Spreke og glade eldre
Presentasjon av erfaring frå kommunen
Landskonferansen for fylkesråda for eldre 2012
MAY BRITT HAUGE
Spesialist i rehabilitering med fordjuping i geriatri MNFF
TEMA
1. Om eldre og fysisk aktivitet
2. Nasjonale føringar
3. Lågterskel aktivitetar òg for demente
4. Korleis tilretteleggje for å bli gode på fysisk aktivitet for eldre?
ANBEFALINGAR FOR ELDRE ” Vaksne og eldre bør helst vere fysisk aktive
med moderat intensitet minst 30 minutt om dagen.” Helsedirektoratet, 2009
”Hvert skritt teller og 30 minutter gjelder”
Kva veit me om eldre og fysisk aktivitet?
• Mange eldre er for lite fysisk aktive – Kun 6% (65-97 år) tilfredsstiller anbefalingar om dagleg fysisk aktivitet
(Waaler Loland, 2004)
Fysisk aktivitetsnivå
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500
550
20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 >70
Alder (år)
Fysis
k a
kti
vit
ets
niv
å
(tell
ing
er/
min
)
Menn Kvinner
*
Helsedirektoratet, 2009 Kurve som syner fall i aktivitetsnivå igjennom livet. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 IS-1754 ISBN-nr. 978-82-8081-187-5
Kva veit me om eldre og fysisk aktivitet?
• Mange er nær deira maksimale fysiske kapasitet under
utføring av daglege aktivitetar (Rikli et.al, 2004)
• Mosjonerar mest på eigahand der mosjonsaktivitetar utandørs er vanlegast
(Departementene, 2005)
• Motivet for fysisk aktivitet er: å førebygge sjukdom og plager, føle seg betre og holde seg frisk
(Departementene, 2005)
• Barrierar mot fysisk aktivitet er: helseproblem, er redde for å skade seg eller opplev seg for gamle
(Helsedepartementet, 2003, Hjort et.al, 2000, Raaheim et.al, 1990)
ALDER INGA HINDRING!
• Eldre er like trenbare som yngre
• Aldersrelatert tilbakegang i fysisk form kan forhindrast
og fysisk form kan aukast uavhengig av alder
• Sterkare muskulatur: – opprettheld ganghastigheit
– bedrar balanse og evna til å gå i trapper
– reduserar bruk av hjelpemiddel
– aukar evna til å delta i samfunnet
– aukar spontan fysisk aktivitet
• Bli inspirert! http://www.youtube.com/watch?v=b1BCzZBMMd0&sns=fb
ALDERSDEMENS OG DAGLEG TURGÅING!
1. Taaffe et al. Physical Activity, Physical Function, and Incident Dementia in Elderly Men: The Honolulu–Asia Aging Study. Journal of Gerontology. 2008, Vol. 63A, No. 5, 529–535
2. Weuve J, Kang JH, Manson JE et al. Physical activity, including walking, and cognitive function in older women. JAMA 2004; 292: 1454–61.
KONKLUSJON: Risiko for å utvikle demens og kognitiv svikt minkar hvis du er regelmessig fysisk aktiv
Honolulu Aging study (1)
Ein tilsvarende studie med 19 000 kvinner i alderen 70–81 år viste det samme resultatet (Nurses’ Health Study (2))
2200 menn (71–93 år): - kor mange utvikla demens - kor langt dei gjekk dagleg
Resultata viste samanheng mellom dagleg gangavstand og redusert risiko for å utvikle demens
• Mennene som gikk mest (over 3,2 km per dag) hadde signifikant mindre risiko for å utvikle demens samanlikna med menn som gikk mindre enn 1,6 km per dag
“Eg kan berre meditere når eg går. Når eg stoppar,
sluttar eg å tenke;
sinnet mitt fungerar berre saman med beina mine”.
Jean-Jaques Rosseau (1712-1778)
Oppsummering
(Podewils et al, 2005)
• Regelmessig fysisk aktiv = Primærførebygging
• Fysisk aktivitet førebygg truleg aldersdemens
• Anbefalar, 30 minutt med moderat intensitet dagleg
• Fysisk aktivitet førebygg funksjonsnedsetting og bremsar aldringa
• Mange blir inaktive fordi dei manglar iniativ
• Fleire aktivitetar er betre enn få
TEMA
1. Om eldre og fysisk aktivitet
2. Nasjonale føringar
3. Lågterskel aktivitetar òg for demente
4. Korleis tilretteleggje for å bli gode på fysisk aktivitet for eldre?
Nasjonale føringar St.meld. nr 25 Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer (2005-2006)
Aktiv omsorg
“Regjeringen ønsker å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud”.
Helse og omsorgstjenestelova § 3-3. Helsefremmande og førebyggande arbeid
“Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det”.
Lov om folkehelsearbeid (folkehelselova) (2012)
§ 7. Folkehelsetiltak • Kommunen skal iverksette
nødvendige tiltak for å møte kommunen sine folkehelseutfordringar
-fysiske og sosiale miljø, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker mm • Kommunen skal gi informasjon,
råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og førebygge sykdom.
Varslar ny eldreomsorg!
• Eldre skal bu heime og vere sjølvhjulpne lengst mogleg.
• Satse på førebygging og rehabilitering, auke talet fysio- og ergoterapeuter i eldreomsorga
• Endre ressursinnsatsen frå å kompensere for svakheitar og sjukdom til å førebyggje, trene og rehabilitere slik at folk kan ta ansvar for eget liv.
• Betre livsløpsstandaren i eksisterende bustadar, innlegging på sjukeheimar, “siste utveg”.
• Mindre fokus på å bygge nye sjukeheimar og omsorgsbustadar.
• Auka bruk av frivillige for å aktivisere eldre. • Innføre lovfesta tilbud til alle ved fylte 75 år om heimebesøk med
helsesjekk og kartlegging av treningsbehov.
Kvardagsrehabilitering
• Tilby opptrening til dei som ynskjer og som har eit rehabiliteringspotensiale
• I stadenfor å hjelpe, skal dei motivere folk til å bli sjølvhjulpne. • Auka mestring for personane det gjeld og økonomisk gevinst for kommunen. • Resultat frå Danmark (Fredricia) syner:
-45 % av brukarane vart sjølvhjulpne -40 % klarte seg med mindre hjelp enn dei ba om -I kun 15 % av tilfella vart tiltaka avslutta utan målbar effekt
• Kvardagssrehabilitering inneber å flytte merksemd frå;
– sjukeheim til bustad og nærmiljø, – pleiekultur til mestringskultur med trening og tilrettelegging, – passivisering til aktiv deltaking.
TEMA
1. Om eldre og fysisk aktivitet
2. Nasjonale føringar
3. Lågterskel aktivitetar òg for demente
4. Korleis tilretteleggje for å bli gode på fysisk aktivitet for eldre?
Kvifor starte å tenkje helsefremmande?
• Auka pasient pågang
• Hindre ”jojo-effekt” av fysikalsk
behandling
• Eldre og vaksne med
forflyttingsvanskar
• Tilpassa aktivitetstilbod
• Regelmessig fysisk aktivitet
• Gruppetrening
• Sittedans for demente
• Stoltrim
• Trim for eldre med sjølvstendig gangfunksjon
• Individuell trening i gruppe, 2x/veka
• Stasjonstrening
• Turgruppe, kan delta med rullator
• Trimpostar
• Alltid opne fysioterapilokale
Lågterskel aktivitetar ved Sogndal omsorgssenter
Sjå brosjyre: Aktive Eldre - Kom i form http://img7.custompublish.com/getfile.php/1442792.1687.xtvrdeqefu/Treningstilbod+eldre+januar+-11.pdf?return=sogndal.custompublish.com
Stoltrim
”Ettermiddagstrening” • Individuell trening
organisert i stasjonar
• Instruktør tilstades
• Gjerne trene med pårørande, støttekontakt
• Avslutta treninga med fruktstund
• Gratis tilbod
Sogn Avis 28.mai 2011
FLEIRE I AKTIVITET MED TRIVSELSBENKAR
• Tilrettelegge nærmiljøet for turgåing
• Organisasjonar og næringsliv sponsar
• Ulike turalternativ
Sogn Avis 18.mai 2009
Sogn Avis 04.juni 2011
TEMA
1. Fagkunnskap; Ein presentasjon om eldre og fysisk aktivitet?
2. Nasjonale føringar
3. Lågterskel aktivitetar òg for demente i Sogndal
4. Korleis tilretteleggje for å bli gode på fysisk aktivitet for eldre?
Å vere på lag med eldre
”Det er generelt mykje lettare a overtale folk til noko fornuftig som dei sjølv har oppdaga,
enn a tilby dei noko som andre har komme pa”
Pascal
Korleis kan me lukkast med å tenkje aktiv omsorg i eit
pleiemiljø?
• Fysisk aktivitet er mangelvare på norske sjukeheimar.
• Forskning viser at både pårørande og dei eldre sjølv meiner det foregår for lite fysisk aktivitet og trening på sjukeheimen.
• Det er ei utbreidd haldning på sjukeheimar at det ikkje er verdt å investere i fysisk aktivitet hjå eldre menneske. Dette kan vere aldersdiskriminering.
Bergland m.fl.: Evaluating the Feasibility and Intercorrelation of Measurements on the Functioning of Residents Living in Scandinavian Nursing Homes, Physical & Occupational Therapy in Geriatrics, June 2010, vol. 28, No. 2 , side 154-169, doi:10.3109/02703181.2010.490322.
Dessverre slik at på sykehjem blir beboerne best til å gjøre det de gjør oftest, nemlig å sitte,
hevder professor Astrid Bergland.
Alle gode ting er tre
1. Felles visjonar -”bli med på laget” -”trivsel og tryggleik i alderdommen” - ”stål i bein og armar” -enkle, friske plakatar og informasjonsbrosjyrar
2. Lag ei god lagkjensle -eldre, terapeut og pleiepersonell -mellom fagpersonar -ros og gi merksemd for alt positivt
3. Fortell historiar - vis gode døme - oppmuntre brukarar
Helse i plan
• Kva er no situasjonen, og kvar vil me?
• Samhandlingsarena
• Forankre folkehelsesatsing, og tiltak som fysisk aktivitet, universell utorming, ernæring, tryggleiksskapande tiltak, tiltak for å utjamne sosiale skilnadar i helse