Download - Norge - Rogaland mellom hav og ford
NATUR OG KULTURFORLAGET ASSandvikveien 18, N-4016 Stavanger. Tel.: +47 5188 1995 Fax: +47 5188 1077
Internett: www.naturkultur.no E-mail: [email protected]
Rogaland har det meste av det som gjør Norge til en uslipt
diamant blant verdens ferieland. Som eventyrlige kulisser ligger
landskapet her - fl att og bratt - fullt av kontraster.
Det skiftende været er som et stort teppe som kommer og går
og stadig forandrer scenebilledet.
Det er som selve livets skuespill - noen ganger romantisk med
milde vinder og fargerike solnedganger, andre ganger dramatisk
og stormfullt. Det normale for våre breddegrader ville vært
at det lå snø og is her hele året, men takket være Golfstrømmens
varme vann har vi et spennende, kontrastfullt klima.
Bli med på en tur i vår tildels spektakulære natur, med snø og
evig is på de høyeste fjelltoppene - og noen få mil unna - grønne
marker hele året. Fra ville dype fjorder og til det fl ate forblåste
Jæren med havet som tordner utenfor. Eller til skjærgården
og lunere farvann innenfor, med holmer, øyer og trange sund.
Et eldorado for fi skere og båtfrelste.
Eller hva med en tur på jakt etter våre forfedre? Helt fra de
første innvandrere i steinalderen fi nner du spor. Gå rundt med
undring og ettertanke - hva er det som har hendt her, hvordan
ble landet formet, hva gjorde de? Det er som å være i et stort
natur - og kulturhistorisk museum.
Denne boken er lagt opp som en rundtur i våre forskjellige
landskapstyper, på jakt etter naturens attraksjoner og opplevelser.
Snorre Aske
Stavanger havn.
NORGEROGALAND MELLOM HAV OG FJORD
6
Stavanger gjestehavn, Vågen.
Byene våre er bygget opp rundt
naturlige forekomster av det
som landet gir oss. Fisket var
tidligere en naturlig nærings-
vei, og av fi sk i havet hadde vi
ufattelige mengder - spesielt av
sild. Det sies spøkefullt at
Haugesund til eksempel ble
grunnlagt på sildabein. Av
ukjente grunner forsvant silda i
1880-årene og epoken tok slutt.
Dette endte med fallitt og
konkursras for mange. Men
den rike naturen ga oss en ny
gave. Fra dype og klare fjorder
kom et nytt eventyr - brislingen
(eller sardinen når den er lagt i
boks) og en ny oppblomstring
kom. En stor del av befolkning
var på en eller annen måte
engasjert i hva denne lille
fi sken gav oss.
Men naturen går i bølger.
I 1960-årene tok også dette
eventyret slutt, og vi stod igjen
overfor vanskelige tider. Nok
en gang kom redningen fra
havet. Oljealderen er et faktum.
Med sin naturlige beliggenhet,
og ved hjelp av dyktige og
initiativrike personer ble
Stavanger valgt til oljehoved-
stad. Byen er i stadig foran-
dring, men gamle bygninger
blir tatt godt vare på. Gamle
Stavanger er en av ”de hvite
byer”, og har et levende og
koselige bomiljø.
Alexander Kielland
7
Gamle Stavanger.
Skagen Brygge, Stavanger.
Gamle Stavanger. Lenden.
Gamle Stavanger er Nord-
Europas best bevarte trehusbe-
byggelse. Et meget sjarmerende
strøk midt i sentrum som består
av 173 vernede trehus som ble
oppført på slutten av 1700 og
begynnelsen av 1800 tallet.
Historien om byens utvikling,
fra seilskuter og sardiner til
borerigger og ”svart gull”,
gjenskapes på Stavanger
Sjøfartsmuseum og Norsk
Hermetikkmuseum, som begge
ligger her, og på Norsk
Oljemuseum som ligger på
Kjerringholmen like utenfor
sentrum.
Her fi nner du byens skjel, små
hvitmalte hus, brosteinbelagde
gater og et levende og koselig
bomiljø. En rusletur gjennom
trange ”smau” og krokete gater
er en opplevelse du vil huske
lenge.
Husene hadde ofte mange
beboere selv om de var små,
ja opptil 20–25 mennesker i
hvert hus og brutto boligfl ate
lå på rundt 4-5 m2 pr person.
Gamle Stavanger er utpekt av
UNESCO som en av de mest
bevaringsverdige byene i Norge
og er følgelig en av Stavangers
største turistattraksjoner og
et av byens mest attraktive bo
områder.
8
DOMKIRKENStavanger Domkirke er den
eldste av våre gamle katedraler
som fremdeles er i bruk. Her
har det blitt feiret gudstjenester
i nesten 900 år, og Domkirken
har bevart mye av sitt middel-
alderske preg. Dette er et unikt
kirkerom i nasjonal og lokal
sammenheng. Det er nesten som
vi kan kjenne historiens sus når
vi vandrer mellom søyleradene.
Katedralen kneiser i byens sen-
trum og viser århundrers tanker
om smak og stil.
I 1272 ble Stavanger rammet av
en stor bybrann og Domkirken ble
også rammet. Dette førte til at
man valgte å bygge et helt nytt
kor i øst og et nytt våpenhus i
vest, alt i gotisk stil. Kirkerom-
met var i middelalderen an-
nerledes enn det vi opplever i
dag med forskjellige altere viet
til helgener, der det foregikk
daglige messer. Kirken hadde
hvitkalkede vegger med farge-
rike dekorasjoner og lengst
framme i koret St.Svithun reli-
kvien, et armben av den engel-
ske biskopen. Domkirken hadde
i middelalderen mange relikvier,
blant annet en linklut av Jesu
blod, en bit av Jesu kors og en
hel del andre relikvier knyttet
til helgener. Den middelalderske
kirken var uten sitteplasser, og
menigheten stod under messene
som foregikk framme i koret,
kvinnene på nordsiden og men-
nene på sørsiden. Gulvet i skipet
var jordgulv med gravsteiner på.
Dette var en populær begravel-
sesplass for byens befolkning.
Noen av disse gravsteinene kan
du se utstilt i kirken i dag. Da
reformasjonen kom til Norge i
1536-37, ble mye av det middel-
alderske inventaret plyndret og
brent. Selv kirkeklokkene ble tatt
med og var på vei med båt til
København da den gikk ned, og
skjæret den gikk på, har fått det
klingende navnet : ”Klokkeskjæ-
ret” ved Håstein.
Sagnet sier, at når det stormer så
hører man domkirkens klok-
ker slå fra havets bunn utenfor
Håstein.
Domkirken.
Domkirken.
9
Fra helleristningsfeltet på Åmøy.
FORNMINNER
Denne delen av Norge var det
første stedet som ble isfritt. Og
nettopp her kom de aller første
innvandrerne for ca 12 000 år
siden - jegerfolk fra sør. Områ-
det her er fullt av fornminner,
det er som å vandre i et stort
museum. Når man ser på avbil-
dede redskaper og smykker ser
man at datidens innvandrere
var dyktige håndverkere og
fangstfolk. Det er nesten utrolig
å tenke seg at man kunne lage
en fi skekrok av fl int, og at det i
tillegg gikk an å få fi sk på den.
På helleristninger kan vi se at
de fi sket så stor fi sk som kveite
på dette utstyret. Av smykkene
ser vi også at våre forfedre var
riktig så forfengelige, og de
var ikke så primitive som vi
gjerne tror. Landet må ha vært
gavmildt på mange måter når
folk hadde tid til å utvikle en
slik kultur.
Jernaldergården på Ullandhaug er rekonstruert på gamle gards tomter fra 14-1500 år tilbake.
Om sommeren er det aktivitet her som viser hvordan folk levde.
Landa, fortidslandsbyen på Forsand.
Steinkorset på Kvitsøy er fra tidlig
middelalder.
Bronselurer fra yngre bronsealder
fra Revheim.
Flintdolk fra Bø på Karmøy.
1010
Spenne fra Nedrabø i Bokn.
Monument «Sverd i fjell» av
Frits Røed - symboliserer
slaget i Hafrsfjorden.
11
SLAGET I HAFRSFJORD
Her ble Norge samlet til ett rike i år 872
Dette skjedde i et stort sjøslag med mange vikingskip. Harald Hårfagre vant,
ble konge, og slo seg ned her. Han bygget siden en kongsgård på
Avaldsnes i Karmøy og levde her hele sitt liv.
Et vikingskip må nesten betraktes som et kunstverk. En perfekt blanding av funksjonalitet
og estetikk. Som svaner beveget disse farkostene seg i sjøen. Det er utrolig at vikingene kunne
bygge slike vakre og smekre farkoster med den tids redskaper. I forhold til andre
kulturers skip på denne tiden, var vikingskipene de andre fullstendig overlegne.
12
Kanopadling innover Lysefjorden.
Jøsenfjorden.
FJORDENE
Fjordene og områdene omkring
var perfekte tilholdssteder for
vikingene. Dette var handels-
og fangstfolk, og fjordene tilsvarte
dagens veinett. Med sine smekre
farkoster var ikke veien lang
mellom hav og fjell. De bratte
fjordene var også greie å gjemme
seg i - og det var lett å varsle
når uønskede gjester nærmet
seg. Rike jakt- og fi skemulig-
heter var årsaken til at folk slo
seg ned her.
Om vinteren var den ytterste
kysten det beste tilholdsstedet.
Her kunne man fi ske og jakte
på sel og hval. Om våren - når
snøen smeltet, trakk folket
innover land, og oppover i
fjellene. Da skulle mulighetene
her utnyttes.
I fjellet var det store fl okker
med reinsdyr som var et svært
viktig vilt. På denne måten
fl yttet folk på seg gjennom de
forskjellige årstidene, som
nomader og andre trekkdyr.
13
Det er en stor bestand av sel i fjorden.
Algeoppblomstring i Lysefjorden.
Emiliana huxleyi
HVORFOR ERFJORDEN GRØNN?
Enkelte ganger er fjorden helt
grønn. Dette er et merkelig
fenomen som skyldes to for-
skjellige ting. I det ene tilfelle
er årsaken en alge som heter
Kalkfl agellat (Emiliania huxleyi).
Denne er ikke grønn, men
faktisk gyldenbrun. Men for a
gjøre forvirringen total er algen
dekket med kalkplater og ser
hvit ut. Når vi får en spesiell
lysbrytning refl ekterer algen
lyset gjennom vannfl aten og
farger fjorden grønn. I en liter
vann kan det være opp til 100
millioner alger. Den andre
årsaken er smeltevannet som
kommer fra snø og isbreer.
Vannet drar med seg partikler
av leire og fjell og fører det ut
i fjorden. Også her refl ekteres
lyset i partiklene og gir fjorden
en grønn farge.
14
FOSSER OG FJELL
Lysefjorden er en av verdens
villeste fjorder. Her stiger
fjellene loddrett til himmels,
enkelte steder over 1000
meter. Når båten glir helt
inn til fjellveggen - som
mange steder henger utover
fjorden - føler man seg liten
som menneske. Og under
oss er det opptil 450 meter
ned til sjøbunnen. Det er
underlig å tenke seg at det
er is og grus som har gravet
ut disse enorme formasjonene.
Venstre bilde: Foss fra Kjerag.
Høyre bilde: Månfossen.
Sagn forteller at det skal være
en gullskatt der hvor regnbuen
går ned. Om vinteren kan fossen
bygge seg opp til det rene isslottet.
Fossekallen er Norges nasjonalfugl.
Denne hardføre krabaten, lever i
og ved elva både sommer og
vinter. Som oftest legger den reiret
sitt inn under selve fossefallet.
15
16
PREIKESTOLEN
600 meter over oss henger
den utover fjorden.
Preikestolen er den mest
kjente naturlige turist-
attraksjonen på denne kant
av verden.
Tvers over dette store fjell-
massivet går det en dyp
sprekke som påvirkes av
vann og is, og som virker
truende. Hvis Preikestolen
skulle rase ned i fjorden, vil
det føre til en katastrofe.
En enorm fl odbølge vil rulle
i begge retninger og ta med
seg alt av bebyggelse i
mange mils omkrets.
De sørligste delene av Rogaland er
overvintringssted for kongeørn fra
andre deler av Skandinavia.
17
18
PANORAMAUTSIKT
For å komme opp på
Preikestolen må du gå i ca 2
timer gjennom norsk villmark.
For mange kan dette være en
krevende tur, men til gjengjeld
får du en mektig synsopplev-
else når du kommer opp. Langt
under oss bukter Lysefjorden
seg som en lang orm på ca 4
mil. Kommer du først opp bør
du helst bruke hele dagen her
- vandre langs kanten av fjorden
og suge inn spennende syns-
inntrykk.
Været kan skifte veldig fort, og
inntrykkene forandrer seg etter
de skiftende lysforhold. Ingen
dag er lik på Preikestolen. En
spesiell opplevelse er det å gå
inn om kvelden. Ta med deg
soveposen og overnatt under
åpen himmel eller i telt, da har
du Preikestolen helt for deg
selv.
Bygningen til høyre er Preikestol-
hytta, og herfra starter fotturen.
20
21
Vest for Preikestolen stikker Nålen opp.
22
Preikestolen i morgenlys.
23
Preikestolen i vinterstemning.
24
Vika i Lysefjorden.
Er du lei av stress og mas kan du kanskje fi nne deg en plass som dette. Bakken Gård.
EN FREDELIG PLASSPÅ JORDEN
Mellom steile fjell dukker det
opp oaser av grønt. På små
plassene, omkranset av de
enorme fjellene, fant folk plass
til et hjem. Her er solen borte
store deler av året, men om
sommeren, når solen varmer,
kan det bli riktig så godt her.
Fjellene varmes opp, akku-
mulerer varmen og avgir den
utover kvelden etter at solen er
gått ned. For enkelte var nok
slike steder også en god plass
å gjemme seg for skattefut eller
lensmann. Der hvor det var
vanskelig og bratt å ta seg frem
ble det gjerne montert en stige.
Denne var det lett å trekke opp
hvis man ikke ønsket besøk.
26
KJERAG
Lenger innover i fjorden blir
fjellene enda høyere. Vi er nå
kommet til det mektige fjell-
massivet - Kjerag.
1000 loddrette meter hvelver
fjellene seg utover. Dette er
basehoppernes paradis. Fra
hele verden strømmer de som
pilegrimer, for å kaste seg
utfor Kjeragstupet. Det høye og
steile fjellet med fjorden under
er unikt - ingen andre steder
kan sammenlignes med Kjerag!
27
28
ØRNESVINGENE
For å komme videre på turen
må vi forsere Ørnesvingene.
Dette må være Norges mest
dramatiske veianlegg.
Nederste delen av veien
skrur seg i spiraler inne i
fjellet. Deretter stiger den i
27 hårnålsvinger til ca 1000
meters høyde. Helt fremme
på stupet mot fjorden ligger
Øygardstølen (”Ørneredet”)
med panoramautsikt ut over
Lysefjorden og Lysebotn.
29
30
PILT OLA, HUSMANNSGUTTEN FRA
LYSEFJORDEN SOM VILLE GÅ TIL AMERIKA
I Lysefjorden vokste det opp en merkelig mann som het Ole Olsen Sognesand.
Han ble kalt Pilt Ola, fordi han hadde en piltende (hinkende) gange som følge av
en skade han pådro seg i unge år til sjøs.
Fra isolerte husmannkår i Lysefjorden arbeidet han
seg frem til å bli en mektig forretningsmann på sine
fantasifulle ideer. Den gang var det svært mye sild
i havet og silden ble saltet i tretønner. Pilt Ola fant
opp en ny og revolusjonerende måte å salte sild på
- salting i store sjøboder som ble gjort vanntette.
I tider hvor fi sket var særlig rikt, ble tønner en
mangelvare. Pilt Ola hadde ikke problemer med dette,
og kunne ta imot store partier med sild. På denne
ideen ble han en av distriktets rikeste menn. Han
eide store eiendommer og 3 kirker. Men Pilt Ola
var en oppkomling, og fi kk motgang av de eta-
blerte. I en rettssak ble han dømt for å ha levert
bedervet sild, noe den ikke var. Han var bare hun-
dre år for tidlig ute med sin oppfi nnelse, og fi kk
følgelig svi for det. En lang rekke prosesser førte til
at han gikk dundrende konkurs.
Men Pilt Ola var ikke knekt. På denne tiden var
det nødvendig for gårdsfolk å utnytte alt grønt som
dyrene kunne spise. Om sommeren brukte de ljåen
på hver eneste grastust de kunne fi nne. Etter hvert
som snøen smeltet og graset grodde, dro de lange
slitsomme turer til fjells og trælet dagen lang for å
skaffe seg fór til husdyrene. Om vinteren dro de
fóret hjem på slede - alt et forferdelig blodslit. På
sine vandringer til fjells hadde Pilt Ola ofte møtt
på villreinen. Hvorfor ikke prøve å temme reinen,
tenkte han. Så kunne reinen selv hente sitt fór på
fjellet, og siden vandre på egne bein til slaktebenken
hjemme i bygda. På dette prosjektet fi kk han med seg
Selskapet for Norges Vel. Han vandret så til fots gjen-
nom Norge til Nord Sverige og Finland. Her kjøpte
han opp rein og drev disse tilbake mot Lyseheiene.
I Setersdalen mistet han imidlertid store deler av
fl okken, og hele denne fantastiske ideen endte i en
ny konkurs.
Noe av det eventyrligste han fant på, var forsøket
på å gå til Amerika til fots. På denne tiden var det
dårlige tider i Norge. Cleng Peerson utrustet det før-
ste emigrasjonsskipet ”SS Restauration”, og seilte
vestover havet med de første emigrantene til Amerika
i 1825. Pilt Ola vendte nesen østover for å gå
gjennom Norden, Russland, Sibir og over Berings-
stredet til Alaska. Det ble litt av en ekspedisjon.
I 7 år var han borte. Da han vendte tilbake var
han svært forandret. Men han var like idérik som
før og gjorde en mengde ting som det i dag står
respektav. Han ble en legende i levende live - tusen
historier og hendelser lever etter han. Han kan
stå som typen på mang en Rogalending: idérik, opp-
fi nnsom, stort initiativ, pågangsmot som få, arbeid-
som og visjonær.
På bilde til høyre ser du reiseruten Pilt Ola gikk. Illustrasjon: Svein Magnus Håvarstein.
90
Dette var noen sider fra bokaBestill på: www.naturkultur.no
91
Dette var noen sider fra bokaBestill på: www.naturkultur.no