Download - Årsmelding 2014 for Ålesund kommune

ÅRSMELDING

2014

Innhold Rådmannens kommentar 1

Samfunnsutvikling Kapittel 1: Kommunen 3 kapittel 2: Strategi 16 Kapittel 3: Samfunn 32

Politisk styring 41

Økonomisk resultat 42

Ålesund Kirkelige fellesråd 48

Virksomheter Interne tjenester og overføringer 49 Barnehager 53 Skole og SFO 57 Undervisning og annet 62 Hjemmetjenester 65 Sykehjem 72 Helse- og sosiale tjenester 75 Kulturogflykning 79 Teknisk og fellesdrift 83

Eierskap 88 Ålesund kommunale eiendom KF 89 Brisk 90 Møre og Romsdal 110- sentral KF 91 Tafjord Kraft AS 92 Ålesund Brannvesen KF 93 Interkommunalt arkiv 94 Vekst i Ålesund AS 94 Nordre Sunnmøre kemnerkontor 95 Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS 95 Ålesund Parkering AS 96 Ålesundregionens Havnevesen KF 97

#stråleby 98

Hederspriser for 2014 99

Tidsløp 2014 100

OrdførerBjørn Tømmerdal

Varaordf (GR. leder)Geir Stenseth

Eva Vinje Aurdal

GR. lederTore Johan Øvstebø

GR. lederKristi Dale

Alvhild A. Bjørge

Øystein Tvedt

Kristin Tørrissen

Mette E. Aakvik Bjørge

Roar Salen

Erik Tørrissen

Terri-Ann Senior

Johan Grytten

Haldor Sæther

Ivar Østrem

GR. lederMonica Molvær

GR. lederGrethe K. Hansen

GR. lederSvein-Rune Johannesen

Åse-Marie Myren

Kåre Morten Kolvik Svein Vinje GR. lederAnders Lindbeck

Børge Wiig

Ragnhild Nesvik

Henriette Bryn

Knut Anders Oskarson

Asgeir Berg

Gunnhild Ervik

Benedicte Elina Hurlen

Inger Marie Sperre

Arne Rongve

Anna Kvalø

Simon Molvær Grimstad

Steffen Falkevik GR. lederAnniken Thoresen Karlsen

Tone Utseth Myklebust

Anita Vadset Valle

Thor Hansen

Svein Tømmerdal

Roar Pedersen

Anne Kristin Bryne

Torgrim B. Finnes

Kristin Krohn Devold

Knut. M Fylling

Sindre Nakken

Leif Arne Hovde

Anette Rakvåg

Stig Hofseth

Helge Nøstdahl

HØYRE

Ålesund bystyreVed utgangen av desember

= Formannskap

ARBEIDERPARTIET

FREMSKRITTSPARTIET

KRISTELIG FOLKEPARTI

VENSTRET SVTVERRPOLITISK

Bystyret Ordfører

49 representanter

Klagenemnda (3)

Kontroll-utvalget

(5)

Adminisrasjons-utvalget (8) Bygge og delesaks-

utvalget (9) Div. Utvalg etter

Særlovgivning

Div Brukerutvalg

Div Samarbeids-

utvalg

Ungdomsrådet (15)

Rådet for likestilling

av funksjons-hemmede (7)

BydelsutvalgeneHessa og Skarbøvik

AspøyNorvøy

Nørvasund Spjelkavik, Åse

LerstadInde Bordgund

Ellingsøy

(alle 7 meldemmer

Eldrerådet (7)

Valgstyret (13)

Arbeidsmiljø-utvalget (8)

Kultur og oppvekst-komiteen

(15)

Formannskapet (13)

Kultur og oppvekst-komiteen

(15)

Helse og velferds-komiteen

(15)

Politisksekretariat

RÅDMANN

Konsern innkjøp

Kommuni-kasjon

Kommune-advokat

Bestiller Helse ogomsorg

Folkehelseog velferd Oppvekst

Tildelingskontorhelse- og

omsorgstjenester

Planog utvikling

VirksomhetsområderIntern virksomhet/støtte

VH Personalog lønn

Nordre Sunnmørekemnerkontor

VH Regnskap og

VH Informasjons-teknologi (IT)

VH Servicetorg ogdokumentsenter

Barnehager 15 stk.U ndervisningannet 3 stk.

Hjemme-tjenester 5 stk. Sykehjem 7 stk.

Helse- ogsosiale tjenester 3 stk.

Teknisk ogfellesdrift 7 stk.

Kulturog flyktning

4 stk.

Barneskole 13 stk.Ungdomsskoler 4 stk.

Barne-/ungdomsskole 1 stk.

Administrasjon

Politisk organisasjon

Årsrapport 2014 -Rådmannens kommentar

1

.

Formålet med årsmeldingen er å skue tilbake, gi et lite bilde av sentrale utviklingstrekk og status for organisasjonen Ålesund kommune i det foregående år. Rådmannens kom-mentar starter dog med et lite bilde av utviklingstrekk og status for Ålesund kommune som samfunn.

Ålesund kommune har også i 2014 opplevd vekst i folketallet. Antall innbyggere var ved årsskiftet 46 316, og Ålesund forsvarte dermed sin posisjon som den 16. største kommunen i landet. Veksten var 1,2 %, litt over veksten på landsbasis (1,1%) og i fylket (0,8%). Det var likevel ni andre kommuner i fylket som hadde større befolknings-vekst sist år, blant disse Giske, Sula og Skodje.

Folkehelseprofilen tegner også for 2014 et i hovedsak positivt bilde av befolkningen i Ålesund og for levekårene til store deler av innbyggerne. Mange indikatorer gir bedre skår enn for landet for øvrig, men det er også deler av kommunens innbyggere som opplever levekårsproblemer av ulik art.

Arbeidsledigheten har gradvis økt, og var ved årsskiftet 2014/2015, 2,9 % mot 2,6 % i fylket og 3,1 % på lands-basis. Mot slutten av året så en også tydeligere indikatorer på lavere vekst i næringslivet, flere offshoreskip i opp-lag ved Humla er synlige eksempler i så måte. Samtidig var det gjennom året betydelig byggeaktivitet, spesielt i sentrum hvor åtte større byggeprosjekt satte sitt preg på byen store deler av året. Dette har gitt en rekke praktiske og daglige utfordringer. Men, for få anleggsplasser i en by, gir på sikt større problem enn mange prosjekt som må turneres samtidig!

For samfunnet Ålesund var også 2014 heldigvis et år uten store ulykker og vesentlige utfordringer knyttet til ekstremvær og andre uforutsette hendelser.

Ålesund kommunes omfattende tjenesteproduksjon, som også i 2014 foregikk 24/7 gjennom 365 sammenhengende døgn, utgjør ryggraden i velferdsstaten. Produksjonen har vært på det jevne, men stadig økende underskudd og strammere økonomi, satte sitt stadig tydeligere preg på året. Fra høsten av ble kommunen innmeldt i det såkalte Robek-registeret som følge av manglende evne til inn-dekning av tidligere års underskudd.

Investeringsnivået i 2014 var fortsatt høyt med en total investering på 459 mill. kroner (samlet for konsernet) mot 464 mill. kroner året før. Eksempler på de største prosjektene i 2014 er videreføring av rehabiliteringen av Spjelkavik ungdomsskole og oppstart av Ellingsøy idrettsshall. Høyt investeringsnivå over relativt mange år, har ført til at gjeldsgraden for kommunen nå er skremmende høy med 102,6 % netto lånegjeld (lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter). Til sammenligning var gjeldsgraden i snitt for landets kommuner (u/Oslo) 78,7 % og sammenlignbare kommuner (Kostra-gruppe 13) på 84,6 %. Prognoser gjennom året, som viste sviktende skatteinn-tekter, utgiftsvekst og mulig underskudd på opp imot 98 million kroner, var svært urovekkende. Årets merforbruk endte til slutt på 63 mill. kroner og var i hovedsak et resultat av merforbruk hos kommunens virksomheter med ca. 41 mill. kroner, samt en inntektssvikt på ca. 22 mill. kroner innen skatt, finans og rammetilskudd.

Akkumulert underskudd i perioden 2011-14 er 144,8 mill. kroner, og dette må dekkes inn i perioden 2015-2018 for å komme ut av Robek. Kommunens høye gjeld, negative driftsresultater og begrensede reserver (fondsmidler) gjør Ålesund stadig mer økonomisk utsatt/sårbar, noe også

RÅDMANNENS KOMMENTAR

Årsrapport 2014 -Rådmannens kommentar

2

Riksrevisjonen har vist i en nylig framlagt rapport. Denne situasjonen er svært alvorlig og gir noen utfor-drende år framover. Lånefinansierte investeringer må reduseres betydelig, reserver må bygges opp og driften må styres stramt. Ikke minst må en gjøre kontinuerlige til-passinger i driften for å tilpasse seg rammer som vil være under stadig endring. Politisk og administrativ nøkternhet må være i høysetet, og en må være forberedt på å si nei til mange gode formål framover!

At kommunen fra 2015 bruker eiendomsskatten som et betydelig viktigere inntektsredskap, er et viktig skritt selv om dette ikke er populært i befolkningen.

Jarle Bjørn HankenRådmann i Ålesund (fram til 04. desember 2014)

Samtidig er det viktig å få formidlet til byens borgere at gode tjenestetilbud, nye og gode offentlige bygg og anlegg og godt utviklet infrastruktur ikke er noe som kan være mulig å gjennomføre uten en viss prislapp.

Men, som denne årsmeldingen også viser; Ålesund og regionen rundt oss har styrker og muligheter som gir gode forutsetninger for å kunne klare seg godt i framtida.

På vegne av kommunen vil jeg takke både samarbeids-partnere, næringsliv, ansatte og befolkningen for inn-satsen med å opprettholde og videreutvikle Ålesund og regionen som et godt sted å bo og virke i.

Foto: Eli Anne Tvergrov

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

3

Kommunens styringssystem/årshjul Gjennom sitt styringssystem skal kommunen skissere langsiktige og kortsiktige mål, gjøre prioriteringer og vise ressursbruk.

Ålesund kommune er organisert etter bestiller- (rådman-nen), utfører- (virksomhetene), mottakermodell (brukere/innbyggere). Til sammen er kommunens tjenesteproduk-sjon delt inn i ni virksomhetsområder med i alt mer enn 70 virksomheter/stabsteam. I forhold til ledelse ivaretas kontakten mellom disse og rådmannsfunksjonen av kommunalsjefene. Rådmannen er ansvarlig leder for hele den kommunale organisasjonen med i alt ca. 2700 årsverk. Virksomhetene har fullt resultatansvar (økonomi, personal og tjeneste/fag) for egen drift, og styres gjennom driftsav-taler og forhandlinger / faglig rådgiving knyttet til disse.

«Driftsavtalene skal, innenfor rammen av økonomiplan og årsbudsjett, konkretisere kvalitet og kvantitet på den tjenesteproduksjonen som leveres. Driftsavtalene skal også danne utgangspunkt for oppfølging og rapportering knyttet til tjenesteproduksjonen. Driftsavtalene inngås mellom rådmannen og virksomhetslederne på bakgrunn av bystyrets vedtak»

Kommuneplanen har et 12-års perspektiv, og skal rulleres hvert fjerde år. Budsjett- og økonomiplanen, som har et 4-års perspektiv, utarbeides samtidig med årsbudsjettet, og behandles i bystyret i november/desember hvert år. Årsbudsjettet er identisk med det første året i økonomi-planen, og viser blant annet hvilke prioriteringer som gjøres. Formålet med økonomiplan og årsbudsjett er å realisere mål, innpasse nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk.

Det gjøres fem budsjettkontroller hvert år, som sendes formannskapet. Den økonomiske tertialrapporteringen blir også behandlet av bystyret. Rapportering på tjeneste-produksjon, med grunnlag i inngåtte driftsavtaler, sendes komiteer og formannskap for hvert tertial. Alle ledere skal melde fra dersom det oppdages forhold som kan medføre budsjettavvik eller at driftskontrakten ikke kan overholdes. Rapporteringene skal gi oversikt over økonomiske nøkkel-tall, prognoser og avvik som igjen gir mulighet for bedre oppfølging og målstyring av virksomhetene. Rapporterin-gene skal også gi bystyret bedre innsikt i, og fundament for politiske vurderinger og eventuelle omprioriteringer.

SAMFUNNSUTVIKLING KAPITTEL 1: KOMMUNEN

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling 4

12

3

4

56

1211

10

9

87

1. tertial

2. tertial

3. tertial

ÅRSHJUL BUDSJETT

28.02 - Økonomisk rapportering.

Virksomhetenes driftsavtaler lages basert på vedtatt budsjett.

30.04 - Økonomisk rapportering og tjenesterapportering.

Hvert 4. år (neste gang juni 2016) lages premissgiven-de bestilling som skal danne grunnlag for årsbudsjett og driftsavtaler samt neste økonomiplan.

31.8 Økonomisk rapportering og tjenesterapportering

31.10 - Økonomisk rapportering.

Bystyret behandler budsjett og økonomiplan for de neste 4 åra.

31.12 - Økonomisk rapportering og tjenesterapportering. (Årsrapportering.)

Figur 1


5

Kostrarapportering/nøkkeltall Målet med KOSTRA-tall er å gi et godt grunnlag for analyse, planlegging og styring, men også gi et grunn-lag for å se om nasjonale mål nås.

Kommunene i Kostragruppe 13

Kommunenes Kostrarapportering

Kvaliteten på tallene er avhengig av hvor god tjeneste- og økonomirapporteringen hos kommunene er. Rapportene er også komplekse og kan føre til ulike tolkninger fra kommune til kommune, noe som kan gjøre direkte sammenligning vanskelig. KOSTRA vil derimot være godt egnet til å se utviklingen innad i kommunen over tid. Kostra i årsmeldingen

I de følgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammen-stillinger under de enkelte enhetene, ses det på utvikling-en i Ålesund kommune over tid. Vi sammenligner tallene med K13-kommunene, gjennomsnittet for Møre og Roms-dal og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Det erkonserntallene som blir presenterte. Dette er tall for kom-munen som juridisk enhet og inkluderer kommunale fore-tak, interkommunale samarbeid og selskaper. Ved å bruke konserntall blir forskjellene som skyldes ulik organisering av tjenesteproduksjonen, mindre.

KOSTRA-tallene for 2014 er foreløpige tall fra SSB. De endelige tallene blir publisert 15. juni.

Økonomiske nøkkeltall

Alle kommuner skal føre regnskapet etter KOSTRA-standard (Kommune-Stat-Rapportering). Det årlige rapporteringssystemet brukes for å samle informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune. Informasjonen blir administrert og tilrettelagt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) som publiserer tallene. Kostratallene gir grunnlag for å sammenligne kommunene med hverandre, med andre regioner og med landsgjennomsnittet.

Ålesund kommune hadde ved utgangen av året 46 316 innbyggere. Det plasserer Ålesund i kommunegruppe 13(K13) som består av de 40 største kommunene i Norge, med unntak av de fire største byene. De store kommunene er definert som kommuner med 20 000 eller flere innbyggere. Å sammenligne tallene innenfor K13 gir et godt sammenligningsgrunnlag når det gjelder for eksempel inntektspotensial, utgiftsbehov

og demografiske og geografiske forhold.

Tabell 1

Halden MossSarpsborg FredrikstadSki OppegårdBærum AskerLørenskog Skedsmo

RingsakerLillehammer Gjøvik Drammen KongsbergRingerike Nedre EikerLier TønsbergSandefjord Larvik

ArendalKristiansand HaugesundSola Karmøy Fjell AskøyMolde ÅlesundKristiansund Steinskjer

Nittedal Ullensaker Hamar

Nøtterøy PorsgrunnSkien

Rana TromsøHarstad

Utvikling finansielle nøkkeltall for konsern 2013 2014

Ålesund KG 13 M&R Landet u/Oslo Ålesund KG 13 M&R Landet

u/Oslo

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1 2,5 2,4 2,1 -1,4 1 0,9 0,8

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0, 2,7 2,1 2,7 -1,9 1,2 0,4 1,3

Netto finans og avdra i prosent av brutto drifsinntekter, konsern 5,1 4,1 4,6 3,6 5,3 4,1 4,8 3,7

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 243,7 211,4 233,7 208,6 252,4 221,3 237,2 215,8

- herav Pensjonsforpliktense i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 110,4 111,6 120,7 114,2 115,7 116,2 125,9 118,1

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto drifsinntekter, konsern 12,7 17,1 19 17,2 7,5 15,8 17,2 17,1

Skatt på inntekt og fomue (inkludert naturessursskatt) i prosent av brutto drift 37,3 36,6 30,6 32,9 37,4 36,3 29,7 32,7

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 43 566 45 373 48 290 47 41 44 672 46 496 49 312 48 544

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 64 566 54 079 69 484 54 837 69 523 57 533 68 895 57 516


Tekst figur 2: Netto driftsresultatIndikatoren viser resultatet i prosent av driftsinntektene etter at driftsutgifter, renter og avdrag er kostnadsført. Det vil si hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer. En hovedsvakhet ved indikatoren er at kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner osv. ikke trekkes fra når netto drifts-resultat beregnes. Dette betyr at kommunene må ha et positivt netto driftsresultat for å ha en bærekraftig økonomi. Kommunene bør derfor i snitt ha et netto driftsresultat som ligger på minst 2%.

Netto driftsresultat for Ålesund kommune som konsern er negativt med 1,9 %. Dette er en forverring på 2,3 % fra året før hvor resultatet var på 0,4 %. Som figuren viser har Ålesund kommune de siste fire årene et klart dårligere netto driftsresultat enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Netto driftsresultat for Ålesund kommune eksklusiv kommunale foretak, er kommentert underøkonomisk resultat side 42.

Tekst figur 3: Langsiktig gjeldOrdinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene. Indikatoren viser langsiktig gjeldsbelast-ning i forhold til brutto driftsinntekter. Lån beregnet for videreformidling til innbyggere (startlån), samt lån til VAR (vann, avløp og renovasjon) inngår også i langsiktig gjeld. I tillegg ligger også pensjonsforpliktelsene definert som langsiktig gjeld.

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter har for Ålesund kommune økt jevnt de siste fire årene.

Kommunene i Møre og Romsdal har gjennom mange år hatt en høyere andel langsiktig gjeld enn landet for øvrig. Veksten i langsiktig gjeld har de siste årene vært større i Ålesund kommune enn for snittet av kommunene i Møre og Romsdal.

Figur 3 Figur 2


7

Tekst figur 4: Netto finans og avdragIndikatoren er ment å skulle vise hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i betjening av gjeld. Rente- og avdragsbelastningen vil bl.a. avhenge av valgt finansieringsstrategi og nedbetalingstid på gjelden.

I 2014 brukte Ålesund kommune 5,3 % av driftsinntek-tene til betjening av gjeld. Dette er en økning på 0,2 % i forhold til året før, og kommer som følge av økte av-dragsbetalinger. Ålesund kommune brukte en større andel til betjening av gjeld enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13 og kommuner i Møre og Romsdal. Kommunene i Møre og Romsdal har en større andel langsiktig gjeld enn øvrige kommuner i landet. Dette er med på å forklare hvorfor disse kommunene har en høyere andel til betje-ning av gjeld. Ålesund kommune bruker en høyere andel lånegjeld enn kommunegruppe 13 og kommunegruppe Møre og Romsdal som gir utslag på hvor mye som blir brukt til å betjene renter og avdrag. For Ålesund kommune kan det også spille inn at det her er en større andel av lånegjelden som er knyttet til faste rentebetingelser (høyere rente) enn i øvrige kommuner i Møre og Romsdal.

Tekst figur 5: Netto lånegjeldNetto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån. Pensjonsforpliktelser er ikke med i begrepet netto lånegjeld. Ålesund kommune har en stor andel utlån, blant annet til Tafjord Kraft i form av ansvarlige lån, som gjør at netto lånegjeld har vært under nivået til andre kommuner i Møre og Romsdal tidligere år. For første gang på lang tid har Ålesund kommune i 2014 en høyere netto lånegjeld i kroner pr. innbygger enn snittet for kommunene i Møre og Romsdal.

Ålesund kommune har i 2014 hatt en betydelig større vekst i netto lånegjeld enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13 og de andre kommunene i Møre og Romsdal. Netto lånegjeld per innbygger er i 2014 på omtrent samme nivå i Ålesund kommune og gjennomsnitt for kommunene i fylket. Tallene har i seg de store investering-ene som er gjort i kommunen ved bygging og rehabilite-ring av omsorgssenter og skoler. Disse investeringene er i all hovedsak blitt lånefinansiert.

Figur 4 Figur 5


Tekst figur 6: ArbeidskapitalIndikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter. Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette er et uttrykk for kommunens likviditet.

Arbeidskapitalen har i siste 4 års- periode vært synkende og spesielt drastisk redusert i 2013 og 2014. Nivået ligger i 2014 langt under snittet for de øvrige kommunene i Møre og Romsdal og sammenlignbare kommuner i gruppe 13. De senere års dårlige regnskapsresultater, samt høye pensjonsutgifter (premieavvik) har i vesentlig grad bidratt til den svekkede arbeidskapitalen.

Tekst figur 7: Frie inntekterMed frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra staten, defineres som frie inntekter. Frie inntekter er i hovedsak bestemt av staten gjennom inntektssystemet.

Figuren viser at Ålesund kommune fremdeles har relativt lave inntekter per innbygger sammenlignet med andre. Dette indikerer at det forventes at utgiftsnivået knyttet til tjenesteyting i Ålesund kommune skal være lavere per innbygger enn i andre kommuner. Dette gjenspeiler seg i KOSTRA-statistikken til SSB hvor utgiftsnivået til tjenestene i Ålesund kommune ligger under nivået til øvrige kommuner. For kommunegruppe Møre og Romsdal er skatteavhengigheten blitt mer redusert enn for de øvrige.

Ålesund kommune vil være mer sårbar ved en svikt i skatteinntekteneenn øvrige kommuner som har mer av sin inntekt fra andre kilder.

Tekst figur 8: Skatt på inntekt og formue. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet «frie inntekter». Indikatoren viser i hvor stor grad kommunen er skatteavhengig. Skatteinntektenes andel av de samlede driftsinntektene har gått ned de siste årene for Ålesund kommune, men flatet ut i 2014. Skatteavhengigheten for kommunegruppe 13 og landet uten Oslo er blitt noe mindre i 2014. For kommunegruppe Møre og Romsdal er skatteavhengigheten blitt mer redusert enn for de øvrige.

Figur 6 Figur 7 Figur 8


9

Medarbeiderresultat Arbeidsgiverpolitikken til kommunen skal føre til utvikling og nyskaping, møte behovene med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid med brukere, innbyggere og partnere.

Ålesund kommune har mål og indikatorer for ansattprofil, rekruttering, beholde og utvikle, og godt arbeidsmiljø. Disse følges opp hvert tertial.

Ansattprofil og likestillingÅlesund kommune skal ha god profil på ansattgruppen med hensyn til kjønnsbalanse og stillingsstørrelse. Andel kvinner og menn skal være representert med minimum 40 % for at det kan sies å være jevn kjønnsbalanse. Gjennom-snittlig kvinneandel i norske kommuner har vært på mellom 77-78 % de senere årene. Ålesund kommune har også som mål å redusere uønsket deltid.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse bør være minimum 78 %, som har vært gjennomsnittlig stillingsstørrelse i norske kommuner de siste årene. Kommunen skal som arbeids-giver redegjøre for likestillingen i organisasjonen, og er, etter likestillingsloven pliktig å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Styring og oppfølging av kjønnsprofil

I dag har Ålesund kommune et klart flertall av kvinner i organisasjonen. Et aktuelt tiltak i denne sammenheng er å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke på stillinger. I 2014 ble det lyst ut 11 stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at ett bestemt kjønn ble oppfordret til å søke (tilsvarende tall for 2013 var 22 og 2012 var 20).

Reduksjon av uønsket deltid

Reduksjon av uønsket deltid har et klart likestillings-perspektiv, fordi de fleste med uønsket deltid er kvinner. Ansatte i kommunen hadde ved utgangen av 2014 en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 78,6 %. Målet for 2014 var minimum 78 %. Ved ledige stillinger i Ålesund kommune skal arbeidsgiver gjennom intern utlysning tilby deltidsansatte utvidelse av sitt arbeidsforhold dersom vedkommende er kvalifisert.

I 2014 fikk 161 ansatte utvidet sin stilling på permanentbasis (tilsvarende 31,6 årsverk), og 210 ansatte fikk utvidet sin stilling på midlertidig basis (tilsvarende 49,7 årsverk).

Ansattprofil Resultat

2014Mål

2014Status2014

Resultat 2013

Trend

M1: Ansattprofil

M1.1: Andel 78.57 % 60 % 79.01 %

M1.2: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse

8.61 % 78 % 78.14 %

M2: Rekruttere, beholde og utvikle

M2.1: Sykefravær 8.46 % 7,4 % 7.82 %

M2.2: Turnover siste 7.2 % 14 % 6.7 %

M2.3: Medarbeider-samtaler

76.7 % 100% 78.7 %

M3: Godt arbeidsmiljø

M3.1: Skader og ulykker

0.87 1.00 0.88

M3.2: Samarbeids- 3.24 4.00 2.94

M3.3: Kartlegging av arbeidsmiljø

0.77 1.00 0.83

M3.4: HMS-handlings-plan

0.78 1.00 0.81

Tabell 2


KVINNER MENN GJENNOMSN. LØNN*Kjønnsfordeling per stillingskategori og lønnsforhold per 31. desember 2014: Antall Årsverk %-del Antall Årsverk %-del Kvinner Menn diff i %

HTA kap 3Rådmann, kom sjef 1 1 25 % 3 3 75 % 992000 1 031 667 -3,8 %Virksomhetsledere 49 46 68 % 23 20 32 % 636 053 694 615 -8,4 %HTA kap 4 BStillinger uten særskilt krav om utdanning 659 306 84 % 123 72 16 % 338 176 323 892 4,4 %Fagarbeiderstillinger / tilsvarende 850 612 86 % 142 121 14 % 377 804 381 418 -0,9 %Stillinger med krav til høgskoleutdanning 549 462 89 % 67 60 11 % 411 069 405 097 1,5 %Stillinger med krav til høgskoleutd + spes utd 111 91 95 % 6 6 5 % 458 683 489 618 -6,3 %Arbeidsledere (7003) 18 15 40 % 27 27 60 % 446 603 425 913 4,9 %Fagledere (7453) 53 50 82 % 12 11 18 % 525 278 523 894 0,3 %Sum kap 4 B: 2240 1536 86 % 377 296 14 % 390 141 383 559 1,7 %HTA kap 4 CLærer 51 34 85 % 9 9 15 % 445 486 455 685 -2,2 %Adjunkt 192 174 75 % 63 56 25 % 463 173 470 656 -1,6 %Adjunkt m/till 177 151 74 % 63 57 26 % 507 874 493 301 3,0 %Lektor 11 9 73 % 4 3 27 % 510 732 538 382 -5,1 %Lektor m/till 11 9 61 % 7 5 39 % 534 843 536 618 -0,3 %Undervisningsinsp. 13 13 50 % 13 12 50 % 604 564 607 668 -0,5 %Sum kap 4 C: 455 390 74 % 159 141 26 % 486 299 494 656 -1,7 %HTA kap 5Fagstillinger 19 17 34 % 37 36 66 % 508 525 509 066 -0,1 %Rådgiverstillinger 52 50 57 % 39 38 43 % 509 270 549 098 -7,3 %Lederstillinger 14 13 54 % 12 11 546 % 557 838 596 665 -6,5 %Sum kap 5: 85 80 49 % 88 84 51 % 517 116 538 045 -3,9 %

Gjennomsnittlig arbeidstid for kvinner og menn

Kvinner Menn

Kapittel 3.4.1:

Kapittel 3.4.2:

100,0 %

93,1 %

100,0 %

78,5 %

Kapittel 4 B:

Kapittel 4 C:

68,6 %

85,8 %

78,7 %

88,5 %

Kapittel 5: 94,0 % 95,8 %

Sum: 72,5 % 83,7 %

Kjønnsbalanse per 31.12.2014 Resultat 2014

Mål2014

Status2014

Resultat 2013

Trend

KULTUR 42.82 % 40 % 40.97 %

TEKNISK OG FELLES DRIFT 32.07 % 40 % 32.43 %

STAB OG INTERNE TJENESTER 31.39 % 40 % 31.16 %

SKOLER /SFO 23.42 % 40 % 23.66 %

UNDERVISNING - ANNET 17.34 % 40 % 19.24 %

HJEMMETJENESTER 12.56 % 40 % 12.00 %

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER 8.48 % 40 % 7.62 %

SYKEHJEM 7.08 % 40 % 6.76 %

BARNEHAGER 2.28 % 40 % 2.32 %

Tabell 3

Tabell 4 Tabell 5


11

Langturnusordninger

I 2013 og 2014 ble det gjennomført et prosjekt om ny arbeidstidsplanlegging i helse- og sosiale virksomheter. I nært samarbeid med partene lokalt og sentralt, er det innført langturnuser i Virksomhet for bo- og miljø-tjenester. Det medførte en reduksjon i antall deltids-stillinger. Det er også innført medleverturnus i flere av boligene i Virksomhet flyktning. Ett av resultatene har vært flere heltidsstillinger og færre deltidsstillinger.

Drøfting av likelønn med arbeidstaker-organisasjonene

Gjennom Hovedtariffavtalen (HTA) har de lokale partene i Ålesund kommune forpliktet seg til å drøfte likelønn hvert år, på bakgrunn av tallmateriale som viser lønnsutviklingen blant annet fordelt på kjønn. Dette ble gjennomført i 2014.

Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

I 2010 vedtok bystyret lokal handlingsplan mot diskri-minering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for perioden 2010-2020. Den gjelder Ålesund kommune, kommunens ansatte og innbyggere.

Tiltak rettet mot etnisitet, nedsatt funksjons-evne og alder

I 2014 ble det lyst ut fem stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at personer med minoritets-bakgrunn ble oppfordret til å søke. I 2014 ble det videre lyst ut én stilling hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at personer med nedsatt funksjonsevne ble oppfordret til å søke. I 2014 ble det også lyst ut fire stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at kvalifiserte kandidater uansett alder ble oppfordret til å søke.

Kommunens Arbeidsmiljøutvalg har en vedtatt målsettingom å øke sysselsettingen av personer med redusert funk-sjonsevne ved å å tilrettelegge, være åpen for å ta imot personer på praksisplass gjennom NAV, å rapportere om antall praksisplasser i den enkelte virksomhet og opp-fordre virksomhetene til å rapportere IA plasser til NAV (inkluderende arbeidsliv).

I løpet av 2014 inngikk kommunen 134 avtaler om praksisplasser (o.l.) med NAV eller andre samarbeids-partnere som BRISK med flere.

Rekruttere, beholde og utvikleÅlesund kommune skal ha god evne til å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Mål for sykefraværet var 7,4 % eller mindre i gjennomsnitt for 2014. Målet for turnover var at den ikke skulle overstige 14 %. Målet for medarbeidersamtaler var at alle medarbeidere i et fast forpliktende arbeidsforhold, skulle ha en medarbeider-samtale med sin virksomhetsleder eller teamleder i løpet av de siste 12 mnd. I tillegg har kommunens arbeidsgiver-politikk mål for kompetanseutvikling, identitet og om-dømme og lønnspolitikk.

Sykefraværet

Samlet sykefravær i Ålesund kommune var på 8,5 % i 2014 (mot 7,8 % i 2013 og 8,0 i 2012). Målet for sykefra-været er fastsatt av Arbeidsmiljøutvalget i kommunen, og kan variere fra år til år. Det har vært stor variasjon mellom virksomhetsområdene når det gjelder sykefravær. De viktigste tiltakene for å redusere sykefraværet skjer i den enkelte virksomhet, med støtte fra bedriftshelse-tjeneste, NAV-Ålesund, arbeidslivssenter og VH Personal og lønn. I august 2014 startet Ålesund kommune opp et prosjekt kalt “Sterkere sammen”.

Sykefravær fordelt på virksomhetsområder per 31.12.2014

Sykefravær per 31.12.2014

Resultat 2014

Mål2014

Status2014

Resultat 2013

Trend

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER 11.53 % 7,50 % 9.39 %

SYKEHJEM 10.96 % 8,10 % 10.14 %

BARNEHAGER 10.05 % 8,20 % 10.19 %

HJEMMETJENESTER 8.80 % 8,00 % 9.94 %

SKOLER /SFO 7.62 % 5,00 % 6.22 %

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER

7.34 % 5,20 % 6.55 %

UNDERVISNING - ANNET 6.84 % 4,90 % 6.13 %

TEKNISK OG FELLES DRIFT 5.65 % 3,70 % 4.60 %

KULTUR 5.24 % 3,40 % 4.28 %

Tabell 6


78 74,9 79 69,8

63 29,9 60 25,5

119 11,2 117 113,3

6 5,35 6 5,35

Antall ansatte og årsverk per 31.12.2014(inkludert prosjekt-stillinger med ekstern fin.)

Ansatte2013

Årsverk2013

Ansatte2014

Årsverk2014

Stab og interne tjenester- Rådmann og stab (team)** - Legevakt, legetjenester, krisesenter, overgrepsmottak - Interne virks. og Nordre Sunnmøre Kemnerkontor *** - Politisk sekretariat, ordfører og varaordfører

Skoler og SFO 790 690,7 792 685,6

Barnehager 196 175,3 201 173,8

Undervisning - annet 119 104,9 122 99,4

Hjemmetjenester 715 476,4 697 497,6

Sykehjem 686 433,9 693 444,3

Helse- og sosiale tjenester 194 176,4 197 175,7

Kultur **** 141 112,2 144 117,0

Teknisk og felles drift 246 225,7 248 237,5

TOTALT 3353 2620,0 3356 2649,9

Rekruttering

Rekruttering er en viktig utfordring for kommunen. I 2014 ble det lyst ut 447 stillinger, noe som er en reduksjon på 84 stillinger fra året før. Antall søkere på stillingene var 5 105 mot 5 616 året før. I 2014 ble det gjennomført flere strategiske tiltak for rekruttering, herunder deltakelse på yrkes- og utdanningsmesser.

Turnover

Turnover i faste stillinger i Ålesund kommune i 2014 var på 7,2 % (mot 6,7 % i 2013). 217 fast ansatte sluttet i stillingen sin i 2014, målt mot 3 021 fast ansatte med-arbeidere ved begynnelsen av året.

Seniorpolitikk

Ålesund kommune har en målsetting om å øke yrkesak-tiviteten for ansatte over 50 år. Et viktig virkemiddel er en egen vedtatt seniorpolitikk for perioden 2012-2014. Hovedinnholdet er at det gjennomføres seniorsamtaler fra og med 58 år, at det gjennomføres egne kurs for dem som er over 58 år, og at det er mulig å inngå egen senioravtale fra og med 62 år. Formannskapet vedtok i desember 2014 nye seniorpolitiske tiltak for 2015.

Lærlingeordningen

Kommunen har behov for mange nye fagarbeidere. Ett av tiltakene for å rekruttere disse er at kommunen har engasjert seg aktivt i lærlingeordningen.

Det har også vært satt i verk egne rekrutteringspatruljer som har oppsøkt ungdomsskoler og videregående skoler. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 23 lærlinger med lærekontrakt innen helsearbeiderfaget, 15 innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og fire innen IKT-servicefaget.

Medarbeidersamtaler

Ålesund kommune har et mål om at alle medarbeidere (i et fast forpliktende arbeidsforhold) skal ha hatt en medarbeidersamtale med sin virksomhetsleder eller sin teamleder (tilsvarende) i året. Dette anses å være et tiltak med god personalstabiliserende effekt. I 2014 ble det gjennomført medarbeidersamtaler for 76,7 % av de aktuelle ansatte.

Figur:9 Tabell 7

* Tallet på ansatte varierer gjennom året og gir i tabellen bare en indikasjon på volum.Årsverk er den mest etterrettelige verdien målt opp mot bl.a.styringssystemet.

** Tallene inkluderer blant annet årsverk for Rådhusdrift/fellesdrift Kremmergaarden.*** Inkluderer også stillinger i E-kommunesamarbeidet.

**** Er justert i forhold til antall personer som mottar introduksjonstilskudd (som lønn).


13

Ansatte og årsverk per 31. desember 2013 2014

Antall ansatte 3353 3356

Antall årsverk 2620 2649,9

Årsverk kvinner 2070 2081,9

Årsverk menn 550 568

78 74,9 79 69,8

63 29,9 60 25,5

119 11,2 117 113,3

6 5,35 6 5,35

Antall ansatte og årsverk per 31.12.2014(inkludert prosjekt-stillinger med ekstern fin.)

Ansatte2013

Årsverk2013

Ansatte2014

Årsverk2014

Stab og interne tjenester- Rådmann og stab (team)** - Legevakt, legetjenester, krisesenter, overgrepsmottak - Interne virks. og Nordre Sunnmøre Kemnerkontor *** - Politisk sekretariat, ordfører og varaordfører

Skoler og SFO 790 690,7 792 685,6

Barnehager 196 175,3 201 173,8

Undervisning - annet 119 104,9 122 99,4

Hjemmetjenester 715 476,4 697 497,6

Sykehjem 686 433,9 693 444,3

Helse- og sosiale tjenester 194 176,4 197 175,7

Kultur **** 141 112,2 144 117,0

Teknisk og felles drift 246 225,7 248 237,5

TOTALT 3353 2620,0 3356 2649,9

Godt arbeidsmiljøÅlesund kommune skal ha et godt arbeidsmiljø.

Systematisk HMS-arbeid

En viktig strategi for å ha et godt arbeidsmiljø er ågjennomføre et systematisk HMS-arbeid. Derfor blir alle virksomheter/stabsteam fulgt opp på fire sentrale aktiviteter. Strategien er å følge opp skader og ulykker,gjennomføre minst fire møter i virksomhetens samar-beidsutvalg, gjennomføre kartlegging av HMS én gang i året og utarbeide en HMS-handlingsplan i etterkant av dette. Strategien er at disse aktivitetene skal virke som såkalte prestasjonsdrivere i retning av å nå et mål om godt arbeidsmiljø.

Handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet

Det er en viktig strategi å følge opp handlingsprogrammet for verne- og miljøarbeidet.

Målene for dette programmet er:

1. Legge til rette for at det enkelte verneområde best mulig selv skal være i stand til å utvikle et godt arbeidsmiljø.2. Arbeide etter delmålene i samarbeidsavtalen om IA for å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet, herunder:a. Redusere sykefraværet til 7,4 % i gjennomsnitt for 2014.b. Øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne.c. Øke yrkesaktiviteten for dem over 50 år.

Ålesund kommune er en inkluderende arbeids-livsvirksomhet (IA-virksomhet), og målene reflekterer dette. Det er gjennomført en rekke tiltak for å nå disse målene. Status for måloppnåelse blir gitt i egen sak for arbeidsmiljøutvalget én gang i året.

Vernetjeneste og arbeidstakerorganisasjoner

Ålesund kommune var i 2014 inndelt i 90 verneområder, med hvert sitt verneombud. Kommunen har også fire hovedverneombud, som hver er frikjøpt fra 20 - 40 % av arbeidstiden for å ivareta vervet. Ålesund kommune inngikk i fjor ny rammeavtale med Medi 3 om levering av bedriftshelsetjenester. Avtalen trådte i kraft 01.08.2014.

Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne yte tjenester av høy kvalitet, og for å skape trygge arbeidsplasser preget av et godt arbeidsmiljø og meningsfylt arbeid. I Ålesund kommune er det tillitsvalgte/kontaktpersoner fra over 20 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Sju hovedtillitsvalgte er frikjøpt, fordelt på 5,8 årsverk. De deltar blant annet i kommunens kontaktutvalg, hvor rådmannen med sentrale ledere møter de hovedtillitsvalgte fra de største arbeidstakerorganisasjonene.

Hovedtillitsvalgte bistår plasstillitsvalgte med råd, hjelpog opplæring. De tar stort ansvar for brobygging og konfliktløsing ved å se muligheter som ivaretar alle parter. De bidrar også aktivt i flere arbeidskrevende prosjektgrupper. Samarbeidet mellom rådmannen og de tillitsvalgte var godt i 2014.

Styrker, utfordringer og svakheter

Ålesund kommune er i snitt en kjønnsdelt arbeidsplass. Ett virksomhetsområde er mannsdominert (teknisk og felles drift), mens de åtte andre virksomhetsområdene er kvinnedominerte. Kun én av ni virksomhetsområder (kultur) har en balanse hvor hvert kjønn er representert med mer enn 40 % av de ansatte. Denne situasjonen er lik kommunal forvaltning i Norge for øvrig, hvor antall årsverk kvinner har vært på mellom 77 og 78 % de siste årene. Tilsvarende tall for Ålesund kommune var 78,5 % ved utgangen av 2014. Å arbeide for større kjønnsbalanse

Tabell 8


er et langsiktig arbeid, og trenden viser at kjønnsbalansen har bedret seg med ca. 1,5 prosentpoeng de siste to årene.

Mange ansatte har deltidsstillinger, og Ålesund kommune har i flere år arbeidet målbevisst mot å redusere uønsket deltid. De siste årene har dette dreid mer i retning av at heltidsarbeid er et mål i seg selv. Ålesund kommune har blant annet arbeidet med turnusordningene for å øke antall heltidsstillinger.

Ved utgangen av 2014 var det en forskjell i gjennom-snittslønn mellom menn og kvinner innen flere av still-ingsgruppene i kommunen. De viktigste forklaringene på forskjeller i lønn mellom kvinner og menn er forskjeller i utdanning, ansiennitet og stillingstype. Dette i følge en analyse av KS – Kommunesektoren interesse- og arbeids-giverorganisasjon.

Ålesund kommune er en stor arbeidsplass målt i antall ansatte. Ved utgangen av 2014 var det ca. 2 650 årsverk i kommunen, fordelt på 3 356 ansatte. Rekruttering av nye medarbeidere er en sentral oppgave. I all hovedsak er utlyste stillinger besatt med nye medarbeidere. I noen få tilfeller har det vært vanskelig å besette ledige stillinger, og det har vært nødvendig å lyse ut noen stillinger flere ganger. Dette er gjerne stillinger med krav til spesiell kompetanse, herunder enkelte lederstillinger, enkelte fagstillinger med krav til erfaring i tekniske virksom-heter, sykepleiere og pedagogisk personale med godkjent utdanning. De langsiktige rekrutteringsutfordringene er blant annet knyttet til demografiske utviklingstrekk, hvor vi får en befolkningssammensetning med et økende antall eldre.

Ålesund kommune arbeider aktivt for et godt arbeidsmiljø, og har i snitt god måloppnåelse på sentrale HMS-aktiviteter. Like fullt har kommunen en del utfordringer. I perioden august 2013 – juli 2014 fikk kommunen tilsynsbesøk av arbeidstilsynet 20 ganger (mot 17 ganger i foregående 12-månedersperiode), og det ble til sammen gitt 42 pålegg. Et flertall av påleggene gjaldt fysisk arbeidsmiljø og kjemisk og biologisk arbeidsmiljø.

Kommunen har i perioden 2010 til 2014 hatt en egen jordmor i 40 % stilling for å følge opp gravide arbeids-takere i prosjektet “gravid og i arbeid”. Kommunen har til enhver tid ca. 60 gravide arbeidstakere. Ved utgangen av 2014 stod jordmorstillingen vakant som følge av budsjettreduksjon.

Etikk og samfunnsansvarKommunens ansatte skal arbeide for fellesskapets beste.

Alle landets kommuner er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester, og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er gitt en betydelig makt til kommunens ansatte som forvaltere av en rekke lover og forskrifter. Medarbeidere i Ålesund kommune skal være seg bevisst på at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdninger til kommunen. De skal derfor ta aktiv avstand fra og bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis.

Verdigrunnlag og etiske retningslinjer

Ålesund kommune har utarbeidet eget, skriftlig verdi-grunnlag. Kommunen har også utarbeidet egne etiske retningslinjer. I 2014 utarbeidet kommunen en kommen-tarutgave til de etiske retningslinjene, som blant annet blir benyttet på de faste introduksjonsdagene for nye medarbeidere i kommunen

Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjenestene i Ålesund kommune

Helse- og omsorgstjenestene i Ålesund kommune har siden 2009 arbeidet med prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanse». Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Møre og Romsdal, Ålesund kommune har ansvaret for å være pådriver for dette arbeidet. I 2014 har det vært gjennomført et program for å etablere refleksjonsgrupper, og det har vært gjennomført opplæring av ledere for disse gruppene. UHT har samarbeidet med Høgskolen i Ålesund om en modell med grunnlag i denne satsingen, og dette har resultert i en kursrekke som skal tilbys kommuner i Møre og Romsdal. Programmet ble i 2014 innført i Ålesund kom-mune på permanent basis. Som et resultat av dette er det nå stilt krav gjennom driftsavtalene til helse- og omsorgs-tjenestene om å innarbeide etisk refleksjon i hverdagen.


15

Korrupsjonsforebyggende tiltak

Ålesund kommune har i perioden 2013-14 deltatt i et nettverk i regi av KS og Transparancy International med det som mål å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Viktige korrupsjonsforebyggende tiltak er å arbeide aktivt med verdigrunnlag og etiske retningslinjer, egen- og internkontroll, innkjøpspolitikk og varslingskanaler.

Tilsyn og kontrollAlle kommunale virksomheter skal sikre at nødvendige krav til sikkerhet for ansatte og brukere/innbyggere er ivaretatt, og at det arbeides med kontinuerlig forbedring av rutiner.

Virksomhetene er underlagt ulike krav som er gjenstand for tilsyn og kontroll. Det kan være krav i henhold til arbeids-miljølov, spesifikke faglover og kommunale vedtak. Kontroll kan gjennomføres av arbeidstilsynet og fylkesmannen, men også av andre kommunale organ, (for eksempel i forhold til miljørettet helsevern), eller av egen organisasjon (for eksempel kontroll av fagområder utført av rådmannens stab).

Hensikten med kontrollene er å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår. For å oppnå dette er det vesentlig at kommunen som organisasjon benytter seg av den læringen som ligger i gjennomføring av tilsyn, både når det gjelder tilrettelegging i forkant og oppfølging i etterkant, slik at eventuelle pålegg og råd får konsekvenser for må-ten arbeidet utføres på videre. Å ta pålegg og avviksrapporter som positive innspill i kvalitetsutviklingsarbeidet, bidrar til at kommunen blir en lærende organisasjon i konstant utvikling.

Kommunen har et kvalitetssystem som består av prosedyrer og system for manuell oppfølging og avvikshåndtering, systematisert i Kvalitetshåndbok på kommunens intranett. Ved at virksomhetene bidrar til å utvikle nødvendige prosedyrer og styringssystem, dvs. prosessbeskrivelse av saksgang, arbeidsgang, behandlingsmåte osv. på aktuelle områder, blir rutinene stadig forbedret. Rådmannens stab følger også opp kravene i driftsavtalene gjennom styringskort og tertialvis rapportering fra virksomhetene i forhold til måloppnåelse.

Styrker, svakheter og utfordringer

Kvalitetssystemet er godt forankret i organisasjonen fordi det er de ansatte selv som er med på å utvikle prosedyrene. Disse er basert på reelle problemstillinger og krav som stilles gjennom lovverk og tjenesteutøvelse. Utfordringen er å holde den gode driven oppe. Dette krever at det settes av tilstrekkelig med ressurser til at virksomhetene kan arbeide systematisk med å identifisere kvalitetssvikt og sette inn tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene, samt at det er tilstrekkelig med ressurser til veiledning og tilsyn for å sikre at prosessene ikke stopper opp.


Ålesund som landsdelssenter

Ålesund – et livskraftig landsdelssenter bygd på trivsel, trygghet og tilhørighet.

Mye av suksessen i arbeidet med å videreutvikle Ålesund til et landsdelssenter vil kreve at kommunene og næringslivet i regionen støtter opp om en slik strategi. Ålesund er avhengig av å ha et velfungerende omland, på samme måte som omlandet er avhengig av et velfungerende Ålesund.

Flere strategier bør følges for å oppnå at Ålesund skal være et reelt landsdelssenter. Ålesund må ha og utvikle et større og mer variert tilbud av arbeidsplasser, boliger, kulturtilbud, utdanning og servicefunksjoner. Det er viktig med et godt og bredt samarbeid med utdanningsinstitusjoner som Høgskolen i Ålesund og kompetansekraftige miljø som Norsk Maritimt Kompetansesenter og Global Center of Expertice.

Ålesund må ha god infrastruktur ut og inn av kommunen, og må arbeide for å være et naturlig knutepunkt i kommunikasjonen i regionen. En del av dette synliggjøres gjennom for eksempel utviklinga av kaiområdet på Flatholmen i regi av Ålesundregionens Havnevesen, pågående utviding av Ålesund Lufthavn Vigra, den planlagte Bypakken, som vil gjøre pendlingskøene mindre på inn- og utfartsårer, samt det ferdige Eiksundsambandet og satsinga på E136 som den store eksportvegen for Ålesund og Sunnmøre.

Som Jugendstilby har Ålesund ansvar for å bevare og videreutvikle fagmiljøet og sørge for en byutvikling som bevarer den særstilling og det særpreg som byen har gjennom arkitekturen. Det vil styrke byens rolle som servicesenter og samlingspunkt for regionen.

Slik Molde er jazzbyen og Kristiansund er operabyen i fylket vårt, har Ålesund de siste årene utviklet seg til teater- og festivalby. Barneteatret Vårt har sete i Arbeideren kulturhus,og Jugendteateret er et av landets største barneteater. Ålesund kommune støtter og legger til rette for flere festivaler i løpet av året: Teaterfestivalen Høstscena og musikk-festivalene Jugendfest og ÅlesundLive. I 2015 skal regattaen The Tall Ships Races arrangeres i Ålesund. Dette er et arrangement for heile regionen, og vil igjen sette Ålesund på kartet som kulturelt tyngdepunkt.

Ålesund samarbeiderÅlesund har 48 formelle samarbeid regionalt og med andre kommuner. Samarbeidet skal være med å øke kompetansen i regionen, og i en fremtidsrettet og bærekraftig region som kan håndtere utfordringer.

Byen som regional motor

De tre regionsbyene, Kristiansund, Molde og Ålesund, fikk i 2014 en felles arena for byutvikling i prosjektet Byen som regional motor. Prosjektet er styrt av fylkeskommunen, og skal gjøre det lettere for de tre byene å se på felles utfor-dringer og strategier for videre utvikling. Ålesund har, som de to andre byene, satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal være med på prosjektet. I 2014 hadde hver av byene et arbeidsmøte før de tre byenes arbeidsgrupper møttes i Molde. Prosjektet involverer også rådmenn og ordførere fra Molde, Kristiansund og Ålesund gjennom bymøter der toppledelsen diskuterer prosjektet.

KAPITTEL 2: STRATEGI


17

ByR

Byregion Ålesund er et samarbeid mellom Ålesund, Haram, Sula, Giske og Skodje som skal se på hvilke faktorer som virker hemmende eller fremmende for morgendagens verdiskaping. Prosjektet er en del av kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner.

Sunnmøre Regionråd IKS

Sunnmøre Regionråd IKS skal bidra til at hele sunnmørsregionen skal framstå som attraktiv og konkurransedyktig. Regionrådet arbeider for 17 kommuner på Sunnmøre samt Vestnes i Romsdal. Rådet samarbeider med både med fylkes-mann og fylkeskommune, samt aktører innen næringsliv, utdanning og forskning. Regionrådet hadde tre faste stillinger, og har ansatt tre prosjektledere i 2014.

Sunnmøre Regionråd tatt en offensiv og aktiv rolle i samband med kommunereformen. I januar hadde representant-skapet besøk av kommunalminister Jan Tore Sanner, som orienterte. Administrasjonen i regionrådet har reist på besøk til medlemskommunene og hatt møter med kommuneledelse , formannskap og kommunestyre for å drøfte viktige spørsmål i reformen. Det er skapt nye arenaer og møteplassar, for eksempel Arena Sunnmøre, som er et felles møte for formannskapene. Sunnmøre Regionråd har også organisert fellesmøte for alle regionene i fylket om kommunereformen, der lederen for regjeringens ekspertuvalg om kommunereformen innledet. Regionrådet har ansatt egen prosjektleder for kommunereformen.

Innen skole driver rådet et prosjektet Ungdomstrinn i utvikling og et utviklingsprosjekt for grunnskole og barne-hage. Det er ansatt to prosjektledere for å drive prosjektene som har felles styringsgruppe og et godt samarbeid.

Innenfor helse har regionrådet siden starten på samhandlingsreformen i 2010, bidratt til økt samarbeid mellom kom-munene og mellom kommunene og helseforetaket. Sunnmøre Regionråd koordinerer og rådgir, og fra kommunene deltar ei gruppe helseledere på samlinger gjennom året for å drøfte dagsaktuelle tema og samarbeidssaker.

Sunnmøre Regionråd blir støttet av Enova i sin satsing på miljø og en mer riktig bruk av energi, noe som vil føre til lavere kostnader for medlemskommunene.

Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Møre og Romsdal

Ålesund kommune har vært vertskommune for Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Møre og Romsdal siden 2009. UHT i Møre og Romsdal er finansiert fra Helsedirektoratet og Ålesund kommune. Senteret skal ha en pådriverrolle for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester innenfor fag og tjenesteutvikling, UHT skal også være pådriver for å videreutvikle praksistilbudet for studenter, elever og lærlinger og pådriver for kompetanseutvikling. UHT skal tilrettelegge for forskning og utvikling i vertskommunen og i fylket.

I 2014 har UHT arbeidet spesielt med temaene velferdsteknologi og innovasjon, hverdagsrehabilitering, lege-middelhåndtering inkludert legemiddelgjennomganger, etisk refleksjon og lindrende behandling ved livets slutt.


UHT har i 2014 arrangert tre læringsnettverk i Møre og Romsdal i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det første med tema riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, som en del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, det andre med tema forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling og det tredje læringsnettverket med tema velferdsteknologi.

Ålesund kommune har deltatt med ett eller flere team i alle de tre læringsnettverkene. Et spesielt satsingsområde i 2014 har vært utprøving av videokommunikasjon i sykehjem, med beboere og pårørende som aktive aktører i tjeneste-utviklingen. UHT er samarbeidspartner med ALV Møre (Arena for læring om velferdsteknologi). UHT er involvert i og initiativtaker til mange ulike nettverk i fylket og i region Midt-Norge.

eKommune Sunnmøre

eKommune Sunnmøre er et IKT-samarbeid der Ålesund er vertskommune. De andre kommunene er Haram, Sula, Giske, Skodje, Ørskog, Norddal og Sandøy. Styret i eKommune Sunnmøre er sammensatt av rådmennene i alle de deltakende kommunene. EKommune Sunnmøre har som mål å gi bedre og flere digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Strategi- og bestillerleddet skal koordinere kommunenes IKT-løsninger og fagsamarbeid, samt utføre bestiller-funksjonen overfor IKT-drift, som har ansvaret for IKT-driften i alle kommunene. Strategi- og bestillerleddet rapporterer til styret. Strategi- og bestillerleddet har i 2014 hatt leder i 100 % stilling og tre andre medarbeidere, hver i 30 % stilling. Totalt var det budsjettert med kr. 1.675.000,- for Strategi- og bestillerleddet, og regnskapet viste at budsjettet ble holdt.

KOMMUNE-/BYSTYRET

STYRET (RÅDMENNENE) - Koml §27

Strategi- og bestillerleddet

Leverandørmarkedet

Koordinering av behov SLA Samhandling

IKT Driftsenhet Koml §28 b

Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Kommune Kommune 4 X

Figur 10


19

Medio 2014 var det prosjektoppstart for ny digitaliserings-strategi. Det er nedsatt seks arbeidsgrupper for å ta seg av ulike fagfelt.

Prosjektet for å få et nytt oppvekstadministrativt system for alle kommunene og skolene ble startet medio 2014. Oppvekstsektoren i alle åtte kommunene skal prøve å samordne seg om ett felles oppvekstadministrativt system. I dag er det fem ulike system i drift. Det vil være mye å vinne på å ha ett felles system, særlig i forhold til drift og support. Prosjektet skal være i drift i kommunene og skolene til skolestart i august 2016.

I 2014 har det blitt lagt ned et stort arbeid i å flytte og oppgradere flere av kommunenes system over tilEKommune Sunnmøre. Dette er en kontinuerlig prosess.

Det ble i starten av 2014 vedtatt en ny sikkerhetsstrategi for IKT-området. Kommunene må tilpasse sin lokale sikkerhetsstrategi i tråd med denne.

Det er utarbeidet felles mal for innkjøp av tidsregistre-ringssystem og telefon-/sentralbord-løsning, slik at kommunene på sikt kan være på en felles plattform.

eKommune Sunnmøre arbeider med å samordne innførin-gen av SvarUt, elektronisk postutsending i 2014. SvarUt kan innføres i alle kommunene så snart hver kommune er klar til det.

Det er fortsatt en generell utfordring at kommunene er på ulike teknologiske plattformer, og har ulik programvare. Dette vil over tid bedre seg, ettersom det arbeides med å standardisere både programvare og tekniske løsninger.

Offentlige anskaffelser

Konserninnkjøp i Ålesund leder Innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre der 19 kommuner er med. Se mer side 52.

ÅRIM

ÅRIM (Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS) har ansvaret for innsamling og gjenvinning av avfall og slam i tolv kommuner. ÅRIM er et kompetansesenter som legger vekt på miljøvennlig, framtidsrettet og effektiv drift.

Selskapet er eid av tolv kommuner: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund med tilsammen 100 000 innbyggere.

Selskapet arbeider systematisk for å redusere miljøbelas-tingen på tre felt:

1. Ved å gi innbyggerne i Ålesundregionen et best mulig tilbud, for dermed å øke mengdene avfall som går til gjenvinning.

2. Ved å stille strenge krav til leverandørene om å ta miljøhensyn ved gjennomføringer av aktiviteter for ÅRIM.

3. Ved å arbeide for å redusere miljøbelastningen av administrasjonen og driften av selskapet selv.

Ansvar for bemannede miljøstasjoner i regionenÅ forberede overtakelsen av Bingsa og ni andre bemannede miljøstasjoner har vært en av hovedoppgavene i 2014. ÅRIM har lagt vekt på å ivareta de gode kvalitetene ved det eksisterende tilbudet, og samtidig legge planer for å videreutvikle tilbudet etter målene som representantskapet har satt. Det har vært utfordrende å holde tilfredsstillende fremdrift.

Mer miljøfarlig avfall til sikker behandlingI 2014 hadde ÅRIM særlig fokus på å samle inn mer miljøfarlig avfall. ÅRIM har deltatt aktivt i en nasjonal kampanje, og har innført grende- og bydelsinnsamlinger av miljøfarlig avfall i hele regionen. Selskapet har hatt trykk på temaet både ved å gjøre innsamlingen mer tilgjengelig, og gjennom media og informasjonsmateriell. I 2014 samlet ÅRIM inn 2 585 tonn farlig avfall, - en dobling siden 2010. Folk var positive til innsamlingene, men det vil ta noe tid å etablere og få full effekt av tilbudet. Planen er å videreføre arbeidet som skal hindre at vi får miljøskadelige stoff ut i naturen.

InntekterSelskapet hadde totalt inntekter på 85 364 188 kroner i 2014 mot 70 118 253 kroner i 2013. Av inntektene kom 73 860 247 kroner fra tjenester som ble levert til eierkommunene i 2014.

Fullstendig årsmelding for selskapet kan du lese på arim.no.


Legevakt

Behovet for øyeblikkelig hjelp på dagtid skal primært ivaretas av fastlegene i kommunen. Ålesund kommune har ansvaret for å etablere legevakt etter kontortid, og også legevakt på dagtid for studenter, besøkende og andreuten fastlege.

Med bakgrunn i bystyrets vedtak om bygging av ny og utvidet legevakt og ØHD(øyeblikkelig hjelp døgnopphold)-avdeling, ble det i 2014 gjennomført møter og gjort avtaler med til sammen 10 andre kommuner om etablering av mellom annet legevarslingssentral fra nyttår 2014/2015 for til sammen ca. 100.000 innbyggere. Kommunene er Sula, Haram, Giske, Skodje, Ørskog, Stordal, Vestnes, Norddal, Stranda og Sykkylven.

Legevarslingen bygger på nytt nødnett for helsetjenesten som gradvis blir tatt i bruk fra mars til november 2015 her i fylket. Høsten 2015 blir det i den sammenheng etablert nytt felles landsdekkende legevaktnummer 116/117 hvor en kommer til den lokale legevarslingssentralen. Kommunene har samtidig kunne melde seg på den interkommunale avdelingen for ØHD som vil stå ferdig med 12 plasser tidlig høsten 2016 i rehabilitert Åse sykehjem. Det vil være ny legevakt og overgrepsmottak i tilbygg til sykehjemmet, der legevakten og ØHD-avdelingen er praktisk samordnet så langt mulig. Planleggingen har pågått i hele 2014, og det er snart klart for byggestart.

Fra nyttår 2014/2015 er kveldslegevakten utvidet med Sula og Skodje i tillegg til Haram og Ålesund, slik at den dekker nå 68.000 innbyggere. Nattlegevakten dekker Giske, Ørskog, Stordal og Vestnes i tillegg. Til sammen deker nattlegevakten 86.000 innbyggere. Som resultat av økningen fra nyttår, var det før nyttårsskiftet gjennomført ansettelse av mange nye sykepleiere som skal delta i legevarslingen og selve legevaktarbeidet. Legekapasiteten ble økt med forlengelse av kveldsvakter i uka og mellomvakter på lørdag og søndag.

Tall for 2014 viser at Ålesund har ca. 22 000 pasientkontakter, lokalkommunene 5 000 og andre kommuner 2 000, til sammen ca. 29.000 kontakter pr. år. Da Haram kom med i ordningen med kveldslegevakt i 2013, økte pasientkontakten med ca. 1 600. Det forventes en ytterligere økning på 2–3 000 fordi Sula og Skodje har kommet med. Nattlegevakten for Vestnes vil trolig representere ca. 500 pasientkontakter.

Bruken av legevakten gikk tydelig ned de første tre årene etter etablering av Daaeskogen legesenter. Legesenteret har gitt kommunen kontroll med etablering av nok nye fastlegehjemler. På det meste var 16 av 40 fastlegelister åpne samtidig i 2014. Frem til 2010 var det stor mangel på åpne fastlegelister både i Ålesund og nabokommunene.

Samfunnsmedisin

Samarbeid med Haram kommune om samfunnsmessig rådgiving og miljørettet helsevern.

Velferdsteknologi og innovasjonsprosjekt

Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre har i 2014 arbeidet videre med varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) og spillteknologi (x-box kinect) i samarbeid med kommunene Ålesund, Vanylven, Herøy, Ulstein og Ørskog. Det har blitt utarbeidet flere rapporter, blant andre Tildeling av varslings- og lokaliseringsteknologi. Denne tar for seg både relevant lovverk og grunnlag for tildeling. Prosjektet arrangerte i september en erfaringskonferanse med praktisk visning av utstyr.

Spillstasjonene er nå i aktivt bruk, og flere stasjoner har kommet til i prosjektkommunene og i andre kommuner. Spillaktivitet på sykehjem, dagsenter for eldre og personer med demens og dagsenter for personer med utviklings-hemming, har gitt gevinst i form av aktivitet, glede og sosialt samvær.

Undersøkelsene fra utprøvingen av GPS viser at brukere, pårørende og personalet ønsker å ta i bruk lokaliserings-teknologi. De mener at å ta i bruk denne teknologien fører til mer trygghet og frihet i hverdagen. Ålesund kommune sikter mot å kunne tilby varslings- og lokaliseringstekno-logi i løpet av første halvår 2015 for en begrenset mål-gruppe i en prøveperiode.

Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet gikk i 2014 over i et midtnorsk nettverk, og har startet opp lærings-nettverk for velferdsteknologi i hvert av de tre fylkene. Kommunene i Velferdsteknologiprosjetet på Sunnmøre er med også her, og hver kommune har en lokal arbeids-gruppe. Fokuset er fremtidig innkjøp/utvikling av trygg-hetspakker, relatert opp mot mottakssentral.


21

Overgrepsmottaket

Alle sunnmørskommunene deltar nå i overgrepsmottaket. Ørsta fikk avtale om stykkpris for 2014 og medlemskap fra 2015. I 2014 (2013) var det 43 (33) saker om seksuelle overgrep og 36 (17) saker som gjaldt vold i nære relasjoner. 53 saker ble anmeldt i 2014, mot 22 året før. 56 % av sakene gjelder kommuner utenom Ålesund. Personer som har vært utsatt for overgrep får tilbud om en eller flere oppfølgingssamtaler ved mottaket før de eventuelt blir overført til hjelpeinstans i hjemkommunen.

Krisesentrene

Ålesund er vertskommune, og alle kommunene på Sunnmøre, samt Sandøy, deltar i ordningen. Krisesenter er et lovpålagt lavterskeltilbud som er gratis, helårs og heldøgns. Oppgaven er å gi et midlertidig trygt botilbud og koordinerende tjenester med andre deler av hjelpe-apparatet. Ålesund kommune har tilbud til både kvinner og menn. Begge krisesentrene har tverrfaglig sammensatt personalgruppe.

I 2014 (2013) var det 1 015 (1 036) overnattingsdøgn for kvinner og 1 274 (1 401) overnattingsdøgn for barn. Dette var fordelt på 51 opphold for kvinner og 58 opphold for barn, mot henholdsvis 46 og 54 i 2013. Det var også 74 (125) dagbrukere med oppmøte og 105 (111) krise-telefoner. Krisesentrene hadde 141 overnattingsdøgn i 2014 fordelt på 43 for kvinner og 98 for menn (de hadde også ett par innlagt). Det var ett barn som fikk tilbud. Krisesentrene hadde tre dagbrukere.

ACT-team

ACT-teamet på Sunnmøre er et aktivt oppsøkende behandlingsteam for personer med alvorlige psykiske lidelser/psykoselidelser, med eventuelt ruslidelse eller andre tilleggslidelser. ACT-teamet startet opp i 2010 og er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene Ålesund, Haram, Sula, Giske og Stordal. Teamet består av åtte årsverk og er tverrfaglig sammen-satt med en psykiater og en merkantil stilling. 25 personer fra Ålesund kommune mottok behandling og oppfølging av teamet per 31.12. 2014. Totalt 44 brukere/pasienter er registrert/har fått oppfølging av teamet siden oppstart.

Advokattjenester

Kommuneadvokaten har siden 2004 solgt juridiske tjenester på barnevernfeltet til ni kommuner i Sunnmørs-regionen, med en samarbeidsavtale som også omfatter veiledning og kurs. Kommuneadvokaten behandler også tvangssaker etter helse og omsorgstjenesten hos omliggende kommuner.

Hoppid-kontor

Hoppid.no-kontoret for Ålesund er en integrert tjeneste i Ålesund Kunnskapspark AS (ÅKP). ÅKP er i dag operatør for førstelinjetjenesten i kommunene Ålesund, Sula, Skodje og Hareid, Ulstein og Herøy. Gjennom ÅKP tilbys idéhavere og etablerere veiledning fra idévurdering til ferdig bedrift gjennom ulike trinn hvor de gode ideene kan få tilgang på kapital og kompetanse. ÅKP AS har sine kontorer i Norsk Maritimt Kompetansesenter. Dette er et viktig bidrag for å styrke innovasjon og tilrettelegge for nyetableringer ikke bare i Ålesund, men på hele Sunnmøre.

Aktiviteten er økende og for 2014 har aktiviteten i Ålesund vært som følger:

Ålesund frivilligsentral

Ålesund frivilligsentral skal være en møteplass og bro-bygger mellom mennesker, frivillige lag og organisasjoner, og kommunen.

Hoppid aktivitetsrapport 2014

Antall henvendelser telefon / e-post: 105

Gjennomført idé vurdering med 1 - 2 møter 77

Veiledningstimer ulike trinn, om lag 600

Gjennomførte etablererkurs (for alle 3 kommuner) 3

Antall søknader hoppidfond: 11

Avslag: 2

Innvilget: 9

Antall direkte nyetableringer ca. 40

Tilskudd bevilget fra Møre og Romsdal fylke til kommunen 225 000

Samlet tilskudd tildelt etablerere i Ålesund: 247 000

I tillegg kommer midler fra kommunalt næringsfond

Tabell 9


Sentralen skal være tilrettelegger og pådriver for nye frivillige tiltak. Driften av sentralen er lagt til Virksomhet aktivisering og velferdstjenester. Frivilligsentralen flyttettil Aspøya i løpet av året, og har også startet opp nærmiljøsentral.

Sentralen er leder for TV-aksjonen i Ålesund kommune. Dette innbefatter organisering av et stort apparat av frivillige rodeledere og bøssebærere.

I 2014 har Ålesund Frivilligsentral besøkt Stordal, Sykkylven og Valldal frivilligsentraler og deltatt i nett-verksgruppe for frivilligsentraler på Sunnmøre – et viktig arbeid for å være oppdatert på andres arbeid og føringer fra sentrale myndigheter. 10 kommuner på Sunnmøre samarbeidet om en fellesmarkering av Grunnlovsjubileet.

Ålesund Frivilligsentral administrerer Natteravntjenesten i Ålesund. I løpet av 2014 ble flere lag og organisasjoner med. I 2014 gjennomførte natteravnene 25 vandringer; fem av disse i mai måned i forbindelse med russefeiringen og tre i desember i forbindelse med julebordene. I mai var det også MC-ravner med Natteravnvester på som kjørte motorsykkel rundt til de ulike treffstedene til russen.

Andre oppgaver i 2014Fredagskafé første fredag i hver måned for berørte av kreftsamarbeid med kreftkoordinator i Ålesund og Sula kommune.

Mat og Pratet samarbeid mellom Frivilligsentralen, andre frivillige og Norsk Folkehjelp om hvor folk fra ulik bakgrunn møtes.

Verdensdagen for psykisk helse – et samarbeid med Ålesund kommune og rådgiver for psykisk helse, Skansen Aktivitet, Mental Helse og LPP.

Samarbeid med Kulturskolen, frivillige og virksomhet-ene Arbeid og sysselsetting og Bo og miljøtjenester om musikkaktiviteter for personer med psykisk utviklings-hemming. Frivilligsentralen har bistått i forbindelse med innsamling av julegaver, mat osv. til Julaften for alle, og stått for julefeiring i Frivilligsentralen sine lokaler.

Turisme og markedsføring

Ålesund kommune er aktiv eier i markedsførings-organisasjonen Destinasjon Ålesund & Sunnmøre,

sammen med reiselivsnæringa og de andre kommunene på Sunnmøre. Konkurransen i nasjonal og internasjonal turisme har hard, men til tross for det har Ålesund hatt et meget godt turistår med en vekst i ferie/fritid på hotellene på 13,6 %. Ferie/fritidsmarkedet, med 145.000 overnatt-inger, er nå like stort som yrkestrafikken i byen. Ålesund som turistby har styrket sin posisjon over flere år, og blir nå omtalt som den femte mest kjente norske byen for utenlandske turister.

Cruise er en viktig del av turismen i Ålesund, og 2014 ble et år på linje med rekordåret i 2013. Ca. 180.000 cruisegjester besøkte byen.

Internasjonalt pressearbeid er en sentral del av markedsføringen av Ålesund som reisemål, og i 2014 laget blant andre BBC, Discovery og flere store aviser og magasin reportasjer og film fra Ålesund. Flere av oppslagene har annonseverdi på flere millioner kroner, og blir av destinasjonsselskapet brukt til å knytte byen opp mot internasjonale flyruter til Ålesund lufthavn Vigra og andre attraktive reisemål i regionen vår.

Kulturskolelærere

Stillingssamarbeid med Giske og Sula og med Møre og Romsdal fylkeskommune om instrumentalopplæring på Fagerlia videregående skole.

Brannvernsamarbeid omtales under eierskap s. 89Tilsyn brann omtales under eierskap s. 93Feiing omtales under eierskap s. 93Bingsa avfallsstasjon og deponi omtales under Teknisk og fellesdrift s. 83


I løpet av 2015 vil ny kommuneplan være oppdatert og speile dagens samfunn og utfordringene fremover. Det er en styrke for Ålesund som landsdelssenter at kommunen enten sitter i førersetet eller er med i samarbeid som skal styrke hele regionen. I denne sammenheng er samarbeids-fora som Byen som regional motor, Sunnmøre regionråd og byregionen Sunnmøre viktige. Ålesund er førende i eKommune Sunnmøre og arbeidet med IT-sikkerhet og sammenfallende system. Gjennom konserninnkjøp har alle de 17 kommunene på Sunnmøre tilgang til miljøvennlige innkjøpsordninger. Som landsdelssenter vil Ålesund og omland være et naturlig knutepunkt og stoppested for


23

arbeidskraft ikke bare fra resten av Norge, men også fra utlandet. Dette gir utfordringer, men også muligheter. Det er viktig å ha et arbeidsmarked som gjør at Ålesund når opp i kampen om arbeidskraft.

Ålesund må skape gode relasjoner til de andre byene, men også til omlandet og mindre kommuner. Kommunens omdømme vil være utslagsgivende for om det er mulig for Ålesund å bli et naturlig landsdelssenter; Slik at ikke by-rivalisering eller byskrekk fra mindre kommuner distanse i stedet for sentertenking.

Befolkning og levekårÅlesund skal ha en forutsigbar og jevn befolkningsvekst. Kommunen skal bidra til veksten ved å yte gode tjenester og dermed gjøre byen attraktiv for bedrifter og innbyggere. Boligbyggingen skal være styrt av de folkevalgte for å sikre ivaretakelse av fellesskapets interesser, samtidig som grunneiere og utbyggere skal gis tilfredsstillende villkår.

Befolkningsutvikling

Folketallet i Ålesund har økt jevnt i flere tiår. I 2014 var befolkningsveksten på 569 personer, noe som tilsvarer 1,24 %. Gjennomsnittsveksten for perioden 2011-2014 var 1,41 % pr år. Veksten for hele landet var i samme perioden var 1,19 % pr år i gjennomsnitt. Den innenlandske flyttingen er negativ, altså netto utflytting. Arbeidsinnvandringen fra utlandet gir likevel positiv flyttebalanse totalt sett.

Nettoflytting = innflytting minus utflytting. Negativ flyttebalanse betyr derfor at det er flere som flytter ut fra Ålesund enn som flytter inn. Flyttebalansen i forhold til nabokommunene er negativ mens den i forhold til resten av fylket er positiv.

Nettoflyttingen til resten av landet er negativ. Netto-flyttingen i forhold til utlandet er positiv og er så stor at totalt sett er flyttebalansen positiv.

Når det gjelder arbeidsinnvandrerne bosetter ca. 45 % av disse seg i sentrumsområdene det året de ankommer.

INNBYGGERE 2011 2012 2013 2014

Fødte 577 564 564 530

Døde 345 351 328 349

Fødselsoverskudd 232 213 236 181

Innvandring 775 830 866 777

Utvandring 247 180 254 295

Innflytting, innenlands 1804 1811 2015 1974

Utflytting, innenlands 1829 2054 2144 2072Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring 503 407 483 384

Folkevekst 746 617 714 569

Vekst i prosent 1,71 % 1,39 % 1,59 % 1,24 %

Innenlands flytting netto -25 -243 -129 -98

Innvandring/utvandring netto 528 650 612 482

Tabell 10

Figur 11

Figur 12


Vekst i befolkningen Per 31. desember 2011 2012 2013 2014 Vekst 2011-2014 Gj.sn. vekst pr år

0 år 572 554 557 528 -44 -2,63 %1-5 år 2744 2798 2812 2805 61 0,74 %6 - 12 år 3867 3864 3888 3904 37 0,32 %13 - 15 år 1667 1665 1698 1741 74 1,46 %16 - 19 år 2290 2300 2297 2324 34 0,49 %20 - 24 år 3192 3285 3320 3330 138 1,42 %25 - 59 år 21032 21304 21695 21992 960 1,50 %60 - 69 år 4545 4714 4822 4863 318 2,28 %70 - 79 år 2475 2507 2619 2804 329 4,25 %80 - 89 år 1709 1696 1676 1642 -67 -1,32 %90+ år 323 346 363 383 60 5,84 %Totalsum 44416 45033 45747 46316 1900 1,41 %

Den store veksten på Ellingsøya fortsatte i 2014. Folketallet i Aspøy skolekrets gikk ned. Volsdalen skolekrets hadde nedgang i 2013 og en svak vekst i 2014. De siste fem årene er det særlig Larsgården, Lerstad, Volsdalen og Åse skole-kretser som har hatt lav vekst sammenlignet med kommunegjennomsnittet.


Stor arbeidsinnvandring tilfører kommunen og regionen godt med arbeidskraft, noe som er avgjørende for at produk-sjonen i næringslivet blir mulig å opprettholde. Den innenlandske flyttingen er negativ. Dette tyder på at mange ikke finner relevant arbeid i regionen.

BEFOLKNING FORDELT PÅ SKOLEKRETSER 2014 Prosentvis

andel innb. Areal Km2 Prosentvis andel areal

2014 Innbyggere.

Antall pr km2

2013 Innbyggere

Antall pr km2

Endring 2013 -2014

Aspøy 5 322 11,49 % 1,3 1,39 % 4 094 4 127 -0,81 %

Blindheim 5 397 11,65 % 8,9 9,55 % 606 593 2,33 %

Emblem 1 440 3,11 % 19,7 21,14 % 73 73 0,65 %

Flisnes 2 703 5,84 % 5,6 6,01 % 483 481 0,43 %

Grimstad 1 110 2,40 % 10,3 11,05 % 108 101 6,76 %

Hatlane 4 485 9,68 % 3,7 3,97 % 1 212 1 191 1,80 %

Hessa 4 052 8,75 % 4,0 4,29 % 1 013 998 1,52 %

Larsgården 2 474 5,34 % 1,4 1,50 % 1 767 1 755 0,69 %

Lerstad 2 376 5,13 % 2,0 2,15 % 1 188 1 185 0,25 %

Spjelkavik 6 445 13,92 % 17,7 18,99 % 364 360 1,04 %

Stokke 726 1,57 % 5,7 6,12 % 127 119 6,69 %

Vik 730 1,58 % 7,6 8,15 % 96 94 2,64 %

Volsdalen 5 265 11,37 % 3,4 3,65 % 1 549 1 543 0,37 %

Åse 3 791 8,19 % 1,9 2,04 % 1 995 1 950 2,31 %

Sum 46 316 100,00 % 93,2 100,00 % 497 491 1,24 %

Tot. Inkl ferskvann 98,6 470 464 1,24 %

SSB melder at årsveksten er differansen mellom folketallet pr 1/1 og 31/12 hvert år. Summen av delfaktorene stemmer ikke alltid med den samlede

årsveksten på grunn av noen mindre mangler i datamaterialet. Antall barn og unge vokser prosentvis mindre enn den eldre befolkningen. Fødsel-

stallene har gått litt ned de siste tre årene. Det samme har antall bosatte 0-åringer per 31.12. gjort. Flytting blant barn i alderen 0-5 år inn og ut av

kommunen er totalt sett i balanse i perioden 2011-2013.

Tabell 11

Tabell 12


25

Levekår

Arbeid og sysselsetting

Ålesund kommune er motoren i arbeidsmarkedet på nor-dre Sunnmøre. Det er stor dagpendling til Ålesund fra de omkringliggende kommunene, og denne er økende. Tall fra NAV viser at arbeidsplasser i «distriktet» faller bort og nye arbeidsplasser for disse arbeidstakerne blir gjerne innen varehandel og i sentrale by/bynære strøk, noe som er med og øker pendlingen.

I Ålesund kommune er det underskudd på antall kvinner i forhold til menn. I gruppen 17-70 år utgjør kvinnene 48 % og menn 52 %, ca. 1 300 flere menn enn kvinner. Dette kan forklares med stor arbeidsinnvandring dominert av menn de siste årene.

Arbeidsledighet og deltaking i arbeidslivet

Arbeidsledigheten i Ålesund har vært lav lenge. Den holder seg lavere enn i landet for øvrig, selv om det var betydelig flere arbeidsledige i januar 2015. Økningen var på 125 personer, en dobling i forhold til det som er normalt med tanke på sesongsvingninger i følge NAV.

Tall fra NAV viser at det ved årsskiftet 2014-2015 var 604 helt arbeidsledige i Ålesund kommune. Det utgjorde 2,4 % av arbeidsstyrken, og fordelte seg på 369 menn og 235 kvinner. For hele landet var arbeidsledigheten 3,7 %.Medregnet de som var delvis ledige og de som var i arbeidsmarkedstiltak i NAV, var det 1 093 ledige i Ålesund ved årsskiftet.

9996939087848178757269666350575451484542393633302724211815129630

Prosent kvinner i Ålesund Prosent menn i Ålesund Prosent menn landet P rosent kvinner i landet

Sysselsatte som pendler til Ålesund kommune

2012 2013 %-vis endring

1528 Sykkylven 317 322 1,58%

1529 Skodje 868 882 1,61%

1531 Sula 1878 1909 1,65%

1532 Giske 1357 1468 8,18%

1534 Haram 649 696 7,24%

Møre og Romsdal for øvrig 1786 1851 3,64%

Resten av landet 1074 1133 5,49%

Totalt 7929 8261 4,19%

Sysselsatte som pendler ut av Ålesund kommune

2012 2013 %-vis endring

1528 Sykkylven 205 195 -4,88%

1529 Skodje 276 273 -1,09%

1531 Sula 564 579 2,66%

1532 Giske 263 287 9,13%

1534 Haram 385 387 0,52%

Møre og Romdal for øvrig 1085 1117 2,95%

Pendling ut av fylket 1748 1817 3,95%

Totalt utpendling 4526 4655 2,85%

Netto innpendling 3403 3606 5,97%

Tabell 13 Figur 13

Figur 14


NAV beskriver Sunnmøre som en kompetansekrevende næringsklynge for maritim og marine næringer. I tillegg er regionen en næringsklynge for møbel og 80 % av norsk stoppmøbelproduksjon skjer i regionen. Ålesund og kommunene rundt er også store på matproduksjon med mange typer fisk, pizza og spekemat med mer.

Ved årsskiftet var det 1 414 som var mottakere av arbeids-avklaringspenger. Det var i tillegg 1 742 personer som var sykmeldte og hadde oppfølging på arbeidsplassen.

Figuren ovenfor viser tall og sammenligning mellom Møre og Romsdal og landet. Tallene (prosentvis) for Ålesund kommune er tilnærmet lik tallene for Møre og Romsdal. Tallene er fra NAV.

Industrien i regionen er eksportrettet, og har arbeids-takere av mange nasjonaliteter. Den eksportrettede industrien er sårbar for økonomiske svingninger i verdensøkonomien.

I 2013 var det en vekst i sysselsatte i offentlig sektor Ålesund mens privat sektor/offentlige foretak har omtrent samme antallet som i 2012. Når det gjelder utvikling innenfor næringer er det en gledelig vekst i sysselsettingen i sekundærnæringene på over 2 % fra 2012 til 2013.

Sysselsatte etter sektor for bosatte i Ålesund Fordeling 2013

Sektor 2012 2013 %-vis endring Ålesund Landet

Statlig forvaltning 2 686 2 806 4,47 % 11,50 % 10,83 %

Fylkeskommunal forvaltning 478 483 1,05 % 1,98 % 1,74 %

Kommunal forvaltning 3 642 3 706 1,76 % 15,19 % 17,75 %

Privat sektor og offentlige foretak 17 407 17 404 -0,02 % 71,33 % 69,67 %

Totalsum 24 213 24 399 0,77 % 100 % 100%

Tabell 14

Sysselsatte etter næring for bosatte i Ålesund

Fordeling 2013Næring 2012 2013 %-vis

endring Ålesund Landet

00 Uoppgitt 107 90 -15,89 % 0,37 % 0,51 %

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 393 377 -4,07 % 1,55 % 2,44 %

05-43 Sekundærnæringer 4 783 4 885 2,13 % 20,02 % 20,40

%45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel

10 344 10 377 0,32 % 42,53 % 39,20 %

84 Off.adm., forsvar, sosial og forsikring

1 001 1 009 0,80 % 4,14 % 6,15 %

85 Undervisning 1 739 1 751 0,69 % 7,18 % 7,86 %

86-88 Helse- og sosialtjenester 5 082 5 156 1,46 % 21,13 % 19,75

%

90-99 Personlig tjenesteyting 764 754 -1,31 % 3,09 % 3,69 %

Totalsum 24 213 24 399 0,77 % 100,00 %

100,00 %

Tabell 15

Figur 15


27

Utdanning

Ålesund har noen flere innbyggere med høgskole (kortere høyere utdanning), og noen færre med universitets-utdanning enn på landsbasis. Ålesund (Ålesundregionen) eksporterer unge som tar høyere utdanning til større byer, og mange kommer ikke tilbake etter å ha smakt på «storbylivet».

Utviklingen de siste årene er at stadig flere tar høyere utdanning. Dette er trenden både i Ålesund og de kommunene det er vanlig å sammenligne seg med.

Inntektsforhold

Ålesund er et sentralt sted for å etablere nye kompetansearbeidsplasser i regionen i tillegg til at her er utdannings- og forskningsmiljø som stimulerer utviklingen av næringslivet. Høgskolen i Ålesund har fusjonert med NTNU i Trondheim og blir en del av Norges største utdanningsinstitusjon.

Reiseliv er også en sterk og voksende næring i Ålesund, viktig for personer med lite utdanning.

Figuren viser hvordan inntektsutviklingen per innbygger over 17 år har vært de siste årene. Landsgjennomsnittet for 2008 = 100, og tallene er korrigert for prisutviklingen. Ålesund ligger høyere enn de det er vanlig å sammenligne seg med. Nedgangen i 2009 er en følge av finanskrisen. Bruttoinntekten for landet i 2008 var 345.300 kroner (i 2008-kroner). Denne er nå økt til 407.200 i 2013. I Ålesund kommune var bruttoinntekten i 2008 354.700 kroner (i 2008-kroner). Denne er nå økt til 415.900 kroner i 2013.

Sosialhjelp

Etter at sosialhjelpen gikk nedover noen år, ble det en plut-selig økning fra 2013. Dette skjedde omtrent samtidig som arbeidsledigheten økte. Mer detaljert omtale kommer senere i årsmeldingen. Barnefamiliers flytting innenfor kommunens grenser kan si noe om foreldrenes vurdering av bomiljø.

Sysselsatte etter sektor for bosatte i Ålesund Fordeling 2013

Sektor 2012 2013 %-vis endring Ålesund Landet

Statlig forvaltning 2 686 2 806 4,47 % 11,50 % 10,83 %

Fylkeskommunal forvaltning 478 483 1,05 % 1,98 % 1,74 %

Kommunal forvaltning 3 642 3 706 1,76 % 15,19 % 17,75 %

Privat sektor og offentlige foretak 17 407 17 404 -0,02 % 71,33 % 69,67 %

Totalsum 24 213 24 399 0,77 % 100 % 100%

Figur 16

Figur 17

Figur 18

Figur 19


Nettoflyttingen for familier med barn i aldergruppen 0-5 år, viser helt klart at barnefamiliene flytter fra sentrums-områdene og til andre bydeler når barna nærmer seg skolealder. Volsdalen og Aspøy skolekretser opplever stor fraflytting av barnefamilier i årene fra barna blir født til de skal begynne på skole. Dette skaper svakere elevgrunn-lag for disse skolene, og tilsvarende press på de skolene elevene flytter til. Flyttingen fra sentrumsområdene ser ut til å øke.

Barnefamiliers flytting innenfor kommunens grenser kan si noe om foreldrenes vurdering av bomiljø. Nettoflyttingen for familier med barn i aldergruppen 0-5 år, viser helt klart at barnefamiliene flytter fra sentrumsområdene og til andre bydeler når barna nærmer seg skolealder.

De siste årene har det vært en tendens til økende flytte-bevegelse for familier med barn i aldersgruppen 0-5 år, mens nettotallene varierer fra år til år og har relativt lite å si for kommunen totalt sett. Økende mobilitet hos barne-familier både internt og eksternt kan tyde på at mange har økonomisk handlefrihet, tilgang til arbeid og passende bolig i regionen.

Barnefamiliers flytting inn og ut av kommunen kan beskrives ved flyttebevegelsene i aldersgruppen 0-5 år.

Tallene fra 2009 til 2013 ser slik ut:

Boligbygging

I 2014 ble 449 nye boliger tatt i bruk. Av disse var 171 studenthybler. 278 var ordinære boliger. Fordelingen på skolekretser var slik (basert på kommunens egen opptelling):

Aldersgruppe Retning 2009 2010 2011 2012 2013

0 årInn 21 26 20 20 19 Ut -31 -30 -24 -29 -24

Totalt 0 år -10 -4 -4 -9 -5

1 årInn 43 44 48 50 56 Ut -30 -50 -60 -56 -51

Totalt 1 år 13 -6 -12 -6 5

2 årInn 39 49 42 45 47 Ut -33 -37 -45 -39 -36

Totalt 2 år 6 12 -3 6 11

3 årInn 35 44 39 50 55 Ut -26 -33 -29 -38 -45

Totalt 3 år 9 11 10 12 10

4 årInn 28 26 23 30 40 Ut -12 -21 -32 -38 -37

Totalt 4 år 16 5 -9 -8 3

5 årInn 20 25 23 32 25 Ut -30 -16 -27 -24 -28

Totalt 5 år -10 9 -4 8 -3

TotaltInn 186 214 195 227 242 Ut -162 -187 -217 -224 -221

Netto 0-5 år 24 27 -22 3 21

Tabell 16

Tabell 17

Skolekrets Boliger Fordeling Bygging i % av eks.masse

Hessa 25 9,0 % 1,5 %Aspøy 7 2,5 % 0,2 %Volsdalen 11 4,0 % 0,3 %

Larsgården 6 2,2 % 0,5 %

Hatlane 54 19,4 % 2,7 %Lerstad 4 1,4 % 0,4 %Åse 22 7,9 % 1,2 %Spjelkavik 56 20,1 % 1,9 %Blindheim 49 17,6 % 2,4 %Flisnes 7 2,5 % 0,7 %

Emblem 9 3,2 % 1,7 %

Grimstad 18 6,5 % 4,2 %

Vik 0 0,0 % 0,0 %Stokke 10 3,6 % 3,7 %

Totalt 278 100,0 % 1,2 %

Figur 20


29

Kriminalitet

Ålesund opplever for tida en viss økning i kriminaliteten, mens tendensen ellers i landet er synkende. Årsakene til dette er vanskelig å gjøre rede for her, og det kan være et spørsmål om kommunen kan iverksette målretta tiltak i samarbeid med andre myndigheter. Nivået er fremdeles lavere enn landet og G13.


De nærmeste årene skal kommunene arbeide med spørsmål om kommunesammenslåing. Dette er et arbeid som gir utfordringer, men også muligheter. I denne sammenheng er det viktig å se muligheter for samarbeid i regionen, næringsutvikling og kompetanse og rekruttering.

NAV konkluderer med at etableringene på Moa/ Breivika av Ikea /Thon gruppen vil forsterke Ålesund som han-delshovedstad mellom Bergen og Trondheim med store muligheter for nye arbeidsplasser, en enda større pendling inn til Ålesund fra nabokommunene, i tillegg til vanlig vekst i folketallet. Mye tyder på at mange arbeidsplasser i tradisjonell industri minker betydelig og disse kan erstattes med sterk vekst på andre områder som for eksempel vare-handel og servicenæringer.

Innbyggerne i Ålesund har et høyt inntektsnivå. Arbeids-ledigheten holder seg relativt lav. Det er flere positive trekk i regionen ved at flere indikatorer er gode sammen-lignet med landet.

Den store utflyttingen fra sentrumsområdene er negativ med tanke på ønsket om et vitalt og levende bysentrum. Det er særlig barnefamilier som flytter fra sentrum. Det er en utfordring å bygge boliger for barnefamilier og utvikle gode bomiljø i sentrum og sentrumsnære områder. Å arbeide for kompetanse og rekruttering i et regionalt samfunnsperspektiv er en langsiktig utfordring. Ålesund kommune er én blant mange aktører som må bidra, både av offentlige og private aktører. Ambisjonene inkluderer bl.a. ønsker om bedre kommunikasjonsløsninger, mer satsing på utdannelse og et næringsliv i vekst og ut-vikling.

Sosialhjelpen har gått kraftig opp de to siste årene. De som i utgangspunktet har problemer med å delta i arbeidslivet faller ofte tidligst ut igjen når samfunnet opp-lever økonomisk nedgang. Mye tyder på at kriminaliteten har økt de siste årene i Ålesund. Man bør kanskje finne ut av hvorfor dette skjer og se om det er noe kommunen kan bidra med for stoppe denne uheldige utviklingen.

FolkehelsearbeidKommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og de virkemidler kommunen er tillagt.

Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. En befolkning med god helse er et mål i seg selv og en av samfunnets viktigste ressurser. Satsing på folkehelsearbeid er en grunnleggende investe-ring for et bedre liv og et bærekraftig samfunn. God helse er en forutsetning også for andre mål, som for eksempel produktivt arbeidsliv, effektiv læring og overskudd til å bidra i frivillig arbeid.

Erkjennelsen av «helse i alt vi gjør» er kjernen i folkehelse-arbeidet. I folkehelseloven kommer denne erkjennelsen til uttrykk gjennom at ansvaret for befolkningens helse ikke er lagt til helsetjenesten, men til alle sektorer i kommunen, frivillig virksomhet, næringslivet og ikke minst innbygg-erne selv.

Anmeldte forbrytelser og forseelser per 1000 innbyggere

Ålesund M&R G13 Landet

2008-2009 65,8 45,8 78,3 79,6

2009-2010 66,3 45w,2 76,9 79,3

2010-2011 67,6 44,7 74,1 76,5

2011-2012 69,3 44,5 72,2 75,2

2012-2013 69,9 43,8 71,7 74,7

Tabell 18

Aldersgruppe Retning 2009 2010 2011 2012 2013

0 årInn 21 26 20 20 19 Ut -31 -30 -24 -29 -24

Totalt 0 år -10 -4 -4 -9 -5

1 årInn 43 44 48 50 56 Ut -30 -50 -60 -56 -51

Totalt 1 år 13 -6 -12 -6 5

2 årInn 39 49 42 45 47 Ut -33 -37 -45 -39 -36

Totalt 2 år 6 12 -3 6 11

3 årInn 35 44 39 50 55 Ut -26 -33 -29 -38 -45

Totalt 3 år 9 11 10 12 10

4 årInn 28 26 23 30 40 Ut -12 -21 -32 -38 -37

Totalt 4 år 16 5 -9 -8 3

5 årInn 20 25 23 32 25 Ut -30 -16 -27 -24 -28

Totalt 5 år -10 9 -4 8 -3

TotaltInn 186 214 195 227 242 Ut -162 -187 -217 -224 -221

Netto 0-5 år 24 27 -22 3 21

Figur 21


Helsetilstand i 2014

Gjennomgangen av helsetilstand i Ålesund i 2014 viser at folkehelsen generelt kan sies å være god. Forventet levealder er høyere i Ålesund enn landet ellers. Det lege-meldte sykefraværet er lavere. Vi skårer også bedre på en rekke viktige levekårs- og trivselsindikatorer.

Kreft og trafikkstøy har vi imidlertid mer av enn andre kommuner, så her er det et vesentlig forebyggings-potensial.

Psykiske lidelser, rusproblemer, hjerte- og karsykdommer og overvekt er også store utfordringer selv om kom-munen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet. Over hele landet ser vi en tendens til økning i depresjonsplager, spesielt blant unge jenter. Noe av forklaringen på de høye tallene kan være at de unge føler at de kommer til korti en stresset hverdag. Det er mange krav til skoleprestasjoner, fritidsaktiviteter og utseende som kan bidra til at man føler at man ikke strekker til i hverdagen. Sosiale medier bidrar også til at det blir økt press.

Folkehelsetiltak i Ålesund kommune

Det ble det i løpet av året startet flere skilsmissegrupper for barn/ungdommer med skilte foreldre.

Rutiner og kompetanse ble styrket for å følge opp barn som er pårørende i rustjenestene, psykisk helseteam og i somatiske tjenester. Les mer under Hjemmetjenestene s.66

Prosjektet Sjef i eget liv startet ei «guttegruppe» ved Borgund videregående skole og ei «jentegruppe» ved Fager-lia videregående skole der temaet var mestring av eget liv.Det ble dokumentert mindre frafall fra videregående skole etter tiltaket.

I september åpnet Lillevatnet trimpark bygd av Ålesundkommune i samarbeid med Lillevatnets venner Friluftsparkener et konsept for egentrening, og består av 10 apparater. Virksomhet Kultur og Lillevatnets venner overleverte anlegget til virksomheten Veg, anlegg og park som skal drifte anlegget videre.

HMS-prosjektet “Sterkere sammen” skal blant annet skape en mer fysisk aktiv arbeidshverdag for de ansatte i de kommunale barnehagene. Prosjektet er

initiert av personalavdelingen, og muliggjort gjennom økonomisk støtte fra KLP. Det satses på tre delområder; fysisk aktivitet, ergonomi og pedagogikk, og roller og kommunikasjon.

Hatlahaugen dagsenter ble ferdigstilt i 2014. Dagsenteret har ansvar for aktivitetstilbud, tur- og aktivitetsgrupper, samt dagtilbudet ved Sunnmøre Museum for personer med demenssykdom.

Hverdagsrehabilitering ble prøvd ut i to hjemme-tjenestedistrikt, og innebærer forebygging og rehabili-tering mens brukeren bor hjemme. Rehabiliteringen starter med spørsmålet: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat eller gå til butikken. Innsatsen er tverrfaglig. Les mer under Hjemmetjenestene s. 66

Vann, avløp og renovasjon (VAR) har folkehelse som gjennomgående tema i sine virksomheter. VAR har et godt samarbeid med Brisk Kompetansesenter AS. I løpet av 2014 godkjente fylkeskommunen Bingsa som lærebedrift i gjenvinningsfaget, og fire personer fra Brisk har hatt praksisplasser i virksomheten i 2014.Renholdsdrift organiserer turer i skog og mark for sine ansatte i fritiden, og oppfordrer arbeidstakerne til blant annet å delta i Jentebølgen. Virksomheten betalte deltakeravgiften til ansatte som deltok i 2014. Virksomheten har også et godt og fruktbart samarbeid med Virksomhet Flyktning vedrørende arbeidsutprøving/-tilvenning for flyktninger og innvandrerkvinner. De fleste av disse har fått fast arbeid eller lengre vikariater i Renholdsdrift.

Det er investert i flere maskiner for å kompensere for redusert renholdstid, for forbedring av kvalitet og for å gi ergonomiske gevinster for de ansatte.

Flere av sykehjemmene har egen sansehage eller uteområder som er avskjermet og tilrettelagt for beboerne. Det var i 2014 stor aktivitet ved alle syke-hjemmene, og noen av aktivitetene var turer, kinokvelder, grilldager, konserter, seniordans, bingo, «OL for beboere», andakt med mer.

Hjemmetjenesten og sykehjemmene har rutinemessig kartlegging og oppfølging av ernæringsmessig status hos brukerne og oppfølging av riktig legemiddelbruk.


31

Ålesund kommune stilte med 400 deltakere i Jentebølgen 2013. I 2014 var tallet noe lavere. I forkant av selve løpet blir det arrangert fellesturer som oppvarming og forberedelser til selve arrangementet.

Ålesund kommune sprer informasjon om Den Norske Turistforenings turer både internt og eksternt gjennom internett, intranett og sosiale medier. Kommunen informerer også om fylkets turliste, morotur.no, som viser turer i Ålesund og omegn.

Ålesund Frivilligsentral arrangerer Livskafé – lyst på Livet, der pensjonister arbeider med å fremme egen helse og livskvalitet. Første i måneden arrangerer sentralen Fredagskafé for dem som er berørt av kreft.


KAPITTEL 3: SAMFUNN Innbyggere og brukere Ålesund kommune skal ha løpende dialog med brukere og innbyggere for øvrig.

Ålesund kommune er opptatt av brukermedvirkning. Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av en tjeneste, får en viss innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.

Brukermedvirkning kan skje på ulike nivå i kommunen. På individnivå kan enkeltindivid få innflytelse på sitt eget tjenestetilbud. På tjenestenivå kan brukere få innflytelse på hvordan tjenesten fungerer. På politisk nivå kan brukere og innbyggere i kommunen få innflytelse i politiske beslutningsprosesser før vedtak fattes. Brukermedvirkning kan skje på ulike måter. Det kan skje gjennom kommunale råd (f.eks. rådet for funksjonshemmede og eldrerådet), brukerråd og brukerforum (f.eks. samarbeidsutvalg og pårørendeforeninger), talspersoner og ombud (f.eks. barnerepresentanten), åpne møter og høringer (f.eks. barnetråkkprosjektet, åpne møter om plansaker), individuelle medvirkningsformer (f.eks. foreldremøter, kontaktmøter) og befolknings- og brukerundersøkelser (både større undersøkelser for hele kommune, og mindre undersøkelser for en virksomhet eller virksomhetsområde).

Alle disse medvirkningsformene har vært benyttet i 2014.

De fleste virksomheter i Ålesund kommune har krav om å gjennomføre brukerundersøkelser med jevne mellomrom. Formålet er todelt. Det ene er å framskaffe styringsinformasjon. Det andre er å bidra til en lokal prosess om bruker-medvirkning. Det har vært gjennomført elevundersøkelser og foreldreundersøkelser i skolene i Ålesund i 2014. Det er redegjort for resultatene av disse undersøkelsene i kapittelet om skoler. Det gjennomføres også med jevne mellomrom virksomhetsovergripende undersøkelser for hjemmetjenester, sykehjem, barnehager og SFO. Det er ikke gjennomført slike undersøkelser i 2014.

I 2014 gjennomførte Sentio research Norge, på vegne av Sunnmøre regionråd, en innbyggerundersøkelse blant komner på Sunnmøre om holdninger til kommunesammenslåing. Blant temaene var innbyggernes forventninger, herunder i hvilken grad innbyggerne mener en kommunesammenslåing vil gi et bedre tjenestetilbud.

I arbeidet med den nye kommuneplanen har det vært invitert til kafédialoger der organisasjoner og andre interessen-ter har kunnet bidra med sine synspunkt i arbeidet med en ny langsiktig plan for kommunen. Det er holdt møter innen temaene:

Barn, unge, kultur og fritidHelse og omsorgNæringsutvikling, kompetanse og interkommunalt samarbeidByutvikling, miljø og klima, samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel og infrastruktur.

Virksomhet plan og bygning har i 2014 gjennomført flere gründercamper og medvirkningsmøter for barn og unge blant annet når det gjelder reguleringsplanene for Volsdalsberga, ny videregående skole i sentrum og Sørsideplanen.Team oppvekst har stått for gründercamp om fremtidens skole.


33

Barna ved alle skolene i Ålesund har vært med på å kartlegge hvordan de beveger seg i hverdagen, hvilke veger, stier og snarveger de bruker, hvilke områder de liker spesielt godt og hvilke de synes er problematiske. Kart-legginga er en del av prosjektet Barnetråkk – et verktøy som gir kunnskap om hvordan barn og unge bruker nær-miljøet sitt. Områdene skal kartlegges til bruk i seinere planprosesser, og til å utarbeide en trafikksikkerhetsplan.

Kommunen har gode prosesser etter innhenting av folkehelsestatistikk «Oversikt over helsetilstand og på-virkningsfaktorer i Ålesund» og resultatene fra Ungdata ble brukt i arbeidet med kommuneplanen og flere andre planer. De ble også brukt i samarbeidsmøter med mange av kommunens virksomheter, i søknader og i prioritering av tiltak.

Styrker , utfordringer og svakheter

Det stilles krav til de fleste virksomheter i kommunen om brukermedvirkning, og det er en styrke at mye av dette arbeidet skjer lokalt i den enkelte virksomhet. Tilbake-meldinger og konstruktiv kritikk fra brukerne skal benyttes aktivt til å bedre tjenestetilbudet. Flere undersøkelser har tidligere vist at offentlige tjenester er bedre enn sitt rykte (f.eks. TNS Gallups befolknings- og brukerundersøkelse for Ålesund kommune 2006). Med dette menes at brukere av de ulike kommunale tjenestene er gjennomgående mer tilfredse enn ikke-brukerne, der de sistnevnte baserer vurderingen sin på deres generelle inntrykk av tjenesten. Det er generelt viktig for Ålesund kommune å gi publikum realistisk informasjon om hva man med rimelighet kan forvente av kommunen.

Kompetanse og rekruttering Ålesund kommune har en viktig rolle i samfunnsutviklingen lokalt. Dette innebærer bl.a. å være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for det lokale og regionale næringslivet.

Med bakgrunn i det pågående kommuneplanarbeidet ønsker Ålesund kommune at Ålesundsregionen bør• inngå i et felles arbeidsmarked som omfatter både søre Sunnmøre og Romsdal. • være et attraktivt område å etablere seg i som ung nyutdannet, og for familier, herunder for par der begge har høyere utdanning.• ha et utdanningsnivå som er høyere enn landsgjennom snittet, og har flere arbeidsplasser til kvinner med

høyere akademisk utdanning.• ha mange arbeidsplasser for alle typer kompetanse- grupper, både for arbeidsplasser med krav om fagutdanning og krav om høyere utdanning. • ha et arbeidsmarked som fortsatt sikrer lav arbeidsledighet.• ha landets sterkeste og mest kompetansekrevende næringsklynger for maritime og marine næringer, og for møbel. • ha et utdanningstilbud/forskningsmiljø som fremmer utviklingen av næringsklyngene.• være et av reelt valg i landet for å etablere nye kompetansearbeidsplasser.

Gjennom arbeidet i Sunnmøre Regionråd arbeider Ålesund sammen med andre kommuner om å utvikle de styrkene og mulighetene regionen har i arbeidsmarkedet. Kommunen har et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljø blant annet gjennom ALV-Møre og velferdsteknologiprosjektet. I 2014 bidro kommunen til utgivelsen av informasjonsboken «New in the Ålesund region» i regi av Næringsforeningen for Sunnmøre.

Styker og svakheter

For å oppnå dette bør det være et mål at Høgskolen i Ålesund utvikler seg og forsterker Ålesund som en attraktiv studentby, og gi flere utdanningstilbud på masternivå. Det bør være god sammenkobling med studietilbud i andre deler av landet eller utlandet. Generelt behov for etter- og videreutdanning bør kunne dekkes gjennom et utvidet tilbud ved høgskolen.

Ålesund sentrum bør urbaniseres ytterligere, og være et tydelig attraktivt etableringssted for unge nyutdannede arbeidstakere. Det bør legges til rette for dette gjennom bedre kulturelt tilbud, og flere boliger for denne gruppen.

Det bør etableres flere arbeidsplasser som er attraktive for langtidsutdannede kvinner, og slik at flere langtidsutdannede kvinner blir værende i eller kommer tilbake regionen. Det bør arbeides for flere offentlige institusjoner blir lagt til Ålesund. Det bør etableres flere og mer allsidige arbeids-plasser for de som vender hjem enn det er i dag. Det bør etableres infrastruktur som utvider arbeidsmarkedets utstrekning mot søre Sunnmøre og Molderegionen.


By- og arealutviklingÅlesund kommune skal legge til rette for at næringslivet og innbyggerne skal kunne realisere «Det gode liv» i et bærekraftig perspektiv.

Planlegging og utvikling av våre fysiske omgivelser er viktig for den livskvaliteten vi kan tilby våre innbyggere. Det er med andre ord en klar sammenheng mellom god by- og arealutvikling og vår attraktivitet som byregion. Til tross for at Ålesund og nabokommunene i dag har en markert befolkningsvekst og dermed kan oppfattes som attraktive, er det slett ikke selvfølgelig at det vil være slik i framtida. Byer og regioner konkurrerer i stadig større grad om å tiltrekke seg arbeidskraft og arbeidsplasser. Konkurransekraften ligger i alt fra skole-, kulturog handelstilbud, kommunikasjoner, hvilke bomiljø vi kan tilby våre innbyggere og hvor attraktivt vårt sentrum er sammenlignet med andre byområder.

Vår region kan tilby fantastisk natur, et av Norges mest urbane bymiljø og et næringsliv som innenfor enkelte nisjer, er verdensledende. Samtidig er Ålesund, isolert sett, kun en mellomstor norsk by i et fylke som fort kan bli utkant i randsonen mellom storbyene Bergen og Trondheim. Ser en derimot på Ålesund og nabokommunene som en helhet blir bildet litt annerledes; Ålesundsområdet er da en av Norges 10 største tettstedsområder med gode muligheter til å bli et markert landsdelssenter. Sett i sammenheng med den befolkningsveksten vi opplever, forklarer dette også de utfordringene vi står overfor; trafikk- og miljøproblemer som følge av sterk økning i personbilbruk, utbyggingspress, og mangel på gode og tilgjengelige leke- og rekreasjonsområder.

Detaljreguleringsplaner

Kommunen har i 2014 vedtatt 16 detaljreguleringsplaner i ulike deler av kommunen. Det arbeider også med om-rådeplaner som tar for seg en mer overordnet arealbruk i noen større områder. Kommunen har i 2014 blant annet arbeidet med slike planer for Kverve på Ellingsøya og på Volsdalsneset. Kommunen har i inneværende år vært engasjert i flere arbeidsoppgaver og prosesser, som på ulike nivåer, berører disse utfordringene:

Bypakke Ålesund

Den såkalte bypakken legger opp til en sterk satsing på utbygging av transportsystemet i kommunen. Tiltakene innebærer både en forbedring av dagens vegsystem på hovedaksen sentrum - Moa, sterk satsing på et forbedret kollektivtilbud, bygging av gang- og sykkelveger samt miljø- og trafikksikkerhetstiltak. I bompengesøknaden som ble innsendt sommeren 2014 er lagt opp til at bompenger skal bidra til 60% delfinansiering av tiltakene.

De prioriterte tiltakene som er foreslått i bypakkesøknaden bygger i stor grad på kommunens knutepunktstrategi der Ålesund sentrum, høgskolen, sykehusområdet og Moa utgjør de mest sentrale knutepunktene. Denne hovedaksen blir dermed hovedsatsingsområdet for kollektivtransport, tettere bebyggelse og lokalisering av servicetilbud. Disse knutepunktene må knyttes tettere sammen i et utvidet nettverk av knutepunkt som også omfatter øvrige deler av Ålesund kommune og våre nabokommuner. Eksempelvis er flyplassen på Vigra og logistikkfunksjonene på Digernesskiftet viktige knutepunkt som hele regionen er avhengige av.

SørsideplanenDen nye reguleringsplanen for Ålesunds sentrale sørside legger til rette for en større ”byreparasjon” i tråd med vinnerutkastet i idékonkurransen fra 2010-11. Planen gjør det mulig å bygge ut over 100.000 kvadratmeter ny bebyggelse sentrumsnært uten at ”gamlebyen” berøres på en negativ måte. Av de første utbyggingsoppgavene som skal gjennomføres er ny videregående skole og kulturskole samt etablering av ny gateterminal for buss. Erfaringene og konklusjonene fra arbeidet med sørsideplanen skal bringes videre i arbeidet med en ny reguleringsplan for Ålesund sentrum. Denne planen vil også omfatte store deler av Aspøya, som i dag er uregulert. Gjennom arbeidet som nå er gjort med sørsideplanen, er det lagt til rette for at bestemmelsene i Verne- og byformingsplanen fra 1992 nå kan overføres til en ny reguleringsplan for Ålesund sentrum.

Kommuneplanens arealdelDen nye planen berører arealbruken i hele kommunen og har spesiell fokus på å utarbeide nye bestemmelser for krav til leikeplasser, reviderte parkeringsbestemmelser og nye retningslinjer for handelsstruktur. Foruten et nytt


35

arealplankart med bestemmelser er det også laget egne temakart for gatebruk i Ålesund sentrum, fortetting i boligområder, bruk av strandlinja og grøntområder, samt et temakart for senterstruktur.

Samfunnssikkerhet og beredskap Ålesund skal være en trygg og robust kommune for de som bor, ferdes og arbeider her.

Kommunen skal ha et planverk som sikrer innbyggerne og de som oppholder seg her på best mulig måte. Kommunens kriseledelse skal kunne kalles inn på kort varsel når det oppstår situasjoner der det ordinære beredskapsapparatet trenger bistand. Kommunen har etablert psykososialt kriseteam som kan bistå innbyggere i krisesituasjoner og gi oppfølging i etterkant.

I en akutt krisesituasjon er det politiets oppgave å lede redningsarbeidet, dersom det er fare for skade på mennesker eller tap av menneskeliv. Kommunen har ansvaret for at samfunnet fungerer så normalt som mulig. I en krisesituasjon innebærer dette først og fremst å yte omsorg for personer som har blitt utsatt for påkjenninger, ivareta innkvartering av evakuerte, skadde og/eller redningsmannskap, yte for-pleining eller annen forsyningsstøtte, informere om situa-sjonen og gi retningslinjer, sikre helsemessige trygge næringsmidler og drikkevann, rette opp skader på kommu-nikasjon og andre anlegg, opprydding, opprensking, avfalls-deponering og annen innsats for å verne miljøet og verne om kulturelle verdier.

Det er derfor viktig at kommunen hele tiden er godt rustet gjennom god planlegging innenfor de ulike fagområder og klare ansvarslinjer i forhold til håndtering av kriser og det arbeides kontinuerlig med forbedring av kommunens be-redskapsplaner og varslingsrutiner i tråd med erfaringer fra øvelser og krisesituasjoner.

I 2014 har kommunens psykososiale kriseteam bidratt i en rekke situasjoner. De har hatt henvendelser om bistand i alt i 16 saker. Noen av disse har medført flere oppdrag. Eksempel-vis har de to største sakene medført hhv. 16 og 11 oppdrag i tillegg til at kriseteamet trolig vil måtte bistå berørte parter igjen i forbindelse med rettssaker på et senere tidspunkt.

Kommunens kriseledelse har vært samlet i fire tilfeller: • Telenettet nede i mars – utfordring med å få varslet hjelpeapparatet ved behov for hjelp. Kommunens liaison deltok i politiets krisestab. Kommunens kriseledelse samlet.• Barnehageulykke i juni – situasjonen kartlagt, stab ble ikke satt, men kommunens psykososiale kriseteam var koblet inn og rådmann var i kontinuerlig kontakt for å vurdere behov for ytterligere bistand.• Høynet terrortrussel i juli – ikke konkret rettet mot Ålesund, men kommunen hadde høynet beredskap og situasjonsrap porter ble fortløpende formidlet til aktuelle parter.• Gassflasker på sjøen ved Skansekaia i september – ledelsen var samlet, kommunens liaison deltok i politiets krisestab, men kommunal krisestab ikke satt. Situasjonen var avverget etter vel en time.


Kommunen har en godt etablert organisasjon for bered-skapsarbeidet, og har erfaring med håndtering av reelle kriser og øvelser som bidrar til å gjøre oss godt rustet til å takle nye kriser. Denne erfaringen må dokumenteres og sikre at organisasjonen som helhet blir godt kjent med beredskapsplaner og vet hva som ventes av hver enkelte i en krisesituasjon.

Klimautviklingen med økt fare for naturkatastrofer samt endret trusselbilde i forhold til terrorhandlinger, tilsier at kommunen bør ha høy fokus på samfunnssikkerhet og beredskap.

Politirådet Politirådet for Ålesund, Sula og Giske består av ordførere, rådmenn og lensmenn/politistasjonssjef i disse kom-munene. Politirådet er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og i kommunen, som har et ansvar i forhold til «trygghet og trivsel» i kommunen. Hensikten med politirådet er å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet og øke tryggheten i lokalsamfunnet.

I 2014 var det fire møter i rådet der ulike tema ble diskutert, bl.a. Politianalysen som omhandler endringer av politidistriktene (NOU 2013:9), tigging, behov for en samhandlingsmodell mellom kommune og politi, bl.a. i forhold til uteliv. Videre var ekstremisme og radikalisering et tema i 2014.


Ett av Politirådsmøtene i 2014 var et utvida Politiråds-møte, der andre Politiråd på Sunnmøre ble invitert. På dette møtet ble det informert om politiets arbeidet med å implementere veilederen «Alvorlige hendelser i barne-hager og utdanningsinstitusjoner», og videre om behovet for en koordinator for samordning av lokalforebyggende tiltak , en SLT-koordinator.

DigitaliseringÅlesund kommune har som overordnet mål at alle virk-somheter skal arbeide for størst mulig grad av digitalisering av tjenestene.

Dette er et ledd i digitaliseringen av offentlig sektor initiert av regjering og Kommunesektorens organisasjon.eKommune Sunnmøre arbeider med en digitaliserings-strategi for alle åtte kommunene som er med i samar-beidet. Målet er å sikre at kommunene leverer digitale tjenester som gjør at innbyggere og næringsliv ønsker å ta et digitalt førstevalg, og forenkle tilgangen til tjenester og informasjon.

Virksomhet Servicetorg- og dokumentsenteret deltar i prosjekt knyttet til digitaliseringsstrategi for eKommune Sunnmøre. Servicetorget hadde i 2014 stort fokus på å tilpasse tjenester mot en digital hverdag med bedre tilrettelegging mot innbyggerne. Kommunene går mot en sterkere digitalisering, og Servicetorget ser behovet for å yte mer hjelp til selvhjelp gjennom rollen som «digitale verter».

Som et ledd i satsingen på digitalisering av offentlig sektor, har Ålesund kommune i 2014 gjennomført et prosjekt for å øke volumet av anskaffelser som bestilles elektronisk over e-handelsplattformen. Direktoratet for Forvaltning og IKT har støttet dette prosjektet økonomisk med en 50 % prosjektstilling. Formålet med e-handel er å styre innkjøpene mot riktige produkt og best pris. Bruk av e-handel vil også effektivisere innkjøpsprosessen og sikre sporbarhet og internkontroll. Antall elektroniske bestillinger har i prosjektets periode økt fra 4 978 i 2013 til 7 638 i 2014, en økning på 53%. Kommunen kan nå gjennomføre alle sine anskaffelser elektronisk, fra konkurransegjennomføring, bestilling, efaktura og til betaling av faktura. I 2014 gjennomførte Konserninnkjøp 41 anbudskonkurranser. Dette er en liten økning fra 2013. Sju av konkurransene er på områder der vi ikke

har hatt rammeavtale fra før. Prosjektet administreres av Konserninnkjøp.

Det satses også på digitalisering og bruk av teknologi innenfor helse- og velferdstjenestene til kommunen. Staten finansierer et utviklingssenter for hjemmetjenester i hvert fylke, og Ålesund har dette i Møre og Romsdal. I samarbeid med Fylkesmannen er det etablert Læringsnettverk for kvalitetsarbeid for kommunene på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre, Ernæring hos eldre både i hjemmetjenesten og sykeheim, kvalitet og risikoanalyse om legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten og sykeheim, refleksjonsarbeid i helse- og omsorgsvirksomhetene mv. Det er knyttet forskning til flere av disse prosjektene.

I Velferdsteknologiprosjekt Sunnmøre, som er en del av det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet, har GPS/Sporings- og Spillteknologi blitt testet ut i samarbeid med Vanylven, Herøy, Ulstein og Ørskog kommune. Også dette prosjektet er det knyttet forskning til. Fra høsten 2014 har en, i samhandling med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utvikla dette prosjektet slik at det har fokus på nødvendige prosesser for å innføre ”Trygghetspakke” av velferdsteknologi i kommunene. Utviklingssenteret for hjemmetjenesten har en viktig rolle i dette.

Velferdsteknologiprosjektet «Arena læring om Velferdsteknologi» (ALV-Møre) startet høsten 2013. Dette ble opprettet i samarbeid med Høgskolen i Ålesund, derskolen er involvert med tekniske-, bygg-, helse- og innovasjonsfag, og kommunen er involvert med helse-, IKT-, og byggfag (ÅKE). NAV hjelpemiddelsentral er også med i prosjektet. Det er knyttet forskning til prosjektet både ved høgskolen og ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge. Prosjektet har mange underprosjekt og sto mellom annet bak etableringen av Visningsrom for velferdsteknologi på Høgskolen sommeren 2014.

Prosjektet inkluderer utprøving av videokommunikasjon på nett (Skype) mellom langtidsbrukere på Hatlane omsorgssenter og pårørende andre steder i landet/verden. Målet er å knytte pårørende nærmere til omsorgssenteret.

For første gang i 2014 ble kommunens årsmelding (2013) ikke trykt opp til politikerne men distribuert digitalt. Dette gir en besparelse både på miljø og økonomisk.


37

I 2014 har det vært en økning i digital dialog med innbyggerne ved bruk av elektroniske skjemaer. Da by-pakken ble sendt ut til høring åpnet kommunen samtidig opp for innsending innbyggernes kommentarer via nett-siden. Det kom inn 330 meninger fra innbyggere som be-nyttet skjemaet, i tillegg kom flere via postmottak. Det var god deling på Facebook om å si sin mening og det førte til økt trafikk til nettsiden. Dialogen ble administrert av Team kommunikasjon.

Som et ledd i ønske om å styrke lokaldemokratiet, har Team kommunikasjon i 2014 tatt en mer aktiv rolle som nyhetsformidler. Med tilstedeværelse på formannskap- og bystyremøter er det skapt interesse i forkant av møter og formidlet vedtak fra møtene. Det har også vært formidlet mer aktuell informasjon om hva som skjer av byutvikling, og besøkstallene på nett viser at slik informasjon blir tatt godt imot. Dette skaper også gode synergier mellom nettsiden og sosiale medier. Kommunens nettside, som er hovedkanalen for kommunikasjon med innbyggerne, er godt besøkt.

Månedlig er gjennomsnittlig 50.000 innom nettsiden. For 2014 var antall besøk 620 977, antall besøkende 228 651 og antall sidevisninger 1 675 498. Høsten 2014 startet arbeidet med en modernisering av nettsiden, noe som vil lanseres våren 2015. Team kommunikasjon bistår også om lag 60 andre kommunale portaler som driftes av skoler, barnehager, sykehjem osv.

Kommunesektorens organisasjon la i januar 2014 frem rapporten «Hvordan kommunesektoren lykkes i sosiale medier». Ålesund ble kåret til den 29. beste kommunen i landet i bruk av sosiale medier. Blant 225 offisielle Facebook-sider for kommune-Norge ble Ålesund blantde 30 med størst suksess.

Klima og miljø Ålesund kommune skal velge energivennlige og energi-besparende løsninger.

Flere enheter i Ålesund kommune har oppgaver som skal ivareta ytre miljø. Eksempler på dette er rensing av avløp og støvfjerning fra offentlig vei. Renovasjonsarbeidet ivaretas av et interkommunalt selskap;

ÅRIM. Tafjord Kraft drifter fjernvarmeanlegg som bidrar sterkt med energileveranser i Ålesund.

Borgundfjordområdet er et av de prioriterte områdene i en fylkesvis handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Havnebassenget i Ålesund er sterkt forurenset, og det er behov for å gjennomføre miljøtiltak både på land og i sedimentene («Prosjekt Borgundfjorden»). I den sammenheng ble det i juli 2014 send ut varsel til en rekke grunneiere og tiltakshavere i Ålesund kommune om at det kan komme pålegg om å få gjennomført miljøunder-søkelser og tiltaksvurderinger på eiendommene deres.

Eksempler på miljøtiltak i noen av kommunens virksomheter:• Publikum oppfordres til å benytte digitale tjenester der dette er mulig.• Saksdokumenter sendes ut elektronisk til politikerne• Team Konserninnkjøp vurderer miljøkravet i alle anskaffelser som gjennomføres.• Kommunen gjennomfører sertifisering av Miljøfyrtårn i private bedrifter og offentlige virksomheter. Per 1.1.2015 er 36 virksomheter sertifisert som Miljøfyrtårn.• Det ble sertifisert 5 nye virksomheter i 2014.• Gatelysene blir gradvis utbyttet med LED-lys• Hatlane skole og Hatlane omsorgssenter er bygget som lavenergibygg/passivhus. Det betyr at det legges opp til lavere energiforbruk enn hva teknisk forskrift krever.• Sykehjemmene arbeider også med miljømessige tiltak som bedre kildesortering for å redusere avfallsmengden, og mer bruk av LED-belysning.• Mange ansatte går til og fra arbeid eller tar lokalbuss. Timeekspressen blir i stor grad benyttet på reiser til møter/kurs rundt om i fylket.


Ålesund har kildesortering av husholdningsavfall gjenn-om ÅRIM, og Bingsa gjenvinningsstasjon og næring er et miljø-vennlig anlegg for sortering av avfall fra hushold-ning og næring. Kvaliteten på lufta i Ålesund blir målt kontinuerlig, og på dager med dårlig luft og mye støv i gatene, blir det satt i gang tiltak for å dempe forurensinga. Ålesund har en vedtatt klima og energiplan. Den har sin varighet fra 2011 til 2015.

Mange innbyggere bruker bil til og fra arbeid. Dette kan for eksempel være fordi de arbeider i en annen kommune.


Det kan også komme av for dårlig rutetilbud. Kommunen har ikke lenger egen miljøvernrådgiverstilling, som kan jobbe målrettet og helhetlig.

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern er en lovpålagt kommunal oppgave. Kommunen skal ha kunnskap og oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolknin-gens helse. Dette omfatter blant annet kjemiske, biologiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

Viktige aktiviteter i 2014:• Uttalelser til reguleringsplaner• Behandling av klagesaker• Papirbasert Legionella-tilsyn av 19 tannleger/-kontor• Tilsyn av 8 solarievirksomheter• Tilsyn av 2 frisør- og hudpleiesalonger• Tilsyn av 1 skole• Rådgivning innenfor forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

I hele 2014 hadde kommunen vakanser innenfor kommu-neoverlegefunksjonen. Dette førte blant annet til redusert tilsynskapasitet. Svært mye av den totale arbeidskapasiteten på sommerhalvåret gikk med til klagesaken om støy fra utbyggingen av Aksla parkering.

Universell utforming Ålesund kommune skal ha universell utforming og indivi-duell tilrettelegging av de tjenester som leveres.

Gjeldende arealplan for Ålesund kommune fra 2008 setter krav om at 20 % av nye boliger skal ha livsløpsstandard, og at en ved all fysisk planlegging skal legge prinsippene for universell utforming til grunn. Utover det har kom-muneplanen ikke hatt universell utforming som eget tema.

Nasjonal satsing gjennom handlingsplanen «Norge universelt utformet 2025» har satt mye større fokus på universell utforming. Satsingen gjelder både som visjon og verktøy for å inkludere alle innbyggere i å delta i samfunnet på egne premisser, ved at omgivelsene til-passes brukerne. Kommunen har vedtatt at universell utforming skal behandles som gjennomgående premiss i all planlegging fremover.

Brukerne kan være bevegelseshemmede, orienterings-hemmede eller miljøhemmede, mor med barnevogn og bestefar med rullator. Universell utforming gjelder både bygninger og uterom i byen og i det grønne, kollektiv-transport og IKT-løsningene.

Aktuelle prosjekt i 2014Ålesund kommune har vært med som pilotkommune i den nasjonale satsingen, med pilotprosjektet i Løven-voldgata og oppfølgende arbeid med gatebruksplan. I pilotprosjektet for gateløpet Løvenvoldgata - St. Olavs-plass - Notenesgata (2010-2011) ble det, med støtte fra miljøverndepartementet, utarbeidet eksempel for hvordan gater i sentrum kan kategoriseres og utvikles, og hvordan løsninger for universell utforming i detalj kan se ut. Opprustingen av Løvenvoldgata ble ferdigstilt i 2014, med nye tradisjonelle betong-fortau med ledelinjer i mørk betong og trinnfri tilkomst til nesten alle butikker og andre innganger i gata, og nye opphevede gangfelt med materiale som skiller seg ut fra kjørebanen (betong vs. brostein).

Gjennom oppfølgende prosjekt om gatebruksplan ble prinsippene fra pilotprosjektet overført og videre utvikletinn mot et temakart for gatebruk for hele sentrum inklu-dert ny sørside, der hensynet til universell utforming og kulturminner blir satt fokus på. Temakartet og mer detal-jert gatebruksplan skal være redskap for et samordnetkvalitetsløft (oppgradering og videreutvikling) av de offentlige gaterommene i sentrum, fremfor tilfeldige en-keltprosjekter. De langsiktige effektmålene med prosjektet er et tilgjengelig sentrum i alle ledd, stimulering til økt næringsaktivitet i de historiske handelsgatene, forutsig-bare rammer for nye prosjekter, og enklere, samordnet og målrettet kommunal saksbehandling og drift av offentlige anlegg. Prosjektet har fått støtte fra Riksantikvaren og Hus-banken, og vil bli vedlagt forslag til rullert arealplan i 2015.

Kommunen har videreformidlet arbeid og resultater fra pilotprosjektet, rehabiliteringsarbeidet og utviklings-arbeidet med temakart gatebruk gjennom forelesninger, foredrag og befaringer for studenter, planleggere, intere-sseorganisasjoner for funksjonshemmede og andre.

Universell uforming er gjennomgående tema i alle planog byggesaksarbeider.


39

Rådhuset er tilrettelagt for brukere av rullestol, men kunne ha vært bedre merket av hensyn til svaksynte. Førstelinjetjenesten har en viktig funksjon i møte med brukere/publikum. Informasjon er en viktig kanal for hjelp til selvhjelp.


Prosjektet i Løvenvoldgata har gitt byggeledelsen økt kompetanse som kan brukes i fremtidige prosjekt i by-sentrum, for eksempel i Notenesgata som er forlengelsen av Løvenvoldgata.

Det har vært, og vil være, utfordrende å arbeide med universell utforming med bakgrunn i ressurssituasjonen i kommuneadministrasjonen. Det har lenge vært planer om bedre tverrsektoriell og nyskapende samarbeid om tema-et, uten at kommunen så langt har lykkes med det.

Tenk å bo i Norges vakreste by!

Foto: Ålesund kommune

Årsrapport 2014 -Politisk styring 41

Politisk sekretariat Sekretariatet er en del av rådmannens stab med en av kommunalsjefene som nærmeste administrativt overordna, men med ordføreren som nærmeste overordna i den løpende tjenesteproduksjon.

Oppgavene og ansvarsområdet reguleres i første rekke av kommuneloven, forvaltningsloven, offentlegloven, valgloven, forskrifter med hjemmel i nevnte lover, og reglement for folkevalgte organer vedtatt av bystyret.

Sekretariat har per 2014 fire hele årsverk fordelt på fire personer – bysekretær, som er sekretariatsleder, og tre politisk sekretærer.

Ut fra hensyn til risiko og sårbarhet må alle ha kunnskap om og kunne utføre de aller fleste av sekretariatets oppgaver på et selvstendig grunnlag. Med økende mangfold og omfang av sekretariatets portefølje blir det nødvendig at hoved-ansvaret for visse typer av oppgaver fordeles på de fire årsverkene. Det må også vurderes om én av sekretærene skal tildeles hovedansvaret ved bysekretærens fravær. Denne fordelingen er ennå ikke foretatt, men er under vurdering.

Sekretariatets hovedmål er å legge til rette for• at arbeidet i bystyret og øvrige folkevalgte organer skal fungere mest mulig optimalt• at den enkelte folkevalgt skal kunne utøve sine plikter på best mulig måte• at innbyggerne skal være informert om saker som er eller skal til politisk behandling• at politiske vedtak skal være allment kjent for publikum• at innbyggerne skal få veiledning i sine demokratiske rettigheter og muligheter

Oppgaver

Politiske sekreteriat er møtesekretariat og har det administrative arbeidet rundt innkalling til møter og gjennomfø-ringen av disse. Oppgaven består også i å kunngjøre møtene og vedtakene for publikum og media. Bystyremøtene blir direkte overført på nett-tv. Sekretariatet veileder de folkevalgte i rettigheter og plikter og bistår blant annet med utvida innsyn i dokumenter. Politisk sekretariat bistår ordføreren i de daglige gjøremålene og er bindeledd mellom ordfører og innbyggere og media.

Politisk sekretariat planlegger og gjennomfører valg og folkeavstemminger, valg av meddommere i Sunnmøre tingrett og Sunnmøre jordskifterett, valg av lagrettemedlemmer i Frostating lagmannsrett, forliksråd og forslag til skjønnsmenn.

POLITISK STYRING

Sekretariatet betjener per 2014 følgende folkevalgte organer:1. Ordfører og varaordfører2. Bystyret3. Bystyrets komité for byutvikling og miljø4. Bystyrets komité for helse og velferd5. Bystyrets komité for kultur og oppvekst6. Formannskapet7. Bygge- og delesaksutvalget8. Klagenemnda9. Kontrollutvalget for skjenkesaker

Disse organene har til sammen ca. 150 møter i året.

10. Valgstyret11. Aspøy bydelsutvalg12. Ellingsøy bydelsutvalg13. Hessa- og Skarbøvik bydelsutvalg14. Indre Borgund bydelsutvalg15. Nørvasund bydelsutvalg16. Nørvøy bydelsutvalg17. Spjelkavik, Åse og Lerstad bydelsutvalg18. Eldrerådet19. Rådet for likestilling av funksjonshemmede20. Ungdomsrådet (delvis)

Årsrapport 2014 -Økonomisk resultat

42

ØKONOMISK RESULTAT Driftsregnskap

Netto driftsresultat for Ålesund kommune (ekskl. kommunale foretak og interkommunale selskap) ble i 2014 negativt med 68 mill. kroner mot også negative resultat i 2013 og 2012 på hhv. 50 mill. kroner og 27 mill. kroner. Dette tilsvarer et negativt netto driftsresultat på 2,3 % i 2014 mot 1,75 % i 2013 og 1 % i 2012. Etter at avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet er gjennomført, fremstår det et merforbruk i 2014 på 63,1 mill. kroner mot 39 mill. kroner og 30 mill. kroner for hhv. 2013 og 2012.

Tabell 19 Regnskapsskjema 1A - Drift Ålesund kommune Revidert Opprinnelig

Regnskap budsjett budsjett Regnskap Regnskap

2014 2014 2014 2013 2012

Skatt på inntekt og formue 1 174 309 1 246 958 1 246 958 1 139 937 1 101 744

Ordinært rammetilskudd 893 992 858 748 858 748 853 072 820 264

Skatt på eiendom 28 214 28 171 28 171 25 453 22 797

Andre direkte eller indirekte skatter - - - - -

Andre generelle statstilskudd 83 831 71 653 66 179 75 935 58 071

Sum frie disponible inntekter 2 180 346 2 205 530 2 200 056 2 094 398 2 002 877

Renteinntekter og utbytte 73 036 85 403 85 403 69 198 65 877

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 604 - - 3 251 4 447

Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 51 161 48 949 48 948 47 384 46 577

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) -2 637 -2 789 -2 789 -4 496 -5 681

Avdrag på lån 33 770 30 800 30 950 28 500 32 533

Netto finansinnt./utg. -8 654 8 443 8 294 1 061 -3 104

Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - 23 676 16 676 - -

Til ubundne avsetninger - - - -

Til bundne avsetninger 11 268 29 773 24 161 20 842 16 885

Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk - - - -

Bruk av ubundne avsetninger 500 1 100 1 100 20 913 5 390

Bruk av bundne avsetninger 15 964 3 369 4 053 18 393 15 277

Netto avsetninger 5 196 -48 980 -35 684 18 464 3 781

Overført til investeringsregnskapet - 5 325 5 325 7 574 6 911

Til fordeling drift 2 176 889 2 159 668 2 167 341 2 106 349 1 996 644

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 2 240 017 2 158 363 2 167 090 2 145 343 2 026 754

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -63 129 1 305 251 -38 994 -30 110

Årsrapport 2014 - Økonomisk 43

De tjenesteproduserende virksomhetsområdene står for et merforbruk på 40 mill. kroner mens budsjettområdet skatt, finans og rammetilskudd står for et merforbruk på 23,1 mill. kroner. Årsaken til merforbruket blir forklart nærmere under kapitlene for virksomhetsområder, samt under tabell 21 Regnskapsskjema 1B Netto driftsutgifter.

Innenfor budsjettområdet skatt, finans og rammetilskudd er det flere årsaker til det negative avviket på 30,5 mill. kroner. Den største negative faktoren er skattesvikt i forhold til budsjett på 38 mill. kroner. Det har også vært negative avvik innenfor finans og refusjon for ressurskrevende tjenester. Det som har bidratt positivt med merinntekter er fra til-skudd bosetting flyktninger. Ikke gjennomført planlagt inndekking av tidligere års merforbruk får også en positiv effekt på regnskapsresultatet.

Netto driftsresultat for Ålesund kommune konsern (inkl. kommunale foretak) ble i 2014 negativt med 79 mill. kroner mot et positivt netto driftsresultat i 2013 på 6 mill. kroner. Den store endringen i netto driftsresultat skyldes i hoved-sak endring av regnskapsreglene for bokføring av inntekter fra momskompensasjon knyttet til investeringer. I 2013 ble denne inntekten bokført i driftsregnskapet mens den i 2014 er bokført i investeringsregnskapet.

Anbefalt netto driftsresultat bør ligge på 2 % for å kunne gjøre nødvendige avsetninger til vedlikehold og investeringer. Ålesund kommune har de senere år i svært begrenset grad hatt midler til å bruke til investeringer og har i stedet måtte finansiere alt med låneopptak. Når gjeldsveksten er høy, vil betaling av renter og avdrag stadig spise en større del av kommunens inntekter. Ålesund kommune bruker 5,3 % av sine inntekter til finanskostnader mot 4,1 % i KOSTRA-gruppe 13 og 4,8 % hos kommunene i Møre og Romsdal. Det vises til økonomiske nøkkeltall for konsernet på side 46 og utover.

Regnskapsskjema 1A (tabell 19) og 1B (tabell 21) viser driftsregnskapet for Ålesund kommune uten kommunale foretak. I tallene er imidlertid overføringer og husleie til de kommunale foretakene inkludert. Tabellene gir dermed et tilnær-met riktig bilde av totaløkonomien for kommunen.

Regnskapsskjema for Ålesund kommunale eiendom KF, Ålesund brannvesen KF og Møre og Romsdal 110-sentral KF fremgår av egne regnskaper og årsmeldinger, samt i eget oppsatt årsregnskap for kommunen (konsernregnskap). I års-regnskapet blir hovedoversikter som viser netto driftsresultat og andre resultatmål presentert.

Tabell 21 viser at netto driftsresultat (uten kommunale foretak) i 2014 ble på 68 mill. kroner. Etter bruk av avsetninger fra tidligere år og avsetninger fra i år er gjennomført, fremstår et regnskapsmessig merforbruk på 63,1 mill. kroner.

Forholdet mellom regnskapsmessig merforbruk og netto driftsresultat Regnskap

2014

Revidert budsjett 2014

Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -63 129 1 305 251 -38 994 -30 110

Netto bruk av bundne fond -4 874 26 404 20 108 2 449 1 608

Netto bruk av ubundne fond -500 -1 100 -1 100 -20 913 -5 390

Til dekning av tidliger års merforbruk - 23 676 16 676 - -

Overføring til investeringsregnskapet - 5 325 5 325 7 574 6 911

Tabell 20


44

Driftsregnskap fordelt på virksomhetsområder

Ålesund bystyre gir budsjettrammer fordelt på virksomhetsområder. Regnskapet skal presenteres på samme nivå som budsjett blir gitt.

Tabell 21, Regnskapsskjema 1B, viser netto regnskapsførte utgifter mot budsjettert netto utgifter og dermed om det er mer- eller mindreforbruk innenfor de forskjellige budsjettområdene. Det største negative avviket finner vi innenfor område 19 Interne tjenester og overføringer med 19,8 mill. kroner. Her er det største avvik knyttet til overføringer til private barnehager med 15 mill. kroner. Innenfor område 34 Helse- og sosiale tjenester knytter det negative avviket seg økonomisk sosialhjelp og omsorgsutgifter i barnevernet. Det vises til kapitlet for virksomhetsområder for ytterligere forklaringer på avvikene i forhold til budsjettrammene.

Regnskapsskjema 1B - Netto driftsutgifter

Regnskap 2014

Revidert budsjett

2014

Opprinnelig budsjett

2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

19 INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER 630 164 610 528 613 495 575 345 556 303

21 SKOLER/SFO 484 253 480 263 479 634 475 391 455 159

22 BARNEHAGER 87 898 90 681 90 681 85 583 81 932

29 UNDERVISNING - ANNET 46 919 42 776 42 776 47 501 37 989

31 HJEMMETJENESTER 378 198 382 321 378 401 370 536 356 770

32 SYKEHJEM 414 387 410 330 410 263 393 997 367 850

34 HELSE- OG SOSIALE TJENESTER 205 058 197 190 197 178 199 645 188 799

49 KULTUR 109 548 104 425 104 576 102 630 105 968

59 TEKNISK OG FELLESDRIFT 39 654 37 704 37 654 38 928 37 032

Korrigeringer* -156 238 -197 855 -187 568 -144 213 -161 048

Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) 2 240 017 2 158 363 2 167 090 2 145 343 2 026 754

* Korrigeringer fremkommer når utgifts- og inntektsarter knyttet til skatter, statstilskudd, finans og fond blir brukt i kombinasjon med virksom-hetsområder for tjenesteproduksjon (19-59). Også når utgifts- og innteksarter knyttet til ordinær tjenesteproduksjon blir brukt på budsjettom-råde 90 Skatt, finans og rammetilskudd, må det korrigeres.

Avvik fra budsjett innen virksomhetsområdene. Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett Budsjett Budsjett

2014 2014 2014

19 INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER -19 814 630 342 610 528

21 SKOLER/SFO -3 990 484 253 480 263

22 BARNEHAGER 2 783 87 898 90 681

29 UNDERVISNING - ANNET -4 143 46 919 42 776

31 HJEMMETJENESTER 4 123 378 198 382 321

32 SYKEHJEM -4 057 414 387 410 330

34 HELSE- OG SOSIALE TJENESTER -7 868 205 058 197 190

49 KULTUR -5 123 109 548 104 425

59 TEKNISK OG FELLESDRIFT -1 949 39 653 37 704

Tabell 21

Tabell 22


Avvikene innenfor de forskjellige virksomhetsområdene fremkommer av figur 22. Virksomhetsområdene 22 Kom-munale barnehager og 31 Hjemmetjenester viser positive avvik, mens de øvrige virksomhetsområdene har negative budsjettavvik.

Netto utgifter sier også noe om ressursbruken innenfor de forskjellige typer tjenester. Det største området er 19 Interne tjenester og overføringer som står for 26,3 % av utgiftene, men her er 80 % knyttet til overføringer til andre.

Eksempelvis er dette overføringer til private barnehager, overføringer til staten vedrørende medfinansiering av sy-kehusbehandling og bøter for utskrivningsklare pasienter.

Skoler/SFO står for 20,2 % av ressursbruken og helse og omsorgstjenestene for 41,6 %. Dette fordeler seg med 15,8 % innenfor hjemmetjenestene, 17,3 % innenfor syke-hjem og 8,6 % innenfor øvrige helse- og sosiale tjenester.

Investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet for 2014 for Ålesund kommune konsern avlegges med et udekket beløp på 8 mill. kroner (tabell 24). Det er i hovedsak Ålesund kommunale eiendom KF som står for dette. Det udekkede beløpet skyldes her mer bokførte investeringer enn budsjettert. Dette er investeringer som skulle vært gjennomført tidligere år men som først ble gjennomført i 2014. Investeringene foreslås dekt av ubrukte lånemidler.

I 2014 ble det investert for 460 mill. kroner mot 464 mill. kroner året før. Dette er på nivå med opprinnelig budsjett men høyere enn revidert budsjett. Det er ikke foretatt tilstrekkelige budsjettjusteringer i forhold til etterslep på investeringer fra tidligere år. Bruk av lån har vært 434 mill. kroner i 2014 mot 319 mill. kroner i 2013.

Andel av netto driftsutgifter fordelt på virksomhets-områdene.

Regnskap2014

19 INTERNE TJENESTER OG OVER-FØRINGER

26,3 % 630 342

21 SKOLER/SFO 20,2 % 484 253

22 BARNEHAGER 3,7 % 87 898

29 UNDERVISNING - ANNET 2,0 % 46 919

31 HJEMMETJENESTER 15,8 % 378 198

32 SYKEHJEM 17,3 % 414 387

34 HELSE- OG SOSIALE TJENESTER 8,6 % 205 058

49 KULTUR 4,6 % 109 548

59 TEKNISK OG FELLESDRIFT 1,7 % 39 653

HT Indre

VH rus

VHBo- og milkøtj.

Regnskap Avik

Teknisk og felles drift

Kultur

Helse og sosiale tjenester

Sykehjem

Interne tjenester og overføringer

Skoler og SFO Barnehager

Undervisning og annet

Hjemmetjenester Sykehjem

Tabell 23

Hjemmetjenester

Skole/SFO

Barnehager

Undervisning annet


-1 949

-5 123

-7 868

-4 057

4 123

- 4 143

2783

-3 990

-19 814

17,3%

15,8%

3,7%

2%

20,2%

26,3%

Andel av netto driftsutgifter fordelt på virksomhetsområdene.Figur 22

Figur 23


46

Tabell 24, Regnskapsskjema 2B – Investeringer, viser innenfor hvilke virksomhetsområder investeringene er foretatt.

Det er innenfor virksomhetsområdene Skoler/SFO, Kultur og Teknisk de største investeringene har skjedd. Spjelkavik ungdomsskole er her det største prosjektet. Videre er det Ellingsøy idrettshall innenfor kultur, og vann og avløp innenfor teknisk. Det vises til årsregnskapet med noter for detaljer vedrørende de enkelte prosjektene det er investert i.

Regnskapsskjema 2B - Investeringer konsern Regnskap 2014

Revidert budsjett

2014


2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

VIRKSOMHETSOMRÅDER

19 Interne tjenester og overføringer 16 056 8 101 8 101 7 217 48 973

21 Skoler/SFO 124 050 92 100 125 525 222 625 200 503

22 Barnehager 2 008 1 400 - 3 798 3 400

29 Undervisning - annet - - - 148 -

31 Hjemmetjenester 2 866 10 000 10 000 - -

32 Sykehjem 26 287 14 220 71 000 13 915 61 774

34 Helse- og sosiale tjenester - - - 62 1 884

49 Kultur 72 502 18 680 24 250 35 342 5 201

59 Teknisk og fellesdrift 215 863 197 364 220 784 168 289 140 437

Tabell 24

Tabell 25

Regnskapsskjema 2A - Investeringer konsern Regnskap 2014

Revidert budsjett

2014

Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

Investeringer i anleggsmidler 459 628 341 865 459 660 464 397 475 344

Utlån og forskutteringer 70 671 95 000 90 000 88 326 81 314

Kjøp av aksjer og andeler 6 111 5 461 5 461 5 403 4 906

Avdrag på lån 30 385 50 000 50 000 26 652 21 670

Dekning av tidligere års udekket 75 265 75 265 - - 63 356

Avsetninger 23 861 675 - 37 364 45 446

Årets finansieringsbehov 665 922 568 266 605 121 622 142 692 036

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler 433 905 461 699 485 354 319 251 538 968

Inntekter fra salg av anleggsmidler 4 920 - - 4 719 23 924

Tilskudd til investeringer 7 262 10 000 10 000 34 286 1 772

Kompensasjon for merverdiavgift 53 563 33 026 53 806 - -

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 126 917 50 800 50 000 67 561 62 015

Andre inntekter - - - - 2

Sum ekstern finansiering 626 568 555 525 599 160 425 818 626 681

Overført fra driftsregnskapet 2 489 7 866 5 961 54 035 40 445

Bruk av tidligere års udisponert - - - - -

Bruk av avsetninger 28 867 4 875 - 66 193 27 540

Sum finansiering 657 924 568 266 605 121 546 046 694 666

Udekket/udisponert -7 998 - - -76 096 2 630


Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendelene består av likvider og kortsiktige fordringer (omløpsmidler), utlån og langsiktige plasseringer, samt faste eiendommer og anlegg (anleggs-midler).

Gjelden består av kortsiktig og langsiktig gjeld, og i egenkapitalen inngår blant annet fondsmidler og kapitalkonto. Ålesund kommune konsern hadde ved årsskiftet bokførte eiendeler på 9,3 mrd. kroner. Av dette var 4,2 mrd. kroner knyttet til bygninger og anlegg som brukes i produksjonen av kommunens tjenester som skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kino- og kulturhus, vann- og avløpsanlegg m.m. Aksjer, andeler og utlån, hvorav hoveddelen er knyttet til Tafjord Kraft, utgjorde ved årsskiftet 1,4 mrd. kroner i bokførte verdier. Langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) har økt med 222 mill. kroner siden 2013. Langsiktig lånegjeld er pr. 31.12.2014 på 4,1 mrd. kroner.

Balanseregnskapet Ålesund kommune konsern

Regnskap 2014

Regnskap 2013

EIENDELER

Anleggsmidler 8 514 320 7 900 323

Herav:

Faste eiendommer og anlegg 4 237 109 3 929 980

Utstyr, maskiner og transportmidler 128 414 122 757

Utlån 826 973 803 561

Konserninterne langsiktige fordringer - -

Aksjer og andeler 528 584 522 542

Pensjonsmidler 2 793 240 2 521 482

Omløpsmidler 827 435 847 827

Herav:

Kortsiktige fordringer 263 791 268 608

Konserninterne kortsiktige fordringer - -

Premieavvik 173 334 124 005

Aksjer og andeler - -

Sertifikater 225 413 432 858

Obligasjoner 31 165 30 500

Derivater - -

Kasse, postgiro, bankinnskudd 133 732 -8 144

SUM EIENDELER 9 341 755 8 748 149

Tabell 26

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital overført 1 208 152 1 156 432

Herav:

Disposisjonsfond 7 570 9 609

Bundne driftsfond 44 884 49 838

Ubundne investeringsfond 86 334 108 965

Bundne investeringsfond 128 418 111 624

Regnskapsmessig mindreforbruk 15 662 17 478

Regnskapsmessig merforbruk -144 808 -82 434

Udisponert i inv.regnskap 2 774 2 666

Udekket i inv.regnskap -8 142 -76 133

Kapitalkonto 1 073 634 1 012 981

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift

1 839 1 839

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest

- -

Langsiktig gjeld 7 689 95 7 218 568

Herav:

Pensjonsforpliktelser 3 610 803 3 358 966

Ihendehaverobligasjonslån 1 150 000 600 000

Sertifikatlån 2 100 000 2 250 000

Andre lån 828 792 1 009 601

Konsernintern langsiktig gjeld - -

Kortsiktig gjeld 444 008 373 150

Herav:

Kassekredittlån - -

Annen kortsiktig gjeld 439 202 368 906

Derivater - -

Konsernintern kortsiktig gjeld - -

Premieavvik 4 806 4 244

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9 341 755 8 748 149

MEMORIAKONTI

Memoriakonto 248 896 331 225

Herav: - -

Ubrukte lånemidler 248 896 331 225

Ubrukte konserninterne lånemidler - -

Andre memoriakonti - -

Motkonto for memoriakontiene -248 896 -331 225

Årsrapport 2014 - Ålesund kirkelige fellesråd

48

ÅLESUND KIRKELIGE FELLESRÅD (RELIGIØSE FORMÅL )

Fellesrådet er sammensatt av ett medlem fra hvert av de fem sokneråda i Ålesund, én representant for biskopen og en representant for kommunen. Fellesrådet er arbeidsgiver for ansatte i menighetene (unntatt prestene) og på kirkegårdene. Det har også ansvaret for forvaltning og drift av kirker, kirke-gårder og krematorium. Virksomheten i menighetene er styrt av det enkelte soknerådet. I 2014 var det 42 ansatte i faste stillingshjemler, med til sammen 37 årsverk. I tillegg er det ca. to årsverk for sesongarbeidere på kirkegårdene i vekstsesongen. Noen av soknerådene har virksomhet der de er selvstendige arbeidsgivere. Dette er barnehager i Borgund og på Ellingsøy, Borgund dyreklubb, og Menighetspleien for Ålesund og Volsdalen.

Driftsregnskapet for 2014 viste et mindreforbruk på 0,16 mill. kroner. Det kommunale tilskuddet var på 28,11 mill. kroner. Det utgjør ca. 65 % av fellesrådets inntekter. Fellesrådet hadde egne salgs- og leieinntekter på 5,78 mill. kroner. Andre inntekter er statstilskudd til enkelte stillinger og merverdikompensasjon.

Investeringstiltakene i 2014 var på 7,86 mill. kroner. De største tiltaka var detaljprosjektering av Hatlehol kirke og detaljprosjektering av Moa urnelund. Ved bystyrets behandling av investeringsprogrammet i juni 2014 ble bygging av Hatlehol kirke utsatt til etter 2018, noe som betyr at prosjektet parkeres når detaljprosjekteringa er ferdig i mars 2015. Det vil først tas opp igjen når bystyret har fattet vedtak om tildeling av midler for bygging av kirka. Som følge av kommunens anstrengte økonomi ble også investeringene på 3,9 millioner kroner til gravplassformål, strøket. Ved bystyrets behandling av budsjett i desember fikk heller ikke fellesrådet investeringsmidler til gravplassformål i 2015.

Kremasjonsandelen i Ålesund viste også i fjor en svak nedgang fra 69 % i 2013 til 67 % I 2014, samtidig som antallet kremasjoner økte fra 208 i 2013 til 224 i 2014. Kommunen er fremdeles geografisk delt når det gjelder kremasjon, med en svært høy kremasjonsandel i det sentrale byområdet og en motsvarende lav andel i den østlige delen av kommunen. Tallet på kremasjoner fra andre kommuner mellom Nordfjord og Romsdalsfjorden øker fortsatt. Antallet medlemmer tilhørende Den norske kirke i kommunen økte fra 36 539 i 2013 til 36 831 i 2014.

Styrker og svakheter

Som følge av kommunereformen vil den kirkelige organiseringen på lokalplanet i likhet med kommunene gjennomgå store endringer de nærmeste åra. Dette blir krevende omstillinger, hvor det er viktig at kommunene involverer fellesrådene i prosessene som leder frem til den nye kommunestrukturen. Veivalget for ny kirkeordning etter løsrivelsen fra staten vil også gi utfordringer med hensyn til den lokale kirkes organisasjon og ledelse, arbeidsgiveransvaret i kirkeordningen, forholdet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, samt økonomiske rammebetingelser.

Når det gjelder investeringer ser fellesrådet det som svært viktig at Moa urnelund snarest blir utbygd, noe som vil gi store besparelser for kommunen når det gjelder investeringer til gravplassformål. Dette skyldes at kostnaden ved opparbeidelse av urnegrav i gjennomsnitt bare er om lag 1/3 sammenlignet med kistegrav.

Tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd, kan årlig kreve tilskudd fra kommuner der medlemmene bor. Det blir utregnet med grunnlag i budsjetterte utgifter kommunen har til Den norske kirke. I 2014 ble det administrert og utbetalt tilskudd til 137 tros- og livssynssamfunn med til sammen 3.580 enkeltmedlemmer i Ålesund. Det utbetales 584 kroner per medlem og samlet tilskudd for 2014 kom på 2.090.720 kroner

Kirkelig fellesråd, fordeling brutto driftsutgift

(hele 1000 kroner) 2013 2014

Administrasjon og felleskostnader 9.487 9.779Kirker 9.857 10.351Andre kirkelige formål (diakon, undervisning mv.) 8.418 8.333Kirkegårder og krematorium 8.267 9.291

Finanskostnader (netto.) 5.037 5688

Sum driftsutgifter/netto finansutg. 41.066 43.442

Ålesund kirkelige fellesråd

Religiøse formål 2013 2014

Reg. medlemmer i Ålesund i Den norske kirken

36539 36831

Kremasjon 208 (69 %) 224 (67 %)Gravlegging i kiste 95 (31 %) 110 (33%)Askespredning 5 6

Tabell 27

Tabell 28

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer 49

Virksomhetsområdet består av stabsfunksjoner og interne virksomheter. Disse fungerer som støttefunksjoner overfor nivå 2 (virksomhetene) og ivaretar strategiske planog budsjettområder på vegne av rådmannen. Fagteamene i de interne tjenestene skal drive kontinuerlig utvikling i tett samarbeid med fagmiljøene i virksomhetene, og fremskaffe godt og gjennomarbeidet faktagrunnlag for strategiske beslutninger både for administrativ- og politisk ledelse. Fagteamene skal arbeide tverrfaglig og helhetlig, og i sammenheng med øvrige oppgaver og tjenester. I fagteamenes budsjett ligger det til dels store poster som skal overføres til andre, både kommunale og private virksomheter.

Økonomi

Virksomhetsområdet hadde samlet et merforbruk på vel 20,3 mill. kroner i 2014. Overskridelsene for virksomhets-området er hovedsakelig knyttet til forhold som ikke kan kontrolleres av teamene, og er ikke relatert til driften av de interne virksomhetene. Merforbruket skyldes blant annet betydelig høyere utgifter til betaling for utskriv-ningsklare pasienter fra sykehus og medfinansiering av sykehusbehandling, overføringer til private, ikke kom-munale barnehager, samt finansiering av legetjenester med mer. Natt- og daglegevakten har begge et merforbruk på til sammen vel 1 mill. kroner. Økte satser for godtgjørelse til legene, overtidsbruk og bruk av vikarbyrå, er hovedår-sakene til overskridelsene. Legetjenesten hadde et merfor-

bruk på ca. 1,5 mill. kroner i 2014, som omfatter ut-betaling av pro capita tilskudd (basistilskudd) til fastlegene, tolketjenester, lønn for offentlig arbeid på sykehjem og helsestasjon, samt praksiskompensasjon for de dagene legene er borte fra kontoret når de gjør offentlig arbeid. Daaeskogen legesenter hadde et merforbruk på over 0,9 mill. kroner i fjor. For legevakt og krisesenter med døgndrift og få personer på vakt, har det vært vanskelig å unngå vikarbruk. Krisesenteret for kvinner og Krisesenteret for menn fikk et merforbruk i forhold til budsjett med til sammen 362.000 kroner.

Team oppvekst sitt regnskap viser et merforbruk på 18,9 mill. kroner i 2014. Merforbruket skyldes for liten ramme, først og fremst når det gjelder overføringer til ikke-kommunale barnehager, men også til ordinær undervis-ning, barnehageplass, spesialundervisning og spesial-pedagogisk hjelp til barn som er fosterhjemsplassert i andre kommuner. For liten ramme til dekning av utgifter til skoleskyss (økte satser og omfang), er også medvirkende til teamets merforbruk. Det blir iverksatt tiltak på barne-hageområdet som blant annet har som mål å redusere kostnadene.

Tildelingskontoret hadde et merforbruk på nesten 4,5 mill. kroner i 2014. I 2014 overtok tildelingskontoret budsjett-ansvaret for kostnader til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Regnskapet viste et merforbruk på 5,2 mill. kroner til BPA i forhold til stipulert budsjett, men til fratrekk kommer refusjon som kommunen får for ressurskrevende brukere. Brukergruppen har økt. For å redusere ventet

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER

Driftsutgifter/inntekter Mer/mindreforbruk

Sykefravær Bemanning

Regnskap Budsjett Avvik

Totalt

2012 2013 2014

349 373

400

312334

3602012 556 550 52013 575 566 82014 630 610 19

2012 7,99%2013 6,58%2014 7,3%

2012 215,952013 233,032014 229,58

Fordeling av hovedtall

Drift

sutgifter

Innt

ekter

Driftsutgifter Lønn og 176 sosiale utgifter Kjøp av varer 110 og tjenester Overføringer 572 Finansutgifter 1,9

Driftsinntekter Salgsinntekter 100 Refusjoner og 82 Statstilskudd Finansinntekter 2,9

I tusen kr.Tabell 29

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer

50

merforbruk i 2014 har tildelingskontoret holdt en 50% stilling vakant hele året, og redusert antall leasingbiler fra 1. september.

Medarbeider

Interne tjenester og overføringer har 229 faste årsverk, som det er lav turnover i. Dette inkluderer legevakt, legetjenester, Krisesenter for kvinner, Overgrepsmottak, tillitsvalgte, vaktmestere og årsverkene til Tildelings-kontoret for helse- og omsorgstjenester og i det inter-kommunale IKT-samarbeidet. Rekrutteringssituasjonen for virksomhetsområdet er god. Måloppnåelsen på antall medarbeidere som har vært til medarbeidersamtale med sin leder er for lav (61%), og sykefraværsprosenten er høyere enn målsettingen (5,2%), for virksomhetsområdet i 2014. Det benyttes i hovedsak ikke vikarer på stillinger i stab.

Tjenesteproduksjon

Det skjer mye god faglig utvikling og brukerstøtte i forbindelse med prosjektene som Team helse og omsorg forvalter: Velferdsteknologiprosjekt Sunnmøre (GPS/sporings- og spillteknologi), ALV-Møre (Arena læring og velferdsteknologi), kreftkoordinatorstilling, prosjekt med uttesting av hverdagshabilitering i den åpne omsorgen og utprøving av videokommunikasjon på nett (Skype)

mellom langtidsbrukere på Hatlane omsorgssenter og deres pårørende, er gode eksempler.

Team Folkehelse og velferd har brukt mye ressurser, i nært samarbeid med virksomhetene, på etablering av ny virksomhet for barn og familie fra 2015. Resultatet er en samling av tjenester rettet mot barn innen barnevern, helsestasjonstjenesten og spesialpedagoger som arbeider med barn i førskolealder.

Tildelingskontoret er kommunens koordinerende enhet for personer som trenger flere og koordinerte helse- og sosiale tjenester. Høsten 2014 ble det etablert en egen “koordinatorskole” for alle som har koordinatorrolle over-for personer med sammensatte behov for helsetjenester. En ansatt ved tildelingskontoret er systemkoordinator for skolen.

I 2014 mottok tildelingskontoret 300 flere meldinger enn i 2013 om utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket. Det har ikke vært mulig å løse denne utfordringen, og utgiftene til helseforetaket har økt ytterligere. Samtidig har hjemmetjenestene økt sin produksjon med 8 % i 2014 og søknader om psykiske helsetjenester øker. I april 2014 ble det innført Fritt brukervalg, og ved årsslutt er det 47 brukere som har valgt privat leverandør innen hjemme-tjenester og BPA. Til enhver tid er det ca. 55


Regnskap Opprinnelig budsjett

Justert budsjett Regnskap Øk.avvik Årsverk Syke-

fraværSyke- fravær

2013 2014 2014 2014 2014 2014 2013 2014

1900 RÅDMANNEN 5 630 5 180 5 180 6 121 941 4,00 2,55 2,95

1905 POLITISK SEKRETARIAT 10 132 10 426 10 436 9 655 -781 5,35 2,54 1,26

1920 TEAM PLAN OG UTVIKLING 106 904 112 648 113 224 107 521 -5 703 13,081 5,65 3,52

1930 TEAM KOMMUNIKASJON 1 758 2 191 2 191 2 119 -72 3,00 1,47 1,31

1931 TEAM KOMMUNEADVOKAT 3 035 3 086 3 086 3 037 -49 3,5 0 0,52

1932 TEAM KONSERNINNKJØP 1 790 2 706 2 706 2 081 -625 6,0 8,08 8,44

1933 TEAM HELSE OG OMSORG 29 003 26 617 26 000 28 484 2 484 11,00 3,97 5,64

1934 TEAM FOLKEHELSE OG VELFERD 48 043 47 063 47 048 51 499 4 451 38,85 7,52 6,26

1935 TEAM OPPVEKST 291 975 302 315 301 936 320 836 18 900 10,10 8,35 8,49

1936 TILDELINGSKONTORET FOR HELSE- OG OMSORGSTJEN. 10 225 31 092 28 625 33 233 4 608 16,0 12,30 13,79

1950 VH PERSONAL OG LØNN 22 068 23 042 23 042 20 704 -2 338 27,1 5,28 9,32

1951 VH REGNSKAP OG FINANS 7 385 7 297 7 397 6 906 -491 18,5 5,83 8,95

1952 VH KEMNEREN 5 180 5 561 5 561 5 422 -139 19,8 7,70 5,67

1953 VH SERVICETORG OG DOKUMENTSENTER 14 831 15 499 15 499 14 848 -651 24,0 9,57 13,21

1954 VH IT 17 387 18 772 18 597 18 435 -162 29,32 2,95 3,01

TOTALSUM 575 345 613 495 610 528 630 900 20 372 229,58 6,54 7,36

Tabell 30

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer 51


Regnskap Opprinnelig budsjett

Justert budsjett Regnskap Øk.avvik Årsverk Syke-


2013 2014 2014 2014 2014 2014 2013 2014

1900 RÅDMANNEN 5 630 5 180 5 180 6 121 941 4,00 2,55 2,95

1905 POLITISK SEKRETARIAT 10 132 10 426 10 436 9 655 -781 5,35 2,54 1,26

1920 TEAM PLAN OG UTVIKLING 106 904 112 648 113 224 107 521 -5 703 13,081 5,65 3,52

1930 TEAM KOMMUNIKASJON 1 758 2 191 2 191 2 119 -72 3,00 1,47 1,31

1931 TEAM KOMMUNEADVOKAT 3 035 3 086 3 086 3 037 -49 3,5 0 0,52

1932 TEAM KONSERNINNKJØP 1 790 2 706 2 706 2 081 -625 6,0 8,08 8,44

1933 TEAM HELSE OG OMSORG 29 003 26 617 26 000 28 484 2 484 11,00 3,97 5,64

1934 TEAM FOLKEHELSE OG VELFERD 48 043 47 063 47 048 51 499 4 451 38,85 7,52 6,26

1935 TEAM OPPVEKST 291 975 302 315 301 936 320 836 18 900 10,10 8,35 8,49

1936 TILDELINGSKONTORET FOR HELSE- OG OMSORGSTJEN. 10 225 31 092 28 625 33 233 4 608 16,0 12,30 13,79

1950 VH PERSONAL OG LØNN 22 068 23 042 23 042 20 704 -2 338 27,1 5,28 9,32

1951 VH REGNSKAP OG FINANS 7 385 7 297 7 397 6 906 -491 18,5 5,83 8,95

1952 VH KEMNEREN 5 180 5 561 5 561 5 422 -139 19,8 7,70 5,67

1953 VH SERVICETORG OG DOKUMENTSENTER 14 831 15 499 15 499 14 848 -651 24,0 9,57 13,21

1954 VH IT 17 387 18 772 18 597 18 435 -162 29,32 2,95 3,01

TOTALSUM 575 345 613 495 610 528 630 900 20 372 229,58 6,54 7,36

søkere til omsorgsboliger, men det er en økende tendens til at søkere takker nei til tilbud. Årsakene til det kan være beliggenhet, standard eller pris.

Konserninnkjøp skal bidra til en felles overordnet tenkning og adferd når kommunens virksomheter skal anskaffe varer og tjenester eller inngå en bygge- og anleggskontrakt. I 2014 gjennomførte Konserninnkjøp 41 anbudskonkurranser. Dette er en liten økning fra 2013. Sju av konkurransene er på områder der det ikke har vært rammeavtale fra før.

På slutten av 2014 ble samtlige kommuner på Søre Sunnmøre med i innkjøpssamarbeidet. Dette innebærer at 19 kommuner inklusiv Ålesund deltar i Innkjøpssamarbeidet ledet av Konserninnkjøp. Priser og betingelser forventes derfor å bli forbedret ved gjennomføring av nye konkurranser. Kontingent fra de nye kommunene medfører i tillegg at Konserninnkjøp kan drive bedre oppfølging av inngåtte rammeavtaler og vil gi ytterligere økonomisk gevinst for Ålesund kommune.

Kemneren har god resultatoppnåelse på skatt og innfordring, men har for lite ressurser til å nå kravene som Skatteetaten stiller til disposisjon for arbeidsgiverkontrollen. Det er forslag om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Forslaget skal behandles av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 2015 og innebærer en reell styrking av arbeidsgiverkontrollen med ca. fem årsverk i Møre og Romsdal.

Virksomhet Personal og lønn har ikke hatt mulighet til å følge opp alle aktiviteter som forutsatt i Ålesund kommunes mål for HMS (helse, miljø og sikkerhet) og IA (Inkluderende Arbeidsliv) i 2014. Endringer i arbeidsmiljøloven og folke-trygdloven trådte i kraft 1. juli 2014, og er implementert i organisasjonen. I tillegg til generell støtte til virksomhetene i kommunen, arbeides det spesielt videre med støtte til vurdering av alternative arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgstjenestene, samt organisatoriske endringer som følge av vedtak og utredningsprosesser.

Virksomheten har ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjennom-føre og følge opp arbeidsmiljøundersøkelser. Lovbestemte og avtalemessige forhold, herunder sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljøutfordringer/konflikter, gis prioritet sammen med arbeid knyttet til lønnsprosessen og lønnsforhandlinger. Virksomheten er også sterkt involvert i pågående arbeid med å vurdere tiltak til endringer i organisasjonsstrukturen.

Virksomhet Servicetorg- og dokumentsenter deltar imange prosjekt med andre virksomheter og kommunale foretak knyttet til saks- og arkivsystem. De har egen avtale med Ålesund parkering om føring av deres saks- og arkiv-system. Endring av lokalene gir publikum flere sitteplasser og plass for dem som ønsker å registrere e-søknader, om f.eks. bostøtte eller barnehageplass. Antall telefonhen-vendelser er stabilt med ca. 150 000 henvendelser i året.

Virksomhet IT investerte i overkant av 8,5 mill. kroner i 2014. 3,7 mill. kroner er brukt til servere og program-vare, som hovedsakelig gjelder MS Office og klientlisenser. Virksomheten har kjøpt subrør med Tafjord Kraft AS for å legge fiber, og etablert egen kommunal fiberkabel fra Slinningsodden til Hessa skole. Det er kjøpt færre PCer enn budsjettert, da virksomheten fikk tildelt ca. 500 brukte PCer fra helseforetaket som de oppgraderer før de utplasseres. Det er også investert i trådløst nett. Ålesund kommune har avtalemessig forpliktet seg til å drive kommunale IT-system og datanett i fellespunktet, i 8 ulike rådhus og et større antall andre bygg. Kostnadene forde-les mellom kommunene. Budsjettet til virksomhet IT går delvis til å dekke felleskostnader i IT-samarbeidet (lønn, fellespunktet, fellesløsninger) og til å finansiere lisenser, utstyr og tjenester for Ålesund kommunes interne bruk utenom samarbeidet.

Det interkommunale strategi- og bestillerleddet har som jobb å standardisere programvareporteføljen for alle kommunene, og en fellesnevner er Microsoft-plattform på epost og kontorstøtteverktøy. Det må bevilges midler til den programvaren samarbeidet baserer sine felles løsninger på.

Team kommunikasjon profilerer og markedsfører Ålesund som by og bosted, arbeider for styrking av lokaldemokratiet, omdømmeforvaltning og samfunnsberedskap.

Teamet hari 2014 lagt til rette for kommentarer på bypakken via nettsiden, vært sentrale i markeringa av grunnlovsjubi-leet, arbeidet med stenging av trappene til Fjellstua og navnekonkurranse, informasjonsopplegg rundt statue-avduking av Joachim Rønneberg, bistand ved endring i eiendomsskatten og rådgivning ved organisasjonsendring.

Kommunikasjonsoppgavene for The Tall Ships Races 2015 har vært mange og hele teamet har gjennom året lagt ned en betydelig innsats til oppgaver som kommunikasjons-strategi, og planlegging av informasjon- og markedsførings-tiltak for arrangementet i 2015.

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer

52

Som et ledd i omdømmebygging, er tilstedeværelse i sosiale medier blant tiltakene. Kommunen må delta aktivt i de sosiale kanalene hvor det er hensiktsmessig å være i dialog med innbyggerne. Ålesund har en offisiell profil på Facebook, Instagram, You Tube, og LinkedIn. I 2014 tok ble også bildedelingstjenesten Flickr tatt i bruk.

Bruker

Brukerundersøkelser og arbeidsmiljøundersøkelser har blitt nedprioritert i 2014, men de fleste team og virksom-heter har tett kunde-/brukerkontakt.


Når eksempelvis saksmengden øker utover det interne tjenester har ressurser til å håndtere, byr dette på utfordringer som at produksjonen blir lavere enn mål-settingen. Kommuneadvokaten fikk styrket sin virksomhet med et halvt årsverk fra 1. desember 2014, som følge av stor saksmengde. Rådmannen har igangsatt en rekke prosjekt og tiltak med mål om effektivisering av ressursene. Nye arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgstjenestene er et eksempel på det, og virksomhet Personal og lønn har hatt stort fokus på å hjelpe virksomhetene med ulike omorganiseringer i 2014.

Når ressursene oppleves knappe, går dette først utover ikke lovpålagte oppgaver; dette selv om det er store for-ventinger til at disse oppgavene også skal løses. Kompe-tanseheving i organisasjonen er, som følge av ressurs-situasjonen, redusert i flere virksomheter og team i 2014.

6. mars 2014 kollapset Telenors nett i Ålesundsområdet som følge av strømfeil i hovedsentralen i Ålesund. Alle samband som gikk via Telenorsentralen falt ut, og befolk-ningen ble henvist til å melde nødsituasjoner til nærmeste kommunale kontor. Ålesund kommune var den eneste som kunne ringe internt mellom Brannvesenet, Legevakta og politistasjonen (via barnevernsvakta) over eget nett. I beredskapssammenheng er Ålesund kommune godt rustet til å takle kriser også i slike situasjoner.

Årsrapport 2014 - Barnehager53

Ålesund kommune skal ha som mål å:• Ha full barnehagedekning.• Legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager.• Sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning og barnehagetilbud nært bosted.• Være en aktiv og attraktiv barnehageeier.

Det er totalt 50 barnehager i Ålesund kommune, 36 ikke-kommunale og 14 kommunale. Det er stor variasjon i størrelse og driftsform mellom barnehagene. Kommunen har felles hovedopptak for alle barnehagene. Barnehagesektoren er i stor vekst og utvikling. Ålesund kommune har siden våren 2009 kunnet melde om full barnehagedekning etter hovedopptakene. Alle som har søkt, med rett til plass, har blitt tilbudt plass.

Samordnet opptak våren 2014 viste at det var 546 ledige plasser i barnehagene i kommunen. 770 søknader kom innen fristen, av disse var det 167 søkere som ville flytte til annen barnehage og 603 var nye søknader. 450 av de nye søkerne hadde lovfestet rett til plass. Etter hoved-opptaket i mars 2014, ble det vurdert å være god kapasitet i kommunen i sin helhet, men med større pågang på Ellingsøya enn det som kunne innfris. I barnehageåret 2014/2015 har 23 barn tilhørende Ålesund kommune barnehageplass, i Giske kommune.

Etterspørselen etter plass i barnehage, målt som andel barn med plass eller på venteliste, har økt kraftig, særlig for barn under tre år.

For å imøtekomme søknadsmassen, omarbeider barne-hagene stadig alderssammensetningen i avdelingene for å kunne gi tilbud til flere av de minste barna. I barnehage-året 2013-2014 melder flere barnehager om avdelinger bare for de minste. Denne utviklingen krever bedre normer for sikkerhet og tilrettelegging i driften for å gi god-kvalitet. Barnehagen er første frivillige trinn i et langt utdanningsløp, og skal gi barn en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Tidlig innsats og tilpasning av barne-hagetilbudet til hvert enkelt barns behov er en sentral del av barnehagens oppdrag.

BARNEHAGER

Midler til private barnehager: 259 456 262 353 2013 2014

Midler til kommunale barnehager: 100 329 105 149




Totalt

2012 2013 2014

115119

123

33 33 35

2012 81 84 0,82013 85 84 -22014 87 90 -2

2012 9,37%2013 10,19%2014 10,04%

2012 192,872013 190,152014 188,72


Drift

sutgifter

Innt

ekter


Driftsinntekter Salgsinntekter 100 Refusjoner og Statstilskudd 82 Finansinntekter 2,9

I tusen kr.

Tabell 31

Figur 24

Årsrapport 2014 -Barnehager

54

For barnehageåret 2014/15 er det fra barnehagene søkt tilskuddsmidler for i alt 162 barn. Kommunen mottok ca. 8,45 mill. kroner til fordeling på kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det statlige tilskuddet blir fordelt etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år. Hele tilskuddet ble brukt som forutsatt for 2014. 92 barn mottok spesialpedagogisk hjelp i førskole-alder, dvs. i barnehagen eller hjemme. Det ble brukt 6,9 mill. kroner til dette, som er et merforbruk på 2,2 mill. kroner i forhold til budsjettet. I tillegg er det brukt 406 091 kroner for å kompensere for at barn skal ha gratis opphold i barnehagene for den tida de mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehageåret 2014/2015. Det totale merforbruket for spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder er da på 2,6 mill. kroner for 2014.

Regnskapet for virksomhetene viser et mindreforbruk på ca. 2.8 mill. kroner. Mindreforbruket er ca. 2.9 mill. kroner på tjeneste 201(Førskole). Det er et lite merforbruk på 98 500 kroner på tjeneste 211(Styrket tilbud til førskolebarn). Tjeneste 221 (Førskolelokaler og skyss) går omtrent i balanse. Årsaken til varierende forbruk og resultat for barnehagene på tjeneste 201, er hovedsakelig knyttet til refusjoner fra stat (sykelønn), fylkeskommune og andre kommuner. Merforbruket på tjeneste 211 skyldes for det meste at det ikke er samsvar mellom tildelte timer i enkeltvedtak og øremerkede midler. Resultatet på tjeneste 221 er for det meste knyttet til forbruk av strøm.

Ålesund kommune gi i henhold til forskrift om likebehandling, driftstil-skudd til ikke-kommunale barne-hager. Tilskuddet beregnes ut fra

kostnadsnivået i kommunale barne-hager. Kommunen utbetalte ca. 271 mill. kroner til dette formålet i 2014.

Det totale mindreforbruket til de kommunale barnehagene i 2014 tilsier at tilskuddet skal reduseres.

Medarbeider

Kommunale barnehager hadde i 2014 totalt ca. 174,6 årsverk grunnbemanning. Dette antallet ble redusert med ca. tre årsverk da Hessa barnehage reduserte tilbudet i august 2014.

BARNEHAGER (kommunale)

Regnskap2013


2014

Justert budsjett

2014

Regnskap2014

Økonomisk avvik2014

2200 VH ELLINGSØY BARNEHAGE 8 024 8 135 8 135 7 979 -156

2201 VH FAGERLIA BARNEHAGE 8 644 9 975 9 975 8 943 -1 025

2202 VH FREMMERHOLEN BARNEHAGE 8 783 9 274 9 274 9 222 -52

2204 VH HESSA BARNEHAGE 5 140 5 274 5 274 4 535 -739

2205 VH LERSTAD BARNEHAGE 5 135 5 439 5 439 5 233 -206

2206 VH MIDTBYEN BARNEHAGEw 5 981 6 101 6 101 5 775 -326

2208 VH NØRVE BARNEHAGE 6 709 6 803 6 803 7 144 342

2209 VH NØRVELIA BARNEHAGE 0 19 19 0 -19

2210 VH RATVIKÅSEN BARNEHAGE 2 873 2 987 2 987 2 892 -95

2211 VH SKARBØVIK BARNEHAGE 7 148 7 409 7 409 7 126 -283

2212 VH STOKKE BARNEHAGE 1 864 2 008 2 008 1 918 -90

2213 VH STORHAUGEN BARNEHAGE 7 230 7 988 7 988 7 601 -386

2215 VH ÅSEMULEN BARNEHAGE 4 995 5 312 5 312 5 356 44

2217 VH KVENNANESET BARNEHAGE 4 954 5 293 5 293 5 654 403

2218 VH RABBEVÅGEN BARNEHAGE 8 104 8 664 8 664 8 469 -195

TOTALSUM 85 583 90 681 90 681 87 846 -2 783

Tilskudd til ikke-kommunale barnehager

2011 222 mill. kroner




Regnskap kommunale barnehager

Regnskap k. barnehager Budsjett Avvik

2011 74 781 73 897 884

2012 81 932 84 073 -2 140

2013 86 243 84 612 1 631

2014 87 898 90 681 -2 783

Utvikling merforbruk/mindreforbruk i kommunale barnehager (i 1000 kr.)

Utvikling utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Tabell 32

Tabell 33 Tabell 34

Årsrapport 2014 - Barnehager55

I tillegg kommer personell tilknyttet barn med nedsatt funksjonsevne, som tilsvarer ca. 14,25 årsverk. Antall årsverk på virksomhetsområdet varierer mellom første og siste halvdel av barnehageåret, som følge av at antall barn med nedsatt funksjonsevne varierer fra ett barnehageår til et annet. Det har vært gitt dispensasjoner i kommunale barnehager gjennom året for totalt 2,10 årsverk men per desember 2014 var dette redusert til ca. 0,20 årsverk. Antall dispensasjoner i kommunale barnehager er stort sett svært lavt, i stor grad relatert til svangerskapspermisjoner og videreutdanning, og er det mest konkrete tallet vi kan knytte til kvalitet i barnehagene. Utvidet åpningstid, krav om servering og tilberedning av mat, samt økt administrativt arbeid for ledere og førskolelærere, har ført til at den reelle bemanningen er lav deler av dagen.

Barnehagene hadde et gjennomsnittlig sykefravær i 2014 på 10,07%, egenmeldingsdager 1-24 dager var 1,39% og langtidsfraværet over 40 dager var 5,83%. Sykefraværet i barnehagene er for det meste relatert til infeksjonssyk-dommer og smitte. I tillegg er det en del ikke-arbeidsre-latert fravær. Flere av barnehagene melder om en kraftig økning i bruk av overtid og vikarer, noe de mener er nød-vendig for å ha et forsvarlig tilbud. Virksomhetene har ikke budsjett til bruk av overtid, og budsjettet for vikarbruk har de senere årene fått en kraftig nedskjæring. I 2014 ble det arrangert sju nettverksmøter for virksomhetsle-derne i kommunale barnehager og tre felles møter med ikke-kommunale og kommunale barnehager.

Tjenesteproduksjon

Til sammen har 2 715 barn i Ålesund kommune hatt tilbud om barnehageplass i 2014. Dekningsgraden er høy, 81,5% av alle barn hadde et barnehagetilbud. De ikke-kommunale barnehageeierne er viktige samar-beidspartnere for kommunen for å oppnå målet om full barnehagedekning.

De 14 kommunale barnehagene har gitt tilbud om totalt 943 plasser (omregnet til barn over 3 år). Som et resultat av at det blir tatt inn flere barn under tre år per ansatt, blir det totalt sett færre barn i barnehagene. Årsrapportene viser at tjenesteproduksjonen på virksomhetsområdet er i samsvar med gjeldende driftsavtaler. Den viser også at utnyttelsen av kapasiteten i barnehagene var 99,9%, mens målet for dette var satt til 98 %.

Ålesund kommune fikk tilbud fra fylkeskommunen om å delta i pilotprosjektet Kultursekk for barnehager. 14 barnehager har deltatt siden starten i januar 2010. Kultursekken tilbyr teaterforestillinger som er tilpasset barnehagebarnas alder. I dag får 800 barn i 15 barnehager tilbud om teaterforestillinger to ganger per år.

Bruker

Kommunen gjennomfører brukerundersøkelse for alle kommunale barnehager annet hvert år. Virksomhetene prioriterer daglig kontakt og et nært samarbeid med foreldre.

Det arrangeres foreldremøter, møter i samarbeidsutvalg og foreldresamtaler i tillegg til sosiale arrangement.

Tilsyn og kontroll

Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen gjennomfører tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Av kommunens 50 barnehager var det per desember 2014 10 ikke-kommunale barnehager som ikke er godkjente etter «forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager».

KOSTRA-TALL BARNEHAGE Ålesund 2013

Ålesund 2014

G 13 M&R Landet u/Oslo

Landet

Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto drift 17,2 % 18,0 % 16,1 % 14,2 % 14,9 % 15,0 %

Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern 7 889 8 568 7 831 7 618 7 746 7 880

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 128 349 141 473 127 437 129 795 128 584 129 404

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 96,8 % 95,5 % 91,4 % 92,5 % 90,9 % 90,2 %

Andel barn 0-5 år med barnehageplass 82,4 % 81,5 % 78,3 % 79,0 % 77,5 % 76,4 %

Tabell 35

Årsrapport 2014 -Barnehager

56

Det arbeides med å oppfylle forskrifter, samt å lukke avvikene. Alle de kommunale barnehagene er godkjente etter denne forskriften.

Det ble i 2014 foretatt radonmålinger på samtlige kom-munale barnehager. Strålevernforskriften sier at nivåene for radon i oppholdsrommene ikke skal overstige grense-verdien på 200 Bq/m3, og samtlige målinger i barne-hagene viser resultat godt under dette. Alle målerverdier blir oversendt/gjort tilgjengelig for virksomhetene.


Virksomhetsledere i kommunale barnehager melder at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell Ålesund kommune arbeider aktivt med å finne personell med riktig formell kompetanse, og driver også rekruttering av førskolelærere i samarbeid med skole og opplæringskon-tor. Kommunen legger godt til rette for videreutdanning av assistenter i barnehagene. Virksomhetene melder om at det fortsatt er en utfordring å finne dyktige vikarer.

Team oppvekst er i gang med et prosjektarbeid for barn med spesielle behov, der tjenestene skal organiseres på en bedre måte ut i fra tilgjengelige ressurser. Det er fremmet et forslag om konkret organisering, arbeid og ansvarsforde-ling internt mellom oppvekst og PPT (pedagogisk psyko-logisktjeneste), inkludert spesialpedagogene/ressursbasen i den nye virksomheten Barn og familie. Målet er å finne arbeidsdeling som gir et kvalitetsmessig godt tilbud og en best mulig utnytting av knappe ressurser.

Kostra-tall barnehage 2013 2014

Komm. overføring til private barnehager, konsern

262 353 292 701

Kommunens egenfinansier-ing av barnehage

106 433 111 133

Barn 0-5 år m/plass av alle barn 0-5 år

2 775 2 715


1 021 980


1 702 1699

Barn 0-5 med innvandrings-bakgrunn

400 429

0-åringer med barnehage-plass

52 36

Antall barn som får ekstra ressurser i styrket tilbud, alle

330 333

Klager på avslått plass 9 3

Venteliste barn med rett til plass

0 0

0-5 år med plass i kommunal barnehage

707 699

0-5 år med plass i privat barnehage

2072 2021

Tabell 36

Årsrapport 2014 - Skole og SFO57

• Skolene i Ålesund har et mål om å gi elevene tilpasset opplæring og motiverende læringsmiljø. • Elevene skal ha et læringsutbytte som gir forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. • Det er et mål at grunnskolene er godkjent i henhold til forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. • Det fysiske og psykososiale miljøet fremmer læring, helse og trivsel.

Virksomhetsområdet omfatter 18 kommunale barne- og ungdomsskoler og 13 kommunale skolefritidsordninger (SFO). 1. oktober 2014 var samlet elevtall i grunnskolene 5 436, og 1 573 elever hadde plass i SFO.

For skolene er den store utfordringer å sikre alle elev-er tilpasset opplæring og godt læringsutbytte, innen gjeldende budsjettramme. Det er vanskelig å innfri alle kravene til skoleanlegg, slik disse framgår av Forskrift om miljørettet helsevern.

Økonomi

Grunnskolene i Ålesund hadde samlet et merforbruk på kr. 3,9 mill. kroner i 2014. Budsjettøkningen fra 2013 til 2014 var lavere enn kostnaden knyttet til lønns- og prisveksten. Økte lønnsutgifter som følge av økt behov for tjenester, representerer en økonomisk utfordring. Det var også i 2014 behov for styrking av det spesialpedagogiske arbeidet. Per 01.10.14 var det 8,7 % av elevene som mottok spesial-undervisning etter enkeltvedtak.

Skolene gjennomførte i 2014 en rekke sparetiltak for å tilpasse forbruket til budsjettrammene. Tiltakene har

konsekvenser, på kort og lang sikt. Reduserte midler til styrkingstiltak i klasserommet, gjør det vanskeligere å gi tilpasset undervisning til alle, og å forebygge lærings-vansker og uro. Tilbudet til elever med vedtak om spesial-undervisning må løpende tilpasses. Om elevgruppene blir for store, kan det gå utover kvaliteten på undervisningen.

I 2013 hadde Ålesund kommune en driftsutgift på 89 989 kroner per elev, mens gjennomsnittet på landsbasis var 101 938 kroner. Tallene viser at grunnskolen i Ålesund har redusert utgiftene til inventar, utstyr og undervisnings- materiell betraktelig i perioden fra 2009 til 2013.

SKOLE OG SFO

Kostra-tall grunnskole

Aktuelle KOSTRA-tall Grunnskole Ålesund G 13 M&R Landet/u Oslo

Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlet netto dr.utg. 23,2 % 23,9 % 24,0 % 24,0 %

Netto driftsutgifter grunnskole-sektor per innbygger, konsern 11 037 11 610 12 868 12 467

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år konern

90 554 92 691 103 247 100 843

Netto driftsutgifter til skolefritidstil-bud, per innbygger 6-9 år, konsern 2 229 3 123 3 799 4 009




Totalt

2012 2013 2014

519547

559

64 71 75

2012 455 441 132013 475 365 92014 484 480 3

2012 5,98%2013 6,24%2014 7,65%

2012 649,062013 657,632014 657,63


Drift

sutgifter

Innt

ekter


Driftsinntekter Salgsinntekter 37 Refusjoner og 37 Statstilskudd Finansinntekter 0,4

I tusen kr.

Tabell 37

Tabell 38

Årsrapport 2014 - Skole og SFO

58

Skolene melder at de har satt nød-vendige innkjøp av lærebøker og datautstyr på vent for å kunne holde budsjettet.

Medarbeidere

Det var per 31.08.14 i alt 651 årsverk knyttet til virksomhetsområdet, dette er medarbeidere på fastlønn. Kjønns-fordelingen var 76 % kvinner og 24 % menn. I 2014 var sykefraværet på 7,65 %, mens målet for virksomhetsom-rådet er et sykefravær på 5,0 % eller lavere. Økning i fraværet fra 2013 til 2014, gir grunn til å følge utviklingen nøye. Flere rektorer melder at kombi-nasjonen av reduksjon i grunnbeman-ningen og elever med stort behov for hjelp og støtte, medfører økt belast-ning for de ansatte.

Det var heller ikke i 2014 problem med å få søkere til faste stillinger i skolene. Til vikariater i undervisnings-stillinger var det vanskeligere å få kvalifisert personell. Det blir en ut-fordring framover å sikre rekruttering og god kompetanse i grunnskolen et-ter hvert som flere medarbeidere med lang tjenestetid går av med pensjon.

Tjenesteproduksjon

I 2014 ble skoleeierstrategien for Ålesund kommune revidert. Skoleeierstrategien peker ut de

viktigste og prioriterte oppgavene i årene som kommer. I 2015 vil det bli gjennomført et arbeid for å oppdatere kvalitetskriteriene for skole og SFO, og for å innføre en ordning med årlig kvalitetsmelding og styringsdialog mellom politikere og rektorer, slik strategien forutsetter.

Ålesund kommune hadde i 2014 sterkt fokus på tiltak som kan utvikle læringsmiljøet i grunnskolen. Seks av skolene deltok fram til juni i Utdanningsdirektoratets satsing Vurdering for læring. Fra august 2014 har Ålesund kommune videreført det systematiske arbeidet, også til de sko-lene som ikke deltok i den nasjonale satsingen. Ved å utarbeide fagplaner, ukeplaner og mål for den enkelte timen, formidles det klare forvent-ninger til elevene om hva som skal læres. Når lærerne veileder, skal de gi tilpassede meldinger om hvordan elevene kan forbedre arbeidet sitt.

Det å innarbeide prinsippene i Vurde-ring for læring i all samhandling med elevene, er en prosess som må gå over flere år. Elevundersøkelsen som ble gjennomført i skoleåret 2013/14, viser at elevene på 10. trinn i Ålesund har en positiv opplevelse av sitt lærings-miljø.

Ålesund kommune takket i 2012 ja til å delta i forskningsprosjektet «SPEED» (The Function of Special Education). Ved bruk av spørreundersøkelser, inter-vjuer og observasjon, har forskergrup-pen fra høgskolene i Volda og Hamar analysert undervisningen.

Skolene fikk høsten 2014 resultater fra undersøkelsene, og den enkelte rektor vil bruke disse i sitt videre arbeid med læringsmiljøet. Det blir pekt på at strukturelle forhold, miljøet ved skolen og undervisningen i klasse-rommet, er viktige faktorer når en vurderer læringsresultat og trivsel. Spesialundervisning med kompetente lærere gir et stort potensial for læring. Det er imidlertid en utfordring at skolene i tilrettelegging av spesial-undervisningen ofte ikke klarer å sikre samhandling med medelever og god nok inkludering.

Driftsutgifter per elev

Ålesund Nasjonalt 2011: 84 017 94 7212012: 86 954 98 3532013: 89 989 101 938

Skoleporten - ØkonomiEnhet: Ålesund kommune - Brutto korrigerte driftsutgifter

Indikator og nøkkeltall 2011 2012 2013

Lønnsutgifter per elev 67 194 69 405 71 506

Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter

80,2 80,4 79,5

Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev

669 568 541

Driftsutgifter til undervisningsma-teriell per elev

1 314 1 270 1 080

Skoleporten - Nasjonale prøver 5. trinn 2014

Enhet: Ålesund kommune

Indikator og nøkkeltall

Mestringsnivå 3

Mestringsnivå 2

Mestringsnivå 1

Ålesund kommune

25,7 56,2 18,1

Møre og Romsdal fylke

21,5 53,1 25,4

Mestringsnivå 2Ålesund kommune: 56,2Nasjonalt: 50,6

Tabell 39

Tabell 40 Tabell 41 Skoleporten - Elevundersøkelsen 2013Enhet: Ålesund kommune

Ålesund kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersø-kelsen 2013-, Offentlig, 2013-2014, Trinn 10, Begge kjønn


Ålesund kommune


Nasjo-nalt

Vurdering for læring

3,3 3,1 3,2

Mestring 4,0 3,9 3,9

Motivasjon 3,6 3,5 3,5

Figur 25

Figur 26

Årsrapport 2014 - Skole og SFO59

Skoleporten - Nasjonale prøver 5. trinn 2014

Enhet: Ålesund kommune


Mestringsnivå 3

Mestringsnivå 2

Mestringsnivå 1

Ålesund kommune

25,7 56,2 18,1


21,5 53,1 25,4

Forskerne understreker at når den ordinære opplæringen er god, blir det mindre krav om spesielle tiltak.Resultatene fra avgangsprøvene våren 2014, viser at elevene i Ålesund kommune samlet sett oppnådde bedre resultat ved eksamen i norsk hovedmål skriftlig enn gjennomsnittet i landet.

For fagene engelsk skriftlig og matematikk skriftlig, samsvarer resultatene med gjennomsnittet i fylket og på landsbasis. Resultatene fra nasjonale prøver høsten 2014 viser at elevene i Ålesund kommune på 5. trinn skårer over landsgjennomsnittet for lesing, regning og engelsk. Resultatene for ungdomstrinnet ligger for de fleste fagene på eller nær landsgjennomsnittet.

Flere barneskoler har fra 2009 hatt særlig fokus på lese-opplæring. De har arbeidet med metoder for opplæring (SOL og LUS), og kommunen har gjennomført kompetanseheving på feltet. Dette arbeidet ser ut til å gi positive resultater. Det er nå flere elever som har leseferdighet tilsvarende mestringsnivå 2, og færre på mestringsnivå 1 enn tidligere år.

Skolene har tiltak for å forebygge og hindre mobbing, og fremme positiv aktivitet. «Leikepatruljen», som alle barne-skolene i kommunen er med på, er et eksempel på tiltak som både fremmer fysisk aktivitet og godt skolemiljø, og slik er med på å styrke trivselen i skolene. Ungdomsskolene deltar i programmet «MOT», som ifølge elevundersøkelsen bidrar til å øke trivsel og redusere negativ atferd. Ungdoms-skolene melder om utfordringer knyttet til at flere elever sliter med psykiske plager og psykisk sykdom. Personalet ved skolene opplever at det er behov for å tilføre kompetanse på området. Rådmannen vil i 2015 ta initiativ til tverrfaglig arbeid for å bedre skolesituasjonen for denne elevgruppen.

I tråd med Stortingsmelding 22, er det i løpet av 2014 innført tverrfaglige valgfag også på 10. trinn, slik at ordningen nå omfatter alle elevene i ungdomsskolen. Valgfagene er praktisk rettet, og målsettingen er at de skal øke motivasjonen for skolearbeidet og bidra til læring. Ellingsøy barne- og ungdomsskole er med i satsingen ”Ungdomstrinn i utvikling” som foreløpig den eneste av ungdomsskolene i Ålesund.

Flere skoler har de siste årene fått omfattende oppgra-dering gjennom nybygg og rehabilitering. I september 2013 åpnet nye Hatlane skole. Skolen har i 2014 arbeidet med å tilrettelegge undervisningen i et bygg som gir helt nye

muligheter. Arbeidet med å rehabilitere Spjelkavik ung-domsskole startet høsten 2012, og det gjenstår fortsatt arbeid. Det er brukt midler til utbedring av skolenes ute-områder i løpet av året. Sak om skolekapasitet og behov for utbygging/ombygging/rehabilitering av skolebygg og uteområder, ble behandlet våren 2014. Kolvikbakken ungdomsskole står øverst på prioriteringslisten. Under-søkelser og tilsyn viser at det ved denne skolen er mugg-vekst både i hovedbygg og eksterne moduler, og det blir rapportert om plager i luftveier og øyne som kan relateres til inneklimaet ved skolen. Målsettingen er at alle skole-anleggene skal være godkjent i henhold til Forskrift for miljørettet helsevern. Hessa og Larsgården barneskoler var godkjent ved utgangen av 2014. For de andre skole-ne er det avvik eller merknader som gjør at de ikke har oppnådd godkjenning. Det må i 2015 etableres et tettere internt samarbeid for å få på plass et internkontrollsystem på alle grunnskolene.

Bruker

Målet er at det skal gjennomføres minimum to kontakt-møter foreldresamtaler med foresatte per skoleår. Dette ble fulgt opp av skolene også i 2014.

Elevundersøkelsen viser at skolene i Ålesund har elever som trives på skolen og rapporterer om godt læringsmiljø. Andelen elever som rapporterer at de har opplevd å bli mobbet på skolen, er lavere enn gjennomsnittet i fylket og på landsbasis.

Det ble i 2014 ikke gjennomført brukerundersøkelse i SFO. Slike undersøkelser ble gjennomført i 2011 og 2012, og viste stor grad av brukertilfredshet. Resultatene er brukt aktivt til å gjøre det samlede SFO-tilbudet enda bedre.

Tilsyn og kontroll

Høsten 2014 gjennomførte fylkesmannen tilsyn ved Volsdalen barneskole og Skarbøvik ungdomsskole. Temaet var hvordan kommunen og skolene arbeider for å sikre at elevene får et godt utbytte av undervisningen. Tilsynet innebar gjennomgang av lokale læreplaner og rutiner for underveisvurdering. Det ble lagt vekt på hvordan under-veisvurdering brukes for å avdekke behov for tilpasset undervisning, spesialundervisning og særskilt språkopp-læring. Skolene har fulgt anbefalingene i foreløpige rapporter etter tilsynet, og utarbeidet og revidert rutiner og planer. I endelige tilsynsrapporter konkluderer

Årsrapport 2014 - Skole og SFO

60

fylkesmannen med at det er sannsynliggjort at kommunen nå vil oppfylle lovkravene på alle kontrollområdene. Fylkesmannen fortsetter tilsynet i perioden 2015 - 2017, og har som mål å besøke 60 % av skolene i fylket.

Det er behov for å kvalitetssikre Ålesund kommune sine prosedyrer for tildeling og organisering av særskilt språk-opplæring for barn med minoritetsbakgrunn. I 2014 ble det gjennomført tiltak for å sikre at tildelingen av timer med grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring tar utgangspunkt i felles mal for kartlegging av behov, og delt forstå-else av kriteriene for tildeling av ressurser til dette formålet.

Målet er at Ålesund kommune skal gi elevene tilbud som sikrer faglig utbytte, og at opplæringen skal opphøre når elev-

Figur 27

1) Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem,

2) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

3) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

4) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid, ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.

Vurdering for læring

Tenk å ha en bestevenni barnehagen!

Foto: Christine Rørvik

1) Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem,

2) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

3) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

Årsrapport 2014 - Undervisning annet

62

• Ålesund Voksenopplæringssenter skal gi voksne muligheter til å tilegne seg kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes personlige utvikling, og kvalifiserer for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. • Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal gjennom system- og individrettet arbeid bidra til at barn, unge og voksne med særskilte behov får gode og likeverdige opplærings- og utviklingsmuligheter. • Alternativ opplæring skal gi et sterkt faglig tilbud til de elevene som trenger andre opplæringsmuligheter, både gjen-nom Stafsethneset skole og «Broen». Alternativ opplæring skal aktivt bidra til å endre negativ atferd til positiv mestring.

Virksomhetsområdet omfatter Ålesund voksenopplærings-senter (ÅVS), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Alternativ opplæring.

Økonomi

Regnskapet for 2014 viser et merforbruk på 4 068 000 kroner for ÅVS. Alternativ opplæring hadde et merforbruk på 163 000 kroner. For PPT viser regnskapet et mindreforbruk på 119 000 kroner.

Størstedelen av merforbruket ved ÅVS gjelder lønn til to-språklige lærere i grunnskolen utover budsjetterte utgifter. Det er i 2014 gjort tiltak for å kvalitetssikre tildelingen av tjenester. Budsjettmidler og vedtaksmyndighet må følges ad for å oppnå bedre økonomisk styring, og ansvaret for tospråklig fagopplæring er derfor fra 01.01.15 tilbakeført til grunnskolene. ÅVS har i 2014 økt elevtallet på NFI-om-rådet (Norsk for innvandrere), og hevet prisene ved salg av plasser. Det er gjennomført sparetiltak ved bl.a. å omdis-ponere administrasjons- og lærerressurser.

For 2014 var det budsjettert med en overføring på 958 000 kroner fra fylkeskommunen til tiltaket Broen,

mens det reelle tilskuddet ble på 750 000 kroner. Elev-tallet er økt fra åtte til ni uten ekstra tilførsel av ressurser. Alternativ opplæring har redusert andre driftsutgifter for å oppnå et resultat nær balanse.

Medarbeider

Det var per 01.08.14 til sammen 97,94 årsverk tilknyttet virksomhetsområdet. Det er 81 % kvinner som arbeider innen virksomhetsområdet. For Undervisning annet var sykefraværet i 2014 på 6,84 %. Målet for virksomhetsom-rådet er et fravær på 4,90 % eller lavere.

ÅVS melder om god søkning til ledige stillinger. En av utfordringene er at elevene kommer spredt gjennom hele året, og virksomheten må avslutte, reorganisere og starte nye klasser løpende. Endringer i elevtallet, i kombinasjon med sykefravær, har ført til at det må tilsettes lærere i kortere og lengre vikariat. Virksomhetsleder melder at det arbeides med tiltak for å redusere sykefraværet.

Fra 01.01.14 ble PPT tilført to faste spesialpedagog-stillinger, til erstatning for midlertidige ordninger.

UNDERVISNINGANNET

Mer/mindreforbruk

Regnskap Budsjett Avvik Driftsutgifter/inntekter

2012 2013 2014

72

82 81

34 35 28

2012 37 38 -0,12013 47 41 52014 46 2 4

Sykefravær

Totalt 2012 6,17%2013 6,32%2014 6,85%

Bemanning

Årsverk 2012 83,302013 88,672014 88,67


Drift

sutgifter

Innt

ekter

I tusen kr.

Driftsutgifter Lønn og 68,9 sosiale utgifter Kjøp av varer 6,4 og tjenester Overføringer 6

Driftsinntekter Salgsinntekter 3,3 Refusjoner og Statstilskudd 30 Finansinntekter 0,5

Tabell 42


63

Dette er spesialpedagoger i første-linjen, som yter hjelp til førskolebarn, foresatte og ansatte i barnehagene. For første gang på mange år har det ikke vært utskiftninger i PP-tjenestens personale i løpet av sommeren, og dette har gitt kontinuitet i sakkyndig-hetsarbeidet i 2014.

Virksomheten Alternativ opplæring har totalt åtte årsverk, i tillegg kommer en lærling i barne- og ungdomsarbeider-faget. Medarbeideren knyttet til LOS-prosjektet sluttet 31.12.14 etter som det ikke lenger var statlige prosjekt-midler til dette formålet.

TJENESTEPRODUKSJON

Ålesund Voksenopplæringssenter opp-levde også i 2014 økning i produk-sjonen ved avdelingen for Norsk for innvandrere. Det at elevtallet endres gjennom året, skaper utfordringer knyttet til bemanning. Kostnadene ved å gi elevene i introduksjons-programmet for innvandrere et fulltidstilbud, er større enn norsktil-skuddet som ÅVS mottar fra statlige myndigheter. Dette gir grunn til å se nærmere på hvordan samlet integreringstilskudd blir brukt i Ålesund kommune. Veksten av elever ved ÅVS har økt med 48 % fra 2010 til 2014. Salget av elevplasser til nabokommuner har i samme periode økt med 78 %.

I 2014 er det gjort tiltak for å sikre at tildelingen av timer med grunn-leggende norsk og tospråklig opp-

læring tar utgangspunkt i felles mal for kartlegging av behov, og delt for-ståelse av kriteriene for tildeling av hjelp. Ålesund Voksenopplærings-senter har hatt en sentral rolle i dette arbeidet.

Ålesund kommune satser på tospråk-lig fagopplæring, som gir elevene forutsetning for å tilegne seg skole-fagene på morsmålet, samtidig som de utvikler ord og begrepsforståelse på norsk. Tradisjonell opplæring i eget morsmål er ikke prioritert. Det arbeides også med å kvalitetssikre og styrke mottakstilbudet til nylig ankomne elever på barne- og ung-domstrinnet som ikke behersker norsk.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har i 2014 hatt ventetid for tilmeldte saker innenfor kravene i driftsavtalen, med unntak av saker som gjelder elever ved voksenopp-læringen. Virksomhetsleder melder at det ved årets slutt er saksbehand-lingstid innenfor driftsavtalen også for denne elevgruppen. Det er innført ny rutine i skolene og barnehagene som innebærer at sakkyndig vurdering blir presentert for ansatte og foreldre i samme møte. PPT ønsker å innføre samme arbeidsform på førskole-området, og startet dette arbeidet i 2014.

Behovet for spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder har økt betrak-telig de siste fire årene. Det er økt bevissthet om betydningen av tidlig innsats, noe som kan bidra til at flere barn med utviklingsavvik fanges opp i førskolealder. I 2014 mottok 3 % av barna i førskolealder i kommunen spesialpedagogisk hjelp, en andel som ligger noe under gjennomsnittet på fylkesbasis. Spesialpedagogene i førstelinjen er fra august 2014 organi-sert i tre geografiske team, med en faglig koordinator. Den nye modellen skal redusere reisetid og dermed øke tiden som brukes sammen med barna,

samt sikre bedre regularitet i tilbudet. Til tross for at tjenesten er styrket med to årsverk, er kapasiteten mindre enn etterspørselen etter tjenester. Tjenesten ble overført til Virksomhet Barn og familie fra 01.01.15, ettersom Ålesund kommune ønsker å samle og koordinere tjenester til barn med spesielle behov.

Det er kommet nye statlige veiledere for spesialpedagogisk hjelp i førskole-alder og spesialundervisning i skolen. Veilederne vektlegger det ansvaret skolene og barnehagene har for å inkludere flest mulig barn i de ordinære tilbudene, slik at færre får bruk for særskilte tilbud. PPT bruker mer tid på å samarbeide med barne-hager og skoler om gode og inklude-rende miljø og tidlig innsats. I 2014 er barn med særskilte behov fulgt tett ved overgangen fra barnehage til skole.

Prosjektet «Skole og PPT sammen i utviklingsarbeid for å fremme til-passet, inkluderende og likeverdig opplæring for alle», ble avsluttet i 2014. Målet var å få snudd en etablert praksis og kultur på det spesialpedagogiske området slik at flest mulig får tilpasset opplæring. I 2015 videreføres arbeidet i et ny-etablert forum for oppvekst og læring, der tidlig innsats og universell ut-forming av tjenestene til barn i før-skolealder og i grunnskolen står sentralt. Forumet har deltakere fra barnehage, skole, PPT, team oppvekst og Barn og familie, og ledes av kom-munalsjefen for oppvekst og kultur.

Det at antall barn som mottar spesialundervisning fortsatt øker, er en utfordring. En aktuell problem-stilling for forum for oppvekst og kultur er å se nærmere på hvorfor så mange gutter på ungdomstrinnet mottar spesialundervisning.

ÅrstallElever fra Ålesund kommune

Elever fra andre kommuner

Elever totalt på NFI

2010 450 60 510

2011 462 87 549

2012 545 100 645

2013 670 99 769

2014 665 107 772

I tusen kr.

Tabell 43


64

Alternativ opplæring har skoleåret 2014-15 én ekstra elev på Stafseth-neset skole, dette pga. økt behov i grunnskolen for tjenesten.

Virksomhetsleder melder at gruppen elever som har behov for oppfølging fra Alternativ opplæring de siste årene, har endret seg. Flere har diagnoser og psykiske vansker, færre av brukerne har atferdsvansker. Brukergruppen responderer godtpå tilbudet, men det er tidkrevende oppfølgingsarbeid der mange ulike samarbeidsinstanser er involvert.

Det ble våren 2014 inngått et tre-årig samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune om drift av Broen. Avtalen innebærer at Broen nå er en del av Oppfølgingstjenestens tilbud til ungdommer mellom 15 - 21 år fra hele Nordre Sunnmøre. Broen skal gi plass til 15 ungdommer som har rett til tilbud fra Oppfølgingstjenesten. Broen har, som forsterket praksisplass, tidligere hatt jevn søking, og årlig gitt et tilbud til rundt 25 - 30 ungdommer som har stått uten annet tilbud og skole eller arbeid.

Ålesund kommune har i perioden 2012-2014 deltatt i det eksternt finansierte LOS-prosjektet. Innsatsen og medarbeideren har vært knyttet til Alternativ opplæring og Broen. Målet har vært å hindre marginalisering og utestengning fra skole og arbeid. Resultatene av arbeidet er svært gode. Flertallet av elevene er tilbake-ført til ordinær skole, andre er loset videre til riktig hjelpetilbud. Arbeidet

har vært preget av tett og fleksibel oppfølging av elevene, foresatte og lærere. Prosjektet og arbeidsmetoden er blitt møtt med stor interesse langt utenfor Ålesund kommune.

Bruker

Alle virksomhetene har utstrakt brukermedvirkning, som hovedsakelig ivaretas gjennom rutiner for saks-behandling og samhandling. Ved Ålesund Voksenopplæringssenter er det etablert elevråd. Alternativ opp-læring har ett faglig utvalg for skolen, og et annet for Broen. Virksomhetene har utstrakt samarbeid med interne og eksterne instanser.

PPT har utarbeidet et tilbakemeldings-skjema for tjenesteleveransen i grunn-skolesaker, som besvares av foresatte, lærere og rektorer. Dette er innført som fast system i 2014, og er et viktig redskap for brukerdialog, noe som med fordel også kan innføres på andre deler av tjenesteområdet.

Brukerundersøkelse var planlagt gjennomført ved Stafsethneset skole i 2014, men utfordringer knyttet til konfidensialitet gjorde at tiltaket ble utsatt til 2015. Skolen har innhentet

samtykke fra foreldrene, og skal gjenn-omføre en brukerundersøkelse våren 2015. Broen er nå inkludert i følge-forskning (utført av Møreforsk) på oppdrag fra Møre og Romsdal Fylkes-kommune.

Tilsyn og kontroll

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2014 tilsyn med Ålesund Voksenopplærings-senter. Formålet var å kontrollere utvalgte organisatoriske arbeids-betingelser, og se på virksomhetens systematiske arbeidsmiljøarbeid som verktøy for å forebygge uheldige belastninger, arbeidsrelatert sykdom og skader.

Arbeidstilsynet gir i sin rapport ut-trykk for tilfredshet med forholdene. Arbeidsmiljøet beskrives slik: «Ansatte er kreative og gode til å videreutvikle seg. Det er kort veg fra lærerne til administrasjonen, og det tilrettelegges slik at lærerne skal kunne gjøre en best mulig jobb. Folk søker seg til voksenopplærings-senteret, og det er lite turnover».

Kilde: GIS. Grunnskolen i Ålesund kommune. Hvor mange elever får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Elever i alt 1.-4.trinn 5.-7.trinn 8.-10.trinn Gutter Jenter

2010-2011 295 83 103 109 198 972011-2012 376 97 121 158 251 1252012-2013 423 110 145 168 279 144

2013-2014 456 124 180 152 308 1482014-2015 471 138 161 172 320 151

Kostra-tall Undervisning annet Ålesund KG13 M&R Landet u/Oslo

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,4 %

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern

295 243 255 207

Tabell 44

Tabell 45

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

65

Ålesund kommune skal:• Integrere helsefremmende og forebyggende arbeid i alle deler av kommunens planlegging og utøvelse av tjenester.• Ha et godt og variert tjenestetilbud med tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted.• Ha en omsorgstjeneste med vekt på forebyggende innsats.• Gi voksne muligheter til å tilegne seg kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes personlige utvikling og kvalifiserer for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet.• Legge til rette for at voksne med psykiske vansker, psykisk utviklingshemning og/eller sterk funksjonshemning får tilbud om arbeid eller sysselsetting som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger.• Sikre at voksne som trenger veiledning, rådgiving eller hjelp til tilrettelegging for å komme ut av en vanskelig livssituasjon skal få det.

Virksomhetsområdet består av Hjemmetjenester Ytre, Hjemmetjenester Midtre, Hjemmetjenester Indre, Psykisk helse og rustiltak samt Bo- og miljøtjenester. Disse virk-somhetene leverer bistand, pleie og omsorg til hjemme-boende i form av hjemmesykepleie, praktisk og personlig bistand, brukerstyrt personlig assistanse, trygghetsalarm og omsorgslønn. Tjenestene omfatter også dagsenter for personer med psykiske lidelser og for personer som er rusavhengige, helsetjenester i fengsel, og flere bo- og avlastningstilbud for personer med utviklingshemning, og tjenester til personer med varige funksjonsnedsettelser.

Økonomi

Virksomhetsområdet hadde et mindreforbruk på ca. 4,4 mill. kroner i 2014. Dette er et vesentlig bedre resultat enn i 2013 (merforbruk på ca. 2,4 mill. kroner). At resultatet i 2014 ble bedre enn i 2013 skyldes i hovedsak at Bo- og miljøtjenester fikk utsatt åpning av nye boliger,

generelle nedbemannings- og innsparingstiltak, en god oppfølging av sykemeldte, og på kontrollert bruk av mer-arbeid og overtid. Virksomhetene har også vært involvert i rådmannens “På rett kjøl”-prosjekt. Driften av de tre virksomhetene Hjemmetjenester (HT)Ytre, Midtre og Indre viser samlet et mindreforbruk på ca. 1,15 mill. kroner, men HT Indre har alene et merforbruk på 2,9 mill. kroner.

Den åpne omsorgen har fra 1.4.2014 fått konkurranse fra private leverandører som tjenesteytere, og antall brukere som velger privat leverandør har økt gradvis i løpet av året. Betaling for de private leverandørenes tjenesteyting skal dekkes fra de kommunale virksomhetenes budsjetter, som i takt med økende privat leveranse må redusere i egen stab for å dekke kostnadene. Dette opplever virk-somhetene som krevende. Det samlede vedtakstimetallet i de kommunale virksomhetene øker selv om de private leverandørene har fått flere brukere.

HJEMMETJENESTER




Totalt

2012 2013 2014

394 416 424

37 45 46

2012 356 350 62013 370 368 22014 378 382 -4

2012 9,61%2013 9,96%2014 8,81%

2012 492,912013 500,382014 535,82


Drift

sutgifter

Innt

ekter


Driftsinntekter Salgsinntekter 10 Refusjoner og 34 Statstilskudd Finansinntekter 1



66

Medarbeider

Personalet er organisert på ulike måter i virksomhetene, fra tradi-sjonell åpen omsorg der tjenestene ytes i spredte boliger, til faste personalgrupper som yter heldøgns tjenester i samlokaliserte boliger.

Det samlede sykefraværet for virksomhetsområdet i 2014 var 8,79 %. Fire av virksomhetene har lavere sykefravær i 2014 enn i 2013, mens den femte har en liten økning.

Alle virksomhetene melder at arbeid med tiltak mot sykefraværet har høy prioritet, og at det har blitt arbeidet tett og godt med aktuelle samarbeids-partnere og den sykemeldte for å finne gode løsninger.

Resultatet i 2014 er det laveste på flere år.

For å kunne levere et budsjett i balanse for 2014, valgte Psykisk helse og rustiltak å avvikle en teamlederstilling på tross av arbeidsmiljømessige utfordringer og nye ressurskrevende brukere. Virksomhetens kompleksitet og behov for ledelse viste imidlertid at dette ikke var hensiktsmessig, noe som medførte at virksomheten fikk benytte en 50 % ressurs fra rådmannens Team Helse og omsorg til teamledelse i Ysteneset boliger i 8 måneder i 2014. Erfaringene har medført at virksomheten i 2015 får reetablere stilling for teamleder, men må gjøre dette innenfor vedtatt budsjettramme.

Flere virksomheter rapporterer om rekrutteringsproblemer, og da spesielt til vikar- og faste mindre helge-stillinger.

I en av virksomhetene i den åpne omsorgen har det høsten 2014 blitt leid inn ekstra bemanning ut over driftsavtalens rammer for å oppfylle tjenestevedtakene, og i noen grad er det benyttet ufaglært arbeidskraft.

Tjenesteproduksjon

Flere nye brukere har i 2014 hatt behov for tilpasset bemanning inntil 24 timer i døgnet. Dette har medført at berørte virksomheter har måttet øke bemanningen ut over drifts-avtalens rammer for å oppfylle tjenestevedtakene, og i en sam-lokalisert boliggruppe for personer med psykiske lidelser har bemann-ingen blitt økt fra deldøgns- til heldøgns bemanning.

Det ble i 2013 vedtatt å starte et pilotprosjekt med utprøving av nettbrett i en avdeling i den åpne omsorgen. Prosjektet ble avsluttet og implementert i en avdeling i januar2014. De ansatte kan med dette hjelpemiddelet via mobilnettet hente ut nødvendige opplysninger og dokumente-re aktivitet fortløpende i det elektroniske pasientjournal-systemet når de er hos brukerne. Bruk av nettbrett har ført til både kvalitative forbedringer av tje-nesten, forbedret dokumentering, og frigjort tid til direkte brukerkontakt. Etter planen skulle nettbrett innføres i hele åpen omsorg i 2014, men dette ble utsatt på grunn av kommunens økonomiske situasjon. Det er imidler-tid avsatt midler til gradvis innføring fra 2015.

Ålesund bystyre vedtok i februar 2013 innføring av fritt brukervalg for tje-nestene hjemmesykepleie, praktisk/personlig bistand og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i den åpne omsorgen. Fra 1.1.2014 fikk tre firma tjenestekonsesjon til å tilby BPA, og fra 1.4.2014 fikk ett firma tjeneste-konsesjon til tilby hjemmesykepleie og to firma tjenestekonsesjon til å tilby praktisk/personlig bistand.

HT Ytre

HT Midtre

HT Indre

VH Psykisk helse/

rus

VHBo- og milkøtj.

-1 814 021

-776 867

-2 184 987

5 626 287

2 860 486

-3 143 164

-2 252 113

2 919 698

1 637 946

-4 872 489

Resultat 2013/2014 Resultater fra 2013

Sykefravær

2010 9,72%

2011 8,84%

2012 9,57%

2013 9,89%

2014 8,79%

Figur 28

Tabell 47


67

KOSTRA-tall for virksomhetsområde 31 - Hjemmetjenester

Bruksrater og brukersammensetning 2014 fra IPLOS

Ålesund 2013 Ålesund Gruppe

13Møre og Romsdal

Landet u/Oslo

Andel hjemmetj. mottakere m/omfattende bistandsbehov, 0-66 år 22,4 21,6 19,8 22,6 19,7

Andel hjemmetj. mottakere m/omfattende bistandsbehov, 67-79 år 16 18,1 13,6 14,6 13,6

Andel hjemmetj. mottakere m/omfattende bistandsbehov, 80 år og over 13,9 14,1 13,0 13,6 12,6

Andel brukere med individuell plan i hjemmetjenesten 12,6 12 12,7 9,8 11,4

Andel brukere med noe/avgrenset bistandsbehov 37,5 38,7 41,9 42,6 43,6

Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 27,5 27,6 24,1 26,7 24,1

Gj.snitt antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 12,2 14,2 9,4 10,5 9,1

Gj.snitt antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,5 3,3 4,5 4,5 4,7

Gj.snitt antall tildelte timer pr uke for brukere utenfor institusjon 8,9 9,5 10,4 11,2 10,3

Kommunens innbyggere kan dermed velge mellom kommunens eget tje-nestetilbud eller en privat leverandør til å utføre de tjenestene de har fått vedtak om.

Prosjekt hverdagsrehabilitering, et prosjekt med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, ble startet opp første halvår 2014. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som fokuserer på tidlig og målrettet egeninnsats hos brukerne, slik at de bedre mestrer aktiviteter i hverdagen og derved reduserer eller utsetter behovet for hjelp fra tjenesteapparatet. Prosjektet ble først startet i Hjemmetjenester Ytre, avdeling Sentrum, for senere å bli utvidet med deltakelse fra Hjemme-tjenester Indre, avdeling Åse- Lerstad. Prosjektet har gitt gode resultat, synliggjort ved at brukere som deltok i prosjektet fikk redusert sitt hjelpe-behov.

Noen av virksomhetene har gitt tilbake-meldinger om at samhandlingen med Tildelingskontoret ikke har vært god nok. Det oppleves blant annet at vedtak kan bli for standardiserte uten at det er gjennomført tilstrekkelig vurdering av bistandsbehovet i hjemmet.

Åpen omsorg Boliger2013 2014 2013 2014

TjenesteAntall

personerTjeneste

timerAntall

personerTjeneste

timerAntall

personerTjeneste

timerAntall

personerTjeneste

timer

Hjemmesykepleie 829 14395 846 14580 158 4570 144 2591

Hjemmesykepleie privat leverandør - - 27 881 - - - -

Praktisk bistand 313 1223 352 1209 185 4717 164 6489

Praktisk bistandprivat leverandør 28 74 23 75 - - - -

Personlig bistand og opplæring 18 507 15 211 168 25109 152 27865

Personlig bistand privat leverandør - - 2 1 - - - -

Brukerstyrt pers. assistent (BPA) kommunal

Ikke skilt mellom priv. lev. og

kommune i 2013 2 363 - - - -

Brukerstyrt pers. assistent (BPA) privat leverandør 16 3694 17 5684 - - - -

Betalbar BPA *) 7 206 1 18 - - - -

Psykisk helse 375 1160 392 1216 7 16 6 13

Støttekontakt 133 1955 180 2666 68 910 63 839

Trygghetsalarm 576 - 548 - 16 - 27 -

Omsorgslønn 75 2081 66 1507 - - - -

Individuell plan 34 - 66 - 23 - 30 -

*) Betalbar BPA: Brukeren må betale egenandel for den del av vedtaksutmålingen som gjelder praktisk bistand.

Mottakere av tilbud i barne- og avlastningsboliger 31.12.2014

2012 2013 2014

Antall barn/ungdom i barnebolig 5 5 6

Antall barn som fikk regelmessig tilbud i avlastningsbolig

14 18 14

Antall voksne som fikk regelmessig tilbud i avlastningsbolig

20 22 15

Antall voksne som fikk døgnavlastningstilbud i påvente av egen bolig

- 16 17

Antall barn i aktivitetsbasert avlastningstiltak

- 10

Totalt ved Borgundfjordvegen avlastning

- 29

Tabell 48

Tabell 49

Tabell 50

Tjenesteproduksjon pr 31. desember 2013 og 2014: Timer per måned NB: Personer kan ha flere tjenester.


68

Fra 2015 vil praksis derfor bli at vedtakstimetallet ikke fast-settes før ca. 14 dager etter at tjenesten er startet opp.

Vedtakstimetallet i den åpne omsorgen innen hjemme-sykepleie har økt markert fra 2013 til 2014, mens praktisk bistand (husholdningsoppgaver) har vært stabilt.

Det er også en markert økning innen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vedtak om hjemmesykepleie i boligene er redusert, mens det for praktisk bistand har økt. For øvrig øker antall personer som får støttekontakt og individuell plan, men det er en nedgang i utbetaling av omsorgslønn.

Bo- og miljøtjenester har ansvar for å yte tjenester for per-soner med utviklingshemning ved Kyrkjehaugen barne-boliger, Borgundfjordvegen avlastning, boliger i Hatlane, Bogneset og Spjelkavik. I mars ble åtte nye boliger tatt i bruk på Bogneset. Dette førte blant annet til at det ble frigjort plasser ved Borgundfjordvegen avlastning. Før 1. mars fikk personer som manglet bolig ofte lengre tilbud om døgnavlastning der.

I 2014 ble det arbeidet med flere utviklingstiltak. Virksomheten melder at det er behov for flere tilrettelagte boliger. På slutten av året ble det utarbeidet en sak som skal behandles i bystyret i mars 2015, der det informeres om en mangel på om lag 40 boliger. Det bør årlig frem-skaffes 2-3 nye boliger.

22 voksne personer fikk døgnavlastningstilbud i 2014. Flere av disse ventet på hjelp til å flytte til eget hjem. Dersom flere får seg bolig, vil nye barn, ungdom og voksne kunne få døgnavlastningstilbud.

I budsjettarbeidet i november måtte virksomheten forholde seg til at driften skulle reduseres med 3 mill. kroner i 2015. Dette ble et tema som Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) tok opp med Fylkesmannen. Fylkesmannen på sin side understrekte kommunens ansvar for å tildele tjenester i samsvar med individuelle tjeneste- og omsorgsbehov.

Kuttene er nå innarbeidet blant annet med reduksjoner i døgnavlastningstilbudet. Kommunen har løpende orien-tert NFU om situasjonen, og vil orientere Fylkesmannen om de endelige konsekvensene.

Virksomheten hadde også i 2014 stor nytte av et aktivt foreldresamarbeid om utvikling av aktivitetsbaserte avlastningstilbud som alternativ til døgnavlastning. Noe av dette tilbudet står av ressursmessige årsaker i fare for å bli nedlagt fra 2015. Det arbeides med å finne alternative løsninger.

Psykisk helse og rus har hovedansvaret for tilbudene til personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Virksomheten har følgende avdelinger:

Aarsæthervegen Rehabiliteringsboliger med 12 boliger for personer som har gjennomført rusbehandling, med formål å kunne mestre en selvstendig boligsituasjon. Rehabili-teringstiden er inntil tre år. I 2014 har totalt 13 nye personer startet på et rehabiliteringsløp, mens ni personer har av-sluttet rehabiliteringsløpet i løpet av året. I 2014 var fire av boligene leid ut til andre kommuner deler av året. På tross av dette har ikke kapasiteten blitt utnyttet maksi-malt. De siste årene har kun 5-7 av 12 plasser vært belagt per 31.12. I 2014 er det imidlertid en liten økning ved at ni av de 12 boligene er i bruk ved årets slutt. Effektiv utnyttelse av sengekapasiteten i 2014 var på 68 % (55 % i 2013).

Akutt-boliger for bostedsløse har sju hybler for personer som er bostedsløse. Tilbudet tildeles av NAV med inntil tre måneders varighet. 29 personer har benyttet tilbudet i 2014. Det meldes at flere av brukerne har hatt rusav-hengighetsproblemer. Dette har ikke vært i samsvar med intensjonen for dette tilbudet.

Aktive brukere 31.12 2012 2013 2014

Aarsæthervegen rehab 7 5 9Dagtilbud rus 34 36 36Ambulerende team rus 53 72 62Team integrering rus 36 43 35

Tabell 51

Tabell 52 Skansen Aktivitet 2012 2013 2014

Registrerte brukere 134 176 181

Nye henvendelser(Ikke alle har blitt faste brukere av senteret)

54 59 58

Antall besøk/år 4108 4095 4659


69

Dagtilbud rus er et åpent tilbud for personer over 18 år med rusproblematikk. Tilbudet skal bidra til å gi bruker-gruppen rammer for en meningsfull tilværelse. Antall faste brukere har de siste årene vært stabilt (34-36), men det totale antall besøk/år har gått betydelig ned fra 2 388 i 2012 til 1 980 i 2013, og til 1 470 i 2014. De aller fleste av brukerne leier/eier egen bolig og mottar også tjenester fra andre tilbud i virksomheten.

Ambulerende team rus er et lavterskel og oppsøkende tilbud til brukergruppen. De bistår brukerne med å ivareta egen helse ved råd og veiledning, hjemmebesøk, sosiale tiltak, angsttrening etc.

Team integrering rus (TIR) er et team med tilbud om ettervern i 3-5 år for rusavhengige som har gjennomført rusbehandling. Teamet har koordineringsansvar for individuell plan.

Dagtilbud psykisk helse/Skansen aktivitet, som er kommunens lavterskel aktivitetstilbud for mennesker med psykiske helseplager. Senteret tilbyr sosiale aktiviteter og varierte treningstilbud som skal styrke brukernes mestringsfølelse og generelle helsetilstand. Tilbudet har opplevd økt etterspørsel i 2014. Det er ca. 100 personer som bruker senteret ukentlig.

Psykiske helseteam er to ambulerende team lokalisert i ytre og indre bydeler som yter tjenester til hjemmeboende personer med psykiske lidelser.

Virksomheten har i tillegg fått innvilget statlige tilskudds-midler til oppstart av flere prosjekt. Det er:

ROP-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Ålesund kommune, Vegsund DPS og Ålesund behandlingssenter for rusavhengige. Prosjektet har som formål utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidige rus- og alvorlige psykiske lidelser. ROP-prosjektet er utvidet med ytterligere et årsverk fra 2015, og vil da bestå av to årsverk.

Boligsosial oppfølging er et tilbud til personer over 18 år med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser i Ålesund kommune som står i fare for å miste sin bolig. Prosjektmedarbeiderne arbeider oppsøkende, i turnus-arbeid på kveld og helg. Prosjektet er samlokalisert med de andre rustiltakene i Keiser Wilhelms gate 48, og samarbeider tett med de øvrige tjenestene.

MAX-prosjektet er et arbeidsrettet aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Tilbudet er lokalisert ved Skansen aktivitet. I 2014 var det registrert 19 aktive deltakere (fire kvinner og femten menn) som utfører hagearbeid, flytteoppdrag, enkelt vedlikehold, kantine-arbeid og snømåking for private og offentlige. Prosjektet har økt jevnt i omfang siden oppstart og utførte i 2014 62,4 arbeidstimer i snitt per.uke. Tallene for 2013 var 32,56 timer per uke. Kommunen har ikke funnet midler til å videreføre prosjektet i egen regi, og det avsluttes derfor i mai 2015. Andre tilbud innen psykisk helse:Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober 2014 med tema ”Hverdagsstress-senk skuldrene-hvordan håndtere hver-dagsstress og psykisk helse» ble markert med rebusløp på Tueneset for 5 - 6 åringene i barnehagene med tema psykisk helse. Dagen ble også markert med Åpen dag med tre foredragsholdere og fokus på mestringsteknikker innen yoga, tilstedeværelse og øvelser v/naprapat. Det ble arrangert fagdag i Bystyresalen med 190 personer. Dagen var gratis og åpen for alle.

Barn som pårørende Det er etablert 23 barneansvarlige i en ressursgruppe for barn som er pårørende. De barneansvarlige er fra ulike virksomheter i Ålesund kommune og fokuserer på kompe-tansebygging. Fokuset er å gjennomføre samtaler med foreldre og gi nødvendig informasjon til og oppfølging av barn som har foreldre med langvarige psykiske helse-problemer/rusproblemer eller alvorlig somatisk sykdom.

Bruker

Antall meldte klager innenfor virksomhetsområdet er stabilt lavt. I 2014 var det kun seks innmeldte skriftlige klager knyttet til tjenestevedtak. Disse klagene er behandlet i kommunens Tildelingskontor.

Det er etablert brukerorgan knyttet til driften av Skansen aktivitet og ved rehabiliteringsboligene i Aarsæthervegen 4. Ved Volsdalen bokollektiv er det startet opp med bruker-møter to ggr/år. For Psykisk helse og rustiltak er det etablert et brukerråd der flere brukerorganisasjoner og rådmannens stab er representert.


70

Sammen med Sysselsetting og arbeid og medarbeidere i stabsteam Folkehelse og velferd, deltar Bo- og miljø-tjenester i månedlige kontaktmøter med NFU, i samhand-lingsprosjektet Livsløpgarantien, samt medvirker i bolig-sosial planlegging. Det har også vært et nært samarbeidet med Virksomhet for allmenn kultur for å øke antall til-rettelagte fritidstilbud. Alle virksomhetene rapporterer at samarbeidet med enkeltbrukere og pårørende er godt og at all tildeling og endring av tjenester skjer i god dialogmed brukerne. Ansvarsgrupper er opprettet for brukere med store og sammensatte tjenestebehov.

Brukerforum består av representanter fra Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Mental helse, Støtte-gruppa for rusomsorg og Ålesund kommune. Brukerforum hadde fem møter i 2014 og har spesielt fokus på bruker- og pårørendedialog, dobbeltdiagnoser i ROP-lidelser (rus, omsorg og personlig utvikling), rusrelatert demens og etablering av et pårørendesenter.

Tilsyn og kontroll

Det ble i 2014 gjennomført interntilsyn ved Psykisk helse og rustiltak med tema dokumentasjon av tjenesteleveranse, samt med privat leverandør Orange Helse AS med tema dokumentasjon av tjenesteleveranse, avvikshåndtering, og praktisk tilnærming og oppfølging av underernærte brukere.Tidligere tilsyn og varsel dra Arbeidstilsynet i 2013 om pålegg om innføring av arbeidstøy i åpen omsorg er fulgt opp i 2014. På grunn av utfordringer med etablering av tilleggsareal til garderober for de ansatte, og anbudsrunde om leie av arbeidstøy, vil dette ikke bli satt i verk før tidligst i løpet av 1. halvår 2015. Bo- og miljøtjenester har hatt to tilsyn fra Fylkesmannen om individuelle tjenestetilbud, og det ble påvist avvik. Ett avvik er lukket, mens ett er under oppfølging og lukking. Virksomheten hadde også tilsyn fra Arbeidstilsynet, og fikk en merknad som nå er fulgt opp med tilfredsstillende tiltak.

Tenk å ha ei arm å holde i!

Årsrapport 2014 - Sykehjem

72

Kommuneplan 2008-2020 har følgende hovedmål for helse- og omsorgstjenesten:• Ålesund kommune skal ha et godt og variert tjenestetilbud med tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgs-tjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted.• Ålesund kommune skal ha en omsorgstjeneste med vekt på forebyggende innsats.

Bystyret har i kommunens omsorgsplan for 2010-2015 vedtatt fem overordnede mål på helse- og omsorgsområdet:• Innbyggerne skal oppleve en sammenhengende og samhandlende tiltakskjede.• Brukere og pårørende skal oppleve en kompetent og tilgjengelig tjeneste.• Innbyggerne skal kunne velge mellom likeverdige tjenester.• Alle skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig og så lenge de ønsker det.• Det skal tilbys heldøgns omsorgstjenester til alle som av helsemessige eller andre årsaker trenger det.

Kommunen har sju sykehjem med totalt 372 døgnplasser. Av disse var i hovedtrekk 267 langtidsplasser og 105 korttids-plasser.

For å oppnå overordnede mål i kommuneplanen og i andre styringsdokumenter, spesifiserte driftsavtalene for 2014 følgende prioriterte områder: • Riktig legemiddelbruk, i samsvar med nasjonal sikker hetskampanje («I trygge hender»).• Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i forhold til ernæring og bruk av legemiddel.• Brukerdialog i samsvar med bystyresak 027/12.

Målene som ble satt i forhold til dette arbeidet er i stor grad oppfylt, men det er viktig å fortsette arbeidet også i 2015.

Rådmannen opprettet i 2014 flere «På rett kjøl-grupper» for økonomistyring og kontroll, og i en av gruppene var

det med tre sykehjem (og en hjemmetjenestevirksomhet).Gruppen skulle være en læringsarena der alle kunne dele sine kunnskaper og erfaringer. Rådmannen forventet at nettverket skulle føre til kompetanseheving innen økonomi-styring. For to av de tre sykehjemmene i gruppa endret det økonomiske resultatet ved årsslutt seg betraktelig i riktig retning i forhold til prognose i første del av året.

KOSTRA-tallene for 2014 viser at andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon er på 13,5 %, og dette tallet har gått noe ned de siste årene. Andel inn-byggere på institusjon under 67 år er på 9,3 % og dette er et lavt tall i forhold til andre kommuner. KOSTRA-tabellen viser også at Ålesund kommune har lavere dekning enn andre kommuner på flere forhold, bl.a legetimer per uke i sykehjem, fysioterapitimer per beboer i sykehjem og andel avsatte plasser til rehabilitering. Andel brukere som har omfattende bistandsbehov på langtidsplass i institusjon har økt de siste årene. Bistandsbehovet i Ålesund kommmune høyere enn for resten av landet.

SYKEHJEM




Totalt

2012 2013 2014

400428

450

3234 35

2012 367 369 -12013 393 385 82014 415 410 1

2012 11%2013 10.2%2014 10,9%

2012 446,122013 457,582014 456,30


Drift

sutgifter

Innt

ekter


Driftsinntekter Salgsinntekter 333 Refusjoner og Statstilskudd 18 Finansinntekter 9



73

Økonomi

I 2014 hadde virksomhetsområdet et budsjett på mer enn 400 mill. kr. Prognosen i første del av året viste at sykehjemmene ville få et merforbruk på 8,2 mill. kr, men ved års slutt ble merforbruket redusert til 4,7 mill. kr. Tre av sju sykehjem hadde et mindreforbruk, og det er flere årsaker til dette; bl.a. nøktern drift, begrenset bruk av vikarer, vakante stillinger og omlegging av turnus. Hovedårsaken til at de resterende fire sykehjemmene hadde et merforbruk, er at de har pasienter med behov for ekstra oppfølging og medisinsk behandling ut over normalbemanning, som de må håndtere uten tilføring av ekstra ressurser.

Medarbeider

Det er over 460 faste årsverk ved kommunens sykehjem, og nesten alle er kvinner. Tallet har holdt seg relativt stabilt gjennom flere år - dette til tross for at det er arbeidetmed å rekruttere flere menn til sykehjemmene. Gjennomsnittlig stillingsprosent har gått noe opp de siste årene og er nå på 64 %. For virksomhetsområdet var det i 2014 et mål at sykefraværet ikke skulle overstige 8,10 %, men dette målet ble ikke nådd da sykefraværet var på 10,96 %. Fraværet i 2013 var på 10,20 %. Hovedtyngden av fravær er syke-meldinger over 40 dager og er i liten grad arbeidsrelatert.

Tjenesteproduksjon

Det var i 2014 fullt belegg på alle sykehjemsplassene, både på korttid og langtid. Det er noen ganger lite utskriving fra korttidsplassene da mange venter på et annet tilbud, eller at bruker av ulike årsaker ikke kan

flytte hjem (behov for tilretteleggingav hjem, venter på hjelpemiddel fra NAV mm.)

Alle sykehjemmene har i 2014 gjennom et felles læringsnettverk arbeidet med risiko- og sårbahets-analyser, spesielt knyttet opp mot medikamenthåndtering. Læringsnett-verket er etablert i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Møre og Romsdal. Som en del av arbeidet har to personer fra Utviklingssenteret og Høgskolen i Ålesund gjennomført intervju av noen

ansatte i alle sykehjemmene om medikamenthåndtering. Intervjuene har blitt sammenfattet i en egen rapport som brukes i det videre arbeidet med å sikre kvalitet i medikamenthåndteringen.

Alle sykehjemmene har i 2014 arbeidet med riktig legemiddelbruk, blant annet ved tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) vedinnkomst, halvårs- og årskontroll. Her har sykehjemslegene hatt en viktig rolle.

Antall innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

Ålesund: 13,5 Ålesund 2013: 14,5G13: 11,7M&R: 14,4Landet: 13,1(uten Oslo)

Andel beboere på institusjon under 67 år

Ålesund: 9,3 Ålesund 2013: 9,2G13: 13M&R: 8,4Landet: 10,8(uten Oslo)

Kostra-tall pleie og omsorg 2014* Ålesund G13 M&RLandet (uten Oslo)

Ålesund 2013

Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg (konsern) 38 43,2 42,9 44,6 38,7

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 18,2 17,7 19,1 18,1 20,2

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,5 11,7 14,4 13,1 14,5

Andel beboere på institusjon under 67 år 9,3 13 8,4 10,8 9,2Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 9,1 19,5 17,9 19 15,4

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 15,3 25,1 21,7 24,5 18

Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 3,8 6,4 5,6 7,6 3,5

Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,18 0,59 0,38 0,51 0,49Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,19 0,40 0,26 0,38 0,19

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 82 94,5 92,9 94,9 92,4

Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold

48,3 46,1 46,3 42,4 49,5

Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 89,7 84,2 83,1 82,5 86,2

Tabell 54

*Ureviderte tall pr. 15.03.15

Figur 29 Figur 30


74

Arbeid med riktig legemiddelbruk er også et satsingsområde i 2015.

Det ble i 2014 politisk bestemt at langtidsplasser ved Skarbøvik sykehjem og Sanitetshjemmet skal omgjøres til bokollektiv. Det har vært informasjonsmøter med brukere/pårørende og ansatte på de to sykehjemmene for å få god dialog og gode endringsprosesser. Videre arbeid med omlegging vil pågå i hele 2015.

I 2014 er det arbeidet med bruk av velferdsteknologi i sykehjemmene, blant annet har Hatlane omsorgs-senter deltatt i et prosjekt om bruk av videokommunikasjon (Skype) mellom beboere og familie/venner, og Åse sjukeheim har tatt i bruk nett-brett til dokumentasjon i pasient-journal. Bruk av spillteknologi har også blitt testet ut på noen sykehjem. Erfaringene viser at dette er sosialt og skaper økt aktivitet. Flere av sykehjemmene har behov for en oppgradering av sine signal-anlegg og økt nettkapasitet for å møte fremtidens krav til bruk av velferdsteknologi.

Bruker

Det gjennomføres felles brukerun-dersøkelse (pårørendeundersøkelse) i sykehjemmene annen hvert år. Neste undersøkelse er i 2015. I mellomåret gjennomfører sykehjem-mene selv brukerundersøkelser på områder de mener er viktige å få evaluert. Åse sjukeheim gjennom-

førte i 2014 en brukerundersøkelse om mat og aktiviteter, og resultatene fra undersøkelsen medførte at det ble gjort endringer i virksomheten.

Arbeid med å etablere god bruker-dialog og samarbeid med pårørende blir gjort ved alle sykehjemmene, men de fleste erfarer at det er vanskelig å opprette stabile bruker-utvalg/råd. Flere sykehjem har imidlertid aktive pårørende-foreninger/velforeninger. Det pågår nå et arbeid der det vurderes å opprette et felles brukerutvalg/råd for alle sykehjemmene.

Tilsyn og kontroll

Arbeid med internkontroll og kvalitet er et prioritert område. Rådmannens fagstab hadde i 2014 interntilsyn ved alle sykehjemmene utenom Skarbøviksykehjem (som hadde interntilsyn i 2013).

Tema for tilsynet var kommunens kvalitetssystem, kvalitet og pasientsikkerhet i forhold til medikament-håndtering, ernæring, aktivitet og dokumentasjon. Tilsynene viser at alle sykehjemmene arbeider godt innen disse områdene, men at alle også har et forbedringspotensial.

Skarbøvik sykehjem(57 plasser)

Har en spesialavdeling for demente (skjerma).

Aspøy sykehjem(46 plasser)

Har en spesialavdeling med avklaringsplasser.

Spjelkavik omsorgssenter (63 plasser)

Har en spesialavdeling for rehabili-tering og en forpsykogeriatiske pasienter.

Sanitetshjemmet (50 plasser)

Åse sykehjem(48 plasser)

Blindheim omsorgssenter(40 plasser)

Har spesialavdeling for palliativ behandling.

Hatlane omsorgssenter (68 plasser)

Figur 31

Årsrapport 2014 - Helse- og sosiale tjenester

75

Ålesund kommune skal ha som mål: • Aktivitetsnivået innen helse- og sosialtjenesten skal være tilpasset de økonomiske ressursene som kommunen til en hver tid disponerer. • Kommunen og enkeltvirksomheter skal så langt som mulig prioritere ressurser til forebygging. Knappe ressurser møtes med økt innsats til forebygging og rådgiving, varierte og bemannede boligtilbud og differensierte dag- og servicetilbud. • Helse- og sosialvirksomhetene skal ha et systematisk samarbeid med frivillige som kan bidra i kommunale støtte- og velferdstilbud. • Det skal sørges for at innbyggere som har falt ut av arbeidslivet blir gjort i stand til å komme tilbake i arbeid og meningsfull aktivitet.• Rusmisbrukere skal få tilbud om tilpasset behandling.• Virksomhetene skal ha funksjonelle driftsbygninger, tjenestelokaler og utstyr.

Tjenestene leveres av i alt fem virksomheter: Barn og unge ytre og indre bydel, NAV-Sosiale tjenester, Aktivisering og velferd samt Sysselsetting og arbeid for personer med utviklingshemning.

Ansvarsområdet spenner fra barselsomsorg til egen-mestringstiltak for hjemmeboende eldre. Habilitering og rehabilitering er sentrale arbeidsområder. Flere av virk-somhetene yter pliktmessige tjenester slik som økonomisk hjelp til livsopphold og omsorgstiltak i barnevernet.

Økonomi

Virksomhetsområdet hadde et samlet merforbruk på 7,9 mill. kroner i 2014. I 2013 var merforbruket 9,3 mill. kroner. To tjenesteområder skiller seg ut med merforbruk; økonomisk sosialhjelp (6,1 mill. kroner) og plassering av barn utenfor foreldrehjemmet (8,4 mill. kroner). Innenfor åtte tjenesteområder ble det likevel oppnådd et samlet mindreforbruk på 7,4 mill. kroner.

Driftsresultater:VH Barn og unge ytre bydel, merforbruk 3,632 mill. kroner.VH Barn og unge indre bydel, merforbruk 2,069 mill. kroner.VH NAV-sosiale tjenester, merforbruk 3,388 mill. kroner.VH Aktivisering og velferd, mindreforbruk 0,924 mill. kroner.VH Sysselsetting og arbeid, mindreforbruk 0,249 mill. kroner.

Medarbeider

Tjenestene ble utført av 172,6 årsverk. Barnevernet ble styrket med én tiltaksstilling finansiert av statlige midler. Gjennomsnittlig sykefravær var 11,5 % mot 9,5 % i 2013. I løpet av året gjennomført 83 % av de ansatte medarbeider-samtale med sin nærmeste leder.

Tjenesteproduksjon

Barnevernet mottok 381 bekymringsmeldinger, samme antall som i 2013. Det ble mottatt noen færre meldinger i ytre bydel og tilsvarende flere i indre. Virksomhetene

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER




Totalt

2012 2013 2014

222 234 242

34 35 37

2012 188 191 -22013 199 190 92014 205 197 7

2012 9,57%2013 9,96%2014 11,54%

2012 167,152013 166,602014 171,39


Drift

sutgifter

Innt

ekter


Driftsinntekter Salgsinntekter 4,9 Refusjoner og 32 Statstilskudd Finansinntekter 0,8



76

hadde 27 fristoverskridelser. Ved årets slutt var det 288 barn og unge i forskjellige hjelpetiltak. 122 barn var plassert i fosterhjem eller institusjon.

Det ble født 532 barn, 40 færre enn i 2013. Alle foreldre til nyfødte fikk til-bud om hjemmebesøk fra helsesøster, og nær 90 % benyttet seg av tilbudet. Ny statlig veileder i barselomsorgen forutsetter at også jordmor skal komme på hjemmebesøk etter fødsel. Kommunen har foreløpig ikke nok res-surser til å følge anbefalingen. Det ble innført ny vaksine i barnevaksinasjons-programmet; dette er et prioritert tiltak. Skolehelsetjenesten er et viktig forebyggende- og lavterskeltilbud. Til tross for lavt budsjett, ble samlinger for barn av skilte foreldre prioritert på to av barneskolene.

Antall søkere til økonomisk sosial-hjelp fra NAV-Sosiale tjenester holdt seg på samme nivå som i 2013. Antall mottakere av slik bistand gikk noe ned. Det ble imidlertid gitt flere husleie-garantier og tilskudd til å betale husleie. Disse utgiftene økte med 2,3 mill. kroner fra 2013.

NAV-Sosiale tjenester arbeidet aktivt med å forebygge at yngre personer blir avhengige av sosialhjelp. I 2014 ble det iverksatt tiltak rettet mot ungdom mellom 18 og 24 år som mottar sosialhjelp eller er arbeids-søkende. Tiltaket består av temakurs for å hjelpe den enkelte til å komme i arbeid. Fremmøte til kursene er en forutsetning for å motta økonomisk hjelp. Om lag 250 personer deltok ved årets slutt. Resultater vil først kunne rapporteres i 2015.

Gjeldsrådgiving og hjelp til «hverdagsøkonomien» var også i 2014 et nyttig tiltak.

I tillegg til to årsverk som bare betje-ner innbyggere i Ålesund, er NAV vertskommune for et gjeldsråd-givingsprosjekt for Nordre Sunnmøre.Dette er finansiert av staten. Det arbeides for at prosjektet skal bli permanent.

Aktivisering og velferd skal sørge for at flest mulig eldre og funksjons-hemmede, kan bo hjemme lengst mulig. I 2014 ble Aspøya seniorsenter avviklet. Aktivitetene ble overført til Klipra seniorsenter.

Frivilligsentralen overtok deretter lokalene på Aspøya.• Halvparten av 75-åringene tok i mot tilbud om hjemmebesøk og rådgivingssamtale. • Med nye lokaler ble frivilligsentralen styrket og kunne tilby flere tilbud både til enkeltpersoner og frie grupper. • Teknisk hjelpemiddelservice hadde økt etterspørsel. 110 Sentralen overtok i løpet av året ansvaret for kommunens trygghetsalarmer. • Seniorsentrene med dagplasser var godt besøkt.

Barnevern

Tjenester reg. pr. 31.12. 2011 2012 2013 2014

Innkommet meldinger til barnevernet 362 354 383 381

Frist ikke overholdt i løpet av året 35 20 35 27

Barn i hjelpetiltak i forståelse med foreldre ved årets slutt 381 358 333 288

- frivillig plassert i fosterhjem 24 26 21 26

- frivillig plassert i institusjon 0 6 0 1

Under omsorg, med vedtak i Fylkesnemnda. Ved årets slutt. 60 75 85 88

- i fosterhjem 56 70 79 85

- i institusjon 4 5 6 3

Andre typer plasseringer - - - 7

Barn i hjelpetiltak i forståelse med foreldre: 381-frivillig i fosterhjem 24

Innkomne meldinger: 362Frister ikke holdt: 35

Kostra-tall Kommunehelsetjeneste

Ålesund G13 M&R Landet/u Oslo

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern

1 788 2 014 2 336 2 311

Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern

3,8 % 4,1 % 4,4 % 4,4 %

Netto driftsutg til forebygging, helsesta-sjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år

7 544 6 900 8 044 7 518

Netto driftsutg til forebygging, helsesta-sjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år

2 112 1 898 2 142 2 053

Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern

81 153 134 164

Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern

1 164 1 361 1 645 1 612

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kom-munehelsetjenesten

8 10 11 10

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbygge-re, kommunehelsetjenesten

8 9 9 9

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst

90,0 % 84,0 % 90,0 % 86,0 %

Tabell 56

Tabell 57 Figur 32


77

Tilbudene har stor forebyggende og trygghetsskapende verdi for kommunens eldre og andre med bistandsbehov. • Å bidra til egenmestring, er et sentralt mål.• I desember ble Hatlahaugen dagsenter for personer med demens åpnet med 24 plasser. • I støttekontakttjenesten klarte en ikke å rekruttere nok støttekontakter. Ved årets slutt var det 30 personer med nedsatt funksjonsevne som ventet på slike tilbud.

Kommunens virksomhet for arbeid og aktivisering av voksne personer med utviklingshemning, driver sine aktiviteter i seks lokaler spredt rundt om i kommunen.

I 2014 ga virksomheten tilbud til fire nye personer. Tidlig på året ble det etablert en seniorgruppe som holder til i lokalene til Borgundfjordvegen avlastning. Virksomheten er avhengig av at medarbeidere fra tilrettelagte boliger følger med til dagtilbudet. Det blir stadig mer vanlig å tilby deltidstilbud. I dag er mange foreldre i arbeid, og virksomheten måtte utvide åpningstiden for å dekke opp tilsynsbehovene morgen og ettermiddag. I 2014 mistet virksomheten på nytt arbeidsoppdrag fra lokal industri. Noe ble erstattet med egne produkter, men mangel på oppdrag er fortsatt en utfordring.

Bystyret vedtok å innføre egenbetaling for transport. De som har bil finansiert med tilskudd fra Hjelpemiddelsen-tralen, benytter med hjelp av boligpersonalet denne. Det er avdekket behov for revisjon av etterskoleordning for ungdom.

Bruker

Barnevernsloven understreker nå kravet til at barn skal være delaktig ved utforming av sine hjelpetiltak. Det bleutprøvd nye og enklere former for tilbakemelding av brukererfaring etter første kontakt og senere i forbindelse med evaluering av iverksatte hjelpetiltak. Fosterforeldrene ble invitert til samling med faglig innhold og tid avsatt til samtale. Tilbudet ble tatt godt imot. En av virksomhetene gjennomførte brukerundersøkelse med gode resultater for foreldrene til brukere som har benyttet hjelpetiltak.

NAV-Sosiale tjenester gjennomførte tiltak for å øke kom-petansen hos veilederne. Det ble mottatt 73 klager på enkeltvedtak. Ett vedtak ble omgjort av fylkesmannen.

Det ble startet et nytt tilbud for foreldre eller verger for personer med utviklingshemning. I første omgang ble medvirkningsbehovene kartlagt. Virksomheten deltar på månedlige kontaktmøter mellom kommunen og foreldre fra Norsk forbund for utviklingshemmede, NFU.

VH Aktivisering og velferd møtte en rekke pensjonistfore-ninger, lag og organisasjoner og andre samarbeidspartne-re for å informere om forebygging. Lag og organisasjoner ble utfordret til å delta med plan og utviklingsarbeid innen frivillig aktivitet.

Sosiale tjenester

2011 2012 2013 2014

Brukere med økonomiske ytelser 819 796 976 952

Antall mottatte søknader 4784 4267 5311 5386

Antall vedtak 4516 3212 4120 4028

Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet

82 60 50 34

Aktivisering og støttetjenester

Tjenester2012 2013 2014

Gjennomsnittlig antall daglige besøk i seniorsentrene. 244 220 150

Antall brukere med dagplass per uke (totalt). 106 142 140

Antall brukere i seniorgrupper per uke. 34 32 33

Antall deltakere (per uke) ved tilbudet for yngre demente ved Sunnmøre Museum (Gavlen). 18 36 36

Antall deltakere i tur- og og aktivitetsgrupper per dag. --- --- 11

Antall brukere (per uke) på Hatlahaugen (tidligere Åse dagsenter for demente. 39 21 60

Antall brukere (per uke) ved Fredheim Seniorsenter 15-20 22 18

Antall utredninger for demenssykdom. --- --- 47

Antall frivillige medarbeidere. --- --- 189

Antall brukere over 18 år som får støttekontakt. 270 279 256

Antall støttekontakter. 170 198 189

Tildelte støttekontakttimer per måned. 3943 3935 3574

Andel 75-åringer som ønsker hjemmebesøk --- --- 50 %

Antall ordrer tekniske hjelpemidler i løpet av året:

Antall ordre NAV-hjelpemidler til kommunal sentral. 1734 1936 1919

Antall ordre NAV-hjelpemidler utlevert av kommunal sentral.

--- --- 2002

Hjelpemidler i retur til NAV via kommunal sentral 1743 736 776

Antall utlån av kommunale hjelpemidler 885 931 1083

Antall hjelpemidler hentet tilbake/innlevert til kommunal sentral.

879 1126 1168

Service og reparasjoner 432 558 553

Tabell 58

Tabell 59


78

Frivilligsentralen opparbeidet seg et enda bredere kon-taktnett særlig rettet mot den uorganiserte frivilligheten. Det ble utarbeidet brosjyrer med informasjon om fore-byggende tjenester og aktiviteter ved hvert seniorsenter. Program i seniorsentrene annonseres ukentlig. Som en del av prosjekt forebyggende hjemmebesøk 75 år, ble det gjennomført en generell oppsummering der de oppsøkte uttrykker at de var fornøyd med tilbudet.

Tilsyn og kontroll

Ved internt tilsyn i VH Aktivisering og velferd ble det ikke avdekket avvik i 2014. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn på helsestasjonene. I løpet av 2015 krever Arbeidstilsynet at det skal utarbeids en handlingsplan for å vise balanse mellom oppgaver og ressurser.


Tjenesterapportene viser stor aktivitet, men med noe mer ressurser, kunne en ha fått utrettet mer, spesielt på fore-byggende områder. Samarbeidet med frivilligheten økte i 2014.

Det ble iverksatt viktige tiltak i NAV for å bidra til at unge innbyggere kommer i arbeid og aktivitet. Personer som ønsket det, fikk tilbud om rusbehandling i privat eller offentlig institusjon. Dagsenteret for personer med demens ble flyttet og etablert i nye lokaler. Det er be-stemt at tjenester for barn, unge og familier fra 2015 skal samlokaliseres i to familiesenter. Dette er ventet å ville gi positiv effekt.

Driften i 2014 var preget av utfordringer knyttet til hvor-dan virksomhetene kunne oppnå ytterligere kontroll og budsjettbalanse. En viktig oppgave var å prøve å styrke forebyggende innsats. Dette lyktes ikke godt nok fordi økte utgifter til omsorgstiltak og hjelp til livsopphold måtte prioriteres.

I løpet av våren bidro medarbeidere og innbyggere i alle aldre med innspill til kommuneplanens samfunnsdel. Temaet var barn og unge. Bedre tilgang til relevante levekårsdata ville kunne bidratt til å kvalitetssikre dette arbeidet.

Ålesund frivilligsentral flyttet til tidligere Aspøy senior-senter. Dette ble et stort løft for sentralen som kunne utvikle nye nærmiljøfunksjoner.

Et stort antall medarbeidere medvirket i et omfattende arbeid med å planlegge og tilrettelegge ny organisering av tjenester for barn og unge. I mars 2015 etableres en ny virksomhet, Virksomhet barn og familie.

Helsetjenester

Tjenester 2011 2012 2013 2014

Reisevaksinasjoner - konsultasjoner 1331 1258 1229 1034

Helsestasjon for ungdom, konsultasjoner 2078 1971 1608 1583

Psykiatrisk sykepleier, nye henvendelser barn og ungdom 201 162 175 163

Fødsler, antall 580 577 571 532

Jordmor, antall konsultasjoner 2484 2471 2402 2098

Nyfødte, antall hjemmebesøk 418 475 501 479

Støttekontakt, antall timer utført hver måned 1165 1141 1017 904

Støttekontakt, personer som benytter tjenesten 72 73 66 67

Omsorgslønn, antall personer som benytter tjenesten 97 90 83 80

Omsorgslønn, benyttede timer per måned 2355 2014 1692 1580

Barn født i Ålesund 2014: 532 2013: 572

Helsestasjon for ungdom konsultasjoner2014: 12292013: 1034

Tabell 60

Figur 33

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning79

Kulturvirksomhetene har som generelt mål å opprettholde dagens aktivitetsnivå både kvalitativt og kvantitativt. Kvaliteten på tjenestene skal kunne måles, uavhengig av hvem som utfører dem.

• Aktivitetstilbudet til barn og unge skal være rusfritt, attraktivt, meningsfullt og trygt, og brukerne skal kunne påvirke innholdet.• Biblioteket skal være et fyrtårn for bruk av moderne informasjonsteknologi og et sentrum for formidling av litteratur, kunnskap og kulturopplevelser.• Ålesund skal ha gode rammebetingelser slik at alle, uansett fysiske forutsetninger, kan drive idrett og friluftsliv innendørs og utendørs.• Kulturskolen skal ha et godt faglig tilbud til alle barn og unge og være et kompetansesenter i estetiske fag for Ålesundsregionen.• Kulturhusene skal gi gode kulturelle opplevelser til publikum i alle aldre i et bredt spekter av kulturfaglige uttrykk. • Flyktningetjenesten skal motta inntil 50 flyktninger per år inklusive familiegjenforening. 63 % av de nyankomne flyktningene skal være i fast arbeid eller under utdanning i løpet av to år.• Bofelleskapene for mindreårige flyktninger skal hjelpe barna til å bli integrerte og gi et godt utgangspunkt for barnas fremtid. Flyktningene skal få en skolegang som gjør at de kan begynne på videregående skole.

Virksomhetsområdet omfatter Kultur, Kulturskole, Ålesund bibliotek og Flyktninger. Virksomhetene driver samlet et bredt spekter av publikumsrettede tjenester, blant annet idrettsanlegg, svømmehall, ungdomsklubber, kulturhus, kulturskole, ballettskole, teater, bibliotek, mottak og integrering av flyktninger.

Økonomi

Virksomhetsområdet hadde i 2014 et utgiftsbudsjett på ca. 156,3 mill. kroner (170,1 mill. kroner i 2013) og et inntektsbudsjett på ca. kr. 51,7 mill. kroner, noe som gir et netto budsjett på ca. 104,5 mill. kroner. Resultatet i 2014 viser et merforbruk på ca. 4,970 mill. kroner. Flyktning

har merforbruk på 5,282 mill. kroner, og dette skyldes økt bosetting, en økning fra 40 til 50 bosatte i 2014. Midler til tiltaket var ikke beregnet i budsjettet for 2014, men er budsjettert for 2015. Det var i 2014 20% reduksjon i refu-sjoner fra BUF-etat. Bosettingsaktiviteten styrer tilskud-dene Flyktning får fra staten, og inntektene styres av hvor raskt den enkelte flyktning går over i ordinært arbeidsliv og blir selvforsørget.




Totalt

2012 2013 2014

179 173165

70 7055

2012 105 103 22013 102 101 12014 109 104 5

2012 4,23%2013 4,28%2014 5,25%

2012 1392013 1362014 132


Drift

sutgifter

Innt

ekter



Tabell 61

KULTUR OG FLYKNING

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning

80

Kultur Regnskap Opprinnelig budsjett

Justert budsjett Regnskap ØK.avvik Sykefravær Sykefravær

2013 2014 2014 2014 2014 2013 2014

4900 VH KULTUR 39 577 40 408 40 408 40 174 -234 6,36 10,71

4901 VH KINO OG KULTURHUS 11 767 11 758 11 607 11 370 -237

4902 VH ÅLESUND KULTURSKOLE 15 925 16 465 16 465 16 465 -0 3,86 5,36

4903 VH BIBLIOTEKET 9 956 9 464 9 464 9 622 158 5,66 5,77

4904 VH FLYKTNINGER 25 405 26 481 26 481 31 763 5 282 3,55 3,64

Totalsum 102 630 104 576 104 425 109 395 4 970 4,28 5,24

Medarbeider

Virksomhetsområdet hadde ca. 132 årsverk i 2014. Ved årsskiftet meldte virksomhetene om til sammen ca. 122 årsverk. Grunnen til avviket er for det meste varierende bemanning i bofellesskapene til Flyktning, og en midlertidig begrensning i bemanningen hos Kultur. Sykefraværet på virksomhetsområdet ligger på 5,24 % noe, dette er mer enn målsettingen på 3,57 %. Sykefraværet i 2013 var 4,28 %.

Tjenesteproduksjon

Kulturvirksomhetenes viktigste oppgave er å tilrettelegge for et levende kulturliv. Virksomhet Kultur tildelte ca. 1,860 mill. kroner som kommunale kulturmidler til frivillige lag og organisasjoner i 2014. Det meste av dette gikk til stimulering av barne- og ungdomsaktivitet. Det ble også formidlet i overkant av 6,7 mill. kroner i statlige spillemidler, hvorav 622 000 kroner gikk til nærmiljøanlegg. I alt ni prosjekt ble tildelt midler, og total søknadsmengde var 23 søknader med en samlet godkjent søknadssum på 27,3 mill. kroner. Over 100 deltakere fra vennskapsbyene Akureyri, Lahti, Randers, Västerås og Ålesund var samlet da årets Nordiske Vennskapsuke ble arrangert med Ålesund som vertskap. Det var gjennomført et omfattende program der det gjennomgående temaet var knyttet opp mot FNs tusenårsmål om globalt partnerskap og utvikling innen fiskeri og maritim teknologi.

Virksomheten har stått sentralt i arbeidet med rehabiliteringen av Aksla stadion som ble gjenåpnet i september 2014, og hvor virksomhet for veg, anlegg og park har ledet prosjektet.

Den nye Spjelkavikhallen åpnet også i 2014. Hallen i Spjelkavik og Hatlane Idrettshall har gitt kommunen økt dekningsgrad på treningstid samt muligheter for nye fasiliteter. Det er likevel fortsatt flere som søker om treningstid enn det som kan tilbys.

Driften og aktiviteten i fritidstilbudet for ungdom ved #Njård i Spjelkavik, har i 2014 begynt å ta form og blir stadig mer attraktivt for brukerne. Utviklingsprosjektet «Arena og aktivitet» har avsluttet sin treårige prosjektperiode, der tilpasning og omstrukturering av kulturvirksomhetens fritidstilbud til ungdom har vært i fokus.

Det har vært mindre utleie og aktivitetsnivå ved Parken kulturhus i 2014 enn det var i 2013. Når det gjelder aktiviteten på Parken og Arbeideren kulturhus, ser det ut til at utviklingen i leiemønsteret er at flere aktører velger å leie i kortere perioder, og at leietakere i større grad ser på hvilke potensial som ligger i forskjellige dager. Kostnadsnivået er blitt så høyt at kun de beste dagene gir tilstrekkelig økonomisk sikkerhet for arrangementene.

Ved årsskiftet 2014/2015 er det 30 år siden Moa svømmehall ble tatt i bruk. Mange år med røff aktivitet har satt sine spor på bygningen, inventar og utstyr, og slitasjen vil kreve investeringer og rehabilitering. Selv om anlegget er godt besøkt, tilfredsstiller det ikke behovet som Ålesund og regionens innbyggere etterspør med hensyn til et godt svømmehalltilbud.

Folkehelseaspektet ser ut til å ha en høyere bevissthet hos befolkningen enn tidligere. En del særidretter mangler tilrettelagte anlegg for sin aktivitet, og det er derfor behov for tilpassede arenaer til disse. Virksomheten opplever at større krav og forventninger stilles for ulik bistand innen

Tabell 62

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning81

hele kulturfeltet. Kultur fikk i 2014 delegert kommunens forvaltningsansvar for kulturminnevernet. Dette innebærer at virksomheten skal koordinere kommunens saksbehandling på området, samt kontakten med relevante eksterne instanser. Virksomheten har prioritert relevant saksbehandlerkapasitet til oppgavene. Det er foreløpig opprettet uformell dialog med fylkeskommunen vedrørende utarbeiding av kulturminneplan. Videre har kommunen i mangel på selv å ha en stilling som byantikvar takket ja til tilbud fra Riksantikvaren om deltakelse i et eget nettverk for byantikvarer. Kultur avsluttet kinodriften per 31.12.2014. Løvenvold og Moa kino ble fra januar 2014 overdratt til privat drift.

Ålesund kulturskole opplever stor skjevhet mellom etterspørsel og kapasitet. Det nasjonale målet om at minst 30 % av grunnskoleelevene skal få et kulturskoletilbud er ikke nådd. I 2014 har skolen gitt tilbud til 17 % av elevene. Ålesund kulturskole registrerte 1 150 elever fordelt på 1 619 elevplasser og 886 søkere på venteliste per 01.10.2014. Kulturskolen gir tilbud ved 15 skoler og fem institusjoner rundt om i kommunen. Skolen gir også instrumentalundervisning til elever ved Fagerlia videregående skole, og samarbeider ellers med skoler/SFO, institusjoner og frivillige organisasjoner som korps, kor og symfoniorkester.

I juni 2013 ble det vedtatt at det skal bygges ny Ålesund videregående skole på sørsiden av sentrum, og at ny kulturskole skal bygges i tilknytning til denne. Arbeidet med prosjektering av nytt kulturskolebygg har hatt høy prioritet i 2014. Møre og Romsdal fylkeskommune prosjekterer begge skolene i nært samarbeid med kommunen.

Bibliotekene fikk en reduksjon i budsjettet i 2013. Dette resulterte i at filialen i Spjelkavik ble stengt én dag i uka. Det har fra brukerhold vært stor misnøye med at filialen er lukket torsdager. Det går utover den vanlige låneren, skoler og barnehager som er flittige brukere av biblioteket.

Utlånstallene viser utlån på 172 207 bøker og andre medier i 2014, noe som tilsvarer en økning i forhold til 2013. Litt av grunnen til økningen er at biblioteket i sentrum var stengt i tre og en halv måned i 2013 i forbindelse med rehabilite-ringen av rådhuset og bibliotekets lokaler. Besøkstallene har holdt seg stabile med 142 804 besøkende i 2014. Biblio-teket er under utvikling. E-bøker, som ble lansert i juni2014 her i fylket, er et godt og fremadrettet tiltak der bi-bliotekene når både gamle og nye brukergrupper. Den nye folkebibliotekloven befester at «Folkebibliotekene

skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Dette pålegger bibliotekene å være noe mer enn en utlånssentral.

Biblioteket har faste Litterære friminutt for voksne og Språkkafé for innvandrerkvinner annenhver uke, faste lesesirkler, forfatterbesøk, konserter, boklanseringer, heklekurs, Quiz, Boksommer-konkurranser for barn, formidlinger, eventyrstunder med mer. I tillegg låner de ut bokkassetter, klassesett og lesesirkel-bøker og har tjenester som Boken kommer og Leseombuds-ordning. Dette utføres samtidig med at bevilgningene til folkebibliotekene har hatt en sterk nedgang de siste årene.

Flyktningtjenesten har ansvaret for å bistå flyktningermed mottak og integrering gjennom introduksjons-programmet, ved informasjon, rådgivning, veiledning, individuelle planer og andre egenproduserte tiltak. I premissgivende bestilling for perioden 2013 -2016 var det vedtatt at det skulle bosettes inntil 40 flyktninger. I ettertid er det politiske vedtak på at det skal bosettes inntil 50 flyktninger. Virksomheten bosatte til sammen 55 personer i løpet av 2014 etter tilleggsanmodning fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Anmodningen kom fordi mange som har fått varig opphold i Norge, venter i svært lang tid uten å bli bosatt i en kommune. Virksomheten har fire ulike bofellesskap, og har innført medleverturnus i to av bofellesskapene. Virksomheten melder om gode erfaringer fra både brukere og ansatte. Det er også gode resultat i virksomheten sine introduksjons-kvalifiseringsprogram. Målet om at 70% av deltakerne skal være i fast arbeid eller videregående opplæring i løpet av to år, er nådd. I 2014 har Flyktning fått signal fra IMDI at de har gode resultat i introduksjons/kvalifiseringsprogrammet. Uoffisielle tall i 2014 er 89 %.

Bruker

Kultur har flere fora for brukermedvirkning, alt fra dialoggjennom idrettsråd til allmøter i fritidsklubbene.Virksom-heten har ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014.

Våren 2013 ble det gjennomført brukerundersøkelse blant elevene i kulturskolen. Undersøkelsen hadde spesielt fokus på møtet mellom lærer og elev. Rapporten viste at «lærerikt og kjekt» var dekkende som uttrykk for en overveiende positiv besvarelse på brukernes tilfredshet med tjenesten.

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning

82

Bibliotekene på landsbasis har den høyeste tilfredshetskurven av alle kommunale og statlige tjenester. 99 % av brukerne har aldri klaget på tjenesten. Bibliotek gjennomførte brukerun-dersøkelse høsten 2014. Tilsyn og kontroll

Gjennom driftsavtalene er virksomhetene pålagt å rapportere tertialvis om blant annet avvik i forhold til avtalt kvalitet og volum på tjenestene. Dette er gjennomført også i 2014. Utover tilsyn og kontroll vedrørende det hygieniske ved idrettshaller og svømmehall, er det ikke utført andre former for kontroll i 2014.

Utfordringer

I lys av ny lov om folkehelse og andre statlige føringer, forventes det økt behov for medvirkning fra frivillig sektor. Ålesund kommune ønsker å stimulere til økt frivillighet, men kulturtjenestens økonomiske ramme gir bare i delvis grad mulighet til dette. Tilskudd til lag og foreninger har blitt kuttet over flere år, og leiesatsene har økt som følge av kostbare investeringer når det gjelder nye idretts-arenaer. For å kunne stimulere til økt frivillighet, er det behov for et løft i nivået på tilskudd. Ansatte i Ålesund kommune kan også i større grad veilede og opplyse om andre muligheter til å få tilskudd, noe det arbeides med å få til.

Bibliotek 2012 2013 2014

Besøkende i begge bibliotekene

124 732 143 056 142 804

Bøker og utlån av andre medier til voksne og barn

175 213 164 000 172 207

Tildelinger Flyktning

2012 2013 2014

Flyktninger med integreringstilskudd 178 211 236

Bosatte flyktninger 41 52 55Antall avsluttet introduksjonsprogram 16 24 17

Kulturhus og Moa svømmehall

2012 2013 2014

Løvenvold kino 36 137 32 253 -Moa kinosenter 94 123 93 800 -Parken kulturhus (utleiedager) 130 122 101Arbeideren (utleiedager) 296 254 244Besøkende Moa svømmehall 74 474 86 548 73 198

Tabell 63

Tabell 64

Tabell 65

Årsrapport 2014 - Teknisk og felles drift

83

Teknisk og felles drift skal ha et mål om:• Å sørge for at planer og utbygging skal være bærekraftig og med universell utforming. • Vannforsyning og avløp skal være av høy kvalitet og med akseptable kostnader. • Avfall skal gjenvinnes i så stor grad som mulig. • Trafikkløsninger skal legge til rette for de myke trafikantenes behov. • Innbyggerne skal sikres tilgang til friområder og områder for lek og fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Virksomhetsområdet består av sju virksomheter: Plan og bygning, Kart og oppmåling, Veg, anlegg og park (VAP), Vann, avløp og renovasjon (VAR), Eiendomsdrift, Renholds-drift og Sentralkjøkken.

Økonomi

Virksomhetsområdet hadde et merforbruk på nesten 2 mill. kroner i 2014. Dette skyldes at VAR hadde budsjet-tert med en inntekt på Bingsa Næring med 6 mill. kroner. Virksomheten klarte ikke å oppnå dette resultatet fordi de blant annet manglet spesialutstyr for å utvinne metaller. Når slikt utstyr kommer på plass, vil verdier som fortsatt ligger i Bingsa, bli tatt ut.

Videre har VAR, som er en selvkostvirksomhet på alle sine fagområder eksklusive næringsrenovasjonen, merforbruk på vann- og avløpstjenesten. Resultatet til VAR i 2014 viser et samlet merforbruk på 8,8 mill. kroner fordelt på vann, avløp og Bingsa Næring. I hovedsak skyldes merfor-bruket redusert vannforbruk hos store abonnenter og at brudd på ledningsnettet og nødvendige vedlikeholds-utgifter øker som følge av etterslep i fornying av lednings-nettet.

De øvrige virksomhetene i virksomhetsområdet har levert gode økonomiske resultat i 2014.

Plan og bygning har hatt fokus på driftskostnader og porteføljestyring for å redusere tap av gebyr og sikre et godt økonomisk resultat. Kart og oppmåling sitt gode resultat skyldes at 1,7 mill. kroner på tjeneste 120 Eien-domsskatt er overført til bundet drift i 2015 og at Kart og oppmålingstjenesten fikk et mindreforbruk på ca 1,8 mill. kroner. Det siste har blant annet bakgrunn i sparte lønnsutgifter og merinntekter for utført arbeid for andre virksomheter.

Innsparingstiltakene som var lagt inn i 2014-budsjettet til VAP er gjennomført, og virksomheten går samlet i balanse. Virksomhet Renholdsdrift har gjennomført ytterligere effektiviseringer av driften i 2014; dette får helårsvirkning fra og med 2015.

Virksomhet Sentralkjøkken har i 2014 en merinntekt som følge av inngått leveringsavtale med Skodje kommune. Sentralkjøkkenet vant anbudet på levering av ca. 60 porsjonsmiddager til Skodje i mars 2014, og denne inn-tekten var ikke lagt inn i opprinnelig budsjett.

TEKNISK OG FELLES DRIFT




Totalt

2012 2013 2014

350

373400

300334 355

2012 37 42 -52013 38 36 22014 39 37 1

2012 6,76%2013 4,59%2014 5,65%

2012 241,212013 249,062014 254,95


Drift

sutgifter

Innt

ekter

Driftsutgifter Lønn og 162 sosiale utgifter Kjøp av varer 136 og tjenester Overføringer 47 Finansutgifter


I tusen kr.

I tusen kr.

Tabell 66

Årsrapport 2014 -Teknisk og felles drift

84

Teknisk og fellesdrift Regnskap Opprinnelig budsjett

Justert budsjett Regnskap Øk .avvik Årsverk Syke-


2013 2014 2014 2014 2014 2014 2013 2014

5900 VH PLAN OG BYGNING 5 819 5 835 5 835 4 671 -1 164 21,201 4,0% 3,6%

5901 VH KART OG OPPMÅLING 6 039 11 560 11 560 8 046 -3 514 17,00 3,4% 2,5%

5902 VH VEG, ANLEGG OG PARK 28 348 26 888 26 938 26 983 45 46,70 4,6% 4,6% 5903 VH VANN, AVLØP OG RENOVASJON (VAR) 34 -6 000 -6 000 2 688 8 688 80,05 3,9% 4,8%

5904 VH EIENDOMSDRIFT -663 2 2 89 87 27,90 2,0% 3,2%

5905 VH RENHOLDSDRIFT -460 1 1 -780 -781 49,75 7,7% 10,3%

5906 VH SENTRALKJØKKEN -188 -632 -632 -2 056 -1 424 12,35 5,5% 13,4%

Totalsum 38 928 37 654 37 704 39 654 1 950 254,952 4,6% 5,7%

Medarbeider

Virksomhetsområdet hadde 255 årsverk og et samlet sykefravær på 5,7 % i 2014. Virksomhetsområdet er styrket med til sammen 5,37 årsverk i forhold til 2013 og fraværet har økt med 1,1 %. Som tidligere er det mest langtidsfravær med sykemelding innen virksomhetsområdet.Personalsituasjonen er stabil, med en turnover i faste stillinger på 3,9 %. Det er god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere, men det er fremdeles vanskelig å rekruttere ingeniører. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse ligger godt over målsetningen, og 83 % av medarbeiderne i virksomhets-området har hatt medarbeider-samtale i 2014.

Tjenesteproduksjon

Plan og bygning arbeider stadig for å redusere saksbehandlingstiden, både for å møte etterspørselen og for å sikre gebyrinntekter. Det er generelt ønskelig med kortere saksbehand-lingstid enn hva lovpålagte frister angir, for å motivere til byutvikling. Virksomheten har ansvar for utarbeiding og behandling av reguleringsplaner og bebyggelses-planer, behandling av konsekvens-utredninger og behandling og opp-følging av byggesaker.

De leverer/selger også opplysninger til eiendomsmeglerfirma, gjennom tjenesten Meglerpakken.

Plan og bygning fikk tilført midler tilsvarende et halvt årsverk for å arbeide med kommuneplanens samfunnsdel. Dette er tilført fra rådmannens stab, der det er spart inn et helt årsverk fra stillingen som kommuneplanlegger. Virksomheten gjennomførte også prosjektet Aktivt demokrati for barn- og unge, som var finansiert med tilskudd fra Møre og Romsdal fylkeskommune i 2014. Prosjektet har som mål å engasjere barn og unge til å si sin mening om viktige planer og utbyggingsprosjekt.

TABELL PLAN OG BYGNING T1: Tjenestelevering 2012 2013 2014

T1.1:Antall saker restanseliste kart- og oppmålingssaker 617 458 406

T1.2: Antall skattetakstsaker 126 275 3060

T1.3: Antall kart- og oppmålingssaker/eierseksjoneringssaker 50 50 61

T1.4: Antall avslutta kart- og oppmålingssaker 421 413 355

T1.5: Antall avslutta eier- og seksjoneringssaker 50 50 50

T1.6: Antall tildelte offentlige vegadresser 536 464 296

T1.7: Antall solgte digitale kartutsnitt 182 164 176

T1.8: Antall oppdrag knyttet til husutsett 81 119 96

T1.9: Antall ferdigbehandla saker; Erverv, kjøp og salg 28 53 59

T1.10: Antall gjennomførte sammenslåinger av eiendom 48 32 34

T1.11: Antall saker matrikulering av umatrikulert grunn 156 4 0

I 2014 etablerte Kart og oppmåling takstgrunnlag til eiendomsskatt uten å øke bemanningen. Saksbehandlings-frister overholdes, og produksjonen er god. Virksomheten holder høy kompe-tanse innenfor sitt område og kurser jevnlig sine medarbeidere. Tabellen under viser en oversikt over omfanget av saker virksomheten har behandlet i 2012, 2013 og 2014.

VAP ivaretar forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier, de-finerte grøntområder og utomhusan-legg, og utfører nyanlegg innen disse områdene samt innen vann og avløp.

Tabell 67

Tabell 68

1. 2 av årsverkene skal finansieres av økte inntekter.

2. VH VAR fikk økt antall årsverk fra 1. oktober 2014, da 5,94 midlertidige stillinger i Bingsa (Gjenvinning og Næring) ihht. lov ble gjort faste.

Årsrapport 2014 - Teknisk og felles drift

85

VAP-produksjon (59023) utfører hovedsakelig alle drifts-, vedlikeholds- og anleggs-oppgavene til virksom-heten. Virksomhetens produksjons- enhet utfører også oppdrag for andre virksomheter. Fagenheten Trafikk og miljø har planlagt, prosjektert og utført mindre veg, trafikk og grønt-anlegg. VAR dekker innbyggernes behov for vannforsyning, håndtering av avløp og innsamling, og sluttbehandling av husholdningsavfall. De tilbyr håndte-ring av nærings- og produksjonsavfall og driver Bingsa avfallsplass.

Både i 2012 og 2013 ble det gjort investeringer for 58,6 mill. kroner, mens det for 2014 er gjort invest-eringer for til sammen 120 mill. kroner. Det er ingen store enkelt-prosjekt på vann, men av store prosjekter på avløp nevnes RA2-Aspøya og Fagerliveien. Invest-eringer i 2014 fordeler seg slik:

Tabell

Vann 38.387 mill. kr

Avløp: 69.821 mill. kr

Renovasjon Næring 0,137 mill. kr

Bingsa 1.846 mill. kr

Til sammen 120.237 mill. kr

I juni 2014 oppstod brann i avfallet i Bingsa. Rapporten etter brannen konkluderte med at rutinene fungerte som forutsatt. Det ble ingen skade på personell, og minimale skader på materiell. Det foreligger politisk vedtak om overføring av driften av gjenvinningsstasjonen i Bingsa til

Årim leverer håndverkstjenester og serviceytelser til kommunale bygg på oppdrag av Ålesund Kommunale Eiendom KF (ÅKE). Tjenestetilbudet er stabilt, men endres noe i løpet av et år.

Renholdsdrift utfører renholdstjenester til kommunale bygg i henhold til avtale med Ålesund kommunale eiendom KF. Tjenesteleveransen, volumet og kontraktsverdien varierer, og

antall årsverk avhenger av antall kvadratmeter som rengjøres. Den største endringen i renholdskontraktene for 2014 er at alt renhold uansett høyde

KOSTRA-tall Teknisk og felles drift *Veg anlegg og park Ålesund G13 M&R Landet

u/Oslo

Netto driftsutg.i kr. per innbygger, samferdsel i alt, konsern 344 648 950 818

Gang- og sykkelveg i km som er komm.ansvar per 10 000 innbygg. 17 11 18 13

Plan og bygning

Netto driftsutg.til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, konsern 515 515 537 551

Gj. snitt saksbeh. tid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 70 73 54 66

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist 75 39 43 42

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist 20 18 25 20

Meldinger om tiltak mottatt siste år per 10 000 årsinnbyggere 39 5 171 64 1 643

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. pbl 08 § 33-1. 57 375 98 045 22 740 47 243

Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. pbl 08 § 20-1 a. 14 000 16 697 8 345 9 664

Standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m² 18 565 17 954 12 728 13 565

Avfall og renovasjonHusholdningsavfall per innbygger i kilo 404 453 414 433Utsortert husholdningsavfall per innbygger i kilo 145 275 199 243Andel husholdningsavfall usortert i % 36 61 48 56Driftsutgifter per tonn innsamlet husholdningsavfall 1 822 2 029 2 389 2 175Årsgebyr for avfallstjenesten 2 230 2 243 2 589 2 377Husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse 81 82 76 82

Husholdninger med organisert hjemmekompostering i % 1 - - -

Abonnentens mulighet til å påvirke gebyret 50 - - - Vann og avløp

Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (avløp) 871 - 833 1 002Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste 3 år (avløp) 0,07 - 0,37 0,48Antall kommunale avløpsanlegg 27 - 401 2 174Beregnet gjennomsnittsalder spillvannsnett med kjent alder % 46 - 32 30

Andel ledningsnett med ukjent alder % 57 - 39 21Andel slam disponert til jordforbedring på grønt.areal i % - 9 65 9

Årsgebyr, standard bolig på 120 m² BAR (vann) 1 566 1 994 2 893 3 102Tilknytningsgebyr - lav sats (vann) 840Tilknytningsgebyr - høy sats (vann) 4 680Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste tre år (vann) 0,351 - 0,586 0,648Beregnet gj.snittsalder for vannledningsnett med kjent alder 39 - 32 33

Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) 10,9 - 4,5 5,5

*Ureviderte tall per 15.03.2015 (åpne felt = manglende rapportering))

Tabell 69

Tabell 70

Årsrapport 2014 -Teknisk og felles drift

86

(for eksempel høyt oppe på vegger og tak) inngår i kontraktene. Renholdskontraktene inkluderer utvendig og innvendig vindusvask.

Sentralkjøkkenet leverer daglig to-retters middag til kommunens sykehjem, bokollektiv, seniorsenter og hjemmeboende som har behov for dette. Sentralkjøkkenet har økt produksjonsvolumet innenfor samme bemanning som før. Kafé Rematun holder åpent 365 dager i året.

Bruker

Alle virksomhetene har mye kunde-kontakt, og i driftsavtalene er det krav om at virksomhetene gjennomfører brukerundersøkelse minst hvert tredje år. Sommeren 2014 gjennom-førte VAR brukerundersøkelse for husholdnings- og næringskunder til Bingsa. Alle brukergrupper gir gode tilbakemeldinger på tjenester de mottar, åpningstider, informasjon og service osv.

Brukerundersøkelsen for skoler og barnehager gir tilbakemelding om at kundene er fornøyde med vaktmestertjenesten de mottar, men de ønsker mer av den. Renholdsdrift gjennomfører kvalitetskontroller i samarbeid med kundene. Service-rapportene blir gjennomgått i kvartalsvise møter med ÅKE (Ålesund Kommunale Eiendom KF).

Utfordringer

Sentralkjøkkenet opplever at markedet etterspør deres kvalitetsprodukter, men de er avhengige av å utvide sine lokaler

for å kunne etterkomme dette. Det er et klart ønske om å levere til flere kunder både i og utenfor kommunen. Virksomheten ønsker å utvikle seg og øke produksjonen.Samtidig har Plan og bygning i løpet av 2014 også håndtert flere større tidkrevende arbeidsoppgaver som f.eks. arbeid med kommuneplanens samfunnsdel, bypakke Ålesund, sentrumsstrukturplan, skolestrukturplan for videregående skoler i Ålesund med mer.

Innsparing over tid med nødvendige prioriteringer gjør at planer om vedlikehold, utbedring og fornyelse i stor grad utsettes. Hovedplan for veg kan ikke følges, og vegstandarden reduseres. Som følge av budsjettinnsparing har VAP blant annet redusert bruken av sesongarbeidere for veg og grønt.

Nøkkeltall fra VH Plan og bygning, VH Kart og oppmåling, VH Veg, anlegg og park

Tildelinger, volum m.v. 2010 2011 2012 2013 2014

Boliger tatt i bruk 292 272 262 270 256

Delegasjonssaker 1 063 1 177 1 189 1183 1137

Saker til politisk behandling 67 65 90 65 103

Totalt antall klagesaker 41 35 53 37 51

Meglerpakker 1 022 992 1008 1133 1074

Restanseliste kart- og delingsforretninger 701 591 617 458 406

Skattetakseringssaker ca. 300

224 126 275

Kart- og oppmålingssaker/eierseksjoneringssaker 435 330 770 61

Avslutta kart- og oppmålingssaker 489 536 675 413 355

Avslutta eier- og seksjoneringssaker 54 60 50 50 50

Antall tildelte offentlige vegadresser 536 464 296

Antall solgte digitale kartutsnitt 182 164 176

Antall oppdrag knytet til husutsett 81 119 96

Ferdigbehandla saker: Erverv, kjøp og salg 28 53 59

Antall gjennomførte sammenslåinger av eiendom 48 32 34

Antall saker matrikulering av umatrikulert grunn 156 4 0

Antall gravemeldinger(588) og arbeidstillatelser (112)

607 658 700 905

Henv. driftsvansker kommunalt vegnett (752) park/grønt (82)

1 863 1 112 834 615

Antall saker ikke behandlet eller lukket (driftsmeldinger)

149 131 78 50

Antall nabovarsel (kommunal veg og grøntareal) 365 373

Gjennomførte skilt planer mv. 223 175

Sentralkjøkkenet

Nøkkeltall fra driften 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Måltider hjemmeboende brukere 26 500 28 000 28 000 29 000 27 000 28 000Måltider institusjoner 158 000 160 000 160 000 170 000 173 000 175 000Middagssalg seniorsenter 24 000 20 000 20 000 20 000 18 000 18 000 Hjemmeboende mottakere 130 150 150 150 140 145Måltider Skole/SFO 9 000 4 500

Tabell 71

Tabell 72

Tenk å ha reint vann i krana!

Nøkkeltall fra VH Plan og bygning, VH Kart og oppmåling, VH Veg, anlegg og park

Tildelinger, volum m.v. 2010 2011 2012 2013 2014

Boliger tatt i bruk 292 272 262 270 256

Delegasjonssaker 1 063 1 177 1 189 1183 1137

Saker til politisk behandling 67 65 90 65 103

Totalt antall klagesaker 41 35 53 37 51

Meglerpakker 1 022 992 1008 1133 1074

Restanseliste kart- og delingsforretninger 701 591 617 458 406

Skattetakseringssaker ca. 300

224 126 275

Kart- og oppmålingssaker/eierseksjoneringssaker 435 330 770 61

Avslutta kart- og oppmålingssaker 489 536 675 413 355

Avslutta eier- og seksjoneringssaker 54 60 50 50 50

Antall tildelte offentlige vegadresser 536 464 296

Antall solgte digitale kartutsnitt 182 164 176

Antall oppdrag knytet til husutsett 81 119 96

Ferdigbehandla saker: Erverv, kjøp og salg 28 53 59

Antall gjennomførte sammenslåinger av eiendom 48 32 34

Antall saker matrikulering av umatrikulert grunn 156 4 0

Antall gravemeldinger(588) og arbeidstillatelser (112)

607 658 700 905

Henv. driftsvansker kommunalt vegnett (752) park/grønt (82)

1 863 1 112 834 615

Antall saker ikke behandlet eller lukket (driftsmeldinger)

149 131 78 50

Antall nabovarsel (kommunal veg og grøntareal) 365 373

Gjennomførte skilt planer mv. 223 175

Årsrapport 2014 - Eierskap

88

EIERSKAP Det har ikke skjedd mange endringer i eierstrukturen for Ålesund kommune i 2014. Innenfor konsernet Tafjord Kraft AS har nettvirksomheten gått sammen med nett-virksomheten i Tussa til det nystiftede felleskontrollerte selskapet Mørenett AS.

Mørenett AS eies av Tafjord kraft AS med 53,7 % og Tussa Kraft med 46,3 %. Tafjord Kraftproduksjon AS solgte våre 2014 sin 17,4 % eierandel i Vestavind Kraft AS, utvikling av vindkraft, til Svelgen Kraft Holding AS.

REVIDERING AV EIERSKAPSMELDING

Arbeidet med å revidere Ålesund kommune sin eierskaps-melding fra 2011 ble igangsatt høsten 2014. Bystyret vil få sak til behandling våren 2015.

Inntil ny melding foreligger gjelder nåværende melding som omhandler selskapsformer, motiver, prinsipper og prosedyrer for eierskapet. Videre tar den for seg de selska-pene som kommunen er eier i og presenterer disse samt fastsetter eierstrategi for det enkelte selskap. Meldingen avsluttes med en oppsummering over kommunens samle-de eierstrategi og eierstrategi for det enkelte selskap samt rapporteringsrutiner.

TYDELIG EIER

Ålesund kommune ønsker med sitt eierskap å være en tydelig eier ved blant annet å fremme eierkrav basert på nærmere definert formål og mål med eierskapet i det enkelte selskap. Dette skal gi større forutsigbarhet for selskapene fordi eierens ønsker er kjent.

Det er viktig at en fortsetter arbeidet med å øke kunnskapen om forskjellen på eierrolle og styreroller. Kompetanseheving blant administrasjonen og politikere bør tas videre.

EIERSTRATEGI

Kommunesektorens organisasjon KS og andre sentrale myndigheter engasjerer seg fortsatt i eierstrategi. Økt styrekompetanse, profesjonalitet i forhold til styrearbeid, kombinert med åpenhet og tillitt er emner som må følges opp innenfor kommunens eierskap.

Det er ikke endinger i prioritert rekkefølge for selskaps-kontroll innen 2015 i de selskaper som ÅRIM, Ålesund parkering AS, Vekst Ålesund AS og Sunnmøre Regionråd IKS, som bygger på en risiko- og vesentlighetsvurdering.

Årsrapport 2014 - Ålesund Komm. Eiendom KF

89

ÅLESUNDKOMM. EIENDOM KFÅlesund kommunale eiendom KF er et kommunalt foretak med eget styre oppnevnt av bystyret. Administrasjonen ledes av daglig leder som rapporterer til foretakets styre. Foretaket utfører oppgaver etter bestilling og i samsvar med bevilgning fra bystyret.Eiendomsforetaket har ansvar for ut-vikling og forvaltning av kommunens eiendomsmasse, og er en hovedaktør i kommunens boligsosiale arbeid, inkludert tildeling av husbankmidler. Foretaket er organisert i tre avdelinger: Prosjekt & utbygging, Drift & vedlikehold, og Utleie & husbank.

Brukere Eiendomsforetaket yter tjenester både til interne og eksterne brukere. Interne brukere er rådmannen ogkommunale virksomheter. Eksterne brukere er beboere i kommunale boliger, søkere på lån og tilskudd, elev-er i skoler og barnehager, brukere av idrettshaller og kulturbygg.

Økonomi Regnskapet for 2014 viser et over-skudd på kr 11,3 mill. kroner. Dette ble mulig ved at foretaket overførte driftsmidler fra sitt disposisjonsfond for å sikre drifts- og vedlikeholds-aktivitet på tilnærmet samme nivå som foregående år, til tross for

reduksjon i overføringer fra kommunen. Styret har vedtatt å avsette beløp fra overskuddet på disposisjonsfond for i en viss grad å kunne kompensere for fremtidige kutt. En slik situasjon vil imidlertid ikke kunne opprettholdes over flere år.

Medarbeidere Foretaket har 23 stillinger. I store deler av året har der vært underbe-manning (vakanser) i de tekniske avdelingene

Prosjekt og utbygging Videreføring av arbeider ved Spjelka-vik ungdomsskole, og oppstart med bygging av Ellingsøy idrettshall har vært de største byggeprosjektene i 2014. Planlegging og prosjektering av rehabilitering og utvidelse av Åse sykehjem og utbedring ved Kolvik-bakken ungdomsskole har pågått gjennom året for å sikre oppstart av byggearbeider snarest mulig.

Drift og vedlikehold Største utfordring har vært å opp-rettholde best mulig nivå på drift og vedlikehold av bygningsmassen. Stramme budsjett medfører at ÅKE verken kan levere en tjeneste som er faglig forsvarlig eller tilfredsstillende for brukerne.

Utleie og Husbank Netto husleieinntekter var ca. 53 mill. kroner. Dette utgjør en viktig del av foretakets driftsbudsjett. Det har fortsatt vært stor søknad etter kommunale utleieboliger av alle kategorier. Det samme gjelder etterspørsel etter Husbankens låne- og støttemidler.

Utfordringer

Å sikre kommunens realverdier gjennom målrettet, planlagt og godt vedlikehold er ikke gjennomførbart med dagens driftsmidler. Tilstrek-kelige og forutsigbare økonomiske rammer over tid er nødvendig. Det er vanskelig å rekruttere godt og relevant kvalifiserte medarbeide-re innenfor foretakets økonomiske rammer. Denne situasjonen ser ut til å vedvare.

Det er en utfordring å opprettholde og utvikle kompetanse innenfor alle fag- og ansvarsområder. Nye lover, forskrifter, og tekniske standarder stiller stadig større krav til kunnskap og kompetanse til alle medarbeiderne.

Det er til tider vanskelig å skaffe pass-ende boliger til vanskeligstilte grupper, spesielt flyktninger, på grunn av tilgang på passende boliger og relativt høyt prisnivå.


90

BRISK Kompetansesenter AS skal bi-dra til at de som står utenfor arbeids-livet, eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet, primært kommer i eller opprettholder arbeid.

Ålesund kommune har en eierandel på 31,25% i Brisk Kompetansesenter.Brisk har 90 fast ansatte med stor tverrfaglig bakgrunn. Bedriften har et sykefravær i 2014 på 4,18 %. 750 mennesker har deltatt på kurs og lignede på Brisk i 2014.

Bedriftens omsetning i 2014 har vært på kr 68 104 946,- (62 mill i 2013).Økonomisk ble resultatet kr 4 096 867,- (150 000 i 2013).

BRISK AS 151 personer kom tilbake til arbeid gjennom tiltak fra Brisk. Brisk avsluttet to nasjonale metode-utviklingsprosjekt innenfor HR-fag-feltet i 2014.

Bedriften er innvilget 1 million kroner fra Innovasjon Norge til et utviklingsprosjekt over 2 år.Prosjektet er et samarbeid med Nofima AS som gjelder utvikling av et eget glutenfritt mel til bedriftens bakeri.

Bedriften har nært samarbeid med arbeidslivet; dette er avgjørende for å lykkes. Det er inngått 32 avtaler

med bedrifter om rekruttering formidling gjennom NHO-prosjektet Ringer i vannet.

Bedriftens glutenfrie bakeri har doblet omsetningen fra 2013, og er nå snart på 20 millioner kroner. Bakeriet leverer sine varer til landsdekkende butikk-kjeder.

Brisk har i år hatt tilsyn fra Mattil-synet, Arbeidstilsynet, Brannvern og industrivern. Det er ikke påvist kriti-ske avvik ved tilsyn.

Figur 34


91

MØRE OG ROMSDAL110 -SENTRAL KF 2014 var det ellevte driftsåret til Møre og Romsdal 110-sentral KF. Møre og Romsdal 110-sentral KF er et kommunalt foretak lokalisert i Ålesund.

Styret i foretaket er valgt gjennom regionrådene av alle kommunene i fylket. Møre og Romsdal 110-sentral KF dekte i 2014, 83 brannstasjoner, 36 kommuner og ca. 1 100 brannpersonell fordelt på en befolkning på ca. 260 000. Sentralen er samtidig back up for Sogn og Fjordane sin 110-sentral som til sammenligning har 107 000 innbyggere, 26 kommuner, 900 brannmannskap, 76 brannstasjoner og depoter. Sentralen har lang erfaring i overvåking og formidling av ulike alarmtjenester fra offentlige og private bygg og institusjoner.

Følgende arbeidsoppgaver er viktige:

Nødmelding 110 Brann, ulykke og akutt forurensing.• Alarmering av kommunale brannvesen• Utkalling av sivilforsvarets mannskap• Varsling av bedriftsbrannvesen

Automatisk brannovervåking:• Institusjoner, hoteller med flere (§13 bygg).• Nærings- og forretningsbygg• Eneboliger og bygårder

Overvåking av tekniske alarmer:• Vannrenseanlegg, heis med mer

Overvåking av personalarmer:• Trygghetsalarmer• Sikringsradioer

Overvåking av innbruddsalarmer:• Private boliger, kommunale bygg, forretningsbygg

Medarbeidere

Til sammen er det 18 ansatte i sentralen. 15 av disse går i turnustjeneste i en femdelt turnus, mens avdelingsleder, overbrannmester og tekniker har vanlig kontorarbeidstid. I tillegg har det i driftsåret 2014 vært ansatt regional prosjektleder for innføring av nødnett.

Driftsåret 2014

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ville i utgangspunktet redusere antall 110-sentraler i Norge fra 22 til 11. Forslaget fra DSB innebar at 110-sen-tralene i Møre og Romsdal og Namsos skulle legges til Sør-Trøndelag . I mars kom meldingen fra Justisdeparte-mentet om at omorganiseringen av 110-strukturen skulle stoppes. Departementet vil se organiseringen av 110 i sammenheng med politianalysen og reduksjonen i antall politidistrikt. Det ble lagt føringer for at 110-regionene skulle følge politidistriktene.

Nødnett

Innføringen av nødnett startet opp allerede på høsten 2013 med etablering av prosjektorganisasjonen som skulle sikre innføringen av nødnett for brann i regionen. Organisasjonen har bestått av regional prosjektleder, regionkontakter for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samt lokale prosjektledere i alle brannvesen.

Innføringen av nødnett i Møre og Romsdal er del av Norges største IKT-prosjekt og er svært omfattende. Innføringen i vår region har blant annet omfattet dette:

• 110-sentralen gjort endel større byggtekniske endringer både i vaktrommet og teknisk rom. I tillegg til oppgradering av nødstrøm og redundante (flere alternativ) linjefø- ringer til sentralen.• Nytt teknisk i utstyr i 110-sentralen til mottak av nødsamsamtaler og utkalling av brannvesen• Alle brannvesen har fått nye terminaler, til sammen ca. 2 150.• Montering av terminaler i alle fylkets biler, ca. 190.• Innføring av felles sambandsreglement for alle brukere av nødnett og kallesignal til alle kjøretøy.

Nødnettprosjektet går en hektisk tid i møte. Oppgavene som venter er blant annet:

• Utdanning av operatører på de nye systemene i vaktrommet.


92

• Opplæring av superbrukere i alle kommuner.• Sluttbrukeropplæring av alle brann mannskap i fylket.• Innføring av nye rutiner og prosedyrer.

110-sentralen har tett oppfølging av kommunene under prosjektet. Prosjektet forventes avsluttet 29. april og mot-tak av nødmeldinger og utkalling av brannvesen skal være i drift fra denne datoen.

Helse, miljø, og sikkerhet og internkontroll

HMS-systemet er felles for Ålesund brannvesen KF og Møre og Romsdal 110-sentral KF. Foretakene har også felles Arbeidsmiljø (AMU)- og Samarbeidsutvalg (SAMU). AMU/ SAMU er det formelle utvalget der tillitsvalgte, vernetjenesten og ledelsen møtes og foretar drøftinger av saker som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Foretaket er også med i ordningen om et inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift) og har fast avtale med bedriftshel-setjeneste.

Arbeidsmiljø og sykefravær

Bedriften jobber mye med arbeidsmiljø og trivsel. Ett av de viktigste målene er at den enkelte arbeidstaker skal føle seg trygg og trives på jobb, og få økt sin livskvalitet ved å delta i arbeidslivet. Sykefraværet var 8,44 % for Møre og Romsdal 110-sentral i 2014, i 2013 var sykefra-været 4,28 %. Vernetjenesten og ledelsen møtes og fore-tar drøftinger av saker som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Foretaket er også med i ordningen om et inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift) og har fast avtale med bedriftshelsetjeneste.-

BYSTYRET

RÅDMANNEN

STYRET

DAGLIG LEDERBrannsjef

STAB ADM.

Team A

Team B

Team C

Team D

Team E

110-SENTRALAvd.leder

Ålesund kommune eier 50,09% av Tafjord Kraft AS, som er Nordvestlandets største energiselskap. Aksjeeierne ut-øver kollektivt den øverste myndighet i selskapet gjen-nom lov- og vedtektsfastlagte vedtak i generalforsamlin-gen.

Det foreløpige regnskapet for konsernet viser et under-skudd på 35,5 millioner kroner. Hovedårsaken er nedskriv-ninger i Svelgen Kraft Holding, der Tafjord har ein eieran-del på 34 %. Nedskrivingene gjelder urealiserte verditap på de to kraftverkene som Svelgen Kraft ervervet i 2009. Nedskrivingene er en regnskapsmessig disposisjon og har ingen likviditetsmessige konsekvenser.

Konsernets ordinære driftsresultat for 2014 er på 201 mill. kroner mot 335 mill. i 2013. Grunnen til nedgangen er lavere priser på kraft og fjernvarme, samt lavere kraftpro-duksjon fordi det har vært mindre nedbør. I tillegg hadde Mørenett, som Tafjord kraft eier 54 % av, en betydelig lavere inntektsramme i 2014 enn året før. Denne tenden-sen er gjennomgående på landsbasis.

TAFJORD KRAFT AS

Figur 35


93

ÅLESUNDBRANNVESEN KFÅlesund Brannvesen er kommunenes brann- og redningstat. Brannvesenet forebygger og har beredskap mot branner og ulykker. Ålesund Brannvesen er kommunenes brann- og redningsetat. Brannvesenet forebygger og har beredskap mot branner og ulykker.

150-Års jubileum

I 2014 har Ålesund Brannvesen utført brann- og rednings-tjenester for kommunen i 150 år. Jubileumsåret startet med å markere brannvesenet med deltakelse i bybrannvand-ringen 23. januar, og forsatte gjennom året med bok-lansering og markeringer av jubilet. 150 års jubileet ble avsluttet med flott jubileumsfest på Fiskerimuseet.

Ålesund Brannvesen har i året som har gått arrangert RVR-konferanse (Restverdiredning), NM i fotball for brannmenn i regi av Ålesund Brannkorpsforening, administrasjons-seminar og RITS-konferanse (Redningsinnsats til sjøs).

Beredskap

Beredskap øver ukentlig på de forskjellige oppgaver de skal utføre. Det kan være dykker- eller røykdykkerøvelser, frigjø-ring fra bilvrak eller tung redningsøvelse. Frekvensen på øvelser er økende. I alt ble det rykket ut til 849 hendelser i 2014, mot 920 i 2013. Av de 849 hendelsene utgjør unødige alarmer hele 381 utrykninger mot 450 i 2013, noe som vi-ser en viktig nedgang fra året før. Arbeidet med å begrense unødige utrykninger bærer frukter og vil fortsette i årene som kommer.

Den tørre våren medførte en del gress- og krattbranner i Ålesundregionen og brannsjefen måtte innføre totalforbud mot bruk av åpen ild. Men takket være en godt fungerende forebyggende avdeling og beredskapsavdeling, har vi ikke hatt de store branner i Ålesund i 2014.

Forebyggende

Avdelingen jobber etter planlagte mål som i hovedsak ble nådd i 2014. Det ble gjennomført lovbestemte tilsyn i særskilte objekt. Informasjon og opplæring av 6. klassingene i Ålesund ble gjennomført. Det samme ble Åpen brannsta-

sjon og Aksjon boligbrann. Brannvesenet har hatt et sær-skilt fokus rettet mot farlig vare, borettslag og arbeid mot risikogrupper.

Det interkommunale brannvern, som er en avdeling i Ålesund som arbeider mot seks nabokommuner, har gjennomført særskilt tilsyn av brannobjektene. Det er også gjennomført opplæring og øvelser i disse seks nabokommunene etter oppsatt plan for 2014.

Feiing og tilsyn

Ålesund Brannvesen har et stort og robust tilsyn og feieve-sen. Ålesund Brannvesen samarbeider med Norddal, Stordal, Haram, Giske, Sula, Skodje og Sandøy kommuner om ut-førelse av både feiing og tilsyn. Feiing- og tilsyns avdeling i Ålesund har gjennomført sine arbeidsoppgaver etter planen og avdelingen har høy grad av måloppnåelse.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Den aller viktigste ressursen i brannvesenet er de an-satte, og Ålesund Brannvesen tar HMS-arbeidet på alvor. HMS-arbeidet er integrert i den daglige driften, og blir fort-løpende dokumentert. I 2014 kom Arbeidstilsynet på tilsyn hos Ålesund brannvesen både ved hovedbrannstasjonen og brannstasjonen i Spjelkavik.

Det ble avdekket asbest i vognhallen og i gymsalen og ellers noen avvik. Flere avvik lukkes av rehabiliteringen som alle-rede er i gang, og dette arbeidet vil fortsette utover i 2015.

Fremtidsrettet brannvesen

I løpet av de siste 20 årene har folketallet for Ålesund hatt en økning på 24 % og kommunene rundt øker enda mer, og i tillegg får brannvesenet stadig flere oppgaver å utføre. Kom-binasjonen av dette medfører at ny brannstasjon må priori-teres. I tråd med regjeringens rapporter som gir anbefalinger i retning av større og mer robuste enheter, må dette priori-teres for å kunne håndtere store og mer komplekse hendel-ser i fremtiden. Ålesund brannvesen ser at en slik utvikling er uunngåelig og jobber aktivt for å bidra til gode og fremtids-rettete løsninger.


94

INTERKOMMUNALT ARKIV Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKAMR) er eid av fylkeskommunen og alle kommunene i fylket i fellesskap. Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale fra eierne eller materiale som disse har ansvar for, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig i samsvar med arkivloven. IKAMR er depot for eierne sine melde- og konsesjonspliktige arkiv i henhold til personopplysningsloven. Selskapet arbeider med å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos eierne, blant annet ved å assistere ved utarbeiding av arkivplan og oppbygging av arkiv, opplæring og veiledning i arkivsystem samt arkivrutiner, rådgiving og tilsyn med arkivlokaler. Virksomheten utfører også arkivarbeid for eierne.

IKAMR arbeider og med privat arkiv digitale uttrekk og langtidsbevaring av eiernes elektroniske arkiv. Ved kontoret i Ålesund er det store og moderne magasin. Ålesund kommune har deponert 332,5 hyllemeter personregisterarkiv og disponerer 650 hyllemeter eldre arkiv.

Vekst Ålesund AS ble etablert i 1990 og eies 100% av Ålesund kommune.

Selskapet holder til i Klokkersundet på Gåseid. Bedriftens formål og samfunnsoppdrag er å skape varig tilrettelagte arbeidsplasser og bidra til vekst, utvikling og økt livskvalitet for personer som står utenfor det ordinære arbeids-markedet. Virksomheten er basert på salg av velferdstjenester til NAV og kommune, i tillegg til verdiskapning gjennom produksjon og salg av varer og tjenester. Bedriftens produksjonsområder er i hovedsak mekanisk verksted og vaskeri.

Driftsresultatet for 2014 var på kr 480 000 i forhold til budsjett. I 2013 var driftsresultat på 157 000. Det gode resulta-tet i 2014 skyldes i stor grad økte salgsinntekter og reduserte lønnskostnader.

Selskapet omsatte i 2014 for omlag 8,5 mill. kroner, mot ca. 8 mill kroner i 2013, av dette kommer 3 mill. kroner fra salg av ordrerettet produksjon til industrien og vaskeritjenester. I mai 2014 ble det inngått ny avtale med Ålesund kommune om vaskeritjenester, gjennom anbudskonkurranse/reservert kontrakt. Selskapet hadde i 2014 åtte ordinært ansatte og 32 personer på tilrettelagte tiltaksplasser.

VEKST ÅLESUND AS

Figur 37

Årsrapport 2014 - Eierskap 95

NORDRE SUNNMØREKEMNERKONTOR Kemneren utøver den myndighet og de plikter som etter skattebetalingsloven er tillagt den kommunale skatteopp-kreveren. Kemneren utøver oppgavene på vegne av stat, fylkeskommune og kommune.

Det er tre kjerneområder: Føring av skatteregnskap, innkreving av skatter og avgifter under fellesinnkrevingen, og arbeidsgiverkontroll. Kemneren er underlagt statens faglige instruksjonsmyndighet.

Fra 1. oktober 2009 ble det inngått avtale om felles skatt-oppkrever for kommunene Giske, Norddal, Sandøy, Stordal, Ørskog og Ålesund. Fra 1. mai 2014 ble samarbeidet utvidet til også å omfatte Skodje kommune. Ålesund kommune er vertskommune for samarbeidet.

Skatteinngangen for kommunen har økt med kr. 34424 376,- fra 2013 til 2014. Dette utgjør en økning på 3,02 %.

Skatteinntektene består av skatt fra personlige skattytere: Lønnstakere, pensjonister og personlige næringsdrivende. Fra 2012 til 2013 økte kommunens andel av skatteinn-gangen med 38,2 mill kroner som utgjør en økning på 3,47 %.

Restanse for alle skatterater var per 31. desember 2014 på 164 mill. kroner. Restansene har gått ned med 21,7 mill. kroner sammenlignet med 2013.

Alle restanser blir jevnlig fulgt opp manuelt og maskinelt. Kemnerkontoret leter aktivt etter innfordringsmuligheter både i form av trekk i lønn og annet utlegg. Mange gamle restanser nedbetales gjennom trekk i trygdeytelse.

Tabellen nedenfor viser skatteinngangen i Ålesund kommune.

Nordre SuNNmøre kemNerkoNtor

Innnkreving - tall i tusen kroner 2013 2014

Personlig skatteytere 3 877 914 3 982 723Selskapsskatt 959 973 813 740Arbeidsgiveravgift 1 652 101 1 732 682Kildeskatt 6 871 7 642Renter 6 272 7 564Innfordret -1 265 -975Sum 6 501 866 6 543 376

KEMNER

Skatteregnskap Arbeidsgiver-gruppen

Innfordring Interkommunal Arbeidsgiver-kontroll

ÅLESUND KOMMUNESADMINISTRASJONSBYGG AS

Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS er 100 % eid av Ålesund kommune. Aksjeselskapets formål er bygging og drift av administrasjonsbygg for Ålesund kommune og virksomheter som er tilknyttet kommunen. Selskapet har et ikke økonomisk formål.

Høyblokka i rådhuskvartalet eies av aksjeselskapet og leies ut til kommunen. Aksjeselskapet deltar i Sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden, ut fra sin eierandel, i lag med fire andre eiere, Aberdeen Property, Norges Gruppen Møre, Åle-sund Parkering AS og Ålesund kommune.

Rådhusdrift i Ålesund kommune, ved vaktmestertjenesten, har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av høyblokka og lavblokka på vegne av aksjeselskapet og de andre eierne i Sameiet. Aksjeselskapet har forretningsfører på deltid. Året 2014 har vært et normalt driftsår for aksjeselskapet.

Tabell 73

Figur 38


96

ÅLESUNDPARKERING AS Ålesund Parkering AS utvikler og drifter innendørs og uten-dørs parkering. Selskapet er 100 % eid av Ålesund kom-mune. Det har utøvende politimyndighet til håndheving av offentlige trafikkregler og skiltregulering.

Økonomi

I 2014 ble inntektsføringen for Ålesund Parkering AS endret slik at den følger kalenderåret. Dette reduserer omsetning og resultat for 2014 i forhold til 2013.

I 2014 har det blitt ilagt 1349 parkeringsgebyr/tilleggsav-gifter mindre en i 2013.

Medarbeider

Antall ansatte gjennom året har vært 15 personer, sju kvinner og åtte menn, i tillegg har én kvinne vært ansatt i vikarstilling fra januar og ut august. Totalt utgjør dette 14,5 årsverk.

En betjent gikk av med AFP. Daglig leder Anton Hammer-vold sluttet i løpet av året etter 12 år i stillingen. Ny daglig leder begynte i mai 2014.

Sykefraværet var i 2014 på 3,2 %, mot 12,9 % i 2013. Syke-fraværet blir fulgt opp gjennom gode systemer, Bedriften et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

Tjenesteproduksjon

Det var store endringer i antall parkeringsplasser i 2014, i negativ retning. Skansekaia, Sanderbryggen, Notenesgata ved Nordea, Lorkenesgata, deler av Kipervikgata og Keiser Wilhelms gate, er alle steder som ble påvirket av bygge-aktivitet i 2014. Selskapet er fortsatt av den oppfatning at der er god tilgjengelighet på avgiftsparkeringsplasser i sentrum, Imidlertid er situasjonen når det gjelder lang-tidsleie en annen. Selskapet har ventelister på grunn av få plasser i forhold til etterspørsel. Boligsonene i byen er “sprengt” og Ålesund Parkering AS jobber med flere prosjekt for å redusere problemet.

Ålesund parkering 2012 2013 2014

Ileggelser 10510 13779 12430

- av dette gebyr 6360 8226 7024

Tilleggsavgifter 4150 5553 5406

Klagesaker 834 1033 965

- av dette frafalt 415 515 442 )*

- av dette klager opprettholdt 345 518 523

)* Av disse er det 260 stk som har vist sonekort eller gyldig billett i ettertid.

Omsetning Ålesund parkering

Alle tall i millioner kroner

2013 2014)*

Omsetning 27,2 25,6

Resultat før skatt 6,8 3,3

Resultat etter skatt 4,9 2,9

Vedlikehold drift 1,6 2,5

)* Foreløpige tall

Tabell 74 Tabell 75


97

ÅLESUNDREGIONENSHAVNEVESEN KFÅlesundregionens havnevesen (ÅRH) er det havnefaglig organet for kommunene Giske, Sula, Haram og Ålesund. Havnevesenet skal ivareta de administrative og forvaltnings-messige oppgaver som kommunene er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havnevesenet økte i 2014 sine drifts-inntekter til 52.3 mill.kroner, noe som er 5.2 mill. kroner mer enn i 2013. Netto driftsresultat for 2014 ble på 9.5 mill. kroner, noe som er 2.9 mill. kroner høyere enn 2013. Inntektene, spesielt knyttet til hus- og tomteutleie, har økt kraftig som følge av de senere årenes store investeringer på Flatholmen havneanlegg. Samtidig har Havnevesenet økte kapitalutgifter grunnet investeringer de siste årene. Om en holder avskrivninger utenfor så er driftsutgiftene for 2014 stabile og på nivå med 2013.

Den totale godsomsetningen i havna har i 2014 økt med 5.000 tonn (+0.2%) i forhold til 2013. Godsmengden over offentlig kai hadde en økning på 42.000 tonn (+10%). Containertrafikken i 2014 viser en økning på 5.946 TEU* i forhold til 2013, totalt 66.361 TEU. Den største økningen var også her over offentlig kai.

Cruiseanløp

Antall anløp i cruisetrafikken viser en økning i forhold til 2013 på 6 skip, totalt 129. Anløpsstatistikken for alle typer fartøyer viser et samlet antall på 13.761 anløp i 2014, en økning på 1.2 %. Bruttotonnasjen for alle registrerte anløp ble i 2014 på 35.6 mill BRT, en nedgang på 0.2% i forhold til 2013.

Forvaltning og drift

Havnevesenet forvalter og drifter havneanlegg, selger tjenester, leier ut bygg, tomter, arealer og parkeringsplasser samt administrerer havnedistriktet til Hareid kommune og rapportering av skip til Herøy kommune.

* TEL = Twenty-foot equilavent unit og angir lengden på en 20 fots konteiner.

Det ble foretatt investeringer i 2014 for 25.6 mill. kroner. Dette innebefatter i hovedsak et omfattende renoverings-arbeide av den vestlige seksjonen av Tollbugata 1, som er Havnevesenets hovedkontor. Det er videre foretatt inves-tering i grunn- og toppdekke på Flatholmen havneanlegg, hovedsaklig med steinmasser fra tunnelene som Aksla Parkering sprenger ut av byfjellet, samt grunnmasser fra byggearbeidene på Skansekaia.

Medarbeider

Ved utgangen av 2014 hadde havnevesenet i alt 13 per-soner ansatt, hvorav to kvinner. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet vektlegges. I løpet av 2014 har alle ansatte fått tilbud om helseundersøkelser gjennom bedriftshelse-tjenesten. Gjennomsnittlig sykefravær var 3.07 % og til-svarer 87 dagsverk. Det var ingen registrerte uhell med personskader i 2014.

By(kommune)styre(r)i medlemskommuneneGiske, Haram, Sula og Ålesund

RådmennI medlems-kommunene

Havnerådet

Havnestyret

Havnefogd

Seksjon Økonomi, administrasjon

Kontorsjef

Seksjon Maritime funksjonerHavnekaptein

KontorfunksjonSekretær

RegnskapfunksjonØkonomikonsulent

Vedlikehold FormannArbeider

Havneoppsyn Trafikkinspektør

Havne inspektørerHavnebetjenter

Figur 39

Årsrapport 2014 - #Stråleby

#Stråleby

98

Årsrapport 2014 - Hederspriser

Hederspriser for 2014Hedersprisen til Einar Gustafson Miljøprisen til Sammen i friluft og

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Byggeskikkprisen til Atlanterhavsparken Kunstnerprisen til Solveig Fagermo

Helse- og velferdsprisen til Pål EikremUngdommens kulturpris til Sigrid Raabe

99

Hederspriser: ByGGeskikk Foto: Christine Rørvik

Årsrapport 2014 - Tidsløp 2014

JANUAR

“Bypakke Ålesund” ble lagt frem til politisk behandling for Ålesund formannskap 4. mars 2014. Kommunen gjennomførte en rekke åpne orienteringsmøter og la til rette for innbyggernes kommentarer på.

I 2014 ble NOVU, nordisk vennskaps-byuke for ungdom, arrangert i Ålesund med 16-20 ungdommer fra vennskaps-byene Lahti i Finland, Västerås i Sverige, Randers i Danmark, Ålesund i Norge og Akureyri på Island.

Åtte store byggeprosjekter i sentrum samtidig setter sitt preg på byen. Både Akslatunellen, rehabilitering av Løvenvoldgata, Korsegata 4B, Nordea i Notenesgata, Skansekaia, Apotekerga-ta og Sandborgbrygge var godt i gang i februar.

I anledning Grunnlovsjubileet ble det 5. april arrangert en gratis familie-forestilling i regi av Ålesund Frivillig-sentral. Forestillingen het “Grunnlovs-jubileet 1814-2014, Hipp Hurra” og var en reise gjennom tid med teater, dans, sang og musikk med blant annet Astrid Overaa, Jugendteateret og Ålesund Ballettskole.

6. mai ble Barnas bystyremøte gjen-nomført med representanter fra 13 barneskoler og ordfører Bjørn Tømmer-dal som ordstyrer.

TIDSLØP//2014

Hvert år er det tradisjonell bybrann-markering natt til torsdag 23. januar med nattevandring gjennom Ålesunds gater ledet av Sindre Nakken. I år var det også première på bybrannmusika-len “Borgny – Flukten fra flammene” tidligere på kvelden.

MARS

APRIL MAI JUNI

FEBRUAR: JANUAR:

Det skjer mye i Ålesund hvert år og her er et lite sammendrag

100

Årsrapport 2014 - Tidsløp 2014

I påvente av rehabilitering av Åse sjuke-heim flyttet 48 beboere fra Åse sjukeheim til Ålesund sykehjem i Borgundvegen 199. Når nye Åse sjukeheim står ferdig skal tilbudet huse både bokollektiv, ordi-nære sykehjemsplasser, avklaringsplasser og ny interkommunal legevakt.

Midt i Ålesund sentrum skal det bygges ny videregående skole, kulturskole og ei kulturhavn. Hvordan kan dette området bli et bra sted for barn og unge både inne og ute? 1.oktober var det workshop med ungdommer som kom med innspill til utforming av Ålesund sentrum. Rundt 40 unge mellom 12 og 19 år deltok.

TRYGT UTELIV

TRYGT UTELIVI november lanserte Ålesund kommune i samarbeid med utelivsbransjen, dro-sjenæringen, natteravnene og politiet, kampanjen “Trygt uteliv” for blant annet å bidra til tryggere uteliv og nærmiljø.

11. desember var det utdeling av Åle-sund kommunes hederspriser på årets siste bystyremøte. Blant vinnerne var bypatriot Einar Langva Gustafson.

SEPTEMBER

OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 11

Lørdag 5. juli var det offisiell åpning av Løvenvoldgata. Gata har vært gjennom en rekke store rehabiliteringer og glade næringsdrivende feiret i hele tre dager.

Statuen av Joachim H. Rønneberg ble offisielt avduket 30. august av Prinsesse Astrid fru Ferner på rådhusplassen i Ålesund. Kunstneren er Håkon Anton Fagerås. Avdukingen skjedde på Rønne-bergs 95-års dag.

JULI AUGUST 8

101

ÅrsmeldingÅrsmeldingen er et fellesprodukt med bidrag fra

virksomhetsområdene og rådmannens stab.

RedaksjonAnne Bente Skjellum, Christine Rørvik, Irene Kalstad Aase,

Mette Gro Håberg, Kjetil Korsnes, Ole Kristian Arntsen.

Grafisk design: Astrid Øen Olsen, Ålesund kommune

Produksjon: Team kommunikasjon og Hustrykkeriet i Ålesund kommune

Foto tatt av: Christine Rørvik

Trykk: Hustrykkeriet, Ålesund kommune

Politisk behandling:Kontrollutvalget: 1. juni 2015Formannskapet: 9. juni 2015

Bystyret: 18. juni

Download - Årsmelding 2014 for Ålesund kommune

Top Related