Lokal overvannsdisponering – LOD
Splittede avløpsgebyrer
Svein Håkon Høyvik
VA – sjef, Stavanger kommune
STAVANGER KOMMUNE
LOD 1
■ Noen begreper:
> avløpsvann er samlebegrep for:
* overvann (nedbør og drensvann)
* spillvann («kloakk»)
> separatsystem:
* spillvannet og overvannet bortledes i
adskilte rør
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Noen begreper – forts.
> fellessystem:
* spill – og overvannet borttransporteres i
det samme røret
- overvannet representerer betydelig
større mengder enn spillvannet , gjerne
1:100 og betydelig mer (flere tusen)
>> avhengig av grad av flate tetthet og
befolkningstetthet
> resipient: mottaker av avløpsvann
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Noen begreper – forts.
> regnvann blir først avløpsvann når det havner i
rør
* avløpsverket er ikke ansvarlig for all nedbør som
faller over kommunen og kan ikke benytte
avløpsgebyrene til «generelle» overflatevanns-
tiltak
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ «Varmere, våtere, villere»
■ Økt nedbørsintensitet
> mer regnvann tilføres eksisterende avløpsrør
* kapasitetsproblemer
* fare for kjelleroversvømmelser
- krav om oppgradering av avløpssystemene
pga kapasitet og ikke pga tilstand/forfall
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Tradisjonell overvannsdisponering:
> bortleding i rør
* fellessystem med regnvannsavlatninger (over –
løp) til gode nok resipienter
- overløp representer en forurensningsfare
* bortledning i to adskilte rør hvor overvanns –
rørene føres til nærmeste egnede resipient
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Tradisjonell overv.håndtering
■ Ulemper:
> store rør
> overvannet føres ut av nedslagsfeltet (som regel)
* konsekvenser:
- grunnvannsnivået synker
- minstevannsføringen i (lokale) vassdrag
reduseres
- utvikling av jordsmonn/ biologisk mangfold
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Lokal overvannsdisponering:
■ All nedbør / det meste av nedbøren infiltreres i grunnen (– ev. ledes til en svært nærliggende ‘
resipient )
■ To hovedløsninger
> alt. 1: samler nedbør fra større områder:
* ulike typer magasiner under bakkenivå, f.eks.
steinmagasiner
* overflater tillates oversvømmet (f.eks. grønt –
områder)
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Ad hovedløsninger:
> alt. 2: den enkelte eiendommen disponerer ned –
børen på egen grunn
- kan kreves i kommuneplaner, reguleringsplaner
eller tekniske bestemmelser
- bedre løsning: krav, men fulgt av økonomiske
fordeler
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Splittede avløpsgebyrer:
■ Dagens gebyrregelverk:
> avløpsgebyret beregnes som hovedregel på
grunnlag av målte eller beregnede vannmengder
* «vann inn = vann ut»
* kostnadene for overvannet blir inkorporert i de
samlede avløpskostnadene og fordelt på den
enkelte eiendommen i forhold til spillvannet
(vann ut).
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Splittede avløpsgebyrer:
■ Gjeldende regelverk kan gi uheldige fordelinger
■ En splitting av avløpsgebyret vil kunne eliminere
slike skjevheter:
> spillvannsgebyr
> overvanns - (regnvanns -) gebyr
■ Forutsetning: regelverket må justeres i hh til dette!
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Splittede gebyrer – forts.
■ Fordeler:
> disponering på egen grunn vil medføre reduserte
gebyrer da overvannsgebyret faller bort
* splittede gebyrer skal ikke medføre økte inn –
tekter, men vil føre til en omfordeling mellom de
enkelte eiendommene
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Mer om fordeler:
> belastningen på eksisterende avløpssystemer vil
bli reduserte
> nedbøren beholdes i det naturlige nedbørsfeltet
* kfr. tidligere påpekte ulemper
> motvirke etablering av flere tette flater
* plen blir til asfalt
> erstatte eksisterende tette flater med permeable
flater
* en grønnere kommune
* trær og planter forbruker også nedbør (mindre
avrenning)
STAVANGER KOMMUNE
LOD - 1
■ Mer om fordeler:
> redusert forurensning:
* mindre overløpsdrift
* «tykkere» avløpsvann til avløpsrenseanleggene
gir mer effektive renseprosesser og dermed
mindre forurensende utslipp fra renseanleggene
> lavere avløpstransportkostnader pga behovet
for mindre pumping
STAVANGER KOMMUNE
LOD -1
■ Mer om splittede gebyrer:
■ Hvordan bestemme overvannsmengdene?
> beregnes på grunnlag av eiendommens areal og
> avrenningskoeffisient (dvs. forholdet mellom
faktisk nedbør og den nedbøren som kommer til
avrenning).
* tette flater gir større og raskere avrenning enn
mindre tette flater
> samt nedbørsmengde