Download - ET GNEIS-AMFIBOLITT KOMPLEKS I GRUNNFJELLET I VALDRES - … · 2015. 3. 4. · 2v -fomkl. 60°. ttvp6lBtken tydelig opi -4-,pleokroisme svak, v grønlig, j3, a rødlig, i noen korn

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 159

ET GNEIS-AMFIBOLITTKOMPLEKS I GRUNNFJELLET

I VALDRES

SUMMARY:

A COMPLEX OF GNEISSES AND AMPHIBOLITESIN THE ARCHAEAN OF VALDRES,

SOUTHERN NORWAY

AV

TRYGVE STRAND

MED 14 FIGURER I TEKSTEN

051.0 1943

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

Innhold.Side

nnlecining 5

Beskrivelse av bergarteneKartbladet Slidre

99

vet Bsndre zrunnkjellZvindu vezt kor 3liclrekjorcien 9

Det nordre grunnfjellsvindu mellom Øyangen og Fleins-en6in 14

Kartbladet Aurdal 19

\lminnelig del 39

Litteratur 53

English Summary 54

S,

Fortegnelseover beskrevne og omtalte bergarter.

Gabbroide bergarter.Gabbroer: E3lø 373 s. 9. E3lø 379 s. 9. Hornblendegabbro (gang)

F32v 618 s. 24. Doleritt F32v 508 s. 36. Saussurittgabbroer: 531 302s. 14, 531 334 s. 15, F32v 506 s. 36.

Z3ls 374 8. 9, 53W 304 8. 15, L3le> 226 8. 16, 532v5108. 25, 532v649 8. 26. 532v638 3. 30 (anal^e), 532v635 8. 33, 532v514 8. 37.

Anorthosittiske og ultrabasiske bergarter.Anortbositter: E3lø 396 s. 13, F32v 511 8. 25, F32v 580 s. 38. Horn

blende-peridotitt: E3lø 314 s. 16.

Kv2ltBclwntter: 370 8. 11, 333 8. 15, f32v 615 8. 19 (ana-I^e), 532v616 8. 23.

pl2Fiol<l2B3neiBel: 532v512 8. 24, ?32v 647 3. 26, s°32v 619 8. 27(analvBe), 532 v621 8. 29 (analyBe), 532v326 8. 36, 532 v576 8. 37,?32v 543 8. 39, 532v623 8. 39.

Plagioklasgranittiske og -aplittiske bergarter.Plagioklasgranitt: E3lø 298 s. 15. Lyse plagioklasgneiser: E3lø

196—97 8. 16, E3lø 317 8. 18, F32v 490 8. 35. Mylonittskifrige bergarter:E3lø 201—02 s. 18, F32v 327 s. 36.

splitter: 532v617 3. 23, 532v648 8. 26, 532v639 8. 34.

Granittiske og pegmatittiske bergarter.Mikroklinførende gneiser: E3lø 224 s. 18. F32v 484 8. 34. Mylonitt

skifrig mikroklinførende bergart: F32v 542 s. 39. Pegmatitt: F32v 488s. 34.

Ekstremt kvartsrike bergarter.532v636 8. 35, 532v581 8. 38.

7130

KvartBlliorittiBlco derzarter.

Innledning.

På kartbladet Aurdal er fjellgrunnen utelukkende grunnfjellK i den sydøstlige delen, mot nord blir grunnfjellet dekket avkambrisk skifer og overliggende alloktone bergarter tilhørendeden kaledoniske fjellkjede. Som det sees av oversiktskartetstrekker grunnfjellet seg oppover gjennom Begnas dalføre nestenopp til kartbladets nordvesthjørne og et kortere stykke opp gjennom Etnas dal i øst. På kartbladet Slidre kommer grunnfjelleti dagen i to vinduer, et nordre som strekker seg fra den nordligedel av Øyangen nordvestover til Fleinsendin og et søndre somstrekker seg vestover fra vestenden av Slidrefjorden og somskjæres av kartbladets vestgrense og først dukker under motvest ved den østlige delen av Vangsmjøsi. På kartbladet Gol(C. Bugge 1939) har grunnfjellet en lignende utbredelse som påbladet Aurdal østenfor.

QlunnhellBbelgaltene pa kartbladene Aurdal og 3lidre kandeleB i Wlgende grupper i rekkewlge ira eldre til yngre etter detman vet eller rna anta om dein innbxrdeB alder (8e tig. 1).

l . 80m Btr^ker over Legnadaltsret ved Lagnog Bom viser Bcg a kile ut noen kilometer mot BvdveBt nertra,menB den mot norde»Bt tinneB igjen i dal. Lergartene ermvlonittgnejBer og m^lonittBkjtlel, delB med ren brekBjeBtruktur.De er delviB utviklet Bom vakre s^egneiBer med runde, opptilvaln«3ttBtore, rsde mikroklins^ne. vet er blant mvlonittene tunnetreBter av en gralig grovkornet nalvpoltvliBk granitt.

2. 3upraklUßtalbergarter. pa nordveßtßiden av mvlonittgneißen pa e»Btßiden av dalen i Lagn Btikker det ut en linß6 avBkitrige og bandete, linkornete bergarter, Bom kiler ut mot Bvdveßt og derior ikke nar ned til dalbunnen. latter Bin mineral-Bammenßetning er diß3e bergarter kor en del alminnelige Bedimenter med Kvartß, glimmer, granat 08V. og underordnet teltßpat

6

(plagioklaß), delß er de rike pk plagioklaß og kar en mineral-Bammenßetning Bom Bvarer til en eruptivbergart. dißße bergarter delviß er lavaer er bevißt ved tunn av en livart^keratoivrmed vel bevarte HlbittinnZprengninger, i et annet tiltelle ved tunnav blcererom. 3annß^nljgvi3 er imidlertid rlovedmaßßen av demtutter eller tilßvarende Bedimenter oppßtatt ved forvitring av vul-Kallßke bergarter. De vißer nemlig en utpreget banning Bombeßt kan t^deß Bom lagdeling, og kar Baledeß noen liknet med detutter Bom Oolotri^ kar bedrevet tra Oaußta-Btre>l<et.

I grunn^ellBvinciuet vecl Gvangen er c!et en nor6—BvclBtlvkencje Btripe av alminnelige Be6irnentbelgalter, clelB KvartBrike glimmerBl<iiler, clelB t^nnbenkete glimmerrike kvartetter.I 6ette Be6imentBtrsk er cket en iorekomBt av KleberBten Bammen

mccl Klorjtt-aktinolittBkiier, antagelig clerivater av ultrabaBiBkeintlUBivel.

mellom m^lonittgneiBen og 6e tilBt6tencleBuprakruBtalbergarter i Lagn er 6et vanBkelig a trette noen Bikkeravg^'srelB6om.

3. De nevnte BUprakruBtalbergarter grenBer til og ligger kelteller 6elviB inneBluttet i et KomplekB av gneiger, amtibolitter ogclelviB rn2BBeiormete eruptivbergarter 80m Bkal beBkriveB nZermere i elet t«3lgen6e.

4. I 6en B^clGßtlige del av kartbladet Aurdal er det engneißgranitt, Bom med norde»Btlig til nordnorde»Btlig retning gren-Ber til m^lonittgneißen og i B^dveßt til bergartene i toregaendeavdeling. 3om inneßlutninger i k^lagranitten (8e nedentor) erden kjent over praktißk talt dele den B^dlige delen av kartområdet, ven er overalt i dette område planßtruert, men vekkertra neßten maßßiv til utpreget Bkitrig. foruten planßtruktur vißei'den otte ogßa banding med »wg« av noe vekkende mineralinnnold og targe. ven er I^B grk eller Bvakt rsdlig. Mineralinnnoldet er kvarw, plagiok!aß (^n 25—30), mikroklinpertnitt,biotitt, i noen tiltelle ogßa mußkovitt, Bjelden nornblende. I detleßte underßskte txnnßlip er plagioklaßen overveiende overmikrokNn, og det er like mange med utelukkende plagioklaß Bommed overveiende mikroklin. venne gneißgranitt rna regneß til

Bom er de Btore maßßer av granitt Bom omgirog Bom er )mgre enn denne (3e Lugge

1928, 88. 31 ti. ). ven mk ogßa Bvare til de granittißke bergarter

7

Fig. 1 . Oversiktskart over grunnfjellet på kartbladene Gol, Aurdal ogSlidre Målestokk l : 515 000. Hvitt er kaledoniske bergarter,

1.—5. svarer til numrene i teksten.

8

pa Kartbladene I^lemßedal og 00l Bom er betegnet Bom »granittog gneißgranitt« og »gneiß, granittißk« av C. Lugge. ?a kartbladet Aurdal blir den yngre alder av gnejßgranitt6n gjort Bann-B^nlig ved at den bade mot m^lonjttgneiß6n og mot gneißene ogamfibolittene (3) nar utviklet en BNlßkilt grenßefacieß og deßßuten ved at den er mindre deformert enn dißße nya de mikro-

Bkopißke Btlukturel angar, ven nar granoblaßtißk Btruktur, ialminnelignet uten Bpor av Kataklaße.

5. l^ten tvil den vnABte pa kartbladetAurdal er en IvB maBBetormet granitt. Den er na kjent undernavnet k^la^ranitt, men ble av lherult opprinnelig kalt 3p6rillenBgranitt, fia^lanitten danner i motBetning til de eldre eruptivbergarter i området en diBkordant batnolit. DenB til

kan ikke trekkeB Bom noen Bkarp linje. Oar manut tra gneiB^ranitten kommer man inn i en ov6lFan^BBone Bomte»rBt kan BieB a vZere med tallrike intruôner avl^la^ranitt og Bom gar over i granitt med tallrike bruddBt^kkerav gnejBgranjtt6n. nar Bom Olai Bier om de til-Bvarende torkold pa kartbladet I^la Be»nnentor en eruptivbrekBjei kjempeformat. 3om kor nevnt er gneiBgranittbruddBtvkkene iI^lagranitten ikke innBkrenket til grenBeBonen.

OneiBene og amtibolittene Bom er Bammeniattet i gruppe (3)oventor tinneB i Legnadalen nordveBt tor mvlonittgnejBen oppover mot nordveMMnet av kartbladet Aurdal, nvor grunnfjelletdukker under de overliggende yngre bergarter, ve finneB ogBai et mindre omrZde B^dveBt for dalen og i Bideelven IêinaB dalog i et mindre område i i BtrskfollengelBen mot norde»Bt. I de to grunnfjellBvinduer pa 3lidrebladet er det, borwettfra Bedim6ntene, bade maBBeformete eruptivbergarter og gneiBerog amfibolitter. Lergartene ner er ikke nelt identiBke med dempk men de nar 8a mange trekk felleB med diBBei mineralinnnold og Btruktur at de alle rna BammenfatteB til enprovinB av eruptivbergarter.

I tidligere litteratur er grunnfjellBbelgartene i ValdreB omtalti korte rewenotater (lêuBcn 1884, 1894, C. Lugge 1929). Qold-Bcnmidt nar leilignetBviB gitt noen bidrag til diBB6 bergarterBpetrografj i Bitt kjente arbeide »Konglomeraterne inden tte»jfjeld3-KvartB6n« (1 9! 6, 8. 24, 8. 49).

9

LoBkrivelBor av bergartene.

Det Bkal i dette avBnitt giB beBkrivelBer av noen tvper avdiBBe bergarter i topogratiBk orden.

Kartbladet Slidre.

Det søndre grunnfjellsvindu vest for Slidrefj orden.

I dette området er det i den nordlige delen, i dalbunnen ognordenfor, stripete og utpreget planstruerte amfibolitter, innesluttet i disse er en stor linse av mer eller mindre omvandletanorthositt, på sydsiden av dalen finnes det også masseformetebergarter.

E3lø 373 » ved gården Brekkebakkan nedre er mørk gabbromed enkelte megaskopisk synlige lyse feltspater, den har benkingog antydning til skifrighet. Mineralene er: Plagioklas med tynnetvillingstriper etter (010) og (001) med utslukning a' A (010)24 28°J_[100], An 45—50. Monoklin pyroksen, c/V 7^ 40°,2v -f omkl. 60°. ttvp6lBtken tydelig opi -4-, pleokroisme svak,v grønlig, j3, a rødlig, i noen korn knapt merkbar. Begge pyroksener har mørke innleiringer parallell c-aksen, som er kraftigstutviklet hos den monokline. Det finnes også brunlig hornblende,jernets og apatitt. Plagioklasen er noe saussuritisert og ogsåpyroksenen delvis sterkt omvamdlet. Kornbegrensningene er noeuregelmessig etter svakt bølgende linjer, enkelte større rektangulære plagioklaser har dog en tilnærmet idiomorf utvikling.Jernertsen danner uregelmessige lappete korn omgitt av små polygonale hornblendekorn. Kornstørrelse omkring 1 mm, opptil2—3 mm for de store plagioklaskorn. Pyroksen, hvorav overveiende hypersthen, utgjør over halvparten av bergarten.

I^3 le» 374 er en grovkornet Bvart-nvitt Bpettet amiibolitt tattikke langt tra toregaencle gabbro, ven beBtar av overveiendeblagrsnn nornblende Bammen mccl plagioklaB (^n 40—50), innenolder ogBa litt KvartB og titanitt.

I^3ls 379 ved Btien ned tra omkring 700 m0. n. NKr Kartomradetß V6Btgrenße er en lignende gabbro Bom

1 Håndstykkets nummer i N. G. U.s samling.

10

Fig. 2. Gabbro, E3 lø 379. X9, nic. +.

373. Plagioklasen mangler for det meste tvillingstripning, i dekorn hvor den finnes er den uregelmessig med utkilende lamellerså at enkelte korn kan få et helt mikroklinlignende utseende. Denkan bare bestemmes ved at den er merkbart opt. -j-, hva somsvarer til en sammensetning omkring An 50. Monoklin pyroksener grønnfarget, hypersthen har kraftig pleokroisme. Det ervidere gulbrun, for en mindre del også blågrønn, hornblende ogjernerts. Komene i denne gabbro har ingen antydning til ickomorf begrensning, men grenser til hverandre etter uregelmessigelinjer som om de skulde være klemt inn mot hverandre. Plagioklaskornene er ofte langstrakt i snitt med en antydning til parallellanordning. Kornstørrelsen er 0.5 1 mm for plagioklasen, noemindre for pyroksenene. Plagioklasen er frisk bortsett fra littsaussurittisering etter korngrensene, derimot er pyroksenen delvisomvandlet. I denne bergart er plagioklas overveiende over deøvrige mineraler. Bergarten viser flere trekk som må tydes somvirkning av stress under intrusjon og størkning og således måregnes som protoklastiske, selv om det ikke er skjedd noenegentlig oppknusing. Foruten bergartens kornstruktur er detundulerende uwlukninZ hos pi2Fioklaß6n. Denne har ingen reia

11

Fig. 3. Kvarsdioritt E31ø370. Øverst til høyre et linseformet parti avkvarts med inneslutninger av bergartens øvrige mineraler.

X 20, nic. +.

sjon til korngrensene og kan således ikke være sonarbygning, denminner om den kjente undulerende utslukning hos kvarts. Bergarten er også gjennomsatt av uregelmessige årer som inneholderet filter av et grønt stengelig som kan antas å være hornblendeda det står i forbindelse med hornblendepartier i bergarten.

E3lø 370 ved veien på sydsiden av Begna omkring 1 kmvest for brua over Begna ved vestenden av Slidrefjorden, er enBvart-nvitt spettet og stripet kvartsførende bergart, som på blotningen sees a være tydelig innomozen og veksle i kornstørrelseog mineralinnhold. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklasmed utslukning «'A (010) 18—20° J_ « ogj_ [100], An 35. Denhar tynne, delvis utkilende tvillinglameller av mikroklinaktig type.Et av de større plagioklaskorn i det undersøkte tynnslip er antiperthitt, idet det inneholder kantete omkring 0.02 mm store inneslutninger av et klart mineral med tydelig lavere lysbrytning ennplagioklasen. Hypersthen med pleokroisme y lys grønlig < /3 rødlig < a rødlig, y— ~ 0.015, 2V-=- 55°. Hornblende med y brunaktig grønn, p gulbrun, a lys gulaktig. Biotitt Kaßtanjedrun.Dessuten jernerts, apatitt og antagelig også spredte små korn

12

»

Fig. 4. Håndstykke av stripet amfibolitt, ved sidevei til Hurumbygden,w 390. x

av strukturen er xenomort mccl uregelmeßßige lappeteKornglenßer. ve msrke mineraler nar en tenclenß til a Bamle 86gi grupper, ttorndlencle forekommer i kontakt mccl nyperßtnen,men kan ogßa clanne Bte»rre Belvßtencllê kornzrupper. KvartßenBamler Bez i tilnærmet linßetormete partier oz inneûtter 6e«vriê mineraler, den vißer unclulerencie utßlukninz. XolNßtslre!Bevekßlen6e, alminnelig omkring 0.5—1 mm, men OZBa mccl mindrekorn. De msrke mineraler kan anßlaeß til a utgjsre omkring10 av bergarten.

Hmiibolittene Bom er 6e kvantitativt tremnerBkencle berârter kan BeeB i wtt tilênêliFe blotninger etter rikBveien veBtover tra 3li6reholclen. ve er utpreget planBtruert6 bergarterotteBt mccl vek^lencle morke o^ I^Be bancl o^ Btriper (tig. 4). veer alminnelig gjennomBatt av lorgrenete IvBe årer av applittiBkBammenBetning. amtibolitter nar plagioklaB og grsnn, i noentilieller brunlig, nornblencle Bom nove6l>eBtanclcleler. Mineralene

ellerB er KvartB, biotitt, granat, epiclot, jernertB, apatitt, titanitt.ve vekBler i BammenBetning tra kvartar! utpreget gabbroicle tilKvartBfe»rencle cljorittiBke til KvartBcliolittiBke typer, gjennemgaencie trekk veci alle ciiBBe amtibolitter er kraitig BauBBurittiBering

13

Fig. 5. Anorthositt med delvis saussurittisert plagioklas, E31ø396.

av plagioklasen. Også hornblenden kan i noen tilfeller væreavbleket og omvandlet. Epidot kan finnes i større korn og eriallfall i de fleste tilfeller sekundær. De lyse applittiske årer iamfibolittene er sammensatt av oligoklas og kvarts.

InneMttet i amiibolittene pa norclBi6en av 6alen er en opptil2 km bre6linBe av anoltnoBitt, Bom for 6et meBte er Bterkt omvan6let. ven nar retning >Vl<>V o^ kiler ut mot innentorKartomra6et, menB 6on avBkjNreB av kartFrenBen i vest.

E3lø 396 i høgda syd for vestenden av Laglim-vatnet omkring 660 mo.h. er omtrent uomvandlet anorthositt. Den er lysBvakt grønlig og viser antydning til planstruktur ved at hornblende forekommer rikelig i enkelte striper. Mineralene erplagioklas og hornblende. Plagioklasen har på spalteflak etter(010) utslukning a'A (001) 23—25° og lysbrytning /> 1.565> a, omkring An 65. Måling av utslukningsvinkler i tynnslip gahøyere verdier for An-innholdet (70 75). Plagioklasen harjevne brede tvillinglameller etter (010) og (001). Hornblendenhar svake absorpsjonsfarger y svakt blågrønn, /; lyst grønlig,a nesten fargeløs, cAy 18°, 2V 90°. Plagioklasen som utgjøromkring 90 % av bergarten viser en struktur som best kan kalles

x 20. nic.

14

granoblaßtißk mccl kolNßte»rrelße 0.5 til 1 mm. Iôrnblenêkorn,av Bt«3rrelße omkring 0.5 mm, tinneß clelß i kjsrnene mellem plagio-Klaßkornene, clelß 80m inneßlutninger i cu'Bße. I ett tiltelle vißte etnornblenclekorn inneßlutwt i plagioklas Krvßtallbegrenßning etterBpaltbarnetßplißmaet. ?lagioklaßen er i Bpreclte begrenßete partier Bterkt Baußßurittißert og en clel av nornblenclen er omvancllettil aggregater av et korttibrig Bvakt clobbeltbrvtencle mineral mcclnoe karbonat. Iîgnencle aggregater tinneß o^Ba uten reßter etternornblende eller noe annet mineral. Lerârtenß Btrul<tul vizer atnornblencien er bannet zamticli^ mccl o^ 6elviß ticlliêre ennplaîol<laßen, o^ elet er intet vecl kornblenclen Bom tvcler pa at clener pßeuclomort etter en ticlliêre el<Bißterencle p^rol(Ben. L!n enkeliorklarinZ pa clette er vel at anortnoßitten Bom cle omîvencleamtibolitter er Krvßtallißert (eller tullßtencli^ omkrvßtallißert) iam7ibolitttacieß.

vet er innBamlet et Btort materiale Bom viBer cle tor

3k^6lliFe av anoltNoBittenB omvan6!in^. I noen tilfellerer elet bare BauBBurittiBerin^ av plaîol<laBen, i ancire er et nvertBpor av plaîol<laBen IolBvunnet, elet er tinkornete, meêtBeiê Bkitri^6 bergarter me 6xoiBitt Bom 6ominerencle mineralBammen mccl albitt o^ muBkovitt.

Det nordre grunnfjellsvindu mellom Øyangen og Fleinsendin.

I clette omlacle, mellom 6e to vatn VvanZen ozer me»rl<e bergarter, etter 6et innBamlete materiale meBtoverveiencle i clen B^6veBtliê 6elen 0^ ljkeBa i clen Nol6veBtliêclelen NXrmeBt k^leinBen6in. I cliBB6 me»rke bergarter er elet intru-Bjoner av lvBe plaZiokla^ranittel. ve svriê 6eler av omracletopptaB av utpreget Bkitriê o^ tvnnbenkete lvBe I cliBBeer 6et partier av bergarter, meBt Bom tolNol6BviB tynneamtibolittbenker.

I^3 ls 302 vecl Btien mellom Ojipaßwl oz ttolußtsl er engrovkornet Baußßuritt-uralitt-gabbro mccl opptil 5 mm Btore korn,Btrukturen er Karakterißtißk ve6at plagioklaß 0^ pvrokßen 6annernoe uregelmeßßige naketormete korn Bom er innvokßet i nveranclre. I PBeuclomortoßene etter pvrokßen tinneß en reßt av n^per-Btken. Lerârten innenolcler iorr!olcißviß meêt rikelig apatitt iopptil 2 mm lange prwmer, cleßßuten jernertß, Bterkt brun biotitt

15

0F litt Kvartß i kroker mellom o!e anclre korn. 3om reakßjoNßmineral omkring pvrokßen tinneß en Bterkt bla^rsnn norndlencie,Bom OZBZ cianner Bpre6te Belvßtencliê korn i bergarten.

E3lø 334 øst for sørenden av l^leinBenclin er grovkornetgabbro med rektangulære cm-store saussurittiserte plagioklasermed uralittiserte pyroksener i mellom, foruten jernerts, biotittog apatitt.

Alle gabbroer som det er tatt prøver av fra dette område ersom de ovenfor beskrevne saussurittisert og uralittisert.

E3lø 304 i høgd 1093 vest for Holustøl er en svart-hvittspettet millimeterkornet amfibolitt. Mineralene i denne er enblass grønlig hornblende og klar albitt med tallrike vel avgrenseteomkring 0.1 mm store korn av zoisitt eller klinozoisitt og noemuskovitt. Ved sine store og vel individualiserte inneslutningerskiller dette aggregat seg fra den vanlige saussuritt og må velansees som oppstått ved omkrystallisasjonen av bergarten ogikke ved en rent sekundær omdannelse av en kalkholdigp!aîoklaB.

E3lø 333 i lia øst for Raftestøl er en svart-hvitt spettetkvartsdioritt. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas medutslukning a' A (010) 15° i snitt J_ a, omkring An 30. Av hornblende finnes både en sterkt blågrønn og en lys aktinolittlBk.Biotitt, sterkt gråbrun. Jernerts og i forbindelse med denne etrødt stoff som også er spredt rundt i bergarten og som antageliger jernoksyd. Plagioklasen utgjør hovedmassen av bergarten iopptil 2 mm lange korn med tilnærmet rektangulære snitt forlenget etter (010) men med uregelmessig buklet begrensning.Kvartsen fyller mellomrommene mellom disse. kôrnblenclenforekommer i ganske små uregelmessige korn, ofte i forbindelsermed aggregater av tibriê mineralkorn, som iallfall for en del erhornblende. Disse aggregater forekommer i minst like stormengde som den tydelig individualiserte nornblen6e og ermuligens pseudomorfoser etter pyroksen.

Is 298 i bs^cl 1084 8vo! tar Ojipaßwl er en Ivß Byart-Bpettet berbart Bom er intru6ert i en msrk berbart.Nineralene i clenne er kvarts plaFioklaß (omkring 25), mikroklinpertnitt, diotitt o^ jernertß o^ litt epi6ot, mußkovitt o^ titanitt.Plaîoklaßen tinneß bacle 3om omkring 2 mm Btore tilnærmet

16

rektangulære innsprengninger og som omkring 0.5 mm store korni mellommassen. I denne inngår også mikroklinperthitt og ganskesparsomt med kvarts. Andre lignende bergarter med sammeforekomstmåte er meget kvartsrikere.

I Blåhovd nordvest for Øyangen er det partier av gabbroidebergarter i de fremherskende lyse gneiser. I vesthellinga erdet således massiv saussurittgabbro (E3lø 228). E3lø 226 iden nordøstlige topp, høgd 937, er en skifrig amfibolitt medhovedbestanddeler hornblende med pleokroisme y blågrønn, 0brunaktig grønn, a lys gulaktig og plagioklas, omkring An 40,j omkring 0.5 mm store korn. Bergarten inneholder også noenkorn av monoklin pyroksen, dels Bom inneslutninger i hornblenden. Det er dessuten en del store uregelmessige korn avsterkt saussurittisert plagioklas og sammen med disse partier avlyst grønlig aktinolittisk hornblende, Bom kan være omvandlingsprodukt etter pyroksen. Disse store plagioklaskorn må værerelikter fra et gabbrostadium likesom pyroksenene.

vet er OFBa ultrabaBiBke berFarter i Bma men^6er Bammenme 6 oz amtidolitter. e> 314 ve6tjernene pk NatenveBt tor toppen av Iâuclnorn er en msr berbart Bom er en linBej IvBe ZneiBer. I 6enne er 6et olivin (2V-^- 80°) i opptil 2—32—3 mmBtore rundete korn, alltid mer eller mindre BerpentiniBert. OmkrinF olivinkornene er det en mellommaBBe med Bterkt vekBlendeKornBt<3llelBe 0^ ureêlmeBBiz Btruktur av et IvBt mineral medBtor negativ akBevinkel oz midlere dobbeltbrvtninz 0^ et annetmed p!eokriBme > wdbrun, /? noe «vakere rsdbrun, « IvB, neBtentarzelsB, 2V-^- 88°. BpalteriBB er ikke Bett i diBBe, mendet er liten tvil om at de to mineraler er nennoldBviB IvB aktino

littiBk kornblende 0^ antotvllitt.1^31,3 196 0Z 197. 3om eksempel pa de lvße Bkal

deßkriv6B to prsver tatt ved bekken ved veien mellomLeito 0^ ven ene av dißße er en lvß noe zulakti^ linkornet med rnsrke Btreker Bom bare vißer Bez parallell Btreknin^Bretninzen. Mineralene er Kvartß, plazioklaß, mußkovitt, Bombare tinneß Bom inneßlutninêr i plaîoklaßen, epidot, biotitt med

tarê o^ neßten nelt msrk parallell Bpalteretninên ozgranat. Plaîoklaßen er en Baußßuritt med av albitt,med /3 tvdeli^ < cb, Bom wrer rikelig inneßlutninêr av epidot

17

5i3. 6. cineis IW. X 20, nic. ->-.

og til dels også muskovitt. De større inneslutninger måler fraomkring 0.02 til 0.06 mm eller noe mindre, dessuten er helemassen full av inneslutninger av størrelse omkring 0.002 mm.Som det sees ved sterk forstørrelse er også disse små inneslutninger klart skilt ut fra grunnmassen og danner ingensammenfiltret masse. Epidot finnes også som selvstendige kornutenfor plagioklasen, sammen med slike epidotkorn kan det finnes små korn av klar albitt. Plagioklasen danner runde omkring1 mm store korn, mellom disse ligger kvarts i 0.2 0.4 mm storekorn med pflasterstruktur. Biotitten er ordnet i striper. Kvartspartiel i bergarten er på enkelte striper gått over til en fingrynetmasse ved senere pressvirkning. Biotitten utgjør mindre enn 10 %av bergarten, av resten er omtrent halvparten kvarts og halvparten plagioklas. Granat forekommer sparsomt.

ven annen prsve er en mezet finkornet zraakti^ utentremtre6en6e Bkitriznet. er 6en Bamme Bomi toreâencle. Plaîoklaßen er meêt NNI ren albitt me6utßlukninâ/ V (010) omkr. 15" i Bnitt^«, / cd, /3, « < cd, tv6eliZ opt.^-.InneßlutninFene i clenne er veßentliz mußkovitt i korn av BammeBt<3rrelßeßor6en Bom cle Btsrre inneßlutninzer i toreâen6e berbart.

2Norges Geol. Unders. Nr. 159.

18

partier mecl cie meget tingrvnete inneßlutninger tinnez tor cletmeßte bare i Korneneß kjerne og er omgitt av en rancl mecl nelt

klar albitt. plagiokl^kornene er av Bwlrelße omkring 0.5 mmog er omgitt av Kvartßkorn av Btsrrelße omkring 0.2 mm mecluregelmeßßig Btruktur 03 Kornomrißß. Liotitttlak er Bpre6t runclti bergarten likeßom kornene av epiclot 03 granat. Nengcletornolcletmellom mineralene er omtrent Bom i loregaencle bergart, mengranaten opptrer rikeligere.

E3lø 317 på vestsiden av Rauddøla ved stien omkring 1 kmnord for de nordligste Kjosastøler er en finkornet grå gneis.Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning «'A(010) 3° i snitt J_ [100] således nær An 20. I plagioklasen erdet tallrike forholdsvis store og vel individualiserte inne3lutnjn^erav 2oiBitt eller Klino^oiBitt og muBkovitt. Liotitt med plekroiBmeblågrønn og lys gulaktig, således med helt hornblendelignendefarger, enakBet opt. ->. Granat opptrer sparsomt. Det er dessuten jernerts og i forbindelse med denne litt sterkt dobbeltbrytende epidot. Bergarten har uregelmessig struktur og kornomriss, alminnelig kornstørrelse 0.2 0.5 mm, kvarts kan ogsåfinnes i større korn. Biotitten utgjør etter anslag omkring 10 %av bergarten, resten er omkring halvparten kvarts og halvpartenplagioklas med inneslutninger.

?a e»BtBiclen av BeclimentBtripen norcl tor Gvangen er 6et kornolclBviB grovkornete IvBe gneiBer, blant cl,BBe iinneB ogBa bergarter mecl KaliteltBpat. s 224 vecl veien BvclsBt tor Leita er1)^8 gneiB mecl omkring 0.5 mm Btore porfvrokla3ter av mikroklinpertnitt og BauBBurittiBert plagioklaB, clet meBte av plagioklaBen ereller granulert og viclere omvancllet uncler utBkillelBe av epiclot iBwrre korn. l<vartB me6 PilaBterBtruktul clanner en moBaikomkring seltBpatene. OeBBUten innenolcler bergarten biotitt. KaliteltBpaten er allticl kvantitativt uncleror6net plagjoklaB i cl,BBebergarter.

3om oventor nevnt er clet Bpor av mvlonittjßaßjon mecl clannelß6 av tingr^net Kvartß i gneißene vecl /^nclre bergarternorclentor clenne lokalitet (^3 ls 201 og 202) er linkornete mylonittgneißer eller m^lonittßkitrer, nvori all Kvartß er gatt over tila clanne en »tlvtencle« tingrvnet maßße. tinneßogßl 80M begrenßete 80ner i 6e Iv3e gnelßer, cle wrer otte Bvovel

19

kis og er derfor sterkt rødforvitret (herav navnene Rauddalen,Rauddøla og Raudhorn). len mylonittskifer på toppen av Raudhorn er det også et lite linseformet parti med rikelig av Kopperåog sinkblende (Raudhorn skjerp, I 83 på Foslies malmkart overSør-Norge). I fortsettelsen av strøket i nærheten av malmlinsener det spredte korn av sinkblende i mylonittskiferen.

Kartbladet Aurdal.

På kartbladet Aurdal består den nordvestlige del av grunnfjellsområdene overveiende av kvartsdiorittiske gneiser, som isydøst grenser til mylonittgneisen (1 ). De har sin hovedutbredelseetter Begnas dal og ved sideelven Reina og finnes også i Etnedali strøkforlengelsen mot nordøst. Likeså forekommer de sydvestfor Begnas dal, her grenser de i sydøst til gneisgranitten (4) ogavskjæres i vest av Flågranitten (5). Sammen med de diorittiskegneiser er det overalt noe amfibolitt, som sjeldenhet forekommerogså anorthosittiske benker. Større masser av amtibolitt finnesvest for Fløafjorden i det bratte berget som veien Leira Gol gåroppover i skjæringer.

ve KvartBcliorjttiBlie nar Iol3kjelli^ Btrulctur o^mineralutviklin^ i 6e iolBkje!liZe cleler av omraclet.

I den nordvestligste del av kartbladets grunnfjellsområder,omkring Leira jernbanestasjon, er det overveiende grovkorneteuregelmessig stripete gneiser med lyse til grønnlige plagioklasrike vekslende med brunlige biotittrike striper.

I^32v 615 pa svclziclen av Le^na vecl k'aBleiOBBen vecl veienovenfor clen elektrizlce KraitBtaBjon er maBBeiormet lcvartBclioljttBom forekommer Bom en liten inneBlutnin^ i 6e parallelwtluerte

Lerârten er meâBkopiBk med nelt friBktutBeencle, KvartB og feltBpat er noe lvBere enn cle msrke mineraler,men Bkiller Bcg neller ikke Bkarpt ut fra cllBBe. 3aviclt elet kan Bee3av nanclBtvkkene er bergarten maêformet, men den innenoldernoen biotittrike Blirer.

Mineralbestanden er kvarts, plagioklas, delvis med antiperthittiske inneslutninger av orthoklas, monoklin pyroksen,hypersthen, biotitt, hornblende, jernerts, apatitt og antagelig ogsåzirkon.

20

Kvartsen viser undulerende utslukning, men ikke av den typesom er karakteristisk for sterkt pressete bergarter med megetskarpe striper etter c-aksen. Foruten oppdeling etter c-aksenviser kvartsen i denne bergart også en oppdeling etter retningloddrett på c-aksen, hvorved det fremkommer et sjakkbrettmønster.

Plagioklasen bestemmes til omkring An 43 ved utslukningena A (010) i snitt J_[loo] som varierer mellom 22 og 27° (An40 47). Den viser tvillinglameller etter (001) og (010), lamellene er smale og utkilende og skiller seg derved fra den vanligeform av tvillinglameller hos plagioklasen. Korn som har dennekarakter sterkt utviklet får et helt mikroklinlignende utseende. Deantiperthittiske inneslutninger har tydelig lavere lysbrytning ennden omgivende plagioklas. I snitt J_ [100] (hos plagioklasen)er inneslutningene for det meste forlenget etter (010) med størrelse 0.1 X 0.01 mm og mindre. En del større inneslutninger,omkring 0.15 X 0.10 mm, er uttrukket etter (001), hos disse erbegrensningen rettlinjet etter (010), mens den er uregelmessighakket etter (001). I snitt loddrett ø (hos plagioklasen) seesinneslutningene a være uttrukket i retningen a, dvs. i a-aksensretning. let snitt av antiperthitt nær loddrett [100] viser enantiperthittisk inneslutning spalteriss etter (001) (forutsatt parallell orientering med vertsplagioklasen). Hos denne inneslutningsees bisektrix a i sentrum av synsfeltet med en aksevinkel 2V^omkr. 50° og akseplan parallell (001). Etter dette er inneslutningen orthoklas.

Den monokline pyroksen er svakt grønlig uten lett merkbarpleokrisme. Optiske data: 1.720, y — a 0.025, cAy 42°,2V+ 55 63°, med merkbar aksedispersjon r > v, omtrent likesterk for begge akser. Etter Winchells * diagram passer dennepyroksen inn i diopsid-hedenbergittrekken med sammensetningdi6o he4o.

ttvpelBtn6nen nar pleokroizme 7 IvB Bvakt rsciliZ,« t^cleliz roclliz, 7 1.720, 7 « 0.016, 2V-^- 55—60°. ZtterLurri Bvarer 6ette til BammenBetnin^en en 55 18 45.

1 Am. Min. 1935, s. 567.2 Schweiz. min. petr. Mitt. 21, h. 2, 1941, s. 177.

21

Fig. 7. Pyroksen-kvart&dioritt, F32v615, med et stort korn avantiperthitt. X 20, nic. +.

ttornblenden har pleol<loi3me y skittengrønn, p gulbrun,a lys gulaktig, merkbart opt. -f-. Det finnes også litt av en lystblågrønn hornblende.

Biotitten er kastanjebrun med n ~ 1 .660 på spaltetlak.Jernerts finnes i uregelmessig begrensete korn, apatitt i av

rundete prismer. Zirkon finnes meget sparsomt.Bergartens struktur utmerker seg ved at alle mineraler, unn

tatt apatitt, mangler i6iomort kornbe^renZninz og har til delsmeget uregelmessige grenser, særlig er dette tilfelle med plagioklasen. De mørke mineraler har tendens til a samle seg i grupper.Hornblenden danner sjelden større selvstendige korn, men finnesomkring jernerts og ved biotitt og pyroksen. Kvarsen samler segi særskilte partier og fyller tilsynelatende mellomrommene mellomde andre mineraler. Plagioklasen finnes dels som større korn,størrelse2 4 mm, som alltid fører inneßlutnin^er av orthoklas,resten av plagioklasen finnes i korn av størrelse omkring 0.2—

22

1.0 mm, samme størrelse som de mørke mineralers korn, dissemindre plagioklaskorn mangler som oftest inneßlutninger.

De store korn av antiperthitt er ikke porfyriske innsprengninger. De har meget uregelmessige omriss og sees ofte å sendeutløpere inn mellom mindre korn som ligger ved deres rand, dessuten inneholder de inneslutninger av bergartens øvrige mineraler.De store antiperthitter må derfor være blant de siste korn somble dannet i bergarten, og de antiperthittiske inneslutninger kanbest tolkes som dannet ved samtidig utkrystallisasjon av plagio-Klaß og orthoklas på et stadium da konsentrasjonen av kali varøket. Det sees også ofte at orthoklasinneslutninger bare finnesi randen av de store korn.

3om tezn pk pl6BBvirl<nlnz un6er berârtenB 6annelBe rnanevneB unclulerencie utBluknjn^ KOB pla^wklaZen. VeBButen er eletureêlmeBBiê Bprel<l<er i plaîol(laBl<olnene, Bprel<l<ene er tvilt avet ZrsnliA mineral, Bom antaêliz er nornblencle.

LerFlltenB KjemiBke BammenBetninz oz mineralBammen-BetninF tremâr av tabellen.

LerzartenB moclale mineralBammenBetninz ble beBtemt veclmaling av mensen av c!e msrke mineraler i 4 torBl<jelli^6 tvnn-Blip a^ utredningen av vektmen^clene etter antatte BpeBitil<6vekter. viBte noen variaôn i 6e tar-Bl<jellize Blip, BNr!ig utpreget tor clen monokline p^rol<Ben BomtanteB i en mengcle i vol.pBt. av liennolclBvjB 0.9, 3.7, 0.3 og 3.4ide tolBl<j6llig6 Blip. va cle enkelte verdier er tar divergerendetil a kunne venteB a gi en pklitelig gjennomBnittBverdi og dadenne BvnteB lisv etter bergaltenB 3ammenBetning ble mengdenav monoklin pvrokBen anBlatt til l A> og mengden av de svrigemsrke mineraler ble Batt i overenBBtemmelB6 med malingene. Vedkontrollregning Btemmer analvBenB og têO-mengder megetnZer overenB med denne mineralBammenBetning nar biotitten regneB en analvBe av biotitt tra granodioritt og nornblendenetter den teoretiBke BammenBetninglêBten gir da KvartB og teltBpat uten vet er riktignok regnet med en meget nornblende, men pa den annenBide er det mulig at en del kan ga inn i pvrokBenene.

Tsuboi, Jap. Journ. of Geogr. and Geol. 12, s. 112, analyse (6).

23

Pyroksen-kvartsdioritt.Faslefoss ved Leira jernbanestasjon, Valdres. F32v 615.

Analytiker: E. Kliiver.

VektpBt. Mol. kvat. Norm. Mode.

3io« 62.397io« 0.61

17.51Fe 2 O3 0 91FeO 4.73

0.07MgO 2.55CaO 5 73BaO 0.05Na2 O 3.79l<«0 1.18H2O-fH 2O-f- ... 0.02H 2O+ ... 0.26p«oz 0.18CO2 neppe sporS 0.02

100.00

1 .038876

171857

658IU

6321022

36N125

13

11, 4.

() . . . 17.06ys... 6.96ab ... 32.04an ... 27.32

2^ 82l 83.38

en... 6.34k8... 7.06mt... 1.32i1... 1.15

ap... 0.44

16.31

3, 4.

XvartB 19.0Plagioklas (An4l Abs4 Ors) 58.4Orthoklas i antiperthitt ... 1.5Monoklin pyroksen 1.0Hypersthen 8 6Hornblende 3 7Liotitt 5.4

2.0Apatitt 0.4

100.0

NiZLli: si 211, al 35 km 29 c 2l alk 15, mz 0.45, k 0.17.

stemmer således overens med den observerte mineralsammensetning. Mengden av orthoklasinneslutninger i antiperthitten blemålt ti 1.7 vol.pst. i et tynnslip.

Den masseformete kvartsdioritt er som før nevnt bare enlinse med noen meters mektighet og går på sidene over i enparallellstruert bergart med helt samme mineraler (F32v616).

I nærheten av lokaliteten for kvartsdioritten 615 er det storeløssprengte blokker etter anlegget av kraftstasjonen. To gangbergarter i kvartsdioritt skal beskrives herfra. F32v617 er engang av lys grovkornet plagioklasaplitt i mørk utydelig planstruert kvartsdioritt. Som det sees av fig. 8 inneholder den lyseaplitt kantete bruddstykker av kvartsdioritten. Grensen mellomde to bergarter er ikke rettlinjet og heller ikke hårskarp, idet småpartier med lys feltspat av aplittens type går inn i kvartsdiorittenpå tvers av grensen. Kvartsdioritten er sammensatt av kvarts,plagioklas (omkring An 28) med samme undulerende utslukningog samme type av tvillinglameller som i den masseformete kvarts

24

Fig. 8. Gang av lys grovkornet pl2Fiolil2Baplitt i planBtruert livartîoritt.Faslefoss ved Leira.

dioritt 615, dessuten gulbrun biotitt, jernerts og noe epidot,kloritt og lys grønn hornblende. Kofnstørrelsen er 0.3 0.5 mm,struktur og kornomriss uregelmessige. Biotitten forekommermeget rikelig og ujevnt fordelt, den finnes også som inneslutninger i plagioklasen. Aplitten består av plagioklas i opptil smmstore korn med en mellommasse av kvarts. Plagioklasen (omkring An 28) inneholder fine 3ntip6ltnittßpin6lei- og viser i mangekorn idiomorf begrensning etter (001) og 010) og også etterflater som avskjærer disse. Den har smale og jevne, normaltutviklete tvillinglameller. Plagioklaskornene er delvis gjennomsatt av uregelmessige sprekker, etter disse er det skjedd forskyvninger som det viser seg på utslukningen.

1^32v618 er msrk finkornet amtibolitt eller Kornblen6e-Fabbro Bom forekommer Bom eller Blirer j KvartB6iorittiBk

berbart. Den deBtar overveiencie av plaFioklaB (omkring 50)0^ nolndlen6e (2V NNr 90°, pleokroiBme 7 Bkitten^rsnn, zulbrun, « ZulaktiF) i omkring 0.5 mm Btore korn mcc!Btluktur. Det tinneB noe monoklin pvrokBen 0^ nvperBtnen, torelet meBte inneBluttet i Korndlen6ekorn, cleBButen jernertB 0âpatitt.

1^32v512 tra kszcla pa 87cle>8t8i6en av k^lsatjorclen Bkal be-Bkriveß Bom type pa Znewene omkring Iêira, 6en er i motßetninZtil c!e vanlig forekommende tri tor BaußßurittißerinZ av plaîo-Klaßen oz andre «enere omdannelßer. ven er utpreget

25

Fig. 9. Kvartsdiorittisk gneis, 532v512, med et større korn av antipertkitt.X 9, nic. +.

struert med brune biotittrike striper vekslende med lyse striperog linser med feltspat. Hovedmassen av bergarten er plagioklas(omkr. An 40) av samme type som i kvartsdioritten 615, noenkorn har også antiperthittiske innleiringer. Noe av plagioklasenforekommer som korn av opptil 2 mm's størrelse, som tydeligsees å være oppknust i kantene, det meste finnes i små korn avstørrelse 0.5 mm og nedover. Kvarts med pflaster-struktur finnespå striper og linser. Det finnes videre grønn nornblen^e, kastanjebrun diotitt og noen zranatkorn. Også norndlen6en og biotittenfinnes som små korn. Videre finnes et korn av hypersthen i tynnslipet. Endelig inneholder bergarten også jernerts og apatitt.

Ved elven ved utløpet av Fløafjorden fantes i gneisene foruten en benk av amfibolitt (F32v510) med bevarte relikter avpyroksen også en benk av en hvit bergart (F32v 51 1), som visteseg å være en anorthositt med sterkt omvandlet plagioklas.

De grovstripete gneiser ved Leira kan følges så langt motsydøst som til nordenden av Aurdalsfjorden. Sydøst for sørendenav Aurdalsfjorden er det gode blotninger av gneiser av en annentype som skal beskrives i det følgende avsnitt. De gode blotninger er åpnet ved en vei under bygning som går sydøstover på

26

Fig. 10. Veis^Xnn3 like syd for Sundvoll. Mørk kvartsdiorittisk gneismed lyse bånd av aplittisk gneis og svarte bånd av amfibolitt.

sydvestsiden av elven fra brustedet ved sørenden av Aurdalsfjorden. Hovedbergarten ved veien på stykket nærmest sydøst forbrußte6et er grå biatitt- og til dels også granatførende kvartsdiorittiske gneiser som inneholder rikelig med bånd og til delsogså noe større partier av ofte granatførende amfibolitt. Likesåfinnes det lyse aplittiske bånd og noe av granittiske gneiser ogpegmatitter. De kvartsdiorittiske gneiser er utpreget stripete,idet mengdeforholdet mellom de lyse og de mørke mineralerveksler. Bergartene er dog, betraktet i noe større deler, homogene og er skarpt begrenset mot de mørke og lyse bånd.I alminnelighet er de innleirete bånd helt konkordante, men deter sett amfibolitt som skjærer de øvrige bånd under spisse vinkler.I snitt tvers på strøkretningen har gneisene med de innleirete båndstor likhet med typiske båndgneiser (fig. 10), dog er båndene herikke meget utholdende i strøkretningen, men synes å ha sinlengste utstrekning i to!6nin^Bakßenß retning eller Btreknin^Bretningen.

1^12v647—49, bergartene i BkjNringen tig. 10 nar BterktBaußßurittißerte plaFioklaßer 0^ kan clertor ikke beßtemmeß NXlmere. ttoveclber^arten er en msrk Kvartß6ioljttißk gneiß mccl

27

Fig. 11. Granat-biotitt-plagioklasgneis, F32v619.X 9, nic. +.

granat og rikelig biotitt, de lyse bånd er en plagioklasaplitt mednoe klorittisert biotitt og muskovitt, kornstørrelse omkring 0.5 mmog de mørke bånd er amfibolitt med mineralene nolnd»len6e, xoizittog kvarts.

F32v619. Omkring 2 km sydøst for brua ved sørenden avAurdalsfjorden er det blottet en grå stripet gneis ved veien.Bergarten er noe inhomogen med veksling av mørke biotittrikeog lysere feltspatrike striper og bånd. Foruten vel utviklet planskifrighet er det også tydelig lineærskifrighet eller strekningsstruktur, i snitt loddrett på denne er stripningen mindre utpreget.Bergarten sees ved veikanten å ligge foldet i en liten antiklinalmed foldingsakse, sammenfallende med strekningsretningen, hellende bratt mot nordvest.

Den er BammenBatt av wlzencle mineralerXvartB.

Pla^ioklaB me6tvillin^lameller etter (001) o^ (010). I^orutB!uknlN3Bvinkelen «'/V (010) i Bnitt 1100^ ble tunnet vercliermellem 13° oz 19° (^n 30—35). In6ikatrixmalin^ viBte omkring

35, 2V^-88°.

28

Granat-biotitt-plagioklasgneis.Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr. 2 km syd\av Begna omkr. 2 km sydvest for brua ved

sydenden av Aurdalsfjorden, Valci7eB. ?32v 619.

L. Kluver.Analytiker

Niggli: si

Liotitt erKlinozoisitt

246,i, al 39

er nøttebrunkjennes på c

19'/?, mz 0.42, k 0.24

>run. Granat er isotrop, rødlig, n^ 1.780.på den store aksevinkel (omkr. 90°) og på

de sonarbyggete korn med blålige interferensfarger stigende opptil hvitt. Videre finnes apatitt (som kjennes fra klinozoisitt vedden lave, rent grå interferensfarge), titanitt og jernerts.

Bergarten har Zl3nodla8tl8l( struktur med noenlunde rundeplagioklaskorn, opptil millimeterstore. Kvartsen har svake pressstriper og viser mer uregelmessige lappete KolnomliB3. Biotittenfinnes i tilnærmet parallellordnete flak og granaten danner fra0.5 opptil 2mm store porfyroblaster. Klinozoisitten danner omkring 0.3 mm store korn som dels er uttrukket parallell mineraletsspalteretning. Den forekommer ofte sammen med biotitt ellermed apatitt og titanitt, men finnes også spredt blant bergartensøvrige korn. Plagioklasen er noe saussurittisert, uten at dettekan sees å ha noen sammenheng med klinozoisittens opptreden,og biotitten er til dels svakt klorittisert.

km 24 c 17V2 alli

29

Biotitt-muskovitt-plagiklasgneis,Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr- I '/2 km sydøst for brua ved

sydenden av Aurdalsfjotden, Aurdal, Valdres. F32v 621.

Bergartensinnhold fremgåifremgårbest mulig skulde

kjemiske sammensetning og modale mineralav tabellen. For å sikre at analysematerialet

; svare til bergartens gjennomsnittlige sammen-setning ble flere store stykker sendt til analyse. Mineralinnholdetble beregnet på den måten at .P2O 5 ble beregnet som apatitt,klinozoisitt, granat (med antatt sammensetning Ca20Mg25 Fe55 ),jernerts (antatt magnetitt) og titanitt ble anslått å forekommei de oppgitte mengder. De øvrige mineraler ble derpå beregnetetter de vilkårlige forutsetninger av 5 % Or i plagiolclaBen og35 % SiO 2 i biotitten, dennes sammensetning blir da: SiO 2 35.1,TiO2 3.1, A1 2O3 17.0, Fe2O 3 1.3, FeO 19.8, MnO 0.4, MgO 11.2,K2O 9.6, H 2O 2.5, 2 100.0.

I^32v 621. Vel 1 km Bv6over tra brua zar veien over et mvr

6rag me6en bekk innentor en vik i Lezna (pslevik), i clen tredjeblotning Bv6over tra bekken er 6et et noen meter t^kt parti av

na yti er: uver.

VektpBt. kvot. Norm. Mode.

SiO2 66.37TiO2 0 58A12 O3 17.14Fe2 O3 0.58FeO 3.14MnO 0.03MgO 1.39CaO 3.57BaO 0.12Na20 4.45K2 O 199H2O-r-....H 2O-r-.... 0.03H 2 O + 053P2P 2 O5 0 20CO 2 sporS 0.02

1.105173

168!36

4374

345637

871821l

() ... 21.640r... 1170ab ... 37.64an ... 16.63d... 1.57

Kvarts 26.7Plagioklas (An26Ab69Ors) 54.8Epidot 1.5Biotitt 15.0Muskovitt 10Jernerts 0.3Titanitt 0.2Apatitt 0 5

89.18

en... 3,46k8... 4.38mt... 084i1... 1. 11

ap... 0,45

100.0

14 10.24

100.14

I, 4, 3, 4.

22'/2, MZ0.40, Ic 0.23.l^izzli: si 2 >9, al 4l fl > 21 c 15>/2 al

30

NOMOg6N 0g M3BBIV I^Bt gIK gNeiß P2Bi6eN6 omgitt av BtelKtBtripete bergarter.

Den I^BeglH gneiB er BammenBatt av tslgende mineraler:KvartB.

PlagioklaB mccl tvillinglamellel etter (001) og (010), utBlukningBvinkelen «'/X (010) i Bnitt 1100) 10°, 27.

Liotitt, KaBtanjebrun, muBkovitt me62V^- omkr. 35—40°Klinozoisitt og sterkere dobbeltbrytende epidot, som ofte har

en kjerne av et brunaktig mineral, antagelig orthitt-epidot.Det tinneB cleBButen apatitt, noe titanitt o^ litt jernertB.Lerzarten kar me6nenB^n til l<vartB, plaîoklaB o^ biotitt

(liornBt,3llelBe 0.5— 1 mm) Barnme mikroBkopiBl(6 Btlulitulbil6eBom toreâencke. ckanner millimeterBtol6 pori^roblaBter Bom er tliket i enciene o^ otte Klino?oiBitto^ epiclot er aBBoBiert mcc! biotitt. ?laîol<laBen er Bvakt BauBBurittlBert.

6erârtenB I(jemi«lie BammenBetnin^ o^ modale mineral-BammenBetninz tremâr av tabellen, b!e torapatitt, epiclot, muBkovitt, jernertB o^ titanitt uttsrt Bom tor tore-

berbart. LiotittenB men^cle ble malt iet tvnnBlip til 12.7vol.pBt. o^ ble vecl beregningen Batt til 15 vekt og 6et bleantatt 5 0r i plagiol(laBen. clette tar biotitten Bammen-Betningen: Zj^ 31.5, 3.3, 21.1, 2.1, I"e0 20.4,

0.2, 9.2, l<2o 9.2, «Ô 3.0, 100.0.tinne« tor 6et meBte Bom ganger eller ban6 i

gneiBer av cle t^per Bom er beBkrevet oventor. ve to bergarterBom ner Bkal beBkriveB Bom t^per pa amtibolittene tinneB Bomnoe Bwrre Bammennengencle ma«B6r, Bom ti! c!el8 viBer 86g noeinnomogene og er blottet ved veien uten at clereB tornold tilBiclebergartene kan BeeB av blotningene.

k^32v638. Bt^kke B^c! Tor lokaliteten tor clen I^BegragneiB (621) tinnet msrk amtibolitt. ven er megaBkopiBk Byartmccl Bpreclte nvite Bpetter. PlanBkitrignet er lite tremtreclencle,men elet er t^clelig lineXrBkitrignet mccl tenclenB til parallellorclning av nornblenclenalene.

Lergarten innenolcler tslgencle mineraler:KvartB.

31

?lagioklaB mccl tvillinglameller etter (010), clen maksimalevercli av utBlukningBvinkelen «' /V (010) i 80nen (010) tante3mellom 15° 03 22°, i miclclel 17—18°, 35.

Zoisitten kjennes ved høyt relieff, —« ~ 0.005 og litenpositiv aksevinkel, antagelig p. g. a. den sterke ciiBperBjon kanaksevinkelen ikke bestemmes nærmere. Mange korn viser tydeligespalteriss parallell lengderetningen. Snitt J_ y og J_ spaltbarheten viser dels a og dels p parallell spalterisset og korneneslengderetning, zoisitten er således for en del «-2oiBitt og for enannen del /)-^oiBitt (eller muligens klinozoisitt).

Hornblenden har svak lysabsorpsjon med y, p gråaktig grønn,a lys gulaktig, 2V-f-86°, 88° (2 målinger), cA y 16i/2 °, « ~1.640, p~ 1.650 y—a ~ 0.026.

mineraler er ikke paviBt, bortsett tra BekunclZel6 omvan6linABplo6uktes.

ttorndlenclen 80M clanner Kove6maBBen av bergarten tinneB

i lan^Btrakte Bubparallelle korn av BtsrrelBe opptil 3 X 1 mm,alminnelig omkring 1.5 X 0.5 mm eller min6re. ?oiBitten clannerior elet meBte lan^trakte BubpriBmatiBke korn av BtsrrelBe- opptil1 X 0,3 mm, alminnelig omkring 0.5 X 0.2 mm.liar en ten6enB til a Bamle Bcg i grupper. ?lagioklaB og KvartBtiar korn av Bamme BtsrrelBeBor6en Bom xoiBitten. XvartB tinne3Bom Bma korn 80m tviler mellomrommene mellom nornblen6ene,en clel av KvartBen i bergarten tinneB ogBa pa millimetertvkkeBprekker.

P!agioklaBen er c!elviB Bterkt BauB3urittiBert. vet er ogB2obBervert en omvanckling av nornblen6e til epickot, Bom kar tortrengt cieler av enkelte kornblenllekorn, i nZerneten av o!i88e tinneBogBa uregelmeBBige Bma korn av jernertB, Bom ellerB ikke er tunneti bergarten. LergartenB innnol6 av karbonat, Bom ikke er observert i t^nnBlip, rna ogBa antaB a vZere oppstått ve 6clenne omclannelBe av nornblenclen, elet er etter me6clelelB6 tra lir. ingenisrKluver magneBiakarbonat.

tinneB i denne bergart i rikelig mengcke Bammenmccl en tolnolclBviB kalkrik plagioklaB og 6ens Btruktur og tore-KomBtmate tvcler pa at 6en er clannet Bamti6ig mccl og likeberettiget mccl cle svrige mineraler, vet eneBte Bom kuncle tvclepa en BekunclXr clannelBe er at mineralet i noen tilteller tinneB

32

Plagioklas-zoisitt-amfibolitt.Ved veien på sydvestsiden av Begna vel 1 '/2 km sydøst for brua ved

sydenden av Aurdalsfjorden, Aurdal, Valdres. F32v 638.

som inneslutninger i sterkt saussurittiserte plagioklaskorn, mensden aldri er funnet i friske. Imidlertid er de zoisittkorn somfinnes i plagioklas av samme form og størrelsesorden som deøvrige i bergarten, og det er ingen tegn på en tilsvarende utskillelse av albitt fra plagioklasen. De saussurittiske plagioklaserer mørke i gjennomfallende lys, hva som må skyldes tallrikesmå inneslutninger som virker til totalrefleksjon. Den sekundæreomvandling av plagioklasen har således ikke ført til dannelse avstore zoisittkorn. Forholdet med zoisitt som inneslutninger ilignende saussurittisert plagioklas er også iakttatt i andre bergarter fra nærliggende lokalitet. Det kan tydes på den måten attilstedeværelsen av zoisittkorn i plagioklasen har fremmet saussurittiseringsprosessen. ven tilstedeværende pla^iok!aB i bergartener også i alt for liten mengde til å kunne gi opphav til zoisitten,og den epiciot som er observert som omvanclljn^Bploc!ukt etterhornblende skiller seg skarpt fra bergartens zoisitt.

na lyti ;er: uver.

VektpBt. kvot. Norm. Mode.

.iO* 51.52iO, 031il 2 O 3 15 57;; e 22 08 .... 1.32:eO 8 41/inO 0 08igO 8.57>a0 10.38>aO sporJa2 O 1.46:: 2 O 0.79

20-^ ... 0.02hO+ ... 1.32•2 O» 0.03:o2 012

.857839

152783

117111

21261851

<)... 2.530r... 4.68ab ... 12,37an . . . 33.58

Kvarts 10.1Plagioklas(An3s) 5,8Zoisitt 7.2Hornblende ... 76.8Apatitt 0.153.16

23684

"^^j 14.79en ... 21 34 >. on nofs... 13.98 )) h 2792

mt ... 189il ... 0.60

ap ... 0.07

100.0

2kem 45,27

99,91

111, 5, 4, 3—4.

Niggli: si 1 I !, al 21 >/2 l m4Bc 26 alk 4 Va, mg 1.62, k 0.26.

33

LergartenB KjemiBke BammenBetning og modale mineralinnnold tremgar av tabellen. ble be3temt ved maling i to preparater Bom viBte noe varierende verdier.DeBtemmelBen av KvartBmengden er noe «bikker da en del avkvartlen Bom nevnt tinneB pa Bprekkeivllinger. Ved beregningav nornblenden ble plagioklaBen regnet uten kali og etteren analvBe av ?oiBitt tra amiibolitt av Qrip ven reBulterendeBammenBetning av nornblenden er: 3i02 46.2, 0.4,15.3, 1.6, keO 10.9, 0.1, 11.1, Cao 10.6,1.3, K2<) 1.0, »^0 1.5, 100.0.

F32v 635, plagioklasrik amfbolitt er megaskopisk svartgrårned lyse spetter og striper av feltspat og fører spredte centimeterstore rødbrune granatporfyroblaster. Den har både planskifrighetog IlneNlBl<l7ljFnet, loddrett på BkitrizrletBplanene og parallellstrekningsretningen er den stripet, derimot ikke loddrett på begge.

Lerârten innenolcler wlzende mineraler:KvartB.

Plaîol<laB mccl tvillin^lameller etter (001) 0^ (010), iorutBlul<njn^Bvjnkelen «'/v (010) i Bnitt sloo^ ianteB verdier17° til 25°, alminnelig omkring 20°, 37.

lôrnblenden liar Bval< IvBabBorpB^'on med 7, /3 gråaktiggulgrsnn, « IvB gulaktig. k^lere malinger av akBevinkelen girverdier av 2V^-85—90°, c /V 7 14°, F 1.660, 7—« 0.022.

(eller Klino2oiBitt) er paviBt ved blålige anomaleinterterenBtalger og ved IvBbrvtning Btsrre enn nornblende.3ammen med biotitten 7inneB ogBa en Bterkere dobbeltbrvtendeepidot. ViBBe mineraler Bpiller kvantitativt ingen rolle. VidereiinneB apatitt (lvBbrvtning mindre enn nornblende), sernertB oget Berkt dobdeltbrvtende uklart mineral Bom rna antaB a vZeretitanitt.

PlagioklaB og kvarw danner et granoblaBtiBk grunnvev ibergarten, dette avbrvteB av Btriper av noenlunde parallelle lang-Btrakte korn av liornblende og biotitt. Alminnelig KornBwrrelBeer 0.5 til 1.5 mm. PlagioklaBen er noe BauBBurittiBert, Bjeldnereer biotitten KloritiBert.

l LuII. UpB. 22. 8. 292.

Norges Geol. Unders. Nr. 159. 3

Biotitt er lyst nøttebrun, granat svakt rødaktig, n <>^ 1.775.

34

En geometrisk analyse av denne bergart viste omregnet tilvektprosent: Kvarts 6.1, plagioklas 36.0, hornblende 49.3, biotitt1.8, granat 6.2, jernerts 0.5, titanitt 0.2, 2 100.1. Da bergartener grovkornet og antagelig heller ikke helt homogen og det bareer gjort målinger i ett preparat er dette ikke noen sikker gjennomsnittsverdi, en utregning av den kjemiske sammensetning, idetmineralene antas å ha samme sammensetning som i andre herbeskrevne bergarter, viser seg å svare til en gabbro eller gabbrodioritt med 54 % SiO2 , utregnet i Niggli-tall er den: si 136, al 28,fm 391/2, c 23, alk 91/2-

Bom ogBa tinneB flere andre iorelioMBterav i veiprotilet tilne»rer en av de to tvper Bom er beBkrevet ovenfor. er enten KvartB, plagioklaz,og nornblencie, i noen mangler plagwl<laB. I andre tilfellermineralBammenBetningen KvartB, plagiolilaB, granat og oftezt ogBadiotitt. I cliBBe finnen 6et 80m regel ogBa (eller klino2oiBitt) men cia bare i forBvinneno!e liten mengde. Malinger avIvBbr^tning og akBevinliler i en rekke nornblencler fra c!iBB6 amfibolitter er fremBtillet grafiBk pa tig. 12.

Lergarter med KalifeltBpat er i det neie heidne i dele vartbergartBkomplekB. Ved veien i NXrneten er granat-biotitt-plagio-KlaBgn6isen 619 forekommer en IvB noe biotittBtlipet gneiB (I^32v484) Bom ved geometriBk ana!vBe viBte Bcg a na følgende mineralsammenBetmng (vol.pst.) : KvartB 25.7, pllgiokilB (omkr. 20)38.0, mikroklinpertnitt 30.0, mvrmekitt 1.5, biotitt 4.3, muBkovitt0.5, 100.0. vet er BaledeB en ganBke normal granittiBk gneiB.P!agioklaB og KvartB danner omkring millimetelBtor6 runde kornmenB de Bte»rre korn av mikroklinpertnitt er mer lappete, plagio-K!aBen er for det meBte BauBBurittiBert og biotitten KlorittiBelt.

DeBButen finneB finkornet pegmatitt (k^32v488) Bom like80m de e»vrige bergarter er Bkifrige og preBBet og Bom er intrudertkonkordant med Bkifrigneten. Oe beBtar av KvartB, muBkovitt ogmikroklin med grabla farge. OiBBe pegmatitter finne3bare i litenmengde, men er ogBa iakttatt i andre deler av området.

ve IvBe applittiBke band er allerede omtalt fra BkjXringenB^d for 3undvoll. ven IvBt gra gneiB (621) er gjennomBatt avet bare 5 cm bredt band av en grovkornet aplitt (k°32v 639) BombeBtar av plagjoklaB (omkr. 25) i opptil 2mm Btore rundete

35

ZVoL

Fig. 12. Lysbrytning og aksevinkler hos hornblender i amfibolitter fraveiprofilet på sydvestsiden av Begna. Projeksjonspunktene samler

seg om en linje som heller nedover mot høyre, hva som etterDu Rietz (1938) viser at Al-innholdet er nær overens

stemmende i de forskjellige hornblender.

korn sammen med rikelig kvarts og litt muskovitt, titanitt ogklinozoisitt. I den plagioklasrike amfibolitt (635) finnes ettydelig avgrenset lyst parti som består av en kvartsrik gneisaktigbergart (F32v 636). Etter målinger består den av i volumtornolcHomkring 10 % plagioklas, utslukning i snitt _[_a f A (001) 17°,/3 > co kv., omkr. An 35, 10 % granat, 1.5 % zoisitt og tilsammenomkring 2 % biotitt og hornblende, og muskovitt, kloritt, jernertsog karbonat, resten er kvarts. Som man ser inneholder dennebergart de samme mineraler som sidebergarten med tillegg avmuskovitt, kloritt og karbonat, men mineralene forekommer i ethelt annet mengdeforhold.

Etter et dekket område blir det igjen gode blotninger i høgdaStormyrhaugen og sønnenfor, hvor veien er sprengt inn og haråpnet gode profiler. Her er lyse muskovittførende plagioklasgneiser hovedbergarten. En slik lys gneis fra 3wrmvrnau^en(1^32v490) har utpreget Un6Nrßkiiri^net med brunaktiFe biotittstriper. En geometrisk analyse i t^nnßlip av denne bergart vistefølgende mineralsammensetning (vol.pst.) : Kvarts 38.7, plagioklas (An 35) 54.1, zoisitt 3.6, biotitt 2.6, muskovitt 1.0, S 100.0.Bergarten har granoblastisk struktur med opptil millimeterstoreavrundete plagioklaskorn og mer lappete kvartskorn. Zoisitt

36

finnes som mindre prismatiske korn av helt samme type som izoisittamfibolitten 638. Bergarten er etter sin sammensetning enplagioklasgranitt med særlig kalkrik plagioklas. En utregningav den kjemiske sammensetning viser 73 % SiO 2<, sammensetningen er uttrykt i Niggli-tall: 8i 370, al 47i/ fm 5, c 26,alk2li/2 .

Ved jernbanen nord og syd for Bjørgo stasjon er det blotninger av gneiser og amfibolitter. Som eksempel på en kvartsdiorittisk gneis herfra skal tas en gneis ved gården Bjørgan(F32v 326) som har tydelig lineærskifrighet og inneholder opptilcentimeterstore hvite feltspatøyne. Disse viser seg å være av ensterkt saussurittisert plagioklas med forholdsvis store inneslutninger av klinozoisitt. Omkring plagioklasøynene er det enmellommasse med kornstørrelse omkring 0.2 mm av hovedsakeligkvars, plagioklas og homblende. Kvartskornene samler seg. ilinser og striper. Granat danner omkring millimeterstore porfyroblaster.

Sammen med slike grovkornete bergarter er det også finkornete og utpreget skifrige, rent kvartsskiferlignende. En slikbergart ved plassen Knutslii (F32v327) er megaskopisk hvitgråmed mørke striper med utpreget planskifrighet og vel synliglineærskifrighet. Mikroskopisk viser den seg å bestå av kvartsordnet i 0.2 til 0.5 mm tykke striper, mellom kvartsstripene er deten grøtet masse av saussurittisert plagioklas med noe granat ogbiotitt. Granat danner utvalsete og oppdelte porfyroblaster, delviB omvandlet til kloritt og muskovitt, samme omvandling finneshos biotitten.

Oißße I)?8e bergarter innenolêr ban6 av «kitriêtsrencle amtibolitter me6Bamme mlneralutvilclinA Bom i veiprotiletB)^6 tor Zunclvoll. 3ammen me6ciißße amtibolitter er elet wnnetZabbroberzart mccl monolclin p^rol(Ben Bammen mccl Bterl(t Bauß-

Burittiß6lt pla^joklaß (?32v506). mer bemerlcelßeßvelclizer en cloleritt Bom Btar vecl jernbanelinjen omkring 4 lem B^cl torLjsrzo Btaßjon (k^32v 508). Den beßtar av omkring 1 mm lanê,i 3nitt Ilßtetormete 30nalb^Fete korn av plaîoklaß (omkring

50) 0^ mellom clißße korn av monolclin p^rol<Ben (2V-^- omkrinZ 35") elet er cleßßuten jernertß o^ kornblencle Bom reakßjon3

37

Fig. 13. Kvartsdiorittisk gneis i skjæring ved riksveien Bagn—Bjørgonedenfor Jukam-gårdene.

mineral omkring ertskornene. Bergarten viser ingen tydeligetegn på pressing.

I skj æringene ved riksveien oppover fra Bagn er det stortsett homogene lyst grå stripete gneiser (fig. 13) med enkelteamfibolittbånd med boudinage-struktur. F32v 576 er en utpregetplan^itriF grå gneis med biotittglinsende skifrighetsflater somogså viser lineærskifrighet. Den inneholde enkelte synlige størrefeltspatøyne. Mineralsammensetningen er kvarts og plagioklas(An —30) og noe klinozoisitt, muskovitt, biotitt og granat.Kvarts og feltspat er noveclm3BBen av bergarten, komene haruregelmessige lappete omriss med størrelse omkring 0.2, opptil0.5 mm. Plagioklasen er delvis saussurittisert, ellers er bergartenhelt frisk. Denne gneis skiller seg fra gneisene ved veien sør forAurdalsfjorden (619 og 621) ved mer utpreget skifrighet ogmindre kornstørrelse og mer uregelmessige kornomriss.

F32v514 ved jenbanelinjen øst for Brenn (pkt. 631), etstykke nordvestligere enn de sist beskrevne bergarter, er skifriggranatførende amfibolitt. Mikroskopisk sees hornblende medsamme svakt grålige farge som i amfibolittene 638 og 620. Deter dessuten kvarts, plagioklas (omkring An 23) og zoisitt (med

38

liten positiv aksevinkel). Hornblenden utgjør hovedmassen avbergarten i omkring 0.5 mm store og mindre korn.

I Beteltrakten6 pk ByclveBtBiclen av 6alen omkring seterveienLa^n—tt<3vreBli 31. tinneB cliorittzneêr tilzrenBet avgranitten i BvclsBt 3a lan^t BvclveBtover Bom til elven Lsvi, nvoroeê avclelinêr av3kjXre3 av k^la^ranitten.

Bergartene i dette strøk er grå utpreget skifrige gneiser,ofte med muskovittglinsende skifrighetsflater, og finkornete amfibolitter. Mikroskopisk viser de grå skifrige gneiser seg somkvartsdiorittiske gneiser med mineralsammensetningen kvarts,plagioklas, biotitt, ofte også muskovitt i store porfyroblaster ogtil dels granat. De er dels finkornete bergarter, men også for endel grovkornete med flere millimeterstore porfyroblaster avplagioklas med kvartsmosaik omkring, og er således av lignendetype som gneisene ved Leira. Alle viser sterke sekundære omdannelser, saussurittisering av plagioklas, klorittisering av biotittog granat, derimot er epidot eller zoisitt i større tydelig iakttagbare korn meget sjeldne. Hos amfibolittene er det ofte sekundæromvandling og blekning av hornblende med utskillelse av karbonat. I dette som i andre strøk av området er de finkorneteskifrige bergarter ofte meget kvartsrike og går over i bergartersom kunde betegnes som feltspatførende kvartsitter eller kvartsskifrer.

581 veci veien neclentor IBlancl Br., en IvB Bkitrjz msrlc-Bpettet berbart, beBtar overveiende av KvartB i tilnærmet polveclri3ke korn av BtsrrelB6 0.1 —0.3 mm. I kvartBFlunnmaBBen er6er innBtre»o!o! Icorn av Bterl(t omvancilet teltBpat mcci inneBlutninêr av muBliovitt eller et li^nen6e mineral, 6eBButen muBliovltti Btsrre BelvBten6iê korn, kloritt o^ jernertB.anal^B6 viBte nZer 85 vol.pBt. I(vartB, omkring 10 teltBpat, 21/2liloritt 0^ I av kvert av muBkovitt oz jernertB.

k^32v580, en benk av Iv« tlintnarcl berbart i en ne»zcl pkneclBiclen av Beterveien oventor Izlanci Br., mellom ne^ckelinjene750 oz 780 m, viBer Be^ mikroBl<opjBl< Bom en anoltnoBitt Bammen-Batt av omkring mjlljmetelHtore korn av plazioklaB (omlcr. 25).?laîol(laBen er tor elet meBte BauBBurittiBert, av Bel(un6Nre mineraler tinneB muBlcovitt oz !cljno2oiBitt i Bt<3rre korn.

39

I I^tneclalen tinneB ciet nord tor m^lonittgneiBen gra tin

kornete gneiser Bammen me6amtibolitt.En lys skifrig bergart herfra som danner et bånd i amfibolitt

(F32v542) inneholder opptil 5 mm store korn av mikroklin ogsvakt saussurittisert plagioklas som ligger i en lepidoblastiskskifrig grunnmasse av kvarts og feltspat, kornstørrelse omkring0.05 mm, med parallellorientert muskovitt.

En finkornet grå bergart (F32v543) viser en ren mylonittstruktur med 0.2 til 0.5 mm store linseformete korn av saussurittiBel-t p!azioklaB som »omtlyteB« av kvarts og feltspat og fingrynet biotitt. Også granat finnes i uttrukne linser.

F32v623, en finkornet grå skifrig bergart, har mineral-BammenBetnin^en kvarts, albitt, klinozoisitt-epidot, muskovitt,kloritt og biotitt. Albitten danner dels 1 til 1.5 mm store kornmed inn6BlutnjnFer av muBkovitt og klinozoisitt, dels finnes deni grunnmassen (dennes kornstørrelse 0.05 0.03 mm) sammenmed de øvrige mineraler. I kloritten er det enkelte partier avbiotitt 80M går over i den uten synlig grense, den har ikke detutseende som er alminnelig for klorittisert biotitt. Kloritt ogKlinoxoiBitt forekommer 83311ig rikelig pa enkelte Btriper i derzarten.

6el.

Bergartene som er beskrevet i det foregående finnes i treområder som er skilt ved dekkende yngre dannelser. De togrunnfjellsvinduer på Slidrebladet ligger meget nær til hverandre,fra de sydvestligste deler av disse til de nordvestligste deler påAurdalsbladet hvor grunnfjell går ii dagen er det en avstand på30 km. Det er en rekke trekk ved bergartene i de tre skilteområder som viser at de tilhører en naturlig sammenhengendegruppe. Det er i sin alminnelighet et nært samband mellom degabbroide og de surere og sure bergarter i hvert enkelt område.De danner feltgeologisk en enhet og de forskjellige bergarterkan ordnes i rekker av den art som vanlig antas fremkommet vedmagmatisk differensiasjon. De kan også gis gode grunner forat denne sammenheng mellom bergartene kan utstrekkes overalle de tre områder. Disse er:

40

1. Den kjemiske og derav følgende mineralogiske sammensetning først og fremst karakterisert ved lave gehalter av kaliogså i de surere og sure bergarter. Bergartenes kaliiinnnolcidanner biotitt og antagelig også en del kalifeltspat som går inni plagioklasen derimot som regel ikke selvstendig kaliteltspat.Unntagelsene tjener bare til å bekrefte regelen, idet kaliteltspatførende bergarter finnes i liten mengde, og i de fleste av demspiller kalifeltspaten også en kvantitativt underordnet rolle. Detfinnes dessuten anorthositter, også i det sydlige område påAurdalsbladet, her riktignok i lite mektige benker.

2. o^Ba mcc! KenB^n til tektonikk 0^ mineraliacjeB er 6etoverenBBtemmelBe mellom berFartene i 6e skilte omrader. Deter i norcl Bte»lre omracler mccl maBBive bergarter, men cliBBeover i utpreget planBtru6lte ox bandete bergarter Bom er ner-Bkencle over BwrBte clelene av omra6et. 3om 6et Bkal benanclleBnormere i elet Wlzen6e er bergartene i alle omrader karakterartvecl en Bterk vekBel av mineraliacieB ira nsê til lave. over6NBBtemmelBe av mer BpeBieN art er tolekoMBten av kvartîorittermccl P7lokBen 0^ antipertnittiBk plazioklaB ba6e i noret vecl veBtenclen av 3liclreijor6en 0Z i Bycl vecl Leira.

Vecl cle nevnte karakterer er elet benancllete berârtBkomplekBo^Ba Bkilt fra cle svrige avclelinger i grunnhellet pablaclet. liknet er elet mccl Znei^ranitten (4, 8. 6), 3omo^Ba er kelt gjennom planBtruert. Denne er enBartet grovkr^Btallin og B^N6B a na Bamme mineraliacies overalt. Den mangler ogBa cle utpregete petrogla7jBke vekBlinger Bom er karakten-BtiBk for gneiB- amsiboljttkomplekBet og veksler bare mellomgranittiBk til plagjoklaBgranjttjBk minerawammensetning.novecltrekk vecl 6en kjem,Bke BammenBetning av bergartene i 6etbenancllete kompleks er som nevnt cle lave innnolcl av kali ogclen tilsvarencie sparsomme lorekomst av selvstenclig kaliteltspat.vet er Bale6es meget utpreget kalk-alkalibergarter, eller kalknatronbergarter, i virkeligneten av cle mest utpregete som i eletneie iinnes. vette iremgar av en jevnisring mccl Lurris statistiske oversikt over alle kjente eruptivbergarter i elet pasitiskeomra6e mccl oppcleling i stammetyper (Lurri 1926). venstammetype som viser cle pasitiske karakterer mest utpreget eretter Durri tWen pelee—bassen ?eak mccl en c-alk-incleks 250

41

_cal

Fig. 14. En del av variasjonsdiagrammet for stammetypen Pelée-LassenPeak etter Burri med inntegnete projeksjonspunkter for de her

beskrevne kvartsdiorittiske bergarterF32v615, 619 og 621.

(etter Niggli-systemet). Dennes normaldiagram er gjengitt ifig. 14 med inntegnete projeksjonspunkter for de tre her offentliggjorte analyser av kvartsdiorittiske bergarter. Som det sees avfiguren faller disse bergarters projeksjonspunkter meget nær innpå normaldiagrammet, de viser dog noe lave c-ver6ier og høiefm-verdier. Karakteristisk for typen Pelée Lassen Peak erogså sparsomt innhold av femisk kalk som følge av de høyealuminiuminnhold. Mineralogisk viser dette seg ved forekomstav rhombisk pyroksen overveiende over monoklin. Det sammeviser seg også i bergartene i vårt område, hos bergarter i amfiboliittfacies kommer det samme frem ved rikelig innhold av granat.Også ved en direkte sammenligning med de analyser som finnesi Washingtons tabeller under avdelingene yeHowstonose og tonalose finnes det mange som står nær til analysene av kvartsdiorittiske bergarter fra vårt område. En så godt som fullstendigoverensstemmelse er det således mellom kvartsdioritten fra Leiraog en andesitt fra Mt. Shasta, California (Washington nr. 72,s. 379), den sistnevnte skiller seg vesentlig ved å ha noe diopsidi normen.

42

Bergartene i området kan ordnes i en rekke hvis mest fremtredende ledd er gabbro '-kvarsdioritt-plagioklasgranitt. Det finnes dessuten ultrabasiske bergarter, om enn bare i liten mengde,og anorthositter, vesentlig iet større område. De sureste leddi rekken, plagioklasgranittene fra det nordre vindu på Slidrebladet, må etter mineralsammensetniingen være bergarter medomkring 75 % SiO2<, som kjemisk står nær trondheimittene. Enutpreget kalkrik plagioklasgranitt er den lyse gneis fra Stormyrhaugen (F32v490, s. 35) med omkring 40 % An i normplagioklasen. Lignende bergarter er representert i Washingtons tabeller (s. 105) bl. a. ved vulkanske bergarter fra pasifiske strøk.

Det fiinmes videre kalifeltspatførende granittiske bergartersom danner overgang til normale granitter, som også er påvisti liten mengde sammen med pegmatitter.

LerZartene er wr en del eruptlvberâlter med maßß6tolmettekßtur 0^ mineralbeßtand Karaktorißtißk tor Blike (BNlli^ vedtorekomßt av P7lokß6n). lôen av dem viser 038KBwrknin^B.Btrukturer med mer eller mindre idiomort utvikling av plaFio-Klaß6n. Bom t. ekß. P7rokßen-kvaltßdi<)ritten ved Leira

vißer inên Blike Btrukturer oz er karakterisert Bom eruptivberzartbare ved den maßßetorm6te tekßtur oz mineralbeßtanden. Mineralutvikllinên med p^roksen, antjpeltmttißk plaîoklaZ oz tor kvartsdioritten ved Leira ozsk det meâ3kopißke utseende stiller en d^lav disse bergarter i Klaßße med cnarnockittene. dette passerOABk aßßoßiaßjonen med anortNoßitter. 3ammenlizmnFen medcnarnockittene gjelder tor min6ra!tacieß, ikke tor den Kjemißkesammensetning, vet er i den nenseende t. ekß. ingen liknetmellom vkre kvartZdioritter og Lergen.ôtunZtammens bergarter,

i cnarnockittiske bergarter stemmer NNr overens med granulitttacies (^skola 1939), forskjellen er tor de nerbeskrevne bergarter at det opptrer biotitt i stedet tor granat.Likesom granulittene er utpregete tektonitter, nar cnarnockittiske bergarter i dette område, som i andre kjente omrkder, protoklastiske strukturer som viser at de er dannet under Btress medbevegelser ide Bte»lknende bergartsmasser. vet mest påfallende

1 Eruptivbergartsbetegnelsen er her for lettvinthets skyld også bruktom tilsvarende omkrystalliserte bergarter.

43

Plotoklaßtißke trekk 80M viB6B av bacle gabbroer og Kvartß6jolitterer 6en un6uleren6e utßlukning NOB plagiokla^en. kan6en mandel pa ickiomorti Bom er Karakterißtißk tor mange av 6i886bergarter ka Bamme arßak. Den lille linß6 av maßßetolmet kvarts6ioritt vecl Leira el som nevnt omgitt av Bamme berbart i parallell-Btruert 6rakt, likeså er Kvartß6ioritten ve6veßten6en av 3ll6letjoren (8. 11) p2lallellßtruelt.

Som neste trin i rekken kommer gneisene ved Leira somviser utpregete oppknusingsstrukturer. Den opprinnelige antiperthittiske plagioklas er oppmalt, men har ellers ikke gjennomgått noen omvandling, det samme er tilfellet med biotitten. Derimot er de øvrige mørke mineraler omkrystallisert, idet vi istedenfor pyroksen får hornblende og granat. Da vi får dannet granat,kan vi si at vi er kommet over i amtibolitttacieB n<el!er enn i hornblendegabbrofacies, men under forhold som dem vi har her blirskillet mellom magmatiske og metamorfe facies mindre skarpt.Disse gneiser ved Leira viser nemlig at omkl7Btal!iBaBjonen hargått i ett med og som en videre fortsettelse av reaksjonene understørkningen. vet er grunn til å oppfatte alle gneiser vi her harå gjøre med som protoblastiske primære gneiser i motsetning tilde egentlige metamorfe gneiser, som engang har vært ferdigstørknet som eruptivbergarter (Eskola 1939, 8. 396).

vet neBte trin i 6en neclgaende taoieBrekke er amtibolittermccl granoblaBtjBk Btruktur, Bom Bale6eB er blitt tullBtenckg om-KrvBtalliBert. 31ike bergarter nar vi i et Bammennengen6e omra6e i <sen nordlige 6ewn av elet Bsnclre glunntje!lBvin6u pa 3liclreblaclet. l-loveclmineralene er ker plagioklaB og nornblen6e, eleter veBentlig gabbroicle bergarter 6et 6reier Bcg om, til 6elB ogBaKvartB, biotitt og granat.

I bergartene vecl veien pa Byclveßtßiclen av Legna (8. 26) ermineralinnnolclet »om tor amtibolitttacieß mccl 6en tol3kjell at

elet i mange bergarter opptrer 20l8ltt Bammen mccl ganßke kalkrikplagioklaß me635—40 I^or opptreclen >i amtibolitter er 6et ner clen regel (etter un6erßskel3e av tvnnßlip avl 3 torßkjellige amtibolitter) at elet allticl tinneß 2oißitt i cle amtiboiitter 3om ikke nar anclre temißke mineraler enn norndlencle.Enkelte av cliß3e er ogßa nelt uten plagioklaß. I amtibolitter Bomtsrer granat eller biotitt, eller begge, er og«a xowitt (eller klino

44

2oi3jttepjdot) pavßt i de fleßte tilfelle, men da i forsvinnende liten

mengde. I alle amfibolitter som fører rikelig zoisitt viser plagioklasen, for så vidt den fines og er frisk nok til å kunne bestemmes, en An-gehalt på 35—40 %. I de øvrige finnes også mindrekalkrik plagioklas. Den regelmessighet i zoisittens opptreden iforhold til granat og biotitt, som synes å gjelde for de her beskrevne bergarter, må være betinget av deres spesielle kjemiskesammensetning. Regelen gjelder derfor sikkert ikke for amfibolitter i sin alminnelighet. I ikke hornblendeførende bergarterfinnes det også zoisitt sammen med plagioklas med samme Aninnhold omkring 35 40, således i den lyse gneis fra Stormyrhaugen (F32v490, s. 35).

De to analyserte plagioklasgneiser inneholder, den ene klinozoisitt og plagioklas omkring An 33, den annen epidot og plagioklas omkring An 28. lallfall for sistnevnte bergart ligger plagioklasens kalkinnhold under den grense som ovenfor ble nevnt.Epidoten her kan være en mer tilfeldig bestanddel. Også ieruptivbergarter kan det finnes noe epidot i tilknytning til biotitteller omkring orthitt-kjerner. Eskola har beskrevet slik forekomstav epidot i Orijarvi-granittene og har diskutert dannelsesmåten(1914, s. 43—44).

Det BM6B BaledeB a vZere en re^el kor mineralinnnoldet idisse bergarter, i avnenZi^net av den kjemiske BammenBetnin^,at det er et maksimalt innnold av i pla^ioklasen pa 35 40o^ det overskytende innkold av danner i denutstrekning det ikke zar med til dannelse av nornblende ellerandre mineraler. LllerB Bvarer mineralinnnoldet til amtibolitttacies.

I den Bvdlige del av området i Legnadalen finnes amfibolitt<:log gneiser med klino-oisitt eller sammen med plagioklasomkring 20. Det s^nes ner a veere samme regel for mineralsammensetningen med den forskjell at plagioklasensligger lavere. Bamme mineralkombinasjon nar gneisen w 317(8. 18), i den forekommer -oisitt (eller klino-oisitt) som inneslutninger oligoklas. Dette er en slags Baußsuritt med oligoklasgrunnmaßße, som opprinnelig kan na VNrt en plagioklaß.

3psrsmalet om bergarter Bom de ner beskrevne med -oisittog til fornoldsvis plagioklas Bkal betrakteß Bom

45

tilhørende en egen faeies avhenger, etter Eskolas definisjon, avom mineralinnholdet er lovmessig bestemt ved den kjemiske sammensetning, derimot ikke av det teoretiske spørsmål om det ogsåforeligger virkelige likevektsassosiasjoner. Den regel som mågjelde i dette tilfelle er at det er en øvre grense for plagioklasensAn-innhold. Når denne grense er nådd kan zoisitt (eller klinozoisitt-epidot) komme til, derimot kan de ikke finnes sammenmed plagioklas med lavere An-innhold. Denne regel synes bekreftet ved det her fremlagte materiale, men den trenger selvsagtå prøves videre før den kan sies å være fullt bekreftet. Det eri beskrivelsen av plagioklas-zoisittamfibolitten F32v 638 (s. 30)fremlagt beviser for at zoisitten ikke kan være sekundær i forholdtil plagioklasen. Vi får således etter alt å dømme en glidendeovergang mellom amfibolittfacies og epidot-amfibolittfacies medalbitt, hvori hvert trin er karakterisert ved en bestemt øvre grensefor plagioklasens An-innhold.

Bergarter med lignende mineralinnhold har tidligere værtbeskrevet og omtalt i litteraturen. Således sier Becke ien omtale av facies-klassifikasjonen (1921, s. 224) : »Es gibt auchAmphibolite mit Epidot und OMgoklas. vadei ist Epidot nichtpathologisches Neubildungsprodukt. Es tritt vollkommen gleichberechtigt neben den ånderen Gesteinsgemengteilen.« Carstenshar beskrevet en analysert glimmerskifer med zoisitt og oligo-KlaB fra Skrikhø, Trollheimen (1928). Barth har iet arbeideom skarnbergarter ved Kristiansand beskrevet opptreden av zoisitt (eller epidot) sammen med plagioklas (blant andre mineraler) og regnet de beskrevne assosiasjoner til en egen facies(Epidot-Kalkgesteine). I diagramform er dette gjentatt ved ensenere anledning (1936, s. 825).

Vo^t nar i 3,tt Bulitelmaardeide beßkrevet metamortemerêwedimenter med Klinoxoißitt o^ plaîoklaß medmellom 16 o^ 34 Baledeß den analvßerte 3kje»nßta-zneiß (1927,8.213). Vo^t nar o^Ba dißkutert dißße berFarterß Btillinz mednenßM pa taoießklaß3itikaônen. ttan kommer til det re3ultatat Klinoôißitten er et ZekundZert produkt i wrnold til plazioklaßenoppßtktt ved tiltsrßel av kalk tra Kalkßpat eller nornblende.k^slzeliz kan nan ikke anerkjenne mineralaßßOßiaßjonen Bom noentacieß. ttan er i dette dlitt tul^t av i »vie I^nwtenunF der

46

Gesteine«. Som foran fremhevet kan Vogts tolkning ikke anvendes på de her beskrevne bergarter, hvor zoisitt med Beckesuttrykk er likeberettiget med plagioklas og de øvrige mineraler.

Epidotamfibolittfacies er representert ved den finkornetekvartsdiorittgneis fra Etnadalen (s. 39), likeså ved de lyse plagioklasgranittiske gneiser fra ved Tvørå (s. 16), disse inneholderalbit med inneslutninger av muskovitt og zoisitt. Disse måopprinnelig ha vært An-holdige plagioklaser og viser at bergarten tidliger har vært på et stadium hvor kalkholdig plagioklaskunde dannes.

En særskilt fase i bergartenes mineralomdannelse er saussurittisering av plagiokks, uraHttisering av pyroksen, klorittisering av biotitt og granat, i noen tilfelle også omdannelse avhornblende med utskillelse av karbonat. Dette er prosesser somer sekundære i forhold til bergartenes omkrystallisasjon og somkan treffe bergarter på forskjellige faciestrin.

Det er en korreia^on mellom m!ineraltacjeB o^ Btruktur o?KornBwrrelBe lioB bergartene. I amtibolitttacieZ er 6et txp'BkgranoblaBtjBk Btruktur me 6KornBte>lrelBe omkring millimeter,M6NB KornBte»rrelBen avtar og Btlukturen blir minclre regelmeBBigvecl overgang til epiciotamtjbolittfaoie^. foruten 6e vanlige kr^>BtalliBaBjoNBBtlukturel er elet pkviBt protoklaBtiBk Btruktur mccirelikter tra elet magmatiBke Btadium i 6e grovBtripete gneiBer ve6Leira (1^32v512, 8. 24) i amtibolitttacie^ I bergarter av 6elaveBte tacieB tinnoB mylonittBki7rige Btrukturer me6oppmalt tingrinet KvartB.

Noen Btecler kan bergarter av 7orßkjellig iacieß tinne3 like iNXrneten av nveranclre, BXrlig B^neß 6ette k vZere tilfellet i eletnorclre grunnfjel!Bvin6u pa 31ic!rebla6et. Ner er cle lavere facießi 6et keie overveiende, BNrlig i cle I^Be gneiser. I cle andre omrader Ber det ut til at en beßtemt facieß finnen i Bt«3rre omrader

og det er ogßa antydning il faciesKoner. I det Bsndre grunnhelißvndu pa 3lidlebladet er det Baledeß overveiende amfjboljttfaojeß

bortßett fra Benere omdannewe ved Baußßurjttjßaßjon) med partierav gabbroer i B^d. I profilet etter Legnadalen pa kartbladetAurdal er det i nordvest amtibolittfaci^ med Bma rester av

P7rokßenf«rende eruptivbergarter. 3yd for opptrer den facieß Bom ovenfor er di3kutert Karakterißert ved

47

sammen med plagioklas An 35 40 (den kunde kalles zoisittandesinamfibolittfacies), mens det videre sydover finnes plagioklas omkring An 20 samen med zoistt, mot nordøst i Etnedalenogså bergarter i epidotamfiboMttfacies med albitt. Her synesdet å opptre lavere facies i retning sydøstover mot den innleiretelinse av suprakrustallbergarter.

Det er således en hel faciesserie som de ber beskrevne bergarter viser oss. Overgangen mellom de forskjellige facies hargått fra høyere til lavere. Dette vises klart av amfibolitter avforskjellige faciestrin hvor det ofte finnes pyroksen som relikt,den relikte natur er klar hvor pyroksenen er omgitt av hornblendepanser. Overgangen fra høyere til lavere faciestrin visesogså ved forekomst av saussurittplagioklaser i gneisene E3lø196 og 197 og 317 (s. 16). Disse skiller seg som nevnt 8. 17 frade helt sekundære saussuritter ved sine større vel individualiserteinnleiringer og kan best tolkes ved å anta at det på et tidligere trin i bergartens omdannelse har kunnet dannes An-rikereplagioklaser.

Som før nevnt kan vi anse alle de her beskrevne gneiser ogamfibolitter som protoblastiske eller primære. Utgangsstadietfor deres dannelse er det magmatiske og i en periode har bergartene under dannelse bestått av mineralkorn med en omgivendeveske som har kunnet reagere med de utskilte mineraler. Deforskjellige mineralfacies som fremkommer betyr at reaksjoneneer blitt brakt til ende ved at hele bergarten er blitt fast, entenpå et magmatisk stadium eller på et høyere eller lavere metamorft.Protoklastiske strukturer ma være oppstått på dette overgangsstadium med mineralkorn og omgivende veske, likeså den blanding og stripning som er så karakteristisk for områdets bergarter.

ve 7VBikalBke tordolcl KoB et 3V3tem beBtaencle av taBte korn

omgitt av veBke er benan6let av Nea6 (1925). 3a lenê veBkemen^cien er Btor 8a kornene ikke kommer i bersrinZ me6nveianclre vil elet liele vZere beveêli^ Bom en veBke, annerlecleB narkornene kommer i bersrin^ mccl kveranclre o^ til Blutt kommeri en anorcwinZ av clen tettet mulige pakning, va vi! elet neieoppwre Bez Bom et taBt Bto^t 03 Bprekke opp vecl pHkjennmêr.

liar i 6et antsrte ardSicle en forklaring pa clenalminnelige lorekomßt av Ivße applittißke årer i morke bergarter

48

ut fra de samme forhold. Sprekker som oppstår i en delvisstørknet eruptivbergart antas å bli fylt med den gjenværendeveske mellom komene, som vil ha karakteren av en sur restmagma og ved Btsrkning gi opphav til lyse applittiske bergarter.Aplittiske årer sannsynligvis dannet på denne måten er alminnelige i amfiboilittene i det søndre grunnfjellsvindu på Slidrebladet.Til samme gruppe kan regnes de aplittiske bergarter 1^32v617og 639 (s. 23, s. 34).

En annen type bergarter er kvartsittiske gneiser som erganske alminnelige i den søndre del av området på kartbladetAurdal. Disse inneholder de samme mineraler som de omgivendegneiser, men skiller seg ved a være ytterst kvartsrike med 8090 % kvarts. Etter mineralsammensetningen kunde man antadem som derivater av sandstener. De er i alminnelighet ikkeskarpt skilt fra de andre bergarter. Et eksempel på disse bergarter er F32v581, 8. 38.

ven KvartBlike gneisaktige bergart Bom gjennoMBetter amiibolitt (1^32v636, 8. 35) er egnet til a KaBte IyB over clannelBenav cliBse bergarter. oenB mineraler er 6e Bamme Bom tinneB iamtibolitten som clen gjennomsetter (mccl tillegg av muskovitt,kloritt og karbonat), sale6eB ogBa plagioklas mccl Bammeinnnolcl Bom amtibolittenz. ven kan pa grunn av Bin sammensetning neppe forklares som en ,intruBiv eruptivbergart, og vilman betrakte clen som en senere livcirotliermal dannelse, blir eletumulig a kinne grunn tor at clen består av eie samme mineralersom clen bergart clen gjennomsetter. Derimot blir clenB c!ann6lBemeget MleclBBtjllenc!e forklart rivis vi gar ut tra at 6et pa enBprekk i bergarten er blitt avBatt m/ineraler av clen veBke somtanteB mellom bergarters mineralkorn og Bom var i likevekt me66isBe og matte avsette cle Bamme mineraler, venne veske rna na

vXrt rik pa KiBelByre og kvarts rna na utBkilt seg av clen pa etBent Btaclium og clertor blitt Bterkt anriket pa Bprekketvllingen.

clette Btemmer ogBa at KvartBen i mange av eie omgivenclebergarter gir inntrykk av a vXre Benere clannet enn cle anclremineraler, otte linnes clen salecieB gjennomsettencle pa sprekkersom er i^lt mccl IsBrevne Btvkker av bergartenB svrige mineraler.

3amme clannelßeßmate kan vi ogßa anta tor 6e ovenkornevnte meget kvartslike bergarter Bom tinneß blant plagioklaß-

49

Zneißene. ?orßkMen tra aplittene er at mens dißße oppstod pket ma^matisk Btadium, ble de Kvartßlike berârer dannet pk etmetamorit Btadiuni da mel!omromßveßken val en vandig Klßel-

Bvrerik opple>Bnin^.er KarakteniBert ved tall av Bkitri^lietBtlater,

toldnin^BakBer o^ Btleknjn^Bretnjnêl overveiende mot veBt tilnordveBt. strskretnmFen er ellerB vekBlende, i Het Bsndre vindupk Wdrebladet er det overveiende veBt-nordveBtl^ Btre»k medBteiltBtken6e Bk,jtrj^netBtlatel-. latter 3tluktulene er elet tilk Blutte at maBBene3 beveêlBeBretnin^ nar vXlt tra veBt mot S3ttil tra nol-civeBt mot Bv6sBt.

ve beskrevne bergarter kan betraktes som tilhørende en storkonkordant batholit. På området mellom de sydøstre deler påSlidrebladet og de nordvestre deler på Aurdalsbladet vet vi selvsagt ikke om det er sammenheng eller om det er større ellermiindre stykker av «edimenter eller av andre bergarter i mellom.De to felter med suprakrustalbergarter og med molynittgneiseni syd blir da å betrakte som deler av batholittens tak som er blittstikkende i de opptrengte masser. Det hele kan også oppfattessom en fjellkjede med store masser av opptrengte eruptivbergarter. ve kraftige bevegelser i massene har ikke bare gitt størstedelen en utpreget skifrighet, men har også holdt metamorfe reaksjoner i virksomhet, så at de for delers vedkommende først erblitt ferdige på lave faciestrin, muligens også på et ganske høytnivå i jordskorpen. Gabbroide intrusjoner er også blitt utsattfor en så rask avkjøling at de er størknet som doleritter medpyroksen med mindre aksevinkel enn den vanlige gabbropyroksen(F32v508, s. 36).

vet blir BkledeB utpreête BVnor,OFene eller primoroênebergarter, oz med dette er de kjemiske karakterer i tull overenB-BtemmeiBe. latter >Valil (1937) kan det blant tennoBkandiBke

8kille« mellom kaliiattiê primorozene o^kalirike BerolOAene.

I^va an^kr muli^keten av k forklare omrkdetß Kvartßdiorittißke o^ plaZiokla^ranittizke Bom produkter av »^ranittißerin^« eller r,omoênjßerm^ av et preekßißterende Buprakrußtal-Komplekß, Bkal det bare Bieß at det ikke er Btsri-6 til a zk uttra en Bl<ik dannel3eßmkte tor de ner beßkrevne enn tor

4Norges Geol. Unders. Nr. 159.

50

tilsvarende maßßeformete eruptivbergarter i Bin alminnelighet, veter allereie ovenfor gjort rede kor at utgangßpunktet for det neienar vZert et Btadium mcc! magmatißk mineraldannelß6. vet erikke tunnet relikte Btrukturer av noen art fra mulige Btadier eldreenn det magmatißke.

3uprakruBtalbergartene i Lagn (2, 8. 5) Bom Bammen medm^lonittgneiBen danner B^d<3BtgrenBen for neie komplekst, naren mineralBammenBetning Bom kommer nZer til diorittgneiBeneB.ve kan tolkeB Bom vulkanBke bergarter Bom genetizk Btar iBammenneng mccl 6iBBe. Lignencle torrlol6 mellom dagbergarterog clvpbergarter er alminnelig i mange grunijellBomra6er. Kleber-Btenen og Klorjtt-tall<Bl<ltelen i 3e6imentene i elet nordre vindupa slidrebladet, Bom beBt tolkeB Bom omvandlete ultrabaBiBl<eintruBiver, kan ogBa opptatte Bom genetiBk Bamnsrencle med deeruptiver Bom Bedimentene ligger inneBluttet i. ve kan bringeBinn under kategorien otiolitter i ijellkjedezoner.

vet er i det foregående gitt en overBlkt over de beBkrevnediorittiBke gneiBerB kjemiske karakter og det er viBt at de narBtor overenBBtemmelBe med unge eruptivbergarter i paBitiBke fjell-KjedeBoner. ogBa i det norBke og svrige fenno«kandiBke grunnfjell er det kjent bergarter med overenBBtemmende KjemiBk ogmjneralogiBk BammenBetning, nya Bom vil fremgå av neden-Btaende tabell.

Kjemisk sammensetning av kvartsdiorittiske bergarter fra fennoskandiskgrunnfjell. 1,4,8. Kongsbergfeltet C. Bugge 1917. 2,5,7. Aurdal, Vadres.3, 6. Østerbotten, Finnland E. Makinen 1916.

51

I Lesjas jernmalmfelt (Carstens 1928, s. 72 ff.) er hovedbergarten en KvartBdiorit'tiBk (eller plagioklaBgranittiBk) gneismed hovedmineralene plagioklas (An 22—25), kvarts og biotitt.I denne finnes det i underordnet mengde og forbundet ved overganger gabbroide og anorthosittiske bergarter. Til de sistnevnteer jernmalmen knyttet. I grunnfjellsområdet vest for Trondheimsfeltet er det også forekomster av anorthosittiske gangbergarter som Carstens anser for sannsynligvis å stå i genetisk forbindelse med lignende diorittiske bergarter som i Lesja. Plagioklasen i disse anorthositter har (normativt) omkring 50 % An.Den diorittiske gneis fra Lesja står nær de lyse plagioklasgranittiske gneiser i det nordre grunnfjellsvindu på Slidrebladet.Forekomsten av anorthositt sammen med kvartsdiorittiske bergarter er en betydelig petrografisk likhet med Val6resomra6et.

I Kongsbergfeltet og ellers på områdene for kartbladeneFlesberg og Eiker (C. Bugge 1917, A. Bugge 1937) er det enrekke kvartsdiorittiske gneiser med stor utbredelse, som kjemisker av samme type som de analyserte bergarter fra Aurdal. Denmest iøynefallende likhet er de lave kaliinnhold, så det i beggeområder er overveiende plagioklasbergarter. Kvarts-biotittdioritt fra Kon^Bber^teltet er også analog med de plagioklasgranittiske gneiser i Valdresområdet. Blant diorittgneisene finnesifølge A. Bugge også pyroksenførende typer. I tektonisk henseende er det også likhet mellom Kongsbergfeltet og Valdresfeltet, idet det ,i begge områder er BuplaklUBtallbelâlter somligger innklemt konkordant blant gneisene.

I Hrendalieltet nar Lu^ê (1940) bedrevet en rekkebergarter, tra baBiBke (noritter) til Bure, Bom nar liknet medenkelte av bergartene i Valdres i den nenBeende at de nar cnarnockittiBk tacieB, bl. a. med antipertnittiBk plaîoklaB. De erutpreget plagjokl2Bbergalter med lave innnold av kali, men vwerKiemiBk en tydelig torBkjell tra bergartene i KongBbergteltet ogi Valdre3 ved at de er ekBtremt natronrike, men til gjengjeld

ganBke kalktattige. Lugge nar wr di»Be bergarter nevdet enmetaBomatiBk geneBiB, bl. a. av den grunn at nan nar paviBti dem en overgang ira lavere til nsvere tacieB.

52

I Midtre Østerbotten i Fdnnland har Måkinen (1916) beskrevet en serie av eruptivbergarter som foruten basiske leddomfatter kvartsdioritter, mikroklinførende kvartsdioritter oggranodionitter. Disse finnes som Konkor6ante batnolittiBke intru-Bjoner i botniBke BuprakruBtallberâlter. l<varB6iorittene er somdet sees av tabellen kjemisk meget nærstående til bergartene fraValdres. Også fra Lavia-området vest for Tammersfors harMakinen (1915) beskrevet en lignende serie bergarter, kvartsdiorittene er her noe kalirikere (med k-verdier omkring 0.30).

Til slutt skal aldersspørsmålet for de beskrevne bergarterfra Valdres berøres ganske kort. Vi har her bare petrografiskeanalogier å holde oss til, og disse sier i sin alminnelighet bareat vi har bergarter med samme 860loFj8k-t6l(tonjBl(e stilling. Vedsammenligningen med Kongsberggneisene har vi riktignok ogsåden korte avstand mellom feltene og den strukturelle likhet medomtrent samme hovedstrøkretniing. Det er derfor en stor sannsynlighet for at kvartsdioritt-gneisene og med dem sammenhørende bergarter i Valdres er samtidig med de tilsvarende bergarter i Kongsbergfeltet. Etter A. Bugges fremstilling er det iTelemarksformasjonens område vest for den store ,rivmn^Bbreksje enkelte forekomster av bergarter som hører til de antatteldre dannelser i Kon^Bbel^-LamletormaBjonen øst for breksjen. Områdene i Valdres er imidlertid større enn de hittilkjenn te felter.

Om anortnoBittene i Va!clreB kan elet sieB at cle er cle eneste

i IôlFe KviB Flunnh'ellBalcler er utentor enkver cllBkuBjon.Det er el!erB ennk ikke leili^net til a Bette Val6reBomra6etB

bergarter inn i sin 3ammennenz mccl elet svriê s^clnorBkehell. Dertil er kor Btore omrader ennk lite kjent. I clette arbeicleer elet tornapentli^ luktes a lezze krem materialet tra et mindreomracle kor a et fragment til et iremticli^ nelketBbil6e.

litteratur.

Andersen, O. 1921. En kort meddelelse om geologiske iakttagelser påkartbladet Flå. N. G. T. 6, s. 277.

Barth, T. F. W. 1928. Kalk- und Skarngesteine im Urgebirge dei Kristiansand. Neues Jahrb. f. Mineral., Geol., Palaontol., Beil.-Bd. 57, Abt.A (1928), s. 1069.1936. 3tructural and petrologic studies in Dutchess County, NewYork. Part II: Petrology and metamorphism of the Paleozoic rocks.Bull. Geol. 3uc. Am. 47, s. 775.

Becke, F. 1921. Zur Facies-Klassifikation der mefamorphen Gesteine.I'Bcnei'mackB min. petr. Nitt. >3H, 8. 224.

Bugge, A. 1928. En forkastning i det syd-norske grunnfjell. N. G. U Nr. 130.— 1937. Flesberg og Eiker, beskrivelse til de geologiske gradavdelings-

karter. I^. O. U. I^r. 143.

Bugge, C. 1917. Kongsbergfeltets geologi. N. G. U. Nr. 82.— 1929. Meddelelser om geologiske undersøkelser i Hallingdal og

Valc!reB. Q. U. l>lr. 133, 8. 70.— 1939. Hemsedal og Gol, beskrivelse til de geologiske gradteigs

karter. N. G. U. Nr. 153.Bugge, J. 1940. Geological and petrographical investigations in the Arendal

district. N. G. T. 20, 8. 71.Burri, C. 1929. Chemismus und provinsielle Verhåltnisse der jung-erup

tiven Gesteine des pazifischen Ozeans und seiner Umrandung.Schweiz. min. petr. Mitt. 1926. 6, 8. 115.

Carstens, C. W. 1928. Petrologische Studien im Trondhjemgebiet. DetKgl. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 1928. Nr. 1.

Du kiL'rx, I'. 1938. injection metamorpnigm ok tne region.3. O. U. ser. (2 Nr. 416 (^rBbok 32 (1938) Nr. 6).

LZxoi^, ?, 1914. On tne petrologv os tne Orijarvi region in 3^ sinnlan6LuII. comm. geol. cê lînlancie Nr. 40.

— 1939. Die metamorpnen CeBteine. I Lartn, d!orrenB, DieIsnt3tenung der OeBteine.

Ooi.QZc^îoi', V. 1916. Konglomeraterne incien tt«is,'eldBkvartBen.N. 0. I^>. Nr. 77.

Ne^D, V/. 1925. Inc geolagic rale of dilatancy. ok Qeol. H3, 8. 685.

54

Måkinen, E. 1915. Ein as<2naiBcneB Kon^lomei-atvorlcommen dei Lavia inFinnland. Geol. Foren. Forn. 37, s. 385.

— 1916. Oversikt av de prekambriska bildningarne i mellersta Osterbotten. Bull. comm. géol. de Finlande Nr. 47.

Reusch, H. 1884. Geologiske optegnelser fra Valdres. Nyt Mag. f. Naturvidensk. 28, s. 153.

— 1894. Mellem Bygdin og Bagn. N. G. U. Nr. 14, s. 15.Vogt, Th. 1927. Sulitelmafeltets geologi og petrografi. N. G. U. Nr. 121.Wahl, W. A. 1937. The granites of the Svecofennian Archaean moutain

chain. Bull. comm. géol. de Finlande Nr. 115 s. 489.Wyckoff, D. 1933. Geology of the Mt. Gausta region in Telemark, Norway.

N. G. T. 13, 3. I.

English Summary.A Complex of Gneisses and Amphibolites in the Archaean

of Valdres (Southern Norway).

The present paper deals with Archaean rocks in the mapareas Aurdal and Slidre (see outline map fig. 1). In fig. 1 areascovered by Caledonian rocks are left white, (1) = myloniticgneisses of granitic derivation, (2) = various supracrustal rocks,(4 ) = gneissic granite and (5) = a light massive grandte, theFlå granite. The object of the present paper is to describe therocks of division (3) in fig. 1 : a series of rocks ranging fromgabbros to quart^ cljol>teB and pilFioclaBe granites and meta^morphic equivailents. Chemically the rocks are cnaraotei-i^ecl bylime and soda strongly dominating over potash, potash feldsparthus being absent in most of the rocks. The rocks make upa series characterized by a very high lime-alcali index, amountingto about 240 in the Niggli system. The rock series fits well intothe so called Pelée-Lassen Peak type of Pacific rock series ofBurri (1926). Fig. 14 on p. 41 shows a part of BurrFs variationdiagram with inserted projection points of the three analysedquartzdioritic rocks from the present area.

Same of the rocks mapped are massive gabbros and quartzdiorites wiith a mineral development of igneous rocks, but morecommon are ampnibolite^ and gneisses belon^in^ to a series otmineral facies from amphibolite facies to epidote amphibolitetacieß witn albite as the only plagioclase. The intermediate facies

55

are verv jntereßtin^ in tnat tnev carrv (or clinoôißjteepi6ote) toêtner witn a råtner caloic plaîoclaße. exißtßin tneß6 tacie>B an upper limit ot tne anortnite-albite ratio ot tneplaFioclaße; an 6it can be clemonßtratecl tnat it tne anortnitemolecule i8available in exceßs ot tniß ratio, xoißite (or equivalentc!ino2olßjte-epj6ote) wiill tonn.

ancl ampniboliteB are cliBtinctlv toliateci,Btrealce6, anci Bomewnat innomoên6oUB. In quart^ciioriticBL3 tnere are 6arl< ban6B ot ampnidolite ancl li^nt ban6B ot apliticcompoBjtion. 3ee ti^. 10 on p. 26 an6ti^. 13 on p. 37.

The gabbroid rocks are normal gabbros and amphibolites,otten with plagioclase saussuritized and pyroxene uralitized.Fig. 2 on p. 10 shows a gabbro with undulating extinction of theplagioclases, considered as .a protoclastic structure, Analysis,norm and mode of a zoisite amphibolite are tabulated on p. 32.The zoisite of this rock, occurring together with an andesineplagioclase, is clearly not a secondary product formed at theexpense ot the plagioclase.

In tne Boutnern area ot tne 3liclre map area tnerei8a tie!6 ot anoltnoBite up to 2 km wicke, surrounclecl b^ ampniboliteB. anortnoBite in ti^. 5 on p. 13 conBiBtB ot plaîoclaBe(^n 65) ancl «ame ampnibole witn Btructure. kôrtne Zreater partB tke anortnoBitic rockB are metamorpNoBe6 intotouzn BcniBtB ricn in 2oiBite.

normB ana! mocleB ot quart^clioritic rocl(8 are toun6on p. 23 (tiz. 7), p. 28 (ti^. 11) an6p. 29. tilBt ot tneBei3a maBBive p^roxene quart^ 6iorite witn antipertnitic plaFjoclaBe,accor6in^ to mineral development ancl meâBcopical appearanceit i8a cliarnockitic rock. I^tie two otnerB are plaîoc!aBewitli Btructure. In cIo-86 tielc! connection witn tne

pvroxene quart^ ciiorite are Btreake6 ZneiBBeB ot tne t^pe exnibiteclin ti^. 9 on p. 25, wnicn contain tne Barne antipertnite a 8tnecliorite, tne ot wnicn are Bnowin^ BtructureBto de cla»Be6 a 8protoclaBtic, wnile tne 6arl< mineralB are recrvBtalli2ec! to ampnibole ancl garnet.

li^nt plaFioclaße naß tne compo3ition: Huart? 38.7,plaîoclaße (^n 35) 54.1, ?oißite 3.6, biotite 2.6 ancl mußcovite

56

1.0. rock colleßpon^B to a pi3Fic»c3Be verv licnin lime.

The most acid rocks in the series are light gneisses. Judgingfrom the mineral composition these rocks correspond to planlaclase granites with about 75 per cent silica and with about 20 to30 per cent anorthite in the normative plagioclase fig. 6 on p. 17).

ancl pe^matiteB witnblu^ miclocline occur in Bmall qu3ntitie>B.

Tectonically the whole rock complex forms a concordantbatholith, in which are included tectonic lenses of supracrustalrocks. The chemical character of the rocks distinguishes themas psjmoroênic, i. e. torme6 in the beînnin^ of an oroêneticepocn. The zneiBBeB and ampniboliteB muBt be reâro!e6 asprotoblastic, håving passed from the magmatic stage directly tovarious metamorphic stages; this is indicated by the protoclasticstructures and by the occurrence of relics from higher facies,Bucn as pvroxene in 3mpniboliteB. Movements in the M3BBLBM3V have upne!6 le3ctionB detween mineral grains and intelBtitl3lliquid until they were brought to an end, eitner in the ma^m3ticstage or in ni^ner or lower metamorpnic Bt3êB.

Trykt 30. april 1943.

Download - ET GNEIS-AMFIBOLITT KOMPLEKS I GRUNNFJELLET I VALDRES - … · 2015. 3. 4. · 2v -fomkl. 60°. ttvp6lBtken tydelig opi -4-,pleokroisme svak, v grønlig, j3, a rødlig, i noen korn

Top Related