Digitale tekster

Ressurshefte av Charlotte Smith Systad

Innhold

En kort kommentar om dagens ungdom.....................................................................................................................2

Noen eksempler på digitale tekster og nettsider........................................................................................................4

Noen begreper fra den digitale verden.......................................................................................................................5

Noen begreper til virkemidler.....................................................................................................................................7

Noen nettressurser for å lage egne digitale tekster..................................................................................................10

Overordnet analysemal for digitale tekster...............................................................................................................11

Elevtilpasset analysemal for reklame........................................................................................................................12

Eksempeltekst- reklameanalyse................................................................................................................................13

Elevtilpasset analysemal for nettsted........................................................................................................................14

Eksempeltekst- analyse av en blogg..........................................................................................................................15

En tekst vi tolker sammen.........................................................................................................................................19

1

En kort kommentar om dagens ungdom

FOTO: ILLUSTRASJON: ØRJAN JENSEN

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Etter-oss-er-det-kaos-7553619.html#.U2aqdJVZq6j

Etter oss er det kaosKALVØ. Eg er bekymra for framtida. Eg trur ikkje det går til helvete med verda, altså. Verda klarer seg nok. Men kva med ungdommen?

Kommentar av Are Kalvø, forfatter og humorist

Denne veka blei det lagt fram tal om barn og unges nettbruk. Åtte av ti har smarttelefon. Åtte av ti bruker internett daglig. Ni av ti speler dataspel.

Alt dette er sjølvsagt greitt. Det som er ille, er at dei unge også les nyheiter på nettet.

Har nokon tenkt over konsekvensane av det?

Det er derfor eg er bekymra. Ikkje for verden. Ikkje for ungdommen heller, forsåvidt. Men for noko mykje meir grunnleggande: Meg sjølv. Sånne som meg. Vi som skriv i avisa.

Korleis skal det gå med oss?

Når ungdommen kan lese nyheiter frå kvar som helst i verden når det måtte passe dei, så risikerer vi at ungdommen plukkar ut dei nyheitene dei har lyst til å lese sjølve, ikkje dei nyheitene vi som jobbar i avisa har bestemt at vi synest dei bør lese. Det hjelp fint lite å grave fram sjokknyheit på sjokknyheit om at politikarar begynner i PR-bransjen, viss ungdommen berre gir blaffen i det og heller les om Syria på ei eller anna nettside dei har funne sjølve. Trur desse ungdommane at vi driv med dette for moro skuld? Trur dei vi liker å skrive moralske kommentarar om politikarars ansvar og plikt og tillit? Trur dei vi liker å framstå som pompøse og snusfornuftige?

Sjølvsagt liker vi det, men det er ikkje poenget. Poenget er at slik som det har blitt no, så kan ungdommen la heilt vere å bry seg om kva vi meiner, og kor pompøst vi meiner det.

2

Før tok folk dei nyheitene dei fekk servert. Det vil seie, folk fekk ikkje nyheitene servert heller, den gongen. Du måtte jobbe for å få tak i dei. Der eg vaks opp, på Vestlandet, der kom lokalavisa ut to gonger i veka. Viss vi var heldige. Oslo-avisene kom dagen etter. Eller etter eit par månader, viss det var sommarferie. Av og til kom dei ikkje i det heile tatt. No er det nyheiter om alt, heile tida, hulter til bulter: Fotballkampar, bjørn, krig, grilling, svolt, litteratur, vin, etnisk rensing, sol, tigging, fredsforhandlingar, vold, husfred, slanking og bomber.

Og folk måtte gå langt før for å få tak i nyhetene før. Folk budde spreidd på Vestlandet. folk måtte gå over fjell. Mange måte ro i timevis for å komme til den nærmaste plassen som selde aviser. Folk klatra frå fjellhyller og svømte i iskaldt vatn. For nyheiter skulle folk ha. Og så rodde dei heim, med lokalavisa og ei Oslo-avis frå dagen før, viss dei var heldige. Og i desse avisene stod det kanskje at resultatet blei 2-2 i ein fjerdedivisjonskamp i fotball i forrige veke, og at ein politikar var kritisk til ein annan politikar for ei stund sidan.

Og det var vi fornøgde med, då eg vaks opp. Vi las og vi las. Det var ikkje mange nyheiter vi fekk, men dei nyheitene vi fekk las vi sønder og saman. Fordi nokon hadde bestemt at det var dette som var nyheitene. No bestemmer folk slikt sjølv. Det må bli kaos! Det er sjukt!

Og ungdommen tipsar kvarandre om ting på nettet, heile tida. For folk har jo kontakt no. Og held kontakt. Før satt folk kvar for seg og las og las om fjerdedivisjonskampen og politikaren som var kritisk til den andre politikaren. Folk dreiv ikkje og tipsa kvarandre om ting den gongen, for alle las uansett dei same to nyheitene. Og folk verken heldt eller tok kontakt med kvarandre sånn utan vidare. Ein tenkte seg grundig om først.

Ein venn av meg, for eksempel, møtte ei jente på fest då han var seksten. Han syntest ho var ganske hyggelig. Dessutan var ho den einaste jenta på festen. Og i landsdelen. Vennen min pakka sekken og la ut på leiting. Då han til slutt fann henne, var ho gift, hadde fire ungar og budde i Røyken. Så gjekk vennen min heimatt, via ein kiosk som selde Oslo-aviser. Og der stod det at ein politikar var kritisk til ein annan politikar for ei stund sidan.

No er ingen nøgde med slikt. No finn ungdommen fram til heilt andre ting enn vi som skriv i avisa synest dei bør finne fram til. Kva er vitsen då?

Neste gong ein politikar begynner i PR-bransjen, kan det rett og slett hende vi lar vere å skrive om det. Då kan ungdommen berre sitte der med skjegget i postkassa.

Viss dei i det heile tatt veit kva ei postkasse er.

3

Noen eksempler på digitale tekster og nettsider

Informative nettsider: Aviser (nrk.no, vg.no, db.no, aftenposten.no) Blogger http://www.blogglisten.no/ Hjemmesider til bedrifter og statlige/kommunale institusjoner Anmeldelser https://foursquare.com/

Sider for deling av film: Yotube.com Vimeo.com Wimp.com

Kommunikative/sosiale nettsider: Facebook.com Twitter.com Google + https://plus.google.com/u/0/+googleplus/about Diskusjonsforum http://www.diskusjonsforum.no/

Sider for deling av bilder: Tumblr.com Instagram.com Flickr.com

Kommunikative apper og programmer til pc, mobil og nettbrett: Facetime for Apple produkter Skype for alle andre Snapchat.com Whatsapp.com SMS MMS Mail (Outlook.com, Gmail.com)

Underholdningssider: Podcast (http://www.nrk.no/podkast/, http://www.radioplay.no/) Nett-tv (http://tv.nrk.no/, https://sumo.tv2.no/direkte-tv/) Spillsider(http://www.123spill.no/, http://www.1001spill.no/) Wimp.no-musikk Spotify.com- musikk Skjønnlitterære tekster på nett (http://www2.blikkboks.no/lydarkivet/, http://runeberg.org/ Netflix.com- film og serier HBO http://hbonordic.com/

Spill for Playstation, Xbox, Nintendo og PC Onlinespill/multispiller Rollespill Eventyrspill Actionspill Strategispill Simulatorspill Sportsspill

Noen begreper fra den digitale verden

4

Multimodal tekst/multimedia /sammensatt tekstSammenkobling av flere tekstelementer (modaliteter) for å skape en kommuniserende tekst. Helheten bestemmer sjangeren og er mer enn summen av delene. I læreplanen kalt sammensatte tekster.

Ikke-digitale sammensatte teksterSammensatte tekster vi har en lang tradisjon å tolke; avisnyhet i papiravis, illustrert barnebok, reklameplakat osv.

Digitale sammensatte teksterSammensatte tekster som fremstår i digitale medier, slik som internett, radio, tv, telefon, spillkonsoller og pc

Modaliteter/semiotiske ressurser/tekstelementerUlike måter tekst/kommunikasjon kan fremstå, slik som:

Skriftspråk/verbalspråk/ emoticons, tegn og symboler Lydeffekter/musikk Bilder/foto/illustrasjon Film/animasjon Gester/mimikk/ansiktsuttrykk Font/farge/størrelse/luft Tabeller, grafer Andre grafiske virkemidler Helhet (Konsept, grafisk design)

App (kort for application)Et program som kan lastes ned til pc, mobil, nettbrett. Til PC brukes ofte ordet program, til telefon og nettbrett, brukes ofte betegnelsen app.

AllusjonÅpenlyst lån/sitat eller referanse til en annen tekst

IntertekstualitetTekster som forholder seg til andre tekster, for eksempel gjennom å bruke allusjoner, hentydninger eller andre referanser

HypertekstEt nettverk av sammenkoblede tekster

Hyperlenker (linker, lenker)Dirigerer leseren til andre nettsider fra en side, usynlig sammenkobling

PekerDen synlige teksten, knappen du kan trykke på for å komme til neste side

NodeEn nettside koblet til andre nettsider

Akronym En forkortelse som blir lest og uttalt som et vanlig ord, altså ikke bokstav for bokstav. Eksempler på vanlige akronymer er NATO og Benelux

AnimasjonEn illusjon av bevegelse som oppstår når en viser stillestående bilder fortløpende etter hverandre. Kan være tegnet, laget med dukker eller 3D-rendertKodevekslingÅ bytte språk innenfor samme tekst

5

LeetspeakÅ skrive med tallhttp://www.urbandictionary.com/define.php?term=1337%20speak

DenotasjonPrimær betydning

KonnotasjonTilleggsbetydninger

TrollingLure, tulle med noen i digitale medier

Konsept/design/layout/grafisk profil Helheten er mer enn summen av delene. Hvorfor ser forsiden på Se& Hør annerledes ut enn KK?

DatavirusDataprogrammer designet for å stjele informasjon eller ødelegge funksjoner på datamaskiner. Kan ofte lastes ned uten at mottager er klar over at dette skjer

Streaming/strømmingDirekteavspilling av video eller lyd som overføres fra en sender til flere mottakere. Mottakerne lagrer ikke dataen på sine maskiner

PodcastDigitale radio-/tv-program som man kan abonnere på og laste ned til pc eller mobile medier, evt. strømme på nett

NedlastingÅ kopiere ned digitale filer til egen datamaskin

DatafilInformasjon som er lagret digitalt, kan være tekst, video, bilder, lyd mm.

FormatUlike typer datafiler lagres i ulike typer format, slik som bildefiler (.jpg,.gif), tekstfiler (.txt .doc), lydfiler (.mp3, .ogg) og filmfiler (.mov, .avi og .mp4)

TorrentNedlastning hvor du laster ned mange små biter av samme fil fra mange ulike steder samtidig

FildelingDatafiler som er gjort tilgjengelig for deling på internett. Finnes både lovlig og hvor delingen bryter med opphavsretten

Memes (mims)En ide, oppførsel eller stil som sprer seg fra person til person innenfor en kultur. På internett brukes det ofte om små bilder/animasjoner med tekst, som har et klart humoristisk innslag, refererer til annen tekst og hvor det lages mange varianter over samme tema

Opprinnelsen til ulike memes: http://www.youtube.com/watch?v=u1T5aHq1SAo

Nettside dedikert til memes: www.artige.noNoen begreper til virkemidler

6

Tema: Det som teksten egentlig – bak ordene – handler om: Angst, forelskelse, sjalusi, lettelse, forgangen kjærlighet, osv.

Motiv: Det som teksten rent konkret handler om (personer, situasjoner, hendelser, landskap): Et barn som er dødssykt, en spasertur ved havet, et måltid, mødre, menn, osv.

Budskap: Den holdningen eller meningen forfatteren formidler til leseren.

Symbol: Når en ting er noe mer, og betyr noe mer enn selve tingen: Eplet i syndefallsfortellingen er noe mer enn bare et eple, slangen er noe mer enn bare en slange. Det norske flagget er noe mer enn bare et tøystykke, bildet du har av en person du liker, er noe mer enn bare et stykke papir.

Sammenligning: Betydningen fra ett område overføres til et annet med sammenligningsordet «som»: Hun var som et rustent anker.

Metafor: Betydningen fra ett område overføres til et annet uten sammenligningsordet «som»: Hun var et rustent anker.

Besjeling: Døde ting får menneskelige egenskaper (sjel): Treet strekker sine armer i bønn mot himmelen. Stjernene stirrer på meg.

Personifisering: Noe abstrakt (følelser, forestillinger du har oppe i hodet: hat, lengsel, tristhet, raseri, kjærlighet) blir framstilt som en person: Kjærligheten gjorde meg blind. Hatet la et lag av is over øynene hennes.

Klisjé: Et språklig uttrykk som er blitt brukt så ofte i hverdagsspråket at det har mistet sin kraft: Hun er som en drøm. Svart som bek. Hvit som snø. Kjempefin. Utrolig spennende. Forfattere bruker klisjeer bevisst, ofte med en kritisk hensikt.

Enderim: Når ordene i enden av linja rimer på hverandre. Denne rimtypen er en nyere form for rim enn det gamle bokstavrimet.

Kryssrim: Når linje en rimer på linje tre, linje to på linje fire, osv.: Du venter på megog er i mitt minneJeg venter på degog har deg i sinne.

Par-rim: Når linje en rimer på linje to, linje tre på linje fire, osv.: Du venter på megjeg venter på deg.Du har meg i minnejeg har deg i sinne.

Alliterasjon: Når konsonantene i de trykktunge stavelsene er de samme: Stokk og stein. Tidens tann. Mangt og mye.

Assonans: Når vokalene i de trykktunge stavelsene er de samme: en liten fin vise. Ordet son (lat.) betyr lyd eller klang på fransk og spansk.

Rytme: Veksling mellom trykklette og trykktunge stavelser: JA vi ELSker DETTe LANDet. En regelmessig rytme gjør ofte teksten sangbar og lettere å huske. Brukt i viser, sanger, kampdikt, religiøse tekster og tekster som skal framføres ved større anledninger. Rytmen kan være regelmessig og uregelmessig. En uregelmessig rytme er vanlig i modernistiske dikt.

7

Allusjon: Indirekte hentydning. Ofte til annen allment kjent litteratur, mytologi, kunst eller historiske hendelser. Skal vekke nye tanker og forestillinger. Forutsetter at man kjenner til det som det hentydes til.

Allegori: I stedet for at et enkelt ord utgjør et bilde, kan hele teksten være et system av bilder som har overført betydning.

Gjentakelse: Når samme ord, setning eller strofe brukes flere ganger. Virker ofte framhevende og understrekende, eller det kan appellere til sterke følelser.

Ironi: Når man sier det motsatte av det man egentlig mener. Konteksten (sammenhengen) avgjør om det skal tolkes ironisk.

Kontrast: Motsetning. Når to motsatte elementer stilles opp mot hverandre, virker det ofte forsterkende: Det sorte blir sortere når det sidestilles med det hvite. Kropp - sjel. Død - liv. Himmel - jord. Gud - djevel. Stor - liten. Rask - langsom. Sort – hvitt.

Verselinje: En rekke av ord som står på samme linje.

Strofe: En gruppe av verselinjer.

Parallellstrofe: Når samme strofe gjentas, men på litt forskjellig måte.

Ordvalg: Du velger ord etter hvem du snakker med eller skriver til og hvilken situasjon du befinner deg i. Hvilke ord du velger, vekker ulike følelser og assosiasjoner (konnotasjoner). Ordene ligger på ulike stilistiske nivåer (plussord, nøytrale ord, minusord): Kæbe, jente, pike. Gubbe-mann-herre. Feit, tung, frodig.

Blikkfang: Noe du legger spesielt godt merke til visuelt

Denotasjon: Primær betydning av et ord, uttrykk, bilde o.l.

Konnotasjon: Tilleggsbetydninger til ord, uttrykk, bilde o.l.

Overdrivelser: Brukes for å framheve og understreke noe

Underdrivelser: Brukes for å vise forsiktighet, men samtidig understreke noe

Akronym :En forkortelse som blir lest og uttalt som et vanlig ord, altså ikke bokstav for bokstav. Eksempler på vanlige akronymer er NATO og Benelux

Kodeveksling: Å bytte språk innenfor samme tekst

Leetspeak: Å bytte ut bokstaver i ord med tall

Emoticons: Smilefjes, symboler som uttrykker følelser

Grafiske virkemidler:FargeFontStørrelsePlasseringLuftForm

8

Muntlig tekst:Stemmeleie/tonefallDialekt/aksentRytme

Video/Animasjon/Illustrasjon/Fotografi:StilBildeutsnittPerspektivFargebrukLyssettingMimikkGesterAnsiktsuttrykk

Musikk/lydeffekter:TempoRytmeStemning

Hypertekst:Organisering: Stjernestruktur, trestruktur eller nettstruktur? Oversiktlig eller forvirrende?Døde lenker?

Tegneserie:Ulike boblerEffektlyderFargebrukStilHumor

9

Noen nettressurser for å lage egne digitale tekster

Digital historiefortelling:

http://microsoft-photo-story.en.softonic.com/ og http://www.norskboka.no/photostory_skrittforskritt.htm

http://www.digitalefortellinger.com/filmer/index.html

http://ressurswiki.wikispaces.com/Digital+historiefortelling

Gratis musikk, tekst, bilde:

http://ressurswiki.wikispaces.com/Opphavsrett%2C+bilder%2C+lyd+og+musikk

Lage egen nyhetsstrøm:

http://www.scoop.it/

https://www.pinterest.com/

Lage interaktive historier:

http://writer.inklestudios.com/

Fremføring:

http://prezi.com/

Blogg:

http://www.side2.no/2807228.html

Dele dokumenter:

https://drive.google.com/

Da kan flere jobbe sammen samtidig, uavhengig av hvor de sitter i verden

Tegneserie, filmredigering, lydredigering:

http://www.creaza.no/

http://windows.microsoft.com/en-us/windows-live/movie-maker#t1=overview

Anbefalt:

Underholdning: http://www.tastefullyoffensive.com/ og http://www.artige.no/

Estetikk og underholdning: http://www.boredpanda.com/

Forelesninger: https://www.ted.com/

Statistikk: http://www.gapminder.org/

Bedre søk: http://scholar.google.no/

10

Overordnet analysemal for digitale tekster

Innledning:

Førsteinntrykk, kort beskrivelse av innhold (motiv)

Kommunikasjonsmodellen med avsender, målgruppe, mottaker, medium,

enveiskommunikasjon/toveiskommunikasjon, støy (forstyrrende elementer), kildebruk, formålet til teksten

og sjanger

Struktur og komposisjon:

Leseretning

Oversikt over- og organisering av tekstelementer. Struktur versus kaos

Intertekstualitet? Organisering av nettsidene (trestruktur, stjernestruktur eller nettstruktur?)

Beskrivelse og analyse av virkemidler i de ulike tekstelementene:

Skriftspråk/verbalspråk/ emoticons, tegn og symboler

Lydeffekter/musikk

Bilder/foto/illustrasjon

Film/animasjon

Gester/mimikk/ansiktsuttrykk

Font/farge/størrelse/luft

Tabeller, grafer

Andre grafiske virkemidler

Hvordan tekstelementene virker sammen:

Helhetsinntrykket, konsept og grafisk design

Forsterkning/svekkelse av effekt?

Dobbeltkommunikasjon?

Åpen- versus skjult argumentasjon?

Konklusjon:

Oppsummering av hovedfunn

Tema og budskap

Vurdering av effekt på leser

Vurdering av estetikk, originalitet, kreativitet

11

Elevtilpasset analysemal for reklame

Her kommer noen punkter du kan bruke når du skal analysere reklame. Det er ikke sikkert alle punktene er

aktuelle i analysen du har valgt, og det kan være momenter du bør nevne som ikke står i lista nedenfor.

Sender Budskap Medium Mottaker Effekt

1. Hva er ditt førsteinntrykk av reklamen

2. Hvem er avsender?

3. Hvilket medium framstår reklamen i?

4. Hvem er målgruppe for denne reklamen?

5. Lag et sammendrag av reklamen (Motiv)

6. Hvordan er reklamen bygget opp? (Struktur)

7. Kan du finne noe/noen blikkfang?

8. Hvilke farger er brukt i reklamen? Hvilken rolle spiller fargebruken?

9. Hvordan er lyssettinga?

10. Hvilke bildeutsnitt er brukt?

10. Hva kan du si om bildevinkler?

11. Finner du noen symboler eller logoer? Hvilken betydning har disse?

12. Beskriv det du ellers ser eller hører i reklamen. Kan du finne virkemidler du ikke har nevnt til nå (metaforer,

kontraster, besjelinger, gjentagelser, rim, positive/negative ord etc)?

13. Hvordan er forholdet mellom tekst og bilde(r)/grafikk/tegning(er)? Forsterker de budskapet? Finner du skjult

argumentasjon?

14. Hva er reklamens tema og budskap?

15. Hva er dine viktigste funn og hvilken effekt mener du denne reklamen kan ha? Syntes du denne reklamen var

godt? Begrunn svaret

12

Eksempeltekst- reklameanalyse

Analyse av reklame for Rema 1000, «Doffen har daua»

Reklamen «Doffen har daua» er en reklamefilm hvor avsender er butikken Rema 1000, en dagligvarekjede i Reitangruppen som er eid av Reitanfamilien. Filmen er laget av McCann reklamebyrå, og den vant reklameprisen «Gullfisken» i 2005.

Målgruppen for filmen er alle som handler dagligvarer, og kanskje særskilt foreldre som fortsatt har barn boende hjemme. Moren i filmen er i 40 årene, og hun har to barn; en gutt på 11-12 år og en tenåringsjente. Mediet filmen ble presentert i originalt, er tv, men den finnes også tilgjengelig på Youtube, på internett.

Reklamen viser en gutt som ser trist på en gullfiskbolle med en død gullfisk i. Moren kommer inn, og prøver å bortforklare at fisken er død, med at den er litt sliten og kanskje vil ta en tur på landet. En forklaring som er alt for barnslig for en så stor gutt. Så kommer storesøsteren inn og spør hva som skjer, og gutten svarer: «Doffen har daua». Doffen er altså gullfisken. I det skuespillerne er ferdige med å snakke, kommer slagordet til Rema 1000 opp: «Det enkle er ofte det beste.» Helt til slutt kommer det opp en hvit side med logoen til Rema 1000, samt teksten: «Bare lave priser.»

Filmen forsøker å fange oppmerksomheten til målgruppen ved hjelp av humor først og fremst. Humoren består i at moren undervurderer sin egen sønns alder og overvurderer hans reaksjon på dødsfallet. Skuespilleren som spiller moren, har rødt hår og blir et blikkfang når det zoomes inn på henne. Det samme blir gutten og den oransje gullfisken, når det zoomes inn på dem.

Filmen bruker flere kontraster for å skape interesse, blant annet forskjellen mellom morens trøstende reaksjon og søsterens likegyldige. Vi blir også lurt til å tro at gutten er trist, men måten han svarer på senere, gjør at vi forstår at han ikke bryr seg så mye. Fargene er hele tiden lyse og lette, og omgivelsene er et helt vanlig barnerom. Det er ingen musikk i reklamen, noe som er ganske uvanlig. Dette er med på å skape inntrykk av at vi ser en helt vanlig familie hjemme hos seg selv i en ekte situasjon.

Rema 1000 sin logo er i rødt, hvitt og blått, noe som kan symbolisere det norske, i og med at dette er fargene i det norske flagget. Nordmenn har vel et ønske om å kjøpe norske produkter, noe som kan være årsaken til at den tyske butikkjeden Lidl ikke klarte å etablere seg i Norge.

Slagordene, sammen med filmen, forsøker å få målgruppen til å tenke på at det kanskje ikke er så viktig med alt ekstra som andre butikker tilbyr, og at det er billigere å handle hos dem når de ikke bruker penger på slike ting som en ferskvaredisk for eksempel. Hvorvidt det er fakta at de bare har lave priser, vet ikke jeg, men det er det de påstår.

Jeg tror denne reklamen fungerte veldig godt, i og med at den også vant «Gullfisken» og ble vist så mye på tv. Gjentagelse er et viktig virkemiddel. Rema 1000 har etablert seg som en billig dagligvarekjede uten for mye ekstra, og at dette er en bra ting. Merkevarebygging er viktig for firmaer, og denne reklamen bidro til at Rema 1000 nå har en sterk profil som de fleste i Norge kjenner igjen. Billige dagligvarebutikker hadde kanskje et preg av å være dårligere, annenrangs, men reklamene for Rema 1000 har gjort at det for mange nå er forbundet med noe positivt og klokt å velge billigste alternativ.

Kilde: http://www.youtube.com/watch?v=7iSki63ZDg0&noredirect=1

13

Elevtilpasset analysemal for nettsted

http://ndla.no/nb/node/70673

Innhold og sjanger

Hva slags type nettsted er det? Pek på sjangertrekk. 

Hva handler nettstedet om?

Er innholdet tematisk helhetlig eller oppstykket?

Plasser teksten i kommunikasjonsmodellen og gi en beskrivelse av

kommunikasjonssituasjonen. Hva er formålet med teksten? Hva er den større

konteksten som teksten inngår i?

Komposisjon og multimedialitet

Informasjonsverdi: Hvordan er informasjonen plassert?

Framtredenhet: Hvilke element er mest framtredende?

Innramming: Hva er rammet inn?

Hvilke modi er brukt på nettstedet og hvordan er de satt sammen?

Hvordan er fargene og skrifttypene? Er de enhetlige for hele nettstedet?

Er det en balansert eller overdreven bruk av visuelle virkemidler?

Er det (for) mye bilder og/eller videoer?

Er det brukt musikk? Ev. hva slags musikk?

Interaktivitet og dialog

 

Har nettstedet et dynamisk eller statisk preg?

Hvilke valg kan du som bruker gjøre på nettstedet?

I hvilken grad kan du som bruker være i dialog og ha innflytelse på nettstedet?

Er det mulighet for dialog mellom nettstedsinnehaveren og leserne?

Blir nettstedet oppdatert jevnlig?

Registreres antall besøkende?

 Avslutning  Vurder samspillet i den sammensatte teksten. 

14

Eksempeltekst- analyse av en blogg

(http://annikenlol.wordpress.com/2014/04/28/multimodal-analyse-av-et-blogginnlegg/)

Hensikten med dette innlegget er å foreta en multimodal analyse av en av Norges mest leste og velkjente blogger; nemlig Fotballfrue. Bakgrunnen for at valget falt på å analysere hennes blogg, er at jeg er nokså fascinert av vindundermennesket Caroline Berg Eriksen og ikke minst produktet Fotballfrue. Per dags dato har hun skrevet hele 5476 blogginnlegg (24.4. klokka 21.00). Her har vi jamen noe å strekke oss etter!

En modalitet er en uttrykksform som kan anvendes til å formidle mening. En multimodal tekstform blir da altså en tekstform som kommuniserer med og skaper mening for mottakeren gjennom mer enn bare ett tegnsystem. Den totale opplevelsen av det vi hører og ser mens vi leser en multimodal tekst, blir den individuelle tolkningen av den aktuelle teksten. Uansett hvilke av modalitetene en først tar for seg, skaper de begge en forventning til den/de andre modaliteten(e). Som leser blir en dratt mellom det visuelle og det verbale, samtidig som vår forståelse blir bredere og dypere. Å lese en multimodal tekst innebærer å lese en sammensetning av en helhet av skrift og bilder; en syntese av flere modaliteter. Det innebærer noe mer å analysere og lese en sammensatt tekst enn å lese bilder og tekst hver for seg. En må analysere syntesen av tekstens modaliteter hvis en alvorlig skal se den aktuelle teksten som en multimodal tekst. En blogg kan altså anses som et alternativ til en multimodal tekst – ettersom den kommuniserer gjennom mer enn bare én modalitet.

Det åpenbare med Fotballfrues blogg – som de fleste både vet og forstår, er at skribenten livnærer seg på inntekter fra reklameleverandører. Derfor er bloggen preget av store reklamebannere helt øverst i bloggen, på venstre og høyre side. Hva slags reklame som presenteres på bloggen har ikke bloggeren selv kontroll på, men i følge henne

15

selv er det det svenske firmaet Spotlife AB som har ansvar for dette. Det vil altså si at innholdet her ikke nødvendigvis står i stil til det skribenten selv ønsker å ytre, men er nøye utvalgt av reklameselskapet. Dog er nok annonsene tilpasset temaene Fotballfrue skriver om, slik at reklamer for dekk for eksempel ikke vil finne veien inn til Fotballfrues univers. Reklamebannerne endres fortløpende og dermed er det ikke slik at reklamens layout eller design er tilpasset bloggens øvrige innhold og design. Jeg anser derfor den prangende reklameringen som en separat del av bloggen, selv om Fotballfrues millioner ruller inn nettopp på grunn av dette, og ikke minst på grunn av dine og mine klikk på bloggen.

Bloggen er strukturert slik alle bloggers hovedside er; den er rangert i en omvendt kronologisk orden med innlegg av nyeste dato øverst og eldre innlegg nedover. Det er også mulig å lete seg rundt i Fotballfrues arkiv, og ikke minst velge ulike kategorier det er publisert innlegg i – hvilket gjør bloggen oversiktlig og lett å håndtere. Dersom en er kjent med bloggosfæren, vil en ikke ha store problemer med å navigere seg rundt på Fotballfrues blogg.

Slik Otnes påpeker, er det gjerne kombinasjonen av skrift og bilde som får oppmerksomhet når en skal foreta en multimodal analyse. Dette er naturligvis de to mest fremtredende modalitetene i Fotballfrues blogginnlegg – og dermed vil dette stå i fokus. Hva formidler verbalteksten og hva forteller illustrasjonene?

Jeg har valgt ut ett spesifikt innlegg, ettersom det er nokså mange inntrykk å fordøye dersom en skal se helhetlig på Fotballfrues blogg. Trolig har Fotballfrues skrivestil forandret seg med tiden, uten at jeg kan uttale meg videre om dette. Det utvalgte innlegget er såpass langt/stort at en er nødt til å scrolle seg nedover for å lese hele innlegget, hvilket gjør at man ikke nødvendigvis får noe inntrykk av strukturen eller innholdet i innlegget før man tar fatt på selve lesingen. Tittelennyhet: nike hos get Inspired indikerer at leseren vil bli presentert for en nyhet og det er mulig å anta at man nå kan få kjøpe treningsklær av merket Nike hos get Inspired. Tittelen er dog så lite fremtredende at det mest iøynefallende er det første bildet som blir presentert, nemlig et bilde hvor Fotballfrue tilsynelatende hopper hoppetau med et smil om munnen.

.

16

Verbalteksten forsvinner litt ettersom leseren blir presentert for store og fargerike bilder, hvilket mest sannsynlig er et bevisst valg fra Fotballfrues side. Dessuten er det verdt å merke seg det lille ordet som står skrevet under tittelen; nemlig det enkle ordet annonse. Dette gir en indikasjon på at innlegget er preget av reklame og at Fotballfrue gjør her et forsøk på å selge leseren et produkt. Hun viser også forståelse for hypertekststruktur, ettersom at hun under bilde nummer 2 henvender seg direkte til leseren – deg – og forteller deg hvor du får kjøpt treningstightsen hun har på seg. Her er altså ikke pekeren en integrert del av teksten, men står uavhengig av øvrig tekst og forteller at tightsen kan kjøpes ved å trykke på pekeren, og kan sådan bli ansett som en oppfordring til leseren. At Fotballfrue også velger å henvende seg direkte til leseren ved å referere til det personlige pronomenet «du», kan gjøre at den enkelte leser faktisk får en følelse av at hun skriver til nettopp ham eller henne, hvilket kan være medvirkende til at leseren for en følelse av å «kjenne» Fotballfrue.

Den neste delen av blogginnlegget – altså de to siste bildene med tekst, er skilt fra resten av innlegget med en strek. Dette signaliserer at leseren vil bli introdusert for noe nytt, og underbygger strukturen av innlegget. Igjen innlemmer

17

hun pekere på en lite diskré måte, nemlig ved å skrive topp her/tights her og videre har hun lagt inn hyperkoblinger til eksterne nettsider.

Forholdet mellom en eller flere modaliteter blir gjerne omtalt som multimodal kohesjon, og betegner hvilken sammenheng de forskjellige modalitetene har. Dersom bildene hadde blitt presentert uten tekst, kunne man for eksempel anta at poenget til Fotballfrue var å vise noen treningsøvelser, å vise at hun er glad i å trene, eller at hun har fått nye treningsklær. Det finnes mange muligheter for å tolke bildene dersom de blir tatt ut av konteksten. Verbalteksten utdyper bildene og gir oss en dypere forståelse av hva hensikten med blogginnlegget er. Illustrasjonene som er valgt står godt til verbalteksten – ved at de forsøker å uttrykke treningsglede og glede over Nike-antrekket som nå kan kjøpes på Get Inspired. Dette blir også forsøkt formidlet gjennom verbalteksten, ved ivrige utsagn som «I love, love, love it!». Tilsynelatende er hensikten med innlegget at Fotballfrue ønsker å formidle at Nike-klær nå kan kjøpes på Get Inspired, og sammen med dette forsøker hun å uttrykke glede ved å ha på seg disse klærne. En trenger dog ikke være rakettforsker for å forstå at dette ikke bare er et godt tips hun ønsker å dele med leserne uten videre baktanker. Ettersom hun innledningsvis, uten å kommentere det noe ytterligere, har uttrykt at dette er en annonse, burde leseren forstå at Fotballfrue her er ute etter at leserne skal få lyst til å kjøpe Nike-klær på nettsiden Get Inspired. Dette har hun nemlig fått betalt for, og varemerket Fotballfrue består! Markedsføring gjennom profilerte blogger viser seg å ha svært stor påvirkningskraft – hvilket reklamebransjen naturligvis vet å utnytte seg av. Blogginnlegget vitner om at mye står skrevet mellom linjene – informasjon og forståelse som leseren selv må dra kjensel på og analysere seg frem til.

I denne konteksten er det også relevant å nevne begrepet multimodal affordans , som får frem at meningsuttrykking i multimodale tekster er nokså kompleks ettersom de ulike modalitetene vil kunne tilby forskjellige informasjon. Det finnes muligheter, men også begrensninger, for hva det er mulig å kommunisere gjennom den gitte modaliteten. Et eksempel er at de faktiske bildene Fotballfrue presenterer, gir oss et inntrykk av hvordan hun ser ut, hvilket ville vært svært vanskelig å formidle korrekt kun gjennom skrift. Dessuten får vi også god informasjon om hvordan hennes favorittreningstøy ser ut gjennom bildene, noe teksten ikke ville kommunisert i like sterk grad. Hun kunne skrevet «Min ene favorittreningstights fra Nike – som jeg har kjøpt på Get Inspired, er helt svart med påskriften JUST DO IT i fargen rosa på høyre legg». Dog ville ikke dette gitt oss et like helt bilde som det faktiske bildet, da mye ville vært opp til leserens egen fantasi. Leseren får et inntrykk av Fotballfrues glede over å bruke de ulike treningstightsene ved å se ansiktsuttrykket hennes på bildene, men som nevnt vil bildene være nokså tvetydige dersom ikke verbalteksten hadde vært vedlagt.

Otnes hevder at blogg er et eksempel på et tekstformat der skrift har informasjonsansvaret. Ut i fra det aktuelle blogginnlegget, ser dette ut til å stemme. Imidlertid ser det ut til at verbalteksten forsvinner litt i skyggen av bildene, nettopp fordi de er så store og oppmerksomhetskrevende. Dessuten innledes blogginnlegget med et bilde og ikke skrift, noe som delvis bryter med (min oppfatning av) bloggkonvensjonen, og gir et inntrykk av at bildet i denne konteksten er viktig. Dersom en er på jakt etter informasjon og ønsker å forstå hva innlegget forsøker å formidle, er det derimot lurt å lese teksten – ettersom bildene ikke nødvendigvis uttrykker nøyaktig samme informasjon som verbalteksten gjør. Det er også fullt mulig å kommentere blogginnlegget til Fotballfrue, hvilket gjør bloggen svært interaktiv sammenlignet med tradisjonelle internettsider. Kommentarfunksjonen gjør det mulig for leserne å kontakte bloggeren og ikke minst kommunisere med henne. Tidvis har jeg merket meg at hun faktisk svarer noen av leserne som kommenterer, noe som forsterker kontakten mellom Fotballfrue og leserne.

18

En tekst vi tolker sammen

Lager nye fjellvettregler etter at kvinne (32) glemte å skryte av skituren

http://heltnormalt.no/nasjonensoye/2014/04/14/212000

Den Norske Turistforening har revidert fjellvettreglene etter at en kvinne (32) glemte å skryte av sin egen skitur sist helg. - Det gikk et grøss gjennom kroppen da jeg skjønte hva som hadde skjedd, sier kvinnen.

Kvinnen, som var med en vennegjeng på en hytte i Rondane, er ennå preget av det som skjedde.

- Det var en perfekt dag, med sol og lite vind. Vi gikk flere mil, og jeg passet på å ta et bilde for hver eneste kilometer, men det var ikke dekning i området. Tilbake i hytten lagde vi en fantastisk middag, og da ble det kanskje et glass vin for mye. Jeg sovnet i alle fall på sofaen, og våknet med et skrik like før midnatt.

Kvinnen forteller at hun fikk kastet ut noen bilder fra dagen på Facebook og Instagram, men at utgangspunktet nærmest var håpløst.

- Får man ikke ut noen bilder mellom klokken 2100 og 2330, er det knapt noen vits. Jeg fikk tre likes på Facebook og fem på Instagram. Det er så utrolig flaut.

Den Norske Turistforening (DNT) har hørt om flere lignende episoder fra fjellet i år, og tar nå grep for å hindre at dette gjentar seg i påskeuken.

- Fjellvettreglene har lenge vært modne for revisjon. For mange er det verre å glemme å skryte av skituren sin på sosiale medier enn å bli tatt av ras. Dette må vi lytte til, sier generalsekretær Nils Øveraas i DNT.

19

De nye fjellvettreglene ble offentliggjort i dag:

1. Legg ikke ut på langtur uten ekstra batteri.

2. Meld konstant fra hvor du går. Og at du har det sinnsykt fett.

3. Ha respekt for filtre som får været til å se bedre ut.

4. Ha med skift slik at du ikke blir avbildet i de samme klærne hele tiden. Unngå luesveis.

5. Få erfarne folk til å ta bilde av deg.

6. Bruk mobilens GPS-funksjon for å tagge bilder slik at bekjente og annet rask vet hvor du er.

7. Gå ikke alene. Tre selfies om dagen holder.

8. Det er ingen skam å snu kamera, men prøv likevel å bli med på hvert eneste bilde.

9. Ikke grav deg ned uten at noen tar bilde av det.

20