24 MANDAG 5. NOVEMBER 2018

HJELPER DEG HELSE

Av ANNE BERGSENG og

TROND SOLBERG (foto)

Norske menn som opereres for prosta-takreft ved en klinikk i Hamburg, bevarer potensen i større grad og har mindre risiko for tilbakefall av kreft enn de som opereres ved Oslo universitetssyke-hus, viser ny norsk studie.

Helseminister Bent Høie forven-ter at norske sykehus nå går gjen-nom sin praksis.

Knut Greger Solberg (63) nyter livet og er i full jobb etter sin ope-rasjon i Tyskland.

– Jeg er helt frisk, og er utrolig glad for at fastlegen fulgte meg opp. Hvis ikke hadde jeg kanskje vært død nå, sier Knut Greger Solberg.

Han bor på Lysaker i Bærum og jobber som prosjekteringsleder i Peab. Sommeren 2017 ikk han på-vist prostatakreft, etter at fastle-gen fant forhøyede PSA-verdier i blodprøven.

– Man har jo ikke all verdens tid, og når du har en dødsdom hen-gende over deg midt i fellesferien, så vil du at prosessen skal gå så raskt som mulig, sier Solberg.

Han tok kontakt med det priva-te sykehuset Aleris i Oslo, som ko-na hadde god erfaring med. Få da-ger etter ikk han time for MR og biopsi, som viste at han hadde pro-statakreft.

Urologen mente det ikke var akutt, men at de likevel burde hand-le raskt.

Solberg ikk vite om samarbei-

det Aleris har med Martiniklinik-ken i Hamburg, som har spesiali-sert seg på operasjoner av prosta-takreft.

– Jeg tok avgjørelsen der og da. Jeg ville til Tyskland, forteller han

Store forskjellerI jor ble 1710 menn operert for pro-statakreft ved norske sykehus. I underkant av 500 av disse ble gjen-nomført ved Oslo universitetssy-kehus (OUS), mens resten fordeles på 11 andre sykehus rundt i landet.

I tillegg opereres rundt 100 nor-ske menn årlig ved Martiniklinik-ken i Hamburg, som er en del av Universitetssykehuset Hamburg-Eppendorf. Disse reiser som en følge av at Aleris har et samarbeid med den tyske klinikken.

Denne klinikken gjennomfører rundt 2000 slike operasjoner år-lig, noe som er på verdenstoppen.

Førsteforfatter av den nye stu-dien er den prisbelønte kreftfor-skeren Sophie D. Fosså, professor emeritus ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.

●Sophie D. Fosså, professor emeritus ved Kreftklinikken ved Oslo universi-tetssykehus.

Hun tok initiativ til studien for-di hun mener både pasienter og sykehus mangler dokumentert in-formasjon om resultater fra ope-rasjon av prostatakreft. I studien samarbeidet hun med tre andre forskere, fra OUS, Aleris og Mar-tiniklinikken.

Så langt omfatter studien 416 menn i alderen 45 til 78 år. Pasien-

tene ble operert i perioden 2013-2016, og ble fulgt opp i ett til tre år etter operasjon.

Foreløpige resultater ble nylig lagt frem på høstmøtet i Norsk ki-rurgisk forening. Studien sluttfø-res i desember, men ifølge forsker-ne vil ikke resultatene endre seg betydelig.

Den viser store forskjeller i ope-rasjonsresultater og pasientrap-porterte opplevelser i favør av den tyske klinikken. Dette gjelder spe-

sielt for bevaring av potens, men også når det gjelder risiko for til-bakefall av kreften.

Fosså er ikke overrasket over funnene, og hun mener det er vik-tig at forskjellene kommer frem og blir diskutert.

– Oslo universitetssykehus har et forbedringspotensial, det er helt opplagt, sier hun.

Og legger til:– I dagens situasjon bør pasien-

ter som spør om det, informeres

om disse funnene. På samme må-te som jeg ville gjøre det hvis en av mine sønner trengte en slik ope-rasjon.

Høie vil bedre tilbudetHelseminister Bent Høie (H) me-ner det er veldig bra at norske fag-miljøer sammenligner sine resul-tater med større internasjonale sentre, slik at vi kan lære og for-bedre oss.

– Vi skal tilstrebe oss å ha like

Bedre potens for norske pasienter etter operasjon i Tyskland

Det nye prosta

VIL TILBY LIKE GOD BEHANDLING: Helseminister Bent Høie (H) mener norske pasienter skal slippe å reise til utlandet for å få god behandling av prostatakreft.Foto: ANNEMOR LARSEN

GLAD HAN VALGTE TYSKLAND: Knut Greger Solberg er i full jobb som prosjekteringsleder i Peab. I fjor ble han oper

5000Prostatakreft er den hyppigste kreftformen i Norge, med rundt 5000 nye tilfeller hvert år. I 2016 døde 957 menn av sykdommen, mens omtrent 47 000 lever med den, viser tall fra Kreftregisteret. Det har vært en firedobling i antall rammede siden 1950-tal-let, og i 2030 kan 7000 rammes, ifølge Kreftforeningen.

25MANDAG 5. NOVEMBER 2018

Symptomer på prostatakreft

● Prostatakreft i tidlig stadium gir få om ingen symptomer. Først når svulsten påvirker urinavløpet, vil pasienten få lokale symptomer som ved en godartet, forstørret prostata.

Vanlige symptomer er:

● Tynn og svak urinstråle

● Hyppig vannlating

● Vanskelig å tømme urinblæren

● Blod i urinen eller sædvæsken

● Smerter i rygg og skjelett

● Allmennsymptomer som tretthet og vekttap

Kilde: KREFTFORENINGEN

ostata-håpet

gode resultater i Norge som i ut-landet. Jeg forventer at sykehus som behandler prostatakreft nå gjennomgår sin praksis med bak-grunn i disse resultatene, sier Høie.

Han mener løsningen ikke er å sende norske pasienter for en så vanlig behandling som prostakreft-behandling til utlandet, men å til-by like god behandling i Norge.

– Behandlingen som tilbys i Nor-ge skal være faglig oppdatert. Ved å lære av internasjonale fagmiljø-

er og overføre den kunnskapen til norsk helsetjeneste, sørger vi for et helsevesen som leverer et godt tilbud til alle som trenger det, sier han.

Her er hovedfunnene fra stu-

dien:

● 84 prosent av pasientene ope-rert ved Martiniklinikken får så-kalt nervesparende kirurgi på beg-ge sider av prostata, mens dette gjelder kun 25 prosent av pasien-tene operert ved OUS. Nervespa-

ring har stor betydning for potens og seksuell funksjon, evnen til å holde på urin og pasientenes livs-kvalitet etter operasjonen.

● 89 prosent av pasientene ope-rert ved Martiniklinikken er kreft-frie rundt der prostata satt etter operasjonen, mens dette gjelder 77 prosent ved OUS. Ideelt sett skal hele prostata tas ut i ett stykke. Hvis noen kreftceller ligger igjen, øker risikoen for tilbakefall av kref-ten. Her hører det med at kreften

hadde vokst gjennom prostatakap-selen hos lere pasienter ved OUS enn ved klinikken i Hamburg.

● 14 prosent av pasientene fra Martiniklinikken har behov for vi-dere behandling, mens dette gjel-der 24 prosent av pasientene ved OUS. Dette kan dreie seg om strå-ling, cellegift eller hormonbehand-ling.

● Pasientene ble i etterkant bedt om å rapportere om i hvilken grad de har bevart seksuell funksjon et-

ter operasjonen. Pasientene fra Martiniklinikken oppgir en score på 49 på en skala fra 1 til 100. OUS-pasientene oppgir en score på 19.

● Det var ikke store forskjeller på pasientene ved de to sykehuse-ne når det gjelder deres rapporter-te score på å holde på urinen. Ved spørsmål om bruk av truseinnlegg, svarte 13 prosent av pasientene fra Martiniklinikken og 26 pro-sent av OUS-pasientene at de brukte ett per dag.

Undersøkelse og diagnose av prostatakreft

● For å finne ut om en mann har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må det tas blodprøver, prøver av prostata­kjertelen (biopsi) og billedunder­søkelser av prostatakjertelen og andre organer.

De vanlige undersøkelsene og

standard prøvene er:

● Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen

● PSA­prøve

● Biopsi

● MR (magnetisk resonans)

● Skjelettscintigrafi

● Transrektal ultralydunder­ søkelse

● Lymfeadenectomi

● Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetar­men for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen.

● PSA­konsentrasjonen i blodet skal måles ved mistanke om kreft i prostata. Den øker som regel ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager.

Kilde: KREFTFORENINGEN

jor ble han operert for prostatakreft ved en klinikk i Tyskland, og er i dag helt frisk. Foto: TROND SOLBERG

MANDAG 5. NOVEMBER 201826 VG HJELPER DEG

Sophie D. Fosså viser til at den største forskjellen mel-lom sykehusene ligger i at

man ved Martiniklinikken benyt-ter en metode kalt Neuro Safe-me-toden, som innebærer at nervene bevares i størst mulig grad. Som igjen betyr bedre bevaring av po-tensen.

Vil innføre ny metode Det tas et såkalt frysesnitt av pro-statakjertelen, som analyseres av patolog mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Patologen mel-der så raskt fra til kirurgen om alt kreftvevet er jernet. Hvis det vi-ser seg å være det, kan nervene bevares og operasjonen avsluttes.

Nervesparende kirurgi benyt-tes også i Norge, men ikke bruk av frysesnittvurdering.

Hun trekker også frem at kirur-gene ved Martiniklinikken er mer spesialiserte, som betyr mer erfa-ring for den enkelte kirurg og bed-re resultater for pasientene.

Fosså har tro på en større sen-tralisering i behandlingen av dis-se pasientene i fremtiden.

Medforfatter av studien, over-lege Viktor Berge ved Urologisk avdeling på OUS og leder for av-delingens forskning på prosta-takreft, sier at de nå har bestemt seg for å innføre Neuro Safe-me-toden som benyttes ved Martini-klinikken.

●Overlege Viktor Berge ved Urologisk avdeling på OUS og leder for avdelingens forskning på prostatakreft.

Det betyr at de må legge til ret-te for å ha patolog og laboratori-um tilgjengelig under operasjone-ne, noe som ifølge Berge er prak-tisk mulig å få til.

– I løpet av første halvdel av 2019 bør vi ha kommet i gang med det-te arbeidet, mener han.

Han mener de legger listen høyt ved å sammenligne seg med en kli-nikk som har et pasientvolum få andre kan matche.

Han peker også på at studien har enkelte metodologiske svakheter, blant annet ved at deltagerne fra OUS og Martiniklinikken ikke er direkte sammenlignbare når det gjelder sykdomsstatus, alder og so-sioøkonomisk status.

Han er enig med Fosså at man i fremtiden bør vurdere om det vil være bedre å sentralisere behand-lingen i større grad.

– Det er ingen tvil om at volum har stor betydning for kvaliteten, sier Viktor Berge.

Følte stor trygghetTre uker etter at Knut Greger Sol-berg hadde bestemt seg for å la seg operere i Tyskland, reiste han og kona Nina til Hamburg. De ble hen-tet på lyplassen og tatt med til Mar-tiniklinikken hvor de ble møtt av en norsk tolk.

– Vi ikk veldig god informasjon, og det var en hyggelig og profe-sjonell tone hele veien. Jeg følte en veldig stor trygghet. Undersø-kelsene er jo ikke noe morsomme, men det hjalp at det var en hygge-lig stemning og at Nina var med hele veien, sier han.

Om kvelden ikk han beskjed om å ta et glass vin med de andre pa-sientene, både de som var operert og de som sto for tur.

Dagen etter ankomst ble han vek-ket klokken 06.00, tok en dusj og svelget en pille. Han ikk beskjed om å lese en bok og vente på å bli hentet.

– Jeg våknet igjen klokken 17 og

da var alt gjort, forteller han. Han var på sykehuset i åtte da-

ger, og ble fulgt opp tett hele veien.

– Kirurgene redder livet ditt og syke-pleierne redder psyken din. Når jeg ser tilbake på oppholdet, så er det med et stort smil. Til og med maten var fantas-tisk, og det var all-tid gode kaker på fellesrommet, sier han.

Noen dager etter hjemkom-sten ringte Martiniklinikken for å gi ham resultatene fra laboratori-et, der de sjekker om all kreften

er borte. Han ikk vite at han var hundre prosent frisk.

– Jeg var på Sandvika stor-senter da de ringte, og

da jeg la på var den en tilfeldig forbi-

passerende som lurte på hvor mye jeg hadde vunnet!

Solberg fortel-ler at han har

ikke hatt noen problemer med

urinlekkasje etterpå. Og, ikke minst, når

det gjelder potensen, så kom den gradvis tilbake.

– Et år etter var den fullt og helt på plass, forteller han.

Solberg hadde ikke privat hel-

seforsikring, men forteller at han har spart i mange år i tilfelle noe slikt skulle dukke opp.

Til sammen har han måttet ut med rundt 220 000 kroner, for utred-ning, behandling og reiseutgifter. Nå er han i en prosess med Helfo fordi han mener han har rett til å få refundert store deler av summen.

– Jeg ville valgt det samme i dag. Som pasient er du tryggere når du blir operert ved et spesialistsyke-hus der alt er rettet inn mot en ty-pe operasjoner, enn her i Norge, hvor det er fordelt på mange sy-kehus, mener Knut Greger Solberg.

Holder med tre sykehusUrolog ved Aleris og medforfatter av studien, Espen Kvan, mener og-så det vil være bedre å samle diag-

nostikk og kirurgi av prostatakreft på færre sykehus og færre hender enn i dag.

●Urolog ved Aleris og medforfatter av studien, Espen Kvan.

– Jeg tror det vil holde med tre sykehus; i Oslo, Bergen og Trond-heim. På den måten kan vi samle gode tverrfaglige og dedikerte team innenfor utredning, diagnostikk og kirurgi. Det er også viktig å sør-ge for at hver kirurg får operere et stort antall pasienter, slik at de blir så dyktige og spesialiserte som mulig, sier han.

PSSST!

I disse dager har Prostatakreftforeningen

og Kreftforeningen en Blå sløyfe-aksjon for å vise om-

tanke for dem som er rammet av prostatakreft og bidra til

økt kunnskap og mer forskning, slik at flere

vil overleve.

MODERNE TEKNOLOGI: Martiniklinikken i Tyskland sikrer potens og fjerning av kreft i prostata i større grad enn ved Oslo universitetssykehus. Foto: UNIVERSITET

MANDAG 5. NOVEMBER 2018 27

Han mener likevel det ikke er no-en grunn til å svartmale resulta-tene fra OUS i studien.

– Jeg er mer bekymret for hvor-dan det ligger an med kvaliteten på behandlingen av denne pasi-entgruppen ved mindre norske sy-kehus, hvor de gjennomfører langt færre operasjoner, sier Kvan.

Overlege og spesialist i onkolo-gi (kreftlege), Marius Normann ved Aleris, har vært med på å utrede alle de 182 pasientene fra deres kli-nikk som har deltatt i studien.

Han forteller at omtrent 60 pro-sent av pasientene Aleris har sendt til Martiniklinikken tok kontakt som en følge av at de har privat helseforsikring, og en arbeidsgi-ver som ønsker dem raskt tilbake i jobb. Dette er ifølge ham pasien-

ter fra alle sosiale lag. De resteren-de 40 prosent kommer på eget in-itiativ og betaler av egen lomme.

Prislappen for utredning, diag-nostikk og operasjon er på omtrent 200 000 kroner. Disse pasientene får vanligvis refundert mellom 50 000 og 60 000 kroner fra Helfo i etterkant.

●Overlege og

spesialist i

onkologi (kreft-

lege), Marius

Normann ved

Aleris.

Normann understreker at Ale-ris ikke har egen vinning ved å sen-de pasienter til Hamburg.

– Vi har en uavhengig utred-

nings- og rådgivningsfunksjon, og har per i dag ingen egen behand-ling av disse pasientene.

Normann peker på at de ved Mar-tiniklinikken har ni kirurger som gjør kun denne operasjonen, og hver av dem må utføre minst 200 operasjoner i året for å sikre at de gjør best mulig jobb. De må også ha minst 1000 slike inngrep bak seg før de blir ansatt.

– Det er klart at disse kirurgene har langt mer erfaring og får en mer optimalisert pasientlogistikk fordi de utelukkende driver med prosta-takirurgi, sier Marius Normann.

Ti år etter brystkreftProstatakreftforeningen (PROFO) har vært blant pådriverne til den norske studien. Styreleder Hans-

Fredrik Donjem forteller at de dag-lig får forespørsler fra bekymrede menn som vil vite om bivirknin-ger, og om hvor det er best å la seg operere.

– For mange er det å bli impo-tent det samme som å miste både manndommen og livskvaliteten. Derfor må vi også i Norge få til et tilsvarende tilbud som i Hamburg, hvor man sørger for at man jer-ner all kreft samtidig som man tar vare på nervene og dermed poten-sen, sier Donjem.

Han mener det er på høy tid at prostatakreft blir høyere prioritert her i landet.

– Vi ligger omtrent ti år etter brystkreft når det gjelder utred-ning, behandling og ikke minst forskning, mener han.

UNIVERSITETSSYKEHUSET I HAMBURG

341