DOKUMENT 9 1998

Tharan Fergus

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

BIBLIOTEK

•

Norges vassdrags- og

- energiverk

NVE

Alternativ erosjonssikring - metoder og litteratur

Forsidefoto : Erosjon av dyrket jord og stabil elvekant med vegetasjon på motsatt side, Hola, Tynset, Hedmark. Foto: T. Fergus

TITTEL DOKUMENT Alternativ erosjonssikring - metoder og litteratur

Nr. 9 1998

SAKSBEHANDLER DATO 21. september 1998 Tharan Fergus

RAPPORTEN ER Apen

OPPDRAGSGIVER OPPLAG 40 VV

SAMMENDRAG Rapporten gir en oversikt over alternative metoder for erosjonssikring i vassdrag. Disse metodene er basert på bruk av levende eller dødt plantemateriale med minimal bruk av uorganiske materialer. Rapporten beskriver de enkelte metodene, erfaringer med disse og metodene er illustrert. Rapporten oppgir og refererer nasjonal og internasjonal litteratur på fagfeltet og internettadresser hvor en kan finne detaljerte beskrivelser av metodene samt forskningsresultater og erfaringer.

EMNEORD

Erosjon, alternativ/ miljømessig erosjonssikring, vegetasjon.

ANSVARLIG UNDERSKRIFT

A~~~CL~ Asbjørn Osnes seksjonsjef

ALTERNATIV EROSJONSSIKRING - METODER OG LITTERATUR

1. Innledning og bakgrunn

2. Levende vegetasjon som erosjonssikring 2.1. Fordeler og egnethet 2.2. Ulemper og begrensninger

3. Metoder 3.1. Geotekstiler, fiberruller og torvplater 3.2. Faskiner, kvistmatter og seljestokker 3.3. Tømmer

Litteraturliste

Internettadresser

Liste over forhandlere av forskjellige materialer

1

3 3 4

6 6 10 12

l. Innledning og bakgrunn

Det siste 10-15 årene har det blitt en stadig sterkere fokus på miljø i forbindelse med

virksomheten til seksjon for Vassdrags teknikk (VV) på NVE. Bevaring av kantskog og

vegetasjonsetablering på tradisjonelle sikringsanlegg av stein har nå blitt en selvsagt del av

NVE's sikringsanlegg. Det finnes imidlertid mange flere forskjellige metoder for bruk av

vegetasjon alene eller i kombinasjon med andre materialer for erosjonssikring som ikke har

vært brukt i Norge eller bare i liten utstrekning. Denne rapporten beskriver en del slike

metoder og erfaringer med bruk av slike metoder i Norge og i andre land. Rapporten gir en

oversikt over forskjellige teknikker for 'miljømessig erosjonssikring' som er utviklet og

forskning og erfaring som er gjort med disse metodene. For en grundig teknisk beskrivelse av

metodene henvises det til litteraturen som er listet opp bak i rapporten. I tillegg er det også en

liste over norske firmaer som selger forskjellige produkter for miljømessig erosjonssikring og

internettadresser til firmaer og organisasjoner som arbeider med miljømessig erosjonssikring.

Med 'miljømessig erosjonssikring' menes erosjonssikringsanlegg av levende og dødt

plantemateriale med minimal bruk av stein og andre uorganiske materialer. I utenlandsk

litteratur om emnet 'bioengineering for erosion control' vil man imidlertid støte på en type

anlegg som vi er flinke til å få til her i Norge: tradisjonelle steinforbygginger med vegetasjon.

Slik sett så har vi i Norge mye erfaring med bruk og etablering av vegetasjon langs våre

vassdrag. Miljømessige erosjonssikringsmetoder er heller ikke noe nytt i norske vassdrag. En

del av de metodene som beskrives i utenlandsk litteratur er metoder som har vært brukt i

norske vassdrag tidligere (se Flomsikring i 200 år, Andersen, 1996). Seksjon for Natur og

Miljø (VN) og VV på NVE har også planlagt og utført noen slike anlegg de siste årene og er

nå i ferd med å høste erfaringene fra disse. Disse erfaringene vil bli samlet i en rapport av VN.

I denne rapprten vil vi konsentrere oss om teknikker som i stor utstrekning bruker

plantemateriale som selve erosjonsvernet alene eller i kombinasjon med forskjellige jord!

skråningsforsterkende tiltak. Vi vil også omtale andre typer tiltak hvor en kan bruke

vegetasjon som et alternativ til stein f.eks strømavvisere og terskler. Vi omtaler ikke

forskjellige metoder for vegetasjonsetablering som allerede er vanlig i bruk på våre anlegg da

disse er godt beskrevet i kapittelet om vegetasjon i Vassdragshåndboka (Sæterbø et al ., 1998).

Det er tatt med litt om forskjellige typer anlegg som muligens vil være lite aktuelle for norske

forhold, men som kan være til inspirasjon. Rapporten beskriver ikke metodene ned i

detaljnivå, men henviser til litteratur hvor disse metodene er nøye beskrevet.

I denne gjennomgangen av utenlandsk litteratur om emnet ' miljømessig erosjonssikring ' og

gjennom min kontakt med fagfolk i USA og Østerrike, er det kommet frem lite materiale med

konkrete resultater og beskrivelser av erfaringer med slike anlegg over tid. Derimot finnes det

mye (lik) litteratur om installasjon og metoder. Der det finnes erfaringer med slike anlegg

refereres disse. Oppfordringen til planleggere ute må bli at når man planlegger og utfører slike

anlegg så må det settes av midler til oppfølging og rapportering av erfaringer over tid. Slik vil

vi kunne høste våre egne erfaringer, forhåpentlig forbedre slike anlegg og kanskje utvide

bruken av slike metoder i våre vassdrag.

2

2. Levende vegetasjon som erosjonssikring

2.1. Fordeler og egnethet

Vegetasjon er et viktig element langs våre vassdrag og har mange forskjellig funksjoner for

vassdragene, både fysiske og biologiske. Vegetasjonens betydning og funksjon i

vassdrags systemet er godt beskrevet i kapittel 5 i Vassdragshåndboka (Sæterbø et. al, 1998).

Her er også etablering, bevaring og skjøtsel av vegetasjon på tradisjonelle steinsikringer

grundig beskrevet.

Vegetasjonsbeltet langs våre vassdrag er et viktig biotop for mange forskjellige dyrearter. Det

tjener som skjul og trekkveier for vilt, gir oppholdssteder for fugler, insekter og amfibier og

næring til fisk og andre organismer som lever i vassdraget. I tillegg vil skyggeeffekten ha stor

betydning for vanntemperaturen og dermed for organismer som er følsomme for

temperaturendringer. Videre virker vegetasjonsbeltet som et lebelte i landskapet og er et

viktig estetisk element i landskapet. Kantvegetasjonen virker også som en sedimentfelle eller

'rensefilter' for materialtransport og forurensing fra jordbruk, tettbebyggelse og veier.

Syversen (1996) har funnet at vegetasjonssoner langs vannveier kan holde tilbake opptil over

70% av partiklene, over 50% av fosforet og 30% av nitrogenet i tilført overflatevann.

Vegetasjon virker erosjonsdempende på flere måter: røttene binder jorda; demper

påkjenningen fra bølger, elvas strømning og fra regnvann; øker vannets infiltrasjon i jorda

dvs. minsker overflateavrenning; minsker vanninnholdet i jorda ved vannopptak og

fordamping; forsterker sedimentasjon og virker som en buffer mot den slipende effekt av

sedimenter. Under flommen i '95 ble det gjort en del registreringer av vegetasjonens

betydning for flom- og erosjonsskader under befaringsrundene etter flommen (Koksæter,

1996). Det ble registrert at det var lite skader på elvekant og jord der en hadde kantskog, også

der en manglet erosjonssikringsanlegg. På oversvømte områder som manglet eller kun hadde

en smal vegetasjonsbelte var derimot jordskadene store, også der forbyggingsanlegg/ elvekant

var intakt. Jordforsk e0yangen et al., 1996) kartla skader på jordbruksarealene langs Glomma

og Gudbrandsdalen etter flommen i '95 og anbefaler et vegetasjonsbelte på 5-10 m på

strekninger med relativt stort fall.

Bruk av vegetasjon kan være billigere enn bruk av tradisjonelle forbyggingsmaterialer, men

her tillands trenger vi mer erfaring med slike metoder før vi kan si noe sikkert om dette.

3

Vegetasjon brukt som erosjonssikring vil i mange tilfeller gi anlegg som er mer estetisk

tiltalende og biologisk funksjonelle enn tradisjonelle sikringer av sprengstein. Ved all

etablering av vegetasjon enten det på tradisjonelle steinsikringer eller i miljømessige

sikringsanlegg, er det viktig å understreke at man må bruke stedegen vegetasjon. I USA har

man i noen områder hatt store problemer med ukontrollert spredning av fremmede

vegetasjonsarter. Et annet problem med å bruke ikke stedegen plantemateriale er at den kan

være lite egnet for klima og jordsmonnet der man prØver det.

2.2. Ulemper og begrensninger

Bruk av vegetasjon som erosjonssikring har også begrensninger. Man kan oppleve problemer

med å få vegetasjonen til å vokse; den kan være utsatt for undergraving; den kan rives løs av

vann, sedimenter, vind og is; den kan bli tråkket ned og spist opp av vilt og beitedyr og kreve

skjøtsel. Disse problemene kan et stykke på vei løses ved bruk av forskjellig tiltak og tekniske

inngrep. Tett kantvegetasjon kan også virke opp stu vende og øke flomfaren. Det kan også føre

til et ' kanalisert' løp med stor strømhastighet i midten av løpet på rette strekninger. Trevelt ut

i elva kan forårsake oppstuving og forsterke sedimentasjon og løpsendringer. Kraftig og tett

vegetasjon langs kantene kan også være med å minske tilgjengeligheten til elva. Det er også

viktig å ha for øye at alle typer inngrep i vassdrag kan ha utilsiktede og negative konsekvenser

selv om anlegget går under merkelappen 'miljømessig' .

Vegetasjon som erosjonssikring er ikke egnet for alle typer vassdrag og typer

erosjonsproblematikk og må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. I områder med stor bølge­

og strømpåkjenning og vassdrag med stor sedimenttransport kan det være vanskelig å få

vegetasjon til å etablere seg. Dette kan delvis avhjelpes med forskjellig forsterkende tiltak og

kan vurderes dersom det ikke er store materiale verdier som skal sikres.

Vegetasjon egner seg ikke som forbygging mot elveerosjon der det er fare for større

utglidninger og leirras. Det imidlertid viktig å ikke jjerne eksisterende vegetasjon i rasutsatte

skråninger da dette kan forsterke rasfaren og i verste fall utløse ras. Vegetasjon kan brukes til

å forsterke og stabilisere skråninger i rasutsatte områder og forskjellige teknikker kan brukes

til å stabilisere bunnen på mindre rav in er (se f.eks NVE Rapport nr. 17 1994). Frivold (1991 )

tar for seg forskjellige norske treslag som egner seg som stabiliserende element i

4

leirskråninger. Vegetasjon kan brukes forsøksvis som sidesikring mot elv der det er mindre

fare for ras og i mindre vassdrag i leirområder.

En annen ulempe ved flere av metodene som er beskrevet her er at de er relativt

arbeidsintensive metoder hvor det er vanskelig å bruke maskiner. Noen av metodene krever

også store mengder plantemateriale og det er tvilsomt om slike sikringer kan anlegges over

lange strekninger.

5

3. Metoder

3.1. Geotekstiler, fiberruller og torvplater Geotekstiler (dvs. kokosnett, jutenett og matter og nett av syntetiske materialer) er vevde nett

eller matter som brukes til å forsterke erosjonsutsatte skråninger ved å holde løsmasser på

plass og hjelpe i gang en vegetasjonsetablering. Man kan skille mellom permanente nett

(syntetiske og ikke nedbrytbare) og midlertidige nett (av naturfiber og nedbrytbare) . Det er

først og fremst nett av naturfiber som blir brukt som forsterkende element ved miljømessige

erosjonssikringsanlegg. Dvs. at det etterhvert vil være vegetasjonen som utgjør

sikringsanlegget. Nedbrytbare nett brytes ned i løpet av 3-10 år avhengig av materiale, klima

og hvor utsatt de ligger.

Nett av naturfiber virker ved å holde jordpartikler på plass, holde på fuktighet og holde på frø

og eksisterende vegetasjon. Hullene i nettet gjør at lyset kan trenge gjennom til frø som ligger

under nettet. Etter hvert som vegetasjonen etablerer seg, vokser og forsterker skråningen selv

vil nettet brytes ned naturlig. Fordelen ved dette er at man får sikret med et minimalt inngrep i

naturen. Nettet er en måte å hjelpe naturen i gang på og det er vegetasjonen som etableres som

etter hvert utgjør sikringsanlegget. Nett kan også brukes sammen med andre mer eller mindre

tradisjonelle sikringsmetoder for å fremme en vegetasjonsutvikling og hindre utvasking av

jord og frø fra slike.

IT. EROSJQNSNETT. FRA PUKK STEIN

IT. EROSJONSNETT • FRA TOPPEN AV ELVEHELEN

FLOM VANNSTANO

IT. EROSJONSNETT AV KOKO$FIBRE

MASKETETTHET I"mm

, ' NORMAL VANNSTANO

PUKKEL <il 15Ø-25Øl

pAFYLLT JORD

FORANKRINGSGRilrr

, I"'·"" \ /

"~ .~

PLANERT JORD

Figur 1. Prinsippskisse for installasjon av fibermatter (fra Irgens Trading).

6

Mattene eller nettene festes ved hjelp av treplugger og ved låsegrøft i topp og fotgrøft i bånn

(figur l) . I tillegg er det viktig å forsterke og forankre mattene med stein i foten for å hindre

undergraving av anlegget. Dette er spesielt viktig å sikre godt på utsatte plasser f.eks i

yttersvinger, i begynnelse og slutt på anlegget, i skjøter og rundt større vegetasjon som spares.

Produsenten anbefaler dobbel lag av nettet under normal vannstand. Gerstgraser (1998)

fraråder bruk av nett som sikring her ettersom fibrene i nettet svekkes av langvarig kontakt

med vann og har lett for å revne. Han fraråder også bruk av nett der en har mye bunntransport

av grovt materiale. Dersom nett brukes i et område hvor det blir stående mye under vann og

der det er en viss påkjenning må det sikres godt med stein også et stykke over vannlinja.

I Norge har regionskontorene til NVE i Nord-, Midt- og Sør-Norge hatt flere prosjekter med

bruk av kokosmatter. Framgangsmåten og erfaringene ved utlegging av slike matter er godt

beskrevet i rapporten 'Kliin kokos i Reisadalen' av Torbjørn Sneve, Region Nord-Norge.

Denne rapporten gir et godt grunnlag for planlegging og utførelse av denne type anlegg.

Metoden og tidsforbruk er også beskrevet i Vassdragshåndboka (Sæterbø et. al , 1998).

Produsenten av kokosmattene oppgir tidsforbruket ved installasjon av 1000 m2 til å variere fra

80-400 timer for tilrettelegging, planering og installering. Ved Sandlia i Kautokeino er et

anlegg utført i samarbeid med Planteforsk som et forskningsprosjekt (erosjonssikringsplan

VV 9270).

Fiberruller blir brukt i vannkanten for å stabilisere skråningsfoten, dempe påkjenningen fra

bølger og strømmen og hjelpe i gang en vegetasjonsetablering (figur 2).

Figur 2. Fiberruller blir brukt til å stabilisere elve- og innsjøbanker.

7

Fibrene i rullen fanger sediment og nedbrytes ettersom planterøttene utvikler seg (fra Hollis &

Leech, 1997). De kan også brukes som buner eller strømavvisere (figur 3) og til å bygge opp

skråninger. Fiberruller består av kokos fiber eller annen nedbrytbar materiale bundet sammen

av et nett av geotekstiler. Rullene installeres langs elve- eller innsjøbredden og holdes på plass

med peler forankret i bunnen enten på begge eller bare på en side (figur 4). Endene av rullene

må forankres godt for å hindre at de løsner. Etter installasjon plantes rullene til. Rullene kan

legges helt inntil kanten eller et stykke ut fra kanten. Det kan fylles på jord i bakkant av

rullene

Figur 3.

Figur 4.

Fiberruller kan også brukes til å konstruere strømavvisere(fra Hollis & Leech, 1997).

Installasjon av fiberruller (fra Irgens Trading).

Fiberrullene virker ved å beskytte skråningsfoten mot vannets erosjon, ved å fange sediment

og som vekstmedium for vegetasjon. På samme måte som for kokosmatter, så brytes rullene

ned og det er vegetasjonen som blir etablert i disse som etter hvert beskytter mot erosjon.

Slike ruller har vært spesielt mye brukt i mindre vassdrag og i urbane områder der en vil

unngå bruk av stein. Et slikt anlegg er planlagt i Drammenselva for å hjelpe i gang en

vegetasjonsetablering på en steinsikring som er utsatt for erosjon av finmateriale (VV 9424).

8

Denne type sikring er også velegnet mot bølgeerosjon i innsjøer. Fiberruller kan også brukes

ut i vannet langs innsjøkanten for å beskytte innsiden og hjelpe i gang en etablering av

vannplanter, f.eks i kombinasjon med vegetasjonsmatter (tette fibennatter hvor vegetasjonen

er etablert på forhånd).

Arnstein Watn på SINTEF har, i samarbeid med Valdres Torvindustri, utviklet torvplater for

bygging og sikring av bratte skråninger med jordannering og torvfront. SINTEF har beskrevet

noen prosjekter for sikring av skråninger i innsjø og elv (figur 5). Det er foreløpig ikke utført

noen prosjekter i vann. SINTEF har også utført et prosjekt i samarbeid med Statens vegvesen

for sikring av bratt skråning (Veglaboratoriet, 1997). Tekniske spesifikasjoner på platene er

gitt i Watn (1996). LocCI 'l1osses for :JGe~f ;11

Pcss ible veg e .otjon (green ) fro;;:

E Ul

O

Wrop oround foein with filter

;- e 'evev. woven aeo tex t il e

'" Dis lo~e depencls on slope heiqh t

E '"

Reinforced ernbonkment with wro oround (ront ond (irrer-foclng

'\----~~~

Figur 5. Installasjon av torvplater (fra Watn, 1997).

F ii~ e r r.1otr esses. Flexitex

I-IRW

C Fi ller molresses for WlJv e eroSIon pro ectlon -----

9

3.2. Faskiner, kvistmatter og seljestikJinger

Faskiner er bunter av levende kvister og stokker som også kan være fylt med stein. Faskiner

har tidligere vært brukt som forbyggingsmateriale i Norge (Andersen, 1996) og er vanlig i

bruk i mellom-Europa og Italia.

Faskinene lages ved å bunte sammen grener og kvister av trær med evne til vegetativ

fonnering. Faskiner legges i grøfter langs banken og festes med treplugger. De vil etter hvert

spire og slå røtter. Det er mange måter å installere og legge faskiner på og de kan kombineres

med mange andre sikringsmetoder som f.eks kokosmatter. Schietchtl & Stem (1996) gir en

god beskrivelse av konstruksjon og forskjellige installasjoner av faskiner. Figur 6 viser

forskjellige installasjoner med faskiner. Faskiner kan også brukes ute i vannet med tilsvarende

installasjon som for fiberruller.

Figur 6a.

,,- '~'

---I '-.

/ " / \\ "\

( \ \ y'

\ J { I \J

( \

( -- \" f \ r

( -- \ 1/ ">

I +- ca. O.75m / Rock-brush fascine

'\~ ,,',', " \ '

Installasjon av levende faskiner for beskyttelse av skråningsfot (fra Schiechtl & Stem, 1997).

Matter av kvister i kombinasjon med andre sikringsmetoder kan også brukes til å sikre og

beskytte skråninger og elvebanker. Her brukes også plantemateriale med vegetativ fonnering

som etter hvert vil spire og slå rot. På samme måte som geotekstiler vil kvistmattene beskytte

det underliggende jordlaget mot vannets erosjon og fange sedimenter som føres med vannet.

Mattene sikres i fot ved bruk av stein eller faskiner og holdes på plass av vaier (figur 7).

10

Figur 6b.

LONG STAAW

o

'i

...are RooIlldl\NMd CIQnIISticn Of the tvftg plant tnaI.wI il N)C reøtnerUttw ..... 01~

Installasjon av levende faskiner og fiber/ kokos matter for beskyttelse mot skråningserosjon (fra Hollis & Leech, 1997).

\' . \

.s' , ./ , -<

.I . . \ ( " ,\ 'l' " l , 1> r ' . , ~

Figur 7. Installasjon av kvistmatter og faskiner (fra Schiechtl & Stem, 1997).

II

Seljestokker plantet ut i vannkanten og på elvebanken er en mye brukt metode for

erosjonssikring i USA. Metoden går ut på å drive ned stokker av selje i vannkanten langs den

eroderende elvekant. Seljestokkene vil etter hvert slå rot og begynne å spire. Selja trenger og

tåler mye fuktighet, den spirer og slår rot raskt og er fleksibel og tåler store påkjenninger godt.

Man har gode erfaringer med denne metoden i USA også i vassdrag med isgang. Metoden er

beskrevet i en rapport fra US Army Corps of Engineers ( Hollis & Leech, 1997). Denne

metoden kan også kombineres med fotsikring av stein og andre miljømessige

sikringsmetoder. Denne metoden vil muligens bli tatt i bruk av Planteforsk Holt i Tromsø i et

felt i Kautokeinoelva.

3.3. Tømmer

Tømmer er et tradisjonelt forbyggingsmateriale i Norge og det finnes mange eksempler på

gode anlegg av tømmer i Norge. Fordelen med tømmer er at det er lett tilgjengelig, relativt

rimelig og gir estetisk tiltalende anlegg. Tømmer kan også brukes der en har liten plass til

anlegget. Tømmer kan brukes til andre typer anlegg som terskler og smådammer for

bunnstabilisering iraviner. VV har selv beskrevet og utført en del forskjellige anlegg (f.eks

erosjonssikringsplaner VV 2056, 9308, 9168, 9474). Figur 8 viser tømmersikring i Otta ved

Ottnes (VV 8919). Det ble først forsøkt å sikre med stein i denne svingen, men sikringen var

utsatt for erosjon og undergraving. Tømmersikringen har stått bra.

Figur 8. Tømmersikring i Otta ved Otnes i Rena (foto: T. Fergus).

12

Schiechtl & Stem (1997) gir gode beskrivelser på konstruksjon av tømmerkister med innslag

av levende plantemateriale for erosjonssikring langs elv (figur 9) og de blir anbefalt som

sikring langs elver med store påkjenninger og bunntransport av grovt materiale. De beskriver

også terskler og smådammer for stabilisering av raviner (figur 10).

Figur 9.

't ... ~ I

' .

Figur 10.

,.- ' f '

;

1-' .

.' .. ",. ' " ,,r ,

" , -... -,

Tømmerkister for sidesikring forsterket med levende vegetasjon (fra Schiechtl & Stem, 1997).

\ ..

Tømmersikring i raviner forsterket med levende vegetasjon (fra Schiechtl & Stem, 1997).

13

En spesiell type tømmer anlegg er beskrevet i amerikansk litteratur. Denne type anlegg skal

beskytte mot erosjon i yttersvin'g og består av tømmer forankret i banken med røttene vendt ut

mot strømmen (figur 11). Røttene sikrer mot erosjon i yttersvingen, fanger sediment og gir

skjul for fisk. En annen enkel sikringsmetode beskrevet i amerikansk litteratur er

tømmerstokker liggende langs elvebanken og forankret med vaier (figur 12).

Figur n.

Figur 12.

how_ ------1~

_~-M~--.. _.-/øø$. _r_"p __ oH_/øø$.~ __ Io,. .... _ALL _ .. f1mIIr_4_" lncItMIinø ;.Mc.. CIONMC""" ~ ,.,....

Tømmer/ rot konstruksjon i yttersving (fra Hollis & Leech, 1997).

Tømmersikring langs elvekant. Tømmeret er sikret med vaier som er forankret i banken (fra Hollis & Leech, 1997).

14

Litteraturliste

Andersen, B. 1996. Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk.

Berg, H. 1994. Utprøving av erosjonssikringstiltak i Slemdalsbekken. NVE - Rapport nr. 17.

Frivold, L. H. 1991. Trær som stabiliserende element i leirskråninger. Med spesiell relevans til Romerike. Institutt for Skogfag, NLH. På oppdrag for NVE.

Gerstgraser, C. 1998. Soil bioengineering methods for bank protection. I Headwaters: Water Resources and Soil Conservation, S 373-380, Proceedings of Headwater '98, the Fourth International Conference on Headwater Control, Merano, Italia, 1998

Hollis, H. A. & Leech, J. R. 1997. Bioengineering for Streambank Erosion Control. U. S. Anny Corps of Engineers. Environmental Impact Program. Technical Report EL-97-8.

Koksæter, A. 1996. NVE's flom og erosjonssikringstiltak i Lågen-, Glomma- og Trysilvassdragene. Funksjon og virkning under flommen 1995, (red. A. Osnes). NVE Notat nr. 7/96.

Schiechtl, H. M. & Stern, R. 1997. Water Bioengineering Techniques for Watercourse, Bank and Shoreline Protection. 186 s. Blackwell Science, Oxford.

Syversen, N. 1996. Forurensingsbegrensende effekter av vegetasjonssoner i jordbrukslandskapet. Innlegg på fagtreff i Norsk Vannforening, 1996. Vann - 2 - 1996.

Sæterbø, E., Syvertsen, L., Tesaker, E. & Roen, S. 1998. Vassdragshåndboka. Tapir forlag. Oslo.

Veglaboratoriet. 1997. E 16 Slidre - Torvplater som frontkledning på armert jord støttekonstruksjoner - Pilotprosjekt og fullskalaforsøk. Intern rapport nr. 1940. Statens Vegvesen.

Watn. A. 1996. Torvplater som frontkledning av armerte støttekonstruksjoner. Sintef Bygg og miljøteknikk. Rapp. Nr. STF22 F96671.

Watn. A. 1997. Sintef memo. Project nr. 22K005.1O.

øyangen, L., Heggestad, H. O., Standring, W. J. F., Goffeng, G. & Vagstad, N. 1996. Flommen i 1995. Skader på jordbruksarealene langs Glomma og Gudbrandsdalen. Jordforsk. Rapport nr. 29/96.

Andre bøker om miljømessig erosjonssikring

Gray, D. and Sotir, R. 1996. Biotechnical & Soil Bioengineering Slope Stabilization: A Practical Guide for Erosion Control. John Wiley and Sons.

Morgan, R. P. C. & Rickson. 1995. Slope Stabilization and Erosion Control. A Bioengineering Approach. 274 s. Chapman & Hall, London

Schiechtl, H. M. & Stern, R. 1996. Ground Bioengineering Techniques for Slope Protection and Erosion Control. 146 s. Blackwell Science, Oxford.

15

In ternettad resser

Kommersielle firmaer:

The Bioengineering Group http://www.bioengineering.coml

Robbin B. Sotir & Ass. http://www.sotir.coml

Litteratur på nettet: http://www .ianr. unl.edu/pubs/Soil/ g 1307 .html

Bioengineering for Hillslope, Streambank and Lakeshore Erosion Control, Thomas G. Franti, University of Nebraska

http://www.geog.nottingham.ac. ukl-thome/ri verbankltitle .html

Bank Protection using Vegetation with Special Reference to Willows, Project Record. Prof. Colin Thorne, Dr. Ivan Amarasinghe, Prof. John Gardiner, Christine Perala-Gardiner, Prof. Robert Sellin, Mike Greaves, Dr. Jonathan Newman.

http://willow.ncfes.umn.edu/Streamlstrcov.htm

Vegetative Measures for Streambank Stabilization: Case Studies from Illinois and Missouri. Teri Heyer. USDA Forest Service, Northeastem Area State & Private Forestry Program.

Annet: International Erosion Control Assoc. http://www.ieca.org/

Det finnes uendelig mye mere info ute på webben. På sidene til adressene oppgitt her finner du linker til mye, mye mer ...... .

Liste over forhandlere av forskjellige materialer

Irgens Trading - kokosmatter, fiberruller og vegetasjonsmatter Postboks 38, 5355 Knarrevik. Tlf. 56 38 77 53

GeoPro - vegetasjonmatter og syntetiske nett, torvplater. Kongsvingerveien, 2040 Kløfta. Tlf. 63 98 23 10

Enreco - kokosmatter og vegetasjonsmatter Geosystemer AS, Stokmovn. 2. Pb. 169, 7501 Stjørdal. Tlf. 74 82 25 00

16

Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo

11998 ER FØLGENDE DOKUMENT UTGITT:

Nr Kristin Kolseth: Avkastning på kapitalen i sentral-, regional- og distribusjonsnettet (7 s.)

Nr 2 Eli Sæterdal: Punktbaserte marginale tap (29 s.)

Nr 3 Inger Sætrang(red): Oversikt over vedtak i tvistesaker. Andre halvår i 1997 (10 s.)

Nr 4 Ingebrigt Bævre: Vurdering av flom og isforhold i Surna (112.C) ved Bolme (13 s.)

Nr 5 Hallgeir Elvehøy: Samanlikning av massebalanse på Hardangerjøkulen og Folgefonna (26 s.)

Nr 6 Lars-Evan Pettersson: Flomforhold rundt Heddalsvatn (016.Z) (16 s.)

Nr 7 Inger Sætrang(red): Oversikt over vedtak i tvistesaker. Første halvår i 1998 (10 s.)

Nr 8 Beate Sæther: Strømningsanalyse og vurdering av sikringstiltak ved RiT-brua, Nidelva (123.A 11) (10 s.)

Nr 9 Tharan Fergus: Alternativ erosjonssikring - metoder og litteratur (16 s.)

13.NOrgeS vassdrags- og energiverk

NVE

Norges vassdrags- og energiverk Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

NORGES VASSDRAG OG ENERGIVERK

Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: http://www.nve.no

11111111111111111 1111111 00535156

-