desember 2018 effektivvelferd.no cato zahl pedersen ... · tilgjengelighet oslo ryggklinikk...

Tilgjengelighet

Oslo RyggklinikkHieronymus Heyerdahls gate 1,

0160 OSLO22 83 91 00, [email protected]

Følg oss på Facebookwww.rygg.no

SmerteHos naprapaten får du utredning og behandling av akutte problem og rehabilitering av smertetilstander i ledd og muskler. Ta kontakt!

CATO ZAHL PEDERSEN: Veien til integrering går gjennom idretten. s.6

HØRSELSTAP: Stort problem med mobbing i skolen. s.12

SYNSTAP: Mistet jobben på grunn av snikende øyesykdom. s16

DESEMBER 2018 EFFEKTIVVELFERD.NO

ANNONSE ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Martin Bakkejord Skolbekken mistet beina under et jordskjelv på Kos sommeren 2017. Det første han sa da han åpnet øynene etter å ha amputert begge beina, var at nå skulle han trene for å komme seg på beina igjen. I sommer syklet han Birken.

2 EFFEKTIVVELFERD.NO ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I DENNE UTGAVEN LES MER PÅ EFFEKTIVVELFERD.NO

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder:Kristian Myhren Pharo [email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Sarah Casu Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet, Desember 2018 Trykkeri: A Media Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Mari Linge Five, Tv2

JobbEtter sju år utenfor arbeidslivet, følte Nina-Karin Laakso Søreng seg klar for å prøve å jobbe igjen. Hun har hatt MS i 17 år. s.8

ALSFør Kirsti ble rammet av ALS var hun en veldig aktiv dame – Jeg er den samme på innsiden, men kroppen min er lam. s.8

ØyelidelserKari With Nordmann mistet jobben på grunn av snikende øyesykdom. s.16

FOTO: ELDBJØRG KOPSLAND BØ FOTO: PRIVAT FOTO: PRIVAT

INTR

O

Nå kjemper riktignok NHF (Norges Handi-kapforbund) og våre allierte for funksjons-hemmedes rettigheter gjennom hele året. Likevel er en internasjonal dag en utmerket anledning til å sette fokus på vår likestil-lingskamp, også utenfor våre egne rekker!

Stor feiring i årMen hvor kommer nå denne dagen fra? FNs dag for funksjonshemmede ble innstiftet som merkedag i 1992, elleve år etter FNs internasjonale år for funksjonshemmede i 1981, som ble den spede oppstarten til kon-vensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den trådte i kraft 3. mai 2008, og Norge skrev under på den i 2013. Derfor vil vi i NHF benytte anlednin-gen til å feire i år - 5- og 10-årsbursdag på en gang, det blir vel ikke bedre enn det?

Men; en konvensjon alene skaper ikke likestilling - ei heller gjør en internasjonal dag det. Hvordan vi bruker disse to derimot, kan gjøre vei i vellinga!

Nettopp derfor blir FN-dagen viktigere og viktigere for oss som organisasjon. Vi ser gang på gang at det å ha en rett, ikke nød-vendigvis betyr at man får den retten oppfylt! FN-konvensjonen slår fast at land som har skrevet under avtalen skal sikre «at mennes-ker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring i sitt lokalsam-funn, på lik linje med andre,». I dag er 80 pro-sent av norske grunnskoler ikke tilgjengelige for funksjonshemmede. Det holder ikke!

Fysisk utestengningDiskrimineringen og utestengningen starter kanskje i skolen, men det stopper ikke der!

Å leve med en funksjonsnedsettelse fører til at mange ikke har lik tilgang på varer og tje-nester som alle andre, fordi man fysisk sten-ges ute. I arbeidslivet venter barrierer av både fysisk og «usynlig» art: For man kan ofte en-kelt bygge en rampe, men hvordan skal man overkomme den enorme hindringen som ligger i dårlige holdninger? Eller en sperring av fordommer om at nedsatt funksjonsevne er det samme som nedsatt arbeidsevne? Man blir ikke en dårligere arbeidstaker av å ha med seg sin egen stol på jobb. Likevel ser det ut til at mange arbeidsgivere ser på det som en uoverkommelig utfordring.

Kampen må fortsette!Vi må fortsette kampen fordi vi ligger milevis, ja årevis, bak andre minoritetsgruppers like-stillingskamp. Vi ville ikke akseptert stengte skoler for andre minoriteter. Ei heller et rei-seforbud som gjør at man ikke kan forlate egen kommune, slik mange funksjonshem-mede med assistansebehov møter. For ikke å snakke om stengte dører til kulturlivet, po-litiske arenaer og alle andre offentlige rom.

Nok er nok!Vi trenger FN-dagen fordi at til tross for at vi har en konvensjon som slår fast men-neskerettighetene våre, så har ikke norske myndigheter tatt inn over seg at probleme-ne funksjonshemmede møter handler om diskriminering. De har ikke forstått at feilen sitter i samfunnet, og at det ikke løses ved å si at det er feil på folk.

Vi feirer at vi har rettighetene, men vi protesterer fordi vi fremdeles ikke får dem innfridd. Nettopp derfor er FN-dagen så viktig!

Tekst: Sunniva Ørstavik, generalsekretær Norges Handikapforbund Foto: Ivar Kvistum/Handikapnytt.

3. desember. Ikke bare startskuddet på adventsmåneden, men en dag der funksjonshemmede kan og skal markere at vi ikke lenger vil sitte og vente på å få våre rettigheter innfridd!

FN-dagen: Fest og protest!

Sunniva ØrstavikGeneralsekretær Norges Handikapforbund

Fitform NordicTrygg og sikker oppreisningshjelp - forebyggerfallulykker! Stolen leveres i både i stoff og hud. Ta kontakt for mer informasjon på tlf 67 06 49 00 eller gå inn på www.medema.no å se brosjyre.

- løsninger som fungerer

6968 Flekke • Tlf. 57 73 71 00 • www.rkhr.no

Hvor pasienten er den viktigste aktøren i rehabiliteringsprosessen.Ved senteret legg vi vekt på ei kunnskapsbasert og heilskapleg tilnærming, med tilpassa aktivitetar utifrå målsetting og funksjon. Vi har gode og varierte fasilitetar innandørs, og eit uteområde med store moglegheiter for aktivitet.

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS 6968 Flekke / Tlf. 57 73 71 00 / e-post: [email protected] meir informasjon, sjå www.rkhr.no

ANNONSE EFFEKTIVVELFERD.NO 3DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

TILRETTELEGGER FOR MER AKTIVITET HJEMME

V i ønsker at aktivitets-hjelpemidler skal skape frihet for alle til å kunne delta i aktivitet i lokal-miljøet, uansett funk-

sjon. Vi så at det var fragmentert kompetanse på området. Vi hadde veldig trua på å samle denne unike kompetansen oss imellom, forske på den, utvikle den, og gi et bedre tilbud sier Astrid Nyquist, direktør på Beito-stølen Helsesportsenter og leder for styringsgruppa i Delta 2022.

Aktørene bak det nasjonale forsknings- og utviklingsprosjek-tet er Beitostølen Helsesportsenter, Valnesfjord Helsesportsenter, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssen-ter og Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjons-nedsettelser. Prosjektet, som har på-gått siden 2016, har hatt uvurderlig ekstern støtte på til sammen 6,4 mil-lioner fra Stiftelsen Sophies Minde.

Manglende oppfølging– Folk som er hos oss på rehabilite-ring, sier ofte at de ikke vet hva som finnes av hjelpemidler. Mange har også aktivitetshjelpemidler hjem-

me de ikke klarer å bruke, fordi de ikke har fått god tilpasning og opp-læring. En ting er å få hjelp til å vite hva man trenger, søke på det og så få det tilpasset. Men når hjelpemidde-let blir levert på døra, så er man helt alene om å lære seg å bruke det, sier Nyquist.

En måte å løse dette på, er at bru-kerne får intensiv opplæring i bruk av hjelpemiddelet når de er på reha-bilitering.

– Da ønsker vi også at lokale fag-personer kommer til oss og lærer sammen med brukerne, slik at de kan bistå senere ved behov. Vi jobber aktivt for å få et godt samarbeid med hjelpemiddelsentralen og lokalmil-jøet, sier Nyquist og passer på å rose viljen til samarbeid og utveksling av kompetanse både innad i fagmiljøet og mellom alle involverte.

Brukerråd er viktig– Både Nav, hjelpemiddelsentralen og kommunene har deltatt på kom-petansedager. Det er veldig viktig med lokalt samarbeid. Ikke bare for at vi skal fortelle hvor flinke vi er på institusjonene, men for å utveksle

erfaringer. Det er jo de lokale som jobber med brukerne i hverdagen og som kjenner brukerne og ikke minst de lokale forholdene, sier Nyquist.

Prosjektet har også et brukerråd som har vært aktivt gjennom hele prosessen.

– Brukerne sitter på den mest avgjørende kompetansen. Dem er det viktig å lytte til. Vi har faste sam-linger der både institusjonene, fag-miljøet og brukerne er til stede, sier Nyquist.

Tre suksesskriterierNyquist nevner tre suksesskriterier for at barn med funksjonsnedsettel-ser skal få en aktiv hverdag.

– For det første handler det om å begynne tidlig, før barna får for mange negative erfaringer og opple-ver at de ikke kan delta. Videre er det viktig å få med hele familien, slik at alle kan lære og støtte, og bli en aktiv familie sammen. For det tredje er det viktig å spørre barna og de unge hva de selv vil. Derfor har vi også utviklet digitale kartleggingsverktøy. Der kan barna svare på hva som er viktig for dem ved blant annet bruk av smile-

fjes, sier Nyquist som tidligere for-sket på dette i sitt doktorgradsarbeid.

Ønsker å være aktiveDirektørens erfaring er at barn og unge med funksjonsnedsettelser ønsker å være aktive i hverdagen.

– De vil være aktive, og aller helst med venner. Mange er aktive med familien eller med en assistent. Men de drømmer om å gjøre de samme

tingene med vennene. Som for eksempel å sykle, delta i gymtimen, bli med på felles lek og få tilgang på bassengaktiviteter, sier Nyquist, og drar et eksempel om skoleveien.

– Det å kunne sykle til og fra skolen gjør at barnet kan være til stede der planer for ettermiddagen legges. Hvis barnet har en tilpasset sykkel, vil det ha stor betydning. Det handler om viktig inkludering og mulighet for deltagelse. For et så viktig mål er det avgjørende at vi står sammen for å utvikle de beste akti-vitetshjelpemidlene, den beste til-pasningen og opplæringen. Og ikke minst at alle i hele landet har tilgang på like muligheter, sier Nyquist. ■

I prosjektet Delta 2022, har tre spesialiserte helseinstitusjoner gått sammen for å gjøre et nasjonalt løft og lage et «pakkeforløp» for aktivitetshjelpemidler. Målet er å tilrettelegge slik at mennesker med

funksjonsnedsettelser kan fortsette å være aktive når de kommer hjem etter rehabilitering.

Tekst: Marte Frimand Foto: Beitostølen Helsesportsenter

For mer informasjon om prosjektet, besøk:

bhss.novhss.norkhr.no

aktivung.no

Astrid NyquistDirektør på Beitostølen Helsesportsenter og leder for styringsgruppa i Delta 2022.

Skiglede: Aktivitet på Beitostølen Helsesportsenter.

Tandemsykling på Beitostølen Helsesportsenter.

Fra venstre: Inger Osland, direktør på Røde Kors Haugeland Rehabiliteringssenter og Elke-Maria Bunk, direktør på Valnesfjord Helsesportsenter.Foto: Privat

Vannaktiviteter: Gøy i vannet på Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter


EKSPERTPANEL

Hvilke tiltak må til for å lykkes med en BPA-ordning hvor både tilbyder og bruker er tilfreds?

Jeg mener det er helt avgjørende at BPA-ordningen forstås som et verktøy som bidrar til at vi som enkeltmennesker kan delta i samfunnet på lik linje, et likestillingsverktøy. Det er en selvfølge at personer med behov for assistanse skal

få grunnleggende helse- og omsorgstjenester, men ordningen må innebære langt mer enn dette.

En naturlig konsekvens vil kunne være at ansvaret flyttes fra Helse- og omsorgs- departementet, til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, samtidig som vi sikrer at tilgangen til rettighetsfestede helsetjenester ikke svekkes. KrF er opptatt av å sikre et økt antall timer med BPA, blant annet til deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. Jeg tror vi kan øke tilfredsheten med ordningen ved å endre BPA-ordningen slik at det er faglige instanser som vurderer og avgjør timetallet som skal innvilges den enkelte søker. Slik sikres den enkelte at det er individuelle, faglige vurderinger av situasjonen som avgjør timetall, og den enkelte sikres at flytting mellom kommuner ikke påvirker timetallet. Og så må vi sikre assistentene best mulig rammer.

På hvilken måte mener deres organisasjon at BPA-ordningen kan kvali-tetssikres i alle ledd, så den oppfyller det den har til hensikt å gjøre og sikrer brukers rett til å leve et selvstendig og likestilt liv?

KrF har akkurat fått gjennomslag for å utrede BPA-ordningen, så den kan fungere etter hensikten. Dette er et viktig steg for å kvalitetssikre ordningen. Så må vi sikre at den enkelte brukeren av assistentordningen får tilstrekkelig bistand,

da vi hører mange historier om personer som ikke får hjelp til både de mest grunnleg-gende tjenester, som for eksempel toalettbesøk på natten, og mange flere som ikke får tilstrekkelig bistand til å leve et liv hvor de kan være aktive på ulike samfunnsarenaer, delta i fritidsaktiviteter og kulturtilbud.

Med en funksjonsnedsettelse så kan det som for mange andre synes som en selvføl-ge, være en kamp å få til. Det er uverdig. Vårt mål er et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem vi er og hvordan vi kan bidra i fellesskapet.

Hva mener deres organisasjon bør gjøres for å sikre funksjonshemmedes mulighet til å være deltagende på alle samfunnets arenaer?

I tillegg til en god BPA-ordning, så mener vi at større innsats må til for å sikre universell utforming og rett og slett en enklere hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier. En viktig prioritet for KrF er å sikre universell

utforming av eksisterende bebygd miljø og samferdsel, offentlige publikumsbygg og transport, hvor skolene har førsteprioritet. I dag er det store utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne å ta seg fram i samfunnet, på grunn av ulike fysiske hindre og manglende universell utforming. Her har vi en vei å gå i å skape et inkluderende samfunn.

Olaug Bollestad Nestleder i KrFFOTO: STORTINGET

Vil du vite mer om BPA-ordningen? Besøk uloba.no

Hvilke tiltak må til for å lykkes med en BPA-ordning hvor både tilbyder og bruker er tilfreds?

BPA er praktisk bistand i dagliglivet, hvor assistenter utfører oppgaver du normalt kan gjøre selv, men som du er forhindret fra som funksjonshemmet. Først og fremst må lovgivningen omkring BPA flyttes ut av helse- og omsorgslovgiv-

ningen slik at kommunene kan forvalte bestemmelsen som det den er ment som; praktisk assistanse for å kunne leve et aktivt liv i samfunnet. I dag legger kommunene strenge føringer på BPA fordi kommunen må forvalte BPA innenfor helselovgivningen.

For å sikre at BPA skal forbli det frigjøringsverktøyet tjenesten er ment som må rettig-hetsfestingen av BPA flyttes ut av helselovgivningen som en egen lov eller innenfor et annet lovområde, for eksempel likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Bestem-melsen bør forvaltes i statlig regi for å sikre en størst mulig grad av likebehandling.

På hvilken måte mener deres organisasjon at BPA-ordningen kan kvali-tetssikres i alle ledd, så den oppfyller det den har til hensikt å gjøre og sikrer brukers rett til å leve et selvstendig og likestilt liv?

Først og fremst må man følge prinsippene for BPA om hvem som skal assistere, hvor, når og til hva. Arbeidslederen, altså personen som har assistansebehovet, styrer assistansen selv ut fra egne behov.

Tilretteleggerne av BPA må sørge for god opplæring i rollen som arbeidsleder, og så er det arbeidslederens oppgave å lære opp assistentene i forhold til sine egne assistansebehov. Tilrettelegger må også ha gode rutiner for arbeidsplaner, timeføring og andre forhold rundt BPA-vedtaket.

Hva mener deres organisasjon bør gjøres for å sikre funksjonshemmedes mulighet til å være deltagende på alle samfunnets arenaer?

Aller først må samfunnet erkjenne at funksjonshemmede mennesker ikke er syke, og at funksjonshemmede er likeverdige borgere med samme forutsetnin-ger til å styre sitt eget liv som andre mennesker har.

Tilrettelegging og universell utforming som river samfunnsskapte barrierer og siker funksjonshemmede fri utfoldelse, er også avgjørende både i forhold til skoler, arbeids-plasser og samfunnet for øvrig.

Vibeke Marøy Melstrøm Generalsekretær i UlobaFOTO: ULOBA

EKSPERTENE UTTALER SEG OM DAGENS BPA-ORDNING

Manglende kompetanse og ulik tolkning av hva BPA er i kommunene, bidrar til at funksjonshemmede opplever å motta ulikt krav på støtte, avhengig av hvilken kommune de befinner seg i. Evaluering viser at etter BPA-ordningen gikk fra å være i sosialtjenesteloven

og inn i helselovgivningen, opplever noen kommuner at helse- og omsorgstjenesteloven forhindrer dem i å forvalte BPA som praktisk bistand til funksjonshemmede som tar ansvar for eget liv.

DET DIGITALE SKILLETTaleteknologi blir stadig mer utbredt, til stor hjelp for oss alle. Vi møter det i bilen og hjemme med ’talende høytalere’ . Men for noen er taleteknologi en nødvendighet.

Nær 30 % av befolkningen anslås å være le-sesvake. Lesesvake må ikke forveksles med blinde og sterkt svaksynte som har egne

løsninger som ikke kan brukes av lesesvake med dysleksi, afasi, tåkesyn og andre kognitive funk-sjonshemninger.

– Alt skal jo digitaliseres, men en stor del av be-folkningen mangler forutsetninger for å kunne lese ’det digitale’, påpeker Vibeke Stølen Andrup, markedssjef hos VoiceASP.

Forskning viser at lesing av digital informasjon stiller andre kognitive krav enn lesing av tekst på

papir. Sikrer man ikke innbyggerne muligheten til å tilegne seg digital informasjon, risikerer man et digitalt klasseskille.

Det offentlige Norge er klar over dette. Likevel tilbyr under halvparten av kommunene kvalitets-sikrede, brukervennlige opplesingsfunksjoner på sine hjemmesider. Det samme gjelder viktige ny-hetskanaler som regjeringen.no og stortinget.no. NAV har en studie funnet at 50% av alle som er på ulike trygdeordninger har lesevansker, likevel tilbyr de selv ikke opplesing på sine nettsider.

Når ansvaret for digital tilgjengelighet skyves over på brukerne, risikerer man at lesesvake ikke klarer å benytte tjenesten og dermed mister muligheten for å delta i det digitale samfunnet. Dette er et de-mokratisk problem.

– Myndighetene bør ta det ansvaret de faktisk har, at alle innbyggerne får tilgang til digital infor-

masjon fra det offentlige. Dette er også nedfelt i norsk lov samt i en FN-resolusjon som Norge har ratifisert, understreker hun.

Andrup ser det som en stor utfordring at det ikke står noe eksplisitt om opplesning i de siste forskriftene til Universell utforming av IKT og at kommunene bare følger minimumskravene. Etter at DIFI lanserte de nye retningslinjene, har flere kommuner og fylkeskommuner valgt å ikke len-ger tilby opplesing av sine nettsider.

– Vi kan ikke pøse på med digitalisering uten å sikre at befolkningen klarer å lese informasjonen, sier hun. Spesielt gjelder dette de eldre som har problemer med øyesykdommer av ulik grad.

– Vi deler Amazon og Googles forventninger om at talebaserte løsninger er det neste store innen IKT, men da må ’alle’ være med avslutter Andrup.

VIBEKE STØLEN ANDRUP Markedssjef, VoiceASP

[email protected]


INTEGRERING

F or Cato ble idretten et fristed. Der havnet han i et miljø der det ble stilt forventninger og krav.

- Idretten ble for meg en arena der folk ikke brydde seg om protesen min. De var mest opptatt av mulighetene, mens samfunnet ellers så begrensningene, sier Cato.

Mestringsfølelsen er viktig- Idrett gir selvtillit og mestringsfølelse og er viktig i integre-ringen av funksjonshemmede. Dessverre får man ikke støtte til å bli en god idrettsutøver, men man får støtte til å være ufør resten av livet. Det handler om diagnoser og problemer, mens vi heller burde stimulere til deltakelse og mangfold, sier Cato.

Gjennom Stiftelsen VI, jobber Cato for å gi funksjonshem-mede like muligheter til et fullverdig liv. Den viktigste jobben de gjør, er å rekruttere nye medlemmer til idretten.

- Mange idrettslag vet ikke hvordan de skal forholde seg til folk i rullestol. De er ikke motvillige, men i mangel på kunn-skap, blir de avventende og passive. Mitt råd da, er ikke å gjøre det så problematisk, sier Cato.

Med midler fra blant annet Stiftelsen VI, jobber Cato med å rekruttere til idretten gjennom skolen. Der holder han møter med gymlærere, helsestasjoner, elever og foresatte.

- Og vi kan bidra til at lokale idrettslag kan tilrettelegge slik at flere funksjonshemmede kan delta. Det er dette som er ekte integrering, sier Cato.

Tekst: Marte Frimand Foto: Erica Zahl

Etter 44 år uten armer, får Cato Zahl Pedersen fortsatt høre at han er flink som kan kjøre bil. Nå syns han det er på tide med en holdningsendring rundt funksjonshemmede. Og veien dit,

den går gjennom idretten.

Integrering gjennom idrett

Hvordan kan myndig-heter og oppdragsgivere

i stat og kommune bidra til nødvendig samarbeid mellom tekniske fag og helsefag i arbeidet med universell utforming?

Først og fremst bør myndighetene fortsette det systematiske arbeidet med implementering av strate-gien for universell utforming, og for at planlagte og nye tiltak blir satt i gang. Kommunale myndig-heter må følge opp dette på lokalt nivå. Lovgivningen er på plass og kunnskapen om begrepet univer-sell utforming øker i takt med at forskriftene blir brukt i pågående prosjekterings- og byggeprosesser. Tiden er derfor nå i større grad inne for å rette oppmerksomheten mot et mer konkret og praktisk nivå.

Bufdirs forslag om veikart for en universelt utformet nær- skole som vil legge til rette for at alle barn kan gå på skolen der de bor, er et eksempel på avgrensning og konkretisering mot et bestemt problem som skal løses. I arbei-det med veikartet var det en bred

involveringsprosess, og i en videre- føring vil nettopp samarbeidet mellom flere fag og sektorer være sentralt. Veikart som metode kan være et nyttig verktøy for å oppnå et universelt utformet samfunn, og dermed likestilling og inkludering for alle. Metoden kan overføres og brukes på andre områder enn skole, og øke samhandlingen på tvers av ulike fag og sektorer.

Hvordan kan vi sikre publikumsbygg og ar-

beidsbygg som ivaretar det akustiske miljø på en slik måte at det muliggjør samta-le, konsentrasjonsarbeid og deltakelse for alle.

Akustikk er et aspekt ved universell utforming som ofte «blir borte». Fjerning eller demping av støy- kilder, bruk av riktige akustiske materialer og generelle kunnskaper om akustikk er et viktig arbeid i den videre utviklingen av fagfeltet. Dette er aspekter som bør løftes frem både i byggherrens oppdrags-beskrivelse og kommunens saks- behandling av byggesaker. Dette vil trolig fordre økt kompetanse blant bestillere og saksbehandlere i kommunen.

Hvilke metoder/strategier må til for å oppnå uni-

versell utforming av eksis-terende publikumsbygg?

Det er en utfordring med alt som ble bygget lenge før begrepet universell utforming var opp- funnet, og det sier seg selv at å opp-gradere alle disse bygningene til å være universelt utformet vil koste en del. Offentlige publikumsbygg som for eksempel opera- og teater-bygninger, universitets- og høysko-lebygg eies og forvaltes av staten ved Statsbygg. For disse ligger uni-versell utforming inne som en del av vedlikeholdsplanene.

Det samme gjelder fysiske omgivelser knyttet til transport, hvor mye er fanget opp i NTP (Norsk transportplan). En utfor-dring er derfor trange vedlike-holdsbudsjett innen både offentlig og privat sektor. Et første skritt er å skaffe en oversikt over tilstanden, som vi også anbefaler i veikartet for skole. På grunnlag av det bør opp-gradering av universell utforming innarbeides i gjeldende vedlike-holdsplaner. Her kan myndighe-tene vurdere en intensivering av utbetaling av tilskuddsmidler til kartlegging av eksisterende publi-kumsbygg. ■

SATSNING PÅ UNIVERSELL UTFORMINGMålet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege

seg i for så mange som mulig. Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på. Vi spurte Anna Bjørshol, direktør

avdeling for rettferd og inkludering, tre spørsmål om universell utforming.

Tekst: Solveig Dale, rådgiver universell utforming, Byplankontoret, Trondheim kommune

Nå med hjelpemotor

www.aktivhjelpemidler.com

Permobil + ROHO® = Sant

ROHO er verdensledende innen sitteløsninger for beskyttelse og forebygging av trykksår.

ROHO® DRY FLOATATION® Technology er basert på 45 års forskning og individuell erfaring. Teknologien gir optimal trykkfor-deling, posisjonering, stabilitet og komfort.

permobil.no

DEN OPTIMALE SITTEOPPLEVELSEN

Cato Zahl PedersenFagkonsulent for paraidrett ved Olympiatoppen og

styremedlem i stiftelsen VI

Les mer om universell utforming bufdir.no

Anna Bjørshol direktør avdeling for rettferd og inkludering, BufdirFOTO: NYEBILDER.NO

Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E-post: [email protected]

• Passer alle typer bedrifter. • Svært brukervennlig, med norsk tale.• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv.• Den fremste teknologien innen defibrillering. • CE og FDA godkjent.• Markedets beste garanti på hele 10 år.

Hvem redder deg hvis du får hjertestans nå?

GAR

PCIT

Y.N

O

illus

tras

jons

foto

: shu

tter

stoc

k

Bestill i dag! Tlf: 56 12 37 00

Eks mva.NÅ 9.990,-Tilbudet inkluderer bæreveske.

Kampanjetilbud på Norges mest solgte

hjertestarter!

Hvert år dør mer enn 2500 personer i Norge av plutselig hjertestans. Mange flere kunne overlevd med en hjertestarter.

12 488 inkl. mva


– Jeg er den samme på innsiden, men

kroppen min er lam

S vekkelse av musklene i svelget er ofte en av de første symptomene på Amyotrofisk Lateral Sklerose, ofte forkortet ALS.

– Etterhvert hørtes jeg full ut, beinet sviktet og begynte å falle, forteller hun. Sykdommen er svært sjelden og fører til muskelsvinn fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene, gradvis blir svekket før de blir helt ødelagte. Forventet levetid med for en person med ALS er mellom tre til fem år, sier Kirsti Forsberg.

Drastiske endringer i hverdagenKirsti Forsberg er styremedlem i ALS Norge, og jobbet så lenge hun kunne før sykdommen krevde sitt. Sanser, samt evnen til å huske, tenke og forstå blir ikke svekket hos de fleste som er rammet av ALS.

– Jeg er den samme på innsiden, men kroppen min er lam. Etter hvert som sykdommen ble verre, ble jeg ble mer og mer isolert. Jeg tvang meg til å tenke positivt, men det var ikke lett. I dag sitter jeg i en stol i stua hele dagen, men får ofte besøk og noen ganger tar jeg en tur ut, sier Kirsti.

Psykisk belastende for rammedeEttersom musklene blir gradvis svekket, blir også den rammede i økende grad avhengig av hjelpemidler for å leve. Etterhvert ble halsen så tett at hun fikk respirator. Og med det, fulgte et helt team av helsepersonell som er tilstede til alle døgnets tider, noe som også er en stor belastning for familien.

ALS Norge jobber daglig for å bedre ALS-rammedes vilkår. Leder Mona H. Bahus mener det er viktig at de rammede og pårørende møter kvalifisert helsepersonell som har kompe-tanse rundt hvordan ting vil bli fremover, så de rammede føler seg trygge.

– ALS er svært belastende for familien og for den ramme-de, fordi «ventesorgen» begynner fra dag én. Palliativt team er ikke standard per i dag – men ALS Norge jobber for dette, avslutter hun.

Tekst: Kristian Myhren Pharo Foto: Privat

N ina-Karin har levd med MS i 17 år, og de første årene var formen elen-dig. Hun følte derfor at hun hadde kommet

langt da hun for sju år siden kjente at hun kunne prøve seg i arbeidslivet igjen.

– Vinmonopolet i Ringebu søkte etter ekstrahjelp. Jeg gikk inn og fortalte at jeg har MS, men at jeg mente jeg var en ressurs i gode perio-der, sier hun.

Butikksjefen ba henne skrive en søknad, og hun leverte den dagen etter. Et jobbintervju senere var jobben hennes.

– Og jeg var ikke alene om å søke, tolv friske mennesker søkte på samme jobben, sier hun.

Vil være til nytteNina-Karin har det som kalles RRMS. Det betyr at hun har attakvis MS, og de første sju årene kom anfallene ofte og slo henne stadig tilbake.

– Etter hvert som jeg fikk breme-semedisiner og benyttet meg av re-habiliteringen jeg ble tilbudt, ble til- værelsen bedre, sier hun.

Det å kunne ta på seg en ekstra-jobb var stort, og hun er takknemlig for at hun ble sett som den hun er og ikke som en diagnose.

– Det å komme seg tilbake i litt jobb og føle at man er til nytte be-tyr mye. Det betyr også mye for det sosiale. Mange med min diagnose blir sittende mye for seg selv, og et-ter hvert kommer de håpløse tanke-ne om at man ikke er verd noe, sier Nina-Karin.

Tungrodd systemDet mest utfordrende med å komme seg i arbeid var den gang systemet til NAV.

– Det var tungrodd, vanskelig å for-

stå og jeg ventet i ukevis på nye ved-tak. Jeg fikk følelsen av at det var et problem å ha slike som meg i arbeid, men heldigvis har dette endret seg og blitt mye bedre, sier hun.

I dag er det ifølge Nina-Karin bedre tilrettelagt slik at de som har uføre-stønad får muligheten til å jobbe når de er i form til det.

Det er også tilrettelagt slik at det er enkelt for brukerne å bruke systemet, og det går fortere å motta nye vedtak.

Viktig med kunnskap– For å få en god inkludering i arbeidslivet for pasienter med MS, må arbeidsgivere sette seg inn i hva MS er. MS-pasienter er hele tiden i endring, og mange av oss vil fungere nesten som normalt ved medisine-ring, sier hun.

Hvordan arbeidsplassen må tilret-telegge vil derfor variere, og arbeids-giver og arbeidstaker må finne ut av dette i fellesskap.

– Jeg håper ikke arbeidsgivere lar en god søknad gå i søpla selv om søkeren er ærlig og forteller om diagnosen. Kanskje sitter de med akkurat den personen de trenger, sier hun.

Helt utmattetSom mange andre med MS sliter også Nina-Karin med fatigue.

– Det er ikke så enkelt å forklare hva dette er, men det er en følelse av utmattelse. Vi har vel alle kjent på late dager, da vi ikke har ork til noe, men da kan du gange opp denne følelsen med ti. På de verste dagene er det helt umulig å gjøre noe som helst, sier hun.

Det finnes ifølge Nina-Karin flere grader av fatigue. Noen blir helt slått ut og sengeliggende, mens andre har en lettere form. Noen har det kon-stant og andre nå og da.

– Før var jeg veldig plaget med fatigue, men det har blitt mindre etter at jeg begynte med nye medisi-ner , sier hun.

To jobberI dag har Nina-Karin en deltidsstil-ling som ekspeditør på Vinmono- polet. Hun jobber fast 7,5 timer i uken og tar gjerne på seg litt ekstra dersom hun kjenner at formen tillater det.

– I tillegg har jeg en liten bijobb som bassengtreningsinstruktør i Ringebu kommune, og dette er en vinn-vinn-jobb. Da får jeg også trent de timene, sier hun.

Noe av det som er mest utfordren-de i dag, er at sykdommen ikke len-ger er så synlig. Dette kan i blant føre til at Nina-Karin får negative tilbake-meldinger på de kognitive vanskene hun sliter med.

– Dette sårer, og det gjør at jeg blir mindre åpen og ærlig om probleme-ne rundt dette. Usynlige symptomer er vanskelig å mestre og vanskelig for andre å akseptere fordi de ikke synes, sier hun. ■

Før Kirsti ble rammet av ALS var hun en veldig aktiv dame, både jobb og privat. En dag begynte hun å snøvle, og sykehuset fant ikke ut av

årsaken. Derfra ble kroppen gradvis dårligere, og i dag puster hun kun ved hjelp av respirator.

Har du lyst til å lese mer? Klikk deg inn på effektivvelferd.no

Stort å komme ut i arbeid igjen

Etter sju år utenfor arbeidslivet, følte Nina-Karin Laakso Søreng seg klar for å prøve å jobbe igjen. Hun er glad hun møtte en arbeidsgiver som var villig til å satse på henne.

Tekst: Katrine Andreassen Foto: Eldbjørg Kopsland Bø

Vil jobbe: – Vinmonopolet i Ringebu søkte etter ekstrahjelp. Jeg gikk inn og fortalte at jeg har MS, men at jeg mente jeg var en ressurs i gode perioder, sier Nina-Karin Laakso Søreng. Hun fikk jobben, og jobber nå fast 7,5 timer i uken og ta gjerne på seg litt ekstra dersom hun kjenner at formen tillater det.

«Jeg håper ikke arbeids-givere lar en god søknad gå i søpla selv om søke-ren er ærlig og forteller om diagnosen. Kanskje sitter de med akkurat den personen de trenger.»

Les mer på effektivvelferd.no

Med fokus på ALS: – Leder av ALS Norge, Mona Bahus, mener kompetanse rundt sykdommen er viktig.FOTO: Privat

Kirsti Forsberg Styremedlem i ALS-NorgeFOTO: PRIVAT

Du skal vite at vi er der og du skal vite hvor vi er

Olavsgaard Kontorsenter – SkedsmoHvamstubben 17 – 2013 Skjetten

Bekkestua – BærumBærumsveien 205–207

Jessheim – UllensakerGotaasgarden, Gotaasallèen 9

Solli Plass – OsloHenrik Ibsens gate 90, 3. etg.

Advokatfirmaet Nicolaisen ble establert i 1988. Vi er et av Akershus største advokatfirma, og vi har også kontor på Solli plass i Oslo. Fra våre kontorer yter vi privat- og forretningsjuridisk bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum.

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co - Vi bistår privatpersoner med all juridisk bistand knyttet personskader og arbeidsrett.

advonico.no [email protected] 28 28 00

NKS Helsehus Akershus as gir rehabiliterings- og vurderingsopphold til personer med MS (Multippel Sklerose) eller andre nevrologiske tilstander i fremskreden fase.

Vi tilbyr:Vurderings- rehabiliteringsoppholdIndividuell og faglig tilpasset behandling

For mer info: www.nks-helsehus.no eller tlf: 64 00 38 10 /e-post: [email protected]


REHABILITERING

Frihet. Til bevegelse. Og til i større grad å kunne bestemme over egne liv.I 125 år har det vært vårt mål med ortopedi.

Sophies Minde Ortopedi er totalleverandør av ortopediske hjelpemidler, og tar i mot pasienter fra hele landet. sophiesminde.no

J Jeg har hele tiden hatt en holdning om at det-te skal gå bra. Men den tøffeste tiden for meg, var verken ulykken eller

tapet av beina, det var rehabilite-ringen, sier Martin.

Martin mistet beina under et jordskjelv på Kos sommeren 2017. Han var på ferie med en kompis-gjeng og var ute og drakk paraply- drinker da det plutselig begynte å riste.

– Vi løp ut og jeg skulle hoppe over et gjerde. Så ble alt svart. Da jeg kom til meg selv, hadde jeg taket på utestedet over meg. Det venstre beinet mitt var kappet tvers av under kneet, og høyre ankel var knust, sier han.

Nedtur på rehabiliteringBegge beina måtte amputeres rett under kneet. Etter noen uker på sykehus, skulle Martin på re-habilitering. Han ble forespeilet egen leilighet og hard og målrettet trening for å komme seg på beina med proteser.

– Jeg ble plassert på et sykerom med falmende vegger. Og det var kun én treningsøkt om dagen. Jeg hadde en god fysikk fra før

ulykken, og hadde et bedre utgangspunkt enn mange av de andre. Likevel måtte jeg drive med øvelser som var tilpasset folk som var dårlig trent. Da ble det van-skelig å holde motivasjonen oppe, sier Martin, som beskriver de før-ste ukene på rehabilitering som knalltøffe mentalt.

– Jeg fikk en skikkelig nedtur. Oppholdet gjorde mer skade enn nytte, i hvert fall i starten, sier Martin.

Inngrodde holdningerDet ble mange diskusjoner mellom Martin og de ansatte på rehabilite-ringen. Martin følte han ikke ble hørt.

– Holdningene deres var at sånn har vi gjort det i alle år, så dette kan

vi. Og så ble mine innspill oppfattet som kritikk i stedet for noe de kun-ne lære av. Hvis jeg skulle gi dem et tips, måtte det være å bli kjent med pasienten, finn ut hvilke tanker pasienten har rundt rehabilite-ringen, la pasienten få delta mer i egen rehabilitering, vær åpen for innspill og tilpass programmet individuelt, sier Martin og passer samtidig på å rose personalet.

– De som jobbet der var kjempe- flinke. Spesielt fysioterapeuten min. Hun var helt enig med meg. Det var overlegene og ledelsen som ikke var lydhør, sier han.

Syklet BirkenEtter tre måneder, var Martin ferdig med rehabiliteringen og kunne nå gå med proteser uten krykker. I sommer syklet han Birken.

– Jeg måtte dessverre avbryte etter 5-6 mil. Det ble for mye belastning på beina, hvilket førte til friksjon og sår. Det var selvfølge-lig litt nedtur, men det ble mye god trening ut av det, sier Martin.

Martin har ikke endret mye i li-vet sitt etter ulykken. Han er tilba-ke i jobben som bilselger, og jobber i dag 20-30 prosent. Han kjører bil, går i trapper og fungerer stort sett

Det første Martin Bakkejord Skolbekken sa da han åpnet øynene etter å ha amputert begge beina, var at nå skulle han trene for å komme seg på beina igjen.

Tekst: Marte Frimand Foto: Mari Linge Five, TV2

MARTIN MISTET BEGGE BEINA ETTER ET JORDSKJELVDet viktigste er en god rehabilitering

som normalt.– Det verste er at jeg måtte slutte

å spille fotball. Det var brutalt. Jeg spilte aktivt i tredjedivisjon, og det var grusomt plutselig ikke å kunne spille mer, sier han.

Nye muligheterDet eneste han har av hjelpemid-ler i dag, er handicapkort i bilen. Og den største utfordringen i hverdagen, er å gå i nedoverbakke.

– Jeg må ta meg god tid og gå sidelengs. Ellers er det ikke så mye jeg må tenke på, sier han.

Selv om Martin fremstår som en tvers gjennom positiv person, forteller han at han også har hatt dårlige dager.

– Jeg har vært sur og forbanna og jeg har grått. Men jeg ser alt i alt positivt på livet. Det har til og med dukket opp noen nye muligheter et-ter ulykken, sier han og ramser opp:

«Jeg har vært sur og forbanna og jeg har grått. Men jeg ser alt i alt positivt på livet. Det har til og med dukket opp noen nye muligheter etter ulykken.»

ANNONSE EFFEKTIVVELFERD.NO 11DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Kontakt [email protected] eller tlf. nr. 74812400

Tilbyr individuelle opphold og gruppeopphold i ny avdeling, som er tilpasset barn og ungdom med ledsagere.

Innhold, intensitet og lengde tilpasses mål og behov i samarbeid med pasienten, pårørende og bestiller.

www.meraker-kurbad.no

MARTIN MISTET BEGGE BEINA ETTER ET JORDSKJELV

S om ergoterapeuter er vi mer opptatt av løsninger enn av problemer og vi leter et-ter personers ressurser. Derfor starter vi alltid med å spørre: Hva er viktige aktivi-teter i livet ditt?

– Hvordan vil du delta? forteller Ness.

Ergoterapeuter forenkler hverdagslivetErgoterapeuter kartlegger personens ønsker og muligheter for aktivitet og deltakelse. Deretter vil ergoterapeuten bidra til personens mestring og motivasjon ved trening og opplæring i meningsful-le aktiviteter. Ergoterapeuter foreslår forenkling og tilpassing av aktiviteter og bidrar til inkluderende omgivelser.

– Sammen med deg finner ergoterapeuten løsninger som gjør at du kan leve et aktivt liv og delta i samfunnet, forteller forbundslederen.

Lovfestet krav om ergoterapeutFra 1. januar 2020 blir det et lovfestet krav om ergo-terapeut i alle landets kommuner.

– Likevel mangler cirka 80 kommuner ergo-

terapeut, og like mange kommuner har kun ergoterapeut i deltidsstilling, forteller Ness

Dette skjer til tross for at antallet ergoterapeuter i kommunene økte med 181 fra 2016 til 2017.

– Dette er en gledelig økning. Ergoterapeutene vil bidra til at Norge har tilstrekkelig med ergoterapeuter til å møte fremtidens utfordringer, og gjøre hverdagslivet mulig for enda flere.

Hva er viktig for deg?– På Verdensdagen for funksjonshemmede er det særlig aktuelt å løfte spørsmålet: Hvordan ville livet være om du ble hindret fra å gjennomføre viktige hverdagsaktiviteter for deg?, spør Nils Erik Ness. ■

Tekst: Karl-Erik Tande Bjerkaas, Organisasjonssjef i Ergoterapeutene Foto: Ergoterapeutene

I landets kommuner, Nav og spesialisthelsetjenester, bidrar ergoterapeuter til deltakelse og inkludering med vår kompetanse om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser, sier lederen av Norsk

Ergoterapeutforbund, Nils Erik Ness.

Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig

– Jeg har begynt som trener for fot-ballaget mitt, og så har jeg begynt å spille parahockey. Jeg har delt ut pris under idrettsgallaen og jeg har vært på Lindmo. Og så har jeg begynt å holde foredrag og jeg har sammen med en forfatter gitt ut boken «Halv meter lavere, ett hode høyere», sier Martin og understre-ker at det viktigste for å holde livs-gleden oppe, er støtte fra familien, kjæresten og venner.

– De har støttet og pushet meg. Det gjør ting enklere og er kanskje det viktigste i en god rehabilitering, sier Martin. ■

Les mer på effektivvelferd.no

Ergoterapeuten finner løsninger som gjør at du kan leve et aktivt liv og delta i samfunnet, sier lederen av Norsk Ergoterapeutforbund, Nils Erik Ness.

Nils Erik Ness Leder av Norsk Ergoterapeutforbund


INKLUDERING

Et inkluderende og tilgjengelig samfunn

for alle

I perioden 2013-2016 finansierte EU prosjektet DISCIT. Pro-sjektet belyser hvilke forhold som hindrer likeverdig del-takelse for personer med funksjonsnedsettelser i samfun-

net. Utgangspunktet var FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som alle landene hadde forpliktet seg til å følge opp politisk og praktisk.

Undersøkelse i ni landVi foretok over 200 livsløpsintervjuer med tre generasjoner av menn og kvinner med ulike funksjonsnedsettelser. Av økonomiske grunner måtte vi fokusere på fire typer funk-sjonsnedsettelser (med hensyn til mobilitet, syn, psyko- sosialt og kognitivt). Med i prosjektet var Irland, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia og Tyskland.

Noen hovedfunn:Selv om flere enn før mottok støtte til selvstendig liv og bolig i lokalsamfunnet, var det i alle land behov for

videre tiltak eller å hindre tilbakefall til institusjonsliknende boform.

Alle land hadde gap i yrkesdeltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse, og lavest yrkesdel-

takelse blant kvinner med funksjonsnedsettelser. Mangler i kvalifikasjoner og sviktende tilrettelegging på arbeidsplassen bidro til gapene.

Både i og mellom land var det stor ulikhet i deltakelse i frivillige organisasjoner og politisk virksomhet blant

personer med funksjonsnedsettelser, grunnet utilgjengelig-het (fysisk, transport- og IT-messig) og holdningsmessige barrierer.

Generelt var det hindringer for likeverdig bruk av rime-lig, høykvalitets- og hensiktsmessig teknologi.

Gjennomgående møtte personer med psykososiale eller kognitive nedsettelser på de fleste livsområder større

utfordringer enn personer med overveiende fysiske nedsettelser. De offentlige tjenestene var ikke rigget for å møte disse utfordringene godt nok.

Tekst: Bjørn Hvinden, professor ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Oslo Met Foto: Privat

J eg ville være en jente som alle andre, men det var jeg ikke. Den jenta jeg var, var hun som misforsto mye og fikk ikke med seg

det som ble sagt, sier Caroline.– Da jeg gikk på barneskolen og

ungdomsskolen var det veldig gøy å leke med mikrofonene. Elevene i klassen brukte dem nesten aldri til å snakke i, men brukte dem gjerne til lek og tull. Mikrofonene ble ofte øde-lagte og måtte sendes til reparasjon. Det ble mange misforståelser. Når jeg spurte opp igjen – svarte de ofte «glem det». Det sårer ikke bare i en time eller i noen få dager. Jeg har det med meg hele livet, sier hun.

Bakerst i køenHørselshemmedes Landsforbund har gjennomført en undersøkelse blant medlemmer om trivsel, til-rettelegging og mobbing i barne- og ungdomsskolen (2017). Tilbakemel-dingene fra elever med ti år bak seg i grunnskolen, var til dels rystende lesning.

■Hver fjerde hørselshemmede elev sier de opplevde å bli mobbet flere ganger månedlig.

■Én av seks svarer at mobbingen skjedde i klasserommet.

Ekstra skjerpende blir det når 17 pro-sent av de unge svarer at det er lære-ren som mobber dem. Forklaringen på det ligger i manglende kunnskap og forståelse hos læreren for hva det vil si å ikke høre. Med kunnskap ville læreren ha forstått, noe som er helt

avgjørende for en hørselshemmet elev.

Den inkluderende skole er tyde-ligvis ikke så inkluderende, i alle fall ikke for noen grupper. Funnene fra HLFs undersøkelse blir også bekref-tet i en rapport signert forsker Pa-trick Kermit ved NTNU Samfunns-forskning (2018).

Hvordan inkludere?En fullgod skolegang for hørsels-hemmede elever innebærer at lære-ren må ha kompetanse om hørsels- utfordringer, og det stiller krav til teknisk tilrettelegging, gode fysiske- og psykososiale forhold.

I mars 2019 vil regjeringen utspør-res av FN-komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjons-evne. Kompetanse i skolen er ett av spørsmålene regjeringen må svare på.

Universell utformingHva skal til for at barn med hørsels-utfordringer skal fungere optimalt? Innenfor utdanningssektoren er det tradisjon for å se på pedagogikk, kompetanse og ressurser når en skal vurdere rammene for god læring. Men i det lengre løp er dette en for

snever tilnærming.Hvordan er skolebyggene utfor-

met? I HLF ser vi at læringsarenaer ofte bygges med utgangspunkt i trender. I lengre tid har vi sett skoler bygges med åpne romløsninger uten at det er dokumentert at dette gir godt læringsmiljø.

Vi vet at hørselshemmede er pla-get av støy fra andres samtaler. Åpne romløsninger hvor elever hører an-dres undervisning er en stor barriere. Dårlig akustikk og dårlig støyskjer-ming, gir store utfordringer. Videre sliter hørselshemmede barn og unge med sosiale arenaer som kantiner, og undervisningsrom hvor praktisk læring og undervisning foregår sam-tidig, eksempelvis gym og musikk.

LydutjevningsanleggVisste du at barn trenger lydforsterk-ning på 15 dB for å høre tilsvaren-de det en voksen hører? Barn med nedsatt hørsel trenger mer. Lyd-utjevningsanlegg i klasserommene, bestående av høyttalere, lærer- og elevmikrofoner, sikrer god lyd til alle og reduserer mobbingen av hørsels-hemmede barn.

– Mange lærere og elever trodde at det holdt å snakke høyt til meg. Det gjorde det jo ikke. Jeg følte meg annerledes, at jeg ikke var like vik-tig som de andre elevene, avslutter Caroline (17). ■

Mennesker med funksjonshemninger er over hele verden mer utsatt for vold enn andre, er fattigere, får mindre utdannelse, har vanskeli-

gere for å få arbeid og for å finne egnet bolig.

Har du lyst til å lese mer om prosjektet? Besøk: blogg.hioa.no/discit!

Barn og unge med hørselstap usynliggjøres i skolen

Dagen i dag er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Caroline (17) er en av mange unge som forteller om hvor vanskelig det kan være å ikke høre.

Tekst: Morten Buan, Forbundsleder Hørselshemmedes Landsforbund Illustrasjonsfoto: Getty Images

Hørselshemmedes Landsforbund har gjennomført en undersøkelse blant medlemmer om trivsel, tilrettelegging og mobbing i barne- og ungdomsskolen (2017). Hver fjerde hørselshemmede elev sier de opplevde å bli mobbet flere ganger månedlig.

«Vi vet at hørselshemmede er plaget av støy fra andres samtaler. Åpne romløsnin-ger hvor elever hører andres undervisning er en stor barriere.»

Professor Bjørn Hvinden, ledet det internasjonale EU -prosjektet DISCIT. Foto: OsloMet

Morten BuanForbundsleder Hørselshemmedes LandsforbundFOTO: ASTRID WALLER

Hvem redder deg hvis du får hjertestans nå?Hvert år dør mer enn 2500 personer i Norge av plutselig hjertestans.Mange fl ere kunne overlevd med en hjertestarter.

KAMPANJETILBUD PÅ NORGES MEST SOLGTE HJERTESTARTER!

TILBUDET INKLUDERER BÆREVESKE.

Bestill i dag!Tlf: 56 12 37 00

Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E-post: [email protected]

Illus

tras

jons

foto

: Shu

tter

stoc

k

Det lønner seg å

bli medlemLes mer om

fordelene på www.hlf.no

Hørselshjelpen AS

7621483166

STØRST PÅ HØRSELHJELP I NORD-NORGE

Du fi nner oss i Kirkenes og Tromsø, og i fra februar 2019 er vi også på plass i Harstad og i Hammerfest.

Kontakt oss: [email protected]

Adr: Kirkenes, Dr. Wessels gt. 5 Tromsø, Storgt. 88 , Harstad, Storgt. 11, Hammerfest, Sjøgt. 9Tlf. 451 16 578 / 919 28 282

VI GJØR:HØRSELSTEST (du trenger ikke henvisning fra lege)

HØREAPPARATTILPASSING (via NAV)SERVICE, REPARASJON

SALG AV HØ.APP.UTSTYR m.m.


INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Tilbud for deg med syns- og hørselsnedsettelse

www.eikholt.no

K ompetansebrist og arroganse har sørget for et dårlig møte med arbeidslivet for døve Tore Kolvik:

– Det er ikke de andres feil at jeg er sterkt tunghørt, men det er

jeg som må leve og arbeide på de hørendes premisser. De viser knapt vilje til å lære seg språket mitt eller tilpasse seg, for å kunne faktisk se meg for hvem jeg er.

Fagprøven ble satt på ventAllerede i første møtet med arbeidslivet møtte Tore på problemer:

– Mitt første møte med arbeidslivet var som lærling i en møbelbedrift i Os. De hadde ingen tilretteleggelse for døve og hørselshemmede. Beskjeder og oppgaver ble gitt muntlig av formann og jeg klarte sjelden å oppfatte hva han sa. Daglig bad jeg om å få mine oppgaver skriftlig, men det ville de ikke, sier Tore.

Etter tre måneder i bedriften avsluttet Tore selv læretiden. Mangel på tilrettelegging bidro til at han ikke hadde nok kompetanse til å bestå fagprøven.

– Bedriften forstod ikke og ville ikke forstå, hvordan det er å være sterkt tunghørt. Ja, jeg hører lyder men hjernen klarer ikke å omsette lydene til forståelige ord, forteller Kolvik.

Tore flyttet hjem til Sunnmøre og fikk fort-sette sin læretid i en annen møbelfabrikk. Arbeidsgiver brukte tid på å undervise og vei-lede han, og bestilte tegnspråktolker til alle møter. Han trivdes bedre her, men andre pro-blemer i arbeidslivet meldte seg.

Arroganse fra statenEtter at fagbrevet var bestått, ble det ned-gangstider i møbelindustrien. Dette tvang Tore til å søke etter nye muligheter andre steder i landet. Han flyttet til Gjøvik, hvor han ønsket å få arbeid som tømrer. Men i møtet med NAV-kontoret fikk Tore uventet mostand.

– Jeg ble møtt av et totalt uvitende menneske, som mente at man ikke kan jobbe som tømrer når man er døv, fordi man kan falle ned fra stillaset, forteller han.

Selv påpekte han til jobbveilederen at hørselsfriske bruker hørselsvern når de arbei-der, men jobbveilederen stod på sitt. Til tross for at Tore hadde fagbrev som ferdig utdan-net møbelsnekker, foreslo veilederen istedet vaskejobber på nattetid.

– Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, sier Kolvik.

Lav kompetanse om døveI jobbintervjuene var det alltid de samme rundene.

– Jeg brukte alltid mye tid på å overbevise dem på at det går bra med penn og papir, SMS, kroppsspråk og annet, forteller Kolvik.

Etter en tid med vikariater i forskjellige bransjer innen detaljhandel og logistikk- arbeid, fikk han til slutt fast jobb som lager-medarbeider på Grorud for et stort firma. Tore foreller også om utfordringer med kommuni-kasjon med arbeidskollegaene både i arbeids- tiden og i lunsjpausene.

– Samtale en mot en gikk for det meste greit, men når det var flere ved bordet som diskuterte fikk jeg knapt med meg hva som ble sagt. Det var utmattende og slitsomt å prø-ve å følge med. Ofte ble jeg sittende alene å lese avisen mens jeg spiste matpakken min, avslutter Tore. ■

Tore Kolvik, praktikant i Norges Døveforbund og styreleder i Innlandet Døveforening, forteller om en innviklet og problematisk vei inn i

arbeidslivet, og om et system som har jobbet imot ham.

Tekst: Kristian Myhren Pharo Foto: Privat

Tore Kolvik har møtt mange hindringer i sin jobbkarriere.Å LEVE PÅ ANDRES

PREMISSER

«Bedriften forstod ikke og ville ikke forstå, hvordan det er å være sterkt tunghørt. Ja, jeg hører lyder men hjernen klarer ikke å omsette lydene til forstå-elige ord.»

ww

w.s

ign

o.n

o

Jobb er viktigVi gir, i sam arbeid med NAV, støtte og veiledning til hørselshemmede og døvblinde som trenger bistand til å komme ut i ordinært eller tilrette lagt arbeid. Hos oss snakker vi tegnspråk. Vi har bred kompetanse på hørsel og tilrettelegging, og ønsker å være et mellomledd mellom arbeidssøker/ansatt og arbeidsgiver.

Hvordan får du plass hos Signo? Du må søke om plass gjennom NAV. Våre arbeidskonsulenter hjelper deg med det. Kom gjerne på besøk og se hvordan vi har det, eller om du har noen spørsmål.

Kontakt en av våre virksomheter• Signo Rycon AS i Oslo• Signo Grantoppen AS i Vestfold• Signo Dokken AS i Bergen

✔ oppfølging ✔ jobbmatch

✔ tilrettelegging✔ hørsel

Veien ut i arbeidslivet med Signo

Grenseløs t ro på menneskets mul igheter

Besøk oss på

www.signo.no

Det ikke er hvilket språk man bruker som er det viktigste, men å forstå og bli for stått. Det gir muligheter til å kommunisere på egne premisser. Vi bruker den kommunikasjonsformen deltakeren foretrekker, om det er tegnspråk, tegn til tale eller norsk tale.


SYN

D et er ikke noen kur mot den per i dag, men Kari får samme type behandling som mot våt AMD – Aldersrela-

tert maculadegenerasjon. Dette hindrer at sykdommen utvikler seg. Legene vet ikke hva sykdommen kommer av, men Kari merker at tilstanden blir verre med stress. Hun har en oppfordring om at folk over 40 bør sjekke synet inni- mellom.

– Øyelidelser gjør ikke vondt. Det er viktig å starte behandlingen tidlig dersom man får en øye- sykdom, sier hun.

Ønsker å jobbeKari jobbet som spesialsykepleier på Legevakten i Oslo, da sykdom-men slo til for fullt. Hun ble i før-ste omgang 50 prosent sykemeldt. Ledelsen ga henne raskt beskjed om at på grunn av sikkerhets- hensyn kunne hun ikke fortset-te. Et argument var at hun ikke

ville kunne se hvilken forfatning pasientene på akutten var i når de kom inn døren. Kari mener hun derimot fint kan gå nærmere pasientene for å se dette. HR- avdelingen skulle se etter noe annet til henne.

– Jeg kunne jobbet på en helse-stasjon for eksempel, mener Kari. Hun hadde permisjon til septem-ber i år, men har enda ikke hørt noe fra sin arbeidsgiver. Hun er per i dag uføretrygdet, men det er ikke noe hun vil være.

– Jeg føler meg jo ikke syk. Og det må da være andre stillinger i helsevesenet jeg kan ha. Jeg ønsker å jobbe.

Sju av ti trenger synshjelpDet er streken midt foran i øyet som er problemet, og som for- årsaker synsforstyrrelsene. Det å gå i trapper, ujevne fortauskanter og inngangspartier kan være en utfordring.

– På for eksempel Oslo City og

Oslo S er det vanskelig å gå ned rulletrappen. De er bratte og går fort. Kari blir ofte stående.

– Det hender jeg ber noen ta hånden min og hjelpe meg over på første trinn, sier hun.

Universell utformingSykdommen hindrer henne hver dag. For eksempel det å handle i butikken byr på problemer. Det er vanskelig å lese innholdsfortegn- elsen på varer.

– Skriften er liten og er ofte tryk-ket i farge på farge. For oss som ser dårlig er svart/hvitt det beste. En annen utfordring er avstands- bedømming.

– Det viktigste de kan gjøre er å sørge for ordentlige fortau uten humper, løse deler og hull. Kari ble spurt om hun var full en gang hun snublet i en betongkant.

– Da kjenner du på taperfølel-sen.Ikke alle som er synshemmet, har hvit stokk og hund, avslutter hun. ■

–39 prosent av alle unge svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år står utenfor arbeidslivet. Ofte er dette personer med god utdanning, sier Hawkilara Kathrine Axelsen.

Hen er selv 26 år og en del av statistikken. Det til tross for at hen gjerne skulle hatt en jobb å gå til.

– Da jeg ble erklært ufør, ble jeg lovet at det skulle være midler-tidig. Det viste seg imidlertid at det skulle være vanskelig å gjøre om på vedtaket, sier hen.

Visuell informasjonAxelsen tror mange norske arbeidsgivere har lave forventninger til hva svaksynte og blinde kan få til på arbeidsplassen, men min-ner om at man ikke trenger å se for å være produktiv og selvsten-dig.

– Årsaken er nok at vi bor i en veldig visuell kultur. Mye viktig informasjon formidles visuelt, og da skapes et inntrykk av at du må se for å kunne ta til deg informasjon. Det finnes selvfølgelig tekniske barrierer på en arbeidsplass, men med god tilpasning kan arbeidsgivere trygt satse på blinde og svaksynte, sier hen.

Oppfordret til uføretrygdI en undersøkelse fra Opinion AS som ble gjort blant unge syns-hemmedes oppfølging av NAV, fant Norges Blindeforbund at man-ge som ikke er på uføretrygd, har fått forslag fra NAV om å søke uføretrygd.

Hver tredje sterk svaksynte har fått dette forslaget fra NAV – selv om de selv ikke har valgt å søke om uføretrygd.

Forbundsleder Unn Ljøner Hagen reagerer:– Vi er veldig bekymret over at det ser ut til at mange svært unge

synshemmede får uføretrygd istedenfor bistand til å komme ut i arbeid, sier hun.

Undersøkelsen viser dessuten at synshemmede oftere tar høye-re utdanning enn folk flest.

– Dette viser at svaksynte og blinde er en viktig ressurs på ar-beidsmarkedet, som må utnyttes bedre enn det som er tilfellet i dag, påpeker Ljøner Hagen.

Tekst: Katrine Andreassen Foto: Jasmin Grohmann

Svaksynte og blinde har ofte god utdanning og arbeidslyst. Likevel blir mange uføretrygdet og avvist i møte med potensielle arbeidsgivere.

Blinde og svaksynte er en viktig ressurs

Hawkilara Kathrine Axelsen

Mistet jobben på grunn av snikende øyesykdom

Kari With Nordmann trodde synstapet skyldtes vanlig aldersforandring, og gikk til optiker for å ta en sjekk av et rødt øye. På synstesten klarte hun ikke å se bokstavene

i midten, og hun fikk påvist øyesykdommen Sentralserøs chorioretinopati. Da endret hverdagen seg drastisk.

Tekst: Mali Borkhus Nordang Foto: Kristian Myhren Pharo

GRATIS UTLÅN AV LYDBØKERUtfordringer med å lese trykt tekst? Hør en bok!

NLB er biblioteket for alle som strever med å lese på grunn av en funksjonsnedsettelse, sykdom eller skade.

NLB har tusenvis av lydbøker i samlingen. Du kan låne studielitteratur, sakprosa og skjønnlitteratur i alle sjangre. Utvalget blir oppdatert hele tiden.

Tilbudet er gratis. Med appen Lydhør får du lydbøkene rett på mobil og nettbrett.

www.nlb.no - 22 06 88 10 - [email protected]

Av og til må du bare lene deg tilbake og glemme støyen. Stressless®

hvilestolene sørger for utmerket komfort og kompromissløst håndverki tråd med dine personlige preferanser.

www.ekornes.com

ekte komfortslapp av og la alt gli forbi

NYHET! Nå kan du unne hele kroppen en unik komfortopplevelse, fra topp til tå. Den elegante fothvileren ligger gjemt under setet. Med et enkelt trykk kjøres den ut og gir suveren støtte til bena.


INKLUDERING

B akgrunn for prosjektet «Alle kan» er et ønske om å fremme mulig-heter og inkludering for målgruppa barn og

unge med funksjonsnedsettelser og deres familier. Det er ønskelig å kunne identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelig velferd-steknologi og andre hjelpemidler, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta sosialt og mestre aktiviteter.

VelferdsteknologiProsjektet er satt i gang av VH Bo- og miljøtjeneste i Ålesund Kom-mune i samarbeid med ALV Møre og Romsdal. ALV er en nettverksa-rena som jobber med teknologi og innovasjon, og driftes som et part-nerskap mellom 19 kommuner og NTNU Ålesund.

«Alle Kan» er en del av «Ut-prøving av velferdsteknologi for barn og unge med funksjons-nedsettelser» ved Direktoratet for e-helse og Nasjonalt velferds-

teknologiprogram. Prosjektet byg-ger videre på prosjektet «Jeg kan» i Ålesund kommune, som erfarte at velferdsteknologi kan være med på å øke mestring og livskvalitet.

En mangfoldig brukerstemmeProsjektleder, Mari Aarsund Klokk, har stor tro på «Alle kan».

– Vi er i en startfase og i prosess med å kartlegge hvilke behov og ut-fordringer målgruppen har. Det er ønskelig at prosjektet favner bredt og får med seg en mangfoldig bruk-erstemme, sier hun.

Målgruppen har behov for bi-

stand i et livslangt perspektiv, og kan være utsatt for isolasjon og be-grenset kontakt med omgivelsene. De er en gruppe med ulike evner og interesser, og funksjons-, mest-ring- og modenhetsnivå. De er barn og unge som vokser opp med teknologi, og kan ha gode digitale ferdigheter. At de får prøve ut og bruke teknologi på lik linje med an-dre barn og unge kan ha stor verdi for inkludering og sosial deltakelse.

Mestring og deltakelseProsjektet ønsker derfor å prøve ut og ta i bruk arenafleksible løsnin-ger som kan gi nye muligheter for mestring og deltakelse. Arenaflek-sible løsninger kan være verktøy eller hjelpemidler som gir støtte og er lett å ta med seg i ulike settinger og arenaer, og som gjør det mulig å dele og redigere auditiv og visuell informasjon. Når en skal jobbe med arenafleksible løsninger innebærer dette også stor grad av innsats når det gjelder tjenesteinnovasjon. Eta-blerte kulturer, systemer, struktu-

rer og organisatoriske forhold må også sees på med nye øyner.

Et godt verktøyVelferdsteknologi kan være verktøy som fungerer støttende for språk og kommunikasjon, tid, planlegging og struktur, lokaliseringsteknolo-gi og samhandlingsteknologi. Det kan være produkter som smartte-lefoner, smartklokker, nettbrett, apper og VR-briller. Det kan være ulike produkter og løsninger som vil være hensiktsmessig å teste ut. Hvem som skal teste ut, og hva vil avhenge av hvilke behov, og mulig-heter barna og ungdommene har. Kanskje finnes det også teknologi som kan prøves ut i sosiale settin-ger og i samhandling med andre.

På grunnlag av tidligere ut-prøvinger og erfaringer fra andre prosjekter er det viktig å være be-vist og kartlegge utvikling som om-handler selvstendighet, deltakelse og mestring, og få med seg fortel-linger som omhandler små og store gevinster og endringer. ■

Kan alle? «ALLE KAN!»Tekst: Mari Aarsund Klokk, miljøarbeider og prosjektleder Ålesund Kommune Foto: Ålesund Kommunøe

«At de får prøve ut og bruke teknologi på lik linje med andre barn og unge kan ha stor verdi for inkludering og sosial deltakelse.

Ålesund kommune satser på velferdsteknologi i prosjektet «Alle kan», som er basert på barn og unges ressurser, behov og muligheter for inkludering og aktiv sosial deltakelse.

TIPS

Lederkonferansen 2019

Bli med på den viktigste møteplassen for ledere i helsetjenesten. Konfe-ransen finner sted 7. og 8. februar. Med et sterkt faglig program, sosia-le rammer og mulighet for nettverksbygging er dette en konferanse du ikke vil gå glipp av!

Norsk sykehus og helsefore-ning arrangerte Lederkonfe-ransen for første gang i 1997. Den har siden blitt en tradi-sjon og arrangeres i febru-ar hvert år med tidsaktuelle ledelsesspørsmål.

Pris for beste lederFra og med 2007 har også Helse- lederprisen blitt delt ut på Lederkonferansen. Flere hel-seministre har fremhevet Lederkonferansen som en av de viktigste møteplassene for helseledere i Norge i dag.

Sentralt i programmet står temaer som hvordan lede i endring, sammenslåing og samhandling, digital infra-struktur, GDPR og helsedata.

Interesserte deltakereTil Lederkonferansen 2019 ønsker vi å samle deltakere som har et sterkt engasjement og interesse for helsetjenesten og dens utvikling og utfordringer.

For program, informasjon og påmelding se

nsh.no

Les hvordan her: www.uloba.no/fjern-funksjonshemmede

Funksjonshemmede koster samfunnet vårt altfor mye.

Derfor bør vi redusere antall funksjonshemmede i Norge!





Frihet.Til bevegelse. Og til i større grad å kunne bestemme over egne liv. I 90 år har det vært vårt mål med ortopedi.





1 9 2 7



desember 2018 effektivvelferd.no cato zahl pedersen ... · tilgjengelighet oslo ryggklinikk...

Documents