Download - STUDIEHÅNDBOK 2000 - 2001 LUFTKRIGSSKOLE I … · oppfølging og veiledning gjennom hele utdanningen. Personlig utvikling og hold-ningsskaping er også karakteristisk for skolens

STUDIEHÅNDBOK 2000 - 2001

LUFTKRIGSSKOLE I

LUFTKRIGSSKOLE I I

Luftkrigsskolen

for Luftforsvarets fremtid

2

LKSK - DEN LEDENDE OFFISERSUTDANNING FOR DET 21. ÅRHUNDRE

Velkommen tilLuftkrigsskolen

Jeg vil med dette ønske dere kadetter vel-kommen til Trondheim og Luftkrigsskolen.Dere står nå foran en spennende tid, hvordere skal tilegne dere de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør derebest mulig egnet for å tjenestegjøre i demange utfordrende stillingene somLuftforsvaret tilbyr. Utdanningen er rettetmot Luftkrigsskolens mål - «å bidra til ettroverdig Forsvar gjennom utdanning avkompetente offiserer og fremtidige ledere».

Dere har alle konkurrert dere til studie-plass ved skolen. Det at dere er kommet

så langt, er et kvalitetsstempel i seg selv.Konkurransen ved opptakene er hard, og utvelgelsesprosessen mer omfattende ennved de fleste studier på høyskolenivå.

Krigsskolens egenart har vokst frem gjennom den pedagogiske modell, den

spesielle kultur og den status utdanningenhar hatt i det sivile samfunn. Den pedago-giske modell preges av den unike vekslingmellom teori og praksis gjennom hele utdanningen. Teoretisk undervisning påhøyt akademisk nivå kobles hele tiden tilpraksis der kadettene får prøve ut hva somvirker og ikke virker på individuell basis.Særlig gjelder dette innenfor lederskaps-faget som alltid har vært Luftkrigsskolens varemerke. Luftkrigsskolen utdanner lederesom kan omsette teorier i praksis og få tingtil å skje. Videre vektlegges tett individuelloppfølging og veiledning gjennom hele utdanningen. Personlig utvikling og hold-ningsskaping er også karakteristisk for skolens pedagogiske metode.

Et annet særpreg er krigsskolenes unikekultur der offiserstradisjoner fra hundre år

tilbake ivaretas og videreføres i en syntesemed nye impulser og strømninger.

Luftkrigsskolen, som den yngste avkrigsskolene, kan føre stolte tradisjoner tilbake til England og Canada under den andre verdenskrig, og mange seder og skikker fra den tiden er fortsatt bevart i vårkultur. Men det er også viktig å understrekeat selv vi, som altså er yngst, føler oss i høygrad som en levende forlengelse av den tradisjon som går helt tilbake til Den FrieMathematiske Skole. Derfor inngår fortsattspesialiteter som fekting og dans i skolensundervisningstilbud. Den egenart, som harvært knyttet til de lange tradisjoner innenhøyere offisersutdanning og koblingen teori/praksis i undervisningsopplegget, harvært med på å gi krigsskolene en ikke ubetydelig status i det sivile samfunn. Deter f eks et faktum at vi siden 1905 har hattmonarker som har sett krigsskoleutdanningsom en naturlig del av sine forberedelser tilden meget krevende gjerning å skulle væreet symbol og en leder for en hel nasjon.

3

Luftmakt og Lederskap er hovedpilarene ivår krigsskoleutdanning. De øvrige fageneskal være med på å støtte opp under dissehovedfagene. Spesielle utfordringer forkommende skoleår blir å fortsette tilpas-ningen av vårt faglige innhold til Forsvaretsog Luftforsvarets nye rammer.

Krisehåndtering og internasjonale opera-sjoner, manøverkrigføring og endrings-villighet er stikkord som skolen kommer tilå videreføre arbeidet med. Kompetanse forinternasjonal tjeneste blir gitt gjennomspråkfag, sikkerhetspolitikk og kunnskaperom mellommenneskelige relasjoner. MenLuftkrigsskolen består ikke kun av fag.Offiseren er en del av samfunnet, og vårtroverdighet har noe å gjøre med hvordan vi blir oppfattet av samfunnet rundt oss.Dette er det viktig å være klar over, og derfor er jeg opptatt av at det skapes et miljø ved skolen som er tilrettelagt for læring og utvikling. Dette vil så føre til at vi som offiserskorps kan fremstå med de

kunnskaper, ferdigheter og holdninger somForsvaret krever og samfunnet forventer. I dette ligger også et ønske om en konse-kvenskultur der det er naturlig å påpekeopptreden og fremferd som er uakseptabel i forhold til skolens målsetting.

Luftkrigsskolen er en liten utdannings-institusjon i Universitetsbyen Trondheim.Det er ca 20.000 andre studenter på høg-skole- og universitetsnivå i byen. I dettemiljøet kan det være lett å miste sin identitet.Derfor er det viktig å markedsføre vår kul-tur og særegenhet, samt å videreføre detbeste i Luftforsvarets tradisjoner og kultu-relle arv. Luftkrigsskolen har ikke noen«normal» arbeidstid. Det forventes engasje-ment og innsatsvilje også utenom selve skolesituasjonen, både når det gjelder aktiviteter i Kadettsamfunnets regi og vedgjennomføring av forskjellige prosjekter.

Atter en gang - velkommen til Luftkrigs-skolen - lykke til med oppholdet - det erdere som er Luftforsvarets fremtid!

4

Tom H. Knutsen Oberst

Sjef Luftkrigsskolen

Offisersutdanningen i Norge kan føres tilbake til opprettelsen av Den FrieMathematiske Skole i Christiania i 1750.Dette var faktisk Norges første nasjonale institusjon for høyere akademisk utdanningog linjene kan føres direkte til KrigsskolenLinderud, og således krigsskoleutdanningensom sådan her i landet. Universitetet i Osloble først grunnlagt 63 år senere, i 1813.

Karakteristisk for denne utdanningen varallerede fra starten en vektlegging av bådeteori og praksis. At utdanningen var verds-att også i det sivile samfunn viser historiensom kan peke på adskillige offiserer somhar bygget jernbaner, planlagt byer, vært involvert i gruvedrift, samt fungert somembetsmenn i en rekke posisjoner.

Marinen fikk opprettet sin Sjøkrigsskole(Søcadet Academie) i 1816 og Luftforsvaretfikk sin Luftkrigsskole i 1949, 5 år etter atforsvarsgrenen ble opprettet.

Luftkrigsskolen hadde sine første lokaleri Myntgaten 2 ved Akershus festning. I 1955 ble skolen etablert på Fornebu, menpå grunn av utvidelse av den sivile luft-havnen måtte man igjen på flyttefot. Valgetfalt på Kuhaugen leir i Trondheim, som sist hadde huset LufvernartillerigruppeTrøndelag og før det LuftkommandoTrøndelag. Første militære bruk av områdetkan vi spore tilbake til begynnelsen av1800-tallet hvor deler av Lademoen samtRønningshaugen og Kuhaugen ble utleid til3. Bataljon av Trondhjemske Regiment.

Rønningshaugen og Kuhaugen ble da bruktsom målområde for det "Trondhjemske felt-artilleriets" mønstring eller Presentationersom det het den gangen. Skytingen foregikkfra Lademoen, og siden alt skyts var glatt-boret og unøyaktig, så hendte det at kanon-kulene tok vegen over høydene og fortsatteutover bygda! Det er ikke til å undres overat det forekom klager fra de nærmeste gårdene, Nøysomhet og Tyholdt. Imidlertidspilte Kuhaugen en relativt ubetydelig rollei historisk sammenheng frem til 2. Verdens-krig. Leiren var derimot meget sentral i okkupasjonsårene da den ble brukt somkommandosentral for alt tysk luftvern iTrondheimsområdet. Etter den tyske kapitulasjonen 8 mai 1945 lå Kuhaugen leir tom en kort periode før LuftkommandoTrøndelag ble etablert her. Høsten 1961flyttet Luftkrigsskolens kull 13 inn i en rehabilitert leir, og her har skolen hatt tilhold siden.

Luftkrigsskolen var fra starten av 2-årig,men fra høsten 1970 gikk en over til 3-årig utdanning for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utvik-ling. Dagens krigsskoleordning, 4 års utdanning fordelt med 2 år hver på henholdsvis Luftkrigsskole I og II, bleiverksatt som en følge av den ReviderteBefalsordning høsten 1984. Fra da av hadde alle bransjer i Luftforsvaret adgangtil krigsskoleutdanningen.

5

HISTORIKK

Mål, metoder og fagområder . . . . . . . s 7Semesterkalender 2000/2001 . . . . . . . . s 8

Kapittel 1 – Luftkrigsskole I/1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 9Rammeplan 11 Militærmakt . . . . . . . s 21Rammeplan 12 Lederskap . . . . . . . . . . s 24Rammeplan 13 Internasjonalestudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 31Rammeplan 14 Matematikk ognaturvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 35

Kapittel 2 – Luftkrigsskole I/2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 42Luftkontrolltjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 43Teknisk tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 47Luftjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 49Luftverntjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 50Forvaltningstjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 53

Kapittel 3 – Luftkrigsskole II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 54Hovedoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 57

Rammeplan 21 Militærmakt . . . . . . . s 59Rammeplan 22 Ledelse . . . . . . . . . . . . . . s 68Rammeplan 23 Internasjonale studier . . . . . . . . . . . . . . . . s 79Rammeplan 24 Matematikk og naturvitenskap . . . s 85

Kapittel 4 – Administrative bestemmelsersivile skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 88Telefonnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 92

Kapittel 5 – StudieinformasjonInformasjonskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 93Fordypningsfag ved NTNU . . . . . . . . s 93Vekttall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 93Eksamensavvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 93Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 100Kadettsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 101Biblioteket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 104Karaktertabell fysisk kapasitet . . . s 105Organisasjonskart LKSK . . . . . . . . . . s 109

6

INNHOLDSFORTEGNELSE

Sjef Skolegruppen /NK Luftkrigsskolen,oberstløytnant Rune Bjerkås

Luftkrigsskolen (LKSK) skal gi høyere offisersutdanning i Luftforsvaret. Skolenskal utdanne kompetente offiserer og lederefor forsvarsgrenen. Kadettene skal gis deferdigheter, holdninger og kunnskaper som tilfredsstiller Forsvarets krav og sam-funnets verdioppfatninger. Dette er skolensmålsettinger. Hvordan skal disse mål-settingene nås?

Utvikling av kompetente offiserer er enkomplisert prosess som inneholder både teoretiske og praktiske metoder, samt ensyntese av elementer fra en rekke militæreog sivile akademiske fagområder. Hoved-tyngden av en militærakademisk utdanningmå fullføres tidlig i en offiserskarriere for ådanne grunnlaget for endringsvillige og om-stillingsdyktige offiserer og livslang læring.

Et forsvar som skal være i pakt med samfunnsutviklingen må kunne endres kontinuerlig. Mål, rammer og forutsetningerligger aldri fast. Dette innebærer at vi ikkekan vite eksakt hva slags forsvar vi utdan-ner offiserer for, og hvilke oppgaver som vilvære de mest sentrale i offiserens fremtidi-ge yrkesutøvelse. Som en konsekvens avdette er vi mer opptatt av å lære kadettenehvordan man tenker enn hva man tenker.Utvikling av evnen til analyse, logisk tenking og beslutningstaking står sentralt.Utvikling av evnen til å uttrykke seg skrift-lig og muntlig slik at vi kan kommunisereeffektivt med samfunnet rundt oss er en annen viktig målsetting for utdanningenbåde på LKSK I og II.

Et av skolens store fortrinn er at vi harelever fra samtlige av Luftforsvarets bransjer.Dette medfører at vi kan utvikle kompetansen

hos kommende sjefer og stabsmedarbeidereslik at de i fellesskap, på tvers av bransje-tilhørighet, kan løse oppdrag og utfordringeri fred, krise og krig.

Luftmakt og lederskap er grunnpilarene i utdanningen ved Luftkrigsskolen.

Luftmakt danner grunnlaget for vår organisasjons eksistens, og det er derforsvært viktig at alle offiserer i forsvarsgre-nen har et bevisst forhold til dette begrepet. Vi må ha kunnskap om vår organisasjonsvirksomhetside og oppgaver. Bare ut fra slik kunnskap kan vi sikre at begrensederessurser nyttes riktig og fullt ut.

Lederskap er et uttalt satsningsområdefor Luftkrigsskolen. Faget skal gi teoretiskkunnskap og praktisk erfaring som bidrar tilutvikling av den enkelte. Lederskapsfagetrettes inn mot fire hovedområder: Individ,gruppe, leder og organisasjon. Fokus påLKSK I rettes mot individ og gruppe, mensdet på LKSK II legges mest vekt på lederog organisasjon.

Luftforsvaret er en høyteknologisk virksomhet. Det er derfor viktig at denkommende leder har et visst realfagliggrunnlag for å forstå teknologien som nyttesi forsvarsgrenen. Det er også av betydningat offiserene har basiskunnskaper i statistikkslik at de kan forstå, anvende og delta i operasjonsanalytiske studier.

Språk, kulturforståelse og internasjonalpolitikk er viktige fag for offiserene. Luft-forsvarets fremtidige oppgaver tatt i be-traktning, må det være riktig å trekke den konklusjon at disse fagområdene vil ha enstadig mer sentral plass i en militær profe-sjonsutdanning. Vi må være i stand til åkommunisere med kolleger fra andre landog kulturer og vi må forstå kultur og politiskerammebetingelser i aktuelle innsatsområder.

7

MÅL, METODER OG FAGOMRÅDER

8

SEMESTERKALENDER 2000/01

HØSTSEMESTERET

31. juli (kl 0800 i auditorium)Oppstart matematikkurs (KS I)

7. aug. (kl 0800 i auditorium)Skolestart (KS I)

10.-11. aug. STO-1 (KS I)14.-18. aug./uke 33

Øvelse Mestringskapasitet (KS I)16. aug. (kl 0800 i auditorium)

Skolestart (KS II/1)21. aug. Skolestart (KS II/2)21.-23. aug./uke 34

Åpningsseminar (Hele skolen)24. aug. Skoleåpning Erkebispegården

(Hele skolen)25.-31. aug. Metodekurs (KS II/1)31. aug.-1. sept.

Øvelse læringsmiljø (KS II/1)22.-24. sept. LFM Flytrekamp (Alle)27. sept. Krigsskolestafetten (Alle)4. okt. Skolemesterskap orientering9.-13. okt./uke 41

Øvelse Offisersintegritet (KSII/1) 16. okt. Marsjmerkeprøve (Alle)20. okt. FN-Seminar1.-2. nov. Lederskapsseminar (KS II)6.-10. nov./uke 45

Landmaktkurs Linderud (KS II/2)13.-17. nov./uke 46

Øvelse lagbygging (KS I) 15. nov. Frist for undervisningsmelding til

vårsemesteret – NTNU (KS II)20.-24. nov./uke 47

Sjømaktskurs Bergen (KS II/2)14. des. Kirkeparade (Alle)15. des. (eetj)Julepermisjon (Alle)

VÅRSEMESTERET

3. jan. (kl 0800)Oppstart etter julepermisjon (Alle)

9. jan. STANAG-test (KS II/2)25.-28. jan.

Najonalt kadettstevne (NAKA)5.-9. feb./uke 6

Luftmaktsseminar (KS II/2)5.-16. feb./uke 6 og 7

Øvelse Lederskap og krisehåndtering (KS I)

15. feb. Frist for å betale semesteravgift NTNU

26. feb. Skolemesterskap 10 km Ski (Alle)12.-23. mars/uke 11 og 12

Øvelse Krisehåndtering (KS II/1)19. mars

Innlevering av hovedoppgave(KS II/2)2.-6. april/uke 14

STO 3 Basekurs (KS I)4.-5. april

Øvelse Føniks, Del I (KS II/2)6. april (kl 1120)

Påskepermisjon (Alle)17. april (kl 0900)

Oppstart etter påskepermisjon (Alle)17.-18. april

Norsk luftmakthist sem (KS II/1)20.-29. april/uke 16 og 17

Øvelse Føniks (KS I)22.-25. april

Øvelse Føniks, Del II (KS II/2)7.-11. mai/uke 19

Fellesoperasjonskurs (KS II/2)5.-10. juni Studietur (KS II/2)11.-14. juni Forvaltningskurs (KS II/2)16. juni Graduasjon og ball

Det tas forbehold om endring av tidspunkt.

9

Luftkrigsskole I er to-årig og gir høyere offisersutdanning med følgende målsetting:

Luftkrigsskole I skal utvikle kadettenes offisersidentitet gjennom en generell utdanning innen militære og sivile fagfelt,samt gjennom aktiv holdningspåvirkning.De skal videre gis en bransjedelt utdanningsom gir en faglig kompetanse direkte rettetmot tjeneste i Luftforsvaret til og med kapteinsnivå. Luftkrigsskole I skal dannegrunnlaget for Luftkrigsskole II og videre-gående utdanning i Luftforsvaret.

Undervisningen det første skoleåret vedLuftkrigsskole I er for det meste felles i klasser med 24 kadetter. Undervisningen i realfag er delt i klasser avhengig av denenkeltes bransje.

Første skoleår starter primo august ogavsluttes medio juni året etter. Det andreskoleåret starter i juli og gir en teoretisk og praktisk fagopplæring for den enkeltebransje ved den respektive fagskole.Luftkrigsskolens første skoleår gjennom-føres som seminarer, forelesninger, klasse-romsundervisning, gruppearbeider, indivi-duelle studier og praktiske lederskaps-øvelser.

Ved LKSK I/1 er det realistisk å beregne en gjennomsnittlig studieuke lik 60 timer. Av disse utgjør ca 30 timer programmert undervisning.

LKSK I er av Det norske Universitetsrådgodkjent som grunnlag for 20 vekttall i enuniversitets- eller høgskolegrad. (ref UR/7mai 91/249/91).

LUFTKRIGSSKOLE I/1

1

FAGOMRÅDE: VEKTTALL: FAG: PROGRAMMERTEUNDERVISNINGSTIMER:

Militærmakt 4 Luftmakt I 178

Lederskap 8 Lederskap og organisasjonsforst 4780 Metode og operativ planlegging 480 Idrett 130

Internasjonale studier 2 Sikkerhetspolitikk 833 Engelsk 125

Matematikk og natur- 1 Miljøkunnskap 35vitenskapelige studier* 2 Matematikk-forvaltning 72

2 Realfag-luftoperativ 722 Realfag-kontroll og varsling 722 Realfag-luftvern 722 Statistikk-teknisk 72

10

* Det gjennomføres ett av de fem 2 vekttallsfagene i realfag,

avhengig av den enkeltes bransjeutdanning det andre skoleåret.

1

Luftkrigsskole I/1 er delt inn i følgende fagområder:

11

Aktiviteter og tidsforbruk utover programmert undervisning ved Luftkrigsskole I

Aktivitet Tidsforbruk AvdelingInnklarering 3 dgr (24t) PlanavdelingenÅpningsseminar 3 dgr (24t) LederskapsavdelingenSkoleåpning 1 dag (8t) PlanavdelingenFlytrekamp 1 dag (8t) LederskapsavdelingenKirkeparade 1/2 dag (4t) PlanavdelingenUndervisningsfri dag høst 1 dag (8t) PlanavdelingenDisposisjonstimer høst 96t Planavdelingen

Undervisningsfri dag vår 1 dag (8t) PlanavdelingenEksamensskyting 1 dag (8t) LederskapsavdelingenDisposisjonstimer vår 138t PlanavdelingenUtklarering 3 dgr (24t) Planavdelingen

Tid til diverse disposisjon KS I ca 60t (med forbehold) Sjef Skolegruppen

1

Merknad: Disposisjonstimene under

planavdelingen dekker aktiviteter som

skolemesterskap idrett, møter i kadett-

samfunn/BIL, prosjektoppgavearbeid,

spesielle eksterne forelesere,

gjenstående tid etter eksamener,

skolesjefens timer, studielederes timer,

programmeringstekniske justerings-

timer samt sist men ikke minst også

tid til selvstudium.

12

Luftkrigsskole I skal være et helhetlig lederstudium. Dette innebærer at de offiserersom uteksamineres fra skolen forventes å hade kunnskaper, ferdigheter og holdningersom er nødvendige for å utøve offisersyrketi krig, krise og fred.

Forsvarets operasjonskonsept -Manøverkrigføring - krever offiserer som erinitiativrike, kreative, fleksible, kan ta hurtigeavgjørelser, holde ut over tid samtidig somde har gjensidig respekt for- og tillit til sinemedarbeidere.

For å utvikle slike offiserer har Luftkrigs-skolen valgt å fokusere sin virksomhet mot4 hovedområder, Karakterdannelse,Militære ferdigheter, Akademisk kunnskapog Fysisk kapasitet.

Dette er således de fire hovedområdenesom inngår i den helhetlige offisersutvik-ling.

Karakterdannelse - Kadettenes personlig-het og karakterstyrke formes gjennom bevisstgjøring av teori og praksis.Lederskapsavdelingen har spesielt ansvarfor dette, men skolens øvrige avdelingerspiller også en viktig rolle ved å bygge oppunder skolens overordnede filosofi ved å gidirekte og rettmessige tilbakemeldinger tilden enkelte kadett. Uttalelse om den enkel-tes personlige utvikling fremkommer somen del av uttalelsen om offisersutviklingen -Militært forhold (MF). Se nærmere detaljerom denne delen av utdannelsen i punktetom veiledning og militært forhold.

Militære ferdigheter - Hoveddelen av det-te forutsettes ivaretatt ved den enkelte be-

falsskole, men LKSK har et ansvar for åkvalitetssikre og videreutvikle disse ferdig-hetene, herunder innføring i Luftforsvaretsstil og tradisjon. Videre må den enkelte offi-ser ha de nødvendige ferdigheter for å fun-gere i den delen av Luftforsvarets stridsmil-jø som ikke er bransjespesifikt. Lederskaps-avdelingen er gitt ansvar for denne delen av offisersutviklingen. Se nærmere detaljer om denne delen av utdannelsen i punktetom veiledning og militært forhold, samtRammeplan 12 - Lederskap.

Akademiske kunnskaper - De nødvendigekunnskaper formidles fra LKSKs fire fag-avdelinger, Avdeling for Luftmaktstudier,Avdeling for Lederskapsstudier, Avdelingfor Internasjonale studier og Avdeling forMatematikk og naturvitenskapelige fag.Den enkeltes akademiske kunnskapsnivåfremkommer som karakterer i de enkeltefag.

Fysisk kapasitet - En medvirkende faktorfor å fungere som leder i en militær organi-sasjon i krig, krise og fred er fysisk styrkeog utholdenhet. Teoretiske kunnskaper omdette er integrert i lederskapsfaget og eva-lueres som en del av eksamen i lederskap.Kadettens praktiske utvikling av fysisk styrke og utholdenhet skjer som en del avRammeplan 12 - Lederskap, hvor det er avsatt ca 130 timer til fysisk trening på dagtid i løpet av første skoleår. Kadettensnivå på og utvikling av fysisk styrke og ut-holdenhet gjennom den helhetlige 2-årige offisersutdanningen ved LKSK I, frem-kommer som karakter i Fysisk kapasitet.

Offisersutvikling ved Luftkrigsskole I

1

13

VEKTLEGGING AV DE FIRE HOVED-OMRÅDENEI hovedsak vil tiden ved LKSK I/1 benyttestil formidling av akademiske kunnskaper,men ca 6 uker av skoleåret inkludert enkeltehelger vil i kombinasjon med lederskapsut-danningen fokusere spesifikt på området karakterdannelse og militære ferdigheter.Dette vil skje i form av seminarer, kurs ogøvelser hvor den enkelte kadett gis nær ogpersonlig oppfølging under til dels sværtkrevende fysiske og psykiske forhold.Samtidig vil området karakterdannelsevære gjenstand for kontinuerlig oppfølgingog evaluering gjennom hele tiden vedLKSK. Til å vedlikeholde og utvikle området fysisk kapasitet blir det avsatt i gjennomsnitt 5 timer pr uke.

PEDAGOGISK TILNÆRMINGVed valg av tilnærming til den enkeltes offi-sersutvikling har LKSK valgt en metodehvor kadettene med basis i Forsvarets verdi-grunnlag, den enkeltes ståsted og tidligereerfaringer gis muligheten for å utvikle egenoffisersidentitet. Dette vil foregå ved at denenkelte delvis blir satt i og delvis selv velger situasjoner hvor det er mulighet foregenutvikling.

I liten grad vil skolen gi instrukser ellerpålegg for hvordan oppgaver og oppdragskal løses, eller hvordan den enkelte skaltilnærme seg ulike situasjoner, men snareregjøre rede for hva som er hensikten med- oghva som skal oppnås i den enkelte situasjon.Dette er en tilnærmingsmetode som bidrartil utvikling av den enkeltes offisersidentitetog legger grunnlag for utøvelsen av ledelsesfilosofien oppdragstaktikk.

I den enkeltes utvikling vil skolens studie-ledere og øvrig tilsatt personell (sivilt ogmilitært) gi veiledning i forhold til løsning

av oppdrag og egen utvikling. Metoden tarutgangspunkt i erfaringslæringsmodellen,som i korthet går ut på forberedelse, gjen-nomføring, analyse/refleksjon, læring, anvendelse. Leddet analyse/refleksjon erkritisk i denne kjeden, og det området hvorveiledning av den enkelte er særdeles viktig.

VEILEDNING IFTANALYSE/REFLEKSJONVeiledning på analyse/refleksjonsprosessengjennomføres gjennom hele skoleåret bådefor å utvikle kadettenes potensiale og bidratil personlig vekst. Systematisk tilbakemel-ding om hvordan kadetten ligger an i sin utvikling er derfor svært viktig. Det skalgjennomføres et opplegg med samtaler mellom den enkelte kadett og den respektivestudieleder etter følgende mønster:

1. Bli kjent samtale, gjennomføres umid-delbart etter start av det enkelte skoleår.Hensikten er å etablere et tillitsforhold mellom kadetten og den enkelte studieleder,samt gjøre studieleder og kadetten kjentmed spesielle forhold som kan ha innvirk-ning på vedkommendes gjennomføring avutdanningen

2. Midtveissamtale, gjennomføres innen31 januar. Gjennom denne skal kadettenmeddeles sterke og svake sider og på hvilkeområder kadetten bør eller må forbedre seg,samt et utkast til skriftlig uttalelse og

hovedinntrykk for offisersutviklingen.3. Sluttsamtale, gjennomføres ved avslut-

ning av det enkelte skoleår. Den enkelteskal forelegges forslag til en skriftlig ut-talelse og hovedinntrykk i offisersutviklingensamt områder det er aktuelt å arbeide videremed i andre skoleår/etter utdanningen.

I tillegg til disse formaliserte samtalene,er det studieleders og den enkelte kadettsansvar å gjennomføre veiledningssamtaler

1

ved de anledninger dette er ønskelig ellernødvendig. I tillegg til studieleder er alt militært og sivilt personells ansvarlig for åveilede den enkelte kadett i dennes offisers-utvikling.

EVALUERING AV OFFISERSUTVIK-LINGEN – MILITÆRT FORHOLDHensikten med å fastsette den enkeltesMilitære forhold (MF) er å vurdere skikket-het for yrkestilsetting i Luftforsvaret, samtgi skriftlige råd og veiledning om den enkeltes utviklingsområder og -potensiale.Under vurdering av MF skal man ta utgangspunkt i helheten. Kadettene skalvurderes ut fra et totalbilde, og helhets-inntrykket skal komme til uttrykk i form av en uttalelse i militært forhold.

Etter gjennomført utdanning gis skriftliguttalelse og hovedinntrykk for offisersutvik-lingen i hvert av de to skoleårene på vitne-målet. Ansvarlig offiser (studieleder) fore-slår en skriftlig uttalelse og hovedinntrykketter samråd med evalueringsutvalget. Dettevurderes i skoleråd som fastsetter endeliguttalelse og hovedinntrykk – Militært for-hold.

I tillegg til vurderingen av militært for-hold, får kadettene tjenesteuttalelse en ganghvert år. Tjenesteuttalelsen skal skrives påbl 0533B "Tjenesteuttalelse for elever vedForsvarets skoler" og meddeles under av-sluttende samtale (veiledning) rett før sko-leårets slutt. Blanketten benyttes som et hjelpemiddel i å systematisere inntrykk ogobservasjoner av kadetten, og er derfor enviktig del av grunnlaget for fastsettelse avMilitært Forhold.

BRUK AV KARAKTER FOR Å ANGI MILITÆRT FORHOLDPå vitnemålet angis Militært forhold som en

verbal uttalelse og et hovedinntrykk. I for-bindelse med premiering av resultater vedLuftkrigsskolen hvor militært forhold inn-går, benyttes følgende konverteringstabell:

MF karakteren gis etter en skala fra 1 til 6,med 6 som beste karakter. Karakterene beskrives slik:karakteren 1,0 = over normkarakteren 1,5 = over normkarakteren 1,6 = litt over normkarakteren 2,0 = litt over normkarakteren 2,1 = normkarakteren 3,0 = normkarakteren 3,1 = litt under normkarakteren 3,25 = litt under norm

(laveste ståkarakter)karakteren 3,3 = under norm (stryk)karakteren 6,0 = under norm (stryk)

Når skolerådet behandler militært forholdfor den enkelte kadett, skal det også bestemme karakter. Denne føres kun i skolerådsprotokollen og benyttes kun vedpremiering.

EVALUERINGSUTVALGETVed begynnelsen av hvert semester, og senest to uker etter skolestart, peker sjLederskapsavdeling ut et evalueringsutvalgfor hver klasse. Evalueringsutvalget bestårav klassens studieleder, faste militære og sivile lærekrefter fra skolegruppen (totaltfire representanter). Sjef Skolegruppen oppnevner formelt utvalget.

Ved slutten av hvert semester kaller studielederne evalueringsutvalget inn til etforberedende skoleråd. Det forberedendeskoleråd ledes av studieleder og består avoppnevnte evalueringsutvalg og evt. andrelærekrefter etter sjef Lederskapsavdelingsbestemmelse.

14

1

15

Det forberedende skoleråd gir en vurderingi form av en uttalelse og et hovedinntrykkav hver kadett. Uttalelse og hovedinntryk-ket skal gis på grunnlag av observasjonerog oppfølging av den enkelte kadett i det aktuelle semester. Studieledere og lærereskal observere kadettene og følge med ihvordan de utfører pålagte oppdrag. Videreiaktta deres framferd i og utenfor skole-situasjonen, deriblant under øvelser og i sosial sammenheng. Verv i kadettsamfun-net, inkludert BIL og JET SET skal ogsåinngå i vurderingen.

Gjennom disse observasjoner skal detforberedende skoleråd søke å danne seg enoppfatning av den enkelte kadett. Dennelegger studieleder frem for skoleråd som enforeløpig uttalelse i Militært Forhold, samtforslag til tjenesteuttalelse (blankett0533B). Uttalelsen utarbeides av ved-kommende klasses studieleder.

Sjef Skolegruppen kaller ved semestersluttinn til skoleråd hvor studieleder legger framen sammenfatning av forberedende skole-råds uttalelse og hovedinntrykk for den enkelte kadett. Skolerådet fastsetter endelige uttalelse og hovedinntrykk.

OFFISERSUTVIKLINGEN – DE ENKELTE ELEMENTERUtgangspunktet for vurdering av den enkel-tes offisersutvikling og utarbeidelsen av uttalelse og hovedinntrykk er hentet fra enmodell hvor handlingskompetanse utgjørhelheten. Handlingskompetanse fremkom-mer ved å vurdere de ulike sidene av det åvære offiser. Summen av disse vurderinge-ne vil gi et helhetsinntrykk. Modellen (fig.1) er hentet fra: Strategisk plan for kompe-tanseutvikling i Forsvaret 1998-2002, og eri så måte en mal for vurdering av og behovfor kompetanse i Forsvaret i fremtiden.

1

Mestringsøvelse KS I.

Nedenfor er det utdypet hva LKSK leggertil grunn ved vurderingen av den enkeltesoffisersutvikling, med bakgrunn i elementenefra begrepet handlingskompetanse.

Sosial kompetanseSamarbeidsevne forstås som: Å vise evneog vilje til å løse oppgaver i fellesskap basert på gjensidig tillit og respekt. Å sam-arbeide med såvel over-, side- og underord-nede som eksterne samarbeidspartnere.Lytte til og vise åpenhet for andres meningerog følelser. Vise omsorg og være i stand tilå håndtere konflikter på en konstruktivmåte samt bidra til gjensidig informasjons-flyt.

Påvirkningsevne forstås som: Å vise evneog vilje til å sette krav til seg selv og andre.Ha evne og vilje til engasjement og motiva-sjon til å frigjøre ressurser hos andre og segselv. Å uttrykke seg klart og konsist bådemuntlig og skriftlig, samt å vise pedagogiskinnsikt og bidra til læring på individ- og or-ganisasjonsnivå.

Mestringsevne forstås som: Å være i standtil å mestre arbeidsoppgaver undre press, iuvante situasjoner, ved store belastningerover lang tid, lite søvn, konflikter, kortetidsfrister, knappe ressurser ol.Integritet forstås som: Å holde fast ved oghevde egne prinsipper og meninger på enuredd måte. Vise moralsk og etisk ansvar og

16

1 Analyse- ogvurderingsevne

1 Helhetsoversikt2 Ledelsesevne 3 Ansvar

1 Samarbeidsevne 2 Påvirkningsevne3 Mestringsevne 4 Integritet

1 Læringsevne 2 Kreativitet3 Omstillings- og utviklingsevne 1 Faglig dyktighet

LÆRINGSkompetanse

FAGkompetanse

SOSIALkompetanse

STRATEGISKkompetanse

METODEkompetanse

Fig.1: "Handlingskompetanse" fra Strategisk plan for kompetanseutvikling i Forsvaret 1998-2002.

HAND-LINGS-kompe-tanse

1

toleranse for menings- og kulturforskjeller.Strategisk kompetanseHelhetsoversikt forstås som: Å se organisa-sjonens og egne mål og oppgaver i en størresammenheng og beholde oversikt selv under pågående arbeid med detaljer, samt å vise evne og vilje til å skape nettverk ogallianser utenfor egen virksomhet.Ledelsesevne forstås som: Evne og vilje tilå sette mål og oppnå resultater samt priori-tere og fatte beslutninger.Ansvar forstås som: Å utføre pålagte opp-gaver samvittighetsfullt og pålitelig samt tainitiativ og treffe selvstendige avgjørelser.

MetodekompetanseAnalyse og vurderingsevne forstås som: Å vise evne og vilje til å analysere og kommefram til det vesentlige i en sak samt å utnytteanalyse- og planverktøy på en hensikts-messig måte avhengig av oppdragets art og kompleksitet.

LæringskompetanseLæringsevne forstås som: Evne og vilje til å tilegne seg ny kompetanse og utnytte denne i nye sammenhenger (lære å lære).Kreativitet forstås som: Evne og vilje til åtenke nytt og finne nye og nyttige løsningerpå problemer og omsette disse i praksis.Omstillings- og utviklingsevne forstås som:Evne og vilje til å tilpasse seg nye ramme-betingelser og nye oppgaver i jobbsituasjonsamt å vise åpenhet for forandring og utvikling.

FagkompetanseDette vil fremkomme på den enkeltes vitne-mål som karakterer og et uttrykk for kunn-skaps- og ferdighetsnivå i de enkelte fag.

ARENAER FOR OFFISERSUTVIKLINGAppeller1. Morgenappeller - gjennomføres klassevis3 dager pr uke kl 0800-0810, og vil gi denenkelte kadett en utfordring i forhold til åstå frem ovenfor en gruppe å presentereegne synspunkter, samt argumentere for disse. Den enkelte appell avsluttes med enkort refleksjon ledet av studieleder ellerdennes stedfortreder.

a) Forsvarets verdigrunnlag er tema forførste runde av appeller, og den enkelte kadett får tildelt et tema fra verdigrunnla-get. Hensikten er å øke den enkeltes bevissti forhold til Forsvarets verdigrunnlag ved atkadetten må klargjøre hva verdigrunnlagetbetyr for seg.

b) Andre runde appeller vil ha tema ENO,og er en mulighet for den enkelte til å erfarehvordan det er å skulle presentere aktuelletema med et minimum av forberedelsestid.2. Lagsappeller - gjennomføres kullvis engang pr uke, kl 0730-0810, i skolens audito-rium og gir det enkelte av kullets 9 lag enarena for å erfare presentasjoner og det å ståforan en stor forsamling. Det vil gi laget enmulighet til å presentere et aktuelt tema, eller innlede til en diskusjon omkring aktuelle tema. Det enkelte lag velger fritttema i første runde av lagsappeller, mens i andre runde vil tema være ENO.

ArrangementerI løpet av skoleåret skal kadettene i gruppereller enkeltvis planlegge, organisere, gjen-nomføre og evaluere et antall arrangemen-ter ved LKSK. Nedenfor er listet de viktig-ste av disse arrangementene. Det utstedesegen ordre for hvert arrangement/øvelse.

17

1

1. Høstsoîre - Det pekes ut en kadettstabsom skal planlegge og gjennomføreHøstsoîre. Dette er en arena for å omsetteinnlært teori til praktisk handling og for åskaffe seg nye erfaringer. Hovedmålenemed prosjektet er å gjennomføre en tradi-sjonsrik, minnerik og stilfull høstsoîre, fåerfaring fra ledelse av et større arrange-ment, øve ledelse av undergitt personell oggi mulighet for personlig utvikling.2. Skytebanetjeneste - Hver klasse skal somen del av utdannelsen planlegge, organisere,gjennomføre og registrere prøve i det mili-tære skarpskyttermerke iht instruks fra studieveileder og gjeldende regelverk. Detutpekes en ansvarlig stab for hver klasse.3. Survival to Operate, innføring/repetisjoni vinterdisipliner. Det utpekes en kadettstabsom skal planlegge, organisere og gjennom-føre en øvelse som skal gi kadettene nødvendig relevant praktisk trening og repetisjon av grunnleggende militære vinterdisipliner.

Etter gjennomført arrangement/øvelseskal de ansvarlige kadetter skrive en erfa-ringsrapport som skal redegjøre for de erfaringer som er gjort i forbindelse medprosjektarbeidet. Der det er mulig bør erfaringene belyses gjennom bruk av relevant teori. Hovedfokus skal være,Hvordan jobbet vi, Hva har vi lært, Kanvåre erfaringer knyttes til teori, Hvordankan vår erfaring komme til nytte for andre?

I tillegg til de nevnte arrangementer pålegges kadettene å delta på samt bistå igjennomføringen av ytterligere arrange-menter ved LKSK. En del av disse planleg-ges og ledes av kadetter ved LKSK II. 1. Instruktiv messemiddag - er en del av arrangementet Åpningsseminar, og skal giden enkelte kadett kunnskap om Luftfor-

svarets stil og tradisjoner samtidig som dener en stilfull ramme ved åpningen av et nyttskoleår. (Gjennomføres i tredje skoleuke)2. Luftforsvarsmesterskap i flytrekamp (se semesterkalender for eksakt dato), allekadetter SKAL delta i arrangørstab ellersom deltagere på flytrekampen. Permisjoninnvilges kun dersom særlige forhold tilsier det.3. Luftforsvarsmesterskap i fekting(se semesterkalender for eksakt dato), et utvalg kadetter skal delta i arrangørstab.

StudieturerDet er normalt kun to studieturer for kadetter ved LKSK I/1 i løpet av første stu-dieår. Kun 5 kadetter totalt vil få anledningtil å delta på disse. Ved øvrige muligheterskal samme retningslinjer som disse følges!Studieturer gjennomføres med forbeholdom invitasjon og budsjettmessig dekning.1. Studiebesøk ved RAF College Cranwell,UK – feb/mars mnd, er en ren studieturhvor 2 kadetter fra hvert av de europeiskelands luftforsvar inviteres til en innføring iRAFs organisasjon og oppdrag samt sosialtsamvær og erfaringsutveksling med øvrigelands kadetter. 2. Kadettutveksling ved RAF CollegeCranwell, UK – ultimo juli mnd, er et høy-tidelig avslutningsarrangement hvor tre kadetter samt følgeoffiser normalt inviteres.

Med tanke på den enkelte ogLuftforsvarets utbytte av å delta på dennetype arrangement, pålegges kadettene i fellesskap å utarbeide en artikkel til JetSethvor de gjør rede for følgende momenter:• Programmets opplegg og gjennomføring,

hva har gitt meg utbytte - læring.• Hvilke nasjoner var representert ved

arrangementet, og hvilket inntrykk fikk dere av de øvrige deltagerne.

18

1

• Den engelske utdanningsmodellen i forhold den norske.

• Luftforsvarets kadetter i forhold til andre nasjoners kadetter, likheter og ulikheter

• Denne artikkelen bes oversendt Jet Set med kopi til sj LS med eventuelle kommentarer av administrativ art senest 4 uker etter avsluttet reise.

Sjefens timerDisse timene vil være en arena hvor kadet-tene i kulls- eller klasses størrelse møteroverordnet sjef. Timene vil i normalt væreinitiert fra vedkommende og programmerespå tidspunkt hvor det ikke er planlagt annenundervisning. Dette er en anledning forbåde kadetter og overordnede til å belyseaktuelle tema. Totalt gjennomføres det 7-10timer i løpet av ett skoleår.1. Skolesjefens/NKs time2. Sj Lederskaps time3. Studieleders time

Fysisk kapasitetIdrett er ikke et eget fag ved LKSK I/1, mendet skal gjennomføres ca 110 timer underfaggruppen Lederskap i løpet av første skoleår. For andre skoleår skal det avsettes2-4 timer pr uke til fysisk trening, detaljerfremgår av den enkelte utdannings ramme-og fagplaner. Detaljert plan for idrett vedLKSK I/1 vil foreligge ved skolestart.Fysisk kapasitet evalueres etter samme re-gler som øvrige fag ved LKSK og den en-kelte fagskole.

Følgende aktiviteter danner grunnlagetfor karakter i Fysisk kapasitet ved LKSK I:1. 3000 meter løp, teller 1/3 av total karakter2. Styrketester (Push-ups, kroppsheving ibom og Sit-ups) Gjennomsnittet teller 1/3av total karakter

3. Det militære marsjmerke eller 10 km ski(beste karakter) teller 1/3 av total karakter.Hver av de tre delene må bestås med lavesteståkarakter eller bedre hvert av de to skole-årene.

Det skal avlegges fysisk test ved sluttenav første skoleår, hvor det gis karakter etterKarakterskala for fysisk kapasitet vedLuftkrigsskolen. Det gjennomføres nyfysisk test ved slutten av andre skoleår, ogdersom den enkeltes nivå er innenfor 0,5karakter dårligere eller 0,2 karakter bedreenn resultatet ved avsluttet første skoleår,beholdes karakteren fra første skoleår somendelig. I øvrige tilfeller justeres endeligkarakter opp eller ned tilsvarende.

Ordinære regler for stryk, kontinuasjons-eksamen og utsatt prøve gjelder.

LitteraturHFL 400-1, Håndbok i Lederskap forLuftforsvaret, Forsvarets overkommando1995TfF. Kl 032, Veiledning i skikk og bruk forForsvaret, Forsvarets overkommando 1998TJ 13-1, Stabshåndbok for Forsvaret,Forsvarets overkommando 1998

Frabeordring av kadetteri utdanningstidenDetaljerte bestemmelser er gitt i TfF kl 4 – Utdanning av Befal.Kadetter kan relegeres eller dimitteres hviskadettens hovedinntrykk er "under norm".Kadetter kan relegeres eller dimitteres medumiddelbar virkning på bakgrunn av kon-krete disiplinære eller andre uverdige forhold. I slike tilfeller gjelderForvaltnings-loven uavkortet.

Kadetter som viser tendenser til ikke åtilfredsstille minimumskravet "under norm"og som ligger i grenseland "litt under norm",

19

1

skal kalles inn til skolesjef eller hans repre-sentant som gir nødvendig tilbakemelding i form av skriftlig advarsel, rettledendesamtale og prøvetid. Dersom kadetten ikkeklarer å bringe sitt hovedinntrykk opp på ettilfredsstillende nivå, skal kadetten relege-res eller dimitteres fra skolen. Avgjørelsenfattes i skoleråd. Vedtak med begrunnelseskal straks meddeles vedkommende kadettskriftlig.

Vitnemål for Luftkrigsskole IVitnemålet for den helhetlige lederutdan-ningen ved LKSK I er 3-delt.1. Første del gir uttrykk for den enkeltes

offisersutvikling. Dette er summen av personlig utvikling, militære ferdigheter med vekt på forståelsen for korpsånd, stil og tradisjon som grunnlag for utøvelsen av offisersprofesjonen. Dette uttrykkes i form av en skriftlig uttalelse og et hoved-inntrykk, også omtalt som Militært

Forhold for hvert av de to skoleårene. 2. Andre del gir karakter for den enkeltes

nivå i- og utvikling av fysisk styrke og utholdenhet i løpet av den toårige utdannelsen.

3. Tredje del av vitnemålet består av to innlegg, hver med karakterene i det enkelte fag gjennom første og andre skoleår, som et uttrykk for den enkeltes akademiske kunnskap og ferdigheter.

Karakterer gis i henhold til TfF kl 4Utdanning av Befal, med 1,0 som beste karakter og 4,0 som dårligste ståkarakter.

I de tilfeller hvor det skal regnes ut hovedkarakter for den helhetlige offisers-utdanningen, teller første del 25% (likt for-delt på første og andre skoleår), andre del15% og hvert av de to skoleårene 30%, tilsammen 100%.

I de tilfeller en kadett kun gjennomførerførste skoleår, teller de enkelte deler hhv25%, 15% og 60% ved beregning av en helhetlig hovedkarakter.

20

1

21

Rammeplan 11 – Militærmakt

1

Faggruppen skal gi en helhetsforståelse forhvordan militærmakt virker og har blittbrukt. Dette gjør vi gjennom et studium avde sentrale krigshistoriske utviklingstrekk i vårt århundre. For å skape grunnlag for åforstå luftmakt som fenomen og hvordandette har ført til Luftforsvarets oppbygging

og oppgaver, vil studiet legge særlig vekt påanvendelse av luftmakt i vårt århundre.

Utdanningen i militærmakt på Luftkrigs-skole I er organisert som et obligatorisk fagmed 4 vekttall.

Fagansvarlig er maj Bjørn Tore Sneisen.

MÅLSETTINGKadettene skal ha kjennskap til sentrale ut-viklingstrekk i vårt århundres krigshistorie,som grunnlag for å forstå utviklingen avluftmilitær teori og praksis, herunder luft-maktens natur, prinsipper og anvendelses-muligheter.

Kadettene skal forstå Luftforsvarets opp-bygging, oppgaver og operasjonskonsept,samt ha kjennskap til Luftforsvarets rolle i felles- og flernasjonale operasjoner.

Kadettene skal ha kjennskap til de øvrigeforsvarsgrenenes oppbygging og oppgaver,samt Totalforsvarskonseptet og dets rolle i det norske samfunnet.

FORKUNNSKAPERIngen utover skolens opptakskrav

GJENNOMFØRINGFaget vil gi en gjennomgang av sentralekonflikter i vårt århundre. Denne undervis-ningen vil danne grunnlaget for en nærmerebehandling av luftmakt som fenomen.Undervisningen gjennomføres som foreles-ninger, gruppe- og individuelle oppgaver,selvstudium og presentasjoner.

For å lette forståelsen for de sikkerhets-politiske rammebetingelsene som eksisterer

og begrepsapparatet som benyttes, koordi-neres faget med Sikkerhetspolitikk ogEngelsk.

En samlet semesterplan vil bli distribuerttil kadettene ved semesterstart.

SEMESTEROPPGAVE ( 1 vekttall)Kadettene skal i løpet av året skrive en oppgave ( ca 5000 ord) innenfor et krigs-historisk- eller militærteoretisk emne.Oppgaven skrives iht skolens mal for hoved-/semesteroppgaver.Innlevering primo februar.

EKSAMEN ( 3 vekttall)Skriftlig eksamen, seks klokketimer.Eksamen avholdes primo mars.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Årstallsliste for historiestudenterHistorisk skoleatlas

OBLIGATORISK LITTERATURPensumlitteratur baserer seg på utdrag frabøker, samt artikkelstoff. Mengden utgjøromlag 1000 sider. Pensumliste vil bli utdeltved start av første semester. Fagansvarligkan foreta revisjoner av pensum underveis.

22

1

FPL: MIL 180200 Luftmakt 1SEMESTER: 1-2UV-TIMER: 178 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 4 ( eksamen: 3v / semesteroppgave: 1v)FAGANSVARLIG: Maj Sneisen

23

1

EMNERMilitærmakt som fenomenMilitærmakt som virkemiddel (militær-politisk relasjon)Krigsbegrepet (krigens natur: total/begrenset - manøver/slitasje)Historiens og militærteoriens plass i studietPresentasjon av LuftforsvaretOppbygging og oppgaverUtviklingstrekk fram mot 1. verdenskrigFra kabinettskrig til industriell folkekrigTeknologisk utviklingLuftmakt frem mot 1.vk1. verdenskrigKrigsplanene og stillingskrigenLuftmaktens rolleInnføring i luftmaktsteori og begreps-apparatKrigsprinsipperKrigens nivåerTyper krigføringLuftmaktens karakteristikaLuftkampanjer, roller og oppdrag Doktrine og doktrineoppbygging (HFL 95-1)MellomkrigstidaDoktriner (luftherredømme, nærstøtte ellerstrategisk bombing)Teknologisk utvikling2. verdenskrig - innledningBlitzkrieg (Polen, Belgia, Frankrike)Angrepet på NorgeSlitasjekrig kontra Manøverkrig - Total kontra Begrenset krig

2. VK - Battle of BritainKontraluftkampanjenKommando & kontroll2. VK - Fra "Barbarossa" til "Overlord"Antioverflatekampanjen

LogistikkDen strategiske bombekampanjen2. VK - Siste faseOperasjon Overlord og luftkampanjeneErfaringer vedrørende bruk av luftmaktOppsummering av 2. VerdenskrigKald krigA-våpen, doktriner og strategiAvskrekking; fra massiv gjengjeldelese tilfleksibelt svarKonsekvenser for bruk av LM i konvensjo-nelle kriger i perioden (Korea og Vietnam)Midtøstenkonfliktene (-48, - 56, - 67, - 73, - 82)Historiske årsaker og virkningerKontraluftkampanjen (fly kontra luftvern)Teknologi og våpensystemerSensorerVåpentyperElektronisk krigføringFly og luftvern som våpenplatformAvvikling av Kald KrigNye doktriner og strategierNATOs kommando- og styrkestruktur, samtoppgaverNye konflikttyper og operasjonskonseptLuftmakt i vår tid- Konvensjonell krig: Gulfkrigen (repetisjonav begrepsapparat)Luftmakt i FN-operasjonerLuftmakt i internasjonale operasjonerKrisehåndtering: BosniaLuftmakt i fremtidenNye teorier, oppgaver og betydning?Luftforsvarets utfordringerFelles- og flernasjonale operasjonerSjøforsvaret og Hærens oppbygging ogoppgaverTotalforsvarkonseptetSivilforsvarets organisasjon og oppgaver.

24

Faggruppen skal gi teoretisk kunnskap ogpraktisk erfaring som bidrar til utvikling avhelhetlig forståelse for- og evne til å utøvegodt lederskap der både fysiske, psykiske,sosiale og etiske faktorer virker sammen.Dette danner grunnlag for adekvate leder-handlinger i krigs-, kriseog fredstid.

LKSK I skal være en helhetlig lederut-danning, og faggruppen lederskap bidrar tildette gjennom lederutvikling som gir:• Kunnskap og forståelse for grunnleggende

mekanismer i utøvelse av lederskap• Omsetting av kunnskap og forståelse av

praktiske lederhandlinger• Tilpasning av lederhandlinger til

situasjoner i fred, krise og krig Lederutvikling på LKSK I/1 skal leggevekt på:• Utøvelse av lederskap og samhandling på

individ og gruppenivå• Utøvelse av lederskap og individuell

mestring i fred, krise & krigssituasjoner

Luftforsvarets stridsmiljøTil forskjell fra øvrige forsvarsgrener vilhoveddelen av Luftforsvarets aktiviteter

foregå på stasjonære og mobile flystasjo-ner/feltbaser eller ved en Luft- Kommando-og Kontroll (LKK) enhet. Dette gir utfor-dringer som krever spesielle ferdigheter iforhold til stridssituasjonen og vår overle-velsesevne (Survival to operate - STO). Denførste delen av LKSK I utdanner for allebransjer i Luftforsvaret og skal sikre at kadettene har de nødvendige ferdigheter innen sanitet, vakthold og sikring (V&S),og ABC-tjeneste. De deler av STO som erbransjespesifikke vil bli dekket i den andredel av utdanningen. Med forbehold om bud-sjettmessig dekning vil det være tilbud omkurs i nærkamp som gjennomføres påkveldstid/i helger.

TimefordelingRammeplan 12 - Lederskap disponerertotalt 640 timer på dagtid (ukedager).Øvelsene er en integrert del av det enkeltefag, og gjennomføring av enkeltdeler vilikke gi den helhetlige forståelse som skissert i fagets målsetting. Nedenfor er vist en oversikt over hvordan disse timeneer disponert:

Rammeplan 12 – Lederskap

Teori/Gr. arb/Minisem Survival to Operate Øvelser Sum

Lederskap og 238 t STO-1/Overlevelse 16 t Mestringskapasitet 40 t

organisasjonsforståelse Lagbygging 40 t

STO-2/Vinternatt 16 t Lederskap og krisehåndtering 56 t

STO-3/Baseforsvar 32 t Føniks 40 t 478 t

Idrett (Ikke eget fag) 130 t 130 t

Metode/Operativ planlegging 48 t 48 t

Sum timer: 286 t 194 t 176 t 656t

1

25

Øvelser/Survival to OperateIfm øvelser og arrangementer legges delerav virksomheten utenfor normal arbeidstid(ukedager) og i helger. I det følgende er vistdet totale omfang av den enkelteøvelse/STO virksomhet. Kadetten skal gjennomføre følgende hovedøvelser/STO(tilleggstid):• Øvelse Mestringskapasitet 5 døgn – ma/fr• Øvelse Lagbygging 5 døgn – ma/fr• Øvelse Lederskap og

krisehåndtering 9 døgn – to/fr• Øvelse Føniks 7 døgn – fr/fr

Øvelsene "Survival to operate" (STO) 1,2og 3 skal gi kadetten nødvendige ferdig-heter og kunnskaper om enkeltmannsdisip-liner i felt, førstehjelp, vakthold og sikring,planverk etc. Disse øvelsene gjennomføressom en forberedelse til de 4 hovedøvelsene(tilleggstid):• Øvelse STO-1/Overlevelse

2 dager – to/fr (20 timer - 4 utenfor normal arbeidstid)

• Øvelse STO-2/Vinternatt2 døgn – ti/on (50 timer – 34 utenfor normal arbeidstid)

• Øvelse STO-3/Baseforsvar5 dager – ma/fr (60 timer- 20 utenfor normal arbeidstid)

Fravær - øvelserDersom en kadett p.g.a sykdom eller annen"force majeure" er forhindret fra å delta påhele eller deler av en eller flere øvelser, vilet eget råd bestående av Sjef lederskaps-avdelingen, hovedlærer lederskap, og

kadettens studieleder vurdere kadettens faglige ståsted.

Grunnlaget for rådets innstilling til skole-råd som beslutningsorgan er relevante prestasjoner i studieperioden. Dersom skolerådet finner at kadettens prestasjonerikke er tilfredsstillende, må tilsvarendeøvelse gjennomføres på et senere tidspunkt,før vitnemål for den helhetlige utdannelsenutstedes.

IdrettCa 130 timer i faggruppen er avsatt til fysisk trening. Plassering og tema vil frem-gå av detaljplan som deles ut ved semes-terstart. Det teoretiske grunnlaget for idrettog trening samt den fysiske kapasitets betydning for utøvelse av lederskap under-vises som en integrert del av faggruppens fag.

Den enkeltes utvikling av fysisk kapasitetog egenferdighet vil evalueres iht bestem-melser gitt i studiehåndboka, se omtalen avOffisersutvikling for detaljer.

EvalueringFaggruppen evalueres med en skriftlig fordypningsoppgave og en individuell eksamen som nevnt under fagplanen på deneste sidene. I tillegg skal det enkelte lag ogkadett utarbeide en skriftlig rapport om lagets og den enkeltes læringsprosess ogpersonlige utvikling gjennom skoleåret.Denne vurderes til bestått/ikke bestått.Nærmere retningslinjer foreligger ved skolestart.

Fagansvarlig er major Frode Arntsen.

1

Faget er delt i fem temaer, Personlig utvik-ling, Gruppeutvikling, Lederutvikling,Organisasjons-utvikling og Driftsledelsesom gjennomføres i rekkefølge.*) Timetallet inkluderer 130 timer til Idrett.

TEMA 1 - PERSONLIG UTVIKLINGMÅLSETTINGTemaet skal gi kunnskaper om individuelleforutsetninger og kapasitet som offiser ogleder. Kadetten skal gjennom praktisk erfa-ring øke sin forståelse for sammenhengermellom psykiske, fysiske, sosiale og etiskefaktorer i utøvelse av lederskap. Bevisst-gjøring av og utvikling av egen kapasitetskal danne grunnlag for utvikling av hensiktsmessige mestringsstrategier og lederhandlinger i fred, krise og krigs-situasjoner.

EMNER• personlighetsteori• læringsteori• fysisk kapasitet, psykisk kapasitet og helse• treningslære og treningsplanlegging• personlig integritet, verdier og moral • menneskesyn• stridsreaksjoner og krisehåndtering• fysiske faktorer, psykiske faktorer og stridsevne

• etikk og moral i fred, krise og krig

ØVELSER• Øvelse STO-1• Øvelse Mestringskapasitet

• Caseoppgaver• Miniseminar

TEMA 2 - GRUPPEUTVIKLINGMÅLSETTINGTemaet skal gi kunnskap om menneskeligsamhandling og lagbygging. Gjennom prak-tisk erfaring skal kadetten utvikle et bevisstforhold til egen og andres atferd i samar-beidssituasjoner. Økt mellommenneskeligkompetanse skal bidra til økt forståelse forhvordan belastninger i krise og krig på-virker en militær enhet, samt hvordan endyktig leder kan forebygge, minske oghåndtere en del av disse belastningene.

EMNER• gruppeteori• roller og normer i grupper• samhold, kohesjon og konformitet• menneskerettigheter og tverrkulturell forståelse

• lagbygging• utvikling av små stridsenheter

ØVELSER• Øvelse lagbygging• Caseoppgaver• Miniseminar

TEMA 3 - LEDERUTVIKLINGMÅLSETTINGTemaet skal gi kunnskaper om sentraleprinsipper for utøvelse av godt lederskap.Praktisk erfaring i lederrollen skal bidra til

26

1

LED 120100 Lederskap og organisasjonsforståelseSemester: 1 - 2UV-timer: 608* inkludert eksamensavvikling og lesedagerVekttall: 8Fagansvarlig: Kapt Lars Kristian Fossum

27

1

økt bevissthet og tillit til egen påvirknings-kraft i lederrollen. Selvinnsikt og tillit tilegen kapasitet i lederrollen skal dannegrunnlag for utøvelse av lederskap med autoritet i krise og krigssituasjoner.

EMNER• Forsvarets verdigrunnlag• lederteori• etikk og holdninger i offisersrollen• makt, ansvar, tillit og respekt• lederskap og fysisk kapasitet• situasjonsbestemt lederskap• lydighet og samvittighet i fred, krise og

krig• lederskap i fred, krise & krig• krigen og folkeretten• veiledningsperspektivet

ØVELSER• Øvelse STO-2• Øvelse Lederskap og krisehåndtering• Caseoppgaver• Miniseminar

TEMA 4 -ORGANISASJONSFORSTÅELSEMÅLSETTINGTemaet skal gi en grunnleggende forståelsefor krefter og dilemma i organisasjoner.Kunnskap om ulike organisasjonsformer ogprinsipper for valg av organisasjonsstrukturskal bidra til en mer helhetlig forståelse forden militære organisasjon. Kadetten skal for-stå utvikling av en krise/krigsorganisasjon.

EMNER• Organisasjonsteori• Organisasjonens moralske og sosiale

ansvar• Strategiutvikling og planlegging• Målutvikling

• Kompetanseutvikling• Militær organisasjon• Forsvarets begrunnelse og oppgave i etisk

perspektiv• Organisasjonen i krise & krig

ØVELSER• STO-3• Øvelse Føniks• Miniseminar

TEMA 5 - DRIFTSLEDELSEMÅLSETTINGTemaet skal gi innsikt i prinsipper for- ogkunnskap om utvalgte bestemmelser for administrativ drift av en militær enhet.

EMNER• Arbeidsmiljøloven• Personaladministrasjon og –forvaltning• Militær disiplinærrett• Økonomistyring og -forvaltning• Materiellforvaltning og logistikk

GJENNOMFØRINGDe fem temaene gjennomføres som enkombinasjon av teoretiske forelesninger,gruppearbeid, skriftlige innleveringer, øvelser, seminarer og diskusjoner. Øvelsenetar utgangspunkt i forelest teori og girgrunnlag for refleksjon i etterfølgende seminarer og skriftlige innleveringer.

EVALUERING1. Skriftlig individuell semesteroppgave,

leveres 26 mars 2000 (4 vekttall) – retningslinjer med oppgavetekst foreligger ved skolestart.

2. Skriftlig individuell eksamen, 6 timer– ved slutten av vårsemesteret (4 vekttall).

OBLIGATORISK LITTERATUR1 Greenberg, J & Baron RA (2000)

Behavior in Organiztions 500s2 Milgram, N.A. (1991) "Personality

Factors in Military Psychology" Gal,R. & Mangelsdorf, A.D. (eds) "Handbook of Military Psychology" John Wiley & Sons, Ltd. (LPS-1) 12s

3 Pettersen, J.B. (1995) "Kompendium i treningsplanlegging" 30s

4 Pettersen, J.B. (1995) "Treningslære" Kompendium 20s

5 Strømme, S.B. (1981) "Idrett, kosthold og ernæring" 75s

6 Norges Idrettsforbund (1976) "Idrett i varmt klima" Emnehefte 5 60s

7 Norges Idrettsforbund (1982) "Idrett i kaldt klima" Emnehefte 23 30s

8 Mael, F.E. & Alderks, D.E. (1993) "Leadership, Team Cohesion and Subordinate Work Unit Morale and Performance", Psychology (1993) vol 3, no 5. (LPS-1) 17s

9 Manning, F.J (1991) "Morale, Cohesion and Esprit de Corps, Gal,R. & Mangelsdorf, A.D. (eds) "Handbook of Military Psychology" John Wiley& Sons, Ltd. (LPS-1) 16s

10 Bartone, P.T & Kirkland (1991) "Optimal Leadership in Small Army Units" Gal,R. & Mangelsdorf, A.D. (eds)"Handbook of Military Psychology" (LPS-1) 16s

11 Setsaas, M. (1994) "Katastrofe-psykiatri. Psykososial støtte og omsorg ved kriser" 10s

12 Forsvarets Sanitet, FSAN P 1-11 (1988) "Ledelse. Mestring av stridsreaksjoner" 69s

13 Bull-Hansen, F. "Norsk militærinnsats på fremmed jord: Også en etisk utfordring" PACEM nr 1/98 s 35-44. (LPS-5) 9s

14 Michelsen, L.T. "Er "rettferdig krig"- konseptet egnet til å bedømmeintervensjons-problematikken? PACEM nr 1/98 s55-67. (LPS-5) 12s

15 a. Vogelaar, A.L./Kramer, F.J.(1997) "Mission Oriented Command in Ambigious Situations" I Soeters, J.L./Rovers, J.H. (eds) "The Bosnian Experience" 19sb. Diesen, Sverre. (1997) "Manøverkrigføring- kjerne og konsekvenser", Norsk Militært Tidsskrift 11/97, s4. 7sc. Taugbøl, Asbjørn (1998) "Situasjonsbevissthet og militær beslutningstaking" Norsk Militært Tidsskrift 5/98, s28 4s

16 Bartone, P.T. (1997) "American IFOR Experience: Stressors in the Early Deployment Period" I Soeters, J.L./Rovers, J.H. (eds) "The Bosnian Experience" 6s

17 Forsvarets Overkommando (1998) "Forsvarets Verdigrunnlag" 29s

18 Forsvarets Overkommando (1995) "Forsvarssjefens grunnsyn for utvikling og bruk av norske militære styrker i fred, krise og krig. 24s

19 Hunt, J.G & Phillips, R.L. (1991) "Leadership in Battle and Garrison" A Framework for Understanding the Differences and Preparing for Both" 17s(LPS-1)

20 Grønningsæther, H.(1996) "Fysisk aktivitet og Mestring " s8-14, 92-97 12s

28

1

29

21 Berg, M.E. (1993) "Organisasjonsutvikling. Metoder og teknikker", Kapittel 4: Referanserammer: Hvilke modeller kan belyse ledelse og endring i en organisasjon? Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 44sKapittel 5: Metoder: Hvilke fremgangsmåter kan benyttes for å utvikle en organisasjon? 12s

22 Bolman, L.G. & Deal, T.E. (1993) "Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse" Kapittel: 15,16,18,20,23 Ad Notam Gyldendal Forlag, Oslo. (LPS-15A) 63s

23 Stålsett, S. "Fredsetikk etter den kalde krigen. Nye etiske utfordringer etter den senere tids endringer i norsk forsvars- og sikkerhets-politikk", PACEM nr 1/98 s 5-33. (LPS-5) 28s

24 TfF, Gr 210 Kontor og stabstjeneste, Forsvarets overkommando, 1995

25 ATM, FR del II, TfF kl 7, TfF kl 5, BFL 170-2, BFL 185-5, BFL 190-7Ferieloven, Hovedavtalen og egne handouts

26 Krigsforvaltning (1997): Utdelte handouts 50s

27 Rettslære: Utdelte handouts 50s

1

MÅLSETTINGFaget skal gi en innføring i sentrale metodiske aspekter ved utøvelsen av offisersyrket. Hovedvekt skal ligge påstabsmetodikk og operativ planlegging,men det skal også gis en innføring i kvalita-tive og kvantitative forskningsmetoder somet bidrag til å utvikle kadettenes kritiske sans. Undervisningen skal danne grunnlag forskriving av fordypningsoppgaver og bidratil økt forståelse for militære metodiskeverktøy og operativ planlegging.

EMNER• Militær skriftveksel• Operativ planlegging• Stabsmetodikk• Kvalitative og kvantitative metoder

GJENNOMFØRINGFaget gjennomføres som en kombinasjon avteoretiske forelesninger, gruppearbeid ogoppgaveløsning.

EKSAMENDet gjennomføres ingen eksamen i faget,men innholdet danner grunnlag for evaluering av den metodiske delen i fordypningsoppgaven og kadettene gis kontinuerlig oppfølging i forhold til ferdig-heter i militær skriftveksel og operativ planlegging.

OBLIGATORISK LITTERATURStabshåndbok for Forsvaret, TJ 13-1I tillegg: Kompendier i forbindelse med undervisningen

30

LED 120200 Metode og operativ planleggingSemester: 1 - 2UV-timer: 48Vekttall: -Fagansvarlig: Maj Truls Røkke

1

31

1

Offiserene skal utvikle evner og ferdigheterslik at de er i stand til å fungere i et engelskspråklig miljø både i en gitt jobb-situasjon og sosialt. Dette medfører at flestmulig bør tilfredsstille nivå 2+/3 som er beskrevet i NATO STANAG 6001. Videre skal det gis kunnskaper om vår tidsforsvars- og sikkerhetspolitikk slik at de

kan forstå de vurderinger som ligger tilgrunn for denne. Undervisningen omfatterengelsk og sikkerhetspolitikk. Fagene evalueres ved skriftlige og muntlige prøver,og har respektive 3 og 2 vekttall.

Fagansvarlig er førstelektor PatriciaAresvik.

1

Rammeplan 13 - Internasjonale Studier

Kadettforlegningen.

FPL: INT 130100 SikkerhetspolitikkSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 83 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Hskl Haug / Timelærer

MÅLSETTINGFaget skal gi kunnskap om sentrale utenrikspolitiske aktører i vårt århundre, om hovedlinjene i forholdet mellom dem og om deres sikkerhetspolitiske mål og virkemidler.

Med dette som basis skal faget bidra til å utvikle kadettenes forståelse for norsk sikkerhetspolitikk i dag, dens ramme-betingelser og dens mål.

Faget skal også ta opp sentrale folkeretts-lige spørsmål som har vært aktualisert gjennom krigene de siste hundre år, og giinformasjon om de folkerettslige prinsippersom regnes som grunnleggende i krig i dag.

FORKUNNSKAPERGenerell studiekompetanse

EMNER1. Hva er sikkerhetspolitikk? En teoretisk

innføring.2. Internasjonal politikk fra 1870 til i dag.3. Norsk sikkerhetspolitikk fra 1905 til

i dag.3. Krigens folkerett.

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, gruppeøvingerog selvstudium.

Undervisningen koordineres med under-visningen i Luftmakt og i Engelsk.

En samlet oversiktsplan for gjennom-føringen av undervisningen vil bli distribuert til kadettene i begynnelsen av første semester.

EKSAMENSkriftlig, 5 klokketimer

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENHistorisk AtlasGeografisk Atlas

LITTERATURDetaljert pensumliste med oversikt overobligatorisk og anbefalt lesing blir distri-buert til kadettene i begynnelsen av første semester.

32

1

33

MÅLSETTINGFaget skal utvikle kunnskaper og ferdig-heter slik at kadettene vil bli i stand til åfungere som offiserer i et engelskspråkligmiljø, både i en gitt jobbsituasjon og sosialt.Dette medfører at flest mulig tilfredsstillernivå 2+ til 3 som er beskrevet i NATOSTANAG 6001.Slike kunnskaper og ferdigheter er:- evnen til å forstå engelsk språk, muntlig

og skriftlig- evnen til å uttrykke seg rimelig korrektpå engelsk, muntlig og skriftlig- evnen til å kommunisere om emner som

er viktige for en leder i Luftforsvaret, herunder: Militære spørsmål, lederskaps-spørsmål og aktuelle samfunnsspørsmål.

FORKUNNSKAPERInneha "Generell studiekompetanse", hvilket i denne sammenheng vil si å ha:- tale-, skrive-, lese-, og lytteferdigheter

som tilfredsstiller kravene til 5-timers-kurset i engelsk i videregående skole

- et variert ordforråd av allmenn art som beskrevet i læreplan for 5-timerskurset i engelsk i videregående skole

- kunnskaper om det engelske språk til-svarende en elementær skolegrammatikk,f.eks.: Berntsen, Differensiert engelsk grammatikk for ungdomsskolen og den videregående skolen, Cappelen, Oslo, 1984.

EMNER1. Grammar

Praktisk innføring i sentrale emner fra engelsk grammatikk.

2. Basic Military EnglishEn elementær innføring i engelsk militærfagterminologi.

3. LeadershipEt studium av enkelte aspekter ved lederskap med utgangspunkt i et utvalg skjønnlitterære, biografiske og/eller samfunnsorienterende tekster.

4. Armed ConflictsEt studium av enkelte eksempler på væpnede konflikter med utgangspunkt i et utvalg krigshistoriske og/eller nyhetsaktuelle tekster.

5. ProficiencyØvelser med sikte på å utvikle tale-, skrive-, lese-, og lytteferdighet.

GJENNOMFØRINGDet vil bli avholdt en diagnostisk test i begynnelsen av 1. semester.

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, øvinger og selv-studium.

Undervisningen i emnene 2 og 4 koordi-neres med undervisningen i Luftmakt 1 ogSikkerhetspolitikk.

Undervisningen i emne 3 vil fokusere på ulike former for lederskap, deres verdi-grunnlag og konflikter knyttet til praktise-ringen av dem.

FPL: INT 130200 EngelskSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 125 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 3FAGLÆRER: Høgskolelektor Larssen/ høgskolelektor Gorset/timelærer

1

Emne 1, 2 og 3 gjennomføres i første semester, emne 4 i andre semester og emne5 i begge semestre.

EKSAMENEmne 1: Skriftlig eksamen I.

Vekttall 1.Emne 2: Intern skriftlig prøve.

Vekttall 0.Emne 3, 4 og 5: Skriftlig eksamen II.

Vekttall 1.Emne 5: Muntlig eksamen.

Vekttall 1.

SKRIFTLIG EKSAMEN IPrøve i Grammatikk som avholdes tidlig i første semester. Varighet 3 timer. Prøvenmå bestås.

INTERN PRØVE I EMNE 2Prøve i Militær fagterminologi som avholdes i november. Varighet 1 time.Prøven må bestås.

SKRIFTLIG EKSAMEN IIBestår av en prøve i Oversettelse og en prøve i Stilskriving som holdes i mai.Varighet 6 timer (3+3). Begge prøver måbestås.

MUNTLIG EKSAMENBestår av en Lytteprøve og en Samtale-prøve, hver på ca 20 minutter. Prøvene holdes i mai. Begge prøver må bestås.

Intern prøve i Emne 2 er unntatt fra Luft-krigsskolens eksamensreglement.Kandidater som oppnår karakteren "Ikkebestått" framstiller seg etter behov til nyprøve inntil de har oppnådd karakteren"Bestått".

Kandidater som oppnår karakteren "Ikkebestått" ved prøver som inngår i Skriftligeksamen I og II eller ved de to prøvene tilMuntlig eksamen fremstiller seg til ny prøve etter LKSK SSO 12-8. Ny prøve i en av prøvene til Skriftlig eksamen II harvarighet 3 timer. Kandidater som stryker i en eller begge prøver til muntlig eksamenmå ta denne eller disse på nytt.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENSkriftlig eksamen I: IngenIntern prøve, Emne 2: IngenSkriftlig eksamen II: Collins Cobuild

Dictionary.Muntlig eksamen, lytteprøve: IngenMuntlig eksamen, samtaleprøve: Collins Cobuild

Dictionary

OBLIGATORISKE INNLEVERINGEROG PENSUMDetaljert arbeidsplan og pensumliste distribueres til samtlige kadetter ved begynnelsen av første semester.

34

1

35

1

Offiseren skal ha et realfaglig grunnlag forden enkeltes videre bransjemessige utdan-ning, samt kunnskaper i statistikk slik at dei noen grad kan forstå, anvende og delta ioperasjonsanalytiske studier. De skal ogsåha grunnleggende kunnskap om de viktigstetyper forurensning og deres innflytelse på

naturmiljøet med særlig vekt på kjemiskforurensning og rensemetoder.Undervisningen omfatter kjemi og miljø-kunnskap samt bransjeavhengig realfag.Fagene har henholdsvis 1 og 2 vekttall.

Fagansvarlig er professor Jarle Hjelen.1

Rammeplan 14 - Matematikk og naturvitenskap

Vinterøvelse KS I.

36

FPL: MAN 140100 MiljøkunnskapSEMESTER: 2UV-TIMER: 35 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 1FAGLÆRER: Timelærer

MÅLSETTINGFaget skal gi en orientering om de viktigstemiljøproblem i vår del av verden med spesiell vekt på emner som har relevans for Forsvaret.

EMNER- Generell økologi- Energi- Drivhuseffekt- Radioaktivitet - Trusselen i øst- Ozon- Luftforurensning- Sur nedbør- Tungmetaller- Kreftfremkallende stoffer- Korrosjon på militært utstyr- Lokal forurensning - støy, støv mm- Forsvaret og forurensning- Avfall - Resirkulering

GJENNOMFØRINGForelesninger

EKSAMENSkriftlig prøve, 3 timer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENKalkulator

LITTERATURUtdelte kompendierDNF/SFT: Miljøtilstanden i Norge.FD: Forsvaret og miljøvern – utfordringerframover.

1

37

FPL: MAN 140200 Matematikk - forvaltningSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

MÅLSETTINGFaget skal gi det nødvendige matematiskegrunnlaget som trengs innen bedriftsøkono-miske fag. Klassiske økonomiske problem-stillinger vil bli presentert. En skal ogsålære å sette opp egne modeller for enkleøkonomiske problemstillinger, som deretterskal løses.

FORKUNNSKAPER1 MA eller tilsvarende

EMNER1. Funksjoner2. Derivasjon3. Anvendelse av den deriverte4. Eksponentsial- og logaritme funksjoner5. Finansmatematikk6. Funksjoner av flere variable7. Optimeringsproblemer8. Modellering9. Enkel statistikk med regresjons analyse

GJENNOMFØRINGForelesninger og 7 regneøvinger hvoravminst 4 er obligatoriske. 2 regnetester påskolen.

EKSAMENSkriftlig eksamen, 4 timer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENFormelsamling, formelark, kalkulator

OBLIGATORISK LITTERATURWenstøp: Statistikk og dataanalyse, 5.utg.Bjørnstad/Olsson/Tolcinger: Matematikkfor økonomi og samfunnsfag.

1

FPL: MAN 140300 Realfag - luftoperativSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

MÅLSETTINGBransjedelen skal gi en grunnleggende for-ståelse av utvalgte sentrale emner innenbransjen og tilhørende metodeverktøy foranalyse og prediksjon. De samlede kunn-skaper og ferdigheter faget gir, skal være ethjelpemiddel for å forstå oppbygning ogvirkemåte for det bransjespesifikke tekniskeutstyr, spesielt sambands- og våpentekniskutstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utred-ningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyseog annet databasert verktøy.

EMNER1. Statistikk2. Repetisjon av algebra3. Trigonometri4. Vektorregning5. Logaritmer og potenser6. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk7. Regning i rutenett8. Statikk9. Dynamikk10. Rotasjon11. Aerodynamikk12. Helikopter13. Radarteori14. Heiming15. Analoge og digitale kommunikasjons-systemer

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK samteksterne demonstrasjoner. Det vil være 8regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENGodkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator.

OBLIGATORISK LITTERATURKillingbergtrø: Kompendium i matematikkforkurs, TapirBruaset: Statistikk for samfunnsfaglig linjeog matematikk valgfag, Aschehoug Kristensen:Kompendium fysikk, LKSKBrækken, Kristensen: Kompendium i radar,LKSKKristensen: Kompendium i telekommunika-sjon, LKSKKermode: Mechanicsof Flight, PitmanRoger Raletz: Basic theory of the helicopter, Aerospatiale.

ANBEFALT LITTERATURSears, Zermansky, Young: UniversityPhysics, +Addison Wesle.

38

1


EMNER1. Statistikk2. Repetisjon av algebra3. Trigonometri4. Vektorregning5. Logaritmer og potenser6. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk7. Regning i rutenett8. Elektrostatikk9. Elektrisk strøm10. Elektronikk11. Radarteori12. Heiming13. Analoge og digitale kommunikasjons-

systemer14. Aerodynamikk

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK samteksterne demonstrasjoner. Det vil være 8regneøvinger hvorav det kreves innlevert oggodkjent 6. 4 obligatoriske PC-øvinger.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENGodkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator

OBLIGATORISK LITTERATURKillingbergtrø: Kompendium i matematikkforkurs, TapirBruaset: Stat for samff linje og mat valgfag,Aschehoug Kristensen: Kompendium fysikk, LKSKBrækken, Kristensen: Kompendium i radar,LKSKKristensen: Kompendium i telekommunika-sjon, LKSKØgrim, Ormestad: Rom, stoff, Tid, 2 Fy,Cappelen.

39

FPL: MAN 140400 Realfag - kontroll og varslingSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

1


EMNER1. Statistikk2. Trigonometri3. Vektorregning4. Logaritmer og potenser5. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk6. Regning i rutenett7. Statikk8. Dynamikk9. Rotasjon10. Energi og massefart11. Ytreballistikk12. Radarteori13. Heiming14. Analoge og digitale kommunikasjons-

systemer

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK samteksterne demonstrasjoner. Det vil være 8regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6. Det vil også være 4 obligato-riske PC-øvinger.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENGodkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator

OBLIGATORISK LITTERATURKillingbergtrø: Kompendium i matematikkforkurs, TapirBruaset: Stat for samf linje og mat valgfag,AschehougKristensen:Komp i fysikk, LKSKBrækken, Kristensen: Komp i radarKristensen: Komp i telekom, LKSK

ANBEFALT LITTERATURSears, Zermansky, Young: UniversityPhysics Addison Wesley.

40

FPL: MAN 140500 Realfag - luftvernSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

1

MÅLSETTINGGi en innføring i bruk av matematiske mo-deller, statistikk og sannsynlighetsregning.Kunne anvende enkle statistiske metoder på et innsamlet datamateriale. Forstå prin-sippene for estimering og hypotese-testing.Bruk av datamaskin til å løse statistikkoppgaver. En enkel innføring i simuleringog operasjonsanalyse.

EMNER1. Beskrivende statistikk2. Sannsynlighetsregning3. Uniform fordeling4. Hypergeometrisk fordeling5. Binomialfordeling6. Poissonfordeling7. Rektangelfordeling8. Eksponentialfordeling9. Normalfordeling10. Forventning og varians11. Punktestimering12. Intervallestimering13. Hypotesetesting14. Bruk av MINITAB

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK, samtregneøvinger med obligatorisk innlevering.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENAlle trykte og skrevne hjelpemidler samtlommekalkulator.

OBLIGATORISK LITTERATURPer Chr. Hagen: Innføring i sannsynlighets-regning og statistikk.

41

FPL: MAN 140600 Statistikk - tekniskSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

1

I målsettingen for LKSK I er kadettenesforhold til fagskolene formulert slik:Kadettene skal videre gis en bransjedelt utdanning som gir en faglig kompetanse direkte rettet mot tjeneste i Luftforsvaret, til og med kapteinsnivå.

Etter fullført LKSK I/1 i Trondheim for-deles kadettene etter bransje, og beordres til respektive fagskoler:

Luftkontrolltjeneste:Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole(LKVS), KongsvingerTeknisk tjeneste:Luftforsvarets tekniske skolesenter (LTS),Kjevik

Lufttjeneste:Flygerutdanning i USALuftverntjeneste:Luftverntaktisk skole (LVTS), Rygge hovedflystasjon Forvaltningstjeneste:Luftforsvarets forvaltningsskole (LFVS),Stavern

Noen av kadettene, i hovedsak innen teknisk bransje, blir også utdannet ved sivile skoler, så som Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet (NTNU) ogHøgskolen i Sør-Trøndelag (HIST).

Følgende gir en kortfattet oversikt over fagskolene. Opplysningene er kun ment å være av orienterende art.

42

LUFTKRIGSSKOLE I/2

2

LUFTKONTROLLTJENESTE

Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS), Kongsvinger.

Nyttige telefonnummer: Sjef skoleavdeling 0505 6560KARIUS offiser 0505 6538Planoff P&U 0505 6524U/V Planoffiser 0505 6566 / 6558Studieleder/Trenoff Kontroll 0505 6566 / 6557Studieleder/Trenoff Varsling 0505 6556Studieleder/Mission Support 0505 6563Skolekontor 0505 6552

Kursets navn: LKSK I/2- LUFTKOMMANDO OG KONTROLL (HØSTSEMESTER)

Utdanningen kvalifiserer for:Generell fagutdanning innen Luftkommando- og kontrolltjenestens ansvarsområde

Utdanningsmål:Gi alt personell innen LKK-systemet som gjennomfører LKSK en felles teoretisk plattform innen LKK faglige områder.

Fag og faggrupper Eksamen Vekttall Teori Praksis

Kommando og kontroll bestående av 4 fag S 3 225(Kommando- og kontrollfilosofi, Dokument- og organisasjonslære, Operative prosedyrer og bestemmelser, Offiseren i LKK-organisasjonen)

Faggruppen Kommando og kontroll vil være hovedfaggruppen i utdanningen. LKI mener det er naturlig at faggruppen innehar den viktigste og største bit i utdanningen av LKK personell. Faggruppen skal gi kadettene en overbyggende struktur som alle andre fag nødvendigvis må ses i lys av. Faggruppen skal videre sikre at elevene får det helhetsbilde og den systemforståelsen som er nødvendig for at de senere skal kunne utføre en effektiv jobb i LKK-systemet.

Kommunikasjons- og informasjonssystemer bestående av 3 fag S 3 130(Linksystemer, Øvrige sambandssystemer, Informasjonssystemer)

Faggruppen vil være den nest største faggruppen og skal gi personellet innen LKK-systemet kunnskaper om og forståelsen for kommunikasjons- og informasjonssystemene i Luftforsvaret. LKI er faglig ansvarlig for alle operative kommunikasjons-og informasjonssystemer i Luftforsvaret, dette innebærer at alt vårt personell bør inneha noe kompetanse innen området.

43

2

44

2

Lufttrafikktjeneste og meteorologi (kurs) S 1 68Faget skal gjennom forelesninger gi elevene kunnskaper om sivile bestemmelser for flyging, samt flymeteorologi og værtjeneste. Faget inngår som en naturlig del for alle som skal jobbe i et flyoperativt miljø. Faget gjennomføres som et frittstående kurs og avsluttes med en eksamen på 2 timer.

Prosjektarbeid bestående av en semesteroppgave med foredrag S/M 2 40Semesteroppgaven skal være et individuelt eller gruppearbeid med et tema i tilknytning til LKK-faglige områder. Arbeidet med semesteroppgaven skal utvikle elevenes evne til analytisk tenkning og selvstendig vurdering. Formålet er å gi elevene en praktisk øvelse i å lage et selvstendig eller et gruppebasert forskningsarbeid. Foredraget skal bidra til å utvikle elevenes evne til å presentere sine semesteroppgaver og muntlig forsvare sine konklusjoner ovenfor en forsamling.

Idrett bestående av Idrett samt Skyting og andre arrangementer 60

Øvrige aktiviteter omfatter Sjefens time, Semesterevaluering, 97Innklarering, Ekskursjoner, Planleggings-/Studiedager/Disp, Eksamener, DHO, Reserve

Linjefag: Kontroll (eksamen 2. semester) 74 66Faget består av Radioprosedyrer, Grunnleggende kontrollteori, Grunnleggende flytaktisk kurs I, Praktisk trening(I tillegg kommer praktisk trening på kveldstid og nattflyging)

Faggruppen skal gi elevene en bred teoretisk bakgrunn i kontrollrelaterte fag, og samtidig være med på å danne det teoretiske og praktiske grunnlag for sertifisering og senere autorisasjon "Kontroll" iht HFL 100-1

Linjefag: Etterretnings- og sikkerhetstjeneste (eksamen 2.semester) 140Faget består av Forebyggende Sikkerhetstjeneste og Etterretningstjeneste

Faggruppen berører to av LKK-systemets fagområder som det er viktig at alt personell innen systemet har kunnskaper om og forståelse for. Faggruppen vil gi alt personell i LKK-systemet en basis å bygge videre på.

TOTALT (teori og praksis) 760 timer 9 694 66

45

2

Kursets navn: LKSK I/2- LUFTKOMMANDO OG KONTROLL(VÅRSEMESTER FAGUTDANNING KONTROLL OG VARSLINGSLINJEN)

Varsling: Teorien består av Systemkunnskap og Track Production S 2 70Praktisk trening F 2 190

Elektronisk krigføring med radarlære (teori) S 1 40Praktisk trening med EK-demo 16

Kontroll: Teorien består av Militære bestemmelser for flyging, S 2 74Grunnleggende kontrollteori og Grunnleggende flytaktisk kurs II

Praktisk trening (+ trening på kveldstid ifm nattflyging) F 3 190

Etterretnings- og sikkerhetstjeneste bestående av S 1 40Forebyggende sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenste


Øvrige aktiviteter omfatter Sjefens time, Semesterevaluering, 146Utklarering, Øvelse, Planleggings-/Studiedager/Disp, Studietur, Eksamener, DHO, Reserve


46

2

Kursets navn: LKSK I/2- LUFTKOMMANDO OG KONTROLL(VÅRSEMESTER FAGUTDANNING MISSION SUPPORT-LINJEN)

Fellesoperasjoner del I: Egne/allierte S 2 24(76 timer undervist i høstsemesteret)

Fellesoperasjoner del II: Inneholder Andre/interesseområder+ S 3 218generisk, Etterretningstjenesten -–omfang, Etterretningstjenesten – innsamling, Avhørstjeneste, Etterretning – luftoperasjoner m/oppdragsplanlegging, (24 timer undervist i høstsemesteret)

C2W: Inneholder Grunnkurs PSYOPS, EK, Kryptoklareringskurs S 3 158 grad 1 (24 timer undervist i høstsemesteret)

Flyplassopstjeneste: -Wingops (Opsromtjen, Flyplassmiljø, S 2 80 Redningstjen, COC / Luftoperasjoner)

-Skv.ops (Planlegging av daglig trenings-virksomhet,Dokumentkjennskap, Ajourføring av status,Deployernig / Øvelser)

Informasjonssystemer del II: omhandler databasert planleggings- S 1 40verktøy (NORCCIS, NAIS, PFPS)

Praktisk trening Mission Support 146


Øvrige aktiviteter omfatter Sjefens time, Semesterevaluering, Utklarering, Øvelse, Planleggings-/Studiedager/Disp, Studietur, Eksamener, Reserve 108


Kursets navn: LKSK I/2- LUFTKOMMANDO OG KONTROLL(VÅRSEMESTER FAGUTDANNING KOMMANDO OG INFORMASJONSSYSTEMER)

Pr dags dato er det ikke bestemt om det vil bli gjennomført noen KIS utdanning på KS-nivå. Dette vil forhåpentligvis bli avklart innen rimelig tid.

47

2

TEKNISK TJENESTELuftkrigsskolens tekniske linje ved LTSKjevik

2 GenereltFagutdannelsen ved Luftkrigsskolens tekniske linje (KS I/2 teknisk) foregår vedLuftforsvarets tekniske skolesenter, Kjevik.Den er av ett års varighet og er andre år avLuftkrigsskolens KS I utdanning.Utdanningen ved KS I/2 teknisk er bygdopp av flere frittstående delemner som ersatt sammen til en helhetlig utdanning.

3 MålgruppeKadetter ved KS I/2 har gjennomført befalsskole med teknisk spesialisering, samt minimum ett års praksis. Kadetteneskal også ha gjennomført KS I/1.

4 Utdanningens målEtter Luftkrigsskole I/2 teknisk skal kadettene ha den formelle kompetanse somkreves for avdelingssjefer eller tilsvarendeinnen teknisk bransje. Utdanningen skal gien helhetlig forståelse for den tekniske tjenesten i Luftforsvaret.

Utdanningen kvalifiserer for yrkestilsettinginnen teknisk bransje og gir grunnlag foropptak ved Luftkrigsskole II samt annenhøyere utdanning i Luftforsvaret.

5 DiverseLuftkrigsskole I/2 teknisk linje vil videre-føre emner som lederskap, egenutvikling ogveiledning fra KS I/1. Dette vil gå som enrød tråd gjennom hele fagåret. Kadettene skal etter KS I/2 teknisk væreoppdatert på nye tekniske og andresystemer innen Luftforsvaret. Utøvelse av ledelse i krise/krig og kunnskap om utnyttelse av logistikk-systemer i disse for-hold vil være siktemål for utdanningen.

6 KontaktHvis du vil vite mer om utdanningen vedKS teknisk på Kjevik kan du kontakte dis-se:

Linjesjef KS teknisk linje:Kapt Inge Hopland tlf: 38 06 50 89 /

530 5089Studieveileder KS teknisk:Kapt Frank Torkildsen tlf: 38 06 53 02 /

530 5302

48

2

7 Beskrivelse av hovedfag

Nr Fag Beskrivelse Eksamen Vektall Teori Praksis1.1 Teknisk Gjennomgang av alle 2 x 4 S 4 376

systemforståelse tekniske systemer i Luftforsvaret

1.2 Ressursforvaltning Administrative og 3 x 4 S 3 208forvaltningsmessige fag, økonomi

1.3 Prosjekt og Teori og praksis 1 x 4 S 2 94 116metodelære mht prosjektstyring 1 x prosjekt

1.4 Informasjonssystemer Praktisk og strategisk 1 x 4 S 3 197og ledelse bruk av IT systemer

1.5 Kvalitetsledelse Kvalitetssikring i Luftforsvaret, 1 x 16 S/M 3 114faktorer og aktiviteter (gruppe)

1.6 Teknisk Bakgrunn, organisasjon, 2 x 4 S 4 162vedlikehold planlegging av vedlikehold

1.7 Engelsk Skriftlig og muntlig, kutyme ved 1 x 2 S 1 50møter, korrespondanse etc

1.8 Idrett Fysisk trening, merkeprøverskyting/idrettsmerket 142

1.9 Ekskursjoner Informasjon om studietur relaterte virksomheter 24 64

1.10 Diverse Selvstudium, klassens time etc 96

Total 20 1321 322

LUFTTJENESTELKSK I/2 - Flygerutdanning USA

Kadettenes opphold i USA varierer fra 12-15 måneder, avhengig av hvilken flytypede utdannes på. Skolestedene er:

Jagerfly: Sheppard Air Force Base (AFB), Texas

Flermotor: Naval Air Station (NAS) Pensacola, Florida - NAS Whiting Field, Florida og NAS Corpus Cristie, Texas

Navigatør: NAS Pensacola og Randolph AFB, Texas

Helikopter: Fort Rucer, Alabama

Kontaktpersoner for flyelever:- Konsulent Irene Eide, LKSK- Kapt Tor Ekroll, LTI tlf 0520 7756- Maj Rolf Gulestø, LTI (kariusoffiser) tlf 0520 7723

49

2

LUFTVERNTJENESTELuftverntaktisk skole (LVTS), Rygge hovedflystasjon

Beskrivelse av utdanningenInnledningUtdanningen starter ultimo juni og slutt-føres primo juni neste år, og gir en teoretiskog praktisk fagopplæring innen luftvern-bransjen. KS I/2 Luftvern fagutdanning be-traktes som selve luftvern basisutdanning-en. Luftvern fagutdanningen inneholder to hoveddeler, en grunnleggende del og enspesialistdel. Den grunnleggende utdan-ningen er av mer akademisk karakter, ogskal sikre riktig kvalitativ dimensjoneringog faglig kompetanse ift tjenesten på siktsom luftvern-artillerist (tom kapteinsnivå).Den andre delen, spesialutdanningen, har et mer kortsiktig og funksjonalistisk preg,hvor utdanningen dimensjoneres mot tjenesten etter KS I/2 som TCO.

UtdanningsmålKS I/2 Luftvern fagutdanning skal gi elevenekunnskaper om rollene og oppgavene tilNASAMS våpensystemet og kjennskap tilandre våpensystemer i den norske luftvern-løsningen. Elevene skal kunne redegjøre for gjeldende doktriner og bestemmelser forbruk og utnyttelse av våre luftvernsystemer.De skal videre kunne redegjøre for aktuelltrussel og kunne utnytte relevante planverk,ordrer og direktiver. Det vektlegges spesieltkunnskaper om våpensystemenes oppbyg-ning og virkemåte. Videre må luftvernrela-tert systemlære og realfag kunne anvendes i praktisk tjeneste.

Elevene skal i løpet av utdanningen opparbeide ferdigheter i stridsklargjøring,betjening og taktisk bruk av våre luftvern-systemer med støttesystemer.

GjennomføringKS I/2 Luftvern fagutdanning gjennomføressom en hovedutdanning, inndelt i moduler(kurs/trening).

LV20 - NASAMS materiellkjennskapskurs.Modulen er av 1 ukes varighet. Modulen vilbeskrive og demonstrere NASAMS våpen-systemets virkemåte, muligheter og be-grensninger i grove trekk, herunder hvilkenrolle NASAMS har i den norske luftvern-løsningen og i et integrert luftforsvar.Modulen gjennomføres ved LVTS/Rygge.

LV41 - RB70 våpensystemkurs.Modulen er av 2 ukers varighet. Modulenvil beskrive og demonstrere RB70 våpen-systemets virkemåte, muligheter og be-grensninger i grove trekk, herunder hvilkenrolle RB70 har i den norske luftvernløs-ningen og i et integrert luftforsvar. Modulengjennomføres i regi av SSLV i Fredrikstad.

LV70 – Transportkjennskapskurs. Modulen er av 1 ukes varighet. Modulen vil beskrive og demonstrere luftvernoppset-ningenes kjøretøy, herunder bruksområder,utnyttelsesmuligheter og begrensninger igrove trekk. Modulen gjennomføres i regiav LBTS i Stavern.

LV01 - Luftvern grunnkurs. Modulen er av 8 ukers varighet. Modulengir en grunnleggende luftvernfaglig teore-tisk plattform. Den vektlegger fag som detdoktrinære grunnlag, planverk, trussel ogluftvern-operasjoner generelt. Videre vilmodulen gi nødvendige grunnleggendekunnskaper innenfor realfag relatert opp våpensystemer. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

50

2

51

2

LV52 - KKI grunnkurs.Modulen er av 3 ukers varighet og girgrunnleggende utdanning innen kommuni-kasjonstjeneste i luftvernartilleriet.Modulen er brukerrelatert og gir ingen spe-sialistutdannelse Den omfatter TADKOM,linjesamband, radiosamband og datakom-munikasjon. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

LV21 – NASAMS Grunnkurs. Modulen er av 5 ukers varighet. Modulengir grunnleggende utdanning på NASAMS(ARCS, NTAS, AMRAAM) våpensyste-met. Det legges vekt på inngående beskri-velse av muligheter og begrensninger iARCS som et overordnet element for målbehandling, kommando- og kontroll ogvåpenkontroll i den Norske Luftvern-løsningen. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

LV22 - NASAMS LCHR grunnkurs.Modulen er av 5 ukers varighet og girgrunnleggende utdanning på NASAMSLCHR. Modulen er brukerrelatert og giringen spesialistutdannelse som LCHR CC.Modulen gjennomføres i hovedsak vedLVTS/Rygge. For kadetter planlegges 2ukers praktisk trening under Øvelse TFWi Danmark som en avsluttende del av modulen.

LV23 - NASAMS TCO I kurs.Modulen er av 6 ukers varighet og girgrunnleggende TCO utdanning på NASAMS våpensystemet. Modulen gir spesialistutdannelse som TCO nivå I.Modulen gir utdannelse på NASAMS våpensystemet hvor hoved-vekten legges påTCOs rolle og gjøremål under NASAMSoperasjoner. Kurset vil danne grunnlag forutsjekk som TCO nivå I og kvalifiserer for

videre utdanning som TCO nivå II.Modulen gjennomføres ved LVTS/Rygge.

LV04 - Kvalitetskontroll I kurs.Modulen er av 1+1 ukers varighet (1 ukekurs + 1 uke praksis ifm mønstring lign), oger et grunnleggende kurs som kvalifisererfor deltagelse ved evalueringer på nasjonaltnivå, herunder nasjonale mønstringer og lokale evalueringer. Deltagelse på den prak-tiske delen legges til og fordeles på åretsmønstringer eller tilsvarende øvelser, slik atmodulen nødvendigvis ikke gjennomføresfortløpende. Modulen gjennomføres med 1uke ved LVTS/Rygge og 1 uke ved Lvgrp.

LV02 - NORSOL kurs. Modulen er av 4 ukers varighet. Modulenhar til hensikt å utdanne og trene elevene iintegrering av våpensystemene som inngår iden Norske Luftvern-løsningen.Kommando og kontroll, kommunikasjon ogintegrasjon (C3I) er sentrale emner.Modulen gjennomføres ved LVTS/Rygge.

LV00 - KS fellesfag.I tillegg til beskrevne moduler vil det gjen-nomføres utdanning og trening i perioderfør og mellom de enkelte kurs-moduler. I perioden skal det vektlegges å utnytte tilgjengelig tid til egentrening innenfor gjennomgåtte temaer, oppgaveløsning, lederskap og STO.

LV71 Luftvern Logistikk kurs. Modulen er av 1 ukes varighet og har tilhensikt å gi elevene en innføring i logistikkmed hensyn til organisasjon, oppgaver, gjøremål og utfordringer. Informasjon omlogistikkutfordringer ved mobile luftvern-oppdrag, både nasjonalt og internasjonalt,vil bli vektlagt. Modulen gjennomføres ved LVTS/Rygge.

Oppgaver, trening og øvelserDet vil i løpet av utdanningen, både innende enkelte moduler og i fellesfagperiodenebli gjennomført trening og løsning av opp-gaver ut over normal arbeidstid (kvelds- og døgnbasis). I tillegg må det i meget storgrad påregnes studier, oppgaveløsning, egen-trening og forberedelser på kveldstid. Under-visningen planlegges og gjennomføres slikat elevene selv aktivt må studere, trene ogarbeide med pensum for å tilegne seg denødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Dersom forhold og rammebetingelser ligger til rette for det vil elevene delta under Øvelse Tactical Fighter Weaponary i Danmark (14 dager) og årlig NATO/Nasjonal vinterøvelse i Norge (eks JointWinter).

AdministrativtSkolen baserer sin undervisning på 8 skole-timer pr dag. I vinterhalvåret (15 sep – 15mai) innenfor tidsrommet 0745 – 1520, isommerhalvåret (16 mai – 14 sep) innenfortidsrommet 0745 – 1450.

52

2

Elever ved KS I/2 vil bli gitt egen studiele-der for oppfølging gjennom hele utdanning-en. Studieleder vil være elevenes nærmeste foresatte. For de enkelte moduleroppnevner skolen egen modulansvarlig medhovedansvar for gjennomføring av modu-len. Normalt vil elever og studieleder tjenestemessig være underlagt sjef MSAMavdelingen.

Skolen forutsetter at elevene avvikler felles 3 ukers sommerferie, normalt i juli.Jule- og påskeferie avvikles som ved andreskoler i luftforsvaret.

Alle øvelser, i inn- og utland, inngår somen integrert del av utdanningen og utløserikke øvingstillegg/utenlandstillegg som forfast ansatte.

Kontaktpersoner ved skolen:• Sjef Luftverntaktisk skole mil tlf 520 7950• NK Luftverntaktisk skole mil tlf 520 7951• Programmoffiser mil tlf 520 7954• Administrasjonsoffiser mil tlf 520 7952• Sjef MSAM avdelingen mil tlf 520 7980

ModulplanUtdanningen gjennomføres som en kombinasjon av frittstående moduler (kurs) og noen gjennomgående fellesfag. Disse er listet herunder:Ref Modul Beskrivelse Eksamen Timer1 LV20 NASAMS materiellkjennskapskurs 402 LV71 Luftvern logistikk-kurs 403 LV41 RB70 våpensystemkurs 804 LV70 Transportkjennskapskurs 405 LV01 Luftvern grunnkurs X 3206 LV52 KKI grunnkurs X 1207 LV21 NASAMS grunnkurs X 2008 LV22 NASAMS LCHR grunnkurs X 2009 LV23 NASAMS TCO I kurs X 24010 LV04 Kvalitetskontrollkurs I X 8011 LV02 Integrerte Operasjoner (NORSOL) X 16012 LV00 KS fellesfag 256Sum 1776

53

2

FORVALTNINGSTJENESTELuftforsvarets forvaltningsskole (LFVS),Stavern

Generelt:Fagutdanningen ved LKSK I/2 - Forvalt-ningslinjene (administrasjon og materiell)gjennomføres ved Luftforsvarets forvalt-ningsskole (LFVS) i Stavern. Utdanningener delt i en felles faglig del (ca 1 aug - 20feb) og en modulbasert linjefagdeling (ca20 feb - 1 jun). Kontaktperson ved LFVS:Kapt Rolf Peder Lie tlf 0525 4601.

Utdanningens mål:Utdanne offiserer innen forvaltning som hartilstrekkelig kompetanse innen ledelse ogforvaltningsfag til å yte en effektiv støtte tiloperativ virksomhet i fred, krise og krig.

Utdanningens fokus:Kadettene gis en lederutdanning, som bygger videre på utdanningen ved LKSKI/1. Fokuset ved LFVS rettes mot manage-ment/styring, hvor kadettene gjennom ressurs-/managementfag og skolens peda-gogiske tilnærming, skal øke egen kompe-tanse både faglig og som leder i fred, kriseog krig. LFVS fokuserer spesielt på krise-og krigsforvaltning som en "rød tråd" i helefagutdanningen.

Pedagogisk tilnærming:LFVS vektlegger en vekselvirkning mellomtradisjonell undervisning, problembasertgruppearbeid, prosjektoppgave, OJT, reflek-sjoner, øvelser og studieturer for å skapebest mulig læring ift utdanningens mål.

Modulbasert utdanning:I den modulbaserte linjefag delingen gis enspesialiseringsutdanning ift den stilling/

funksjon den enkelte kadett skal tjeneste-gjøre i etter avsluttet LKSK I utdanning.LFVS tilbyr normalt moduler innen personellforvaltning, økonomiforvaltningog logistikk. Den modulbaserte utdanningenbestår av ulike fagområder, som gjennom-føres som egne kurs med en varighet a 3 - 10dager. Disse kursene er også åpne for øvrigmilitært og sivilt ansatte i Forsvaret.

LFVS sine medarbeidere:LFVS sine medarbeidere består av offiserermed minimum LKSK (I evt II) utdanning,variert tjenesteefaring innen forvaltnings-bransjen og sivil/militær påbygnings-utdanning. I tillegg har LFVS to fast ansatte høgskolelektorer. LFVS bruker også ressurs-personer på timebasis fra ulike instanser iog utenfor Forsvaret.

Rammeplan fellesfag: Metodefag 162 timerLedelsefag 106 timerKrise og krigsforvaltning 130 timerØkonomi 196 timerRettsfag 94 timerFysisk trening 140 timerDiverse 412 timerOJT/ekskursjon/studieturer 112 timerSUM fellesfag 1352 timer

Linjefag modulbasert:MateriellinjenLogistikk 360 timerAdministrasjonslinjenØkonomiforvaltning 360 timerPersonellforvaltning 360 timerAdministrasjonsoffiser 360 timerDen enkelte kadett vil få en mer detaljertbeskrivelse om hva det enkelte fagområdeinneholder i god tid før skolestart. Dette vilbli gitt normalt medio februar ved LKSK.

Luftkrigsskole II er en to-årig høyere offi-sersutdanning med følgende målsetning:

Luftkrigsskole II skal gi kadettene en hel-hetlig forståelse for Luftforsvarets oppdragog løsningen av disse, samtidig skal de gis muligheten for fordypning innen fag-områder som er relevante for Forsvaret.Gjennom Luftkrigsskole II skal offisereneskaffe seg et solid grunnlag for videre utvikling gjennom tjenesteerfaring og tilleggsutdanning. Skolen danner sammenmed videregående utdanning - grunnlag for tjeneste på midlere og høyere nivå iForsvaret.

LKSK II er 2-årig og første skoleår startermedio august. Utdanningen foregår vedLuftkrigsskolen i Trondheim, men noe kurs-og øvingsvirksomhet er lagt utenfor skolen.Enkelte fordypningsemner gjennomføresved Norges Teknisk NaturvitenskapligeUniversitet (NTNU) samt Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST).

Undervisningen består av obligatoriske fagog fordypningsfag som vektlegges slik:- Obligatoriske fag 24 vekttall- Fordypningsfag 12 vekttall minimum- Hovedoppgave 4 vekttall

LKSK II er godkjent av Det norskeUniversitetsråd som grunnlag for 20 vekt-tall i en universitets- eller høgskolegrad.(ref. UR/7 mai 91/249/91).

Gjennom de obligatoriske fag ønskerLKSK å tilføre den enkelte kadett kunnskaper, innsikt og forståelse som er nødvendige forutsetninger for fremtidig tjeneste som offiser og leder i Luftforsvaret.

Fordypningsfagene skal legge vekt på å utvikle evnen til selvstendig tenkning, ana-lyse og metodikk og gi den enkelte kadettmulighet til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse forLuftforsvaret.

Fordypningsfagene ved LKSK II tilbys i regi av skolens fire fagavdelinger:Luftmakt, Lederskap, Internasjonale studiersamt Matematikk og naturvitenskap.

Valg av fordypningsfag skjer etter søknadtil LKSK. Skolen fastsetter hvert år aktuelletilbud og hvor mange studieplasser den enkelte fagavdeling kan tilby. Dette betyr atdet endelige fordypningstilbudet på KS II/2ikke vil foreligge før medio semester 2.Ingen kadett er i utgangspunktet sikret å fåoppfylt sitt primære ønske.

Fordypningsstudiene organiseres i togrunnemner av ett års varighet, hvert på firevekttall. Grunnemne 1 leses første skoleårog grunnemne 2 andre skoleår. I tilleggkommer to særemner av ett semesters varig-het, hvert på to vekttall. Særemne1 leseshøsten andre skoleår og særemne 2 vårenandre skoleår.

Hovedoppgaven skal utvikle kadettenesevne til analytisk tenkning og selvstendigvurdering. Den skrives i tilknytning til etgrunn- eller særemne.

Ved LKSK II er det realistisk å beregneen gjennomsnittlig studieuke lik 55-60 timer. Av disse utgjør ca 32 timer program-mert undervisning.

54

LUFTKRIGSSKOLE I I

3

55

3

Luftkrigsskole II er delt inn i følgende fagområder:

Fagområde: Vekttall: Fag: Timer:

Hovedoppgave 4 Hovedoppgave 34

Militærmakt: 7 Luftmakt II 422Sjømakt 32Landmakt 32Fellesoperasjoner 32

Fordypningstilbud 2 Informasjonskrig 702 Luftmakt og logistikk 704 Begrenset krig og bruk av luftmakt 1404 Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk 140

Lederskap 2 Lederutvikling 2782 Beslutning i stress og krise 1342 Ressursstyring 1182 Strategisk ledelse 48

Idrett 200

Fagområde: Vekttall: Fag: Timer:

Fordypningstilbud 8 Organisasjonsutvikling 2804 Egenutvikling i gruppe 140

Internasjonale studier 3 Internasjonal politikk 1201 Engelsk 1 542 Engelsk 2 142

Fordypningstilbud 12 Tysk to-årsstudium 4202 Tverrkulturell kommunikasjon 70

Matematikk og natur- 3 Statistikk og metode 118vitenskap

Fordypningstilbud 4 Matematikk 140 (Ved eks NTNU: 5vt)

56

3

Aktiviteter og tidsforbruk utover programmert undervisning ved Luftkrigsskole II

Aktivitet Tidsforbruk AvdelingInnklarering KS II/1 3 dgr (24t) PlanavdelingenÅpningsseminar KS II/1 3 dgr (24t) LederskapsavdelingenSkoleåpning KS II/1 1 dag (8t) PlanavdelingenFlytrekamp KS II/1 1 dag (8t) LederskapsavdelingenKirkeparade KS II/1 1/2 dag (4t) PlanavdelingenLesedag fordypningsfag KS II/1 1 dag (8t) PlanavdelingenBallarrangement KS II/1 3 dgr (24t) LederskapsavdelingenKreftaksjonen KS II/1 1 dag (8t) LederskapsavdelingenDisposisjonstimer KS II/1 234t Planavdelingen

Åpningsseminar KS II/2 3 dgr (24t) LederskapsavdelingenSkoleåpning KS II/2 1 dag (8t) PlanavdelingenFlytrekamp KS II/2 1 1/2 dag (12t) LederskapsavdelingenKirkeparade KS II/2 1/2 dag (4t) PlanavdelingenLesedag fordypningsfag KS II/2 3 dgr (24t) PlanavdelingenEksamensskyting 1 dag (8t) LederskapsavdelingenStudietur KS II/2 5 dag (40t) PlanavdelingenDisposisjonstimer KS II/2 234t PlanavdelingenUtklarering KS II/2 3 dgr (24t) Planavdelingen

Tid til diverse disposisjon KS II ca 160t Sjef Skolegruppen

Merknad: Disposisjonstimene underplanavdelingen dekker aktiviteter somskolemesterskap idrett, møter i kadett-samfunn/BIL, prosjektoppgavearbeid,spesielle eksterne forelesere, gjenstå-ende tid etter eksamener, skolesjefenstimer, studielederes timer, programme-ringstekniske justeringstimer samt sistmen ikke minst også tid til selvstudium.

57

3

MÅLSETTINGHovedoppgaven skal være et vitenskapeligindividuelt arbeid med et tema i tilknytningtil grunnemne 1 eller 2, eller særemne 1.

Arbeidet med hovedoppgaven skal utvik-le kadettens evne til analytisk tenkning ogselvstendig vurdering. Arbeidet skal gi kadetten en forskers, og ikke en lesers hold-ning til stoffet. Formålet er å gi kadetten enpraktisk øvelse i å lage et selvstendig forskningsarbeid. Det er den metodiske tilnærmingen som er det sentrale, dernesteventuelle nye vitenskapelige funn.Gjennom arbeidet med oppgaven skal kadetten gis en innføring i kildetolkning og arbeid med kilder av forskjellig art.Hovedoppgaven skal være utstyrt med vitenskapelig noteapparat. Det skal rede-gjøres for kilder, og kadettens konklusjonerskal være etterprøvbare.

METODEKURS 1. Det gjennomføres et generelt metodekurs

ved oppstart i første semester. Denne undervisningen baseres på Stabshåndbokfor Forsvaret, og fokuseres på generelle retningslinjer og tips for presentasjon av skriftlige arbeider. Det er avsatt 40 timer til metodekurset, med oppstart 25. aug. 2000. Fagansvarlig er major Bjørn Tore Sneisen.

2. Etter det generelle innføringskurset avsetter hver fagavd nødvendig tid til fagspesifikk metodeundervisning. Denneundervisningen gjennomføres i 1. 2. og

3. semester og knyttes i hovedsak til avdelingenes semesteroppgaver.

EMNEREtter konsultasjon med de respektive fag-avdelinger skal kadetten innen 15. sep.fremlegge et skriftlig utkast til oppgavete-ma m/tilhørende problemstilling. Forslagetadresseres til faggruppeleder. Kadetten skal imidlertid allerede i løpet av andre semester diskutere emnevalg med aktuellfagavdeling. Faggruppeledere vil i løpet avseptember måned gjennomgå innkomne forslag, og i samarbeid med kadetten utpekeveileder. Godkjent tittel m/problemstillingleveres av faggruppeleder til Planavd innen2. okt.

GJENNOMFØRINGHovedoppgaven skal ha et omfang på 30 til50 maskinskrevne A-4 sider, maksimum 15000 ord (linjeavstand 1.5, eksklusive figurerog vedlegg). Når hovedoppgaven er av matematisk eller statistisk art, kan aktuellfaggruppeleder gi utfyllende bestemmelserfor oppgavens omfang. Orientering omgjennomføring av oppgaven gis i slutten av 2. semester. Videre veiledning vil bli gitt i regi av den enkelte faggruppe.

EKSAMENOppgaven leveres ferdig maskinskrevet, og med standard forside som bestemt avLKSK, innen 3. mandag i mars mnd.Skulle denne falle innen påsken, leveres

FPL: 200100 Hovedoppgave m/metodekursSEMESTER: 2-4UV-TIMER: 40VEKTTALL: 4VEILEDER: Veileder utpekt av fagavdeling

58

3

oppgaven første mandag etter påske.Innleveringsfrist i 2001 blir således 19.mars. Sensurdato fastsettes til 20. april.En oppsummering av besvarelsen på 1-2 sider leveres i tillegg på diskett.Oppsummeringen vil bli publisert i et kompendium som inneholder sammendragav samtlige oppgaver for hele kullet.Sammendraget må utformes slik at det passer inn i et slikt publikasjonsskrift.

LITTERATURHENVISNINGEROppdatert liste utgis ved oppstart av metodekurset i aug. 00.

59

3

Faggruppen skal gi en helhetsforståelse forhvordan militær makt anvendes og virkersom et av flere sikkerhetspolitiske instru-menter i fred, krise og krig. Dette gjøresgjennom et studium av hvordan militær-makt har blitt brukt og blir brukt i dag. Forå skape en helhetsforståelse for hva egenforsvarsgren kan og hva den ikke kan bidramed i denne konteksten, legger faggruppenhovedvekt på bruk av luftmakt. Faget bygger i vesentlig grad på den sikkerhets-politiske forståelse som skapes i fagruppeninternasjonale studier.

Utdanningen innen faggruppen Militær-makt på Luftkrigsskole II er delt inn i obligatoriske fag med 7 vekttall, og valg-bare fordypningsfag med 4-8 vekttall. De obligatoriske fagene er:• Luftmakt II ( 7vt) • Landmakt ( 0vt)• Sjømakt ( 0vt)• Samvirke- og fellesoperasjoner ( 0vt)De valgbare fordypningsfagene er:• Krig i samfunn (8vt)• Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk (4vt)

Fagansvarlig er major Bjørn Tore Sneisen

Rammeplan 21 – Militærmakt

MÅLSETTINGKadettene skal gis videregående kunnska-per innen luftkrigshistorie og luftmaktsteo-ri, med vekt på faktorer som påvirker utfal-let av luftkrigen.

Gjennom semester 1 og 2 (luftkrigshisto-rie) skal kadettene få inngående kunnskapom utvalgte konflikter/kriger, med vekt påluftmaktens betydning.

I semester 3 og 4 (luftmaktsteori) skal kadettene gies grunnleggende kjennskap tilde overordnede militærdoktriner i Norge ogNATO, og inngående kunnskap om norskog alliert luftmaktsdoktrine. Videre skal ka-dettene få god forståelse for Luftforsvaretsoperative muligheter og begrensninger.

FORKUNNSKAPERGjennomført Luftmakt I eller tilsvarende.

EMNERSemester 1 og 21. 1. Verdenskrig og mellomkrigstid2. Semesteroppgave: Individuell oppgave

(2 vekttall, innleveringsfrist desember)3. 2. Verdenskrig4. Tidlig Kald krig: A-bomben, Korea-,

Vietnam- og Algeriekrigen5. Sen Kald krig: Midtøstenkrigene og

Falklandskrigen6. Ny tid: Gulfkrigen og internasjonale

operasjoner7. Norsk Luftmakt-historisk seminar

(april/mai)

Semester 3 og 4:1. Krig/Luftkrigsbegreper2. Militærteori/Luftmaktsteori3. Luftmaktens karakteristika4. Forsvarets doktriner5. Luftmaktens roller 6. Internasjonale operasjoner7. Kommando og kontroll8. GILs luftmaktseminar9. Semesteroppgave (1 vekttall)

innleveringsfrist sent i semester 3. Semesteroppgaven gjennomføres i samarbeid med faget "Engelsk 2: English for international affairs."

10. Praktisk tilnærming, herunder planleg-ging av luftoperasjoner og Øvelse Føniks.

GJENNOMFØRINGForedrag, selvstudium, seminar og gruppearbeid med skriftlig og muntlig pre-sentasjon, semesteroppgaver, individuelle arbeider med skriftlig og muntlig presenta-sjon. Øvelse Føniks, som gjennomføres isamarbeid med avdeling for lederskaps-studier, arrangeres i løpet av 4. semester ved Ørland hovedflystasjon.

EKSAMEN• I semester 1: Semesteroppgave

(2 vekttall)• Etter semester 2: 6 timers eksamen

(1 vekttall)• I semester 3: Semesteroppgave i

samarbeid med Engelsk 2. (1 Vekttall)

60

FPL MIL 210100 LUFTMAKT IISEMESTER 1-4UV-TIMER 422 (199+223) inkludert eksamensavvikling og lesedagerVEKTTALL 7 FAGLÆRERE Avdeling for Luftmaktstudier

3

61

3

• Etter semester 4: 6 timer skriftlig eksamen (3 vekttall)

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENSemesteroppgaver: Alle hjelpemidler tillattEtter semester 2: Historisk atlasEtter semester 4: Ingen

OBLIGATORISK LITTERATURSemester 1 og 2:Pensum vil være på maksimum 1200 sider.Litteraturliste vil bli utdelt ved semesteretsstart. Semester 3 og 4:Pensum vil være på maksimum 1500 sider.Litteraturliste vil bli utdelt ved semesteretsstart.

MÅLSETTINGMed utgangspunkt i generell landmilitær teori skal elevene gis kunnskap om norsklandmilitær tankegang. Elevene skal videregis kjennskap til Hærens operasjonskonseptog stridsmidler.

EMNER1. Moderne landkrigføring2. Utenlandske oppsetninger3. Hærens organisasjon og våpen4. Stridsledelse/kommando og kontroll5. Taktikk og operasjoner6. Introduksjon til luft-/landkrigføring7. Forsyningstjeneste

GJENNOMFØRINGFaget består av et en-ukes kurs vedKrigsskolen Linderud. Her vil kadetter frabåde Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen delta. Faget gjennomføres som teoretisk undervisning, kombinert med ekskursjonerog elevoppgaver.

EKSAMENIngen eksamen.

OBLIGATORISK LITTERATURKrigsskolen Linderud vil utarbeide et litehefte (ca 30 sider) med litteratur som kadettene skal lese før seminarets start.

62

FPL: MIL 210200 LandmaktSEMESTER: 3UV-TIMER: 32VEKTTALL: --FAGLÆRER: Timelærere, Krigsskolen Linderud

3

MÅLSETTINGKadettene skal ha kunnskaper om begrepetsjømakt og sjømaktsdoktriner som en del avbegrepet militærmakt. Med utgangspunkt i det generelle skal de ha kunnskap om begrepet kystmakt og norsk sjømilitær tankegang. De skal ha kjennskap tilSjøforsvarets operasjonskonsept og våpen.

EMNER1. Sjømakt2. Sjømaktsdoktriner3. Kystmakt4. Sjøforsvarets hovedoppgaver5. Sjøforsvarets operative konsept6. Sjøforsvarets våpen

GJENNOMFØRINGFaget gjennomføres som en ukes kurs ved Sjøkrigsskolen, der også kadetter fraKrigsskolen vil delta. Kurset gjennomføressom forelesninger, ekskursjoner, omvis-ninger og spill.

EKSAMENIngen eksamen.

OBLIGATORISK LITTERATUR Sjøkrigsskolen vil utarbeide et lite hefte (ca 30 sider) med litteratur som kadetteneskal lese før seminarets start.

63

3

FPL: MIL 210300 SjømaktSEMESTER: 3UV-TIMER: 32VEKTTTALL: --FAGLÆRER: Timelærere / Taktikkskolen, KNM Tordenskjold

MÅLSETTINGKadettene skal ha kunnskap om hva felles-operasjoner er, og hvilke kapasiteter den enkelte forsvarsgren innehar for å delta i slike operasjoner. Med bakgrunn i fageneLuftmakt I og II, landmakt og sjømakt, skalkadettene ha kjennskap til hva som særskiltpreger planlegging og gjennomføring avfellesoperasjoner. Videre skal kadettene hakjennskap til logistikk og fellesoperasjoner.

EMNERVil bli fastsatt senere.

GJENNOMFØRINGFaget gjennomføres som et seminar vedKrigsskolen Linderud, og arrangeres i regiav de tre krigsskolene til sammen.Seminaret gjennomføres som forelesninger,gruppearbeid, case-studier og spill.

EKSAMENIngen eksamen

OBLIGATORISK LITTERATURIkke avklart med de andre krigsskolene

64

3

FPL: 210400 Samvirke-/fellesoperasjonerSEMESTER: 4UV-TIMER: 32VEKTTALL: -FAGLÆRER: Timelærere fra FSTS, Krigsskolen,

Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen

MÅLSETTINGFaget tar sitt utgangspunkt i at krig bare kanforstås som et sosialt fenomen.

Hensikten med faget er å skape forståelsefor maktanvendelsens muligheter og begrensninger ut i fra den utviklingen devestlige samfunn nå er inne både strategiskog sikkerhetspolitisk. Maktanvendelse innenfor denne konteksten reiser flere sen-trale problemstillinger av både strategisk,politisk, teknologisk og etisk natur. Vi vilbelyse disse spørsmålene ved å studere ut-viklingen av moderne krig og bruk av luftmakt med flere fagligteoretiske innfalls-vinkler.

Studiet forutsetter kunnskap om Norgestilpasning til de internasjonale forhold.Kadetten må derfor ha innsikt i de norskeinnenrikspolitiske realiteter så vel somkunnskap om norske utenriks- og sikker-hetspolitiske interesser. På dette grunnlagetskal kadettene forstå de bidrag forsvars-makten kan gi for å håndtere strategiske og sikkerhetspolitiske utfordringer ( jfr.ALMS, MIL 210600 "Norsk forsvars- ogsikkerhetspolitikk").

TEMAER• Strategisk tenkning, bakgrunn og opphav.

Ideer om militærmaktens anvendelse og virkning; måloppnåelse, systemforståelseog politisk forståelse.

• Konflikttyper og maktanvendelsens muligheterSpekteret fra asymmetriske geriljakriger

til trussel om A-våpen, innenfor nasjonale og kollektive rammer.

• Krig og teknologiEr det våpnene som bestemmer hvordan krigen blir, eller er det "krigens natur" som bestemmer våpenbruken?

• Krigens praksis – mål, middel og resultatEn sammenligning mellom de erklærte målsetninger ved krigsutbruddet, bruken av makt og resultatet av krigen.

• Den rettferdige krigenMaktanvendelsens etiske, moralske og juridiske sider.

GJENNOMFØRINGUndervisningsform og metode vil avhengeav deltakerantallet. Kadettene vil imidlertidikke kunne påregne en detaljert gjennom-gang av pensumslitteraturen. Timene vil istor utstrekning bli brukt til diskusjoner oganalyser, delvis basert på presentasjoner avfagstoff fra kadettene.

Det er naturlig at kadetter som har dettefordypningsområdet, også velger hoved-oppgave innen dette temaet.

EKSAMENKadettene skal i tredje semester skrive ensemesteroppgave. Eksempelvis vil en slikoppgave være en omtale av 2 bøker om ettemne. Omfang og evalueringsvekt tilsvarer2 vekttall (25%).

I fjerde semester vil kadettene ha enhjemmeeksamen hvor den enkelte skriveren analyse av et med faglærere omforenet

65

3

FPL: MIL 210500 Krig i samfunn SEMESTER: 3-4UV-TIMER: 280 (G2+S1+S2) inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 8FAGLÆRERE: Avdeling for Luftmaktsstudier + Hskl Karl Erik Haug

tema. Denne analysen skal forsvares munt-lig og ha sitt utgangspunkt i pensumlittera-turen. Omfang og evalueringsvekt tilsvarer6 vekttall (75%).

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENDet ligger i sakens natur at alle hjelpe-midler er tillatt.

OBLIGATORISK LITTERATURPensumliste utarbeides ved hvert semester,og består dels av et obligatorisk, dels av etselvvalgt pensum som godkjennes av fag-lærer. Det totale sidetall vil tilsvare omlag2000 sider.

66

3

67

MÅLSETTINGFaget skal gi innsikt i de sikkerhetspolitiskeutfordringene Norge har stått overfor somfølge av internasjonale motsetninger og denstrategiske betydningen Norge har hatt forstormaktene. Videre skal det gi kunnskapom - og evne til å analysere det som harvært definert som norske interesser, hvor-dan de er søkt fremmet, samt de krefter oggrupperinger som innvirker på de sikker-hetspolitiske beslutningsprosessene. Fagetskal også gi innsikt i de mønster som avtegner seg over tid, og evne til å definereog analysere de fremtidige sikkerhets-politiske utfordringer vi vil stå overfor.Studiet av Forsvarsmaktens rolle som sikkerhetspolitisk instrument vil stå sentralt,der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luft-forsvaret.

EMNER1. Unionsoppløsning - konsolidering -

trusseloppfatning og valg av hovedkurs.2. Mellomkrigstid. Fra kollektiv sikkerhet

til nøytralitetspolitikk med etiketteforsvarog implisitt garanti.

3. Okkupasjon og eksil. Krigsallianse og nyhovedkurs ?

4 "Brobygging" 1945-1948. Forsvarspolitikken som den alliansefrie brobyggingens reserveposisjon?

5. Alliansefriheten forlates: Norden eller NATO?

6. Integrasjon og avskjerming - Norge som alliert. Strategiske utfordringer og militære løsninger.

7. Kald krig: Ute- og hjemme, den sikkerhetspolitiske beslutningsprosessen.

8. Utfordringer i 90-årene - Vest-Europa, USA og utviklingen i det østlige Europa.

9. Fra nasjonal til kollektiv sikkerhet ? Forsvarets rolle i en ny sikkerhets-arkitektur.

GJENNOMFØRINGUndervisningsform og metode vil avhengeav deltakerantallet. Kadettene vil imidlertidikke kunne påregne en detaljert gjennom-gang av pensumlitteraturen. Timene vil istor utstrekning bli brukt til diskusjoner oganalyser, delvis basert på presentasjoner avfagstoff fra kadettene.

EKSAMENSkriftlig, 6 timer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENÅrstallsliste, og eventuelle kilder vedlagteksamensoppgaven.

OBLIGATORISK LITTERATURPensumliste vil foreligge ved semesterstart.

FPL: MIL 210600 Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikkSEMESTER: 1 og 2 el 3 og 4UV-TIMER: 140 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 4

3

3

Faggruppen skal gi kadettene innsikt i- ogforståelse for den militære organisasjon ogdens særpreg samt videreutvikle kadettensforståelse for- og evne til, å utøve ledelse ikrig, krise og fred. Det er et mål at kadettenutvikles både når det gjelder faglig kompe-tanse, personlig integritet og høy etisk standard.

Dette innebærer at kadettene skal utvikle:• Eget lederskap for fred, krise og krig.• Evne til dynamiske beslutninger og

kreative handlinger.• Evne til å tenke strategisk.• Forståelse for organisasjoners utvikling

i forhold til indre og ytre påvirkninger.• Forståelse for sammenhengen mellom

lederskap og styring i organisasjoner, med spesiell vekt på Forsvaret.

• Forståelse for planlegging, oppfølging og evaluering av Forsvarets og

Luftforsvarets virksomhet.

Hovedfokus vil være lederrollen og den enkeltes utfordringer samt den militære organisasjons utfordringer.

Faggruppen har fagene Lederutvikling,Beslutninger i stress og krise, Strategisk lederskap, Ressursstyring og Idrett. Dissefagene er obligatoriske for alle kadetter. I tillegg tilbys fordypningsfagene Egen-utvikling i gruppe, og Organisasjons-utvikling.

Som en del av utdanningen skal kadettenedelta ved et antall øvelser og seminarersamt gjennomføre et antall arrangementerog prosjekter ved LKSK. Dette er aktivite-ter som vil foregå dels på kveldstid og dels i helger. Prosjekter, øvelser og seminarer eren integrert del av det enkelte fag, og detkreves tilstedeværelse dersom ikke fraværinnvilges av sjef Lederskapsavdelingen.

Fagansvarlig er major Frode Arntsen

Rammeplan 22 – Ledelse

69

3

MÅLSETTINGFaget skal gjennom teori og praksis gi kadettene muligheter til refleksjon og bidratil økt bevissthet om egne forutsetninger forutøvelse av ledelse i fred, krise og krig.Kadettene skal gjennom ledelse av øvelserog arrangementer utvikle forståelse forsammenhenger mellom menneskelige prosesser og styring. Økt bevissthet omegne forutsetninger i lederrollen skal dannegrunnlag for troverdighet i ledelse av krise-/krigssituasjoner.

FORKUNNSKAPERIngen utover opptakskrav

EMNER• Offisersrollen• Lederfilosofi• Personlighet og lederegenskaper• Lagbygging og utvikling av effektivt

samarbeid• Lederroller• Etiske dilemmaer i den militære profesjon• Oppdragstaktikk• Vanskelige samtaler• Lederen som veileder• Prosjektledelse og prosjektorganisering

PROSJEKTERDet vurderes å endre den viste prosjekt-portefølje – kunngjøres ved semesterstart.1. Ledelse av øvingsmoment om Ledelse og

krisehåndtering - 2 sem.2. Ledelse av innsamlingsaksjon til

Støtteforeningen for kreftsyke barn - 2 sem.

3. Ledelse av Graduasjonsball ved LKSK - 2 sem.

4. Ledelse av Åpningsseminar for LKSK - 3 sem.

5. Ledelse av Luftforsvarsmesterskap i Fly-3 kamp - 3 sem.

6. Ledelse av øvingsmoment i Lederskap og krisehåndtering for LKSK I/1 - 4 sem.

GJENNOMFØRINGFaget starter med en teambyggingstur somvarer to døgn, og vil videre være en blan-ding av foredrag, diskusjoner, seminarer,caseoppgaver, gruppearbeid og prosjekt-gjennomføringer. Det gjennomføres enøvelse, Offisersintegritet, tentativt i uke41/00.

Kullet deles i 6 grupper som vil være fastegjennom alle fire semestrene. Den enkeltegruppe skal, basert på ordre gitt fra SjefAvdeling for Lederskapsstudier, Planlegge,Gjennomføre og Evaluere de prosjekt somer nevnt i foregående punkt. Prosjektenefordeles ved starten av første semester, medinntil 4 personer i hver gruppe. En av de fire skal ha en hovedrolle som veileder igruppen. Prosjektrapporter skal innleveresog evalueres underveis i arbeidet.Prosjektmøter med veileder forutsettesgjennomført i disponibel tid på dagtid. Detprogrammeres tid til prosjektfremføringenfor kullet. Etter prosjektets gjennomføringskal gruppen skrive en rapport (12-15 sider)

LED 220100 LederutviklingSEMESTER: 1-4UV-TIMER: 278 inkludert tid til eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGANSVARLIG: Kaptein Christian Moldjord

som leveres innen 14 dager etter avsluttetprosjekt, hvor gruppen knytter sine erfaringer fra prosjektarbeidet til relevantlederskapsteori. Rapporten skal presenteresmuntlig for kullet. Det understrekes at detikke er prosjektets kvalitative gjennom-føring som danner grunnlaget for evalue-ringen, men gruppens og den enkeltes evnetil å trekke lærdom av de praktiske erfaringerog belyse denne ut fra relevant teori.Nærmere bestemmelser om prosjekt-rapporter gis i prosjektordren(e).

EKSAMENEvalueringen av faget er todelt, og hver avde to delene under teller 50% ved fastsettel-sen av endelig karakter i faget.1. Prosjektrapport i tråd med retningslinjer

gitt ved semesterstart. Den enkelte gruppe

evalueres samlet og det gis en felles karakter for gruppen.

2.Min lederfilosofi - Den enkelte skal innen1 mai i 4 semester utarbeide sin

egen lederfilosofi basert på retningslinjer gitt ved start av 1 semester. Filosofien skal kobles mot relevant teori og erfaringer gjennom utdanningen ved LKSK II. Denne delen evalueres med en tall-karakter. Endelig eksamensform vil fore-ligge ENO.

OBLIGATORISK LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

ANBEFALT LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

70

3

MÅLSETTINGMed utgangspunkt i Forsvarets hovedut-fordringer og pålagte oppgaver skal fagetutvikle offiserer som evner å ta beslutningerog handle på grunnlag av disse i uklare ogusikre omgivelser i fred, krise og krig.Dette innebærer evne til å mestre stresssamt forholde seg til ROEs og andre eksterne påvirkninger såsom for eksempel represen-tanter for media.


EMNER• Introduksjon, avklaringer• Ledelse i krise og krig• Stress og mestring• Beslutningstaking og problemløsing• Etiske dilemmaer i militære beslutninger• Rules-Of-Engagement - det etiske og

juridiske aspekt• Kommunikasjon og media• Psykologisk krise og stressbearbeidelse

GJENNOMFØRINGFaget vil være en blanding av foredrag, diskusjoner, seminarer, caser, gruppearbeidog en øvelse, Ledelse og krisehåndtering, i vårsemesteret.

EKSAMENIndividuell semesteroppgave, retningslinjergis ut ved semesterstart.

OBLIGATORISK LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

ANBEFALT LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

71

LED 220200 - Beslutninger i stress og kriseSEMESTER: 2UV-TIMER: 134 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Kaptein Ole Asbjørn Solberg

3

MÅLSETTINGFaget skal gi grunnlag for å forstå de økonomiske faktorer som virker inn påForsvarets langsiktige virksomhet som etutgangspunkt for å iverksette en effektivstrategisk planleggingsprosess. Videre skaldet gis grunnlag for å forstå overgangen frastrategiplan til handlingsplan og virksom-hetsplaner som et utgangspunkt for å administrere, budsjettere og planlegge virksomheten for det enkelte år. Faget vilbelyse kompleksiteten i å bestemme og bruke informasjon om kostnadene i organi-sasjonens virksomhet samt danne grunnlagfor å kunne evaluere virksomheten i lys avde til enhver tid eksisterende kvalitetskrav.Lederaspektet i den militære organisasjonskal vektlegges.

Videre berøres Luftforsvarets logistiske-og personaladministrative samt økonomiskebestemmelser.


EMNER1. Samfunnsøkonomi og offentlig styring

i et militært fokus2. Administrasjon, budsjett og kontroll i et

militært fokus3. Personell, materiell og økonomi i

Luftforsvaret

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som en blanding av forelesninger, diskusjoner,gruppearbeid og individuelt arbeid. Emne 1gjennomføres i 3 semester, mens emne 2gjennomføres i 4 semester. Emne 3 er i hovedsak et 24 timers kurs i regi av Luft-forsvarets forvaltningsskole, og gjennom-føres ved slutten av 4 semester med unntakav enkeltemner gjennom 3 og 4 semester.

EKSAMENIndividuell skriftlig 6 timers eksamen,gjennomføres ved slutten av 4. semester.

OBLIGATORISK LITTERATURBjarne E Ytterhus, Samfunnsstyring og økonomisk politikk, 6. utgave, Cappelens Akademiske Forlag (1997).(Utvalgte kapitler)Aage Sending, Innføring i Bedriftsøkonomi,Fagbokforlaget (1998) (Utvalgte kapitler)Utdelte handouts/artiklerBFL 170-2BFL 190-1

ANBEFALT LITTERATURResterende kapitler fra de to pensumbøkene

72

LED 220300 - RessursstyringSEMESTER: 3 - 4UV-TIMER: 118 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Høgskolelektor Olav Lilleberg

3

MÅLSETTINGFaget skal gi kadetten innsikt i hvordan godfysisk form har avgjørende betydning forden personlige helsen, og hvordan god hel-se i vid forstand er grunnleggende for effek-tivt lederskap i Luftforsvaret. Faget skal gi ferdighet i hensiktsmessig planlegging oggjennomføring av fysisk aktivitet. Kadetteneskal tilegne seg ferdigheter i idretter som ersærlige relevant for Luftforsvarets virksom-het.


EMNER• Treningsplanlegging og gjennomføring• Testing• Ferdighetstrening

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som praktisk- metodisk aktivitet, kadettene har selv ansvaret for planlegging og gjennomføringav aktiviteten. Faglærer lager i samarbeidmed klassen en semesterplan. Faglærer eransvarlig for gjennomføring av de aktivite-ter på planen som innebærer en ansvars-havende offiser (Svømming, ski, og annenaktivitet som foregår med felles transport.)

EKSAMENDet gjennomføres fysisk test ved slutten av hvert semester. Karakteren oppnådd i

tredje eller fjerde semester blir tellende jfrKarakterskala for fysisk kapasitet vedLuftkrigsskolen. Testene gjennomføres sombestemt i TfF Gr 43 Fysiske prøver.Karakter i Idrett fremkommer på vitnemåletsammen med skriftlig uttalelse og hoved-inntrykk i militært forhold og teller 10%ved beregningen av hovedkarakter somgrunnlag for de respektive premieringer, senærmere bestemmelser ved innledningen tilLKSK II.

Tester :• 3000 meter løp• 500 meter svømming• 10 km ski• Marsjmerket• 20 km syklingFysisk kapasitet evalueres etter samme regler som for øvrige fag ved LKSK.Dersom en kadett p.g.a sykdom eller annenforce majeure er forhindret fra å delta påtest/tellende konkurranser, kan et eget råd(Hovedlærer Lederskap, Leder Idretts-seksjonen og kadettens studieleder), foreslåkarakteren i idrett. Grunnlaget for rådetsinnstilling til skoleråd er relevante presta-sjoner i studieperioden.

Kadetten skal i tillegg planlegge og gjen-nomføre et individuelt treningsopplegg foralle 4 semestrene ved LKSK. ( Lage planog føre treningsdagbok )

ANBEFALT LITTERATURTreningslære: Haldor Skard – Asbjørn Gjerset

73

LED 220400 - IdrettSEMESTER: 1 - 4UV-TIMER: 200 inkludert fysisk testVEKTTALL: -*FAGLÆRER: Kapt Rune Nilsen

3

74

3

MÅLSETTINGFaget skal gjøre den enkelte bedre kjentmed sider av egen og andres personlighet,og hvordan disse kan virke inn på løsningav oppdrag og på samhandling mellommennesker i grupper og organisasjoner,spesifisert slik:• Bevisstgjøre sider ved egen personlighet,

som har betydning for selvbilde, leder-atferd, samhandling og løsning av oppdrag.

• Bevisstgjøre deg selv på egne preferanser, roller, utfordringer og barrierer under samhandling og løsning av oppdrag.

• Bevisstgjøre deg selv på andre menneskersreaksjoner på din personlige framferd, samhandling og atferd under løsning av oppdrag.


EMNER• Mennesket og menneskets utvikling• Personligheten og dens oppbygging• Lærings-, utviklings- og endringsprosesser• Praktisk gruppepsykologi • Utvalgte sosialpsykologiske mekanismer

med vekt på roller, persepsjon og grupper• Testing og testresultater• Forsvarsmekanismer og motstand mot

forandring• Positive automatiske tanker og motiva-sjon• Individuelle barrierer, preferanser og

potensialer i lederskap og organisasjons

forståelseGJENNOMFØRINGArbeidet med faget er todelt, en teoretiskdel der både psykologiske og filosofiske temaer blir presentert for å belyse den personlige utviklingen, og en praktisk delmed fokus på individuelle preferanser, barrierer og utviklingspotensialer.

EKSAMENEn refleksjonsrapport basert på ukentligenotater, der opplevelser og erfaringer under-veis i skoleåret skal knyttes til teoristoffet ipensum, gjennom dialog, refleksjon ogkonsultasjon.

Rapporten skrives etter angitte retnings-linjer i eget skriv, med vekt på følgende hovedpunkter:• Utvalgte hendelser/opplevelser med vekt

på egen rolle, samhandling og løsning av oppdrag.

• Egne subjektive opplevelser av utvalgte situasjoner og tilbakemeldinger fra andre e.

• Tilbakemeldinger både spesifikt og generelt.

• Personlige preferanser, unngåelser, barrierer og endringer.

• Egne utviklingsmål og om eget arbeid med disse målene, ved bruk av modeller fra undervisningen.

Rapporten vurderes som bestått / ikke be-stått. I tillegg en skriftlig 6 timers individuelleksamen hvor det gis tallkarakter.

LED 220500 - Egenutvikling i gruppe (G1) Faget er et fordypningstilbudSEMESTER: 1-2UV-TIMER: 140 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 4FAGLÆRER: Høgskolelektor Arve Gravråkmo

OBLIGATORISK LITTERATURBergdal, Inge (1995), Gruppeprosess

- en veg til personlig modning. Eksamensoppgave, UiO. 25 s.

Bronfenbrenner, Urie (1979), Purpose and Perspective kap 1 i The Ecology of Human Development, 13 sider.

Chell, Elizabeth (1993), Working with Groups, kap 4 i The Psychology of Behavior in Organizations, s 82-106,24 s.

Gravråkmo, Arve (1992), Motstand mot forandring som begrep og fenomen, LKSK, 25 s.

Gravråkmo, Arve (1998), Egenutvikling i selvpsykologisk perspektiv, LKSK (Under utarbeiding).

Irving, L. Janis (1976), Groupthink, kap 41 i Current Perspectives in Social Psychology, University Press, London , 6 s.

Moxnes, Paul (1989), Når mennesker møtes i grupper, kap 2 s 23-42 i Hverdagens angst i individ, gruppe og organisasjon, Forlaget Paul Moxnes, Oslo. 19 s.

Moxnes, Paul (1989), Angstens og trygg-hetens veier, kap 3 s 43-76 i Hverdagens angst i individ, gruppe og organisasjon, Forlaget Paul Moxnes, Oslo. 33 s

Nordvik, Hilmar (1994), Stabilitet i den voksne personlighet, Psykologisk institutt, NTNU, 6 s.

Nordvik, Hilmar (1997), Personality Traits and Leadership Tasks: Relationships or Common Concepts, 19 s, Personality and Leadership (Under trykking).

Pervin, Lawrence A. (1989), Personality

Theory, kap 1 i Personality. Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 24 s.

Pervin, Lawrence A. (1989), A Psycho-dynamic Theory: Freud’s Psychoanalytic Theory ofPersonality, kap 3 i Personality. Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 42 s.

Pervin, Lawrence A. (1989), Behavioral Approaches to Personality, kap 10 i Personality. Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 46 s.

Pervin, Lawrence A. (1989)), Trait Approaches to Personality, Allport, Eysenck and Cattell, kap 9 i Personality Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 40 s.

Pervin, Lawrence A. (1989), A Phenomeno-logical Theory: Carl Rogers’Person-centered Theory of Personality, kap 4 i Personality Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 24 s.

Yalom, Irvin (1985), Group Cohesiveness, kap 3 i The Theory and Practice of Group Psychotherapy, s 48-69, 21s.

Utdelte kopier og notater.

ANBEFALT LITTERATUR Jacobs, T. O. Og Elliot, Jaques (1991),

Executive Leadership, s 431-447 i Handbook og Military Psychology, John Wiley & Sons Ltd,16 s.

Milgram, Norman, A. (1991), Personality Factors in Military Psychology, s 559-572 i Handbook of Military Psychology, John Wiley & Sons

75

3

Ltd, 23 s.Nordvik, Hilmar (1994), Vocational and

career preferences. Explorations of sex differences and relations between vocational, career and personality concepts. Del av dr.grad. Psykologisk institutt, NTNU.

Pesso, Albert (1990), Center of Truth, True Scene and the Pilot,

Pesso, Albert (1988), Ego Development and

the BodyPesso, Albert (1986), The Image of the Self

and the Body.Sandal, Gro M., Grønningsæther, Hilde,

Eriksen, Hege R., Gravråkmo, Arve, Birkeland, Kåre og Ursin, Holger (1998), Personality and Endocrine Activation in Military Stress Situations, no 1, Military Psychology.

76

3

MÅLSETTINGFaget skal gi kadettene en grundig teoretiskinnsikt i organisasjonsutvikling (OU) somfagområde, og praktisk trening i slikt arbeid.

Det teoretiske grunnlaget skal gi en bredoversikt over sentrale teorier, modeller ogverktøy som benyttes i organisasjons-utviklingsvirksomhet.

Det praktiske OU-prosjektet skal gi erfaring med sentrale sider ved en organisa-sjonsutviklings-prosess, innsikt i hvilkeforhold som er særlig kritiske for at prosessen skal bli konstruktiv for organisa-sjonen/enheten og øving i bruk av det teoretiske grunnlaget.


EMNER• Visjoner og målhierarkier• Systemkvalitet• Kompetansebygging• Leder- og ledelsesutvikling• Nettverk og interessenter• Menneskets natur• Verdiskaping• Jus på arbeidsplassen• Etikk• Organisasjonsbesøk

GJENNOMFØRINGFørste del er en bred teorigjennomgang, ba-sert på forelesninger, diskusjoner og gruppear-beid.

Andre del er arbeid med et konkret OU-

prosjekt i en organisasjon utenfor Luftkrigs-skolen. Etter å ha fått mandat fra samarbeids-organisasjonen, skal kadettene selv ha ansva-ret for å gjennomføre prosjektet i henholdtil mandatet. Dette arbeidet - som skjer i tettsamarbeid med oppdrags-giveren - skalende opp i en prosjektrapport.

EKSAMENIndividuell skriftlig 6 timers eksamen vedslutten av 3. semester - 4 vekttall, Prosjektrapport - 4 vekttall.

OBLIGATORISK LITTERATURBerg, M.E. (1995):"Organisasjonsutvikling" CappelenAkademisk Forlag, Oslo (forkunnskaper).French, W.L./Bell Jr. C.H (1995):"Organizational Development" PrenticeHall, New JerseyArgyris, C. (1990): "Bryt forsvarsrutinene"Universitetsforlaget/Prentice HallBolman, L.G./Deal, T.E. (1991): "Nytt per-spektiv på organisasjon og ledelse" - Del I:Å forstå organisasjoner - Del VI: Å forbe-dre lederskap, Ad Notam Forlag, OsloHandouts (ca 250 sider).

ANBEFALT LITTERATURFrench, W.L./Bell Jr., C.H./Zawacki, R.A.(1994): "Organizational Development andTransformation" Irwin, Burr Ridge, IllinoisCummings, T.G./Worley, C.G. (1997):"Organizational Development & Change"South Western College Publishing,Cincinatti, OhioSenge, P.M. (1991): "Den femte disiplin"Hjemmets bokforlag, Oslo

77

3

LED 220600 – Organisasjonsutvikling (G2+S1+S2) Faget er et fordypningstilbudSEMESTER: 3-4UV-TIMER: 280 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 8FAGLÆRER: 1.Amanuensis Karl Hellemsvik

MÅLSETTINGFaget skal gi en forståelse for de indre ogytre krefter som påvirker den militære orga-nisasjon, utvikling av strategiske alternativmed grunnlag i disse påvirkningene og for-utsetninger for en vellykket gjennomføringav ett av disse alternativer. Faget skal bely-se de mest sentrale emner og utfordringer offiseren er stilt overfor i spenningsfeltetmellom å lede dagens- samtidig somhan/hun utvikler morgendagens militære organisasjon.


EMNER• Introduksjon, avklaringer• Strategisk analyse• Visjon og visjonære organisasjoner• Verdiskaping i en militær organisasjon

• Scenarioutvikling• Strategiutvikling• Endringsledelse/Organisasjonsutvikling

GJENNOMFØRINGFaget vil gi en bred oversikt snarere enndybdekunnskap, og gjennomføres ved enblanding av teoriforedrag, erfarings-foredrag, gruppearbeid og skriftlige innleveringer.

EKSAMENSkriftlig prøve, 6 timer.

OBLIGATORISK LITTERATURUnder utarbeidelse, foreligger ved semesterstart

ANBEFALT LITTERATURUnder utarbeidelse, foreligger ved semesterstart

LED 220700 - Strategisk ledelseSEMESTER: 3UV-TIMER: 48 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: ENO

78

3

79

3

Offiserene skal ha innsikt i forhold og konflikter som har vært med på å prege deninternasjonale utviklingen i moderne tid,samt utvikle evnen til å analysere og vurderemulige utviklingstrekk. Studiene skalbringe offiserene i kontakt med språk, kul-turer og samfunn i og utenfor det nordiske

og angelsasiske språkområdet og vil gi etgodt grunnlag for arbeid i internasjonalestaber og for videreutdanning utenlands.Derfor bør flest mulig tilfredsstille nivå 3+til 4 i NATO STANAG 6001.

Fagansvarlig er førstelektor Patricia Aresvik

Rammeplan 23 – Internasjonale studier

MÅLSETTINGStudiet skal gi en innføring i fagetInternasjonal Politikk. Hovedvekten vil blilagt på studiet av hvordan stater forholderseg til hverandre, samt staters forhold tilulike institusjoner (som for eksempel FN).Undervisningen skal gjennom å legge ethistorisk perspektiv til grunn, gi oversikt,trekke opp store linjer og drøfte problem-stillinger på det statlige, regionale og globale plan. De historiske perspektiver vil bli kombinert med statsvitenskapeligetilnærmingsmåter.

KUNNSKAPERGjennomført LKSK1/tilsvarende.

EMNER1. Metoder og skoleretninger - historie og

statsvitenskap2. Utenrikspolitikkens utforming3. Det internasjonale politiske system4. Den kalde krigen med de sentrale

historiske tolkinger5. Internasjonal krisehåndtering6. Europa – integrasjon og fragmentering7. Nasjonalisme som internasjonal

konfliktskaper

GJENNOMFØRINGUndervisningen vil være en kombinasjon avforelesninger og diskusjoner i klassen medutgangspunkt i konkrete problemstillinger.Kadettene må regne med å legge fram ulikeemner for klassen i løpet av kurset. Deler avpensumlitteraturen tilegnes gjennom selvstudier.

EKSAMENSkriftlig prøve, 6 timer

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENHistorisk Atlas

OBLIGATORISK LITTERATURDetaljert pensumliste med oversikt overobligatorisk og anbefalt lesing blir distribuert til kadettene i begynnelsen avførste semester.

80

FPL: INT 230100 Internasjonal politikkSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 128 inkludert eksamensavvikling og lesedag VEKTTALL: 3FAGLÆRER: Høgskolelektor Karl Erik Haug

3

MÅLSETTINGFaget skal videreutvikle evnen til å forstålitteratur om fagmilitære emner på engelskog gi øvelse i å kommunisere om slike emner, skriftlig og muntlig.

EMNERSkriftlige ferdigheter: Skriftlige øvelser i grammatikk og språkbruk: 12 timerOversettelse: Skriftlige øvelser i oversettelse fra norsk til engelsk: 12 timerPresentasjon: Øvelser i muntlig fremleggingav militærfaglig stoff på engelsk: 12 timerMilitærfaglig terminologi: Forelesninger og øvelser med vekt på militært fagspråk:12 timer

GJENNOMFØRINGDet vil bli avholdt en diagnostisk test i begynnelsen av 1. semester.

Undervisningen legges opp omkring etmilitærfaglig tekstutvalg på ca 200 sider.Med utgangspunkt i dette gjennomføres ulike typer øvelser som skal stimulere tilaktiv bruk av språket, skriftlig og muntlig.Hver kadett skal i løpet av semesteret gjen-nomføre minst 3 muntlige fremføringer oglevere inn minst 8 obligatoriske oversettelser.

EKSAMENSkriftlig prøve: 4 klokketimer: Den skriftligeprøven omfatter en oversettelse fra norsk tilengelsk, ca. 400 ord, og oppgaver i gram-matikk og språkbruk. Muntlig prøve: 30 minutter: Den muntlige

prøven omfatter en fremføring av et forbe-redt emne med oppfølgende spørsmål, samtredgjørelse om et emne fra en annen del avpensum.

De to prøvene evalueres hver for seg.Begge må bestås. Ved karakterfastsettelsenteller skriftlig og muntlig prøve likt.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENSkriftlig prøve: Collins Cobuild DictionaryMuntlig prøve: AV midler etter behov. En stikkordliste på opp til 10 punkter

OBLIGATORISK LITTERATUREt kompendium av oversettelsestekster ogoppgaver i grammatikk og språkbruk.Et utvalg tekster på ca. 200 sider.Distribueres ved begynnelsen på hvert semester.Collins Cobuild Dictionary

ANBEFALT LITTERATURSwan Practical English UsageKirkeby Norsk-Engelsk ordbokArk Norwegian-English Military DictionaryLongmans Dictionary of SelectedCollocations

Dessuten anbefales regelmessig lesing avmilitærfaglige tidsskrifter på engelsk, f.eks.Jane’s Defence Weekly.

81

FPL: INT 230200 Engelsk 1: Advanced Military EnglishSEMESTER: 1UV-TIMER: 54 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 1FAGLÆRER: Førstelektor Aresvik / Høgskolelektor Gorset

3

82

3

MÅLSETTINGFaget skal skape forståelse for andre kultu-rer ved å gi utvalgte eksempler på konflik-ter og kriser og deres samfunnsmessigeringvirkninger. Undervisningen skal stimu-lere kadettene til å bruke engelsk til å ut-trykke egne oppfatninger og vurderinger avaktuelle spørsmål i den internasjonale utvik-ling, og på den måten skape en språkligplattform for internasjonalt stabsarbeid.Flest mulig kadetter bør tilfredsstille nivå3+ til 4 i NATO STANAG 6001.

FORKUNNSKAPERBestått eksamen Engelsk I.

EMNERCULTURE AND CONFLICT:Øvelser i skriftlig fremstilling med utgangs-punkt i et utvalg av internasjonale konflik-ter, britisk og amerikansk samfunnsliv ogandre kulturer.CURRENT AFFAIRS:Litteratur og avisartikler for å belyse det internasjonale nyhetsbildet.

GJENNOMFØRINGCulture and Conflict gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid ogindividuelt arbeid kombinert med skriftligeøvinger.

Current Affairs gjennomføres ved bruk av nyhetsstoff fra aviser, radio og TV, derkadettene ventes å delta aktivt.

Ferdighetsøvelser gjennom begge semestre.

EKSAMENSkriftlig: En semesteroppgave med inn-leveringsfrist sent i semester 3. Semester-oppgaven gjennomføres i samarbeid medfaget "Luftmakt II". Vekttall: 1

Muntlig prøve: Samtale/intervju med utgangspunkt i emner som er behandlet i Current Affairs. Ved karakterfastsettelsenvurderes både uttale, intonasjon, muntligfremstillingsevne og kunnskaper om emnet. Avholdes i desember. Vekttall: 1

NATO STANAG 6001: Det holdes NATOSTANAG test, som tester de fire ferdig-hetene: lytte, tale, lese og skrive, i begyn-nelsen av 4. semester.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENMuntlig prøve: Ingen

OBLIGATORISK LITTERATURCULTURE AND CONFLICTEt utvalg fra Oakland, British Civilization,og Mauk and Oakland, American Civili-zation. Utvalgte tekster om aktuelle konflik-ter og en innføring i oppgaveskriving.Oversikts- og fordypningslitteratur vil blianbefalt i løpet av kurset.

CURRENT AFFAIRSEt utvalg av artikler fra The Independent,The Weekly Telegraph, The Economist andTime magazine, supplert med videostoff fraBBC World TV og opptak fra BBC WorldService.

FLP: INT 230300 Engelsk 2: English for International AffairsSEMESTER: 2 og 3UV-TIMER: 142 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Høgskolelektor Gorset/ Førstelektor Aresvik

MÅLSETTINGMålet for faget er at kadettene skal tilegneseg kunnskaper om og ha innsikt i tyskspråk, samfunnsliv og kultur. Studiet skalbidra til kadettenes modning og utviklingved å fremme kritisk holdning og evne tilselvstendig vurdering. Hovedvekten liggerpå oppøving av språklige ferdigheter og påtilegnelse av grunnkunnskaper innenfor detre disiplinene i faget.

FORKUNNSKAPERDet er ønskelig med Tysk B- eller C-språkvideregående skole.

EMNER1. Tysk språk: Fonetikk, Grammatikk2. Tysk samfunnsliv: Geografi, Historie,

Samfunnslære3. Tysk kultur: Litteratur, Teater

GJENNOMFØRINGStudiet følger et opplegg som svarer til det en finner ved Universitet og høgskole. I løpet av to år vil en få dekket en vesentligdel av pensum til fageksamen på 20 eller 30 vekttall. Studiet vil derfor gi et godtgrunnlag for den som ønsker å avlegge slik eksamen ved Universitet eller høgskole. Et opphold i Tyskland er viktig for å oppnånødvendig ferdighet i språket. Dette børlegges til sommeren mellom første og andreskoleår.

Kadettene kan i en viss grad selv velgehvordan de 12 vekttallene skal fordeles på

de ulike disiplinene. Følgende regler gjelder:1. Praktisk tysk: minimum 4, maksimum 6

vekttall2. Grammatikk, Fonetikk: minimum 2,

maksimum 5 vekttall.3. Landeskunde: minimum 1, maksimum

3 vekttall.4. Litteratur: minimum 1, maksimum 5

vekttall.

EKSAMEN1 skriftlig prøve i Tysk språk og Praktisktysk: 8 timer1 skriftlig prøve i Landeskunde ogLitteratur: 8 timer1 muntlig prøve i Praktisk tysk: 30 minutter.

Alle delprøvene må bestås. Ved karakter-fastsettelsen vektes de ulike delene i henhold til vekttallene for det pensum kadetten har lagt opp.

I Praktisk tysk er 2 vekttall bundet til enskriftlig prøve i oversettelse fra norsk tiltysk + en eller flere andre prøveformer. Deøvrige 2-4 vekttall i praktisk tysk er knyttettil den muntlige prøven. Denne har basis iet tekstpensum av tidsskriftartikler på 50 til100 sider alt etter vekttallet.

Muntlig eksamen gjennomføres med grunn-lag delvis i tekstpensumet og delvis i ukjent tekst. Ved evalueringen av denneprøven legges det vekt på kandidatenes

83

FPL: INT 230400 Tysk 2-årsstudium (G1+G2+S1+S2)SEMESTER: 1 - 4UV-TIMER: 420 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 12FAGLÆRER: Høgskolelektor Larssen/ Timelærer

3

kommunikasjonsevne og hans ferdighet nårdet gjelder uttale, ordforråd og grammatikk.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENVed skriftlig eksamen kan kadettene anvendeDuden, Deutsches Universal Worterbuch eller annen tysk-tysk ordbok.

OBLIGATORISK LITTERATURI Grammatikk er obligatorisk pensum på 2 vekttall og svarer til Reiten, Tysk gram-matikk og Jørgensen, Tysk grammatikk 1,sider 1-22. Kadetter som ønsker det, kan ogvelge en fordypningsdel på ett til to vekttallsom omfatter et spesialpensum på 75-100sider per vekttall. Faglærer vil orienterenærmere om dette pensum for interesserte.Kadetter som ønsker det, kan også leggeopp et pensum på 1 vekttall i TyskFonetikk. Pensum her er: Høyem, Zickfeld,Deutsche Lautlehre.

Prøven i Tysk Fonetikk avlegges vedGermanistisk Institutt, NTNU.

I Landeskunde legges det opp et tekst-pensum på inntil 250 sider om emner fratysk geografi, historie og sammfunnslære.Hvert vekttall svarer til 75 - 100 sider tekst.Faglærer gir råd om egnede tekster og pensum godkjennes av faggruppeleder ogsensor.

I Litteratur er minstekravet 4 titler på til-sammen 300 sider for ett vekttall. Tekstenevelges fra bøker som er godkjente som pensum ved NTNU. Ved større fordypningenn ett vekttall i litteratur skal pensum beståav minst 6 titler og ha en vekting som svarer til 300 sider per vekttall. Faglærer vil gi råd om egnede tekster. Pensum skalgodkjennes av faggruppeleder og sensor.

Samtlige prøver avlegges i løpet av andreskoleår, fortrinnsvis i fjerde semester. Denmuntlige prøven avlegges i slutten av fjerdesemester.

84

3

85

3

Offiserens evne til logisk tenkning skaloppøves samtidig som de skal ha kunnska-per slik at den enkelte skal kunne trekke slutninger på grunnlag av observasjonersom er påvirket av tilfeldigheter. Det skalogså gis en innføring i generell metodelære.Fordypningsdelen av faggruppen skal gi etgrunnlag for å forstå teknologien som

anvendes i Forsvaret samt et grunnlag forvidere teknologiske studier. Det skal ogsågis forståelse for aktuelle miljøproblemermed vekt på forurensningssituasjoner påvirket av teknologisk virksomhet.

Fagansvarlig er professor Jarle Hjelen.

Rammeplan 24 – Matematikk og naturvitenskap

MÅLSETTINGGi en innføring i sannsynlighetsregning ogstatistisk tankegang og bruk av matematiskemodeller. Kunne anvende enkle statistiskemetoder på et innsamlet datamateriale.Forstå prinsippene for estimering og hypo-teseprøving. Bruk av datamaskin til å løsestatistikkoppgaver.

FORKUNNSKAPERUndervisningen forutsetter at kadettene harkunnskaper som tilsvarer de som blir gitt på LKSK I/ Kvalifiseringskurs.

EMNER1. Matematiske modeller2 Elementær matematisk logikk3. Innføring av sannsynlighetsbegrepet4. Kombinatorikk5. Betinget sannsynlighet6. Stokastiske variable7. Sannsynlighetsfordelinger8. Beskrivende statistikk9. Statistisk inferens10. Metodelære innen samfunnsviten-

skapelige og humanistiske fag samt stabsarbeid

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres ved foreles-ninger og øvinger på skolen. Videre vil detbli gitt obligatoriske hjemmeøvinger medinnleveringsplikt. Undervisningen vil bliforsøkt lagt opp slik at kadettene kan ta eksamen i statistikk (SIB 1) ved samfunns-vitenskapelig fakultet ved NTNU.

EKSAMENSkriftlig eksamen, 6 timer. Enten vedLKSK eller NTNU.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENKalkulator, statistiske tabeller,Formelsamling i matematikk.

OBLIGATORISK LITTERATURRobert Johnson: Elementary Statistics

ANBEFALT LITTERATURHans Foosnæs og Tore Wentzel-Larsen:Grunnkurs i statistikk for distriktshøgskolestudiet.

86

3

FPL: MAN 240100 Sannsynlighetsregning, statistikk og metodeSEMESTER: 1 og 2UV-TIMER: 118 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 3 FAGLÆRER: Førsteamanuensis N.N.

MÅLSETTINGFaget er et grunnkurs i matematisk analyseog gir de nødvendige kunnskaper for studieri fysikk, våpenteknologi og andre tekniskefag.’

FORKUNNSKAPER2 MN fra videregående skole.

EMNER1. Funksjoner, grenser og kontinuitet2. Derivasjon3. Trigonometriske-, eksponentsial-,

logaritmefunksjoner4. Middelverdisetningen, kurvedrøfting5. Anvendelse av derivasjon6. Integrasjon7. Numerisk integrasjon8. Anvendelse av integrasjon9. Plane kurver10. Følger og rekker11. Potensrekker12. Difligninger

GJENNOMFØRINGFaget er obligatorisk som G1 i naturviten-skapelig fordypning. Klasseromsunder-visning ved LKSK inkludert obligatoriskeøvinger med innleveringsplikt. Det vil blitilnærmet det samme undervisningsoppleggsom ved NTNU.

EKSAMENKadettene avlegger eksamen ved LKSKog/eller NTNU (Ma 100 (5 vekttall)).

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENBlir bestemt av Matematisk Institutt vedNTNU.

OBLIGATORISK LITTERATUREdwards & Penney: Calcus and analytic geometry, eller tilsvarende.

87

FPL : MAN 240200 Matematikk grunnemne (G1)SEMESTER: 1 og 2UV-TIMER: 140 inkludert eksamensavviklingVekttall: 4FAGLÆRER: Professor Jarle Hjelen

3

88

4

Befal i Luftforsvaret som etter søknad erbeordret til å gjennomgå videreutdanninginnlands på Forsvarets bekostning i motKrigsskole I/II utdanningsnivå, er i studie-tiden kadetter, og kommandomessig, disi-plinært og administrativt underlagt sjefenfor Luftkrigsskolen (LKSK), Trondheim.

Denne instruks må sees i sammenhengmed forutgående hovedavsnitt i studiehånd-boka som er Administrative bestemmelserfor alle kadetter ved LKSK.

GENERELLE PLIKTERKadetter ved sivile høyskoler (SHS) har istudietiden en meget fri og selvstendig stilling sammenlignet med kadetter vedLKSK. Ved å motta studieplass på For-svarets betingelser, har befalet i studietidensamtidig akseptert det særlige tillitsforhold

FORVALTNINGSkriftlige henvendelser adresseres slik:LuftkrigsskolenTrondheim mil7004 Trondheim

For telefoniske henvendelser vises til tele-fonliste bak i studiehåndboka.

Faglige forhold for kadetter under teknisk utdannelse:Luftforsvarets forsyningskommando, Boks 10, 2027 Kjeller

Telefoniske henvendelser til LFK:- siv: 63 80 80 00 (Sentral)- siv: 63 80 81 45 (Utdanning- og

kompetanseavd)- mil: 4505 + abnr.

KONTAKTPERSONERved LKSK er konsulent/Personell (se telefonliste bak i studiehåndboka). VedLFK, LSS og BFI er det utpekt studie-koordinator og studieveiledere.

og de plikter/rettigheter som gjelder for allekadetter ved Luftkrigsskolen. Kadetteneplikter således:

- å yte sitt beste for å oppnå best mulig eksamensresultater og faglig utbytte

- å innordne seg og følge de bestemmelser og regler som gjelder for vedkommende studium og skole. Studietiden er å betrakte som tjeneste i egentlig forstand

- å holde LKSK til enhver tid orientert om endringer i familiære forhold, adresse, helse og andre forhold som kan ha betydning for studiet eller den etter-følgende tjeneste

- å være forberedt på beordring i samsvar med det tjenstlige behov

- å fremstille seg til fysisk test en gang pr skoleår og rapportere dette til LKSK.

Instruks for kadetter på videreutdanningved sivile skoler på Luftforsvarets bekostning

Administrative forhold

VALG AV FAGKOMBINASJONERKadetter ved sivile høgskoler og univer-siteter bes i god tid sende inn ønske omtype/forslag til hovedoppgave. Valg av hovedoppgave, fagkombinasjoner og/ellerutdanningslinje avgjøres av fagansvarligsom også gir kadettene tilbakemelding.

KARAKTERRAPPORTERING/HALVÅRLIG STUDIERAPPORTRapportering av standpunkt-/tentamen-/ogeksamenskarakterer skal skje skriftlig tilLKSK to ganger hvert år, henholdsvis etteravsluttet høst- og vårsemester. Dette skjerved innsending av utskrift eksamensproto-

koll (eller tilsvarende) så snart resultateneforeligger. Som vedlegg til karakter-utskriften skal fremsendes en halvårig studierapport som omhandler forhold i løpetav perioden. Spørsmål til fagansvarlig rettesi denne rapporten da LKSK fremsenderkopi av karakterutskrift/studierapport tilhhv LFK, LSS og BFI.

STRYK I EKSAMENSFAGEvt stryk i et fag skal omgående rapporterestil LKSK med gjenpart til LFK (for tek-nisk), LSS (for DH) og BFI (for MP/SAN)med angivelse av hvor og når kontinua-sjonseksamen vil bli avlagt. Dersom normal

PERSONELLFORVALTNINGLKSK er i studietiden kadettenes personell-forvaltende enhet hvor rulleblad, militærthelsekort og karakterutskrifter mv opp-bevares.

FAGLIG VEILEDNINGLFK v/ major Tor Henry, tlf 63808145, harfaglig oppfølgingsansvar for personell til-hørende teknisk bransje (T), LSS/IT-avd forpersonell ved DH, mens BFI har faglig oppfølgingsansvar for personell tilhørendeMP/SAN.

LSS: Luftforsvarets skoler Stavern/IT-avd,3290 Stavern. Tlf 33134300.Kontaktperson er kaptein Tore Jensen tlf siv 33134643, mil 525-4643.

BFI: Baseforsvarsinspektoratet, Oslomil/Huseby, 0016 Oslo. Tlf 23100239.Kontaktperson: Maj Kjell Aanstad.

INN-/UTKLARERINGKadetter som etter fullført LKSK I/1 skalgå SHS, utklarerer fra LKSK I/1 og innkla-rerer ved LKSK for SHS. Ved innklareringenfor SHS vil kadettene på utlevert utdrag avaktuelle reglement og bestemmelser.

VÅPEN/AMMUNISJONLKSK vil søke å samarbeide med militærenaboavdelinger ved de sivile høyskolene,med sikte på å utlevere evt våpen og ammunisjon til de av kadettene som er interessert i dette. Kadettene henvender segtil Logistikkavdelingen/LKSK i hvert enkelttilfelle.

BOLIGKadettene er selv ansvarlig for å skaffekvarter/ bolig på studiestedet. DersomForsvaret disponerer boliger på/ved studie-stedet, sendes søknaden via LKSK for attestasjon, til den lokale bolignemnd.

Forhold under utdanningen

89

4

90

4

studietid må forlenges for at eksamens-resultatene skal bli godkjent, skal LKSKstraks underrettes.

SYKDOMSykefravær i inntil 3 dager (lø/sø inkludert)innrapporteres ved egenmelding til LKSKuten opphold. Slik egenmeldt sykdom kan iløpet av siste 12 måneders periode (ikke kalenderår) kun nyttes 4 ganger. Dvs egen-meldinger som er over 1 år gamle tellerikke i denne sammenheng. Utover detteskal sykemelding fra lege nyttes fra første syke-dag. Ved henvendelse til LKSK vil helse-kort kunne bli oversendt til behandlendelege.

Kadetter som har omsorg for barn under12 år, har rett til inntil 10 dager permisjonmed lønn pr kalenderår for nødvendig tilsynmed barnet når det er sykt, eller dersom densom har det daglige tilsynet med barnet ersykt.

PERMISJONERPermisjoner vil normalt ikke bli innvilgetinnenfor semestrene. Unntaksvis kan søkna-der fremsendes LKSK senest 14 dager føren evt permisjon skal starte. Dette kravetfravikes selvsagt når det er behov for vel-ferdspermisjon kl A. I slike tilfeller plikterkadetten å underrette LKSK telefonisk såhurtig som mulig.

ØKONOMIRegulativfestede stønadsreiser/pendlerrei-ser/besøksreiser. Se under administrativebestemmelser.

FLYTTING/FLYTTEGODTGJØRINGStrengt nødvendige og legitimerte flytte-utgifter dekkes etter FR II. Dette gjelder for

flytting til/fra studiested og utgifter som ligger innenfor satsene for avstanden mellom studiestedet og tjenestestedet. Detforutsettes da at studiested og tjenestesteder beliggende i forskjellige tjenesteområder.Søknad om flyttegodtgjøring fra studiestedetter avsluttet utdanning, fremmes tjeneste-vei til LKSK. Oppgjør for flytting foretasved nytt tjenestested.

DEKNING AV SKOLEMATERIELLDen enkelte kadett får tildelt et fast årlig beløp kr 8.000 til dekning av utgifter tilskolemateriell, skrive- og kopieringsutgif-ter. Treningsutgifter dekkes ikke. Beløpetutbetales av LST via lønn, forskuddsvis vedskoleårets begynnelse. Alle anskaffelser for-blir kadettenes eiendom. Dersom utgifter tilskolemateriell overstiger det faste engangs-beløpet, må det fremlegges kvitteringer forhele engangsbeløpet, inkludert det oversti-gende, før ytterligere refusjon innvilges. Evt regnskap skal være fremsendt LKSKinnen skoleårets slutt.

MATERIELLBEHOV FOR UTDANNING VED NIH/FI forbindelse med gjennomføringen avLKSK I/1 vil disse kadetter få utlevert komplett utstyr iht liste som er utarbeidetved NIH/F. Kadettene tilbys en komplettskipakke, langrenn mot en rimelig egenan-del på linje med øvrige kadetter ved LKSK.

STUDIEREISER/EKSKURSJONERVed obligatoriske studiereiser/ ekskursjonersom inngår som et ledd i undervisningenved skolen, kan studentene sende inn søk-nad om dekning av reiseutgifter innenfor de til enhver tid gitte rammer. Innen 1. november må reiseutgifter for studieturer iinn- og utland for påfølgende år fremsendes

til LKSK. I tillegg skal søknad fremmesLKSK i god tid før reisen og skal inneholdealle aktuelle opplysninger om reiseoppleg-get (sted, tid, innkvarteringstilbud i skolensregi og antatte utgifter). Det skal også vedlegges en attestasjon fra skolen om atstudieturen er obligatorisk og er en del avundervisningen. Etter avsluttet ekskursjonskal utfylt reiseregning vedlagt nødvendigdokumentasjon fremsendes LKSK.Studiereiser/ekskursjoner som ikke er obli-gatoriske må dekkes av den enkelte kadett.

BEORDRET TJENESTEGJØRING I SKOLEFERIERLKSK beordrer studentene på sommer-tjeneste. Kadettene skal ha tre ukers sammenhengende sommerferie. Denne skalnormalt avvikles først, evt sist i skoleferien.Restferie (1 uke og 1 dag) regnes avviklet iforbindelse med skolefri i jule- og påske-helgene. Kadettene søker OJT-avdeling direkte om ferie og gir tilbakemelding tilLKSK dersom kadetten av tjenestelige årsaker ikke får anledning til å avvikle 3uker sommerferie. I rene sosiale unntaks-tilfeller kan LKSK etter søknad innrømmefritak for å utføre sommertjeneste.

Kadetter som ikke har opparbeidet den

praksis som skolen krever, vil etter søknadbli beordret til slik tjeneste i skoleferiene.Elevene sender forslag til LKSK om når oghvor slik praksis kan opptjenes. Kadettenehar selv ansvaret for å opptjene den nødvendige praksis.

AVBRUTT UTDANNINGMed avbrutt utdanning menes utdanningsom ikke fullføres, slik at forutsatte kvalifikasjoner ikke oppnås.

For avbrutt utdanning fastsettes plikttjenes-tens lengde på samme måte som for fullførtutdanning. Som grunnlag for beregning nyttes fullførte, hele skoleår og deretter fullførte hele måneder. For øvrig henvisestil TfF kl 4.

AVGJØRELSESMYNDIGHETAvgjørelse om dimisjon/frabeordring frastudier på Forsvarets bekostning treffes avLST. Vedkommende kadetts skriftlige ut-talelse skal innhentes før avgjørelse treffes.Når disiplinære eller strafferettslige forholdligger til grunn for avbrutte studier, kan saken forelegges for krigsadvokaten førinnstilling om dimisjon/ frabeordring tref-fes. Dersom en kadett selv ønsker å avbrytesine studier, må søknad om dette fremsen-des LST. Alle slike henvendelser skal frem-mes via LKSK med gjenpart til LFK (forteknisk), LSS (for DH) og BFI (forMP/SAN).

91

4

92

4

RAPPORTERINGSå snart eksamensvitnemål er mottatt skaldette sendes LKSK som kontrollerer og videresender dette til LST. Yrkestilsettingblir ikke gitt av LST før vitnemål foreligger.

TILSETTINGEtter endt utdanning ved LKSK I/1 og bestått sivil høyskole har kadettene rett ogplikt til yrkestilsetting. Utdanning fraNTNU og universiteter med godkjent/bestått hovedoppgave gir tilsetting på KSII-nivå, mens utdanning fra øvrige høgsko-ler gir tilsetting på KS I-nivå.

PLIKTTJENESTENS LENGDESe forutgående hovedavsnitt i studiehånd-boka som er Administrative bestemmelserfor alle kadetter ved LKSK.

AKTUELLE REFERANSER- FR del II Fredsregulativet for befal- Forsvarets personellhåndbok, del B- TfF klasse 4 Utdanning av befal- Permisjonsdirektivet del 1- KFL nr 28/99 (Utdanning LKSK I 2000 - sivile høgskoler)

Følgende personell kan kontaktes hvis kadettene har spørsmål som ønskes avklartfør fremmøte:

STILLING TELEFON

Sjef Skolegruppen. 5405Sjef Avdeling for lederskap 5414Studieleder LKSK I 5416, 5417, 5419Studieleder LKSK II 5415, 5418Sj Planavd 5406Programoffiser 5407Opptaksoffiser (Værnes) 6445Leder Administrasjonsavdeling 5465Personelloffiser 5466Konsulent/personell (kadetter) 5467Lønningskontor (beo-/komp.tillegg) 5468Reisekontor (reise/flytting) 5480Budsjettoffiser 5453Forlegningskontor 5152Leder Logistikkavdeling 5471Intendanturlager 5473Telefax Arkiv/Servicekontor 5499/5424Trondheim sentral (fra sivil telefon) 73 99 50 00Luftkrigsskolen (fra sivil telefon) 73 99+intern nrForsvarets fjernvalg Trondheim sentral 550 5000

Innvalg Luftkrigsskolen 550+intern nr

Forhold etter avsluttet utdanning

Aktuelle tjenestestillinger

og telefonnummer ved

LKSK

Dette kapitlet er utarbeidet etter utdrag fra TfF klasse 4 (Tjenestereglement forForsvaret) og HFL 195-1. Dette er informa-sjon den enkelte kadett plikter å gjøre segkjent med. For mer utfyllende opplysningerhenvises det til nevnte reglement.

INFORMASJONSKILDERI løpet av tiden ved Luftkrigsskolen vil duoppdage at informasjon om såvel fagligesom andre aktiviteter distribueres gjennomforskjellige kanaler. Den viktigste informa-sjonskanalen er Luftkrigsskolens skolenett.På skolenettet vil du finne ukeprogrammer,leseplaner, informasjon fra fagavdelinger,samt diverse administrative opplysninger. I tillegg til informasjon på skolenettet utgisstasjonsordre og skoleordre. Dette ordrever-ket ivaretar vaktbeordringer, opplysningerom diverse aktiviteter og andre faglige forhold. De enkelte studieledere ogPlanavdelingen vil kunne besvare øvrigespørsmål. I tillegg vil fagansvarlig og øvrige lærerkrefter svare på spørsmål - benytt deg av dette. For de av kadettene på LKSK II som skal gjennomføre fordyp-ningsfag ved Universitetet vil en del infor-masjon finnes i studiehåndboka for NTNU(finnes på biblioteket og vedPlanavdelingen). Endringer som skjer i for-hold til Studie-håndboka vil fremkomme påskoleordre, og denne har samme gyldighetsom om den enkelte hadde fått personlig beskjed.

FORDYPNINGSFAG VED NTNUFor de som skal ta fag ved NTNU er detviktig å overholde frister for immatrikule-ring, fagpåmelding, betaling av semesterav-gift (refunderes av LKSK) samt eksamens-

oppmelding. Fristene vil fremgå av LKSKssemesterkalender. Detaljerte opplysningerfinnes i de respektive studiehåndbøker. Ved eksamener på NTNU må du medbringe studentbevis samt kvittering for betalt semesteravgift.

VEKTTALLDu vil finne at LKSKs fagplaner har et angitt vekttall for hvert fag. Vekttall er et ut-trykk for emneomfang og arbeidsmengde.Ett semester ved universiteter og høgskolertilsvarer normalt 10 vekttall. VedLuftkrigsskolen beregnes også ett semesterlik 10 vekttall. Disse må dog betraktes sominterne LKSK vekttall, da utdanning vedLKSK I og LKSK II foreløpig kun er godkjent med 5 vekttall pr semester vedinnpassing i en universitetsgrad.(ref: Universitetsrådet/249/91/7 mai/91)

EKSAMENSAVVIKLING(Utdrag fra TfF kl 4 og HFL 195-1)

DYSLEKSIElever som ut fra en sakkyndig vurderingkan dokumentere at de har spesifikke lese-og skrivevansker (dysleksi), kan kreve særskilt tilrettelagt eksamen ved skriftligeeksame-ner der den språklige kvaliteten påbesvarelsen er en del av grunnlaget for bedømmelsen. Dette innebærer som hoved-regel: Utvidet eksamenstid lik ordinær ek-samenstid tillagt 1/6 av ordinær tid, tillatel-se til å bruke spesialordbøker/ordlister/samtandre hjelpemidler for dyslektikere i fag der dette er naturlig. Ordningen gjelder normalt ikke muntlige prøver og heller ikkeved gruppeeksamener, hjemmeeksamener

93

STUDIEINFORMASJON

5

eller semester-oppgave/hovedoppgaver.Nærmere retningslinjer fastsettes avSkolesjef. For Luftkrigsskolen innebærerdette at det gis ekstra tid på alle ordinæreskriftlige eksamener.

De av kadettene som tror de kan ha dysleksier selv ansvarlige for å fremskaffe slik do-kumentasjon. Søknad om ekstra tid ved eksamener må være LKSK i hende senest 2 uker før første eksamen avlegges.Søknaden stiles til Luftkrigsskolen, og leve-res tjenestevei. Dokumentasjon om påvistdysleksi må vedlegges søknaden. Alle utgifter i forbindelse med slik dokumenta-sjon må betales av den enkelte og dekkesikke av Luftkrigsskolen.

ORDENSREGLER FOR EKSAMENNår kadettene er på plass i eksamenslokalet,skal ansvarshavende inspektør sammen medinspektørene kontrollere tillatte hjelpemid-ler, kadettenes bord, matpakker og lignen-de. De skal påse at alt som ikke er tillatt åha på, ved eller under bordene blir innle-vert/ plassert foran eller bak i eksamens- lo-kalet. Dette gjelder også skolevesker ogposer. Elevene skal selv undersøke og fjer-ne fra sine lommer alt som kan betraktessom ulovlige hjelpemidler.

Blyant, viskelær, penn, passer, og linjaleruten formler eller lignende opplysninger erhjelpemidler som kadettene kan bruke utenat dette er spesifisert på oppgavearket. Somtillatt hjelpemiddel kan også inngå lomme-kalkulator. Det må påses at ingen oppnårsærfordeler ved spesielt avanserte kalkula-torer. Programmerbare kalkula-torer ogferdige programmer tillates bare benyttetved eksamener når dette er spesielt kunn-gjort. Regnestav, logaritmetabeller, formel-samlinger o l kan ikke brukes uten at dette

er tillatt iflg oppgaven.Kadettene skal før eksamensstart bli under-rettet om tillatte hjelpemidler, og sørge forat skriveredskapene er i orden. Teksten ibesvarelsen skal føres med sort/blått blekkeller tilsvarende lysekte kulepenn.

Før eksamensperioden starter, vil hver en-kelt kadett bli meddelt sitt kandidatnummer(innleveringsnummer). Faglærer, sensor ogde andre kadettene vil ikke få, og skal ikkegis, kjennskap til dette nummeret.Kandidatene nytter sitt innleveringsnummersom referanse på alle skriftlige eksamenerover en eksamensperiode. Kadettenes navnskal ikke finnes på noen av de innlevertepapirer.

Før eksamen tar til, deler inspektørene utkladdeark og innføringsark. Det skal bareskrives på arkets ene side. På første og sisteside i besvarelsen skal alle rubrikkene værefylt ut. På de resterende sider kan ut- oginnleveri-ngstidene sløyfes. NB! Unngå ut-ilsiktet gjennomslag. Skriv ikke med flereselvkopierende ark oppå hverandre, ellermed kladdeark oppå innføringsark.Samtlige kladdeark skal være stemplet medskolens stempel. Alle utleverte papirer, inklusive kladdeark og oppgavetekst, skalleveres inn.

Når alt er klart skal ansvarshavende inspek-tør bryte konvolutten(e) med oppgaver.Med inspektørenes hjelp deles disse ut tilkadettene, som fra nå av ikke skal snakkesammen.

Når samtlige oppgaver er utlevert (og evtgjennomgått), skal eksamen erklæres å værebegynt og klokkeslett noteres som utleve-ringstid. Tid for eksamens begynnelse ogseneste innleveringstid føres på tavlen i

94

5

eksamenslokalet.Når en kadett trenger skrivemateriell, skalut, e l, påkaller han inspektørens opp-merksomhet ved å rekke en hånd i været.Han/hun må ikke reise seg eller forlate plassen sin før inspektøren kommer til, ellerved tegn har gitt tillatelse til det. Dette gjelder også ved innlevering av besvarelsen.Lån av hjelpemidler mellom kadettene kankun foregå via inspektør, og kun hvis et utilstrekkelig antall hjelpemidler skyldesomstendigheter som den enkelte kadett ikkekan lastes for.

Det er ikke tillatt for en inspektør å gå utmed mer enn en kadett om gangen, uansettom kadettene har forskjellig eksamensfag.Inspektørene må sørge for at kadettene holdes absolutt isolert. Lufteturene gjøreskortest mulig, ikke over 10 minutter. Det ertillatt med lettelser i antrekket i eksamens-lokalet. Under lufteturene skal antrekketvære korrekt.

En av inspektørene skal minne kadetteneom tiden, første gang når det er en timeigjen og andre gang når det er 15 minutterigjen.

Før besvarelsen leveres, skal kadettene påse at:- rubrikken øverst på hvert enkelt ark er

korrekt utfylt- ordet SLUTT er tilføyd siste linje i

besvarelsen- kadettens navn ikke finnes på noen av de

innleverte papirer- innføringsarkene er splittet i hhv hvit,

gul og rød del og heftet sammen i riktig rekkefølge (en hvit, en gul og en rød besvarelse)

- hvis kandidaten leverer kladd, skal denne

vedlegges den hvite kopien - alt utlevert eksamensmateriell blir

innlevert.

Kadettene skal ikke overskride den tid somer fastsatt for eksamen. Dersom en kadettikke er ferdig med innføringen, skal han anføre dette på innføringsarket og henvisetil fortsettelse på kladd som vedlegges ogtas hensyn til ved bedømmelsen av besva-relsen. Eleven underretter inspektøren omdette ved innleveringen.

En av inspektørene tar imot besvarelsene ogde øvrige papirer, og kontrollerer at det somer nevnt ovenfor er utført. Når dette er funnet i orden, kan eleven gis tillatelse til å forlate eksamenslokalet.

KRAV TIL BESTÅTT EKSAMEN OGGODKJENT UTDANNINGFølgende krav stilles til bestått eksamen forå få godkjent utdanningen:

For å bestå i enkeltfag eller deler av fag,må karakteren være 4,0 eller bedre. Det regnes ut en hovedkarakter som er et veietgjennomsnitt av alle karakterer.Hovedkarakteren regnes ut med to desima-ler. Kadettene må oppnå en hovedkarakterpå 3,25 eller bedre for å bestå skolen.Karakteren i militært forhold må ikke væredårligere enn 3,25.

KARAKTERSYSTEMLuftkrigsskolen benytter samme karakter-skala som de sivile høyskolene. Dette betyrat 1,0 er beste karakter og 6,0 dårligste karakter.

FRAVÆR FRA EKSAMEN / SENTOPPMØTE- Gyldig grunn til fravær ved eksamen

95

5

må legitimeres. Ved sykdom kreves sykemelding, egenmelding godtas ikke.

- Kadettene møter i god tid før kunngjort starttidspunkt, slik at eksamen kan igangsettes presis.

Kadetter som møter for sent, gis anledningtil å avlegge eksamen med sluttidspunktsom bestemt for de øvrige, forut-satt atoppmøte skjer innen en time etter starttids-punkt. Dette medfører at ingen får avsluttesin eksamen og forlate eksamenslokaletuten ledsager, før tidligst en time etter starttidspunktet. Oppmøte senere enn entime etter kunn-gjort starttid regnes som"ikke møtt", (dvs ikke bestått eksamen).Kadetten(e)s nærmeste militære foresatteskal i tilfelle fravær/for sent oppmøte informeres om forholdet.

UTSATT PRØVEKadetter som pga gyldig grunn ikke har avlagt eksamen til fastsatt tid, gis adgang tilå avlegge utsatt prøve. Prøven skal normaltavlegges innen to måneder etter den norma-le eksamensperiode. Ved eksterne institu-sjoner i det påfølgende semester. Karaktereroppnådd ved utsatt prøve, skal behandlessom om de var oppnådd ved regulær eksamen.

NY PRØVE (KONTINUASJON)Ved stryk i fag/deleksamener gis det, etternærmere angit-te krav, anledning til å av-legge ny prøve (kontinuasjon). Prøven skalvære avlagt snarest mulig, normalt ikke senere enn to måneder etter at eksamens-resultatet er gjort kjent.

Ved stryk i:- hovedkarakter- ny prøve

- flere enn to eksamener,er det ikke adgang til ny prøve, og elevenskal frabeordres skolen. Ved stryk i flereenn to eksamener, kan skolesjefen i særligetilfeller dispensere fra regler om frabeor-dring.

Det er ikke adgang til å gå opp til ny prøve i fag som allerede er bestått.

Elever som har bestått eksamen etter nyprøve, får på sitt vitnemål den nye karakte-ren påført i høyre marg. Kadetter som harbestått ny prøve (kontinuert), rangerer ettersin hovedkarakter regnet ut på grunnlag avopprinnelig strykkarakter.

FUSKSom fusk regnes ervervelse eller forsøk påervervelse av eksamensprøver eller deler avdisse før eksamen tar til, bruk av ikke tillat-te hjelpemidler og av "signaler", befordringav lapper, hvisking, kikking eller medvirk-ning til dette.

Ved mistanke om fusk eller forsøk påfusk skal inspektør i eksamenslokalet omgående sørge for sikring av bevis-materiale, og orientere ansvarshavende in-spektør eller Skolesjef, slik at øyeblikkeligetiltak treffes og forklaring kan opptas snarest mulig.

Eksamenskandidaten fullfører sin eksamensbesvarelse.

Skolesjefen skal forelegge saken forSkolerådet som skal tre sammen snarestmulig. Skolerådet fremsetter etter en vurdering av saken et forslag til skolesjefenom vedkommende elev: - bør fritas for mistanke- bør gis adgang til å avlegge utsatt prøve- bør regnes som strøket og henvises til å avlegge ny prøve

96

5

settelsen.Krav om begrunnelse innebærer ønske ominnsyn i de problemstillinger/vurderingersom ligger til grunn for en karakterfast-settelse eller beslektet avgjørelse.Klage innebærer krav om endring/omgjø-relse av karakter eller beslektet avgjørelse.

Frist for fremsetting av klage eller krav ombegrunnelse er 10 dager. Fristen løper fradet tidspunktet eleven er gjort kjent med karakteren, burde ha gjort seg kjent medden eller fra mottak av skriftlig begrunnelseav karakteren. Skolerådet kan dispenserefra fristen. Klage eller krav om begrunnelsemå fremsettes skriftlig. Skrivet stiles til sjefLuftkrigsskolen sendes gjennom studielederog videre via LKSKs arkiv. Det må tydeligfremgå om det er et krav om begrunnelseeller om det er en klage.

KLAGEBEHANDLING VED MUNTLIG PRØVE OG KARAKTERFOR MILITÆRT FORHOLDEn elev kan kreve begrunnelse for karakteri fag hvor det fastsettes karakter etter munt-lig prøve, eller karakter for militært forhold.Begrunnelsen gis av sensor eller lærer/offi-ser som har tatt del i karakterfastsettelsen.Ved klage over karakter for muntlig prøvekan det bare klages over formelle feil av betydning for resultatet, herunder inhabilitethos sensor eller eksaminator, feil ved sensoroppnevningen eller ved de prinsippersom er fulgt ved karakterfastsettingen.Anser klagenemnda klagen berettiget skalkarakteren annulleres og eleven gis adgangtil å prøve seg på ny. I motsatt fall er karak-teren endelig. Vedtak om hovedinntrykk imilitært forhold kan bare påklages hva angår formelle feil, herunder mangelfullgjennomføring fra skolens side av skole-

97

- bør frabeordres skolen.EKSAMENER VED ANDRE UTDANNINGSINSTITUSJONERI enkelte fag ved LKSK II er det en forut-setning at kadettene avlegger eksamen vedsivile utdanningsinstitusjoner. For disse ek-samener gjelder i utgangspunktet den enkel-te skoles eksamensreglement for praktiskgjennomføring av eksamen. Imidlertid gjelder Luftforsvarets regler hva angårstryk, adgang til utsatt prøve, adgang til ny prøve samt bestemmelsen om hvilken karakter som er tellende ved beregning av hovedkarakter ved evt stryk.

Det er den enkelte kadetts ansvar å følge defrister for fagog eksamenspåmelding somgjelder ved den enkelte sivile skole/univer-sitet. Alle legitimerte utgifter til dette refunderes av Luftkrigsskolen.

Dersom en kadett unnlater å melde seg pået fag han/hun skal gjennomføre og såledesikke kan gjennomføre eksamen, eller unn-later/glemmer å melde seg til eksamen innen gitte frister iht den enkelte skoles stu-diehåndbøker, vil dette medføre at kadettenansees som ikke møtt til den enkelte eksamen med ikke gyldig grunn til fravær.Således får den enkelte kadett karakteren"6,0 - stryk" som tellende i det respektivefag. Ved stryk i eksamener ved eksterne institusjoner teller dette på samme måtesom ved interne eksamener ved LKSK.Kadetten må avlegge "ny/utsatt prøve" ved første påfølgende anledning - normalt påfølgende semester.

KLAGER(Utdrag fra Tff Klasse 4)

Det skilles mellom krav om begrunnelse(blir gitt skriftlig) og klage på karakterfast-

5

instruks/eksamensreglement med hensyn tiladvarsler og øvrige bestemmelser for fast-setting av karakterer i militært forhold.

KLAGEBEHANDLING VED SKRIFTLIG PRØVEEn elev kan etter at karakteren er fastsatt,på anmodning gis kopi av besvarelsen. Utenskriftlig samtykke fra vedkommende kan enelev ikke kreve å gjøre seg kjent med an-dres besvarelser. Etter at karakteren er fast-satt kan en elev kreve fremlagt eventuelle retningslinjer som er gitt til hjelp ved sensu-reringen. Klagen og eksamensbesvarelsensendes de sensorer (evt faglærer og sensor)som har fastsatt den påklagede karakter,med underretning om adgang til å omgjørevedtaket. Klageren har krav på skriftlig begrunnelse dersom sensorene ikke finnergrunn til omgjøring.

Dersom klageren ikke aksepterer karakte-ren/og eller begrunnelsen, må han innen 10dager påklage avgjørelsen. Klagen skal behandles av en særskilt klagenemnd somoppnevnes av Skolesjef. Klagenemnda skalha minimum to medlemmer som oppnevnesblant fagkyndige som ikke har deltatt i sen-sur av klagerens besvarelse. Klagenemndafastsetter ny karakter – til gunst eller ugunstfor klageren – dersom den finner at det er etmisforhold på en halv karakter (0,5) ellermer, mellom eksamenskarakter og klage-nemnda karakter. Endring skal likevel alltidforetas når nemnda finner at klageren medurett har fått ikke bestått istedenfor bestått,eller omvendt. Klagenemndas avgjørelsekan formelt påankes til generalinspektørenfor Luftforsvaret.

FRITAK FOR EKSAMENLuftkrigsskolen kan gi fritak for eksamenpå grunnlag av eksamener avlagt ved andre

høyskoler eller universiteter. Skoleråd kan etter innstilling fra fagansvar-lig lek-tor/faggruppeleder innstille ovenforsjef Luftkrigsskolen at det gis fritak for eksamen i enkelte fag dersom tilstrekkeligkompetanse er oppnådd. Det kan ikke gisfritak for mer enn 20 % av det totale antallvekttall. Det gis normalt ikke fritak for eksamener i fag ved LKSK II på grunnlagav eksamener avlagt ved LKSK I.Det gis heller ikke fritak for hjemme-eksamener eller hoved-/prosjektoppgaver.

SØKNAD OM FRITAKSøknad om fritak sendes Luftkrigsskolen,og må være vedlagt:- attestert kopi av vitnemål- kurs-/fagbeskrivelse med antall undervisningstimer

- litteraturliste.

Søknader som ikke inneholder de nevntevedlegg vil ikke bli behandlet. Det (de)kurs/fag som danner grunnlag for fritaks-søknaden må ha minst samme omfang ognivå som det (de) fag det søkes fritak for.Kurs/fagbeskrivelser (leseplaner), litteratur-lister og eksamensform behøver ikke væreidentiske, men kurset/faget må dekke deemner som inngår i det aktuelle fag vedLuftkrigsskolen. Søkeren må minst ha bestått det fag som danner grunnlag forsøknaden.

Faget det søkes fritak for kommer med ivitnemålet med det antall vekttall faget har.Det blir ikke gitt karakter, men "fritak".

SØKNADSFRISTERFor eksamener som skal avlegges i høst-semesteret er fristen for å søke om fritak 1. oktober, dog allikevel ikke mindre enn 1 mnd før den aktuelle eksamensdato. For

98

5

99

eksamen i vårsemesteret er søknadsfristen 1. februar, dog allikevel ikke mindre enn 1 mnd før den aktuelle eksamensdato.Manglende vedlegg til søknaden vil ikke i noe tilfelle medføre utsatt søknadsfrist.Svar på søknaden gis normalt innen 21 dager etter at søknadsfristen er utløpt. Ved hver søknadsrunde kan det søkes omfritak for eksamener i både høst- og vår-semesteret.

VITNEMÅLVitnemål utstedes til den enkelte offiser etter gjennomført og bestått utdanning, normalt skjer dette i forbindelse med graduasjonen i juni.

Vitnemålet lister de enkelte fag med fag-koder, fagnavn, vekttall, samt karakter opp-nådd ved ordinær eksamen. Har kandidatenstryk i noe fag vil strykkarakteren være listet sammen med de øvrige karakterer og karakter oppnådd ved "ny prøve" vil

stå i høyre marg. Ved utregning av hoved-karakter for LKSK II er det de obligatoriske fellesfagene som inngår i beregningen.Fordypningsfag og hovedoppgave står opp-ført med sine respektive karakterer, meninngår ikke som del av hovedkarakteren.

I de tilfeller hvor karakterer ikke er klareved den offisielle avslutningen i juni mnd,vil vitnemål for gjennomført og beståttLuftkrigsskole bli ettersendt så snart detteer klart. Ved den offisielle avslutningen viloffiseren få utdelt en karakterutskrift og etskriv hvor det redegjøres for denne prose-dyren. Tilsetting vil bli gitt med tilbake-virkende kraft fra den dato den offisielle avslutning finner sted. Dette gjelder også i de situasjoner hvor en kandidat avleggerny eller utsatt prøve etter at den ordinæretid ved Luftkrigsskolen er avsluttet. Luftkrigsskolen vil etter graduasjon sendeattesterte kopier av vitnemål til LST (LSTP2R) slik at kopi av vitnemål blir lagt i personlig mappe.

5

100

5

Premiering av innsats har lange tradisjonerbåde i Forsvaret og ved Luftkrigsskolen.Hensikten med premiering er å gi kadetteneinspirasjon og anerkjennelse for innsats.Premiene overrekkes normalt avGeneralinspektøren for Luftforsvaret ellerdennes representant ved uteksaminering fraskolen.

LKSK IILuftkrigsskolens kårde tilstås beste kadettved LKSK II. Kården er gitt av Norsk AeroKlubb (NAK). Hovedkarakter teller 60% ogkarakteren i militært forhold teller 40%.

GILs ærespremie, et grafisk trykk, tilståsden kadett som har vist størst evne til å mo-tivere andre, skape miljø ved skolen, samthar plettfri vandel og gode tjenesteuttalel-ser. Sjef skolegruppen fremsender en skrift-lig innstilling til skolesjef. Innstillingen skalnavngi tre kadetter i prioritert rekkefølge.Skolesjef avgjør.

GILs diplom tilstås de kadetter som haroppnådd hovedkarakteren 1,7 eller bedre.

Skolesjefens premie i idrett til største bidragsyter innenfor feltet fysisk fostring.Premien gis etter en samlet vurdering avfølgende kriterier: Fysisk kapasitet 3000m,bidrag ifm idrett ved LKSK (motivator, forbilde og miljøskaper) og representasjonnasjonalt og internasjonalt.

Generalinspektørens reisestipend tilståsfor beste prestasjon i faget Luftmakt II, dvs samlet resultat fra begge skoleår.

Luftkrigsskolens premie i skyting tilståsfor beste sammenlagte resultat på eksamensskytingen andre skoleår. Skyte-programmet består av følgende øvelser:Flytrekampprogrammet med Glock P80,skarpskyttermerket med MP-5 og avslut-ningsvis NAIS og Dugleik med AG-3.Beste kadett får navnet inngravert på van-dre-pokalen, som utdeles symbolsk ved graduasjonen. Egen miniatyrpremie blir gitt til odel og eie.

LKSK IGILs diplom tilstås de kadetter innen hverbransje som på LKSK I/2 har oppnådd hovedkarakteren 1,7 eller bedre.

Skolesjefens premie i idrett tilstås for bestetestresultater i idrett etter første skoleår.

Generalinspektørens reisestipend tilståsfor beste prestasjon etter første skoleår.Beregningen gjøres på grunnlag av hoved-karakter og militært forhold, hvor karakte-ren teller 75% og militært forhold teller25%.

Luftkrigsskolens premie i skyting tilståsfor beste sammenlagte resultat på eksa-mensskytingen. Skyteprogrammet består avfølgende øvelser: Skarpskyttermerket medMP-5 og skarpskyttermerket med GlockP80. Premien er en bajonett gitt av NOF.

Luftkrigsskolens premie i faget Luftmakttilstås den kadetten som har beste prestasjoni faget Luftmakt I. Premien er et ur gitt av

Premiering av resultater ved Luftkrigs-skolen

101

Gjennom Kadettsamfunnet foregår det enrekke aktiviteter til nær sagt alle døgnets tider.

Kadettsamfunnet er vår egen organisasjon,der alle kadettene automatisk er medlem-mer. Formålet med Kadettsamfunnet er å gialle kadetter og ansatte ved skolen et tilbudom å fylle fritiden med sosiale aktiviteteretter eget ønske. Kadettsamfunnet består avet messestyre og en rekke undergruppersom igjen er delt inn i forskjellige grupperog aktiviteter. Denne organisasjonen er ikkestatisk, da hvert kull har muligheten til åiverksette aktiviteter og grupper etter egneinteresser. Det er viktig å understreke atKadettsamfunnet blir det medlemmene gjørdet til. Det er ofte de spontane og kreativeideene som viser seg mest vellykket.Kadettsamfunnet skal gi kadettene et sosialtog kulturelt tilbud på fritiden som skal bidratil trivsel og utvikling. Aktivitetene iKadettsamfunnets regi skal i størst muligutstrekning appellere til den enkelte kadett,da deltakelse i de forskjellige aktiviteter erfrivillig Den generelle tendensen de senereår er at en stadig større andel av kadettenehar stiftet familie. Det er derfor en stor ut-fordring for Kadettsamfunnet å tilretteleggeaktiviteter som appellerer også til samboer / ektefelle / barn.

Aktivitetene eksisterer ikke bare for at duskal få et underholdningstilbud, men likemye for at du skal få muligheten til å væremed å gjøre en innsats for at alle ved skolenskal trives. Å ha et verv i kadettsamfunneter lærerikt og engasjerende, og som du vilse er det mange muligheter for utfoldelse.For at kadettsam-fun-net skal fungere optimalt er vi avhengige av at alle kan væremed å ta et tak dersom det skulle være nød-

vendig. Du skal ikke føle deg forpliktet,men vite at du er ønsket som aktiv deltaker.

MESSESTYRETMessestyret velges formelt av General-forsamlingen ved starten av hver skoleår.For enkelthets skyld er likevel de fleste vervene hengt opp i klassetrinn og fordelesdirekte av de aktuelle klassene. Vervet sompresident blir avgjort ved avstemning påGeneralforsamlingen, og aktuelle kandida-ter kommer fra eldste kull. Messestyret ledes av presidenten og er samfunnets utøvende organ. Messestyret står ansvarligfor den daglige driften av Kadettmessen.Messestyret er også ansvarlig for å koordi-nere den øvrige aktiviteten innenforKadettsamfunnet og forvalter samfunnetsøkonomi. Det er viktig å påpeke at messe-styret ikke nødvendigvis innehar de besteideene eller den største kreativiteten for åskape aktivitet på Luftkrigsskolen.Messestyret er fullstendig avhengig av inn-spill, forslag og hjelp fra den enkelte for ågi et så godt tilbud som mulig. Dette gjelderalle aktiviteter, ikke bare fester og barensåpningstid eller utvalg. Bruker medlemmenekreativiteten og jobber aktivt for en meningsfull fritid, er rammebetingelsene ogøkonomien i Kadettsamfunnet godt egnet tilå få realisert ideene.

SOSIALE ARRANGEMENTGjennom Kadettsamfunnet arrangeres deten rekke aktiviteter som beercall, fester ogsosiale tilstelninger etc der de enkelte med-lemmer, klasser eller grupper i Kadett-samfunnet påtar seg mye av ansvaret forgjennomføringen. I tillegg er Kadett-samfunnet med på å finansiere eller skape

Kadettsamfunnet

5

en ramme rundt mange av skolens andre arrangement, som Militært Norgesmester-skap i Flytrekamp og Fekting, Høstsoirenog Vårballet.

Et av de mer populære og hverdagsligetiltak er den ukentlige «after shopping» somarrangeres i messa de fleste lørdager fra cakl 1400. Da serveres det gratis vafler ogkaffe for hele familien, kombinert med lekfor barna i idrettshallen, eller film i audito-riet. Dette er en fin måte å treffes på utenomskolesammenheng, og vel egnet for at barnaskal sovne i rimelig tid på kvelden.

KADETTMESSENMessen ved Luftkrigsskolen er og vil fort-satt være et naturlig samlingspunkt for ka-dettene ved skolen. Messestyret engasjererseg for å tilrettelegge lokalene og inventaretslik at det skal tilfredsstille flest mulig. IKadettmessen finner du baren med et nyttstereoanlegg. Baren er åpen hver kveld ogskal være et samlingspunkt for medlemmerav Kadettsamfunnet og gjester ved skolen.I baren kan du få kjøpt det meste fra tele-kort, slipsnåler og andre LKSK-effekter, tilpizza og de mest eksotiske drinker. I barsa-longen har vi et flygel og en gitar til allmentbruk. I messa er det også TV tilknyttet ka-bel, blant annet med Canal + og TV 3. Vedfotballkamper det derfor mye folk i messa. I nedre salong har vi et biljardbord, en dart-tavle og et fotballspill samt et mindre barut-salg som brukes ved spesielle arrangement.I øvre salong legges dagens aviser ut tilgjennomsyn.

Som tidligere nevnt foregår det mangeorganiserte aktiviteter i messa, men vi me-ner at det er viktig at disse flotte lokaleneogså kan benyttes til spontane, uorganisertesosiale samlinger, som eksempelvis vorspielfør en tur på byen på lørdagene. Samlingene

til Beercall hver fredag har en stor sosialnytteeffekt, og er med på å knytte kontaktermellom kadetter og skolens ledelse, mellomkadetter med ulik bransjetilhørighet, ogmellom kadetter på de forskjellige utdan-ningsordningene. Beercall kan være et godtforum for å få luftet ut ukens oppsamledefrustrasjoner på et mer eller mindre usakliggrunnlag. Beercall er ikke ensbetydendemed at det er kun øl som skal konsumeres.Det er ingen som bryr seg om hva du har iglasset. Det vi bryr oss om er at akkurat duhadde anledning til å spandere en liten timesammen med oss etter arbeidstid til sosialtsamvær.

Lokalene er til for deg, og vi ønsker at dukan være med på å danne et sosialt miljøblant skolens kadetter og ansatte. Ofte kanet avbrekk med sosialt samvær og humorover et slag biljard, være en motivasjons-innsprøytning i den ellers «harde skole-tilværelsen». Messestyret oppfordrer allekadetter til å bruke messens lokaler på fritiden, og gjerne med sosialt samvær midti uken.

SKOLERINGLuftkrigsskolen og Kadettsamfunnet synesdet er viktig å ha en ring som offiserer iLuftforsvaret ønsker å bære som et visuelttegn på den prestisje og status det innebærerå ha gjennomgått krigsskole.Kadettsamfunnet har derfor i samarbeidmed skolen valgt å designe en ny ring dadet var en del misnøye med modellen somble solgt for noen år siden. Den nye ringener Luftkrigsskolens offisielle skolering oger godkjent av GIL.

MEDLEMSSKAP I TRONDHEIM OGOMEGN BOLIGBYGGELAGKadettsamfunnet eier tre andeler i

102

5

Trondheim og Omegn Boligbyggelag(TOBB), den eldste med ansiennitet fra1972. Andelene kan benyttes av kadettersom ønsker å kjøpe bolig gjennom TOBB.

AKTIVITETER OG GRUPPER I KADETTSAMFUNNETPOLITISK FORUMPolitisk Forum er en del av Kadettsam-funnet, og hovedmålsettingen er å skape interesse blant kadettene for sikkerhets-politiske og militærpolitiske forhold.Politisk Forum arrangerer temakvelder og kunnskapskonkurranser for Kadett-samfunnets medlemmer. Politisk Forum haret nært samarbeide med TrondheimMilitære Samfunn (TMS). TMS sine fore-drag er vanligvis lagt til skolens auditorium.Dette er foredrag som spenner over et vidtspekter av emner, hvor kjente personer frafor eksempel politikken eller Forsvaret foredrar om et tidsaktuelt emne.

BEDRIFTSIDRETTSLAGETKadettsamfunnets Bedriftsidrettslag - BIL -har tilbud i nært sagt alle tenkelige formerfor idrett - både sommers- som vinterstid.BIL er organisert med et eget styre samtgrenledere for de enkelte idrettsgrener. Deter kadettene selv som styrer denne virk-somheten og tilbudet og antall grener varie-rer fra år til år avhengig av interessen hoskadettene. Uansett er det stor aktivitet innenfor BIL, og målsettingen er å ha etbest mulig tilbud til flest mulig, enten dubare ønsker å ha det gøy eller du trener ogkonkurrerer mot deg selv eller andre. Her erdet plass for alle uansett om du er erfaren i«gamet» eller vil prøve deg på noe helt nytt.Av aktiviteter som normalt går igjen hvertår kan nevnes fotball, volleyball, håndball,ski, løping, aerobic, skyting, innebandy,svømming, squash, badminton, dykking,fekting, luftsport...

Luftkrigsskolen har en moderne idretts-hall med styrkerom og innendørsskytebane.

103

5

I tillegg til å organisere trening innen deforskjellige grenene, deltar også BIL i ulikebedriftsserier i Trondheimsområdet, og normalt gjør vi det rimelig bra i de flestegrenene. Dette er en fin måte å møte andrei lokalmiljøet og samtidig profilere skolenutad. Nasjonalt Kadettstevne - NAKA - eren av skoleårets store høydepunkter rentidrettslig. Her møtes de tre krigsskolene tilidrettslig konkurranse og sosialt samvær.Luftkrigsskolen har lange og gode tradisjo-ner med mange seire både individuelt ogsammenlagt, og vi håper at også du har lysttil å være med på å bidra til at vi også ifremtiden kan hevde oss i dette selskapet.Men husk: det viktigste er å ha det gøy med idrett.

SKOLEAVISENKadettsamfunnets egen avis JetSet kommerut tre ganger i året. JetSet har sin egen redaksjon som består av kadetter fra alleklassene ved skolen. I JetSet tas det oppstoff av faglig karakter, i tillegg til artiklersom fokuserer mer på den sosiale siden avkadettilværelsen. Som kadett er du med på å bestemme hva bladet skal inneholde, oghar du noe på hjertet kan du skrive om det i JetSet. Avisas distrubusjonsliste er omfat-tende, noe som viser at det er stor interessefor JetSet også utenfor Luftkrigsskolen.

ÅRBOKENLuftkrigsskolens årbok er en relativt ny aktivitet i Kadettsamfunnet. Boken blir etkjært minne for kadetter og ansatte fra årether på Kuhaugen. Boken består av bilder ogreportasjer fra ulike formelle og mindre formelle begivenheter og aktiviteter somhar funnet sted i løpet av skoleåret. Årbok-redaksjonen består i sin helhet av kadettersom også samarbeider med JetSet i sitt ar-

beid.LUMAK – LUFTKRIGSSKOLENSMARKEDSFØRINGSKOMITELUMAK ble opprettet som organisasjon etter initiativ fra kadettene for å øke interessen for utdanning i Forsvaret. Økt rekruttering vil kunne føre til enda harderekonkurranse for å bli tatt opp ved befals- ogkrigsskolene, og dermed bidra til et høytnivå på Forsvarets ledere i framtiden. I tillegg skal LUMAK gjennom sine aktiviteter bidra til positiv synliggjøring av Luftkrigsskolen i Trondheimsområdet.

Organisasjonen har vært inndelt i flere undergrupper som har hatt ansvaret foroppgavene LUMAK har blitt tildelt. Detteer oppdrag som gjennomføring av stasjons-turnè for rekruttering til KS I, reiser rundttil sivile skoler for promotering avForsvaret og befalsutdannelse og deltakelsepå utdanningsmesser.

BILHOBBYKLUBBEN LKSK Bilhobbyklubben har som formål å leggeforholdene til rette så du kan ta vare på bilen din. Enten ved å gjøre enkle reparasjo-ner selv, eller utføre generelt vedlikeholdsom vask og hjulskift. Bilhobbyklubben hartilgang til innendørs reparasjonshall gjen-nom BSIT og tilgang til verkstedhall vedShell Bilby’n på Sluppen industriområde.Her kan du gratis reparere og vedlikeholdebilen din.

INTERNETTGRUPPAInternettgruppa produserer og oppdatererKadettsamfunnets egen hjemmeside på internett. Her skal du finne informasjon ogaktuelle tema fra Kadettsamfunnet. Siden finner du på: http:\\home.c2i.net/kadettsamfunnet.

104

5

105

5

Kadettsamfunnet har også egen e-postadresse som du kan bruke hvis du har spørsmål eller henvendelser til messestyret.Adressen er [email protected].

BIBLIOTEKETLuftkrigsskolens bibliotek er en integrertdel av det faglige og pedagogiske tilbudetved skolen. Vi sikter på å holde høy standard både når det gjelder litteraturtilbudog service. Brukergruppene ved skolen er i hovedsak kadetter, undervisningsperso-nell og stipendiater. Biblioteket har ca10.000 boktitler, 150 løpende tidsskrifter ogaviser, og en del video og CD-ROM.Samlingen er tilpasset undervisningenved skolen, med hovedvekt på luftmakt,lederskap, strategi, krigshistorie, forsvars-og sikkerhets-politikk. På lesesalen er det 30 plasser.Kadetter som trenger det, kan få fast plass iskoleåret. Biblioteket er betjent fra 0730 til1600, men det står til disposisjon resten avdagen og i helgene.

SELVBETJENINGSå godt som alle dokumenter står på åpnehyller. Det er plassert 4 publikumstermina-ler i lokalet med bl.a. bibliotekets katalogog Internett. En av terminalene har CD-ROM-utstyr. Bibliotekets OPAC (OnlinePublic Access Catalogue) er enkel å betjeneog viser til dokumentets plassering på hylla.Brukerne kvitterer selv for det de låner.

Tidsskrifter lånes ikke ut, men vi har godekopieringsmuligheter. Det er planer om åautomatisere utlånsrutinene. Fra bibliotekets hjemmeside på Internett erdet lagt ut lenker til de vanligste kildeneved informasjonssøking.

TJENESTERAll service er tilpasset den enkelte brukersbehov. En god del av undervisningen er basert på oppgaver som krever utstrakt brukav bibliotek. Her skal vi komme brukerne imøte ved å være forberedt på store innrykkog samtidig imøtekomme den enkeltes informasjonsbehov. Vi setter pris på at brukerne ber oss om hjelp. Biblioteket haret godt samarbeid med andre bibliotek iinn- og utland. Dokumenter som ikke fins i våre samlinger, kan som regel skaffes fraandre. Vi har mulighet for å søke i flere store databaser for å lokalisere ønskede dokumenter.

ANDRE TILBUDVåre kadetter kan også bruke de andre bibliotekene i Trondheim. Det gjelder spesielt søk i artikkelbaser på Universitets-biblioteket Dragvoll og offentlige doku-menter på Kalvskinnet.

PUBLIKASJONSAVDELINGBiblioteket er lokalisert sammen med publikasjonskontoret som administrererklassesett, reglementer og blanketter.Skolens hustrykkeri og selvbetjent kopi-maskin ligger i umiddelbar nærhet.

106

5

Karakterskala

Karakter Prosent Betegnelse1 99-100 Særdeles tilfredsstillende1,1 98,5-98 Særdeles tilfredsstillende1,2 97,5-96 Særdeles tilfredsstillende1,3 95,5-94 Særdeles tilfredsstillende1,4 93,5-92 Særdeles tilfredsstillende1,5 91,5-90 Særdeles tilfredsstillende

1,6 89,5-88 Meget tilfredsstillende1,7 87,5-86 Meget tilfredsstillende1,8 85,5-84 Meget tilfredsstillende1,9 83,5-82 Meget tilfredsstillende2 81,5-80 Meget tilfredsstillende

2,1 79,5-78 Tilfredsstillende2,2 77,5-76 Tilfredsstillende2,3 75,5-74 Tilfredsstillende2,4 73,5-72 Tilfredsstillende2,5 71,5-70 Tilfredsstillende2,6 69,5-68 Tilfredsstillende2,7 67,5-66 Tilfredsstillende2,8 65,5-64 Tilfredsstillende2,9 61,5-60 Tilfredsstillende

3,1 57,5-56 Noenlunde tilfredsstillende3,3 55,5-54 Noenlunde tilfredsstillende3,4 53,5-52 Noenlunde tilfredsstillende3,5 51,5-50 Noenlunde tilfredsstillende3,6 49,5-49 Noenlunde tilfredsstillende3,7 47,5-46 Noenlunde tilfredsstillende3,8 45,5-44 Noenlunde tilfredsstillende3,9 43,5-42 Noenlunde tilfredsstillende4 41,5-40 Noenlunde tilfredsstillende

4,1 39,5-38 Ikke tilfredsstillende4,2 37,5-36 Ikke tilfredsstillende4,3 35,5-34 Ikke tilfredsstillende4,4 33,5-32 Ikke tilfredsstillende4,5 31,5-30 Ikke tilfredsstillende4,6 29,5-28 Ikke tilfredsstillende4,7 27,5-26 Ikke tilfredsstillende4,8 25,5-24 Ikke tilfredsstillende4,9 23,5-22 Ikke tilfredsstillende5 21,5-20 Ikke tilfredsstillende5,1 19,5-18 Ikke tilfredsstillende5,2 17,5-16 Ikke tilfredsstillende5,3 15,5-14 Ikke tilfredsstillende5,4 13,5-12 Ikke tilfredsstillende5,5 11,5-10 Ikke tilfredsstillende5,6 9,5-8 Ikke tilfredsstillende5,7 5,5-4 Ikke tilfredsstillende5,9 3,5-2 Ikke tilfredsstillende6 1,5-0 Ikke tilfredsstillende

107

MENN KVINNER M K M K M K3000 M 3 MIL 10 KM 3000 M 3 MIL 10 KM SIT- PUSH- HANG-

KAR MARSJ SKI MARSJ SKI UPS UPS UPS1.0 10:00 2.45 36:00 11:30 3.15 45:00 75 75 48 28 15 211.1 10:06 2.49 36:34 11:36 3.18 45:30 74 741.2 10:12 2.52 37:08 11:42 3.20 46:00 73 73 47 27 201.3 10:18 2.56 37:42 11:48 3.23 46:30 72 72 141.4 10:24 2.59 38:16 11:54 3.25 47:00 71 71 46 26 191.5 10:30 3.03 38:50 12:00 3.28 47:30 70 70 451.6 10:36 3.06 39:24 12:06 3.30 48:00 68 68 44 25 13 181.7 10:42 3.10 39:58 12:12 3.33 48:30 66 66 431.8 10:48 3.13 40:32 12:18 3.35 49:00 64 64 42 24 171.9 10:54 3.17 41:06 12:24 3.38 49:30 62 62 41 122.0 11:00 3.20 41:40 12:30 3.40 50:00 60 60 40 23 162.1 11:06 3.24 42:14 12:36 3.43 50:30 58 58 392.2 11:12 3.27 42:48 12:42 3.45 51:00 56 56 38 22 11 152.3 11:18 3.31 43:24 12:48 3.48 51:30 54 54 372.4 11:24 3.34 43:58 12:54 3.50 52:00 52 52 36 21 142.5 11:30 3.38 44:32 13:00 3.53 52:30 50 50 35 102.6 11:36 3.41 45:06 13:06 3.55 53:00 48 48 34 20 132.7 11:42 3.45 45:40 13:12 3.58 53:30 46 46 332.8 11:48 3.48 46:14 13:18 4.00 54:00 44 44 32 19 9 122.9 11:54 3.52 46:48 13:24 4.03 54:30 42 42 313.0 12:00 3.55 47:24 13:30 4.05 55:00 40 40 30 18 113.1 12:06 3.59 47:58 13:36 4.08 55:30 38 38 29 17 83.2 12:12 4.02 48:32 13:42 4.10 56:00 36 36 28 16 103.3 12:18 4.06 49:06 13:48 4.13 56:30 34 34 273.4 12:24 4.09 49:40 13:54 4.15 57:00 32 32 26 15 7 93.5 12:30 4.13 50:14 14:00 4.18 57:30 30 30 253.6 12:36 4.16 50:48 14:06 4.20 58:00 29 29 24 14 83.7 12:42 4.20 51:24 14:12 4.23 58:30 28 28 23 63.8 12:48 4.23 51:58 14:18 4.25 59:00 27 27 22 13 73.9 12:54 4.27 52:32 14:24 4.28 59:30 26 26 214.0 13:00 4.30 53:00 14:30 4.30 1.00:00 25 25 20 12 5 64.1 13:06 4.34 53:34 14:36 4.33 1.00:30 24 24 19 114.2 13:12 4.37 54:08 14:42 4.35 1.01:00 23 23 18 10 54.3 13:18 4.41 54:42 14:48 4.38 1.01:30 22 22 174.4 13:24 4.44 55:16 14:54 4.40 1.02:00 21 21 16 94.5 13:30 4.48 55:50 15:00 4.43 1:02:30 20 20 15 4 44.6 13:36 4.51 46:24 15:06 4.45 1.03:00 19 19 14 84.7 13:42 4.55 56:58 15:12 4.48 1:03:30 18 18 134.8 13:48 4.58 57:32 15:18 4.50 1.04:00 17 17 12 74.9 13:54 5.02 58:06 15:24 4.53 1.04:30 16 16 115.0 14:00 5.05 58:40 15:30 4.55 1.05:00 15 15 10 6 3 35.1 14:06 5.09 59:14 15:36 4.58 1.05:30 14 14 9 55.2 14:12 5.12 59:49 15:42 5.00 1.06:00 13 13 8 45.3 14:18 5.16 1.00:22 15:48 5.03 1.06:30 12 12 75.4 14:24 5.19 1.00:56 15:54 5.05 1.07:00 11 11 6 35.5 14:30 5.23 1.01:30 16:00 5.08 1.07:30 10 10 5 2 25.6 14:36 5.26 1.02:04 16:06 5.10 1.08:00 8 8 4 25.7 14:42 5.29 1.02:38 16:12 5.13 1.08:30 6 6 3 1 15.8 14:48 5.32 1.03:12 16:18 5.15 1.09:00 4 4 2 15.9 14:54 5.36 1.03:46 16:24 5.18 1.09:30 2 2 16.0 15:00 5.39 1.04:20 16:30 5.20 1.10:00 0 0 0 0 0 0

KARAKTERSKALA, LKSK 1

5

108

MENN KVINNER3000 M 500 M 20 KM 3 MIL 10 KM 3000 M 500 M 20 KM 3 MIL 10 KM

KAR SVØM SYKKEL MARSJ SKI SVØM SYKKEL MARSJ SKI1.0 10:00 7:00 34:00 2.45 36:00 11:30 7:30 36:13 3.15 45:001.1 10:06 7:07 34:24 2.49 36:34 11:36 7:38 36:39 3.18 45:301.2 10:12 7:14 34:48 2.52 37:08 11:42 7:46 37:04 3.20 46:001.3 10:18 7:21 35:12 2.56 37:42 11:48 7:53 37:30 3.23 46:301.4 10:24 7:28 35:36 2.59 38:16 11:54 8:01 37:55 3.25 47:001.5 10:30 7:35 36:00 3.03 38:50 12:00 8:09 38:21 3.28 47:301.6 10:36 7:42 36:24 3.06 39:24 12:06 8:16 38:46 3.30 48:001.7 10:42 7:49 36:48 3.10 39:58 12:12 8:24 39:12 3.33 48:301.8 10:48 7:56 37:12 3.13 40:32 12:18 8:32 39:37 3.35 49:001.9 10:54 8:03 37:36 3.17 41:06 12:24 8:39 40:03 3.38 49:302.0 11:00 8:10 38:00 3.20 41:40 12:30 8:47 40:28 3.40 50:002.1 11:06 8:17 38:24 3.24 42:14 12:36 8:55 40:54 3.43 50:302.2 11:12 8:24 38:48 3.27 42:48 12:42 9:02 41:19 3.45 51:002.3 11:18 8:31 39:12 3.31 43:24 12:48 9:10 41:45 3.48 51:302.4 11:24 8:38 39:36 3.34 43:58 12:54 9:18 42:10 3.50 52:002.5 11:30 8:45 40:00 3.38 44:32 13:00 9:25 42:36 3.53 52:302.6 11:36 8:52 40:24 3.41 45:06 13:06 9:33 43:01 3.55 53:002.7 11:42 8:59 40:48 3.45 45:40 13:12 9:41 43:27 3.58 53:302.8 11:48 9:06 41:12 3.48 46:14 13:18 9:48 43:52 4.00 54:002.9 11:54 9:13 41:36 3.52 46:48 13:24 9:56 44:18 4.03 54:303.0 12:00 9:20 42:00 3.55 47:24 13:30 10:04 44:43 4.05 55:003.1 12:06 9:27 42:24 3.59 47:58 13:36 10:11 45:09 4.08 55:303.2 12:12 9:35 42:48 4.02 48:32 13:42 10:19 45:34 4.10 56:003.3 12:18 9:42 43:12 4.06 49:06 13:48 10:27 46:00 4.13 56:303.4 12:24 9:49 43:36 4.09 49:40 13:54 10:34 46:25 4.15 57:003.5 12:30 9:56 44:00 4.13 50:14 14:00 10:42 46:51 4.18 57:303.6 12:36 10:03 44:24 4.16 50:48 14:06 10:50 47:16 4.20 58:003.7 12:42 10:10 44:48 4.20 51:24 14:12 10:57 47:41 4.23 58:303.8 12:48 10:17 45:12 4.23 51:58 14:18 11:05 48:07 4.25 59:003.9 12:54 10:24 45:36 4.27 52:32 14:24 11:13 48:33 4.28 59:304.0 13:00 10:30 46:00 4.30 53:00 14:30 11:20 49:00 4.30 1.00:004.1 13:06 10:37 46:24 4.34 53:34 14:36 11:28 49:25 4.33 1.00:304.2 13:12 10:44 46:48 4.37 54:08 14:42 11:36 49:51 4.35 1.01:004.3 13:18 10:51 47:12 4.41 54:42 14:48 11:43 50:16 4.38 1.01:304.4 13:24 10:58 47:36 4.44 55:16 14:54 11:51 50:42 4.40 1.02:004.5 13:30 11:05 48:00 4.48 55:50 15:00 11:59 51:07 4.43 1:02:304.6 13:36 11:12 48:24 4.51 46:24 15:06 12:06 51:33 4.45 1.03:004.7 13:42 11:19 48:48 4.55 56:58 15:12 12:14 51:58 4.48 1:03:304.8 13:48 11:26 49:12 4.58 57:32 15:18 12:22 52:24 4.50 1.04:004.9 13:54 11:33 49:36 5.02 58:06 15:24 12:29 52:49 4.53 1.04:305.0 14:00 11:40 50:00 5.05 58:40 15:30 12:37 53:15 4.55 1.05:005.1 14:06 11:47 50:24 5.09 59:14 15:36 12:45 53:41 4.58 1.05:305.2 14:12 11:53 50:48 5.12 59:49 15:42 12:52 54:06 5.00 1.06:005.3 14:18 12:00 51:12 5.16 1.00:22 15:48 13:00 54:32 5.03 1.06:305.4 14:24 12:07 51:36 5.19 1.00:56 15:54 13:08 54:57 5.05 1.07:005.5 14:30 12:14 52:00 5.23 1.01:30 16:00 13:15 55:23 5.08 1.07:305.6 14:36 12:21 52:24 5.26 1.02:04 16:06 13:23 55:48 5.10 1.08:005.7 14:42 12:28 52:48 5.29 1.02:38 16:12 13:31 56:14 5.13 1.08:305.8 14:48 12:35 53:12 5.32 1.03:12 16:18 13:38 56:39 5.15 1.09:005.9 14:54 12:42 53:36 5.36 1.03:46 16:24 13:46 57:05 5.18 1.09:306.0 15:00 12:49 54:00 5.39 1.04:20 16:30 13:54 57:30 5.20 1.10:00

5

KARAKTERSKALA, LKSK 2

109

ORGANISASJONSKART

Sjef LKSK

Studie- og Forsknings-administrasjon

Avd. for Ledelse og

Kommunikasjons-studier

Avd. forMilitærviten-

skapelige studier

Skolegruppe

Forvskv Kadskv

Det tas forbehold om navn på avdelinger da Luftkrigsskolen er inne i en organisasjonsendring

som skal være sluttført 1. august 2000. Dette betyr at enkelte avdelinger og personer det henvises

til i Studiehåndboken, er oppført med betegnelser og ansvarsområder som kan bli endret.

5

Download - STUDIEHÅNDBOK 2000 - 2001 LUFTKRIGSSKOLE I … · oppfølging og veiledning gjennom hele utdanningen. Personlig utvikling og hold-ningsskaping er også karakteristisk for skolens

Top Related