basic norwegian rules (complete)
TRANSCRIPT
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
1/13
BASIC NORWEGIAN RULES
QUESTIONS
INTERROGATIVE QUESTIONS
QUESTIONS ANSWERS
HVA liker du gjre? Jeg liker g p ski.
HVORstuderer du? Jeg studerer ved St. Olaf College
HVORDAN trives du her? Jeg trives godt her.
NRhar du norsktime? Jeg har norsktime klokka tte.
HVORFORlrer du norsk? Fordi faren min er fra Norge.
HVEM er norsklreren din? Norsklreren min er Solveig Zempel.
HVOR MANGE studenter er det i klassen? Det er 25 studenter i klassen.
HVOR LENGE har du studert norsk? Jeg har studert norsk i to r.
HVOR LANGT er det til byen? Det er ca. 5 kilometer til byen.
HVOR GAMMEL er du? Jeg er 35 r gammel.
HVILKEN + EN / EI HVILKET + ET HVILKE + PLURAL
HVILKEN lrerhar du? HVILKET husliker du? HVILKE penner kjpte du?
YES / NO QUESTIONS
YES / NO QUESTION LONG ANSWER
LIKERdu kaffe?Ja, jeg liker kaffe.
Nei, jeg liker ikke kaffe.
ERdu fra Norge?Ja, jeg er fra Norge.
Nei, jeg er ikke fra Norge.
HARdu en katt?Ja, jeg har en katt.
Nei, jeg har ikke en katt.
SKAL du dra hjem?Ja, jeg skal dra hjem.
Nei, jeg skal ikke dra hjem.
YES / NO QUESTION SHORT ANSWER
LIKERdu kaffe? Ja, det gjr jeg.Nei, det gjr jeg ikke.
ERdu fra Norge?Ja, det er jeg.
Nei, det er jeg ikke.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
2/13
HARdu en katt?Ja, det har jeg.
Nei, det har jeg ikke.
SKAL du dra hjem?Ja, det skal jeg.
Nei, det skal jeg ikke.
QUESTION WITH "IKKE" LONG ANSWER SHORT ANSWER
DRIKKERdu IKKE melk?JO, jeg drikker melk.
Nei, jeg drikker ikke melk.
JO, det gjr jeg.
Nei, det gjr jeg ikke.
WORD ORDER IN SENTENCES
SENTENCES WITH NORMAL WORD ORDER
SUBJECT VERB OTHER ELEMENTS
Erik er fra USA.
Merete kan snakke norsk.
NEGATIVE SENTENCES
SUBJECT VERB + "IKKE" OTHER ELEMENTS
Lars arbeiderIKKE i dag.
Camilla vil IKKE g p kino.
Jeg liker ham IKKE s godt.
SENTENCES WITH INVERTED WORD ORDER
ADVERBIAL/OBJECT
VERB SUBJECTOTHER
ELEMENTS
Om sommeren SVMMER jeg ofte.
I Norge KAN jeg g p ski
Pizza LIKER jeg veldig godt.
COORDINATING CONJUNCTIONS AND COMPOUND SENTENCES
CONJUNCTIONS EXAMPLES IN SENTENCES
OG
Jeg heter Pl, OG kona mi heter Mari.
Jeg heter ErikOG er 30 r gammel.Jeg liker pizza, spaghetti OG plser.
MENJeg liker g p ski, MEN vennene mine liker kjre slalm.Jeg studerer i Northfield, MEN arbeider i Minneapolis.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
3/13
ELLERVil du g p kino ELLERskal vi bli hjemme?Liker du pizza ELLERhamburgere?
FOR Jeg m gjre leksene n FORjeg m arbeide i kveld.
SUBORDINATING CONJUNCTIONS AND COMPLEX SENTENCES
NORMAL WORD ORDER OF SUBJECT AND VERB:Independent Clause + Subordinating Conjunction + Dependent Clause
HVIS Jeg skal spille tennis HVIS det blir fint vr.
FORDI Jeg lrer norskFORDIjeg har familie i Norge.
SIDEN Vi gikk p kino SIDEN det var s kaldt ute.
SELV OM Jeg gikk en turSELV OM det regnet ute.
NR Jeg skal g ut NRjeg er ferdig med leksene.
DA Jeg dro hjem DAjeg var ferdig p skolen.
MENS Jeg ser p TV MENS jeg gjr leksene mine.
FR Jeg drikker et glass vin FRjeg legger meg.
ETTER AT Jeg skal g p kino ETTER ATjeg har gjort leksene mine.
INVERSION OF SUBJECT AND VERB IN THE INDEPENDENT CLAUSE:Subordinating Conjunction + Dependent Clause + Independent Clause
HVIS HVIS det blir fint vr, skal jeg spille tennis.
FORDI FORDI jeg har familie i Norge, lrer jeg norsk.
SIDEN SIDEN det var s kaldt ute, gikk vi p kino.
SELV OM SELV OM det regnet ute, gikk jeg en tur.
NR NRjeg er ferdig med leksene, skal jeg g ut.
DA DAjeg var ferdig p skolen, dro jeg hjem.
MENS MENSjeg gjr leksene mine, ser jeg p TV.
FR FRjeg legger meg, drikker jeg et glass vin.
ETTER AT ETTER ATjeg har gjort leksene mine, skal jeg g p kino.
PLACEMENT OF ADVERBS IN THE DEPENDENT CLAUSES:SENTENCE ADVERBS (ikke, aldri, alltid, osv.) normally occurAFTERthe VERB
BEFORE the VERBoccurinside DEPENDENT CLAUSES.
HVISJeg skal spille tennis HVIS det ikke blir fint vr.HVIS det ikke blir fint vr, skal jeg spille tennis.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
4/13
FORDIJeg m skifte jobb FORDIjeg ikke tjener nok penger n.FORDIjeg ikke tjener nok penger n, m jeg skifte jobb.
SIDENVi trener i idrettsbygningen SIDEN det alltid er s kaldt her.SIDEN det alltid er s kaldt her, trener vi i idrettsbygningen.
SELV OMJeg blir inne SELV OM det ikke regner n.SELV OM det ikke regner n, blir jeg inne.
NRJeg blir i drlig humrNRjeg ikke gjr leksene mine.NRjeg ikke gjr leksene mine, blir jeg i drlig humr.
NOUNS
NOUN FORMS
GENDERINDEFINITESINGULAR
(A __ )
DEFINITESINGULAR(THE ___ )
INDEFINITEPLURAL( ___ S)
DEFINITEPLURAL
(THE ___ S)
MASCULINE EN penn pennEN pennER pennENE
FEMININE EI hytte hyttA hyttER hyttENE
NEUTER ET husET hotellhusEThotellET
* hus__hotellERhusENEhotellENE
GINDEFINITESINGULAR
(A __ )
DEFINITESINGULAR(THE ___ )
INDEFINITEPLURAL( ___ S)
DEFINITEPLURAL
(THE ___ S)
MJeg har
EN PENN.PENNEN
er rd.
Han har to
PENNER.PENNENE
er rde.
FJeg har
EI HYTTE.HYTTAer stor.
Han har to
HYTTER.HYTTENE
er nye.
NJeg harET HUS.
Jeg eierETHOTELL.
HUSET er stort.HOTELLET
er nytt.
Han har to HUS.Han eier to
HOTELLER.
HUSENE er fine.HOTELLENE
er nye.
INDEFINITE FORM:
USE OF INDEFINITE FORM EXAMPLE
INTRODUCES a noun intocontext for the FIRSTTIME.
Jeg harEN VENN i Norge.Jeg kjennerEI JENTE som heter Marie.Jeg kjpte ET HUS.Jeg har tre norske BKER.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
5/13
DEFINITE FORM:
USE OF DEFINITE FORM EXAMPLE
Refers to something ALREADYMENTIONED orASSUMED
KNOWN in the context.
Jeg har en penn. PENNEN er rd.Jeg kjpte ei ny seng. SENGA var dyr.Jeg bor p et hotell. HOTELLET ligger i sentrum.Jeg spiste to epler. EPLENE var veldig gode.
Used in POSSESSIVECONSTRUCTIONS when thenoun is placed before a possessive
pronoun or prepositional phrase.
PENNENMIN er ny. / PENNENTIL TOM er fin.SENGAMI er gammel. / SENGATIL ERIKer ny.HUSETMITT er koselig. / HUSETTIL MIE er koselig.BILENEMINE er rde. / BILENETIL ROGERer rde.
Used after a
DEMONSTRATIVEPRONOUN.
Jeg likerDENNE PENNEN. Han likerDEN PENNEN.Jeg kjpte DENNE SENGA. Han kjpte DEN SENGA.Jeg harDETTE SLIPSET. Han harDET SLIPSET.Jeg leserDISSE BKENE. Han leserDE BKENE.
Used when referring to BODYPARTS orFAMILY
MEMBERS.
Jeg har vondt i MAGEN. Jeg skadet KNEET.Jeg pusser ofte TENNENE. Jeg vaskerHRET.
FAREN var i Norge. SSTEREN var i USA.
Used in TIME EXPRESSIONSwith "OM" and "TIL".
Jeg gr p ski OM VINTEREN.Jeg pleier lese OM KVELDEN.Vi begynnerTIL UKEN.Vi reiser til Norge TIL SOMMEREN.
Used with ABSTRACTPHENOMENA orGENERIC
CATEGORIES.
NATUREN er vakker her. / Snn erLIVET.MUSIKKEN er en viktig del av livet mitt.SAMFUNNET trenger dyktige lrere.
Used with the definite article andadjective in the DOUBLEDEFINITE CONSTRUCTION.
Jeg likerDEN NYE GENSEREN.Jeg likerDEN NYE SENGA.Jeg likerDET NYE HUSET.Jeg likerDE NYE SKOENE.
THE DEFINITE ARTICLE
USE OF DEFINITE ARTICLE EXAMPLE
Used when there is an adjective
in front of a definite noun:
DOUBLE DEFINITE CONSTRUCTION(Definite Article + Adjective + Definite Noun)
Jeg likerPENNEN. / Jeg likerSENGA.
Jeg likerHUSET. / Jeg likerSKOENE.Jeg likerDEN NYE PENNEN.Jeg likerDEN NYE SENGA.Jeg likerDET NYE HUSET.Jeg likerDE NYE SKOENE.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
6/13
NOUNS WITHOUT ARTICLES
NOUNS WITHOUT ARTICLES EXAMPLE
When CATEGORIZING PEOPLE by
nationality, profession, social role, age orreligion.
Erik erNORDMANN, men jeg erTYSKER.
Silje erLEGE, og mannen hennes erLRER.Jeg erLUTHERANER, men han erMUSLIM.Jeg lrte norsk da jeg varBARN.
Used with the noun when combined with an
ADJECTIVE indicating ORDERorPLACEMENT (eneste, venstre, hyre,verste, nederste, frste, siste, forrige,
samme, flgende).
FRSTE DAG var vi i Oslo.
NESTE DAG dro vi til Trondheim.SISTE DAG reiste vi til Bergen.Jeg var i Norge FORRIGE UKE.Hotellet ligger p VENSTRE SIDE.Boka l p VERSTE HYLLE.
Sometimes there is no article in
IDIOMATIC EXPRESSIONS, especiallywhen the noun is the OBJECT of the
PREPOSITION.
Vi skal g P KINO.Er det lenge siden sist du varP SIRKUS?Ungene mine gr ikke P PRIVATSKOLE.
N bor hun ITELT.
Often there is no article when a
VERB + NOUN CONSTRUCTIONdescribes a COMMON ACTIVITY
without reference to a specific noun.
Jeg SKRIVER BREV.Jeg KJRER BIL.Barna liker HOPPE TAU.
Paul McCartney SPILLER GITAR.
ADJECTIVES
INDEFINITE ADJECTIVES:
GENDER ATTRIBUTIVE (BEFORE THE NOUN)
MASCULINE Jeg har en FIN bil.
FEMININE Jeg har ei FIN seng.
NEUTER Jeg har et FINT hus.
PLURAL Jeg harFINE stoler.
GENDER PREDICATIVE (AFTER THE NOUN)
MASCULINE Jeg har en bil. Bilen erFIN. (Den erFIN.)
FEMININE Jeg har ei seng. Senga erFIN. (Den erFIN.)
NEUTER Jeg har et hus. Huset erFINT. (Det erFINT.)
PLURAL Jeg har noen stoler. Stolene erFINE. (De erFINE.)
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
7/13
DEFINITE ADJECTIVES:
GENDERDEFINITEARTICLE
ADJECTIVE + ENOUN IN THE
DEFINITE FORM
MASCULINE Den FINE bilen
FEMININE Den FINE senga
NEUTER Det FINE huset
PLURAL De FINE stolene
INDEFINITE AND DEFINITE ADJECTIVES:
GENDER INDEFINITE ADJECTIVES DEFINITE ADJECTIVES
MASCULINE Jeg harEN FIN BIL. Jeg likerDEN FINE BILEN.FEMININE Jeg harEI FIN SENG. Jeg likerDEN FINE SENGA.
NEUTER Jeg harET FINT HUS. Jeg likerDET STORE HUSET.
PLURAL Jeg harFINE STOLER. Jeg likerDE FINE STOLENE.
ADJECTIVES - SPECIAL RULES
1. ADJECTIVES ENDING IN -IG DO NOT ADD -T IN THE NEUTER FORMEn hyggelig fest Ei hyggelig jente Et HYGGELIG rom Hyggelige venner
En rolig dag Ei rolig jente Et ROLIG sted Rolige venner
2. MOST ADJECTIVES ENDING IN -SK DO NOT ADD -T IN THE NEUTER(Exceptions: et ferskt brd; et friskt barn)
En norsk gutt Ei norsk jente Et NORSKflagg Norske venner
En fantastisk dag Ei fantastisk jente Et FANTASTISKsted Fantastiske venner
3. ADJECTIVES THAT END IN -T PRECEDED BY A CONSONANT DO NOT TAKEAN EXTRA -T IN THE NEUTER(Example: svart, kort, flott, interessant)
En svart bil Ei svart ku Et SVART flagg Svarte biler
En flott dag Ei flott jente Et FLOTT sted Flotte venner
4. ADJECTIVES ENDING IN A STRESSED VOWEL GET -TT IN THE NEUTER ANDSOMETIMES NO ENDING IN PLURAL, DEFINITE FORM (Example: bl, gr, ny)
En bl bil Ei bl seng Et BLTT flagg BL biler
En ny dag Ei ny seng Et NYTT sted Nye venner
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
8/13
5. ADJECTIVES ENDING IN -EN, -EL, OR -ER GET CONTRACTED FORMS IN THEPLURAL AND DEFINITE FORMS (Examples: sulten, lubben, vakker, pen)
En sulten gutt Ei sulten jente Et sultent barn SULTNE mennesker
En pen person Ei pen dr Et pent hus PNE venner
En vakker dag Ei vakker jente Et vakkert sted VAKRE jenter
6. ADJECTIVES THAT END IN -M ADD ANOTHER -M BEFORE THE -E ENDINGIN THE PLURAL AND DEFINITE FORMS
En morsom gutt Ei morsom jente Et morsomt sted MORSOMME filmer
En dum id Ei dum ku Et dumt menneske DUMME mennesker
7. ADJECTIVES THAT END IN DOUBLE CONSONANTS DROP ONE OF THEDOUBLE CONSONANTS BEFORE ADDING -T IN THE NEUTER
En stygg bil Ei stygg lampe Et STYGT hus Stygge steder
8. SOME ADJECTIVES ARE NOT DECLINED AT ALL (Examples: bra, tro, sjalu, lilla,stille, bedre, stakkars, gratis, moderne)
En BRA bil Ei BRA lampe Et BRA hus BRA steder
9. THE ADJECTIVE "LITEN" IS ENTIRELY IRREGULARGENDER INDEFINITE ADJECTIVES DEFINITE ADJECTIVES
MASCULINE Jeg harEN LITEN BIL. Jeg likerDEN LILLE BILEN.
FEMININE Jeg harEI LITA SENG. Jeg likerDEN LILLE SENGA.
NEUTER Jeg harET LITE HUS. Jeg likerDET LILLE HUSET.
PLURAL Jeg harSM STOLER. Jeg likerDE SM STOLENE.
10."HEL/HALV" DECLINES THE USUAL WAY (INDEFINITE), BUT WHEN COMESBEFORE A DEFINITE NOUN, IT IS NOT PRECEDED BY A DEFINITE ARTICLE.
GENDER INDEFINITE ADJECTIVES DEFINITE ADJECTIVES
MASCULINE Jeg harEN HEL DAG. Det tarHELE DAGEN.
FEMININE Jeg harEI HEL UKE. Det tarHELE UKA.
NEUTER Jeg harET HELT R. Det tarHELE RET.
PLURAL Jeg harTO HELE DAGER.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
9/13
POSSESSIVE PRONOUNS
OVERVIEW OF PRONOUNS: (Subject, Object, Reflexive, Possessive, Reflexive Possessive)
SUBJECT OBJECT REFLEXIVE POSSESSIVE REFLEXIVE POSS.
Jeg Meg Meg Min - Mi - Mitt - Mine ---
Du Deg Deg Din - Di - Ditt - Dine ---
Han
Hun
Ham
Henne
Seg
Seg
Hans
Hennes
Sin - Si - Sitt - Sine
Sin - Si - Sitt - Sine
Vi Oss Oss Vr - Vrt - Vre ---
Dere Dere Dere Deres ---
De Dem Seg Deres Sin - Si - Sitt - Sine
OVERVIEW OF PRONOUN USAGE:
SUBJECT OBJECT REFLEXIVE POSSESSIVE
Jeg bor her. Erik likermeg. Jeg vaskermeg. Broren min er 16 r.
Du er fra USA. Per forstrdeg. Du skynderdeg. Faren din heter Pl.
Han studerer tysk.
Hun liker pizza.
Lars snakker med ham.
Anne kjennerhenne.
Han barbererseg.
Hun sminkerseg.
Huset hans er stort.
Bilen hennes er liten.
Vi leser n. Mia hjelpeross. Vi leggeross. Bilen vr er ny.
Dere er hyggelige. Pl skriver til dere. Dere vaskerdere. Snnen deres er snill.
De snakker norsk. Mari passer p dem. De skynderseg. Datteren deres er 6 r.
OVERVIEW OF POSSESSIVE PRONOUNS:
MASCULINE FEMININE NEUTER PLURAL
Pennen min Hytta mi Huset mitt Bilene mine
Pennen din Hytta di Huset ditt Bilene dine
Pennen hanspennen hennes
Hytta hanshytta hennes
Huset hanshuset hennes
Bilene hansbilene hennes
Pennen vr Hytta vr Huset vrt Bilene vre
Pennen deres Hytta deres Huset deres Bilene deres
USE OF "SIN, SI, SITT, SINE"1. There is a third person subject of the clause.2. The third person subject is the "owner" of the thing/person in question.3. The thing/person "owned" is not part of the subject.
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
10/13
DEMONSTRATIVE PRONOUNS
- Demonstrative pronouns are used to POINT out SOMETHING orSOMEONE.- To refer to people or objects CLOSE to us, we use "THIS" or"THESE".- For people or objects furtherAWAY, we use "THAT" or"THOSE".
EXAMPLE:I like THIS SHIRT better than THAT RED SHIRT.What do you think ofTHESE SHOES? Or do you like THOSE SHOES the better?
BASIC RULES1. In Norwegian, demonstrative pronouns MUST AGREE in GENDERand NUMBER
with the accompanying NOUN. (denne dressen | dette huset | disse skoene)2. The noun must be in the DEFINITE form (denne dressen | dette huset | disse skoene)
CHART OF BASIC FORMS
GENDER THIS | THESE THAT | THOSE
MASCULINE (EN)dennedressen
(this suit)
den dressen(that suit)
FEMININE (EI)denneskjorta
(this shirt)
denskjorta
(that shirt)
NEUTER (ET)dette skjerfet
(this scarf)
det skjerfet(that scarf)
PLURALdisse skoene(these shoes)
de skoene(those shoes)
VERBS: PAST TENSE- Used to tell about something that happened at a specific TIME in the PAST, or to tell
about something that happened repeatedly in the past.
- Classified as eitherWEAK(ENDINGS are ADDED to the root of the verb to form thepast tense) orSTRONG (involving a VOWELCHANGE in the root -- often no ending
at all).
EXAMPLES OF WEAK VERBS IN PAST TENSE:Jeg SPISTE frokost, PUSSET tennene og KLEDDE p meg.
S PRVDE jeg vekke broren min.(spise - spisTE || pusse - pussET || kle - kleDDE || prve - prvDE)
EXAMPLES OF STRONG VERBS IN PAST TENSE:Jeg SATT og SKREV et brev til foreldrene mine.S GIKKjeg p kino.(sitte - sAtt || skrive - skrEv || g gIkk
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
11/13
BASIC RULES1. There are many fewer strong verbs than weak verbs, so you should learn to
RECOGNIZE those and then assume that the rest are weak.2. There is not an easy way to learn the past tense of the strong verbs. You just need to
MEMORIZE the forms of each verb.3. Forming the past tense of weak verbs follows an easily recognizable pattern, and it is
most efficient to LEARN what the PATTERN is and how to apply it.
CHART OF WEAK VERBS As you will see in the chart below, there are four different endings for weak verbs (-ET |
-TE | -DE | -DDE). These endings are always added to the stem or root of the verb. Thisroot is found by dropping the unstressed -e on the end of the infinitive, if there is one.
(INFINITIVES: spise, pusse, kle, bo, prve; | ROOTS: spis, puss, kle, bo, prv)
WEAK VERB CLASSES INFINITIVE PASTTENSE
PRESENTPERFECT
The root ends in TWO CONSONANTS
EXAMPLE: vaSKe, snaKKe-ET (past tense)-ET (present perfect tense)
VASKE(wash)
SNAKKE(talk)
VASKET(washed)
SNAKKET(talked)
HAR VASKET(have washed)
HAR SNAKKET(have talked)
The root ends in ONE CONSONANT
EXAMPLE: liKe, spiSe
In some specific TWO CONSONANTcombinations (LL, MM, NN, NG, NK)EXAMPLE: spiLLe, svMMe, kjeNNe,
treNGe, teNKe-TE (past tense)-T (present perfect tense)
LIKE
(like)SPISE(eat)
SPILLE(play)
LIKTE
(liked)SPISTE(ate)
SPILTE(played)
HAR LIKT
(have liked)HAR SPIST(have eaten)
HAR SPILT(have played)
The root ends in V or a DIPHTHONG,such as "-EI".
EXAMPLE: prVe, lEIe, pLEIe-DE (past tense)-D (present perfect tense)
PRVE(try)
LEIE
(rent)
PRVDE(tried)
LEIDE
(rented)
HAR PRVD(have tried)
HAR LEID
(have rented)
The root ends in a long vowel
ex.) bo, kle-dde (past tense)-dd (present perfect tense)
BO(live)
KLE(dress)
BODDE(lived)
KLEDDE(dressed)
HAR BODD(have lived)
HAR KLEDD(have dressed)
VERBS: IMPERATIVE FORM
- We use the imperative form of the verb to make requests, give directions or instructions,and give orders or commands.
EXAMPLES:KOM hit! (Come here!) SITT ned! (Sit down!)VRstille! (Be quiet!)TA tilvenstre! (Turn left!) - HJELP! (Help!)SPIS maten din! (Eat your food!)
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
12/13
BASIC RULES1. The imperative is formed by DROPPING the -E from the INFINITIVE, if there is one.
Infinitive (SPISE)Imperative (SPIS)Infinitive (TA) Imperative (TA)
CHART OF THE IMPERATIVE FORM
INFINITIVEIMPERATIVE
(POSITIVE)IMPERATIVE (NEGATIVE)
Gjre(do)
Gjr det!(Do it!)
Ikke gjr det! | Gjr ikke det!(Don't do it!)
Snakke(talk/speak)
Snakk norsk!(Speak Norwegian!)
Ikke snakk norsk! | Snakk ikke norsk!(Don't speak Norwegian!)
G(go)
G hjem!(Go home!)
Ikke g hjem! | G ikke hjem!(Don't go home!)
VERBS: PASSIVE VOICE- Used to EMPHASIZE the OBJECT of an action, or the RESULT of an action,
RATHER THAN the DOERof the action.
- Often, the actor may be UNIMPORTANT, we wish to CONCEAL the actor's identity,or the actor's identity is UNKNOWN.
EXAMPLES OF ACTIVE VOICE:Jeg VASKET bilen. (I washed the car.)
Jeg BRUKERstudiekortet som legitimasjon. (I use my student card as identification.)
EXAMPLES OF PASSIVE VOICE:Bilen BLE VASKET av meg. (The car was washed by me.)
Studiekortet BRUKES som legitimasjon. (The student card is used as identification.)
BASIC RULES
1. Formed by using the helping verb "BLI" + PERFECT PARTICIPLE.- PAST PARTICIPLE remains CONSTANT- "BLI" appears in DIFFERENT TENSES
2. Formed by ADDING an -S to the INFINITIVE of the verb.- Commonly used AFTERthe MODAL HELPING VERBS (skal, kan, m, br).
CHART OF PASSIVE VERBS ("BLI" + PERFECT PARTICIPLE)
FUTURE TENSE PRESENT TENSE PAST TENSEPRESENTPERFECT
Brevet VILBLI skrevet.
(The letter will be
written.)
Brevet BLIRskrevet.(The letter is being
written.)
Brevet BLE skrevet.(The letter was
written.)
Brevet HARBLITT skrevet.(The letter has
been written.)
-
7/30/2019 Basic Norwegian Rules (Complete)
13/13
Filmen VILBLI vist.
(The film will
be shown.)
Filmen BLIRvist.(The film is being
shown.)
Filmen BLE vist(The film was shown.)
Filmen HARBLITT vist.(The film has
been shown.)
Bilen VILBLI vasket.
(The car will be
washed.)
Bilen BLIRvasket.(The car is being
washed.)
Bilen BLE vasket.(The car was washed.)
Bilen HARBLITT vasket.
(The car has
been washed.)
Jobben VILBLI gjort.
(The job will
be done.)
Jobben BLIRgjort.(The job is being
done.)
Jobben BLE gjort.(The job was done.)
Jobben HARBLITT gjort.(The job has
been done.)
CHART OF PASSIVE VERBS (S- PASSIVE)
S-PASSIVES WITH MODAL VERBS PRESENT TENSE
Tekstboka kan bestilles i bokhandelen.
(The textbook can be ordered in the bookstore.)
Tekstboka bestilles i bokhandelen.
(The textbook is ordered in the bookstore.)
Hjemmeleksene m gjres i dag.
(The homework must be done today.)
Hjemmeleksene gjres i dag.
(The homework is being done today.)
Klrne skal vaskes i morgen.
(The clothes are going to be washed tomorrow.)
Klrne vaskes i dag.
(The clothes are being washed today.)
Middagen br serveres klokka fem.
(The dinner ought to be served at five o'clock.)
Middagen serveres klokka fem.
(The dinner is served at five o'clock.)