de alternative skolane sitt tilbod i ”normalskolen”

De alternative skolane sitt tilbod i ”Normalskolen”

Skoleteamet i Trondheim kommune

Skoleteamet FAS 6.mai 2008

RBURessurssenter for barn og unge

- En byomfattende enhet som har ansvar for å ivareta barn og unge

i alvorlig krise.

Leder: Morten Gynter Mørkved

BarnevernvaktaBarnevernets beredskapUtenfor vanlig åpningstid

Familieterapi

RBU SkoleSkoleteamet

Dagskolen på Lilleby Vikhammer gård

Lade Bilskole NettverksteametArbeid med og i nettverket til

ungdom i krise

SommerprosjektetArbeid med og blant de mest

utsatte ungdommene

Alt. til institusjonTiltak for å redusere behovet

for institusjonsplassering

KvalifiseringstiltaketArbeid med atferdsvanskelige

minoritetsspråklig ungdom i alderen 15 til 25 år


Organisering av RBU Skole

RBUs SKOLERETTA INNSATS med opplæringsloven som hjemmel

AKUTT

Skoleteamet

VEILEDNINGOG KARTLEGGING I

NÆRSKOLEN

Skoleteamet

ALTERNATIVE LÆRINGSARENAER

Dagskolen LillebyVikhammer gård

Lade bilskoleKulturfabrikken ISAK


Gi hjelp til skoler, som opplever akutt behov, eller for å løse en krise, med utgangspunkt i

elever med utfordrende atferd og samspillsvansker (0,5-1%)

RBU Skoles oppgave:


Mål

• Å sikre mestring og tilhørighet

• Relasjoner til jevnaldrende og voksne i en integrert plan som sikrer sammenheng og kontinuitet for eleven


Ulike samarbeidsområder• Krise/Akutt

• Dagskolen, heiltid, deltid – tilbakeføring?

• Alternative arenaer i delar av veka

• Rettleiing, systemarbeid i heimeskolen, einskildelev, gruppe, trinn

• Kurs

• Sinnemestring

• Respektrettleiing

• Samarbeid med HIST, studentar og foredrag


Alternative undervisningsarenaer

• Tilknytning og tilhørighet er sentrale punkter i arbeidet med elevene. Det legges til rette for tilbakeføring.

• Skolene går inn i et forpliktende samarbeid om elevene

• Hovedmål: personlig, sosial og faglig utvikling


Slaktarskolen?

Er det tilboda som skaper behovet?

• Viss vi hadde tilbod om slakting 2d/v – ville rektorane ha ringt og ”søkt inn” sine elevar ut frå motivasjon og ”interesse” hos elevane?

• Kva med jentene og deltidstilbod som ikkje handlar om hestar… Har dei andre interesser og mestringspunkt?

• 5 min


Vikhammer Gårdskole

Omvendt integrering 8-12 uker


Lade motorskoleMestring på dag- og kveldstid


Henvendelser i 2007

D a g sko le n h e l/d e lt id8 e le ver

L a de m o tor23

V ikh am m er g å rd1 3 (trin n + 2)

7 2 he nve nd e lser4 0 % m e llom trinn

1 6 % je n te r

To trinnsaker og to henvendelser om elevgrupper

Noen elever er registrert på to steder (Dagskoleelevene har ofte prøvd deltids først)

Om lag halvparten er reine rettleiingssaker


Relasjonsbygging

• Kva treng lærarane på heimeskolen for å investere i relasjonen til ein elev dei har vore i negativt samspel med over tid?

• Vil eit vellukka opphald på ein deltidsarena kunne stå i vegen for den prosessen?

• 5 min


Å gjere verda mindre

skole

fritidheim


Faglige kriterier

• Innledning om krav til samarbeid mellom partene.

• Informasjon fra alle samarbeidsparter (mestringspunkt og ønsker hos eleven)

• Rammer som trengs for å sikre tiltak.

• Hva Skoleteamet/RBU kan tilby av bistand.


Å gjere hesten lenger

• Korleis sikre at heimeskolen etterspør og dermed løfter den kompetansen elevane får når dei er på deltidsarenaer?

• 5 min


Du finner mer informasjon ved å spørre oss - eller på våre internettsider

Telefon: +47 72 54 47 40 RBU Dagskolen: http://www.dagskolen.info

RBU: http://www.trondheim.kommune.no/rbu/


Arbeidsgangen

• Telefon frå rektor – siling - avklaringsmøte• Mottaksmøte i RBU• På grunnlag av all informasjon, utformer ”2-team”

samarbeid med skolen, familien og andre hjelpere, eller RBU jobber sammen etter begge lovverk.

• Fagmøte(r) med skolen der vi finner en felles forståelse og mulige veier å gå.

• Skolen får ”hjemmelekse” før tiltaksmøtet, utarbeide ny plan.

• Foresatte godkjenner eller forkaster nye planer i tiltaksmøtet


SKOLE D kjem for ofte i konfliktar. (Språkbruk, kroppsspråk) D synest dei vaksne overreagerer. D føler seg misforstått. D er ofte uroleg. D blir plaga av eldre elevar. Får vist for lite positivt av seg sjølv for gruppa si. Gjer lite skolearbeid/ få positive opplevingar på skolen HEIM Heim-skolesamarbeidet er ikkje godt nok. Dei vaksne har ulike forventningar til kva som bør skje.FRITID D er utrygg om kveldane. konflikter med eldre barn.

1.D kjem sjeldnare i konflikt, og har ein vanleg oppførsel.2. D forstår reglane, måla og kva for konsekvensar regel- brot har. Tillit til vaksne.3. Lærarane forstår D betre.4. D er rolegare5. D blir ikkje plaga av andre. 6. Gruppa/ klassen får sjå meir av det positive av D7. Gjer meir skolearbeid. Trivst og har gode opplevingar på skolen 8. Heim- skolesamarbeidet fungerer godt. Dei vaksne har like forventningar, og god gjensidig kontakt. 9. D er trygg om kveldane når han er ute.


Evaluering

• Hyppige evalueringspunkt der skole, heim, fritid er sett på i samanheng

• Eigne fagmøte med skolen/lærarane

• Eleven til stades

• Avslutting


•Er vi i alternativ skole for opphengt i arenaene våre - gården, seilskuta, og verktøya – hesten, heiskortet og klatreutstyret, til å gjenkjenne at det er den velkjente pedagogikken vi er gode på? Kva for prinsipp ligg til grunn for suksesskriteria våre?

•Intersubjektivitet er eit omgrep som gjenspeiler i kva grad vi som vaksne samhandlar. Ein kan anta at det er lettare å oppnå ein høg grad av dette i alternativ skole enn i normalskolen (der dei er så mange fleire). Korleis kan den alternative skolen modellere dette for heimeskolane?


•Kven ser oss i alternativ skole. Korleis sikre høg fagleg kvalitet i tilboda våre?

•Kva for ekstern rettleiing og intern evaluering må vi ha?


•Endring kan lettare skje dersom tiltak settast inn på alle dei arenaene eit menneske er. Korleis kan vi sikre fleirfagleg ansvarleggjering i arbeidet rundt dei elevane som er i den alternative skolen? Korleis skal vi lukkast saman og korleis skal overføring av kunnskap skje?

•Korleis skikkeleggjer vi elevane våre for framtida? Kva må til for å lukkast i vidaregåande skole og vidare i livet?

de alternative skolane sitt tilbod i ”normalskolen”

Documents