Domus Medica

Universitetet i OslO

Sognsvannsveien 9, Oslo Nybygg og ombygging

Nr 708/2013

Ferdigmelding nr. 708/201302

INNHOLD

Statsbygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Historikk / Byggesakens gang . . 4Bygningsmessig beskrivelse . . . . . 8Landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Kunstprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Byggeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20VVS-tekniske anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . 24Elektrotekniske anlegg . . . . . . . . . . . . 28Prosjektadministrasjon . . . . . . . . . . . . . 31

Ferdigmelding nr. 708/2013Prosjektnr. 10330

FaKta OM PrOSjEKtEt

Areal nybygg: 10.860 m2

Areal ombygging: 715 m2

Kostnadsramme: 538.400.000 kr

(krone verdi juli 2012)

SHa Og YtrE MILjø

Prosjektet ble gjennomført med høy fokus på sHA og ytre miljø.

spesielle satsningsområder har vært innmelding av avvik,

håndtering av avfall, sikkerhet generelt og rent tørt Bygg.

Høsten 2011 ble byggeprosjektet tildelt diplom som ett av stats-

byggs tre beste prosjekter innen sHA. Juryens begrunnelse:

“Byggeplassen fremstår som særlig ryddig og ren. God fremdrifts-

planlegging gir positive effekter innen sHA.”

energikilde: Fjernvarme

Måltall energiforbruk: 340 kWh/kvm

Miljøklasse: 2

Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendoms-utvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, trondheim og tromsø.

StatSbygg

Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbeho­vene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virk­somhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer.

rådgivning og byggherrevirksomhetStatens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private marke­det, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokal­behovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget.

Eiendomsforvaltningtotalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn­ og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høg­skoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet,

samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvalt­ning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare byg­ningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi.

UtviklingsprosjekterStatsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige inter­esser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljø­politiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU­virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge­, anleggs­ og eiendomsbransjen.

Ferdigmelding nr. 708/201304

I 2002 vant en forskningsgruppe på gaustad konkurransen om tildeling av et Senter for fremragende forskning innen området Medisin og Helsegrupper. Senteret, som fikk navnet Center for Molecular biology and Neuroscience (CMbN), var et samarbeide mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Rikshospitalet. På nordisk nivå ble det høsten 2003 utlyst en konkurranse om Nordic Center of Excelence in Molekular Medicine. tre sentre ble utpekt og ett av dem ble lagt til gaustad. De biomedisinske miljøene på gaustad har også vist seg konkurransedyktige på europeisk nivå. Et stort antall forskningsprosjekter innen EUs rammeprogrammer er koordinert fra gaustad og fra CMbN spesielt. gaustad­miljø­enes suksess i konkurransen om Nordic Center of Excellence var avgjørende for at UiO fikk i oppdrag å etablere en EMbL­node. EMbL (European Molecular biology Laboratory) er en av Europas ledende forskningsinstitusjoner. En tilknytning til denne har frem­met internasjonal rekruttering til UiO så vel som å ha høynet kvaliteten på den biomedisinske forskningen.

For å kunne ta ut hele potensialet til dette samarbeidet mellom universitetet og Rikshospitalet ble det raskt et sterkt ønske om å kunne samlokalisere virksomheten. Dette ville ikke kunne realise­res uten tilgang til nye areal.

Sentralt i moderne biomedisinsk forskning er tilgang på en vel­fungerende dyrestall, med etablerte fasiliteter for transgen muse­produksjon, som tilfredsstiller internasjonale krav. Det hadde i lang tid vært arbeidet med en oppgradering av den eksisterende dyrestallen i Domus Medica uten at det hadde blitt realisert. Dette berodde delvis på manglende finansiering. bygging av dyrestall er særdeles kostnadskrevende og utfordrende å gjennomføre i allerede

eksisterende lokaler der det er full drift. Det ble derfor klart at skulle man kunne få etablert en moderne dyrestall, som tilfreds­stiller internasjonale krav og regler til oppstalling av forsøksdyr, ville veien måtte gå om et nybygg.

I 1999 besluttet Stortinget å gjøre Sentralsykehuset i akershus til universitetssykehus. Som følge av dette ble det besluttet å øke opptaket av medisinerstudenter, noe som medførte et økt behov for antall ansatte samt en utvidelse av undervisningslokaler ved Institutt for medisinske basalfag. I denne sammenheng fikk UiO en egen statlig bevilgning øremerket ombygging og utvidelse av arealet på gaustad. Samlet bevilgning var på 54 millioner kroner. De bygningsmessige tiltak løste imidlertid ikke alle romutfordrin­gene.

I 2003 presenterte Det medisinske fakultet for UiO et behov for økte arealer i tilknytning til Domus Medica på gaustad.

behovet var begrunnet med:­ et pålegg om å øke opptak av medisinerstudenter­ opprettelse av en forskerlinje for studenter der hensikten var å

bidra til en bedret forskerrekruttering­ behov for økt dyrestallskapasitet­ behov for kjernefasiliteter for biomedisinsk forskning­ samlokalisering av enheter innen CMbN

Disse behovene kan sammenfattes på følgende måte:tilbygg til Domus Medica er nødvendig for at UiO skal kunne høste avkastningen av den store kompetanseoppbyggingen som er skjedd på gaustad i løpet av de siste år.

HIStORIkk / byggESakENS gaNg

Stortingets vedtak om å flytte rikshospitalet til gaustad resulterte i at det sommeren 2000 sto et splitter nytt hospital reist på nabotomten til anlegget for preklinisk utdanning av medisinere. Året før hadde den prekliniske utdanningen av tannleger flyttet til gaustad. Dette resulterte i en nærhet mellom klinikk og preklinikk som snart viste seg å gi synergier som for alvor skulle sette flere av miljøene på kartet som ledende forskningsenheter så vel i et nasjonalt som internasjonalt perspektiv.

Det ble raskt forståelse for at et nybygg på gaustad kunne løse flere akutte problemer for UiO. Det ble bestemt at det ville være hensiktsmessig å gå videre med et prosjekt med henblikk på å utnytte hele restarealet, som var disponibelt etter gjeldende regu­lering, til nybygg. Dermed åpnet det seg muligheten for å overføre deler av tannlegeundervisningen fra geitmyrsveien, til gaustad. Virksomheten ved Det odontologiske fakultet i geitmyrsveien foregikk med alvorlige plassproblemer, dårlig teknisk standard og manglende funksjonalitet. Dette ble vurdert til å kunne gå ut over helse og sikkerhet. I romprogrammet for byggeprosjektet ble det derfor lagt inn et areal som skulle gi plass til propedeutisk avdeling fra geitmyrsveien 69.

Desember 2003 fikk Statsbygg i oppdrag av Universitetet i Oslo å iverksette en begrenset plan­ og designkonkurranse blant fem grupper av arkitekter og landskapsarkitekter. basert på et utarbei­det rom­ og funksjonsprogram ble det gjennomført en prosjekt­konkurranse som HRtb arkitekter aS vant i samarbeid med Link Landskap (tidligere Landskapsarkitektene 13.3/Multikonsult).

I mai 2004 besluttet universitetet å gå videre med prosjektet basert på en avtale med Rikshospitalet om leie av arealer i nybygget med særlig tanke på bruk for sykehusets del av CMbN. bygget skulle finansieres som et leieprosjekt under Statsbyggs kurantprosjektord­ning der årlig leie fastsettes, ved ferdig bygg, basert på reelle pro­sjektkostnader.

Våren 2005 vedtok UiO å starte prosjektering av bygget. De mange komplekse funksjoner som det skulle legges til rette for i bygget, førte til at det ble utpekt en brukerkoordinator som skulle

være et bindeledd mellom brukerne og prosjekteringsgruppen. basert på de hovedfunksjonene som det skulle legges til rette for i huset, ble det nedsatt tre faggrupper under brukerkoordinatoren. Disse tre gruppene skulle respektivt ha ansvar for å bidra med nødvendige fagkunnskaper om dyrestall, laboratorier og undervis­ning slik at prosjekteringsgruppen kunne få tilført nødvendige kvalifiserte kunnskaper til sitt arbeide.

Mai 2005 fikk Statsbygg i oppdrag av UiO å iverksette prosjekte­ringen av bygget. Prosjekteringsledelse og tekniske rådgivere ble etter anbudskonkurranse kontrahert i august­september 2005. I løpet av forprosjektet, som ble levert i mai 2006, ble også en ombygging på 715 kvadratmeter i deler av eksisterende dyreavde­ling innlemmet i prosjektet.

byggeledelsen ved Sweco ble kontrahert februar 2007.

august 2007 ga Plan­ og bygningsetaten i Oslo kommune rammetillatelse for gjennomføringen av bygget. bygget følger der­for tEk­07.

I 2007 ble detaljprosjektet, som nå fikk navnet Domus Medica tilbygg, lagt ut på anbud. I 2008 ble detaljprosjektet stoppet av Finansdepartementet som ønsket gjennomført en konsekvens­analyse (kS2) med henblikk på å vurdere økonomien og styringen av prosjektet. Denne ble gjennomført av Dovre group aS som i sin anbefaling til departementet av 10. juli 2009 hevder at “sty­ringsdokumentene nå er tilfredsstillende for den videre styringen av prosjektet”. Prosjektet kunne gå i gang med byggefasen.

Ferdigmelding nr. 708/201306

I desember 2009 ble det på ny foretatt anbudsutsendelse med krav til tilbyderne om at bygget skulle gjennomføres som et general­entrepriseprosjekt. april 2010 ble HENt aS valgt som general­entreprenør. I juni 2010 kom det offisielle oppdragsbrevet fra kunnskapsdepartementet om å starte opp byggearbeidene, og kort tid etter startet tilriggingen og utgravingene på byggeplassen.

Drøyt to år senere, sommeren 2012, kunne undervisningen i odontologisk propedeutikk, som de første, flytte inn i nytt ferdig­hetssenter i byggets underetasje. Den resterende innflyttingen fant sted utover høsten 2012 etter hvert som lokalene ble ferdigstilt.

For prosjektet ble det også vedtatt opprettet, og i løpet av bygge­perioden gjennomført, et prosjektråd med representanter fra kunnskapsdepartementet, Fornyings­, administrasjons­ og kirke­departementet, Statsbygg, teknisk avdeling ved UiO samt bruker­representant. Prosjektrådet fungerte på et overordnet nivå i relasjon til framdrift, mer omfattende endringer av prosjektet samt øko­nomi og budsjetter.

Under hele byggeperioden har det videre vært et nesten daglig behov for uformelle kontakter mellom byggeledelse og brukere. I

tillegg har det hver tredje uke blitt avviklet såkalte leietakermøter hvor større og mindre elementer av betydning for framdriften har blitt avklart.

I løpet av byggefasens varighet på to år har man på byggeplassen, så langt det er mulig, forsøkt å benytte seg av Lean Construction som metodikk. blant de første prosjektene i Norge, har man benyttet seg av arbeidsflyt basert på takt­prinsippet. Det vil si at alle fagene arbeider med like lang varighet i forhåndsdefinerte likartede arbeidssoner. Dette arbeidet har vært til dels meget vel­lykket, især i perioden hvor man jobbet med innredningen i de store bygningsdelene.

Hva har UiO fått? I areal dreier det seg om totalt 11.560 brutto kvadratmeter som fordeler seg slik:­ laboratoriebygg inkludert en

etasje til undervisning 4.890 kvadratmeter­ undervisningsfløy inkludert nytt

auditorium 1.620 kvadratmeter­ dyreavdeling 2.260 kvadratmeter­ ombygging av gammel dyrestall 700 kvadratmeter­ parkering 2.090 kvadratmeter

Med disse arealene vil nybygget bidra til etableringen av avanserte fasiliteter for billeddannende teknikker (“imaging”), proteinana­lyser (proteomikk) og automatisert prosessering og analyse av vevs­snitt. Disse fasilitetene vil uten tvil bidra til å heve kvaliteten og gjennomslagskraften på den biomedisinske forskningen som skal foregå hos miljøene som flytter inn.

I tillegg vil den nye dyrestallen, med sin store kapasitet og over­legne teknologi, gi Universitetet i Oslo tidsmessige lokaler for oppstalling av transgene mus. I tilknytning til dyrestallen vil det også bli etablert en egen radiofarmasi avdeling, et PEt­senter, samt fasilitet for dyre­MR. Dyrestallen vil imøtekomme de internasjo­nale regler som gjelder for forsøksdyr og vil derfor være et nød­vendig element for å få vitenskapelige artikler godkjent for publisering i de mest anerkjente tidsskrifter.

arealene og teknologien som er tilgjengelig for ferdighetstrening av tannlegestudentene vil bidra til å legge denne undervisningen på et meget høyt internasjonalt nivå. I tillegg finnes det flere grup­perom, seminarrom samt et auditorium som vil lette trykket på undervisningsarealet og dertil kunne være en ressurs i relasjon til avvikling av seminarer og mindre kongresser.

bygget utgjør første skritt av UiOs omfattende planer for utbyg­ging av et Life Science Center i gaustadbekkdalen. kjernefasili­tetene som bygges opp, vil være komplementære til det som planlegges lagt til Life Science Centeret.

gjennom prosjekt Domus Medica tilbygg har det blitt bygget opp moderne forsknings­ og oppstallingsfasiliteter ved UiO som gan­ske sikkert kommer til å gi seg utslag i en bedret internasjonal rekruttering av forskere på et høyt nivå og samtidig en bedre evne til å konkurrere om bevilgninger fra EU og andre internasjonale kilder.

tilbakemelding fra brukerne er entydig positiv både når det gjel­der utforming og valg av materialer. bygget føles godt å oppholde seg i.

Ferdigmelding nr. 708/201308

bygNINgSMESSIg bESkRIVELSE

Intensjon og hovedgrepVed utforming av nybygget er det lagt vekt på følgende:­ nybygget skal avslutte bygningsmassen for Domus Medica på en

naturlig og verdig måte, men samtidig framstå som anleggets moderne og raffinerte front mot landskapet og Ring 3

­ nybyggets indre logistikk og romsammensetning skal være enty­dig og lesbar for brukere og besøkende

­ nybygget skal i samvirke med uteområdene og etablere en kom­plett campus hvor landskap, eldre og ny bebyggelse harmonisk danner en helhet

Nybygget har i form og innhold fire hovedelementer:­ laboratoriebygget: rasjonelt og fleksibelt laboratorium­ og kon­

torbygg­ mellombygget: samlende for eksisterende bygg og ny bygnings­

masse­ rotunden: undervisningsbygg med egen identitet­ dyrestallen: forskningssenter, i hovedsak under terreng

adkomstInngang til nybygget skjer enten direkte fra hovedkorridoren i den opprinnelige bygningsmassen eller gjennom inngangspartiet ved det nyetablerte adkomsttorget mot nordøst. Det har vært univer­

sitetets hovedmål å beholde hovedinngang til Domus Medica i nord­vestre del av hovedanlegget, da dette ligger nær trikkeholde­plass og gangbro med forbindelse til blindern.

Hovedinngang til laboratoriebygget, og øvrig ny bygningsmasse, ligger godt eksponert mot gaustadalleèn og Rikshospitalets par­keringsanlegg og er lett tilgjengelig for gående og kjørende.

Ved adkomsttorg og hovedinngang er det innkjøring til nybyggets parkeringskjeller.

BygningsutformingDen rektangulære bygningskroppen til laboratoriebygget er dimensjonert i forhold til opprinnelig bygningsmasse, og framstår som en avslutning av denne. Rotunden har sin form for å bryte med det rektangulære, og signaliserer sitt innhold som preges av undervisning, gruppeaktiviteter og studentliv.

PlankonseptDet overordnede elementet i planløsningens struktur er de enty­dige og lesbare fellesområdene. Disse binder eldre og ny bygnings­masse sammen, samt åpner for lett kommunikasjon mellom de ulike innvendige avdelingene. Hovedstrøket i laboratoriebygget

Den eksisterende bygningsmassen til Domus Medica på gaustad har vært en inspirasjon og referanse i forhold til videreføring av formspråk, volumer og materialbruk i det nye tilbygget, som er siste byggetrinn i bygningskomplek-set Domus Medica.

preges av en sentralhall med gallerier i endene, dagslys fra høyt­sittende vindu og åpenhet mot landskapet i øst via en åpen under­visningssal på gulvplan.

Laboratoriebygget har en entydig planløsning med sonedelinger. Laboratoriene er lokalisert på hver side av sentralhallen for å være synlige, samt for å skape kontakt mellom de ulike laboratoriene. Interne hovedkorridorer ligger som bindeledd mellom laboratori­ene og kontorene, som ligger ut mot fasaden. Dette letter kom­munikasjon mellom virksomhet på kontor og i laboratorier, og bidrar samtidig til ensartet orientering i bygningen.

Rotunden består av et lett tilgjengelig vrimleareal og en kaffebar med tilhørende møblering for pauser og studier. Området ligger i direkte forbindelse med hovedkommunikasjonsåren og har i tillegg god utsikt mot byen og fjorden. Det halvsirkelformede auditoriet ligger i direkte tilknytning til dette området. Øverste etasje i rotun­den består av grupperom direkte tilknyttet det samme vrimlearea­let via åpen trapp og galleri på mellomnivå.

Materialer og overflaterNybygget skal ta opp materialer og farger som finnes i den eksis­terende bygningsmassen ved Domus Medica. Utvendig er dette

synlig ved bruk av platekledning i mørke farger, men i andre for­mater enn i eksisterende.

Innvendig materialbruk er preget av fire hovedelementer:­ trappekjerner og rotundevegg i naturbetong ­ lyse metallkledninger på innvendige fasader og vertikalsjakter­ auditorium i treverk, innvendig og utvendig­ lyse malte vegger i alle vanlige bruksrom

gulvmaterialene er valgt ut fra brukskrav og ønske om et kodet hierarki:­ skifergulv i store fellesområder og åpne hovedtrapper­ banebelegg i korridorer, kontor, møterom og laboratorier­ parkett i auditorium­ epoxy i dyrestall og rom med spesielle krav til hygiene og renhold

Det er lagt vekt på en materialbruk som danner et samspill mellom robuste naturmaterialer og raffinerte, findetaljerte elementer.

B2

B1

FV1

B3

k 126,0

k 118

,0

k 123

,5

k 109,4

bygg

egre

nse

k 118,0

F1

k 109

,0

k 126

,0

B4

Situasjonsplan

Ferdigmelding nr. 708/201310

1 Inngang2 Vrimleareal3 Propedautisk kurssal4 Propedautisk resepsjon5 gipsrom6 Støperom7 Microskopirom8 Lab.propedauten9 tannlegekontor10 Møterom11 Studiesal12 grupperom13 Kontor

14 garderobe15 Wc16 Kommunikasjonsrom17 tekniskrom18 Hotcelle19 renrom20 adferdsrom21 Oppstallingsrom for dyr22 ”ren” korridor23 ”Skitten” korridor24 Laboratorium25 Pet-ct26 Mr-rom

27 Mottak dyr28 Mottak for29 Lager30 Vaskerom31 Åpent ned32 auditorium33 Café34 Print35 Parkeringsplasser36 Eksisterende bygg37 Dyrestall38 Ventilasjonssjakt

Tegninger: HrTB Arkitekter ASMålestokk: 20 meter

Plan kjeller

Plan underetasje

Ferdigmelding nr. 708/201312

Plan 1. etasje

1 Inngang2 Vrimleareal3 Propedautisk kurssal4 Propedautisk resepsjon5 gipsrom6 Støperom7 Microskopirom8 Lab.propedauten9 tannlegekontor10 Møterom11 Studiesal12 grupperom13 Kontor

14 garderobe15 Wc16 Kommunikasjonsrom17 teknisk rom18 Hotcelle19 renrom20. adferdsrom21 Oppstallingsrom for dyr22 ”ren” korridor23 ”Skitten” korridor24 Laboratorium25 Pet-ct26 Mr-rom

27 Mottak dyr28 Mottak for29 Lager30 Vaskerom31 Åpent ned32 auditorium33 Café34 Print35 Parkeringsplasser36 Eksisterende bygg37 Dyrestall38 Ventilasjonssjakt

Plan 2. etasje

Snitt labbygg syd-øst

Ferdigmelding nr. 708/201316

LaNDSkaP

Domus Medica har en markant plassering i landskapet på gaustadplatået, høyt hevet over Ytre ringvei. Nybygget lig-ger på det svakt skrånende platået sydøst for tidligere Preklinisk institutt, i hjørnet mot ringveien og gaustadalléen.

terreng og vegetasjonI programmet for arkitektkonkurransen ble det uttrykt ønske om å ta vare på dagens balanse mellom vegetasjon og bygningsmasse rundt gaustad gård og Rikshospitalet. Dette ønske ble imidlertid delvis fraveket i det de store trærne innenfor vollen mot Ringveien ble fjernet grunnet funksjonelle og arkitektoniske prioriteringer. Skråningen mot gaustadalléen og Ringveien er bevart som viktig landskapsdrag og er stort sett ikke berørt av prosjektet. En betong­mur måtte imidlertid til for å bevare et stort kastanjetre på det trange området mellom Ringveien og rotunden. Vegetasjonen i skråningen mot Ring 3 ble delvis skadet som følge av graving for nye kabeltraseer og fjernvarmeledninger til gaustad.

Dagens voll og vegetasjon mot Ringveien er viktige romlige land­skapelementer, som også reduserer støy­ og støvplager fra Ring­veien. Vegetasjonen består av furu, alm, ask, bjørk, selje og annen naturlik vegetasjon. Den bør være så tett som mulig som skjerm mot Ringveien. I prosjektet er terreng og vegetasjon bevart, men ikke oppgradert, i det prosjektet er begrenset til platået. Det samme gjelder gaustadalléen, regulert som kulturminne, og plan­myndighetenes ønske om reetablering av allébeplantningen har derfor måttet vente.

gressletten langs sørsiden av ny og gammel bebyggelse, er reeta­blert etter byggearbeidene. Det samme gjelder platåkanten mot øst, men her betydelig redusert. I forlengelsen av driftsveien øst og sør for nybygget skal universitetet legge til rette en gangvei langs gressletten som turvei for allmenheten.

Ferdsel og oppholdadkomsten til anlegget skjer fra gaustadalléen. kjøretøy ledes ned i parkeringskjelleren. biladkomst for bevegelseshemmede ledes opp til forplassen foran nybygget hvor det er anlagt tre parkeringsplas­ser. Nødvendig kjøring for henting og levering av containere i anlegget går via forplassen, langs bygningen mot sør og videre opp til område i vest.

gående og syklende fra fortau langs gaustadalléen, via nyanlagt gangvei, leder hen til egen gangsone opp til hovedinngang. Denne gangsonen er anlagt med ledelinjer og oppmerksomhetsindikato­rer i støpejern. På samme måte er det anlagt gangsone fra ny hovedinngang og videre til eksisterende inngang og til trapp i nordvest. Rullende adkomst til bygningen er sikret via ramper. Sykkelparkering er etablert på forplassen.

I området mellom eksisterende og ny bygning, ”smuget”, er det lagt til rette for adkomst/fluktveier og opphold. På arealet foran rotunden og kantinen er det anlagt en uteplass. Denne er skjermet for bilkjøring opp på dekket ved hjelp av oppstikkende elementer satt inn i et mønster som harmonerer med belegget. Underliggende kjellertak her er ikke dimensjonert for bilkjøring.

Materialbruk og utstyrkjøresoner er belagt med asfalt og kantet med to rekker storgate­stein satt i betong. Dette er et konsept som er videreført fra anlegg ellers på Universitetet i Oslo. gangsoner er belagt med plasstøpt betong med brettskurt overflate og kantet med ubehandlede stål­vinkler. Murer langs plass og nedkjøring til parkeringskjeller er støpt i betong og med en avdekning på toppen med håndlist av eik. Sitteflater av impregnert furu er benyttet på benker i ”smuget”.

Langs utkraget fasade mot sør er det montert ”blindern­blokker” på terrengnivå. Disse fungerer som påkjøringshinder mot bygning, et konsept som er videreført fra andre anlegg på universitetet.

På arealene for sykkelparkeringen er det anlagt smågatestein. Det er totalt 63 sykkelstativer.

Som sittekanter i ”smuget” og langs eksisterende bygning, er benyttet grå granitt fra kina med flammet overflate. Denne granit­ten er også på samme måte benyttet som elementer ved kantine­plass og som belegg på plassen. belegget har en tykkelse på 70 mm og er limt direkte på underliggende betongdekke.

belysning er på master langs kjøreveier, som uplights under trær ved sykkelparkering og for tre i ”smuget”. Eksisterende mastebelys­ning mot eksisterende bygning er beholdt.

BeplantningSom trebeplantning er benyttet sorter av lønn, og ved sykkelpar­keringen er det plantet hjertetre. Ellers er det benyttet varierte plantesorter som både buskbeplantning og bunndekke: lønn, eføy, hortensia, svartsurbær, rognspirea og stauder.

Ferdigmelding nr. 708/201318

kUNStPROSjEktEt

Kunstutvalget har vært opptatt av at kunsten på Domus Medica skal ha klare berøringspunkter til virksomheten på stedet, og på en åpen måte forholde seg til byggets innhold. Kjernevirksomheten er å utdanne fremtidige aktører i ulike helseprofesjoner og å foreta grunnleggende forskning med sikte på å bedre folkehelsen. Brukerne er alt fra eliten av forskere til studenter på grunnplan.

Den overordnete ideen for kunsten relaterer seg til menneske­organismen. I det forstås alt fra kroppens minste bestanddel – cel­len ­ til det komplekse mennesket satt inn i en større sosial sammenheng, der menneskelige erfaringer, betraktninger og undersøkelser med både psykiske og fysiske sider inkluderes. Med mennesket i sentrum har utvalget ønsket kunst som på ulike måter forholder seg til dette uten å bli for direkte og opplagt. Ønsket har vært at kunsten kan åpne opp for nye innfallsvinkler og skape rom for ettertanke i en travel hverdag i et miljø der resultater og prestasjoner står i sentrum. kunstprosjektet består av tre verk:

StUDIUM. Charlotte gyllenhammar har utført 7 skulpturer i bronse som er plassert utendørs. Hennes kunst kan betraktes både fra et psykologisk og et symbolsk perspektiv der verkene leses som beskrivelser av menneskelige tilstander av både kroppslig og sjele­lig art. kunstverkene fremstår som gåtefulle og tvetydige og kan oppleves som vare og nære, men også ubehagelige med en truende undertone. De er kjente og ukjente på samme tid. En gruppe på fem vinterkledde barnefigurer danner en sirkel på terrassen uten­for rotunden. De sitter på huk og retter oppmerksomt sine ansik­ter mot samme punkt mellom seg. gruppen utstråler konsentrasjon og fellesskap men også stillhet og innadventhet. gruppens ro er samtidig ladet med bevegelse. Figurene forteller om forundring og en, uavhengig av alder, menneskelig trang til konsentrasjon og analyse.

Utenfor inngangen til laboratoriebygget sitter to påkledde og for­latte figurer på en benk. De er satelitter fra gruppen utenfor rotun­den, men er samtidig en selvstendig gruppe. Figurene ser ut som om de venter, men slik de sitter med bygningen i ryggen kan de også oppfattes som voktere over inngangen.

tVERRSNItt er utført av Marit justine Haugen og Dan Zohar. Verket er en romlig installasjon som er 6,8 meter lang. Den er opphengt fra taket i sentralhallen i laboratoriebygget og spenner over to etasjer. Installasjonen består av lag etter lag med 40 snitt­flater i polykarbonat som er bundet sammen av en ryggsøyle av treskiver. arbeidet viser en tredimensjonal kokonglignende kon­struksjon bygget opp av uthullede flater. Uthullingene danner tre varierte hulrom som til sammen fremstår som mindre beskyttel­sesrom innenfor den store skulpturen. Lysbånd er festet til tresøy­len på hver av platene slik at platenes snittflater belyses.

tverrsnitt relaterer seg til D­Medica som en vitenskapelig institu­sjon og fremhever organismens indre og ytre topografi. Verkets transparente egenskaper, grad av refleksjon og valg av materialitet medfører refleksjoner og lysbrytinger. Skiftende lysforhold gjen­nom døgnet gir rommet forskjellig karakter, som sammen med verkets skiftende romvirkninger er med på å gi ulike opplevelser av arbeidet.

kunstverk: Studium kunstner: Charlotte gyllenhammar

PaRaMEtER av Else Marie Hagen befinner seg på to vegger i mellombyggets glasskorridor. Hagen har lagt vekt på å finne fel­lesnevnere for situasjonen studenter og forskere befinner seg i og gitt denne situasjonen et abstrahert uttrykk. Fellesnevnerne er åpenhet og nysgjerrighet, disiplin og struktur. Det presenteres et rom hvor mennesket har en undersøkende rolle. Rommet vises fragmentarisk og omstokket og er satt sammen av tre ulike kom­ponenter: Stykker av parkett, fargede, monokrome perspexplater og fotografi. Fotografiene viser skikkelser som håndterer plater der man ser speilbilder av dem selv eller andre personer samt gjenskinn av interiører. Skikkelsene befinner seg i delvis malte rom, der forsøk med ulike fargenyanser også viser til en pågående undersøkelse. De reflekterende platene er et redskap for undersø­kelse av rom, kropp og persepsjon, der mennesket har en funksjon som en slags målestokk. Forholdet mellom person og refleksjon i fotografiene kan også omhandle relasjoner eller møter, noe som er fundamentalt i enhver pasient/behandlersituasjon. alle elemen­tene er montert bak glass, slik at de ulike materialene har samme reflekterende overflate. Refleksen fra vinduet ligger som en beve­gelig filmstripe over billedelementene.

Kunstverk StUDIUM Charlotte gyllenhammar to skulpturgrupper

tVERRSNItt Marit justine Haugen og Dan Zohar Hengende installasjon

PaRaMEtER Else Marie Hagen billedelementer

Kunst i offentlige rom (KOrO)

Prosjektansvarlig Mette kvandal (2007­2008) bo krister Wallstrøm (2008­2009) Dag Wiersholm (2009­2010) Ruth Hege Halstensen (2010­2011) Dag Wiersholm (2012)

Kunstutvalget kunstkonsulenter Solveig aalberg (utvalgets leder) Line b Løkken arkitekt bjørner bolle bruker Eric Rinvik Ulla Uberg byggherre Hans Thomas Holm

PROSjEktaDMINIStRaSjON kUNStPROSjEktEt

byggEtEkNIkk

Ferdigmelding nr. 708/201320

Løsmassetykkelsen var 0,5­1,5 meter under laboratoriebygget og mesteparten av rotunden. Det måtte dermed sprenges ut for par­keringskjeller under laboratoriebygget og kjeller for teknisk rom under rotunden. Under vestre del av rotunden gikk det en dyp­renne med dybde til fjell på mellom 3 og 10 meter. De naturlige løsmassene bestod av silt/leire og tørrskorpeleire. Over dette laget var det tilbakefylt masse fra opparbeidelse av tidligere parkerings­plass, støyvoll og beplantning. berggrunnen består i hovedsak av lagdelt og foliert leirstein og leirskifer, og kollekalk og kalkskifer med innslag av eruptivganger.

NaboforholdDet nye tilbygget ble delvis bygget helt inntil eksisterende bygg som er direktefundamentert til fjell. Her var det behov for forsik­tig sprengning og stort fokus på vibrasjoner. SINtEF MiNaLab satte også strenge krav til dette på grunn av vibrasjonsømfintlig utstyr. I tillegg går det to Va­fjelltunneler under byggetomta. Disse

ble sikret mot eventuelle nedfall av stein. Vibrasjonsmålere ble plassert ut på nabobyggene og i vanntunnelene og viste at spreng­ningsarbeidene ble utført innenfor kravene. I sør­øst ved hjørnet av den nye parkeringskjelleren måtte det utøves stor forsiktighet ved masseuttak av hensyn til høyspentkabel.

Spunt, peler og fundamenteringSpuntvegg ble etablert i sør mot kastanjetre for utgraving og utsprengning av rotundens underetasje og kjeller. Vestre del av rotunden ble fundamentert på stålkjernepeler til fjell. For å unngå setninger på gulvet i kjelleren ble det laget et frittbærende betong­dekke/toveisplate spent mellom pelene. Resten av bygningsmassen er støpt direkte på fjell. Utvendige støttemurer er støpt på kom­primerte grusmasser.

tomten ligger mellom eksisterende bygningsmasse på Domus Medica, ringveien og gaustadalléen. terrenget er forholdsvis flatt med bratte skråninger i byggegrensen ned mot gaustadalléen og ringveien. I skråningen mot ringveien står et fredet kastanjetre som ble bevart gjennom hele byggeperioden.

Hovedbæresystemkjellervegger, vegger rundt heissjakt og trappesjakter i laborato­riebygget og den runde veggen i rotunden er utført i plasstøpt betong. Søyler er for det meste utført i prefabrikkert betong og brannisolert stål. Enkelte plasstøpte dekker bæres av plasstøpte søyler, dette gjelder spesielt i kjelleren under rotunden. Dekkene er stort sett utført som hulldekkeelementer opplagt på branniso­lerte hatteprofiler i stål som gir mer etasjehøyde og enklere førings­veier. I bæreaksene i laboratoriebygget ble det brukt underliggende H­bjelker av stål. alle arealene er dimensjonert for 5 kN/m2 nyt­telast for en fleksibel bruk. Noen arealer er dimensjonert for større laster på grunn av spesielt tungt utstyr. Plasstøpte vegger er brukt som avstivende vertikale skiver og elementdekkene fungerer som avstivende horisontale skiver.

Mellom de to hovedbyggene laboratoriebygget og rotunden er det en gjennomgående dilatasjonsfuge. Det er doble søyler og bjelker

slik at byggene har bevegelsesmulighet ved temperaturendringer uten at skader oppstår. Det er også en dilatasjonsfuge mellom laboratoriebygg og utstikkende parkeringskjeller under bakken ved hovedinngangen mot gaustadalléen.

Fagverk, stålsøyler og samvirkedekke av stål og betong bærer gang­broen fra laboratoriebygget over til eksisterende bygg. Det er gjen­nomgang i plan 1 og plan 2. konstruksjonen har eget bæresystem som er fuget mot eksisterende bygg.

VVS-tEkNISkE aNLEgg

Ferdigmelding nr. 708/201324

SanitæranleggDet er lagt tilførselsledninger for kaldt og varmt tappevann, samt sirkulasjonsledning til områder med utstyr.

I undervisningsarealer er det installert tradisjonelt sanitæranlegg i standard hvit utførelse med vegghengte toaletter. Laboratorier, arealer for propedeutikk, radiofarmasi og dyrestaller har i større grad kummer, vaskerenner og servanter i rustfritt stål. armaturer i laboartoriearealer er belagt med syrebestandig plast.

generelt spillvann fra toalettavdelinger og lignende er lagt i Ma­ kvalitet. avløp fra dyrestaller og laboratorier er lagt i PEH­rør­kvalitet. avløp fra dyreavdelingen er utført med smådyrssikring. avløp fra avdeling for radiofarmasi føres via en delay­tank før det slippes ut på kommunalt nett.

Nytt vann­ og sprinklerinnlegg er lagt fram til ny kum og videre inn i teknisk rom i rotunde. Nytt sprinklerinnlegg er også lagt inn til teknisk rom i eksisterende bygg.

takvann er i hovedsak utført som UV­system. grunnet fallforhold pumpes deler av spillvann og overvann til føringer i eksisterende

kulvert og derfra ut på kommunal ledning. Pumpekummer er plassert i tekniske rom i kjeller.

For desinfeksjon av alt utstyr til dyreavdelingens SPF­avdeling er det installert gassluse og autoklav med tilhørende dampgenerator. Vanntilførselen til dampgenerator, befuktning ventilasjon og vaske maskiner i dyrestallens vaskerom filtreres og bløtgjøres.

brannskap dekker alle arealer i nybygg og ombygde arealer i eksis­terende bygg.

Det er installert nøddusjer for å ivareta sikkerhetskrav.

VarmeanleggVarmeanlegg omfatter et komplett vannbårent og mengderegulert anlegg for romoppvarming og ventilasjonsoppvarming. anlegget er tilknyttet ny fjernvarmesentral i eksisterende bygg.

Rom for oppstalling i dyrestaller varmes opp via ventilasjonsluften, og romregulering er utført med elektriske varmebatterier. Det er ikke installert radiatorer i rom for oppstalling.

tekniske rom er plassert i kjeller i både laboratoriebygg og rotunde. tilknytninger til fjernvarmesentral, spillvann og overvann er gjort i eksisterende bygg og kulvert. Nytt og eksisterende bygg knyttes sammen i areal for dyrestaller i plan U i rotundebygningen, noe som har medført sanering og riving, samt tilpasning av eksisterende anlegg, i gam-mel dyrestall og eksisterende teknisk rom.

Det er levert snøsmelteanlegg for betjening av områder foran hovedinngang, i smuget mellom nytt og eksisterende bygg, samt i nedkjøringsrampe til parkeringskjeller.

For beskyttelse mot partikler, slam, korrosjon, belegg, oksygen og bakterier i varmeanlegget benyttes system for vannbehandling med delstrømsfiltering og automatisk returspyling, samt mikroboble­utskiller.

Brannslukkingsanleggtilbygget er fullsprinklet via tre sprinklerventiler for våtrørsanlegg plassert i teknisk rom i rotunden. Sprinklingen av et areal i parke­ringskjeller er frostsikret med glycolfylling. arealer i forbindelse med glassgårder røykventileres.

gass- og trykkluftsanleggI laboratoriebygget og dyrestaller er det installert et sentralgassan­legg til laboratorieformål, medisinsk forskning og undervisning, samt et komplett anlegg for teknisk og medisinsk trykkluft. gass­typer er propan, nitrogen, medisinsk oksygen og karbondioksid.

Flaskesentraler er plassert i laboratoriebygg med gasslager for brennbare og ikke­brennbare gasser.

trykkluft og medisinsk trykkluft leveres fra trykkluftsentral i kjel­ler laboratoriebygg.

anleggene omfatter sentralenheter, røranlegg med uttak, samt tilknytning til utstyr levert i andre entrepriser og brukerutstyr.

VentilasjonsanleggSentrale luftbehandlingsanlegg utgjør samlet ca. 170 000 m3/h, oppdelt i følgende systemer:

Laboratoriebygg­ aggregater for laboratoriearealer­ aggregat for kontorer og undervisningsarealer

Rotunde/dyrestaller­ aggregat for undervisningsarealer­ aggregat for auditorium­ aggregat for radiofarmasi­ aggregat for generell ventilasjon dyreavdeling­ aggregat for vaskerom dyreavdeling­ aggregat for oppstalling dyreavdeling­ aggregat for oppstalling SPF dyreavdeling

Ferdigmelding nr. 708/201326

For laboratorieaggregater og aggregater til større undervisningsa­realer benyttes kontinuerlig luftmengderegulering koordinert med mengderegulering for utstyr i arealene. aggregatene er utstyrt med trykkstyring av tillufts­ og avtrekksmengde ved bruk av turtalls­regulerende motor med frekvensomformer.

Det benyttes omrøringsventilasjon og konstante luftmengder i kontor og fellesarealer. I auditorium benyttes fortregningsventila­sjon via bygningsmessig trykkammer og i øvrige lokaler benyttes omrøringsventilasjon. Det benyttes VaV­ regulering av luftmeng­der i undervisningsrom, grupperom og auditorium.

Regulering av luftmengder i laboratorier er delt i tre hoveddeler. Sentralregulering med trykkstyring av tilluft­ og avtrekksvifte med turtallsregu¬lerte vifter og frekvensomformer. Soneregulering er utført ved at anlegget deles opp i definerte soner hvor hver enkelt av disse har en separat soneregulering. Sonereguleringen skal kon­tinuerlig regulere og holde konstant forhold mellom avtrekket og tilført luftmengde i sonen. I tillegg skal sonereguleringen opprett­holde konstant statisk trykk i avtrekkskanalen fra sonen.

avtrekksskap har kontinuerlig regulering av luftmengden gjennom lukeåpningen i skapet. Åpningshøyden på avtrekksskapet, front­lukeposisjonen, regulerer luftmengden, slik at man til en hver tid skal holde konstant lufthastighet i lukeåpningen. Punktavtrekk styres av motorstyrt spjeld aV/PÅ.

arealer for dyrestaller betjenes fra fire forskjellige ventilasjonsag­gregater, med egne systemer for konvensjonell oppstalling, SPF­avdeling, vaskerom og generell del. Ventilasjonssystem for vaskerom er utført som tradisjonelt system med kjøling av luften. Resterende systemer er utført med temperatur­ og fuktighetskon­troll sentralt. Ventilasjonssystemene for konvensjonell oppstalling og SPF­avdeling er utstyrt med ettervarmebatteri for individuell temperaturregulering på romnivå og tilluftsdiffusorer med innbyg­get hepafilter. Det er installert grovfilter på avtrekk fra oppstal­lingsrommene.

Systemene for laboratorier og dyreavdelingen er utstyrt med bat­terigjenvinner slik at det ikke er mulighet for kontaminering fra avtrekksluft til friskluft. For avstenging og desinfeksjon av rom i

dyrestaller ved hjelp av gass, er det montert gasstette spjeld på kanalnett inn til alle oppstallingsrom og operasjonsrom. Det er installert smådyrssikring av ventilasjonskanaler for dyre­avdelingen.

bur for oppstalling ventileres direkte fra ventilasjonsenheter innbygget i egne racks for oppstalling. Dette leveres som en del av brukerutstyret og kobles ikke til de sentrale ventilasjons­systemene.

Heissjakter ventileres med egne vifter som styres basert på tem­peratur i heissjakt.

KomfortkjølingI tilbygget er det etablert to nye kjøleanlegg, ett for komfort­kjøling og ett for teknisk kjøling. For hvert av anleggene inngår to kjølemaskiner og to tørrkjørere. kjølemaskiner er montert i teknisk rom rotunde. tilhørende tørrkjølere er plassert på tak av laboratoriebygget.

VannbehandlingFor påfylling av drikkevannsflasker for oppstallingsrom i dyrestaller er det levert et vannrenseanlegg med omvendt osmose. anlegget består av sentralenhet og rørnett, samt til­kobling til brukerutstyr.

automatikkautomatikk er tilkoblet et sentralt SD­anlegg.

transport- og avfallssystemFor påfylling og uttransport av strø for oppstallingsrom i dyrestaller er det installert et strøhåndteringsanlegg bestående av et komplett mottaks­ og inntransportanlegg for nytt strø og et komplett uttransport­ og containeranlegg for brukt strø.

For propedeutisk avdeling er det installert anlegg for tørt og vått tannlegesug. Rørledningsnett leveres av byggeprosjektet og sentralenheter for tannlegesug leveres som brukerleveranse.

ELEktROtEkNISkE aNLEgg

Ferdigmelding nr. 708/201328

bygningens jordingsanlegg består av kobberwire i dreneringsgrøft rundt bygningene. jordelektroden er tilknyttet eksisterende bygg, og har oppstikk til ny nettstasjon og nytt hovedfordelingsrom.

Lavspentforsyningbygningene forsynes via en ny transformator på 1600 kVa. Videre er det installert et reservekraftaggregat og et UPS­anlegg. alle disse anleggene er plassert i underetasjen i laboratoriebygget.

Mellom nettstasjon og hovedfordeling er det strømskinne. Fra hovedfordelingen ligger det separate stigekabler for uprioritert kraft, prioritert kraft (reserveaggregat) og UPS fram til de fleste underfordelingene.

BelysningsanleggDet er benyttet energieffektive lyskilder i alle arealer. I mange områder er det benyttet flate nedhengte standardarmaturer med opplys. belysningen er styrt over kNX­bus ved hjelp av bryter, tilstedeværelsesdetektor eller snorbyter, samt fra tidssignal over SD­anlegget.

NødlysanleggDet er installert et sentralisert og adresserbart nødlysanlegg med sentral batteribank. Utgangsmarkeringslys benytter lysdioder som

lyskilde. Ledelys er integrert som en del av interiørbelysningen og styres sammen med bygningens øvrige belysning.

Elektrovarmebygningen varmes opp med fjernvarme, men det er installert var­mekabler i enkelte dusjer.

PersienneanleggFasader med sollys har motoriserte persienner til solavskjerming. Disse styres via værstasjon og kNX­bus. I kontorer og møterom er det brytere for lokal styring.

telefoni og dataanleggNybygget er tilknyttet kommunikasjonsrommene i eksisterende bygning. Det er lagt et redundant stamnett som består av fiber­kabler og kobberkabler mellom de fem Ikt­rommene. kabeltype i spredenettet er cat 6 UtP. I dyrestallen er det installert et lite høyttalende hustelefonanlegg.

BrannalarmanleggDet er montert et automatisk adresserbart brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer, samt varmedetektorer i spesielle områder.

Bygningene har egne elektrorom for sterkstrøm og svakstrøm. Laboratoriebygget har to underfordelinger for sterk-strøm i hver etasje, mens rotunden har en underfordeling i hver etasje. I tillegg er det to automatikkfordelinger samt mindre gruppefordelinger for betjening av enkelte laboratorieområder. Bygningene har totalt fem IKt-rom.

I glassgården i laboratoriebygget er det montert aspirasjonsdetek­tor med sugerør i tak. I dyrestallen er det lagt opp til styrt rømning med grønne og røde lamper som styres via brannalarmanlegget. For varsling av brann er det installert et talevarslingsanlegg. bran­nalarmanlegget er tilknyttet alarmsender i eksisterende bygning. anlegget er koblet opp mot sprinkleranlegg, røkluker, røkgardiner, branngardiner, brannspjeld, heiser, propananlegg, aV­anlegg og adgangskontroll.

adgangskontroll og sikkerhetSikkerhetsanlegget er tilknyttet vaktsentralen til Universitetet i Oslo. ytterdører og en del dører til indre soner og rom er utstyrt med adgangskontroll med kortleser.

Skallsikring av bygningen er besørget av bevegelsesdetektorer.

alarm på handicaptoaletter og offentlig tilgjengelige toaletter er ivaretatt med varsling via adgangskontrollsystemet og til alarm­sentralen.

Det er montert et ItV­anlegg med IP­kameraer og lokal digital lagringsenhet, for overvåkning av utsatte deler av skallet og områ­der med kritisk virksomhet i bygningen.

aV-anleggbygningen har aV­anlegg med installasjoner i en del fellesrom. De fleste rom har projektor, motorisert lerret, høyttalere og styretablå. Ett rom har videokonferanse. I auditoriet er det installert bilde­vegg. Det er teleslynge i fem rom.

automatisering/sentralt driftskontrollanleggbygningen har et omfattende automatiseringsanlegg for drift av ventilasjon, varme og kjøling. anlegget er tilpasset universitetets eksisterende anlegg.

Det er installert et kNX­anlegg for romkontroll. anlegget styrer lokalt varme og kjøling, persienneanlegget og belysning. Lysdim­ming utføres via kNX/DaLI, mens av­/på­styringer foretas fra releutganger plassert over himling i korridorer.

SD­anlegget er bygd opp med to undersentraler. Disse er plassert i automatikkfordelingene i de tekniske rommene i Rotunde og Laboratoriebygg.

reserveaggregat og UPSDet er installert et nytt reservekraftaggregat på 550 kVa. aggre­gatet dekker behovet for reservekraft i Laboratoriebygget og i dyreavdelingen, samt klimaanlegget for disse enhetene. aggrega­tet betjenes fra en nedgravd dieseltank, samt fra en påmontert tank for dagdrift. Eksosen kommer ut i en kum et stykke fra aggrega­trommet via et nedgravd rør. Inn­ og utluft tas via pipehatter opp fra terreng og kanaler under bakken og frem til rommet.

Det er montert en avbruddsfri strømforsyning (UPS) på 100 kVa i hovedfordelingsrommet.

Vare- og personheiserDet er installert to heiser; en i laboratoriebygget og en i rotunden. begge heisene er maskinromløse heiser.

Ferdigmelding nr. 708/201330

Byggeledelse – alle fag SWECO, Lysaker

sHA-koordinator (KU) SWECO, Lysaker

Prosjekteringsgruppe Arkitekt HRtb arkitekter aS, Oslo

rådgivende ingeniører i: Byggeteknikk Reinertsen Engineering aS,

Oslo

VVS-teknikk Erichsen & Horgen aS, Oslo

Elektroteknikk COWI aS, Fredrikstad

Landskap Link Landskap, Oslo

Generalentreprenør Hent aS, Lysaker

Utvalgte underentreprenører Rør yIt aS, Oslo

Ventilasjon LS Solland aS, Oslo

Elektro gardermoen Elektro aS,

gardermoen

Utomhus asker og bærum grøntmiljø aS

Laboratorieinnredning kilab aS

Blikkenslager/fasader Sigfred bentzen og sønn aS

sideentrepriser Adgangskontroll g4S Security Services aS,

Oslo

Automatikk/SD gk Norge aS, Oslo

AV-utstyr yIt aS, Oslo

Oppdragsgiver kunnskapsdepartementet

Byggherre Statsbygg

Bruker Universitetet i Oslo

Prosjektleder Universitetet i Oslo

bjørn Cappelen Chandani Ratnaweera

Brukerkoordinator Edward b. Messelt

Interiørarkitekt Zinc aS, Oslo

Utstyr Nosyko aS, Oslo

Prosjektgruppe statsbygg Prosjekteier Roar bjordal

Prosjektleder Hans Thomas Holm

Bygningsøkonomi kirupanithy Nagarajah anne Seeberg

Juridisk yvonne C. Delphin

Arkitektfaglig Harald Longva

Byggeteknikk anne bakken Hinsch

Elektroteknikk jan Erik jensen

Prosjekteringsgruppeleder a.L. Høyer Skien aS

sHA-koordinator (KP) a.L. Høyer Skien aS

PROSjEktaDMINIStRaSjON

tlf.: 815 55 045www.statsbygg.no

Mer

kur-

tryk

k a

S/Fo

to: j

aro

Hol

lan