Vedlegg A11 - Arkitektonisk og estetisk utforming

Denne utredningen ble laget til 1. gangs behandling av områdereguleringsplanen for Gretnes/Sundløkka 21.05.2015, og er ikke revidert etter dette. Det kan forekomme gamle illustrasjoner (bl.a. illustrasjonsplan for prosjektet) eller informasjon, men dette anses ikke som relevant for forståelsen av innholdet/konklusjonen i dokumentet. I planbeskrivelsen er temaet noe oppdatert når det gjelder endringer i utforming av planforslaget. Hovedsakelig omfatter dette følgende forhold:

› bebyggelse langs kaifronten trekkes lenger inn på land, gammel strandlinje/kaikant opprettholdes

› det fjernes et felt for boligbebyggelse i skråningen ned mot Gretnesbekken mot at det tillates noe høyere bebyggelse på flata oppe ved tidligere Gretnes gård

› arealet for grønnstruktur langs toppen av brinken økes

› nye byggegrenser langs E6 vil endre bebyggelsens plassering og form i denne sonen

20.1

2.12

K O N S E K V E N S U T R E D N I N G

G R E T N E S /S U N D L Ø K K AA r k i t e k t o n i s k o g e s t e t i s k u t f o r m i n g , u t r y k k o g k v a l i t e t

³qóÊ”xäÍz'¹9„xøÕ?�±a9¢

20.1

2.12

2

INNHOLD3 Innledning

4 Si tuasjonsplan med inndel ing av delområder

5 01.Flaten

7 02.Br inken syd

9 03.Br inken nord

10 04.Elvebredden

12 05.Nye sundløkka brygge

14 06.Gamle sundløkka brygge

15 07.VED E-6

17 08. Fr i luf tsområdet/gretnesbekken

18 09.Zinken

20 10.Tegneby

22 Ki lder

20.1

2.12

3

INNLEDNING

Eksisterende bebyggelse preges av fe l tv is utbygging gjennom de siste 100 år, pr imært langs Sundløkkaveien og Ki levoldveien, som t id l igere var hovedfartsårer gjennom området. Bebyggelsen kan relateres t i l den histor iske utv ik l ingen i området. Fra å være oppr innel ige landbruksarealer med enkel te gårdsbruk, har området hatt en sentral funksjon under industr ia l iser ingen, med behov for produksjonslokaler og bol iger knyt tet t i l industr iv i rksomhet. Videre har det, et ter 2. verdenskr ig, vært u l ike fe l tutbygginger der bebyggelsen, arki tektonisk, g jenspei ler de ul ike t iårenes typiske trekk. Bebyggelsen fremstår således med ul ike arki tektoniske st i lar ter, noe som også kommer t i l ut t rykk gjennom t idvis forsøk på fortetning, der hus med ul ike ut t rykk l igger om hverandre.Generel t f remstår l ikevel bebyggelsen med noen l ikhetstrekk. Den består for det meste av f r i t ts tående bol iger i en t i l to etasjer, omringet av pr ivate hager med direkte adkomst t i l samlevei . Husene har pr imært sal- e l ler valmede tak og bærende konstruksjoner og kledning i t re. Dette gir området en samlende estet isk karakter. Bebyggelsens strukturel le plasser ing og t i lknytning t i l hovedveier er typisk for denne type stedsutvik l ing, og medfører en relat ivt lav utnyt te lse sammenl ignet med dagens økende behov for bol igmasse. For å imøtekomme kommunale og regionale ønsker om kraf t ig for tetning langs Glomma og RV111, samtidig som vikt ige deler av eksisterende natur- og kul tur landskap bl i r ivaretat t , må man vurdere om ny fortetning krever høyere utnyt te lse av t i lg jengel ige tomteareal .Nye hus kan t i lpasses gamle ved å gå inn i den eksisterende bygningsstrukturen. Bygningsstrukturen er hovedtrekkene i bebyggelsen. Den er et ut t rykk for former og

volumer, p lasser ing av nabohus i forhold t i l hverandre, avstand fra gaten, mel lomrommenes størrelse, avstand mel lom hus, høyden på bygningene og eventuel le var iasjoner i størrelse og takvinkel f ra hus t i l hus. Den er ikke knyttet t i l detal jer, farger og dekorasjoner.Samtidig v i l utnyt te lse av nye tomter og topograf i , e l ler t ransformasjon og erstatning av eksisterende strukturer, medføre behov for nye hus med nye strukturel le før inger.Arki tektonisk og estet isk ut forming av nye områder v i l således være avhengig av eksisterende og nye før inger i området. Noen generel le t rekk for utv ik l ing av gode bol igområder v i l være;

trygghet, s ikkerhet, helse, komfort og 1. k l imainnholdsr ikhet, opplevelse av omgivelser, 2. helhet og var iasjonident i tet , status, struktur og t i lhør ighet3. mul ighet for ut fo ldelse og lek, f r ihet , 4. selvstendighet, valgmul ighet og egenkontrol lsosiale relasjoner med mul ighet for kontakt 5. e l ler isolasjon mennesker imel lomprivat l iv og isolasjon, offent l ige og pr ivate 6. områder, mul ighet for å bygge sosiale nettverkroml ighet, t i ls t rekkel ig arealer og volum7. t i lg jengel ighet, let tv int atkomst, universel l 8. ut forming og t i l ret te leggingmul ighet for god vedl ikehold og renhold9.

Denne rapporten redegjør for u l ike delområder innenfor gjeldende planområde ved å beskr ive eksisterende forhold og før inger, og å redegjøre for potensiel l f remtidig utv ik l ing.Området er del t inn i delområder som vist på s i tuasjonsplan.

Vis fra Kilevoldveien

N

20.1

2.12

4

Situasjonsplan med inndeling av delområder

20.1

2.12

5

01. Flaten

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet avgrenses av Amerikagaten mot nord, eksisterende bebyggelse langs Ki levoldveien mot syd-øst, og landskapsbr inken mot kul tur landskapet i vest .Området karakter iseres av et svakt skål formet terreng med høyeste koter mot områdets ytre grenser. Området preges for det meste av utmark.Mot syd-vest f innes restene av gamle Gretnes gård, med t i l l iggende vegetasjon av store t rær.Disse representerer et karakter ist isk t rekk i landskapet, som i en ny områdeplan kan inngå

Planforslag for delområdet

som et kval i tetshevende element.Delområdet eies av Weber og inngår i dagens

område for le i reut tak.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkI p lanforslaget foreslås en tet t lav bebyggelse i rekkeformasjoner med var ier t hor isontal avtrapping - som skaper rom, helheter og var iasjon.De nye bol igstrukturene t i lpasses retninger t i l eksisterende bebyggelse langs Sundløkaveien og Ki levoldveien, f ra en strammere retningsdannende struktur i sør, t i l en mer oppløst paral le l l forskutt struktur i nord. ved

Referanseprosjekt; boligområde - Danmark - ark.Jørn Utzon

20.1

2.12

6

å henvende strukturene mot syd-vest oppnås gode sol forhold.Bol igene kan bestå av ul ike strukturer med ul ik typologi , der for eksempel tosidige rekkehus og paral le l l forskutte atr iumshus i kombinasjon danner ul ike formasjoner med var ier te fe l lesområder, halvpr ivate og pr ivate uteområder. Enhetene kan var iere f ra en t i l f i re etasjer med innslag av f late tak som mul iggjør pr ivate uteoppholdsareal .En fremtidig bol igvekst på Gretnes og Sundløkka vi l kreve en paral le l l utv ik l ing av ny infrastruktur og offent l ige- og pr ivate t jenester.

Planforslag for delområdet

Adkomst og parkeringTraf ikal adkomst forutset ter en ny samlevei f ra RV111 langs landskapsbr inken.Videre gjør terrengets skål form det natur l ig å etablere k jørbar atkomst som en gjennomgående sløyfe i de laveste part iene på f laten, med sentral atkomst t i l bol igene via k jørbare gangveier som knytter husgrupper og tun sammen.Parker ing foreslås pr imært i parker ingshus el ler garasjeanlegg som l igger i d i rekte el ler nær t i lknytning t i l adkomstveien.

UtearealerVed å anlegge atkomstveier t i l bol igene fra en side, v i l man kunne etablere grønne parsel ler mel lom annenhver husrekke. Dette skaper rol ige , grønne og pr ivate uteområder for bol ignen.I t i lknytning t i l adkomstvei kan det legges opp t i l g jennomgående sentral iserte fe l lesareal , som kan fungere som steder for uformel l nabokontakt og saml ingsareal for prakt iske formål.I møte med eksisterende bebyggelse langs Ki levoldveien vi l det kunne være aktuel t å etablere en buffer av vegetasjon i form av t rerekker og uteoppholdsareal .

20.1

2.12

7

02. Brinken syd

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet karakter iseres av en gjennomgående landskapsbr ink og markant terrengfal l f ra f laten på Gretnes i øst og ned mot f r i luf tarealene langs Gretnesbekken i vest . Området avgrenses mot Amerikagaten i nord og planlagt ny adkomst f ra RV111 i syd. Terrengfal let er et resul tat av t id l igere ras og Webers utv inning av le i re i området. Terrenget st iger ca 20m med var ier te st igningsforhold langs br inken.Det er i dag ingen eksisterende bebyggelse i delområdet.

Planforslag for delområdet

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkTerrengfal let l igger mot vest og mul iggjør en bebyggelse med var ier t uts ikt og gode sol forhold. I t i l legg t i l br inkens skjermende karakter mot bakenfor l iggende bebyggelse og delområdets direkte avgrensning t i l s tore natur- og f r iarealer, g jør dette området godt egnet t i l bol igformål.Br inken anses i dag som et v ikt ig landskapstrekk i området, som strekker seg fra syd for RV111 t i l Gretnes og videre ut på Sundløkka. Ny bebyggelse bør ut formes sl ik at eksisterende topograf i og hor isont l in jer ivaretas. Dette forutset ter en terrassert bol igtypologi der det er v ikt ig å etablere en r ikt ig balanse mel lom landskap og fortetning av ny bebyggelse.Bebyggelsen kan bestå av rekkehus i t re t i l

Referanseprosjekter; boligområde Halen - Sveits - ark. atelier5, konkurranseforslag Tveteråsen - Norge - ark. Bengt Espen Knutsen, Casa Rura - Spania - ark. RCR arquitectes, boliger Gjørneveien - Oslo - ark. Einar Dahle

20.1

2.12

8

f i re etasjer med pr ivate for- og bakhager som sammen med grønne tak kan t i l føre området vegetasjon som oppret tholder og forsterker områdets karakter i landskapet.Hovedadkomst for bol igene kan henvende seg

ul ikt , avhengig av hvi lken side som vender mot k jørbar gangvei . Bol igene kan innenfor samme grunnf late var iere etasjeantal l og oppbygging, s l ik at det skapes var ier te roml ige for løp både ute og inne.

Prinsipielt snitt

Adkomst og parkeringBol igområdet kan delv is være bi l f r i t t med adkomst f ra samleveier i områdets randsone mot syd og øst. Parker ing kan løses med parker ingsplasser på og i terreng, el ler /og ved kjørbare gangveier langs ladskapskotene, f rem t i l parker ingsplasser ved hver bol ig.

UtearealerFel lesarealer kan fremstå som tundannelser mel lom bebyggelsen og knytte seg opp mot gangveier gjennom området. Disse mel lomrommene kan skape visuel le og fysiske adkomster mel lom br inken og kul tur landskapet ved Gretnesbekken i vest . Videre kan det etableres sammenbindende nettverk av gangveier i øst-vest retning.Ved å beholde og t i l føre vesent l ige innslag av vegetasjon, t i l føres område bokval i teter samtidig som t i lhør igheten t i l landskapet ikke forr inges.

20.1

2.12

9

03. Brinken nord

Planforslag for delområdet

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet l igger i skråningen nord for Amerikagaten og strekker seg langs br inken t i l de gamle administrasjonsbyggene for Zinkvalseverket på Sundløkka. Området har et terrengfal l på 8-10 m f rem mot br inken.Eksisterende bebyggelse langs Amerikagaten og Sundløkkaveien fremstår generel t som fr i t t l iggende bol iger i en t i l to etasjer med omkringl iggende hager.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkOmrådet kan fortet tes med vest-vendte paral le l l forskutte rekkehus som t i lpasses eksisterende terrengfal l . Boenhetene kan var iere f ra t re t i l f i re etasjer med pr ivate for- og bakhager. Tomtens plasser ing på br inken mul iggjør bol iger med god uts ikt over Glomma.

Adkomst og parkeringDet kan etableres ny atkomst f ra Amerikagaten t i l fe l lesarealer og parker ingsplasser med videre t i lknytning t i l k jørbare gangveier f rem t i l husene.Glommast ien går i dag langs Amerikagaten, og knytter delområdet sammen med områdene øst og vest for Gretnes og Sundløkka.

UtearealerBebyggelsens paral le l l forskyvning og terrengt i lpassning skaper var ier te roml ige for løp og uteoppholdsarealer. I forbindelse med parker ingsanlegg og hovedadkomst f ra Amerikagaten kan det etableres fe l les plasser for uteopphold og prakt iske formål.

20.1

2.12

10

04. Elvebredden

Planforslag for delområdet

Tomt og eksisterende bebyggelseTomten utgjør en del av dagens industr iområde, og strekker seg langs Glomma, f ra Gretnesbekken t i l Sundløkka Brygge. Her l igger det i dag store lagerstrukturer og rester av t id l igere bebyggelse og bryggeanlegg. Det meste av dette forutset tes f jernet i forbindelse med en ny utbygging.Topograf isk utgjør br inken et kraf t ig terrengfal l i bakkant av området, f ra Amerikagaten mot elven. Her har det over t id vært foretat t ut tak av masser, som gjør terrenget utsat t for ras og skred. Konsekvensene av dette må utredes spesiel t , i forkant av en eventuel l utv ik l ing langs elvebredden.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkMot Glomma kan det etableres en ny elvefront med bol ig lamel ler som trekkes opp fra bakkenivå og ut i vannet. På denne måten skapes gjennomgående ” tørre” og ”våte” plassdannelser under og mel lom husene. Lamel lbebyggelsen kan bestå av støpte konstruksjoner og dekker i t re t i l f i re etasjer, med gjennomgående le i l igheter av ul ik størrelse. Vest for området holdes elvebredden fr i for bebyggelse, og t i l later f r i luf tsområdet langs Gretnesbekken et f r i t t ut løp i e lven. Her kan det etableres småbåthavn som, i samspi l l med Glommast iens t rasé gjennom området, øker kontakten mel lom elven og natur landskapet, og skaper var ier te mul igheter for f r i luf takt iv i tet .

Prinsipielt snitt

20.1

2.12

11

Referanseprosjekt; boliger ved vannet - Danmark - ark .tegnestuen vandkunsten

Adkomst og parkeringHovedadkomst v i l kunne være fra ny samlevei f ra Sundløkka. For å begrense behovet for grunnarbeider og utgraving av k je l lere mot vannet, kan det langs terrengfal let mot Amerikagaten etableres et terrassert parker ingshus med adkomst på f lere n ivåer. I t i l legg t i l løse parker ingsdekning, v i l denne bebyggelsen kunne holde landskapet på plass, og således forhindre eventuel le ras og skred i området. Utvendige terrasserte tak kan beplantes, s l ik at strukturen innpasses best mul ig i landskapet. Langs elven kan ny samlevei legges i bakkant av lamel lbebyggelsen, s l ik at det b l i et b i l f r i t t møte mel lom bol igene og elven. Her mul iggjøres k jørbar adkomst t i l bol igene og videre t i lknytning t i l Sundløkka Brygge.

UtearealerUtearealene kan bestå av et opparbeidet bryggeanlegg med var ier te plassdannelser, terrasserte møter med vannet og mul igheter for båtoppst i l l ingsplasser i nærhet t i l bol igene.Ved at bebyggelsen etablerer en kamstruktur, v i l bakenfor l iggende grøntområder t rekkes ned mel lom husene og skaper v isuel l åpenhet mot elven.I t i l legg t i l fe l les oppholdsarealer på bakkeplan, v i l bol igene kunne ha t i lgang t i l pr ivate balkonger mot elven og halvpr ivate oppholdsarealer på tak.

20.1

2.12

12

05. Nye Sundløkka brygge

Planforslag for delområdet Perspektiv “nye Sundløkka Brygge”

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet l igger langs Glomma og preges i dag av ul ike lagerbygninger i forbindelse med eksisterende kaianlegg. Dagens bebyggelse er av ul ik karakter f ra ul ike t idsper ioder. I området mot Sundløkkaveien f innes rester av industr ibebyggelse f ra forr ige århundre, som enten f remstår som spor i landskapet el ler som transformerte strukturer t i l bruk for nye virksomheter. Generel t bærer området preg av å være en blanding av lagerbygninger i forbindelse med kaianlegget.I en v idere utv ik l ing av området v i l det være vikt ig å se nærmere på bevar ingsaspekter, både i form av kul turhistor isk- og arki tektonisk verdi og avklare hvorvidt strukturer bør revi ta l iseres og t i lbr inge området nye kval i teter. Lenger syd l igger industr ie l le lagerstrukturer av nyere dato, som fremstår som store langstrakte

volumer i landskapet. Strukturel t er det te tet te, u isolerte volumer med ” let te” konstruksjoner som vanskel ig lar seg transformere t i l andre

formål.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkEksisterende lagerstrukturer ved elven r ives og erstat tes med en langsgående base i forkant av landskapsbr inken mot øst . På grunn av tomtens nærhet t i l e lven, v i l det være fordelakt ig å begrense behovet for utgravninger i grunnen. Basen kan således erstat te parker ingskjel ler og romme parker ingsplasser for bol iger i området. I t i l legg bør det etableres næringsarealer med henvendelse mot kaien, s l ik at denne akt iv iseres best mul ig.Mens områdene på kaien kan være offent l ig t i lg jengel ig, etablerer basen et opphøyet

20.1

2.12

13

Prinsipielt snitt- Sundløkka

plassrom av mer halvpr ivat karakter. Her kan det etableres fe l les utearealer og adkomstsoner for boenheter i over l iggende punkt-og lamel lhus.Bol igstrukturene kan or ienteres v inkelret t mot elven, s l ik at det oppstår mel lomrom med visuel l åpenhet og kontakt mel lom elven og bakenfor l iggende grøntdrag. Denne or ienter ingen mul iggjør også syd-vestvendte le i l igheter med gode sol forhold.Bebyggelsen kan trappes opp mot neset på Sundløkka, f ra f i re t i l fem etasjer ( inkl . base)

lengst syd, t i l et punkthus med opp t i l ca t i etasjer lengst nord. Således kan bebyggelsen relatere seg t i l Sandesund bro for E-6 og eksisterende industr ibebyggelse på Alv im - som høye strukturer i landskapet. I det te området er det også mul ig å innpasse en større karrébebyggelse som utnyt ter tomtearealet mel lom Sundløkkaveien og kaien.Bol igstrukturene kan bestå av støpte konstruksjoner og dekker med gjennomgående le i l igheter av ul ik størrelse.

Adkomst og parkeringAdkomst t i l området kan være via gammel og ny samlevei f ra Sundløkka.

UtearealerEksisterende kaiområde kan renoveres og videreutvik les t i l at t rakt ive uteområder for fastboende og besøkende. Ved å oppret tholde kaistrukturen, kan ul ike båter legge t i l land og ber ike og var iere omgivelsene gjennom året .

I t i l legg t i l Glommast ien som i dag representerer en at t rakt iv turvei g jennom området, v i l

det være natur l ig å etablere nye gang- og sykkelveier langs kaiområdene som dermed gir offent l igheten mer direkte t i lgang Glomma.Lei l ighetene kan i t i l legg t i l offent l ige- og halvpr ivate uteområder på bakkeplan også ha t i lgang t i l fe l lesarealer på tak og pr ivate balkonger med uts ikt over elven.

20.1

2.12

14

06. Gamle Sundløkka brygge

Planforslag for delområdet

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet l igger yt terst på Sundløkka, med direkte t i lknytning t i l Sundløkkaveien. Før E-6 ble bygget var hovedfartsåren mel lom Sarpsborg og Årum forbundet med en fergeforbindelse mel lom Alvim og Sundløkka over Sandesund. Det gamle fergeleiet representerer en kul turhistor isk verdi , som ønskes innpasset og bevart i en ny områdeplan.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkDet har vært d iskutert mul igheten for å etablere en ”elvemetro” som kol lekt ivt i lbud mel lom Sarpsborg og Fredr ikstad. Dersom disse planene bl i r real isert kan den gamle fergekaien på Sundløkka revi ta l iseres og benyttes som nytt fergeleie for områdene på Sundløkka og Gretnes. Dette v i l , i t i l legg t i l bygninger for dr i f t og passasjerbehandl ing, også kreve parker ingsdekning og holdeplasser for kol lekt ivtraf ikk i området.På østsiden av Sundløkka Brygge, mot broen for E-6, kan det etableres en større bygningsstruktur for næringsformål. En videre

utredning vedrørende støyforhold og nærhet t i l E6 vi l kunne sette før inger for antal l etasjer. Bygningen kan trappe seg opp mot E-6 og være et b indeledd mel lom de bygde strukturene i landskapet.

Adkomst og parkeringFor å begrense behovet for grunnarbeider og parker ingskjel lere i nærheten av elven, bør det utredes hvorvidt det er mul ig å benytte deler av arealene under Sandesund bro t i l parker ingsformål. Dette er arealer som, på grunn av brofundamentene, el lers er vanskel ig å utnyt te el ler bebygge.

UtearealerI l ikhet med resten av Syndløkka Brygge kan det etableres nye møter mot vannet med t i lg jengel ighet for a l lmennheten.

20.1

2.12

15

07. VED E-6

Planforslag for delområdet Referanseprosjekt; VM hous - København - ark. PLOT

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet l igger mel lom eksisterende bebyggelse langs Sundløkkaveien og E-6, i d i rekte t i lknytning t i l nyetablert samlevei t i l Sundløkka Brygge.Bol igbebyggelsen langs Sundløkkaveien er typisk for området, med fr i t t l iggende bol iger i en t i l to etasjer, med en t i l to bol iger i hver enhet.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkOmrådets direkte nærhet t i l E-6 v i l set te premisser for v idere utv ik l ing. Det forutset tes derfor utnyt tet t i l næringsformål. Det kan etableres langsgående strukturer - som en buffer mel lom eksisterende bebyggelse og hovedveien. Det må utredes hvi lken høyder disse strukturene kan ha i re lasjon t i l E-6. En mul ighet kan være å t rappe bebyggelsen, s l ik at man skaper en gradvis overgang mel lom bol igene langs Sundløkkaveien og broløpet for E-6.

Prinsipielt snitt- E-6

20.1

2.12

16

Adkomst og parkeringI forbindelse med utbygging av nye E-6, er det etablert en ny fordel ingsvei f ra Sundløkkaveien t i l Sundløkka Brygge. Veien er vedtat t i g je ldende reguler ingsplan og vi l redusere bi l t raf ikken gjennom Sundløkka. Ny bebyggelse partal let med E-6 v i l kunne benytte denne samleveien som hovedadkomst.

UtearealerGlommast ien går gjennom området og forsetter v idere opp langs elven. Den kobler seg også t i l eksisterende gangbro mot Sarpsborg.

Nord for Glommast ien er terrenget mer kupert med tet tere vegetasjon og f je l lknauser i dagen. Her er det funnet hel ler istninger av kul turhistor isk verdi . Dette området bør bevares som del av et at t rakt ivt turområde. Sør for Glommast ien, i området som kan utv ik les t i l næringsformål, er det i dag et åpent åker landskap. I en f remtidig utv ik l ing av området v i l det være vikt ig å oppret tholde et større grøntområde mel lom ny- og eksisterende bebyggelse, s l ik at eksisterende bomil jø langs Sundløkaveien bl i r skjermet og bevart .

20.1

2.12

17

08. Fri luftsområdet/gretnesbekken

Planforslag for delområdetReferanseprosjekt;Tussols-basil Track and Field Stadium - Spania - ark. RCR arcuitectes,Red Ribbon Park - Kina

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet strekker seg fr RV111 i sør t i l Glomma i nord og avgrenses av Gretnesbekken i vest og landskapsbr inken i øst . Området inngår i Webers tomt for le i reut tak, og f remstår som et markant forsenkning i landskapet. Området er i dag ikke bebygget.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkØkt antal l bol iger v i l kunne skape behov for en ny skole. Tomtearealene tet t på f r i luf tsområdet og Gretnesbekken vi l kunne være godt egnet t i l det te, med direkte t i lgang t i l sk jermede ute-områder og nær t i lknytning t i l de nye bol igområdene og kol lekt ivt i lbud langs RV111.

Mot RV111 bygger landskapet seg opp og mul iggjør tomt for næringsutvik l ing paral le l t med r iksveien. Eventuel l næring her, v i l kunne ha god nærhet og eksponering både t i l områdene på Gretnes og Sundløkka og t i l hovedfartsåren mel lom Sarpsborg og Fredr ikstad.

Resten av landskapet betraktes som en

naturressurs og kan fungere som et at t rakt iv f r i luf tsområdet for lek og rekreasjon i forbindelse med en større for tetning på Gretnes og Sundløkka. Med unntak av strukturer som t i l ret te legger for sport , akt iv i teter og fr i luf ts l iv, er det ingen planer om å bebygge området.

Adkomst og parkeringI t i l legg t i l Glommast ien, som i dag går gjennom området, forutset tes nye gang- og sykkelst ier som adkomst f ra bol igområdene t i l f r i luf tsområdet.

Utearealer Opparbeiding og t i lpassning av landskapet v i l sammen med nye gang- og sykkelst ier, idret ts- og akt iv i tetsanlegg - kunne gjøre området t i l en at t rakt iv f r i luf tspark for hele nærområdet.En målsetning kan være å gjøre Gretnesbekken mer t i lg jengel ig uten å skade det biologiske mangfoldet som eksisterer her.Området kan også fungere som fr iarealer for en eventuel l ny skole i området.

20.1

2.12

18

09. Zinken

Planforslag for delområdet Referanseprosjekt; transformasjon av vannflyhangar til kontorer - Danmark - ark. Dorthe Mandrup, Lousiana Museum of Modern Art - Danmark

Tomt og eksisterende bebyggelseDet gamle zinkvalseverket på Sundløkka, med t i lhørende administrasjonsbygninger og hageanlegg, l igger i terrengst igningen fra Sundløkka Brygge, opp langs Sundløkkaveien.Virksomheten og bygningene representerer en industr ih istor ie som har preget området i mange år, og som kan ha vikt ig kul turhistor isk verdi . De gamle administrasjonsbygningene l igger i en opparbeidet parkhage med unik egenart , som må forsøkes bevart og revi ta l isert .På t i l l iggende nabotomter i syd, l igger en nyere bol ig med spesiel le særtrekk. Videre syd f innes to eldre bygninger som har for fa l t , men som begge har interessant arki tektonisk verdi . Samlet f remstår området med et helhet l ig

bygningsmil jø av ærverdig karakter.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkFor å revi ta l isere området kan man se for seg ul ike senar ioer, avhengig av f remtidig eieforhold og - interesser;

Området kan utv ik les t i l en kul tur inst i tusjon 1. som kan nyt tegjøre eksisterende bygninger og hageanlegg t i l kunstformidl ing, utst i l l inger, skulpturpark, konserter e. l .Området kan utv ik les t i l et senter for kurs, 2. konferanse og selskap.Området kan utv ik les t i l omsorgssenter/3. dementsesnter/ lokal t medisinsk senter med mul igheter for skjermet uteopphold og histor isk t i lknytning t i l s tedet.Området kan utv ik les av en pr ivat v i rksomhet 4. som ved fortetning og transformasjon kan utv ik le kontor lokaler med representat ive omgivelser.

Uavhengig av f remtidig funksjon, bør for tet tende strukturer innordne seg eksi terende bebyggelse, enten ved å plasseres i områdets randsoner, e l ler som fr i t t l iggende bygninger (pavi l jonger) i eksi terende parkhage.

20.1

2.12

19

Perspektiv mot Sondløkka

Adkomst og parkeringAdkomsten er i dag fra syd, langs Sundløkkaveien, men dersom ny virksomhet medfører økt t raf ikal belastning i området, kan hovedatkomsten komme fra nord v ia nyetablert samlevei t i l Sundløkka brygge.

UtearealerUtearealene preges av t id l igere opparbeidede parkhager med anlagte plener og høye, f lot te t rær i form av al leer el ler som fortetning langs br inken mot Sundløkka Brygge.I en v idere utv ik l ing av området bør det utredes mul igheten for å tynne ut vegetasjonen langs br inken, s l ik at det skapes visuel l åpenhet mot Glomma.

20.1

2.12

20

10. Tegneby

Planforslag for delområdet Crissy Field - San Francisco - ark. Hargreaves Associates

Tomt og eksisterende bebyggelseDelområdet l igger langs RV111 fra Årumkrysset ved E6 retning Fredr ikstad frem t i l avkjør ingen t i l Ki levoldveien / p lanområdetet . Mot nord grenser delområdetet mot småhusbebyggelse i Ki levoldvoldveien samt mot eksisterende skoleanlegg. En gang- og sykkelst i med undergang under RV111 går langs tomten i nordvest og videre inn t i l skolen og t i l øvr ige deler av planområdet.Området er i dag et landbruksområde med dyrket mark og er ikke bebygget.

Ny bebyggelse/hustyper/arkitektonisk uttrykkÅrumkrysset langs E6 er avkjør ing og hovedadkomsten t i l Fredr ikstad fra E6. Fredr ikstad kommune ønsker derfor å markere seg på en posi t iv måte langs E6 og Rv111.

For å skape et estet isk vakkert og særpreget ut t rykk mot Rv111 og skjermede utearealer for ny og eksisterende bakenfor l iggende bebyggelse, foreslås en bebyggelse med en landskapsbearbeidelse i sonen mel lom hovedveiene og den nye næringsbebyggelse. En buktende vol l formasjon foreslås mot veiene som en myk og sammenhengende forgrunn. Myke gressformasjoner med vegetasjon i kontrast t i l bakenefor l iggende næringsbebyggelse.

Azahar Headquarters - Spania - ark. OAB

Technogym Village - Italia - ark. Antonio Citterio, Patricia Viel

Academie MWD Dilbeek - Belgia - ark. Carlos Arroyo

20.1

2.12

21

Landskapsvol len foreslås å strekke seg fra avkjør ingen t i l p lanområdet f ra Rv111 i øst , langs Rv111 samt langs avkjør ingsramper t i l E6 i Årumkrysset. På den måten vi l vol l formasjonen markere seg langs E6 og danne en spennende og vakker forgrunn for bakenfor l iggende bebyggelse. Landskapsvol len v i l i t i l legg fungere som en støyskjerm for utearealer i næringsbebyggelsen og bol igbebyggelsen. Eksisterende skole v i l i t i l legg også få mul ighet t i l å benytte vol l formasjonenen som en del av s i t t uteområde som for eksempel amfi e l ler akebakke. Al ternat ivt kan det vurderes om område med eksisterende skole kan benyttes t i l bol igformål hvis støyberegninger skul le t i ls i det .

Selve næringsbebyggelsen er v ist t rappet mot Rv 111. Bygningsvolumene brytes opp og det gis en rytme som skaper var iasjon. Bebyggelsen er del t i to hovedvolumer med et mel loml iggende glassoverdekket fe l lesområde. Fel lesområdet er langstrakt og strekker seg fra hovedinngangen, med et utvendig

adkomstområde, t i l enden av bygningskroppen en etasje høyrere. Her kan fel les kant ine være lokal isert med utsyn nord-, øst- og sydover. Bygget har på den måten god adkomst t i l de ul ike kontorarelaene på begge sider av fe l lesrommet. Selve fe l lesområdet bet jener kommunikasjon vert ikalet med heis- og t rappeforbindelser samt hor isontal t med broer. Andre type funksjoner, som garderober, toalet ter e l ler sosiale soner kan også lokal iseres i fe l lesrommet.

Det v i l legges vekt på at bygningsvolumet får en velproporsjonert ut forming og at den oppleves som et helhet l ig og vakkert bygg sett f ra omverdnen. Mater ia lbruk og lyssett ing ut formes gjennomtenkt og med tanke på utseende og effekt både i forhold t i l f jærn- og nærvirkning.

Det legges opp hovedsakel ig opp t i l kontorfasi l i teter med fel lesfunksjoner som kant ine, vr imlearealer el ler t r imsenter. Det kan også utv ik les hotel l og konferansevirksomhet i deler av bebyggelsen.

Oppriss Riksvei III

Prinsipielt snitt- Tegneby

20.1

2.12

22

Adkomst og parkeringNæringsområdet har nær t i lknytning t i l Rv111, det v i l legges opp t i l d i rekte adkomst t i l næringsområdet i t i lknytning t i l rundkjør ingen på Rv111. Således vi l t i ls tøtende veianlegg for bol ig og skoleområdet ikke belastes vesent l ig av dette næringsområdets t raf ikk. Det legges opp t i l utvendig parker ing ved hovedadkomsten i t i l legg t i l parker ing i k je l lerarealer.Ti lstøtende gang- og sykkelvei i nordøst t i lknyt tes eiendommen med direkte adkomst t i l byggets adkomstsone.

UtearealerUteområdene mot støyutsatte områder v i l få store gresskledde vol l formasjoner med enkel te innslag av vegetasjon. Mot skole og næringsbebyggelsen gis også en parkmessig opparbeidelse med trær i randsonen i overgangen mot den eksisterende bebyggelsen. En parkmessig opparbeidelse med store f later og formasjoner v i l g i en f in og god ramme for selve næringsbebyggelsen.

3MULIGHETSSTUDIER GRETNES/SUNDLØKKA - DELOMRÅDE GNR. 642 BNR. 5

30.0

8.12

Denn

e te

gning

om

fatte

s av l

ov o

m o

ppha

vsre

tt til

ånds

verk

(ånd

sver

klove

n)

PLAN 1.ETASJE

1. UTVENDING ADKOMSTPLASS / PARKERING2. FELLESOMRÅDE / GLASSOVERDEKKET ADKOMST - OG VRIMAREAL3. KANTINEFASILITETER4. KONTORFASILITETER5. KONFERENSESENTER / HOTEL6. RAMPE TIL PARKERINGSKJELLER7. SYKKELPARKERING

N

MÅL 1:1000

1

2 3

4

4

5

6

7

PARKOMRÅDE

PARKOMRÅDE

RV III

GANGVEI

A

A

20.1

2.12

23

KILDER

Lokalsamfunnsprosjektet Årum, del 1 - stedsanalyse mai 2003 • Arbeidsgruppen, Årum lokalsamfunn v landskapsarki tekt MNLA Per André Hansen

Byggforskser ien - b lad vedrørende areal- og bebyggelsesplaner • Norges byggforskningsinst i tut t