Åsne seierstad
DESCRIPTION
Norskprosjekt Torstad ungdomsskole 2013TRANSCRIPT
Ivar Mork
Åsne Seierstad
2
Valg av oppgave
På dette norskprosjektet har jeg valgt å
besvare oppgave A, der man skal fordype
seg i en norsk forfatter og hvilke tema
forfatteren tar opp. Jeg føler at denne
oppgaven passer meg bedre enn oppgave
B, fordi den så mer interessant ut, og jeg
har i tillegg lyst til å finne ut mer om ett
bestemt forfatterskap.
Forfatteren jeg har valgt i prosjektet heter
Åsne Seierstad. Hun har i mange år
arbeidet som journalist i krigsherjede
områder, og skriver bøker om opplevelsene
sine derfra. Disse bøkene viser ubehagelige
sannheter som kan skjule seg i andre
kulturer. Dette er hovedgrunnen til at jeg
valgte bøker av denne forfatteren. De er
skjønnlitterære, men har samtidig et snev
av virkelighet i seg, noe som gjør bøkene
hennes meget lærerike og interessante.
De to bøkene jeg skal lese i dette
prosjektet, heter Bokhandleren i Kabul, og
De krenkede. Begge bøkene foregår i
områder rammet av krig, og tar for seg
hvordan befolkningen lever. Bøkene har
også et felles tema, som passer bra i
forhold til oppgaven.
Måten jeg har tenkt å løse denne oppgaven
på, er å lese igjennom de to bøkene først
og ta notater om hver av dem når de er
ferdig lest. Deretter svarer jeg på punktene
som må besvares i oppgaven.
Jeg vil presentere prosjektet mitt i et
magasin. Grunnen til at jeg velger denne
presentasjonsformen, er at vi i åttende
klasse hadde et lignende prosjekt der vi
satte sammen flere tekster til et magasin.
Jeg likte dette veldig godt, og kunne derfor
tenke meg å gjøre det på denne måten nok
en gang.
Jeg gleder meg til å arbeide med dette
prosjektet, og jeg tror dette vil bli en
lærerik opplevelse!
3
Forfatterskap
Åsne Seierstad er en norsk forfatter, født i
1970. I dag er hun bosatt i Oslo, med mann
og to barn.
Hun utdannet seg på universitetet i Moskva
innenfor statsvitenskap, og begynte å
arbeide som journalist i Russland for
Arbeiderbladet på 90-tallet. På denne tiden
dro hun også til Tsjetsjenia for å dekke
borgerkrigen der, og arbeidet som
frilandsjournalist i krigsherjede områder i
gamle Sovjetunionen. Det var i disse
områdene hun begynte sin karriere som
fjernsynsreporter for NRK. Hun ble preget
under sine opphold i disse områdene, og
skrev bøker basert på opplevelsene sine,
som for eksempel De krenkede og Med
ryggen mot verden. Bøkene hennes er solgt
i flere millioner eksemplarer, og hun har
mottatt en rekke priser for sin journalistikk
og litterære arbeid.
Etter terrorangrepet 11.9.2001, dro hun til
Afghanistan for å dekke fallet av Taliban.
Det var under dette oppholdet at hun skrev
sin bestselger, bokhandleren i Kabul, som
blant annet var på The New York Times sin
bestselgerliste i over 40 uker!
Etter publiseringen av Bokhandleren i
Kabul, ble Åsne Seierstad kritisert for at
hun gikk for dypt inn i privatlivet til
intervjuobjektene. Dette ble hun kritisert
for, også fra bokhandleren selv, omtalt i
boken som Sultan Khan, men som egentlig
heter Shah Mohammed Rais. Dette førte til
en rettssak mot Åsne Seierstad og forlaget
Cappelen Damn AS. Denne rettsaken tapte
hun og forlaget, og ble dømt i tingretten til
å betale et pengebeløp til familien Rais.
Denne dommen anket hun, og vant saken i
lagmannsretten.
Bøkene til Åsne Seierstad har blitt mottatt
med gode kritikker verden over, og tar for
seg handlingene som skjer i skyggesidene i
vår moderne verden.
4
Handlingsreferat
Bokhandleren i Kabul:
Bokhandleren i Kabul er et familiedrama,
der vi følger den afghanske familien Khan
rett etter 11. September 2001. Vi får vite
hvordan livene til de ulike
familiemedlemmene er preget av løgner,
drømmer og hemmeligheter. En sentral del
av handlingen er hvordan kvinnene i
Afghanistan blir undertrykt i det
mannsdominerte samfunnet - hvordan
normene i landet holder kvinners håp og
drømmer nede. Boken er skrevet i en
skjønnlitterær form, men er basert på
forfatterens egne opplevelser og samtaler
med familien Khan.
Boken har ikke en handling fra ”A til Å”,
men den røde tråden er forfatterens
beskrivelse av hvordan livet i familien
utvikler seg under perioden hun bor hos
dem. Vi blir fortalt flere historier om
familiemedlemmene i familien Khan, og
får vite hvordan livene deres er.
Faren i familien, Sultan, eier enn
bokhandel i sentrum av Kabul, og
bestemmer seg tidlig i boken for at han
skal bytte ut sin kone, Sharifa. Dette gjør
han ved å kjøpe tremenningen sin, Sonya,
og avslutte sitt tidligere ekteskap. Videre i
boken følger vi den trasige
familiesituasjonen, og får vite om hvordan
flere av kvinnene i familien må holde seg
innendørs og sørge for å stelle huset og
lage mat til familien. Den eldste datteren,
Leila, får ikke lov til å gifte seg, fordi
moren vil at hun skal lage mat og forsørge
henne resten av livet. Diskriminering er
noe som vektlegges i boken.
Et annet moment i handlingen som viser
hvordan mannen i familien er overordnet
de andre, er når tenåringssønnen, Mansur,
ønsker å reise på pilegrimsreisen til
Mekka, men blir nektet av Sultan. Dette er
en sentral del av handlingen, som også
symboliserer hvordan ungdommen ikke er
i stand til å gjøre det de vil, fordi det ikke
er i tråd med regelen som sier at man skal
adlyde sin far.
Sosial rang er viktig i det afghanske
samfunn. Om man er født i en fattig
familie, er du dømt til å leve resten av livet
ditt i fattigdom, og du får heller ikke
tilgang til utdanning. Bokhandleren i
Kabul, skildrer følelsene, tankene og
ambisjonene til kvinner i forskjellige
5
kaster, og forfatteren klarer å få frem dette
på imponerende vis.
Gjennom å skildre den nokså vanlige
middelklassefamilien Khan, løfter
Seierstad perspektivet slik at hun samtidig
skildrer hvordan den afghanske
befolkningen prøver å reise seg fra ruinene
etter flere år med krig, og hvordan de på ny
begynner å spire av håp om en bedre
framtid. Den tar også for seg hvilke
utfordringer som oppstår når man skal
kvitte seg med det gamle tradisjonelle
samfunnet, og prøve å vende seg til det nye
moderne.
Mannen kjent som bokhandleren i Kabul, Shah Mohammed Rais
6
De krenkede:
De krenkede handler om hvordan
befolkningen i et land rammet av krig og
forferdeligheter takler hverdagen. I denne
boken er det spesielt fokus på barn som har
mistet foreldrene sine i krig.
På engelsk er tittelen på boken “The angel
of Groznyj”. Tittelen har fått sitt navn etter
en kvinne som følte et omsorgsbehov for
foreldreløse barn siden hun ikke hadde
egne barn. Derfor gjorde hun det motsatte
av det mange andre innbyggere i
Tsjetsjenia gjorde da det brøt ut krig i
landet. I stedet for å flykte til trygghet,
åpnet hun et barnehjem midt i krigssonen,
der hun tok ansvar for hundrevis av
foreldreløse barn. Åsne Seierstad hadde
selv et opphold på dette barnehjemmet i en
kortere periode. I boken blir man orientert
om hvordan det er å drive et barnehjem
uten noe særlig penger, men hvordan
kjærlighet og omsorg driver alle fremover.
Boken starter med at vi får vite om en ung
gutt, med navn Timur, som blir mishandlet
av faren, og som etter hvert flykter ut på
gaten. Etter et traumatisk opphold i
Grosznys gater, kommer han inn på
barnehjemmet. Etter dette begynner Åsne
Seierstad å fortelle om livet i et krigsherjet
Tsjetsjenia, og gir leseren bakgrunn for
konflikten, men hun kommer alltid tilbake
til barnehjemmet. Barnehjemmet er på
mange måter elementet i boken som
knytter handlingen sammen.
Vi får i begynnelsen av boken vite at
Tsjetsjenia ville løsrive seg fra Russland,
slik som mange tidligere Sovjetrepublikker
allerede hadde gjort. Dette kunne ikke
Russland tillate, og gikk inn i landet med
væpnede styrker i 1994. Russland møtte
sterk motstand i Tsjetsjenia, og trakk seg ut
i 1996. Det er i denne perioden Åsne
Seierstad var i landet og arbeidet som
journalist.
I boken får vi vite hvordan den tsjetsjenske
regjeringens korrupte styre rammer
befolkningen, ved at de regjeringsansatte
bor i luksus i fredelige områder, mens de
fattige blir kraftig rammet av krigen og
sulter ettersom matprisene øker. En sentral
del av bildet som tegnes, er kontrastene
mellom de rike og de fattige.
En annen viktig del av handlingen er
hvordan russiske styrker henretter
tsjetsjenske gutter, i frykt for at de kan
vokse opp til å bli motstandere av regimet,
og hvordan familiene deres takler dette.
Ved at man stadig vender tilbake til
barnehjemmet i Groznyj, viser forfatteren
at om man trosser krigens redsler, kan det
grusomme også få frem det beste i oss.
7
Groznyj, hovedstaden i Tsjetsjenia.
8
Skjønnlitterære virkemidler
Bokhandleren i Kabul:
Handlingen i ”Bokhandleren i Kabul” er
skrevet i en nøktern og beskrivende
fortellerstil. Boka har likevel driv og
spenning, og vi blir kjent med mange ulike
karakterer. Man får et klart inntrykk av hva
som skjer, og hva slags personlighet de
ulike karakterene i boka har. Den direkte
beskrivelsen, gir et svært godt bilde av
familiesituasjonen i den afghanske
middelklassefamilien Khan.
Ett av de skjønnlitterært virkemidlene som
kommer tydelig frem i boka, er kontraster.
En av kontrastene som tydeliggjøres, er
forskjellen mellom fattig og rik. Dette blir
beskrevet ved at de fattige bor på gaten,
uten noe å brødfø seg på, og hvordan de er
tvunget til å tigge og be om mat fra de rike.
De rike bor i luksus, og har ingen
problemer med å brødfø seg selv og
familiene sine.
Et annet virkemiddel som er brukt er
frampek. Helt i begynnelsen av boken blir
det fortalt hvordan en opprørt afghansk
befolkning gjør opprør, og knuser statuer
satt opp av Talibanledelsen. Denne
hendelsen kan vise til at det vil gå nedover
for Talibanstyret, og at opprørerne vil få
sin vilje oppfylt.
I små glimt, forteller forfatteren detaljert
om omgivelsene rundt. For eksempel får vi
vite at det ikke er igjen mange trær i
Kabul, fordi de er ødelagte av bombingen
av byen. Dette beskriver hun ved å
sammenlikne hvordan byen var før, i
forhold til hvordan den ser ut nå. Dette er
også bruk av kontraster. Sammenlikningen
gjør at leseren får et bilde av hvordan byen
er blitt ødelagt opp igjennom årene.
Handlingen blir fortalt fra en personlig
synsvinkel, leseren får inntrykk av at det er
hovedpersonen selv som opplever noe og
forteller det. Selv om forfatteren ikke går
inn i følelseslivet til de ulike karakterene,
får vi likevel et godt inntrykk av hvordan
de ulike personene har det.
En av karakterene i boken heter Sultan.
Man får ikke et bilde av hvordan denne
mannen er utseendemessig, men man får
vite hvordan han er personlig. Sultan er
9
ikke en mann som er veldig religiøs, men
bringer allikevel med seg flere religiøse
normer, som at kvinner er underordnet
menn og at en skal be flere ganger daglig.
Temaet i boken handler om hvordan det er
å være fanget i en mannsdominert kultur,
fylt av strenge normer og regler om
hvordan en skal leve, og forholde seg til
hverandre. Samtidig får vi høre hvordan
personene vi blir kjent med, drømmer om
et annerledes og friere liv.
De krenkede:
I ”De krenkede” har forfatteren benyttet
seg av flere skjønnlitterære virkemidler,
som blant annet beskrivelser,
sammenlikninger og kontraster. I
motsetning til ”Bokhandleren i Kabul”, er
ikke denne boken skrevet i en like nøktern
fortellerstil, og innholder flere virkemidler.
Forfatteren beskriver karakterene på en
svært god måte, og man får et godt
inntrykk av hvordan de ulike karakterene
er emosjonelt og utseendemessig.
Sammenlikninger er et skjønnlitterært
virkemiddel som kom tydelig frem i boken.
Det er blitt brukt flere ganger, og har som
hensikt å skape et indre bilde hos leseren.
Et eksempel er: Snøfonnende kneiser seg
som fjellkjeder langs fortauene”. Dette er
med på å gjøre teksten mer levende, og
spennende å lese.
Et annet virkemiddel som er blitt mye
brukt er kontraster. Kontrasten som kom
tydeligst frem i denne boken, var også her
forskjellen mellom rike og fattige. Dette
blir beskrevet ved at de rike lever i
fredelige områder, mens de fattige er nødt
til å leve i konstant frykt, midt i
krigssonen. Begge bøkene jeg har lest
foregår i krigsherjede områder, og ved å ta
med denne kontrasten, får leseren et bedre
bilde av urettferdighetene som følger med i
krig.
Skildringer er flittig brukt igjennom hele
boken. Et eksempel er: ”Den lave
februartåka gjør lufta grå og kulstrig”.
Denne skildringen gjør at leseren ikke bare
får vite at det er tåke, men også hvordan
tåka påvirker omgivelsene. Beskrivelser
som denne, har som hensikt å hjelpe
leseren i å få dannet et indre bilde av
situasjonen.
Besjelinger også et flittig brukt
virkemiddel i boken. Et eksempel fra
boken er: ”Snøfnuggene danset rundt i
10
luften”. Besjeling har som hensikt å
tillegge ”ting” menneskelige egenskaper.
En av karakterene i boka heter Hadizat.
Hun vokste opp på et sovjetisk barnehjem
på 60 tallet, ettersom foreldrene døde da
hun var liten. På barnehjemmet ble hun
behandlet dårlig, og vold var ikke uvanlig.
På grunn av sin dårlige oppvekst, var
Hadizat bestemt på at hennes barn ikke
skulle lide samme skjebne, men etter en
bilulykke var hun ikke lenger i stand til å
få barn. Siden hun ikke kunne få barn selv,
følte hun et omsorgsbehov for de
foreldreløse barna. Da krigen brøt ut,
valgte hun å bli igjen i Groznyj for å ta
vare på dem. Hun blir fremstilt som en
hard, men varmhjertet kvinne, som ikke lar
seg stoppe av redsler eller hindringer.
Boken er skrevet i kronologisk rekkefølge,
og blir fortalt fra en personlig vinkel. Den
begynner i 1995 der forfatteren møter flere
familier i Tsjetsjenia, og man får høre om
deres livssituasjon. 10 år senere reiser hun
tilbake, og snakker med de samme
familiene, samt noen nye, og hører
hvordan krigen har påvirket livene deres.
Man får et godt bilde av hvordan
situasjonen til familier og små barn er i
krig, ut ifra forfatterens egne opplevelser
fra Tsjetsjenia.
11
Bodskap og eigne tankar
Ein viktig del av bodskapen i
”Bokhandleren i Kabul” er kva slags
tilhøve kvinnene i Afghanistan lever under.
Boka er fortalt i eit perspektiv slik at ein
får innblikk i kvinners levekår og kvardag.
Vi høyrer om kvinner som ikkje får gå ut,
og korleis dei blir gifta bort mot si eiga
vilje. Kvinneperspektivet er noko av det
som gjorde at boka fekk mykje merksemd
verda rundt då ho kom ut i 2002. Noko
anna som vert lagt vekt på i boka, er
ungdommen som gjer opprør mot
foreldregenerasjonen, og seier at all
ungdom verda rundt er like, uansett kva for
ein religion dei høyrer til.
I ”De krenkede”, får ein eit innblikk i
korleis livssituasjonen til menneskja som
lever i krig er, og korleis dei taklar
kvardagen. Dei lever utan tryggleik, og i
konstant frykt for liva sine, og opplever
korleis samfunnet deira vert brutalisert.
Dette gjer at lesaren sett seg inn i andres
livssituasjonar, noko som gjer denne boka
så spesiell.
I begge bøkene prøver forfattaren å få fram
at sjølv om media si interesse ikkje lenger
er retta mot eit land ramma av krig, er det
framleis mykje forferdeleg som skjer. Ein
må ikkje slutte å bry seg.
I ”De krenkede”, får vi vite korleis ein
barneheim i midten av krigssona i
Tsjetsjenia får problem med å få endane
til å møtast då pengane frå utlandet
forsvinn. I begge bøkene får ein innblikk i
tema som ikkje alltid får merksemd
gjennom media, men som alltid vil vere eit
stort problem fleire stader i verda.
Forfattaren ynskjer å fortelje verda kva
som skjer i områdane ho skriv om.
I bøkene eg har lese får vi vite korleis det
er å leve i eit samfunn prega av krig og
strenge normer. Måten forfattaren har
formulert seg på rundt dessa temaa, gjer at
ein byrjar å tenkje over kor heldig ein er -
kor heldig ein er for å leve i eit fritt land,
der du kan være deg sjølv utan at nokon
skal straffe deg. Eg tenkjer forfattaren vil
at lesaren skal skjøne at ein ikkje skal ta
noko for gitt, og at ein skal verdsette det
ein har rundt seg. Ikkje noko kjem av seg
sjølv.
Kildeliste:
http://snl.no/%C3%85sne_Seierstad
http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sne_Seierstad
http://www.aftenposten.no/kultur/sne-Seierstad-fri-i-lagmannsretten-6719770.html
http://www.google.no/search?hl=nn&newwindow=1&site=imghp&tbm=isch&source=hp&biw=1241&bih=584
&q=tenke&oq=tenke&gs_l=img.3...983.2392.0.3081.0.0.0.0.0.0.0.0..0.0...0.0...1ac.1.4.img.vFHnKvSyzlo#imgr
c=RMr-
L_Cv94e8zM%3A%3Bx7v4hRzAlxS16M%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.hakonfyhn.net%252Fweb_image
s%252Fsrkve_tenke_4.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.hakonfyhn.net%252Findex.php%253Fp%253D1
_23%3B519%3B582
http://www.google.no/search?hl=nn&newwindow=1&site=imghp&tbm=isch&q=mine+tanker&revid=1454549577&sa=X&e
i=bHcrUcD0D6Kr4ASx_IHwCw&ved=0CFYQgxY&biw=1241&bih=584#imgrc=bqNyzjgUU_h2gM%3A%3BItlDGcbxuX
AfQM%3Bhttp%253A%252F%252F4.bp.blogspot.com%252F_R1zAmeZd3rA%252FTMZ2MjmooHI%252FAAAAAAAA
ABA%252F7Nd1GfI06lc%252Fs1600%252Ftankefull.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Findrelandskap.blogspot.com%252F
2010%252F10%252Fdet-kognitive-kartet.html%3B353%3B400
http://www.google.no/search?hl=no&newwindow=1&site=imghp&tbm=isch&source=hp&biw=1241&bih=584&q=orphanag
e+groznyj&oq=orphanage+groznyj&gs_l=img.3...16352.39028.0.40092.23.12.3.8.3.0.93.700.12.12.0...0.0...1ac.1.4.img.Xtd
W9GM4xuE#imgrc=guayhMh8fMuF1M%3A%3B_k5do6AfN4M1cM%3Bhttp%253A%252F%252Fcdn.c.photoshelter.com
%252Fimg-
get%252FI0000U31YixgeA9g%252Ft%252F200%252FI0000U31YixgeA9g.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.photos
helter.com%252Fgallery%252F-%252FG0000tWcYX0zNWTw%252F%3B135%3B200
http://en.peacereporter.net/articolo/1666/The+first+night+without+Mashkadov
http://www.google.no/search?hl=no&newwindow=1&q=women%20in%20afghanistan&um=1&ie=UTF-
8&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=a7crUbK1JoX74QT_7oHwBg&biw=1241&bih=584&sei=b7crUaHxHcOB4gS
53oCQCA#imgrc=yr9pyG3GUjCdgM%3A%3BIz-29mjxfjSCDM%3Bhttp%253A%252F%252Fawwproject.org%252Fwp-
content%252Fuploads%252F2010%252F04%252Fboy-with-
burqas.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fawwproject.org%252F2010%252F04%252Funder-burqa%252F%3B600%3B427
http://www.google.no/search?um=1&hl=no&newwindow=1&biw=1241&bih=584&tbm=isch&sa=1&q=mohammed+rais&o
q=mohammed+rais&gs_l=img.3...1485.6752.0.6904.13.12.0.1.1.0.128.938.10j2.12.0...0.0...1c.1.4.img.9ctqASosl9w#imgrc=
Lgm1uHbcQZ2t8M%3A%3By5g6v9JUgfajhM%3Bhttp%253A%252F%252Fpub.tv2.no%252Fmultimedia%252Fna%252F
archive%252F00192%252FShah_Muhammad_Rais__192960s.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.nettavisen.no%252Fu
tenriks%252Farticle396220.ece%3B300%3B200