De usynlige

Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter

Sturla J. StålsettGeneralsekretær

Utgangspunkt:

• ’Det kunne vært meg’

• Ethvert menneskes grunnleggende verdi – med eller uten papirer

• Medmennesker i vanskelige livssituasjoner: Moralsk ansvar og politisk forpliktelse

Kirkens Bymisjon vil

…arbeide for at mennesker i vanskelige livssituasjoner får ivaretatt sine grunnleggende menneskerettigheter og velferdsrettigheter i Norge.

Strategidokumentet Kompasset

Derfor vil vi i tiden framover styrke vårt engasjement på dette feltet.

Møter Kirkens Bymisjon ’de usynlige’?

• JA, men vanskelig å si hvor mange. Ingen tall, fører ikke statistikk

• Noen virksomheter møter mange, mens andre snakker om enkeltsaker.

• Vi møter flere enn vi vet om fordi mange ikke vil si noe om sitt oppholdsgrunnlag eller hvilke ”papirer de har”.

Møter vi de usynlige?

• Møter antagelig flere med tvilsomme oppholdsgrunnlag.

• Lavterskeltilbud spør ikke om papirer for å hjelpe folk

• Virksomhetene oppdager ofte først at folk er uten lovlig opphold når de eventuelt følger dem opp

• Dette er en viktig målgruppe i vårt arbeid for og med mennesker berørt av HIV / Aids

Hvem er de?

• Flest?: Tidligere asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknad– noen stikker av fra asylmottak– noen går under jorda/lever i skjul etter avslag

• Virksomhetene melder om kontakt med ulike grupper av papirløse migranter; – afghanere, etiopiere, folk fra Somalia, Pakistan, India

og Irak, Øst-Europa; homofile, flest menn, mennesker med HIV.

• Mange av disse har bodd lenge i Norge. Folk er her ulovlig på ulikt grunnlag/av ulike grunner avhengig av land.

Hvem er de?

• Et av våre rustiltak har kontakt med innvandrere som står i fare for å bli utvist pga narkotikaforbrytelser enda de har opphold i Norge.

• Noen av disse lever i skjul. De er i ferd med å bli ”papirløse”

• Vi møter kvinner i prostitusjon uten lovlig opphold, men ikke mange. De fleste har lovlig opphold i Norge/Schengen. De som ikke har det er afrikanske.

Problemer og dilemmaer

• Helse; hvor kan få helsehjelp? Hvem betaler?– Ullevål Sykehus tar imot de som er fysisk i Norge, men problem med

hvem som skal betale. – Asylsøkere som allerede var i gang med behandling i forhold til HIV

får fortsette behandlingen selv om avslag på asylsøknad (men de skal jo sendes ut en gang og da stoppes jo behandlingen)

– Man kan teste seg for HIV gratis flere steder.– En virksomhet opplever at folk ikke får helsehjelp når de mangler

lovlig opphold – Tuberkulose er et tema blant de som er her ulovlig, burde vært ofte på

sykehus/kontroll, men tør ikke å oppsøke• Psykisk belastning; ved å leve i skjul, ved å være redd, alt

uforutsigbart– Alle virksomhetene sier at papirløse migranter er redde for å oppsøke

hjelpeapparatet, redd for å bli oppdaget, svarer unnvikende osv

Problemer og dilemmaer

• Bolig er et stort problem! Hvor bo, hvem betale, leve i skjul, flytter mye osv– Noen bor på gata, noen bor hos venner, noen bor på

hybelhus, noen leier via andre. Boligsituasjonen er uforutsigbar og ”flyktig”.

• Rus (i hovedsak menn)– De fleste papirløse som et av våre gatenære tiltak møter

har rusproblemer. Noen ender opp med å selge narkotika. De fleste er ikke rusavhengige fra før, i hjemlandet.

– En av våre rusbehandlingsinstitusjoner har erfaring med at mange ikke-vestlige rusmisbrukere ruser seg for å døyve smerten. Dette er antagelig også tilfelle med papirløse.

Problemer og dilemmaer

• Arbeid Ikke lov å arbeide/ ha lovlig inntekt.– Noen ender opp med å tjene penger gjennom

prostitusjon, rus og kriminalitet. Noen blir utnyttet på arbeidsmarkedet.

• Kriminalitet– I kjølvannet av ulovlig i landet; kriminalitet

og utnyttelse!– Blant annet svart arbeid, utnyttelse på

arbeidsplassen, salg av narkotika, vold

Når vi ikke møter de ’usynlige’ i våre

virksomheter: hvorfor ikke?• Alle virksomhetene er opptatt av at de papirløse er der, de finnes,

men gjemmer seg. – Det er ikke fordi de ikke finnes i Norge at noen virksomheter møter

få. • Hadde møtt flere hvis vi hadde mer å tilby.• Viktig å ha noe nyttig, konkret å tilby denne gruppen. Hvis ikke

bør man ikke ”fri” til dem.• De fleste utenlandske kvinner i prostitusjon faktisk har lovlig

opphold, også de som er utsatt for menneskehandel.• Redsel; de fleste mener at de ikke møter flere fordi de usynlige er

redde, redde for å oppsøke ulike tjenester, redd for å bli avslørt. • Rusbehandlingssteder møter ikke de usynlige fordi

– er spesialisthelsetjeneste og pasientene må ha henvisning– per definisjon kan de ikke ta imot papirløse fordi de ikke har krav på

behandling, bare akutt hjelp

Hva skal vi gjøre?

• Moralsk og humant imperativ: Bistå mennesker i nød

• Konkret: Hvordan? Tiltak og arbeidsformer• Avdekke og påvirke• Nøkternhet og realisme: Ikke gi feil forhåpninger• Vi har ikke spesialmandat; er ingen alternativ

rettsinstans• Men vi kan og vil spille en konstruktiv rolle• Samarbeid