Kommunal informasjon for seniorbergensere21. årgang nr. 1/10

Ole Bull fyller

200 årDet finst hjelp for menneskje med nedsett syn og hørsel.

SIDE 3MIDTSIDENE

SIDE 24

SIDE 22

Bybanen på skinner

Syn og hørselSkole-historisk bok

2 nr. 1/2010 nr. 1/2010 3

ette er en ren ballettundervisning, smiler Tove Sjølid.

Rak i ryggen løfter hun det ene beinet først litt til siden og så fram igjen. Sjølid er med på kurset Dansegøy 65+, som er Bergen dansesenters nyeste satsing for seniorer. - Danseøvelsene tar utgangspunkt i moderne dans. Deltakerne får utfolde seg fysisk og kreativt, gjennom øvelser som bedrer balanse, styrke og fleksibilitet, forteller danseinstruktør Hanne Kornberg.

Øker pulsAtmosfæren på kurset er avslappet, men pulsen er høy.- Det handler om å kontrollere bevegelsene og jobbe med pulsen. Teknikken i treningen er veldig viktig. Neste gang skal vi fokusere på sansene våre. Vi lukker øynene og bruker heller ørene, sier Kornberg.

- Dette er midt i blinken for meg, sier Randi Aase Alrek begeistret. Hun liker at Dansegøy er et alternativ til pardans på eldresentrene.

bli med Foreløpig har bare to deltakere meldt seg på kurset.- Det er rart at det ikke er flere her, sier Sjølid. - Jeg er veldig glad i dans, og dette er et flott tilbud til dem som ønsker å gjøre noe nytt.

Både Sjølid og Alrek har danset før, men det er ingen krav til forkunnskaper på Dansegøy. Formålet er å ha det gøy sammen med andre i samme alder. Alrek setter også pris på at målgruppens aldersgrense er satt til 65 år og mer. - Som regel er alle andre yngre enn meg. Det er deilig å slippe det. Jeg kommer nok til å fortsette, smiler den spreke 67-åringen.

- Det er fortsatt mulig å melde seg på kurset, tilføyer instruktør Kornberg, og lokker med en gratis prøvetime.

TeksT OG FOTO: LUJZA H. OLSEN

ROPERTEN

Nr. 1 – 2010 21. årg.

ANSvARLIg REDAkTøR: Informasjonsdirektør Robert Rastad

REDAkTøR: Vibeke Vik Nordang ☎ 55 56 60 24

REDAkSJONEN: Ellen Økland ☎ 55 56 58 10Ann-Kristin Loodtz ☎ 55 56 61 39Lujza H. Olsen ☎ 55 56 57 35 Elisabeth Farstad ☎ 55 56 66 10 Kristin Hauge Klemsdal ☎ 55 56 66 43

REDAkSJON Og UTgIvER:Seksjon informasjon, Bergen kommuneBoks 7700, 5020 Bergen☎ 55 56 60 24E-post: fiin.gammel@bergen.kommune.no

ANNONSER:Cox Bergen ASAlice Ringkjøb og Knut Stien☎ 55 54 08 00

TEkNISk UTgIvER, LAyOUT Og MONTASJE:Cox Bergen AS

OPPLAg: Cirka 29 000

Fiin gammel er Bergen kommunes senioravis. Den kommer ut fire ganger årlig og sendes til alle over 65 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles.

Redaksjonen avsluttet 4. februar 2010.

Forside: Bybanen testkjører. Foto: Rune Jenssen

SyN Og HøRSEL

MILJØMERKET

D Styrker kroppen med dansBergen dansesenter satser på et nytt og annerledes dansekurs for byens seniorer.

sans og sliktVi som framleis har alle sansane i behald, tek dei gjerne for gitt. Men det er ikkje alle som har det slik - mange må klare seg med mindre.

Ruth på neste side har skjøna at synet aldri kjem til å bli som det var. Men ho har ikkje mista motet av den grunn. I staden ser ho på sansetapet som ein sjanse til å lære seg nye ting og å møte nye menneskje. Det har eg sans for.

Nytt syn på livetÅ miste delar av synet kan vere skremmande. Men som Ruth Mørner har lært seg, finst det mange måtar å sjå på.

et er ei heilt ny verd for meg, seier Ruth Mørner

(78) og peikar på den PC-liknande tingesten ho har ståande ved sidan av TV-en. Tingesten er ein lese-TV, som er eit av hjelpemidla som gjer livet lettare for synshemma. Ruth er ein av dei.

stabilt synDet har gått nokon år sidan Ruth merka at synet vart dårlegare. Det var i bilen på veg heim over Hardangervidda at ho fyrst vart alvorleg redd. - Eg hadde køyrt bil i 35 år utan problem. Men på den turen la eg merkje til at eg ikkje heldt sida mi. Brått var eg midt i vegen. Då

sa eg til meg sjølv: kva er det no som skjer? fortel Ruth. Ruth fekk sjekka synet, og det viste seg at det var type 2-diabetes som førte til dårlegare syn. Synet vart sakte verre, men har dei siste åra stabilisert seg.- Eg har spurt legen om han trur eg kjem til å bli heilt blind, og han trur ikkje det, seier Ruth. Sjølv om livet har vorte vanskelegare etter at synet vart dårlegare, ser ho positivt på det.- Det går fint. Eg vil prøve å klare meg mest mogleg sjølv, seier ho bestemt.

snakkande klokkeOg klare seg, det gjer ho. I bustaden på Lyngbøtunet har

ho mange hjelpemiddel som gjer alt så mykje lettare. - Sjå her, seier Ruth og viser fram ei raud plate med eit avlangt hol i. - Denne brukar eg når eg skal signere på noko. Den gjer at det blir enkelt å halde linja. Så enkelt, men så genialt!I tillegg har Ruth ei talande klokke, som ved eit knappetrykk fortel at “klokka er sju minutt over tre”. Ei lupe med lys som kan brukast til det meste. Ein såkalla daisy-spelar som gjer det lett for Ruth å lytte til lydbøker og favorittmusikken. Og sist, men ikkje minst: lese-TVen, som nett har kome i hus.- Den er heilt utruleg, seier Ruth begeistra og set seg ned framfor

apparatet. Ho legg eit ark på plata. Med ein knapp styrer ho kor mykje ho vil forstørre skrifta på arket, som viser igjen på skjermen. Deretter flyttar ho på arket slik at ho får med seg alt. - Denne endrar livet mitt, seier ho fascinert.

lærer blindeskriftRuth har også vore på kurs for å lære seg å leve med syns-hemminga. Eit 11-dagars opphald på Solvik syn- og meistringssenter, som er ein del av rehabiliteringsavdelinga til Norges Blindeforbund, ga meirsmak.- Menneskja der var heilt fantastiske. Nokon er heilt blinde,

D

leseHjelP: - Denne endrar livet mitt, seier Ruth Mørner om lese-TVen.

DansegØY: Deltakerne jobber med teknikk og kontrollerte bevegelser for å forbedre balansen og styrke kroppen.

fakta

Dansegøy 65+ er: • balanse-, styrke- og fleksibilitets-

trening for alle over 65

• tirsdager kl. 1000-1100 på Verftet

• Interessert? Ring Bergen dansesenter

på 55 32 08 66

vibeke vik Nordang Redaktør

Fo

to: L

ujz

a H

. O

lsen

4 nr. 1/2010 nr. 1/2010 5

men dei har ei slik livsglede, fortel Ruth. På kurset fekk ho øvd seg på å takle kvardagslege situasjonar. Mellom anna lærte ho å ta det med ro når ho skal lyfte opp koppar og glas, slik at dei ikkje kvelvar. Etter eige ynskje fekk ho også prøve å lære blinde-skrift.- Det er frykteleg vanskeleg. Men det er eit utruleg system, og det finst ein logikk i det, seier Ruth. Ho håpar å lære meir om blinde-skrifta på neste kurs, som ho skal på utpå våren. - Nei, vi har det godt, seier Ruth tilfreds.

flest eldreHjelpemidla har Ruth fått med hjelp frå Syns- og audio-pedagogisk teneste i Hordaland,

ved avdelinga på Paradis. Dei jobbar med å rettleie syns- og hørselshemma.- Vi rehabiliterer og legg til rette for alle aldersgrupper, frå 0 til 100 år, fortel synspedagog Jorunn Indrefjord. I 2008 var det i Bergen 1554 vaksne synshemma som fekk hjelp av tenesta. Dei fleste brukarane vert sendt dit frå augelege, men det er også mogleg å ta kontakt sjølv. - Terskelen er låg, men vi treng ein epikrise (rapport) frå legen for å kunne hjelpe. Dei fleste brukarane er eldre som har fått dårlegare syn med alderen. Den vanlegaste aldersforandringa er aldersrelatert makula degenerasjon (AMD), som ofte skjer når ein er mellom 70 og 80 år gamal, forklarar Indrefjord.

alle grader av nedsett synDei som tek kontakt med tenesta må fyrst til optikar for å finne ut kor god synsstyrkje dei har. Mellom anna vert det sjekka om dei ser godt nok til å kunne lese. - Synshemma har som oftast eit visus på under 0,3. Det vil seie at dei ikkje kan lese under eit visst punkt på bokstavtavla. Det går også an å bli definert som syns-hemma dersom ein har betre visus, men sterkt redusert synsfelt, forklarar Indrefjord. - Det er stor variasjon i grada av synshemming til dei vi hjelper. Nokon er svaksynte, medan andre ikkje har mykje igjen av synet.

stort utval i hjelpemiddelNår synet er kartlagt, tilrår syns-pedagogane hjelpemiddel og hjelper til med å søkje støtte frå

NAV. Så leverer Hjelpemiddel-huset hjelpemidla, før syns-pedagogane reiser på besøk for å gi opplæring i korleis dei skal brukast. - Deretter ber vi brukarane ta kontakt dersom det er noko. Vi får veldig god respons på hjelpe-midla, og dei fleste er nøgde, seier Indrefjord. I tillegg til hjelpemidla som Ruth har fått, finst det mellom anna talande vekt, talande termometer og lesemaskin for hørselshemma. Utvalet i hjelpemiddel er stort og veks stadig. - Det skjer noko heile tida på den fronten, så det er svært spennande, avsluttar syns-pedagogen.

TeksT OG FOTO:

vIBEkE vIk NORDANg

SyN Og HøRSEL SyN Og HøRSEL

lYser oPP: Ruth har alltid lupa med lys lett tilgjengeleg.

her kommer et sitat fakta

syn• 80 prosent av sanseinntrykka

til ein fullt sjåande person

kjem gjennom auga

• 130.000 nordmenn har så

svekka syn at dei vert rekna

som synshemma

• Meir enn tusen nordmenn er

heilt blinde

• 70 prosent av alle over

70 år får grå stær

• Kvar tiande person over 70 år

er praktisk talt blind av

aldersrelatert makula

degenerasjon (AMD)Kjelde: Norges Blindeforbund

Teatergaten 41 i Bergen sentrum ligg Rådgivingskontor

for hørselshemma og døvblinde. Der har det vore i snart fem år.

Treng ikkje avtaleKontoret vart oppretta fordi ein såg eit behov for å gi hørsels-hemma og døvblinde ein måte å kome i kontakt med hjelpe-apparatet på. Når ein har levd størsteparten av livet utan hørsel, kan det vere vanskeleg å lese og forstå dokument. Det kan også vere vanskelege å ordleggje seg, og nokon gongar er det behov for tolk. Døvblinde har også andre behov for tilrettelagt hjelp.- For at det skal vere enklast mogleg å kome til oss, trengst det ikkje avtale. Til dømes er det mange som høyrer dårleg som ikkje kan ringe. Hjå oss kan ein kome innom alle kvardagar frå kl. 10.00 til kl. 14.00. Men det går sjølvsagt an å ringe, å bruke tekst-telefon, å sende e-post eller å sende SMS for å få tak i oss. Vi er ganske tilgjengelege, fortel leiar Mary-Ann Grønås.For å gjere kommunikasjonen enklare, kan begge dei to tilsette teiknspråk. Dei har også tele-slynge, samtaleforsterkar og lightwriter (mobil skrivemaskin) på kontoret.

livet blir endraForsking viser at kring 1 av 3 over

60 år, og halvparten av dei over 85 år, har ei eller anna grad av hørselstap. Grønås ynskjer at fleire tunghørde skal kontakte dei.- Kontoret er godt kjent i døve-miljøet, men av dei tunghørde er det ikkje så mange som tek kontakt med oss. Dei som mistar hørsla med alderen er i ein spesiell situasjon, sidan dei har basert livet sitt på at dei er hørande. Det kan bli eit sosialt problem når det er vanskeleg å kommunisere med ektefelle, vennar og kollegaer, seier ho.

Kontakt med hjelpeapparatKontoret kan hjelpe med det meste. Det kan vere spørsmål om generelle rettar som innbyggar i Bergen kommune, eller kva ein har rett på som hørselshemma. - Vi kan formidle kontakt med hjelpeapparat, rettleie og hjelpe med å skrive brev og søknadar, utdjupar Grønås. Dei kan også etablere kontakt med andre i same situasjon. - Det kan vere god støtte i å snakke med nokon som har opp-levd det same, og det finst fleire

organisasjonar i Bergen som vi kan formidle vidare til, seier Grønås.

TeksT OG FOTO:

vIBEkE vIk NORDANg

Hjelpsamt hørselskontorÅ kommunisere vert vanskelegare når hørsla sviktar. Heldigvis finst det nokon som kan hjelpe deg å bli høyrt.

kOntakt

råDgivingskOntOr fOr hørselshemma Og DøvblinDeTlf.: 55 56 94 75

Teksttelefon: 55 90 08 49

Mobiltelefon (samtale og SMS):

480 73 824.

E-post: radgivning.horsel@

bergen.kommune.no

• fastlege: undersøkjer deg og kan sende deg vidare til augelege eller hørselslege.• augelege/hørselslege: sjekkar syn eller hørsel og stiller eventuelt diagnose. Hørselslege kan skaffe høyreapparat. • syns- og audiopedagogisk teneste i Hordaland: rettleier, tilrår hjelpemiddel og søkjer om dei for deg. • Hjelpemiddelhuset/naV Hjelpe-middelsentral: Det kommunale Hjelpe-middelhuset leverer hjelpemiddel, som dei får frå den fylkeskommunale Hjelpemiddelsentralen.• naV: løyver pengar til hjelpemiddel etter søknad. Har hørselsrådgjevarar

som kan hjelpe med tilrettelegging på arbeidsplass. • rådgivingskontor for hørselshemma og døvblinde: Informasjon om rettar som hørselshemma og hjelp til å kome i kontakt med hjelpeapparat. • lærings- og meistringssenteret i bergen (Haukeland universitets-sjukehus): Kurs i å leve med syns-hemming (AMD) og ulike typar hørselshemmingar. • bergen vaksenopplæring: gratis opplæring i mellom anna utnytting av synsfelt, synstrening, mobilitet, punktskrift, data, teiknspråk, munn-avlesing og bruk av teksttelefon.

• rehabiliteringsavdelinga til norges blindeforbund: kartlegging og avdekking av synsvanskar. Praktisk hjelp til syns- og livsmeistring gjennom individuell oppfølging. • naV Tolketeneste (ein del av naV Hjelpemiddelsentral): dersom du har vedtak om tolkehjelp, kan du søkje om skrivetolk, teiknspråktolk, bilettolking og liknande.

Heftet “Eg hører dårleg” inneheld info om hjelpemiddel, hjelpeapparat, kommunika-sjon og liknande. Det kan hentast på råd-huset, hjå Rådgivingskontor for hørsels-hemma og døvblinde eller hjå NAV.

HjelPsame: Norunn Kalvenes og Mary-Ann Grønås på Rådgivingskontor for hørselshemma og døvblinde vil gjerne hjelpe fleire tunghørde og døvblinde.

Her kan du få hjelpHar du fått dårlegare syn eller hørsel? Desse kan hjelpe deg:

inTeresseorganisasjonar• bergen DøvesenterKalfarveien 89Eget Døves Hus, teiknspråk-senter. www.bgds.no

• Hørselshemmedes landsforbund (Hlf) bergenLikemenn som gir støtte, samtalar og rettleiing for høyreapparat. Opne møte annonserast på side 775 på tekst-tv.

Sal av batteri til høyreapparat.www.hlfbergen.no Tlf. 55 36 81 70 • foreningen norges døvblindeKontaktklubb - sosial møteplass for hygge og trivsel. Dagsenter i Nattlandsveien 81 har opent annakvar onsdag kl. 10.00-14.00.www.fndb.no

• norges blindeforbund Dagsenter i sentrum og aktivitetar på Landås, Nesttun og i sentrum.www.blindeforbundet.no Fylkeslag Hordaland: tlf. 55 33 69 55

• landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblindeYnskjer å få i gong samlingar i Bergen. E-post: kosand@broadpark.nowww.lshdb.no

I

6 nr. 1/2010 nr. 1/2010 7

SMITT Og SMAU

Trenger du hjelp til hus-

vask, støvsuging, rydding,

sengeskift, klesvask, stryk-

ing, snømåking eller stell

av planter?

Bergen hjemmetjenester

tilbyr dette, og mye mer,

til alle som ønsker en litt

lettere hverdag.

Bergen hjemmetjenester

er desidert størst på

hjemmehjelpstjenester

i Bergen, med nesten to

hundre ansatte og mange

års erfaring.

Ring vårt kundesenter

på 55 56 53 10 (alle virke-

dager 07.45–15.00), send

e-post eller se vår hjemme-

side for mer informasjon

om tilbud og priser.

SeniorStøtten AS Tlf: +47 934 02 400 www.seniorstøtten.no Org. nr: NO 991 049 126

brevark.indd 1 08.02.2009 20:56:54

SeniorStøtten AS (www.seniorstotten.no) er blant de eldste selskapene i Norge innen privat omsorg. Vi har virksomhet i Oslo, Bærum, Drammen, Tønsberg, samt i Bergen. Vi yter omsorg gjennom helsetjenester, sosialt samvær og praktisk hjelp i hjemmet. Kunden får besøk av den samme pleieren hver gang. Med helsekompe-tanse, medmenneskelig varme og gode samtaler hjelper vi kundene våre med å bo hjemme lengst mulig.

Varm omsorg i hjemmetSeniorStøtten tilbyr helsetjenester, sosialt samvær og praktisk hjelp. Avlastning når du trenger det. Faste pleiere til faste tider. Vi har tid til de eldre. Ring oss for et uforpliktende hjemmebesøk!

Telefon: 934 02 400 www.seniorstotten.no

Seniorkurs i data

- Senior data viderekomne start onsdag 17. mars kl. 09.30

- Senior data viderekomne start fredag 19. mars kl. 09.30

- Billedbehandling seniorer start mandag 22. mars kl. 09.30

- Billedbehandling seniorer start mandag 12. april kl. 09.30

- Få orden på dine digitale bilder start tirsdag 6. april kl. 17.30

Kontakt AOF for mer informasjon.

Trygghetsalarm når du trenger det

Med trygghetsalarm fra Hjelp24 kan du og dine føle dere trygge 24 timer i døgnet.

På vårt døgnbemannede alarm-mottak er alltid offentlig god-kjent helsepersonell på vakt. Et lite trykk på knappen er alt som skal til - enten om uhellet er ute eller om du bare trenger noen å prate med.

Ta gjerne kontakt med oss på telefon 02442 for bestilling eller mer informasjon.

www.hjelp24.no

bergen kommune, Cg rieber fondene og bergen røde Kors har skrevet under en samarbeidsavtale om aktiviteter for eldre og innvandrere.

Det skal opprettes en stilling som frivillighets-koordinator hos Bergen Røde Kors. Personen skal koordinere arbeidet mot de frivillige og være en kontaktperson inn mot tjenestene i Bergen kommune. - Det er spennende at forvaltning, næringsliv og humanitære organisasjoner kan jobbe sammen for å mobilisere den frivillige aktivi-teten overfor eldre og innvandrere på denne måten. Kommunen får veldig mye igjen for ressursene vi legger inn i dette samarbeidet, sier byråd for helse og inkludering, Christine Meyer. Blant tiltakene som vil nyte godt av den nye koordinatoren, er norsktrening for voksne og besøkstjenesten for eldre.

får aktivitets-koordinator

Fo

to: E

nd

re H

ovla

nd

Fo

to: k

rist

in H

au

ge

kle

msd

al

Fo

to: R

ød

e k

ors

ordfører gunnar bakke har takket ja til å bli beskytter av den internasjonale organisasjonen for gatemagasiner (insP).

Organisasjonen International Network of Street Papers (INSP) har hovedkontor i Glasgow og støtter nærmere 100 gateaviser i 40 land. Bergenske Megafon er blant avisene som er tilknyttet organisasjonens nettverk.Gunnar Bakke forteller at han tar utnevnelsen som beskytter av INSP som en stor ære. - Dette gir meg inspirasjon i forhold til hva vi som

kommune og by kan bidra med videre, sier Bakke. Han påpeker at det er summen av flere forhold som ligger bak utnevnelsen.- Bergen kommune har involvert seg sterkt både i arbeidet med Megafon og i fjorårets gatemagasin-konferanse. INSP var veldig fornøyde med hvordan de ble tatt imot her i Bergen, og de opplevde nok at vi hadde et ekte engasjement for saken.Fremover vil Bakke samarbeide med Megafon om hvordan arbeidet med gateavisene kan videreføres.- Folkene i Megafon kan bidra med kunnskap og innspill, mens vi politikere kan fungere som døråpnere, sier Bakke.

ordføreren blir gateavisenes beskytter

Voksenopplæringen har startet opp nye lese- og skrivekurs for voksne.

På lesekursene lærer du å lese raskere og mer nøyaktig og å få med deg mer av innholdet. I tillegg blir du bedre til å formulere deg, skrive korrekt norsk, skrive e-poster og søke på Internett. Kurset er tilrettelagt for deg som føler

at lese- og skriveferdighetene er utilstrekkelige i møte med jobb eller sosialt liv. Det er ikke et norskkurs. Kursene er gratis og går to ettermiddager i uken over 12 uker. Det undervises i små grupper på 7-10 personer. Opplæringen er individuelt tilpasset.

Dersom du er interessert, kontakt Bergen voksenopplæring på tlf. 5556 4220.

lese- og skrivekurs

i 2010 utvides tilbudet til Den kulturelle spaserstokken ytterligere. i tillegg til å ha med flere kulturutøvere, skal spaser-stokken ut på turné.

Gjennom Den kulturelle spaserstokken kan helse- og omsorgsinstitusjoner velge mellom forskjellige kulturutøvere, som reiser rundt til institusjonene og underholder beboerne. Kommunen jobber med å utvide spaserstokk-tilbudet til å favne om andre steder enn kun institusjoner. - I fjor utvidet vi til enkelte omsorgs-boliger og eldresentre, i år vil vi gjøre mer. I februar skal vi på turné med DNS-stykket “Samtaler med mamma”. Da reiser vi rundt i bydelene til lokale kultur-arenaer og samarbeider med hjemme-tjenestene og frivillige for å tilby stykket

til dem som ikke har så lett for å oppsøke slike ting selv, sier Sundt.

«Samtaler med mamma» kan du se på disse stedene og datoene: - 17/2 og 18/2: Nye Scala, Ulriken bydelshus- 19/2: Gamle teatersal, Fyllingsdalen videregående skole- 22/2: Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna- 23/2: Fana kulturhus, Nesttun- 26/2: Kultursalen, Vannkanten v/ Loddefjord torg

Tidspunkt: forestillingen starter trolig kl. 13.00, men muligens tidligere. Beskjed blir gitt til påmeldte. Forestillingen er gratis, og varer i 1 time og 20 minutter. Påmelding på tlf. 5556 5713/ e-post ellen.sundt@bergen.kommune.no. Siste frist 2 hverdager før forestilling.

Teaterturné i bydelenefargesPill: Dansegruppen “Fargespill” er et av innslagene i årets spaserstokk-program. Foto: Vibeke Vik Nordang

8 nr. 1/2010 nr. 1/2010 9

Jeg er veldig fornøyd med Muskler og Ledd gel. Det har hjulpet meg mye. Jeg har brukt produktet i over to år nå, etter å ha vært plaget med muskel-smerter hele døgnet rundt. Særlig i høyre kne. Nå fungerer jeg bra og uten smerter både dag og natt. Jeg er dypt takknemlig for oppdagelsen av Muskler og Ledd gel. Kan ikke være den foruten.

Borghild Hodøl Tufsingda

Med umiddelbar virkning og enkel i bruk!

• Styrke muskler og ledd• Varme kalde og vonde føtter• Forkorte skadetiden• Løse kramper og stivhet• Styrke hjerte og blodomløp• Øke prestasjonsevne ved trening• Øke forbrenningen• Ved kombinasjon har de flere fordeler.• Forkorte skadetiden

Muskler og Ledd gel er godt for:

Mild M&L250 ml kr. 248

Varmende M&L250 ml kr. 248

Vi sender direkte til din postkasse. Ikke oppkrav og ikke abonnement!

Bogstadveien 35, 0366 OSLO, Tlf: 22 69 24 12, Fax: 22 69 74 15,

E-mail: uni-helse@c2i.net, www.universalhelseprodukter.no

U N I V E R S A L HELSEPRODUKTER AS

Daniel Eini, fra Israel

produktutvikler og helsekostrådgiver

Ring og bestill i dag Tlf: 22 69 24 12

Ved bestilling av 2 produk-ter, får du krem fra Israel

med mineraler fra Dødehavet

Muskler og Ledd (M&L) gel

Solstrands begravelsesbyrå hjelper deg med alle de vanskelige gjøremål som dukker opp i forbindelse med gravferden. I den vanskelige tiden når en av ens nærmeste er gått bort, velger de fl este å overlate de nødvendige gjøremål til begravelsesbyrået. Vi ordner alt papirarbeid, transporter, blomster, musikk, sanger, dødsannonser, - og vi sørger for at de aktuelle støtteor-dningene kommer til anvendelse.

Herman Foss gate 11 - 5007 BergenTelefon: 55 55 16 16 Telefax: 55 31 48 27Døgnvakt: 55 55 16 16post@solstrands.no

www.solstrands.no

Få trygg hjelp i hjemmet nå!

Det kan være vanskelig å slippe noen inn i sitt eget hjem. Det er vi vant til, og vi er opptatt av trygghet og stabilitet i tjenesten.

Vi kan hjelpe deg med: Faste hjemmeservice - husvask Hjemmehjelpstjenester Storrengjøring og vindusvask

Vi er godkjent Fritt brukervalg leverandør i Bergen.Alle som ønsker hjemmehjelp kan benytte oss. Uten vedtak betaler du firmaets priser.

CityMaid er Norges største selskap innen hjemmeservice og omsorgstjenester.Vi har over 150 dyktige medarbeidere totalt. Vi er opptatt av stabilitet og kvalitet.

Tlf.: 98 29 77 80 www.citymaid.no

Frihet, glede og sikkerhet

Vil du ha glede avbilen lengst mulig?

Oppfriskningskurs Bilfører 65+

Bilen betyr mye for din mulighet til åbevege deg dit du vil – når du vil.Selv med mye erfaring bak rattet vil manha stor nytte av oppfriskningskursetBilfører 65+. Kurset er frivillig og det eringen førerprøve eller fare for å misteførerkortet.

Bergen 55 55 36 10Bergen Vest 56 31 38 38

Flinke og hyggelige hjemmesykepleiere

Orange Helse er en privat leverandør av hjemmesykepleietjenester, og selskapet er godkjent av Bergen kommune. Orange Helse driver aktivt rekruttering av kvali-fiserte medarbeidere og håndplukker sitt helsepersonell med omhu. –Vårt helse-personell er faglig dyktige og topp motiverte til å yte den service våre kunder fortjener og har krav på. Vårt mål er at du skal få økt trivsel og livskvalitet i ditt eget hjem, sier Siw Østensen, prosjektleder og sykepleier hos Orange Helse.

Få hjelp av en du kjenner

En av utfordringene i hjemmesykepleien er at kundene ofte må forholde seg til mange forskjellige hjemmesykepleiere. – Den største forskjellen på privat hjemme-

sykepleier fra Orange Helse og kommunal, er at vi kan tilby faste hjemme sykepleiere. – Vi vet de fleste ønsker å få hjelp av en de kjenner. Et vennlig ansikt som kjenner deg, dine behov og vaner, sier Siw Østensen.

Alle Orange Helse sine tjenester utføres i samarbeid med Bergen kommune, fastleger, fysioterapeuter eller andre kundene allerede har et forhold til. – Vi gir selvsagt våre kunder alt de har krav på i henhold til avtalen de allerede har med kommunen, sier Siw Østensen.

Vedtak

En representant fra forvaltningsenheten i bydelen har i samråd med den hjelpe-trengende avgjort tjenestebehovet. Denne tjenesten blir registrert som et vedtak. Med utgangspunkt i dette vedtaket utfører enten

Orange Helse eller kommunen den tjenesten på en best mulig måte for den hjelpetrengende.

Har du behov for hjemmesykepleie? Da kan du som bor i Åsane eller Sandviken nå velge om du vil ha hjelp av en privat hjemmesykepleier fra Orange Helse eller en kommunal. Begge er gratis, og begge i regi av Bergen kommune.

På vei til jobb. Fra venstre: Gurli Følstad, Siw Østensen og Renate Thorvaldsen.

Det handler om å få hjelp av en du kjenner!

Privat eller kommunal – begge er gratis

Du kan velge selv om du vil ha privat eller kommunal hjemmesykepleier. Begge alternativene er gratis. Ønsker du privat hjemmesykepleier fra Orange Helse tar du direkte kontakt med Orange Helse på telefon 55 38 50 00, og hyggelige mennesker vil veilede deg. Du kan også kontakte forvaltningen i kommunen direkte.

ANNONSE

10 nr. 1/2010 nr. 1/2010 11

trengt tatt er Svanes leder for Etat for plan og geodata,

men hun blir ofte kalt for plansjef. Sammen med 65 medarbeidere jobber hun for at Bergen skal være en god by å bo i.

arealplanlegging og geodataBergenseren Svanes er utdannet sivilingeniør fra Trondheim, og startet karrieren med å jobbe som arealplanlegger i en liten kommune i Lofoten. Deretter dro hun tilbake til Bergen for å jobbe i arkitektfirma. I Etat for plan og geodata startet hun i 2000, og jobbet der i noen år før hun ble konstituert som leder, og deretter leder for fullt. De siste årene har hun derfor vært involvert i mye av byutviklingen i Bergen. - Etaten jobber med to hovedfelt: arealplanlegging/transport og geodata, forteller Svanes. Innenfor det første feltet er hovedoppgaven overordnet planlegging gjennom blant annet kommuneplanens arealdel. - Vi innhenter informasjon fra statlig nivå, fylkeskommune, andre etater og nabokommuner, og lager planprogram for hva som skal prioriteres når planene lages. Det handler også om

transport - for eksempel legger vi til rette for Bybanen og andre deler av Bergensprogrammet. Det andre hovedfeltet, geodata, dreier seg om kartsystem og geografisk informasjon. - Vi oppdaterer kartdatabasene, for eksempel hvis noen bygger en garasje. Vi driver også med nykartlegging. Kommunen bruker kartdata i 70 prosent av saks-behandlingen, så da er det viktig at kartene er korrekte, understreker hun. Prøver å se inn i fremtidenDet nye året er i startfasen, og Svanes mener at det er flere ting som vil prege etatens arbeid i 2010.- Det ene er selvfølgelig Bybanen. Vi kommer til å jobbe med senterstrukturen langs traseen, for å få en god utvikling og fortetting. I tillegg skal det utvikles nærings-områder. For eksempel blir det store forandringer på Minde-myren. Sammen med 40 grunn-eiere skal vi finne ut hvordan dette skal skje. Det vil ikke gi synlige resultater i 2010, men det er et spennende arbeid for fremtiden, sier hun.Mye av det Svanes jobber med handler nettopp om fremtiden,

og det gjelder å forutse hva som kommer til å være viktig i flere år fremover. - Vi må forholde oss til politiske skiftninger, globale forandringer og lover og regelverk. Blant annet har klima blitt satt mer på dags-orden i Bergen, og i den nye planloven som kom i fjor er det lagt vekt på universell utforming, klimahensyn, jordvern og slike ting. Vi prøver å være i forkant av utviklingen, men det er ikke alltid like lett, sier Svanes.

Påvirker hverdagenBergen er stor, og utvikler seg raskt. Svanes ser mange behov i byen som hun føler burde vært utredet, og påpeker at det er utfordrende å rekke over alt. Arbeidet til etaten berører de fleste bergensere, og mange har meninger om det som skjer. - Det vi gjør påvirker ikke noen direkte i morgen, men vil til slutt påvirke hverdagen til bergenserne. Målet vårt er å bidra til at Bergen skal være en god by å bo og ferdes i, og det betyr at vi må ta vare på alles interesser - barn, unge, eldre og så videre. Det er faktisk nesten umulig, innrømmer plansjefen.

fag og politikkArbeidsdagen til Svanes er hektisk, og preget av mange møter. Som leder har hun det sedvanlige budsjett-, drifts- og personalansvaret, og i tillegg bruker hun mye tid på å holde seg faglig oppdatert. - Jeg er inne i mange prosesser, og får være med på vurderinger og avgjørelser. Vårt arbeid er grunnlaget for gode politiske beslutninger, og jeg synes det er veldig interessant å jobbe i skjæringsfeltet mellom fag og politikk.Privat bor Svanes med familien på Nesttun, og har en lidenskapelig interesse: kor og musikk. Hun bruker mye tid på elitekoret Sola Fide, og sammen med koret har hun sanket premier rundt om i verden. Kombinert med en krevende jobb, kan man trygt si at hun har det travelt. Likevel er hun ikke i tvil om at det er verdt det. - Jeg kan ikke tenke meg noe mer spennende enn å jobbe med byutvikling! sier plansjefen.

TeksT OG FOTO: vIBEkE vIk NORDANg

SMÅTøSEN

S

Med byen som lerretMette Svanes er mer enn gjennomsnittlig interessert i Bergen. Som plansjef jobber hun med hvordan byen skal se ut i dag, i morgen og i fremtiden.

uTViKler bergen: Plansjef Mette Svanes tenker både kort og langt om hvordan Bergen skal utvikle seg.

Valkensdorfsgt. 2C 5012 Bergen - Inngang i Helsebutikken

GRATIS fot- og holdningskontrollPLATTFOTDen indre lengdebuen er sunket ned.Der vil være overstrekk, på både muskler og leddbånd, knokler er forskjøvet i forhold til hverandre.

TVERRPLATTFOTNedsunken forfotbue (leddene i tåballene)

Man kan være lengde- og tverrplattfot samtidig, eller bare en av delene.En kan også være hulfot. Da vil som oftest trykket på tåballene være så stort at man vil bli tverrplattfot.Når foten forandrer sin stilling og mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under hvelvingen, også få dårlige forhold. Musklene i fotsålen blir slappe og mister krefter fordi de ikke blir brukt.Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres arbeidsbetingelser blir dårligere. Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i smerter i leggene.

Andre symptomer kan være at man lett får hård hud under foten, skjever skotøyet, ubehag i knærne, lårene, lysken, hoftene, ryggen, nakken eller hodet.

Fot- og holdningskontroll utføres av Ortopedingeniør og Posturolog Erik Mehn-Andersen og Posturolog Roy Bogetveit.

GRATIS fot- og holdningskontroll.

Plattfothet kan være arvelig, men skyldes ofte også feil skobruk, mye tråkk på hårdt, flatt underlag, overvekt eller andre forhold.

Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene, men det er meget viktig at dette arbeidet blir utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake store skader.

Plager i bevegelsesapparatet kan også skyldes at muskulatur i kroppen som man ikke kan styre bevisst, drar deg skjev. Har du skjevheter i kroppen, kan vi ofte finne ut av hva det kommer av og rette på det med smertefri posturologisk behandling og gi deg en bedre kroppsholdning.

Timebestilling: 55 23 01 05Andre henvendelser: 55 23 00 98

Nedsunken forfotsbue

Normal forfotsbue

TIL OG MED 31. MARS

Lider du av muskel- og skjelettsykdommer,belastningslidelser, slitasjegikt, kroniske smertetilstander, kronisk utmattelsessyndrom, fibromyalgi, revmatiske lidelser, psoriasis og andre hudsykdommer eller kroniske

lungesykdommer?

FLERFAGLIG MEDISINSK BEHANDLINGSOPPHOLD

VED DØDEHAVET

Dødehavsklinikken ved Lot Hotel gir deg flotte forhold og gode behandlingsresultater. Norsk behandlerteam under ledelse av

overlege Elisabeth Dramsdahl, i samarbeid med lokalt fagteam. Behandlingen tilpasses den enkelte.

Det unike klimaet sammen med det flerfaglige behandlingsprogrammet styrker kroppens og sinnets egne helbredende krefter og gir legedom til

mennesker med ulike kroniske sykdommer.

Vår 2010 Høst 2010 13/02 – 06/03 02/10 – 23/10 06/03 – 27/03 23/10 – 13/11 10/04 – 01/05 20/11 – 11/12 27/11 – 18/12

For søknad om behandlingsplass :

Vito Helse

Pb 130, 4001 Stavanger Tlf: 51 51 69 84 (kl. 11-14)

post@vitohelse.no www.vitohelse.no

www . fo l ke u n i v e r s i t e t e t . n o

www . fo l ke u n i v e r s i t e t e t . n o

www . fo l ke u n i v e r s i t e t e t . n o

Trenger du eller dine nærmeste hjelp i hverdagen?

Ledet av tre sykepleiere

Private omsorgstjenesterPersonlig assistanseHjemmesykepleie/hjemmehjelpSosialt samvær/turvennTilsyn/avlastning for pårørende

www.hjelpihjemmet.no - post@hjelpihjemmet.noMandag til fredag 09.00 - 15.00

Tlf. 55 29 60 02 - 480 74 425Kristofer Jansonsvei 24, 5089 Bergen

Vårt mål er å gi god service og fl eksible tjenester

HJELP I HJEMMET as

- PARYKKER- HÅRDELER- TUPEÈR

Kun timebestillingTLF.: 55 23 44 69MOBIL: 95 73 47 07

Frisørmester Helge NatlandNøstetorget 5, 5011 BERGEN

HÅRERSTATNINGSSPESIALIST

- PARYKKER- HÅRDELER- TUPEÈR

Kun timebestillingTLF.: 55 23 44 69MOBIL: 95 73 47 07

Frisørmester Helge NatlandNøstetorget 5, 5011 BERGEN

HÅRERSTATNINGSSPESIALIST

Nye modeller aNkommet - laNg erfariNg

12 nr. 1/2010 nr. 1/2010 13

norsk stil. Men også i sitt andre ekteskap opplevde Bull problemer. Han var en periode separert fra Sara, men de fant tilbake til hverandre i 1875. I 1880 var Ole Bull blitt 70 år. Under en konsert i Chicago ble han dårlig og reiste hjem til Lysøen. Han var syk av kreft og hadde kort tid igjen å leve. Den 17. august 1880 sovnet Ole Bull inn til tonene av Mozarts «Requiem». Begravelsen fant sted 23. august og var en konge verdig. Han ble ført med konvoi fra Lysøen til Bergen, der titusenvis av mennesker var samlet i gatene for å ta et siste farvel.

en karismatiker utenom det vanlige I 2010 er det 200 år siden Bulls fødsel, og dette skal markeres.- Ole Bull var vår første inter-nasjonale stjerne – en fiolinist i verdensklasse med en helt spesiell evne til formidling. Det var noe ved hans skikkelse og væremåte som tiltrakk mennesker. Mytene rundt hans person var mange, og han bidro selv aktivt til å skape dem, sier Trond Indahl, prosjekt-leder for Ole Bull 2010. Indahl understreker at Ole Bulls betydning strekker seg langt ut over det musikalske og kunstneriske.

- Han har betydd svært mye for utviklingen av en særnorsk kultur etter løsrivelsen fra Danmark. Ole Bull etablerte kulturinstitusjoner som bygget opp landet. Han var dessuten den første personen av betydning i det norske borgerskapet som mente at felespillerne stod for noe verdifullt. Hans oppvurdering av folkemusikken har vært viktig, mener Indahl.

omfattende feiring 200-års jubileet blir markert med en rekke arrangementer. Fredag 12. februar blir det en stor fest-forestilling på Den Nationale Scene, med blant annet dronning Sonja til stede. Lørdag 5. juni blir det Ole Bull-ball med byvandringer og felespill på hushjørnene. Under Festspillene skal det være en stor fiolin-utstilling på Permanenten. I august skal det være et historisk spill på Valestrand, mens Hordaland teater skal sette opp et stykke om Bull i september. Les mer om hva som skjer på www.olebull2010.no

TeksT:

kRISTIN HAUgE kLEMSDAL

Kilder: Bergensere i tusen år – fra Olav Kyrre til Sissel Kyrkjebø (Kunnskapsforlaget), www.olebull2010.no

OLE BULL OLE BULL

Ole Bull blev det første og største Festøyeblikk i dette Folks Liv; han gav os Selvtillid, det største som den gang kunde gives os. Utdrag fra Bjørnsons minnetale under Ole Bulls begravelse

,,En nasjonal verdensmannHan var en karismatisk fiolinvirtuos, en kulturell pioner og en nasjonsbygger. I år er det 200 år siden Ole Bull ble født.

le Bornemann Bull kom til verden i Bergen 5. februar

1810, som eldstemann av ti søsken. Foreldrene, apoteker Johan Storm Bull og Anna Dorothea Geelmuyden, tilhørte byens borgerskap. Ole Bull vokste opp i et musikalsk og kunstnerisk hjem og begynte å spille fiolin i ung alder. Av sin første musikklærer, Johan Heinrich Paulsen, som var konsertmester i Harmonien, fikk han skolering i den klassiske musikktradisjonen. Den italienske fiolinvirtuosen Nicolo Paganini ble tidlig et forbilde, men Bull var også fascinert av folke-musikken og ønsket å etterligne hardingfelespillerne som han møtte på besteforeldrenes gård på Valestrand.

Tøff tid i Paris 18 år gammel dro Ole Bull til Christiania for å studere. Planen var å bli prest. Men da han strøk i latin, valgte han heller å satse på musikken. Tre år senere flyttet han til Paris, på den tiden et musikalsk sentrum i Europa. Der fikk han et tøft liv, men han

jobbet hardt og målbevisst for å utvikle og perfeksjonere sin karakteristiske spillestil – en lav, myk og syngende tone kombinert med teknisk briljans og emosjonell innlevelse.

gjennombruddetEtter at Ole Bull kom i kontakt med den berømte sopranen Maria Malibran og hennes venn, fiolinisten Charles Béirot, skjøt karrieren hans fart. De to lot seg imponere av den unge norske fiolinisten, og oppmuntret av det dro Bull i 1833-34 på turne til Sveits og Italia. Her fikk han sitt store gjennombrudd. Tilbake i Paris holdt han en rekke konserter i byen, blant annet i den prestisjetunge Operaen.

Holdt hundrevis av konserter I 1836 giftet Ole Bull seg med Felicié Villeminot, som han hadde møtt i Paris. Samme år gav han mer enn 250 konserter i Storbritannia, og han turnerte Tyskland, Russland, Finland, Sverige og Danmark. I starten var Felicié med på reisene, men hun ble snart lei av det omflakkende livet. Fra 1837 til 1846 fødte Felicié seks barn. To døde tidlig; de andre fire måtte hun oppdra alene mens ektemannen reiste verden rundt. I perioden fra 1833 til 1843 gav Bull flere hundre konserter. Han spilte stort sett sine egne komposisjoner. I november 1843 dro han til USA som første norske musiker og ble mottatt med begeistring i New York. inspirert av revolusjonenI 1848 brøt det ut revolusjon i Paris. Inspirert av de nasjonalistiske og patriotiske idealene, bestemte Ole Bull seg for å bruke sin posisjon for å fremme norsk kultur, og særlig folkemusikken, som han følte spesielt sterkt for. Sammen med felespilleren Myllarguten holdt han flere konserter i Christiania. Frem-føringene representerte noe nytt

fakta

Ole bull 2010Ole Bull 2010 er en prosjekt-organisasjon under Kunst-museene i Bergen, opprettet på initiativ av Bergen kommune. Jubileet skal kaste lys over Ole Bull som en av de største nasjonale inspiratorene på 1800-tallet og den rollen han kom til å spille for kultur- og samfunnslivet. www.olebull2010.no

bibliOteket Om Ole bull Visste du at Bergen offentlige bibliotekt har en egen Ole Bull-samling på sine nettsider? Her kan du se oversikt over komposisjoner, korresponden-ter, notemanuskripter, brev, fotografier og annet. Se www.nettbiblioteket.no (følg lenken “Bull-samlingen” i grønn spalte til høyre)

O

et landområde i Pennsylvania og grunnla Oleana, en norsk koloni med rundt 300 innbyggere. Men området var lite egnet for jord-bruk, og Bull måtte selge med tap. I 1855 led han et nytt økonomisk tap etter å ha investert i et opera-prosjekt i New York. Felicié og barna fikk ingen penger og måtte leve fra hånd til munn. Ekteskapet ble stadig dårligere, og i 1862 døde Felicié, 43 år gammel.

giftet seg for andre gangDe neste årene fortsatte Ole Bull sitt turnèliv, og i 1868 reiste han tilbake til USA. På et besøk hos den velstående Thorp-familien traff han Sara Chapman Thorp. De to giftet seg i 1870 – hun var 19 og han 60. Året etter fødte Sara deres eneste datter, Sara Olea. I 1872 kjøpte Bull øyen Lysøen utenfor Bergen. Her fikk han oppført sitt nye hjem, et unikt byggverk i maurisk og

og litt eksotisk, og konsertene ble en suksess. På denne tiden komponerte også Bull et av sine mest kjente stykker, Sæterjentens søndag, og han fikk etablert Det norske Theater i Bergen i 1850. Dette var det første teateret i Norge som hadde norsk, og ikke dansk, som scenespråk. I denne perioden møtte han og hjalp frem to personer som senere skulle bli to av Norges største kunstnere: Henrik Ibsen

og Edvard Grieg. Han engasjerte Ibsen som dramatiker for Det norske Theater, og han opp-fordret Griegs foreldre til å sende den da 15 år gamle gutten uten-lands for å studere. Samme år dro Grieg til Leipzig på et opphold som skulle bli avgjørende for hans komponistgjerning.

Økonomiske tap I 1851 reiste Ole Bull på sin andre USA-turné. Året etter kjøpte han

Noter til Norsk frihedsmarsch (Sæterjentens søndag) laget til 17. mai 1850.

Litografi fra 1846 av Ole Bull i helfigur med fiolin.

Felicié Bull med barna (f.v) Alexander, Elenore (Felicie), Lucie og Thorvald i 1855.

Portrett fra rundt 1880.

14 nr. 1/2010 nr. 1/2010 15

DEN gANg DA vI vAR UNgE

yskerne ble drevet tilbake på alle fronter, og på Krim møttes Roosevelt, Churchill og Stalin for å drøfte det endelige oppgjøret med det som var igjen av «Das Dritte Reich». I Bergen og omegn var det forholdsvis rolig i februar. All sivil skipsfart var forbudt også på dagtid, trolig for å forhindre at folk flyktet til England. Bergens-skipene «Leda», «Meteor», «Venus» og «Vega» var alle rekvirert av tyskerne som troppe-transportskip og ble etter hvert senket i krigshandlinger. Heime-frontfolk fjernet kartotekkort og registre fra folkeregisteret og forsyningsnemnden i Fana. Båtsambandet mellom Bergen og Stavanger ble opprettholdt. 21. februar ble Stavangerskes «Austri» angrepet og senket av britiske fly utenfor Stord. Kapteinen ble skutt på broen, og minst 20 av mannskap og passasjerer omkom.

under hakekorsetI 1946 ga Gunnleik Jensson ut to bind med faksimiler av «Norsk presse under hakekorset». Det dreiet seg riktig nok bare om det som var igjen av den nazi-kontrollerte oslopressen, men de mange oppslagene og meningsytringene viser til fulle at tyskerne og deres norske lakeier hadde store problemer med å bortforklare at det gikk mot slutten.

Under tittelen «Avsløringen» retter Aftenposten 2. februar 1945 skytset den andre veien: «Tror ”heimefront”-lederne selv på de eventyr de sender ut til folket? NEI! De herrer er orientert. De vet bedre. De lyver bevisst for den godtroende masse. Hvorfor lyver de? Heimefrontens ledere lyver, fordi de ikke TØR fortelle sann-heten. Og de må vedbli å lyve og vedbli å arrangere ting de vet er forbryterske og folkeforræderske, fordi de ikke kan komme ut av det nett emigrantklikken har viklet dem inn i.»

Terboven og QuislingLitt senere har Aftenposten et stort oppslag på side 1 om hvordan den Hitler-utnevnte Reichskommissar Terboven så på aktuelle norske spørsmål. Terboven mente bl.a. dette: «Tyske leveranser har hittil spart Norge for hunger, men sabotasjen mot transportvesenet kan føre til katastrofe for befolkningen. Avgjort endring i folkets holdning overfor sabotører og terrorister. Ingen tvil om at NS vil vinne massen av det norske folk for sitt program. En rik framtid venter norsk foretagsomhet.» Tre måneder senere tok Terboven sitt eget liv i en bunker på Skaugum. I en kunngjøring 9. februar ga Quisling «Under min hånd og rikets segl» en fullmakt til Politi-

departementet om «å gi de forskrifter som det finner nødvendig for å opprettholde den offentlige ro, orden og sikkerhet.» Man aner vel her en antydning av frykt for det som senere skulle komme til å skje, både med NS og ham selv. Samtidig er det tydelig at de tyske og norske domstoler hadde det travelt på denne tiden. Til skrekk og advarsel ble det avsagt en rekke dødsdommer og andre dommer med de forskjelligste begrunnelser. Det var den tragiske siden av motstands-kampen som de dømtes familier aldri glemte.

Tidens litteraturI begynnelsen av februar tok NS-avisen Fritt Folk opp spørsmålet om man i norske forlagskretser saboterte «den nye tids litteratur». Svaret var åpenbart ja. En forlegger som øyensynlig hadde partiboken i orden, besvarte avisens spørsmål slik: «Jeg er fullt oppmerksom på at forholdet ikke er som det burde være, og det så meget mer som det i dag er sterkt behov hos publikum nettopp når det gjelder politisk litteratur og opplysnings-skrifter. De meningsløse terror-handlinger mot den norske sivil-befolkning og stormløpet mot det nye Europa, må jo til syvende og sist få folk til å tenke og til å se sannheten i øynene.» Han var ellers enig med en

innsender i Fritt Folk som pekte på det meningsløse i at det ikke i hvert eneste bokhandlervindu var arrangert ordentlige utstillinger av nasjonalsosialistisk litteratur. Den samme forleggeren sa også: «At et større kioskfirma i dag prinsipielt nekter å selge litteratur som berører jødene og det internasjonale frimureri må vel sies å være vel meget.» Motstandskampen ble ført på så mange måter …

TorsdagskonsertenTilbake til Bergen. Aftenposten brakte 3. februar et NTB-telegram om Harmoniens torsdagskonsert. I konsertsalen var det forbudt å fremføre verker av komponister med jødisk bakgrunn. Det gjaldt bl.a. Felix Mendelssohn Bartholdy, som var født og virket i Tyskland. Harmonien måtte bøye seg om orkesteret fortsatt skulle holde sine konserter. For mange ble disse konsertene likevel et lys-punkt under okkupasjonen. Denne torsdagen var Brahms’ 3. symfoni i F-dur det sentrale verket, og det ble ifølge telegrammet «mesterlig fremført under kapellmester (Harald) Heides taktstokk. Både dirigent og orkester ble lønnet med varmt bifall.»

TeksT: ROLF TOFTE

T

65 år tilbake, i 1945 og den siste februarmåneden under tysk okkupasjon, var vinterens mørketid over og vi så for oss at også okkupasjonsårenes mørketid snart var forbi.

Innleverte radioer samlet i Turnhallen. Foto: Bergen Byarkiv. Ulovlig fotografert av Ralf Jonassen, referanse BBA-A-1834 - foto nr. 23 1/13

Bergen håndtverksenter

1/4

sparing

Sognepengane får du i Vetrlidsalmenningen 13,

sjå www.ssf.no

Snakk med oss om

TRYGGHET – TRIVSEL – GLEDE er motto forturane som vert arrangert for 23. sesong frå Bergen. Turanegår med eige direkte- fly og med eigne reiseleiarar. Særpregfor turane er ein trygg tur og opphald med god tilrettelegging.

Her får du høve til triveleg og sosialt opphald og tilbod ommange opplevingar; ulike arrangement, utflukter, strandturar medbading, marknadsturar, kyrkjebesøk i sjømannskyrkja, ”spanskaften” samt rolege kveldar.

Turane er garantert gjennom reisegarantifondet.

Nærare opplysningar hjå oss etter kl. 16.00 på tlf. 901 34 321 el 911 62 199.Du kan og sjå internett www.sofak.no eller sende-post til: aughanse@online.no

Direkefly frå Bergen!

Solgården i SpaniaDei populære turane til Solgården i Spania held fram. Avreise 21. sept.med retur 5. okt. Eige fly frå Bergen.

Bergen Dansesenter

Dansegøy 65+Et nytt dansetilbud for seniorer over 65år.

Starter tirsdag 16. februar kl. 10.00 - 11.00 Pris kr 1370,- for 14 ukers semester

Deltakerne får utfolde seg kreativt og fysisk, gjennom øvelser som bedrer,styrke balanse og fleksibilitet.

Bergen Dansesenter er en idéell stiftelse med det formål å øke interessen for og spre kunnskap om dans og ballett. Vi har 18 velkvalifiserte pedagoger og to flotte dansesaler. Administrasjon: Liv Basberg og Tora de Zwart Rørholt

Vi tar imot påmeldinger nå!

Kom og ta en gratis prøvetime!

tlf 55 32 08 66post@bergen-dansesenter.nowww.bergen-dansesenter.noGeorgernes Verft 12, 5011 Bergen

BDS er støttet av:BDS driver etter NoDasrettningslinjer

16 nr. 1/2010 nr. 1/2010 17

HjemmetjenesteneI budsjettforslaget var det lagt opp til en betydelig heving i egenandelene for hjemme-baserte tjenester. Dette gikk bystyret imot, så økningen blir begrenset til prisvekst. Full oversikt takster: www.bergen.kommune.no/tema/budsjett

nærmiljøetDet skal opprettes to nye frivillighetssentraler i Laksevåg og Åsane. Sentralene fungerer som sosiale treffsteder, og bidrar blant annet med aktiviteter, kurs og hjelp til nyttige tjenester i hverdagen.

KulturtilbudAktivitets- og kulturtilbudet til eldre og omsorgstrengende trappes opp med hele 400.000 kroner gjennom Den kulturelle spaserstokken (DKS) i 2010. Det er satt av 1,25 millioner kroner til ulike kulturtiltak i regi av DKS. DagsentreI 2010 skal det opprettes 20 nye plasser ved dagsentertilbudene for demente. I tillegg satser kommunen videre på prosjektet «grønn omsorg», som gir gårdsavlastning på Sætre-gården i Fana og ved Hauglandstreet i Fana.

slagbehandlingDet er satt av 1,5 millioner til fullfinansiering

av slagbehandlingskjeden som startet opp i 2009. Hensikten er å gi slagpasientene bedre og riktig oppfølging fra sykehus til hjem. omsorgsboligerI 2010 planlegges byggestart for Bergen sitt første Omsorg+-anlegg. Anlegget blir døgn-bemannet, med 50 boliger i kombinasjon med aktivitetssenter og andre omsorgstiltak. Det planlegges også kjøp av to tomter til fremtidige Omsorg+-anlegg og en oppgradering av eksisterende omsorgsboliger.

nytt sykehjemVåren 2010 starter byggingen av kompetanse-senteret for demente samt korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Dette blir ferdig i 2012. Bergen vil da ha 129 nye sykehjemsplasser.

bossavgift Renovasjonsgebyret øker med 4,2 prosent. I tillegg kommer kroner 37,50 for bossavsug i sentrum. For en vanlig husholdning utgjør dette en prisstigning fra 2323 til 2458 kroner.

Vann og avløpPå grunn av omfattende opprusting av vann- og avløpsnettet, øker VA-gebyret mer enn prisstigning. For en gjennomsnittlig abonnent blir det satt opp fra 3596 til 3962 kroner.

TeksT: ann-KrisTin looDTz

bystyret har behandlet sluttrapporten fra den utvidede erstatnings-ordningen i bergen kommune for beboere i barnehjem, fosterhjem, spesialskoler og skolehjem i perioden 1954-1980. Totalt har 440 personer fått utbetalt 92,4 millioner kroner i erstatning fra bergen kommune gjennom de ulike utgavene av erstatningsordningen.

l Bystyret har vedtatt å videreføre prosjektet for Kunst, kultur og psykisk helse til 2014. Prosjektet omfatter tilbud innen ulike kunstneriske uttrykk, kompetanseheving, samarbeidsstrukturer, informasjonsformidling og inkludering av mennesker med psykiske helseplager i lokalt kulturliv. l Bystyret har godkjent et privatplanforslag til reguleringsplan for Sandviken sykehus.

bYmiljØeTl Bystyret har vedtatt å opprette et pilotprosjekt for å etablere boliger i Bergen.l Bystyret har vedtatt prinsipper for driften av det nye Torget, der det blant annet skal komme en ny mathall. Kommunen skal fortsatt eie grunnen og mathallen, mens driften skal overlates til et eksternt selskap eller organisasjon, som velges ut gjennom en utlysningsprosess.

KulTur og iDreTTl Bystyret vil ha en ny sak om Krohns-minde idrettsplass, som viser hvordan dette området kan brukes til idretts-formål og fysisk aktivitet for barn og unge på Løvstakksiden. Den gjeldende reguleringsplanen er fra 2006 og forutsetter at tomten mellom Krohns-minde og Ibsens gate skal selges, men bystyret vil avvente et slikt salg.

anneTl Bystyret har vedtatt å innføre retnings-linjer for regulering av heltidspolitikeres overgang til privat virksomhet. Et karanteneutvalg med inntil fem personer skal følge opp kommunens bestemmelser om karantene, saksforbud og over-holdelse av heltidspolitikernes informasjonsplikt ved overgang. Retningslinjene skal gjelde for byråds-leder og byråder, politiske rådgivere og heltidspolitikere på bystyresiden.

Behandlet sluttrapport om erstatningsordning

Politikk på 1-2-3I denne spalten kan du få med deg det viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her.

Les mer på:

www.bergen.kommune.no/tema/politikk

bystyretBystyret fungerer på samme måte

som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer

hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper,

strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett.

byrådetByrådet er Bergens byregjering og kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nød-vendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret.

SeniorbudsjettetHvilke endringer i kommunens bybudsjett for 2010 angår seniorene? Her får du et utvalg.

HELSE Og OMSORg:

Gi deg selv en opplevelse av Surround Sound

GN ReSound AS - Tlf: 22 47 75 30 - post@gnresound.no - www.gnresound.no

Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om Live, og om apparatet passer ditt hørselstap

Akkurat som når du går fra et par vanlige høytalere til et komplett surround system, vil ReSound Live gi deg opplevelsen av en rik og fullverdig lydkvalitet. ReSound Live med Surround Sound hjelper deg med å lokalisere hvor lydene kommer fra. En unik opplevelse av tilstedeværelse. Uansett hvilket lyttemiljø du befinner deg i vil du oppleve lyden slik den er ment å oppleves. Lyd i detaljer. Lyd i Surround Sound.

Lite og lekkert apparat som er nesten usynlig på øret. Fås i mange flotte farger - finn det som passer din stil!

Vann- og avløpsnettet rustes opp. Det gjør at VA-gebyret øker mer enn pris-vekst i 2010. Foto: Vibeke Vik Nordang

18 nr. 1/2010 nr. 1/2010 19

rukerne i Bergen har lenge kunnet velge leverandør av hjemmehjelp,

men nå skal det altså også bli mulig å velge leverandør av hjemmesykepleie. Brukervalg innføres for at brukerne i større grad skal kunne påvirke kvaliteten på hjemmesykepleietjenesten, ved å velge hvem som skal utføre tjenesten.

Disse kan du velgeDet første året kan mottakere av hjemme-sykepleie på Landås og i Fana, Sandviken og Åsane benytte ordningen, og deretter utvides ordningen til å gjelde mottakere av hjemmesykepleie i hele Bergen kommune. Brukerne som kan velge leverandør allerede i 2010 har følgende valgmuligheter:• Denkommunalehjemmesykepleien• SeniorstøttenAS(gjelderbarebeboere

på Landås og i Fana)• OrangeHelseAS(gjelderbarebeboere

i Sandviken og Åsane)

Kan velge nåDersom brukerne ønsker å velge en privat leverandør, må de selv aktivt velge dette. Hvis ikke vil tjenesten fortsatt bli utført av den kommunale hjemmesykepleien. Du melder fra om ditt valg ved å kontakte forvaltningsenheten i din bydel (se kontaktinformasjon på side 23). Du må gjerne melde fra om bytte av leverandør allerede nå, men du vil først få tjenester av den nye leverandøren fra 1. mars 2010.

Påvirker ikke tjenesteomfangetAlle brukere av hjemmesykepleie vil få et brev med mer informasjon om bruker-valg-ordningen. Det er fortsatt den kommunale forvaltningsenheten i din bydel som fatter vedtak om hvem som tildeles hjemmesykepleie og hvilke tjenester de eventuelt skal få. Innføringen av brukervalg har ingenting å si for hvilke tjenester eksisterende brukere får av hjemmesykepleien.

B

Nå kan du velge hjemmesykepleierFra 1. mars 2010 innfører Bergen kommune fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Mange brukere kan da velge mellom kommunal eller privat leverandør av tjenesten.

Disse leverer hjemmesykepleiel bergen Kommune Den kommunale hjemmesykepleien leverte all hjemmesykepleie i Bergen før brukervalg ble innført og har utviklet høy kompetanse innen mange sentrale felt i hjemmesykepleien. Bergen kommunes hjemmesykepleie er organisert i 10 distriktskontorer og gir hjemmesykepleie til innbyggere i alle bydeler. Telefon: 05556www.bergen.kommune.no/emneord/hjemmesykepleie

l orangeOrange Group AS har spesialisert seg på å levere alle typer kvalifisert personell til olje- og gassindustrien, samt til helse-sektoren. Innen helsesektoren leier Orange ut medarbeidere til sykehus, sykehjem, hjemmesykepleien, bo-fellesskap, private helseinstitusjoner og offshoreinstallasjoner. Orange tilbyr hjemmesykepleie til innbyggere i Sandviken og Åsane. Telefon: 55 38 50 20www.orangehelse.no

l seniorsTØTTenSeniorStøtten ble etablert i 2001, og har lang erfaring innen privat omsorg. Selskapet er etablert i Oslo, Bergen, Tønsberg og Drammen. SeniorStøtten yter helsetjenester, sosialt samvær og praktisk hjelp. SeniorStøtten tilbyr hjemmesykepleie til innbyggere i Landås og Fana. Telefon: 55 53 07 00www.seniorstotten.no

* UNGARN * * ET RIMELIG, AVSLAPPENDE OG INTERESSANT FERIEMÅL *

BUDAPEST

Ungarn ble medlem av EU i 2004 og optimismen i landet er godt merkbar. Ungarns historie har mange tragiske hendelser, men ungarerne er et stolt, hardtarbeidende og optimistisk folkeferd. Det er et land i positiv utvikling på så mange områder. De har lange tradisjoner for bruk av sitt varme termalkildevann, som virker avslappene og lindrende på stress og smerter. Kurhotell Imperial ’’’ som vi benytter, er bygd opp rundt ei av Sør-Ungarns viktigste termalkilder. Her fins det fire termalbasseng med varmevariasjon fra 32 – 40 grader, i tillegg til tre vanlige basseng. Hotellet har egen massasjeavdeling hvor de daglige massasjene foregår. Det er også frisør, mani- og pedikyr på hotellet, alt til svært rimelige priser. Ungarerne er også kjent for sitt gode kjøkken – her er ikke noe halvfabrikat! Og for ikke å glemme vinen, som er folkets stolthet. Området hvor disse turene arrangeres til, ligger i Ungarns tredje største vindistrikt. Den trivelige lille byen Kiskörös med 15.000 innbyggere, ligger 13 mil sør for Budapest. Folk er vennlige og hyggelige, ingen kriminalitet, og byen er velstelt med blomster og parker.

Sist men ikke minst, den er ikke ødelagt av masseturisme. Her finner man det ekte og opprinnelige av tradisjoner og kultur.

FØLGENDE ER INKLUDERT I PAKKEPRISEN:

Flyreise Bergen – Budapest t/r Transport flyplass – hotell t/r Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon

på Kurhotell Imperial***. (Tillegg for enkeltrom kr 1.150.-) Daglige avslappende massasjer, daglig vanngymnastikk

ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m. Trygghet og trivsel for våre deltakere har høy prioritet og

norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.

veitserapi- og HelsereiserTveitserapi- og HelsereiserT

I løpet av oppholdet arrangerer vi flere utflukter, blant annet vinsmakingskvelder inkludert velsmakende og hjemmelaget mat. Besøk i verdens største og unike vinkjellerby, Hajos, hvor kun vinen bor! Hestedressuroppvisning (Ungarn er internasjonalt

kjent for sin dressur av Lippizanerhester). Kontaktformidling med og oppvisning av ungarske folkedansgrupper. Vi tilbyr også en dagstur til Ungarns flotte hovedstad, Budapest, hvor norsktalende guide er med oss hele dagen.

Alternativt til Budapest blir det tilbud om en dagstur til vakre Balatonsjøen, Europas største innsjø.

15 DAGER/14 NETTER, VÅR OG HØST, FRA BERGEN: KR 11.800,-

www.tveitshelsereiser.no 41 76 42 79 / 95 99 45 20 post@tveitshelsereiser.no

Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi i tillegg Seniordans- og vinfestivalturer, og nyttårsfeiring som inkluderer Nyttårskonsert iBudapest første nyttårsdag. Grupper kan også bestille egne turer og alt skreddersys etter ønske og behov.

Lesere av Y||Ç ZtÅÅxÄ får 5% rabatt på 15

dagers-turene i 2010.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt for nærmere informasjon og brosjyre!

20 nr. 1/2010 nr. 1/2010 21

ORGANISERTE HELSEREISER TILLANZAROTE, KANARIØYENE

ORGANISERTE HELSEREISER TILLANZAROTE, KANARIØYENE

22 nr. 1/2010 nr. 1/2010 23

en første historieboken om bergensskolen ble skrevet av

skolefolk og politikere i 1980-årene.

stor saksmengdeFor å følge opp nedtegningen av bergensskolens historie, ga kommunaldirektør Anne-Marit Presterud skolefolkene Harald R. Noss, George Myhrvold og Svein Haukaas i oppdrag å være redaktører for en bok om perioden 1990–2009. Med bakgrunn fra bergensskolen, og erfaring som medskribenter i den første skolehistorien, var de godt kvalifiserte til oppgaven.Redaktørene gikk gjennom års-meldinger, skolestyresaker, plan-dokumenter og saksutredninger i byarkivet og skoleseksjonens arkiv. - Saksmengden og gjensynet med egne saker i arkivet gjorde inntrykk, fortalte redaktørene da

de presenterte boken på skole-museet før jul. - I arkivene møtte vi oss selv i døren - var det så mange saker og var det så travelt vi hadde det? En tidslinje om hva som har skjedd i skolen, ble rednings-bøyen for å få oversikt.

egne sider for barnaRedaksjonen fikk mange tips og innspill under arbeidet med

boken. Da boken ”Reformer og mangfold - Bergensskolen 1990–2009” var ferdig, var antallet medskribenter fra skole- og undervisningsmiljøet, skole-politikere, fagforening og dagspressen oppe i 50. Boken inneholder mer enn 50 artikler, blant annet om innføring av 10-årig skolegang, skolestart for 6-åringer, elevtallsøkning i skolen, nye skoler og tilbygg til

eksisterende skoler, skolens familiereform, skoleskolefritids-ordningen og kunnskapsløftet. I tråd med utviklingen i skolen, har barnas røst og uttrykksform i skolehverdagen fått egne sider.Boken er til salgs på Bergen skolemuseum i Lille Øvregate.

TeksT: ELLEN økLAND

Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helse-tjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m.

arna Øyrane Torg 3.etg Pb 73, Indre Arna 5888 Bergen☎ 55 56 26 00

bergenhusKalfarveien 20 5018 Bergen☎ 55 56 22 50

fanaWollert Konowsplass 2 Pb 85 Nesttun 5852 Bergen☎ 55 56 12 03

fyllingsdalen Folke Bernadottesvei 44 5147 Fyllingsdalen ☎ 55 56 54 40

laksevåg Skolegt. 1 5163 Bergen ☎ 55 56 98 58

årstad Solheimsgt. 11 Pb 7715 5020 Bergen☎ 55 56 51 90

Ytrebygda Fanatorget, Aurdalslia 14, Postboks 93 Sandsli 5862 Bergen☎ 55 56 17 21

åsane Åsane Senter 38 5116 Ulset ☎ 55 56 70 70

NyTTIg INFORMASJON FRA kOMMUNEN

naV arna sosialtjenesteØyrane Torg, Ådnavegen 63, Pb 73, Indre Arna, 5888 Bergen☎ 55 56 26 00 naV fana sosialtjeneste Nefagården, Pb 3, 5852 Bergen ☎ 55 56 13 21

naV fyllingsdalen sosialtjenesteSpelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen☎ 55 56 54 60

naV laksevåg sosialtjeneste5. etg. Vestkanten, Loddefjordveien 2Pb 123 Loddefjord, 5881 Bergen☎ 55 56 98 44

sandviken sosialkontor Ladegårdsgaten 67, 5033 Bergen☎ 55 56 72 50

sentrum sosialkontor Håkonsgaten 1, 5015 Bergen☎ 55 56 95 00

naV Ytrebygda sosialtjeneste Aurdalslia 10, Pb 104, Sandsli, 5862 Bergen☎ 55 56 17 00

naV årstad sosialtjeneste Solheimsgaten 13, inngang E, Pb 7715, 5020 Bergen ☎ 55 56 50 50

naV åsane sosialtjeneste Åsane Senter 19, Pb 154, Ulset, 5873 Bergen☎ 55 56 70 50

NÅR LIv Og HELSE STÅR I FARE

RINg 113

informasjonssenteret i bergen rådhus, 1. etasje ☎ 05556 /55 56 61 71 faks 55 56 61 73Bergen kommune, pb. 7700, 5020 BergenE-post: info.avd@bergen.kommune.no

Åpent kl. 07.45 – 20.00 (mandag - torsdag), fredager kl. 07.45 - 15.30 (15.00 fra 1. april). Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), saksdokumenter (bystyret, komiteer, byrådssaker m.m). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum.

SOSIALTJENESTEN

arna og åsane kulturkontorÅsane senter 40, Pb 204, Ulset, 5873 Bergen☎ 55 56 71 15

bergenhus og årstad kulturkontor Neumannsgt. 1, (3.etasje), 5015 Bergen ☎ 55 56 92 10

fana og Ytrebygda kulturkontor Østre Nesttunvegen 18, Pb 85 Nesttun, 5852 Bergen ☎ 55 56 11 06

fyllingsdalen og laksevåg kulturkontor Kommunehuset på Laksevåg (4. etasje), Damsgårdsallmenning 1 Pb 1924, 5828 Bergen ☎ 55 56 96 00

kULTURkONTOR LEgETJENESTER

bergen legevakt☎ 55 56 87 00 (Døgnåpent - akutte henvendelser) Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller Legevaktsstasjonene.

legevaktstasjonene i bergenRent allmennlegetilbud. Røntgen- undersøkelser skjer ved Bergen legevakt.

fana legevakt – sørKommunehuset på Nesttun ☎ 55 56 13 00

loddefjord legevakt – vestVestkanten ☎ 55 51 33 70

åsane legevakt – nord/østÅsane senter☎ 55 56 70 00

åpningstider: Mandag – fredag : kl. 16.00 – 22.00 Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00 – 18.00 Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene.Det gis rådgivning pr. telefon eller ved oppmøte, og behandling prioriteres ut fra alvorlighet og medisinsk hastegrad. I perioder kan det være stor pågang av pasienter. Det er ingen timebestilling, og noe ventetid må påregnes.

Vern for eldre☎ 55 56 87 54Hjelp for eldre som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.

BIBLIOTEk

1) Torunn Aarre, Morvik

2) Kristian Hj. Falch, Paradis

3) Erling Kjelbye, Bergen

X-ord

Navn:

Adresse:

Postnr. / Sted:

Vinnere av kryssord i fiin gammel 4 - 2009:

Kryssordoppgave fiin gammel nr. 1 - 2010

Svar sendes redaksjonen innen 23. april 2010. Se adresse side 2. Vinnerne får tilsendt henholdsvis 3, 2 og 1. skrapelodd, og en CD med Proffene hver.

bergen off. bibliotek ☎ 55 56 85 00Strømgt. 6, 5015 Bergen Hovedbiblioteket Strømgt. 6 ☎ 55 56 85 60fana filial Tokanten, Nesttun ☎ 55 56 11 33landås filial Natlandsveien 76 ☎ 55 56 24 40loddefjord filial Vestkanten ☎ 55 56 29 06oasen filial Oasen senter ☎ 55 56 54 08åsane filial Åsane senter ☎ 55 56 71 20Ytre arna filial P. Jebsensveg 4 ☎ 55 24 80 34bokbussen ☎ 55 56 85 94

INFORMASJON Og SERvICE

Sentralbord Bergen kommune: 05556

arna frivillighetssentral ☎ 55 24 38 10 / 913 11 640www.arna.frivilligsentral.no

bergen røde Kors sykehjem Frivillighetstjenesten☎ 55 39 77 00 / 55

Ytrebygda frivillighetssentral☎ 55 01 35 51

ladegårdens venner ☎ 53 03 11 00

sesam frivillighetssentral ☎ 55 56 11 45, www.sesamist.com

Vitalitetsenteret ☎ 55 56 42 65, www.frivillighet.org

Ta kontakt om du vil være frivillig medarbeider.

FRIvILLIgE TJENESTER

ANDRE TJENESTER

byombudet☎ 55 56 69 34

rådgivningskontor for hørselshemmede og døvblinde ☎ 55 56 94 75 / 480 73 824

bergen overformynderi ☎ 55 54 65 80 (Forvaltning/legater)

HjelpemiddelhusetKorttidsutleie av hjelpemidler☎ 55 94 71 30

boligetaten☎ 55 56 65 76

bergen Hjemmetjenester Kf☎ 55 56 53 10

FORvALTNINgSENHETENE I ByDELENEHUSk kOMMUNETORgET! kommunal informasjon i BT og BA hver søndag. Her kan du blant annet følge med på aktiviteter for seniorer og se når eldrerådet har sine møter.

Kry

sso

rd: In

gri

d S

ten

slan

d

naV KunDesenTer Fellesnummer for hele Hordaland ☎ 815 81 000

elektronisk spørretjenesteNå kan du stille spørsmål til kommunen via nettprat / chat. Ukedager mandag - torsdag kl. 10.00 - 14.00 og 17.00 - 19.00. Fredag kl. 10.00 - 14.00.Se www.bergen.kommune.no for mer informasjon.

Reformer og mang-fold har preget bergensskolen de siste 20 årene. Dette er også stikk-ordene for boken om bergensskolen 1990-2009, som ble gitt ut før jul.

reDaKTØrer: Tre stolte redaktører på trappen utenfor Bergen skolemuseum: Harald R. Noss, George Myhrvold og Svein Haukaas. Foto: Synnøve Aas

Bli kjent med bergensskolens historie

bergens kulturelle spaserstokkNeumannsgt. 1, (3.etasje), 5015 Bergen ☎ 55 56 57 13

www.bergen.kommune.no

D

24 nr. 1/2010

ybanen har nemlig prioritet uansett hvor den beveger

seg. Den får automatisk grønt lys når den nærmer seg et kryss, og den stopper kun på stoppe-stedene.- Absolutt alle har vikeplikt for Bybanen, også fotgjengere. Derfor er det ikke fotgjengerskilt der det er fotgjengerovergang, for det vil forlede folk til å tro at Bybanen stopper for dem, sier Rune Jenssen, informasjonsansvarlig for Bybanen.

Hjelp bybanen fremHensikten med denne relativt drastiske endringen i trafikkbildet er å hjelpe Bybanen fram. Forutsigbarhet og punktlighet skal være to av Bybanens fortrinn. Det skal gjøre at de fleste som beveger seg langs bybanetraseen velger nettopp Bybanen. - I og med at Bybanen går i vei-banen og krysser andre veier, må vi sikre at den kommer fortest mulig frem. Derfor har den prioritet overalt, og det betyr at både fotgjengere, syklister og andre trillende og rullende må vike, sier Jenssen.- Vi vet at dette representerer en stor endring, særlig for fotgjengerne

i byen vår. Vi ønsker at alle skal være trygge og ber pent om at folk merker seg Bybanen - og passer seg for den, fortsetter Jenssen.

bybaneåret 20102010 er året Bybanen begynner å gå i Bergen. Dette er en milepæl for mange trikkeentusiaster - og for kollektivtrafikken i Bergen. Sist det gikk skinnegående lokal-trafikk i Bergen - utenom jern-

banen - var nyttårsaften 1965. Etter det har skinne- og bane-entusiaster holdt liv i skinner og vogner på hobbybasis. Vogn 201 kom til Bergen i desember og hadde mange tilskuere da den langsomt, men sikkert ble ført ned på skinnene i Bergen tirsdag 8. desember 2009. Mr. Bybane himself, teknisk sjef Thomas J. Potter, har arbeidet full tid med Bybanen siden 1998 og lyste av begeistring ved synet av 201.

åpnes 22. juniDet kommer en ny vogn i februar, og deretter kommer det en ny vogn cirka hver tredje uke. Når Bybanen offisielt åpnes 22. juni 2010, skal åtte vogner vil være på plass. I alt skal 12 vogner betjene Bybanen mellom Sentrum og Nesttun. Og vi må passe oss for alle sammen.

TeksT: elisabeTH farsTaD

PÅ TAMPEN

NESTE FIIN gAMMEL kOMMER I MAI 2010

B

vær obs på BybanenBybanen har startet testkjøringen, og alle må passe seg for banen når den kommer.

Skøytebanen på Fest-plassen ble flittig brukt sist vinter. Den syntetiske isbanen er nå montert og klar til bruk igjen. Isbanen er åpen for alle, og det ko-ster ingenting å bruke den. Etter planen skal banen bli stående frem til påske.

Resultatene fra detaljkartleg-gingen av skredfaren i Salhus og Fjellsiden er klare. De viser at i 13 områder er skredfaren så høy at områdene bør sikres mot ras. Kartleggingen er en del av Bergen kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Rap-porter og kart er tilgjengelige på www.bergen.kommune.no/tema/ros

se ros-rapportene

HusK ViKePliKTen: Absolutt alle, også fotgjengere, har vikeplikt for Bybanen. Illustrasjon: Bybanekontoret.

skøyter på festplassen