bibliotekaren€¦ · samordning av cv-systemer 1/8 side kr. 900side 15 kompetansebyggar og...

Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Nr 11 - November - 2010

Bibliotekaren

YS-ledelse for fire år

Spiller detnoen rolle?

Arbeidsmiljøpris til Holmlia

- Hvorfor sage over greina vi sitter på?

Regional bibliotekutviklar

Bibliotekaren 11/20102

InnholdLederen har ordet side 3

Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder side 8

Nytt prinsipprogram for YS 2010-2014 side 9

Varig velferd side 10

- Demokratiserende for kunnskapsspredningen side 11

Mange er redd de faller utenfor side 12

Nytt fra NB: Økt utlån i folkebibliotekene side 14

Samordning av CV-systemer side 15

Kompetansebyggar og regional bibliotekutviklar side 16

Ny felles logo for biblioteka i Møre og Romsdal 21. oktober 2010 side 19

Heder til Holmlia side 22

Nytt fra BIBIN: Bibliotekarutdanningen 70 år

- jubileumsmarkering i desember side 24

En kjerne av felles fagkunnskap side 25

Sudansk bokskatt i Bergen side 26

Slik Jan-Egil ser det: Spiller det noen rolle da?: side 28

Likestillingsombudet svarer:

Tilrettelagt arbeidstid på grunn av helse side 30

Karis kalender: I markedets klør side 31

Likestillingsprisen til Anette Sagen side 33

Redaktørens spalte: Takk, Håkon Gundersen side 40

BibliotekarenISSN 0804-4147 / ISSN 1503-836X (online)

Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

Ansvarlig redaktørErling Bergan

Redaksjonens adresseRunnen 4, 6800 FØRDETelefon: 91 31 80 01Faks: 99 76 22 12Epost: [email protected]

AbonnementK r. 26 0 p r. å r b e t a l e s t i l B F s ko n t o 6039.05.64093. Merk innbetalingen Abonnement. Henvendelser om abonnement rettes til BFs sekre-tariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 48 02 09 00, faks 22 17 04 96, epost: [email protected].

Annonsepriser:1/8 side kr. 9001/4 side kr. 16001/2 side kr. 24001/1 side kr. 3600

Stillingsannonser:1/8 side Gratis1/4 side kr. 6001/2 side kr. 14001/1 side kr. 2600

Mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved samlet bestilling av flere annonser. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan 2011

Nr: Deadline: Hos medl.:12-10 24. november 8. desember 1 22. desember 12. januar 2 26. januar 9. februar 3 23. februar 9. mars 4 23. mars 6. april 5 27. april 11. mai 6 25. mai 8. juni 7 22. juni 6. juli 8 13. juli 27. juli 9 31. august 14. september10 28. september 12. oktober11 26. oktober 9. november12 23. november 7. desember

Trykk:Merkur-Trykk AS, Oslo

AnsvarUsignerte artikler står for redaktørens regning.Bladet er Creative Commons-lisensiert.

Forsidefoto: Erling BerganPb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55

[email protected] · www.bibliotekservice.no

Logisk og brukervennlig

Rimelige priser på system og vedlikehold...

Hvorfor sage over greina vi sitter på?

Ebøker er på vei. De fleste er enige om det. Og vi biblio-tekarer er spente, kanskje på grensa til anspente. For vi vet ikke om det blir en rask og brutal revolusjon, eller om vi har tid på oss. Hva burde vi gjøre i mellomtida? Kassere papirbøker? Endre bibliotekarutdanninga?

4

3 Bibliotekaren 11/2010

I disse dager er det om lag et år til BFs landsmøte. Landsmøtet avholdes den 10. og 11. november 2011 på Scandic Oslo Airport hotell på Gardermoen. Tids-punktet på landsmøtet er et brudd med tradisjoner i BF. Vi har hatt tradisjoner for å avholde landsmøtene på vårparten, nærmere bestemt i april. Det å arrangere på senhøsten i 2011 er et forsøk på å legge landsmøteavviklingen til et tids-punkt der de sentrale forhandlingene ikke er nært forestående, for å sikre at et nytt forbundsstyre får anledning til å komme i gang med sitt arbeid før det skal lede for-bundet gjennom sentrale forhandlinger. De lokale forhandlingene vil i all hovedsak være avsluttet i begynnelsen av novem-ber. Tidspunktet er altså valgt med omhu, i et forsøk på å treffe en liten lomme i tid der BF ikke er opptatt med forhandlinger eller forberedelse til forhandlinger lokalt og sentralt. Før forbundsstyret vedtok å forsøke begynnelsen av november som landsmøtetidspunkt, ble saken drøftet i landsstyret den 7.desember 2009.

”Nytt” landsmøtetidspunkt gir oss noen muligheter og noen utfordringer. For ek-sempel vil fylkeslagenes årsmøter, som etter vedtektene skal avholdes i tidsrom-met 1. januar – 15. mars, ikke ha anled-ning til å drøfte forbundsstyrets forslag til målprogram eller budsjett for kommende periode, eller andre saker som forbunds-styret fremmer for landsmøtet. Disse landsmøtesakene vil ikke være klare når årsmøtene i fylkeslagene avholdes. Det betyr at årsmøtene på fritt grunnlag kan diskutere hvilke spørsmål som bør reises og debatteres på landsmøtet i 2011. Det gir også fylkeslagenes nyvalgte fylkes-lagsstyrer rimelig tid til å utarbeide saker som man ønsker å fremme for landsmøtet i november 2011. Slik sett vil avstanden i tid mellom årsmøtene i fylkeslagene

og avviklingen av landsmøtet kunne gi en demokratisk gevinst og bidra til flere innmeldte saker og mer debatt enn hva som har vært tilfelle enkelte andre år.

Det vil representere en utfordring at årsmøtene velger delegater til landsmøte over et halvår før møtet avholdes, mot normalt en måned eller to før møtet. Dette innebærer at det i år vil bli ekstra viktig å velge vararepresentanter for landsmø-tedelegatene. Det er mye som kan skje i tidsrommet mars-november, for eksem-pel kan folk bytte både arbeidsplass og fylkeslag i dette tidsrommet, dermed er det viktig at varadelegater er valgt og klare til å steppe inn som delegat.

I sittende forbundsstyre har landsmøte-forberedelsene så vidt startet, og det er for tidlig å si noe om hvilke saker som vil bli reist fra forbundsstyrets side. Bortsett fra naturligvis de sakene som skal vedtas i henhold til vedtektene, slik som blant annet regnskap, beretning, målprogram, vedtekter og valg. Men allikevel kan jeg allerede nå si at forbundsstyret tar sikte på en grundig gjennomgang av målpro-grammet. Forbundsstyret ønsker også å reise en diskusjon om kompetansekravet i vedtektene sett i lys av utviklingen i bi-bliotekfeltet og på bibliotekarenes utdan-ningsmarked. Derfor har jeg i samarbeid med Bibliotekarens redaktør laget en

artikkelserie om emnet for Bibliotekaren, og derfor er tema satt på sakskartet på landsstyremøtet i slutten av november.

Jeg håper at vi kan få gode debatter om disse og andre temaer, og at vi kan bruke tiden frem til landsmøte godt. For at dette skal være mulig er det viktig at forbundsstyret åpner opp for innsyn i sine debatter gjennom å skrive innlegg i Bibliotekaren og synliggjøre standpunk-ter og holdninger. Det er også viktig at BF sine medlemmer og tillitsvalgte er seg sin makt bevisst. Det er ingen grunn til å vente til debatten om det du er opp-tatt av kanskje kommer opp. Det er like greit å reise den sjøl. Enten det dreier seg om lønnspolitikk, organisasjonen BFs styrker og svakheter, BFs arbeid med bibliotekpolitikk eller vår fremto-ning i bibliotekfaglige spørsmål. Reis spørsmålene nå! Det er nå du har tid til å diskutere dem med dine samfylkinger, og starte arbeidet med noe som kan bli noe nytt i målprogrammet, en egen sak eller endringer i vedtektene på lands-møtet i 2011.

På www.bibforb.no finner du grunn-laget du trenger i form av gjeldende styringsdokumenter.

Lederen har ordet

Det er viktig at forbundsstyret åpner opp for innsyn i sine debatter gjennom å skrive innlegg i Bibliotekaren og synliggjøre stand-punkter og holdninger.

””

Monica DeildokForbundsleder


[ EBØKER ]

Tekst & foto: Erling Bergan

Vi tok en prat med hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes ved Høgskolen i Lil-lehammer. Han har fulgt med på nye trender innen bibliotekfeltet i flere tiår. Jeg husker han foredro om CD-ROM for landets helsefagbibliotekarer tilbake i 1991. Kanskje ikke så rart, siden hans avgangsoppgave på bibliotekarutdan-ninga i 1987 var ”Online-søking og medisinske bibliotek”.

I årene som har fulgt, er lagrings-formater og distribusjonsmåter endret.

- Hvorfor sage over greina vi sitter på?Ebøker er på vei. De fleste er enige om det. Og vi bibliotekarer er spente, kanskje på grensa til anspente. For vi vet ikke om det blir en rask og brutal revolusjon, eller om vi har tid på oss. Hva burde vi gjøre i mellomtida? Kassere papirbøker? Endre bibliotekarutdanninga?

Nye problemstillinger har dukket opp. Nå er det ebøker som er på alles lepper.

Plassproblem - En av grunnene til at jeg ser på

ebøker, er en del private behov jeg har. Når man gifter seg, skal man liksom smelte sammen boksamlingene. Dit har ikke jeg kommet ennå. Der går det en slags grense. Kona er også bibliotekar, og låner stort sett bøker. Jeg kjøper dem. Etter mange hyllemeter, så blir det plassproblemer i heimen. Det tror jeg de fleste kjenner seg igjen i. Så begynner du å se på disse duppedingsene som kan redde det. Ingen vil da se hvor mange bøker du har, de vil bare se et lite lesebrett.

I Norge har ikke dette tatt av ennå. Men Sigbjørn viser til salgsutviklinga i nettbokhandelen Amazon. I sommer meldte de om salg av 180 elektroniske bøker for hver 100 solgte vanlige innbundne bøker. Paperback kommer riktignok i tillegg, og det er stort i USA. Det er derfor kun 6 % av det amerikan-ske bokmarkedet, totalt sett, som består av ebøker. Men utviklinga er ikke til å ta feil av.

- Jeg merker det på lysten hos meg selv. Jeg har veldig lyst på et lesebrett. Noen har kjøpt. Jeg har sett flere av dem, - og jeg venter nok litt til. De er ennå ikke helt som vi håper på. Men det kommer stadig nye. Selv vil jeg gjerne ha en sånn liten nett-PC med touchscreen og tastatur, som du kan åpne opp og bruke som mini-PC, men som kan leses på begge sider. Lesbarheten må være er bra. Jeg vil ha alt i ett, ellers blir det for mye holde styr på, med mobiltele-foner og iPoder og alt mulig annet. Og så er det snakk om pris, da. Jeg så at Samsung sitt nye lesebrett lå på rundt 7.500 kroner. Jeg synes det er mye å betale for en betalingsterminal, som det i praksis er.

- Hva mener du med det?- Se på utviklinga som skjer med iPod.

Jeg har lagt inn hele platesamlinga mi på iPod og den er på 120 Gb. Nå blir denne versjonen av iPod, med stor lagringskapasitet, ikke videreført. Nå er det streaming som kommer, mer og mer. Du skal ikke kunne lagre musikken lokalt lenger. Vi ser det samme også med andre dokumenttyper. Der har leverandørene et kjempefortrinn, med

Før året er omme forventes lansering av lese- og skrivebrettet Kno, hovedsakling beregnet på studenter og akademikere.


å kunne få jevnlige inntekter for bruk i stedet for et engangsbeløp for salg.

Velger med omhuSelv om Sigbjørn Hernes lukter på utvi-

klingsfronten, er han ikke selv eier av alt det siste av teknologiske duppedingser. Kanskje litt overraskende at han drar opp av lomma en Nokia-mobil av solid gammelt merke. Og han avslører at han heller ikke har bærbar PC, men at han har all programvare og alle filer på en liten disk som han plugger inn på PCer der han er. Han er åpenbart en bibliotekar som ikke hiver seg på en hver trend som måtte dukke opp, men velger med omhu hvilke bølger han vil surfe på.

Nå har vi en kasseringstrend på bibliotek-feltet. Noen ser det som en ordinær biblio-tekfaglig virksomhet, å luke i samlingene. Andre mener tida er inne til å kraftigere til verks. ”Halvparten av bøkene må kas-seres”, sier førsteamanuensis Tord Høivik ved bibliotekarutdanninga i Oslo, i følge Morgenbladet.

Sigbjørn Hernes er skeptisk.- Jeg besøkte Handelshøjskolen i Køben-

havn i fjor. Bibliotekdirektøren skrøt av at dette skulle bli bokfritt innen 3 år. De kas-serte bøker i stor stil. Etter den statistikken

som ligger ute på nettet, så har de nesten 400.000 bøker i samlingene. De har vært mye større. Men nå skulle bøkene ut, alt skal bli elektronisk. Og jeg tenkte i mitt stille sinn: Hvorfor har han det så travelt med å sage over den greina han sitter på?

Svar på tiltaleSigbjørn kom tilbake til Handelshøjskolen

senere, i forbindelse med et hovedbibliote-karmøte.

- Da hadde bibliotekdirektøren på en måte fått svar på tiltale. Handelshøjskolen hadde fått en ny direktør. Han kunne ikke lenger se bøkene når han kom inn i dette biblioteket, for bøkene er plassert i under-etasjen. Han merket seg også at av totale utlånstall på nærmere 3,9 millioner enheter, er under 200.000 fysiske utlån. Nærmere 3,7 millioner er nedlastninger/visninger av e-ressurser. Den nye direktøren for Handels-højskolen spør naturlig nok hva biblioteket skal med sine sentralt beliggende, attraktive lokaliteter. Det er jo nesten ikke noe fysisk materiale å holde orden på lenger. Studen-tene kommer inn, de finner seg en plass med sin laptop, kobler seg på, og det var det. Kan ikke campus-driftssjefen ta over disse lokalene, spør han. For så lenge det er bøker

i lokalet, så tør ikke disse administratorene å gjøre noe. Dewey-ordnete, systematiske boksamlinger har de respekt for. Men når biblioteket bare blir studentarbeidsplasser og alt blir elektronisk, så forsvinner også en viktig begrunnelse for lokalitetene. Og hva gjør det med yrket?

Litt panisk- Bibliotekene skaffer seg tilleggsopp-

gaver?- Jeg ser at de begynte med det der

nede. En ting var å arrangere konferanser. En annen var bibliometrisk ekspertise. Biblioteket hadde øremerket personale som skulle evaluere forskningen, noe jeg synes er ganske dristig gjort. Da skal du ha god peiling på hva du holder på med. Det kan virke litt panisk, når bibliotek på denne måten leter etter andre bein å stå på. Men årsaken er jo at mye av jobben vår har bestått i å behandle fysisk materiale. Jeg ser at universitetsbiblioteket i Oslo nå bruker 75 % av innkjøpsbudsjettet sitt på elektronisk litteratur, hovedsakelig tids-skrifter. Vår profesjon er nært knyttet til det fysiske. En stor del av åtte årsverk på vårt høgskolebibliotek handler om å håndtere fysisk materiale.

Hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes i sitt eget bibliotek på Høgskolen i Lillehammer. Han er skeptisk til massiv kassering av papirbøker allerede nå, og viser til utfordringene Handelshøjskolen i København har med å rettferdiggjøre lokalene når hyller forsvinner: - Hvorfor har han det så travelt med å sage over den greina han sitter på, spør Hernes.


[ EBØKER ]

- Hva skjer med bibliotekarene når ma-terialet blir digitalt og tilgjengelig på en annen måte enn tidligere?

- Jeg er ikke så bekymra for min egen arbeidssituasjon. Vi har akademikere som egentlig ikke klarer å finne så veldig mye digitalt materiale selv, de trenger mye hjelp. De unge stipendiatene klarer seg imidlertid godt selv, de er langt framme og tar i bruk digitale hjelpemidler. Det de trenger av bi-blioteket, er det materialet som koster meg minst å få i hus. Det dreier seg om tilgang til baser, og jeg signerer kontrakter for denne tilgangen bare en gang i året. Vi betaler i ganske dyre dommer for dette, men sig-neringen er fort gjort. Å vurdere pakkene med databaser opp mot hverandre er ikke fort gjort. Men det dreier seg om å vurdere kilder på fagområder vi ikke behersker, noe som er svært vanskelig.

Undervisning?- Men hva skal bibliotekarene gjøre da?- En ting er profesjonen. En annen ting er

hva den enkelte har av personlige egenskaper. I biblioteket på Høgskolen i Lillehammer har vi 5 bibliotekarer som underviser. Det har tatt tid å gjøre bibliotekarene fortrolige med det å undervise. Vi prøver å utvide dette, gjøre mer av det.

- Men man blir da ikke bibliotekar for å

undervise? - Det har du rett i. Det krever egentlig noen

andre egenskaper å undervise. Dette er et dilemma. Vi må bruke tida vi har framover til å tenke på hvilke knipper med arbeidsopp-gaver som hører hjemme i profesjonen. Vi har de tre klassiske kunnskapsområdene og ferdighetene: Katalogisering, gjenfinning og formidling.

Men spørsmålet er kanskje om gjenfinning på vegne av brukerne overlever som arbeids-oppgave. Sigbjørn mener vi må spørre oss selv hvilken merverdi bibliotekarene tilfører dokumentene vi formidler? Han har merket seg at forskerne ikke nødvendigvis spør etter hva som er tilgjengelig, de er ofte vel fornøyd med det de finner selv.

- Det er ikke sikkert de har funnet alt. Men mange forskere som har vært lenge i tralten, vet hva som er sentralt og klarer å følge med på egen hånd. Det er ikke nødvendigvis slik at de som publiserer mest hos oss, også er de som bruker biblioteket mest. Det er ingen sammenheng der.

Bibliometrisk forskningSigbjørn Hernes har sin treårige bibliote-

karutdanning fra Oslo på 80-tallet. I 2007 tok han også hovedfag i dokumentasjonsvi-tenskap ved Universitetet i Tromsø. Dette har gitt ham muligheten til noen dypdykk av stor

interesse for debatten.- Jeg har gått litt inn i bibliometrisk fors-

kning. Sammen med filosof Kåre Letrud har jeg sett på en pedagogisk modell kalt ”læ-ringspyramiden” (se egen ramme, red.anm.), som faglitteraturen viser at ikke har empirisk grunnlag. Den er bare tankespinn. Like fullt blir den referert til i mange sammenhenger, etter at en modell ble lansert i 1967. Andre siterer den stadig vekk. I mine undersøkelser finner jeg at ca 1000 fagfellevurderte artikler henviser til den. Dermed inngår den også i politiske beslutninger, i prosjekter, det bevilges penger til tiltak som følger denne læringspyra-miden. Det handler om å bruke mer og mer i teknikk i kunnskapsformidling. Men altså uten vitenskapelig belegg.

Og dette kan være en tankevekker for de som ikke ser noen framtid for kvalitetsbevis-ste bibliotekarer? Jeg spør ikke Sigbjørn om bibliotekarenes betydning for læringsutbytte og forskningskvalitet er like lite vitenskapelig forankret som læringspyramiden. Jeg burde kanskje gjort det. Eller kanskje det heller er bibliotekforskningsmiljøet ved Høgskolen i Oslo som burde utfordres på det?

Nye måter å lese påMange forskere bruker Google Books, de

søker og får opp de artikkel- eller boksidene der søketermen ga treff.

- Disse ”snippetsene” kan være nok for forskeren. Man trenger ofte ikke mer til forskninga man holder på med. Konteksten og forbeholdene kan bli borte, sier Sigbjørn. Han ser at gode forskere skiller seg fra dårlige forskere i måten de bruker slike kilder.

De nye dokumentene gir også andre måter å lese på. Og det igjen kan gi endringer i måten hjernen vår fungerer på. Sigbjørn trekker fram den britiske hjerneforskeren Susan Greenfield, som i sin bok ”Tomorrows People” har sett hva teknologien gjør med måten vi tenker på.

- Klarer vi å holde den tråden som en bok krever av oss? Boka er bygd opp for å holde meg innenfor. Det gir motstand, og det fører til en læringskurve. Når du leser noe på internett og kommer til noe komplisert, er det fort gjort å hoppe over og begynne på noe annet. Du sporer av. Og så er du på viddene. Det er alltid en lenke som frister, mens boka holder deg fast på en annen måte.

- Men akademikere har vel alltid til en viss grad lest tekster med mange avbrudd, på grunn av referansene de hele tiden må vurdere å forfølge?

- Akademikere sjekker ikke alle referansene, bare der de er i tvil om noe er riktig referert. Da går de ut av teksten og inn i referansen for

LæringspyramidenLæringspyramiden finnes i mange varianter. Felles for disse er at de rangerer

effektiviteten av ulike læringsformer. Pyramidens topp representerer den laveste læringseffekten, bunnen representerer den høyeste. Egen opplevelse og handling fremheves som de optimale læringsformene, mens abstrakte begreper og å følge forelesninger sies å gi minst utbytte. De ulike gradene av effekt angis gjerne i

prosenter. – Læringspyramiden har

forekommet i norske peda-gogiske tekster i godt over 30 år. Dette skjer som regel uten videre forklaringer eller referanser. Læringspyrami-den bør legges til hvile en gang for alle!

Dette er konklusjonen etter en gjennomgang av model-lens opphav gjort av filosof Kåre Letrud og hovedbiblio-tekar Sigbjørn Hernes.

Kilde: Sigrun Dancke Skaares artikkel ”Vil forkaste læringspyramiden”, på Forskning.no 28. oktober 2009. Illustrasjon: Læringspyramiden. (NTL Institute for Applied Behavioral Science)


å sjekke. Akkurat den prosessen er det en for-del å få forenklet. Det har noe med lesbarhet av ulike tekster å gjøre. Du leser faglitteratur annerledes enn du leser annen litteratur.

Overflatisk læringsstilVi kjenner alle mennesker som stadig må

gjøre oppslag. Noen vil også påstå at den fragmentariske lesinga og den nesten univer-sale tilgangen på kilder som kan slås opp i, svekker både hukommelsen og evnen til kon-sentrasjon. Det kan føre til en mer overflatisk læringsstil.

Men Sigbjørn påpeker at det enkelte fagområdet selv må takle sine eventuelle kvalitetsbrister.

Beslutninger basert på kjappe wikipedia-oppslag

- Det er fagpersonens problem at det blir flyktig kunnskap. Det vil vise seg i profesjon etter profesjon, hvis vi lar det fortsette sånn. Når de tar beslutninger basert på kjappe wikipedia-oppslag, vil det vise seg at det ikke var så klokt. Det vil straffe seg når man ikke har dybdekunnskap. Men dette er det profe-sjonenes oppgave å ordne opp i. En erfaren fagperson med dybdekunnskap ser godt hvem som fusker i faget, hvem som siterer tredjehåndskilder i stedet for primærkilden. I for eksempel medisinske fag vil feil kildebruk

kunne få dramatiske følger, som aktørene vil gjøre svært mye for å unngå. I andre fag, som for eksempel pedagogikk, kan altså grunnløse teorier leve i mange tiår. Kanskje større bevissthet rundt dette i fagmiljøene, vil gi større etterspørsel etter bibliotekarenes fagkompetanse og tjenester?

- Men hva da med vårt eget fag? Hvordan står det til med forskning og faglig utvikling av vårt eget felt?

Rollen som dokumentalist- Ja, hvem er det som hjelper oss med å

utvikle bibliotekarprofesjonen? Vi bør se nøye på de to fagmiljøene vi har i Tromsø og Oslo, hva bibliotekforskninga klarer å finne ut av for oss? Alt for få av doktorgradsavhandlingene på vårt felt handler om bibliotek og den nye teknologiske tida. Bibliotekarer sitter inne med en del kompetanse som vil være nyt-tig for folk. En rolle jeg ser på selv, er som dokumentalist i forskningsprosjekt. Der jeg går inn i et forskningsprosjekt, skaffer til veie litteratur på det som er gjort tidligere - for å hindre dobbeltforskning. Jeg vil være nærmere det som skjer i forskningsprosessen.

- Er bibliotekarene i stand til å nærme seg fagområder de ikke kjenner på en god nok måte til å fylle en slik rolle?

- Det er et viktig spørsmål. Vi bør kikke litt på forskjellen mellom den norske, svenske

og finske bibliotekarutdanninga. De finske bibliotekarene har en universitetsutdannelse i bunn og bygger bibliotekfag oppå, omtrent som de norske universitetsbibliotekarene. Som kanskje har tatt de gode jobbene fra oss? Jeg lurer på om de finske bibliotekarene står bedre rustet til å møte utfordringene med ebøker enn vi gjør.

Flere rollerSigbjørn Hernes er klar over at hans

referanser er akademiske bibliotek. - Folkebibliotek har flere roller å spille,

de har ikke minst en kulturell side. Og de skal være et fundament i demokratiet, at alle skal ha tilgang til informasjon. Gam-mel god folkeopplysning. Nå gjelder det for eksempel innvandrergrupper i stor grad. Det er gull verdt. Men selv om det er forskjeller mellom fag- og folkebibliotek, er det en kjerne av det samme.

Sier hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes. Som kanskje har skaffet seg lesebrett når dette leses? Eller kanskje han venter et år eller to? Han følger med på det som kommer på markedet. Nå sist har han merket seg nyvinningen Kno, som etter planen skal lanseres før jul. Er det dette brettet som vil få ebøkene til å slå inn i akademia? Er det dette brettet som blir Sigbjørns første?

Hvem hjelper oss med å utvikle bibliotekarprofesjonen? Vi bør se nøye på de to fagmiljøene vi har i Tromsø og Oslo, hva bibliotekforskninga klarer å finne ut av for oss? Alt for få av doktorgradsavhandlingene på vårt felt handler om bibliotek og den nye teknologiske tida.


[ YS-KONFERANSEN ]

Dermed er Gunn Olander ute av leder-troikaen i YS. Hun har de fire siste årene sittet som 1. nestleder og er forbundsle-der i YS’ største forbund Delta, som har flesteparten av sine medlemmer innenfor kommunal sektor.

Valgkomiteen har vært delt i sin innstil-ling til vervet som 1. nestleder. Flertallet gikk for Jorunn Berland, mens mindretallet innstilte på Gunn Olander. Olander valgte derfor å trekke sitt kandidatur kort etter at valgkomiteens innstilling var klar.

Jorunn Berland har de fire siste årene sittet som 2. nestleder i YS.

Benkeforslag på KollerudDa YS’ representantskap skulle velge

ny ledertroika i dag, ble det fremmet

benkeforslag på Erik Kollerud, 1. nest-leder i Delta.

Deretter var det klart for avstem-ming på alle de tre ledervervene, først på vervet som YS-leder. Tore Eugen Kvalheim ble enstemmig gjenvalgt, ved akklamasjon.

- Tusen takk for tilliten. Det har vært både krevende og artig å være leder for YS de fire siste årene. Jeg ser frem til å ta fatt på de fire neste årene og til å samar-beide med YS’ to nye nestledere. Jeg vil også takke Gunn Olander for den store innsatsen hun har gjort, sa Kvalheim.

Så ble det foretatt skriftlig avstemming på vervet som 1. nestleder. Opptellingen viste 52 stemmer til Jorunn Berland og 45 stemmer til Erik Kollerud. Dermed er

Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-lederYS’ representantskap har valgt ledertroika for de fire neste årene. Tore Eugen Kvalheim ble onsdag 20. oktober enstemmig gjenvalgt som YS-leder. Jorunn Berland (Finansforbundet) er valgt som ny 1. nestleder og Inger Lise Rasmussen (Negotia) som ny 2. nestleder.

Jorunn Berland valgt som YS’ 1. nestleder for de fire neste årene.

Benkeforslag igjenVed 19-tiden var representantskapet

klare for å stemme på vervet som 2. nestleder. Og igjen var det duket for benkeforslag på Deltas Erik Kollerud. Nå til vervet som 2. nestleder.

Opptellingen av den skriftlige avstem-mingen viste 49 stemmer til Inger Lise Rasmussen, forbundsleder i Negotia, og 48 stemmer til Erik Kollerud, 1. nestleder i Delta.

- Dette er det mest spennende jeg har vært med på lenge. Takk for tilliten. Jeg skal gjøre mitt beste for fellesskapet, sa Inger Lise Rasmussen, ny 2. nestleder i YS.

Ledertrioen i YS etter årets representantskapsmøte: Fra venstre Inger Lise Rasmussen, Tore Eugen Kvalheim og Jorunn Berland. (Foto: Audun Hopland/Terje Bergersen)


Nytt prinsipprogram for YS 2010-2014

VisjonVi skaper morgendagens arbeidsliv.

VerdierYS er en uavhengig organisasjon. Vi

bygger vårt arbeid på verdier som ivaretar organisasjonens bredde og mangfold. Gjennom nærhet til medlemmene vil YS framstå som en handlekraftig aktør i ar-beids- og samfunnslivet.

YS sine verdier gjenspeiles i prinsippro-grammet. Disse synliggjøres gjennom aktive handlinger og ivaretar både fellesskapet og enkeltmennesket. Sentralt i dette arbeidet er nærhet, mangfold, mot og handlekraft.

Nærhet y I YS skal det være kort vei mellom medlemmer og ledelse. Vi skal være uavhengige av andre på vegne av våre medlemmer.Mangfold y YS organiserer alle yrkesgrupper. Vi skal i alle sammenhenger stå for et inkluderende arbeidsliv og et mangfoldig samfunn.Mot y YS skal ha en selvstendig stemme. Vi skal være tydelige og uredde på medlemmenes vegne.Handlekraft y YS sin bredde og størrelse gir oss handlekraft. Vi skal bruke den til å bygge en sterk organisasjon, et framtidsrettet arbeidsliv og et godt samfunn.

Organisasjon, arbeidsliv og samfunnsliv

YS har fokus på prosesser og utviklin-gen i arbeidslivet og samfunnslivet, og er en organisasjon som ivaretar medlem-menes interesser og behov.

YS skal være en pådriver i arbeidet med å bevare gode verdier og ressurser, samt skape nye verdier for framtidas arbeids- og samfunnsliv. Vi vil være tydelige på å ivareta den enkelte i forhold til fordeling av goder, og være ansvarlige medforvaltere av ressurser også for framtida.

OrganisasjonYS er en demokratisk og partipolitisk

uavhengig hovedorganisasjon som bygger

sitt arbeid på respekt for faglige rettigheter, inngåtte avtaler og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Forbundenes og med-lemmenes fellesinteresser ivaretas overfor myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og andre samfunnsaktører.

YS er en medlemsstyrt organisasjon, der både tillitsvalgte og medlemmer har mulig-het til å påvirke politikken gjennom de de-mokratiske organene i YS. Vi kjennetegnes ved kort vei mellom medlemmer, forbund og sentrale organisasjonsledd.

YS er en transparent organisasjon med etisk adferd, og har en inkluderende og solidarisk holdning. Vi er en organisasjon som arbeider for et demokratisk sam-funn bygget på rettferdig fordeling, bred samfunnsdeltakelse, og menneskelige og miljømessige verdier som sikrer framtidige generasjoner.

ArbeidslivYS sitt inntektspolitiske arbeid skal bidra

til å gi trygge medlemmer, sikre arbeidsplas-ser, og gode lønns- og arbeidsvilkår der både formal- og realkompetanse verdset-tes. YS tar helhetlig ansvar for alle deler av arbeidslivet og arbeider for å sikre balanse mellom konkurranseevne, verdiskapning, lønnsutvikling og kjøpekraft. Velstandsutvik-lingen må fordeles rettferdig mellom ulike sektorer, mellom menn og kvinner og mel-lom arbeidsgivere og arbeidstakere. Lønns- og arbeidsvilkår skal fastsettes gjennom frie forhandlinger mellom likeverdige parter.

YS vil ha et inkluderende arbeidsliv der alle sikres likeverdige muligheter til delta-kelse. Ulik funksjonsevne, alder, etnisitet, livssyn og seksuell orientering er berikende for både samfunnet og den enkelte. Ret-tigheter og tilrettelegging i arbeidslivet må også tilpasses arbeidstakernes individuelle behov og livsfaser. YS er en aktiv aktør i arbeidet med å realisere virkemidler og tiltak for et inkluderende arbeidsliv.

Individets kompetanse og arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs. YS arbei-der for et arbeids- og samfunnsliv der alle har mulighet til å ta i bruk, videreutvikle og tilegne seg kompetanse. Vi skal bidra til individuell og kollektiv utvikling, og for deltakelse i arbeidslivet i alle livets faser. Høy yrkesdeltakelse er nødvendig for å

opprettholde velferdssamfunnet og for å løse framtidige samfunnsoppgaver. Indivi-duell deltakelse i arbeidslivet er viktig for enkeltmenneskets selvfølelse, egenverd og livsstandard. For å bidra til inkludering i arbeids- og samfunnslivet, må alle sikres tilstrekkelig og riktig kompetanse. Livslang læring for alle realiseres i et samspill mel-lom individuelt initiativ, tilrettelegging for læring på arbeidsplassen og formaliserte lover og ordninger.

SamfunnslivYS arbeider for et samfunn der alle har

mulighet for demokratisk deltakelse og involvering, og lik tilgang til helse- og so-sialytelser, utdanning og kultur. Gjennom aktiv deltakelse i partssamarbeidet arbeider YS for en videreutvikling og styrking av velferdssamfunnet der sammenheng mel-lom velferds- og arbeidsmarkedspolitikk er viktig for et inkluderende samfunn.

Lov- og avtaleverket skal gi reelle individuelle muligheter og beskyttelse mot diskriminering på grunnlag av alder, kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion/livssyn og seksuell orientering. Dette skal også sikre alle likeverdige muligheter til å bruke sine evner og krefter i arbeids- og samfunnsliv.

YS er en samfunnsansvarlig aktør som arbeider for faglige rettigheter, demokrati-utvikling, menneskerettigheter, fattigdoms-bekjempelse og klima- og miljørelaterte spørsmål både nasjonalt og internasjonalt. YS skal i alle ledd ha en transparent og etisk atferd som bidrar til bærekraftig utvikling.

YS deltar aktivt i den klimapolitiske debatten og bidrar til at alle sider ved arbeidslivet har bærekraftig utvikling som sitt fremste mål. YS vil bidra til å snu en negativ utvikling, initiere områder for forskning og utvikling, samt delta aktivt i nødvendig omstillingsarbeid for et bedre klima og miljø.

YS kjemper for arbeidstakeres rettigheter og bidrar til nødvendige forbedringer i ar-beidslivet verden over, gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner og på arenaer der internasjonale saker diskuteres. Gjen-nom samarbeid over landegrensene bidrar YS til utjevning, demokratiutvikling og bedre levekår for alle.

Vedtatt av YS’ representantskap 20. oktober i år.

[ YS-KONFERANSEN ]


[ YS-KONFERANSEN ]

Tekst: Torbjørn Røe Isaksen Stortingsrepresentant Arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre

YS årlige konferanse har blitt en viktig begiven-het i det politiske liv, ikke minst fordi organisasjonen evner å ta opp viktige og sentrale problemstillinger på en interessant og for-domsfri måte.

På årets konferanse brukte stats-rådene fra Arbeiderpartiet mye tid på å angripe Høyres politikk. Jeg vil ikke gå inn i noen polemikk, men det er viktig for Høyre å understreke at de ansattes organisasjoner er svært viktige bidragsytere i den avgjørende debatten om hvordan vi skal sikre varig velferd i Norge.

Det viktigste grunnlaget for varig velferd i Norge er trygge arbeidsplas-ser og økt verdiskapning. Hvis ikke folk jobber skapes det heller ikke

Varig velferdverdier som kan finansiere velferden. Derfor må vi støtte opp om arbeids-linja, og ikke stønadslinja. Når vi vet at det i Norge står nesten 800.000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, og at tallet er økende, bør det bekymre alle som er opptatt av varig velferd.

Noen forsøker å gjøre debatten om utenforskapet til en debatt om dårlig moral. Det mener jeg er en avsporing. Selvfølgelig finnes det mennesker med dårlig moral, også blant de som står utenfor arbeidslivet. Det finnes også dem som svindler og utnytter velferdsordningene våre. Men å si at de mange hundre tusen utenfor arbeidsli-vet mangler arbeidsmoral, det vil ikke Høyre være med på. Det dreier seg om langt mer kompliserte problemstillinger enn det.

På den annen side finner vi dem som simpelthen lukker øynene, og ikke ser det som et problem at Norge får en stadig større andel utenfor arbeidslivet. Særlig Arbeiderpartiet har gjort det til en paradegren å angripe Høyre i stedet for å angripe den reelle utfordringen. Det er trist, for det gir mer fokus på politisk spill og retorikk enn på proble-

mene vi må løse. Det største problemet er ikke at det

finnes mennesker som kan jobbe, men som ikke vil. Det største problemet er at det finnes mennesker som kan jobbe, men som ikke får muligheten. Høyre mener alle fortjener en ny sjanse.

Norsk skole sender 1 av 5 elever ut av den uten å kunne lese og skrive godt nok, og har gjort det lenge. Lesesenteret i Stavanger melder at 330.000 voksne har svært dårlige ferdigheter i lesing og skriving. Vi vet at over 40 prosent av dem som er uføretrygdet, også er blant dem med de aller svakeste lese- og skrivefer-dighetene.

Frafallet, særlig på yrkesfag, er uro-vekkende høyt. Elever som ønsker seg et yrke møter et utdanningssystem som helst ser at de blir akademikere. De mister motivasjonen og faller fra, en del ender opp på varig stønad og trygd.

70.000 funksjonshemmede ønsker seg en jobb, men opplever at systemet er rigid og holder dem utenfor.

En av nøkkelsatsningene våre frem-over må være utdanning. Vi må satse på mer kunnskap i skolen, forsterket innsats i basisfagene og mer tilpas-set undervisning. Vi har også lansert en helt ny retning for yrkesfagene, hvor teorien tilpasses fremtidig yrkes-utøvelse, ikke en fremtidig akademisk utdannelse.

Vi trenger også mer skreddersøm i arbeidslivet for å gi de funksjonshem-mede en sjanse. Derfor har Høyre foreslått å utstyre dem med et eget sertifikat som gjør det klart at tilrette-leggingsbehov betales av staten.

En sterkere innsats på rehabilitering etter sykdom og skade vil gjøre det mulig for flere å gjenvinne hele sin arbeidsevne, eller i hvert fall store deler av den.

Strukturelt handler varig velferd om å skape mer, ikke skatte mer. Det krever blant annet å få flere inn i arbeidslivet. Skal vi få til det, må det også skapes flere arbeidsplasser.

YS inviterer hvert år til viktige debat-ter om Norges fremtid. Det er en debatt Høyre gjerne deltar i.

Lesesenteret i Stavanger melder at 330.000 voksne har svært dårlige ferdigheter i lesing og skriving, påpeker stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen. (Illustrasjonsfoto: D. Sevilla)


[ YS-KONFERANSEN ]

- Du skriver at norsk skole lenge har sendt 1 av 5 elever ut av den uten å kunne lese og skrive godt nok, og at over 40 prosent av de uføretrygdete også er blant dem med de aller sva-keste lese- og skriveferdighetene. Ser du bibliotekene som et redskap for å gjøre noe med dette?

- Det aller viktigste er selvfølgelig skolen og lærerne, men bibliotekene spiller også en svært viktig rolle. Ikke bare fordi biblio-teker er demokratiserende for kunnskaps-spredningen, men fordi de ansatte er faglig kompetanse og kan oppmuntre leselyst. Biblioteket er snart den eneste gratis kul-turarenaen som er tilbake, og det er viktig i et sosialpolitisk perspektiv i. Dessuten gir bibliotekene et verdifullt tilbud til voksne som sliter med lese- og skrivevansker, og ikke minst til innvandrerbefolkningen.

- Hvilke konkrete endringer vil Høyre gjennomføre i den statlige bibliotek-politikken for å bedre lese- og skrive-ferdighetene i befolkningen?

- La meg bare understreke at jeg er skep-tisk til et rent instrumentelt syn (nyttesyn) på bibliotekene. Kunnskap, leseopplevelser og kultur har en egenverdi, uavhengig av om det bidrar til å oppfylle andre målsettin-ger. Å lese gjør meg til et bedre menneske! Og det gjør livet bedre.

Når det er sagt, kan bibliotekene også bidra til å løse viktige utfordringer. Høyre har vært opptatt av å bygge ned skillene mellom skolebibliotekene og folkebibliote-kene. Dette er i tråd med tanken om såkalte sømløse bibliotek. Mange steder sliter små kommuner med å holde dørene åpne i folkebibliotekene. Vi mener kombinerte løsninger kunne hjelpe på dette.

- Er det skolebibliotek eller folkebi-bliotek som er viktigst for å fremme leseferdighetene i befolkningen, og dermed bidra til å styrke arbeids-linja?

- Jeg må nesten vise til svaret på forrige spørsmål. Å ikke kunne lese og skrive skikkelig er en av hindringene for mange som er utenfor arbeidslivet. Bibliotekene bidrar til leselyst, og dermed kanskje også til å få flere ut i arbeid. Men hoved-poenget med biblioteker er å gjøre bøker, musikk, filmer og spill tilgjengelig for alle; ikke bidra til verdiskapning, arbeidslivet eller andre ting. Det må komme i annen rekke.

Å bruke bibliotek er i stor grad en va-nesak – hvis foreldrene dine har tatt deg med – eller skolen du gikk på hadde et godt bibliotek som ble aktivt brukt i undervis-ningen – er det også grunn til å tro at du blir en god bibliotekbruker selv. Derfor er nok folkebibliotekene og skolebibliotekene gjensidig avhengig av hverandre. Det vik-tigste er at tilbudet oppleves som relevant og interessant for elevene. Det fordrer både en viss størrelse på biblioteket og god bemanning.

- Du skriver at en av nøkkelsats-ningene våre fremover må være

utdanning, at vi må satse på mer kunnskap i skolen. Er du fornøyd med regjeringens nåværende tiltak for skolebibliotek?

- Som opposisjon er vi jo nærmest pro-gramforpliktet til å mene at regjeringen ikke gjør nok… jeg tror jeg vil si at innsatsen har vært middels bra.

- Hva ville Høyre gjort annerledes?- Høyre ønsker satsing på utdanning

og etterutdanning av bibliotekarer, noe vi også har hatt med i våre budsjetter. Bibliotekfeltet er i sterk endring som følge av digitaliseringen, og vi mener det styrker kravene til utdanning og påfyll for bibliotekarene. Vi ønsker også en mer fleksibel politikk som bedre åpner for kom-binasjonsløsninger mellom de forskjellige bibliotektypene, og vi mener feltet ville tjent på bedre samordning mellom kom-munene, eventuelt sammenslåing noen steder. Det er vel også grunn til å tro at større skoler i en del kommuner kan gi et bedre skolebibliotektilbud, men det må selvfølgelig lokalpolitikerne avgjøre.

- Demokratiserende for kunnskapsspredningenI innlegget på forrige side, der stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre følger opp tema fra årets YS-konferanse, legger han vekt på befolkningens leseferdig-heter for å lykkes med høy sysselsetting, og dermed varig velferd. Vi utfordret ham på hvordan bibliotek hører hjemme i dette resonnementet.

Foto

: Kje

til R

ee


Tekst: Gunhild Lervåg

Hvert år måler YS’ arbeidslivsba-rometer temperaturen i arbeidslivet. Årets barometer ble lagt fram på YS-konferansen 19. oktober. Hoved-konklusjonen er at mye er bra i norsk arbeidsliv. Likevel er over en halv mil-lion nordmenn i arbeidsalder usikre på om de er i jobb om fem år, selv om de ikke har nådd pensjonsalder.

– Overraskende mange er usikre på om de er i arbeid, sier forskerne Sigtona Halrynjo og Arild Steen ved Ar-beidsforskningsinstituttet som står bak undersøkelsen på oppdrag fra YS.

Sju prosent av arbeidsstokken – eller

YS’ arbeidslivsbarometer viser liten tro på arbeidsframtida

Mange er redd de faller utenforEn av fire norske arbeidstakere er usikre på om de er i arbeid om fem år – uten at de har nådd pensjonsalder.

160.000 personer – er sikre på at de er uten jobb innen fem år. Det bekym-rer YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Dette er en udetonert trygde-bombe hvis vi ikke legger til rette for at folk skal bli i jobb, sier han.

IA viktigAt så mange tror at de er utenfor

arbeidslivet om noen år, gjør arbeidet med et inkluderende arbeidsliv enda viktigere, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Vi må følge opp kollegene våre slik at de står i arbeid, sier han.

Arbeidslivsbarometeret viser at ansatte i IA-bedrifter oftere opplever

at de blir inkludert på jobben, enn de som er ansatt i virksomheter uten IA-avtale.

– Har virksomheten en IA-avtale på plass, er det også mer sannsynlig at arbeidsgiver fører en bedre seniorpo-litikk, aksepterer fravær ved sykdom og tilrettelegger for arbeidstakere som av ulike årsaker ikke kan yte fullt ut, poengterer Kvalheim.

Også arbeidsminister Hanne Bjur-strøm tror at et godt IA-arbeid kan fange opp noen av dem som selv tror de er på vei ut av arbeidslivet.

LangtidssykemeldteDet som kjennetegner dem som har

liten tro på sin egen arbeidsframtid, er at de er bekymret for helsa, har vært langtidssykemeldte, er redd for å miste jobben og jobber deltid i typiske kvinneyrker.

– Det er ikke forhold ved selve job-ben som gjør at disse personene fryk-ter at de faller utenfor arbeidslivet, men forhold knyttet til enkeltindividene selv, sier forsker Sigtona Halrynjo.

Ansatte i offentlig sektor er over-representert, og langt flere med lav utdanning og lav inntekt er usikre på om de er i jobb om fem år.

Liten karrieretroOgså andre svar i Arbeidslivsbaro-

meteret viser at mange har liten tro på sin egen framtid i arbeidslivet:

Halvparten tror ikke at de har ystore sjanser til å bli forfremmetBare 14 prosent er klart positive ytil egne forfremmelsesmuligheterMer enn fire av ti tror ikke yde vil være i en bedre be-talt jobb om fem årFire av ti tror ikke de vil få mer yansvar på jobb om fem årMen selv om karrieretroen svik- yter, ser bare 1,3 prosent for seg at de er arbeidsløse i 2015.

[ YS-KONFERANSEN ]

Vår aller beste RFID-alarmportal HD Alma harsuveren deteksjon, og vil gi lyd- og lyssignal når detpasserer materiell hvor alarmen ikke er slått av. Vi tilbyr også løsning hvor det rapporteres hvilkeenheter som har gitt alarm, slik at de kan merkesmed en kode for eksempel ”Alarm” eller ”Stjålet?”Portalen leveres i stilig designet pleksiglass og stål,

og kan monteres enten direkte på gulvet eller på enpraktisk kjørelem i aluminium. Nå er tiden inne for å satse på RFID-løsninger ibiblioteket! Vi har erfaring med RFID-installasjoner,så kontakt oss gjerne for mer informasjon eller tilbudpå løsninger.

Alma går i rødt

Foto

: Tag

-Vis

ion

A/S

lever t av

Bib l io tek -Systemer As . Pos tboks 2093 , 3255 La rv i kTe le fon : 33 11 68 00 . Te le faks : 33 11 68 22 . I n te rne t t : h t tp : / /b ib l i o f i l . no E -pos t : f i rmapos t@bib l i o f i l . no

Eller kanskje heller; det lyser rødt av Alma når alarmen går.

Alma 08-04-10 09:06 Page 1


statistikk for arkiv, bibliotek og museum 200946

Fag- og forskingsbibliotek: Årsverk

1 583

1 613

1 576

1 581

1 555 1 526

1 5471 584

1 566

1 568

1 000

1 100

1 200

1 300

1 400

1 500

1 600

1 700

1 800

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

26,0

3

26,3

2

16,4

3

30,7

4 37,3

2

29,2

3

31,0

2 36,0

7

36,2

0

33,7

5 38,5

9

33,2

6 39,1

2

33,3

8

31,0

3

32,6

7 37,0

0

32,3

5

41,6

1

25,2

5

25,9

6

15,2

0

30,4

6 38,0

2

24,9

6

28,3

8 34,1

3

31,0

4

33,2

3 39,7

9

30,3

8

40,9

9

33,0

7

29,1

0 32,6

2 37,4

0

31,2

7

41,9

9

0

10

20

30

40

50

60

Øst

fold

Ake

rshu

s

Osl

o

Hed

mar

k

Opp

land

Bus

keru

d

Ves

tfold

Tele

mar

k

A.-A

gder

V.-A

gder

Rog

alan

d

Hor

dala

nd

Sog

n og

Fj.

M.o

g R

omsd

.

S.-T

rønd

el.

N.-T

rønd

el.

Nor

dlan

d

Trom

s

Finn

mar

k

Kro

ner

Folkebibliotek: Medieløyving per innbyggjar i 2009-kroner

2008 2009

35,8634,95

34,15

32,80 32,71

31,7432,12

32,80

30,80

29,73

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kro

ner

Folkebibliotek: Medieløyving per innbyggjar i 2009-kroner

Nytt fra Nasjonalbiblioteket

Økt utlån i folkebibliotekene

Tekst: Erlend Ra Nasjonalbiblioteket

Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike medietypene. Mens utlånet av skjønnlitteratur øker, går utlånet av faglitteratur ned, og andre medier enn bøker utgjør en stadig større del av det totale utlånet.

De gode resultatene for utlånet sin del, kommer til tross for at folkebibliote-kenes mediautgifter fortsetter å gå ned. Statens innkjøpsordninger er et viktig tilskudd til folkebibliotekenes samlinger. I enkelte bibliotek fører imidlertid lave

mediebudsjetter til at tilveksten domine-res av kulturfondmedier, og at det i liten grad foregår en lokalt tilpasset målrettet samlingsutvikling.

Mens folkebibliotekenes kostnader til medier har gått ned med 11 prosent etter indeksregulering siden 2000, er det tilsvarende tallet for fag- og forsknings-bibliotekene en øk-ning på 60 prosent.

Statistikken viser at fag- og forskningsbi-bliotekenes utlån har flatet ut på landsbasis,

med et utlån på 4,5 millioner, 18 prosent mer enn i 2000. Samtidig har det vært en rivende utvikling i nedlasting av elek-troniske dokumenter disse bibliotekene tilbyr, med 6,8 millioner nedlastinger i 2009.

I følge bibliotekstatistikken for 2009 var folkebibliotekutlånet på over 25 millioner i 2009. De to siste årene viser dermed en økning på 5 prosent i utlånet fra norske folkebibliotek etter tre år med nedgang.

[ BIBLIOTEKSTATISTIKK ]

statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009 3

151 484

PantonePantone

459

Pantone

Cool Gray 1M

Pantone

c6 m7 y55 k0

r242 g255 b140

#F2E18C

c0 m43 y87 k0

r249 g161 b58

#F9A13A

c0 m87 y83 k30

r179 g52 b40

#B33428

c0 m0 y0 k6

r239 g240 b240

#EFF0F0

151 484

PantonePantone

459

Pantone

7547

Pantone

c6 m7 y55 k0

r242 g255 b140

#F2E18C

c0 m43 y87 k0

r249 g161 b58

#F9A13A

c0 m87 y83 k30

r179 g52 b40

#B33428

c72 m64 y62 k59

r47 g49 b50

#2F3132

#67


statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009 45

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Folkebibliotek: Utlån andre medium enn bøker i tusen

Anna

Film

Lydbøker

Musikk

11

213

122

46

16 9 1114

214

119

43

217 11

0

50

100

150

200

250

<0,2 0,2-0,4 0,4-0,6 0,6-0,8 0,8-1,0 1,0-1,2 1,2<

Tal p

å ko

mm

unar

Folkebibliotek: Tal på årsverk per 1000 innbyggjarar

2008 2009

4340

35 3635

33 34 34 3332

20

30

40

50

60

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Mobile einingar


4,95,0 5,1 5,0 5,0

5,1

4,84,7 4,7

4,6

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Folkebibliotek: Besøk per innbyggjar

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

20 000

22 000

24 000

26 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Folkebibliotek: Utlån i tusen

Andre medium

Bøker

1005974

951

892865

832815 807 799 784

700

800

900

1000

1100

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Folkebibliotekavdelingar


Du vil blant annet få høre mer om temaer som Design av Websøk, Kildekritikk, Tegneserier, Tips & Triks i Mikromarc 3 og kunne delta på heftige dialog-møter med utvidet tid. Vi skal selvfølgelig også hygge oss sammen over høye lunsjbord og dele en herlig middag i hotellets utsøkte restaurant.

Vi møtes på flotte Quality Hotel 33 på Økern i Oslo!Hotellet er nytt og moderne, og bærer preg av 60- tallets design, musikk og energi. I toppetasjen finnes relax avdeling med badstu, trimrom og flott utsikt!

Du vil snart få invitasjon i postkassen din. Meld deg på og og se programmet i sin helhet på www.bibits.no (under Arrangementer).

Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkomne og gleder oss til å dele to innholdsrike dager med deg!

www.bibits.no Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS

• M

aler

haug

veie

n 20

• P

b. 6

458

Ette

rsta

d •

0605

Osl

o

Tlf:

22 0

8 34

00

• Fa

ks: 2

2 08

98

80 •

sal

g@bi

bits

.no

• w

ww

.bib

its.n

o

Skolebibliotekene møtes 27. og 28. januar i Oslo- og DU er invitert!

Vi er godt i gang med planleggingen av brukermøtet for skolebibliotek i 2011, og kan love mange interessante og lærerike foredrag og innslag - basert på skolebibliotekenes egne ønsker!

tamtam.no

Samordning av CV-systemerDet har irritert mange jobbsøkere å måtte taste inn den samme CV-en om igjen og om igjen når man søker ny jobb. Men innen årsskiftet kan det bli slutt på dette unødvendige ekstra-arbeidet.

Det startet med et leserinnlegg i Aftenposten tidligere i år. En frustrert arbeidssøker var lei av å måtte taste inn CV-en sin på nytt og på nytt, alt etter hvilket system eller byrå som ble benyttet av hans mulige nye arbeidsgivere. Innlegget ble fanget opp av Fornyings-, arbeids- og kirkedepartementet (FAD). De tok kontakt med noen aktører og inviterte til et uformelt møte for å avdekke hvilke muligheter som fantes for å utvikle en ny felles CV-standard, som alle kunne ta i bruk.

Bransjen reagerte positivt på utspillet og har etter hvert selv kjørt prosjektet med samordning. Konkurrenter og kol-leger i rekrutteringsbransjen har jobbet målrettet med å finne håndterbare løsninger. Det dreier seg blant annet om WebCruiter, Easycruiter, FINN, NAV, StepStone, JobbNorge og HR Manager.

Samordningen innebærer at når en kandidat har lagt seg inn med CV-opplysninger ett sted, kan vedkommende lagre dette hjemme på egen PC eller Mac. - Og om en skulle ha behov for å legge seg inn hos en annen aktør, kan en laste opp sin opp-rinnelige CV og redigere denne inn i den nye aktuelle CV-en, forteller en av de drivende kreftene i prosessen, WebCruiters salgs- og markedsdirektør Erik Spade, til seniorpolitikk.no. Han beskriver denne nyvinningen, ennå på trappene, som noe helt unikt i verdenssammenheng. At bransjene går sammen på denne måten er ganske enestående.

- Én ting er at det vil oppleves som positivt for den enkelte kandidat. Men i tillegg har saken sine samfunnsøkonomiske sider. Det vil ikke være få timeverk, ukesverk og årsverk som vil kunne spares inn når vi får dette på plass, sier han til senior-politikk.no.


[ FYLKESBIBLIOTEK ]

Tekst: Ellen Kristin Molvær

Vi har ingen regional bibliotekplan her i fylket, men ein fylkesplan for åra 2009-2012 med 3 sentrale satsingsområde: Kultur – Kompetanse – Verdiskaping. Kvart av desse har sine handlingsplanar, og under Kultur finn vi følgjande resultatamål for bibliotekområdet:

”Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester”.

Ei så ”vid” målsetjing kan romme det meste, og opnar for viktige satsingar. Med fylkesbiblioteket i spissen for gjennom-føring, og ikkje minst med friske midlar, ser eg pr. i dag fylkesplanen som den viktigaste faktoren for å styrke bibliotek-utviklinga i Møre og Romsdal. Fylkeskom-munen har satsa sterkt på gjennomføringa av kulturdelen av fylkesplanen, og til dette er det til no blitt løyvd 7 mill. kroner pr.år, og av dette årleg kr. 500 000,- til biblio-

Fylkesbiblioteket styrka i si rolle i Møre og Romsdal:

Kompetansebyggar og regional bibliotekutviklarFylkesplanen skal vise seg å bli ein uhyre viktig reiskap i arbeidet med å styrke bibliotekutviklinga i dette fylket!

tekutviklingstiltak. Intensjonen er vidare økonomisk satsing på same nivå ut 2012, sjølvsagt med atterhald om politisk tilslut-ning også dei siste åra av planperioden.

Satsingar på ventFør vi kom i gang med fylkesplanen

i 2009 hadde vi ei rekke satsingar ”på vent” i fylket vårt, og dette skuldast i hovudsak mangel på finansiering. No fekk vi ein unik sjanse til å løfte biblioteka, og gjennom drøftingar og kafedialogar på både fylkeskulturkonferansen og biblio-tekdagane hausten 2008 fekk nettverka i fylket høve til å kome med innspel og ønske for satsinga.

Ut frå dette kom det fram følgjande øn-skeliste som vart prioritert som arbeidsmål for dei to første åra, i partnarskap mellom fylke og kommunar:

Regionalt samsøk for biblioteka yKompetanseheving av bibliotektilsette i y

høve digitale tenesterKompetanseheving av bibliotektilsette i ygrunnskolen gjennom regionale kursProfilering og synleggjering av biblio- yteka, mellom anna med felles grafisk profilRegional transportordning mellom ybiblioteka

Status pr i dag er at regionalt samsøk er etablert, og dette omfattar 32 folkebi-bliotek, 18 vidaregåande skolar i tillegg til fag- og høgskolebiblioteka.

E-læringsprogrammet 23 ting om 2.0 er gjennomført av 55 bibliotektilsette i fylket, noko som har ført til eit stort løft for biblioteka med gode ringverknader. Frå 18. oktober går vi ut til bibliotekbrukarane i kommunane med “En smak av web 2.0” (utvikla av Fylkesbiblioteket i Østfold).

Skolebibliotektilsette på barnetrinnet fekk grunnkurs i skolebibliotekarbeid i 2009, og tilsvarande blir det arrangert


kurs retta mot ungdomsskulane i 2010.Dette har vore eit sentralt innsatsområde

i eit fylke som ligg på botn-nivå når det gjeld skolebibliotektilbod i grunnskulen.

Den mest omfattande satsingaNo er vi i gong med den kanskje mest

omfattande satsinga: Å styrke biblioteka i å bli meir synlege og profilerte. Utgangs-punktet var ønske om ein felles logo, men gjennom prosessen vart dette eit langt meir omfattande prosjekt, som på langt nær er avslutta. Første ”fase” med logo og slagord og ein del profileringsprodukt er no lansert, og neste fase vil bli felles nettsidemal for biblioteka. Dette blir ei krevande og omfattande satsing i eit fylke med 36 kommunar, der biblioteka m.a. nyttar 3 ulike biblioteksystem.

Eg vil elles nemne ei spesiell satsing som vart ”fødd” av arbeidet med profi-leringsprosjektet, ideen om eit ”eksem-pelbibliotek”. Her skal fylkesbiblioteket

bidra både økonomisk og praktisk i eit utviklingsarbeid med å endre eit tradi-sjonelt 80-tals bibliotek til eit moderne bibliotek som både kan overraske og appellere til nye brukargrupper. Med andre ord ikkje modellbibliotek, men ein omfattande endringsprosess med stor overføringsverdi.

Den siste store satsinga frå den opp-rinnelege ønskelista er transportordning. Dette er ei naturleg oppfølging av det regionale samsøket, og ein føresetnad for større grad av samarbeid mellom biblioteka i fylket vårt. Men også eit uhyre krevjande prosjekt i eit fjell-fjord-og ferge-fylke som Møre og Romsdal. Vi er no inne i siste fase av kravspesifikasjonar for anbodsprosess, og håper å ha ei god transportordning å tilby frå ein gong i 2011.

Ny start utan samlokaliseringOgså ein annan viktig faktor har klart

medverka til å styrke fylkesbiblioteket si

rolle i vårt fylke, nemleg flyttinga av fylkes-biblioteket frå samlokalisering med Ålesund bibliotek til nye lokale i Kirkegt. i Ålesund. Heller ikkje det å flytte eit fylkesbibliotek si rådgivings- og utviklingsverksemd vekk frå eit såkalla vertsbibliotek er noko nytt,- også på dette området var vi nok ”seint ute” samanlikna med mange andre.

At omorganiseringa skjedde så nyleg har gitt oss høve til ”ein ny start” på eit tidspunkt der fylkesbiblioteket i si rolle har behov for å vere langt meir profilert enn tidlegare. Fysisk flytting var klart styrkande for å kunne sjå og jobbe med alle biblioteka i fylket på ein ny måte, no ser vi ikkje verda gjennom ”brillene” til rådhuset i Ålesund, og kan heller ikkje skuldast for å forfordele eit spesielt bibliotek. Dette har gjort oss meir i stand til å ta ei klar utviklarrolle, og med stor styrke kunne argumentere for at biblioteka skulle ha sin del av kulturmillio-nane i fylkesplanen. Og at prosjekta gjaldt alle biblioteka i fylket!

Fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær (til venstre) i Møre og Romsdal saman med konsulent Inger Lise Aarseth, konsulent Katrine Solberg og bibliotekråd-givar Hilde Merete Gjessing, alle ved fylkesbiblioteket. Plakaten inngår i fylkesbibliotekets satsing på profilering av biblioteka. (Foto: Erling Bergan)


[ FYLKESBIBLIOTEK ]

Den nye adressa vår skulle også vise seg strategisk viktig: Kirkegt 10 i Åle-sund er i ferd med å bli ein sentral kul-turinstitusjon samla sett i vårt fylke. Her er vi samlokalisert med Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal, Kulturnett Møre og Romsdal, og no også det siste ”skudd på stammen”: Regionalt senter for digitalisering av kulturarven, også ei satsing støtta av fylkesplanen.

Rammer og motivasjonFor Bibliotekaren sine lesarar er nok

det vi har gjort ikkje spesielt revolu-sjonerande prosjekt samanlikna med mange andre fylke. Ein kan kanskje seie at det var her bibliotekvesenet i Møre og Romsdal burde ha vore i 2009, uansett fylkesplan eller ikkje. Men saka er at fylkesplansatsinga faktisk har gitt både rammer og motivasjon for utvikling som eg ikkje har opplevd nokon gong i mi tid i fylkesbiblioteket.

Med 36 kommunar i eit spenn frå 1000 til 45 000 innbyggarar, der bibli-otek med små ressursar både økonomisk og personalmessig er dominerande, er behova enorme. Alle har vi venta på ei ny tid og nye satsingar for å styrke det nor-ske bibliotekvesenet, utan at vi har sett mykje til dette til no. Og det kjem endatil signal som kan tolkast som spørjande til fylkesbiblioteka si framtidige rolle...

Motsatt nasjonalt nivåI Møre og Romsdal går vi med andre ord

mostatt veg enn det ein gjer på nasjonalt nivå: vi byggjer faktisk opp under ABM-tenkinga regionalt, med basis i desse institusjonane som er samla under eit tak. Alle driv rådgiving, kompetansebygging

og utviklingsarbeid i regionen innan sine både ulike og beslekta fagområde. Alle arbeider vi for å styrke og utvikle dei lokale institusjonane sine tilbod og tenester, og her ligg godt til rette for ei rekke samarbeidstiltak og synergief-fektar.

Regional kontekstSlik eg ser det i dag er fylkesbiblioteka

si rolle på ingen måte svekka, snarare tvert imot. I fylka jobbar vi med nærheit og kontakt med våre oppdragsgjevarar biblioteka, i ein regional kontekst som eg ser som heilt nødvendig for å kunne bidra til utvikling. Men det fritar ikkje statlege organ for ansvar for dei store nasjonale fellesoppgåvene i bibliotekve-senet. Mange av dei satsingane som fylkesbiblioteka gjer i høve samsøk, transportordningar og liknande burde vi sleppe å bruke regionale midlar på. Då hadde fylkesbiblioteka hatt langt betre mulegheiter til å jobbe med enkeltpro-sjekt tilpasse regionale forhold, som varierer veldig frå fylke til fylke.

Men uansett har vi her i Møre og Romsdal fått ei fantastisk drahjelp med fylkesplanen sitt handlingsprogram når det gjeld bibliotekutvikling, og ser opti-mistisk på vår styrka rolle som kompe-tansebyggar og regionalt utviklingsorgan for framtida.

Artikkelforfatter Ellen Kristin Molvær (til venstre) med Frænas biblioteksjef Gudrun Refstrup og Moldes bi-blioteksjef Evy Sisilie Bergum. Møre og Romsdal har i alt 36 folkebiblioteksjefer. (Foto: Erling Bergan)

Biblioteksjef Margrete Waldersløw Monge (til venstre) i Rauma kommune i samtale med fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær, i hovedbiblioteket i Åndalsnes. (Foto: Erling Bergan)


Avduking av ny felles logo for biblioteka i Møre og Romsdal 21. oktober 2010

Alle foto: Ragnar H. Albertsen

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 [email protected] · www.bibliotekservice.no

Alt du trenger – til en rimelig pris...

Bestill Hovedkatalogen!– Alt til biblioteket

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55

Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum

BIBLIOTEKUTSTYR– Alt du trenger

– Vi designer ditt nye bibliotek

–Navnet på god service

Selvbetjeningsautomater

Scannere

Rekvisita og utstyr

Ergonomiprodukter

Rullearkiv

Belysning

Innredningshjelp

Reparasjonsmaskiner for CD/DVD

Synsprodukter

Møbler

Mikrofi lm

Lyttestasjoner

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 [email protected]

Bestill Hovedkatalogen!

Selvbetjeningsautomater

Scannere

Rekvisita og utstyr

– fremtidens bibliotek

Ergonomiprodukter

Rullearkiv

BelysningInnredningshjelp

Reparasjonsmaskiner for CD/DVD

Synsprodukter

Møbler

Mikrofi lm

Lyttestasjoner

Annonse_helsideApril08.indd 1 08-10-08 14:48:35

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55

[email protected] · www.bibliotekservice.no

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no

Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne!

Logisk og brukervennlig

– navnet på god service

RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD...

SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING

– navnet på god service

OS 14000 Scanner:For digitalisering og lagring

av egne bøker og dokumenter

OS 12000 Bookcopy:Publikum scanner selv, og kan velge:– direkteutskrift – lagring på USB pinne


[ ARBEIDSMILJØ ]

Tekst: Grethe Ettung Redaktør Arbeidsmiljøsenteret

En mobil ringer iltert.- Det er faktisk lov med mobil her,

sier avdelingsleder Elin Hermansen, nærmest unnskyldende.

Vi befinner oss på Deichmanske bibliotek, Holmlia. Hun og verneom-bud Marit Kristiansen, viser rundt i lyse, luftige lokaler. Blant bøker på urdu, vietnamesisk, arabisk, tyrkisk og somalisk, foruten norsk, dukker en og annen irrgrønn bokorm opp, riktignok av stoff, men populære blant små og store ekte bokormer.

Narkotikasalg Årsmeldingen for 2009 viser at

hele 141.335 barn, ungdom, voksne og eldre besøkte biblioteket i løpet av fjoråret.

- Biblioteket vårt er et lavterskeltilbud hvor alle i utgangspunktet er velkomne, konstaterer Hermansen.

I løpet av høst- og vinterhalvåret dukket det imidlertid tid opp en ny brukergruppe som benyttet biblioteket som varmestue og til salg av narkotika. Med internettilgang og mulighet til å gjemme seg bort mellom bokreolene, syntes biblioteket å være godt egnet for formålet.

- Det var sjokkerende unge men-nesker, helt ned i 15-16 års alderen. De benyttet PC-ene våre for å knytte kontakter via Facebook samtidig som de brukte mobilene flittig. Resultatet av aktivitetene så vi raskt, etter en kort stund dukket langerne opp med va-rene, og etter ytterligere mobilkontakt, kom kjøperne. Det var unge mennes-ker, men etter hvert også eldre.

- Noe vi måtte sette en stopper for, legger Kristiansen til.

Truende oppførselDe ansatte ved biblioteket forsøkte i

begynnelsen å håndtere ungdommene selv, men de var lite samarbeidsvillige og oppførte seg truende. Oppførselen

deres gjorde sitt til at mange av de yngre barna ikke turde oppholde seg på barneavdelingen.

- Det hele toppet seg da de be-nyttet smågutter her på avdelingen som sendebud, at disse ble tydelig involvert ville vi ikke ha noe av, sier Kristiansen.

Politiet ble kontaktet, og de tok straks affære. Ungdommer ble anholdt ved flere anledninger, i tillegg til at barne-vernet ble koblet inn.

- Vi har hatt et veldig godt samarbeid med politiet, og kan ringe dem når det måtte være. De dukker jevnlig opp uanmeldt, både i sivil og i uniform.

Strategier og analyser- Det var ingen god følelse å oppleve

at biblioteket ble brukt til et slikt formål, fastslår Hermansen.

For personalet var det en tøff tid, men leder og verneombud iverksatte tiltak.

- Vi diskuterte hendelsene på per-sonalmøtene, og la opp strategier for

Heder til Holmlia!Bibliotek med lav terskel og et utfordrende arbeidsmiljø får Den norske arbeidsmiljøprisen 2010.

Deichmanske bibliotek på Holm-lia spiller en positiv og viktig rolle i bydelen. Nå har de også håndtert en vanskelig periode med stoffomsetning i lokalene, og det har de gjort så bra at det har blitt pris av det. Både brukere og ansatte skal føle seg trygge på biblioteket.(Foto: Eva Rekve)


[ ARBEIDSMILJØ ]

hvordan vi skulle håndtere saken på en effektiv måte samtidig som de ansatte ble ivaretatt.

Filialen gjennomførte en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet opp mot truende atferd, i tråd med retningslinjer fra Deichmanske bibliotek sentralt og Kulturetaten i Oslo som filialen hører inn under.

- V i endret en del på ruti-nene, slik at vi aldri er alene på jobb. Det s k a l a l l t i d være noen n e d e p å vok senav-del ingen i underetasjen. De av bru-kerne som vil benytte studierommet må reservere det på forhånd.

De ansatte ble enige om hvordan de skulle forholde seg til ungdommen, blant annet unngå å gå inn i diskusjoner med dem.

I tillegg til ungdommene, har også personalet måttet forholde seg til bru-

kere som har en traumatisert bakgrunn, som er syke og som kan ha en truende oppførsel.

- Disse kan oppleves som skrem-mende, noe som skapte en utrygg tilværelse for oss, sier Hermansen.

PrisverdigMåten ledelse og ansatte ved bi-

blioteket har håndtert problematikken rundt uønsket bruk av filialen

samt truende atferd fra d e l e r a v brukergrup-pen, var det A rbe ids t i l -synet Os lo vektla da de foreslo Deich-manske bibli-

otek, Holmlia som kandidat til Den norske arbeidsmiljøprisen 2010. I tillegg trekker de fram det tette sam-arbeidet med politiet og filialens klare policy på at det aldri skal aksepteres å være redd på jobb. Etter Arbeidstil-synet Oslo sin oppfatning håndteres

mulige risikoforhold i arbeidsmiljøet på en svært god måte ved Deichmanske bibliotek, Holmlia.

- Det at vi ble foreslått som kandidat av Arbeidstilsynet Oslo og nå er tildelt Den norske arbeidsmiljøprisen, er vi veldig glade for, samstemmer Her-mansen og Kristiansen. Samtidig er de opptatt av å formidle at minst 90 prosent av de som besøker biblioteket er hyggelige brukere.

- Det er positivt og morsomt å jobbe her.

Men litt spente er de begge på hvordan det vil bli denne høsten og vinteren, men med de erfaringene de har gjort seg, står de bedre rustet.

Den norske arbeidsmiljøprisen 2010 er tildelt Deichmanske bibliotek, Holmlia, her representert ved f.v. verneombud Marit Kristiansen og avdelingsleder Elin Hermansen. (Foto: Grethe Ettung)

Artikkelen har også stått i Arbeidsmiljø nr.5/2010.


Nytt fra BIBIN Bibliotekarutdanninga ved Høgskolen i Oslo

[ UTDANNING ]

Bibliotekarutdanningen 70 år - jubileumsmarkering i desemberTekst & foto: Liv Gjestrum Studieleder Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Bibliotek- og informasjonsstudiene

Bibliotekarutdanningen fyller 70 år i år, og i januar-nummeret av Bibliotekaren ga jeg en kort historisk skisse av hvordan ut-danningen har utviklet seg fra oppstarten i 1940 og fram til i dag.

9. og 10. desember skal jubiléet mar-

keres. Markeringen består i en to-dagers konferanse hvor første dag er viet fors-kning og andre dag undervisning.

Forskningskonferansen har temaet Eu-ropean Libraries Today and in a Historical Context. Over førti bibliotekforskere fra Norden, Baltikum og Europa for øvrig vil komme og presentere sine nyeste pro-sjekter. Senterleder Dorte Skot Hansen fra Det Informationsvidenskabelige Akademi i København (tidligere Danmarks bibliotek-skole) er key note-speaker med åpnings-foredraget ”New Roles and Models for Public Libraries: Needed Research”.

Resten av dagen er fylt opp med hele ni ulike parallellsesjoner som innbefatter følgende temaer:

The Role and Impact of 1. Public LibrariesPublic Libraries as Physical Spaces: 2. Library Buildings and ArchitecturePublic Library History3. Reading and Public Libraries and 4. the Promotion of Literature & Cooperation School Libraries

Vi mener vi har klart å sette sammen et spennende program med stor bredde. Forskningskonferansen er åpen for alle, og detaljert program og alle praktiske opplysninger vedrørende påmelding mm finnes på http://www.hio.no/jbi (se konferanser)

Som nevnt er andre dag viet utdanning, og overskriften er Library and Information Science in the 21 st Century: Challenges for Research and Teaching. Denne delen av konferansen er til ”innvortes bruk” med temaer som direkte berører undervisning og utforming av studier og studieopplegg.

Både vår egen stab og tilreisende forskere og lærere vil delta.

Konferansens andre dag har også et annet siktemål: Å treffe kolleger som un-derviser i de samme fagene som en selv og få faglige impulser og utvidet faglig nettverk. Tidligere møttes lærerne ved de skandinaviske bibliotekskolene nokså jevnlig for å utveksle idéer og erfaringer. Denne tradisjonen falt bort da utdannings-landskapet endret seg på 1990-tallet og noen av skolene ble fusjonert inn i store høyskoler (som Statens bibliotekhøyskole) og nye bibliotekarutdanninger kom til. Læ-rermøtene er noe fagstaben har savnet.

Et jubileum er en anledning til å skue både bakover og framover i tid. I løpet av de 70 årene vi har hatt bibliotekarutdan-ning i Norge, har den vokst både i lengde (antall år) og i bredde (emner som inngår i den faglige porteføljen), og veksten skyldes både bibliotekfeltets behov og en generell akademisering av profesjonsut-danningene. Endringstakten har økt merk-bart de siste 10-15 årene. Spørsmålet om bibliotekenes rolle i samfunnet og feltets digitale utfordringer, påvirker i høy grad også innholdet i utdanningen. Og kravene til hvordan studier skal utformes i tråd med Kvalitetsreformen og Kvalifikasjonsramme-verket, legger føringer så vel for struktur som for innhold.

Gjennom sine første 70 år har bibliote-karutdanningen vist seg både solid, robust og tilpasningsdyktig. Vi satser for fullt på at vi også framover skal klare å utvikle studietilbud som er oppdaterte, relevante og konkurransedyktige, og har tro på at jubileumskonferansen vil gi oss impulser og inspirasjon til dette arbeidet.

Senterleder Dorte Skot Hansen fra Det Infor-mationsvidenskabelige Akademi i København holder åpningsforedraget ”New Roles and Models for Public Libraries: Needed Research”, når bibliotekarutdanninga i Oslo markerer sitt 70 års jubileum neste måned. (Foto: IVA)


[ MEDLEMSKRITERIER ]

Så lenge bibliotekarer i Norge for det aller meste dreide seg om de med eksamen fra Statens bibli-otek- og informasjons-høgskole i Oslo, var det ikke noe sterkt behov for å definere bibliotekaren. Men nå er utdannings-feltet åpnet opp. Veier til bibliotekarutdanning kan gå gjennom tilbud i Oslo, tilbud i Tromsø, kombina-sjoner av disse, eller kom-binasjoner med helt andre fag. Det har vært modul-tilbud i Nesna og i Bergen, og nå er det moduler i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder. Og vi har kollegaer med utdanning fra utlandet, der oppbygging av bibliotekar-utdanninga kan være helt annerledes enn i her til lands.

Tekst: Forbundsleder Monica Deildok Redaktør Erling Bergan

I vår forrige artikkel viste vi hvordan bibliotekaren har vært definert av BF vår snart 20-årige historie. Og vi viste hvilke andre instanser som kunne ha definisjonsmakt, enten det var utdan-ningsinstitusjoner, lovverk eller orga-nisasjoner. Konklusjonen vår var at Bibliotekarforbundet i vår fastsetting av kriterier for medlemskap – altså vår definisjon av bibliotekarer - har mindre grunn enn noen gang før, til å lene seg til andre institusjoners definisjon av bibliotekar. Utdanningsinstitusjonene

En kjerne av felles fagkunnskapendrer på kravene for tildeling av den bi-bliotekspesifikke graden. Og den eneste loven som sier noe om kvalifikasjonskrav, gjelder kun for sjefer, og kun i den ene delen av biblioteksektoren.

Oppdraget bestårBibliotekarrollen har endret seg gjen-

nom historien. Men de endringene som skjer med våre bibliotek nå - gjennom den digitale revolusjonen - er nok blant de største omveltningene bransjen noensinne har opplevd. Kanskje den største siden boktrykkerkunsten opp-stod. Da er det nesten forbausende å se hvor bestandig folkebibliotekenes samfunnsoppdrag er. Eller vårt institu-sjonsoppdrag, for de mer instrumentelle bibliotekene.

For hvis vi går bak de daglige gjøremå-lene, bak aktuelle stridsspørsmål og den enkeltes arbeidsoppgaver – da dreier det seg fremdeles om å systematisere, gjenfinne og formidle. Det er dette som gir et fellesskap mellom en fagbibliote-kar ved en liten forskningsstiftelse og en biblioteksjef i en storby, mellom en barnebibliotekar i Groruddalen og en skolebibliotekar i Lofoten, mellom en spesialbibliotekar innen medisinske fag ved universitetet og en spillbibliotekar ved Drammensbiblioteket.

Tas med inn i ulike arbeidsoppgaver

Det er ikke bare bibliotekarer i katalog-avdelinger som ”systematiserer”. Det er ikke bare bibliotekarer i referanseskran-ken som ”gjenfinner”. Og det er ikke bare bokprateren som ”formidler”. Vi tar alle med oss kunnskapen på disse tre feltene inn i ulike arbeidsoppgaver vi gjør i bibliotek. Og det er på disse tre feltene vi forventer at en nyutdannet bibliotekar relativt raskt etter fullført utdanning skal kunne gjøre nytte for seg.

De andre fageneHva med litteraturvitenskap? Hva med

samfunnsvitenskap? Hva med adminis-trasjon og ledelse?

Alt dette er viktige fag for mange bibliotekarer. Men de kan ikke i samme

grad sies å være så gjennomgående som de tre andre. På et helsefagbibliotek vil det for eksempel være vel så nyttig at en bibliotekar har helsefag i utdanninga si, som at vedkommende har litteratur. For menige bibliotekarer ved et univer-sitetsbibliotek kan det være like nyttig å ha studiepoeng i jus eller biologi, som administrasjon og ledelse som delfag i en bibliotekarutdanning.

BF må være nøyere på hva som er kjernen

Lista kan gjøres lang. Og hvert enkelt eksempel kan diskuteres, hvilke kvalifika-sjoner som betyr mye og lite i hver enkelt stilling. Poenget er at behovene varierer, og de varierer mer enn vår tradisjonelle forestilling om bibliotekarutdanning har åpnet for. Derfor bør BF være nøyere på hva vi regner som bibliotekfagets kjerne, og BF må engasjere seg mer i kvaliteten på det som tilbys innen denne kjernen.

Konsekvensen av denne måten å se på kjernekompetansen vår, må også være en tilpasning av utdanningstilbudene. Det må kunne være mulig å være syke-pleier, samfunnsviter eller journalist, og supplere med det minimum av kjernefag som gjør at man kan inngå i det biblio-tekariske fellesskapet. Vi bør altså se på i hvilken grad JBIs og Dokvits tilbud av kjernefag er tilpasset slike studieløp.

MedlemskriterieneMen vårt fokus i disse artiklene, er å

se på medlemskriteriene i BF. Om stu-dietilbudene er godt eller dårlig tilpasset behovene i bransjen, bør ikke innvirke på hva slags krav vi stiller til medlemskap. Det bør heller bety økt oppmerksomhet om utdanningspolitikken i tillegg.

I neste artikkel i denne serien vil vi se nærmere på hvordan fordelingen av fagtilbud er på de ulike utdanningene i de nordiske landene. Og vi vil se på hvordan de norske utdanningene står i forhold til dette. Disse spørsmålene vil også bli diskutert på BFs landsstyremøte 29. november.

Å sette sammen en bibliotekar (II):


[ SAMLINGER ]

Sudansk bokskatt i BergenEn av verdens mest omfangsrike samlinger av Sudanlitteratur finnes på et lite bibliotek i Bergen.

Tekst & foto: Teresa Grøtan

Bibliotekar Kirsti Hagen Andersen tar på seg hvite bomullshansker. Forsiktig blar hun om sidene i en bok om Sudans flora på 1800-tallet. Vakre, håndteg-

nede bilder av grønne planter preger sidene.

– Jeg har vært bibliotekar her i 40 år, helt siden utviklingsforskningen begynte i Norge, forteller hun.

– Dette er veldig moro.

Boksamlingen er et eget bibliotek i biblioteket. Et spesialbygd rom med to glassvegger. Døren er låst. Ingen av de 2000 bøkene tas ut av rommet. Den unike samlingen Sudanlitteratur er forsi-kret for millioner og eid av den sudanske forretningsmannen Mahmoud Salih. Og den befinner seg i Bergen.

Spesialrom for SalihForretningsmannen med stor in-

teresse for litteratur og stor pasjon for hjemlandet, ville egentlig sende bokskatten til Sudan. Men etter gjen-tatte skuffelser konkluderte han med at ingen der ennå var i stand til å ta vare på samlingen. Derfor begynte han å se seg om etter andre muligheter, og fant Universitetet i Bergen (UiB), som har hatt Sudan som forskningsemne siden 1965.

I 2006 overleverte han hele samlingen til Universitetet, og da Bergen Resource Centre for International Development, som eies av UiB og Chr. Michelsen In-stitutt (CMI), åpnet dørene i september 2009, var det med et spesialrom for Salihs samling.

– Han var veldig begeistret da han så vi hadde et eget rom for bøkene hans, forteller Andersen, som er leder for ressurssenteret.

Bare til lånsBøkene er på engelsk, fransk, tysk,

latin, russisk og arabisk, og har littera-tur fra og om Sudan. Samlingen består også av fotografier, litografier og kart. Majoriteten av bøkene er fra 1900-tal-let, men mange er også langt eldre. Her er historie, økonomi, antropologi, politikk, språk, medisin, botanikk og zoologi.

Den eldste boken i samlingen, A Voyage to Aethiopia, made in the years 1698, 1699 and 1700, utgitt i 1709, beskriver en reise av den franske legen Poncet. Legen, som var bosatt i Egypt, ble bedt av keiseren av Abyssinia om å komme og behandle ham for en livstru-ende sykdom. Boken skildrer et av de

RIKING: Den sudanske forretningsmannn Mahmoud Salih eier boksamlingen om Sudan som oppbevares i Bergen. Her er Salih (i midten) under et besøk i Bergen, Til venstre står profes-sor Anders Bjørkelo og mannen til høyre er boksamler Paul Wilson. (Foto: Walter N. Wehus/Universitetet i Bergen


aller første europeiske møtene med det indre av Afrika.

Bøkene er bare til låns. Planen er fortsatt at bøkene skal til Sudan når situasjonen tillater det. Fram til det er mulig, sørger universitetsbiblioteket for at stadig flere av bøkene skannes og gjøres tilgjenglig for offentligheten via Internett. CD-er med de skannede bøkene sendes også til Universitetet i Khartoum.

Finnes ikke i SudanI ressurssenterets bibliotek sitter

gjesteforsker Awad Abboud fra Sudan. Han er på et månedslangt opphold i Bergen.

– Samlingen kalles en skatt av for-skere, sier han.

– Dette er litteratur du ikke finner i Sudan.

Ressurssenteret ble opprettet for å samle kompetansen innen utviklings-forskning i Bergen. 200 forskere holder til her, samt studenter og gjesteforskere på kortere opphold. Ressurssenteret har

også sin egen samling Sudanlitteratur, og samlet regnes dette for å være en av verdens mest omfangsrike samlinger av litteratur om Sudan.

Forretningsmann og bokelskerMahmoud Salih driver forretninger i

Egypt, er ofte i hjemlandet Sudan, mens familien bor i England. I årevis har han hatt stor interesse for litteratur, og i 1998 eta-blerte han et bibliotek i hjembyen Omdur-man. I 2004 mottok han et æresdoktorat av Universitetet i Khartoum for innsatsen med å dokumentere og offentliggjøre Sudans historie.

Flere ganger årlig kommer nye bøker om Sudan til Bergen, med post eller ved personlig oppmøte. Bøkene hentes fra auksjoner og private samlere i mange land. Den britiske antikvaren Paul Wilson står for innkjøpene, mens Mahmoud Salih betaler – noe det sudanske bergensmiljøet fortsetter å ha glede av inntil samlingen en dag finner sitt endelige hjem langt sør i verden.

SJELDNE: Salih-samlingen består av bøker fra og om Sudan fra 1709 og fram til i dag. Noen av dem er svært sjeldne, og finnes bare i 3-4 eksemplarer i verden. (Foto: Teresa Grøtan)

VOKTER BOKSKATT: Kirsti Hagen Andersen er leder for Bergen Resource Centre for International Development, som eies av Universitetet i Bergen og Chr. Michelsen Institutt.(Foto: Teresa Grøtan)

[ SAMLINGER ]


Jeg var så heldig å få være med på ”Gi oss i dag vårt daglige spill”, en konferanse om dataspill i Drammen. Der var blant annet le-deren for Spillkritikerlauget og representanter fra Danmark og Sverige. Vi fikk høre hvordan de gjorde det i våre naboland, noe som i mitt tilfelle gjorde meg lettere misunnelig på spillbudsjetter og spillsamlinger!

Jeg er en ihuga Gamer, og den g-en skal være stor! Spill til PC og konsoll blir konsumert på om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig basis. Det er for meg en nesten like stor del av det å slappe av som å lese en bok. Spill i bibliotek, både til utlån og til bruk i biblioteket, er derfor noe jeg støtter av hele mitt hjerte! Jeg har hørt flere si at spill er bortkastet tid, at det bare er vold og tull, og så videre. Må innrømme at jeg får litt vondt i hjertet hver gang jeg hører noe sånt. Det er jo egentlig det samme som å si at man ikke bør lese bøker, for der er det vold og sex og banning og og og og! Ja, vi må nok passe på å holde folk borte fra den styggedommen som er i bøker! Selv om spill har like mange sjangere og undersjangere som man finner i litteraturen blir de dessverre ofte lagt i en bås: ”Tull og vås”-båsen. Dette er synd, veldig synd. Det finnes et enormt omfang blant spill. Fra små puzzle-spill fra et indie-selskap (indie er en forkortelse på inde-pendent og er i denne sammenhengen små uavhengige spill-skapere og spill-selskap) til enorme spillprosjekter hvor budsjettet er på størrelse med en Hollywood-film. I noen spill er det ingen historie (for eksempel Tetris), i andre er det en stor historie som spenner seg over timevis med spilling (for eksempel

Spiller det noen rolle da?

MassEffect). Det er noe for en hver smak rett og slett!

Man kan se på spill i bibliotek som kun en ekstra ting å låne ut, men det ligger mye større potensial i det! Spill er per definisjon interaktivt, selv om noen kanskje er uenige når det kommer til ”Heavy rain” til Playstation 3. Dette gjør at vi kan trekke lånerne inn til oss med arrangement hvor låneren og ikke en foredragsholder/skuespiller/klovn/sett-inn-det-som-passer er i fokus. Jeg gir derfor en stående applaus til ”Nordisk spilldag” og ”Nasjonale spilldagen” for deres arbeid med å dra bibliotek med. På nettsiden til ”Nordisk spilldag” kan man finne mange gode ideer til hva man kan gjøre i sitt bibliotek.

For mange er kanskje det største problemet med spill at man mangler kunnskap og erfa-ring. Det er tusenvis av spill ute, og gjennom Biblioteksentralen har vi nå tilgang til en stadig økende katalog av spill. Det er lett og gå seg vill her hvis man ikke har noe kjennskap til spill fra før av. Et kurs om spill i bibliotek har gått på HiO, noe jeg syns er fantastisk og håper vil fortsette! Spørsmålet er dog om det er nok med dette. Når det kommer spill hele tiden er det vanskelig å holde seg oppdatert, spesielt siden man også må holde seg oppdatert om nye bøker, filmer og så videre. Man kan finne spillanmeldelser mange steder, på nettet fin-nes det utallige sider og våre største aviser har egne spillkritikere. Likevel kan det være vanskelig. Kanskje Bibliotekaren burde ha en spillkritiker? Eller kanskje det burde lages en side/database med spillanmeldelser, for (og av?) bibliotekarer?

I mellomtiden så vil jeg anbefale alle å prøve ”MassEffect” 1 og 2, for de som ønsker en fantastisk historie hvor det spilleren gjør har en innvirkning på hva som skjer. Liker man

[ SAMLINGSUTVIKLING ]

Vår spaltist Jan-Egil Holter-Wilhelmsen er utdannet bibliotekar fra 2008 og jobber nå som avdelingsleder på barneavdelingen ved Horten bibliotek.Sl

ik J

an-E

gil s

er d

et

westernbøker og filmer, så vil ”Red Dead Redemtion” passe perfekt, en enorm verden hvor man kan gjøre alt fra å plukke blomster til å jakte på banditter, i utrolig fine omgivelser. For de som ønsker å ta knekken på noen minutter så kan jeg anbefale puzzle-spillet ”Peggle”, men jeg vil advare at de samme vanedannende tendensene som ”Tetris”! Hvis du ikke kan noe om spill, så prøv likevel! Det kan være tankevekkende, tankesløvende, fascinerende, medrivende, provoserende eller alt på en gang! Som en bok egentlig, når jeg tenker meg om. Game on!


Centerpoint AS er et konsulent- og rekrutteringsselskap, og opererer innen olje/gass/energi- og vei/jernbanesektoren. Et viktig fokusområde for Centerpoint er Document Management/Document Control og arkivfaglig bistand, hvor vi leier ut konsulenter på lange oppdrag til de største selskapene i Norge.

w w w . c e n t e r p o i n t . n o

Vi søker bibliotekarer til næringslivet!Centerpoint søker kontinuerlig etter personer med bibliotekarutdannelse (Bachelor eller Master) som ønsker å jobbe med dokumentsystemer i for eksempel olje- og energibransjen.

Ta kontakt med en av de hyggelige rådgiverne hos Centerpoint og hør om hvilke muligheter vi har for deg!

Trond [email protected]+47 22 47 94 11

Peder [email protected]+47 22 47 94 17

Gjenfinning

Sporbarhet


Likestillings- og diskrimineringsombudet svarer

Tilrettelagt arbeidstid på grunn av helseSPØRSMÅL:

Jeg har en kronisk sykdom og har legeattest og kontrakt på at jeg skal jobbe 17,5 timer pr uke.

Allikevel har arbeidsgiver gitt meg en vaktplan, hvor jeg jobber fire dager i strekk en uke og tre dager med en dag fri før tre nye arbeidsdager i en annen uke.

Denne vaktlisten er ikke forenlig med helsen min.

Tillitsvalgt og verneombud støtter meg og fagforeningen har sendt brev til arbeidsgiver om saken. Er dette en sak som Likestillings- og diskrimine-

ringsombudet, LDO, kan hjelpe meg med? Har ikke arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge også når det gjelder arbeidstid?

SVAR:

Manglende tilrettelegging av ar-beidstiden for en arbeidstaker som av helsemessige grunner arbeider redusert kan være brudd på diskri-minerings- og tilgjengelighetsloven. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidsoppgavene og arbeidsplassen for en arbeidstaker med nedsatt funk-sjonsevne etter denne lovens § 12. Det

er viktig å merke seg at begrepet ned-satt funksjonsevne i lovens forstand er et vidt begrep og at kronisk sykdom vanligvis vil dekkes av begrepet.

For å bruke diskrimineringslovgivnin-gen må du ha informert arbeidsgiveren din om at din nedsatte arbeidstid er en tilrettelegging for din kroniske sykdom – og ikke et ”ønske” du har av behaglighetshensyn.

Arbeidstaker som av helsemes-sige grunner har behov for redusert arbeidstid har i tillegg rett til å få re-dusert sin arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd. Dersom arbeids-taker og arbeidsgiver ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for en tvisteløsningsnemnd, jf. arbeids-miljøloven § 17-2. Saken sendes inn til Arbeidstilsynet, som fungerer som nemndas sekretariat. Det er en frist for å fremme saken for nemnda på fire uker etter at arbeidsgiver har avslått kravet om arbeidstidsreduksjon .

Det er fint at du har støtte fra tillits-valgte og verneombud i saken din. Hvis slike saker ikke løses lokalt, bør saken klages inn til LDO og/eller fremmes for tvisteløsningsnemnda.

Med vennlig hilsen

Sunniva Ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. (Foto: CF Wesenberg)

Foto

: Eflo

n/CC


Karis kalender

I markedets klør?E-boken endrer alt

Riktignok tror mange av oss fremdeles at det skal gå greit; morgendagens bibli-otek blir bare en digitalisert og effekti-visert utgave av det bibliotekkonseptet vi kjenner; en struktur hvor portoutgifter og bibliotektransport er en saga blott, hvor digitale filer lånes ut med et taste-trykk, men hvor brukerne våre trenger oss som før. Jeg tror vi risikerer å bli sørgelig skuffet.

For selv om det fortsatt vil finnes noen bokhyller – noe som sikkert er en trøst for Håkon Gundersen (Morgenbladet 29.10) og andre som raljerer over ”kas-sører” og ”profeter” i bibliotekfeltet – så vil hovedtrenden om få (?) år være lit-teratursamlinger på nett, i den såkalte ”skyen”, tilgjengelige uavhengig av tid og rom. Derfra kan de lastes ned til et mangfold av lesebrett og andre tekno-logiske plattformer, helt uten bistand av dagens distributørledd, kommersielle og offentlige.

Hvis vi mot formodning får nasjonale lisenser og avtaler i offentlig regi, vil nedlasting fra bibliotekene kunne være gratis, men trolig vil både brukerne og vi være prisgitt kommersielle ”biblio-tekeiere” som styrer sin egen samlings-utvikling – og står for kassering når lønnsomheten ikke er god nok.

Slutten for bibliotekene?En som har pekt på denne mulige

utviklingen, er mangeårig rådgiver for det danske bibliotekfeltet, Harald von Hielmcrone (!). I foredraget ”Digitale bibliotek” på Nordisk konferanse om opphavsrett i februar (forkortet utgave er referert i Bibliotekforum nr. 9) gikk han enda lenger i sin konklusjon:

”En konsekvens på lang sikt av den nåværende lovgivning i kombinasjon med teknologisk utvikling og bibliote-kenes kommersielle avgjørelser, vil bli at biblioteket som en grunnleggende

del av den offentlige infrastrukturen vil forsvinne og erstattes med private inn-holdsleverandører. Hvis den nåværende utvikling får lov til å fortsette, vil utgivere sørge for nytt, rettighetsbelagt innhold, og Google vil ta seg av resten.”

(Selv om han spår at bibliotekene kan bli overflødige, peker han senere på Nasjonalbiblioteket som nøkkel til bevaring av den nasjonale kulturarven, som ikke kan overlates til kommersielle aktører.)

Hielmcrone bruker TV-mediet som il-lustrasjon, hvor utviklingen har ført til et fullstendig leverandørstyrt marked. Det samme kjenner vi fra musikkbransjen, og nå står altså bokbransjen for tur; vi ser allerede en begynnende nedbygging av bokhandlernettverket.

Mange mener at biblioteket fortsatt vil være en viktig formidler av litteratur, men jeg spør meg om det er noen grunn til å tro at brukerne kommer til oss for formidling, når de får innholdet fra andre kilder? De nye brukermønstrene har allerede avfødt nye arenaer for lesetips og deling av leseerfaringer; nettstedet bokelskere.no er et godt eksempel på at bibliotekarene har velfungerende konkurranse.

Et uoversiktlig terrengDet er ikke lett å forholde seg til

denne materien; den består av mange problemstillinger, noe som fører til mange diskusjoner parallelt. Vi snak-ker om teknologi og opphavsrett, om distribusjons-løsninger og rollefordeling, om lisenser og betalingsmodeller – ofte på en gang. Risikoen er stor for at de-battene ender i polemikk om detaljer. Biblioteknorge-listen har mange eksem-pler på nettopp det.

Men i tillegg til debattene er flere modell-prosjekter i gang for å møte utviklingen: Lesebrett og andre platt-former testes ut, det jobbes med

opphavsrettslige løsninger, og innkjøps-ordninger og momssatser debatteres i aviser og i politiske fora. I både folke- og fagbibliotek gjøres forsøk med utlån av leseplater, både med og uten innhold, og i Bibliotek¬sentralen drømmer de om nye løsninger som skal sikre fortsatt grep på eksisterende kundebase.

Ny-gammel rolle for bibliotekene?

På sikt finner nok jurister og politikere frem til både løsninger på opphavsrett-spørsmål og fornuftige lisensmodeller. Samtidig tenker jeg at bøker kanskje er på vei ut av bibliotekene? Vi vil fortsatt bruke dem, for eksempel der vi kan bidra til politikkområder som lesetre-ning o.l., men kan hende er vår rolle som distributørledd i ferd med å bli overflødig, uansett?

I så fall må vi gripe tilbake til bibliote-kenes opprinnelige opplysningsoppdrag for å gjenerobre vår berettigelse:

”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille [bøker og annet] egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet” (min utheving)

For å sitere von Hielmcrone igjen: ”Bi-blioteket har to hovedfunksjoner, infor-masjonsenter og innholdsleverandør”.

Det er innholdsleveransen som nå er under press. Kanskje tiden er inne for å legge bort ”distributørhatten” og å sette informasjons¬senter-funksjonen i høysetet (igjen)?

Kari FrodesenSpesialbibliotekar

Tidligere utgaver av Karis kalender finnes på: http://kariskalender.wordpress.com/


[ E-BOKA ]

Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 54.000 til stipend for medlemmer av BF i 2010. Stipendet skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer.

Søknaden kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse på arrangement, arbeid med større artikler for Bibliotekaren, studieturer, studieopphold, hospitering, prosjekt, m.m.

Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt til å søke. Stipendmidler tildeles fortløpende etter vurdering. Søknader skal inneholde oversikt over alle kostnader, egenandeler og andre bidrag.

Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og hvordan midlene er brukt. Skriving av artikkel til Bibliotekaren er en del av gjenytelsen for tildelt stipend.

Søknad sendes til [email protected].

Stipend for BF-medlemmer

Gi en gave på kontonr. 1503.07.66056 eller ring 820 43 743 og gi 100 kronerDu kan også gi ditt bidrag på www.krafttakmotkreft.noVi trenger din støtte – ta godt i mot våre bøssebærere!

Mona kjemper for livet – og for noen du er glad i

Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige bøsseaksjon, og i år går pengene til utprøvende behandling.Dette er behandling med nye preparater og metoder for kreftpasienter. Mer penger til utprøvende behandling vil gi flere kreftpasienter en ny sjanse og gjøre at nye kreftmedisiner og behandlingsmetoder raskere kan tas i bruk som standardbehandling.

Utprøvende behandling betyr en ny sjanse for den enkelte – og bedre kreftbehandling for oss alle.

Mo

del

len

på

bil

det

er

ikke

id

enti

sk m

ed M

on

a /

Foto

: G

uri

Dah

l


[ SPILL I BIBLIOTEK ]

Arbeidsdepartementet ga 12. oktober en forskrif t til samordningsloven som unntar 1943-kullet fra de nye reglene fra 2011 om samordning av offentlig tjenestepensjon med folketrygdens pensjoner.

– Regjeringen er opptatt av å forhindre at noen kommer i en uheldig situasjon som de ikke kunne forutse. Derfor har vi en-dret pensjonsreglene for dette årskullet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Fra 1. januar 2011 trer de nye reglene for tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny fleksibel alderspensjon fra fol-ketrygden i kraft. 1943-kullet er i utgangspunktet omfattet av de nye reglene, som innebærer at offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspen-sjon fra folketrygden som om disse pensjonene var tatt ut samtidig.

Personer i dette årskullet fyller 67 år i 2010 og kan dermed ta ut alderspensjon fra folketrygden etter dagens regler i løpet av 2010, uten avkorting mot arbeidsinntekt. Offentlig tje-nestepensjon kan derimot ikke tas ut før man slutter i stillingen. De som fortsetter i stilling etter 2010 samtidig som de hever alderspensjon fra folketrygden, får tjenestepensjon etter at de nye reglene er trådt i kraft.

Disse har innrettet seg etter dagens regelverk uten å vite at det kunne få konsekvenser for samlet pensjonsutbetaling i framtiden. For å unngå at disse får lavere samlet pensjon enn forventet når tjenestepensjonen tas ut, unntas de fra de nye reglene.

Nye pensjons-regler for 1943-kullet

Tekst: Terje BergersenFoto: Erik Norrud

”… du har på en fremragende måte gått foran og kjempet for å få like muligheter som dine mannlige kolleger. Du har derfor blitt et viktig forbilde for mange, både i og utenfor idretten gjennom innsatsen”.

Slik lød litt av begrunnelsen da skihop-per Anette Sagen i dag ble tildelt YS’ likestillingspris.

- En stor æreOverrekkelsen skulle normalt ha skjedd

i forbindelse med YS-konferansen neste uke. Men Sagen er for tiden travel med forberedelsene til VM i Holmenkollen kom-mende vinter, og dessuten nyoperert for en kneskade. Derfor fikk hun prisen noen dager på forhånd, i vante omgivelser ved

Likestillingsprisen til Anette SagenHun har vært verdens beste de siste fem-seks sesongene, og like lenge sloss for å bli tatt på alvor blant mannsdominant arroganse i nasjonal og internasjonal hoppsport. YS mente Anette Sagen fortjente likestillingsprisen for sin standhaftige innsats.

toppidrettssenteret.- Det er en stor ære å få denne prisen.

Veldig hyggelig at det jeg gjør på min arena blir satt pris på på denne måten. Jeg må virkelig få takke YS for den tilliten dere viser meg ved dette, sa en rørt Annette Sagen i forbindelse med tildelingen.

- Vil kjempe i toppenSagen er ikke bekymret for at skaden

i kneet vil forstyrre VM-oppkjøringen for mye.

- Fysioterapeuten er veldig fornøyd, så det ser bra ut. Jeg er ikke bekymra, og regner med å være tilbake i hoppbakken igjen om en måneds tid, når det blir hvitt på bakken. Det er bedre at dette skjedde nå enn ei uke før VM-start. Jeg har ambi-sjoner om å kjempe toppen i Holmenkol-len, sier hun.

Viktig forbilde. – Du er et viktig forbilde for mange både i og utenfor idretten, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim da han overrakte likestillingsprisen 2010 til skihopper Anette Sagen.


Home

Call for Papers

Log-in / registration

Price information

Templates

Paper

Workshop

Poster

Szombathely

Images

How to reach us

Accomodation inSzombathely

Vas county

Celldömölk

Körmend

Kőszeg

Sárvár

About BOBCATSSS

BOBCATSSS 2010

Team

Blog

Contact us

search...

Login Form

Username

Password

Remember Me

Forgot your password?

Forgot your username?

Create an account

BOBCATSSS 2011 http://bobcatsss2011.com/

1 av 3 02.11.2010 01:42

BOBCATSSS 2011

January 31st - February 2nd, 2011

Welcome to the official Website of BOBCATSSS 2011, a library andinformation science conference organized by LIS students from Hungary,Norway and Austria!

Important information:

NEW DEADLINE FOR SUBMITTING ABSTRACTS! The extended deadline is 30 october, 2010.Read more about our theme here and send your idea to us!

To register for the conference or make a submission you need to create an account. To registerfor the first time go here, and to log in to your already existing account go here. To pay forparticipation, log into your account and choose Register as Participant.

NB! You cannot use the log in form on the bottom left on the site to do any of this! You canuse this form if you want to create a separate account on the website, which will enable you toleave us nice comments on the blog :)

Stay informed and keep in touch! Follow us on Facebook and Twitter!

The theme for the conference will be Finding new ways. Over the past few years the world andaccordingly the field of library and information science have faced a multitude of changes andinnovations - and library and information professionals have been given the exciting challenge ofchanging and innovating right along with them. In the 2011 conference we want to put focus onhow to face these challenges head on, through exploring the new ways people uselibraries and the new ways in which librarians work.

Our sponsors:

____

____

BOBCATSSS saidWant to bring a friendor partner toBOBCATSSS? Readabout our guest tickethere:bobcatsss2011.com...8 days ago fromweb

BOBCATSSS saidBOBCATSSS 2011ticket prices forstudents andprofessionals:bobcatsss2011.com...More info to followshortly!11 days ago fromweb

BOBCATSSS saidThe deadline forsubmitting abstractshas been extended!New deadline: 30october 2010. Send inyour ideas!21 days ago fromweb

BOBCATSSS saidD'oh! Due to error oncomputer gremlin'spart payment wasdisabled. If u log intoyour account u nowhave option to registeras participant!26 days ago fromweb

BOBCATSSS 2011 http://bobcatsss2011.com/

2 av 3 02.11.2010 01:42

35 Bibliotekaren 11/2010Bibliotekaren 8/200934 35 Bibliotekaren 8/2009

Trenger du en ny medarbeider? Er du på bibliotekarjakt?

Bruk Bibliotekaren til å komme i kontakt med aktuelle søkere!

Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekarstudenter i hele landet på en effektiv måte.

Og vi er rimelige: En åttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva.

Ta kontakt:Redaktør Erling Bergan91 31 80 [email protected]

28 | Bibliotekaren 2/2009

FYLKESBIBLIOTEKSJEF – VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Det er ledig 100% fast stilling som fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder fylkeskommune, Regionalavdelingen.

Fullstendig utlysingstekst av stillingen på www.finn.no, finnkode: 16174631.

Kontaktperson for stillingen: Seksjonsleder Rune Holbek tlf. 38 07 45 66, eller fungerende fylkesbiblioteksjef Kari Skibenes tlf. 38 07 47 38.

Søknadsfrist: 2. mars 2009

VANG KOMMUNE Skule- og kulturkontoret

Postadresse : 2975 Vang i Valdres Foretaks nr. : 961 382 246

TlfFax

: 61 36 85 00 : 61 36 85 01

Bank : 2146 07 00024 Urle-post

::

[email protected]

Biblioteksjef (arkivsak 08 /729 )

Det er ledig 100% fast stilling som biblioteksjef i Vang i Valdres. Biblioteket held til i nye lokaler i Vang sentrum med barne- og ungdomsavdeling, vaksenavdeling, fagavdeling og galleri.

I tillegg til drift av biblioteket så ønskjer me at biblioteksjefen skal: • saman med skulane og barnehagane legge til rette for gode litteraturopplevingar

og stimulere leselysten til barn og ungdom • organisere arbeidet med Den kulturelle skulesekken i Vang kommune • organisere/legge til rette for gode kunst- og kulturopplevingar i m.a. biblioteket sitt galleri

Vi søkjer etter ein medarbeidar som: • har godkjent bibliotekarutdanning • er positiv, serviceinnstilt og lett å samarbeide med • er løysings- og utviklingsorientert • har interesse for kulturarbeid

Vi kan tilby eit godt arbeidsmiljø og konkurransedyktig løn i naturskjønne Vang!

Biblioteka i Valdres samarbeider etter ”Regional bibliotekplan for Valdres”. Sjå: http://www.oppland.no/Documents/fylkesbiblioteket/Bibliotekplan%20Valdres.pdf

Du kan lese meir om Vang kommune og biblioteket på nettsidene våre: http://www.vang.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=599

Meir informasjon om stillinga kan du få ved å kontakte skule- og kultursjef Jon Eggen, tlf. 61 36 85 42 og/eller biblioteksjef Renate Remme Øverseth, 61 36 85 66.

I Vang kommune er det også ledig stilling for førskulelærar, sjukepleiar og vernepleiar, kontakt oss for meir informasjon.

Søknad merka med ”arkivsak nr 08/729” kan du sende elektronisk via våre internettsider: www.vang.kommune.no eller i vanleg post til Vang kommune, rådmannen, 2975 Vang i Valdres innan 01.03.09.

Stillingsannonser i BibliotekarenTrenger du en ny medarbeider? Er du på bibliotekarjakt? Bruk Bibliotekaren til å komme i kontakt med aktuelle søkere! Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekar-studenter i hele landet på en effektiv måte. og vi er rimelige: En åttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva. Ta kontakt med redaktør Erling Bergan: 91 31 80 01, eller [email protected].


BiblioteksjefVed Kvinnherad bibliotek er det ledig 100% vikariat som biblioteksjef 01.02.2009-31.01.2010. Mogleg for fast tilsetjing.

Nærmare opplysningar ved biblioteksjefen telefon 53482777/91667060 eller kultursjefen telefon 53483195/91531487.

Kvinnherad kommune oppfordrar til å søkja elektronisk.

Søknadsfrist 15. desember.

www.kvinnherad.kommune.no

Kvinnherad kommune har 13.100 innbyggjarar . Kommunen ligg i Sunn-hordland, mellom Bergen, Haugesund og Odda. Rosendal er administrativt senter. Husnes er største tettstaden og har vidaregåande skule og han-delssenter. Kvinnherad har eit mang-faldig kulturliv. Sjø, fjell og bre gjev naturtilhøve for friluftsliv heile året.

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 20 000 i 2008 til stipend for studentmedlemmer av BF ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Stipendet skal brukes til deltakelse på konferanser og seminar innen bibliotekbransjen.

Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte man hadde av deltakelsen.

Søknad sendes [email protected].

Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året.

Har du spørsmål, ring BFs sekretariat 48 02 09 00.

BF-stipend til studentmedlemmer


FylkesbiblioteksjefDet er ledig stilling som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

For informasjon, sjå vår heimeside; www.sfj.no eller ta kontakt med konstituert fylkesbibliotek-sjef Anja Angelskår Mjelde, tlf 57 27 18 87 / 99 25 73 56 eller fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad tlf 57 82 50 03 / 41 53 09 41.

Søknadsfrist 15. september.

Ledig vikariat ved Nesodden bibliotekNesodden kommune, med sine ca 17.000 innbyggere, er en attraktiv bo-kommune som ligger med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. Attraktiv, fordi den er vakker og landlig, med god og rask kommunikasjon til og fra Aker brygge i Oslo og Lysaker i Bærum. Her er turterreng både sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og et godt skole- og barnehagetilbud. I Nesodden kommune skal det være godt å bo i alle livets faser.

Det er ca 1200 ansatte i Nesodden kommune. Som ansatt nyter du godt av våre gode låne-, pensjons- og forsikringsordninger, bedriftsidrettslaget vårt og personalhytta på fjellet. Vi leverer avanserte tjenester, med krav til høy kvalitet i alle ledd. Derfor trenger vi deg med god kompetanse og ønske om videre utvikling. Vår visjon er mangfold og muligheter.

Fra 1. september 2008 er det ledig ett 1- årig vikariat i 50% stilling som bibliotekar ved Nesodden bibliotek. Biblioteket har 6 ansatte fordelt på 5,5 årsverk, og er i dag lokalisert på Skolefall. Det er imidlertid vedtatt at biblioteket i løpet av de nærmeste årene skal flytte til nye lokaler i det planlagte kommunesenteret på Tangenåsen. Nesodden bibliotek er inne i en svært positiv utvikling, med stor økning i besøk og utlån. Vi ønsker å utvikle en frem-tidsrettet biblioteksdrift, og søker etter en kreativ og engasjert deltager i vårt team. For stillingen kreves bibliotekfaglig utdanning på bachelornivå. Relevant erfaring kan kom-pensere for utdanningskravet. Personlige egenskaper vil bli tillagt stor vekt.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til biblioteksjef Ib Aarmo på tlf 66916052 / 95150883 eller e-post: [email protected]

Søknad med CV og bekreftede kopier sendes Nesodden bibliotek, Kapellveien2, 1450 Nesoddtangen innen 3. september 2008. For elektronisk søknad, gå inn på www.nesodden.kommune.no

Stillingsannonser i Bibliotekaren

Bibliotekaren 9/2008 | 29

BIBLIOTEKSJEF TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK

Vil du være leder for Trondheims største kulturhus?

Vi søker etter en resultatorientert person med bibliotekarutdanning eller annen høyere utdanning innen kulturrelaterte fagområder. Erfaring fra bibliotek eller annen kulturinstitusjon er nødvendig.

Nærmere informasjon om Trondheim folkebibliotek og stillingen finnes på www.trondheim.kommune.no/stillingledig www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket

Søknadsfrist 19. september 2008

Kontaktpersoner: Kommunaldirektør Gerhard Dalen, tlf. 0047 91 11 24 66, eller rådgiver Tone Christensen, tlf. 0047 95 26 35 19.

Senior + jobb =

For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan være nyttig for virksomheten.

For arbeidstakere som vil vite mer om hvilke muligheter de har som seniorer.

For tillitsvalgte som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan bidra til bedre arbeidsmiljø og mer motiverte kolleger.

www.vinnvinn.org

107 x 55,5

80 x 42

60 x 31

45 x 23

33,75 x 17,5

25 x 13

19 x 10

Myndighetene, partene i arbeidslivet og Senter for seniorpolitikk står bak vinnvinn-kampanjen:









Det totale sykefraværet var i 2. kvartal på 6,8 prosent, en økning på 4,6 prosent sam-menlignet med 2. kvartal i fjor. Sykefravæ-ret øker mest blant kvinner. Økningen er på 6,0 prosent mot 3,5 prosent for menn.

- Økningen i sykefraværet må sees i sammenheng med at vi i 2007 hadde en rekordstor vekst i sysselsettingen og at ar-beidsledigheten nå er meget lav. Stadig flere mennesker deltar i arbeidslivet og mangelen på arbeidskraft er fortsatt stor. Dette er faktorer som vanligvis trekker sykefraværet opp, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Det er det legemeldte sykefraværet som øker, mens egenmeldt sykefravær har holdt seg uendret på 0,8 prosent.

Tiltak for å redusere fraværetDet er satt i gang flere tiltak for å redusere sykefraværet. I fjor

ble det gjort lovendringer som skal sikre tettere oppfølging av sykmeldte, og både NAV og spesialisthelsetjenesten har spesielle tilbud for å få sykmeldte raskere tilbake til jobb. Ny sykemeldings-blankett 1. september i år åpner for kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom hele sykmeldingsperioden, og introduserer samtidig avventende sykmelding.

Sykefraværet opp nesten 5 prosent- Vi tror at disse tiltakene vil bidra til å redusere sykefraværet.

Det er ofte mulig å være i arbeid på tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For å få ned sykefraværet er det viktig at alle invol-verte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie.

Kjønn, alder, diagnose, sektorForskjellen i sykefraværet mellom menn og kvinner øker. NAV

har aldri tidligere registrert en så stor forskjell i sykefravær mel-lom kvinner og menn som nå. Kvinner har nå et sykefravær på 7,8 prosent, mens menn har et fravær på 4,5 prosent.

Sykefraværet øker i alle aldersgrupper unntatt blant de aller eldste. Sykefraværet økte mest blant de under 30 år.

Sykdommer i muskel- og skjelett er den vanligste årsaken til at folk blir sykmeldt. Mer enn en av tre sykmeldte har denne diagnosen. Antall tapte dagsverk på grunn av lettere psykiske lidelser økte med 7,8 prosent.

Sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester, og det er økende. I løpet av det siste året har sykefraværet i denne næringen økt med 6,2 prosent, og i 2. kvartal var sykefraværet på 8,6 prosent. Hver femte arbeidstaker jobber innen helse og sosial, som dermed er den næringen med flest sysselsatte. Øvrige næringer med høyt sykefravær er hotell- og restaurant-virksomhet med 6,8 prosent og transport og kommunikasjon med 6,2 prosent. Sykefraværet har økt i alle næringer i løpet av det siste året.

UNIVERSITETET I AGDER SØKER:

SPESIALBIBLIOTEKAR/SENIORKONSULENTUniversitetsbiblioteketRef. 95/08

Søknadsfrist: 20.10.08

Full utlysing på www.nav.no og www.uia.no/stillingeller ved personal- og organisasjonsavdelingentlf. 38 14 10 00.

Universitetet i Agder er Norges nyesteuniversitet med virksomhet i Kristiansand,Grimstad og Arendal. Den faglige virksomhetener organisert i 5 fakulteter. Universitetet i Agderhar over 8500 studenter og 940 ansatte.

UNIVERSITETET I AGDERGIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 4224604 KRISTIANSANDTELEFON 38 14 10 00 [email protected] www.uia.no

[ ARBEIDSLIV ]


FylkesbiblioteksjefDet er ledig stilling som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

For informasjon, sjå vår heimeside; www.sfj.no eller ta kontakt med konstituert fylkesbibliotek-sjef Anja Angelskår Mjelde, tlf 57 27 18 87 / 99 25 73 56 eller fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad tlf 57 82 50 03 / 41 53 09 41.

Søknadsfrist 15. september.

Ledig vikariat ved Nesodden bibliotekNesodden kommune, med sine ca 17.000 innbyggere, er en attraktiv bo-kommune som ligger med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. Attraktiv, fordi den er vakker og landlig, med god og rask kommunikasjon til og fra Aker brygge i Oslo og Lysaker i Bærum. Her er turterreng både sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og et godt skole- og barnehagetilbud. I Nesodden kommune skal det være godt å bo i alle livets faser.

Det er ca 1200 ansatte i Nesodden kommune. Som ansatt nyter du godt av våre gode låne-, pensjons- og forsikringsordninger, bedriftsidrettslaget vårt og personalhytta på fjellet. Vi leverer avanserte tjenester, med krav til høy kvalitet i alle ledd. Derfor trenger vi deg med god kompetanse og ønske om videre utvikling. Vår visjon er mangfold og muligheter.

Fra 1. september 2008 er det ledig ett 1- årig vikariat i 50% stilling som bibliotekar ved Nesodden bibliotek. Biblioteket har 6 ansatte fordelt på 5,5 årsverk, og er i dag lokalisert på Skolefall. Det er imidlertid vedtatt at biblioteket i løpet av de nærmeste årene skal flytte til nye lokaler i det planlagte kommunesenteret på Tangenåsen. Nesodden bibliotek er inne i en svært positiv utvikling, med stor økning i besøk og utlån. Vi ønsker å utvikle en frem-tidsrettet biblioteksdrift, og søker etter en kreativ og engasjert deltager i vårt team. For stillingen kreves bibliotekfaglig utdanning på bachelornivå. Relevant erfaring kan kom-pensere for utdanningskravet. Personlige egenskaper vil bli tillagt stor vekt.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til biblioteksjef Ib Aarmo på tlf 66916052 / 95150883 eller e-post: [email protected]

Søknad med CV og bekreftede kopier sendes Nesodden bibliotek, Kapellveien2, 1450 Nesoddtangen innen 3. september 2008. For elektronisk søknad, gå inn på www.nesodden.kommune.no


FYLKESBIBLIOTEKSJEF – VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Det er ledig 100% fast stilling som fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder fylkeskommune, Regionalavdelingen.

Fullstendig utlysingstekst av stillingen på www.finn.no, finnkode: 16174631.

Kontaktperson for stillingen: Seksjonsleder Rune Holbek tlf. 38 07 45 66, eller fungerende fylkesbiblioteksjef Kari Skibenes tlf. 38 07 47 38.

Søknadsfrist: 2. mars 2009

VANG KOMMUNE Skule- og kulturkontoret

Postadresse : 2975 Vang i Valdres Foretaks nr. : 961 382 246

TlfFax

: 61 36 85 00 : 61 36 85 01

Bank : 2146 07 00024 Urle-post

::

[email protected]

Biblioteksjef (arkivsak 08 /729 )

Det er ledig 100% fast stilling som biblioteksjef i Vang i Valdres. Biblioteket held til i nye lokaler i Vang sentrum med barne- og ungdomsavdeling, vaksenavdeling, fagavdeling og galleri.

I tillegg til drift av biblioteket så ønskjer me at biblioteksjefen skal: • saman med skulane og barnehagane legge til rette for gode litteraturopplevingar

og stimulere leselysten til barn og ungdom • organisere arbeidet med Den kulturelle skulesekken i Vang kommune • organisere/legge til rette for gode kunst- og kulturopplevingar i m.a. biblioteket sitt galleri

Vi søkjer etter ein medarbeidar som: • har godkjent bibliotekarutdanning • er positiv, serviceinnstilt og lett å samarbeide med • er løysings- og utviklingsorientert • har interesse for kulturarbeid

Vi kan tilby eit godt arbeidsmiljø og konkurransedyktig løn i naturskjønne Vang!

Biblioteka i Valdres samarbeider etter ”Regional bibliotekplan for Valdres”. Sjå: http://www.oppland.no/Documents/fylkesbiblioteket/Bibliotekplan%20Valdres.pdf

Du kan lese meir om Vang kommune og biblioteket på nettsidene våre: http://www.vang.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=599

Meir informasjon om stillinga kan du få ved å kontakte skule- og kultursjef Jon Eggen, tlf. 61 36 85 42 og/eller biblioteksjef Renate Remme Øverseth, 61 36 85 66.

I Vang kommune er det også ledig stilling for førskulelærar, sjukepleiar og vernepleiar, kontakt oss for meir informasjon.

Søknad merka med ”arkivsak nr 08/729” kan du sende elektronisk via våre internettsider: www.vang.kommune.no eller i vanleg post til Vang kommune, rådmannen, 2975 Vang i Valdres innan 01.03.09.

Stillingsannonser i BibliotekarenTrenger du en ny medarbeider? Er du på bibliotekarjakt? Bruk Bibliotekaren til å komme i kontakt med aktuelle søkere! Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekar-studenter i hele landet på en effektiv måte. og vi er rimelige: En åttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva. Ta kontakt med redaktør Erling Bergan: 91 31 80 01, eller [email protected].


HOVEDBIBLIOTEKAR

2. gangs utlysning Ved Universitetsbiblioteket i Agder er det ledig en fast 100 % stilling som leder av virksomhetsområdet samlinger. Stillingen skal ivareta oppgaver knyttet til universitets-biblioteket som helhet. Universitetsbiblioteket består av fem bibliotek lokalisert i Arendal, Grimstad og Kristiansand, og utfører til sammen 25 årsverk - 17 av disse ved virksomheten i Kristiansand. BIBSYS brukes som biblioteksystem. For informasjon om universitetet og universitetsbiblioteket, se: http://www.uia.no Stillingen er tillagt faglig ansvar for virksomhetsområdet samlinger. Dette innebærer blant annet koordinering, utvikling og kvalitetssikring av oppgaver knyttet til medievalg, innkjøp, registrering og behandling av mediesamlingene, trykt og elektronisk - for hele universitetsbiblioteket. Den som tilsettes vil delta i operativ drift, blant annet med vakter. Leder av virksomhetsområdet møter i bibliotekets ledermøte. For stillingen kreves bibliotekfaglig utdanning på minimum bachelornivå, gode IKT-kunnskaper og relevant erfaring. Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Vi søker en medarbeider som ønsker å være en pådriver i den bibliotekfaglige utviklingen, og som vil bidra til å skape et mest mulig tilgjengelig og godt tilbud for bibliotekets brukere. Evne og vilje til teambygging, samarbeid og kommunikasjon vil være avgjørende. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. Den som tilsettes har rettigheter og plikter etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for tekniske og administrative stillinger ved Universitetet i Agder. Tilsetting foretas av tilsettingsråd for teknisk-/administrative stillinger ved Universitetet i Agder. Stillingen er plassert i Statens lønnsregulativ, l.pl. 90.205, kode 1077, hovedbibliotekar, ltr. 52-56. For spesielt godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes. Fra lønnen går lovfestet innskudd til Statens Pensjonskasse. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til bibliotekdirektør Else-Margrethe Bredland, tlf 38 14 11 10, mobil 918 73 533, e-post [email protected] Søknad med CV og bekreftede kopier av attester og vitnemål sendes Universitetet i Agder, Personal- og organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand innen 18.04.08. Søknaden merkes med ref. nr 19/08.

BIBLIOTEKAR VED UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I AGDERRef nr 83/08

Ved Universitetet i Agder er det ledig en 100 % fast stilling som bibliotekar, med arbeidssted Kampus Kristiansand.

Universitetsbiblioteket i Agder er lokalisert på universitetets studi-esteder i Arendal, Grimstad og Kristiansand, med til sammen 25 årsverk. For informasjon om Universitetet i Agder og universitets-biblioteket: www.uia.no

Stillingen er knyttet til virksomhetsområdet Fag og formidling, med særlig ansvar i forhold til lærerutdanningene og fagområdet pedagogikk. Oppgavene er allsidige, med hovedvekt på samlings-utvikling, publikumsarbeid og veiledning/undervisning av studenter og ansatte

For stillingen kreves bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller tilsvarende utdanning.Relevant erfaring og gode IKT- og språkkunnskaper vil bli vektlagt.

Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi søker en initiativrik, målrettet og serviceinnstilt medarbeider som vil trives med undervisnings- og veiledningsoppgaver, og som vil være med å videreutvikle universi-tetsbiblioteket i Agder som ressurs for studenter og ansatte.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang-foldet i befolkning. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.

Den som tilsettes har rettigheter og plikter etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for tekniske og administrative stillinger ved Universitetet i Agder. Tilsetting foretas av Tilsettingsråd for tekniske/administrative stillinger ved Universitetet i Agder.

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ lønnsplan 90.205, stillingskode 1515, ltr. 43-50. For spesielt godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til universitetsbiblio- tekar Henry Langseth, tlf. 38 14 12 10, e-post: [email protected] eller biblioteksdirektør Else-Margrethe Bredland, tlf. 38 14 11 10/ 918 73 533, e-post: [email protected] Vi ønsker fortrinnsvis at selve søknaden og nødvendige opplysninger om utdanning og erfaring sendes elektronisk, benytt linken ”Send søknad”. Alternativt kan søknad og CV med fullstendige opplysninger om utdanning og praksis sendes Universitetet i Agder, Personal- og organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, innen 01.08.08. Søknaden merkes med Ref. nr. 83/08.

Vi søker to personer med kompetanse innen bibliotekfag, nettredaksjon og IT.Lyst til å

Fullstendig utlysingstekst finnes på www.jobbnorge.no og på BIBSYS nettside: www.bibsys.no. Søknad skal kun sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. Søknadsfrist: 20.08.2008.

BIBSYS utvikler IT-løsninger for bibliotek, forskning og publisering. Vi er en sentral leverandør til institusjoner i Universitets- og Høgskolesektoren, andre forsknings- institusjoner, forvaltningsinstitusjoner og Nasjonal- biblioteket. Produktene våre er utviklet i samarbeid med bibliotekene.

BIBSYS er et forvaltningsorgan, underlagt Kunnskapsdepartementet, administrativt organisert under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som er arbeidsgiver for våre nåværende 43 ansatte.

Se mer på BIBSYS nettside: www.bibsys.no


BiblioteksjefVed Kvinnherad bibliotek er det ledig 100% vikariat som biblioteksjef 01.02.2009-31.01.2010. Mogleg for fast tilsetjing.

Nærmare opplysningar ved biblioteksjefen telefon 53482777/91667060 eller kultursjefen telefon 53483195/91531487.

Kvinnherad kommune oppfordrar til å søkja elektronisk.

Søknadsfrist 15. desember.

www.kvinnherad.kommune.no

Kvinnherad kommune har 13.100 innbyggjarar . Kommunen ligg i Sunn-hordland, mellom Bergen, Haugesund og Odda. Rosendal er administrativt senter. Husnes er største tettstaden og har vidaregåande skule og han-delssenter. Kvinnherad har eit mang-faldig kulturliv. Sjø, fjell og bre gjev naturtilhøve for friluftsliv heile året.

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��

��

��

�� !� � ��"��"� ��#��$��%&�'(�)*��%%$� �� (+(�((,-.�

��

/��!�� 000�#�� 1��!��!��#��!�� 2��$��%&�'(�)*�),�

3!� ��









HOVEDBIBLIOTEKAR

2. gangs utlysning Ved Universitetsbiblioteket i Agder er det ledig en fast 100 % stilling som leder av virksomhetsområdet samlinger. Stillingen skal ivareta oppgaver knyttet til universitets-biblioteket som helhet. Universitetsbiblioteket består av fem bibliotek lokalisert i Arendal, Grimstad og Kristiansand, og utfører til sammen 25 årsverk - 17 av disse ved virksomheten i Kristiansand. BIBSYS brukes som biblioteksystem. For informasjon om universitetet og universitetsbiblioteket, se: http://www.uia.no Stillingen er tillagt faglig ansvar for virksomhetsområdet samlinger. Dette innebærer blant annet koordinering, utvikling og kvalitetssikring av oppgaver knyttet til medievalg, innkjøp, registrering og behandling av mediesamlingene, trykt og elektronisk - for hele universitetsbiblioteket. Den som tilsettes vil delta i operativ drift, blant annet med vakter. Leder av virksomhetsområdet møter i bibliotekets ledermøte. For stillingen kreves bibliotekfaglig utdanning på minimum bachelornivå, gode IKT-kunnskaper og relevant erfaring. Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Vi søker en medarbeider som ønsker å være en pådriver i den bibliotekfaglige utviklingen, og som vil bidra til å skape et mest mulig tilgjengelig og godt tilbud for bibliotekets brukere. Evne og vilje til teambygging, samarbeid og kommunikasjon vil være avgjørende. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. Den som tilsettes har rettigheter og plikter etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for tekniske og administrative stillinger ved Universitetet i Agder. Tilsetting foretas av tilsettingsråd for teknisk-/administrative stillinger ved Universitetet i Agder. Stillingen er plassert i Statens lønnsregulativ, l.pl. 90.205, kode 1077, hovedbibliotekar, ltr. 52-56. For spesielt godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes. Fra lønnen går lovfestet innskudd til Statens Pensjonskasse. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til bibliotekdirektør Else-Margrethe Bredland, tlf 38 14 11 10, mobil 918 73 533, e-post [email protected] Søknad med CV og bekreftede kopier av attester og vitnemål sendes Universitetet i Agder, Personal- og organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand innen 18.04.08. Søknaden merkes med ref. nr 19/08.

BIBLIOTEKAR VED UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I AGDERRef nr 83/08

Ved Universitetet i Agder er det ledig en 100 % fast stilling som bibliotekar, med arbeidssted Kampus Kristiansand.

Universitetsbiblioteket i Agder er lokalisert på universitetets studi-esteder i Arendal, Grimstad og Kristiansand, med til sammen 25 årsverk. For informasjon om Universitetet i Agder og universitets-biblioteket: www.uia.no

Stillingen er knyttet til virksomhetsområdet Fag og formidling, med særlig ansvar i forhold til lærerutdanningene og fagområdet pedagogikk. Oppgavene er allsidige, med hovedvekt på samlings-utvikling, publikumsarbeid og veiledning/undervisning av studenter og ansatte

For stillingen kreves bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller tilsvarende utdanning.Relevant erfaring og gode IKT- og språkkunnskaper vil bli vektlagt.

Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi søker en initiativrik, målrettet og serviceinnstilt medarbeider som vil trives med undervisnings- og veiledningsoppgaver, og som vil være med å videreutvikle universi-tetsbiblioteket i Agder som ressurs for studenter og ansatte.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang-foldet i befolkning. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.

Den som tilsettes har rettigheter og plikter etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for tekniske og administrative stillinger ved Universitetet i Agder. Tilsetting foretas av Tilsettingsråd for tekniske/administrative stillinger ved Universitetet i Agder.

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ lønnsplan 90.205, stillingskode 1515, ltr. 43-50. For spesielt godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til universitetsbiblio- tekar Henry Langseth, tlf. 38 14 12 10, e-post: [email protected] eller biblioteksdirektør Else-Margrethe Bredland, tlf. 38 14 11 10/ 918 73 533, e-post: [email protected] Vi ønsker fortrinnsvis at selve søknaden og nødvendige opplysninger om utdanning og erfaring sendes elektronisk, benytt linken ”Send søknad”. Alternativt kan søknad og CV med fullstendige opplysninger om utdanning og praksis sendes Universitetet i Agder, Personal- og organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, innen 01.08.08. Søknaden merkes med Ref. nr. 83/08.

Vi søker to personer med kompetanse innen bibliotekfag, nettredaksjon og IT.Lyst til å

Fullstendig utlysingstekst finnes på www.jobbnorge.no og på BIBSYS nettside: www.bibsys.no. Søknad skal kun sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. Søknadsfrist: 20.08.2008.

BIBSYS utvikler IT-løsninger for bibliotek, forskning og publisering. Vi er en sentral leverandør til institusjoner i Universitets- og Høgskolesektoren, andre forsknings- institusjoner, forvaltningsinstitusjoner og Nasjonal- biblioteket. Produktene våre er utviklet i samarbeid med bibliotekene.

BIBSYS er et forvaltningsorgan, underlagt Kunnskapsdepartementet, administrativt organisert under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som er arbeidsgiver for våre nåværende 43 ansatte.

Se mer på BIBSYS nettside: www.bibsys.no









Rjukan bibliotek søker bibliotekar med ansvar for Barne- og ungdomsavdelinga. Biblioteket ligger høyt når det gjelder utlån, innhold og kvalitet og har en sterk stilling i lokalmiljøet.

Biblioteket har ikke hatt egen barnebibliotekar siden stillinga ble inndratt i 2004, og nå gjør vi en 100% stil-ling på voksenavdelinga, som ble ledig fra 1. aug., om til barnebibliotekarstilling.

Søknadsfrist: 15. nov. 2008

Mer info: www.tinn.kommune.no

Ledig stilling som barnebibliotekar ved Rjukan bibliotek

Tinn kommune har 6100 innbyggere og l igger øverst i Telemark ved Hardangervidda med tettstedet Rjukan som kommunesenter. Kommunen har et godt næringsliv og utdannings- tilbud bl.a. med videregående skole, og aktiviteten innenfor kultur-, idretts- og friluftsliv er mangfoldig.

FAUSKE KOMMUNEFauske kommune er regionsenter i Indre Salten med nær 10.000 innbyggere. Kommunesenteret ligger ca. 6 mil fra Bodø og er sentralt plassert ved jernbane og E6. Kommunen har et godt utbygd skole-, service- og fritidstilbud. Viktigste næringsveier er offentlig og privat tjenesteyting. Kommunen har spennende, vakker og variert natur med rike muligheter til inspirasjon og rekreasjon.

BibliotekarFauske bibliotek har fra 01.01.2009 ledig fast stilling i 100% som bibliotekar.

Arbeidsoppgaver vil hovedsakelig være katalogisering, samlingsutvikling og skranketjeneste.

Søkere må ha 3-årig bibliotekfaglig høyskoleutdanning og gode datakunnskaper.

Arbeidstiden medfører 1-2 ettermiddagsvakter pr. uke og lørdagsvakt 1-2 g. i måneden.

Nærmere opplysninger: Enhetsleder kultur Sigrun Fostad tlf. 75 60 07 47/480 08 174.

For stillingen gjelder vanlige kommunale ansettelsesvilkår, herunder 6 mnd prøvetid. Kommunen har gunstig pensjonsordning i KLP. Lønn i h.h.t. gjeldende lover og avtaleverk.

Fauske kommune har lagt til rette for elektronisk søkning på ledige stillinger:

www.fauske.kommune.no

Dokumentasjon på opplysninger gitt i søknaden vil bli etterspurt i forbindelse med intervju eller på forespørsel.

Søknadsfrist: 1.desember 2008









Rjukan bibliotek søker bibliotekar med ansvar for Barne- og ungdomsavdelinga. Biblioteket ligger høyt når det gjelder utlån, innhold og kvalitet og har en sterk stilling i lokalmiljøet.

Biblioteket har ikke hatt egen barnebibliotekar siden stillinga ble inndratt i 2004, og nå gjør vi en 100% stil-ling på voksenavdelinga, som ble ledig fra 1. aug., om til barnebibliotekarstilling.

Søknadsfrist: 15. nov. 2008

Mer info: www.tinn.kommune.no

Ledig stilling som barnebibliotekar ved Rjukan bibliotek

Tinn kommune har 6100 innbyggere og l igger øverst i Telemark ved Hardangervidda med tettstedet Rjukan som kommunesenter. Kommunen har et godt næringsliv og utdannings- tilbud bl.a. med videregående skole, og aktiviteten innenfor kultur-, idretts- og friluftsliv er mangfoldig.

FAUSKE KOMMUNEFauske kommune er regionsenter i Indre Salten med nær 10.000 innbyggere. Kommunesenteret ligger ca. 6 mil fra Bodø og er sentralt plassert ved jernbane og E6. Kommunen har et godt utbygd skole-, service- og fritidstilbud. Viktigste næringsveier er offentlig og privat tjenesteyting. Kommunen har spennende, vakker og variert natur med rike muligheter til inspirasjon og rekreasjon.

BibliotekarFauske bibliotek har fra 01.01.2009 ledig fast stilling i 100% som bibliotekar.

Arbeidsoppgaver vil hovedsakelig være katalogisering, samlingsutvikling og skranketjeneste.

Søkere må ha 3-årig bibliotekfaglig høyskoleutdanning og gode datakunnskaper.

Arbeidstiden medfører 1-2 ettermiddagsvakter pr. uke og lørdagsvakt 1-2 g. i måneden.

Nærmere opplysninger: Enhetsleder kultur Sigrun Fostad tlf. 75 60 07 47/480 08 174.

For stillingen gjelder vanlige kommunale ansettelsesvilkår, herunder 6 mnd prøvetid. Kommunen har gunstig pensjonsordning i KLP. Lønn i h.h.t. gjeldende lover og avtaleverk.

Fauske kommune har lagt til rette for elektronisk søkning på ledige stillinger:

www.fauske.kommune.no

Dokumentasjon på opplysninger gitt i søknaden vil bli etterspurt i forbindelse med intervju eller på forespørsel.

Søknadsfrist: 1.desember 2008


Sunndal kommune ligger i Møre og Romsdal og har ca. 7500 innbyggere, hvorav ca. 4.000 bor i kommunesenteret Sunn-dalsøra. Hydro Aluminium er den største arbeidsplassen i kommunen. Kommunen har et godt utbygd barnehage-, skole-, kultur- og fritidstilbud. For ytterligere opplysninger vises til vår hjemmeside.

Kulturtjenesten Sunndal folkebibliotek

BIBLIOTEKARFrå 01.09.2008 er det ledig 100% fast stilling som bibliotekar i Sunndal kommune. Stillinga er delt 50/50 mellom grunn-skoletjenesten i Sunndal og Sunndal folkebibliotek. Sunndal folkebibliotek består av hovedbibliotek og 3 filialer, og det er 9 grunnskoler i kommunen.

Stillinga er tillagt ansvaret for koordi¬nering av biblioteka i grunnskolane i kommunen, og skal ivareta samarbeidet mel-lom folkebiblioteket og grunnskole-tjenesten. Formidling til barn og unge er en viktig del av arbeidet, samt ansvar for skolens del av felles katalog.

Stillinga vil også være sentral i bibliotekets IKT-arbeid: vi ønsker søkere som gjerne tar i bruk den nye teknologien i formidlingsarbeidet, har kjennskap til biblioteksystemet Mi-kromarc, og drifte heimeside for Sunndal folkebibliotek.

Nærmere opplysninger v/ biblioteksjef Ingeborg Sæther, tlf. 71 69 90 00 / mobil 473 02 734.

Fullstendig utlysingstekst finnes på Sunndal kommunes heimesider: www.sunndal.kommune.no, under ledige stil-linger. Her finner du også søknadsskjema. Dersom du ikke kan søke elektronisk, må standard søknadsskjema brukes – henvend deg til servicekontoret i Sunndal rådhus, tlf 7169 9000. Postadr.: Sunndal kommune, Postboks 94, 6601 Sunnslsøra.


Oppegård kommune

Bibliotekar – 100 % fast stilling

Vil du jobbe i et moderne bibliotek 10 minutter fra Oslo sentrum?

Du vil få ansvar og oppgaver innen blant annet litteratur- og sam-lingsutvikling for voksne, og IKT.

Søknadsfrist 20. august 2008

Fullstendig annonse og søknadsskjema på www.oppegard.kommune.no

Senior + jobb =

Myndighetene og partene i arbeidslivet står bak vinnvinn-kampanjen:

www.vinnvinn.org

Studietur til Cairo og AlexandriaBibliotekarforbundets redaktør Erling Bergan arrangerer studietur til Egypt for bibliotekfolk og andre interesserte. 8.-16. november. Turen ble kunngjort i midten av juni og var i ferd med å bli fulltegnet før måneden var omme. All informasjon om turen ligger på BFs nettsider www.bibforb.no. Dersom flere er interessert i en slik tur, vurderes både en ekstra-tur i høst og eventuelt turer i 2009. Meld fra om interesse for dette til [email protected]. Spørsmål kan rettes til Erling Bergan på 91 31 80 01.


Sunndal kommune ligger i Møre og Romsdal og har ca. 7500 innbyggere, hvorav ca. 4.000 bor i kommunesenteret Sunn-dalsøra. Hydro Aluminium er den største arbeidsplassen i kommunen. Kommunen har et godt utbygd barnehage-, skole-, kultur- og fritidstilbud. For ytterligere opplysninger vises til vår hjemmeside.

Kulturtjenesten Sunndal folkebibliotek

BIBLIOTEKARFrå 01.09.2008 er det ledig 100% fast stilling som bibliotekar i Sunndal kommune. Stillinga er delt 50/50 mellom grunn-skoletjenesten i Sunndal og Sunndal folkebibliotek. Sunndal folkebibliotek består av hovedbibliotek og 3 filialer, og det er 9 grunnskoler i kommunen.

Stillinga er tillagt ansvaret for koordi¬nering av biblioteka i grunnskolane i kommunen, og skal ivareta samarbeidet mel-lom folkebiblioteket og grunnskole-tjenesten. Formidling til barn og unge er en viktig del av arbeidet, samt ansvar for skolens del av felles katalog.

Stillinga vil også være sentral i bibliotekets IKT-arbeid: vi ønsker søkere som gjerne tar i bruk den nye teknologien i formidlingsarbeidet, har kjennskap til biblioteksystemet Mi-kromarc, og drifte heimeside for Sunndal folkebibliotek.

Nærmere opplysninger v/ biblioteksjef Ingeborg Sæther, tlf. 71 69 90 00 / mobil 473 02 734.

Fullstendig utlysingstekst finnes på Sunndal kommunes heimesider: www.sunndal.kommune.no, under ledige stil-linger. Her finner du også søknadsskjema. Dersom du ikke kan søke elektronisk, må standard søknadsskjema brukes – henvend deg til servicekontoret i Sunndal rådhus, tlf 7169 9000. Postadr.: Sunndal kommune, Postboks 94, 6601 Sunnslsøra.


Oppegård kommune

Bibliotekar – 100 % fast stilling

Vil du jobbe i et moderne bibliotek 10 minutter fra Oslo sentrum?

Du vil få ansvar og oppgaver innen blant annet litteratur- og sam-lingsutvikling for voksne, og IKT.

Søknadsfrist 20. august 2008

Fullstendig annonse og søknadsskjema på www.oppegard.kommune.no

Senior + jobb =

Myndighetene og partene i arbeidslivet står bak vinnvinn-kampanjen:

www.vinnvinn.org

Studietur til Cairo og AlexandriaBibliotekarforbundets redaktør Erling Bergan arrangerer studietur til Egypt for bibliotekfolk og andre interesserte. 8.-16. november. Turen ble kunngjort i midten av juni og var i ferd med å bli fulltegnet før måneden var omme. All informasjon om turen ligger på BFs nettsider www.bibforb.no. Dersom flere er interessert i en slik tur, vurderes både en ekstra-tur i høst og eventuelt turer i 2009. Meld fra om interesse for dette til [email protected]. Spørsmål kan rettes til Erling Bergan på 91 31 80 01.

0908.indd 35 08.07.2009 16:11:30

Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk. tlf: 02360 www.xtra.no

Flinke folk kjenner til den viktige forskjellen. Ønsker du å utgjøre en stor forskjell som informasjonsforvalter, så har vi ledige jobber innen bibliotek, dokumenthåndtering, arkiv og webpublisering. Xtra personell er spesialister på å finne riktig jobb til riktig person.

Skal du søke eller arkivere må du vite forskjellen på ISDN og ISBN

ISDN ISBN

Xtra_Biblo183x263.indd 1 05-01-09 10:11:59


Se hva vi har på deg!

Som BF-medlem er det du som sjekker og oppdaterer opplysningene om deg selv i med-lemssystemet vårt.

Dermed blir forbundets kunnskap om biblio-tekarers lønns- og ansettelsesforhold aktuell og nyttig. Og vi kan se utviklingstrekk over tid. Har du vært inne og oppdatert deg selv i det siste? Klikk på knappen ’Oppdatere medlemsinforma-sjon’ til høyre!

Siden 2005 har medlemmene kunnet opp-datere info om seg selv i BFs medlemsregister. Dette har dere gjort i økende grad, og dermed er forbundets faktagrunnlag stadig bedre, enten det gjelder lønnsstatistikk eller adresser for ut-sending av blad. Nå ønsker vi at alle medlemmer går inn og sjekker info om seg selv, og at de gjør det til en vane å sjekke dette jevnlig. Har det skjedd endringer med deg selv siden sist, er det bare å endre dette på direkten. Vi ønsker at det skal være en ryggmargsrefleks hver gang du har endring i telefonnummer, adresse, arbeidsgiver, arbeidssted, lønn, stillingsprosent, osv.

Når medlemmene sender inn endringer i opp-lysninger om seg selv på denne måten, havner de i et såkalt ”venteregister”. BFs sekretariat sjek-ker manuelt hver enkelt opplysning for å luke ut åpenbare misforståelser og feilskrivinger. Dette blir gjort daglig.

Medlemmene finner lenken til medlems- registeret fra BFs nett-sider. En knapp på høyre side heter ”Oppdatere medlemsinformasjon”. Du føres da til innloggings-bildet. Der avkreves du medlemsnummer og fødselsdato. Medlems- nummer står på adresseetiketten bak på Biblio-tekaren.

Foto

: Joh

n O’

Neill

Godt lesestoff:

www.dagogtid.no

DAG OG TID

Pilestredet 8, 0180 Oslo • Tlf: 21 50 47 21 • E-post: [email protected]

Årsabonnement kostar kr 895,– Tilbodet gjeld nye abonnentar

Fire veker gratis!

Bli kjend med DAG OG TID!

Du får dei fire neste

utgåvene av DAG OG TID, ei fri

vekeavis for kultur og politikk

gratis utan å binde deg.

Blir du årsabonnent, kan du

velja mellom to bokgåver:

1. Ragnar Hovland:

Norske gleder.

2: «Eg gir ein god dag i det vonde»

Fyndord frå Olav Duuns dikting

redigert av Otto Hageberg.

Ta kontakt med det same!

– Di større avis,

di dummare fram-

side, ser det ut til.

Men den vesle avisa

blir jamt klokare ...

Berge Furre

Postboks 7044 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Tlf. 21 50 47 21 E-post [email protected]

Årsabonnement 895 kroner (20 % rabatt for studentar)

Tilbodet gjeld berre for nye abonnentar


Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 10.000 i 2010 til stipend for studentmedlemmer av BF ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø.






Stipend til studentmedlemmer

Medlemskort og betalingskort i ett– uten at det koster noe ekstra!

*Betingelser pr. januar 2010. Nominell kredittrente 10,5% årlig. Effektiv rente; kr 10 000 - 14,37%, kr 25 000 - 12,35%, kr 50 000 - 11,68%

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073

• 2,0%* sparerente fra første krone• Kredittreserve på inntil 75 000*• Kan brukes over alt• Gebyrfrie varekjøp• Gebyrfri nettbank• Ingen årsavgift


FinnmarkRagnhild MåsøTana bibliotekTelefon: 46 40 03 16E-post: [email protected]

TromsMarit SombyTroms fylkesbibliotekTelefon: 77 78 80 24Epost: [email protected]

NordlandGrete Gløsen JosefsenRana bibliotekTelefon: 75 14 61 00 E-post: [email protected]

TrøndelagKnut AlstadNorges geologiske undersøkelseTelefon: 73 90 41 24Epost: [email protected]

Møre og RomsdalHilde GjessingMøre og Romsdal fylkesbibliotekTelefon: 70 16 22 74E-post: [email protected]

Leder: Monica DeildokNestleder: Hanne BrunborgRådgiver: Thor Bjarne StadshaugKonsulent: Eva Trønnes Adresse: Lakkegt. 21, 0187 OsloTelefon: 48 02 09 00Fax: 22 17 04 96E-post: [email protected]: www.bibforb.no

Sogn og FjordaneAnne SagenFørde bibliotekTelefon: 57 72 19 11Epost: [email protected]

HordalandKasper VejenStatped Vest kompetansesenterTelefon: 55 92 34 99 E-post: [email protected]

RogalandLena DommersnesLundehaugen videregående skoleTelefon: 51 68 59 00Epost: [email protected]

AgderElse Marie NesseKristiansand folkebibliotekTelefon: 38 12 49 39E-post: [email protected]

TelemarkKari MoldværPorsgrunn bibliotekTelefon: 35 54 71 71E-post: [email protected]

Leder Monica DeildokMobil: 41 21 23 57E-post: [email protected]

NestlederHanne BrunborgMobil: 99 69 64 80E-post: [email protected]

StyremedlemmerKlaus Jøran Tollan, Høgskolen i GjøvikRoger Dyrøy, Kristiansand folkebibliotekElisabeth Bergstrøm, Longyearbyen bibliotekSusanne Baumgärtel, Tromsø bibliotek og byarkivHenriette Primberg, Forus videregående skole

VaramedlemmerKnut Hverven, Lovisenberg diakonale høgskoleGro Haugastuen, Stavanger bibliotek og kulturhusMette Rysjedal, Fjaler folkebibliotekIngrid Ericson, Høgskolen i Sør-TrøndelagKari Angelsen, Bodø bibliotek

VestfoldRichard MadsenHolmestrand bibliotekTelefon: 33 06 41 52E-post: [email protected]

BuskerudBror Von KroghKongsberg videregående skoleTelefon: 32 86 76 08E-post: [email protected]

Hedmark og OpplandMonica SkybakmoenElverum folkebibliotekTelefon: 41 61 08 78Epost: [email protected]

ØstfoldLise Haugen LarsenMoss bibliotekTelefon: 69 24 83 48 E-post: [email protected]

Oslo/AkershusJanne Nordlie (fungerende leder)Skedsmo bibliotekTelefon: 48 14 29 02E-post: [email protected]

Forbundsstyret

Fylkeslag

Sekretariatet

BibliotekarforbundetInnmeldingsskjema

Postnr. Poststed

Adresse

Navn Født

Tlf.

Yrkesaktiv

Student

Ikke yrkesativ

Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Arbeidsgiver

Adresse

Postnr. Poststed

Stilling

Sektor (Komm/Stat/Fylke/Priv)

Tlf.

Ansiennitet fra

Skjemaet sendes: Bibliotekarforbundet, Lakkegt. 21, 0187 Oslo, vedlagt dokumentasjon av bibliotekarutdanning.

Dato Signatur

Stillingskode Årslønn 100% / Lønnstrinn Stillingsandel

Faks.

E-post:

Kontingentsatser:Yrkesaktive: 1,32 % av bruttolønn. (Min. kr. 2220 pr. år. / Maks. kr. 4800 pr. år.)Ikke-yrkesaktive: kr. 250 pr. år. Studenter: kr. 100 pr. skoleår.

Mobil

Arbeidssted

I mai 2009 åpnet BF for å ta imot innmeldinger på nett. Både studenter og ferdig utdanna bibliotekarer kan fylle inn et skjema på våre nettsider og klikke Send-knappen. Så er de registrert som medlem. Ferdig utdanna bibliotekarer må sende dokumentasjon på bibliotekarutdanning i posten til BF. Ellers er alt elektronisk.

BF-sekretar iatet har mottatt 70 innmeldinger på denne måten fra mai til desember 2009. Av disse gjaldt 18 studentmed-lemskap og 52 bibliote-karmedlemskap. Rutinen virker godt, og bør nå være tilgjengelig for alle som ønsker medlemskap.

Innmelding på nett:www.bibforb.no

Fra og med januar-nummeret 2010 har vi derfor tatt ut innmeldingsskjema av Bibliotekaren. Det har stått jevnlig i bladet siden starten i 1993. Men nå er dette altså ikke lenger nødvendig.

Trenger du hjelp med innmelding på nett, tar du kontakt med BF-sekretariatet tlf 48 02 09 00 eller [email protected].

Sitatet

”Men må ikke noen gripe inn og få stagget Buskerudgeriljaen før det er for sent? Dette er de som flyr rundt i fylket og kasserer bøker. De er yre og krye og legger stolt bilder av tomme reoler ut på nettet. ”

Journalist Håkon Gundersen i artikke-len ”I fremtiden blir det hæla i taket” i Morgenbladet 29. oktober - 4. novem-ber (nr 42-2010).

Jeg har i årevis irritert meg over den overdrevne offentlige interessen for uoverensstemmelser i museumsverden. Og da snakker vi om kunstmuseum, må vite, ikke noen skarve folkemuseer. Mediedekningen står sjelden i noe rime-lig forhold til betydningen av uoverens-stemmelsene, enten det dreier seg om kurering av en utstilling, innstilling til en avdelingslederstilling, eller lokalisering og omorganisering.

Jeg er ikke stolt av irritasjonen min. For den skyldes ikke at jeg mener museums-sektoren skal gjøre seg mindre synlig. Irri-tasjonen min skyldes at jeg ikke skjønner hvorfor de får det til. Gang på gang. Det er bare å bøye seg i støvet, bite tennene sammen og overrekke en misunnelsens gratulasjon.

Men nå begynner det kanskje å svinge litt i vår bransje også. I Morgenbladet som utkom 29, oktober, hadde den skarpe journalisten Håkon Gundersen en stort anlagt artikkel om bibliotekenes framtid. Det vil si: Den handlet om hvor-dan folk i bibliotekbransjen håndterer bibliotekenes framtid. Her er det omtale av ”forsangeren” Liv Sæteren, på grunn av hennes hån av bokreolene. Det er ”profeten” Tord Høivik, for hans ”Halv-parten av bøkene må kasseres”. Det er ”vriompeisen” Steinar Thorsen, for hans ”når det gjelder de tradisjonelle funk-sjonene så har vi utviklingsmuligheter i massevis”.

Endelig noe som lukter av offentlig polemikk om noe viktig i bibliotekbran-sjen. Om kassering og it-revolusjon. Om hvor det bærer hen. Om hvem som mener hva. Med navns nevnelse! Ikke en skrytende biblioteksjef ved åpning av nye lokaler. Ikke en hyggelig bibliotekar som i lokalavisas spalter hjelper seniorsurfere på nettet. Vel og bra, alt det der. Veldig bra, til og med. Men vi har alltid savnet at bibliotekspørsmål ble reelt politiske,

Takk, Håkon Gundersenat det gikk an å føre bibliotekpolitikken inn i media på andre måter enn gjennom hyggereportasjen og den litt for lange kronikken.

Takk, Håkon Gundersen! Jeg er langt fra enig i alt du antyder, men skitt au. Det viktigste er at det settes syrlig kri-tisk søkelys på rådende bibliotekpolitikk i bransjen. Kasseringsbølgen har vært politisk korrekt en stund nå. Men etter Gundersens drepende satire over dette fenomenet, må bølgen begrunnes på nytt. Og det er sunt.

Tord Høivik og Liv Sæteren som of-fentlige figurer, også utenfor bransjens andedam! Kan vi forestille oss en debatt i Litteraturhuset mellom Liv Sæteren og Steinar Thorsen, samt Carl I. Hagen og Jonas Gahr Støre? At folk snakker om kas-seringspolitikken hjemme i stuene?

Det er et potensial i noen bibliotekkon-flikter. Morgenbladet har vist det. Vi ser også at det finnes profiler i bransjen, som står for noe – og som er uenige. Dette er utmerket at spres utenfor vår krets. - Først når bibliotek blir et reelt politisk tema, kommer bevilgningene, har vi hørt før. Nå kan vi utnytte en liten mulighet som har oppstått. Nå kan vi prøve å bli husket av journalistene som stadig henfaller til museumskonflikter.

Men bibliotekfolk henfaller vel til intern sukking igjen, på ”et kaotisk e-postbasert faglig diskusjonsforum for bibliotekarer kalt ”bibliotek-Norge””, som Håkon Gun-dersen så treffende skriver.

RedaktørErling Bergan

Returadresse:BibliotekarforbundetLakkegata 210187 Oslo

B-PostAbonnement