bli en bedre golfer
DESCRIPTION
Henrik Bjørnstad og Fredrik Caspar Kracht hjelper deg til å bli en bedre golfspiller - enten du er nybegynner, scratchspiller eller bare ønsker å forbedre handicapet ditt.TRANSCRIPT
Hen
rik
Bjør
nsta
d Fr
edr
ik C
aspa
r k
ra
Ch
tBli e
n Bedre G
OLFer
I denne boken hjelper Henrik Bjørnstad og Fredrik Caspar Kracht deg til å bli en bedre golfspiller – enten du er nybegynner, scratchspiller eller bare ønsker å forbedre handicapet ditt. Du får tips om alt fra å finne det perfekte grepet og ulike chippeteknikker, til hvordan du skal planlegge hullet eller komme deg ut av en vanskelig lie. Bjørnstad forteller historier om sine mange år som Norges aller beste golfspiller, om livet i PGA Tour og fantastiske øyeblikk på noen av verdens aller beste golfbaner. De to forfatterne beskriver de beste banene i Skandinavia og USA, og de hjelper deg å overkomme det kanskje vanskeligste hinderet på banen – ditt eget hode. De forteller om hvordan Norge ble en golfnasjon, fysisk og mental trening og om hvorfor de er som de er – fullstendig gale etter golf.
Bli en Bedre GOLFer
ISBN 978-82-516-8020-2
9 7 8 8 2 5 1 6 8 0 2 0 2www.schibstedforlag.no
Henrik Bjørnstad Fredrik Caspar kraCht
Henrik Bjørnstad
Fredrik Caspar Kracht
Bli en Bedre golfer
Henrik Bjørnstad og Fredrik Caspar Kracht: BLI EN BEDRE GOLFER© Schibsted Forlag AS, Oslo 2013
Design og ombrekking: Anne Andresen Grafisk DesignOmslagsdesign: Trine+Kim Designstudio
Omslagsfoto: Helge MikalsenFoto side 16–17: © Helge Mikalsen / Scanpix
Foto side 21: © Svein Erik Furulund / ScanpixFoto side 27: © Terje Bendiksby / Scanpix
Foto side 34 er vennlig utlånt av © Kevin Murray / www.kevinmurraygolfphotography.comFoto side 35 er vennlig utlånt av © www.linksgolfandrews.com
Foto side 42 og 43 er vennlig utlånt av © Oslo Golf KlubbFoto side 45 er vennlig utlånt av © Per Ervik
Foto side 66–67: © Jim Watson / ScanpixFoto side 14, 29, 78, 138 og 142: ® Thinkstock
Øvrige foto: © Helge MikalsenRepro: RenessanseMedia AS, Asker
Trykk og innbinding: Ednas Print, Slovenia
ISBN: 978-82-516-8020-2
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i
strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.schibstedforlag.no
Golfens plass i Norge 15Da golfen fikk et norsk ansikt 15 • Nesten til topps i Hong Kong 18 • Da Henrik møtte
Tiger 19 • Snekker’n fra Norge 26
På banen 35Links i golfens vugge 35 • Parkbaner 39 • Skogsbaner 39 • Norske baner 42 • Banens sjel –
banearkitekten 48 • Artige golfspill 59 • Scramble 59 • Københavner 59 • Wolf 60 • Skins 61
Bli en bedre golfer 71Sikte 71 • Den gode svingen 73 • Forstå hvorfor ballen skrur 74 • Den lange driven 75 •
Rett – draw – fade 75 • Finnes det en perfekt sving? 80 • Det gode grepet 80 • Pegging 85 •
Chip og pitch 89 • Putting 95 • Oppstilling 100 • Pre shot-rutinen 102 • Tilpasset utstyr 103
Ut av roughen 111I bunkeren! Runden er ødelagt – eller? 111 • Woods på gress 117 • Når ballen ligger
vanskelig til 119 • Seig rough 119 • Oppoverbakke 119 • Nedoverbakke 119 •
Å slå i vind 122
Det viktige tillegget 127Kosthold 127 • Fysisk trening 128 • Bevegelighet 130 • Styrke 133 • Utholdenhet 134 •
Mental trening 139 • Din indre dialog 141 • Visualiser slaget ditt 143 • Selvinnsikt 143
1
2
3
4
5
Innhold
Forord 7
bli en bedre golfer
6
7
forord
forord
Henrik Bjørnstad:
Jeg er født og oppvokst i Drøbak og hadde vel en helt normal oppvekst på den
tiden. Jeg slengte ranselen inn på rommet da jeg kom hjem fra skolen og stakk ned
på løkka for å spille fotball. På vinteren gjorde jeg det samme, men da var det hoc-
key som var greia. Den store drømmen var å bli fotballspiller, og Claudio Caniggia
var helten. Men en varm sommerkveld endret noe seg. Øystein Mellerud på besøk
til oss. Han var hockeykeeper, faktisk den siste keeperen til å spille uten maske, så
han var beintøff. Han skulle spise middag sammen med oss og kom rett fra golf-
banen, for han hadde køllene liggende i baksetet av bilen. Jeg er en nysgjerrig fyr,
så jeg titta inn gjennom vinduet på bilen hans og så køllene i baksetet. Jeg spurte
Øystein om hva det var og lurte på om jeg kunne få prøve litt på plenen. Jeg slo
noen korte slag og traff nok en vegg eller to, men gøy var det. Så da Øystein dro
hjem, gikk jeg ut i boden og henta en hockeykølle. Jeg kutta skaftet og bladet,
kokte opp vann så jeg kunne få bøyd bladet litt – og vips hadde jeg en egen «golf-
kølle»!
Seinere den sommeren tok Øystein meg med på Bogstad, og jeg begynte å slå
baller på rangen. Jeg har alltid likt ballidretter og ble veldig interessert av denne
nye sporten der ballen fløy så langt og skrudde så mye i lufta.
Året etter flytta jeg med familien min til Sverige. Vi kjøpte en bondegård med
8
forord
900 griser, store jordbruksarealer og gressplener store nok til at man måtte klippe
gresset med en traktorklipper. Med andre ord var mulighetene for å klippe til en
egen golfbane stor. Jeg lagde 6 korthull, klippet greenen så kort jeg klarte. Jeg
klippet til pappruller, sånne til å oppbevare dokumenter i, og brukte dem som
hull. Jeg fant noen bambusstenger som jeg festet tøy i toppen på, og plutselig
hadde jeg min egen bane jeg kunne boltre meg på. Jeg gikk hele sommeren rundt
på gården og spilte runde på runde. Det var et under at det ikke gikk noen ruter,
men jeg streifa borti en bil her og der, uten at jeg har noe minne om at jeg sa fra
om det til noen …
Da jeg fylte 11, ønsket jeg meg medlemskap i Arvika Golfklubb i bursdags-
presang – og fikk det. Plutselig dreide alt seg om golf. Når jeg ikke spilte rundt på
gården, så maset jeg på moder’n at hun skulle kjøre meg til golfbanen. Der var jeg
stort sett hele dagen og kjedet meg ikke ett sekund. Golf var det nye store for meg,
og jeg likte at jeg kunne trene på egen hånd, at det var opp til meg hvor mye jeg
ville trene og hvor god jeg ville bli.
9
forord
Fredrik Caspar Kracht:
Alle har sin egen historie om hvordan man starter med golf. For min egen del
startet det med å skulke en fotballtrening i 1995. Jeg droppet den daværende spor-
ten i mitt hjerte for å se på Ryder Cup på tv. Den gangen ble den spilt på Oak Hill,
og Europa gikk seirende ut. Fortsatt husker jeg Costantino Roccas Hole in One på
det sjette hullet – den tredje Hole in One i Ryder Cups historie.
Mens jeg satt og så på turneringen, lot jeg meg blende av hvordan golfen fikk
sitt finurlige grep om meg. Hvordan en sport kunne ta et så godt tak i meg, sliter
jeg fortsatt med å forstå.
Litt senere det året, på vei hjem fra hytta, stoppet vi ved Rena Golfklubb for å
hilse på en vennefamilie. Sønnen i huset sto på rangen og trente seg opp til det
som den gang het det grønne kortet. Jeg fikk et femmerjern, en pegg og en ball i
hånda. Da var det gjort. Jeg har drevet med sport hele mitt liv, men både slalåm,
tennis og fotball måtte vike. Fra den dagen var jeg en golfer.
Jeg var på golfbanen hver dag. Året etter fikk jeg muligheten til å være med på
en meget inspirerende golftur til La Manga, hvor jeg ble kjent med Henrik Bjørn-
stad, som var i Spania for å forberede seg til Åpne Spanske for amatører. Henrik
var et forbilde, og jeg ble litt star struck da jeg traff ham for første gang. Der var jeg,
en grønnskolling fra Norge uten engang grønt kort, med Europas beste amatører
rundt meg. Medspillerne mine ga meg et handicap på 28 før den første runden, og
da jeg var ferdig, hadde jeg senket det til 25,5 – på min aller første runde på en stor
golfbane.
Etter denne turen var jeg full av inspirasjon, og jeg gikk raskt ned i handicap.
Faktisk ble jeg blant de raskeste i Norge til å krympe handicapet. Jeg skulle selv-
følgelig erobre verden og bli Norges nye superstjerne og best når det gjaldt. Jeg
10
forord
gikk på Norges Toppidrettsgymnas, før jeg begynte som instruktør og samtidig
satset for fullt.
Det var da det skjedde, det som jeg i dag ser på som en belønning. Jeg ble syk
og gikk med store smerter i mageregionen i over to år. Det tok to år før jeg fikk
diagnosen morbus Crohns – to år med lite trening og mye jobbing som instruktør.
Det satte meg såpass langt tilbake at det ble vanskelig å satse. Samtidig satte det
ting i perspektiv. Jeg begynte å tenke annerledes.
Jeg bestemte meg for å fortsette med golf, men i stedet for å satse selv, ville jeg
formidle det jeg kunne og hjelpe våre kommende stjerner. Jeg ville hjelpe både
økonomisk og gjennom å skape synlighet. Jeg har hjulpet både Henrik og en rekke
andre spillere med sponsorer – ikke minst gjennom mitt arbeid i International
Management Group (IMG) og i Interspons AS. Golfen trenger idoler for å vokse. Det
er det som driver meg. Vi trenger flere spillere som Henrik og Suzann Pettersen.
Mange kjenner meg også som kommentator på Viasat Golf og personen bak
nettsiden Golfnews.no og bladet GOLF. Jeg har også hatt ansvaret for Norges mest
suksessrike profesjonelle golfserie: P4 Tour. Ved å bidra til å sette Norge på golf
kartet, har vi også fått arrangere både Nordic Leagueturneringer og de viktige
Challengetourturneringene her hjemme. I tillegg til dette har jeg hatt dedikerte
golfprogram på Viasat som ble kalt Toyota Tee Time og Gant Golf Travel.
Det er drivet etter å formidle gleden ved denne sporten vi alle elsker som har
sørget for at jeg, sammen med Henrik, gir ut denne boken. Vi vil fortelle vår histo
rie, og kanskje kan vi lære bort noe på veien også.
bli en bedre golfer
11
bli en bedre golfer
12
1
bli en bedre golfer
14
15
golfens Plass i norge
golfens Plass i norge
da golfen fikk et norsk ansikt
Ingen mannlig norsk spiller har lyktes bedre på golfbanen enn Henrik Bjørnstad.
I tillegg har han gjennom sin atypiske fremgangsmåte sørget for at det norske folk
har fått øynene opp for sporten. Gjennom sine prestasjoner og egenartige blogger
fra sin tid i USA gjorde han seg selv interessant og mystisk. Han har heller ikke
hatt en A4-oppvekst eller et typisk syn på golfen. For ham var det viktig å ha det
gøy med golfkøller og ball. Den lekne tilnærmingen gjorde ham raskt veldig god.
Han var et naturtalent.
Han er den herrespilleren som over lengst periode har holdt et internasjonalt
høyt nivå, og han skal ha sin del av æren for at Norge ble en aldri så liten golf-
nasjon. Ingen annen mannlig golfer i Norge har hatt den innvirkningen på golfen
som han har hatt her hjemme. I 2006 inngikk VG en sponsoravtale med Bjørnstad
i forbindelse med at han begynte på PGA-touren. Dermed begynte golf å få spalte-
plass også i norske aviser – og Henrik selv blogget for avisen.
Samtidig fikk Norge sin første dedikerte golfkanal gjennom Viasat Golf. Dermed
fikk norske tv-seere lettere tilgang til å se golf på tv, og interessen for idretten ble
større. Norske golfere satt klistret foran tv-skjermen hver uke Henrik spilte turne-
bli en bedre golfer
16
bli en bedre golfer
17
18
golfens Plass i norge
ring i håp om å se et lite glimt av nordmannen. Da det samtidig ble skrevet om
Henrik og Suzann «Tutta» Pettersen i mediene, visste plutselig mannen i gata
hvem våre fremste profiler var. Suzann er flere ganger blitt nominert og har vun-
net sportslige priser her hjemme – både på grunn av sine prestasjoner og sin
synlighet.
nesten til topps i Hong Kong
Særlig er det tre hendelser som virkelig har bidratt til å trekke opp interessen for
golf i Norge.
Den første kom da vi nesten fikk vår aller første seier på Europatouren. Det
skjedde i Hong Kong i 2001. Henrik viste golf i verdensklasse og gikk turneringen
på imponerende 21 under par. Kun en person var bedre, og det var den meritterte
José María Olazábal, som på mirakuløst vis klarte å karre til seg seieren på det
aller siste hullet.
Dagen før spilte Henrik seg helt opp i teten etter en meget god 61-runde. Den
siste dagen gikk han sammen med verdensstjernene Olazábal og Adam Scott.
Starten på runden var av det rolige slaget, men det løsnet på de siste ni hullene.
Totalt gikk han på en 67-runde denne dagen og hadde tilsynelatende alt under
kontroll før det 72. hullet. Nervene sto i helspenn, og Henrik klarte å plassere ut-
slaget med 3-wooden sin midt i fairway. Det 18. hullet på Hong Kong Golf Club er
et 375 meter langt par fire-hul med trær og bunkere på begge sider. Adam Scott,
som til slutt endte på en tredjeplass, fikk problemer etter utslaget og måtte bare
slå seg ut mot fairway. Det samme skjedde for Olazábal, som sleit på høyre side.
19
golfens Plass i norge
Henrik og Norge øynet et lite håp, sikre på at spanjolen bare kunne gjøre som
Scott, nemlig å slå seg ut på fairway.
Henrik slo seg inn til midten av greenen og sikret par. Flagget sto som vanlig
plassert helt på høyre side, og foran greenen ligger det et vann. Med en slik flagg-
plassering slår man som regel ikke mot, men sikrer seg litt.
Både Norge og Henrik erfarte denne søndagen at spanjoler er noen magikere
på golfbanen. Bak disse trærne trodde ingen at Ollie, som han kalles, kunne få
ballen på greenen. For å klare det, måtte han få ballen under og rundt noen trær,
og over noen andre. Et greentreff hadde vært en fantastisk bragd. Men Olazábal
visste hva som sto på spill. En merittert spiller som ham samler ikke på annen-
plasser.
Plutselig smalt det, etterfulgt av et øredøvende brøl og jubel. Han hadde klart
det umulige. Fra et uspillbart sted på banen havnet han ikke bare på greenen, men
ti centimeter fra koppen.
Olazábal hadde klart det umulige – og Norge var snytt for sin aller første seier
på Europatouren.
Hong Kong Open var en del av 2002-sesongen. En mager trøst var at slaget ble
kåret til årets slag i 2002-sesongen.
da Henrik møtte Tiger
Tiger Woods er den spilleren som har bidratt til å øke interessen for golf i verden
til høyder ingen trodde var mulig. Dette fenomenet av en golfer er flere ganger
kåret til den mest innflytelsesrike idrettsutøveren i verden, og han var også
bli en bedre golfer
20
Henriks minne fra Scandinavian Masters 20022002 er mitt kanskje beste år som profesjonell, og Scandinavian Masters det året
ble ett av mine høydepunkter i karrieren. Dette var tredje gangen jeg spilte denne
turneringen, og dette året spilte vi på Kungsängen GC utenfor Stockholm. Helt
siden i 1992 da jeg var skiltbærer i turneringen, til første gang jeg spilte i 1999, har
turneringen hatt en spesiell betydning for meg. Det var alltid mange nordmenn
som var der og så på turneringen, så det føltes på mange måter som å spille på
hjemmebane. Jeg hadde venner og familie som kom for å så på meg spille, så det
motiverte meg ekstra til å ville gjøre det bra. Men jeg hadde ikke store forhåpnin-
ger om en bra turnering i forkant.
Jeg hadde en uke fri før turneringen og brukte den til å spille lag-NM på Borre
GK. Jeg spilte ikke spesielt bra den uka, så jeg reiste til Stockholm med håp om å
finne noe magi. Men i treningsrundene fortsatte frustrasjonen, og jeg ble mer og
mer fortvila over å ha en så dårlig følelse før en så viktig turnering. Jeg husker hva
jeg sa til moren min da jeg gikk av siste greenen på den siste treningsrunden: «Det
er bare å reise hjem, dette er ikke mye å se på.» Jeg var frustrert og fortvila.
Jeg gikk ut på førsterunden med mål om å holde skipet flytende og kanskje
spille på meg litt selvtillit. Og det var nettopp det som skjedde. Jeg signerte for 70
slag den runden, og det var jeg godt fornøyd med etter den oppladningen jeg hadde
hatt. Utover i turneringen løsnet spillet mer og mer, og jeg gikk runde to på 69 slag.
Jeg lå litt etter teten, men følelsen jeg hadde var god. Jeg var veldig glad for å ha
klart cut-en, siden det var så mange som var der og så på meg. Jeg hadde broren
min Marius som caddie store deler av det året, og han gikk også for meg den uka.
Helgen kom, og lørdagen kalles for «movingday» i golfsammenheng. Da
bli en bedre golfer
21
handler det om å flytte seg oppover
resultatlista og spille seg til en god
posisjon før den siste runden. Jeg spilte
veldig bra og gikk runden på 66 slag. Jeg
var plutselig med og kjempet i teten, og
spillet føltes fjellstøtt.
Søndagen var det klart for siste runde.
Jeg var selvfølgelig nervøs, men hadde en
trygghet i spillet jeg ikke hadde hatt på
veldig lenge. Jeg fortsatte mitt gode spill
og jaktet teten hele veien. Jeg åpnet vel-
dig bra og var raskt 3–4 slag under par,
men da siste ni kom, fikk jeg det ikke til å
flyte like bra lenger. Det ble par etter par,
og muligheten for min første seier på Eu-
ropatouren glapp.
Jeg avsluttet turneringen med en bir-
die på hull 18, signerte for 67 slag for da-
gen og delte tredjeplassen med Jeff Slu-
man på –12. Jeg har sjelden blitt gladere
for å sette en 3–4-meters putt, og det var
den perfekte avslutningen på en fantas-
tisk uke.
22
golfens Plass i norge
tidenes best betalte sponsorobjekt gjennom flere år. Tiger var et så stort talent at
han alle rede som treåring viste fram kunstene sine i tv-programmet The Mike
Douglas Show. Faren hans sørget for at Tiger ble god. Mange mener at han har blitt
presset for mye, men det mener ikke Tiger selv. Han var enestående på college og
ble nøye fulgt med på under hele oppveksten.
Som profesjonell gjorde han seg umiddelbart gjeldende, og måten han etter
hvert vant turneringer på, imponerte en hel verden. Aldri før hadde vi sett et stør-
re talent eller en spiller som dominerte så mye. Han knuste motstanderne sine og
jaktet rekorder hele veien. Å se Tiger spille golf var underholdning – med drama-
tikk fra start til mål og magiske slag ingen var i nærheten av å kunne matche.
Woods skal ha mye av æren for at pengepremiene i golf skjøt i været i takt med
prisen på tv-rettighetene. Golfsporten har mye å takke ham for, men motspillerne
har også vært redde for Tiger. Konkurrentene visste at det aldri var lett å spille
med ham. Han og den tidligere caddien Steve Williams tok mye plass og fokus, en
pakke de færreste klarte å takle. Denne «pakken» er ofte blitt kalt Tiger-syndro-
met, og de fleste av verdens beste spillere er en eller annen gang blitt offer for
fellen. Før Tigers knekk etter hendelsen med utroskap og golfkøller i 2009, var det
kun en håndfull spillere som klarte å slå Tiger på slag når de gikk i samme ball den
siste dagen av en turnering.
Slik er det ikke lenger. Tiger og hans nye caddie, Joe La Cava, har ikke den
samme pondusen som teamet Woods/Williams. Spillere har mistet mye av re-
spekten, og den nye generasjonen har ikke opplevd syndromet på sitt verste.
Under Deutsche Bank Championship i 2002 var det Henrik som fikk kjenne på
fenomenet. Selv om det ikke var i lederball, fikk Henrik og bror og caddie Marius,
to unge gutter fra Drøbak, føle på hva det ville si å spille med Woods.
Etter to runder var Tiger ett slag bedre enn Henrik. Kvelden etter endt halvspilt
23
golfens Plass i norge
turnering ringte han Europatouren for å få starttiden sin. Ikke før han hadde fått
sagt navnet sitt, fikk han følgende beskjed: «Guess who you are playing with!»
Henrik skjønte det med en gang. Han skulle spille med Tiger dagen etter.
Vanligvis er Henrik effektiv når det kommer til oppvarming før en runde, men
ikke denne gangen. Han kom tidligere enn vanlig og kikket seg rundt etter man-
nen som anses som tidenes viktigste golfer. Først da Henrik og bror Marius sto på
første tee, kom de – Tiger og Steve. Verdens mektigste par på golfbanen. Ved siden
av sto to smågutter fra Drøbak med lua i hånda og hilste på.
Tiger-syndromet rammet Team Bjørnstad med full kraft. Gjennom hele runden
følte de to seg mer som ekstra caddier for Woods enn som konkurrenter. Aldri før
hadde han vært vitne til bedre balltreff og -kontroll enn nettopp denne dagen.
Tiger gikk på 64 slag, en score som lett kunne vært lavere. Kun en green og noen
korte putter misset han. Henrik på sin side brukte 73 slag (én over par) og fikk
virkelig føle hvor stor plass Tiger og Steve Williams tok – og hva som skjer når en
spiller sammen med en spiller som har en aura større enn golfen selv. Det skal
også nevnes at Tiger vanligvis, rettelse alltid, trener etter endt runde, men denne
runden sammen med Henrik var feilfri, og Woods fant ingen ting å trene på. Tiger
vant for øvrig turneringen for tredje gang på fire år.
Visste du at Henrik Bjørnstad vant kongepokalen i 1996 og at Suzann Pettersen vant den fem på rad i årene 1996–2000?
bli en bedre golfer
24
Henriks vei tilbakeI 2004 fikk jeg meg en ordentlig motivasjonssmell. Jeg var inne i
mitt femte år på Europatouren og burde jo kanskje vært overlykkelig
med å reise rundt i verden og spille golf på verdens fineste baner og leve livet
som profesjonell golfspiller. Men det var jeg ikke. Jeg hadde allerede kjent på
disse følelsene siste halvdel av 2003- sesongen, og da mai 2004 kom, hadde jeg møtt
veggen. Jeg følte meg helt utbrent, og jeg ville ikke mer.
Etter den første runden i French Open på National GC i Paris, satt jeg på rommet og
tenkte. Jeg tok noen telefoner, den ene til min bror. Han var ikke akkurat enig i det jeg gikk
rundt og tenkte på, men han kunne gå med på å støtte meg, under tvil. Jeg ringte manageren
min også. Jeg spurte om det var mulig for meg å gi meg midt i sesongen, eller om det ville få
konsekvenser jeg ikke var klar over. Sammen ble vi enige om at jeg trengte en pause og at jeg
skulle reise hjem etter at jeg var ferdig med French Open. Dagen etter spilte jeg min kanskje
beste runde for året.
Jeg fant fram køllene igjen på vårparten av 2005. Jeg stilte opp i noen mindre turnerin-
ger i Norge og Sverige, men å si at jeg syntes det var gøy å spille igjen, ville være å ta i.
Under en Norgescup på Hauger GK kom den nyansatte sports sjefen i Golfforbundet
gående mot meg. Jan Erik Aalbu ville prate. Vi snakket litt om løst og fast, jeg var
jo tross alt midt i en turneringsrunde, så innholdet i samtalen begrenset seg
deretter. Men vi ble enige om å treffes noen uker senere, da jeg hadde
planer om å spille en turnering i Drammen. Jeg hadde sett Jan
Erik mye på tv og i media, så jeg ble litt starstruck av
hele fyren og tenkte vel at det nok var best
å gjøre som han sa.
bli en bedre golfer
25
Noen uker senere kom Gant Open i Drammen. Spillet var rustent og skrøpelig,
og lite stemte. Jan Erik og jeg bestemte oss for å spise middag sammen på vei
hjem, på By-The-Way i Lier, der den gamle bomstasjonen lå. Vi spiste en tallerken
med kjøttkaker, stor porsjon. Jan Erik har en åpen og inviterende personlighet, så
samtalen fløt lett. Jeg fortalte kort om min vei fra den selvklipte banen hjemme på
gården til erkjennelsen under French Open. Jan Erik stilte gode spørsmål og fikk
meg til å tenke. Jeg dro ikke akkurat fra middagen som en nyfrelst mann, men han
hadde klart å så et frø i meg som sakte, men sikkert skulle begynne å spire.
To uker senere bestemte jeg meg. Jeg ville tilbake. Jeg skulle satse for fullt igjen,
og jeg ville til USA. PGA-touren hadde alltid vært min store drøm, og nå ville jeg
jakte den. I USA spiller de beste i verden, det er rett og slett der det skjer.
Plutselig falt en del brikker på plass. Motivasjonen var tilbake, og jeg trente som
jeg aldri hadde trent før. Jeg hadde klart å snu spillet mitt fra et svært rustent nivå
til et nivå jeg følte jeg aldri hadde hatt før. Det ga meg enorm selvtillit, og jeg fikk for
alvor vann på mølla. Jeg tenkte at sånn jeg slår kula nå, er det ikke så mange som
gjør her i verden, så dette kommer til å ordne seg. Det ga meg trygg heten jeg treng-
te og gjorde at jeg selv trodde hundre prosent på at jeg skulle greie å komme tilbake
fra pausen – til og med bli bedre enn jeg hadde vært tidligere. Jan Erik og jeg la en
plan for hvilke turneringer jeg skulle spille i oppkjøringen til kvalifiseringen til PGA-
touren, jeg meldte meg på kvalet, og vi var i gang. Jeg var heldig å få med meg Hen-
ning Jensen, en kompis fra Drøbak, som caddie. Det var til fantastisk hjelp å ha en å
reise med, dele de gode og de mindre gode dagene og opplevelsene med.
26
golfens Plass i norge
Den viktige samtalenÅ kunne være en god motivator og samtalepartner avhenger i stor grad av å være
en menneskekjenner. Man må være en god lytter, kunne sette seg inn i den andre
personens utfordringer og vise at man virkelig bryr seg om den man prater med.
Jo bedre kjent man blir, jo enklere blir det å identifisere hvilke knapper man skal
trykke på hos den man snakker med for å trøste, utfordre, motivere og inspirere
til å ta stegene videre.
snekker’n fra norge
Den kanskje aller viktigste hendelsen i norsk golfhistorie kom under PGA-turne-
ringen Buick Invitational i 2006. Turneringen ble spilt på velkjente Torrey Pines
Golf Club utenfor San Diego som er ansett som en av de vanskeligste banene på
PGA-touren. Den har vært åsted for en rekke store turneringer som US Open i
årenes løp, og det er den første Public-banen som noen gang har arrangert en
Major-turnering i USA.
Henrik liker seg på vanskelige baner. Det er på dem han har fått sine beste
plasseringer. Aller øverst på merittlisten troner nettopp Buick Invitational 2006.
Henrik hadde bare spilt én turnering tidligere dette året. Han kom nesten rett
27
golfens Plass i norge
fra PGA-kvalifiseringen Q-School og hadde stor selvtillit. På turneringens siste dag
satte han Norge på golfens verdenskart. Etter ni spilte hull hadde Henrik spilt så
bra at han hadde alle verdens største golfnavn under seg på resultatlisten. Alt gikk
på skinner. For første gang fikk vi se et norsk flagg på toppen av en resultatliste i
28
golfens Plass i norge
USA. Da kom plakaten som skulle endre hele synet på golf i Norge. PGA-touren la
ut på skjermen til sine 150 millioner seere en plakat med teksten «Who is Henrik
Bjornstad? – Henrik is a carpenter from Norway!». Da tok det helt av her hjemme.
Bilder av resultatlisten ble sendt rundt på mailer og mobiltelefoner.
Det holdt ikke helt inn. Henriks lekenhet ble borte på de siste ni hullene. Etter
å ha jaget birdies i tre og en halv runde, måtte han nå kjempe for par. Flere bogeys
ble et faktum. De siste ni er vanskelige på denne banen, men Henrik «reddet» tur-
neringen for sin egen del med en birdie på det siste hullet. Det ble til slutt en
meget imponerende tiendeplass. Henrik Bjørnstad var mannen som hadde levert
tidenes beste norske plassering på verdens gjeveste tour. Med bragden på Torrey
Pines fikk han sitt internasjonale gjennombrudd og sin største pengesjekk noen
sinne – på 107 000 dollar.
Visste du at Torrey Pines var den første Public-banen i USA til å arrangere en Major?
bli en bedre golfer
29
Q-SchoolQ-School var ansett som golfens helvetesuke. Gjennom tre steg, hvor mange
hundre kjemper om få plasser, er det kun de 25 beste som kommer gjennom nål-
øyet. Bjørnstad klarte bragden i 2005 – og deltakelse på PGA-touren var sikret.
Slike Askeladden-historier er dessverre ikke mulig lenger. Nå må alle spillere som
ønsker seg inn på PGA-touren gå gjennom Web.Com Tour, touren under PGA for å
kvalifisere seg.
bli en bedre golfer
30
Mark McCormack – mannen som kommersialiserte golfen
Mark McCormack er mannen som virkelig gjorde vei i vellinga for den kommersi-
elle golfen. Det viktige og berømte håndtrykket mellom ham og Arnold Palmer i
1960 er viden kjent, og Palmer ble International Management Group (IMG)s første
klient. Dette ble starten på noe stort, og for første gang ble golfen ansett som en
kommersiell idrett. Sponsorinntektene økte i takt med interessen og tv-rettig-
hetene. Mange utøvere har mye å takke IMG og Mark McCormack for. Hadde det
ikke vært for håndtrykket mellom Palmer og McCormack, hadde kanskje ikke
idretten vært så stor som den er i dag. Siden den gangen har IMG vokst og blitt
verdens største klient/managementselskap nettopp fordi McCormack forsto hvil-
ken betydning tv og media ville kunne ha for sporten.
McCormack har skrevet flere bøker, og hans første, What they don`t teach you at
Harvard, lå hele 21 uker på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste. Golf-
boken The World of Professional Golf kom ut hvert år fra 1967 og inkluderte verdens
første uoffisielle verdensrankingssystem. McCormack’s World Golf Rankings utviklet
seg til å bli den offisielle verdensrankingslisten i 1986, styrt av McCormack med et
team fra de største tourene rundt seg.
Det var ikke bare golfklienter IMG hadde. Björn Borg, Chris Evert, Pete Sampras,
Michael Schumacher og Kate Moss er noen av de store navnene som er og har
vært i stallen. Suzann Pettersen likeså. I 1990 ble han utnevnt som den viktigste
personen innen sport i verden.
bli en bedre golfer
31
McCormack døde 16. mai 2003 og etterlot seg et stort tomrom i profesjonell
sport. Familien (kona, datteren og tre andre barn fra tidligere ekteskap) solgte
aksjene i selskapet for 750 millioner dollar i 2004.
Etter hans død har han blitt innvalgt i flere prominente klubber, blant annet
World Golf Hall of Fame i 2006, samt International Tennis Hall of Fame i 2008.
Management-selskaper som IMG er viktige for golfere. IMG arrangerte SAS In-
vitational på Bogstad på begynnelsen av 2000-tallet og var også selskapet bak
Canon Pro Golf Series som har blitt arrangert en rekke ganger i Norge.
Vi som elsker golf, bør være evig takknemlige for at vi i det hele tatt kjenner til
sporten. Hadde det ikke vært for dette berømte håndtrykket mellom disse to
legendene, hadde muligens ikke sporten vært så populær som den er i dag.
Markeds verdien er helt enorm og tv-rettighetene til golf er noe av det dyreste
penger kan kjøpe.