Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2014

I regi av Velferdstinget i Stavanger

Foto: Mats Theodor With Aune.

Av: Sara S. Rashid og Syed Faher Abbas Fullstendig rapport om Boligassistenten i Stavanger

2

Innholdsfortegnelse

DEL 1: PROSJEKTET ............................................................................................................................................................. 3

1.1 KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET ................................................................................................................................... 3

1.2 PROSJEKTSTØTTE .................................................................................................................................................................. 3

1.3 DE ANSATTE .......................................................................................................................................................................... 3

DEL 2: GJENNOMFØRING AV ARBEIDET ................................................................................................................. 4

2.1 OPPLÆRING ........................................................................................................................................................................... 4

2.2 ARBEIDSFORHOLD ............................................................................................................................................................... 5

2.3 ARBEIDSUTVALGET .............................................................................................................................................................. 6

DEL 3: PROSJEKTET ............................................................................................................................................................. 7

3.1 MARKEDSFØRING OG MEDIA ............................................................................................................................................ 7

3.1.1 Markedsføring .......................................................................................................................................................... 7

3.1.2 Media ........................................................................................................................................................................... 7

3.2 FORVENTNINGER STUDENT VS. UTLEIER......................................................................................................................... 8

3.3 VISNINGER ............................................................................................................................................................................. 9

3.4. STUDENTER VI HAR HJULPET ........................................................................................................................................... 11

DEL 4: AVSLUTNING ....................................................................................................................................................... 12

KONKLUSJON ............................................................................................................................................................................. 12

ANBEFALINGER .......................................................................................................................................................................... 13

BIDRAGSYTERE ............................................................................................................................................................................ 14

3

Del 1: Prosjektet

1.1 Kort beskrivelse av prosjektet

Boligassisten i Stavanger (BAS) er en gratis boligrådgivningstjeneste i regi av Velferdstinget i

Stavanger (VT). Tjenesten er for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Stavanger

(SiS). Ideen til prosjektet kom opprinnelig fra Velferdstinget i Bergens prosjekt

«Bergenstudent». Dette er andre året prosjektet blir arrangert av VT.

Hovedoppgaven har vært å hjelpe studenter med å finne frem i det private markedet, finne

utleieprospekter, og kontakte utleiere. Boligassistenten har representert studenter som var

forhindret fra å delta på visning, og bistått studenter som aldri har vært på visning tidligere.

1.2 Prosjektstøtte

BAS har fått støtte av SiS, UiS, MHS, DHS og Stavanger Kommune.

Det ble totalt tildelt 73.555 kroner i støtte til prosjektet.

Mottatt støtte 2014:

1.3 De ansatte

Sara S. Rashid, 23 år, Bachelor i Petroleumsgeologi (UiS).

Syed Faher Abbas, 26 år, Master i Siviløkonomi (UiS).

Foto: Julie Renée Buene.

Diakonhjemmet Høgskole Rogaland 3.000,-

Misjonshøgskolen 3.000,-

Universitetet i Stavanger 40.000,-

SiS (Studentsamskipnaden i Stavanger) 17.555,-

Stavanger Kommune 10.000,-

73.555,-

4

Del 2: Gjennomføring av arbeidet

2.1 Opplæring

Det ble på forhånd av prosjektstart utdelt en perm med Rapport for 2013, kontaktinfo til

Arbeidsutvalget og noen andre tekniske formaliteter på et møte med daværende nestleder i

AU. Arbeidskontrakten ble også utdelt og det ble gitt tid til å lese igjennom denne før

signering. Vi oppfattet også beskjed som ble gitt om at det skulle holdes en opplæring

nærmere oppstart. Et møte med SiS Bolig ble arrangert av Arbeidsutvalget, men målet med

dette møtet var noe uklart for oss. For BAS har det blitt oppfattet mangler ved ønsket og

nødvendig opplæring. Bidraget fra AU var de tekniske formaliteter som tilgang på e-post og

Facebook, tilgang til arbeidsplassen (SH1) eller på arbeidstelefonen var ikke før 3. arbeidsdag.

Noe som er svært uheldig og forsinket oppstart med noen dager. Samtidig er det viktig å

nevne at BAS er et selvstendig prosjekt som i år skulle gjennomføres uten direkte innblanding

fra AU under prosjektets periode.

Målet med fjorårets rapport var å være førende for de nye BAS-ansatte, men det ønskes enda

klarere retningslinjer og føringer til neste prosjekt.

I etterkant av rapporten har Arbeidsutvalget og Velferdstinget kommet med signaler om at

BAS selv skal ha opplæringsansvar og selv utføre punktene nedenfor. Dette er BAS 2014

uenig i, og anbefaler at tiltredelse til neste år vil finne sted minst en uke i forveien hvor BAS

gjøres oppmerksom på at de selv er ansvarlig for å lære seg selv opp på flere områder.

I BAS-rapporten fra 2013 ble følgende ønsker skrevet ang. opplæring:

”En opplæring bør inneholde seminar/møte med Brannvesenet i Rogaland, Forebyggende avdelinger.

Videre ønsker vi møter eller opplæring med:

SiS, som bør gi en innføring i deres boliger og annonsefunksjoner

Utdanningsinstitusjonene som bidrar økonomisk til prosjektet. De bør presentere hva de

ønsker å få ut av prosjektet, og hvordan man best mulig kan oppnå det.

Representanter fra forbruksrådet i Rogaland. De bør beskrive tvistene som havner i retten.

Stavanger kommune. De bør ha en gjennomgang av regler for godkjenning av utleieboliger i

Stavanger.

En jurist, som kan gi innføring i husleierett og husleieloven.

En takstmann, som kan gi boligrådgiverne opplæring før de går på visning.”

1 Studentenes hus

5

2.2 Arbeidsforhold

Prosjektet hadde oppstart 14. juli 2014 med et informasjonsmøte med SiS. Hovedopptaket

skulle være 20. Juli, men opptaket ble allerede offentliggjort 16. Juli. Vi ble nødt til å sette oss

hurtig inn i arbeidsoppgavene, og vi brukte mye tid på å lese tidligere mailkorrespondanser fra

i fjor får å få litt faglig tynge. Videre forsøkte vi snarest å komme i kontakt med brannvesenet

og ulike medier for å kunne markedsføre prosjektet2.

I arbeidskontrakten er det nedfelt en arbeidstid fra 9 – 21 (minst en av oss skulle være

tilgjengelig på telefon og e-post fra 17-21). Grunnet fleksitid har vi kunne variere

arbeidsdagene og tilpasset arbeidstiden. Normalt har vi jobbet mellom 5 – 12 timer daglig

(hovedsakelig hverdagene, men også en del helgejobbing). Ved et tilfelle ble en av oss

kontaktet på vårt privat telefon kl. 23:55 på kvelden, det er dermed viktig å kunne skape en

klar skille mellom jobb og fritid. Denne samtalen pågikk i ca. 20-25 minutter. Vi bestemte oss

tidlig for å dele opp arbeidsdagene slik at minst en av oss kunne være tilgjengelig på kontoret

under kontortiden 9:00 – 17:00. Vi valgte å følge kontortiden fastsatt av BAS i fjor.

Unntaksvis har vi oppholdt oss andre steder enn på kontoret grunnet visning eller diverse

medieoppdrag. Vi anser det ikke som nødvendig å opprettholde overnevnte kontortiden da vi

ikke opplevde at studentene i større grad ønsket å møte oss personlig.

Vi lagde en enkel mal for hvordan vi skulle besvare henvendelsene. I svaret gratulerte vi dem

med studieplass, og ba dem skrive en bolig-CV til oss. Vi ga dem en enkel mal for hvordan de

skulle skrive dette. I tillegg ønsket vi informasjon om prisklasse, ønsket bosted og om de

ønsket å bo med andre i kollektiv, noe som ville være billigere enn å leie en hybel alene.

Vi lagde et oversikt over alle studenter som ønsket hjelp til å finne bolig hvor vi registrerte

informasjon om: Navn, alder, preferanser, ønsket prisklasse og hva de kunne stille med i

depositum.

Vi opplevde at utleiere kontaktet oss for å finne studenter de kunne leie til. Disse

henvendelsene tok seg opp etter hvert som media-omtalen rundt ”boligkrisen” i regionen ble

tydeligere og hyppigere omtalt i media. Når vi opplevde dødtid, brukte vi en del tid på å

kontakte ulike utleiere på hybel.no og finn.no. Vi anbefalte også ledige hybler vi fant på nett

til studenter som ønsket hjelp til å finne bolig.

Vi fikk positive tilbakemeldinger fra studenter vi hadde anbefalt å opprette gratis annonse

under ”ønskes leid” seksjonen på hybel.no, og vi anbefaler neste års BAS til å anbefale dette i

større grad.

2 Mer om dette under ”markedsføring”

6

2.3 Arbeidsutvalget

Innad i AU har det vært tydelig hvem som har hatt ansvar for BAS-prosjektet, men dette har

ikke blitt tydelig kommunisert ut til BAS. Vi anbefaler derfor å ha en konkret person i AU

som har hovedansvaret for prosjektet videre, og at det kommer tydelig frem til BAS-ansatte at

dette er deres kontaktperson. Ved flere anledninger i sommer så vi oss nødt til å ta kontakt

med ulike personer i AU vedrørende samme spørsmål. Dette var lite effektivt og uheldig. At

dette ikke har blitt kommunisert ut har påvirket prosjektet negativt i form av at noen tekniske

formaliteter manglet ved oppstart og at det skapte usikkerhet i forhold til utførelse av

prosjektet. Vi forventet en del informasjon ved oppstart samt opplæring i forkant, og siden

dette ikke var tilfredsstillende nok for de behovene vi hadde måtte vi løsne noen floker selv.

2.4 Kommunikasjon

Kommunikasjon skjedde gjennom:

E-post: 262

Facebook: 54

Telefon: 150

Besøkende under kontortid: 3

Kommunikasjonen foregikk gjennom overnevnte kommunikasjonskanaler. Vi regnet med at

studentene og noen utleiere allerede hadde kjennskap til prosjektet. Arbeidsutvalget hadde

allerede opprettet kontakt med de ulike utdanningsinstituttene og formidlet informasjon om

prosjektet. Vi fulgte opp, og hadde tett dialog med de fleste institusjonene. Gjennom dialogen

fikk vi formidlet hvem vi er, hva vi gjør og hvordan de kunne markedsføre oss til sine

studenter.

Grunnet vår aktivitet på sosiale medier fanget vi oppmerksomheten til flere journalister som

ønsket å skrive om dette prosjektet og hvordan vi jobbet. Medie-omtalen gjennom sommeren

har tiltrukket seg oppmerksomheten til flere utleiere som har åpnet sine dører for studenter.

Relevante medieoppslag tilknyttet BAS, Studentorganisasjonen StOr og Studentsamskipnaden

i Stavanger (SiS) har blitt publisert på vår Facebook-side. Siden ble også brukt til å legge ut

annonser fra ulike utleiere som ønsket annonsering gjennom oss, men det var enkelte utleiere

som ikke ønsket å annonsere sin bolig offentlig, og disse ble ivaretatt gjennom oss og kun

formidlet til studenter som passet med utleierens preferanser.

Antall Facebook ”likes” har økt fra 2613 til 560

4 gjennom prosjektets varighet.

SiS har henvist BAS-relaterte forespørsler direkte til oss på e-post, mens vi har besvart enkle

og generelle henvendelser relatert til SiS og tildeling av studentbolig til studentene. Disse

spørsmålene har variert fra opptaksdato til når studentene kan forvente svar fra SiS. Vi har fått

kjennskap til disse spørsmålene gjennom god dialog og samarbeid med SiS.

3 14.07.2014 4 18.08.2014

7

Del 3: Prosjektet

3.1 Markedsføring og media

3.1.1 Markedsføring

Vi benyttet oss i stor grad av sosiale medier under markedsføringen. Markedsføringen til BAS

bestod hovedsakelig av en egen Facebook-side, samt noen få Twitter-oppdateringer fra våre

private profiler. Arbeidsutvalget hadde allerede kontaktet tilslutningsskolene i forkant av

prosjektet, dette ble videre fulgt opp av BAS hvor vi kontaktet samtlige tilslutningsskolene

samt SiS og fikk dem til å legge ut informasjon om prosjektet, samt kontaktopplysningene til

BAS på Facebook. Vi ønsket å ha tett dialog med tilslutningsskolene gjennom sommeren

hvorav vi først og fremst fokuserte på økt markedsføring over Facebook. Vi kom i kontakt

med samtlige skoler foruten Diakonhjemmet. Vi har aktivt markedsført på ulike Facebook-

sider tilknyttet tilslutningsskolene. Vi innhentet nødvendig tillatelse fra gruppe-

administratorene før vi markedsførte på disse gruppene. Tiltros for tillatelse, ble innlegget

vårt fjernet på Diakonhjemmets Facebook gruppe.

Arbeidsutvalget opprettet et annonse på hybel.no som tiltrakk flere studenter og utleiere.

Dette var en god form for markedsføring, og traff målgruppen vår. Arbeidsutvalget har også

bidratt med å markedsføre på sin nettside, Facebook, Twitter og Instagram.

Etter vår mening har informasjonen om BAS vært lett tilgjengelig for studentene som flytter

til regionen. Vi treffer studenter der de fleste ferdes – nemlig på sosiale medier. Vi anser det

derfor ikke nødvendig å bruke penger på markedsføring. Flere utleiere som leide ut boligen

gjennom BAS i fjor, tok også kontakt sommeren 2014.

3.1.2 Media

Vi har ført en tydelig og klar markedsføringsstrategi hvor vi har ønsket å tydeliggjøre behovet

etter boliger i Stavanger/Sandnes-regionen. Vi har fått positive tilbakemeldinger på våre

artikler og reportasjer i media. Dette har bidratt til at flere utleiere har tatt kontakt med oss for

å leie rom til studenter.

Arbeidsutvalget sendte ut en pressemelding i Rogalands Avis samme dag som vi startet

prosjektet. Dette har i ettertid blir fulgt opp med ytterligere artikler i Rogalands Avis,

Stavanger Aftenbladet (4 artikler, siste artikkel kommer i uke 34) og Sola Bladet/Hafrsfjord

Budstikka. Vi har i tillegg bidratt til en reportasje i NRK Rogalands distriktssending, 25. Juli.

Denne reportasjen bidro sterkt til at flere utleiere kontaktet oss for å leie ut hele- eller deler av

boligen.

En journalist fra Stavanger Aftenblad, en fotograf og to studenter deltok på visning sammen

med BAS. Studentene endte opp med å få leiligheten. (artikkel 5. August). Avslutningsvis

kommer det et nytt artikkel i Stavanger Aftenbladet i uke 34 hvor de intervjuer et bofellesskap

vi har satt sammen. Her vil de vektlegge hvilken erfaringer studentene har gjort seg så langt

8

med å bo med totalt ukjente mennesker med ulik bakgrunn og studieretning. Prosjektet

omtales i første utgave av SmiS høsten 2014.

3.2 Forventninger Student vs. Utleier

Vi var tidlig ute med en forventningsavklaring med både utleiere og studenter som tok

kontakt med oss. Studentene ønsker gjerne å betale minst mulig, samtidig ønsker utleierne å

tjene litt på å leie ut rom i boligen sin.

Ved å få tilsendt bolig-CV fra studenter som ønsket å få hjelp, hadde vi muligheten til å bli

kjent med studenten og hva de ønsket seg av pris, beliggenhet etc. Vi opplevde at enkelte

studenter absolutt ønsket å bo alene og til ”fantasi priser”. Ordet fantasi trekkes inn her da de

nærmest ønsket å leie bolig med egen kjøkken og bad til så lite som kr. 2500 - 3000,- I

tilfeller hvor studentene hadde urealistiske prispreferanser så vi oss nødt til å anbefale dem å

vise mer fleksibilitet rundt hva de bør kunne tenke seg å betale.

Ved enkelte tilfeller så vi oss nødt til å kommentere prissettingen enkelte utleiere hadde

fastsatt for utleieenheten. Enten det var i etterkant av en visning eller idet de kontaktet oss. Vi

har opplevd at utleiere har ønsket seg så mye som kr. 7 – 8000 for enkeltrom i kollektiv hvor

strøm og internett kommer i tillegg. Vi har her fått utleieren til å forstå at dette blir i overkant

av betalingsevnen til det en student kan betale. Ved å måtte leve på penger fra Lånekassa med

en utbetaling på litt i overkant av kr. 7000,- i mnd. I tillegg til husleie kommer andre

nødvendige kostnader som mat, div. skolesaker, klær etc. Ved veldig få tilfeller har vi ytret

ovenfor utleier at strøm og/eller internett burde vært innlemmet i prisen.

Under visning uttrykket en utleier at hun hadde internett tilgjengelig i boligen, men ønsket

ikke å gjøre denne tilgjengelig for leieboerne.

Studenter flest ønsker naturligvis å bo nærmest mulig skolen eller sentralt i Stavanger med

kort avstand til både skolen og sentrum. Vi har derfor hatt utfordringer med å leie ut boliger i

områder som Tasta, Randaberg og Hundvåg. Mye av årsaken skyldes den lange reiseveien.

Utleiere tilhørende disse områdene har fått kjennskap til disse utfordringene på et tidlig

tidspunkt (allerede når de tok kontakt), slik at de er klare over at det ikke er sikkert at vi får

skaffet studenter til disse boligene.

Vi har avvist et fåtall boliger på grunn av et eller flere av under nevnte punkter:

Urealistisk pris

Vesentlige mangler knyttet til brannsikkerhet

Dårlig inntrykk av utleier/negativ tilbakemelding fra andre beboere

Lite eller ingen vilje til å utbedre feil og mangler

Krever innbetalt depositum på forhånd og ikke på sperret konto slik lovverket krever

Krever innbetalt husleie for flere måneder frem i tid uten kontraktsignering

Ønsker ikke å benytte seg av husleiekontrakt

9

3.3 Visninger

BAS har sommeren 2014 vært på 13 visninger.

Vårt viktigste oppgave var å dra på visninger på vegne av studentene. Det var derfor viktig å

sette seg inn i nødvendige lover og regler, og få tips og råd om hva vi burde vektlegge når vi

var på visning. Vi bør her sende en stor takk til utleiemegleren v/ Lene Gudbrandsen som på

kort varsel sende oss flere gode tips og råd på e-post. Vi fikk også tilsendt et eksempel av

standard kontrakten de benytter seg av (men denne har vi ikke benyttet). Videre fikk vi god

veiledning fra fjorårets BAS-ansatte Sverre Gaupås og Jonas R. Vastveit.

Det har vært mye snakk om at boligene må være godkjente utleie enheter. Vi har i stor grad

hatt dette i tankene når vi har vært på visning, men om boligen ikke ble godkjent grunnet lite

sollys inn til boligene har vi ikke lagt for mye i dette. Vi har opplevd utleierne som ærlige og

de fleste har på egenhånd opplyst om leiligheten er godkjent eller ikke.

På visningene har vi vært nøye med å sjekke brannsikkerheten. Vi har sett at vinduene er store

nok til å kunne benyttes som rømningsveier ved brann. Vi har forsikret oss om at utleieren har

kontrollert slukningsapparatet/brannslangen slik at dette fungerer ved et nødstilfelle, og at

dette er lett tilgjengelig for beboerne (studentene som flytter inn). Vi har også testet om

røykvarslerne fungerer og er fornuftig plassert i boenheten.

I de tilfeller hvor det har vært vesentlige mangler, har vi påpekt dette ovenfor utleieren. Denne

informasjonen har også blitt formidlet til potensielle utleiere (interesserte studenter), der vi

har gjort dem oppmerksom på at vesentlige feil bør utbedres før de signerer kontrakten og

flytter inn i boligen.

Her følger noen generelle tips om hva BAS bør se etter under en visning:

På generell grunnlag bør man se om det er synlige skader i boligen som utleier er

oppmerksom på. Dette for å unngå fremtidige disputt og uenigheter med leietageren. Videre

er det viktig å se om ledninger og stikkontakt er satt opp ”profesjonelt” eller om det ser

amatørmessig ut (tegn på at utleier har gjort dette selv, forutsatt at utleier ikke er elektriker).

Vi har også sett på sikringsskapet. Er denne oppdatert til dagens standard, og om det er

”uvanlig” høy varme i og rundt sikringene. Dette kan undersøkes ved å holde hånden like

over sikringene. Ved for høy varme er det tegn på at det er feil i det elektriske anlegget og

dette kan være brannfarlig!

- Har utleier kontroll på hvor slukkingsapparatet befinner seg i boligen, og er den lett

tilgjengelig?

- Fungerer røykvarsleren? Dette kan sjekkes ved å trykke på ”testknappen” på varsleren.

Utleier skal sørge for at denne fungerer og at denne er godt plassert iht. soverommene

og kjøkkenet (positivt med flere røykvarslere i boenheten).

10

Rommet:

Synlige skader

Følger det med klesskap, skrivebord og stol i tillegg til seng?

Er det gode rømningsveier

o store nok vinduer tilsvarende kravene

Fler enn et stikkontakt

o Ved bruk av mange skjøteledninger kan dette overbelaste strømnettet og

dermed skape brannfare.

Er det innsyn til rommet fra hagen eller gata

Kjøkken:

Fungerer luftviften over komfyren

o Om denne er defekt kan dette være tegn på store fettlag i rørene, og dette kan

på et senere tidspunkt utvikle seg til innvendig brann i rørene.

Følger det med nødvendige kjøkkenredskaper som bestikk, tallerken og lignende

Bad:

Heller flisene/gulvet mot sluken(e)?

o I tilfeller der den ikke gjør dette er det fare for at vannet blir liggende og det

danner seg vannskader/råte i badet.

I etterkant av visningene:

I etterkant av visningene har vi sendt studentene egne bilder fra visningen samt en grundig

vurdering av boligen. Vesentlige mangler og andre utbedringer/planlagte utbedringer har blitt

påpekt. Vi har også undersøkt nærområde og opplyst om hvor og hva som er nærmeste butikk,

hvordan bussforbindelsen/gåavstanden til (tilslutnings)skolen, og andre relevante

opplysninger. Vi har forsøkt å være objektive under våre vurderinger, men har ved enkelte

tilfeller anbefalt studentene å ta boligen om denne holder god stand, har gunstig beliggenhet

og tilfredsstillende pris. Videre har vi spurt utleieren om interessen for boligen og om det er

planlagt visning med andre potensielle leietakere. Vi har også spurt når studenten(e) senest

må gi en tilbakemelding vedrørende om de ønsker boligen eller ikke.

Ved 2 tilfeller har vi opplevd at utleier har avtalt visning med oss for så å leie boligen ut til

andre. Ved et tilfelle møtte vi opp utenfor boligen til avtalt tid, for så å oppleve at utleieren

allerede drev med kontraktsignering med en annen leietager. I dette tilfellet hadde vi pratet

med utleieren senest kvelden før visningen. Dette har vi heldigvis ikke erfart ofte, og de fleste

utleierne fremstår som seriøse utleiere.

11

3.4. Studenter vi har hjulpet

Etter endt prosjekt gikk vi gjennom statistikkene for å se hvor mange vi var i kontakt med. Vi

fikk flest henvendelser på e-post. Det endelige tallet på hvor mange studenter vi fant bolig til,

var på visning for, eller spleiset med andre, er 85. Utover dette assisterte vi mange i større

eller mindre grad. Vi holdt oss hele tiden oppdatert, og kontaktet studentene for å høre

hvordan det gikk med boligjakten.

Majoriteten av de som tok kontakt med oss fra tilflyttende studenter med lite eller ingen

kjennskap til regionen og som ikke hadde anledning til å gå på visning selv.

Alder:

Ut fra Bolig-CV-ene, er oppfatningen at de som henvender seg til BAS er under

gjennomsnittsalderen bland studentene. Mange av de var førstegangsleietakere og trengte

ekstra veiledning.

Statistikk:

Antall studenter hjulpet: 85 (Gutter: 35, Jenter: 53)

Antall Bolig-CV: 91

Telefon: 150

E-post: 262

Antall Utleiere besvart per e-mail: 68

Facebook: 54

Besøk under kontortiden: 3

Andel menn og kvinner:

Gutt: 127

Jente: 135

Studentene tilhørte følgende institutt:

Universitetet i Stavanger: 174

Handelshøyskolen BI: 5

Diakonhjemmet: 4

Kunsthøyskolen:0

Misjonshøyskolen:0

Videregåendeskole: 2

12

Del 4: Avslutning

Konklusjon

Basert på de overnevnte resultatene, konkluderer vi med at dette har vært et vellykket

prosjekt. De fleste studentene BAS har vært i kontakt med, hadde fått seg bolig innen

prosjektets slutt. BAS har bistått med å dra på 13 visninger gjennom prosjektets varighet. Vi

har videre bistått med diverse veiledning og spleiset sammen studenter som har gått sammen

og leid rom i kollektiv. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på.

BAS har også vært behjelpelig ovenfor utleiere som har tatt kontakt med oss. Flere av disse

har uttrykket at de også vil ta kontakt til neste sommer for å bygge videre på samarbeidet med

BAS. Gjennom oss har utleierne fått en viss trygghet på at vi vil ivareta deres interesser og

kun henvise studenter som vil passe til deres bofellesskap eller gå overens med øvrige

leietagere i boligen.

Gjennom diverse medieoppslag har BAS fått mye positiv omtale og oppmerksomhet i

lokalmiljøet, noe som bidro til at flere utleiere åpnet sine dører for trengende studenter. Flere

utleiere justerte ned prisen ettersom skolestarten nærmet seg og de fikk kjennskap til at det var

stadig flere og flere studenter som ennå ikke hadde fått seg bolig.

Henvendelsene har hovedsakelig vært boligrelaterte, men vi har også besvart henvendelser

tilknyttet studentboliger (frister, tildelingsdatoer etc.). Vi valgte kun å besvare generelle

henvendelser tilknyttet studentboligene. Konkrete henvendelser vedrørende de enkelte

søknadene ble videresendt til SiS. På denne måten ønsket vi å lette litt av trykket ovenfor SiS.

Videre fikk vi inn henvendelser vedrørende bussruter og hvilken erfaringer vi hadde med de

ulike områdene studentene kunne tenke seg å bo.

Ved å være proaktive har vi klart å overgå tallene fra i fjor. Det har kommet inn flere

henvendelser sammenlignet med i fjor, og vi har også hjulpet flere studenter enn tidligere.

Totalt fikk vi hjulpet 85 studenter, til sammenligning fikk 42 studenter tak over hode

gjennom BAS i fjor. Noe av årsaken til økte henvendelser og flere hjulpne studenter er det

gode grunnlaget fjorårets BAS la til grunn. De har vært gode støttespillere og stilt opp med

gode tips og råd de gangene vi har tatt kontakt.

13

Anbefalinger

Vi anser BAS som et viktig ressurs for tilflyttende studenter og øvrige studenter i regionen. Vi

anbefaler dermed på det sterkeste at BAS også blir satset på i 2015. Frem til da ønsker vi

gjerne at det tilkommer enkelte forbedringer for å lette arbeidet for fremtidige BAS ansatte.

Forslag til endringer:

En fast person i Arbeidsutvalget skal ha et tydelig overordnet ansvar og være

kontaktpersonen til BAS-prosjektet.

En klar stillingsbeskrivelse for de BAS-ansatte der det kommer frem hvilke

kvalifikasjoner som kreves/ønskes.

Inkludere et punkt i stillingsbeskrivelsen som angår opplæring.

Spesifisere i stillingsbeskrivelsen at BAS er et selvstendig prosjekt under

Velferdstinget i Stavanger.

Ha tilstrekkelig med dager før prosjektstart med opplæring til de ansatte.

Opplæringen bør bestå av en fastsatt plan, som de prosjektansatte får tilgang til i

forkant av tiltredelsen.

Boligassistentene har selv ansvar for kommunikasjon med kontaktperson utenom

avtalte møtetidspunkter med AU.

Ha kontakt med tidligere BAS-ansatte.

Alle tekniske formaliteter skal foreligge før prosjektstart.

o Adgangskoder.

o Passord/brukernavn til PC og mail.

o Telefon

Arbeidskontrakten skal inkludere utbetalingsdato for lønn iht. Arbeidsmiljøloven.

Kontortiden bør revurderes av BAS til neste år. Erfaringer gjennom denne sommeren tilsier at

det ikke bør være nødvendig å være tilgjengelig på kontoret i tidsperioden 09.00 – 17.00.

Fleksitiden bør derimot opprettholdes slik at de ansatte er fleksible ihht. visninger og besøk

under/etter kontortiden. Prosjektet bør i fremtiden ha en timelønn ordning fremfor fastlønn.

Angående utlysning av stillingene er det ønsket at dette ikke skjer samtidig som det utlyses

verv i Arbeidsutvalget, da dette kan påvirke hverandre. Til neste år håper vi at prosjektet og

stillingene markedsføres utenom andre utlysninger og med en tydeligere søknadsdato, samt

hvilke kvalifikasjoner søkeren bør ha. Det vil være sunt for prosjektet å ha

stillingsbeskrivelser som viser omfanget av oppgaver og hvilke krav som stilles. Vi håper de

neste BAS-ansatte er like motiverte som vi var og at de tar BAS-prosjektet til nye høyder.

Riktig motivasjon er nøkkelen til et suksessfullt prosjekt.

14

Bidragsytere

Vi ønsker å rette en spesiell takk til fjorårets BAS ansatte, Sverre Gaupås og Jonas R. Vastveit

som tiltros for ferie satte av tilstrekkelig med tid på å besvare våre henvendelser og dermed

hjelpe oss i gang med gode tips og råd. Videre ønsker vi å rette en spesiell takk til SiS ved

Trine Lilland Forgaard som ved flere anledninger gjennom sommeren kom på besøk for å

sørge for at det sto bra til med oss og at vi fikk den nødvendige hjelpen og støtten vi hadde

behov for.

En takk sendes også til utleiemegleren ved Lene Gudbrandsen som tok seg tid til å gi oss gode

tips og råd til hvordan vi skal opptre under visninger og hva vi bør være ekstra

oppmerksomme på, samt brannvesenet ved forebyggende avdeling som tok seg tid til å følge

opp det gode samarbeidet fra i fjor. Brannvesenet kom på besøk for å informere om

brannsikkerheten og hvordan vi kunne forebygge denne gjennom visningene og hvilket råd vi

burde gi utleiere og leietagere vedrørende brannsikkerheten.

Sist, men ikke minst, ønsker vi å takke Velferdstinget som ga oss anledning til å ta del i dette

prosjektet, og vi håper at fremtidens BAS ansatte vil kunne løfte dette prosjektet høyere.