byavisa 2014 45
DESCRIPTION
ÂTRANSCRIPT
NÆR OG VIKTIG NIENDE ÅRGANG. NR. 39 - UKE 45 - 6. NOVEMBER 2014
61 24 80 30 | Løkkegata 16, Lillehammer
Besøk oss påramsøy.no
GØY Å BADE!
Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no
Hverdager: kl. 13- 22Lør-søn: kl. 10-18
Morgenbad tir og fre kl.06-08
Industrigata 58b, 2619 LillehammerTlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com
Vår fagkunnskap
- din
trygghetDu kan trygt over-
late den til oss!Vi er spesialisterpå karosseri og lakkskader,og følger bilfabrikanteneskrav til kompetanse
Skadetbilen?
Storgt. 26, Søndre Park - [email protected] - Tlf.: 61 25 08 85
ÅPENT HVER DAG Kjøkken til 2200FRA KL. 11.00
ÅPENT HVER DAG FRA KL. 15.00
GARANTERT BEST PÅ PRIS!
TILBUD: RING 61 25 90 00 www.interdekk.noSTØRST UTVALG - BEST PRIS
Tenk
sikkerhet!
KJØP
VINTERDEKK
NÅ!
lillehammer: Klesbutikken Lunula Fashion AS og veskebutikken Bagoram har kanskje funnet løs-ningen på hvordan man kan beholde Gågata på Lillehammer, men samtidig få nyte godt av kjøpesen-terfordelene. - Det er så lettvint, det er sikkert derfor ingen har tenkt på det før. Men det er jo aldri for sent å komme med en god ide, sier Gry Haavi.
side 6 og 7
GeniALt enKeLt!
øyer: Marit Jakobsen har i over 20 år kjørt nesten hver eneste dag som frivillig i Øyer kommune, egentlig skulle hun bare gjøre oppga-ven i tre dager.
side 12 og 13
20 år som frivillig
lillehammer: Teater Inn-landet feirer grunnlovsjubi-leet med en fargerik teaterfestival i Kulturhuset Banken.
side 14 og 15
Teaterfestival
gausdal: Gausdølen Erik Fredriksen tok bronseme-dalje i junior-VM i styrke-løft. Nå sikter han mot Norgesmesterskapet.
side 32
Sikter mot NM
lillehammer/gJøViK: Fri-villige ildsjeler fra Odd Fel-low-ordenen på Lillehammer er kafeverter ved stråleenhe-ten på Gjøvik sykehus. Her serverer de kaffe, nystekte vafler og en god porsjon medmenneskelighet.
side 19
Vafler og omtanke
2 Vår mening
LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av
urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,
oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.
Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40
Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer
Sol olSen
Journalist
Tlf.: 907 74 455
ToRe FeIRInG
Redaktør/Daglig leder
Tlf.: 992 69 002
ToRe STeFFenS
Journalist
Tlf.: 920 66 201
ARVe WeSTBY
Markedskonsulent
Tlf.: 911 27 452
Torsdag 6. november 2014
Nå har samarbeidspartnerne til regjeringen, KrF og Venstre, lagt fram sine alternative budsjettforslag, og budsjettforhandlingene er i full gang. Ven-stre ønsker at fire milliarder kroner skal gå til målrettede miljøtiltak, noe de kaller et “grønt skatteskifte”. De foreslår også å bruke 3,5 milliarder kroner for å motvirke fattigdom. De har også sterkt signalisert at de ikke vil kutte de 54 millionene som er foreslått kuttet i pressestøtten, og vil heller ikke momsbelegge det “frie ord”. Noe som tyder på partiet vil seile på en medgangsbølge i norske medier. Hvor over 100 lokale redaktører har gått sammen i protest mot regjeringens forslag til kutt i nevnte pres-sestøtte og momsbelagte aviser. For Byavisas del spiller dette liten rolle, som gratisavis får man ikke pressestøtte.
Venstres alternative forslag kom mandag, fredag presenterte Kristelig Folkeparti sitt alternativ, her er det snakk om et ønske om økt lærertetthet i småskolen, to barnehageopptak i løpet av året, engangsstønad for unge foreldre og økt kontantstøtte for ettåringer. Slår man sammen disse to partienes forslag kan man vel kort sagt si at summen blir bedre klimapro-fil, bedre sosial profil og mindre skattelettelser for de aller rikeste.
Selv om Venstre på formueskatten går for en kompromissløsning, de aksepterer tydeligvis Høyres og Frps skattelette, men i stedet for å kutte prosenten på formuesskatten, løfter de bunnfradraget, slik at 300.000 nye slipper formuesskatt, så langt man kan forstå. Etter Venstres forslag skal den slå inn først på 2,2 millioner, ikke på 1,2 millioer som idag. Her er KrF noe hardere i klypa enn kompis Venstre, de vil konsekvent nulle ut hele regjeringens kutt. Vi leser at KrF-leder Knut Arild Hareide slår fast at partiet allerede har innfridd samarbeidserklæringens punkt om å redusere formuesskatten og arveavgiften. Allerede i første budsjett ble formues-skatten redusert og arveavgiften er nå fjernet. - KrF allerede har allerede innfridd samarbeidsavtalen på skatt, mener altså Hareide.
Det er ingen tvil om at det ikke finnes parlamentarisk flertall for Høyre/Frp-budsjettet, og mange håper nok at Venstre og KrF får gjennomslag for hovedpunktene i sine budsjettforslag i forhandlingene med de to regjeringspartiene. Selv om både Høyre og FrP hevder å ha bli misforstått og at 2015- budsjettet vil vise noe helt annet, tyder alt på at det er grove kutt overfor noen av samfunnets svakeste eller mest utsatte grupper. Dette, kombinert med de store skattelettelsene for de aller rikeste, har provosert, noe meningsmålingene viser at spesielt Arbeiderpartiet har klart å slå politisk mynt på. I vårt land er det forhåpentligvis fortsatt stort flertall for å opprettholde den sosiale og økonomiske likheten som tradisjonelt har preget det norske samfunnet. Samtidig kan det nå virke som det er stor vilje til å opprett-holde bosettingen i hele landet og distriktspolitikken har stor støtte. Verken flertallet på Stortinget eller befolkningen virker som de har sansen for Høyre og Frps politikk. Er det så at disse partiene føler seg misforstått, får de komme opp med et mer klargjørende budsjett.
Kanskje de får god hjelp til det av KrF og Venstres forhandlere på Stortin-get denne uka?
TORE FEIRING
Budsjettkamerater
@ingridolava : Mirakelet på Lillehammer. Rått! Blir SÅ rørt av Hellstrøm! Tusen millioner poeng til folkeopplysning og mat fra bunnen!
@PetterTenstad : Jonas Myhren: What do Lille-hammer and the Titanic have in common? They both look good until they hit the ice! #2hockey
@DomingoChavez77 : Bare en måned igjen til folk poster bilder av en kasse øl og kaller det julekalen-der..Zzzzz... Det er gjort før, det er brukt opp!
@UngStudentliv : Belinda var sikker på at hun så ting andre ikke kunne se. Dette måtte hun dele. Hun løp til dataen, gikk inn på facebook og skrev «SNØ :D»
@politiOpsSTPD : Har man tatt en «lille» og fått promille hva gjør man så? man lar bilen stå stille ellers kan det gå ille det er lov å gå!
@thaleandersen : Er ikke ordentlig øyværing og blå før man sitt 20 min i bilen for å slippe å betale
parkering før 3
@malerinnen : Offh - movember - synes ikke det er så mange menn som kler bart altså... men fint at de tar ansvar da!
@MetteAasen: Har egentlig så mye dritt å si til deg, men velger å la være fordi jeg er så fuckings snill
@oslopolitiops: Årvoll: Melding om rop og skrik fra leilighet. Det viste seg å være en ivrig Manches-ter United-supporter som så på fotballkamp på tv.
@KongenDin: en hel nasjon venter spent på om Mannen kommer til å kollapse. akkurat slik føler jeg det hver 17. mai.
@BAdesKen: Når Sandra Lyng Haugen sier i introen til TV-serien sin at hun har holdt kjeft lenge nok, tenker jeg at vi godt kunne ha prøvd noen år til.
TwiTTerkviTTer
Følg oss på @Byavisa
cecilie owren: lillehammerfolk
Carol og Thor Kvande. Hver gang jeg møter denne duoen føler jeg at det blir kastet stjerneskudd i øynene mine.De gnistrer både isammen og mot meg. Paret har en sjeldent samstemt nær og humoristisk klang. Vi hadde ringt forbi hverandre i noen uker og det nærmet seg utstilling. Dagen før fikk jeg 5 minutter med dem før de skulle på et musikkoppdrag. ’Let`s do it !’ sier Carol og, ja, hun kommer fra Sør Afrika men takkGud for at hun havnet på Lillehammer!
3Nyheter
BLI MED BYAVISA
UT PÅ TUR!
I samarbeid med vår “friluftslivgeneral” ÅdneNorheim og Bedriftsidretten i Hedmark og Opp-pland inviterer vi tilÅrets siste søndagstur9. november kl. 10.30Månedens søndagstur blir en kort vandring ibyen; nordover Gamleveien til den gamle byg-rensen, ned forbi Nordre Gravlund, over Bus-moen tilbake til sentrum.NB! Byavisas turhatt til alle som ikke harfått før.
PREMIEUTDELING TI PÅ TOPPTuren er i kombinasjon med avslutningen avsommerens ”Ti på Topp”. Etter turen er alle vel-kommen til denne avslutningenTid: Søndag 9. novemberSted: Lillehammer rådhus/ Lilletorget12.30: Kaffe og noe å bite iServering v/kommunestyresalen i Lillehammerrådhus13.00 - 14.15: Premieutdeling og kåseriPremieutdeling + Kåseri / lausprat med Tom ÅgeMyhren (Livsgnistrer og NasjonaltOppmuntringstilsyn) om «Hva gjør at vi virker påvårt beste hver for oss, og sammen» i kom-munestyresalen
Arrangementet er gratis og åpent foralle som ønsker å komme!
SØNDAG9. november
KL. 10.30:Frammøte påLilletorget
ostekakelatte
stasjonsburgerbrownie
kyllingwokcortado
Åpent hver daghele året fra kl 08-21
[email protected].: 61 26 00 24www.stasjonen.no
kr200,- inklkaffe og kake
KOMLE-TORSDAG
I DAG!KL 14.00-18.00
VERKSTED • KAROSSERI • LAKK • FORSIKRINGSSKADER • TAKST AV SKADER
• EU-kontroll• Service• Dekkskifte• AC-service• Totalrest. av bil• Rustsveising• Ruteskift
Follebu Bil as. Volden 11. 2656 Follebu.Tlf. 61 22 95 68. E-post: [email protected]
Bestill EU-kontroll og verkstedtime direkte på www.follebubil.no
Kom innom, så gir vi deg et godt tilbud. Ring for gode priser på dekk!
Husk vinter-sjekk av bilen!
torsdag 6. november 2014
LILLEHAMMER: Dagens barn og unge lever i en digitalisert verden, der det kan være vanskelig som forelder å henge med på hva som foregår. Derfor inviterer FAU ved Hammartun skole til foredrag om digital mobbing på skolen i kveld.Sol [email protected]
- Voksne må være på barnas arena for å vite hva som foregår. Men det er en jungel av app`er og nettsteder der barn og ungdom møtes, og det kan være vanskelig for oss voksne å orientere seg, sier leder i FAU Ørjan Mykland. Der-for har Hammartun FAU nå invi-tert en av Norges fremste eksperter på temaet Digital mobbing, til å komme til Hammartun skole og hodle et to timers langt foredrag. Øystein Samnøen har utgitt flere bøker innen temaområdet og er en anerkjent foredragsholder. Sam-
nøen er tidligere leder av nettsiden Barnevakten.no. Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. I kveld kommer han for å gi foreldre gode råd, og noen nyt-tige verktøy for å klare å orientere seg i nettjungelen.
Vennskap på nett- Det hele begynte med skole-
uka, der det var snakk om venn-skap blant voksne. Vi hadde et tema som het «Voksne skaper vennskap – på nett». Dette er et viktig initiativ, og et viktig tema. Våre barn lever i en digitalisert hverdag, og møter små og store utfordringer på nett hver eneste dag. Det å kunne sette seg ned sammen med andre foreldre og drøfte hvilke standpunkt man skal ta, hvordan forebygger man, og hva gjør vi om vi oppdager at poden ikke bruker nettet på en positiv måte, eller blir utsatt for mobbing.
Hvilke spilleregler skal vi som foreldre forholde oss til? Hvor går grensen for hva som er privatlivet til barnet ditt? Det er mange spørs-målsstillinger, og da kan det være godt å høre hva andre foreldre tenker, og kunne diskutere sammen, sier Tone Merethe Erik-sen i Hammartun FAU.
Forebyggende- Vi har jo også et ønske om å
engasjere foreldrene. Digital mob-bing er ikke bare skolens ansvar, sier konstituert rektor ved Ham-martun skole, Gro Skramstad. Hun understreker at temakvelden ikke blir arrangert fordi de har et stort problem med nettmobbing på Hammartun, men er et viktig fore-byggende tiltak.
- Mobbing på nett kan være så mangt. Stillhet kan jo ofte opple-ves like sårt. I dag handler jo mye om å få mange «likes». Ingen til-bakemeldinger kan nok oppleves vel så sårt som en stygg kommen-tar. Men det er vanskeligere å opp-dage denne formen for mobbing, påpeker Skramstad.
- Det er holdningene vi vil for-søke å gjøre noe med. Nettet i seg selv er jo ikke en styggedom, og kan brukes til mye bra. Men da er det viktig med gode holdninger. Og de holdningene er det viktig å få på plass på et tidlig tidspunkt, tror Bent Åge Valen i FAU.
- Dette er en unik mulighet til å få noen gode råd, og høre litt om hvordan vi som foreldre kan være med å påvirke barnas digitaliserte hverdag.
Kurser foreldre om nettmobbing
Bevisstgjøring: torsdag kveld inviterer tone eriksen, FAU, konstituert rektor gro skramstad, Bent Åge valen, FAU og leder i FAU ørjan Mykland foreldre til foredrag om nettmobbing på Hammartun skole.
4 Nyhetertorsdag 6. november 2014
ØYER: Rådmannen har 5,5 millioner kroner mindre å bruke på sine virksomheter i neste års budsjett sammenlignet med 2014. Det går blant annet utover skolene og pleie og omsorgssekto-ren (PLO).
Tore [email protected]
Rådmannen la i formannskapet fram et driftsbudsjett på drøyt 249 millioner kroner, som skal fordeles på virksomhetene. I neste års bud-sjett får kommunen en inntektsøk-ning på 6,6 millioner kroner. Men; med beregnet pris- og lønnsvekst og regjeringens satsninger på hel-sestasjon/skolehelse, rusomsorg og psykisk helse og fleksibelt barne-hageopptak blir det en forverring fra 2014 til 2015 på 1,8 millioner kroner.
Driftsbudsjettet for 2014 var 252 millioner kroner, men med pris- og lønnsvekst og andre justeringer, er justert driftsbudsjett for 2014 på 260 millioner. Av de 260 millio-nene er det seks millioner som knytter seg til medfinansiering av somatiske tjenester (spesialisthel-setjenesten) og de millionene tas ut i driftsbudsjett 2015. Korrigert for dette er differansen mellom justert driftsbudsjett 2014 og driftsbud-sjett 2015 på minus 5,5 millioner kroner.
- Det er ett stramt budsjett, det er ingen overraskelse ved det, sa rådmann Sveinar Kildal under for-
mannskapsmøtetRådmannen foreslår blant annet
å gi 400.000 ekstra til teknisk sek-tor i kommunen.
- En av de viktigste tingene er vekst i befolkningen. Det gir noen føringer for administrasjonen, der-for bevilger vi 400.000 kroner mer til teknisk sektor for og for ikke å bremse utviklingen i Musdalssæ-tra, Trodal og Hafjell, sa Kildal.
Aurvoll skole får i årets budsjett 10,2 millioner kroner, det er 334.000 kroner mindre sammen-lignet med årets budsjett. Solvang skole får nesten 19,9 millioner kroner, det er 647.000 mindre enn i år. Øyer ungdomsskole får også mindre penger å bruke neste år. Nesten 20 millioner kroner er 649.000 mindre enn årets budsjett-ramme. Det betyr at skolene i Øyer
til sammen får 1,6 millioner kroner mindre å rutte med sammenlignet med 2014. Solvang skole skriver i sin tilbakemelding til rådmannens forslag at: «Solvang var gjennom en tøff periode i 2013, med store nedskjæringer i personalet i for-bindelse med sammenslåinga. Vi har hatt stort fokus på at dette ikke skal prege oss negativt i tida fram-over, og håper sterkt at ytterligere nedgang i personalet kan unngås. Spesielle utfordringer i 2015 er å få til en god skole når budsjettram-mene krympes.»
- Mitt forslag er å kutte to stil-linger. Gjennom sammenslåingen av de to skolene er rundt regnet 600.000 allerede spart inn, men vi må spare en million kroner til, sa rådmannen.
Likevel, den store «taperen» i
årets budsjett er PLO-sektoren. PLO styrer, etter tall fra 2.tertial-rapporten for 2014, mot et merfor-bruk på seks millioner kroner som gjør at regnskapet vil vise 81 mil-lioner kroner når alt telles opp. Neste år må sektoren ta høyde for årets merforbruk og får dermed 71 millioner kroner å bruke i 2015, såfremt merforbruket ender på seks millioner.
- Mike Görtz gjør en kjempeinn-sats og det er ingen tvil om at det drives mer effektivt i sektoren, men det er klart det er knalltøffe rammer, sa Kildal til Byavisa.
Det ble en kort debatt, sett i bud-sjettsammenheng, det mente de folkevalgte skyldtes god saksbe-handling og godt fremlegg av råd-mannen og hans stab - men de gjorde visse endringer på rådman-
nens forslag til økonomi- og hand-lingsplan for 2015-2018. I et omforent forslag ønsket formann-skapsmedlemmene fortsatt å beholde to legekontorer og at effektiviseringskrav til PLO til-bakeføres. Det fant de folkevalgte mulighet for ved å blant annet spare inn penger- til Kulturskolen, kjøp av plasser på Lillehammer læringssenter, ferie SFO og barne-hager. De folkevalgte gjorde også endringer i rådmannens investe-ringsplaner for 2015 og tok ut til sammen 1,6 millioner kroner som blant annet skulle lånefinansieres for å oppgradere Tretten Idretts-hall, amfiet på Solvang skole, Øyer samfunnshus og en ny traktor. 200.000 til oppgradering av Tret-ten Idrettshall lot politikerne stå igjen i rådmannens forslag som var på en halv million kroner.
Stramt budjsett i Øyer
BUDSJETT: Rådmann Sveinar Kildal, la fram et stramt budsjett for de folkevalgte. Mye var det enighet om, men Høyres Roar Øien (t.v) fremmet omforent forslag for å blant annet få fortsette med to legekontorer i kommunen.
Vi tilbyr deg en rådgiver. Ikke en råselger.I Handelsbanken gir vi deg rådene som er best for deg, ikke banken. Derfor har vi ikke bonuser, budsjetter, kundeprogrammer og annet som kan forstyrre god rådgiving. Kanskje det er derfor vi har noen av Norges mest fornøyde bankkunder.
Ta kontakt med en av oss og bli en av Norges mest fornøyde bankkunder du også!
Jo Espen Leibnitz Privatmarked Tlf. 61 22 26 04 [email protected]
Silje Anderson Aaen-Egenes Privatmarked Tlf. 61 22 26 05 [email protected]
Tom Morten Løkken Privatmarked Tlf. 61 22 26 07 [email protected]
Tore Ruud HofstadPrivatmarked Tlf. 61 22 26 08 [email protected]
Thomas Moe Næstad Banksjef Tlf. 61 22 26 09 [email protected]
Besøksadresse Storgata 106, 2. etasje, [email protected]/lillehammer
Thea WottestadPrivatmarked Tlf. 61 22 26 06 [email protected]
Catherine Fournaros Ass. banksjef/ Bedriftsmarked Tlf. 61 22 26 02 [email protected]
5Nyheter
FERSKTORSKVI KANFISK+ det lilleekstra
7990Innherredssodd
1,9 kg Gilde
Druer, røde, grønneKurv 500 g . . . . . . . . . . . . . . . . .2490
Avocado2 pk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1990
13900Nygrillet ribbe
Pr. kg
ccmat .no
Følg oss påFacebook
CC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjøvik
9-21 (9-19)
Tilbudene gjelder6/11 - 8/11
6990Høyrygg m/benStorfe, Gilde. Pr. kg
5990Fersk torsk
2-4, 1/1-1/2 . Pr . kg
LettsaltettorskefiletPr. kg . . . . . . . . . . 8990
TorskefiletPr. kg . . . . . . . . 9900
RøkttorskefiletPr. kg . . . . . . . 10900
2690CC sylta
Pr. hg
4990Nygrillet kyllingCC-kvalitet . størrelse XL .
Pr . stk
BLAND&MIXsom du vil!
4990Farris/Farris Bris
4x1,5 liter
+ pant
5990Coca-Cola
Coca-Cola Zero4x1,5 liter
+ pant
26990Ytrefilet av storfe
Gilde, pr kg3490Skinkestek m/ben
Gilde, pr . kg
torsdag 6. november 2014
6 Nyheter
FETTFJERNING MED LASER OG CELLULITTBEHANDLING
Ring oss for GRATIS konsultasjon eller telefonkonsultasjon hos lege
SMARTLIPO
Permanent effektUtføres av kirurgMinimalt ubehag
og risikoKort rekonvalens
Grønnegt. 23 - Hamar - Tlf: 62 52 54 52Grønnegt 23 Hamar Tlf 62 52 54 52E-post: [email protected]
Tlf. 62 52 54 52
torsdag 6. november 2014
LILLEHAMMER: Klesbu-tikken Lunula og veske-butikken Bagoram har kanskje funnet løsnin-gen på hvordan man kan beholde Gågata på Lillehammer, men samti-dig få nyte godt av kjø-pesenterfordelene.Sol [email protected]
- Løsningen er så enkel. Det er sikkert derfor den ikke har blitt tenkt på før, sier Gry Haavi på Lunula Fashion AS i Storgata 68 A. Da hun hørte at nabobutikken Bagorama i 68 B skulle pusse opp, kom hun frem med forslaget om å lage en åpning mellom de to butik-kene. Maria Johannessen på Bago-rama forteller at de tente på ideen umiddelbart.
- Dette er jo bare positivt! Helt supert! sier Johannessen, og kan ikke få fullrost løsningen nok.
- Det er klart at begge butikkene mistet litt hylleplass, med det får vi igjen i andre enden, med flere kunder i butikken. Vi får litt av denne kjøpesenterfordelen, med flere drop-in kunder. Det har vi merket etter at vi åpnet mellom oss i begynnelsen av juni, sier hun.
- Åpningen er mer en passasje, ikke bare ei dør. Det skal jo se pent ut, og det er selvfølgelig tatt hen-syn til universell utforming, under-streker Haavi.
Flere kan gjøre det sammeHaavi forteller at løsningen var
spesielt enkel og rimelig.- Vi har jo butikkene våre i
samme gård. Dermed har vi kun en gårdeier å forholde oss til. Så pro-sessen eller det økonomiske har ikke vært omfattende. Det er mange flere butikker som med for-del og relativt enkle grep kunne gjort det samme. Også butikkene som har tverrgater som skiller dem fra nabohuset, kunne lage enkle løsninger, slik at kundene slapp å gå ut. Tenk så fint med overbygg mellom husene, kanskje lage områder der folk kunne sitte på en benk? Kanskje muligheter for å kunne ta en kaffe? Mulighetene er mange, og så enkle. Dette ville jo ikke ødelegge gågata i det hele tatt, men heller trekke flere kunder til sentrum, uten disse enorme pla-nene om kjøpesenter i byen. Det er jo viktig å beholde gågata slik den er i dag, og jeg skjønner ikke hva som kunne være negativt med slike løsninger.
Aldri for sent- Vi har bare positiv erfaring
med å åpne mellom oss. Vi har fått et mye mer kollegialt forhold butikkene mellom også. Jeg er overbevist om at flere ville kunne nyte godt av en slik løsning, sier Johannessen.
- Det er aldri for sent å komme med en ny ide. Kanskje man skulle legge bort alle visjoner om at sen-trum trenger et kjøpesenter for å bevares, og heller ser på den enkle løsningen som allerede ligger her?
Vi som driver butikk her har i hvert fall ikke muligheten for å bare sitte stille og vente på de store planene langt frem i tid. I mellom-tiden er dette en god løsning som gavner alle, sier Haavi.
KundevennligAud Hulberg i Lillehammer
Sentrum Drift er positiv til løsnin-gen med å åpne opp passasjer mel-lom butikkene.
- Dette er en god idè, som vil gjøre gågata mer kundevennlig. Å åpne slik som Lunula og Bago-rama har gjort er jo en forholdsvis enkel sak, og vil gjøre det lettere å få kunder til å komme innom flere butikker på vei gjennom gågata. Spesielt på kalde og våte dager vil dette komme kundene til gode, sier hun.
IdemøteAstrid Gaasand (FrP) er veldig
begeistret for tiltaket med å åpne
mellom butikkene. Men samtidig påpeker hun utfordringene han-delsnæringen i sentrum står oven-for.
- Jeg beklager sterkt forslaget som kom opp i tirsdagens for-mannskapsmøte, der budsjettet ble lagt frem. Rådmannen foreslår nå å trekke tilbake ordningen med gratis sentrumsparkering. Det er jo helt meningsløst. Vi må gjøre sen-trum så tilgjengelig som mulig, for å få folk hit. Sentrum må styrkes, og det som Lunula og Bagoram har gjort her, er et fantastisk eksempel på at det finnes gode og relativt enkle løsninger for å bevare storgata som en unik hand-legate. Min umiddelbare tanke er at kommunen burde innkalle alle gårdeiere til et idèmøte, sier Gaa-sand.
Kan gi gågata kjøpesenterfordelene
Bare positivt: Gry Haavi på Lunula Fashion as og . Maria Johannessen på Bagorama er strå-lende fornøyd med å lage passasje for kundene gjennom butikken.
BeGeistret: astrid Gaassand (Frp)
eN GoD iDe: aud Hulberg i Lil-lehammer sentrum Drift
7nyheter
Nokian - 40% rabattAlt av lettmetallfelger
Ring for avtale i dag!Tlf. 90 15 45 25www.quattroco.comg
KVALITET TILLAVPRIS!
www.quattroco.comStasjonsvegen 12 - 2625 Fåberg
Tid for nye dekk!
Nokian - 40% rabattAlt av lettmetallfelger
Ring for avtale i dag!Tlf. 90 15 45 25www.quattroco.comgwww.quattroco.comStasjonsvegen 12 - 2625 Fåberg
Tid for nye dekk!
Tid fornye dekk?
Lillehammer
Velkommentil marked påLiLLetorget
lørdag 8. november10.00 – 16.00
www.bondensmarked.no
Jobbsjansen- en møteplass for arbeidsgivere og arbeidssøkere!
Det kommer mangearbeidsgivere som trengernye medarbeidere.
Husk!Ta med oppdatert CV.
Arrangementet er åpent for alle som søker jobb:TID: Onsdag 12. november kl. 14.00-17.00
STED: Håkons Hall, Lillehammer
NYJOBB?
VELKOMMEN!
torsdag 6. november 2014
Kan gi gågata kjøpesenterfordelene
GAUSDAL: Årets skolejogg på Fjerdum skole samlet inn over 21.000 til årets TV-aksjon. I forrige uke fikk ordfører Hans Oddvar Høistad det synlige bevi-set på elevenes store bidrag.
Tore [email protected]
21.000 kroner betyr at hver enkelt elev på skolen til sammen har sam-let inn 140 kroner til årets TV-aksjon. Pengene er allerede sendt inn til formålet, men skolen ønsket gjennom en seanse å gi sjekken til ordfører i Gausdal. Det fant de endelig tid til i forrige uke og ord-føreren skrøt av elevene på skolen.- 21.000 kroner er fantastisk mye penger. Dere har vært utrolig flinke, sa Høistad til elevene.
Årets skolejogg på Fjerdum skole ble arrangert fredagen før høstfe-rien. Hver av elevene skaffet spon-sorer som ga et visst antall kroner per runde elevene løp. De minste elevene løp runder på 200 meter, mens de største løp 400 meter. Blant annet løp én sjetteklassing
nesten ni kilometer i løpet av 45 minutter. Første klasse på Fjerdum skole skrøt rektor Richard Høgås litt ekstra av.- Dere har alle vært veldig flinke, men jeg må berømme 1. klassin-gene litt ekstra som samlet inn nesten 6000 kroner, sa Høgås.
De fire elevrådsrepresentantene Jarl Ring Bleken, Marit Pettersen, Martine Murland Hagen og Kris-tine Kjærnli overrakte sjekken til ordføreren.
Samlet inn over 21.000 kroner
GA SJEKK: De fire elevrådsrepresentantene Jarl Ring Bleken (f.v), Marit Pettersen, Martine Murland Hagen og Kristine Kjærnli overrakte det syn-lige beviset på at Fjerdum skole samlet inn hele 21.633 kroner under årets skolejogg.
8 Nyheter
LILLEHAMMER: - I 30 år levde ei kvinne under et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold, skriver tingretten etter å ha behandlet en usedvan-lig volds- og trusselpre-get sak mot en mann, som nevnte kvinne var gift med. I 20 av de rundt 30 årene bodde paret og dets barn i ei bygd i sørdalen.terje lisødegå[email protected]
Nå er mannen dømt etter den strenge familievoldsparagrafen i straffeloven (219). Han er dømt til halvannet års fengsel,. hvorav seks måneder er gjort betinget med to års prøvetid. Videre er han dømt til å betale kvinnen 70.000 kroner i oppreisning, og 50.000 kroner til ett av parets barn, som opplevde mye av volden og truslene på nært hold. Paret er i dag separert, og mannen er bosastt i ei bygd i Nord-Gudbrandsdal.
Omfattende listeRetten har funnet det bevist at
mannen begikk:* Truet gjentatte ganger med å
ta sitt eget liv overfor kona og ett av barna. Dette førte til alvorlig fortvilelse hos de to fornærmede.
* Slo kona på armer, lår og i ansiktet, slik at kona fikk blåmer-ker, samtidig som barnet opplevde dette.
* Grep kona rundt munnen selv om han visste at hun hadde tann-protese og at grepet var smerte-fullt. Barnet var også vitne til dette.
* Kastet og ødela ting i gulvet, noe som skapte uro hos mor og barn.
* Truet med å kjøre av vegen
eller i motgående biler mens mor og barn var passasjerer. Dette fremkalte alvorlig frykt hos de to.
* Presset kona mot veggen med brystkassa.
* Truet med å drepe kona slik at barnet hørte truslene, noe som fremkalte alvorlig frykt hos barnet.
* Åpnet bildøra mens bilen var i fart og forsøkte å dytte kona ut av bilen, mens barnet observerte hen-delsen.
* Kastet varm kaffe i ansiktet på kona mens barnet så på.
* Grep ved to anledninger rundt konas hals, uten å klemme hardt, men dette fremkalte alvorlig frykt hos henne.
* Knakk et moppeskaft og dyttet det i magen til kona, noe som gjorde vondt.
* Satt over magen til kona og pekte med en kniv, først mot eget bryst og deretter mot konas bryst. Kona trodde han ville stikke enten seg selv eller henne.
- Var i et regime av vold- Samlet sett dannet tiltaltes
handlinger et mønster som gjorde at kona og barnet opplevde å være under et regime, skriver tingretten. Den skriver også at tiltalte ved mishandling eller på annen lik-nende atferd både oftere og grovt i perioden 1983 til 1. januarf i 2006, krenket sine plikter mot
daverende ektefelle og et barn. Retten finner videre at tiltalte ved å true, tvinge, utøve vold mot og på annen måte grovt og gjentatt har krenket sin daværende ekte-felle også fra 2006 til 28. septem-ber 2013. Han har også grovt krenket ett av barna sine i den siste perioden.
- Er skjerpendeTingretten har konkludert med
at en rekke av omstendighetene er skjerpende for tiltalte fordi han har utøvd grov og smertefull vold. De fornærmede opplevde å leve under et voldelig regime, som også skapte utrygghet hele tiden. Det inkluderer også at tiltalte, ifølge dommen, stadig truet med å ta sitt eget liv. Barnets unge alder er også skjerpende for tiltalte.
Mannen har hevdet at han gikk på medisiner og at det kan ha hatt betydning for hans temperament, det vil si voldsomme sinne for alt mulig. Retten finner ikke at det er formildende.
- Følte seg som fangeKvinnen forklarte i retten at de
første årene av ekteskapet med tiltalte var fine, men at han ble mer og mer dominberende og fortalte alltid hva hun skulle gjøre. Hun følte seg i perioder som en fange som måtte ha tillatelse til alt. Han ble sint hvis hun avbrøt ham, og etter hvert begynte han å bruke makt og vold for å få viljen sin. I perioder gikk kvinnen alltid med lange ermer og bukser for å skjule blåmerker mannen hadde påført henne. De tre siste årene av ekte-skapet var verst, sa kvinnen, som la til at voldsbruk også skjedde før det.
Retten har konkludert med at kvinnens og barnets forklaringer i retten er svært troverdige og detal-jerte, og finner ingen grunn til å tvile på disse.
Mannens forsvarer la ned påstand om at han frifinnes for tiltalen, og at han ble ansett på mildeste måte hvis han ble funnet skyldig.
9Nyheter
HØSTKAMPANJE
torsdag 30. oktober 2014
LILLEHAMMER: Specsa-vers ønsker å gi de gamle brillene nytt liv. De samler inn briller til folk med dårlig syn i Tanzania, og ber folk titte etter gamle briller i skuffer og skap.
Tore [email protected]
Tanzania er et av verdens fattig-ste land og mange har vanskelig med å prioritere annet enn mat og drikke. Andre viktig behov som synsundersøkelser og briller ned-prioriteres. Specsavers reiser der-for hvert år ned til Tanzania for å foreta synsundersøkelser og hjelpe de som trenger det med briller. Brillene blir samlet inn fra norske
brillebrukere, som har briller de ikke lenger bruker.
- Jeg håper at folk i Lillehammer og omegn tar seg en kikk i skuffer og skap, sier Arnt Thomassen hos Specsavers Lillehammer.
- Vi vet at mange har briller de ikke bruker lengre. De vil vi gjerne ha. Dine gamle briller kan bokstavelig talt gi noen et nytt syn på livet, fortsetter han.
Allerede har de i sin butikk i Storgata mottatt hundrevis med briller. I februar reiser en delega-sjon nedover til Tanzania for å foreta synsundersøkelser og dele ut briller etter behov.
- Det er vårt andre år. I fjor sendte vi rundt 300 briller fra Lil-lehammer nedover. Det er helt utrolig, sier Thomassen.
- Absolutt alle briller er interes-sante.
I Tanzania er det også et stort
behov for hjep av optikere. Med et lavt utdannelsenivå er det langt mellom optikerne, og de klarer på langt nær å dekke behovet.
- Teamet som reiser ned har det de trenger for å foreta synsunder-søkelser, sier Arnt.
- På tidligere turer har vi opp-levd at det har stått lange køer om morgenen når optikerne kommer og det er nok å gjøre fram til sola går ned.
Teamet fra Specsavers tar sikte på å foreta mer enn 1.000 synsun-dersøkelser når man reiser ned. Erfaringene viser at det store fler-tallet av de som undersøkes har behov for briller enten det er barn eller eldre.
Samler inn briller til Tanzania
SYNSTEST: Optiker Marianne Haglund i aksjon under fjorårets besøk i Tanzania.
BRILLER TIL TANZANIA: Arnt Thomassen og Gunnhild Jørstad hos Specsavers Lillehammer tar gjerne i mot briller du ikke bruker lenger. Brillene sendes i februar til Tanzania.
Service, rehabilitering, nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper
Trenger du elektriker?
[email protected] www.elektro.moelven.com
HAR DU TIDFOR ANDRE?
kreftforeningen.no
Velkommen til Temakaféfor alle berørt av kreftKveldens tema: Rettigheter ved alvorligsykdom ved Solveig Heim, sosionomSykehuset Innlandet Lillehammer.
Lillehammer Frivilligsentraltorsdag 13. november kl. 18-20.
torsdag 6. november 2014
- Levde i volds- og trusselregime i 30 år
DØMT: Retten i Lillehammer dømte mannen til halvannet års fengsel, hvorav seks måneder betinget.
LILLEHAMMER: Neste uke starter en ny runde med etablererkurs på Lilleham-mer. Innovasjon Norge og samarbeidspartnere etter-lyser gründerspirer, som har startet planleggingen eller har kommet i gang med egen bedrift til å delta på kurset.
- Vi ønsker å bli et attraktivt Opp-land hvor vi tilrettelegger for gode gründere, som overlever over tid og har vekstambisjoner. For at gründere skal lykkes med bedrifts-etablering tilbyr kommunen og vi veiledning, etablererkurs og nett-verk med andre gründere.
10. november er det klart for en ny runde med etablererkurs på Lille-hammer. Innovasjon Norge fortel-ler at det fortsatt er ledige plasser.- Kurset holdes på Mølla hotell, men vi ber om at interesserte mel-der seg på i forkant gjennom våre nettsider, opplyser Hege Taarud, seniorrådgiver i Innovasjon NorgeGjennom kurset ønsker de å bygge
oppstartbedriftenes kompetanse om og ferdigheter i markeds- og forretningsutvikling. - Dette vil gi oss flere bedrifter med konkurransedyktige og ska-lerbare forretningsmodeller. Gründere uttrykker behov for nett-verk og sparringspartnere i opp-startsfasen. Innovasjon Norge og kommunenes næringsapparat ønsker derfor at flere gründere benytter seg av tilbudet om etable-rerkurs og veiledning.
Næringssjefene i Lillehammer regionen og Innovasjon Norge ønsker å samarbeide tettere for å få frem flere gode gründerhistorier. Kommunenes næringsapparat til-byr veiledning før, under og etter etablererkurset.
Innovasjon Norge tilbyr et modul-basert etablererkurs i Oppland. Her vil kursdeltakerne få verktøy til å jobbe med kundebehov, bygge en levedyktig bedrift og vurdere eksterne rammebetingelser, samt få innføring i tallenes betydning og få tilbakemelding fra et panel på sin forretningsmodell. I tillegg er etablererkursene en arena for erfa-ringsutveksling og nettverksbyg-ging. Skatteetaten tilbyr egen modul om skatt og merverdiavgift.
Starter etablererkurs
LETER ETTER GRÜNDERE: Svein Eystein Lindberg, Ringerike Etable-rerSenter (f.v), Eirik Haagensen, Lillehammer kommune, Hege Taarud, Innovasjon Norge, Ann Kristin Andreassen, VINN, Egil Tofte, Nord Fron kommune og Dag Høiholt-Vågsnes, Gausdal Næringstorg, inviterer til etablererkurs til neste uke.
9Nyheter torsdag 6. november 2014
10 MENINGER
BoksigneringIda Sperstadsignererboken 'KamèL'på Norli Lillehammeri Storgatalørdag 15.11kl.13-14.
Torsdag 6. november 2014
Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til [email protected] Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.
SI DIN MENING!
Arnt OrskAugLiLLehAmmer
En burde skjems hvis en bor i Lillehammerregionen og ikke har opplevd lågåsilda. Det burde være like obligatorisk som å ha vært på Maihaugen, i Lystgårdsbakken og annet som vi er kjent for her i nordenden av Mjøsa. I Lågen ved Fåberg utspiller det seg hver høs-ten et intenst og storslått natur-drama nede i elvestrømmen uten sidestykke på vår kant av kloden – meg bekjent. Den vesle laksefis-ken lågåsild (lagesild) går i ei hek-tisk uke til 14 dager i stimer opp fra hele Mjøsa for å gyte i million-tall i nedre del av Lågen. Bare hos oss og i ingen andre bekker eller elver som renner ut i Mjøsa. Langt mer enn 100 tonn stimer opp til Fåberg i ly av nattemørket. Der-som silda hadde vært flyvefisk, så måtte bruene over Lågen stenges når mørket falt på. Trafikken på E6 måtte rutes om for å unngå å kjøre seg fast i tykke lag med sild på brua over Lågen. Slike utrolig store mengder er det. Men den er ingen flyvefisk. Derfor legger vi ikke merke til hvilken horder som invader Lågen i månedsskiftet sep-tember – oktober. Vi har over flere tiår gradvis kastet vrak på den for-midable matressursen den sølv-blanke silda med buken full av gullfarget rogn.
Våre naboland i øst som ikke har en lang kyst til fiskerikt storhav – bare brakkvannshavet Østersjøen - har sterkere og mer foredlede tradisjoner for innlandsfisk enn oss i Norge. Svenskene lager Nordens svar på russisk kaviar av rogn fra ”siklöja” som er det svenske nav-net på samme art som lågåsilda. Löjrom kalles delikatessen og pri-sen er på det meste rundt 2000 SEK per kilo for den mest eksklu-sive; ”Kalix löjrom”. Den lages av rogn fra lagesild fanget i Bottenvi-ken utenfor Kalix. Da den svenske prinsessen Madeleine giftet seg i fjor, var Expressens overskrift om bryllupsmiddagen; ”Löjrom i stru-tar (kremmerhus)”. Kaviaren var forrett. ”Kalix löjrom” har status som ”Geographical indications and traditional specialities in the Euro-pean Union” og har blitt servert ved adskillige Nobelmiddager i
Stockholm i tillegg til, at den er jevnlig på menyen ved det svenske slottet. Vi ”norrbaggar” rundt Mjøsa har aldri riktig skjønt, at vår lågåsild bærer råstoff til en av Skandinavias høyest skattede deli-katesse – kongelig delikatesse. Riktig nok tar Slottet og finere restauranter i Oslo alt Haugens fiskelag i Øyresvika kan levere av fersk lågåsildrogn. Men Slottet og restaurantene importere ferdig ”löjrom” fra Sverige for å få nok. Tradisjonen med ”löjrom” på Slot-tet og finere restauranter i Norge stammer sikkert tilbake til unions-tiden med Sverige. For lilleham-meringen, stortingspresident Thommensen, og Kongens kvinner og menn på Jørstadmoen, bør det være et tankekors, at Norges Konge fremdeles over hundre året etter unionsoppløsningen, må vende seg til Sverige for å få denne delikatessen på Slottet - og til sin residens på Maihaugen. Kla-rer vi ikke selv å lage en Mjøska-viar som kan matche svensk ”löjrom”?
Lillehammer Mataukfestival har satt lågåsilda på menyen de to årene festivalen har eksistert. Men festivalen står bare ved porten for utnyttelse av sølv- og gullskatten i Mjøsa. Tonnevis som er samlet innenfor byens grenser nettopp bare under festivalen. En edel skatt som bare Lillehammer har – ikke Hamar eller Gjøvik – fordi det bare er Lillehammer som er lågå-sildas Lofoten. Men ingen gründere, hotell- og reiselivsbran-sjen, Visit Lillehammer eller Inno-vasjon Norge rører seg. Dette til tross for, at vi har opp under ørene med historie om hvilken Klondike-tradisjon det var på lågåsilda i nordenden av Mjøsa hver høst. Hva har skjedd? Er vi for mette, klarer vi ikke bøye ryggen og har mistet kreativiteten? De lengre sør graver i jorda, lager akevitt og er fornøyd bare de ser Mjøsa. La dem være det. Vi i nordenden må igjen få blikk for gudegaven som Mjøsa gir oss hver høst. Men da vi må se på silda med andre øyne enn før.
Ved de store innsjøene øst og vest for Mjøsa er det mottak og fored-ling av innlandsfisk, men ikke ved landets største og mest fiskerike
innsjø Mjøsa. En må reise til f eks ”Villfisken” ved Sperillen, hvis en vil kjøpe norsk ”löjrom”. Den jeg kjøpt var til og med laget av rogn fra lågåsild fisket her ved Lille-hammer. Opplevelses- , hotell og reiselivsbyen Lillehammer må forstå, at nøkkel for å komme til skattene i Mjøsa og Lågen, er et fiskemottak og foredlingsbedrift for lågåsilda - også annen inn-landsfisk.
I Sverige har de i alle år tatt rogna ut av sin ”siklöja” for hånd. Det krever mange hender, fordi det trengs svært mange sild for å få en kilo rogn. Selv om uttak av rogn for ”löjrom” til gourmeter fremde-les er håndarbeid, bruker sven-skene i dag maskiner som både får rogna ut av hunnsilda og fileter fisken. Sildefileter som svenskene selvsagt vet å lage andre retter av. Uttak av et balansekvantum av de langt mer enn 100 tonn som går opp i Lågen for å gyte, vil kunne gi en Mataukfestival uten side-stykke. Kanskje en må døpe den om til Lågåsildfestivalen, eller aller helst Kaviarfestivalen. Med en spektakulær prosesjon og horn-musikk i Storgata, hvor ordføreren i kjole, hvitt og floss med sitt kjede og plasskommandanten på Jørstad-moen i gallauniform går fremst ved ei vogn med en diger sølvter-rin med årets Mjøskaviar. Bakover følger vogner med dekorative opp-satser med sild og høstens grøde og lokal mat av alle slag. Nok kaviar slik, at et stort publikum får en smak. Restauranter og hoteller med festivalmeny, hvor den kon-gelige kaviaren troner på toppen. En hei dundrende festival med mat, drikke, kultur og opplevelser. Med rafting i Lågen der silda går. Strandhugg ved notvarp, hvor turister selv kan stryke rogna av spellende sild rett i hånda og spise den som sushi og afrodisiakum (seksuelt stimulerende). Festivalen har potensiale til raskt å vokse til en festival over mange dager – ei uke til ende – og trekke folk fra inn- og utland. Slik kan en i dag bringe videre klondike-tradisjonen på lågåsilda. Hvorfor skulle ikke vi klare å holde denne tradisjonen i hevd? Vi som har en bred åre som blir fylt med nytt gull og sølv hver høst!
I Byavisa 27 februar d.å står kom-munalsjefen fram og sier: «Vi vil få en knallgod omsorgstjeneste og det kan bli nødvendig å bevilge mer penger». Så tar han sin hatt og går, men fortsetter som konsulent. Så hvordan står det til etter 8 måneder, i en kommune som sa seg villig til å være med på å bruke 30-40 milliarder på OL i 2022?
Vi er et eldre ektepar som har valgt å bo hjemme. Vi er ikke opptatt av å dele skyld på enkeltpersoner, men er avhengig av en helsetje-neste/omsorg som er et offentlig ansvar som vi har forskuttert gjen-nom et langt liv, og hadde sett for oss en meningsfylt og verdig avslutning. En hånd å holde i, i et land som flyter over av penger.
8.september faller min kone og legges inn på Lillehammer syke-hus for et armbrudd, der armen blir gipset. I 8. etasje er det hotellre-sepsjon der det sitter en smilende dame, der korridordøra til 8a er sikret med et stort håndkle bundet på begge sider for å sikre at døra ikke smekker i lås? Inne i korrido-ren ligger det pasienter på gangen fordi det ikke er plass i »herber-get». Min kone er heldig som blir lagt inn på et «lagerrom», uten vinduer, der hun kan beskue knokler på veggen!
Tirsdag 9.september er hun ferdig-behandlet og legene forteller at de har tatt opp med kommunen om å skaffe henne en seng å ligge i.
Mandag 15.september ligger hun
fortsatt der, men nå klarer hun knapt stå på sine egne bein, og de bruker heis for å få henne på toa-lettet. Legene uttrykker sin bekym-ring og kommunen svarer at de arbeider med saken. En seng.
Tirsdag 23 september ringer kom-munen meg og sier at de ikke kla-rer å skaffe henne plass. De gir opp! Samme dag tar jeg kontakt med Oppland fylke som er meget forståelsesfulle, og ber meg skrive. Hvilket jeg gjør samme dag. Uken etter, den 29. september får jeg et skriv fra Oppland fylke om saksgangen i slike saker. Samme dag ringer jeg kommunelegen som er i Oslo. Etter en meget kort sam-tale sier han at jeg skal få høre fra han senere på dagen. 3 timer etter ringer sykehuset og sier at noe er på gang. Dette bekrefter de senere samme dag, med at det er plass i Øyer kommune!
Problemet er selvsagt nå at min kone ikke lenger klarer å stå på egne bein, og må bruke heis. Etter et møte med lege, sykehjem og fysioterapeut den 30. september legges det derfor opp et program tilpasset henne, med behandling opp til 5 ganger i uka.
For oss som kommer fra Lilleham-mer, må man spørre seg: hvordan klarer de dette? Hvordan er det mulig å bli møtt av en smilende betjening, få servert middag på rommet for oss begge? Vi trodde nesten ikke det vi opplevde. Tusen takk til Tretten sjukeheim!
Og her kunne denne saken ha endt, nærmest som en solskinnshistorie.
Hadde det ikke vært for at vi bare har et kortidsopphold i Øyer kom-mune og at Lillehammer kommune allerede i dag ( 3.november) ringer og sier at de har tenkt på den videre behandlingen.
Vi gruer oss! Forstår du det?
Ferdinand Joakim ThomassenFåberg
Eldreomsorg i Lillehammer
krOnikk
Mjøsas gull og sølv
FORTREFFELIG: Mjøskaviaren er kjøpt på ’Villfiskenª i fjor og laget til; loff, Kvitseidesmør/Rørossmør, rømme, hakket løk, Mjøskaviar og dill.Smakte helt fortreffelig!
11MENINGER/NyhEtER torsdag 6. november 2014
Vi er heldige som bor i Norge. Her har vi tale- og skrivefrihet,- og en fri presse. Som norske borgere har vi hver eneste dag anledning til å lese aviser med et innhold som kan være til glede,- og noen ganger til ergrelse. Her kan vi se norske borgere som benytter sin rett,- og plikt, til å si ifra om hva de mener er galt med styre og stell, foreslå endringer,- og komme med ros.Det er blant annet disse frihetene som skiller et folkestyre,- et demokrati, fra et diktatur. Et diktatur med ensretting, med maktmennesker som ikke tåler andre tanker og meninger enn sine egne, og en ufri presse. Hvor den enkelte borgers liv, mulighe-ter og framtid er avhengig av å krype og smiske for -« makta»,- for personer i maktposisjoner.
I forbindelse med 200 års jubi-leum for den norske grunnloven, er det blitt uttalt mange fine ord om hvor heldige vi er som lever i et demokrati . Et demokrati hvor folket velger sine politikere til Storting, Fylkesting og Kom-munestyret. Og en offentlig stats-, fylkes-og kommunefor-valtning som i det grunnleg-gende skal være åpen og «gjennomsiktig».
Det er strenge regler for all offentlig saksbehandling, politisk såvel som administrativt. For møter i alle landets kommunesty-rer er det utarbeidet møteinstruks / møteregler. I tillegg er det utar-beidet og vedtatt etiske regel-verk,- etikk= folkeskikk.Det er møtelederen, i kommune-styret ordføreren, som er ansvar-lig for innkalling og saksliste . Det er møteleders plikt å passe på at representantene nøye hol-der seg til saken som er oppe til drøfting, og med en gang slå ned på personangrep og / eller hvis en representant blander inn for-hold som ligger utenfor saken.
Kommunestyremøtene i Gausdal overføres via internett og oppta-kene lagres i et videoarkiv etter møtene. Dette er et godt initia-tiv,- og enhver med en PC kan i etterkant av møtene følge for-handlingene i kommunens vik-tigste politiske arena,- noe jeg gjorde etter siste møtet i kom-munestyret 30.10.14.Under sak 0057/14- «Økonomi-og aktivitetsrapport per.31.08.14», holdt varaordføre-ren fra Venstre et innlegg, hvor han,- slik jeg forsto ham, mente at tjenestenivået for innbyggerne var godt, men at kommunens økonomiske situasjon var dårlig. Det neste var han gikk til et fron-
talangrep på Bygdalista i Gaus-dals medlemmer for innlegg i avisenes debattsider. I følge vara-ordfører Olav Olstad var innleg-gene « en ynkelig måte å angripe administrasjonen på «- angrep som administrasjonen ikke hadde muligheter til å svare på.Ordbruken var krass,- og som gausdøl med endel år i ballast, ble nok slik ordbruk og innlegg tidligere betegnet som «hatuge».To av Bygdalistas representanter imøtegikk på en rolig måte vara-ordførerens angrep.
Jeg har to spørsmål til møtelede-ren, ordfører H.O. Høistad.1. Finnes det i sakspapi-rene til sak 0057/14 , koblinger mellom økonomirapporten og avisinnleggene som varaordføre-ren viste til ?Jeg vil tro at det fortsatt er ned-felt i møteinstruksen at når en representant tar ordet, skal en nøye holde seg til den saken som er oppe til drøfting2. Hvorfor klubbet ikke ordføreren og ga varaordføreren en advarsel og korreksjon om at hanmåtte holde seg til saken ?
Jeg er så heldig at jeg i min pen-sjonisttilværelse kan reise endel i Norges land. Avisinnlegg fra forskjellig steder viser at de for-hold som Bygdalista har tatt opp som administrasjonskostnader og delegasjonsreglementet, er aktu-elle i flere kommuner. Adminis-trasjonskostnadene blir for store, og i en kommune nordpå leste jeg at rådmannens delegering til ansettelser var overtatt av tre kommunepolitikere.Påstanden om at administrasjo-nen,- les rådmannen- ikke kan har muligheter til innspill / for-svar er helt feil. I lokalavisene har det framkommet at det både i Ringebu, Øyer og Lillehammer har vært endel meningsforskjel-ler mellom politikere og admi-nistrasjonen. Det er innlysende at en rådmann har de samme mulig-heter til å bruke pressen til å hevde sin mening som enhver annen i dette landet.
Varaordfører Olav Olstad , (V) ,opplyste ved forrige kommune-valg at å motarbeide Bygdalista var et av hans mål i lokalpolitik-ken. Det står varaordføreren helt fritt å bruke den frie presse til denne for han,- tydeligvis viktige politiske saken.Kommunestyret er ikke stedet for å sverte andre folkevalgte representanter.
Sverre Gran.2653 Vestre Gausdal.
Det frie ord - og politik-kens spilleregler. LILLEHAMMER: Hva kan brannvesenet gjøre
hvis det skulle begynne å brenne i toppen av Kulturhuset Banken i Lillehammer?
Sist helg øvde brannvesenet i Lillehammer på akkurat noe slikt. Ved hjelp av den store kranliften ble det trent på hvor høyt og hvor bredt man kan komme i det ruvende bygget i byen. Fire brannfolk trente med liften.Rent breddemessig når man langt ut til begge sidene av byg-get, på baksiden. Høydemessig kommer man ikke opp til kup-pelen på bygget, men nær opp til øverste avsats under kuppelen.Brannvesenet sier det er viktig å trene på akkurat slike objek-ter, for å kunne ha nødvendig viten hvis en brann skulle bryte ut.Så er det bare å ønske at det aldri blir behov for å slukke en brann i det gamle og ærverdige bygget i byen.
Trente på brann i Banken
TRENER: Her trener brannvesenet med stigebilen sin i bakgården til Banken sist helg.
ØYER: Da Arbeidstilsy-net overvar møte i partssammensatt utvalg i Øyer kommune forrige uke var tilbakemeldin-gen klar. – Dette er fullt mulig å løse selv.Tore [email protected]
Bakgrunnen for møtet var arbeidsmiljøet i Øyer kommune i kjølvannet av saken der Bernt Tennstrand, i mail til kommunesty-rerepresentantene, fortalte om en fryktkultur blant kommunenes ansatte. Tilstede i møtet var for-mannskapsmedlemmene, hvorav KrFs Arfinn Gillebo møtte i fravæ-ret av varaordfører Marie Skavnes (Sp), kommunens tillitsvalgte, råd-mann og Arbeidstilsynets region-direktør og tilsynsleder i Oppland Kjell Haugen og Bård Hjorth.
Etter å ha observert og hørt inn-
legg fra de tillitsvalgte, rådmann og formannskapsmedlemmene var tilbakemeldingen fra Arbeidstilsy-net at det var utfordringer å ta tak i, men etter Arbeidstilsynets skjønn er de løselige uten deres bistand.
- Ofte er det ikke myer som skal til. Her virker det som at det er kommunikasjonsproblemer mel-lom partene og at ikke alle er inn-
forstått med hvilke prosesser som er satt i gang og hvem som arbei-der med dem, sa Haugen.
- Det er mitt inntrykk etter å ha hørt på dette, la Haugen til.
Gro Helen Kristensen i Utdan-
ningsforbundet uttalte seg glad for at Arbeidstilsynet var tilstede. Hun fortalte litt om foranledningen til bekymringen for arbeidsmiljøet.
-Vi ga beskjed til øverste leder, ordførere med kommunestyret, i fjor om bekymring etter alle end-ringene som var gjort. Rådmanns-gruppa økte plutselig fra 4, to kommunalsjefer, en økonomian-svarlig og rådmannen selv, til seks i rådmannsstaben. Det gjør medar-beidere urolige, og når en slik pro-sess skjer skal vi være med, sa Kristensen.
Flere fikk endrede arbeidsopp-gaver og nye arbeidsplasser som en følge av dette, opplyste hun videre.
- Så fikk den ene kommunalsje-fen, som hadde skolefaglig kom-petanse, permisjon og senere sluttet. Da tok rådmannen på seg oppgaven som skolefaglig ansvar-lig.
Kristensen uttalte seg også kri-
tisk til rådmannen som skolefaglig ansvarlig i kommunen.
- Rådmannen har ikke utdan-ningskompetanse. Ja, han har fag-kompetansen og gjør så vidt vi vet en bra jobb, men han har ikke tatt pedagogikken og derfor mener vi
dette ikke er riktig, sa Kristensen og uttalte at hun ønsket en medar-beiderkartlegging i Øyer kommune for å finne ut av opplysningene som kom frem av brevet fra Tenn-strand.
- Vi ønsker at alle medarbei-derne i Øyer kommune har det bra på jobb.
På spørsmål fra Roar Øien (H)
om de tillitsvalgte hadde fått noen konkrete tilbakemeldinger om fryktkultur og dårlig arbeidsmiljø i Øyer kommune fortalte Kristian-sen at de ikke hadde noen konkrete saker.
De folkevalgte i kommunen sa seg enige med Arbeidstilsynet om at saken burde kunne la seg løse gjennom bedre dialog.
- Det viktigste er en felles forstå-else. Det skal vi bestrebe oss mot, sa Granskogen.
Roar Øien foreslo at det parts-sammensatte utvalget burde prøve å møtes oftere og ikke bare når saker dukket opp. Det fikk støtte.
Arbeidstilsynet var også tyde-lige på at avtalen gjort mellom Bernt Tennstrand og rådmannen var en personalsak og skulle ikke behandles i formannskapet. Sam-tidig var det enighet om at rådman-nen kaller inn til møte med hovedtillitsvalgte og hovedverne-ombud med Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen på dagsorden.
- Prat sammen
ARBEIDSTILSYNET: Arbeidstilsynets tilsynsleder i Oppland, Bård Hjorth (t.v), og regiondirektør i Oppland, Kjell Haugen, mente partene ville klare å finne løsningen på egenhånd.
12 nyheter/rePOrtASJertorsdag 6. november 2014
TRETTEN/ØYER: Hver uke setter Marit Jakob-sen seg i sin egen bil, henter mat på Tretten Sjukeheim og besøker hjemmeboende i PLO-sektoren og gir dem mat. Det har hun gjort i over 20 år; helt frivillig.
Tore [email protected]
I februar 1994, da OL-floka ble et nasjonalt begrep, tok Marit Jakobsen ansvar og løste en annen floke i Øyer kommune. En av de frivillige var blitt syk, hjemmetje-nesten trengte en sjåfør som kunne levere mat til brukere hjemme. I tre dager sa hun seg villig til å bistå hjemmetjenesten, men de tre dagene er nå blitt til over 20 år.- Det ble lange tre dager, gliser Jakobsen.- Overtid kan du kanskje kalle det, fortsetter hun, fortsatt smi-lende.Lillehammer Byavis har fått lov til å være med Marit på en av hen-nes to matutkjøringer i uken til brukere i hjemmetjenesten i Øyer kommune. Hver tirsdag og fredag setter hun seg i sin egen bil og kjører ut mat på Tretten gjennom hjemmetjenesten.- I dag er det fjorten stykker vi skal besøke, sier Marit.Hun bruker ikke begrepet levere mat; Marit reiser på besøk til bru-kerne. - Det gir meg glede. Spesielt det å se hvor glade de blir når jeg kommer med mat til dem, da er det jo klart sjåføren også blir glad, smiler Marit.
- Hu er alle tiders- Nå skal vi besøke ei som heter Hjørdis. Hu er alle tiders altså, sier Marit, skrur av motoren på bilen, henter maten i bagasjerom-met, ringer på døren, før hun beveger seg inn på kjøkkenet til Hjørdis Formo (88). Hjørdis vet hvem som kommer. Smilende står hun på kjøkkenet og venter.- Marit er så humørfylt. Det er så trivelig at hun kommer hver tirs-dag og fredag. Da slår vi oss på hælen og danser tango for to. Hun er alle tiders, smiler Hjørdis. Tangoen blir sunget og danset, maten plassert på bordet, før en klem utveksles.- Vi ses på tirsdag, sier Hjørdis.- Ja, det er klart, smiler Marit.
- Blir så glad i demVi setter oss i bilen igjen, flere skal besøkes. Marit setter kursen. Hun smiler, vet hva som venter på neste besøk. Ingen besøk er like, men alle besøkene gir henne noe.- Jeg blir så fryktelig glad i dem, det er nok derfor jeg har fortsatt med dette. Jeg er ikke typen som sitter på rompa, hvis jeg kan hjelpe noen litt så ønsker jeg å prøve på det, forklarer Marit.
Vi har stoppet utenfor et nytt hus på Tretten. Som vanlig ringer Marit på døren for å si at hun er på vei inn. Karstein Hagebakken venter i andre etasje. De hilser på en spesiell måte Marit og Karsten. I gangen roper Marit «HALLO», like etterpå runger den samme hilsenen fra overetasjen.- Det er like trivelig hver gang, smiler Karsten.Møtte kongenTirsdag 28. oktober fikk Marit Jakobsen reise til slottet gjennom sin frivillige innsats i Øyer kom-mune. Det satte spor.- Jeg tror nesten ikke det er sant. Det var et stort øyeblikk, sier Marit. Til slottet fikk hun ta med seg følge. Valget falt da på Karen- Marie Nordgård som er tjeneste-leder for bofellesskapet i Øyer kommune, og som var leder for
hjemmetjenesten da Marit begynte å kjøre frivillig.- Hun er et enestående menneske. Hun har støttet meg i over 20 år nå og da hun sa ja til å bli med til hovedstaden ble jeg veldig glad, sier Marit. Fra tre på ettermiddagen til seks på kvelden var de to på slottet. Det innebar guidet tur på slottet, god mat og drikke – og ikke minst å hilse på Hans Majestet Kongen.- Jeg har stor respekt for konge-huset og Kongen, han er et godt menneske, sier Marit som også fikk hilse på Dronningen og Prin-sesse Astrid.- Ja, også fikk Karen-Marie den store æren av å sitte ved siden av hoffsjefen. Det var ikke dårlig, sier Marit.
Del to av kjøringenBilen har akkurat svingt innom
Den barmhjertige samaritan
FRIVILLIG: I over 20 år har Marit Jakobsen kjørt mat for Øyer kommune, helt frivillig. - Jeg blir så fryktelig glad i dem alle sammen, svarer Marit på spørsmål om hvorfor hun gjør det.
LILLEHAMMER/ØYER: En såkalt skjærslukker står høyt på brannvesenets ønskeliste i Lillehammer, Øyer og Gausdal. Bran-nen i Dæhlie-hytta har aktualisert ønsket.
Terje liSødegå[email protected]
Brannsjef Knut Birger Bakken sier til Byavisa at en såkalt skjærslukker kan bety at brannve-senet kan skjære seg fram til hul-rom under husbranner. Skjærslukker utløser forstøvet vann, det vil si at metallspon blir sprøytet mot trevegger og annet hardt materiale og dermed lager hull som gir åpning inn til husrom og andre rom brannvesenet ikke kommer inn til under brannsluk-king.
- Alt slags materiale- Ved hjelp av skjærslukker kan
vi lage åpninger i trevegger, mur og betong, ja, til og med i stålveg-ger, sier brannsjef Knut Birger Bakken i Lillehammer, Gausdal og Øyer brannvesen.
- Det går raskt å ta seg gjennom vegger, uansett materiale, og det sier seg selv at dette er effektivt for å kunne slukke branner vi ellers har problemer med å komme inn til, sier brannsjefen.
I dag har brannvesenet skum-slukker, noe som også er effektivt for å slukke enkelte typer brann, men disse kan altså ikke komme gjennom vegger og inn til ildsteder som er skjult.
- Er blitt aktualisert- Ja, det er riktig at dette med
skjærslukker er blitt aktualisert etter brannen i Bjørn Dæhlies hytte i Hafjell. Kanskje kunne vi klart å slå ned flammene som stadig slo opp fra ulike steder i hytta hvis vi
hadde kommet inn til hulrommene, sier brannsjef Bakken. Han beteg-ner skjærslukker som et effektivt redskap i visse situasjoner.
- Hva koster en slik skjærsluk-ker?
- Prisen ligger på alt fra en halv million til 700.000 kroner. Det er derfor en betydelig investering for oss, men vi må se nærmere på om vi kan få penger til en slik investe-ring, sier brannsjefen.
Ny brannbil på TrettenHan forteller at brannvesenet på
Tretten skal få ny brannbil i 2016.- Da må vi, i forbindelse med
denne anskaffelsen, også vurdere om vi kan investere i en skjærsluk-ker samtidig. Det ville være å fore-trekke, sier brannsjef Bakken.
- Hvem i nærheten har skjærslukker?
- Såvidt jeg vet har Nes i Rings-aker en skjærslukker, og Gran på Hadeland. Det er de to nærmeste brannvesenene, sier Knut Birger Bakken, som legger til at han i 2015 vil arbeide med mulighetene for den nevnte investeringen.
Det er fortsatt ikke konkludert med hvorfor det begynte å brenne i Dæhlie-hytta i Hafjell. Undersø-kelsene på brannstedet er avsluttet, og det jobbes nå med å vurdere materialet som er innhentet.
Brannen var meldt som en pipe-brann, men ifølge brannvesenet var det ikke det man vanligvis kal-ler en pipebrann som startet den etter hvert voldsomme brannen.
26 hytteeiereEtter det Byavisa får opplyst
skal nå 26 andre hytteeiere i områ-det ha meldt sin interesse for å undersøke det branntekniske i hytta si, i håp om å unngå noe lik-nende som skjedde med Dæhlie-hytta. Brannvesenet vil i tilfelle få en omfattende undersøkelses-runde hvis det skal sjekke 26 hyt-ter.
- Skjærslukker kan hindre branner som i Dæhlie-hytta
BRANNEN: Brannen i Dæhlie-hytta har utløst et ønske om å anskaffe en skjærslukker i det lokale brannvesenet.
13nyheter/rePOrtASJer torsdag 6. november 2014
Den barmhjertige samaritan
FRIVILLIG: I over 20 år har Marit Jakobsen kjørt mat for Øyer kommune, helt frivillig. - Jeg blir så fryktelig glad i dem alle sammen, svarer Marit på spørsmål om hvorfor hun gjør det.
KLAR FOR KJØRING: Marit Jakobsen sammen med Karen-Marie Nord-gård og tjenesteleder for kjøkken i PLO, Dirk Voelzke, før utkjøring av mat.
TANGO FOR TO - OG MAT: Hjørdis Formo setter pris på besøken fra Marit. Da danser de tango for to og slår på hælen.
HAAAALLLLLLO: Karsten Hagebakken og Mari har sin helt spesielle hilsen hver tirsdag og fredag Marit kjører mat.
BAKKETUN: Siste stopp på turen for Marit Jakobsen var Bakketun bosen-ter. Der fikk hun hjelp av Melanie Nilssen med å lesse inn og ut av bilen.
hus nummer fjorten på ruta. Alle kjølebagene er tomme og ligger i bagasjerommet. Marit kjører mot Tretten Sjukeheim. Del én av fre-dagens kjøring er gjort. Nå er det kantina på Bakketun bosenter som skal besøkes. På nytt lastes bilen til Marit. Klokken nærmer seg halv tolv på formiddagen. To turer må hun vanligvis kjøre mellom Tretten Sjukeheim og Bakketun bosenter.- På Bakketun får jeg kaffe og noen ganger er det nystekte vafler, smiler Marit.
- Kjører så og si hver dagDet er ikke bare tirsdag og fredag Marit kjører for Øyer kommune. Hver mandag og onsdag kjører hun også fast til kantina på Ting-berg. Hvis det er behov kjører hun også til møter og lignende på ulike virksomheter i kommunen. Virk-
somhetsleder i Pleie- og omsorgstjenesten (PLO) i Øyer kommune, Mike Görtz, beskriver Marit som et unikum.- Marit har gjort en utrolig fin og viktig jobb i over 20 år. Hun brin-ger ikke bare mat, hun snakker med dem, bryr seg og ønsker å ta vare på brukerne, sier Görtz som har vært med Marit på en av hen-nes mange turer i Øyer kommune.- Jeg la merke til at hun blir veldig godt tatt i mot på hvert eneste sted hun besøker. Noen drikker hun kaffe med, andre prater hun med. Marit har en sosial ferdighet som gjør at hun lett får kontakt med folk og en innstilling om at hun ønsker å hjelpe, sier Görtz.
Kartlegger frivilligeGörtz forteller videre at de i kom-munen har satt i gang en prosess hvor leder for virksomheten kultur
i kommunen, Frode Fossbakken, nå kartlegger alle lag og foreninger i kommunen. Tanken er å finne flere frivillige ressurser, med erfa-ring og kunnskap, som Marit. - Hvordan kan vi gjøre samarbei-det mellom lag og foreninger og virksomheter i Øyer enda bedre, er tanken bak kartleggingen som råd-mannen har initiert, forklarer Görtz. - Vi har allerede et samarbeid med frivillighetssentralen blant annet gjennom strikkeforenings-gruppa, og en gruppe som vanner alle plan-ter i Tretten Sjukeheim, men kan-skje er det flere som har noe de kan bidra med for å skape en bedre hverdag, enten det er her i PLO-tjenesten, eller i andre virksomhe-ter i kommunen, sier Görtz.
14 kulturtorsdag 6. november 2014
En teaterfestival om demokrati
LiLLehammer: helgen 8.-9.november feirer Teater innlandet grunn-lovsjubileet med en far-gerik teaterfestival i Kulturhuset Banken.
Kristine tingviK AAs [email protected]
Teater Innlandet er et regiontea-ter for Hedmark og Oppland, eid av fylkeskommunene, med den hensikt å skulle bidra til teater-kunst i Innlandet. - Vi er alles teater, og skal spille i alle kommu-ner. Vi turnerer rundt og opptrer på mangfoldige arenaer - for å spille der folk er, forklarer informasjons-konsulent Randi Strømbu. Først-kommende helg står Lillehammer for tur, da Kulturhuset Banken skal
fylles til randen av alt fra teater og konsert til kunstinstallasjon og dans. - Det skal være for alle, og billig å komme inn, og du skal kunne være der hele dagen og se alt du orker. Vi håper jo at mange som ikke vanligvis går på teater vil møte opp. Det er veldig variert og noe for enhver smak.
GrunnlovsjubileumFormålet med festivalarrange-
mentet er å markere selve grunn-lovsjubileet, og det skal til sammen vises hele 18 forestillin-ger med demokrati som tematisk fellesnevner. Med opptredener i både trappegang, heis, kjeller og saler, skal det myldre av kreativitet i Kulturhuset Bankens lokale, og med inngangspass står man fritt til å komme og gå som man selv vil. På lørdagskvelden holdes det intimkonsert med Elias og Vero-
nica Akselsen, og dagen etter arrangeres debatt ledet av NRKs politiske kommentator, Astrid Randen. - Her har vi ønsket å gå litt i dybden i forhold til sensur og forfølgelse. Med fokus på ytrings-frihet, vil vi sette et internasjonalt blikk på farlig scenekunst og utsatte kunstnere. Samtidig så spør vi om det finnes politisk engasje-ment i den regionale scenekunsten, forklarer Strømbu.
ROPERT: Lillehammers Storgate fargelegges når det skal promoteres for helgas teaterfestival. Teater Innlandets skuespillere er her ment å skulle symbolisere selve ideologien bak arrangementet, nemlig frihet.
15kultur torsdag 6. november 2014
En teaterfestival om demokrati
Bred deltakelseSelve ideen bak arrangementet
oppstod allerede år i forveien, mens arbeidsprosessen har pågått i omtrent ett år. Opptil 50 aktører deltar til sammen under festiva-len, og utgjør med det regiontea-terets største deltakelsesantall per dags dato. Aktørene består av en mengde frie grupper scenekunst-nere – profesjonelle så vel som amatører, og selve utvelgelsen av
disse har foregått med en pitche-konkurranse som utgangspunkt. Et bredt utvalg interesserte og lovende fikk slik muligheten til å by på seg selv, hvorav et knippe videre mottok deltakelsesstøtte til ferdigstilling av prosjektideene sine.
«ROPERT: En festival om demokrati» starter lørdag 8. november, kl. 12, og inngangsbil-
lett kan kjøpes på Billettservice eller i døra .
For mer detaljert program kan man se Teater Innlandets egen hjemmeside. Aktørene kan garan-tere en innholdsrik, fengende og variert helg, og gleder seg til sette i gang. - Vi håper jo at folk vil finne veien hit, støtte opp om det og få med seg så mye de kan,» smiler en spent Strømbu.
ROPERT: Lillehammers Storgate fargelegges når det skal promoteres for helgas teaterfestival. Teater Innlandets skuespillere er her ment å skulle symbolisere selve ideologien bak arrangementet, nemlig frihet.
LiLLehammer: Som opp-takt til demokratifestiva-len ”ropert” , inviterte de frie scenekunstnere i Opp-land og hedmark til å komme med forslag til forestillinger.
Teater Leven var en av aktørene som leverte inn ideer, fikk økono-misk støtte fra institusjonsteatret, og satte i gang med et nytt teater-stykke som har fått tittelen ”Para-graf 250”. Stykket vises i og utenfor heisen i kjelleren i Kultur-huset Banken. I denne intime, halvtimelange forestillingen (kun 14 publikummere pr forestilling) får ytringsfriheten kamp fra injuri-elovgivningen. Forestillingen handler om ”Karin” som har blitt saksøkt for injurier av borettslaget hun har sittet i styret for. Hun har gått til avisen, og uttalt seg om måten hun har blitt behandlet i nabolaget: ”Nabohets i Klokker-gården – varsleren roper ut!”.
Demokratifestivalen handler om frihet, mens Teater Leven har for-sket litt i ytringsfriheten. I sin rese-arch fant de ut at selv om du i følge lovene om ytringsfrihet har lov til å si hva du vil, så kan du risikere å bli saksøkt for injurier av de du uttaler deg om. Og det mest skrem-mende er at det ikke er mulig med håndfaste beviser i slike saker. Det er ord mot ord, og om du ”føler” deg ærekrenket, så kan ingen
bevise at du IKKE er det. Injurie-paragrafene, nr 246, 247 og 250, som er sentrale i Teater Levens forestilling, kan faktisk være en fare for ytringsfriheten. Såkalte ”varslere” kan, etter å ha våget å si fra om urettmessigheter, selv risi-kere å havne i fengsel.
Teater Leven består av Helena Klarén og Henrik Slåen. Disse har skrevet manuset. Henrik står for regien, og Helena er aktør sammen med Torill Merethe Hopen. Torill har vært aktiv i teatermiljøet både på Fåberg og i Lillehammer gjen-nom mange år. Sist sett i Lilleham-mer Amatørteaters oppsetning av ”Bernarda Albas hus”.
”Paragraf 250” er en av i alt 18 forestillinger som skal presenteres i Kulturhuset Banken denne hel-gen. Med en dagsbillett til en billig penge, kan du gå rundt og se de fleste av forestillingene i løpet av lørdagen. ”Paragraf 250” skal fremføres tre ganger.
Gjennom invitasjonene ut til innlandets scenekunstnere, og mulighetene for å få økonomisk støtte fra institusjonen, har Teater Innlandet bidratt til ny dramatikk og flere nye forestillinger. Noen har premiere på festivalen, andre har hatt forestillinger på forhånd. ”Paragraf 250” vil ha premiere på festivalen, og sammen med de andre nye forestillingene vil den forhåpentligvis også leve etter at Kulturhuset Banken har stengt dørene søndag kveld.
Ny dramatikk på demokratifestivalen
16 KULTURTorsdag 6. november 2014
LILLEHAMMER: Personene bak oppsetningen av Den lille havfrua på Plan B holder audition til helgen. Da er de ute etter barn som skal fylle åtte roller i neste års oppsetning.
Etter suksessen med fjorårets forestil-ling hvor Jungelboka samlet fulle hus, satser Plan B mot en ny musikal. Først-kommende lørdag leter arrangørene etter åtte barn som skal fylle rollene som «småfolk» på scenen under neste
års oppsetning av H. C. Andersens «Den lille havfrua».- Vi er ute etter barn født mellom 2005-2007, og er strenge på aldersgrensen. Vi er ute etter barn som liker å stå på scena, eller vise seg fram, liker å synge, danse og/eller drive med skuespill, samtidig som de har utstråling, sier arrangørene som i fjor fant 13 sjarme-rende barn til rollene under Jungel-boka.- Også må de være gode til å konsen-trere seg å kunne ta til seg det som blir formidlet at de skal gjøre.
Audition for «Småfolkene» vil foregå på Plan B førstkommende lørdag fra klokken tolv.- Kommer det mange på audition må de være forberedt på at det ikke er helt sikkert at de vil få en plass. Vi håper på godt oppmøte, og gleder oss til en dag med sang, dans og mimikk.
Ny audition
DEN LILLE HAVFRUA: Mette Kari Worum ønsker velkommen til audition denne helgen. Til neste år settes “Den lille havfrua” opp i samarbeid mel-lom Plan B og UFO.
LILLEHAMMER: Fredag 31/10 ga artist Arnstein Hammershaug ut sitt andre soloalbum, «Og Livet Lever», og spilte i den anledning for et fullsatt konsertlokale på Fabrikken.
Kristine tingviK AAs [email protected]
Med over 100 oppmøtte, var Fabrikkens konsertlokale så fullt at enkelte måtte stå underveis. Kvel-den ble innledet med en aldri så liten musikkquiz, etterfulgt av konsertens akustiske førstedel. En stemningsfull og intim affære, med en scene ikledd blått scenelys og en salig ro liggende over publi-kum, som oppmerksomt nøt Ham-mershaugs selvskrevne melankoli. - Man kunne høre en knappenål falle på noen av de rolige låtene, og mange sa i etterkant at de både lo og gråt under konserten, og at
mine tekster betyr mye for dem. Det varmer; det er jo derfor jeg driver med dette her, forteller artis-ten selv.
«Må ha litt trøkk også!»Etter en liten times tid, fjernes
for øvrig finskjorta, og under trer
KISS-logoen fram. Det konstate-res at man - Må ha litt trøkk også! og med premiering av kveldens quiz-vinnere gjennomført, er den akustiske førstedelen over, og tempo og rytme stiger. Varmen har spredd seg i lokalet, glassene fyl-les opp, og roen erstattes med
jubel. På det meste er scenen fylt opp med hele syv musikere, og lydbildet prydes av alt fra gitarso-loer og munnspill til trompet og fiolin. Dialogen mellom artist og publikum er konstant og Ham-mershaug utbringer både skåler, anekdoter og spøker mellom låtene som spilles.
Ny albumutgivelseArtist og låtskriver Arnstein
Hammershaug har til nå lagt bak seg bandaktivitet med AdamCain, samt to soloalbum, der «Og Livet Lever» er hans nyeste utgivelse. «Som forgjengeren ”Langsomme dager” er det et album som handler om de hverdagslige tingene de fleste av oss er opptatt av. Livet, døden, kjærligheten og de mellom-menneskelige forhold,» forklarer lillehamringen. Alle låtene er på norsk, og inspirasjon hentes fra musikere som Henning Kvitnes og Steve Earle til mer generelt - livet, mennesker og det jeg ser og hører – da kommer tekstene innimellom bare traskende til meg. Hammers-
haugs musikk kan beskrives som lett melankolsk, fengende og melodiøs viserock. - Det er musikk for folk som vil sette seg i en god stol, skjenke seg et glass rødvin og la tanker og drømmer tusle av gårde på lette gummisko.
Ekstranummer og trampe-klapp
Konserten rundes av med opptil flere ekstranummer fra både solo- og bandkarriere til hoiende tram-peklapp og rop om låtønsker fra et ivrig og lojalt publikum. Kvelden er imidlertid fortsatt ung, da det videre er duket for fest og sosiali-sering utover de resterende natte-timer med solide 70- og 80-talls rockeslagere rungende fra høytta-lerne. Hammershaug selv er svært fornøyd med egen slippfest, og synes det hele gikk attpåtil bedre enn forventet. – Og det sier veldig mye, ettersom forventningene på en slik dag selvsagt er høye.
Releasekonsert med Arnstein HammershaugMELANKOLsK HyggE: Mellom låtene, servertes både anekdoter, skåler og spøking, så ikke Hammershaugs selvskrevne melankoli skulle ta fullstendig overhånd. (Foto: Egil sorgendal)
INTIMKONsERT: Intimt og fullsatt for både musikere og publikum under slippfestens live-opptreden. (Foto: Egil sorgendal)
17KULTUR Torsdag 6. november 2014
Anders Castus svarstad malte mange motiver fra Kristiania og andre store byer, og stilen hans var naturalistisk. Mannen som etter hvert giftet seg med sigrid Undset, var en kunstner som likte å gå sine egne veier.
Av Anne Wendelbo Holbø
Anders Castus Svarstad ble født på gårdsbruket Lille Svarstad i Hole på Ringerike. Som resultat av uheldige økonomiske plasseringer måtte faren til Anders selge gården ved slutten av 1870-årene.
Faren måtte nå livnære seg på annet vis, og han begynte å ta maleoppdrag for folk. Ikke bare malte han vegger og tak, men han kunne også utføre dekorative malearbeider. Som guttunge fulgte Anders sin far på maleoppdrag, og etter hvert fant han ut at han gjerne ville bli kunstmaler. Det skulle vise seg at veien dit var lang.
DekorasjonsmalerSom 15-16-åring kom Anders
Castus Svarstad i lære som dekor-asjonsmaler hos sin fars fetter i Lillestrøm. I siste halvdel av 1880-årene var han elev ved Den konge-lige Tegneskole i Kristiania. Årene 1886-89 gikk Svarstad i samme klasse som Harald Sohlberg.
Historien forteller at Svarstad ble anbefalt av sin lærer ved Teg-neskolen ikke å bli kunstner, men å holde seg til dekorasjonsmaling. Han arbeidet som dekorasjonsma-ler i hovedstaden og på reiser i USA og Tyskland. Derfor kom han sent i gang som kunstner, og han kom til å gå sine egne veier. Noen lett start hadde han så visst ikke.
Selvstendig kunstnerFørst etter et opphold i Paris
vinteren 1897-98 og i København i 1898 tok Svarstads malerstil form. A. C. Svarstad ble ikke elev av Kristian Zahrtmann i Køben-havn, som alle de andre 90-årsma-lerne. Nei, han – en av de tyngst arbeidende – kom til virtuosen Lauritz Tuxen. Og mens de andre – for det meste bygutter – malte nyromantiske landskaper i Tele-mark og Vågå, var den opprinne-lige bondegutt A. C. Svarstad en utpreget bymaler.
I 1902 debuterte han på Høstut-stillingen med «Skisse fra Eke-berg». Dette er antakelig ett av de
seks gode Svarstadbilder som Einar Lunde ga til Malerisamlin-gen, nå Lillehammer Kunstmu-seum. Dette mørkstemte og fyldige maleriet har fattigstrøkets melan-kolske poesi, samtidig som det er realistisk. Det har store likhets-trekk med bybildene som den fransk/italienske maleren Maurice Utrillo, malte litt senere i Paris.
A. C. Svarstad sluttet seg ikke, som de fleste andre 90-årsmalerne, til grupperingen knyttet til Erik Werenskiold, men til Christian Krohgs- og Ludvig Karstens krets
av impresjonister. Selv var han ingen impresjonist. Fast komposi-sjon og bestemt, detaljert tegning var derimot karakteristisk for ham.
AkerselvaGjennom hele sin produksjon
vendte Svarstad gjentatte ganger tilbake til Akerselva og områdene der omkring. Akerselva har ikke bare delt byen i to rent fysisk, men også i sosiale og kulturelle ulikhe-ter. Når Svarstad har skildret Akerselva, ser det ut til at han har foretrukket østsida. Dette kan skyldes at han selv følte at han med sin bakgrunn hørte til der,
men det var også der industrien befant seg. Det var vesentlig dette miljøet Svarstad var interessert i.
Giftet seg med UndsetI Roma i 1909 traff Sigrid Und-
set og Svarstad hverandre. Histo-rien sier at det var 1. juledag 1909 de virkelig falt for hverandre. De giftet seg ikke før i 1912, for Svar-stad, som var gift og hadde tre barn, kom til å ligge i en to års skillsmisseprosess.
Fra 1906-13 var Svarstad stadig på reiser til Belgia, Italia, Paris og London. Disse årene var den den
rikeste blomstringstiden hans. Han malte sine inntrykk interessant og levende med omhyggelige detaljer, men uten å tape helheten av syne. I disse årene malte Svarstad også de sjelfulle portrettene av den svenske malerinnen Tora Holm-strøm og av sin kone, Sigrid Und-set, med et utsyn over London som bakgrunn.
Anders Castus Svarstad, den selvstendig tenkende maler som gikk sine egne veier, fikk stor betydning for sine elever, den neste generasjon av norske malere.
13KULTUR Torsdag 30. oktober 2014
Einar Sandberg vokste opp i den idylliske Gam-lebyen i Fredrikstad og tilbragte somrene sammen med familien på landstedet litt lenger øst. De vakre omgivel-sene på hjemstedet, med frodig vegetasjon og et rikt dyre- og fugle-liv, har utvilsomt preget den blivende kunstne-ren.Jostein [email protected]
Sandberg utdannet seg først til agronom på Sem landbruksskole i Asker. Han dro til Danmark for å få praksis, og han ble ansatt på et større gods utenfor København. Her benyttet han seg av mulighe-tene til å se billedkunst i Køben-havns mange museer, og slik fikk han interesse for landskapsmale-riet.
Fra landbruk til kunstI 1899 begynte han i Johan
Nordhagens radérklasse ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania. Han fikk også veiledning av den kjente maleren Erik Werenskiold. Overgangen fra agronom til maler var imidlertid ikke lett for Sand-berg, og i brev til familien skriver han at han følte at det var underlig å ikke være deltagende i jordbru-ket.
Forenklet stil i grønt og brunt
Sandberg debuterte på Høstut-stillingen i 1901, og ble betegnet som en lovende kunstner av både etablerte kunstnere og i nyhets-oppslag. I 1903 dro han tilbake til København for å studere ved Kris-tian Zahrtmanns malerskole. Her kom han i kontakt med Henrik Sørensen og det ble et livsvarig vennskap. Zahrtmanns påvirkning i fargesammensetning og bruk av komplementærfarger har satt tyde-lige spor hos Sandberg. I Sand-bergs malerier gjentas grønne og brune fargenyanser i en rekke varianter. Stilen er noe forenklet, nesten kantete.
I 1909 var han elev ved Henri Matisses malerskole i Paris. Han hadde allerede da funnet frem til sitt formspråk, og man merker lite til påvirkning fra den franske mes-teren. Sandberg fikk mer en bekreftelse på sitt kunstneriske mål: Formens forenkling og disi-plin i fargebruken. Det var flere andre Matisse-elever blant Lille-hammermalerne: Revold, Sand-berg, Sørensen, Thygesen, Jorde, Holbø og Erichsen. Disse hadde mye kontakt og var med i felles utstillinger slik som den berømte Jubileumsutstillingen i 1914.
Åkre og åserLandbruksinteressen er godt
synlig i valg av motiver. Landbru-kets sysler går igjen som tema. Det er sjelden mennesker eller dyr i landskapet, og når det forekom-mer, er figurene gjerne små. Bildet kjennetegnes ved en forenklet, nesten ornamental fremstilling av plogfurene og de for ham typiske brune og grønne nyansene mot den mørke åsen bak. Sandbergs form-språk kjennetegnes ved en myk, men noe tung malemåte, og lyset er avdempet, gjerne svøpt i etter-middagens sollys. Sandbergs store forkjærlighet til trær ga seg utslag i monumentale, nesten høystemte skildringer av rogn, furu, bjørk og lønn.
Malte utendørsI begynnelsen hadde Sandberg
sitt atelier i Kristiania, men han var først og fremst friluftsmaler. Han malte gjerne ferdig bildene
sine ute. Han tilbragte mye tid i distriktene og valgte seg raskt ut noen favorittsteder, og Lilleham-mer var et av dem.
Sammen med Henrik Sørensen kom Sandberg til Lillehammer første gang 1907. I et brev til faren skriver Sandberg: «I lørdags reiste jeg med morgentoget til Lilleham-mer, hvad jeg nu helst vil fortælle om. Sørensen og jeg bor på nordre Langseth, der vi har leiet brygger-huset bestående af to rum, gang, og et par klædeskott for kr 20 pr Md, altsaa kr 10 paa oss hver…. Lige ved os bor Lars Jorde, han er vi daglig sammen med, saa har vi Lillehammer ca 20. Min. herfra og der har vi alt bekjendte. Her er
vidunderlig vakkert, friskt og dei-lig, jeg føler meg mig rent som et andet menneske og er alt blivet adskillelig brun.» De unge malerne ble sentrum for en liten malerko-loni som markerte seg sterkt i små-byen Lillehammer.
Flyttet til LillehammerI 1914, 38 år gammel, flyttet
Einar Sandberg til Lillehammer med familien sin. I hjemmet i Søn-dre gate ble det ikke bare malt. Det ble dyrket grønnsaker og bær, familien holdt gris og høns, og Sandberg samlet på biller og som-merfugler.
Einar Sandberg var en vel ansett kunstner i sin generasjon og en
sentral skikkelse blant de mange kunstnerne bosatt på Lillehammer. Han var spesielt opptatt av land-skapsmaleriet og fant sine motiver i østlandsnaturen, med dalfører, åkrer og myke koller. Lillehammer og omegn ble møysommelig gjen-gitt i forskjellige vær- og lysfor-hold. Sandberg var også en dyktig portrettmaler.
Einar Sandberg var en kjent og avholdt skikkelse i bybildet i Lil-lehammer, en stillfarende kunstner med en dyp samfølelse med norsk natur. Han stod ofte og malte ved Forsetsetra i Gausdal Vestfjell. Etter hans død ble det reist en min-nestein over ham på lyngrabbene der han fant sine kjæreste motiver.
16 KULTURTorsdag 23. oktober 201418 KULTURTorsdag 16. oktober 2014
LILLEHAMMER: Lars Jorde malte helst lyse og vennlige landskaper, bybilder og portretter. Han ble tatt godt i mot i Lillehammer, og malte mange motiver her fra byen.
Anne Holbø [email protected]
Lars Jorde var født i Vang ved Hamar. Hans første yrkeserfaring var som bokhandlermedhjelper på Hamar, men han begynte tidlig som maler. Som de fleste unge samtidige malere var Jorde elev av Knud Bergslien, Harriet Backer og Kristian Zahrtmann. Av størst betydning for Jorde var det nok at Gerhard Munthe underviste ham ute i marka. Lærdommen fra Mun-the ble av varig verdi for Jorde og merkes især på den kantede karak-ter i tegningen.
MesnaelvaJorde skriver i sine mange brev
at han stadig oppsøker Collett og Sandvig. Nytten og gleden av å få låne Colletts malerhus omtales. Som Collett, malte Lars Jorde praktfulle bilder med Mesnaelva som motiv. Lars Jorde var én av de ti malerne som var med på Vågå-sommeren i 1894. Senere var han sammen med Halfdan Egedius og Torleiv Stadskleiv i Bø i Telemark.
Hjerterom i LillehammerPå gårdene rundt Lillehammer
var det i 1890-årene både husrom og hjerterom. Et illustrerende eksempel er det den gang Lars Jorde bodde et halvt år på Skaar-seth med full kost før han flyttet til Skoug. Da han skulle reise og spurte hva han skyldte, svarte Skaarseth’n: «Deg ha’ det vori så morosamt å ha på garda at det vil je itte ha noe for».Sist i 1890-årene var Jorde sammen med Eyolf Soot og Halfdan Strøm gjest hos Berthe og Erik Skoug på Brøttum. Mens Soot malte sitt «Velkommen» og Strøm sin «Dugurdskvile», malte Jorde der sitt ungdoms hovedverk «Julegilde» (1895-96), et stem-ningsfullt konsentrat av det gjest-frie, festglade Hedmark.
Fra det mørke til det lyseUnder Verdensutstillingen i
Paris i 1900 tok Jorde imot sterke inntrykk av de franske impresjo-nister og la om fra mørk nyroman-tikk til lysere farger. Dette passet nok bedre for hans lyse og venn-lige sinn. Samværet med Thorvald Erichsen bidro også til denne stil-endringen. Etter ungdomsårenes påvirkninger festnet Jordes male-måte seg i en lys, lyrisk og impre-sjonistisk retning. Hans fortellerglede vises ikke minst i «Marken i Lillehammer» (1906).
Lars jorde var smidig nok til å finne seg til rette med landskapet hvor han kom. Det lyse, vakre landskapet i Italia og likeså på Hvasser og ved Kragerø lå utmer-ket for ham – vel så godt som
barskt snaufjell. Men især hadde han et sikkert grep på landskapet rundt Lillehammer til alle årstider.
Motiver fra LillehammerFra 1902 er Lars Jordes brev
datert Lillehammer. Han streifet mye rundt i byen og på storgår-
dene. Kjente er maleriene fra Randgård, Skaarseth og fra Øvre Smestad, der han i 1903 malte kjøkkeninteriøret med et gløtt inn i storstua med de vakre empiremø-blene. Han bodde i mange år på Skjellerud gård på Lillehammer, til han i 1915 kjøpte Thorvald Erich-sens hus i Erik Bues veg.
I den vesle intime peisestua i «Jorderike» sang han viser og for-talte historier. Når hans kone, Christiane Biørn Jorde, kom med udiplomatiske ytringer, kom Lars Jorde med sine små, gløgge replik-ker. Slik satte han en spiss på de mange selskaper hvor han kom.
Store dekorasjonerForuten staffelimalerier utførte
Lars Jorde også enkelte større dekorasjonsarbeider. I årene fra 1908 til 1927 utførte han flere veggmalerier til Granheim sanato-rium i Follebu. Ett av dem lyser nå opp på utstillingen Lillehammer-malerne på Maihaugen.
Lars Jorde har dessuten dekorert Elevsalen på Norges Landbruks-høyskole på Ås. Som kirkekunst-ner er han kjent for sine altertavler i Vingrom kapell og i Sjøli kapell i Ytre Rendal.
15KULTUR
Da Sigrid Undset ble til-delt Nobelprisen i litte-ratur i 1928, fikk hun et spørsmål fra aftenpos-tens journalist om hva som hadde interessert henne mest av alt i hen-nes arbeid. Med et smil fortalte hun at det var arbeidet med dukketea-teret på Lillehammer.
Mari Synnøve StakSton, Formidler ved Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad og Norges Olympiske Museum, [email protected]
Sigrid Undset flyttet med barna til Lillehammer i 1919. De bosatte seg på Bjerkebæk som sammen med hjemmene til Alf Lundeby, Lars Jorde og Kristen Holbø utgjorde kunstnerkolonien nord i byen.
Moes dukketeaterAdvokat Eilif Moe bodde rett
nedenfor Bjerkebæk. I tillegg til å være nabo var han også Sigrid Undsets venn og forretningsfører. Eilif Moe og hans kone Louise hadde tre barn, og gjennom uke-bladet Allers hadde de skaffet seg et utklippsteater i papir. Det hadde den flotte tittelen «Ej blot til lyst». Moe moret seg med å vise forestil-linger for sine tre barn og venner, og som styreleder ved De Sand-vigske Samlinger var han opptatt av den norske folkekulturen.
Undset skrev teaterstykkerSigrid Undset og barna fikk se
noen av forestillingene hos Moe. Hun hadde vært interessert i teater
og dukketeater helt fra barnsben av og ble svært begeistret. Undset foreslo for Moe at de skulle sette opp et nytt og egenprodusert stykke. Noen måneder senere, høs-ten 1926, la hun frem et manus-kript på eventyrkomedien «Østenfor sol og vestenfor måne». Dette teaterstykket var basert på de norske folkeeventyrene «Østenfor sol og vestenfor måne» og «Kvite-bjørn Kong Valemon».
KunstnerdugnadMoe skjønte nå at de trengte en
bedre scene, og kunstnervenner ble innkalt til felles innsats.
Einar Fagstad og Alf Lundeby malte flotte figurer og kulisser på papp. De malte bakgrunnskulisser på et 14 meter langt lerret som fungerte som et rullende bakteppe. Lars Jorde bidro også. Louise Moe sydde sceneteppe, og Eilif Moe snekret scenen. Den lokale smeden fikk i oppdrag å lage skinner slik at figurene kunne bevege seg på scenen. Komponisten Reidar
Brøgger bearbeidet noen klaver-stykker han hadde hatt liggende i en skuff, og dermed fikk teateret også egenkomponert musikk.
Populære forestillinger«Østenfor sol og vestenfor
måne» ble urfremført i Moes bibliotek på Ole Henrik Moes syv-årsdag i 1927. Det vakte jubel både i kulissene og blant publi-kum. I tillegg ble dukketeateret vist i Lundebys atelier og i peise-stuen på Bjerkebæk hos Sigrid Undset, som selv deltok i noen av forestillingene. Senere skrev hun eventyrkomedien «Prinsessene i berget det blå» for dukketeateret, og Alf Lundeby laget på ny dekor-asjoner og figurer. Lundeby, Fag-
stad og Jorde dro på turné rundt i nærområdet med dukketeateret, sammen med akkompagnatør Rei-dar Brøgger. Det ble også vist på sanatoriene i området. Dette var ifølge Moe utfordrende på grunn av teaterets intime karakter.
Til hovedstadenLikevel ble ambisjonene hos
Brøgger såpass store at han ville ha stykket fremført i hovedstaden.
En motvillig Sigrid Undset ga til slutt sitt samtykke til dette. Undset hadde fått tildelt Nobelprisen i lit-teratur og forventningen til oppset-ningen var stor, spesielt uttrykt i lokalavisen. Premieren på Det nye teater 20. desember 1929 gikk imidlertid ikke spesielt bra, og kritikken var hard. Det ble en kort karriere for dukketeateret i hoved-staden, men på Lillehammer forble det en attraksjon frem til krigen
brøt ut. Utstilt på MaihaugenI 1982 ble teateret gitt til De
Sandvigske Samlinger på Maihau-gen av Ole Henrik Moe og hans søster Anne Stine Ingstad.
Dukketeateret er i dag utstilt på Maihaugen i utstillingen «Lille-hammermalerne». Deretter retur-nerer teateret til Bjerkebæk.
Torsdag 9. oktober 2014
Sigrid UndSet på BjerkeBæk. Foto: Stendahl/Bjerkebæk
Sigrid Undset var veldig glad i dukketeater. Hun skrev teaterstykker og fikk hjelp av kunstnerne i byen til å lage kulisser og figurer til dukketeateret. Foto: Audbjørn rønning/Maihaugen
LiLLeHaMMer-MaLerne
Utstillingen «Lillehammermalerne 1885-1960» vises på Mai-haugen fram til våren. Den er et samarbeid mellom Maihau-gen og Lillehammer Kunstmuseum. I samarbeid med Maihaugen presenterer Byavisa hver uke en artikkel om Lillehammermalerne. Se mer på maihaugen.no/lillehammer-malerne
DUKKeTeaTereT På LILLehaMMerLARS JORDE1865-1939
AnEkDOtER knyttEt tiL LARS JORDE
• LarsJordeelsketåfortelle.OmfølgendehendelseskrevhanietbrevtilkunsthistorikerenAndreasAubert:PåsenhøstenetterathanvarkommettilSkaarseth,varhanpåenfotturoppeilia,hvorhankomipratmedetgammeltparpåenlitenplass.«ÅerDeforslagskarda?»villehunvite.«Jeggjørskjellerier,saannemedhusogaaserogslig»,sajeg.«Kænmesttrudet,ja»,sahun.«Dekernaaittevaksentelno’karabehelldek,da».
• Jordehaddeenutroligsikkersansfordetfolkelige.Hanyndetåfortellefølgendeepisode,sombudeiapåSkjellerudhaddeopplevd:EnvarmsommerdagvillehuntasegenforfriskendedukkertiLågen.Gardskaragjordehennedetpekågjemmeklærnehennes,oghunfortalte:«Oppattmåtteje,slikjeva’,ogdomtelåkritisere»!
• IvennelagvardetgjerneLarsJordesomførteordetogmelodien.Detvarbådefuttogkruttiham!Haneideensaluttkanon,somnåerpåMaihaugen.En17.maihaddeEinarFagstad,revykunstneren,skaffetkruttfrasinfarsforretning,ogJordeoghanladetkanonensådetbleetrealtsmell.MenLarsvarikkeheltfornøyd:«Trorduikkeatdetsmellermegetbedreinne?»Tildettekunnedetbaresvaresjo.DermedladetdeskipskanonenogplassertedeninnepåatelieretiJorderike.Foråbøtepårekylensattedekanoneninntilflygelet.Såsmaltdet–langtbedreennsist–slikatrutenesprengtesbådehosJordeoghosnaboen,AlfLundeby.Ja,ogsåheltoppepåRødekorsklinikk,derpasientenefaltutavsengene.DetsammegjordefruChristiane,somlåovenpå.Kanonenvargåttbakover,tversigjennomflygelet.Nåvarensmuleforskrekkelseiferdmedåspresegoverdetokanonérenesfjes,dekketavsotogkruttslam–menfruChristianekombegeistretnedogutbrøt:«Nei,dettevarmorsomt,Lars–detgjørviengangtil!»
• EkteparetJordevarpåkino,ogChristianeklagetoverathunikkesånoenting.«Såfullerikkejeg»,parerteLarshøytogtydelig.ChristianevarirritertoveratLarssattogsnufsetogspurteomhanikkehaddeetlommetørkle.«Jegsnytermegihattefôret,jeg»,varsvaret.
• LarsJordevarvisesangeren,somEyolfSoothaddeværtdetiforrigegenerasjon.Glansnummeretvardenuutgrunneligerallarvisa«Molikota».Nårhansangden,spriktehanmalendemedfingreneoglahodetlettpåskakke.LarsJordebledetselvskrevnesentrumforLillehammermalerneideresførsteglanstid.Selvomhanvarlittavenbohem,stohanogsåpågodfotmeddetsolideborgerskap,somThorsteinogEinarLunde,SigridUndsetogAndersSandvig.
MALERI: Maleriet av marked på Stortorget i 1906 er et av Lars Jordes mest kjente bilder. Foto: Jørn Hagen
FOTO: Lars Jorde ved staffeliet. Foto: Ukjent/Maihaugen
LILLEHAMMER: Kristen Holbø ble født på Sygard Holbø i Sjårdalen i Vågå. Han deltok i gardsarbei-det for fullt, men tegnet i hver ledige «kvile-stund»
Anne Holbø [email protected]
Knapt 20 år gammel tok Kristen sin første tur til Kristiania for å se på Nasjonalgalleriet. Der så han med glede J.C. Dahl, Fearnley og åttiårsmalerne. Særlig festet han seg ved malerier med dramatisk innhold.
VågåsommerenFaren ønsket at Kristen skulle
overta garden og nektet å støtte hans ønsker om kunstutdanning. Moren, Mari, var mer forståelses-full, for hun hadde selv evner som sanger.
Høsten 1890 begynte Kristen Holbø på Knud Bergsliens maler-skole i Kristiania. Der traff han den 13 år gamle Halfdan Egedius, «geniet i knebukser», som han kal-tes. Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen var også medelever der, og de ble gode kollegaer og ven-ner.
I 1894 fikk Kristen be med seg vennen Halfdan Egedius til å bo på Holbø om sommeren. Egedius’ opphold kom til å vare i nærmere 5 måneder.
Vågåsommeren 1894 er blitt et begrep i norsk kunsthistorie. For 120 år siden var 10 malere samlet i Vågå: Kristen Holbø, Halfdan Egedius, Lars Jorde, Oluf Wold-Torne, Alfred Hauge, Thorvald Erichsen, Johanna (Jo) Bugge, Ragnhild (Lalla) Hvalstad, Kris-tine (Kris) Laache og Alice Phil. Lars Jorde karakteriserte somme-ren i Vågå som «Det tapte Para-dis», mens kunsthistorikeren Harry Fett uttrykte det mer nøkternt: «Merkeåret for en ny generasjon norske kunstnere». Lillehammer Kunstmuseum viste sommeren 1994 noe av det som ble tegnet og malt denne sommeren.
GjennombruddKristen Holbø var en av malerne
i kretsen omkring Lars Jorde og Alf Lundeby. Jorde og Holbø hadde kjent hverandre helt fra de
var elever samtidig hos Knud Bergslien og Harriet Backer, og de hadde begge studert hos Kristian Zahrtmann i København.
Holbø hadde sitt gjennombrudd med maleriene fra Sjodalen i Vågå fra 1902. I 1903 malte han ferdig det påbegynte bildet av Holbø-kjøkkenet med kvinneskikkelsen midt i døråpningens gylne sol-skinn. Om vinteren 1902/03 var han på en studietur til Nederland, Frankrike og England. I Amster-dam ble Holbø overveldet av Rem-brandts verker i Rijksmuseum. Inspirasjonen fra Rembrandts måte å variere lys og mørke er tydelig i dette maleriet.
UtenlandsVed nyttår 1905 giftet Kristen
Holbø seg med Anna Harildstad fra Heidal. De nygifte satte kursen mot Italia, der de kom til å opp-holde seg for det meste i løpet av sitt to års utenlandsopphold. Italia-bildene fra 1905/ 06 bringer en lysere fargeholdning inn i Holbøs kunst. Firenze-landskapene fra 1906 har en lett og blond tone som har mer i seg av fransk kunst enn av Zahrtmanns lære.
Fra 1907 var familien bosatt på Holbø til de i 1912 leide andre eta-sje på Nedre Smestad i Fåberg. Kontakten med malervennene, og ikke minst vennskapet med Einar Lunde, var utslagsgivende for valg av nytt bosted.
MøbeldesignI tiden rundt århundreskiftet økte
interessen for det nasjonale som man finner i eventyr og sagn. Einar Lunde bestilte i 1910 sju dekora-sjoner av Kristen Holbø til sin spisestue. Ønsket var motiver fra folkevisene og Sjurdakvadet om
Sigurd Fåvnesbane. Dekorasjo-nene, som alle er 190 cm høye og i forskjellig bredde, ble utført mel-lom 1912-1917. Utsmykningene ble i 1992 gitt i gave av familien Lunde til Lillehammer kommune, hvor de ble montert i Kulturhuset Banken i andre etasje.
Kristen Holbø var en av malerne
som designet møbler for Einar Lundes Lundemøbler.
I 1924 sto Holbø-villaen i Thor-stein Lundes vei 24 ferdig. Vennen, Arnstein Arneberg, var arkitekten. Nå var Holbø og Jorde nære naboer.
Motivene utover Lillehammer ble til stor inspirasjon for Kristen
Holbø. Han malte byen i årets for-skjellige drakter med koloristens sikre blikk.
- Man kan kjende hans billeder på et bøsseskudds avstand, skrev Jappe Nilsen, en kjent og fryktet kritiker.
KRISTEN HOLBØ1869-1953
BREV-VEKSLING
Etter at Halfdan Egedius hadde oppholdt seg på Holbø i flere måneder, skrev han til Kristen Holbø: «Kristiania den 15. oktober 1894.
Kjære Kristen! Hvor rart det var at skilles fra deg den morgenen på Svee. Det var ligesom jeg ikke vilde tro det, at vi skulde skilles da; vi, som havde været sammen saa længe og som havde saa meget fælles. Jeg glemmer aldrig din og dine forældres storartede gjæstfrihet imod mig. Jeg ved ikke hvordan jeg skal kunne takke nok derfor. Alle de hyggelige timer, som vi har havt i sammen, vil altid staa for min erindring som noget af det deiligste jeg har oplevet. Ja tak skal du ha Kristen, for alt Jeg haaber at jeg engang skal kunde faa gjort en smule gjengjæld. Vi var vemodige kan du tro, i ordets virkelige betydning, da vi reiste nedover. Jordet forsøkte lidt med mundspillet, men det visnet bort igjen, og vemodigheten kom atter over os…» Husker du da og da? Hvor mange gange gikk vi ikke der, osv»… Saan satt vi saa lenge vi saa Vaage…Ja, nu maa du leve saa inderlig vel endnu engang da, og være hilset paa det hjerteligste fra mine forældre og søskend og fra din hengivne ven Halfdan Egedius Skriv snart!!!! Om alt!
Til Eilif Peterssen skriver Holbø et brev, datert København 21.12.1897:
Kjære Eilif Peterssen!Jeg faar slig lyst til at sende Dem en julehilsen og samtidig takke Dem for hva De atter har gjort for mig Jeg kom lykkelig og vel ind paa Zahrtmanns skole takket være Deres brev… De har lige fra den første gang jeg kom op til Dem paa Deres atelier i Bogstad-veien tat Dem af mig paa en storarted maade og ydet mig en opmuntring som jeg aldrig skal glemme. Jeg gikk i nagende tvivl om jeg turde forsøge at bli kunstner og det var rent med angst og bæven for hva De vilde si, jeg turde vise frem den store bunke af kladdede studier. Hva De den gang sa hugget sig fast i min ærindring og da jeg kom ud paa gaden igjen og blev alene blev jeg saa gla som jeg aldri har vært i mit liv… Deres hengivne elev Kristen Holbø. Til Vedastine og Andreas Aubert skrev Kristen Holbø 29. desember 1902 fra Paris:
«Juleaften var jeg og min kamerat Thorbjørnsen hos Thaulows. Det var stort selskap af norske og danske. Skredsvig og Krohg var der, ellers var de fleste ukjente for mig. Vi havde det meget hyggelig, vært og værtinde var storartede.» Skredsvig skal ved denne anledning ha sagt følgende til Holbø. «Vi passer ikke her i Paris vi to, vi skulle være hjemme på fjellet mellom mose og lyng». Fra Paris, 2. januar, 1903, skriver Kristen Holbø til Gerhard Munthe hvor han formidler sine inntrykk av byen og om hvordan han finner seg til rette der. Han tror han kommer til å trives i Paris, men noe bymenneske blir han aldri. Han gir uttrykk for henrykkelse over de store kunstskatter og anledningen det er til å studere kunst. Litt av livet på boulevardene skildrer han også, og at han om ettermiddagen ofte går ved bredden av Seinen og opplever at det glitrer og funkler av tusenvis av lys. «Jeg skulde ha lyst til at male noget derifra i den stemning. Jeg har kjøpt mig en liden acetylenlygt som er storartet, den kan jeg feste i Knaphullet i vesten og saa vil den belyse tilstrekkelig baade billedet og paletten».
KRISTEN HOLBØ: Utsikt over Lillehammer (1927) Privat eie. Foto Audbjørn Rønning.
SELVPORTRETT: Kristen Holbø rundt 1920, tegnet av ham selv.
Einar SandbErg1876 – 1947
Maleriet ’Rogn i regnª fra 1908 med typisk Sandberg-motiv: Landskap, trær, åker og åser. Foto: Jørn Hagen.
Einar Sandberg tegnet av Rolf Lunde i 1918.
MESnaLi: Mesnaliens Dramatiske Selskab set-ter opp en egen kabaret for å hylle alf Prøysen.
Mesnaliens Dramatiske Sel-skab ( stiftet 1967 ) har hatt et ønske om å hedre Alf Prøysen i jubileumsåret 2014.
- Vi har plukket sanger og viser
fra et langt Prøysenliv, og fremfø-rer dem på vår egen måte. Vi vil servere publikum en helaften med en reise gjennom Prøysens liv og virke. 8 skuespillere vil være i sving på scenen. For noen av skuespillerne er det litt ukjent ter-ritorium å skulle ha en forestilling med så mye sang, men vi tror det skal være fornøyelig for folk som vil komme og høre på, sier Inger V. Leine. Stykket fremføres uten manus, så det åpnes for litt impro-visering.
- Vi er etter hvert så rutinerte alle mann, at det går fint å ta ting litt på sparket, forsikrer Leine. På trekkspill finner man Kollbjørn Johnsen, som vil lose skuespil-lerne trygt gjennom Prøysenland.
Alf Prøysen på messendølsk
KJEnt og KJæRt: Det blir mye kjent og kjært fra Alf Prøysen når Messnalia Dramatiske Selskab hyl-ler visesangeren.
AnDerS CAStUS SvArStAD1869-1943
EVENTYR: I Svarstads maleri ’Eventyrstemning ved Tyrifjordenª fra 1927 ser man eventyrlige figurer som løve, drage og prinsesse. Det henger til daglig på Bjerkebæk over senga til sønnen Hans Benedict. Fram til april 2015 kan man se maleriet og senga i utstillingen ’Lillehammermalerneª på Maihaugen. Foto: Ukjent/Maihaugen
UNG UNDSET: Svarstad malte den unge Sigrid Undset med kyse i Roma i 1911. Det var året før de giftet seg. Maleriet tilhører KODE i Bergen. Kysen tilhører Bjerkebæk.
Det noe uvanlige navnet, Cas-tus, skal ha sin forklaring: I alma-nakken for 1869, utgitt av Malling og Fabritius i Christiania, er den 22. mai navnedag for den tidligkristne martyren Castus. Anders Castus Svarstad ble født den 22. mai 1869!
Det første hovedverket til Svar-stad var «Myrens verksted» i 1906. Bildet er klokt bygd opp, både i komposisjon og fargehold-ning og karakterfullt gjennomar-beidet.
«Der hvor det er meget svart og grått, får de farger som er, så meget større verdi», skrev han. Det er en kolorists ord og forteller mye om ham og hans kunst.
Svarstad var en klok iakttager med stor innlevelsesevne og sans for det karakteristiske for de land han kom til. Han fortalte sine inn-trykk interessant og levende med
omhyggelige detaljer, men uten å tape helheten av syne. Han så med humor på menneskene. «Se Neapel og dø», heter en av teg-ningene hans der et par koner fra fattigkvarterene spytter og river hverandre i håret.
A.C. Svarstads skarpe intelli-gens kom godt fram i hans aforis-mer: «Av skade blir man like klok», sa han. «Enighet gjør sterk – styrke gjør hovmodig – hovmod står for fall», var også typisk for hans nøkterne tenkemåte.
Svarstad skrev en skjønnlitte-rær fortelling om sitt forhold til Akerselva i tidsskriftet Julen. Handlingen er hentet fra sensom-mer-Kristiania hvor man møter de samme motivene som i hans malerier: «Akerselven begynder ved Treschowbroen. Omkring der elven er malt utallige gange; der gjorde ogsaa jeg i dyp ærbødighet
mit første forsøk som friluftsma-ler. (…) Like mot elven laa svære gjenstande av utrangert materiel i sin kolorit av rust og anløpne far-ver. Fabrikkens røde tegl, trærnes saftige grønt og luftens blaa! Det
var et motiv næsten støyende av liv og handling, men i elven spei-let det hele sig harmonisk og dæmpet og dypt som violoncello-ens toner. (…) Nedenfor Vater-landsbroen tilhører elven litteraturen, saa der har aldrig nogen maler sat sine ben; men fra den og op til Nybroen: de tæte rekker av al slags baater, folkeli-vet, de utbyggede smaabrygger i al sin maleriske tilfældighet, husene som ofte er bygget fra elven og opover i stigende avsat-ser, faldende og faldefærdige gjærder, rester av gammel kalk-mur hvor der ofte under lagene af røk og smuds kunde bryte en skjær og tindrende farve frem.(…) Ak, hvor det i al sin skidden-het allikevel hadde sin maleriske charme. (…) Malerne har opdaget denne skjønhet; men som barn av sin tid formaar de ikke mer at dyrke den. (…) Tiden har krænget sig om: Kristiania var en gang
byen med det store hjerte, og byens elv gik en gang hovmodig som en Diogenes i sin skiddenhet og sine filler: Men romantikkens timeglas er rundet ut».
I 1906 var Svarstad i Paris sam-tidig med Oda og Christian Krohg. Han skriver i et brev at han var bedt på visitt til dem, en invitasjon han ikke mottok uten betenkeligheter: «Krohg og Frue var på Caféen i gaar. Fru Krohg bad mig saa meget at besøge dem, og jeg takkede naturligvis, skjønt jeg opriktig talt helst lot være. Jeg kan gruelig lidet lige fru Krohg, og Krohg selv, hvor meget jeg end kan holde af ham, saa er vi dog af ganske forskjellige meninger og tilhører jo ogsaa for-skjellige tider, jeg liger ikke at blande mine meninger med den tids, men jeg faar nu gaa alligevel en trip der bort».
SEG SELV: Selvportrett av Anders Castus Svarstad fra 1903. Maleriet tilhører Bjerkebæk. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen
18 ANNONSERTorsdag 6. november 2014
MesnaliensDramatiske Selskab
fremfører«Prøysen på Messendølsk»
Inngang kr 150,- barn kr 100,-Velkommen
på Fjellnær i MesnaliFredag 7. november kl.19.00Søndag 9. november kl.18.00
Arkivdagen2014
Maihaugen, auditorietSøndag 9. november kl. 13:00-15:00Program:13:00 Velkommen v/Marit Hosar, Opplandsarkivet
avd. Maihaugen13:15 Rett til å vite - om innsyn i arkivene
v/Ola Selvaag, Oppland fylkeskommune13:45 Retten til å bli glemt v/Synne Østern, Norsis14:15 Retten til å bli husket v/Silje Dragsund Aase,
Fylkesarkivet i Oppland14:45 Spørsmål og diskusjonGratis inngang.
Retten til å bli husket -retten til å bli glemt
Arrangører:
Storgata 73 - Lillehammer - tlf. 61 05 45 10 - www.cafetoscana.no
Tilbudene gjelder fra i dag, torsdag 30.oktobertil mandag 15.desember.
Velkommen til gamle og nye kunder!
Alle typer stor pizza ..... 175,-Alle typer medium pizza . 99,-Alle salatretter ............... 99,-Alle pastaretter ......... 119,-
Biffretter (Alle av indrefilét)
200 gr: ........................... 195,-300 gr: .................... 279,-
Alle fiskeretter ..............175,-Alle kyllingretter ...........175,-Alle tyrkiske retter .......179,-Alle meksikanske retter 169,-
199,-
La deg friste...God mat! Meget hyggelige priser!
Take AwayStor pizza og1,5 liter brus
inviterer til
SOLIST KONSERTi Lillehammer kirke
MAREN TJERNSLI – trompetOSKAR HERMANN – tuba
Gjestekorps: HOV MUSIKKORPS
Lør 15. nov kl 18.00. Billetter ved inngang kr 200,-Unge skolemusikanter i korpsgenser GRATIS
VIL DU VÆRE MEDÅ GI JULEGAVERTIL BARN OG UNGEI ØST-EUROPA?
Innsamlingen skjer i uke 46fom. torsd. 13.11. tom. lørd. 15.11. kl 10 -14
i Lillehammer Frivilligsentral, Kirkegata 53.For å få et mer likeverdig innhold, blir gavene
pakket inn i Øst-Europa.Eksempler på ting som ønskes:
Klesplagg, godteri, en leke/noe nyttig og gjerne etjulekort med en hilsen fra deg.
ALLE ER VELKOMNE TIL Å LEVERE INN GAVEPOSER!Innsamlingen skjer i samarbeid med
Ting og Tøy / Ny Start i Øst
Lillehammer Demensforening og Maihaugen har gleden avå invitere personer med demens og pårørende / ledsager
til et «møte med minner» på Åseng, et småbruk fra 50-tallet.Hvor sjølfolket inviterer inn og trakterer oss ved kjøkkenbordet.
Vi møtes v/Byporten kl. 15.00. Hjertelig velkommen !Begrenset antall plasser.
Påmelding til [email protected].: 61 28 89 78 / mob. 481 31778
Arrangementet er støttet med midler fra TV-aksjonen 2013.
Møte med minnerPå Maihaugen,mandag 17. november kl. 15.00 - 17.00
LillehammerDemensforening
Bussen har avreise 07.30 fra Quality Hotel& Resort Hafjell. Avreise 08.00fra Lurhaugen Lillehammer via Skysstasjonen.Ankomst Lurhaugen Lillehammer ca kl 18.00.Medlemspris 200 kr, lunsj utenom.Program sendes pr e-post ved påmelding tilOttar Arneberg [email protected] mobil:990 45 220. Påmeldingsfrist 12.11.14.
NAF avd Lillehammerog Omegn
arrangerer den 22.11.14,
medlemsturtil Teknisk museum og Mathallen i Oslo.
• KUNNGJØRING
SALGS- OG ANTIKVITETSMESSEKjempemessig
på Forset grendahus lørdag 15. (kl. 11.00-16.00) og søndag 16. (kl. 12.00-16.00) novemberSalgstorg for nytt og brukt, husflid, mat, kunst og antikviteter.Kun få ledige bord!Vurdering av dine antikviteter og snurrepiperier av Ellen Ørnes (fra «Antikviteter og snurrepiperier», «Skjulte skatter» og med fast spalte i ukebladet Hjemmet). AUKSJON søndag 16. kl. 14.00. Gjenstander som ønskes auksjonerte må være innlevert innen kl. 12.00 lørdag 15.11. Gjenstandene kan ses lørdag fra kl. 14.00 og søndag fra kl. 12.00. Ring 907 94 545 for påmelding og informasjon.
Kafeteria med kaffe og kaker, brus, pølser m.m.
Noe du vil fortelle om ditt lag eller forening?
Skal dere ha årsmøte eller andre møter? Prøv en annonse i Lillehammer Byavis, da når du alle
medlemmer! Du kan også sende referater fra møter ellerandre treff, og vi vil så langt plassen tillater det, sette det
kostnadsfritt på trykk! Send oss en mail:
19reportasje torsdag 6. november 2014
De gode hjelperne på GjøvikLILLEHAMMER/GJØVIK: Tre ganger i måneden drar en gjeng godt voksne lillehamringer til Gjøvik for å være kafe-verter. Og det helt frivil-lig, uten lønn og for egen kostnad.
TORE [email protected]
Det hele startet egentlig for 12 år siden, da den nye Stråleterapi-avdelingen åpnet ved sykehuset på Gjøvik. En avdeling som driftes av Sykehuset Innlandet, men ligger under Radiumhospitalet.
I den forbindelse tok Rebekka-søstrene, som er en del av Odd Fellow-Ordenen, kontakt med sykehuset for å høre om det var noe de og ordenen kunne bidra med.
Sirius Øst- Dette ble starten på et samar-
beid som vi idag kaller Sirius Øst, forteller Steinar Johansen, - hvor de fleste Odd Fellow Ordenene i Hedmark og Oppland bidrar med å servere vafler, smørbrød og kaffe til pasienter og brukere. Vi fra Lil-lehammer er her 3 dager i måne-den. Damene, altså Rebekka-søstrene er her to dager i måneden, og vi karene en dag i måneden.
- Det hele startet forsiktig som et prøveprosjekt senhøsten 2002 med en dag i uken, utfyller Anne Berit Skumlien og Solveig Berge fra Lillehammers lokale Rebek-kasøstre, - men fra januar 2005 så vi at dette var liv laga og vedtok å
være her hver dag. Da fordelt på våre medlemmer, både Rebbekka-søstre og Odd Fellow karer fra Ordenens medlemmer i Lilleham-mer, Gjøvik, Fagernes og Hamar. alle kjører hit for å gjøre denne jobben, det blir en del mil etterhvert, smiler de.
Alle er enige om at det er verdt det. - En veldig givende og god jobb, påstår de,- som passer med Odd Fellow Ordenens statutter. - Mange har også med sine ektefel-ler selv om de ikke er medlemmer.
Får noe bidragRegnskapet for 2013 viste at
logen hadde hatt 247 daglige vak-ter, med to personer tilsier det altså 494 vakter! Totalt er det 12 loger fra Oppland og Hedmark som har deltatt. Dette er altså et frivillig arbeide som logene selv betaler. - Men vi får jo inn en del gaver, forteller Johansen, - både fra pasi-enter og pårørende, og også dro-
sjene i fylket bidrar. Til gjengjeld får de kaffe og noe å bite i, smiler han.
Noen historier om pasienter og hva som skjer i løpet av dagen får Byavisa ikke. Alle som bidrr til denne kafevirksomheten har skre-vet under en taushetserklæring fra sykehusets side. - Det er jo en del skjebner som er innom her, inn-rømmer Johansen og de andre gode hjelperne, - noen vil snakke og noen vil helst være i fred.
Gode medmenneskerDet er Odd Fellow Ordenen på
Gjøvik som står for innkjøp og koordinering av det hele, deres representant Øyvind Schnell er imponert over viljen til å hjelpe blant medlemmene i logen.- Her på Gjøvik er vi vel 350 medlem-mer, sier han, - på Lillehammer er det 75 søstre og 60 karer, det blir mange mil og timer i løpet av et år. - Det har også vært en sterk økning
i pasienter de siste årene, så dagene er travle nok. Vi som bor her på Gjøvik er sterkt imponert over innsatsen til lillehamringene, skryter Schnell.- Det er utrolig hva lukten av nystekte vafler og gode, snille medmennesker betyr og hvordan det kan være med på å dempe engstelse.
Betyr mye for miljøetAndrea Lillehagen er avdelings-
leder ved Stråleenheten på Gjøvik. Hun kan ikke få rost disse ildsje-lene nok. - Vi gjennomfører ofte brukerundersøkelser, sier hun, - der nevnes dette tiltaket som Odd Fellow og Rebekkasøstrene står for som noe veldig positivt hver gang. Det betyr mye for miljøet her og er med på å skape en trygg og lun atmosfære. Både for pasi-enter og oss ansatte, vi er ofte innom kafeen og forsyner oss, smiler hun, - her blir vi ikke på noen måte nektet servering, selv om det pasientene som er i fokus. Gratis er det også, og erfarne har de også blitt etterhvert, både når det gjelder å håndtere pasienter og mat. Vanlig folkeskikk holder langt, heldigvis.
ProstatapasienterHun forteller også om en økning
på 25% etter at de, for å avlaste Radiumhospitalet og Universitets-sykehuset i Oslo, begynte å ta inn prostatapasienter fra Oppland og Hedmark. - Nå skal vi investere i nye strålingsenheter for flere titalls millioner kroner, avslutter hun, - da vil nok pasientbelegget øke enda mer. Da er det godt å ha gode mennesker rundt seg.
Om Odd FellOw Ordenen
Odd Fellow Ordenen er en internasjo-nal sammenslutning av mennesker, som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger i sitt medlemskap. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819:
Besøke de syke, hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Mange av de oppgaver som Ordenen gjennom dette påbud påtok seg, er nå overtatt av samfunnet. Men selv den moderne velferdsstat overkom-mer ikke alt. Ordenen utøver således en betydelig humanitær innsats, både sentralt og lokalt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste, dvs. omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Om reBekkaSØStrene
Kvinnelige Odd Fellow medlemmer kalles Rebekkasøstre. De er organisert i Rebekkainstitusjonen, en integrert og likestilt del av Ordenen. Initiativet til opprettelsen av Rebekkainstitusjo-nen ble tatt i 1851 av et amerikansk medlem, senere visepresident i USA Schuyler Colfax. Søstrene er på samme måte som brødrene sammensluttet i lokale, separate loger. Logene arbeider hver for seg, men er basert på samme formål, motto, lover og forskrifter. Ordenen spredte seg raskt i USA, og etter hvert også til en rekke land over store deler av verden. Den kom til Europa i 1870-årene og til Norge 1898. I Lillehammer kalles logen nr. 30 Sigrid Undset
Odd FellOw lillehammer: disse møtte Byavisa på Gjøvik: Fra venstre Steinar Johansen. harald lorentsen, Kristian hegge,?Steinar Johansen samt anne Berit Skumlien og Solveig Berge fra Rebekkasøstrene. De serverer gjerne avdelingsleder Andrea Lillehagen (foran) ved Stråleenheten rykende ferske vafler.
STrÅliNG: avdelingsleder andrea lillehagen viser hvordan man bestrå-les. Til å treffe rett punkt brukes laserstråler som sikte.
20 KULTUR
lillehammer: Den norske americana /vise sangeren Tina lie som fikk gode anmeldelser for hen-nes forrige album , er tilbake med nytt materiale .Fredag spiller hun i lille-hammer Bryggeri.
Tina har denne gangen fått med seg venner som Byron House ( Robert Plant bassist ) og dobro -spiller Knut Hem. Albumet er en melankolsk perle med blant annet låter som Hold On , Bird on the wire og Going Home. Tina har det siste året jobbet med albumet mens hun kjøpt og restaurert «Huset Granmo» et
historisk overnattingssted i en ren 30 -talls stil. Tina sprudler av energi og er klar til å tur-nere og promotere det nye albumet både i Norge og Ned-erland. Tina forteller det som det er, på en måte som er ærlig, modig og rett på sak.
Skriftlig parnerskapTina som begynte sin karriere som godt voksen har oppar-beidet seg et trofast og stort publikum både i Norge og Nederland. Tina` s solokarri-ere ble lansert med utgivelsen av debutalbumet « Free Enough To Fall» utgitt i Norge i 2009. Tina hadde allerede vært på turné , spillt inn album og jobbet hardt i mange år , men det var da Tina dannet en skriftlig part-nerskap med tekstforfatter Anne Spencer at ting begynte å skje. Det første album ble også utgitt i Storbritannia og Nederland i 2010 og nådde nr. 36 på den norske VG listen den første uken. Utgivelsen ble fulgt opp av omfattende turné periode.Med åtte amerikanske turneer i beltet , og en rekke norske festivalopptredener ser Tina nå frem til å gi fansen et nytt album. Tinas publikum har lenge ønsket seg et knippe låter som har vært med på enkelte konserter med som tidligere ikke er utgitt og disse vil nå få sine ønsker innfridd.
8. og 9. novemberKulturhuset Banken,
Lillehammer
Billetter: Dagspass 100,- (eks. avg.) | teaterinnlandet.no*Inngår ikke i dagspass. Egen billett kreves.
47 kunstnere | 18 forestillinger | 1 debattFor mer informasjon og billetter, se teaterinnlandet.no
Åpning ved stortingspresident Olemic THOMMESSEN.Ester GRENERSEN, Jo Adrian HAAVIND
og Duc MAI-THE.Morten JOSTAD og Arnhild VIK.
Intimkonsert medVeronica AKSELSEN,Elias AKSELSEN og Karl JOHANSEN*.
Malmfrid Hovsveen HALLUM.Erler Teaterkompani. Tema Teater.
John NYUTSTUMO og Tom STYVE.Turnékompaniet.
Janne Aasebø JOHNSEN og Jobben Lillehammer.Asfaltprinsessene. Teater Leven.
Marianne STRANGER. Kopparleden Teaterlag.
Marie Othilie HUNDEVADT og Cecilie OWREN.
Elisabeth Breen BERGER, Redouan Ait CHITT, Rayon YEMANE,Ruben-Arie SLOB og Therese SLOB.
Lørdag kl. 12:00–22:00:
Søndag kl. 14:00–17:00:
Archive 1,336–1,337av og med teaterkollektivetHika&Valborg
i samarbeid med dramatiker Malmfrid Hovsveen HALLUM.
DebattEtter forestillingen blir det debatt med tema:
«Sensur og forfølgelse. Et internasjonalt blikk påfarlig scenekunst og utsatte kunstnere.»
«Finnes det vilje til politisk engasjement i den regionale scenekunsten?»Debatten ledes av politisk kommentator fra NRK,Astrid RANDEN.
K U L T U R H U S E T
B A N K E N
Torsdag 6. november 2014
Tina Lie på turne og til Bryggeriet
Til lillehammer: Fredag gjester Tina lie lillehammer Bryggeri.
21kultur
LILLEHAMMER: Fire filmer har premiere på Lillehammer kino i morgen, 7. novem-ber. I dag vises «Kidnappingen av Michel Houellebecq» på cinemateket.
Karsten og Petras vidun-derlige jul: Karsten og Petra gleder seg veldig til jul, og sammen med kosedy-rene frøken Kanin og Løve-ungen teller de utålmodig ned til julaften. Petra er ekstra spent fordi Bassa skal ha valper, og fordi julenis-sen kanskje kommer inn til henne i år, ikke bare legger gavene utenfor døra slik han pleier. Når morfar forteller at han skal feire julaften på hytta til kjæresten Esther, må de to bestevennene legge en plan for å få ham til å ombestemme seg. Dermed går de i gang med å lage verdens aller-aller-aller beste julestemning.
Bokstrollene 2D: Bokstrol-lene er en morsom fabel som utfolder seg i Ostebro - en snobbete Victoriansk by besatt av rikdom, klasse og dyre, stinkende oster. Under de sjarmerende, brosteinsga-tene bor Bokstrollene, små monstre som kommer ut om kvelden og stjeler det bybe-boerne er aller mest glade i;
barna deres og ostene deres. I det minste går legenden som folk alltid har trodd på slik. I virkeligheten er Bok-strollene små, sjarmerende skapninger som bor i under-jordiske tuneller og har på seg resirkulerte pappesker på samme måte som skil-padder har på seg skjellene sine.Love, Rosie: Rosie og Alex har vært bestevenner siden barnehagen. Som tenåringer drømmer de om å reise og oppdage eventyrene som venter utenfor den britiske småbyen, og bestemmer seg for å flytte til Boston for å studere sammen. Skjebnen har helt andre planer, og Rosie oppdager at hennes ville natt med skolens kjek-kas har resultert i bleieskift og nattevåk! Hun holder det hemmelig for Alex og over-beviser han om å reise før henne med løfte om snarlig
gjensyn.Interstellar: En gruppe oppdagelsesreisende kom-mer over et nyoppdaget
ormehull i vårt eget solsys-tem, som gjør at mennesker kan legge bak seg enorme avstander og reise til fjerne
og tidligere utilgjengelige solsystemer. Slutten for vår klode skal ikke bli slutten for oss...
www.kulturhusetbanken.no
www.billettservice.no
FREDAG 14. NOVEMBERKL. 19.30
BILL.PRIS: KR 300,-
KULTURHUSET BANKENVALKYRIENALLSTARS
torsdag 6. november 2014
ukenshelgens program ukenspremierer
BOKSTROLLENE 3D
INTERSTELLAR
KARSTEN OG PETRAS VIDUNDERLIGE JUL
LOVE, ROSIE
Premierer:KARSTEN OG PETRAS VIDUNDERLIGE JULno, alle, egn. fam. En fargerik og fantasifull film basert på de po-pulære bøkene om de to 5-åringene og deres livlige og underfun-dige kosedyr frøken Kanin og Løveungen.Fre kl.17.30, lør kl.14.50 og 16.45, søn kl.13.50 og 15.45
INTERSTELLARam, 11 år, egn. u./v. Spektakulær, actionfylt science fiction fra den visjonære filmskaperen Christopher Nolan, med Matthew McCon-aughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain og Michael Caine.Fre kl.19.30, lør kl.21.00, søn kl.20.00
BOKSTROLLENE 3Dam, 7 år, egn. fam. En morsom fabel om Bokstrollene som høres skumle ut, men i virkeligheten er små, sjarmerende skapninger som bor i underjordiske tunneller og har på seg resirkulerte pappesker.Fre kl.17.30, lør kl.17.15, søn kl.16.15.
BOKSTROLLENE 2Dam, 7 år, egn. fam. Lør kl.14.50, søn kl.13.50
LOVE, ROSIEen, alle, egn. u./v. Romantisk komedie med Lily Collins og Sam Claflin.Fre kl.19.45, lør kl.18.45, søn kl.17.45
TVILLINGENES DAGBOKun, 15 år, egn. vFre kl.17.30, lør kl.17.00.
HER ER HAROLDno, 7 år, egn. v. Fre kl.20.00, lør kl.19.30, søn kl.18.30
FURYam, 15 år, egn. u./v. Fre kl.22.00, lør kl.21.30, søn kl.20.30
MOTORSAGMASSAKREN (Engelsk tale, utekstet)am, 15 år, egn. u./v. Fre kl.22.55.
OPERASJON ARKTISno, 7 år, egn. fam. Lør kl.15.00, søn kl.14.00.
TURISTsv, 11 år, egn. v. Lør kl.21.50, søn kl.20.50.
MIRAKLENE I TOSCANAit, 7 år, egn. v. Søn kl.16.00.
CHEFam, alle, egn. u./v. Stjerne-spekket kulinarisk komedie med Jon Favreu, Robert Downey jr, Scarlett Johansson og Dustin Hoffman. Vant prisen «Gledes-sprederen» ved filmfestivalen i Haugesund.Fre kl.22.00, lør kl.19.25, søn kl.18.25.
ukensperledykk
med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:
lillehammerkino.no • Billettautomat åpen 09.00 – 21.15
Vil du være med å påvirke er det nødvendig å enga-sjere seg nå. Kom og si dinmening om planene som vil prege nærmiljøet vårt de neste 50 til 100 årene!Tirsdag 11.november klokka 19.00-21.00Sted: Jorekstad, VeslesalenProgram: Planleggingsleder Bjørn Hjelmstad og planlegger Per Arne Skartlien innle-derom Statens vegvesens planer for ny E6.Muligheter for spørsmål og debatt.Servering av gratis kaffe og kaker.LoddsalgVelkommen!
Arr: Lågen Bygdekvinnelag, Brunlaug vel,
Lågen fiskeelv, Fåberg skogeierlag,
Fåberg bonde- og Små- brukerlag
og Fåberg Bondelag.
ÅPENT MØTE OM
NY E6GJENNOM
LILLEHAMMEROG FÅBERG
Lillehammer Steinerskole | Heimtunvegen 36 2608 Lillehammer | 61 25 83 46 | [email protected]
ÅPEN DAG Vil du vite mer om skolen vår?
Velkommen til en dag hvor du har mulighet til å få innblikk i skolens pedagogiske idé og praksis. Omvisning og samtale med skolens lærere.
• Demonstrasjon av håndverksarbeid. Malerverksted for barn.
Kafe. Utstilling av elevarbeid i klasserommene.
Lørdag 8. november 2014 kl. 12.00 til 15.00
Sted: Lillehammer Steinerskole, rutebuss 3 fra Skysstasjonen
www.lillehammer.steinerskolen.no
Lillehammer Steinerskole | Heimtunvegen 36 2608 Lillehammer | 61 25 83 46 | [email protected]
ÅPEN DAG Vil du vite mer om skolen vår?
Velkommen til en dag hvor du har mulighet til å få innblikk i skolens pedagogiske idé og praksis. Omvisning og samtale med skolens lærere.
• Demonstrasjon av håndverksarbeid. Malerverksted for barn.
Kafe. Utstilling av elevarbeid i klasserommene.
Lørdag 8. november 2014 kl. 12.00 til 15.00
Sted: Lillehammer Steinerskole, rutebuss 3 fra Skysstasjonen
www.lillehammer.steinerskolen.no
Lillehammer Steinerskole | Heimtunvegen 36 2608 Lillehammer | 61 25 83 46 | [email protected]
ÅPEN DAG �Informasjonsmøte om skolens pedagogiske
idé og praksis. �F o r m e l l å p n i n g a v n y o p p u s s e t 1 . K l a s s e hu s
k l , 1 3 . 0 0 �Malerverksted for barn og Kafé
¥ Innblikk i eurytmi kl 12.30 og 14.00 �Utstilling av elevarbeid i klasserommene �Slik underviser vi! Skoletime for voksne
kl. 12.00 og 13.30
Lørdag 16. november 2013 kl. 11.30 til 15.30 Sted: Lillehammer Steinerskole, rutebuss 3 fra Skysstasjonen
www.lillehammer.steinerskolen.no
UkensKinopremierer
Nå er det jul igjeN: Karsten og Petras vidunder-lige jul har premierer på lil-lehammer Kino i morgen, fredag.
22 ANNONSER
Grindalsvegen 3Postboks 1344 - 2405 Elverum
Det er vi som har utført mur-og flisarbeidene ved nye
Brøttum barne- og ungdomsskole.
Vi takker for oppdraget,og gratulerer med nybygget!
Norges ledende tekniske entreprenørhar levert alle arbeidene innenforfagene ventilasjon, elektro og rør:
www.caverion.noLife Cycle Solutions forBuildings and Industries
Vi har hatt oppdragenemed å legge gulvbelegg
og å utføre malearbeidene.
Vi takker for oppdraget oggratulerer med den nye skolen!
Storgt. 115, Lillehammer. Tlf. 61 25 15 20 - www.ragnvald-moe.noÅPNINGSTIDER: 7.00-17.00. Torsdag 7.00-19.00. Lørdag 9.00-15.00
Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie
PGratis kunde-parkeringi bakgården
-fagkunnskapgir trygghet
Det er vi som harlevert persiennene!
PrimaSolOle Erik TvedtTlf. 917 03 165
www.solskjermingsgruppen.no
NCC Construction ASRegion Oslo/Øst ByggPostboks 93 Sentrum, 0101 Oslo.Besøksadresse: Innspurten 9Tlf. 22 98 68 00www.ncc.no - [email protected]
Det er vi som har hatt total-entreprisen ved nye Brøttumbarne- og ungdomsskole!
Systemhimlingerog Glassfronter
levert av
Postboks 317 2803 GjøvikTlf. 61 18 78 50
www.toftum.no - e-post: [email protected]
Vi har levert kjøkkeninn-redningen til den nye skolen!
Vi takker for oppdraget oggratulerer Brøttum barne-og ungdomsskole med sittnye anlegg!
Byggherre:Ringsaker kommune
Vi har utført isoleringog tekking av
tak og membran!
IcopalTak asAvdelingskontor LillehammerParadisveien 2, 2836 BiriTelefon 61 25 31 38Faks 61 25 69 28E-mail: [email protected]
Øvrige leverandører:Maskinanlegg AS (grunnarbeider)Contiga AS (prefab. stål og betong)
Gunnar Jensen AS(fasadeplater og beslag)Aqua Tech AS (sprinkling)Egas Sport AS (hallutstyr)
Lås & Sikring AS (lås og beslag)KONE (heiser)
Torsdag 6. november 2014
23Annonser
Røyslimoen skoleRektor100 % fast
Søknadsfrist: 9. november 2014
Jørstadmoen skoleUndervisningsinspektør100 % fast. Tillagt noe undervisning/vikartimer
Søknadsfrist: 9. november 2014
PPTPedagogisk/psykologisk rådgiver100 % fast
Søknadsfrist: 21. november 2014
Skårsetlia bo- og servicesenterSykepleier med mulig koordinatorfunksjon100 % fast
Søknadsfrist: 21. november 2014
SysselssettingSjåfør, minibuss40 % fast, vil på sikt økes til 100%
Søknadsfrist: 21. november 2014
P
Lillehammer kommunePostboks 986 • Storgata 51 • 2626 LillehammerE-post: [email protected] 61 05 05 00 • Faks 61 05 05 01www.lillehammer.kommune.no
Åpningstider: 08.00 - 15.30
STILLING LEDIG
KUNNGJØRINGER
Foto: Esben Haakenstad
Foto: Esben Haakenstad
Layo
ut: G
D r
ekla
me
Revidert oppstart av planarbeid; Skårsetlia og Nordre Ål kirke
Det ble i mai 2014 varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan for Skårsetlia og Nordre Ål kirke i henhold til plan- og bygningslovens § 12-8.
Planarbeidet er igangsatt for å tilrettelegge for flere parkeringsplasser i tilknytning til Skårsetlia bo- og servicesenter og Nordre Ål kirke. Etter en nærmere vurdering varsles det endring av plan-avgrensningen. Planarbeidet utføres av Areal+ AS på vegne av Lillehammer kommune.
Utgått avgrensing er vist med rødt i kartet over. Planområdet har sort strek. Uttalelser til plan-arbeidet sendes:
Areal+ AS Storgata 64 A 2609 Lillehammer
eller per e-post: [email protected] innen 20. november 2014.
Kopi sendes: [email protected]
Henvendelser kan også rettes til Magnus B. Sveum på tlf. 959 27 193. Varslingsbrev er tilgjengelig på www.arealpluss.no
For mer informasjon om de ledige stillingene,se www.lillehammer.kommune.no
Torsdag 6. november 2014
24 ANNONSER
advokater
Bilglass
BrØNN- og eNergiBoriNgaBe BoriNg2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: [email protected]
iNNlaNdet Brønn-og energiboringBryggeveien 120 - 2350 Nes.Tlf. 948 77 550E-post: [email protected]
BussreiserBussmann turbusser2610 MesnaliTlf. 95 70 60 09/62 36 33 68Fax 62 35 24 44 - www.bussmann.no
BYggeoPPrageieNdomsforv./utleie
fakkelgården as2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: [email protected]
elektroeNtrePreNØrel-installasjon asIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: [email protected]
moelven elektro asAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: [email protected]
eieNdomsforv./utleie
elektroeNtrePreNØrskogvang installasjon asGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: [email protected]
mC/Cross/atvsNØsCooter/klÆr
glassmestereglassmester kvamme asAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no
Hus
kjØPeseNterstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no
malerarBeidmaler`n karlsen asflügger farve-butikkGausdalsvegen 1579 - 2651 Ø. Gaus-dal Tlf. 416 31051 - 480 68396E-post: [email protected]@[email protected]
malermestrene indre Østland asAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / [email protected]
laNdBruk/HagemaskiNeNtrePeNØr
kjell-arne schjørn asAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 [email protected]. 95 98 54 10/61 25 36 47
landbruk- og transporttjenesterSøndre FougnerTlf. 920 98371/404 02 119epost: [email protected] olstad asPostboks 18 - Østre GausdalE-post: [email protected]. 476 00 990 - www.roas.n
ovNer-Peiser-murer-PiPereHaBiliteriNg
rØrlegger
arne Nyheim rørleggerserv. asSteinsmoen 5 - 2651 Østre Gausdal,Tlf. 61 22 74 94E-post: [email protected]
agN rørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: [email protected]
sPisestederPark CafeenStorgt. 26 - 2609 [email protected]
varmePumPeringeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: [email protected]
Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal
Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com
interiørgarderobe
badKjøkkenog
Hovemovegen 45 LILLEHAMMER | Tlf: 61 26 80 00
KAMPANJEPRIS
NÅKR: 106.400,-pris inklmva,montering tilkommer
- Traktorregistrert ATV- NYTT: Godkjent for 2 personer!- Hjulpakke inkludert, verdi 10.900,-
OUTLANDER500 DPS T3
2014mod
Vi leier utnærings-
lokaler, lagerog boder
TLF. 95 88 38 39
Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90
Fax: 61 22 61 90e-post: [email protected]
• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr
Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av
radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.
Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00
Øyvind Kvikstadhagen, boligkonsulentTlf. 95 17 60 [email protected]
Bygge bolig eller hytte?Egne prosjekter/kjøp av tomt?Husbankfinansiering?– Ring Øyvind!
Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - [email protected]
OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering
www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer
varme og sanitærtil hytter og hus
Nybyggog rehabilitering
tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403
Null stre ss!
Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko
Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30
VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”
Solfilm: Steng varmen ute
Lakk: Utvendig “ny” bil?
Bestill deNNe
PlasseN NÅ!Kontakt oss i
Lillehammer Byavispå tlf 91 12 74 52 eller
92 26 90 02for nærmere avtale
Bestill deNNe
PlasseN NÅ!Kontakt oss i
Lillehammer Byavispå tlf 91 12 74 52 eller
92 26 90 02for nærmere avtale
www.nordbolig.noTlf: 40 00 28 90
Storgata 101, 2601 Lillehammer
Vi bygger bare nyeboliger!
25Annonser
Jean Paul Gaultier - Lancome - Clinique - Dior - Yves Saint Laurent
Este
Laud
er-C
hane
l-D
onna
Kare
n-
Give
nchy
-Ver
sace
-Elis
abet
hAr
den
-Bio
ther
m-
Gucc
i-D
KNY
-Pac
oRa
bann
e
Este
Laud
er-C
hane
l-D
onna
Kare
n-
Give
nchy
-Ver
sace
-Elis
abet
hAr
den
-Bio
ther
m-
Gucc
i-D
KNY
-Pac
oRa
bann
e
Finn osspå facebook
Vi samarbeider med skin tonic - 75egeneide parfymerier - for å yte bestkundebetingelser
Tors-fre-lørdFarsdagstilbud279,-
149,-
Davidoff coolwater edt .........................375,- 199,-Armani Diamond edt ...........................395,- 199,-Paco Rabanne edt. NB! 100 ml .............695,- 525,-Herre dusjgele............249,- 225,- 149,- 99,- 75,-Jean Paul Gaultier 40 ml ......................375,- 199,-Deodoranter 275,- 249,- 230,- 99,- 125,- 149,-Lekker gavepakning YSL L’homme .........795,- 525,-Tabac dobbel størrelse deo ..................199,- 99,-
OVER 50 herre spesialtilbud
NÅ BUGNER DET AV TAXFREE-TILBUDGavepakninger - dametilbud
VELKOMMEN!
Spicebomb
825,-
575,-
Strandpromenaden, 2609 Lillehmr. Tlf. 61 22 23 00Strandtorget
FARSDAGSØNDAG 9. NOV
499,-
UTLAULLGENSERGOD OG VARM STRIKKEGENSER I 60% ULL
Lillehammer
Helgetilbud!Her får du et skikkelig
2999;NÅ KUN
NUUK YUPIK PARKASAss. farger
LillehammerKirkegt. 55, 2609 Lillehmr. Tlf. 61 24 70 70
Før 4399,-
Strandpromenaden, 2609 Lillehmr. Tlf. 61 22 23 00Strandtorget
Torsdag 6. november 2014
26 ANNONSER
HET HØST09 - 2 0 ( 09 - 1 8 ) / www. s t rand to rge t . no
Tilbudenegjelderiu
ke44
om
ikke
anneternevn
t.
199,-
netcomSony Xperia Z3 medNetCom SMART Basis.Minste totalpris er 12 mnd. er7687,- Inkudert i abonnemen-tet får du også med SpotifyPremium gratis i 3 måneder.
skoringenPumps fraTamaris
199,-
DressmannFlanellskjorte tilfarsdag
-30%
GullfunnAllianseringer
599,-
Torsdag 6. november 2014
27Annonser
A N N O N S E S I D E
SØT SOM EN ROSIN
Er du søt som en rosin, men fersk som en drue når det kommer til å trimme?Da søker vi deg til Strandtorgets Treffpunkt Trim og Trivsel! Kom og treff flerehumørspredere, og delta på lette trimøvelser der eksperter gir deg triksenedu trenger for å holde kroppen frisk og sprek. Etterpå serverer vi frukt og en
varm kopp trivsel!
Trim for eldre hver tirsdag kl. 09.15 på Strandtorget.Møt opp i 1. etasje ved Fattigmann.
s
påS t r a n d t o r g e
t
T r i m& T r i v
elTREFFPUNKT
Torsdag 6. november 2014
28 ANNONSER
Verdens mest solgte SUVHonda CR-V ble den suverent mestsolgte SUV’en i 2013, med hele726.961 på verdensbasis. Det er over35 % mer enn nummer to på listen.
Er du på utkikk etter en SUV medhøy komfort, gode kjøreegenskaper,enorm lasteplass og ellers alt manforventer av en ekte SUV? Da er detingenting å vente på. Kom på besøknå og prøvekjør Honda CR-V, verdensmest solgte SUV.
Sulland LillehammerMoavegen 35 Tlf: 61 25 00 00
Honda CR-V fra kun kr 326.000,-
2WD eller 4WDCR-V har allsidigheten.Valget er ditt!
Veil. pris levert forhandler. *Gjelder CR-V 1,6D S, 2WD, Honda CR-V 2,0 Comfort, 4WD fra kr 412.000,-. Forbr.bl. kjøring: 0,45-0,77 l/mil, CO2-utslipp: 119-180 g/km. Utstyr og farge kan avvike fraavbildet modell. Vi tar forbehold om trykkfeil. Imp.: Honda Motor Europe Ltd. (Norge). www.honda.no
Kampanjen varert.o.m. 28. novembereller så langt lageretrekker
!
HØSTKAMPANJEOras Oramix dusjbatteriOrdinær pris: 1676,-
Nå kun kr990,-Oras Safira servantkran
Kun kr750,-
Oras Apollodusjsett
Kun kr
590,-
25% avslagpå serien Variant fra Fossbad
Se flere muligheter påwww.fossbad.no
Porsgrund Seven D med sete
Nå kun kr3500,-
Gamleveien 94 - Lillehammer - Tlf. 61 05 23 11
ÅPENT: Mandag-fredag 10-16
Torsdag 6. november 2014
29Annonser
Ved spørsmål ta kontakt med avdelingslederJørn Børresen, tlf: 908 80 581.
Life Cycle Solutions for Buildings and Industries
OPPLAND SERVICE SØKER:
For mer informasjon og for å søkepå stillingene, se www.caverion.no/jobb
RørleggereArbeidssted: Lillehammer
Servicetekniker Klima/VentilasjonArbeidssted: Lillehammer/Gjøvik
Servicetekniker ElektroArbeidssted: Gjøvik
VVS Ingeniør/Prosjektleder VentilasjonArbeidssted: Lillehammer
RegnskapsmedarbeiderPå grunn av økende arbeidsmengde søker vi etteren regnskapsmedarbeider i 60-80% stilling til vårthovedkontor i Gausdal. Daglige arbeidsoppgaver vilvære skanning og forhåndskontering av inngåendefakturaer, diverse bokføring og annet forefallendekontorarbeid. Relevant utdanning/erfaring erønskelig.
Vi kan tilby:- Konkurransedyktig lønn- Interessant jobb i et godt arbeidsmiljø- Frihet under ansvar
For ytterligere informasjon:Astrid Smidesang (92607060), Kari Feiring (91717224)eller Ove Midtenget (91339633).Se også vår hjemmesidehttp://www.oppland-elektro.no.
Søknad med CV sendes til [email protected] pr. post tilOppland Elektro AS, Bjørndalsvollen 1,2651 Ø. GAUSDAL innen 15.november.
Oppland Elektro as bleetablert i 2004 og utføreroppdrag innenfor planleg-ging, montering og drift/vedlikehold av systemer foroverføring av elektrisk energiog radio-/telesignaler.
Vårt hovedkontor ligger i Gausdal og vi har avdelings-kontor på Gjøvik. Firmaet har sunn økonomi og omsattei 2013 for ca. 92 mill. Pr dato er vi 79 ansatte.
Storgata 86, 2615 Lillehammer. Tlf. 61 27 04 30 • Mesnasenteret, 2615 Lillehammer. Tlf. 61 05 77 99
gavetips til FaR
tufte boxer i bambus
icepeak Kelko fleecejakke Før 499
Bjørn DæhlieskidressSkidress for tur ogtrening med stretchpanelervÅR pRis
Helly Hansen Berthedhøst-/vintersko
Drikkebelte lifeventure thermal Mug
ta 3 - betal for 2
299,-
NorrønaFalketindWarm1 fleecejakkeFør 1099
smartwool sokker-”verdens beste ullsokker”
249,-
899,-
999,- 1099,-
199,- 199,-stanley legendaryClassic termos-holder på varmen inntil15 timer!
449,-
primus OmnifuelFør 1999
999,-Dragon DX goggles-med speilglass + kontrastglassFør 999
499,-Reebok hockeyskøyte-svært komfortabelkvalitetsskøyteFør 1499
999,-
HELT TOPP
SøndagslunsjBrasserie Lande
kl 12–15kl 12–15
T: 99 43 7000NORDSETER.NO
på toppen av Lillehammer
fest, bursdagog bryllup
Lysttil
å prøve curling?
Vi arrangerercurling for både
store og små grupper,firmaevents, burs-dager, vennelag og
teambuilding.
Ta kontakt medoss for et tilbud!
e-post:[email protected]
eller tlf. 482 14 617.
www.lillehammercurling.com
Er nå igang igjen!Velkommen!For mer info:
Alt innen bil- og dieselreparasjon!
Fyksen Servicecenter Lillehammer AS
Tlf: 61 27 97 97 fyksenlillehammer.no
Industrigata 37b
ELEKTRIKER?Trenger du
Vi lover deggod service.
www.el-installasjon.noe-post: [email protected]
Telefon: 61 25 60 50Faks: 61 25 60 51
Industrigt. 35, 2619 Lillehammer
www.el-installasjon.noe-post: [email protected]
Telefon: 61 25 60 50Faks: 61 25 60 51
Industrigt. 35, 2619 Lillehammer
Vi lover deggod service.
Torsdag 6. november 2014
• STILLING LEDIG
Forretter • hovedretter • dessert & drikkeLammeretter • kyllingretter • sjømat • tandorispesialiteter & indisk brød
Bestill bord, det lønner seg:[email protected] / 61 05 78 30
Opplev et måltid som pirrer både synssansen og smaksløkene!- Kom til oss og bli vidunderlig mett!
Storgaten 108A, 2615 Lillehammerwww.lundegarden.no
Forretter • hovedretter • dessert & drikkeLammeretter • kyllingretter • sjømat • tandorispesialiteter & indisk brød
Bestill bord, det lønner seg:[email protected] / 61 05 78 30
Opplev et måltid som pirrer både synssansen og smaksløkene!- Kom til oss og bli vidunderlig mett!
Storgaten 108A, 2615 Lillehammerwww.lundegarden.no
Forretter • hovedretter • dessert & drikkeLammeretter • kyllingretter • sjømat • tandorispesialiteter & indisk brød
Bestill bord, det lønner seg:[email protected] / 61 05 78 30
Opplev et måltid som pirrer både synssansen og smaksløkene!- Kom til oss og bli vidunderlig mett!
Storgaten 108A, 2615 Lillehammerwww.lundegarden.no
Opplev et måltid som pirrer både synssansen
og smaksløkene!- kom til oss
og bli vidunderlig mett!
Storgt. 71, 2601 Lillehammer.Tlf. 61 25 12 75
8.500,-
30 ANNONSER
Åreknuter?Vår karkirurg vurderer og behandleråreknuter ved hjelp av moderne og
skånsomme metoder.
Vi tilbyr også undersøkelseav halskar, hovedpulsåre
og «røykeben».
Les mer og bestill timetil vurdering
på www.volvat.no
Volvat Medisinske SenterVangsveien 121,2318 Hamar.Tlf. 62 55 35 50
skoda.no. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstoff-forbruk og CO2-utslipp fra
4,6-8,0 l/100 km, 119-189 g/km. Pris er inkl. frakt og levering. Årsavgift kommer i tillegg.
ŠKODA Octavia 4x4
fra XXX.XXX,-* Octavia 4x4 er en populær familiebil med
- 2-soners Climatronic
- Cruise control
- ESP
Så er du på jakt etter mye bil for pengene og ekstra fremkommelighet er det bareå ta en tur innom for et godt tilbud!
ŠKODA Octavia 4xMye fremkommelighet for pengene
fra 307.600
Noe av standardutstyret er:- 2 soner Climatronic- Hill hold- Tåkelys foran- Stor kjørecomputer- ESC- Handsfree bluetooth- Multifunksjonsratt- DAB+ radio m/CD- Regnsensor- Tak rails
Se fullstendig utstyrsliste på www.skoda.no
Torsdag 6. november 2014
Hagevn. 9b - Søre Ål Lillehammer
KOMPLETT BILVERKSTED
FOR ALLE BILMERKER
[email protected]. 61 26 05 10
Åmålsrudveien 16, 2316 Hamar - TLF.: 47385415
TIL JUL:Tjukklefser med Mjøskrem - Potetlefser oglomper av mandelpoteter - Glutenfri lefser
Avd. Lillehammer Industrigata 54. www.entrack.no
Distriktets komplette batterileverandør.Banner batterier, et godt alternativ forde fleste.
• Banner batterier• Batteriladere• Filter og olje til anleggs-
maskiner• Vegstål og slitestål• Tenner• Glass til anleggsmaskiner
• Tiger Cut og tømmerklyperfra Intermercato
• Løfte- og surrekjetting,båndstropper og rundsling
• SB skuffer og rippere• Slite- og understellsdeler
Hos oss finner du blant annet:
Vi har åpent mandag - fredag kl. 07.00-16.00
Ta kontakt på tlf. 908 49 235 - 918 67 700 - 489 50 743
•Banner batterier• Batteriladere• Filter og olje til anleggs-maskiner
• Vegstål og slitestål• Tenner•Glass til anleggsmaskiner
• Tiger Cut og tømmerklyperfra Intermecato
• Løfte- og surrekjetting,båndstropper og rundsling
• SB skuffer og rippere• Slite- og understellsdelerfor anleggsmaskiner
31Annonser
Takk til de frivilligelederne som gjorde vårtHalloVenn-Partyi Håkons Hallsist fredag mulig!
Lillehammer felleskirkelig komitéog NMS U Hedmark og Oppland
Tlf. 900 81 12220 års erfaring
Lilleberg BilmeglingLillehammer
SALG KJØP
Import av biler
Kommisjons-salg
Kjøp av biler
815 00 004Åpen kundetelefon 08:00 - 16:00
markisemannen.no
Ring for gratis befaring og uforpliktende tilbud:
PÅ UTVALGTE PRODUKTER
-30%
SOLSKJERMING
Avdeling LillehammerStorgata 148
Juletradisjonerpå Lillehammer Hotel
Velkommen til julebord, lutefiskmiddagog jule-a la carte på Lillehammer Hotel!Bordbestilling på 612 86 000.(Lutefisk og jule-a la carte fra 14.11, julebord fra 21. 11).
Radisson Blu Lillehammer HotelTuristhotellveien 6,2609 LillehammerTlf.: 612 86 [email protected]
på alle typer trykksaker!
Anne Lena 9069 4184 | [email protected]
Tanja Kristin 9133 0698 | [email protected]
www.igt.no
Gausdalsvegen 1579, 2651 Østre Gausdal
FREDAG 7. NOV. KL. 22.00
TINA LIEINNGANG KR 200,-
Tid for bestilling av julebord!God mat i trivelige omgivelser!
Ring oss på tlf 950 19108
ÅPNINGSTIDERonsdag - torsdag
fredag - lørdag
fra kl. 19.00
Elvegata 19,
LILLEHAMMER,
tlf. 950 19108e-post:
www.lillehammerbryggeri.no
[email protected] eller 95019108Forhåndsbestilling: [email protected]/95019108
Norsk
vedtil salgs1,5 kubikk bjørkkr 1.500,-Fritt tilkjørt
Lillehammer-distriktet.
Knut,mob. 917 27 424
Nytt kjøkken?nordsjø kjøkken
Vi tegner og planløserditt nye kjøkken.
KjøkkenBadGarderobe
Mæhlum
Storgt. 45, 2601 LillehammerE-mail: [email protected] Tlf. 61 25 95 20
Storgt. 45, 2609 Lillehammer
Kjempeutvalg innen kjøkken
Torsdag 6. november 2014
QUALITY HoTeL & ReSoRT HAfjeLL // Hundervegen 1 // 2636 Øyer // t lf 61 27 77 77 // haf je l l@choice .no // www.opplevhaf je l l .no // choice .no/resort
Julebordsshow med «Fredericode la Fiasco» og «Raymon»28. og 29. november5. og 6. desember
Stor Julebordbuffémed showkr795,- pr person
Pris pr. person pr. døgnkr1.195,- i dobbeltværelseInkluderer overnatting i dobbeltværelse, vårt juleshow medtradisjonell Julebuffé og frokostneste dag.
Alle overnattingsgjester har friinngang til svømmebasseng,badstue og treningssenter.
Norges MorsoMste
Med øIvInd joHAnneSSen og ToR eRIk gUnSTRøMJuleboRdShow
The Beatniksspiller
Velkommen tilJULEBORD
Velkommen tilJULEBORD
32 SPORT OG FRITIDTorsdag 6. november 2014
GAUSDAL: Styrkeløfte-ren Erik Fredriksen (22) er en av verdens beste juniorer i sin idrett. Tid-ligere i år tok han bron-semedaljen sammenlagt i junior-VM, nå er foku-set satt på NM.
Tore [email protected]
Gausdølen har i år for alvor slått igjennom som styrkeløfter. 22-årin-gen satt i mars Norgesrekord i sin aldersklasse i benkpress enkeltløft hvor han løftet 255,5 kg. Tidligere i år debuterte han i junior-EM, før han ett halvår senere imponerte stort under junior-VM. Bronse sammenlagt, gullmedalje i benk-press og bronsemedalje i knebøy var beholdningen fra besøket i Ungarn tidlig i september. Junioren løftet nesten 3,5 ganger sin egen kroppsvekt i knebøy, over 2,5 gan-ger egen kroppsvekt i benkpress og nesten 3 ganger egen kroppsvekt i markløft. Det endte med totalt 885 løftede kilo på de tre styrkeløftø-velsene. Med de kiloene på CV’en kan unggutten fort være både Nor-ges anleggsbransjes- og Gausdals sterkeste mann.
- Jeg perset i to av øvelsene, og når det også var mitt første junior-VM må jeg si meg veldig fornøyd, for-teller Fredriksen da han tok imot Byavisa til treningsøkt i Håkons Hall.
Hard konkurranseMen; den ungen styrkeløfteren set-ter seg raskt nye mål, nå er det Norgesmesterskapet for juniorer som gjelder. Helgen 21-23 novem-ber skal han måle krefter mot Nor-ges beste juniorer i sin vektklasse (93-105kg). For en nylig bronse-medaljør fra junior-VM bør vel Norgesmesterskapet være innenfor
rekkevidde?- Én skulle kanskje tro det, men Joachim Lindseth, landslagskom-pis og sparringspartner, er en stor utfordrer. Han lå faktisk an til gull sammenlagt i junior-VM, men bommet i en av øvelsene. Det blir nok en god duell mellom oss, og jeg håper jeg kan gå seirende ut av den, smiler Fredriksen.
Markløft-fokusEtter junior-VM har Fredriksen hatt ett litt ekstra fokus på mar-kløft. Der føler han selv det er størst potensiale for å øke sammen-lagttotalen. - Det er ofte veldig lite som skal til. Det er små endringer og terping på detaljer som kan utgjøre forskjellen på ett par kilo, men det er ofte slik at jeg plutselig klarer å øke i en øvelse, samtidig som jeg står dønn stille i andre øvelser, sier Fredrik-sen.
Bygger overskuddUnder treningsøkten i Håkons Hall er det ikke de vanlige styrkeøvel-sene i styrkeløft som terpes.- I dag trenger jeg forskjellige ele-menter av de tre øvelsene. Jeg kjø-rer rykk knebøy, markløft fra kloss og militærpress. Fram mot NM løfter jeg på kun mellom 60- og 80 prosent i en snau time per øvelse. Nå handler alt om å bygge over-skudd, sier Fredriksen.
GausdølFredriksen er født og oppvokst i Gausdal, trener i Håkons Hall og representerer Brumunddal Atlet-klubb. Ved siden av idretten arbei-der han som anleggsarbeider i Veidekke. - Du må ønske å få det til. Nå har jeg drevet med styrkeløft i seks år og med jobb ved siden av må man ofre litt for og nå ønsket progre-sjon, sier Fredriksen.- Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å leve som en toppidrettsutø-ver og tilpasser det etter arbeid.
Det viktigste er å prøve å spise så sunt og rent som mulig, mat som rent kjøtt, ris, pasta egg og melk hvor jeg får i meg de næringsstof-fene jeg trenger.
Snart senior22-åringen har ett år igjen som junior, da venter en langt tøffere konkurranse, for å komme opp i Norgestoppen i sin vektklasse mener Fredriksen han må øke med rundt 100 kg sammenlagt i de tre øvelsene, for å nå verdenstoppen må han nok øke med ytterligere 100 kg.-De fleste når sine beste år når de er rundt 30, så jeg har noen år igjen, så det er en lang vei å gå. Når jeg når senioralder blir målet i før-ste omgang å komme gjennom nåløyet på landslaget, hvor kun to får representere Norge i hver vekt-klasse i internasjonale konkurran-ser, sier Fredriksen.
Hva er styrkeløftStyrkeløft er en idrett hvor øvel-sene knebøy, benkpress og mar-kløft skal utføres i gitt rekkefølge.Tre forsøk i hver av øvelsene, hvor et av løftene må være godkjent for å få en totalsum.Det er tre dommere som dømmer, og minst to må dømme godkjent for at løftet skal være godkjent.Høyeste vekt løftet innenfor hver vektklasse avgjør vinneren.Hvis to eller flere løftere har løftet nøyaktig det samme totalt er det løfteren med lavest kroppsvekt som vinner.
Gausdals sterkeste mannTRENING: Erik Fredriksen ønsker å forbedre seg i markløft. Det gjør han blant annet ved å trene rykk knebøy hvor han står på to vekter og rykker.
JUNIOR-NM: Erik Fredriksen knep bronsemedaljen sammenlagt i junior-VM i styrkeløft. Når junior-NM går av stabelen 21.-23. november ønsker han å kjempe for gullet.
33fritidtorsdag 6. november 2014
LILLEHAMMER: I samar-beid med Bedriftsidret-ten I Hedmark og Oppland presenterer Byavisa her fire bilder som alle kom til finale i Årets turbilde. Bildene og vinneren vil bli behørig presentert I kommunestyresalen kommende søndag.
TORE [email protected]
- Et av disse bildene vil bli vinne-ren, sier Preben Stai i Bedriftsidret-ten, som er ansvarlige for hva som skjer i kommunsestyresalen etter Byavisas søndagstur med Ådne Norheim. – Vi serverer kaffe og noe å bite i fra kl. 12.30, og det må understrekes at alle er hjertelig vel-kommen, sier Stai videre, - uansett om du har gått 10 på topp turer, vært med på Byavisas søndagsturer eller ikke.
Flere vinnereDet er ikke bare Årets Turfoto som skal kåres, også Årets Turgåer og Årets Turbedrift skal hedres og premieres. – Med 7 ti på topp turer eller mer er du i vinnersjiktet, lover Stai.Tom Åge Myhren vil holde fore-drag om hva som gjør at vi virker som vi skal, om vi så err alene eller sammen med andre. Myhren er blant annet kjent fra Lucky Nær-oset og sies på være en morsom og utfordrende foredragsholder som lett kommer i dialog med sitt publi-kum.
Søndag kåres årets turbilde
LILLEHAMMER: LFH09s andredivisjonsjenter ble ett nummer for små i møte med Oppsal-rekruttene som reiste hjem til Oslo med åtte-måls-seier.TORE [email protected]
Etter én seier, en uavgjort og to tap etter de første fire kampene fikk LFH09 besøk av Oppsal 2 som i løpet av sesongstarten ikke hadde avgitt poeng. Kollektivt og individuelt hadde LFH09-jentene lite å stille opp med mot Oppsal-rekruttene.- Vi har hatt en lang evaluering etter kampen. Oppsal var et bedre lag med bedre håndballspillere både kollektivt og som enkeltspil-lere og kom til kampen bedrer rustet. De var rett og slett bedre enn oss i alle spillets faser, sa tre-
ner Eirik Haugdal etter kampen.
Det endte til slutt med 22-30 tap for seiersvante Oppsal-jenter.- Tapet er ok, men vi skulle gjerne tapt på en annen måte. Jeg synes vi blir litt forsiktige og tilbake-holdne og tar heller steg bakover enn fram. Vi sentrer heller ballen til en medspiller fremfor å utfor-dre og gir ansvaret til lagkamera-ten med å finne på noe med ballen, sa Haugdal.
Haugdal føler seg sikker på at Oppsal 2 er det beste laget LFH09 vil møte i denne sesongens 2. divisjon.- I løpet av min tid i LFH09 har vi aldri møtt ett bedre rekruttlag, sa Haugdal.
Storskytteren Thea Tangnes var en av få lyspunkter for LFH09 mot Oppsal. Etter ikke å ha spilt seriekamper siden 27. mars i fjor spilte hun i tapet mot Sarps-
borgsalliansen 26. oktober. I hel-gen spilte hun sin første seriekamp i Jorekstadhallen siden skaden.- Thea er på vei tilbake, det er veldig positivt. Hun besitter kva-liteter vi trenger. Fortsatt har hun et stykke igjen til nivået hun bør og kan spille på, men hun er defi-nitivt på vei.
20. november er det igjen klart for hjemmekamp for LFH09-jentene. Da venter mjøsderby mot Gjøvik. I mellomtiden skal de møte Ullern med to gamle bekjentskaper.- Både Elisabeth Aronsveen og Astrid Flægstad spiller i år for Ullern. Aronsveen er av divisjo-nens beste kontringsspillere, mens Flægstad er en av de beste strekspillere i divisjonen. Vi håper å møte dem begge og gle-der oss til kamp.
Tapte mot Oppsal-rekruttene
TILBAKE: Thea Tangnes er tilbake på håndballbanen, mot Oppsal noterte hun seg for to skåringer.
FELLEsTur mEd dNT FOr HIL: Trude Israelsen
FåBErg KuLTusTI: Jan Ove FrikstadLuNKEFJELL: Wenche Haug Almestrand
uTsIKT FrA PANOrAmAvEIEN: Kari Brevik (utsnitt)
34 FRILUFTSLIV
: De fleste ønsker pent vær når man skal på tur. Men det er fullt mulig å dyrke friluftslivets gle-der også om værgudene har slått seg vrange. Det dreier seg egentlig bare om å ta forholdene på alvor og utstyre seg etter været. Den vel-brukte frasen om ”dårlig vær og dårlige klær” inneholder mye sannhet.
Dagens tur i byens nærområde foregår en dag med det de fleste vil kalle dårlig vær. Med lavt sky-dekke, dels tåke, sludd- og regnby-ger og to varmegrader ville nok mange holdt seg inne. Men vi hadde bestemt at nå ville vi ha en ny tur i såkalt dårlig vær. Et barne-barn på besøk hadde ingen mot-forestillinger, og da kunne selvsagt heller ikke vi ha det.
Et sjeldent navnTuren starter i byens sentrum, og vi går opp til Maihaugen. Det er kommet en tomme bløt nysnø, men ellers er det greit å gå. På Maihaugen råder den store stillhe-ten. I løpet av en halvtimes tid tref-fer vi kun to personer, begge ute for å lufte hund, selvsagt i bånd. På det øverste tjernet, Nuggla, har det så vidt begynt å danne seg snøs-ørpe, krav som det også heter. Hvorfor det lille tjernet heter Nug-gla har vi lurt litt på. Etter dagens
tur tror vi kanskje å ha funnet sva-ret. Ordet finnes ikke i Tanums store rettskrivningsordbok. Deri-mot finner vi substantivet ei nygle som er et gammelt ord for bunn-propp i båt. I Lokalhistorisk blad for Rissa og Stadsbygd finner vi en beretning om en 3-4 år gammel jente som leker i en båt som er trukket på land. Videre leser vi: ”Da la hun merke til at det var vann i båten. Hun hadde sett de voksne brukte å ta ut nuggla, så rant vannet ut. Men da båten lå med bakenden i sjøen kom vannet inn i stedet.” Ofte ble ordet nuggle eller nygle også benyttet på selve
bunnhullet. Vel, dette var det nær-meste vi kom. Har noen en bedre forklaring på navnet Nuggla så la oss høre.
Klima og vannEn regværstur gir grunnlag for spekulasjoner om alt vannet vi har opplevd siste år. Før sommeren ble vi rammet her i distriktet. Nå er det vestlendingene som får sin andel, og vel så det. Regner det mer enn før, undrer vi? Klimaforsker Bene-stad ved Meteorologisk Institutt forklarer det slik: Det regner egentlig ikke mer, men det er var-mere enn før. Dette fører til økt fordampning. Luften blir fuktigere. Mer fuktighet skal ned igjen omtrent samtidig. Det blir nødven-digvis ikke flere dager med nedbør, men det vil komme mer når det først kommer. Så langt eksperti-sen. Når vi samtidig har bygd ut infrastrukturen med veier, rørgater, bruer og kulverter skal større vannmasser passere flere hindrin-ger enn før. Da kan det lett gå galt, og klimaforskeren sier ganske
enkelt at flom og ras vil bli vanli-gere, og at det vil påføre Norge svært store kostnader.
Anleggsvirksomhet i TverrløypaVi fortsetter imidlertid vår våte tur; går ut av Maihaugen og opp Ringsvegutua til vi treffer Tverr-løypa. Den lavvoen som står i krysset, og som det var en viss oppmerksomhet rundt da den ble bygd, har fått navn. Trollavvo står det på et fargerikt skilt over døra. Her har nok barna fått et flott fri-sted, og naboprotestene har visst-nok forstummet. Tverrløypa fører oss fram til Nybu, og snart er vi inne i anleggsområdet der Tverr-løypa utbedres. Akkurat nå ser det ganske bustete ut her. Men det blir vel bra etter hvert. Da vi sikkert ikke har nok bakgrunnskunnskap bør vi ikke stille kritiske spørsmål. Men etter mange års turaktivitet både sommer og vinter i området melder det seg et kjettersk spørs-mål: Hvorfor skal denne utbedrin-gen (eller ødeleggelsen?) ha
prioritet i et trangt kommunebud-sjett?
Store variasjonerDer Tverrløypa går bratt ned og over Åveita tar vi stien ned mot byen. Disse to bratte bakkene skulle etter planene for utbedring også fjernes ved å legge løypa på ei høy bru over elva. Heller ikke dette kunne vi helt forstå. Riktig-nok blir det med ski på bena friskt ned og tungt opp, men hva så? Såpass må vel en skiløper tåle? Stien fører oss ned til settefiskan-legget til Lillehammer Sportsfis-kerforening. Nå om høsten ser det ganske tomt og forlatt ut i anleg-get, men sesongen tar vel til igjen til våren. Badedammen er nesten tørrlagt i dag. Her skifter det fort. For en uke siden gikk Mesnaelva like stor som ved vannslippet i september. Turen er snart slutt. Selv om den tok bare litt over en time var det godt å skifte til tørre, varme klær.Regnvær er også turvær, men vi foretrekker tross alt finvær.
Torsdag 6. november 2014
Tur isludd og regn
FRILUFTSLIV
Ådne noRheImFriluftsmedarbeider Lillehammer
PÅ TUR MED DNTHver torsdagTrilleturer med Barnas TurlagSjekk på www.dntlillehammer.noHver mandagFormiddagsturer for voksne kl. 11.00 fra Håkons Hall
Mer info:Tlf.: 61251306Vandreskoen, Lilletorget [email protected]
Klatremåned på Tyrili med BarnasTurlagNovember er den faste klatremånedentil Barnas Turlag. Da holder TyriliKlatring barneklatring for oss over 4 lørdager: 1, 8, 15 og 22.11.Alle må ha med seg en voksen somkan sikre.Torsdag 30.10 kl. 20-22:Sikrings-kurs for foresatte. Kursbevis til desom praktiserer sikring alle firelørdager. Påmelding: [email protected] tlf. 61 25 13 06Pris: medl. 650 kr, ikke-medl. 800 kr
PÅ TUR: Høst, tåke og regn ved Åveita.
” ...Hvorfor skal denne utbedringen (eller ødeleggel-sen?) ha prioritet i et trangt kommunebudsjett?
35mat og fritid torsdag 6. november 2014
TRETTEN: Mellom Fåberg og Lesja finnes det i dag ikke speider-grupper. Det vil spei-derledere i Lillehammer-området gjøre noe med.
terje lisødegå[email protected]
- Ja, vi vil gjøre alt vi kan for å gjøre noe med dette, sier krets-speiderleder Arnfinn Roel til Byavisa.
Sist helg var han og noen spei-dere på Stavsmartn i den hensikt å inspirere unger og voksne døler til å ta initiativ til å starte speider-grupper.
- I vår krets er det speidere i Lillehammer, Gausdal, Fåberg, Brøttum og på Lesja. Vi håper nå
at gudbrandsdølene skal ta iniativ for å starte grupper for småspei-dere. Blant annet vil vi kontakte FAU ved skoler, og håper på denne måten å få i gang speider-bevegelsen også i dette området, sier Roel.
Han forteller at speiderne i Lillehammer-området har hatt utrolig mange tiltak og fine turer i sommer.
- Speiding er noe som fenger hos unger, egentlig alle unger. De kan få mange fine opplevelser og ikke minst lærdom og erfaringer, sier Roel.
Speidere står på både sommer og vinter, med lange og fine fjell-turer, teltovernattinger og mye annet.
- Jeg mottar gjerne henvendel-ser fra interesserte, for jeg er sik-ker på at mange unger ønsker å bli en speider, sier Arnfinn Roel.
Tiltak for nye speidere
GLADE: Speiding er glade unger ved bålet, blant så mye annet. Her ser vi kretsleder Arnfinn Roel (stående til høyre) og Arne Hansden. Ungene er Leander, Jonas og Emil.
Du trenger :
1 grønt eple1 banan2 never spinet1 dl kokosmelk1 dl gresk yoghurt1 ss honning4-5 isbiter
Kokosflak til pynt
Grønn smoothie
UKENSOPPSKRIFT
For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO
At spinat kunne smake så godt var jeg ikke klar over, at det i tillegg er supersunt skader ikke. Med denne grønne herligheten med ett “kick” av kokos ønsker jeg vinteren velkommen!
Slik gjør du :
Kjør alle ingrediesene i en blender, fordel i glass og strø eventuellt over kokosflak.
Server umiddelbart!
Foto:spoon.no
R
Hovemovegen 45 | 2624 LILLEHAMMERTlf: 61 26 80 00 | [email protected]
En meget god barnestøvel medsnølås og -40 gradering
BAFFIN MUSTANG BARN
Størrelse: 22-38
Varme sko for de minste.Enkle å ta av og på medgod isolasjon.
BAFFIN SNOBEAR BARN
Størrelse: 22-27
699kr
36 BYHISTORIETorsdag 6. november 2014
: Den tradisjonelle skip-roduksjonen og Trygve Liljedahls stavfabrikk representerte en vellyk-ket overgang fra hånd-verk til industri. Slik var den i slekt med høyt verdsatte industripio-nérer som Pipe-Larsen og Thor Bjørklunds Oste-høvelfabrikk. Også disse hadde gode tider.
G. Larsens Pipefabrikk var i følge avisa Nationen i 1955 ”en av de pipefabrikker det regnes med blant røykerne i verden, den eneste i sin klasse i Nord-Europa.” I 1954-55 satt mellom 12 og 14 menn og 10 og 13 kvinner og lagde rundt 100 000 piper. Sverige, Danmark og etterhvert USA og Finnland var viktige utenlandske avtakere. Men særlig svenskene var glad i Larsen-piper; hele 30 000 svensker kjøpte en ny Larsen-pipe i 1961.
Det fantes på denne tida også en annen pipefabrikk på Lillehammer, Mesna Pipefabrikk (som før 1949 het Hansens Pipefabrikk). Men det ser ut som denne bedriften forsvant på slutten av 1950-åra.
Bjørklunds ostehøvelfa-brikkFra sin spede begynnelse i 1925 hadde Bjørklunds ostehøvelfabrikk vokst fram til en solid bedrift. Pro-duksjonen hadde holdt fram under hele krigen. Sjøl da Thor Bjør-klund den siste krigsvinteren satt fengslet og sønnene Ivar og Trygve oppholdt seg i Sverige, ble produk-sjonen holdt oppe. Det var takket være innsats både fra Thors brø-dre, Arne og Hallvard Bjørklund, og lojale ansatte.
Etter 1945 utvida ostehøvelfabrik-ken produktspekteret med steke-spader, kakespader, salatbestikk m.m. Men ostehøvelen forble hovedproduktet. Og fra sine loka-ler i Olsen Bergs gate produserte Bjørklunds fabrikk et stadig større antall ostehøvler - i 1951 hele 210 000.
Ny virksomhet i Rosenlund-leirenMen 1950-åras industripionerer våget seg også på nye områder. En dristig tanke var å ta i bruk det tyskerne hadde etterlatt seg. Tys-kernes ”Lager Todt” (Rosenlund-leiren) ble i de første etterkrigsåra til et industrisentrum i miniatyr. Rundt 50 mann arbeidet der i 1949, rundt 20 av dem i brødrene Sjøstens karrosserifabrikk.
Døla fabrikkerMen tyskerne etterlot seg ikke bare bygninger. Etterlatte kjøle- og fryseanlegg åpnet store muligheter for initiativer. Men starten på det
som ble Døla fabrikker var ikke den beste. Planene om et fryseri i Olsen Bergs gate ble stoppet av brann - før bygningen var forsi-kret. Men kjøleanlegget var uskadd, og tyskerne hadde også etterlatt seg fryserier på kommu-nens tomt i Børresens gate. Tomta var riktignok utsett til yrkesskole, men de planene ble endret etter et
nattlig møte på Victoria hotell. Kapital var mangelvare, men en aksjekapital på 30 000 ble skaffet til veie, med hjelp bl.a. av banksjef Bjørstad i Fåberg Sparebank. Råvareproblemer de første etter-krigsåra bidro også til at det ikke var så lett å komme i gang. Imens ble fryseboksene utnyttet til opp-bevaring av pels om sommeren og
frukt om vinteren.
Men utover 50-tallet løsnet det. Store stevner i Lillehammer bidro til å gjøre produktene fra Døla fabrikker kjent. Anlegget i Børre-sens veg ble utviklet til en ren iskremfabrikk. En innkjøpt tomt i Løkkegata ble utvidet med nytt avkjølt salteri tidlig på 60-tallet. Ekspansjonen fortsatte, og i 1968 sto et stort og meget moderne anlegg klart på tomta i Løkkegata.
Mesna MargarinfabrikkDøla fabrikker understreket indus-triens tilknytning til den tradisjo-nelle bondehandelen. Det gjorde også i høyeste grad 30-tallets suk-sessbedrift, Mesna Margarinfa-brikk, som nå gikk inn i en virkelig storhetstid. Det var den tida sven-skene sto i kø for å kjøpe norske varer - og i særdeleshet norsk smør. Prisforskjellen skyldtes at smøret var subsidiert i Norge og avgiftsbelagt i Sverige. Særlig
margarinen ”Aase” var populær blant svenskene. Bedriftsutvidelser og overtidsarbeid vare en naturlig følge. Mesna Margarinfabrikk var på offensiven og på jakt etter nye markeder. Det brakte den først i konflikt med andre margarinfa-brikker, en konflikt som fra slutten av 50-tallet endret seg til et tett samarbeid. Kreativiteten va på topp, noe ikke minst introduksjo-nen av plastposen med reklame vitner om.
Lydhør for det nyeDet gjaldt å være lydhør for det nye. Derfor inngikk Lillehammer Bryggeri alt i 1953 avtale med det amerikanske Coca-Cola-selskapet om produksjon av ”ekte Coca-Cola.” Produksjonen var basert på importert konsentrat, men nødven-diggjorde ellers både omlegginger og utvidelser - bl.a. ”en flunkende ny spesiallastebil som nok skal vekke oppmerksomhet på strøket.”
Mange gründere på Lillehammer
BYhistorie
trond FeiringFørstelektor emeritus
Høgskolen i Lillehammer
RetteLseR:
Byhistoriespalten har heldigvis mange oppmerksomme lesere med stor lokalhistorisk kompetanse. Av og til påker disse feil i det som skrives. Det setter både spaltens forfatter og Byavisas redaksjon pris på. To feil skal herved rettes på:1. Til byhistorieartikkelen den 9. oktober var det et bilde av lågåsildfikse med stokkhåv fra 1901. I bildeteksten sto det at bildet var tatt ved Søndre Jørstad. Johannes Haave mener at dette må være feil. Bildet er tatt fra vest mot øst og bakgrunnen viser dyrka mark under Skog. 2. I byhistorieartikkelen for to uker siden ble andelssagbrukene omtalt. Her ble det påstått at det første, Gausdal Bruk A/L, ble opprettet av skogeiere i Fåberg og Lillehammer i 1955. Ivar Steine har påpekt at dette må være en opplagt feil. Den 24. november 1954 ble det tinglyst en kontrakt mellom Steine gard og Gausdal Bruk A/L om leie av det området Gausdal Bruk ligger på. Underskrivere var Ivar Steine som grunneier og Simen Thallaug, Iver Steig og Andreas Holen for Gausdal Bruk A/L. Alle disse var gausdøler. Med andre ord: det var ikke skogeiere i Fåberg og Lillehammer som sto bak Gausdal Bruk, men skogeiere i Gausdal.
37fritid torsdag 6. november 2014
LILLEHAMMER: Bjerke-bæk blir Operasalong, og setter blant annet opp en kortversjon av operaen Porgy og Bess i desember. Museet vil også holde søndagså-pent fremover, og ønsker lokalbefolknin-gen spesielt velkom-men.
Hver søndag i november vil altså kafeen og museet være åpent for publikum.
- Vi ønsker at Bjerkebæk skal være et tilgjengelig museum i større grad. Og håpet er at lokal-befolkningen kan gjøre kafeen til en naturlig møteplass, forteller museumsdirektør Bente Molvig. Søndag 23. november er det Hege Høisæter fra den Norske Opera som sammen med konsert-
pianist Andrea Secchi vil frem-føre kjente og ukjente sanger fra romansetradisjonen, kabaret, opera- og raffinerte små skatter fra pianorepertoaret.
Krevende operaFøjulsdagene på Bjerkebæk er
blitt en populær tradisjon, der publikum kan få se Sigrid Und-sets julepyntede hjem. Årets før-julsdager blir de femte i rekken, og i år vil julemarkedet avsluttes med en kortversjon av George Gershwins «Porgy og Bess», fremført av baryton Trond Hal-stein Moe og sopran Tanja Leine, fra Brøttum.
- «Porgy og Bess» er en stor opera, og det er krevende å kunne få den ned i en miniversjon. Det er en opera med mye dramatikk, hvor vi må konstant inn og ut av roller. Leine gjør tre forskjellige roller, mens jeg innehar fire, for-klarer Moe. Lokalene på Bjerke-bæk er forholdsvis små og intime, og publikum kommer tett på utøverne.
Bjerkebæk blir opera-salong
Operastjerne til BjerkeBæk: en av norges mest kjente ope-rasangere, trond Halstein Moe vil fremføre sin kortversjon av George Gershwins ’porgy og Bess” på Bjerkebæk.
: I arkivene finnes det mange personlige opp-lysninger om deg og livet ditt. Hvilken rett har du selv og andre til å se hva som står om deg? Og hvilken rett har du til å få slettet elek-troniske spor i registre og på nettet? Dette set-ter arkivinstitusjonene i Lillehammer søkelyset på under Arkivdagen 2014 til helga.
I arkivene finnes opplysninger om hver enkelt av oss, fødselsopp-lysninger, om vår skolegang, hel-seopplysninger og skatteopplysninger for å nevne noe. Utgangspunktet for årets tema under den felles nordiske Arkivda-gen, er at stadig flere henvender seg til arkiver med for å få se dokumenter som er knyttet til sko-legang, barnevern, eiendomsfor-hold og pasientjournaler.
Mange ønsker innsynDenne type dokumenter kan vi
finner i arkiver som omtales som rettighetsdokumentasjon. Det er først og fremst arkiver som doku-menterer våre lovfestede rettighe-ter overfor det offentlige, men også private arkiver etter for eksempel barnehjemsinstitusjoner eller private helseinstitusjoner.
Noen kontakter arkivene for å dokumentere overgrep og tapt barndom, andre søker til arkivene for å få klarhet i eierforhold . Noen henvendelser handler om å
finne sin biologiske familie. Noen prøver å skaffe dokumentasjon til en erstatningssak. For andre vil dokumentasjonen først og fremst handle om å bli trodd. Uansett hvorfor vi ønsker å få innsyn i arkivene, er spørsmålet hvilke lover og regler som gjelder for dette. Hvilken rett har du til å se dokumenter som handler om deg og din familie eller kanskje naboen din?
Dilemmaer ved å slette et arkiv
For å få innsyn i arkiver, må arkivene finnes og være bevart. I flere tilfeller er arkiver etter barne-hjem, spesialskoler eller mødre-hjem blitt brent. Ofte under dekke av personvernet. For eksempel ville man kanskje skjerme unge mødre, som hadde adoptert bort barnet sitt, for at de skulle slippe å sitte igjen med skammen. Men ved å brenne et arkiv har nye proble-mer oppstått for barnet, som ønsket å finne sin identitet gjen-nom kunnskap om biologisk opp-hav.
Personvern som rettighetKravet til personvern og er også
svært sentralt i Datatilsynets argu-menter for å slette registre og data-baser. Personvern handler om retten til et privatliv og retten til selv å bestemme over egne person-opplysninger.
I Grunnlovens § 102 heter det: «Enhver har rett til respekt for
sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Hus-ransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Sta-tens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Personvernet er viktig for å verne om demokratiske rettigheter. Personopplysningsloven er derfor en av de sentrale lovene arkivinsti-tusjonene daglig forholder seg til når det gjelder vurdering av inn-synsmulighetene i både de offent-lige og de privat skapte arkivene.
Dokumentasjon for fram-tida
Men hva skal kunne slettes og hva skal bevares av informasjon? Det har vært et diskusjonstema mellom Arkivverket og datatilsy-net i en årrekke. Arkivinstitusjo-nene er opptatt av å ta vare på en bred dokumentasjon av samfunns-utviklingen. At de offentlige og private arkiver skal kunne gjen-speile det samfunnet vi lever i, det vil si en helhetlig samfunnsdoku-mentasjon.
Arkivinstitusjonene har argu-mentert for bevaring av arkiver som også omfattes av personver-net, men med klausuler som hin-drer at uvedkommende får innsyn i arkivene i den tidsperioden de er underlagt lovverket.
Slette noe fra nettetMange har de siste årene opp-
levd at uønskede fotografier og personlige opplysninger ligger ute på nettet. Andre angrer publisering av livshistorier eller fotografier og ønsker de slettet. Men hvordan går de fram? Slektsgransking er en svært populær hobby for mange. Men hva har den enkelte rett til å legge ut på nettet om andre? Og hva kan den enkelte kreve slettet om de kommer over en familieo-versikt?
Nettstedet slettmeg.no gir gode råd om hvordan den enkelte kan gå fram for å få slettet opplysninger de ikke ønsker skal ligge åpent tilgjengelig. Denne nettsiden er drevet av Norsk senter for infor-masjonssikring (NorSIS) på Gjø-vik. En representant derfra vil delta under Arkivdagen på Mai-haugen på søndag. Det samme vil en jurist som vil fortelle om lov-verket, mens en arkivar vil presen-tere arkivinstitusjonene synspunkter på retten til å bli hus-ket i kontrast til retten til å bli glemt.
37fritid
: Du kjenner han kanskje som bilvaskeren nord i sentrum. Fra lørdag kan du se Nasih Raof Ahmed i utstillingen «Spor på stedet» på Maihaugen. Utstillingen presenterer ni personer med innvan-drerbakgrunn som har satt spor etter seg i en lokal eller nasjonal sam-menheng.
Fra vårt distrikt er også biskop Rosemarie Køhn med i utstillin-gen. Alle ni har en unik historie å fortelle, de ser utfordringer som en mulighet til forandring og utvik-ling, og de ser at enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell.
Flyktet fra IrakNasih Raof Ahmeds sak vekket
lokalsamfunnet. Han kom til Norge fra Irakisk Kurdistan i 1999. Det var frykten som drev han på flukt, etter å ha sittet fengslet for politisk engasjement og medlem-skap i Kurdistans Sosialdemokra-tiske Parti (KSDP). Hans bror ble drept.
I 2000 fikk han sammen med 200 andre asylsøkere MUF-tilla-telse. Et nytt begrep ble kjent. En MUFer står for ”Midlertidig opp-hold uten rett til familiegjenfore-ningen”. I nesten ti år ble de politiske kasteballer.
Startet bilvaskeriNasih fikk først jobb i Ringebu,
deretter flyttet han til Lillehammer og etablerte eget bilvaskeri. Bedriften har skaffet arbeid til flere. Han er alltid imøtekom-mende når du kommer innom for å vaske bilen eller skifte dekk. Han er et viktig tilskudd til byens servicenæring.
Nasih opplevde år med venting og søknadsskriving. På skrivebor-
det vokste papirbunken med mid-lertidig arbeidstillatelse, avslag og klager. Nasih frontet MUFernes sak. Etter hvert ble MUF-saken storpolitikk med jevnlige oppslag i nyhetene.
I 2008 fikk Nasih avslag på sin søknad om asyl. At Nasih Roaf Ahmed ikke skulle få fast opp-holdstillatelse og fortsette å bo i Lillehammer var uforstående for mange. Hans sak som MUFer engasjerte lokalsamfunnet. Flere skrev støtteerklæringer og slo ring om byens nye beboer og jublet med han da han endelig fikk sin
bekreftelse på at han kunne bli i Norge i 2009.
Historien om Nasih er historien om en som har satt sine spor i sitt nye hjemland, der han nå er godt etablert med egen familie, sin bedrift Sentrum Bilpleie og med et engasjement for lokalsamfunnet gjennom ulike verv og oppdrag.
I dag er ikke lenger MUFerne en sak. Fokuset nå er på barn og deres rettigheter til opphold i Norge.
Utstillingen «Spor på stedet» har vandret rundt i hele Norge. Nå avsluttes vandreruten her i Lille-hammer. Den vises på Maihaugen fram til medio november.
torsdag 2. oktober 2014
HUNDERFOSSEN: Det er ikke bare barna som storkoser seg med høst-ferie på Norsk Vegmu-seum ved Hunderfossen i Lillehammer. Mange besteforeldre gjør det samme- sammen med barnebarna.
Terje lisødegå[email protected]
- Ja, det er tydeligvis mange beste-foreldre som tar med seg barne-barna hit til vegmuseet i høstferien, sier direktøren Geir Atle Storm-bringer til Byavisa. Anja Slertten på vegmuseet sier det til tider er et yrende liv der små og voksne bol-trer seg med et bredt tilbud både inne og ute i høstferien.
- Hva står på programmet denne uken?- Det er allsidig, skal vi si deg. Vi startet med høstferiertilbudet sist helg, og det var både åpning og omvisning av utstillingen “Uvir-kerlig virkelighet”. Kunstneren bak dette er hedmarkingen Jan R. Høines, som også er velkjent for lillehamringene. Og det er ikke tilfeldig at svært mange, ja, de fleste bildene i den unike samlin-gen er fra Lillehammer, men også noen fra Vinsta og Hedmark vek-ker interesse. Kanskje burde midt-dølene også ta en tur til vegmuseet?- Bildene tar oss med på en reise uavhengig av tid og rom. Mange vil kjenne seg igjen når de ser disse bildene. Ved å se bildene vil folk flest få økt forståelse for utviklingen i det området og moti-vet det enkelte bildet viser, sier
direktør Stormbringer.Utstillingen vil kanskje særlig være midt i blinken for de mange besteforeldrene som tar med bar-nebarna til Hunderfossen i disse høstdagene.
Masse tilbud til de små- Men vi byr også på mye annet, beregnet særlig for de unge, sier Anja Sletten, som forteller om bar-nas malekurs, for ikke å snakke om barnas mekkeverksted. Hvilke barna er det ikke som vil mekke, spør vi.Både i dag, torsdag, og i morgen, er det tilbud om mekkeverksted på vegmuseet. Torsdag, altså i dag, bys det også på ridning for barn, et tilbud som også bys fram på fre-dag, da høstprogrammet tar slutt. Ellers byr vegmuseet på en spen-nende og lærerik rebus i frilufts-museet, tekniske leker, tegnebord og mye annet. Barna får egen omvisning i den nevnte utstillin-gen “Uvirkelig virkelighet”. Og skulle det trenges, ja, så byr Lysa-ker gjestgiveri på litt av hvert, skulle vi tro.
Fullt av opplevelserMen program er en ting, vegmu-seet byr også på mange opplevel-ser for store og små, unge og gamle. Det kryr av spennende ting på dette unike området langs bak-sidevegen mellom Myggbukta på Fåberg og Hunderfossen.Og bare for å ha nevnt det, bilde-utstillingen skal være på vegmu-seet helt fram til våren 2015.- Vi mener vi har snekret et godt og kunnskapsrikt program for høstfe-rien, sier direktør Stormbringer, som har vært direktør i tre år for det 22 år gamle Norsk Vegmu-seum.
Byr på aktivt høstferie-program
BARE KOM: Direktør Geir Atle Stormbringer og Anja Sletten tar i mot store og små gjester i høstferien på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen.
RUNDT MALERBORDET: Jan Høines underviser barna i maling
MINNEBOK: Nasih Raof Ahmed fikk stor støtte i sin kamp for å få bli i Lillehammer og Norge. I en bok har han cirka 250 støtteerklæringer fra lillehamringer og andre som ønsker at han skal få bli. Foto: Marit Hosar/Opplandsarkivet avd. Maihaugen
BILVASKEREN: Nasih Raof Ahmed er et velkjent fjes i Lillehammer. I mange år kjempet han for å få oppholds-tillatelse i Norge. Foto: Karen Bleken/Opplandsarkivet avd. Maihaugen
TAKK: Utdrag av takkebrevet Nasih skrev etter at han fikk oppholdstilla-telse i Norge i 2009. Foto: Marit Hosar/Opplandsarkivet avd. Maihaugen
Sporene til Nasih Raof Ahmed
museumsglimT
mariT Hosarleder for Opplandsarki-vet avd. Maihaugen [email protected]
Retten til å bli husket – Retten til å bli glemt
Blir HUsket: i arkivene får dokumentene ’evig livª og personer og hendelser blir husket for ettertiden. Foto: Opplandsarkivet avd. Maihaugen
38 BY OG BYGDTorsdag 6. november 2014
LILLEHAMMER: Arbeids-gruppa for «økt bruk av tre i Lillehammer-regio-nen» inviterer til frokost-seminar om økt bruk av tre i bygg i Lillehammer-regionen neste onsdag.
På seminaret skal Karin Sjöstrand, fra Sweco, innlede om miljøregn-skap ved bruk av ulike byggema-terialer, konkretisert med planlagt omsorgsbygg i Lillehammer kom-
mune. Stian Berge, Oppland fyl-keskommune, innleder om valg av byggematerialer og prosjektering av ny videregående skole i Lille-hammer.
Møtet er gratis og åpent for alle, men arbeidsgruppa presiserer at de trenger påmelding innen førstkom-mende mandag.Frokostmøte er et samarbeid mel-lom kommunene og regionrådet i Lillehammer-regionen, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland for å øke bruken av tre i regionen.
Tre-seminar
seminar: Per Prestrud og arbeidsgruppa for «økt bruk av tre i Lillehammer-regionen» inviterer til seminar i neste uke.
LILLEHAMMER: Med en snittalder på snaut 80 år på medlemmene, feiret Lillehammer Pensjonistfo-rening sine første 45 år med en storslagen fest i Røde Kors-huset i byen. Der ble det mye glede og fortjent stas og honnør.
terje lisødegå[email protected]
Foreningen ble stiftet i slutten av november i 1969, og hadde raskt mange medlemmer. Vet du for øvrig hva som skjedde av andre store hendelser i 1969? Jo, vi opp-levde den første månelandingen med Apollo, Thor Heyerdal la ut med RA 1, vi fikk innført merver-diavgift her til lands, kunstløps-dronningen Sonja Henie døde og det første norske oljefunnet ble gjort i Nordsjøen.
Men det får så være, nå i disse dager dreier det seg om Lilleham-mer Pensjonistforenings svært gode historie, som har kommet mange av byens eldre og mange andre - til gode i 45 år.
- Verdt å markere, ja- Det er absolutt verdt å markere en slik anledning, sier foreningens leder i dag, Karen Jensen, til Bya-visa. Hun gikk under festen gjen-nom en lang og rik historie for foreningen, som har hatt åtte ledere på 45 år. De har alle markert seg og satt foreningen i stand til å glede både yngre og eldre i byen og kommunen. Blant annet har foreningen gitt hjertestarter til fot-ballagene i kommunen, orgel til helsehuset, mange pengegaver til Frelsesarmeen, til Velferdssentra-len, trygghetsalarmer til Hjemme-hjelpstjenesten, til leikarringen og mange andre gode formål.
Vokste rasktAllerede etter tre års drift hadde foreningen ca. 300 medlemmer. Gjennom foreningens første 30 år hadde den skapt seg en god øko-nomi ved hjelp av kakelotterier, bingoer, tombolaer og julelotterier. Dette satte foreningen i stand til å arrangere turer, festligheter og mange andre tiltak for medlem-mene sine.
Starten av foreningen i 1969 ble tatt av trioen Martin Brendløkken, Astrid Simensen og Lorentz Lar-
sen i Folkets Hus. Mange tente på ideen og ble med i en foreløpig 45 år lang interessant reise.Dagens leder, Karen Jensen, gikk gjennom foreningens historie og berømmet alle, og særlig noen skikkelige stå-på-ere. Over tid hadde foreningens medlemmer jobb på Veikroa i byen, noe som ga gode inntekter. I dag har forenin-gen det den kaller en god økono-misk stilling, noe som gjør den i stand til å gi noe tilbake til med-
lemmene, pensjonistene.
Lederen Karen Jensen berømmer foreningens mange komiteer, som gjør en utrolig jobb. Hun synes man kan skryte litt av seg selv på en slik jubileumsdag, og nevner at det siste halvannet året har med-lemstallet økt med 30. Mellom 40 og 60 av medlemmene møter fram på møtene og tilstelningene. Under jubileumsfesten mandag var det langt flere, nærmest fullsatt sal.
13 foreninger på fem år
Undervegs på festen nevnte lede-ren særlig Astrid Simensen som fikk i gang 13 pensjonistforeninger i Lillehammer og Gudbrandsdalen i løpet av fem år!Hun nevnte også spesielt Sigrid Gudbrandsen som leder av foren-ingen. Etter åtte år ga hun leder-jobben over til Jorunn Svanø Hedstrøm, som gjorde en fantas-tisk jobb for medlemmene sine. Det samme kan sies om Magnar
Wangen, en ildsjel som blant mye skapte en god økonomi i forenin-gen. Han overlot lederjobben til Arthur Jonsen, som også ble hyllet på festen. Han var tilstede på jubleumsfesten og fikk fortjente blomster til stor hyllest. Han igangsatte blant annet en storstilt verving av nye medlemmer, og lyktes med det.
Prøysen-gledeUnder festen var det flere taler, sang, musikk og andre hyggelige innslag. Duoen Ekko fra Gausdal gledet alle med en egen Prøysen-konsert, som virkelig slo an i salen. Duoen fra Gausdal er virke-lig artig å høre på.
Bjørg Hageløkkken fra pensjonist-forbundet roste Lillehammer-for-eningen, og kom inn på flere områder som pensjonistene må kjempe for her til lands. Hun berørte emner som tannhelsen for eldre, den såkalte Kulturelle spa-serstokken og den mye omtalte G-en, som har med grunnbeløpet i pensjonen å gjøre. Hun vektla også viktigheten av sterke Eldreråd i kommunene og stilte seg kritisk til kommunesammenslåing. Hun oppfordret pensjonistene til å ta kontakt med politikerne i kommu-nene, ikke minst med tanke på valget i 2017.Festlighetene i Røde Kors-huset omfattet selvsagt servering med spesiallagde bløtkaker og annet godt. Og treffende vitser og histo-rier, som tydeligvis slo an i for-samlingen.
- Vi er friske, reiseglade og har godt humør. Vi er åpne for det meste, avsluttet lederen Karen Jen-sen en svært trivelig kveld.
Pensjonistenes store festaften
BLOmsTer: Arthur Jonsen fikk fortjente blomster av foreningens leder, Karen Jensen. Hun fikk også blomster, av forbundsrepresentanten.
Holt!
sTYreT: Her ser vi foreningens jubileumsstyre sammen med Arthur Jon-sen. Fra venstre: Gerd Stuve, Ranveig Fagerli, Jonsen, Karen Jensen, Eli Kristiansen og Fredrik Pettersen.
GLaDe: En stor forsamling med pensjonister hygget seg under jubileums-festen i Røde Kors-huset.
39BY OG BYGD
LILLEHAMMER OG OMEGN
Mia trenger nytt hjem.Mia er en flott sterilisert hunnkatt som trenger et trygtog stabilt hjem med gode utemuligheter. Hun er ogsåvaksinert og ID-merket, samt at hun går fint sammenmed andre katter. Tror hun vil trives best i et hjem
uten små barn.Omplasseringsgebyr.Interesserte bes kontaktefostermor Gunn Tone påtlf: 91 17 06 85.
GUDSTJENESTER 9. november
LiLLehammer kirkeFamiliegudstjeneste kl. 11.00Sokneprest Anita DalehavnOrganist Geir Ole DahlenByens KFUK/KFUM-
enheter deltar(N.Ål Mini-tensing, Speidere,SALT, K-Forum,Y’s men)
Skyss 97991323
Nordre ÅL kirkeGudstjeneste kl. 11.00Prest Arne SvilosenOrganist Paul Wilmot
Søre ÅL kirkeKveldsgudstjeneste kl. 19.00
Prest Arne SvilosenOrganist Paul Wilmot
SakSUmdaL kirkeGudstjeneste kl. 11.00
Sokneprest R.K. PetursdottirOrganist Thor Kvande
Velkommen til gudstjeneste!
KONSERTER
LiLLehammer kirkeI anledning Leif Solbergs jubileum
er det produsert en CD ogdet blir jubileumskonserter
Se www.facebook/LeifSolberg100
Nordre ÅL kirkeSøndag 9. november kl. 19.30
konsert m/ingrid olavaBilletter på Billettservice
ANDRE ARRANGEMENT
LiLLehammer kirkeHver tirsdag kl 8.30
morgensangAlle hjertelig velkommen!
LiLLehammer kaNtoriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305
LiLLehammerkirkeSeNter
Hver tirsdag kl 19.00SaLt Lillehammer Tensing
Torsdag 20. novemberkl. 11.00 hyggestund«Venneforeningen
v/Lillehammer helsehus»v/Britt Bøhn.
Bevertning og utlodning.Velkommen til hyggelig samvær.
Et par formiddagstimer.
Nordre ÅL kirkeTorsdag 6. novemberKl. 17.00 Knøttekoret
Kl. 17.30 FamiliemiddagKl. 18.00 SmashingN. Ål Mini Tensing
Søre ÅL kirkePepper øver hver onsdag
Kl. 18.00-19.00
kirkekrokeN i Søre ÅLBønnesamling
hver fredag kl. 11.00
FÅBerg meNighetShUSLørdag 8. novemberKl. 10.30 GullfiskenFor barn 3-10 år.
Tirsdag 11. novemberKl. 10.30 Eldretreff
Kl. 14.00-16.30 «Etter skoletid»For 5.-7. klasse.
ViNgrom kirkeVingrom guttekor øver
hver onsdag kl. 18.30-19.30
kirkeNS SoSHvis du trenger noen å snakke meder Kirkens SOSALLTID åpen
for alle. Tlf. 81533300Chat og mail:
www.kirkens-sos.no
Se nettsiden:www.kirkekontoret.no
Lillehammer kirkekontorNordre Ål kirkekontor
Fåberg kirkekontor
telefonnummer: 61270888
Torsdag 6. november 2014
I forrige ukes Byavis fortalte vi om Lillehammer Foto AS, som vi hevdet var de første med godkjenninger på å tilby fotografering fra lufta til kommersielt bruk. Vi har fått opplyst at Mono media var første autoriserte operatør i Oppland Fylke (godkjent i 2014). Mono Media er lokalisert i Fakkelgården på Lillehammer, og tilbyr bilder og film fra lufta for kommersiell bruk både for web, TV og i trykte medier.
Rettelse
ØYER: Quality Hotel & Resort Hafjell tar sats og styrker satsingen mot kurs ¬og konferansemar-kedet. Morten Skaar (41 år) og Linda Håkansson (37 år) er ansatt som nye salgssjefer ved hotellet
- Morten bor på Furnes og har ca 10 års erfaring fra hotellbransjen.Han startet sin karriere som konfe-ransemedarbeider på Scandic Hamar.I løpet av de 7 årene på Hamar fikk han stilling som konferansesjef, og avsluttet som konferanseselger ved hotellet.Han kom til Hafjell i booking avdelingen i april 2014, etter ca 1 år som leder for resepsjon- og konferanseavdelingen på Rica Elg-stua Hotel. Linda bor i Øyer og har lang erfaring med oppsøkende salg
fra media bransjen. Hun kjenner Hafjell/ Hunderfossen/ Lilleham-mer regionen godt. Dette vil være en stor fordel da vi skal dra nytte av de gode samarbeidspartene i
regionen. Hun er nysgjerrig av natur, sosial og omgjengelig. Dette gjør henne til en god relasjonsbyg-ger, forteller hotelldirektør Erik Fostervoll.
Nye salgssjeferNyaNsatte: Morten skaar og Linda Håkansson er ansatt som nye salgssjefer ved Quality Resort & Hotell Hafjell.
HILSENER
Bruk Byavisa til gratis hilsener og gratulasjoner!
Er det noen i din familie som du vil gratulere med dagen eller kanskje noen av dine venner har bursdag? Har dere akkurat blitt foreldre og vil vise omverdenen et bilde av gromungen? Eller kanskje dere akkurat har giftet dere eller inngått forlovelse? Eller vil du rett og slett sende en hyggelig hilsen? Da kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: [email protected]. Som en ekstratjeneste til våre lesere er dette gratis.
Bestemor og farfar gratulerer god-jentene med 5 og 7 års dagen 1. og 8. november
Vi vil gratulerer vår fine gode Ida med 7 års dagen 8. November. Håper du får en super bursdag . Klemmer fra mormor , bæffar, tante Linn ,tante Mona ,sondre ,Mathias ,tante Kine , onkel eskild og amund
Vi vil gratulere god jenta vår Ida med 7 års dagen, 8. nov. Vi er glad i deg :) Klem Mari, eline, Mamma og Pappa
Verdens beste Knut gratuleres med dagen 7/11 Hilsen assistenten
tengel Johannes Dalen schei blir 3år, 8 november. Gratulerer med dagen, verdens beste gutt. Ønsker deg en god bursdag. elsker deg! Klem fra storebroren din, Lars abel.
SISte arbeIdSdag: Forrige torsdag hadde Rønnaug Haugøde-gård sin siste arbeidsdag på Husfliden Lillehammer. I 47 år har Rønnaug delt av sin kunnskap om bunader og festdrakter, og 3 år på overtid takker hun nå for seg i jobben.- Jeg har hatt en fantastisk arbeidsplass, og vært heldig som har kunnet hatt hobbyen min som jobb, sier Rønnaug.
Godgutten vår, tengel Johannes, blir 3 år den 8/11. Vi gratulerer små-sjarmøren våres – vi er alle veldig glad i deg. Gratulerer med dagen! stor klem fra mamma, tante Åse, Onkel Bjørn H. og Oliver.
LILLEHAMMER: «Bort-sett fra at dagbøkene selvfølgelig omhandler en del av min mors liv, inneholder de også en gammel og viden kjent forbrytelse.
Carsten Flo
« Derfor har jeg et særskilt ønske om at historiens innhold skal komme allmennheten for øre. Utgivelsen skal imidlertid først skje etter min død. Den inneholder en meget dyster hendelse i min kjære mors liv, som hun var delak-tig i. Frykten for at opplysninger skal komme ut før min død og dermed vil kunne ramme meg, har vært grunnen til at bøkene har vært hemmeligholdt i alle år.»
Dette er en del av testamentet som Hild, en ung jente i slutten av tenårene, får fra advokatene Dob-loug & Amber.
Ida Sperstad (67) er gift og bor i Ringsaker. Hun er utdannet blomsterdekoratør, og har i hele sitt voksne liv vært kunstmaler «på si», og har deltatt på en rekke utstillinger. Hun har deltatt på til sammen syv skrivekurs i regi av Eratu Litteraturskolen a/s. Roma-nen «KaméL» er hennes debut som forfatter.
Boken inneholder to veldig for-skjellige fortellinger. Ideen til den ene hovedhistorien vokste lang-somt fram gjennom år i handels-bransjen. Titt og ofte har butikkpersonale blitt klaget på i ymse media, ofte med rette. Men det faktum at personene bak dis-ken aldri har stått fram og tatt til motmæle, eller fortalt om sine opplevelser av kundene, gjorde at jeg fikk lyst til å skrive om akkurat det. Ideen til fortelling nummer to kom da jeg var midtveis i boken, da jeg ville gjøre romanens hoved-person, ungpiken Hild, sterkere med å la henne langsomt løftes ut av sitt fjortispreg, sier hun.
Drivkraften til å skrive denne boken var alle de utrolig forskjel-lige kundetypene, som jeg og mine kolleger, pluss andre folk i for-skjellige servicenæringer jeg har snakket med, har opplevd. Selvføl-gelig er historiene satt på spissen, men utgangspunktene er opplevd. Budskapet er vel at man bør huske at folk i servicenæringen er pålagt mange arbeidsoppgaver i jobbh-verdagen. For å få lønnsom drift, må det bl.a. spares på bemannin-
gen, og det resulterer i få ansatte, med mange arbeidsoppgaver, og midt oppi alt slitet og travelheten skal de helst yte topp service. Det forlanges mye, fortsetter hun.
Valget av tittelen er todelt. En vanlig dag på jobb i handelsbran-sjen består i å sluke noen kameler. Man må la egne meninger ligge igjen hjemme, selv om enkelte kunder oppleves som urimelige og uforskammede. Man skal bare bære over med kundene og være forekommende og blid. Den andre grunnen til tittelvalg, kan ikke for-klares uten at for mye av bokens innhold avslørt. Dette må faktisk folk lese seg til. Boken favner gan-ske bredt. Det er mye humor, mye alvor, mange tydelige menneske-typer, og noen dramatiske avsnitt som bygger på virkelige hendelser. Leseren får innsyn i en butikks indre liv, forteller forfatteren.
─Jeg håper at boken blir godt mottatt, og at noen vil kjøpe den. Det er viktig å presisere at det ikke er vanlig roman. Mye av stoffet springer ut fra virkelige hendelser. Jeg vil likevel presisere at hoved-personen, Hild, og de andre perso-nene fra butikkbransjen alle er fiktive personer, avslutter Ida Sperstad.
www.hageland.no
HAGELAND LILLEHAMMERANDREASSEN BLOMSTER
Storgaten 136, 2615 LILLEHAMMER • Tlf. 980 86 000Man.-fre. 09-19 • Lør. 09-16 • Søn. 12-16
HAGELAND GAUSDALO. HAGEN GARTNERI OG BLOMSTER
Vestringsveien 18, 2651 Ø. Gausdal • Tlf. 61 22 46 66Man.-tors. 09-16.30 • Fre. 09-18 • Lør. 09-14
Vi hardistriktetsstørsteutvalgi kunstigejuletrær!
Hagelandklubben, melddeg inn i dag!Send kodeordHageland til
2012
noK=noK
En kveld for en ukes tid siden gikk Norge inn i kollektiv vrede i nær tre timer. Tre millioner mobilenhe-ter tilknyttet Telenor hadde ramlet ut.Her i Annen Etage er vi utstyrt med en 30 år gammel fasttelefon. Den heter Zodiac Sigma. Med den kunne vi ringe til alle fasttelefoner under blackouten og til andre mobilselskaper enn Telenor. Hvis vi ville. Og vi kunne ta i mot sam-taler. Det gamle og enkle er ofte det beste.Det går forlydender om at fasttele-fonen skal forsvinne. Vi varsler allerede nå at dersom noen prøver å rappe fra oss den gode, gamle Zodiacen vår, vil vi gå til sivil uly-dighet her i heimen. Rød sone blir øyeblikkelig opprettet og nøye overvåket.Den første mobiltelefonen vår var en Panasonic tilknyttet det som het NMT (nordisk mobiltelefonsys-tem). Batteriet, eller akkumulato-ren om man vil, veide flerfoldige kilo og var montert i bagasjerom-met i bilen. Snodige ledninger førte frem til telefonapparatet på midtkonsollen. Så veldig mobil var vel telefonen ikke, akkurat. Men den virket! Mobilsammenbruddet brakte frem et ord som vi aldri har hørt før: Redundans. Nei, det er ingen dans, ingen oppdatering av masurka eller reinlender. I denne sammen-heng betyr det rett og slett en reserveløsning. Som manglet?Det var midt under krasjet at naboen ansteg vår Annen Etage. Han slengte Doroen sin (mobilte-lefon, absolutt klassisk type med lokk) mot kjøkkenbordet. Den landet pent ved siden av en nysmørt brødskive med vakkert dandert G35. Naboen pekte med dirrende finger mot Doroen:- Den er dau. Veldig dau! Og han fortsatte:- Det fordømrade Telegrafverket har ikke kompetente folk lenger. Det var annerledes den gang det var manuelle sentraler og kvinn-folka der visste hva som var gæernt, hvor doktorn var, hvem som hadde krepert og hvem som hadde fått unger og sånn. Vi doserte litt om at det slett ikke heter Telegrafverket lenger. Det opphørte i 1969, da navnet ble for-enklet til Televerket, og siden Telenor. Tidligere var navnene blant annet Kongelige Elektriske Telegraf og Den norske Rigstele-graf.Naboen fnyste, storartet usaklig: - Samma det, vel. Hieroglyfer og røyksignaler var mer pålitelige enn mobilabonnementer i dagens Telenor.
Dau mobilHvordan svelge kameler, og en ung skribent
SIGNERER: Ida Sperstad signerer sin bok på Norli kommende lørdag