Research Institutes of Sweden
ANALYSE AV DØDSBRANNER
Christian Sesseng
November 2017
RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim
NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper
Stortingsmelding nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver
Begrenset kunnskap om risikofaktorer knyttet til personkjennetegn.
Behov for kunnskap om hva som kjennetegner det helhetlige risikobildet blant utsatte grupper.
Hva kjennetegner de personene som omkommer i branner?
Hva er årsaken til dødsbranner?
Hvordan kan dødsbranner best forebygges?
2
Bakgrunn
Samarbeid mellom kommune, hjemmetjeneste, brannvesen, fastlege osv.
Helhetlig tilnærming – individet og omgivelsene
Identifiser risikopersoner
Iverksett tiltak tilpasset den enkelte
3
Hvordan kan dødsbranner best forebygges?
Menneskets behov, funksjonsevne og boevne Fysiske omgivelser, bolig og tekniske tiltak
Sosiale og organisatoriske omgivelser
Utvalg: alle dødsbranner i perioden 2005 – 2014 DSBs statistikk: 571 omkomne fordelt på 517 branner
Datakilder: DSBs statistikk Politiets etterforskningsrapporter Obduksjonsrapporter Omkomnes pasientjournaler Dødsårsaksregisteret
4
Metode – kilder og utvalg
Søknadspliktig!
Metode - innsynssøknader
5
6
Metode - informasjonsregistrering
Deskriptiv statistikk
Ikke-parametriske statistiske tester
Regresjonsanalyse
Signifikanskriterium: p ≤ 0,05
7
Metode - analyser
Politirapporter: 347 (68 %) 391 omkomne identifisert 4 ekskluderte -> 387 omkomne
Pasientjournaler: 248 (64 % av identifiserte, 44 % av total)
8
Resultater
9
Landsmedian antall omkomne per 100 000 innbygger i hvert fylke: 11,1
Basert på 513 branner
Finnmark har 157 % flere omkomne enn landsmedianen
Resultater – Tid og sted
-100%
-50%
0%
50%
100%
150%
200%Ø
stfo
ld
Ake
rshu
s
Osl
o
Hed
mar
k
Opp
land
Bus
keru
d
Ves
tfold
Tele
mar
k
Aus
t-Agd
er
Ves
t-Agd
er
Rog
alan
d
Hor
dala
nd
Sog
n og
Fjo
rdan
e
Mør
e og
Rom
sdal
Sør
-Trø
ndel
ag
Nor
d-Tr
ønde
lag
Nor
dlan
d
Trom
s
Finn
mar
k
Avvi
k fra
land
smed
ian
[%]
10
Nedgående trend
Grenser til statistisk signifikant
2008: 2 branner med 13 omkomne
Resultater - Tid og sted
0
0.2
0.4
0.6
0.8
1
1.2
1.4
1.6
1.8
2
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Ant
all o
mko
mne
per
100
000
innb
ygge
r
11
Resultater - Tid og sted
Branner fordelt på måned, N = 513
JanuarFebruar
MarsApril
MaiJuni
JuliAugust
SeptemberOktober
NovemberDesember
Måned
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
An
del
[%]
0
10
20
30
40
50
60
70
80
An
tall
ob
serv
asjo
ner
12
Resultater - Branner
Branner fordelt på ukedager, N = 513
Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn
Ukedag
0%
4%
8%
12%
16%
19%
An
del
[%]
0
20
40
60
80
100
An
tall
ob
serv
asjo
ner
13
Flere dødsbranner på kvelds- og nattestid
Resultater - Tid og sted
Branner fordelt på tid på døgnet, N = 347
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time
0%
1%
1%
2%
2%
3%
3%
4%
5%
5%
6%
6%
7%
An
del
[%]
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
22
24
14
De fleste dødsbranner oppstår i hjemmet
Resultater - Bygningstype
Bygningstype, N = 513
253
127
36
19 1627 24
2 7 2Enebolig
Blokk/leilighet
Rekkehus
Flermannsbolig
Institusjon
Næringsbygg
Fritidsbolig
Garasje
Annen bygning
Annet
0%
4%
8%
12%
16%
19%
23%
27%
31%
35%
39%
43%
47%
51%
55%
An
del
[%]
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
220
240
260
280
An
tall
ob
serv
asjo
ner
15
Ingen signifikant forskjell i antall dødsbranner i ulike boligtyper
Resultater - Bygningstype
54% 54%
20% 15%
25% 31%
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Bosetningsmønster Dødsbranner
Blokk/leilighet
Rekkehus /flermannsboligEnebolig
37%
19%
13%
11%
21%
StueKjøkkenSoveromUkjentAndre
16
Branner oppstår i rom vi oppholder oss i
Stue, kjøkken og soverom = 69 %
«Andre» består av tyvetalls kategorier med få observasjoner
Resultater - Arnestedsrom
17
Hyppigste årsak er åpen ild (herunder stearinlys og røyking)
¼ ukjent årsak. Store skader på bygg og vanskelig å stadfeste årsak?
Feil bruk: tildekking og komfyrbrann
Påsatt brann: I 86 % av disse tilfellene var brannen påsatt av den omkomne med overlegg
Resultater - Årsaker
Annen årsak 2 %
Eksplosjon 1 % Elektrisk årsak
11 %
Feil bruk 14 %
Påsatt brann 9 %
Ukjent 24 %
Åpen ild 39 %
N = 510
18
Vinterhalvår: flere branner pga. åpen ild
Sommerhalvår: flere påsatte branner
Resultater - Årsaker
Elektrisk årsak 10 %
Feil bruk 16 %
Påsatt brann 14 %
Ukjent 25 %
Åpen ild 35 %
Mai-oktober, N = 159
Elektrisk årsak 12 %
Feil bruk 14 %
Påsatt brann 6 %
Ukjent 24 %
Åpen ild 44 %
November-april, N = 325
19
Ingen statistisk signifikant forskjell, men trend
Eldre: flere branner pga. åpen ild
Yngre: flere påsatte branner
Resultater - Årsaker
Elektrisk årsak 14 %
Feil bruk 12 %
Påsatt brann 13 %
Ukjent 23 %
Åpen ild 38 %
Brannårsak, alder < 67 år, N = 226
Elektrisk årsak 10 %
Feil bruk 13 %
Påsatt brann 6 %
Ukjent 22 %
Åpen ild 49 %
Brannårsak, alder ≥ 67 år, N = 152
20
2011: Innført krav om selvslokkende sigaretter
Ingen påviselig effekt av tiltaket
Resultater - Røyking
0123456789
10
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Anta
ll dø
dsbr
anne
r fo
rårs
aket
av
røyk
ing
Årstall
21
56 % menn, 44 % kvinner
Medianalder: 59 år
Kvartilområde: 44 – 78 år
Eldre kvinner er ikke mer utsatt enn eldre menn
Resultat – Omkomne
Aldersfordeling for hvert kjønnMenn: N = 216. Kvinner: N = 170. Total: N = 386.
Menn Kvinner
5
1
24
20
3335
37
28 28
53
7
108
15
33
15
27
43
9
10 20 30 40 50 60 70 80 90
Alder
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Ant
all o
bser
vasj
oner
22
Risikoen for å omkomme i brann øker med økende alder
Resultat – Omkomne
R² = 0.9257
0.0
0.5
1.0
1.5
2.0
2.5
3.0
3.5
4.0
4.5
Aldersgruppe [år]
Antall omkomne per100 000 innbyggere ialdersgruppenEksponentiell tilpasning
23
Yngre: kombinasjoner av røyking, alkoholpåvirkning under brann, psykiatriske lidelser og kjent rusmisbruk
Eldre: henholdsvis nedsatt førlighet, nedsatte kognitive evner, psykiske lidelser og røyking
Resultat – Risikofaktorer
0% 20% 40% 60% 80%
Syn
Hørsel
Nedsatt førlighet
Nedsatte kognitiveevner
Kjent rusmisbruk
Psykiske lidelser
Alkoholpåvirket
Røyker
67 år og eldreUnder 67 år
24
Resultat – Risikofaktorer
0 13 %
1 23 %
2 33 %
3 17 %
4 14 %
Antall livsstils- og psykiatrifaktorer som var registrert på omkomne under 67 år, n = 139
25
Resultater - Dødsårsaker
Andre traumer 4 % Brannskade og
røykforgiftning 10 %
Brannskader 15 %
Død før brannstart
1 %
Røykforgiftning 57 %
Ukjent 13 %
N = 387
Individene som har omkommet i brann vil i høy grad kunne knyttes til
a. fysisk funksjonsnivå. b. kognitivt funksjonsnivå.
Ja. Store andeler omkomne over pensjonsalder hadde nedsatt førlighet og kognitive evner.
26
Hypoteser
Når man bor alene er sannsynligheten for at brannen oppdages i tide redusert, og det er vanskeligere å rømme. Det er derfor knyttet risiko til det å bo alene.
Indirekte ja. Det er risiko forbundet med det å være alene.
27
Hypoteser
I vinterhalvåret oppholder vi oss mer hjemme, vi tenner blant annet mer levende lys og har større behov for oppvarming.
a. Det er flere dødsbranner i vintermånedene.
Ja. Flere dødsbranner i vintermånedene. b. Økningen i vintermånedene kan knyttes til antennelseskilder
som vi bruker mer av i vinterhalvåret (levende lys og elektrisk oppvarming)
Flere branner forårsaket av åpen ild om vinteren, men ingen økning grunnet elektrisk oppvarming.
28
Hypoteser
Påvirkning av alkohol, legemidler og narkotika er en viktig bakenforliggende årsak til dødsbranner.
For omkomne under 67 år er dette påvist.
29
Hypoteser
Det er sannsynlig at individene som har omkommet i brann i høy grad vil være menn som var påvirket av alkohol.
2/3 av omkomne menn og 1/3 av omkomne kvinner var alkoholpåvirket (sett bort fra «ukjent»).
30
Hypoteser
Eldre kvinner (80+ år) har økt sannsynlighet for å omkomme sammenlignet med jevnaldrende menn.
Nei. Om man hensynstar antall menn og kvinner i aldersgruppen ser man at risikoen er lik.
31
Hypoteser
Antallet barn som omkommer i brann er relativt lavt i forhold til antallet i andre aldersgrupper.
Ja. Personer under 20 år har den laveste risikoen for å omkomme i brann.
32
Hypoteser
Kravet om selvslokkende sigaretter har hatt påviselig effekt på brannstatistikken.
Nei.
Kan skyldes:
Få branner gir dårlig statistisk grunnlag.
Selvslokkende sigaretter slokker ikke av seg selv
33
Hypoteser
Finnmark skiller seg ut med mange omkomne per innbygger. Dette skyldes at brannene har oppstått i grisgrendte strøk med lang utrykningstid, eller at brannvesenet avviker fra krav om utrykningstid.
Ja. Finnmark har 157 % flere omkomne per innbygger enn landsmedian.
Det er ikke flere branner i grisgrendte strøk enn resten av landet.
34
Hypoteser
35
Rapport kan lastes ned fra www.risefr.no
Engelsk versjon tilgjengelig
Rapport
Research Institutes of Sweden
TAKK Christian Sesseng
Tlf: 98 41 03 25
RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim