bsm1 - 03 03 10 -...

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Utdanning :Bachelor i sykepleie

Kull : S09. Ny/utsatt prøve

Emnekode og navn/namn : BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Eksamensform : Skriftlig under tilsyn Eksamensdato : 03.03.10 Eksamenstid : 5 timer Antall sider/antal sider : 9 (inkludert denne) Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Merknader/merknadar Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng.

Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

2

Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 3. mars 2010. Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen) .

Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.

1 1b) Hva betyr det å være homozygot i en arveegenskap? 3 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi?

Sirkulasjonssystemet: 5 2a) Figuren under er en skisse av hjertet (cor). Pilene er markert med et nummer.

Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

3 2b) Blodtrykket vårt er et resultat av 4 ulike faktorer. Ved å justere disse faktorene kan vi forandre blodtrykket. Nevn disse 4 faktorene. 4 2c) Sirkulasjonssystemet er et transportsystem. Gi 2 eksempler på hver av næringsstoffer, avfallstoffer, elektrolytter, gasser og proteiner vi finner i plasma.

20

19

3

4 2d) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i.

Lungene og respirasjonssystemet: 3 3a) Hvilke deler omfatter luftveiene? 3 3b) Hva menes med vitalkapasitet?

Hva menes med tidevolum? 4 3c) Hvordan transporteres oksygen i blodet? Hvordan transporteres karbondioksyd i blodet? 1 3d) Hvor ligger respirasjonssenteret?

Nyre og urinveier: 3 4a) Nevn nyrenes funksjoner. 3 4b) Hvilke av følgende stoffer kan vi normalt finne i urinen?

- karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - HCO3

- - H+ - immunglobuliner - kreatinin

Det endokrine systemet: 3 5a) Hvor ligger hypofysen?

Hvilken rolle har hypofysen i det endokrine systemet? 6 5b) Hvor dannes og hvilke hovedfunksjoner har følgende hormoner: Tyroksin (T4) Cortisol

Insulin Testosteron

Mikrobiologi 1 6a) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus

og bakterier? 2 6b) Hvilke deler omfatter smittekjeden? 1 6c) Hva er normalflora? 3 6d) Hva er smittemåten for:

- Salmonella? - Hepatitt A virus? - Hepatitt C virus? - Mycoplasma? - Campylobacter? - Mycobacterium tuberculosis?

4

1 6e) Hva ligger det i begrepet opportunister? 1 6f) Hva menes med patogenitet? 1 6g) Ved mikrobiologisk diagnostikk gjøres ofte resistensbestemmelse. Hvorfor? 1 6h) Forklar hvordan resistensbestemmelse gjøres. 1 6i) Nevn 2 tarmpatogene virus. 1 6j) Gi 2 eksempler på henholdsvis Gram positive kokker, og Gram negative staver. 1 6k) Nevn minst to eksempler på sykdommer som ofte forårsakes av gruppe A

streptokokker (Streptococcus pyogenes). 1 6l) Hvilken sykdom forårsakes av bakterien Helicobacter pylori? 1 6m) Nevn to eksempler på parasitter som en kan smittes av i Norge. Fordøyelsessystemet / indre organer: 5 7a) Nevn hvilke stoffer som dannes i ventrikkelen (magesekken) og som skilles

ut til ventrikkelens innside eller blodbanen. Hva er hovedfunksjonen til hver av disse?

3 7b) Figuren under er en skisse av indre organer. Pilene er markert med et nummer.


8

7

6

4

2

5

9

3

1

5

Muskel og skjelett: 1 8a) Hvor ligger musculus deltoideus? 4 8b) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilene peker.

Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.

6

Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (nynorsk) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 3. mars 2010. Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen) .

Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.

1 1b) Hva tyder det å vera homozygot i ein arveeigenskap? 3 1c) Kva hovedtypar vev har vi? Sirkulasjonssystemet: 5 2a) Figuren under er ei skisse av hjarte (cor). Pilane er markerte med eit nummer.

Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn.

3 2b) Blodtrykket vårt er eit resultat av 4 ulike faktorar. Ved å justera på

desse faktorene kan vi endra blodtrykket. Nemn desse 4 faktorane. 4 2c) Sirkulasjonssystemet er eit transportsystem. Gje 2 døme på kvar av næringsstoff, avfallstoff, elektrolyttar, gassar og protein vi finn i plasma.

20

19

7

4 2d) Forklar dei tre trinna hemostasen (blodstansinga) kan delast inn i.

Lungene og respirasjonssystemet: 3 3a) Kva deler omfattar luftvegane? 3 3b) Kva meiner ein med vitalkapasitet?

Kva meiner ein med tidevolum? 4 3c) Korleis vert oksygen transportert i blodet? Korleis vert karbondioksyd transportert i blodet? 1 3d) Kvar ligg respirasjonssenteret?

Nyre og urinvegar: 3 4a) Nemn nyra sine funksjonar. 3 4b) Kva kan vi normalt finna i urinen?

- karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - HCO3


Det endokrine systemet: 3 5a) Kvar ligg hypofysen?

Kva rolle har hypofysen i det endokrine systemet? 6 5b) Kvar vert dei danna, og kva hovedfunksjonar har følgjande hormon: Tyroksin (T4) Cortisol

Insulin Testosteron

Mikrobiologi: 1 6a) Kva er den største og viktigaste biologiske ulikskapen mellom virus

og bakterier? 2 6b) Kva deler omfattar smittekjeda? 1 6c) Kva er normalflora? 3 6d) Kva er smittemåten for:

- Salmonella? - Hepatitt A virus? - Hepatitt C virus? - Mycoplasma? - Campylobacter? - Mycobacterium tuberculosis?

1 6e) Kva legg ein i omgrepet opportunistar?

8

1 6f) Kva meiner ein med patogenitet? 1 6g) Ved mikrobiologisk diagnostikk vert det ofte gjort resistensbestemming. Kvifor? 1 6h) Forklar korleis resistensbestemming vert gjort. 1 6i) Nemn 2 tarmpatogene virus. 1 6j) Gje 2 døme på kvar av Gram positive kokker og Gram negative staver. 1 6k) Nemn minst to døme på sjukdommar som ofte er årsaka av gruppe A

streptokokkar (Streptococcus pyogenes). 1 6l) Kva sjudom er bakterien Helicobacter pylori årsak til? 1 6m) Gje to døme på parasittar som ein kan verta smitta av i Noreg.

Fordøyingssystemet / indre organ: 5 7a) Nemn kva stoff som vert danna i ventrikkelen (magesekken) og som vert skilt ut til ventrikkelen si innside eller blodbana

Kva er hovedfunksjonen til kvar av desse? 3 7b) Figuren under er ei skisse av indre organ. Pilane er markerte med eit

nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn.

8

7

6

4

2

5

9

3

1

9

Muskel og skjelett: 1 8a) Kvar ligg musculus deltoideus? 4 8b) Figuren under er ei skisse av skjelettet. Sett på namn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilane peiker.

Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn.

10

Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 – GRS09 – Ny og utsatt prøve

Eksamen 3. mars 2010 Sensorveiledning – Forslag til svar på oppgavene

Pensum: Fysiologi og anatomi: Vegard Bruun Wyller (2009) Det friske og Det syke mennesket: Cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. Akribe. 2. utg. (De delene som omhandler ”Det friske mennesket” er pensum) ELLER Bjåli J.G., Haug E., Sand O. og Sjaastad, Ø.V. (2005) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Gyldendal Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Kap 1 (s. 9) – kap.14 (s. 255). Kap. 15 s. 257 – 301 er også pensum. Men – vi forventer ikke detaljert kunnskap om de enkelte desinfiserings og steriliserings prosedyrer. Heller ikke detaljer om antibiotika. Ernæring: Rolf Jarle Sjøen, Lene Thoresen (2007) Sykepleierens Ernæringsbok. Gyldendal Norsk Forlag. 3. utg. Innledning, kap. 3-6, 8-9 s. 137-158, kap. 10 s. 169-181. Det finnes også et alternativt pensum med engelskspråklige lærebøker. Sensurering: ”Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser” finnes på http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: kvantitative Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier %

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.

100 - 90

B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

89 - 78

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

77 - 64

D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. 63 - 52 E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke

mer. 51 - 40

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 39 - 0 For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve skalaen som er vist i tabellen overfor. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende – det er helhetsinntrykket som viktigst!

11

Høgskolen i Bergen 3.mars 2010

Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen).

Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mRNA, ribosom og kromosom.

Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen.

- kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA)

- gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til mRNA - mRNA: Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden

vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyresekvensen i ett protein til mRNA = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma.

- translasjon: mRNA molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner.

- ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur:

Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert. Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere.

1 1b) Hva betyr det å være homozygot i en arveegenskap?

Like alleler på samme sted (locus) på de 2 homologe kromosomene (alleler er forskjellige utgaver av et gen).

3 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi?

�Epitelvev Støttevev Muskelvev Nervevev Flytende vev (Blod)

12

Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Figuren under er en skisse av hjertet (cor). Pilene er markert med et nummer.


1) arcus aortae (aortabuen) 2) arteria pulmonlis sin. (venstre lungearterie) 3) atrium sin. (venstre forkammer) 4) aortaklaffen 5) mitralklaffen (bikuspitalklaffen) 6) endokard 7) septum cordis (hjerteskilleveggen) 8) epikard (kan også godta perikard) 9) myokard (hjertemuskelen) 10) apex (hjertespissen) 11) ventriculus sin. (venstre hjertekammer) 12) ventriculus dext. (høyre hjertekammer) 13) arteria pulmonalis dext. (høyre lungearterie) 14) vena cava sup. (øvre hulvene) 15) atrium dext. (høyre forkammer) 16) pulmonalklaffen 17) vena cava inf. (nedre hulvene) 18) tricuspitalklaffen 19) a. subclavia sin. 20) venae pulmonales (lungevenene – 4 stykker)

3 2b) Blodtrykket vårt er et resultat av 4 ulike faktorer. Ved å justere disse faktorene kan vi forandre blodtrykket. Nevn disse 4 faktorene.

Blodtrykket (MAP) = Minuttvolum (MV) + Total perifer motstand (TPM) + blodvolum

Minuttvolumet = Slagvolumet (SV) x Hjertefrekvens (HR) 4 2c) Sirkulasjonssystemet er et transportsystem. Gi 2 eksempler på hver av næringsstoffer, avfallstoffer, elektrolytter, gasser og proteiner vi finner i plasma. Næringsstoffer: glukose, fettsyrer, aminosyrer Avfallsstoffer: kreatinin, karbamid (urinstoff, urea), bilirubin, Elektrolytter: Na+, K+, Ca2+, Mg2+, Cl- Gasser: N2, O2, CO2 Proteiner: Koagulasjonsproteinene, albumin, fibrinogen, antistoffer 4 2d) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i.

1) Kontraksjon av det skadde blodkaret. 2) Trombocyttene aktiveres og kleber seg sammen (danner plateplugg) 3) Koagulasjonssystemet aktiveres.

13

Lungene og respirasjonssystemet: 3 3a) Hvilke deler omfatter luftveiene? Øvre luftveier: Nesen (nesehulen - cavum nasi) Bihulene (sinusene) Nesesvelget (nasofarynx) Nedre luftveier: Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea)

Hovedbronkier Bronkier Bronkioler Terminale bronkioler

3 3b) Hva menes med henholdsvis vitalkapasitet og tidevolum?

Vitalkapasitet Det maksimale luftvolumet en person kan puste ut etter maksimal inspirasjon (ca 5 liter). Tidevolum Luftvolumet som trekkes inn / pustes ut ved hvert åndedrag

(ca 0,5 liter). 4 3c) Hvordan transporteres henholdsvis oksygen og karbondioksyd i blodet? O2 bundet til hemoglobin i erytrocyttene (98 %) og litt fysisk løst (2 %). CO2 som HCO3

- (bikarbonat) i plasma (70 %), fysisk løst CO2 (7 %) eller bundet til hemoglobinet i erytrocyttene (23 %). 1 3d) Hvor ligger respirasjonssenteret? Respirasjonssenteret ligger i den forlengede marg (medulla oblongata)

Nyre og urinveier: 3 4a) Nevn nyrenes funksjoner.

Skille ut avfallsstoffer Langtidsregulering av syre/base balanse

Regulering av kroppens vannmengde Regulering av blodets saltinnhold Produksjon av hormoner

- renin (enzym): regulerer blodtrykk - erytropoietin: stimulerer til dannelse av erytrocytter - vitamin D hormon: øker opptaket av Ca2+ fra tarm.

3 4b) Hvilke av følgende stoffer kan vi normalt finne i urinen?

- karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin

14

- glukose - proteiner - HCO3


Normalt kan vi finne karbamid/urinstoff/urea, kreatinin, HCO3

+og H+ i urinen. 0,5 poeng for hvert rett svar, 0,5 poeng i minus for hver feil.

Det endokrine systemet: 3 5a) Hvor ligger hypofysen?

Hvilken rolle har hypofysen i det endokrine systemet? Hypofysen er en kjertel på størrelse med en ert som henger i en stilk under hypofysen. Ligger i en grop i hjerneskallens bunn – sella turcica. Overordnet endokrin kjertel som produserer mange hormoner, noen av disse regulerer hormonfrigjøringen fra andre endokrine kjertler.

6 5b) Hvor dannes og hvilke hovedfunksjoner har følgende hormoner:

Tyroksin (T4) Dannes i glandula thyroidea (skjoldbruskkjertelen).

Stimulerer varmeproduksjonen i de fleste celler Regulerer energiomsetningen Nødvendig for normal lengdevekst Nødvendig for normal utvikling av CNS hos foster og spedbarn Øker det sympatiske nervesystemets virkning Stimulerer impulsledningshastigheten i nervesystemet.

Tre ulike punkter holder til fullt hus.

Cortisol Glukokortikoid som dannes i binyrebarken.

Cortisol er et katabolt hormon. Stimulerer nedbrytning av proteiner og fett slik at konsentrasjonen av fettsyrer, aminosyrer og glukose i blodet øker. Har antiinsulin effekt.

Stresshormon - øker ved belastning og sørger for økt glukose konsentrasjon i blodet. Veksthemming (ved å hemme DNA-syntese og fremme proteinnedbrytning). I høye konsentrasjoner hemmes betennelsesreaksjonen og immunsystemet. Dette utnyttes i medisinsk behandling.

Insulin Produseres i pancreas, i -cellene, i de Langerhanske øyer.

Insulin vil virke som nøkkel i en lås og er nødvendig for å slippe

15

glukose inn i mange celletyper (spesielt muskel og leverceller) slik at mengden glukose i blodet reduseres. (Stimulerer glukosetransportmolekylet Glut-4).

Nervecellene, lever, tarm og nyreepitelcellene trenger ikke insulin

for å ta opp glukose. Er et anabolt - oppbyggende - hormon. Glukose, fettsyrer og aminosyrer fjernes fra blodbanen og omdannes til glykogen, triglyserider og proteiner i cellene.

Insulinmangel vil derfor påvirke stoffskiftet til alle de energigivende næringsstoffene.

Testosteron Dannes i testiklene.

Det er ikke et krav å ta med Leydig cellene eller at det også dannes en mindre mengde hos begge kjønn fra binyrebarken.

Funksjonen er: Utvikle primære kjønnskarakterer (kjønnsorganenes utseende). Stimulere maskulin adferd. Utvikle sekundære kjønnskarakterer (skjeggvekst, vekst av skjoldbrusken med dyp stemme som resultat osv.). Stimulere proteinsyntesen. Stimulere spermieproduksjonen. Tre av punktene holder til fullt hus.

Mikrobiologi: 1 6a) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus

og bakterier? Virus er ikke frittlevende organismer, men trenger å være inne i en celle/ er helt avhengig av celler for å formere seg (bør ha med at er avhengig av celler)

2 6b) Hvilke deler omfatter smittekjeden?

Smittestoff Smittekilde Utgangsport Smittevei Inngangsport Mottakelig individ

1 6c) Hva er normalflora?

Mikroorganismer som normalt lever på/i verten/mennesket uten å gi sykdom. Sagt på en annen måte: kolonisering med mikroorgansimer som er naturlig for verten/mennesket.

3 6d) Hva er smittemåten for: - Salmonella? Fekalt – oralt - Hepatitt A virus? Fekalt - oralt - Hepatitt C virus? Blodsmitte, sprøytemisbruk vanligst, seksuell

16

smitte kan forekomme – er uvanlig - Mycoplasma? Luftbåret smitte - Campylobacter? Fekal – oral - Mycobacterium tuberculosis? Aerosol (luftsmitte)

1 6e) Hva ligger det i begrepet opportunister?

Infeksjon med en bakterie som ikke gir sykdom hos friske, men kun hos

immunsvekkede

1 6f) Hva menes med patogenitet?

Evne til å framkalle sykdom. 1 6g) Ved mikrobiologisk diagnostikk gjøres ofte resistensbestemmelse. Hvorfor? Resistensbestemmelse gjøres for å finne hvilke antibiotika som har best effekt mot den aktuelle bakterien. 1 6h) Forklar hvordan resistensbestemmelse gjøres. Urin, blod eller andre væsker som en tror inneholder en skadelig bakterie sås ut på dyrkningsmedium. Kulturene som vokser blandes med sterilt vann og fordeles på et nytt dyrkningsmedium. Papirbiter som er innsatt med ulike antibiotika fordeles ut over skålen. Etter ett døgn måles hvor stor bakteriefri sone som er rundt hver papirbit. Der sonene er store har vi antibiotika som den aktuelle bakterien er følsom for. 1 6i) Nevn 2 tarmpatogene virus. Rotavirus, Norwalk, Adeno-, Calici 1 6j) Gi 2 eksempler på henholdsvis Gram positive kokker, og Gram negative staver.

Gram positive kokker: Stafylokokker, Streptokokker Gram negative staver: E. Coli, Proteus, Psudomonas

1 6k) Nevn minst to eksempler på sykdommer som ofte forårsakes av gruppe A

streptokokker (Streptococcus pyogenes).

- Tonsillitt/halsbetennelse - Impetigo/brennkopper - Erysipelas/rosen - Nekrotiserende fascitt/alvorlig bløtdelsinfeksjoner - Sepsis/toksisk sjokk-syndrom

1 6l) Hvilken sykdom forårsakes av bakterien Helicobacter pylori? Magesår

17

1 6m) Nevn to eksempler på parasitter som en kan smittes av i Norge

- trichomonas vaginalis - enterobius vermicularis/Oxyuris/barnemark/småmark - ascaris lumbricoides/spolorm - giardia lamblia - toxoplasma gondii - pneumocystis carinii/jirovecii - cryptosporidium parvum

Kun ”fornavnet” (slektsnavnet) kan forventes

Fordøyelsessystemet / indre organer:

5 7a) Nevn hvilke stoffer som dannes i ventrikkelen (magesekken) og som skilles ut til ventrikkelens innside eller blodbanen. Hva er hovedfunksjonen til hver av disse?

Mucin: ”Slim” som dekker magesekkens innside og beskytter vevet mot å ta skade av HCl og pepsin Pepsinogen: Omdannes i ventrikkelen til det proteinspaltende enzymet pepsin. HCl: Aktiverer pepsinogen til pepsin, denaturerer proteiner og letter pepsinets

proteinspalting, dreper bakterier. Intrinsic factor: Binder seg til vit. B12 i maten som kommer ned i magesekken. Nødvendig for oppsugning av vit B12 (i distale ilem). Gastrin: Hormon fra antrum, stimulerer parietalcellene til økt produksjon av HCl.

3 7b) Figuren under er en skisse av indre organer. Pilene er markert med et nummer.


1: Øsofagus / Spiserøret. 2: Galleblæra. 3: Diafragma / Mellomgulvet. 4: Duodenum / Tolvfingertarmen. 5: Colon transversum / Den tverrgående tykktarmen. 6: Coecum / Blindtarmen. 7: Appendix vermiformis / Blindtarmsvedhenget. 8: (Høyre) eggleder / (Høyre) tube. 9: Vesica urinaria / Urinblæren.

Muskel og skjelett:

1 8a) Hvor ligger musculus deltoideus? Som en kappe over skulderleddet og øvre del av humerus

18

4 8b) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal terminologi, latin) der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de

anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Scapula 11. Clavicula 2. Costae 12. Sternum (corpus sterni) 3. Vertebrae (lumbal-) 13. Humerus 4. Radius 14. Os coxae 5. Ulna 15. Karpalknokler 6. Metakarpalknokler 16. Falanger 7. Patella 17. Femur 8. Tarsalknokler 18. Tibia 9. Falanger 19. Fibula 10. Cranium 20. Metatarsalknokler

bsm1 - 03 03 10 -...

Documents