RINGERIKE 1951-52

RING E RIKES UNGDOMSLAG

OG RINGERIKES MUSEUM

8JAII NE VIDAR

Omslag: Skrivergården Vaker i Norderhov etter teg-ning av Harold Vibe.

Elling M. Sollleim: Barndommens skog ..

J ørgen Moe : Til Johan F~rik Gram.

Knut Lie.11øl: . J Brønden og i Kjærnel• ..

Roar Tank : Biskopferd over Ringerike i Aret 1594 ...

Fredrik Schjander: Finnemanntall for Hole. . . Anders Viljugrein: Gulbransonfamilien fra Kolbjørn-

rud i SØndre Tyristrand, eller om bondegutten Ha ns Gulbranson fra Ringerike - som ble Norges rikeste mann .. 15

Erling Bjørke: Om ky rkja på Bønsnæs.. 20

Erling Bjørke: Kyrkjeruinane pA Stein i Hole .. . 21

Haiu Joh1UTt1d: Om skjerdalen glrd og folkeminner. . 22

Ingeborg Prytz Fougner: Min barndoms paradls.. 24

Andreu Rop.tid: Fønte 17. mai-festen pA Ringerike.. 26

V. V.: Carl Johan pA Ringcrikstur 18. august 1832 .. 27

Elling M. Solheim: Dalen v.5.r.. 29

Ingeborg P. Fougner: Sang !il HonefOS11.. 30

Folkeliv, seder og skikker.. 31

RI NGERI KE

BARNDOMMlENS SKOG

Mon tro jeg atter igjen får se Mon tro om atter jeg høre får

skogen fra barndommens dage? den vare, hviskende stemme?

Den skog som ga,, meg slik ro og fred, Den s tille røst lfra lyng og bar

som drysset drømmer i sinnet ned som sang mot sinnet og gav meg svar

og sendte meg svar tilbake? og ord jeg aldri kan glemme.

Mon tro jeg atter igjen får gå Du skog var barndommens helligdom.

inn i de hoye haller? min ungdoms blånende rike.

Hvor vinden sang i hver gren og topp Dit gikk jeg ofte med skyldfritt si nn,

og lengselen s,•ang seg mot himlen opp nå går min lengsel så titt der inn

til s tjerner som evig kaller! hvor trygt og smlitt måtte vike.

Du nynnet mot meg så mangen sang.

nånynnerjegentilbake.

Og hvor jeg ferdes i verden vid

du vinker mot meg vemodig, blid

du skog ifra barndommens dage.

Elling M. Solheim.

(Dette dikt er ta tt fra min første diktsamling ,Preludium• som ble trykt i 1925, men Mim aldri kom ut pl bokmarkedet. Diktet er vel derfo r ukjent for de fleste.)

RINGERIKE

T[IL JOHAN FRIEDRH( GRAM

Naar, Johan Fredrik, du er en pog

og har begyndt at haandtere bog,

saa gjennemløb disse blade.

Hvert bogens billed paa gnmden staar,

hvor fars og bestefars barneaar

errundne,legende,glade.

Du kjender din oldefar, Jens Gram,

men ikke du ved det just var ham,

som hundehvalpen mig sendte!

han udretted vist baade godt og stort,

men større fryd har han ingen gjort

end mig, som hin lykke hændte.

Du skulde set hvor Alarm var smuk -

endnu kan jeg tænke paa den med suk -

hvor tro baade aarle og silde,

min barndoms lyst, det var den forsand,

jeg maatte vel fri den for ulvens tand,

detkostesaa,hvaddet vi!de.

Ei kunde jeg bringe giveren løn,

saascnderjegherhanssønnesønssøn

Alarms portræt til en gave.

Og billedet følger det ønske med,

at Johan Fredrik maa g!ædes derved

ogenmorsomstundmonnehave.

MenmerendnujegØnsker,Johan,

atopdu vokser,enættensmand

med k!Øgt og kraft i din bringe,

og mestmitdaabsbarnønskesava!t

at Kristi naadc, som paadigfaldt,

givergudsliv og himmelvinge. -

Jørgen Moe.

Alarm var ei give til J. M. lrl Gram pl Ask a;ods.

RINGERIKE

«I Hrond cn og i Kj æ rne t». A ,, Knul Liestol.

Til jul 1850 kom det på Feilbergs og Land­marks forlag ei Uta bok: , I Brønden og i Kjær­net. Smaahistorier for Børn. Af Jørgen Moe>. Hovarisamsvarmed skikkendengongenpost­datert,d.hoberårstallet 1851. Formatet er reint uvanleg lite og prentet smitt. Det er ei delikat og no sers sjeldsynt trykksak.

Boka gjorde lykke frå første stund. Ein mel­dar i Christiania-Posten (5. januar 1851) talar om det •Præg af Hjemlighed og Sandfærdighed> som verket hadde, og han har mange lovord. Seinare har den eine litteraturhistorikarenetter denandre,så lseiautanatterhald,sluttaseg til lovorda frå den førsta tida. Henrik Jæger meiner at Moe her har ,truffet den ægte tone som ingen anden norsk forfatter hverken før eller tiden .... Fra skolebænkens og læsebogens tid staar disse fortællinger som glanspunkter i enhver norsk mands og kvindes erindring•. Fredrik Paasehe seier at ,det er Moes ypperste arbeide•.

9 flrønbrn 09 i .ll'jtrrnrt.

..

Boka bygg_Jer på barneminne. Det er fi dik• tarar som har nytta ut sine barne-inntrykk i den mon som J ørgen Moe. Aret før ,I Brønden og l Kjærneh kom, hadde Moe sendt ut sine ,Digte• og der helter første bolken: ,Fra min Barndom•, og ,nneheld slike kjende dikt som ,Slø..>defarh, ,Blomster-Ole• og ,Sæterreise> (der ein m.a. finn ,Det lysned i Skoven•)-

Det kan ikkje vera tvil om at Viggo i boka er Jørgen Moe sjølv. Fleire ting som hender Viggo, hadde hendt Jørgen. I boka er det for­talt korleis Viggo datt igjennom isen, og kor­leis han fekk ,en blinkende Isharnisk over hele sin Krop• pil vegen !il Hans Grenaders stove. Om J ørgen er det fortalt at han merkte seg ut ,som rask og uforfærdet SkØite- og Ski!Øbcr, men var tidt forvoven og kom derfor ikke sjel­den i fare. Paa en Skøitetur sammen med en­del Kammerater dristede han sig saaledes alt­for langt ud paa den vege Is, der brast under ham. Han kom dog straks op igjen, men blev

::t'-o •~• • 1 .,... fl•. ;.,,. lå e,~u. ~u •~T !n ,,.. s., 4- td, l!lfll ti! NT

•• I ..i --• ""'· f•• li 3,i,; (<Ilt, t~:T< •1<1 ,- f•~l e••••• ~~I 11{ n~"' "Tl t ..- ur,'tl• ,.t n:: N., ~A NI r,,. 1 ,, t,~ ut ~ut•~, ~i :11 ~·,rn "1-•n i~• •,i:<1 ,, t« ~:11, ,:;; 1, u •• -,t,111, tt1~ t1J!! ., .. •?d HIil! :i. .. u ·••U trg fr1~•f!. t, I N ! -.ti,_ ~•Ill '"'~ <l f r. lr t • 11111rtkll~lll t""'-1• !:et •••,. i l<.l!•abft,rihtNr · lfli ~:11'f1 ~t 11 111 tu t<:,1.n,~. ,n ,u 1,1 ,.,.,., Cu 11 •~• tt~n,1 n ll~c ~111, •h•~ irt ~f!I.

,r,1 rr li.-,·.• ~ • rnrl!u Uti ,.., bft 1•1i.11t•.k• 'llln tt:1.l!f1 n n,;1,i't-•"'•ldli Ft~1,t11 e ,.1.1,, t• t:,• il tn l.(;.u,11-ta.

aldeles gjennemvaad, og da det var dygtig koldt, blev hans Klæder overisede, saa de skinnede som el S1aa\hami$k>. Allann, som han i boka le\ varsla Hans Grenader, var ein hund som JprgenMoefokkiglvefr:lGramplAllk. Peer Friskfanl som i boka narrar Viggo ut pA den veike isen, var etter det Sigvard Simensen for• tel i ,Ringerike> 1930, •i sin tid en kjent per­son pl Ringerike. Hans rette navn var Peder Andersen Snadden av foreldre Anders Alfsen og hustru Anne . . . Pl isen var han basen. Han gikk forl være den raskesteskpiteløper pl hele fjorden> . Hans Grenader var husmann under Moe og budde pl plassen Hansrud ikkje langt fra Motjern vestom garden i kanten av skogen.

Men kvifor har d Jørgen Moe gjevi guten namnet Viggo? Det er lite brukt i Noreg, og eigenleg llnt frlein segnhistorisk ligurhjA Saxo Grammatieus. No fortel Ragna Nielsen i sine ,Barndomserindringer om Jørgen Moe,, at dl ho var 4-5 Ar gama!, skamslo ho seg ein gong d ho laut sitja stilt ei tid. ,Jørgen Moe kom for at besøke mig og sa til mig: , Vi! du nu være snild pike og sitte ganske stille, saa skal jeg skrive en morsom hi$torie tildig,. Det gik Jeg ind paa, og planen til •I brønden og i tjærnet blev paa stedet utkntet og d~ltet. Jeghusker,atjeghaddemangeforslagatgjØre, og jeg husker ogsaa, at han lo av dem. Hvor mange blev benyttet, vet jeg ikke; det eneste jeg er vis paa er, at det var min idl!, at Beates bror skulde hete Viggo. Et par dage efter kom Jørgen Moe med et manuskript av tyndelyse­blaa bladeog læste for migdetfønteavsnit av ,J brønden og I tjærneb. Da boken kom ut, fik jeg naturligvis et eksemplar, og pl titelbladet hadde Jørgen Moe over sit eget navn skrevet mit, u.a at der stod: Smaahistorier for barn av Ragna Ullmann og Jørgen Moe•.

Dette er skrivi over 70 lr etter, og eg hugsar at Jørgen Moes doner Marie dg med skepsis pi 1umt av det Ragna Nielsen hadde fortalt, utan at eg no minnest kva hennar motmæle galdt. At Moe nettopp i 1850 $kreiv denne boka, hengnoksamanmedathanidennetidakjende seg hugtung og nervøs. Sl gjorde han det same som han haddegjort i 1830-lra,d:lhansjukog mismodig hadde SØkt tilbake til Ringerike: han dukka atter ned i barneminna, og fan n lise og ro de r. Atter ein gong fekk diktartrongen hans utløysing I A dikta om heimen. I ,Ringerike 1930, s. 21, er det opplyst a t •I B~nden og Kjæmeh

RINGERIKE

,er skrevet på Smiubakken pl Moe,, og ein kan forstl at i dei heimlege omgJevingane kunne J ørgenatterlevaseginni detgamleslinder­leg og hugvarmt $Om boka ber vitnemll om. Men om Ragna Nielsen ikkje har hatt sl mykje lgjera med at verket vart til som ho sjØ!v 70 :lrettertrudde, s:lerdetikkjeurimelegat ho er den som har selt Moe pl den idi!en 1 nytta namnet Viggo. For bror 111 Ragna het Viggo; det er den seinare d kjende høgskulemannen og politikaren Viggo Ullmann. og han var dl 1-2 Ar gama!.

Den andre hovudpersonen i boka har f:ltt ha •itt rette namn. Ingen har vori i tvil om at Beate, •Store-Beate., er Jørgen Moes sysler Beate Elisabeth, fØdd 1811, dØd 1890. I alder og istormonogslihuglynde,toclhoJørgennærast av alle i syskendflokken. Ho var ikkje lite av ein kunstnarnatur ,jølv, og som Jørgen kunne ho lett svinga ,mellem tungsind og den lystig­ste overgivenhet>. Ho var gjennom heile livet ein stor blomster-elskar. Det glr fram av Jør­gens brev til henne; 1kulle han fortelja noko om blomar, d ]aut brevet heim stilast til Beate. Det er enno til ein lapp papir som han gav

R I NGERIKE

henne p!a hennar konhrmasions-dag den 8. ok­tober 1826. Der har han pli den eme s,da først skrivi: ,Gaae bestandig paa> så fylgjer farge• lagd teikning av tre slag blomar. deretter står det ei t ,og•. og sl f!ir vi aner blomar. På hi sida står dette·

Dcnne Dag hi,itidelig Vi,tnok er blandt dine Dage; Holdt kun den Pag1 ubrødelig Som du svor: at du forsage Vil alt Ondt, og kun paa Godt Lægge al din Fl id: Da vil Gud fra Had og Spol Hjelpe dig altid.

8/ 10-26. Dette ønskes dig af din troo Broder. J . Moe

Ein ser 111 14-!aringen er ver!;emaker, om ein ikkje av versa kan ,j!a at han var diktar. Kyr• kjeboka viser at b!ade Beate og Jørgen greidde 5eg framifrl for presten. Om Beate står det under ,Confirmerte i Hole•:

•Beate Elisabeth Engebretsdtr. Moo, fød 18ll .

Dom angaaende Kundskab og Opførsel: Særdele, god.•

Ho var den einaste som fekk denne karak­teren. men nr. l vart likevel lensmannsdottera.

Av Jørgens brev ser vi korleis han minnett deira barneleik. I 1833 1kriv han: , Kjære Beate! Duerendnuganske somda duhlbil,Økkebak­ken efter Marie Nøglebaand, var ræd for Ulel'(I (ltuld,a} i Berje der og kom som en velsignende

-~1~-lt "jJ(y -', 'l

~ ­r · Teg11et a11 J. Moe 1,J 1ør1eren Beate.

Engel 111 Løkka-Jentene med Rod.stappe. Husker du når,., stod henne ved kJærnet. og det drøn­nede over paadcn anden Side.og vi saa smu rte Haser og siden Hiemme disputcrede om det havde været Uler eller Nok Nokken. troer jeg. var mm KJæledægge ligesom Uleren din. Du er rnaaskee pa:1 lidt Hu!der-Rædsel nær, gan­ske og aldeles den samme; Smilet svinder ved det mmdste Stikl hen i Taaren. I eit rimbrev takkar han henne for eit brev som

opvækker mangt et hcrligt Minde fra vor hC'ngledne Barndoms Rosenvår.

Giv endC'lig. min kjære SØster, mig hvergang Du mig med dine Brever glæder, en Skiue af hvad der er hændet dig og mig hist paa de hulde, elskte Steder. Og over Skitten du mig skrive kan: -Beretninger fra Barndoms Himmelland.•

DA Jørgen byrjar A interessera seg for even• tyr, er det Beate han vender seg til : ,Kan Du Eventyret om de , Sju Folaaa. J Opfrisk Erin­dringen derom alt, hvad du kan, for jeg behøver deh 1834) . Seinare (1843) sende ho honom nokre eventyr: , Tak for dine Eventyr. Fleer, !l~r! Jeg behøver Alt, jeg kan faae.• Av • I Brønden og i Kjæ rneb ser vi at eventyr og andre gamle forteljingar står Beate i hugen. Da gbungane ikkje vil symja ikring lenger i bnmnen, bøyer ho seg utover brunnkanten ,og blæste på de nærmesteligesomhunhavdehØrtatvor Herre gjorde, da han var liden og havde lavet ~r-

fugle:t. Dette siste er ei tilmåting av eiforteljing i den kjende folkeboka ,Jesu Barndoms Bog,, som kom ut i opplag etter opplag, m.a. i Christi­ania i 1841. Derheiter det at Jesus gjorde nokre fug\arav jord; deivart levandeog flaug av stad då han klappa i hendene. Om Lille-Beate heiter det at ho \aut sitja som ,Margrethe i JordhØien:t. Dettesiktartileventyretomkongsdottera i jord­haugen.

Deterendåfleiretingsom1ydeligviserti!Rin­gerike, men ein må ikkje difor taka boka som ei attforteljing av barneminne. Det er ymist som vik av frå det røynlege. Beate er gjord to år yngreennViggo,menhovarirØyndaeldre,og dette avviket gjer tilhøvet mellom dei to ann­leis. Per Friskfant var fødd 1794, heile 18 år for Jørgen, og måtte ha vori bortimot dei tretti og ikkje berre ,næsten halvvoksen, da dei etter boka skal ha kappskeisa. Surne av desse avvik kan vera gjorde berre som kamuflasje, så det ikkje skulle verta altfor berrsynt at Viggo var Jørgen, at Beate var sysler hans osb. Men hovud­grunnen til at det ,uhistoriske•kominnernok dei kunstnarlegekrav,forverketeral\igjennom eit kunstverk,gjennomarbeidttildei minsteein­skildting.DeterfåstaderiJØrgenMoesproduk­sjon at sermerka ved hans kunslnarlynde ovrar seg så klart som her.

Henrik Jæger meinte at Jørgen Moevarein barn!egnatur:,Idissehistoriererdetbarn\ige til stede i dobbelt forstand, idet de baade er skrevne for børn og om børn. Derfor har Jørgen Moe paa grund af sit naturel truffet den ægte tone,. Men J ørgen Moe var tvert imot ein mykje reflektert natur, og så underleg det lyder var det i stor mon difor at han kunne skriva så godt for bom. Han kunne ikkje berre leva seg inn i det barnlege, men makta samstundes A ana!ysera det og vera fullt medviten om det sermerkte ved barnestandpunktet. Han åtte den sjeldsynte evne å kunna attergjeva det barnlege så at dei små kjende seg sjølve att; mensamstundeserdetnokoløynskoglurt,noko underfundigiforteljingane,som barnetikkjeså lett får tak i, men som gjer at den vaksne Og kan lesa boka med stor hugnad. Ein møter det alt i byrjinga: , Det var ikke Andet at udsætte paa hele Dukken, end at det venstre Øiebryn var tegnet et lille bitte Gran for hØil. ,Det er

RINGERIKE

ligesom hun trækker lidt paa det ene Øiebryn. Mon hun ikke er rigtig fornØiet?, spurte Beate, da hun fik den i Haanden. ,Aa jo,, svarede Tan­ten, ,men hun kjenderdig ikkeendnu. Hun har altid for Vane at drage lidt paa Øiebrynet, naar hun seer paa Nogen rei nøie. Hun vil bare see, om du er en god lille Pige•. ,Ja, nu har hun nok alt seet det; for nu synes jeg. Brynet er som det andeh, sagde Beate,.

Delte medvitne og løynske møter vi Og i Moes attergjeving av eventyr. Ein treng berre minna om ,Smeden som de ikke turde slippe ind i Hel• vede• ; eller om , Kvernen som staar og maler paa Havsens Bund,, der den fattige broren dreg av stad til helvete med fleskeskinka: , Han gik og han gik hele Dagen. og i Mørkningen kom han et Sted, ILoor det !y,te &aa gildt . Her &køl du &e def er, tænkle Mo,iden med Skinken ,

Det gjennomtenkte og medvitne møter ein sterkast der ein kanskje minst skulde venta det: i tilhøvet me!lom Beate og dt,kka. Ein kan her koma til å tenkja på H. C. Andersen. I)('t er liksom dokka er talsmann for hugskot som Beate får.og for tvil og tvidrag i hugen hennar. Då Beate har sanka gåsungar i treet og hadde de i forklædet. var del vanskelig å koma ned all . Då tykte ho at •Lille-Beate raabte op til hende,at hun skulde kasteGaasungernenedi Forveien, men det turde hun ikke; hun var bange, al de skulde slaae sig i ~'aldeh. Då Beate viltøygjasegoverbrunn-kanten,dregdokka den ventre augnebruna så forunderleg i veret. som hovi\!eseia: ,Gjørendeligikke det, kjære Store-Beate! Du veed jo hvor fælt Mo'er har sagt det er nede i Brønden•.

Det erutvilsamt ein moralsk tendens i dette, men den er, som i eventyret, /lå vel gØymd at

RINGERIKE

barnet slett ikkje merkar noko til han. Og Moe nen er, at dei fleste stykke i boka har kunna tok med ymist som mang ein barnebokforfat- hevda sitt rom i lesebøkene i snart hundre år, tar ville ha kvidt seg ved. Han let Hans Grena- trass i den rivande målvoksteren. I sA måte har der seia at •en General ikke behøver at bande, det fylgt med eventyra. Alt då boka kom i an­det hører ikke ham ti!; men for den Gemene er dre utgåva i Moes levetid (1877), var surne det ligesaa fornød.ent som at drikke Brændeviin, danske ord og former ombytte med norske (Gut - kor ,fomødenb det siste er, hØyrer vi så for Dreng, ]iden for lille), og i Ro!fsens lesebok ingen ting om. (1892) gjekk Molkte Moe lenger på same vegen:

tjørnerose vart til tornerose, kun vart til bare, smuk til vakker osb. Med dei nye rettskrivingane kom fleirc norske former inn, men nokor om-

Når ein les fljrste utgåva av •I BrØnden og i kalfatring av stilen har aldri vori turvande. Dei Kjærneh, verkar målet utvilsamt heller gama!- små forteljingane kjennast no like nye og friske vori. Det er Og, som Paasche har gjort merksam som for hundre år sidan. Og friske kjem dei på, noko litterært i bolkane om Beate og dokka, visseleg til il halda seg lenge framover. Det er meir daglegdags og kraftigarc i forte!jingane - som i ymse andre verk som vert rekna for om Viggo og Hans Grenader. Men det er all- klassiske - noko ålment og tidlaust, men like­tid einfelt og aldri tilgjort barnsleg. Ein finn vel livsnært over dei. Det ytre apparatet får ingen stad det J ørgen Moe eingong kalla , An- liteåseia. Det verdifulle og varige ligg i sjølve dersensk eftergjort Barnenaiviteh. Det er eit tenkjemåten, i skildringa av barnehugen som godtvi tnemålomkornorsksjdlvestilenigrun- er seg sjølv lik gjennom tidene.

Biskopferd over Ringerike i året 1594,. A" Roar Tank.

Det finnes to gamle visitasbøker som fortel­ler om biskopsferd over Østlandets bygder i de dagerdaingenkjøreveifantesihineegne,på en unntagelse nær. En kort og knapp, fra året 1617 og fremover, og en snakksom og malende fra 1594.Midtvinterskom biskopNielsGloslrup påvinterveienfraModumpåisenfremtil Hole den !4. januar 1626 og noterte på latin at ung­dommen, som var tilstede, kunne hele katekis­mens forklaring, en del også de ti bud og be­kjennelsen og Herrens ord, tillikemed sakra­mentenes forklaringer og inndelinger. Dagen efter noterer han kort på mindre enn halvan• nen linje i Norderhov: • Her kunne de fleste av ungdommen forklaringen tilde ti bud og noen kunne troe!;bekjenne\sen•. (,Hi<: qvamplurimi ex iuventute De<:alogi Expli<:ationem, qvidam symboli lt>nuerunt•.) Så var han ferdig med Ringerike og drog den 16. Januar til Jevnaker.

I 1636, også denne gang på vinteris, kom han til Hole den 24. februar. I Holevarhan tilfreds, iNorderhovbaredelvis:mangeavungdommen var ikke rHnke, så han formante presten til il

gjon? sin plikt. ,Unde pastor officii admonitus esh. Så drog han videre til Jevnaker. Han var vel kommet for å forlike presten og hans for­manns enke, •at han årligens skal gi henne 6 tønner korn•. Dessuten unde henne landskyld av en gård, frihet for tiende av den gård enken bor på, enkesete ville vi si, og enkepensjon. Det var det vi ofte møtte: krangel, hvis ikke enken ektet den nye prest.

Nei, da hadde den unge famulus hos super­intendenten Jens Nilssøn, Oluf BØrgessøn, vært snakksommere og fortaltog fortalt. Oluf, herr Oluf, må vi si. blev siden prest først på Brun­laug, så på Urskog og tok med seg de store tykke folianter fra sin tid i ungdommen da han hadde fulgt superintendenten. Seks av folian­tene er reddet ved at hans sønn Børge, som også blev prest, forærte ,visitatsbøkene• til en yngre prest som i 1748 sendte dem alle seks til et dansk selskap, som skaffet ham en fin tite!: •professor antiquitatum patriae•. Han kaltes elter det professor, en stor glede for en Herrens ydmyke tjener.

10 RINGERIKE

Di!i.$C seks folianter er blitt en gullgrube for dem som forsker i d.rt lands historie i tiden etter reformasjonen. De avspeiler som ingen annen bok i denne tid hele det ytre forfoll, den anstrengte gjenoppbygning av kirkens lære og det krbtne liv. Blindene som før hadde bundet, hadde nok været skrøpelige. Men kirkens autori• tet og kirkens stat hadde vært fast bygget opp og hadde I all sin 1knipellghe1 arbeidet seg inn

nettopp den prest som har reddet de i;eksfolian­ter av visitats-bøkene, og hvor han forblev i ennu!0lr.

i folkeU liv. Det tallrike fattige presteskap, med noen mektige sokneherrer {,Sira•) blev feiet tilside, og de få lutherske prester skulle både reformere og lære. Det er disse nye prester i de U kirker v i møter i Oluf Børges;ms folianter.

Det lønner seg A føl ge superintendenten på hans ferd over Ringerike.

De gamle prester på Norderhov kjenner vi fra §901 foged lvar Wielsbeskrive\sefra1743:

Presterne i Nordrehoug siden Reforma­tlonen, Deres Navne og Vocations Datum findesopskrevnepaaen Tavle i Kirken ua­ledes, som følger :

I. Hr. Peder C!emmeusøn .. kaldet 1560. Er den første pli Tavlen : men Aarstal\et synes at vise, at der maa haveværet I det mindsteen for ham.

2. H r. Hans Pedel"$$Øn ............. 1570 3. Hr. Anders l..arllijln 1594.

4. Hr. Halvor Eriksson . . 1603. S. Hr. Niil Knutsson . . ..... 1609. 6. Hr. Christen Hermansson ....... 1619. 7. Hr. Wi\lum Anderssdn. .. 1625. 8. Hr. MalteChristenssøn ....... 1652. 9. Hr. Otthe Jacobsson, Hafniensis .. 1659.

10. Hr. Mag. Jonas Ramus ........ 1690. li. Hr. Daniel Ramus . . ........ 1717. 12. Hr. Hans Rosing.. . ..... 1727. 13. Hr. Peter Jesperssspn• ......... 1742.

Omdisseflndl'$ intetandetoptegnet,end anforter,ogderforkanjegikkemere1krive om dem. Dog under Tavlen I Kirken staae disse Ord : ,Glæder Eder, al Eders Navne ere skrevne i Himmelen•; og derfor maukee de ikke have skjøttet om, man 1kulde vide noget af eller om dem paa Jorden.••

Nr. 13 fikk sitt navn innrisset pl tavle ogs.å i Haug kirke pl Eiker, hvor han fulgte etter

•t11nblevl111JSo1n~lti!Eku. •• M11-Jonu R1mu1 h1rdo1 bl1ndtandeteJler­ladt 1l1 et Mlndesm.erke pu Jorden i 1in ,Nor­r l,ø BeskrlttlJe•, tom !neer, har endnu &jort o~iet.

Vi vender tilbake til biskop-ferden i 1594, Vi er tidlig om morgenen den 2. september i Oslo bispegård, den som siden blev Oslo ladegård, hvorJakobdenførstevarviettildendansk­norskeprinsesse.SlottsprestenkomogfikkJens Niluøns trykte likpreken over Henrik Gylden­stien1e pli Bohus; flere bundne i guid •med snorer vdj.•, to til Axel Urup og hans frue. Ja, Rasmus Hjorth i Tunsberg og hans hustru fikk ogs.å sine ,bunden i brun pap, grøn på snedene ocgrønnesnorervdj.•

For en ferd! Vi ser gårder hvor nu byen har stengater, ja en glrd Sten, som blev utlagt til Christiania, et lille Aker, som ikke var Ll\le­aker, over Frogner, SkØien, hvor en fordums Norges Rikes kansler bodde, over Hoff, hvor J ens Nilssøns svigerfar bodde, og U over Lys­aker og Sollerud, over Jar til Bærum, til Nad­derud, forbi Hasle kirke. Videre gjennom Lom­medalen. Ved Jonsrud gikk den gamlevei over Krok,kogen, og her møne presten på Hole frem til bispeferden. Herr Hons Hermansson \•ar jo første sogneprest til Hole sogn på Ringerike. Hans kapellan var igjen den Knut Madssdn Lund hvis enke i 1636 måne kreve den nye prest for sin enkepensjon! Ringen er sluttet fra\S!Htil1636.

Over Krokkleven. Fem store mil fra 0,lo til Hole prestegaard!

Jens Niels.im var tret t og gikk på sitt kam• mer ,og fikk mat der alene, uten hans sønn Ewerh. Det hadde været tåke og skyet vær, , siden klart solskin, stllle, ingen vind•. Neste dag visiterte Jens Nilssøn Hole kirke og stod faddertil prestensdat\erJudit; men Hr. Anden til Norderhov døpte. Hr. Hans preket over Lukas-evangeliets fortelling om den barmhjer­tige samaritan. -Siden hadde bispen efter pre­diken sin formaningt1lalmuen,som hanervon at gjø re, a t de skulle frykte og elske hans ord og det høre og bevise deres øvrighet geistlig og verdslig reverens, ære og tjeneste og \ydlgheL Hole kirke er temme!lg vel holden bide inden og uden, og taket var nu nylig forbedret og brld med bek, forend vi komme dih.

SA hører vi om Lunderkirke i Soknedalen.en trekirke, 3¾ mil i vest mot Hallingdal med gudstjeneste 7 eller 8 ganger om l ret. Bonsnts k1rkevarpjJens NiluønstidlikeforfallenSOffl

RI NG ERIK E

Stens-ki rken. Men Bønsnes blev sat t i stand 1676 og blev ikke en hjelpeløs ruin som det li lle kongsgårds-kapell. Viker kirke i Ada!en (den gang ennusomidetgamlesprog:Ardal, Ar-da!r, elvens da l) lå også øde. var en tre-kirke, 6 mil borte, mot Valdres.

Herr Hans holdt gjes tebud for herr Anders. Mads Pedersson Skriver og nogle av sine sogne­bønder. , Samme dag sendte bispen sin sonn Ewert ind til Ragnille, herr Hans' hustru, med I daler udi faddergaver, som han skjenket henne• . Det varto fluerietsmekk;forbispenmåttegipreste­konen en ,bispedaler> igave.enlevningfraden romersk-katolske tid. da prestens husholderske

"fikk en skjenk. Her r Hans fulgte et stykke på vei. men ble

sågitt,forlov. ,forallikevelnestedagigjenå dukke opp som gjest på Norderhov prestegård hos herr Anders. Bispeferden nådde Norderhov kl. 4 om eftermiddagen. ,4a hora pomeridiana> Atter gikk herr J ens Nilssøn på bispekammeret og spiste om aftenen, og hadde ingen hos seg uten sin sønn Ewert J ensson.

, Den4.septemberprediketbispcnmesterJens udi Nordroffs kirke og traktere! den text ad Ephes. 2 Saluatis cst is gra tia DEi. non ex vobis­met ipsis, scd fid e>.

Her er skriftstedet.som blev lest isineover­settelseri 1594 ogi 1945:

Thi i e re blefne salige a f Naade / formedelst Troen: 0c icke af eder seif: Det er Guds Gafue: Ickeaf giern inger/paadeticke nogenskal rose sig

For av nåde er dere frelst. ved tro! Og det ikke avdereselv, Gudsergaven, ikke på grunn av gjerninger.foratikke nO<! n skalkunne rose ~,.

Il

, S iden efter prediken eksaminerte bispen al­muen i NorderhoH. S iden hadde bispen si n for­maning til folke t at de skulde flitteligt sØke kirken, høre G uds ord. elske deres øvrighet og bevise den lydighet. forbedre kirken og kirke­gården, som er sammesteds meget forfalde n. Og andet sådant mere>.

Middags-gjes tebud med prestene fra Hole, Norderhov, J evnaker og Mads Skriver, med tre­fire bønder. Magister Jens steg opp like fra bor­det: fordetvardekketavogførmatenva rsatt bort, drog han videre til Jevnaker. Den gamle vei gik k over Hesselberg, Ku!lerud og Klekken forbi Haug kirke av sten.anneks til Norderhov. i Vangsbygden en halv mil fra hovedkirken.

Hermed slutter den meddelsomme famul us om bygdene på Ringerike. Han har allikevel forta lt så meget at vi kan følge den aldrende superintendent på hans utre ttelige ferd i en t id da hesten i sommertiden måtte bære den geist­lige herre og hans følgesvenner. De enslige sog­neprester var tilsagt til il møte og følge og fikk sine formaninger og sin s totte. Her på Ringe­rike var superintendenten mild mot det han var andre steder. Han måtte mange steder to rdne mot ,uskikkeligheh og mot drukkenskap og mot vil!skap. Allikevel: de ma nge øde ki rker var et trist og nedslående syn her som så mange andresteder. Vi måogs.å huske på at prestenes gjerning den gang var uhyre va nskelig. Ung­dommens undervisning og forklaring i en t id da bibelen og salmebøkene var sjeldne og lesefer­dighe ten ikkevarstor. Denncvarkansk jc allike­vel størrc enn en senere tid , kanskje litt for overlegent.har sett nedpå.

Det blev e t glimt fra Ringerikes fortid.

Finn emanntall for Hol e . Av Fredrik Schjandcr.

I. De førs te fi nnene kom over Sverige inn i Solør­

traktene ca. 1630. Dels av religiøse dels av poli­tiske og økonomiske års.aker hadde de forladt sitt eget hmd og dradd vestover i håp om et tryggere ogfriereliv der. Til Krokskogen kom for!ppc re i slutten av 1650-årene, men først i

i 1660-årene fin ner vi enkelte av dem navngi tt i skattemanntall . Her står de oppført med for­navn og tilføyelsen, [inne•

Den første samlede fortegnelsen har vi i Hole­prestens manntall foråret 1664 : , Optegnelsepaa de finder eller suensche som røder Rug Brodder paa Krogschoven i Almindingen, SØgendes he r

12

til Kin;:ken, som icke Rettelig kand indfpres i Mandtalleb. Her fi nner vi oppført bare voksne menn. Det var 13 av dem, og halvparten var under 30 Ar .

Fra 1666 har vi e t mer fyldig manntall fra presten i Hole. Her er alle personer av mann­kjønn oppført . Det var 24, og regner vi da et lignende anta ll kvinner så var det pi den tiden bort imot 50 finner bosittende på denne delen av Krokskogen. I bygden var det få eller ingen

Dette er offisielle tall. Men vi kan gl ut fra at det var mange finner som oppholdt seg ulov­lig og ikke mantallsført pA skogen alt pA den tiden. Det var nemlig bare de som satt pA byg­sle t jord eller med spesiell tillatelse av fogden, og de som senere hørtetil deres husstand som husmenn og tjencstefolk,som fi kk lov til l opp­holde seg der. Alle andre skulle vekk. Det var stadig klappjaktpå disse ll)sfinnen e. I 167:lf.eks. blir 13-14 stykker funnet under en razzia pA Krokskogen. De blir fengsle t og senere jaget bort. Vi kan nok derfor regne med a t det alt i 1660-årene var nærmere 100 finner på Krok• skogen.- Det ser ikke ut til at de t ha r vært noen fastboende norske deroppe pi den tiden.

De fleste finnene som står oppført i de to manntallene fra 1660-irene kan vi stedfeste. De var al t pA det tidspunkt blitt fastboende og vi finn erdemellerderes etterkommereigjen idet fyldige finnemanntalle\ som ble tatt opp e tter offentligforanstaltning i 1685.

Det var de s tadige klagene over at finnene herjet etter fo rgodtbefinnende i skogene rundt i landetsom gavstøtettilmyndighetenesordre om ;l få fin nene manntallsført . Ordren gjaldt fo rheie landet ogvi har i delte manntalle t ikke bare oppgave over mannens navn, fØdselsAr og familieforhold, men ogsA opplysninger bl.a. om plassene deres som er av den største interesse.

Det er alminnelig antatt at dette landsom­faltende manntallet er fullstendig, men det er ihvertfall for Holes vedkommende sikkert nok­så mangelfullt .

Il. Imanntallet forHolesom ble tattopp l0. mars

1686 finn er vi 6 hovedpersoner og 2-3 husmenn med familier, a lle bosillende pA Krokskogen.

I. Vi finn er her Simen Flagseter. Han er den eneste som har få\\ tilføyd e t plassnavn. Hvor de andre har holdt til må en utlede av mann­ta ll , fogedregnskaper og matrikler.

RINGERI KE

Om Simen står det i manntalle t: •Simen F!ag­setter fremstilled Sig og Angaf at hand Bøxlct p!adsen af Sr. J acob Lutt som schylder I Lip til Sr. Hans Must og boed der ved 20 aar, Suared Kong!. schatter og Landschyld \ige ved andre, Familien Hans Hustru og ~ børn hafuer vdj huuse hos Sig en lluusmand fi nde ved Naufn Mallis Knudsen som er gi f t. Nærer Sig med ar­beid udj bøigden•. - Utførlige opplysninger om Simen og plassen hans kan en finne i •Rin­gerike• for 1948. Det er derfor ingen grunn til ågjpre noe opphold hos ham.

2. Vi drar til hans nærmeste nabo pfi den tiden, de t e r Henrik Eschildsen. Han må elter alt å dømme ha hørt hjemme på det nåværende Kneika. Vi finner ham i manntallene fra 1660-årene og i 1686 står det om ham i manntallet: , Henrick Eschildsen find,:, fremviste J acob Lut­lis Bøxsell Seddell af dato 25 Martj !66~. efter tilspØrgelse berettedgi fuedudjbøxse\16rdr., og da hand tilkom pladzen var Ichun nogen Smaahyller,og Indte t N)•lligt, Mens hnnddcnd opryddet.saa p\adzcn Nu lndførtudiJordcbogen fo r en ring schyld, Huor af Contribuerer ligc ved andre, pladzen beliggende paa Krogschou­gen og Hans Ko.Ma. tilhØrrig. Hans Familie S iell med Hustrueog 4 børn,cfter a\muens tilstand søgerKierehen og tingeb.

Simen og Henrik kom samtidig ti! plassene sine. Mens Simen slo seg ned i nærheten av bygdefol ketssetreogganskesikkert haddestore og ukontrol lerte fordeler av det, var Henrik kommet til en tidligere finneplass som var for­ladt eller å vært i bruk i noen år som vanlig praksisvar bland \ finn ene når de ikk,:, tok sik te pA å bli fa stboende. Hvem som opprinnelig hadde ryddet Kneika eller Rudsødegården som densorfisiellenavnvarisenereår,vetviikke.

Simen får være i fred pA plassen sin t i! sin død tiltross for nere dommer for ulovlig hugst og annet. Henrik Eschildsen de rimot drar fra Kneika antagelig i 1690. Hva grunnen er vet vi ikke men det ser ut til å være kommet ny eier som har satt innen ny mann de r. Godvill ig har nok ikke Henrik reist etter å ha vært der i 25 slitsomme år. Det var bli tt en av de største plas­sene med en skyld på 5 lisp. og det a rbeid vi idag kanseharværtnedlagtder en gang i tiden, er hans verk. Han var nærmere 60 år da han brøt opp. Senere finner vi ham ii.lj en i Langen.

Henrik Eschildsen var i konflikt med myndig­hetene ved fo rskjellige anledninger, 11675 ti!-

R I NGER I KE

st.A r han a t han ulovlig har huset en landsmann, tyven Thomas Pedersen. Han sier først at Tho­mas var hos ham bare en natt, men senere må han inrømme at det var tre netter. Han slipper meden bot. - ! 1681 blir han tattfor ulovlig hugst og bråtebrenning. Han avgir en uforbe­holden og de taljert tilståelse og får sin dom.

Etter ai Henrik Escildsen er dradd fra Kneika blir plassendrevet noen år av den nye brukeren somvistnok ikkevarfinne, mensåblirdenlig­gendeøde i mange år. Under en takstforretning derpå plassen i 1721erdet ennåminnerfra Hen­riks tid. Blant huser som oppregnes finner vi nemlig også , en tiden Badstue>.

3. Fra Kneika drar vi over til Toresplassen. Her bor J ørgen Henriksen i 1686. Om ham og plassen heter det i manntallet : , J ørgen Hend­richsen finde lligemaader paa Krogschougen, besidder En pladz schylder I fring Sr. Hans Must nu Eigende, Mens fremviste Sr. Laurs Jacob­sens bøxsell Seddel af dato 4 Martj 1681, betalt Sin Landschyld og Kong!. schatter efter propor­tion, beretted at pladzen af forrige fouged Hans Nielsen till dennis fader bort bØxslet Mens denne J ørgengifued 7 rdr. i bøxsellder af, Hans Familie er Kone og 3 bØrn og en dreng her i landet fød af finde forældre>.

Slektenpå Toresplassenvar,stor-kara• blandt finnene på Krokskogen. De holdt også fast pl plassen sin i lengere tid enn noen av de andre. Blan t fadderne til finnebarna på skogen er det som regel en eller flere fra Toresplasscn, og folk frabygdener snartå finnesom faddere pA Tores­plassen. Når det i 1711 er registrert fl ere tjene­stefolk der enn p1 noen annen plass p1 skogen så kanenogsåta detsomettegnplistørrevel­stand.

• Dennis fader• som det står, er Henrik Hen­riksen, •Gamle Henrik. , senior blant finnene. Han var en mann i 60-årene da han kom til Toresplassen hvor han døde i 1671. Etter ham drev førsthanssønnHenrikHenriksenden yngre til 1860. Da drar han til Bærum og bygsler den store gårdenSten. Hans etterkommere blegifte t inn i de gamle Lommeda\ss\ektene.

Etter Henrik Henriksen den yngre overtar en annen av gamle Henriks sønner Toresplassen og det er denne sønnen, J ørgen, som er der i 1686. Etter ham kom hans sønn Tore J ørgensen som tredje generasjon. Etter ham har plassen fått sitt navn, tidligere het den , Svartkiend>. Her på Toresplassen sitter gamle Henriks slekt,

13

sønn etter fa r, i over 100 :\ r. Den sis te av dem drar ned i bygda hvor han overtar en av de s tør re glrdene.

4. Fra Toresplassen legger vi veien over Midt­skogen ned t il Langen eller Dammerplassen som den nå heter. Her holder Peder Henriksen til i 1686. Han står også oppført i manntallene fra 1664 og 1666. I manntallet fra 1686 stå r det om ham : ,Peder Henrichens finde anuist J acob Lutis bøxsell Seddell ar dato 18 J anv. 1660 Efter Egen Sigende gar udj bpxsell 13 Rdr., Mens var En øde pladz paa Krogschougen, som hand til­lige med Mogens Andersen hafuer oprødt, som nu her fra bøigden og.boer i Ascher Sougn dens schyld Efter Inrørsel af forrige fogder i J orde­bogen er ½ fring I schd. Huor af ha nd schatter og Suarer Landschyld till S r. Hans Must som Landherre, Nembl. ½ dir., Huis Familie med Hustru og 3 børn, ellers er en huusmand fi nde ved Naufn J ohannes J ohansen I tilhold hos han­nem, der er gift og hafuer 2 børn, fortiener Sin føde mes tedeelen i bøigdent .

Peder Henriksen har sin hjemmel iorden !Ør noen av de andre, hans bygselseddel er fra 1661. - Peder må ha vært en meget d rift ig ka r. Han har benyttet seg fullt ut av at de t var då rlig kontroll med grenser og eiendoms- og bruksret­tene på skogen. Han brenner og bruker over hele det område uten fas te grenser som gå r under betegnelsen Midtskogen. Dels dr iver han alene, dels sammen med Mogens Andersen og senere med Henrik Eschildsen fra Kneika. Hus­menn og andre folk hadde han også i sitt brød,

Peder Henriksen opplyser i manntallet at han har ryddet plassen sammen med Mogens Ander­sen. Opprinnelig bygslet Mogens Andersen en plass med en skyld av l skind. Det er ,Kiella>, en plass ved den nåværende Midtskog-gl rden. Han kom antagelig dit litt senere enn Peder kom ti l Langen. Disse to slår seg snart sammen for plassene deresstå roppfØrt underett i senere matrikler med 2½ lisp. og I skd, - Antagelig er Langen på et tidlig tidspunkt nedlagt og så har de to konsentrert seg om Kiella som så Peder overtar når Mogens drar til Asker i 1681. Med basis i Langen og Kiella utstrekker Peder Hen­riksen sitt virkefelt til store områder på Midt ­skogen. Antagelig er voldene omkring Øyerseter Stadumsete r, Hi ran og Soterud resul tater a~ hans og hans folks virketrang.

Peder Henriksen dør omkring 1700 og Henrik Eschildsen som kom hit fra Kneika i 1690, driver

14

videre alene. Etter han, død overdrar han1 enke i 1710 sine reuigheter i Langen med tilliggende herligheter til en finne som heter Pil Andenen mot at han gifter seg med hennes stedd.atter og at hun selv flr bli boende hos dem. Om disse tre vet vi at de ikke bodde i Langen men i Klella for PAI kalles for -Pli Kiella. i en rettssak mot ham i 1712. - Peder Henriksen opplyser i 1686 at han har en husmannsfinne, Johannes Johan­sen, boende hos 1eg. Th:!nne mann er antagelig J ohannes Hiran. Han bor heller ikke i Langen men pi Hiran-pla111en som i alminnelighet an­tas l være det s.amme som &!nte.pla.Men. -Mogens Ander-$en som i .en lrrekke drev sam­men med Peder var av de eldste finner pi skogen. Han og Henrik Henriksen den eldre er de eneste som fir betegnelsen ,gamle• foran navnet I prestens manntal. En sønn til Mogens ble i 1671 drept nede i Lommedalen av finnen Mattis Eriksen. Om dette drapet kan en lese i ,Ringerike• for 1950. Som gammel mann flyt­ter Mogens lil Asker og slår seg ned hos iin dat• ter og svigersønn der.

5. Hovedperson nr.5 i manntallet fra 1685er Mogens Madsen: , Mogens Madtzen fi nde En huusmand tillhollende paa K.rogschougen udj den findeplad:r. Mon1 Andersen beboede, hafuer ingen brugende plad:r., Mens arbeider i bøigden for Sin føde, Hans Familie hustru og 2 børno.

6. Vi dra r videre til Matli$plaS!len. Her holder Sefri J acobsen til i 1686. Det står om ham I manntallet: ,Seffrj J acobsen linde, berelled giffu ed Sr. Christen Christensen udj bØxsell paa den find e plad:r. paa Krogschougen schyllende I llp. 8 dir. boed der udj 12 aar, pladzen nu Hr. president Sr. Hans Must tilhØrig, Huor llfhand betaler landschyld og Kongl. sehatter, !ljlger Kier ken, pladzen tiUorn ar Sr. J acob Lut børt bpxslet till en finde Mattis Erichen1, denne nu paa boendis Familie er med Hustru 8 børn.•

Det var Mattis Erichsen, bygselmannen p6 Mauisplaøen før Sefri, som drepte Mogens An­dersen'• !ljlnn i 1671.

Sefri satt p6 en liten rydningsplass før han overtok Matt!splassen. Den plassen Il antagellg ved F'jell&etl! r og ble liggende Øde da han 110 seg ned på M11ttisplassen. Men han innrømmer under en rettssak mot ham for ulovlig hugst og brltebruk at han har fortsatt l drive dennl!

RINGERIKE

gamle rydningsplassen som et underbruk. Sefri J acobsen og hans familie sitter på Mattis­pla55en i mange ir og plassen fir navn etter ham og kalles Sefri i en årrekke. Når plassen senere bli r kalt Mall isplassen er det ikke etter Sefris forgjenger, manndraperen Mattis Erich­sen, men eller etterfølgeren pl plassen, Ma1tis Pålsen.

Ul. Vi har ni plaser\ de &eks hovedpersonene i

finnemanntallet for Hole i 1686: SimenJacobsen - t'laksetra. Henrik Esehildsen - Rudsodegården eller

Kneika. Jørgen Henriksen - Svartkiend eller Tores­

plasscn. Peder Henriksen - Langen eller Dammers-

plassen. Mogens Madsen - Kiella eller Midtskogen. Sefri J acobsen - Sefri eller Mnttisplassen. l forbinnelscmedmanntallsfpringcnhaddede

lokale myndigheter ordre til li skaffe rede p1 finnenes forhold til befolkningen I distriktet . I regelen er det en blanding av godt og ondt IIOl1l kommer frem. Men Holeværingenes utta• lelser om finnene inneholder Ikke noesomhelst til fi nnenes fordel. Det heter her: ,Offuer alle forbemeldte tinder og deris formend besuerged Sig I høyestemaade den gandsche almfue som ingen anden vdnut eller Settermarker hafuer tillderisgaarder,atdeicheallenisteschougene gandshe hafuer Ruinered, till brander Nedhug­gct og opbrendt, Sampl dennem udj deris Sel· te r, fæhaufner, fischevand og schouger, aldeelis Sidder till fortned og schade, med megen til­fpyelig Merehelig fortrang, Saa og deris Setter­voldl!r, Scnerboer og de støeher Huor deris fæ og Cræatur om Sommeren 1ehulle hafue deriJ beste Næring, Er dennem bctagen og af !inderne till Slotter og deslige lndheigncd, Med meett og widtlØftigere almuerui Indstendig Klagernll der ofver, ltem fon?gaf almuenataldrig Nogen willerligt det bete finde pladscn ved Nogen Ret­tens midde!l er lagt udj landtall e ller nogen visse eyedeeler, eller endemerker vdvist, Mens .aaledis allene efter Egen tyehe af de beboende og til forhandlende ladet lndføre for anførdte schyldo.

TllhMtf'

RINGERIKE Nnc•riku Mum1rn l5

Gulbransonfomilien fra Kolbjornrud i Soncl1·e Tyristrand,

eller om bondeguu en I-lans Gulb,·.auson fra Ringerike -

so m ble No rges rikeste mann.

A,• Anders \'i ljugrein .

g,m, du /dr bli med meg ril byen. Jeg har bruk for en slik en•, sa Halte r. - Han fi kk lov, ble med $Om vill(.'rgutt og \•ar senere handelsbetjent der. Holter fan t at han hadde både gode evner og god vilje, og ville gjerne ta ,;eg av ham. Ved sm død testamenterte lio\\er hnm 300 spee. daler, og det var hva han hadde å begynne egen for­retning med. Holter hadde i Drammen en be· tydelig trelast- og skipsrederforretning. Elter 6 ha tJent et par år hos Caspar Holters bror Ivar, kom han til Christiania 111 Kammerråd Gli.ick• stad. sannsynligvis anbefalt av Holter til denne hansfJerneslektmng. Hosdennevar HansGu l­brans.on til han i 1817 etablerte seg sammen med Jacob Holter Gli.Jckstad, borspnn av Kam­merrAden. KammerrAd Gli.Jck.stad døde I 1818 midt under de fortvilte pengevanskeligheter på den tid . GluckstadogGulbran$0nstartetsinegen forretning i Storgaten nr 2, $Om en a lminnelig bondehandel. Den må ha gå tt meget godt, fo r I 1816 kJopte Hans Gulbran$0n Kolbjørnrud i Heimbygda, og i 1817 kjopte Hans Gulbranson og Gluckstad MocstuegArden på hjø rnet av

I/an• Gulh•nllffln. /787- IIU Østregadc og Kirkegade for 30 000 spd. I denne store hjørnegård drev de sin fo rretning til 1843,

Beretningen om denne Ringeriksfamilien er da Gulbran$0n utløste Ghickstads arv inger. Hans 90m et stort og forunderlig eventy r som også forretning fortsatte de r innt il den s tore brann hadde sin Askeladd, bare med den fors kjell at I 1858 da den brente hell ned. Del e r interessant her er eventyret bide »ni og virkelig. A nevne at denne gamle gården også hadde sin

Det var grind over kongevegen ved glrds• historie, idet vå rt nye universitets første fore• tunet pl Haug i Søndre Tyristrand i gamle le$ningssal var henlagt hi t. De prektige, hvel­dager. - En vakker sommerdag kom det e t vede kjellere skinte store verdier for brannen, herskapel ig tospann kjørende ette r den bakkete og pl disse lot G u\bram1on oppføre etter oberst landevegen fra Drammen. Det var omkring Ar Brochs plan og tegning en etter datidens for-1800. Den nykonfirmerte og barbeinte gullen dringer og smak sjelden vakker bygning. Glr­Ha~, •pralt ut gjennom stuedøra som et olja den ble kalt ,S!otteb, den senere posthusgård lyn og lpna grinda, for dette var fine folk, det og telegrafbygning. Ette r en st rid med myndig-1kjønte han, og her tjente han 1ine første pen- hetene ble den også kalt ,Det skarpe hjørno. ger. Ss,lvski\lingen blinka gjennom lufta, og Som a6 mange av datidens s tørreber hadde han gutten kasta seg over den ned i vegen. - Det ogs6 en Løkke i byens utkant. Den ligger en­var nødsår og barkebrødstider, og sølvskillinger nå uforandret pl Drammensvegen, nu Nobels vokste ikke på buskene ved Tyrifjorden da hel- gate 3, og er enn6 i slekten idet den tilhører ler. - Det var kj,tbmann Holter fra Drammen fru skibsreder Mohn. Den ble i sin tid her• med folge 110m satt i vogna. •Du er en. kjapp skapelig bebygget av Gu\bran.an som ga den

16

navnet 0 Nøi110mhch. Han bodde I 40 og 50 årene ikke til stadighet på Løkken om somme­ren, men rei.lite derut fra viren av etter endt middag og bl. a. hver søndag. I de ,iste ir av sitt liv 11 han over {ra lprdag til mandag i den varme lrslid. Alt kl. 8 morgen mine han være pl kontoret. Drammensvegen hadde dengang hverken fortAg eller gatelys. En rappfotet hest var det beste framkomstmiddel for ham. Hans barn kunne fortelle om alle hyggelige søndags• ettermiddage og sommerkvelder de og deres venner hadde tilbrakt på Løkken. Til hver løkke hørte de~gang en keglebane med pun­schebord i lysthuscL

Hans Gulbransons forretninger vokste stadig. Han ble stor t relastgrosserer i Christiania og eide mange skoger og bondeglrder utover lan­det . Han ble skibsreder med skip p1 alle hav. Han forlillteselv athanhadde sli mangeatdet ikke ville svare i.eg å holde dem assurert. -- I silt hjem på Ringerike lærte han orden, nøysomhet og sparsomhet, og dette fulgte ham hele livet igjennom. En brordatter,ønn, Axel Schinrud. som ennå lever på ættegården Kol­bjprnrud og som husker ham, ha r fortalt meg følgende : En vognmann mølle Gulbranson pl gata og spurte om han kunne fl kjøre gr_.. reren h jem. -Nei takk, jeg gir. - 0 Ja, - men jeg kjører da Ill ofte Deres spnner?. - •Mine , ønner hør en rik far, de, men jeg har hat t en /øuig /or, jeg - og hor lært d gd.• - Han kom fra en sml klrsheim ved Tyrifjorden. Det var nøds!r og barkebrødstider. EnnA går det sikre beretninger om uåret 1812 da ungdommen på ettersommeren gikk pl , Fastendes hjerte, i flokk og folge til Skjærdalen, for der vokste det ,skinntryte,, og den fylte godt opp I sultne mager. Barna til Ragnhild på Kolbjørnrud var med i denne ungdomsflokken. •Det /øntH ikke møt i bygda•, sa gamle Gunhild Burud med hevet stemme og slo ut med h,,nda.

Hans Gulbfandson har sitt navn etter faren G•dbrond Andenen som var fra Øderud pd Modum. Han varlandhandler og forpakter. Beste­faren var Anden Gulbrandi.en Flatturn. Gul­brand Andersen var gih med Ragnhild Ander.-­døtter /ødt pd Kongsrudeidet, Modum 16. april 17-17. Bruket er forlengst nedlagt n.li, og tomta er rydda. Et gammelt tuntre og en , tokkebrønn

RINGERIKE

er de eneste gjenværende minner om denne hei­men. Kunstmaler Kongsrud har på bestilling malt stedet med vakker utsikt mot Ringerike. Gulbrand bodde en kort tid på S. Haug, gnr. SJ, bruksnr. 2. som han brukte for Engebret Håvind. 51 fl yu et fa milien til Kolbjørnrud, irom ble den egentlige slektsgården. Ragnhild ble tidlig enke og , sAesjevn!ig i kirkenmed 8 børn>. Hun var en udmerket hustru og mor og en dyktig arbeidsom kvinne med sjeldne inds­evner. Hun slet seg ut sli hun fikk et langt sykeleie. Spnnen Ole \'a r heime og passet henne med s tor omsorg og kjærlighet. Engang var det doning med dansemoro i HauggArda. Ole var bedt. ,Gd nd, Ole>, $3 mora. ,Du blir ikke som andre ungdommer, du da. J eg er sli frisk i kveld>, Ole gikk ikke. Men den natta dØde Ragnhild. Dette kunne Hans Gulbranson aldri glemme broren for. - ~'or broren og familien forØvrig ble ,Farbror H an n aom stadig gikk framover i rikdom og anseelse, det s tore eventyret. Bide materielt og moralsk var han broren og hele familiens solide ryggstø. Ha n var glad i sine og likte .li se dem om seg.

Om en fjern slektning li.il •Farbror ffan.s>

RINGERIKE

En , om kom hl ~ gjemme ri11bu 1emor• Jamilif'mi11-11n- om Førbro, ffoq, Fot<19'.11lldt-roppholdi L.....,.._., .... _. fammn, Chri11iø11iø 190-I.

sps,kefullt: ,Jeg har sett Nils en gang, men jeg har hjulpet ham over hundre gangen. -I Henrik Haugstpls nye bok : •I Tippo!de/øn by Chrirtiønia> finner jeg en skatteligningfra 1843. Herstlr han for Næring 12000 Spee. Daler, For­mue 100000 Spee. daler. Da som nl var det opp ognedmedderike. Noesenerenlddehan top­pen og var en tid Norges rikeste mann, og det kun ved egen hjelp og dyktighet. Han ble gift 5. november 1818 med Maren Birgitte Spøtte, datter av procurator Sparre fra Strømsø i Dram• men. Hun kom fra et godt hjem og var et prek­tig menneske. Hun ble tidlig foreldreløs og kom til sine slektninger i Chrisliania, hvor hun ble gift med H. Gulbranson. Hun døde i 1828 og etterlot seg 4 barn. Gulbram1on var annen gang gift med Helene Andersen, 5. april 1833. Også i dette ekteskap var det 4 barn.

I Den Norske Crcditbank.150 Ars hefte finner en Gulbran10n omtalt som en ansen forrelnings­mann mcd betydelig engroshandel i kolon\al, eier av store skogeiendommer, trelastforretninger og skibsrcderi. Han varmedlemavbankensdirek• sjon til sin død. I de første 13 Ar fra 1845 til IS58 var grosserer H. Gulbranson bankens dis-

' ' I ~- -~-~,~I ,....._ , , ~

Olf' C rt!b,anwn• kd rm, e hvor Ra gnhltd OQ bøn,a bodde en lid . !:Uf'• maleri av Andeu Vilj 11 "rei11 l 9ll.

17

ponenl. , Det var hans dyktighet og merkantile begavel!;e som under de vanskelige t ider i 50-lrene lede\ forretningen gjennom båer og skjær.> - Han var i en årrekke medlem av Christiania kommunestyre sAvelsom av for­mannskapet. I bØrskomitecn - J mann satt han - fra 1850-64.

Et meget godt billede av ham henger i Børs­salen. - Likeså henger del et maleri av ham i Christiania Bymui,eum.

Den kjente KØbenhavnlege dr. med. K. A. Heiberg liker av og til i sine fristunder :1 sysle med memoarlitteræ rc arbeider. Heibergslekta er mere nonk enn dansk. Ifølge sagnet skriver den i,eg fra J ostedalsrypa. l et av sine Jækre smAskrlfter som han 11v og til gi r ut på Munk­gaards forlag, kommer han også inn p:1 norske forhold. I skri ftet ,f'r11 nær og fjern> gjengir han et brev fra en ung teolog, Gabriel Heiberg, som fra en Norgesreise med sin far skriver til sin forlovede i Kpbenhavn. Brevet er da tert Christiania 29. juli 186 1. Gulbransons gård i Kirkegade. Norgesreisen er for den unge mann hpyst merkverdig og ,sA indholdsrig som det

Ma,n B irgiltt!

"' R,111d i Karoli11f',

18

var 14 daae lid11111. jeg reiste hjemmelra•. For• anlednin&en vu et nordisk kirkemøte I Ctui.­ltiania. Her mplte ialt 400 deltakere, deriblant et par hundH sveiuker og dansker. Blant mptet, verd, lige programpoi;ter var en urflukt til Rinperi/ce, en tur som mA ha virket over­veldende pl den unge mann. Han beretter for lin ellkede at man drog avgårde i 6 vogner. •Veien var høiat merkelig, alt nyt og usel Bjerge, Elver, Fosser, J enter, Gutter, Gaarde, Smede, Skydavogne, Graner, Furuer og Birke­lunde>. Han var Hink til å bruke nonke be­tegneber, men han hadde ogsi atskillig norsk blod I aine irer. Man kan ikke forestille aea: et fjell n1r man ikke har sett det, 1ier han. Man kjørte fra Christiania kl. 3 og tre kvart, men var Ikke ved Sundvolden fpr kl. 10 alten.' Her lOV man pl gulvet i en stor sal, og kl. 4 J;rdag morgen purredes man opp for at ri Ul Kleiven. •Det er e t hpit og s teilt Fjeld med vid Udslkb. Høne/ ens beskriver han slik: En By med uhyre Vand.fald, som driver Mpl­ler, Saugbrug og andre Verker og danne. av Begna Elven. Det var hpist merkeligt. Det lader aig ikke beskri,•e, mlndst med en Pen, men maa sees, og jeg har mange Ganger tænkt a t hvil vi to engang bn gjøre en Tour sa,mmen, bør det vare til detle mærkelige Klippeland, hvor det tilllce er noget vidunderlig fortryllende i det nare Slagt,;bb med Folket i Sprog og be­tragtnlng1maade. VI saae en Hallingjente i en hJJiat markellg Dr1gt med Sølgje og Schebel, og jeg besaae et Bondehus hvor det var en gammel Mand og Kone, samt en meget und• sttlil 19 Aari1 Jente som paa bare Fpdder glk og feiede Gulvet. S.adanne Mas.ser av Jordbær, Multeber og Bringebær som oppaa Fjteldet har jeg aldril seet Magen til. - Lørdag Eftermiddag Hjem Ul Christiania, hvor Fader og jeg er sam­men indkvarterede he»' Grosserer Gulbr1nson, Chmti,,niu ri,este Manci. Vi ~ ganske ene I hana SJot her i byen og have Opvartning I al SJ.a&a Overfli,dlghed. Jgh spiste vi he» Manden pu hana •Løkke. (d. er Landsted). 5' lkildrer han en kjt11retur med ham forbi Ladealr,;bpen 01 0.C.rthall hvor enkedronning J otephlne ca en feat for byens innvlnere med bitfakkeltog Of fyrverkeri. Det var feaktig 0( høyst merke­Uc· • - - Et. stort Of elegant .ebkab hadde imidlertid foramlet 1eg pi Løkken, Of en luberi,la .ekla ble Nl'Vfft.. Vaar Vart er en Gubbe pu 74 Aar - er av rinJe: Bondeat

RINGERIKE

fra Hole Sogn paa Ringerige. Nu betaler han 7000 Rdl. i Communcskauer her i Christiania.•

Ute pl Løkken drev han selskapelighet og bodde om sommeren. Som selskapsmann var han slagferdig og vittig, men var nesten be-

1tandig opptaU med re iser og fo rretninger. Fruen og barna derimot representerte. Fra en utenlandsreise dukket han tidlig en morgen opp i si tt hjem. Det hadde vært selskap.og pikene hadde ikke fått huset i o rden. • Men si meg, Maren Birgitte., sa han til sin brordatter fra Kolbjømrud: • Bor del virkelig folk her?• -I e t stort selskap i Christ iania ble han spurt hvordan han kunne bli så rik . , J eghørøldri bruk! Z fyr1tikker ndr jeg kunne klore meg med en,, var w aret som enn! minnes bide i byen og bfgda. Under en mottagelse hos Karl J ohan fi kk

handet!;lmme spPrsmllet a,• kongen. Da våget hanlgi Hans Majestetfo!gendesppkefulle svar: 0 J eghorkjøptdyrt o9 1olgt billig. Deres /lfaje• llet•. Han lånte aldri penger og avgjorde alle 1ine forretninger konta nt. Derfor ble han kall •ffoiu Kontant,. I utlande t var han sin l."gen handelsreisende. Engang henvendte han seg personlig pl et kontor i England som han hadde forbi ndelse med, og ville snakke med direktøren På ytre kontor ble han mottatt av en lite elsk• verdig kontorsjef. Direktøren var oppta tt og kunne ikke ta imot noen. Men fra vinduet si han Gulbranson fo rsv inne nedover ga ta . 0 Har Gulbranson fra Norge vært her?. - . Ne-b, sa kontol'l!ljefen. , Jo , spring etter ham og be om unnskylding• , !;ldirektøren.- •Ajassl, detglr an 1 fl snakke ved deg ni.?• aa G ul bransonog ble med tilbake.·

O!t Gu!bra1t10n var den yngste av Ragnhild og Gudbrand.s 8 barn. Han levde som bonde pi Kolbjømrud og var gift med Inger Maihea Bøhn fra Modum. Han brukte ogsl S tigsrud-Haug IOlll farbror Hans eide i 10 l r til 1838 da han solgte den ti l verkseier Wardum. - Alle 6 barna til Ole bite seg Ollen og kom i tur og orden ti l •Farbror Hans• i Christiania. De var aile vel utrustet, og han ga dem en start og en hjelp somgjorde demtil braogaktverdlge samfunns­borgere. Det var lklr.e sl rart med utstyret da de tok ut fra heimen. Jeg har j mitt eie en liten firkantet koUert med lokk, l1get av kurvmake­ren J ens i Nitten. Med denne i den ene hind og et lite matknytte I den andre gikk AntoD

RI NGER IKE

Olsen Berg over Krolukogen lil Christiania C!ttC!r 1 ha rodd over Tyrifjord,n. Alle 4 Olsen• gut,ne r,iste C!tterhvC!rt samme vegen. Også j,ntenegikkframogtilbaketilbyenflereturer. - Før guttene drog, fikk de alle nye striskjorter ,om mora hadde vevd og syddd av lin som \'ar l\'la og tilvirka pi gArden. - De mAtte ut og ,rulle• dem pli portstolpen rør de tok dem pli. - De ble mjukere da.

Gulbran!iOn \"ar sterkt interessert i 1 sette dyktig ungdom igang, ogsli blant sine under• ordnede. Han hadde en sterk Valdresguu i sin tjeneste. Sjefen morascgoverhansstorelegems• krefter. og en dag han kom innom, lurte han pl hvor langt gutten kune bære en tung sekk han stod mOO. Gulbran50n fulgte mOO, og det gikk bra like til han kom nOO i Grensen, da rall sekken i gata, og sjefon mille le. Men her nedsalle han \'aldressen som kjøpmann, og det glkkbra.-Hanforlangteabsoluttærlighetav alle sine tjenere. Han hadde en fast mann til i bj,~te og pusse klær og rottøy og slikt. ,Fin• ner du en ,killing i tø11er min, ,d kom til meg med den, men finner jeg øl du hør bruk /ør JO daler, 1d kan du godt fd dem•.

Ole Gulbransoll$ barn: I. Karl 01,en, gift mOO Sorie Moe, ble baker•

mester i Christiania. Deres sønn Ole Th. Moe ble en kjC!nt 50kneprest. Salmedikter. Mest kjent er ,Jesus det eneste, helligste reneste navn . ·• Melodi av Sinding. Stifter av 0 816 Kor». Hans søster, hu Mathilde Amoldus le\'er ennA i Oslo.

2. Peuer Olum. Kjøpmann I Christiania, gift med Bollete Lem fra Lærtlal I Sogn.

3. Georg 01,en, gift med Bcrthe Marie Gjørud fra Egge vOO Ask. !fan var bakermC$ter i Østerdalen. Her vant han det store lodd pl 7000 sp.d i pengelotteriet. Dette satte ham ilt.and til A kjøpe Grefsrud i S. Tyristrand av Engebret Haug i 1862. Her drev han ved 1iden av glrden en størn:i baker• og kjøp­mannsforretning under Nikkelverkets glans• periode I 70.irene. Siden kJØpte han 1ln hustrus odelsgArd Egge.

4. Anton 01.sen Berg, gift mOO Marthe Stigs• rud Berg, en niese av hoffmaler Berg og opp-

19

dratt hos ham i København. Olsen Berg eide flere bygårder, tilsist Brogarden 3.A i Christiania, hvor han drev stor bondehandel og kJøpmannsforn:itning. GArden som er fre­det og er av stor kulturhistorisk interesse, finnes avbildet i Edv. Bull's m. fl : •Del Nor,ke Folks liv og historie.. Bergs var barnløse. Sinstoreformueteslamentertehan til en rekke legater, hvorav et pi 50 000 kr. til S. Tyristrand Gamlehjem i 1911. Fn.ieru formue gikk til slektninger i Kjpbenhavn. Sine praktfulle i;mykker skjenket hun til Kunst- Indust rimuseet.

5. l\f(lren Birgille Olsen, gifl mOO flØtnings• entreprenør Christian Sehinrud som overtok KolbjØrnrud.

6. Randi Kuoline Ol se n, gift mOO lærer Lars Ander,en pi Stigsrud i SØndre Tyristrand. Lærer \'ed Grefsrud i;kole i 51 Ar. Maren Birgitte og Randi Karoline var som unge piker hos Farbror Hans i Christiania i flere Ar, hvor de fikk en meget godt utdannelse etter datidens krav. De kom til A leve resten av silt liv i heimbygda som naboer, og døde $0mmeren 1915 med noen fA dagers mellom­rom 80 og 78 Ar gamle. Etter begge døtrene lever det etterkommere i Tyristrand.

Hans Gulbransons søster Inger, ble gift med Thor 01,ert Aamodl, en bror av Amund Gund­hus pA Midthaug, Engebret Haugs far. Den sis t­nevntes daner ?,1nren, ble gift med Gabriel Tandberg {)å Haug.

Thor Olsens $Ønn Gulbrand, ble en mektig bruklipatron og trelastagent i Sverige, sikkert ogsA ved hjelp av Hans Gulbranson. Den a ndre '!)Ster til Farbror Hans ble gift med Mads Nakkerud som ogsA har etterkommere i Oslo og Tyri11trand.

Ved hjelp av Axel &:hinrud som enni lever pli ættegården og Antonle Vi ljugrein som I min• nei har gjemt p!, d mange familieberetninger fra sin bestemor, har jeg vært istand til å reise Ragnhild og Gulbrand fra Kolbjørnrud dette minnet. - Hans Gulbran$0nS etterkommere I Oslo, som teller så mange av virt lands kjente personligheter, kan ikke medtas her.

20 R I NGERIK E

Om k y rkj a på Bon sn æs. Av Erling lljurke,

I •Hole herred> frå s. 283 og utover har Ivar Tveiten mykje om kyrkja på Bønsnæs som var ei •gi.ve>• eller . Jove-kyrk je.,, Han nemner og nokon av gåvene, og sorenskrivar Jens Thyge­$('11 Lund laga li! ei •glvebok> der det vart skrive opp de t som vart gjeve til kyrkja. Og om dette fann eg etterfylgjande i ei av ting­bøkene for Ringerike og Hallingdal sorenskriveri

Ting på Bye tingstue i Hole 4. aug. 1727. Kongl. Majts. foged Sr. Carsten Rød.lin! til

hans alle runderd.sl. a fv ig te Aars Regen skabs aflege lse sampl efter Cammer Collegie naadig­ste befaling fant fornøden , samtlige AIImue ud­af Hoele prestegicld at tilspØrge, om dennem ickeervitterligt,attil Bønsnes Gafue-Kirke udj bem.te presteg ield er udaf en mand ved nafn Christ ian Thomasen bleven lx!gavel udj gaar­den Nørdre Gom bnes I ½ fjerding Tunge.

Samptlige tingsøgende Allmue svarere, a t Bønsnes Kirke, s taaende paa gaarden Bønsnesis g rund haver af gammel tid været et opmuret Cappell som i Anno 1675 s tod u- brugelig og øde formedelst murens brøstfeldigheds skyld, t ilmed uden lag og aldelis nogen slags indredning, ind­ti l da værende Sorenskriver J ens T hugesen Lund som boede paa gaarden Bøn.snes til Guds Æ ris forfrem melse og af ynchsomhed over samme Capell, det kunde med hans egen og gotfolehs h ielp komme paa !ode igien og blive li\ en Kirke og Guds huus efter s in Dannelse og schiehelse, eftersom hun tiUorn af Tordenjld va r forbren t og beschadiget, hvorfor bem.te Sorenskriver udj aaret 1675 lod giøre en Gave­bog indbunden og nummeret, huorudj from­me Guds Mennischer lild dens Reparation noget give vilde, sig kunde inskrifue, og haver da, e fter Gavebogens udviisning som nu her i Retten in Origina li blev fremviist, forrige Laug­mand J ørgen Phillipscn været den første mand, som s ig udj bem.\e gavebog d. 30 J ullij 1677 haver indskreven !or gavepenge til Kirkens Reparations begyndelse 50 Rd. Hvilche penge han in Augus to 1681 haver betalt efter Jens Thygesens egen hendige i Gave-bogen ind­skre!ne qvittering. Den 29 novembd. 1676 have r forrige Sorenskriver hr. Jacob Bertelsen forzred og indskreven sig !or 10 Rd., derefter haver Bøygdefolch sig, for hver sin godvillige Gave indteigned og da Kirken in Augustij 1680 og 1681 kom udj arbeyde og Reparation, haver

Commerce Commissarius paa Bragernes Lars Larsen gived til Muur-Mæsteren og de andre arbeidsfolckes Kost og underholdning Korn og Madvarer til 15 rd. 3 ort, og aparte foræret Ki r­ken tre tusinde tagsteener til hielp a t legge paa taged. Ydermere sees af samme Gave-bog, at mange andre fleere haver gived til dito Kirkes opkombst og forfærdigelse hver sin Gave hvil­ket alt Sorenskriveren J ens Thygesen /: for­uden hans egne Gaver og Kirkens selve indred­ning :/ dertil haver anvendt. J a, viiste og en• dehl fornemm e Godtfolch der haver givcd Kir­ken sine Ornamenter, tilmed gived endehl Kir­keklør, som i Bøyden paa leye er udsadt, hvor­ib landt forige Sogneprest hr. Henrieh Opdahl il691havergiveden Koe,saavelsom nuværen­de Sogneprest hr. Hans B!iehfclt og Kia: reste 1725given tvende Kiør,oghaverMsr.Christian Thomesen Staarøen d. 7de Aprill 1703 gived llll Kirken J ordegods halfa nden fierding tunge uden bygsel udj den gaard Nørdre Gombnes her i Hoele p resteg ield beliggende foruden en og an• den tide udj reede penge 26 R ixdaller. - - -de t øfrige efte r Kirkebogen falde a ltfor vidt­løftig t om de givne Gave-Penger til lx!sagde K irke at melde. Hvorfor den tingsøgende Alf­mue alle eenstemmige tilstode, a t denne Bøn.s­nes Kirkealleenne nu som forben væretoger een gammel Gave- eller Lofue-Kirke, som med Gave-Penge og Allmuens hielp ved lige holdes, e ftersom intet Annex eller nogen Annex Kirke haver veret, e ller skal kunde beviises a t ligge unde r de teHoe\eprestkald,ej hellerhaveBøns­nes Gave-Kirke nogensinde nød t eller lx!kom· med den a!lerringeste hielp e ller undsætning af Hoele Hoved Kirke elle r desens regnskab som Hole Kirkes Kir kes toll noksom udviise; og en· delig haver Allmuen for 3 aar siden bekosted en stor Stuppel ved enden af Kirken, som Kir· kens Klokke nu henger udj ; T ilmed holdis ichun nog le faa gange P rædiehen i denne Bønsnes Kirke om Aarel ved forefaldende begivenheder. Hvorefter Kong!. Ma. foged var et vel bekræf­ted tingsvidne af Retten beskreven begiærende.

Det ser mest ut som at ljonet har hatt sers god hug pA å Øydeleggja kyrkjene i Hole. Fyrst kyrkja pA Bøn.snes, som vi ser av dette, nokre år seinare kyrkja på Stein, og til sist sjØ\ve hovudkyrkja. Detserellesut at det likevelvart kyrkja pA Bøn.snes som slapp lettast frå det.

R I NG E R I KE 21

Kyrkj cruin auc på Ste in i Hol e. Av Erling Bjørke.

Etter Ivar Tveiten: , Hole Herred•, s. 291, slog ljonet ned i kyrkja på Stein i 1683 så kyrkja brann opp. Nokosom derimot er lite hell ikkje kjent er at omlag 20 år seinare var det gjort freistnad påå U byggt hooppatt, men det vart visst berre med det også. I ei av pakkene til Buskeruds Amt i Statsarkivet i Oslo fann eg for mange år sidan elt dokument som eg her gjevatt:

Lars Tønder Kongl. Majst. foged over Ringerige og Halling• dalen, Christian Miiller vice Sorenskriver ibi­dem, Peder Lehne, J ens Moe, Anders Bye, Nils Sundvolden, Svend Giesvold og Rolf Rudsøde­gaarden Laugrettismænd af Hoele Præstegield, giØr vitterligt at Anno 1704. dend - 26 Maij vare vj forsamlede ved den forfaldne Steens Kircke i Hoe\e Præstegield paa Ringerige same efter Velbaarne Hl. Am ptmand og Assistence Raad Pau\Gluds høygunstige befaling af 19 April sistafvigte at besigtige og derpaa giøre overslag hvor mange træer af lengde og tykkelse der­til skulle behøves. HØybem.te Ve!baarne Amt­mands befaling melder saaledes:

Kongl. Mayts. Foged Sr. Lars Tønder.

Som almuen udj Hoele Præstegield haver giort allerunderdanigst ansdgning hos Hans Kong\. Mayt- om allernaadigste tilladelse af Dahls skoven, som Nordrehougs Præstboel paa Rin­gerige er benericered med, at maatte udvircke, en maadelig Qvantitet af groft og stort tømmer til Bieleker under loftet og rejse træer under laget paa Steens Kircke i hem.te Hoele Præste­gield paa Ringerige, som de agter paa egen be­kostning at vil lade opbiuge og de høye Herrer i det Kong!. Rentekammer ved deres hØirepec­live skrivelse til mig /: hvoraf vidimeret copie herudj indslutet hannem tilsendes :/ befahler, at derover samme behoventlige bygnings tøm­mer skal giØres et overslag paa, hvor mange tncer ar tychelse og lengde som maatte for­nødiges.

Saa vilde Kong!. Mayt- foged tillige med Sorenskriveren Sr. Christian Miiller /: som ieg derom under denne Dato haver tilskrevet:/ idj behørige tØmmermænds overværelse, med for­derl igste lade lage hem.te Steens Kir<:ke udj Øje.iun og derpaa giØre et rigtigt overslag hvor

mange Bielcher og Rejse træer dertil behøves, samt hvert træes lengde og tyckelse udj Roden og toppen og derover en tilsvarlig beskrivelse lade forfatte, hvorudj og denne min andordning maa inddrages og siden under vcdbØrlig bekost­ning Monsr. Moss paa Bragnes udj min fra­\'ærelse lade tilst ile.

Jeg forbliver

Kong!. Mayts. Fogeds

Tienestbercdvil.

P. Glud.

Fredrichstad dend 19 April 1704.

P. S. Hvad forretning herover passerer maa in duplo forfattis, saasom den ene til Rentekam­meret vorder ncdsendt og den anden ved Amp­tet be\iggende.

Og haver vj da udj Taarnebyggeren Niels Ocnsagers overværelse befunden efterskrcfne Sortementer af last til samme Kirckes repara­tion, hvoraf alleneste muuren er i behold, at sku!debehøves.

Nemblig: I. Bieleker som skal legges tvert over Muren,

15 al. lang, af tyckelsen 16 palm - - 2 tØlter 2 træer.

2 Træer 18 al. lang til Muurene, men af tyckelsel6palm-- l tØlt.

J. SperreverketafSpirer12al.langaftyckelse 10palm -- 9tølter.

4. Koret i Kirchen 6 træer 8 al. lang af tykcelse 10 palm - - 6 træer.

5. En mast til taarnet 20 al. af tyckelsen 20 palm - - l træe.

6. Spirer til taarneds fundamente 16 al. lang, af tyekelse 12 palm - - l !Ølt 4 træer .

7. Til en stierne eller fod som Taarnet skal bygges paa 8 al. lang av tyckelsen 10 palm -- 1 tell!.

8. Bieleker til taa renfoden af lengde 10 al, og tycke\se 12 palm - - 4 tøtter.

9. Til Bindingsverk i taa rnet og foeden Il al. lang og 10 palm tyck.-- 4tølter.

10. Underlag i gulvet 11 al. lang af størrelse som got huustømmer - - 1 tølt 7 træer .

Summa 24 IØlter 8 træcr.

22

Saaledes af os besigtiget , testeris med egne hænder og zigne te r.

Actum Anno, Die et Loco, u t Supra.

Lars T ønder Christian MUl!cr

Per Torehe\sen Leene. (I H S) . (A A. S)

{N A S). (S O S) . (R O S).

Som cin ser det, er det berre Peder Lehne av Jagre ttemennene som ha r sk rive det fu lle namnet si tt . dei andre har berre skrive for­bokstavane, nokosom varvanleg i den tid,vc\ hels t fordi del ikkje kunne skrive mcir . Ein ta r ve\ snautimistom cingissar påatdetskal vcra i tur og orden som ovanfor: J ens Olsen

RI NGER IKE

(M O<') , Anders Andersen (Bye), Niels Ander­sen (Sundvolden) , Svend Olsen (Gicsvo\d) og Rolf Olsen (Rudsødegaardcn ).

Divcrre va rt de t nok ikkjc rneir av planane om å byggja oppatt Steins kyrkje. det kan ein sj& av cin synsforrclning som var halde over husa på. Stein 9. mai 1724. og der det millom anna stå.r: . Her paa gaarden Steen er be~taaen<le en muur af en gammel Kircke, Steens Kircken kal<let.gandskeforfaldenogforlang tidubruge­lig\·æret,fornær\"ærendetidallenebestaaende af en uduelig muur foruden tag, dore og ,·in­duer,ellernogenslags l ndredningeftersom den i formaals tider af Tordenj!d haver v,cret af­brændb.

Om Skj e rdal c n gå rd og folke111i1111n·. ,\\· linn~ Johnsrud.

Ser ma n på. de gamledokumenter vedrorende Skjerdalen gå. rd , fo rstå. r man st raks a t denne har vært en ettertraktet eiendom på. grunna\" de mange odelssøksmål og prosesser som har funne t sted ned gjennom tidene

Dette ha r vel sin grunn i at det har vært en nokså stor jordeiendom med u tst rakte vannret­t igheter til drift for sag og kvernbruk som er dreve t her i mange hundre år tilbake i tiden. Stedet har således vært et sentrum fo r denne virksomhet og for hele bygda.

Nårdenførs te kverntok til åsnurrerundther er ikke godt å si. lllan må da sikkert gå tilbake til sagatiden. Annerledes med de forste primi­tive oppgangssagermed et eneste tykt hjemme­smidd blad i rammen, som kom a tskillig senere ibruk enn kvernen

At Norderhov prestegård ha r hatt sag og an­tage lig også kvern he r lenge for Hole ble ut­skilt fra Norderhov i 1575 er s ikke rt. Presten ti l NorderhovWilhelmAnderssønnnevnerien inn­beretning 1629: , Til prestebolet befindes een ringe flom -saug og en lillebeche-qvern•.

Da J onas Ramus kom til Norde rhov 1690 nevner han i sine regnskaper om , flom-saugen i Gilvarpfos i Skierdalen som efter saugregle­mentet kand skiære 4000 bord•. Men sagenvar da så forfallen at han måtte bygge den opp fra nytt av. Dette koste t ham 50 Rdl.

En slekt som i lengretidvarknyttettil Skjer­da len, var familien Hals. Den fllrste eier var

loytnant Peder Knudsen H;ils som ,·;;i.r fodt på Gjefsen, Hadeland !751. I 1792blehan gift med Johanne F latturn , dattera\' da,·ærendc c,er av Skjerdalen Hans Andreas F laltum som var fra Flatturn ved Ask.

Etter svigerfaren overtok Peder Hals Skjer• dalen med sag og kvernbruk. !fan lot straks oppforeen ualminnelig stor ho,·edbygning, som populært går under navnet ,s torbygningen , . til· trossforatnåstårdetbarcigjenha)\·parten av den. Hals an la også en storstilet \'akker hage foran den nye hovedbygning. Det var terrasse etterterrasscheleskråningenoppoverbeplantet med fruk tt rær og prydbusker. En bjorkeallC forte fra veien og ned ti! ho\'edbygningcn A\' all denne herlighet sees nå ikke spor lenger

I Peder Hals's tid var det to sager og tre kvernhus. Kvernhusene benevntes i det daglige for •nedrehuset, mellemhuset og 0\'rehuseh

Da almenningsskogen på Tyristrand ble delt 1797 tilfal t Skaugsmarka S kjerdalen. som fra fo rhadde endel skog i næ rheten og nå b\een betydelig eiendom

Da Peder Hals dode 1824 hadde han allerede solgtsineeiendommertiltoavsinesonner. Knut som var eldst fikk mesteparten av Skjerda len gård , mens en yngre sønn Chris tian fikk en mindre de l. J ohan Sche it lie som var g ift med en søs te r av d isse. fikk Skaugsmarka. Knut som ogsåhadde gåttpå krigsskolen en tid,ski ldres som en barsk og myndig mann og a\' en brutal

RINGERIKE 23

,-----------, frøs seg mest fordervet. Men så kom gårds­karcn hoskaptein l verRolvsen,som hadde tjent ved gamisonen i flere år, dem tilhjelp. Han stormet inn til vertsfQlkct og svor på at slut­tet ikke dansen med en gang, reiste skyssgut­tene sin vei. I motsatt fall fikk de skaffe noe brennevin ut til dem. Rolvsens trusler var ikke uten nytte, så det kom brennevin mer enn nok ut tilskyssguttene.

natur. Han tok ikke noye å gi s111e tJenerc og husmenn en orefikk når han fant det for godt. Selv tok han seg tilrette i et og annet. Spurte folk om han hadde lov til å gjore slikt, svarte han alltid at han brukte sine egne lover. Det gikk tilslutt ut for ham i Skjerdalen og han flyttet til Snaroen hvor han dode 1850. Han var gift med en datter av Eidsvollsmannen Nikolai Scheitlie.

I 1833 ble løytnant Christian Frisak Hals eier av hele glrden og var den siste av Hals'ene i Sk jerdalen. Han var født 1803 og ble ti lslutt kaptein og divisjonssjef ved 2nen Akershusiske brigade. Hnn dode pil Froishov 1866 og vnr gi rt med Maren J ohanne. datter av lensma nn Iver­sen pl F' røishov.

Kaptein Hals var en hel motsetning av 1in bror Knut. lian var en lun elskverdig mann, godt likt av alle. I kapteinens tid ble det fort et stort og fint hus i Skjerdalen som visstnok ogsl var tilfelle i fa rens tid med mange s tore selskaper og baller. Nlr det var storl julesel­skap holl kapteinen, ble det gjerne slaktet en mindre gris som ble s tekt på spett og plai;erl hel på bordet med et rødt eple i trynet. En vinter straks over jul med bitende kulde og sno var det stort maskeradeball i Skjerdalen. Ved 4-tiden om morgenen fikk skyssguttene ord re om l komme frem med hestene for da

Ved St. Hanstider 1848 kom en farende svensk veversvenn til Skjerdalen og bØd seg til å veve all slags kunstveving. fru ens mor. madam Iver­sen. som var på besøk, hadde ingen tro på ve\•er­svennen og sa på sittgrove mil : ,La"n intenarre dei Maren. han kan inte veva, dertil harhan for slore bein•. Men det ble da til at veversvennen skulle få prove seg og det viste seg s\raks at denne kunne sine ting. Han vevet de fineste monstre i dreil og damask med bilder på både av dyr og mennesker. linn vevet ikke bare for fru Hals men også for andre bedrestillete i bygda. Karl Vever var ogsA visedikter. Engang hanhadde vært på fricrferd,diktethancnvise som gikk på en feiende valsemelodi. Bruddstyk­ker av visen lever vii;stnok ennil her på fol ke-

var det t lutt. Men sl satte musikken i med I en storvals som varte to timer. Skyasguttene som stod ute og ventet på herskapene sine,

" Kaptein Hals var blant dem som Il i Malmø

sommeren 1848. Da hæravdelingen ble dimittert om høsten, fikk kapteinen ordre om A føre Hal• lingda\1 kompani til Nes hvor det skulle opp­løses. Kapteinen hadde uttalt at hallingene mltte ha en sterk hjemleng5el, da han hadde sin fulle hyre med l fplge dem.

Nlr folk kom litt pA kant med øvrigheten og brøden ikke var størro enn som d., kunne denne sone, ved l stl i gapestokken en stund ved Hole kirke en prekensøndag. En av husmennene i SkjerdalenJonTangen m6tteengangstA i gape• stokken og ikke skulle det være stort han stod for heller. Denne Jon skulle vært den siste fra Tyristrand som stod i stokken ved Hole kirke. Det var før 1824.

En sommerdag 1831 kommer en del av Ringe­rik5kompaniet oom hadde øvelser pl Hovind• moen marsjerende ned til Skjerdalen for :l $kyte pi akive. Det var forresten siste ire\ det var øvelser pi Hovindmoen. De \ar oppstilling straks utenfor huset til Jehans møller som stod om­trent der smien ni ligger, for i skyte mot den bratte skrining på den andre siden av elva.

De gamle flintegeværer mitte lades først. En porsjon krutt ble slitt i løpet. En forladning ovenpi, så et par gode stØiter med ladestokken. Sir, ble en gemyt.slig kule trykket ned i løpet.

RINGERIKE

Til,lutt strødde man litt krutt på fengpannen , d. kunne man brenne IØL Alt gikk etter kom­mando med sikre og taktfaste håndgrep.

Under en hvil i skytningen har sersjant Gul­brand Onsaker som var glad i det sterke kom­met i prat med et par soldater som han kjyter sva;:rt av er gode til i skyte. • Men til i ekser­sere er dere nå framlfrb, legger han til, ,om je f.eks.• sier han ,la et aspelauv oppå torny­stren deres og kommanderte heitom, ville dere gjøre helomvendingen d. støtt og sikkert at aspelauvet ble liggende,. Sersjanten som har stadfestetsitt kjyt meddyre eder, har sin hen­sikt med dette, for han venter ni at dis.se sol­dater skal rive i litt pi ham, for inne i huset hos Jehans møller selger Kari kona hana bren­nevin for 2,2 skilling peglen.

Følger man utviklingen i Skjerdalen tilbake gjennom tiden fra de gamle kallekverner og kvantumsager,sermanat stedetalltid harfulgt med i utviklingen. For 100 Ar siden biedel byg­get en stor sag som skille seg lx!tydelig ut fra degamleblideiteknlkkogkapasitet. Menogsl denne ,gamlesagn har forlengst overlevet sin tid. Men da denne kom i bruk, og det gikk tra\le-1por ned til fjorden hvor Jørgen Ryttenken JakterseiletplankertilSvangstrand.varogslden blittetleddiennyutvlkling.

Min barndom s paradi s. Av Ingeborg Prytz Fougner.

For meg er ordet Ringerike et sesam-sesam, som lukker opp for skattene i min barndoms paradis. J eg bodde der I 13 Ar - og hvilke 13 Ar! De første av mitt liv.

Det var da jeg var til. Alt som riden har hendt - omkring meg og med meg - er like­som ikke meg. Alle de senere irene er flettet sammen med mennesker og begivenheter, og jeg er bare et ledd i et stortog innvikJet maskineri. Men dengang kunde jeg være ensom, være ale­ne, være bare meg.: Derfor - nAr jeg forsøker åkobleavfravirvaretav pitrengendeoppgaver og gjØremAI, og finne tilbake til kildene -det evige oppkomme i min egen sjel, - da ser jeg meg selv som liten pike pi Ringerike, - ofte a lvorlig, sjelden helt glad, og allikevel aldri langt fra lykken. Den var der I mors kjærtegn,

I fan styrke, i ]urtens gjennomsiktige klarhet, !oppdagelsen aven verdenomkring,oglopp­dagelsen av en verden i mitt indre. Jeg fant meg selv i den natur som alltid har speilet de skiftende stemninger i mitt eget sinn. Og det var som tiden ,tod 11ille, og det alltid akulde væreslik.

Jeg sl dagenslys iden lillebyen,som erbyg• dena bankende hjerte, og ba:!rer det prosaiske navn Hønefoss. Det for,oner meg noe med skjeb­nen at dette navnet. som ikke er noe vanlig ord, men en meningsløs 118.mmenstilling av to selv• 1tendigebegreper - lkkeharnoemed høns i gjØre {Heine er et gammelt gudenavn), men derimot en brusende foss, vel egnet til A frem· bile romantiske følelser, selvom den ikke all­tid haddefritt løp. Det varbestandig spennende

RINGERI KE

å stanse midt ute på broen og stirre ned i skum• spl'Øiten,og kjennedenne forunderlige dragende makt , mens larmen og fosseduren stengte meg ute fra alt annet, og jeg følte meg ett med naturenssterke og hemmeligekrefter.

Huset jeg bodde i, skolen jeg gikk på, veien til og fra. ga ter og butikkvinduer - alt dette har bitt seg fast i erindringen inntil hver min­ste detalj . Men det var ikke det som var min barndomsparadis. Vil du ditt. mådu lengerut av byen, opp over alle bakkene. inn gjennom skogenogutavdenigjen,tildetlysnerfraet sommerhus i en solbakke•), langt der inne. Da stanse r du. Med noe som ligner andakt boyer duavfrastorveienoggårgjennom blomstrende enger. Forbi en gammel gård, så over en ski­gard og inn i havnehagen, til noen små kalver. som gresser fredelig i solskinnet, og gjerne slik­ker deg på hånden, så over gjerdet igjen. -mendukanogså gårundt,ogdetgjørdusenere på sommeren, fordaerdetbringebær å finne. Ognå nærmerdudegdetallerhelligste.og luk­ker opp grinden til din barndomsparadis.

Her er det heller ikke selve huset. enda så vakkert det ligger, med den betagende utsikten over Ringerikes dyrkede marker, og Tyri fjor­dcnsblåvann,mensGaustadtoppcnskimtessom ensnchill kjeglcihorisonten.- Det varikke dcttestorslagnc, somsattefantasienisving. Det var derimot hele den inngjerdete verden av 4 måludyrketfedreland.somscndtemegpåopp­dagclscsreise hver spirende vfir påny. For det fØrslevardetkommetsåmangenyesmåaspc­trær siden sist. Og innimellem dem vokste friskt,grØnt gress,som ingen enda hadde trfik­ketpal . J egvissteh\•ormaurtuencpleideåligge, og hvor blåbærene var søtest og størst. Nede ved flaggstangen vokste noen sjeldne blomster - nå vet jeg det var Marihånd. De høye aspc­trærnc, med løv som ringlet og raslet. nådde nesten helt opp til himmelen. Og den ,•ar sky­fri og sommerlig da jeg så dagens lys - en maiddag det Herrens år 1913.

Men i min hardoms have \'okste det noen spinkle strå med tunge knopper, som al\\id var I uro. - De var på underlig vis i slekt med aspens raslende blad, med vindens sus gjennem løvhanget, når sol går ned, De var som en aning om noe som ikke var godt,og ikke vakkert, og

• j Mine foreldr.,.10mmcrhus ,Allpehaugen. ligger i llaupbygd, re\\ ovenfor glrden Gjennundbo. Kj Øno• veien Ul ,Turisten. og Øyangcn ,glr like I nærheten.

25

derfor måtte de skjelve. Omgitt av ville, duft• ende roser, av ballblom i gullgule tyllkjoler, og tistler i stiv lilla taft. med spraglete sommer­fugler på besok. under en blendende sol - stod de der og sitret.

Detynne,svaiendestråduskencvarnokså uan­seeHge der de stod. Ingen strålende farver, slik som alle blomstene, ingen ruvende skikkelse. slik som de stolte trærne, ingen fri. svevende flukt gjennem den blå luften, slik som de små fugler. i\lcn så du nærmere på dem, ville du se at det gikk mange tynne tråder ut fra det somskulde,·ærestammen,ogytterstihvertråd hang en liten fin medaljong. Den så ut som et hjerte, og den VQr et hjerte. Vi kalte den • be• vende hjerter>.

Jeg følte meg på en egen måte i slekt med dette strået. Jeg forstod det - vi hadde noe [elles. Omgitt av lys og varme, av trygghet og harmoni. bar jeg allikevel på en uro, jeg ikke kunne forklare. Den lignet dårlig samvi ttighet, men jeg l'isstc ikke om at jeg hadde gjort noe galt. Del lignet bleke spøkelser. Men jeg var ikke mørkredd. Den lignet truende skygger. Men min barnetros hl'ite engel holdt meg all­tid i hånden

Jeg ser meg selv som liten pike på Ringerike - ofte alvorlig, sjelden helt glad, og allikevel aldri langt fra lykken: Er ikke det et billede pt, selve mcnncskctssiutasjon? Vi når aldri len­ger enn til å undre og forundre oss. Men vi aner - ja,vi vet-at det vi kaller lykken, lllsningen,ogforklaringen - dcnerdcr,ganske nær, bak de grenser som er satt for vår erkjen­nelse. Og lengselen efter å finne den er ikke noe som kommer med årene, - den er nedlagt i oss fra evighet av. Og vi lengter tilbake til vfircgcn barndom.til det opprinnelige i oss selv. for da s tod vi naturen nærmest. · da var guds­billedet renest. Øynene klarest. Og vi aner dyb­den i ordene: • Uten at I blir som barn ->.

For meg er ordet Ringerike det sesam-sesam som lukker opp for skattene i min barndoms paradis. Jeg bodde der i 13 å r. Det er alt lenge siden. Et kvart århundre ligger imellem. og to verdcnskriger.Trenyehjemharjeghat t,mann og barn, venner og arbcidsmark har livet gitt meg. og årene farer avgårde, hver dag river den neste med seg, og jeg kan ikke stanse, for jeg er ikke lenger barn. Jeg har mistet evnen til å føle at tiden står stille, for jeg vet, at det er ikke sant,

26 RI NGER I KE

F ør st~ 17. mai-fes ten på Ringe rike. Av cand. philol. Andrea@ Ropeid .

K jøpmann Matthias Conrad Petl.'rson i T rond­heim var den som gjorde første opptaket til of­fontleg fest 17. mai, og i 1824 vardet fester i Christiania. Drammen og f\eire andre stader. I Drammen hadde både -Borgerklubben, og ,Det venskabelige Seiskab• sendt ut innbyding til fost . F'olkvisteatkongcnvarmykjemotsliketil­stellingar,ogdetvarnokgrunncntilatdetikkje møtte sA mange som ynskjelig og innbydarane hadde venta. Men • Drammens Tidende,. som lydeleg gledde seg over tiltaket, freista gi an­dre grunner for det dådege frammøtet. N:ir det ikkje \'art nokon fest i Borgerklubben,. som hadde over 120 medlemer, så var det fordi , flere l ndvaanereformed('lst Forretningeuvarutea\' byen. ,Det venskabclige Sdskabo var nyskipa og hadde derfor ikkjeså mange medlemer,det kunnedåikkjeverta s.-\stor festderhel!er. Dessutan kom det til a t ,denne vor Fundamen­ta l-Lovs Fødselsdag• •celebr.-redes - i flere private Selskabcr og mindre Kredsc•.

Oei som opc trassa kongeleg uvilje. hadde ein gild fest og song:

- Hoit Glæden gjengjalde i Nord! Den runge bland\ Klipper og Dale! Mens Hymner og jublende Chor Istemmes i Hytter og Sale; Thi Dagen opflammer Enhver, Der frydes \'ed Frihed og Ære. Som \'eed hvad Selvstll!ndighed er og Navnet af Nordmant! vil bære.•

Tredje og fjerde strofen var nok ikkje heilt !!!Inn. I hyttene krin.l(om i landet var dagen som a lle del 11ndre Men 11 . mal 1826 prenta , Dram­mens Tidende• ei mmmoding til alle samfunns• ]al[ om A vera med A høgtida dagen som det Aret fall pl fjerde rinsedag. 0 Vel kunnedesimolere Borøte re Oil Landalmuen ikke deeltae-e i Klub-­nlf andre Selska ber. som pl denne Dag ville finne Sted. men det er io heller lkke Sal[en: de kunne do11:erter ti lendebra11t Da.l(væ rk forene sil! med Venneroe Beslæl[tede. nyde e t tarveli l[t Maa!­tld. svn<re et Par Natlonalaange o" tomme en hjertelle Sk111, l for Constitutionens Held 011: Ved­varer,hedt. Ein innsender gAr I neste nummer endA Jem;re r. Han ooomoder fattidorstanda!'iine Ul A senda rundt ei liste for A få pengar til ein

festfordei fattige,slikatde iOg•maattes:ettes istand til.paadenneforhelelandetho1t1delige Dag. at glæde sig med de Glade og - \'ar dN det kun for et Øieblik - see H,·erdagsh1·Ns Morkesvindeo.

Ettera\'isre!eratetvartosså dagen e1n festdag for store lag av folket. Den lok 11! tidleg om morgonen med ,vedvarende Kanonskud, Trom• petskrald os J-l urraraab• - mange t rndde !let varvarme laus i byen då dei hoyrdc kanonene - oga!Jeskippåhamnavarflaggprydde Klokka 4 var det middag i Borgerklubben• for 90 mann - med song og skfi.ler for grunlo,·a. kongen. Stortinget, hogsteren. prentefridom oi:: Eids­voll-mennene eller •Const1tuenteneo som det lic1ttc den gongen -Det er umulig at beskri\'e den Enthusiasrne. h\•ormed sam tli i;:e Skaaler illeve drukne, -•. Om kvelden var det , kohl Beværtning ved dækket Bord • og resten !oyste seg opp etterkvart. DA \'ar det 0 G!ædesild paa Bjergene. og ,vedholdende Kanonadco. og i ungdomslaget •Opmuntrin,i:eri• \'ar det danst,l kl. 7 om morgonen. Rundt om i heimane ,·ar det Og fest. og jam\•el mange av •1-laandvær­kerstanden• som skulle ha barnedåp eller anna lag, haddeventa meddeltetil den 17. mai ,og den·ed lagt det rosværdigste constitutionelle Sindelag for Dagen•. ~'leire av borgarane hadtle Ogtenktpådeifattigemed pengarogmat

D<.'i •simplere Borgere• og , Fatt igklassen• \·ar altså med på festen dette Aret, men vi hoyrer ingenting om •l..andalmuen~. Den kom forst med året etter. I Lier og Rovken samla alle embets• menn og •eonditioneredc Gaarbrugere• seg på Nordre Gullaug til midda~ med skåler og kano­nade. •men hvad der endmere maa glæde En· h\•en-•almuen•påfleirestederidesseby)l• dene samla seg o,t festa med .G]ædesild. Skyd­ning og passende Skaalen. Og deo N . mai hadde Drammens Tidendedennenotisen:

•Man har her folgende paalidelil(e E:fterret­ninl(er om Hditideligholdelscn af den J7de Mai - Norges Constitulionsdag - paa Ringeriget. Alle Bygdens eondltionerede Indvaanere vare ncmli.l( samlede til Middag paa Honen. hvor Sange bleve afsungne og Skaaler udbrai:te under den muntreste Stemning og Kanonsalver. Om Aftenen forlysledes Øiet ved et Transparent•

RI NGER I KE

Ma!erie, forestillende høie Kl ipper, hvorfra et Vandfa ld styrtede ned; pan den høies te K!ippe­spidse læstes: .xvn MAb, og under Stykket vare følgende sindrige Linier anbragt:

Staae Norges Grundlov fast, Bliv varig som dets Fjeld! Beskyt den, Carl J ohan! Til Nu - og Fremtids Vel!

Pan Ringaasen, !igeoverfor Hønen, var af Granbar opreist en Pyramide af 16 Alens Høide, i hvilken på Midten var anbragt •l7de Mai :o i Transparent, og paa hver Side af samme brændte Slus hele Natten igjennem. Didhen forfoiede Seiskabel sig KL 10 om aftenen og forefandt der de fleste nf Bygdens unge Damer, som i et Telt bleve opvartede med Forfriskninger, og derpaa med det øvrige Se!skab vendte tilbage til Hønen, hvor der blev dandset ti! den lyse Dag.:o

Carl J ohan vart harm då han høyrde kor ål­ment det var vorte å høgtida 17. mai i Norge I mai !828 var han sjølv i Christiania og sende då ut eit forbod mot å høgtida dagen. Unions-

27

aktaav4.november1814varNorgesrettegrund• lov, sa han, og meinte at nordmennene heller burde høgtida den dagen. Nordmennene fann seg i forbote, det vart ingen offentlege festar, men folk samla seg i heimane. Og det var med dårlig løynd glede Drammens Tidende meldte den 6. november:

•Den 4. November er her ganet ubemærket forbi. - Vel var der af Direktionen for Borger• klubben denne Gang, som hidtil, utstædt lnd­bydelsesliste til et Middagsselskab, men da den kun havde lkkedeltagere a t opvise, gik Tingen ind af sig selv. Besynderlig\ nok er det, hvis et løbende Rygteellers ersandt. at ikke engang Skolernes Disciple skulde have bryd sig om at benytte den Frihed, der var forundt dem, og endnu besynderligere, at mange slet ikke kom ihuatdet varden 4. November. Hvil ken mer­kelig Forandring paa et eneste Aar.:o

- Aret etter kom torgslaget i Christiania. Statthaldar, politimeister og borga rmeister stelte seg så dumt at kongen ikkje kunne gjera deira sak til si, og nordmennene hadde vunne retten tilåhøgtidanasjonaldagensin.

Carl Johan på Ringcrikstur 18. august 1832. Ta vare p.1.I gam.le aviser.

Av V. V.

Krokkleiva med Kongens Utsikt er kommet enn mere i skuddet siden stolbanen opp til Kleivstua kom istand. Ved helgeleite surrer det på mange spr/ak i køen underan Kleiva. Dansker,svenskerogengelskmennerdetmange av. Alt går knirkefritt med latter og spØk. Hartvik Brobekk er en av konduktørene, og jeg spurte ham om hva turistene sier. •Alle spØr om noe,deterb.aresyndatingenavosssnak• ker engelsk. Danskene spør gjerne •hvor høyt er det der oppe:o, mens svenskene gjerne sier •hur !Ang er denne banen?:o.

l lokalavisenog tildelsOslopressenharKrok­kleiva og Utsikten stadig vært omhandlet. Vi minnes diskusjonen i , Verdens Gang:o om Oehlenschliigers besøk, der, studenttoget og SJ)Ørsmå!et om n:lr Utsikten fikk det kongelige attributt va r flere gange fremme .

Mange ledte og grov i gamle aktstykker for

å finne opp ndr Kongens Utsikt - Vue de Roi -første gang var nevnt, men man kom ikke til noen sikkerhet. Den tyske romanforfatteren Alexis Will ibald ga i 1828 ut en bok ,Herbst­reise durch &:andinavien :o og i den boka er det en flottskildring fra Utsikten, men det er bare pli Dronningens Utsikt han hadde vært. Kong Carl den Ws be!ij!k på Kleiva og Utsikten ble flere ganger nevnt, og for å få en autentisk skildring av dette kongebesøket gav jeg meg til ålete opp aviser fra den tid. I •Den Norske Rigstidende> for 23. august 1832 fantes et gan­ske utførlig referat, og det fotostat jeg besørget tatt følger hermed avskrevet in extenso.

Den No-rike Ri"&lidende. Allende Aargan".

Torrda" den tlde Au",u-1 1832. Christiania, den 2!de August. - Som nærmere

Oetal\1 ved Hans Majestæt Kongens Reise til Rlngcrige den 18de dennes anrørn Følgende:

28 RI NGERIKE

omarme en pmmel ærlit: ll alll ngdol., Da disse onl bit-ve forkla rede for Olding"n, ble\' denne meget rllrl, Hans Majfltæt lod ham skienke en Medaille med lløistsammes Brystbill l•<k Den utallige Menneskemængde udtryktc paa den meest levende Maade ti n opriglige Gl:cdc o,·cr a t .....,deneldskcdeLanddaderideresda1.og Egnens unge P ,ø,., best•~e ml'd lllunmcr hver Vei. Han• Majestwt passer...ie Efter at ha,·e holdt e l Taffel paa Sund,·old<>n, tworl,I ,,,. man~ T,l~cvrrende, som Plads,:n hllod vare t,Lsag\e, ,•er,dte Mans Maiesa,\ \1Jba~<:. HN>rteret al Gaardbrugcre fra Rini:<'r<Ke Ved Ankom~tcn til Bærums Verk. Kl hcnn1! 9 om Aftener,, foreg,k et Ud,;lag af M :irw,·ncn. ved hvilket s\obt es med nammct r;c k Han1 Majestæts Navne•Chifkr ml'd Krone o,·cr Efter et Aften1maaltid paa Bærum hos hr Statsraad Grtv Wcdtl-Jarlsbcrg lorc~,k T,J. Wgere,..,n. 01 omtrent "ed M,dnatshd kom Hans Majnzt nlbag<' herul 0.-res •:xeellen..,, StauministerLø,·ensk1oldo~GrevBrahe.Stats­raad Collett. den franske Gesandt Mn,quis dr St. Simon m. •·1. lcds..gcde llan5 MaJ<•s:cl paa denne Tur

Hvisenfinnerenav1ssomer50årellermere, s.å kast den ikke. Les den, og i:iem den! Det er godt historisk stoff. I min samlrni: fonnes mange 100 årgamleeksemplarer a,· ,Morgen•

, bladch. Jeg leser om •Onkle Toms Cabin• som • akkuratdaforlOOir1idenkomut.Om kriitsom

raste da. Keiseren av Østerrik besokte tyrkerne og ble mottatt av sultanens representanter, nemlig av Muschir og 2 Fcriks d .v.s. en felt• marskalk og 2 generaler.

Ved Grændsen • f Bu1kerud1 Ami pu Midt• akoien modtoies lian• Konal. Majeot,et af Ami• m1nden og Fo1den, ømt Nrorler«l eo af Land· miend tilhest. Ankomsten til Krogkleven 1kcde Kl. 12. Her \'UC oprørte Løvsa le oi plantede Alleer, oi. h\'Or Jl an1 Maje1twt paqertde. 1trt1• edes BJom1tt'r afE1nens Bondepi1er. Fra ,Dron­nlngens Udsigl• toi 1!1ns Majest:ael hlint med Rette bt,rømte Pro1peci i Oieoyn, oi bl:lr11tede ~ ~ndriniocdyb Bnegel..,dette ti l Sjel oc Øie talende 1tore N1tur-Malef'i. lb . M1j. kJtlr1e derefter .,...;lovet' Kleven til Sunch•olden. hvor en stor Mænsde Mennttker af alleSt.ien­der 01 KiØn vare forumlede. llan1 Kongl. Maje-1tæt modtos her Eønena Embedsmiend umt O.,.

putationer fra Rlngerlses oø Hallingdalens Al• mut'r. llanl Majf!llll! t omf•~Mde 2de Gange en Halllnsdtll paa 88 Air, der havde reist den l•nse Vel ilene for al ..,., lin Kon iJe. os 1ilt.a,Jf!de ham i tøll(Cnde Udtryk: .u.,;1 Kons Rins i dette Ole­blik kunde akue ned p11 ai! Ringerilt', vllde hlon sJedes ved at ..,., en at aine Eftef'f1ll1el't'

Så leser jeg om tilreisende til Christiania.og finnerirubrikkenemangekjenteringerikingcr, som f. eks. apoteker Gotskc som tok inn på Hotell Kopenhagen.

Dette og meget mere til noterte je,:: ut fra de gamleaviser mens jeg !edteettcropplysninger om Kleiva. Men en mA ikke glemme •Stedets eget organ>,nemligRingcrigesUgcblad. Dog behøver en ikke.i uroe hr. Henriksen i redaksjonen h,·er gangenskalgraveidegulnedeårganger -en kan si tte lunt i U.B.

I 1880 berettes i bladet a t treverket pA Utsik• tenvarheltråttenthvorforctnrtt solidble oppsatt. Jernvcrk ogbcnkcrkostetkr.308.12 Utgiftene bestredes av kgl. fullmektig Rytter­ageroggrosscrcrPettersen. Rytteragervarho1e. væring f. 1818 d. 1898. Pettersen var en mektig Oslogrouist. som i daglig tale bli! kalt Petter Nydelig fordi han a lltid gikkd flottkledd .

- Vel, d leter vi etter mi11ner fra Klci\•a og Utsikten.

RI NG ERIK E

DALJEN VÅR (SOK N EDALSSANG EN)

Når mai$Ola skinner

så gras og blomster gror.

og fugleflokken finner

s itt gamle reir i nord.

nåreh·a fulla\· tommergår.

og bonden sine åkrer s.~r.

da er det helst \'i synger

ensangtildalenvår.

Her gikk de fcdrer trygge

og rydd<'! heim og gard,

men skogen kast<"t skygge,

ogvint renden\'arhard.

0 <"1 koste t slit og tålsamt mot

fordetbleplogland - fotforfot.

Sli k bygd~ Soknedal<"n,

ogherharvi\'årrol.

De staute fcdrer h,•iler

forlengst i haug og gra\'.

~fon se, slik dalen smiler

når marka står I lav.

J a, takk for arven som vi fikk.

,•i skal nok hold<' d<"n i skikk

såfedr<"rskullegledes

om aner her de gikk.

De store skoger suser

$0nl for i gamledar.

og muntre foss<"r bru!;<'r

langs Sognas c!vdar,

ogroligstigerroykenblå

fra gamle tun og heimer små,

så framtid dalen eier,

og fra mgang skal den få.

Så lev da. dal som trygg<"r

om :enens heim og jord.

så le\' da. fol k som bygger

oggå ri fcd resspor.

Her st iger ikke sagn og ry,

men lerkesang mot \'å rblank sky.

Ja, lev da, Soknedalen,

fra nå ti l sistegry.

Elling M. Sollieim.

29

30

§ANG TITL IHlØNEfO§§

Til mel. : , Der ligger el land mot den evige sne•.

PA Ringerikes sletter, men kranset av skog,

hvor øksen må byues med sAmannens plog,

der ligger en by mellem åsenes rad,

sålitenogvakker,såmuntcrogglad.

Og Tyrifjords hager strør blomster omkring,

mens skogene bak setter hjulet isving.

Hvor nøkken ved nattetid klimprer sin sang,

der fløtes det tømmerlastdagen så lang.

Og mangen smågutt har ønsket seg med,

når øyet s1 stokken som seilte avsted.

Og mangen småjente med lengtende hug

har lyttet til toner ved bredden i smug.

Ti fossen har sunget det herligste kvad

om byen som hviler bak åsenes rad,

ogalthvavieieravskapendetrang­

den fletter det inn i vår sjel ved sin sang.

Ditt ansikt kan skifte, din klædning bli ny -

du selv er den samme, vår barnedrøms by!

At verden er vakker og solfyllt vår vei,

del skyldes dill billed, og drØmmen om deg.

I ngeborg P. Fot1gner .

R l NGERTKE

RI NGER IK E 31

Folkeliv, sed e r o g skikk er. Av utflyttet r i11geriki11g .

(I dette avsni ll er det nokså meget fra 0 Nor­dernovboku, men da det er Vi ker som har skre­vet sa.mme avsnitt i den har jeg ikke funnet det niidvendigåangi det for hvert enkelttilfelle. )

l::n hovedinteressesamletseg tidligereom kir­ken og kirkestedet. Kirkene stod som oftest på e t høyt og fritliggende sted i bygda, og •på e t nøyt ste,:1> stod den ogso i folks tanker. Det er velikkestortmere enn 60-70årsidenateldre fo lk endabrukteå loftepåhattennårdchørte kirkeklokkene ringe.

Isteden for datobrukte man lengedekirke­lige merkedager som ttdsbestemmelse, og de el­dreavosshuskervelennoatvihørteomden e. ~•oruten de tre store høy tider stp ttet en da sine tidsangivelsert il tre ttendagen (1 3.dagju l, 6. jan. ), kyndelsmess, marimess, {voffermerss som den ogso kall tes ), St. Hans, Olsok, mikkelmess, hellemess(allehelgensdag) o.fl. Detvar6,•eker fraj ul til kyndellmess, 7 vekerfra kyndelsmess til marimess, 3 veker fra marimess ti! •sommer­mAI (sommerdagen, l4. april) , J0 veker fra som­mermil til St. Hans, 5 veker fra St. Hans t il Olsok, 7 veker fra Obo k til korsmes ( 14. sept. da skulle en flyne heim fra set ra), I mnd. fra korsmesstil vinternettene ( 14. okt .) . og 10 veker derfra tiljul.

De fleste av disse dagene tok de som hellig­dager til langt ut i det l9. å rhundre. Det samme gjaldt 3diedagene, og særlig Jdie dag jul er førs t ide1iste60-70 i r gåttovertilhverdagovera lt i bygda.

Pi3diedagene,kyndelsmessedagen, marimess­dagen,St.Hanldagen, mikkelsmessdagenog hel­lemesldagen måtte ingen drive med tungarbeide for 80-90 år siden og visstnok endel r.einere. Per Odden fortalte I 1926 at folk •høll t helg•. Per tjente i sin ungdom pi Buøinan I Flø, og da drog han til skog1 og høgg tørrgran til ved en 3dledag påske. På heimvegen glei han pA ei is­tuve, rulla overende og skar tvers av tommel­finøsena. Det var avdi han arbedde ein 3die dag, MljØlvefølka.

•Meti jeg va 1mågutt va' je jamt ho.'n Bjønn 8-øti.ug. Eingong dreiv gutta hau i je på å 'Pikk pi noko. Da kom 'n Bjønn inrl, i da sa'n :

, Di må itte spikke idag, de' e' helg idag•, sa'n. Det va· em kjmnelsmessedag.• (Kristian Karlsen 192$) .

Til langt ut i de t 19. hundreåret fi kk en i kir­ken besk.ed om mangt å mye som en no får greie på på annen måte. Som eks. kan nevnes at kirke­departementet i sirkulære av li . juli 1831 - da man fryktet et angrep av kolera - gir prestene dette p!ilegg: .De anmodes om ved passende lei­lighet i Deres p rd:ener at vise rens lighets og måteholdenhets nytte og innskjerpe de plikter somidennehe~ndepåliggerenhvermotsig selvogandre.,. Qgikirkeninnsamledeshelt inn idet 19. århundre,•edombæringa\' ,tavler• fri­villige bidrag til fattig,·esenet og skolekasse.

Når fol k ,•el var kommet ut av kirken fikk de på kirkebakken end11en hel del å vite. Ved kirke­porten stod nemlig lensmannen og kunngjorde om bortkomne hester, fredlysinger, auksjoner, skifter som skulle holdes og mange andre ting. -•ThivilleJ,,. slr, lyder en eldresorenskri,•er­ordre til lensma nnen, •som stædets lensmand bekjendtgjore samme ~kiftes holdelse af kirke­ba kken for S tervbocts debi- et creditorer samt for arvingene og de umyndiges nærmeste fodte verger eiterloven.•

En fi kk på denne måte liksom sin avis med det samme - og hadde i regelen heller ingen annen - og adskillige avklrkebakkens bekjent­G,jørelse r blev samtaleemne på heimvegen. Ved kirken fikk man således et fast stevne hvorfra påbud og ordrerdelvis utgikk.hvor kunngjørel­ser lestes, nyheter spurtes, kjenninger kunne møtesog avtaler gjøres-ja somme tider blei det som et marked eller idretts.stevne.

Det var derfor ikke å vente at a lle skulle gå til kirke av opphøyede grunne. At de i det hele ta tt gikk di t var hovedsaken etter mynd ighete­nes oppfatn ing. Bide i det 17. og 18. i rhundre kommanderte,s folk til kirken ved kongebud, ja endog til altergang, og det var straff, gapestokk eller bøter, for ikke å gå dit. Serskilt strengt var det ved visse anledninger som f. eb. ved enkel te påbudte serlige bededager. Og en skulle ikke gå i hvilken som helst kirke, nei i sin egen kirke skulle man gi på disse dager. Ved en om­fram bededag omkring 1690 var en mann pl

Røsby ikke i Lunder kirke den dagen, og kom for retten fo r dette. Han forklarte der at h.m pl den tid var på reise til Bragernes, og la fram attest fra p r-ei.ten i Lier om a t han den dag var i Sylling kirke, men det hjalp ikke, mannen blev bøtelagt . Der var ogso bøter for å ha • kommet for tidlig med sin hustru• , som det står i et fore­legg. Fikk noen e t uekte ba rn måtte de betale bot, og de55uten s tå offentl ig t i! skrifte i kirken i he le menighetens påhpr,menderimotvardet fønt i seinere tid at faren blei pålagt opfost­r ingsbid rag.

A d rive handel ved kirken var forbult, selv­sagt måenvclnestcnsi. En dag i 11SO•åra hadde en fa ttig krok fra Strømsodt solgt noe tobakk utenfo r kirken en prekensøndag, og blev bpte. lagt.

Mendctsyncsikkesomdenstrengekirketukt skremte fol k somre like vel, og det hendte så­ledes ikke sjelden a t folk kom fulletil kirken,Ja endog gikk til a lters i den tilstand. En søndag 1190-åra kom en ::w Lundersstprrebøndcrfull til k irken og !ialt dertil presten var kommet et stykke u t i preka. Da reiste han seg, tok luva si og gikk og i;a med det i.amme: • No g,r jeg faen 1

de re alle !;ammen.• Han slapp merkelig nok med bare 10 rd. i bot for den bedrif t.

Hesselberg, som var res. kapellan ul Nor­derhov i 1810-Ara, var etter h,,ad folk sa tpr og m ager av lllsccnde og like sli tørre var prekene hans. So en juledag han forre\lel ved Lunder kom en av bygdens glade lakser god og full i k irken. Han sn tl ro lig t il Hesselberg var kom­m et el stykke ut i preka , da reiste han seg og sa : Nå hpller du kjeft , Hesselberg, det er mill begjær,• og dermed g ikk han. Han fik k 10 spd. i bot.

I e ld re tid bodde både soknepresten og den res. kapellan ved Nordcrhov, og når de da .s kulle fo rrette i Lunder reiste de opp dagen før, og tok da opphold på de større gå rdene etter tur. Bøn­dcne haddc ogso plikt ti l etter tu r l hcn te presten og kjøre ham hjem igjen. Fra gammelt hadde de t nok væ ret skikk at disse som skulle hente p res ten reiste dit ut c[tan fpr, og overna tte t på p restegll,rd,;m hvor de da fi kk mat både til .seg og hesten. Da Borchgrevink blei sokneprest til Norderhov (fra 1793 til 1819) ville han ikke gi skyu ka. ren og hes ten opphold , og for l fl saken avgjort gav da Erik Lundesgården og Ole Olsen Berg, som var sammen om dette, .skysskaren or­d re til A reise hjem igjen uten prest ifa ll han

R I NGERIKE

ikke ville g i dem opphold. Skysskaren så gjorde og resul tatet blei natu rligvis en reussak som endte med at p resten vandt . Det blev av retten fastslå ll atdet ikkevara,• pliktmenavs,negen godhet at prestene hittil hadde gin skysskarene oghestcne frittoppholdnArdekomfor åhente ham. For den tapte prosess tok Erik Lundesgår­den, e11er hvad tradisjonen veit å fortelle, side11 hevn ved en gang da Borchgrevmk skulle over• nallc hos ham, å slippe en gcitebokk som han hadde læ rt opp til de t, inn til ham, og nesten skremte livet av presten. Presten våknet ,·cd å hpre noe tråkking i trappen, og ble,• redd da dpra ,•anstangaopp,ogpr~tcn fikk kJenne noe koldtogloddentmotsegisengen. Hangre,pseg fore med hendene, fikk tak, horna på bokken og ropte: A Herre, hJelp. Det er satan sch·, nu ha\•erjeghamihornene.•At Erik Lundesgården ikkevarlangtunnav,ogathanharfrydetseg oversm hevntprvelanseessom sikkert.

Som fpr nevnt kunne enkelte messedager ved kirkene a rte seg som de t rene marked eller idrettsstevne. Et slikt stevne hadde de i Lunder veddensåkall te,krillingmesse •. somho!dtcsom hosten siste prekenspndag fpr mikkelmess. Til denne massa kom det scrlig mange fra Krøds­herad, dera\' navnet •krilhngmesse• , men ogso fra Heradsbygda og Norderho,, kom det folk. På dissemessenebleidetmcllomannetogsodre,•et med kappridning, og mange spreke hester har vel da få\\ syne seg pi Kirkcrnoen. I lang tid etter gikk det frasagn om Erik Povelsen Oppe· gård, f. 1749, d . 1810 og eier av nedre Oppegård. som en svær hes tekar. En gang da det t il en slik krillingmessehovdesoatprestenhaddesitt til­hold hos Erik Oppegård. la han under gudstje­nesten merke til at Erik nok var mere ute enn inne og horte på presten, og da de seinare satt ,•ed middagsbordet på Oppegård ville presten sette Erik litt i beit fordene.og sosa han: 0 Nå mingode Erik,hvordan Jod prestens tale idag?•. •A>,svarte Erik. ,jeg henger mei aldri i orda til noenje,ogallerminstiorda til presten.>

Det blei slutt med kritlingmessa i slunen av 1850-åra. Det va r jo ikke bare sli bra med al t vcd slikemesser, detvanketnok adskillig både av fyllog slagsmål,og presten Bruun i Norder• hov og JørgenMoe! Krødshe radfikk gjort slutt på disse messene. En av krillingenessiste,store• ved di $SC messer blei kallt ,G rise-S ven.• Sven Gren var rette navne t hans, men han skulle været en fæl fyllefant og dagsbror.

BYGNINGJ LKOMPAN.IJ

HØNEFOSS TEGLVERK OG: KALKFABRIK

- Under samme ledelse -

• Tlf,: Sentralbord 34-112-264-1136

Teglverke( direkte 264

• JERN . BYGNINGSARTIKLER

MALERVARER • KJØKKENUTSTYR

10 METER UNDER DETTE BYGG LAGRE.S DET GOOE HØNEFOSS BRYGG

Hønefoss Bryggeris

Øl.

Høne oss Bryggeris

Mineralvann.