2015-03-25
Statens vegvesen Region øst
E6 Elstad - Frya
5131997
E6 Elstad - Frya
Dimensjonering kryssende bekker og stikkrenner
2015-03-26
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 2 av 20
Revisjonshistorikk
1 2015-03-25 Revisjon i forbindelse med offentlig
ettersyn
KrKis MQH HAS
Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet
tilsier.
Oppdragsgiver
Statens vegvesen Sak Dato
E6 Elstad - Frya 2014-11-28
Utarbeidet av
Dimensjonering kryssende bekker og stikkrenner
KrKis
Fagkontrollert av
MQH
Godkjent av
HAS
Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon
5131997 VA-001 02
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 3 av 20
1 INNLEDNING
Dokumentet beskriver grunnlag for valgte løsninger for bekkeløp og stikkrenner mellom
E6 Gunstadmoen-Frya.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 4 av 20
2 DIMENSJONERINGSKRITERIER
2.1 Nedbør og avrenning
For avrenningsfeltene på E6 Gunstadmoen-Frya er den rasjonelle formel benyttet ved beregning av Qdim. I
følge HB N200 (Statens Vegvesen, 2014) benyttes den rasjonelle formel ved avrenningsfelt mindre enn
2-5 km2.
Qdim=C x I x A x Kf
Alle de betraktede avrenningsfeltene er mindre enn 2 km2 unntatt nedbørfeltene for Bølbekken og
Tolstadbekken. For disse bekkene er det i tillegg til rasjonelle metoden benyttet sammenligningsmerke fra
NVE sin database Hydra II.
Målestasjon 12670 Lillehammer er valgt som nedbørstasjon for E6 Gunstadmoen-Frya. På grunn av det
korte observasjonsgrunnlaget på denne målestasjon er det brukt stigningstall for å vekte IVF-kurven mot
200 årshendelser, ref. Design Basis. IVF-kurven presentert i Design Basis er benyttet for
avrenningsberegninger langs hele parsellen.
200 års gjentaksintervall er benyttet for vannløp som krysser E6 og Dovrebanen iht. Design Basis.
Kap 10.1.2.
Avrenningsfaktor (C) er valgt etter kap. 10.4.4 i Design Basis. Da området har god drenering på de fleste
områder er det brukt en avrenningsfaktor på 0,3 for både skogsområder og dyrket mark.
Avrenningsfaktoren for feltene som betraktes i dette dokumentet er vurdert opp mot kartdata/topografi for
avrenningsfeltene.
Avrenningsfaktoren for 200 års gjentaksintervall korrigeres med faktor 1,25.
Konsentrasjonstid for avrenningsfeltene er beregnet etter formel fra HB N200 for skogsområder:
tc=0,6 x L x H -0,5
+ 3000 x Ase
Klimafaktor Kf=1,2 er benyttet i beregningene iht. Design Basis. Da Statens Vegvesen vanligvis opererer
med en klimafaktor på 1,4 er det i tillegg utført kontrollberegninger med denne koeffisient som grunnlag.
Avrenningsfeltenes arealer er i hovedsak bestemt med bakgrunn i elektroniske kartdata med ekvidistanse
1 m. For bekkene Bølbekken og Tolstadbekken er det benyttet lavvannskart fra NVE.
2.2 Erosjonssikring av åpne bekkeløp
For erosjonssikring av de åpne bekkeløpene er "Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av
stein", fra NVE (2009) benyttet. Robinsons formel for erosjonssikring med rauset stein er benyttet til
overslagsberegning av nødvendige steinstørrelser. Ved lite fall er Maynord’s formel benyttet. Formelen
gir D50 (den steinstørrelsen som 50 % av prøven er mindre enn, regnet etter vekt). Bunnsikring med denne
metoden anbefales etablert med tykkelse 2 x D50, samt en 20 % økning av steinstørrelsen. Sidesikring
anbefales etablert med ca. 20 % større stein enn bunnen (for bredd med helning 1:2).
2.3 Bekkeinntak
Bekkeinntakene langs Gunstadmoen- Frya er dimensjonert etter Chart 1A i “Hydraulic design of highway
culverts” (U.S Department of Transportation, 2012). Vassdragshåndboka (NVE, 2010) og Håndbok N200
(Statens Vegvesen, 2014) er benyttet for kontroll og vurdering for forhold utover inntakets hydrauliske
kapasitet.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 5 av 20
Inntakene er dimensjonert med innløpskontroll og noe oppstuvning over topp rør i inntaket ved Q200
(beregnet vannføring ved en nedbørshendelse med 200 års gjentaksintervall). For dimensjoneringen er det
tatt utgangspunkt i at det ikke brukes en overhøydeskoefficient på større enn 1,3 (koeffisient multiplisert
med rørdimensjon for å få min. vingemurshøyde).
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 6 av 20
3 DIMENSJONERING AV VANNGJENNOMLØP Bekker og vannføringer gjennom E6 er delt opp etter de profilnummer som er angitt for E6. Vedlegg 1
viser hvilken inndeling som er gjort med hensyn til nedslagsfelt for de forskjellige stikkrennene/
kulvertene. Vedlegg 2 viser "Tegning G030" med prinsipper for innløps- og utløpskonstruksjoner.
Vedlegg 3 viser "Tegning G032" med nødvendige dimensjoner på grøfteprofilene.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 7 av 20
3.1 Profil 6400
3.1.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
28,2 0,375 200 1,2 91,0
1155 1,2
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
620 98 0
38
C
C' Tr % faktor → C
0,3 200 1,25
0,375
3.1.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s] Hw/D
ved Q200 Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 1,2 Ø 1000 mm 1,3 1,0 0,8 m
3.1.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 1,35 Ø 1000 mm 1,3 1,1 1,1 m
3.1.4 Grøftdimensjonering
Grøfter langs driftsveg fra profil 270 til stikkrenna i profil 6400 på E6 må håndtere vann fra hele
nedslagsfeltet. Dimensjonerende vannføring er dermed som angitt i kap. 3.1.2. Fra høybrekket i profil 270
på driftsvegen etableres det en grøft etter profil type E. I profil 30 på driftsvegen økes dimensjonen på
grøften til type C, frem til stikkrennen i profil 6400 på E6. Type C etableres deretter resterende deler hvor
vannstrømmen renner åpent ut mot Lågen. Langsgående grøft mellom utløp fra stikkrenna gjennom
Dovrebanen og utløp for eksisterende ø800 stikkrenna i eksisterende E6/Dovrebanen i profil 6290 utføres
etter type D.
3.1.5 Konklusjon
Det etableres stikkrenna i profil 6400 med dimensjon ø1000 BFA. Vann samles etter kryssing opp i grøft
før Dovrebanen og ledes under i en ø1000 BFA stikkrenna. Under gangveg økes dimensjonen til ø1200.
Vann renner deretter ut i Lågen. Eksisterende ristinntak i dagens E6 (profil 6340) samt 800 BFA
stikkrenna gjennom Dovrebanen ved profil 6290 beholdes for å håndtere vann som er samlet i grøft fra
6290 og sørover langs E6. Det etableres også en ø1000 stikkrenna gjennom eksisterende E6 i profil 260
for oppsamling av vegvann og infiltrert vann som renner ut fra/på fjellet. Denne stikkrenna legges hele
vegen ut til Lågen.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 8 av 20
3.2 Profil 6850
3.2.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
10,8 0,45 200 1,2 67,8
395 0,40
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
770 74 0
54
C
C' Tr % faktor → C
0,4 200 1,25
0,45
3.2.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 0,40 Ø 600 mm 0,35 1,2 0,8 m
3.2.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 0,46 Ø 600 mm 0,35 1,3 0,8 m
3.2.4 Grøftdimensjonering
Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 6850 vil renne i grøft langs driftsveg, mellom
profil 550 og 270. Grøft dimensjoneres hele vegen etter den vannføring som er beregnet for stikkrennen i
kap. 3.2.2. Terrenggrøft, mellom driftsveg og ny E6 samt mellom ny E6 og eksisterende E6, skal også
håndtere mengder som angitt i kap. 3.2.2. Grøfter langs driftsveg, dimensjoneres etter type E og grøfter
mellom veger dimensjoneres etter type D.
3.2.5 Konklusjon
Det etableres stikkrenna i profil 340 i driftsvegen med dimensjon ø800 BFA. Vannet renner deretter åpent
før kryssing av E6 (profil 6850) i en ø1000 BFA. Dimensjonsforandringen beror på at stikkrennen også
skal håndtere vegvann fra E6. Vann på andre siden stikkrennen på E6 renner på overflaten før den krysser
eksisterende E6 og Dovrebanen i en felles ø1000 BFA som kommer ut like før Lågen.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 9 av 20
3.3 Profil 7100 – Bølbekken
For nedslagsfeltet til Bølbekken er det benyttet både sammenligningsvannmerke fra NVE og den
rasjonelle metoden. Areal og feltkarakteristikk er generert fra NVE Atlas sin lavvannsapplikasjon.
3.3.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
300 0,38 200 1,2 55,5
7486 7,5
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
3000 643 0
71
C
C' Tr % faktor → C
0,3 200 1,25
0,375
Sammenligningsvannmerke for Bølbekken er tatt fra notat "Hydrologi sammenligningsvannmerker Gryta
og Sæternbekken". Vannføring ved en 200 års returperiode er for Bølbekken angitt til 9,86 m3/s.
Differensen mellom beregningsmetodene er 32 % hvilket hydrologisk sett får ansees som tilfredsstillende.
Som dimensjonerende kapasitet benyttes det et middelverdi fra de to metodene. Dimensjonerende
kapasitet for Bølbekken ved 200 års returperiode settes til 8,7 m3/s.
3.3.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s] Hw/D
ved Q200 Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Kulvert 8,7 Ø 2000 mm 7,0 1,2 2,4 m
3.3.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Kulvert 9,3 Ø 2000 mm 7,0 1,3 2,6 m
3.3.4 Grøftdimensjonering
Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 6850 vil renne til Bølbekken før lokalvegen.
Imidlertid eksisterer det et søkk like vest fra Bølbekken som sannsynligvis transporterer vann ved høy
avrenning. Grøft fra profil 770 til 590 på driftsvegen bør, på grunn av søkket, dermed dimensjoneres etter
type E. Terrenggrøft mellom driftsvegen og ny E6 samt ny E6 og lokalveg/Dovrebanen dimensjoneres
etter type A.
3.3.5 Inntaks- og utløpskonstruksjoner
Fra oppstrøms side av driftsvegen føres Bølbekken inn i en inntakskonstruksjon med selvrensende rist,
ref. tegning G030. Inntaket er bygget opp med en vertikal vegg foran inntak til stikkrennen for
oppsamling av masser som transporteres med bekken. Det etableres flere hull/utsparinger i forskjellige
høyder for å ta unna minstevannføring. Mellom den vertikale veggen og stikkrennen monteres en skråstilt
rist. Ved flomvannføring renner vannet opp langs den vertikale veggen og i overløp gjennom risten, som
hindrer større masser fra å komme inn i stikkrennen. Prinsipp for utløpskonstruksjonen fra stikkrenna
under driftsvegen er tenkt med vingemur som vist i tegning G030.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 10 av 20
Ved kryssing av E6 og lokalveg/Dovrebanen forutsettes det at massetransport som føres med Bølbekken i
hovedsak blir oppsamlet i inntakskonstruksjonen ovenfor driftsvegen. Mellom driftsveg og E6 plastres
grøften, jf. type A, og det antas liten mengde massetransport. Inntak- og utløpskonstruksjoner for kryssing
av ny E6 og ny lokalveg/Dovrebanen utføres med vingemurinntak, ref. tegn G030.
3.3.6 Konklusjon
Bølbekken tas før driftsvegen (profil 590) inn i en inntakskonstruksjon med plass til avsetning av masser
og selvrensende rist før bekken føres gjennom driftsvegen i en ø2000 stikkrenne. Vannet renner deretter
åpent i plastret grøft og krysser E6 (profil 7120) i et vingemurinntak. Tilsvarende renner vannet åpent
etter E6 i plastret grøft før kryssing av eksisterende E6 og Dovrebanen med et nytt vingemursinntak. Etter
Dovrebanen renner Bølbekken ut i Lågen.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 11 av 20
3.4 Profil 7550
3.4.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
30,4 0,38 200 1,2 70,8
969 0,97
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
970 133 0
50
C
C' Tr % faktor → C
0,3 200 1,25
0,375
3.4.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s] Hw/D
ved Q200 Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 0,97 Ø 1000 mm 1,3 1,0 1,0 m
3.4.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 1,1 Ø 1000 mm 1,3 1,0 1,0 m
3.4.4 Grøftdimensjonering
Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 7550 vil renne i grøft langs driftsveg. Grøft fra
profil 770 til 1050 samt langsgående grøft mellom ny E6 og eksisterende E6 (profil 7520 til 7650)
dimensjoneres etter den vannføring som er beregnet for stikkrennen i kap. 3.4.2. Den langsgående grøften
har lavere fall, hvilket ikke krever samme plastring som grøften langs driftsvegen. Grøften langs
driftsvegen dimensjoneres etter type C mens grøft mellom ny og eksisterende E6 dimensjoneres etter
type D.
3.4.5 Konklusjon
Det etableres stikkrenna i profil 7550 gjennom driftsveg og E6 med dimensjon ø1000 BFA. Vannet
renner deretter ut på andre siden E6 og føres i langsgående grøft mellom ny E6 og eksisterende E6 til
kryssingspunkt av eksisterende E6 for Forkalsrudbekken og Nylykkjebekken (profil 1320 på
eksisterende E6).
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 12 av 20
3.5 Profil 7650 – Forkalsrudbekken og Nylykkjebekken
3.5.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
75,3 0,38 200 1,2 67,8
2298 2,3
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
1350 239 0,00042
54
C
C' Tr % faktor → C
0,3 200 1,25
0,375
3.5.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s] Hw/D
ved Q200 Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 2,3 Ø 1200 mm 2,0 1,2 1,44 m
3.5.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 2,7 Ø 1200 mm 2,0 1,3 1,56 m
Stikkrenna 2,7 Ø 1400 mm 3,0 1,0 1,4 m
3.5.4 Grøftdimensjonering
Den største delen av nedslagsfeltet vil gå via Nylykkjebekken eller Forkalsrudbekken og ikke via grøft
mellom profil 7980 og 7700. Den del som vil gå via grøft er 1,8 ha hvilket med verdier fra kap. 3.5
tilsvarer 68 l/s. Imidlertid vil stikkrennen i 7700 ved en Q200 fungere som flomveg hvis stikkrenna i profil
7900 går tett. Dette betyr at grøft langs driftsvegen bør dimensjoneres etter type E. Grøfteinntak for den
større bekken, åpent løp mellom ny E6 og eksisterende E6 samt mellom eksisterende E6 og Dovrebanen
skal dimensjoneres etter type F. Grøft etter Dovrebanen dimensjoneres til type F med økt høyde til
1200 mm istedenfor 1000 mm. Dette skyldes at det er veldig flat helling etter Dovrebanen hvilket øker
vannspeilet i grøften.
3.5.5 Konklusjon
Det etableres stikkrenna i profil 7650 gjennom driftsveg og E6 med dimensjon ø1400 BFA. Dimensjonen
baseres på at stikkrennen foruten nedslagsfelt til Forkalsrudbekken og Nylykkjebekken også skal fungere
som flomveg til nedslagsfeltet for stikkrennen i profil 7900. Vannet renner deretter ut på andre siden E6
og føres i grøft mellom ny E6 og eksisterende E6 før kryssing av eksisterende E6 med en ø1600 kulvert.
Dimensjonen er økt ettersom denne kulvert også skal håndtere vannmengder som er ført i en ø1000
stikkrenna gjennom ny E6 i profil 7550, ref. kap. 3.4.5 samt i ø400 stikkrenna i profil 7900 ref. kap. 3.6.5.
Vannet renner åpent etter eksisterende E6 før det er ført under Dovrebanen i en ø1600 kulvert. Endelig
føres vannet i grøft som ender ut i Lågen.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 13 av 20
3.6 Profil 7900 Eksisterende stikkrenna ø400 BMU i profil 7900 gjenbrukes. Nedenfor er det kalkulert en teoretisk
kapasitet på denne stikkrenna. Hvis denne går full vil vann transporteres til stikkrenna i profil 7650.
3.6.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
8,2 0,38 200 1,2 73,4
271 0,27
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
750 89 0
48
C
C' Tr % faktor → C
0,3 200 1,25
0,375
3.6.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 0,27 Ø 400 mm 0,15 1,4 0,56 m
Eksisterende stikkrenna klarer, konservativt beregnet, å ta unna 150 l/s. ø1200 stikkrenna som plasseres i
profil 7650 vil ha kapasitet å ta resterende 120 l/s som denne stikkrenna ikke tar unna. Restvannet ved full
stikkrenna vil dermed renne i grøft sørover.
3.6.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Stikkrenna 0,32 Ø 400 mm 0,15 1,4 0,56 m
Ved forhøyd klimafaktor klarer fortsatt bare eksisterende stikkrenna å ta unna 150 l/s. Restmengde som
skal transporteres til stikkrenna i profil 7650 er i dette fall 170 l/s.
3.6.4 Grøftdimensjonering
Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 7900 vil renne i to bekker/søkker direkte ned til
stikkrennen i 7900. Grøfte fra profil 8200 til 7900 samt flomvegsgrøft fra 7900 og østover til profil 7650
utføres etter type E. Grøft mellom eksisterende E6 og Dovrebanen utføres med type E mellom profil 1550
og 1340 på lokalvegen.
3.6.5 Konklusjon
Ny ø400 etableres gjennom ny E6 i profil 7900 og stikkrenna i eksisterende E6 beholdes. Flomveg for
denne kryssing etableres sørover i grøft mot stikkrenna i profil 7650. Vannet som krysser eksisterende E6
i eksisterende ø400 stikkrenna føres i langsgående grøft mellom eksisterende E6 og Dovrebanen til
kryssing av den senere i ny ø1600 kulvert for Nylykkjebekken og Forkalsrudbekken.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 14 av 20
3.7 Profil 9300 - Tolstadbekken
For nedslagsfeltet til Tolstadbekken er det benyttet både sammenligningsvannmerke fra NVE og den
rasjonelle metoden. Areal og feltkarakteristikk er generert fra NVE Atlas sin lavvannsapplikasjon.
3.7.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring
Dimensjonerende vannføring
Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]
250 0,38 200 1,2 51,5
5790 5,8
Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase
L [m] H [m] Ase → Tc [min]
3600 771 0
78
C
C' Tr % faktor → C
0,3 200 1,25
0,375
Sammenligningsvannmerke for Tolstadbekken er tatt fra notat "Hydrologi sammenligningsvannmerker
Gryta og Sæternbekken". Vannføring ved en 200 års returperiode er for Tolstadbekken angitt til
8,22 m3/s. Differensen mellom beregningsmetodene er 42 % hvilket hydrologisk sett er innenfor rimelige
rammer. Som dimensjonerende kapasitet benyttes det et middelverdi fra de to metodene.
Dimensjonerende kapasitet for Tolstadbekken ved 200 års returperiode settes til 7,0 m3/s.
3.7.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s] Hw/D
ved Q200 Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Kulvert 7,0 Ø 1800 mm 5,5 1,2 2,2 m
3.7.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4
Inntak /
kum Q200 [m
3/s] Dim. rør Kapasitet
Hw/D =1 [m3/s]
Hw/D
ved Q200
Min. høyde vingemur
(Hw/D*D) [m]
Kulvert 7,5 Ø 1800 mm 5,5 1,3 2,4 m
3.7.4 Grøftdimensjonering
Overvann fra nedslagsfeltet til Tolstadbekken renner til bekken før kryssing av E6 og Dovrebanen. Ny
grøft fra eksisterende bekkeløp og kryssing av E6 utføres i hovedsak etter type D. Oppstrøms inntaket
utvides grøftebunn for å redusere vannhastigheten og det etableres terskler for å holde tilbake sedimenter.
3.7.5 Inntaks- og utløpskonstruksjoner
Inntaks- og utløpskonstruksjoner for kryssing av lokalveg, ny E6 og Dovrebanen utføres med et
vingemurinntak, ref. tegn G030.
3.7.6 Konklusjon
Tolstadbekken føres i plastret grøft til kulvertinntak før kryssing under lokalveg, ny E6 og Dovrebanen i
en rektangulær kulvert med dimensjon 1,8*1,4 m. På utløpssiden etableres grøft til infiltrasjonsområde.
Eventuell etablering av overløpsgrøft fra infiltrasjonsområdet mot egnede områder og/eller Lågen for
kontrollert transport av flomvann vurderes.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 15 av 20
3.8 Profil 9900 Det er plassert en ø1000 BFA under E6 i profil 9900 på grunn av tilrenning fra parsellen lenger nord.
Gjennom Dovrebanen og ev. driftsveg på sørsiden økes dimensjonen til ø1200 BFA for å håndtere
oppsamlet vegvann fra E6. Grøft ut fra stikkrennen og videre ned mot Lågen dimensjoneres etter type D.
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 16 av 20
4 REFERANSER
Design Basis – Prosjektforutsettinger. rev. 03 2014-09-04
Jenssen og Tesaker, 2009. Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. NVE.
NVE, 2010. Vassdragshåndboka. Tapir Forlag
NVE, 2014. Lavvannsapplikasjon – NVE Atlas http://www.nve.no/no/Vann-og-
vassdrag/Databaser-og-karttjenester/
Statens Vegvesen, 2014. Håndbok N200 Vegbygging - Kapittel 4: Grøfter, kummer og rør.
U.S. Department of transportation, 2012. Hydraulic design of highway culverts. FHWA-HIF-12-
026, U.S. Department of Transportation. Third Edition
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 17 av 20
VEDLEGG 1
Nedbørsfelt Gunstadmoen
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 18 av 20
Nedbørsfelt Bølbekken (Lavvannskart)
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 19 av 20
Nedbørsfelt Forkalsrud
2015-03-25
n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og
stikkrenner.docx
Side 20 av 20
Nedbørsfelt Tolstadbekken (Lavvannskart)
���������������� ��� ��� ����������������������� ������� ����� ������ ������������ � ������������������� �������� ������ � ���� � ������ ����������� ���������������������������������� ���������� ��� ������������ !"#�$%&""���!"' �������������(����� ������#$�%�$"#$")$�#*�+#�!����!#� ���� � ������������������� �������� �� � #$�%�$"#$")$�#*�+#�!����!#������� �����(��������� ��������� !"#�$%&""���!"' ������������������� ,"-./01.02./010223.)&*.%&.&45678..'919�!::;<5�=>�?;8@ABCD>�E�*4*7F�E��8=;;G;-�H90/E91EHIJ�03-H0-/2�E�K�$��L�<M>E;GN<MOG55G=N8G>>:7:>G4MCG;<8PG4M7::;<5, Q����������� �����������(��� ������ R��%$��#"!���S$**$���T$��#U�"##!*�!"'J�#$��$'"B�'91H
����������������������� ����������������������� �������� �� ���!�"���������������#$����#�������%&'(�)��*����+�*�,� - "����.���� � /'��01�0��'&��01�0��'&(2&�3&0��'& ��4565758859:66;<=9>49?;8@AB9C59;546:6494DED