Årsplan for nordbylunden barnehage 2018 · jobber vi med å knytte teori og praksis sammen, og...

12
ÅRSPLAN FOR NORDBYLUNDEN BARNEHAGE 2018 Nordbylunden barnehages overordnede mål: «Utvikle vennskap, trygge og aktive barn gjennom barnehagehverdagen»

Upload: lamquynh

Post on 17-Mar-2019

227 views

Category:

Documents


1 download

TRANSCRIPT

2

Innhold: Side 3:

Barnehagens pedagogiske innhold er forankret i…

Læringsløp Drammen

Side 4:

Barnehagens verdigrunnlag

Rammeplanens 7 fagområder

Fokusområder

Side 5:

Nordbylunden barnehage har som mål å skape avdelinger som

daglig preges av…

Sosial- og emosjonell kompetanse

Side 6:

Språklig kompetanse

Side 7:

Marte meo og utviklingsstøttende kommunikasjon

Lek

Side 8:

Barnehagens digitale praksis

Fysisk aktivitet, helse og kosthold

Side 9:

Klubber

Tilvenning som ny i barnehagen, og tilvenning til ny avdeling

Side 10:

Barns medvirkning

Skolestarterne – snablene det siste året i barnehagen

Overgang til skolen

Side 11:

Forst. Snablene

Miljøfyrtårn

Side 12:

Løveloven

3

Barnehagens pedagogiske innhold er

forankret i:

Lov om barnehager

Rammeplan

Forskrift om miljørettet helsevern

for barnehager og skoler

Virksomhetsplan for

Strømsø/Konnerud

barnehageområde.

Vedtekter for Drammen

kommunale barnehager.

Økonomiplan for Drammen

kommune

Læringsløp Drammen

Barnehagens innhold skal bygge på et

helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek,

læring og danning er sentrale deler. I

tillegg er sosial og språklig kompetanse og

sju fagområder viktige deler av

barnehagens læringsmiljø.

Læringsløp Drammen, et langsiktig

utviklingsarbeid frem mot 2020

Å lykkes i hele læringsløpet, er en

overordnet plan for kvalitetsutvikling i

barnehage, skole og oppvekst i Drammen

kommune.

Høy kvalitet i det ordinære læringsløpet fra

barnehage til videregående skole er aller

viktigst for å lykkes med å gi barn og unge

bedre kompetanse. For å lykkes i dette

arbeidet skal Læringsløp Drammen være

vekstorientert gjennom å sikre at alle barn

og unge skal bli møtt med høye

forventninger uavhengig av ressurser,

bakgrunn og kognitiv kapasitet.

Visjonen for læringsløpet i Drammen:

«Et læringsløp der hvert enkelt barn

oppfyller sitt fulle faglige potensial, og

blir et trygt, aktivt og selvstendig

menneske»

Barn og unge må utvikle en

kjernekompetanse som bedrer

forutsetningene for læring og videre

deltakelse i utdanning og yrkesliv. Her

kommer språklig kompetanse, sosial og

emosjonell kompetanse og matematisk

kompetanse inn som prioritert

kjernekompetanse.

Høye ambisjoner og høy kvalitet i hele

oppvekstsektoren kan gjøre en viktig og

positiv forskjell i barn og unges liv

4

Barnehagens verdigrunnlag

Rammeplan for barnehager sier:

«Barnehagens verdigrunnlag skal

formidles, praktiseres og oppleves i alle

deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

Barndommen har egenverdi, og

barnehagen skal ha en helhetlig

tilnærming til barnas utvikling.

Barnehagens samfunnsmandat er, i

samarbeid og forståelse med hjemmet, å

ivareta barnas behov for omsorg og lek og

fremme læring og danning som grunnlag

for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring

og danning skal ses i sammenheng.

Det fremgår av barnehageloven § 1 at

barnehagen skal bygge på grunnleggende

verdier i kristen og humanistisk arv og

tradisjon, slik som respekt for

menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,

nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og

solidaritet, verdier som kommer til uttrykk

i ulike religioner og livssyn og som er

forankret i menneskerettighetene. Alle

barnehager skal bygge på verdigrunnlaget

som er fastsatt i barnehageloven og

internasjonale konvensjoner som Norge

har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon

av 20. november 1989 om barnets

rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-

konvensjon nr. 169 om urfolk og

stammefolk i selvstendige stater (ILO-

konvensjonen).

Å møte individets behov for omsorg,

trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og

sikre at barna får ta del i og medvirke i

fellesskapet, er viktige verdier som skal

gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal

fremme demokrati, mangfold og gjensidig

respekt, likestilling, bærekraftig utvikling,

livsmestring og helse.

Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige

rettigheter, en særlig forpliktelse til å

ivareta samiske barns og foreldres

interesser, jf. Grunnloven § 108,

barnekonvensjonen art. 30 og ILO-

konvensjonen. Samiske barn i barnehage

skal få støtte til å bevare og utvikle sitt

språk, sin kunnskap og sin kultur

uavhengig av hvor i landet de bor»

Rammeplanens 7 fagområder:

1. Kommunikasjon, språk og tekst

2. Kropp, bevegelse, mat og helse

3. Kunst, kultur og kreativitet

4. Natur, miljø og teknologi

5. Antall, rom og form

6. Etikk, religion og folosofi

7. Nærmiljø og samfunn

«Fagområdene gjenspeiler områder som

har interesse og egenverdi for barn i

barnehagealder, og skal bidra til å fremme

trivsel, allsidig utvikling og helse.

Barnehagen skal se fagområdene i

sammenheng, og alle fagområdene skal

være en gjennomgående del av

barnehagens innhold». (Rammeplan 2017,

s.47)

Fokusområder i Nordbylunden

barnehage i 2018:

1. Språk

2. Lek og motorikk

3. Sosial kompetanse og vennskap

4. Digitalisering

5

Nordbylunden barnehage har som mål å

skape avdelinger som daglig preges av:

Trygghet, varme og omsorg.

Konstruktiv og bevisst pedagogisk

arbeid opp mot enkeltbarn og barn i

grupper.

Respekt og en inkluderende

atmosfære.

Høflighet, vennlighet og empati.

Tillit, åpenhet og ærlighet.

God kommunikasjon med barn og

foreldre.

Humor, latter og glede.

Tilrettelegging av variert fysisk

aktivitet, lek og læring.

Sosial kompetanse og

språkutvikling.

Sosial - og emosjonell kompetanse

Mål: Trygge, aktive barn med robust

sosial og emosjonell kompetanse

(Læringsløp Drammen s 49).

Å bli sosialt kompetent er en krevende

læringsprosess som blant annet handler om

å ta vare på egne behov uten at det går på

bekostning av andres. Barn og unge lærer

sosial kompetanse gjennom samspill og

interaksjon med andre. (Læringsløpet

Drammen s.12)

I barnehagen skal alle barn erfare å være

betydningsfulle for fellesskapet og å være i

positivt samspill med barn og voksne.

Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig

som de skal få hjelp til å mestre balansen

mellom å ivareta egen behov og det å ta

hensyn til andres behov (Rammeplan for

barnehager s.23)

I Nordbylunden barnehage jobber vi med

et kompetanseløft som heter «Være

Sammen». Være Sammen omhandler

kompetanseheving av personalet gjennom

ulike kurs og forelesninger.

Kjerneinnholdet vi jobber med er:

autoritativ voksenstil, relasjonsbygging,

kommunikasjon, tidlig innsats og

organisasjonsutvikling. I personalgruppa

jobber vi med å knytte teori og praksis

sammen, og jobber med refleksjoner over

egen praksis. Dette gjøres på

avdelingsmøter, personalmøter,

planleggingsdager o.l.

Være Sammen har også materiell som

brukes sammen med barna. Materialet til

barna inneholder boken/historien om

Regnbueløven og Ramona von Rotter. Den

handler om det å være seg selv, men gi

plass til andre. I tillegg er det mange

sanger, småbøker med ulike temaer knyttet

opp mot sosial kompetanse, plakater med

bilder av ulike sosiale settinger som vi

samtaler om, en løve og rottebamser m.m.

Materialet bruker vi i samlingsstunder,

lese/leke grupper, fellessamling m.m.

6

Språklig kompetanse

Mål: «At barn har tilstrekkelig

norskspråklig kompetanse for læring,

sosial utvikling og videre deltakelse i

utdanning og arbeidsliv» (Læringsløp

Drammen, s. 46)

Språklig kompetanse er en av

kjernekomponentene i Læringsløp

Drammen.

Småbarnsperioden er den grunnleggende

perioden for utvikling av språket. Barnas

fremtid er sterkt påvirket av en god

språkutvikling fra første stund. Språk er et

viktig samhandlingsverktøy og et viktig

verktøy for kommunikasjon og

kunnskapstilegnelse. De yngste

barnehagebarna er helt avhengige av

samspill med voksne som forstår barnas

forsøk på å kommunisere, ikke minst

gjennom kroppsspråk, gester og mimikk.

Dette er avgjørende for videreutviklingen

av talespråket.

Personalet i barnehagen skal sørge for at

alle barna opplever et rikt og variert

språkmiljø og at alle barn får positive og

varierte erfaringer med å bruke språket

som kommunikasjonsmiddel. Personalet

må være gode språkmodeller og være

bevisste på at alle barn får varierte og

positive erfaringer i å bruke språket. Vi

skal legge til rette for at barna opplever

mestring og glede ved å bruke språket. Vi

skal sikre at barna opplever progresjon i de

språkstimulerende aktivitetene. Dette gjør

vi bl.a gjennom aldersinndelte klubber på

tvers av avdelingene og i ulike grupper

innad på avdelingene.

Et utviklende språkmiljø oppnår vi

gjennom å ha lesestunder hver dag, synge

sanger, rim og regler, spill og ikke minst

samtaler rundt hverdagsaktiviteter og det

barna er opptatt av. Vi ordsetter

handlinger, bruker konkreter og bilder som

understøtter tekst i bøker, fortellinger og

sanger.

Personalet skal jobbe etter prinsippene i

Utviklingsstøttende kommunikasjon i

samhandling med barna.

Det er også viktig at personalet følger med

på barnas kommunikasjon og

språkutvikling og fanger opp og støtter de

som trenger det, f.eks. barn som har ulike

kommunikasjonsvansker eller en forsinket

språkutvikling. Vi skal støtte flerspråklige

barn i å bruke morsmålet sitt, samtidig som

vi aktivt jobber for å utvikle barnas

norskspråklige kompetanse.

7

Marte meo og utviklingsstøttende

kommunikasjon

«Personalet skal oppdage, følge opp og

utvide det barna allerede er opptatt av.

Personalet skal bidra til at barna får

mestringsopplevelser.

Alle ansatte skal i sin samhandling med

barna blant annet jobbe etter de 7

prinsippene i utviklingsstøttende

kommunikasjon (USK). Vår

kollegaveileder, Marianne Knuten benytter

video for å ta opp samspillsituasjoner

mellom barn og voksne, for å se hvordan vi

bruker de 7 prinsippene i vårt daglige

arbeid:

1. Personalet retter sin

oppmerksomhet mot barnets

signaler, og følger barnets utspill.

2. Personalet gir barnet positiv

bekreftelse på at de er

oppmerksomme på barnet.

3. Personalet setter ord på hva som

skjer i samspillet på en positiv

måte.

4. Personalet passer på at alle tar tur.

5. Personalet hjelper barnet ved å sette

grenser, og vise positive

alternativer, og gir barnet ros og

anerkjennelse.

6. Personalet markerer begynnelse og

slutt.

7. Personalet hjelper barnet med å

sette seg inn i og dele glede og

positive opplevelser.

Det fokuseres på hva barna signaliserer at

de trenger av støtte, og finne de øyeblikk

der personalet viser at de er i

utviklingsstøttende samspill med barna.

Felles fokus og glede gir god

kommunikasjon.

Lek

Lek er barndommens kjennemerke. Leken

er en frivilling aktivitet som barnet selv

velger å delta i. Den er en tilstand det er

fint å være i, samtidig som det er barnet

som har kontroll over sin medvirkning i

leken.

Lek er ikke bare lek. Lek gir glede og er

lystbetont samtidig som den er barns

viktigste arena for læring. Lek er læring,

og barnehagens helt sentrale

arbeidsmetode.

De viktigste læringsituasjonene i

barnehagen oppstår i daglig samspill, lek

og vennskap mellom barn, og i samspillet

mellom barn og voksne.

Barnehagen skal ivareta barnas behov for

lek. Leken skal ha en sentral plass i

barnehagehverdagen, og lekens egenverdi

skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode

vilkår for lek, vennskap og barnas egen

kultur. Leken skal være en arena for barnas

utvikling og læring, og for sosial og

språklig samhandling. Barnehagen skal

inspirere til og gi rom for ulike typer lek

både ute og inne. Barnehagen skal jobbe

for et inkluderende miljø, slik at alle barn

kan delta og oppleve glede, humor,

spenning og engasjement gjennom lek,

alene og sammen med andre.

8

Barnehagens digitale praksis. Bruk av i-

pad som pedagogisk virkemiddel

Mål: At barn er digitalt kompetente og

bruker kompetansen til samhandling,

innovasjon, kreativitet, berikelse og

optimalisert læringsutbytte.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til

barns lek, kreativitet og læring. Dette skal

støtte opp om barns læringsprosesser og gi

et rikt og allsidig læringsmiljø for alle

barn. Dette skal brukes med omhu og ikke

domineres som arbeidsmåte, men bidra til

at barna utvikler en begynnende etisk

forståelse knyttet til digitale medier. Det

skal legges til rette for at barn utforsker,

leker, lærer og selv skaper noe gjennom

digitale uttrykksformer.

Fysisk aktivitet, helse og kosthold

Mål: «Alle barn og unge lærer med og

gjennom kroppen. Fysisk aktivitet gir

bevegelsesglede og mestring ut fra egne

forutsetninger.» Læringsløp Drammen,

s.50

«Barnehagen skal bidra til at barna blir

kjent med egne behov, får kjennskap til

menneskekroppen og utvikler gode vaner

for hygiene og et variert kosthold.»

(Rammeplanen s.49)

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna

seg fysiske egenskaper, vaner og innsikt i

hvordan de skal ivareta helse og

livskvalitet. Barna er kroppslig aktive, og

utrykker seg mye gjennom kroppen.

Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet

verden, og seg selv å kjenne. Godt

kosthold og god veksling mellom aktivitet

og hvile er av betydning for å utvikle en

sunn kropp.

«Personalet skal gi barna tilgang til

varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer,

sanseopplevelser og kroppslig lek ute og

inne. Både i og utenfor barnehagen.»

Rammeplanen s.50.

I Nordbylunden har vi fast turdag hver uke,

hvor vi går tur i nærmiljøet, lille Kollen og

Nordbykollen. Vi har som mål å være ute

hver dag, og benytter Lunden og

fotballbanen med aktiviteter tilpasset

årstidene. «Snablene» (skolestarterne) er i

gymsalen på Åskollen skole en dag i uken.

Personalet skal følge opp barnas

lekeinitiativ, og tilby lek og spill der barna

(så barna) er fysisk aktive.

Barnehagen skal organisere hverdagen slik

at det er en gjennomtenkt veksling mellom

perioder med ro/hvile, aktiviteter og

måltider.

Personalet legger til rette for daglig

hvilestund etter lunsj. Her varierer vi

mellom å lese bøker, høre på CD og/eller

sove/hvile i vogna si.

Det skal, gjennom servering av lunsj, tilbys

et variert og sunt kosthold, med daglig

tilbud av grønnsaker. Det serveres daglige

fruktmåltid, hvor frukten blir delt opp og

lagt på felles fat.

Barna skal oppleve gleden ved å mestre

motoriske ferdigheter med egen kropp.

9

Klubber

Barnehagen har gjennom flere år hatt

aldersgrupper inndelte klubber, der barn

fra ulike avdelinger møtes til samvær og

planlagte felles aktiviteter. Aktiviteter,

tema og oppgaver blir tilpasset alder i

gruppa. Dette gjennomføres en gang pr.

uke.

1 åringene: Marihøneklubben

2 åringene: Sommerfuglklubben

3 åringene: Ekornklubben

4 åringene: Hareklubben

5 åringene: Snabelklubben

Etter nyttår er Mars-stua med på

Ekornklubben etter tur. Dette for at

tilvenningen skal bli lettere ved

overgangen til stor avdeling.

Det lages planer for den enkelte klubb som

sendes til foreldre/foresatte via Vigilo

Tilvenning og overgang til ny avdeling

Vårt viktigste mål for barna i barnehagen

er at de skal bli trygge, oppleve glede,

humor, vekst og utvikling. For å få til dette

må vi legge til rette for trygg tilknytning

mellom barn og voksne og barn-barn.

Rammeplanen er klar på at

foreldresamarbeid er en viktig forutsetning

for en god tilvenning, samt at barnehagen

skal tilpasse sine rutiner og organisere seg

slik at barnet får tid til å bli kjent med, og

etablere relasjoner med personalet og andre

barn.

Når nye barn skal begynne i barnehagen

eller noen skal bytte avdeling, inviterer vi

til besøksdag med foreldrene. Det er viktig

for barnet at foreldrene føler seg kjent

med/trygg på barnehagen for å klare å

gjøre tilvenningen så god som mulig. På

våren inviterer vi også de nye foreldrene til

et foreldremøte med diverse informasjon.

Dette for å trygge foreldrene før

barnehageoppstarten. Vi oppfordrer også

foreldre/foresatte til å komme jevnlig på

besøk i forkant av oppstart. For å trygge de

barna som skal over til ny avdeling, tar vi

hyppig med barna på besøk til den nye

avdelingen.

Når det gjelder tilvenning av helt nye barn,

oppfordrer vi også foreldrene til å sette av

god tid til tilvenning og la barnet ha korte

dager så lenge det lar seg gjøre. Dette

opplever vi som trygt både for barnet og

foreldrene, og personalet får knyttet gode

relasjoner som gjør oss kapable til å trøste

barnet den dagen foreldrene må gå. Når

barnet er alene for første gang og kanskje

gråter, så anerkjenner vi dets følelser og

trøster dem, da er relasjonen svært viktig.

Vi opplever det som trygt for barna med

primærkontakt blant personalet. Vi

kommuniserer med foreldre via telefon,

bilder og meldinger via Vigilo for å trygge

foreldrene på at tilvenningen går bra. Det

er spesielt viktig at foreldrene er

tilgjengelige på telefon den første tiden.

10

Barns medvirkning

Vi jobber med å ta barna med i

planleggingen av ulike aktiviteter i

barnehagehverdagen, dette gjelder alt fra

lek, formingsaktiviteter, turer, tema m.m.

I Rammeplanen, kapittel 4, står det at

barnehagen SKAL ivareta barns rett til

medvirkning. Dette skal gjøres gjennom å

legge til rette for, og oppmuntre barna til å

uttrykke sine ønsker og behov om

barnehagens daglige virksomhet. Dette jf.

Barnehageloven, Grunnloven og

Barnekonvensjonen.

Alle barn, uansett alder skal få oppleve at

deres ønsker og behov blir sett og hørt.

Derfor har barnehagen et stort ansvar

gjennom å observere de yngste, lytte til de

eldste og følge opp alle barns ulike uttrykk

og behov.

I praksis kan dette bety at de eldste for

eksempel er med å velge tema for en

periode, kanskje hvilke dyr vi skal fordype

oss i el. Når det gjelder de minste barna

blir det viktig å observere hva de gir utrykk

for å ha glede av, og dermed dyrke dette.

To-åringene er f.eks med på å velge bøker

til lesestund.

Skolestarterne – Snablene, det siste året

i barnehagen

Barnehagen skal gi de eldste barna

(Snablene) muligheten til å glede seg til å

begynne på skolen og oppleve at det er en

sammenheng mellom barnehagen og

skolen. Vi skal legge til rette for at de

eldste barna har kunnskap, erfaringer og

ferdigheter som kan gi dem motivasjon og

et godt grunnlag for å begynne på skolen.

Barnehagen skal bidra til at de kan avslutte

barnehagetiden på en god måte og møte

skolen med nysgjerrighet og tro på egne

evner. Barna skal bli kjent med hva som

skjer i skole og skolefritidsordningen.

For å trygge overgangen til skolen, har

vi fokus på følgende for skolestarterne:

- De skal danne gode relasjoner og

knytte vennskapsbånd med

hverandre.

- De skal få føle seg store og

privilegerte det siste året de går i

barnehagen.

- De skal lære å samarbeide og ta

vare på hverandre.

- De skal utvikle og vise empati –

evnen til å sette seg inn i andres

følelser.

- De skal få utfordringer knyttet til

de 7 fagområdene i Rammeplan –

med fokus på kommunikasjon,

språk og tekst, - antall, rom og

form. Dette i form av

førskolerelaterte oppgaver.

- De skal øve seg i å stå fram for

andre med tro på seg selv.

- De skal øve seg på å bli

selvstendige i ulike situasjoner

som: spisesituasjon, påkledning,

wc-besøk og konfliktløsing.

- De skal oppleve mestringsfølelse

og fremme motivasjon og

deltakelse i egen læreprosess.

- De skal øve på å ta imot beskjeder

og å utføre dem.

- De skal oppleve medbestemmelse i

sin barnehagehverdag.

11

Det siste året i barnehagen skal snablene

gjøre følgende sammen:

- De spiser lunsj på

«Himmelrommet»

- De skal få oppleve og være

ordensbarn og utføre oppgaver

sammen med en voksen.

- De har felles lesestund hver dag –

med fokus på å trene på å lytte og

gjenfortelle.

- De har egen klubb.

- De skal gå på lengre turer sammen.

- De skal ta del i kildesortering og få

innblikk i miljøvern.

- De har gymaktiviteter i skolens

gymsal.

- De skal bli kjent i nærmiljøet og på

skolens område.

- De skal på busstur til byen og til

kirken.

- De skal ha egne forskolerelaterte

oppgaver.

- De skal delta på

brannvernoppgaver, med bl.a besøk

til Brannstasjonen.

- I løpet av vinteren/våren kan de

være alene ute innenfor gjerdet.

Gjelder kun med underskrevet

avtale fra foreldre/foresatte.

- De har egen avslutning i juni med

sangopptreden for foreldre og

foresatte.

Miljøfyrtårn

Nordbylunden barnehage har vært

sertifisert som Miljøfyrtårn siden 2008. Å

være en Miljøfyrtårnbedrift, innebærer

blant annet at vi gjør valg i forhold til

miljøvennlige innkjøp, det er et krav at

15% av mat/drikke som serveres i

barnehagen skal være økologisk, vi har

daglig sortering av avfall, jobber for å slå

av lys i rom som ikke er i bruk, sender

informasjon til foreldre/foresatte i størst

mulig grad elektronisk, og oppfordrer til

minimal tomgangskjøring.

Målet er å gi barna fra tidlig alder en god

og viktig holdning i forhold til å tenke

miljø i det daglige. Det vil derfor være

svært viktig at vi som voksne går foran og

er gode rollemodeller for barna.

Vårt miljøslagord er:

” Vi sorterer alt – alltid!”