Årsaken til undertrykkelse

8/8/2019 rsaken Til Undertrykkelse

1/38

SCIENTOLOGIGjr verden til et bedre sted

Scientologi er en anvendt religis filosofi, grunnlagt og utviklet av L. RonHubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten og

enkelheten ved sitt ndelige jeg.

Scientologi bestr av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

rsakene og prinsippene i tilvrelsen, og et enormt omrde av observasjoner

innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

alt liv.

Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

For det frste en teknologi mennesket kan bruke til ke sin ndelige bevissthetog oppn friheten skt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til forbedre sine liv. P

dette andre anvendelsesomrdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

praktiske metoder for forbedre ethvert aspekt ved vr tilvrelse midler til

skape nye mter leve p. Og fra dette kommer det materialet du skal til lese.

Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare

ett av verktyene som kan finnes i Scientologi-hndboken. Den er en omfattende

veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til forbedre mange andre omrder av livet.

I dette heftet har redaktrene tilfyd en kort introduksjon, praktiske velser

og eksempler p vellykket anvendelse.

Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.Derfor kan du stte p uttrykk p disse sidene som er ukjente for deg. Disse er

beskrevet frste gang du stter p dem, og i ordlisten bakerst i heftet.

Scientologi er til for brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjr. Ved

bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.

Millioner av mennesker som nsker gjre noe med tilstandene de ser rundt

seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at

Scientologi virker.

Det vil du ogs finne ut hvis du bruker det du leser p disse sidene til hjelpe

deg selv og andre.

DENINTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

I din nrmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne p

www.scientology.org) kan du ta kurs for ke din forstelse og f ytterligere

materialer for utvide kunnskapen din.


2/38

Hvorfor er noen mennesker oftere syke enn andre? Hvorfor er noen

ulykkesfugler? Og finnes det en grunn til at noen lever livet som pen flelsesmessig berg-og-dal-bane? De har det bra den ene dagen og

drlig den neste.

Det finnes en grunn, og den har intet med gudene, skjebnen eller

stjernenes posisjon gjre. Den faktiske rsaken bak dette fenomenet,

og lsningen p det, er blitt forklart i Scientologi.

L. Ron Hubbard var i stand til se gjennom kompleksitetene i

menneskers atferd, og oppdage de underliggende faktorene som

forklarer fenomenet undertrykkelse hos mennesker. For det erundertrykkelse fra andre som forrsaker disse tilsynelatende tilfeldigehendelsene. I utdragene fra hans verker i dette heftet vil du finne

ut hvordan du gjenkjenner mennesker som vil deg vondt, og dem somburde vre dine venner. Du vil finne ut hvorfor noen mennesker gjr

det drlig i livet, og hvordan du kan hjelpe dem til f det bra igjen.

Du vil lre om mekanismene bak denne destruktive, men hverdagslige

situasjonen, og mter motvirke den p. Det er data som umiddelbart

og konkret virkelig kunne endre livet ditt, akkurat som de har endretlivet til andre. s

2


3/38

et finnes bestemte karakteregenskaper og mentale hold-ninger som forrsaker at om lag 20 prosent av et folkvoldsomt motsetter seg enhver aktivitet eller gruppe som

arbeider for forbedring.Det er kjent at slike folk har antisosiale tendenser.

Nr den juridiske eller politiske strukturen i et land blirslik at den favoriserer slike personligheter i betrodde

stillinger, da vil alle de sivilisasjonsskapende organisasjonene i landet bliundertrykt, og det flger et barbari med kriminalitet og konomisk tvang.

Forbrytelser og kriminelle handlinger begs av antisosiale personligheter.

Pasienter p institusjoner sporer vanligvis tilstanden sin tilbake til kontaktmed slike personligheter.

Dermed ser vi at det innenfor omrdene statsledelse, politiaktiviteterog mental helse, for nevne noen f, er viktig vre i stand til oppdage ogisolere denne personlighetstypen for beskytte samfunnet og enkeltpersonermot de destruktive konsekvensene av at man lar slike personer ha frie tylertil skade andre.

Siden de bare utgjr 20 prosent av befolkningen, og siden bare 2 prosenter virkelig farlige, ser vi at vi med svrt liten anstrengelse kunne forbedresamfunnets tilstand betraktelig.

Velkjente, til og med bermte eksempler p en slik personlighet, er selvsagtNapoleon og Hitler. Dillinger, Pretty Boy Floyd, Christie og andre bermtekriminelle var velkjente eksempler p den antisosiale personligheten. Men meden slik rollebesetning i historien overser vi de mindre bermte eksemplene, ogoppfatter ikke at slike personligheter eksisterer i livet her og n, er svrt vanlige

og ofte uoppdagede.

DENANTISOSIALE

PERSONLIGHETEN

3


4/38

Nr vi sporer opp rsaken til at en forretningsvirksomhet mislykkes, vilvi et eller annet sted i dens rekker uunngelig oppdage den antisosialepersonligheten, travelt opptatt.

I familier som gr i opplsning, finner vi vanligvis at den ene eller denandre av de involverte partene har en slik personlighet.

Der hvor livet har blitt hardt og mislykkes, vil en trent observatrs grundige

gransking av omrdet avslre en eller flere slike personSiden det er 80 prosent av oss som prver f ting til g bra, og bare 20

prosent som prver hindre oss, ville livet vrt vrt mye lettere leve hvis vivar godt informert om de nyaktige manifestasjonene til en slik personlighet.P denne mten kunne vi oppdage den og spare oss selv for mange nederlagog mye hjertesorg.

Det er derfor viktig underske og liste opp kjennetegnene p denantisosiale personligheten. Siden dette emnet pvirker dagliglivet til s mange,

br skikkelige folk absolutt bli bedre informert om det.

En relativt litendel av et folk, ca.20 prosent, harantisosialekjennetegn. Deforrsakervanskeligheter forde gjenvrende

80 prosentenesom ikke str iforhold til hvormange de er.

4


5/38

Kjennetegn

Den antisosiale personligheten har flgende kjennetegn:

1. Han eller hun snakker bare i svrt generelle vendinger. De sier ...Alle mener ... Enhver vet ... og lignende uttalelser blir brukt til stadighet,srlig ved ryktespredning. Nr man spr: Hvem er alle ..., viser det segvanligvis vre n kilde, og ut fra denne kilden har s den antisosialepersonligheten diktet opp det han eller hun foregir vre den samledeoppfatningen til hele samfunnet.

Dette er naturlig for dem, siden hele samfunnet for dem er noe stort,fiendtlig og generelt, spesielt rettet mot den antisosiale.

2. En slik person kommer stort sett med drlige nyheter, kritiske eller

fiendtlige bemerkninger, invalidering og generell undertrykkelse.

Sladrekjerring eller budbringer av onde tidender eller ryktesmedbeskrev en gang slike personer.

Det er verdt legge merke til at en slik person ikke kommer med noengode nyheter eller rosende bemerkninger.

3. Den antisosiale personligheten endrer kommunikasjon til det verre

nr han eller hun viderebringer en beskjed eller nyheter. Gode nyheter blirstoppet, og bare drlige nyheter, som gjerne er pyntet p, blir brakt videre.

En slik person later ogs som om han viderebringer drlige nyheter somi virkeligheten er oppdiktede.

4. Et srtrekk, og en av de triste tingene ved en antisosial personlighet,

er at han ikke reagerer p behandling eller forbedringsforsk.

5. Rundt en slik person finner vi kuede eller syke bekjentskaper eller

venner, som nr de ikke er drevet til faktisk vanvidd, likevel oppfrer seg

p en forkrplet mte i livet; de mislykkes og fr ikke til noe.

Slike mennesker skaper problemer for andre.

Nr den antisosiale personlighetens nre forbindelse blir behandlet eller

utdannet, har han ikke noen stabil gevinst, men fr snart tilbakefall eller mister

5


6/38

sine fordeler ved kunnskapen, fordi han er under den undertrykkendeinnflytelsen fra den andre.

Nr de fr fysisk behandling, blir slike forbindelser vanligvis ikke friske i

lpet av forventet tid, men blir verre og har drlige rekonvalesenser.

Det er helt nyttelst behandle, hjelpe eller utdanne slike personer slenge de fortsetter vre under innflytelse av den antisosiale forbindelsen.

Mesteparten av de sinnssyke er sinnssyke p grunn av slike antisosialeforbindelser, og blir ikke lett friske av samme grunn.

Urettferdig nok ser vi sjelden den antisosiale personligheten faktisk

befinne seg i en institusjon. Bare vennene og familien hans befinner seg der.

6. Den antisosiale personligheten velger rutinemessig ut feil ml.

Hvis et dekk er punktert fordi vedkommende har kjrt over spiker, vil haneller hun forbanne en ledsager eller noe/noen som ikke er rsak til problemet.Hvis radioen i naborommet str for hyt p, sparker han eller hun katten.

Hvis A er den penbare rsaken, skylder den antisosiale personlighetenuunngelig p B, C eller D.

7. Den antisosiale kan ikke avslutte en handlingssyklus. Enhverhandling gr gjennom en rekkeflge der handlingen startes, fortsettes s lengedet er behov for det, og fullfres som planlagt. I Scientologi kalles dette enhandlingssyklus.

Slike blir omgitt av ufullfrte prosjekter.

8. Mange antisosiale personer tilstr pent de mest skremmende

forbrytelser nr de blir tvunget til gjre det, men har ikke den minste

ansvarsflelse for dem.

Handlingene deres har lite eller ingenting gjre med deres egen vilje.Ting skjedde bare.

De har ingen flelse av korrekt rsakssammenheng, og er srlig ute av

stand til fle noen anger eller skam for det de har gjort.

6


7/38

9. Den antisosiale personligheten sttter bare destruktive grupper, og

raser mot og angriper enhver gruppe som arbeider for forbedring eller

konstruktive ting.

10. Denne type personlighet godtar bare destruktive handlinger, ogbekjemper konstruktive eller hjelpende handlinger eller aktiviteter.

Man oppdager ofte at srlig kunstneren er en magnet for personer medantisosiale personligheter, som i kunsten hans ser noe som m delegges. Ogp en fordekt mte, som en venn, gr de i gang med prve.

11. Det hjelpe andre er en aktivitet som driver den antisosiale

personligheten nesten berserk.Aktiviteter som delegger i hjelpens navn,stttes derimot nye.

12. Den antisosiale personligheten har liten sans for eiendom.Etter hansoppfatning er den ideen at noen eier noe, bare noe man later som, som

pskudd for narre folk. Ingenting eies egentlig noensinne.

Den grunnleggende rsaken

Den grunnleggende rsaken til at den antisosiale personligheten oppfrerseg slik han eller hun gjr, ligger i en skjult skrekk for andre.

For en slik person er ethvert annet vesen en fiende, en fiende som penlysteller skjult m delegges.

Fikseringen deres er at overlevelse i seg selv avhenger av holde andrenede eller holde folk uvitende.

Hvis noen skulle love gjre andre sterkere eller mer oppvakte, ville denantisosiale personligheten lide de forferdeligste kvaler, som om han personligvar i fare.

De tenker at hvis de har s mange vanskeligheter med svake eller dummefolk rundt seg, s ville de g til grunne dersom noen skulle bli sterke elleroppvakte.

En slik person har ingen tiltro, i den grad at det grenser til skrekk. Dette

er vanligvis maskert og uoppdaget.

7


8/38

Nr en slik personlighet blir gal, er verden full av marsboere eller FBI-folk,og hver person han mter, er egentlig en marsboer eller en FBI-agent.

Men strstedelen av slike mennesker viser ingen ytre tegn p sinnssykdom.

De er tilsynelatende ganske fornuftige. De kan vre svrt overbevisende.

Det som er listet opp ovenfor, er imidlertid ting som en slik person ikkekan oppdage hos seg selv. Dette er s sant at hvis du syntes du gjenkjente degselv i noe av det ovennevnte, er du helt sikkert ikke antisosial. Selvkritikk eren luksus den antisosiale ikke kan tillate seg. De m ha rett, fordi de ut fra egenbedmmelse befinner seg i stadig fare. Hvis du beviste at en av dem tok feil,kunne du til og med gjre ham eller henne alvorlig syk.

Bare den mentalt sunne, avbalanserte personen prver korrigereoppfrselen sin.

Lettelse

Hvis du ved hjelp av en skikkelig sking og oppdagelse lukte bort frafortiden din de antisosiale personene som du har kjent, og hvis du s avbrtforbindelsen, kunne du oppleve en stor lettelse.

Likedan kunne det skje bde sosiale og konomiske forbedringer hvissamfunnet erkjente at denne personlighetstypen var et sykt vesen, p sammemte som man n isolerer folk med kopper.

Det er ikke sannsynlig at ting blir srlig bedre s lenge 20 prosent avbefolkningen fr lov til dominere og skade livet og fremdriften til de resterende80 prosentene.

Slik flertallsstyre er vr tids politiske handlemte, burde flertallets mentalesunnhet komme til uttrykk i vrt dagligliv uten denne forstyrrelsen ogdeleggelsen fra de sosialt syke.

Det som er synd her, er at de ikke vil tillate seg selv bli hjulpet, og de villeikke reagere p behandling dersom man forskte hjelpe dem.

En forstelse av og evne til gjenkjenne slike personligheter kunne

frembringe en stor forandring i samfunnet og i livene vre.

8


9/38

Den antisosialepersonligheten har enskjult skrekk for andre.

Alle andre menneskerer fiender som skjult

eller penlyst mdelegges.

Et tegn p en antisosialpersonlighet er at hanhovedsakelig kommer

med kritiske ellerfiendtlige bemerkninger,

invalidering og generellundertrykkelse.

Ikke vr lei deg.Ikke alle er

fdt med talent.

9


10/38

DENSOSIALE

PERSONLIGHETENMed all sin engstelse er mennesket tilbyelig til starte heksejakter.

Alt man behver gjre, er utpeke folk som gr med svarte hatter somskurkene, og man kan begynne slakte ned folk med svarte hatter.

Dette kjennetegnet gjr det svrt lett for den antisosiale personligheten skape kaotiske eller farefulle omgivelser.

Mennesket er ikke naturlig tappert eller rolig i sin menneskelige tilstand.

Og det er ikke ndvendigvis forbrytersk.Selv den antisosiale personligheten er p sin forkvaklede mte ganske

sikker p at han handler p den beste mten, og ser vanligvis p seg selv somden eneste gode personen som finnes, som gjr alt til alles beste. Den enestefeilen i tankegangen hans er at hvis man dreper alle andre, er det ingen tilbake beskytte mot de innbilte ondene. Hans oppfrsel i omgivelsene sine ogoverfor sine medmennesker er den eneste metoden til oppdage den antisosialeeller den sosiale personligheten. Motivene angende dem selv er de samme

selvoppholdelse og overlevelse. De prver bare oppn dette p forskjelligemter.

Siden mennesket fra naturens side verken er rolig eller tappert, er enhverderfor tilbyelig til i en viss grad vre p vakt mot farlige personer, og derforkan heksejakter begynne.

Derfor er det enda viktigere identifisere den sosiale personligheten ennden antisosiale personligheten. Man unngr da skyte den uskyldige pgrunn av rene fordommer eller ren antipati, eller p grunn av en eller annen

forbigende drlig oppfrsel.Den sosiale personligheten kan lettest defineres ved sammenligne med

motsetningen, den antisosiale personligheten.

Denne differensieringen er lett gjre, og det br aldri konstrueres noentest som bare isolerer den antisosiale. P den samme testen m de hyere svel som de lavere omrdene for menneskets handlinger komme frem.

En test som bare erklrer folk som antisosiale personligheter, uten ogs kunne identifisere den sosiale personligheten, ville i seg selv vre en

undertrykkende test. Det ville vre som svare Ja eller Nei p

10


11/38

sprsmlet: Slr du fortsatt din kone? Enhver som svarte, kunne bli funnetskyldig. Selv om dette kunne vrt en passende mekanisme p inkvisisjonenstid, ville den ikke passe til moderne behov.

Siden samfunnet holdes i gang, blomstrer og leverutelukkende

gjennomanstrengelsene til sosiale personligheter, m man vite hvem de er, siden de,ikke de antisosiale, er de verdifulle menneskene. Det er disse menneskenesom m ha rettigheter og frihet. Oppmerksomhet vies den antisosiale kun for beskytte og hjelpe de sosiale personlighetene i samfunnet.

Alle flertallsstyrer, siviliserende hensikter og til og med menneskeheten vilmislykkes hvis man ikke kan gjenkjenne og stoppe de antisosiale personlighetene,og hjelpe og sttte de sosiale personlighetene i samfunnet. For selve ordet

samfunn forutsetter sosial oppfrsel, og uten det er det ikke noe samfunn idet hele tatt, kun et barbari der alle mennesker er i fare enten de er gode ellerdrlige.

Svakheten ved vise hvordan de skadelige menneskene kan kjennes igjen,er at disse s bruker kjennetegnene p anstendige mennesker for f demforfulgt og utryddet.

Svanesangen til enhver stor sivilisasjon er den melodien som spilles avpiler, kser eller kuler, brukt av den antisosiale for drepe de siste anstendige

mennesker.

Regjeringsmakt er kun farlig nr den kan bli brukt av og for antisosialepersonligheter. Sluttresultatet er utryddelsen av alle sosiale personligheter, ogdet derav flgende sammenbruddet til Egypt, Babylon, Romerriket, Russlandeller Vesten.

I kjennetegnene til den antisosiale personligheten vil du legge merke til atintelligens ikke er noen ledetrd til den antisosiale. De er smarte eller dumme

eller middelmdige. De som er ytterst intelligente, kan derfor oppn betydeligeposisjoner, til og med p statslederniv.

Betydning og evne, eller nske om heve seg over andre, er p sammemte ikke pekepinner for den antisosiale personen. Nr de blir betydningsfulleeller hever seg opp, er de imidlertid ganske synlige p grunn av de videkonsekvensene av deres handlinger. Men de kan like gjerne vre ubetydeligemennesker eller ha meget beskjedne stillinger, og ikke nske seg noe bedre.

Derfor er det alene de tolv gitte kjennetegnene som identifiserer den

antisosiale personligheten. Og disse samme tolv med motsatt fortegn er de

11


12/38

eneste kriteriene p den sosiale personligheten, hvis man nsker vresannferdig med hensyn til dem.

Man kan ikke identifisere eller peke ut en antisosial personlighet rlig ogpresist hvis man ikke ogs, i den samme underskelsen av personen, granskerden positive siden av livet hans.

Alle personer som utsettes for press, kan reagere med kortvarige glimt avantisosial oppfrsel. Dette gjr dem ikke til antisosiale personligheter.

Den sanne antisosiale personen har et flertall av antisosiale kjennetegn.

Den sosiale personligheten har et flertall av sosiale kjennetegn.

Derfor m man veie det gode opp mot det drlige fr man med sannhet kanpeke ut den antisosiale eller sosiale.

Nr man gransker slike saker, er det best med meget omfattende vitnefrselog bevis. Ett eller to isolerte tilfeller avgjr ikke noe. Man br gjennomskealle tolv sosiale og alle tolv antisosiale kjennetegn, og treffe en beslutning pgrunnlag av faktiske bevis, ikke meninger.

De tolv viktigste kjennetegnene til den sosiale personligheten er som flger:

1. Den sosiale personligheten er spesifikk nr han forteller om ting.

Ole Nilsen sa ... Avisen Dagens Tidende rapporterte ..., og oppgir kildertil data hvor det er viktig eller mulig.

Han kan bruke de generelle vendingene de eller folk, men sjelden iforbindelse med tillegge noen uttalelser eller meninger av en alarmerendenatur.

2. Den sosiale personligheten er ivrig etter viderebringe gode nyheter,

og motvillig nr det gjelder viderebringe drlige.

Han vil kanskje ikke engang bry seg med viderebringe kritikk nr detikke betyr noe.

Han er mer interessert i f en annen til fle seg likt eller nsket enn atde fler seg mislikt av andre, og har heller en tendens til beg feil i retningav oppmuntring enn i retning av kritikk.

3. En sosial personlighet videregir kommunikasjon uten endre den

stort, og hvis noe utelates, har han tendens til utelate skadelige ting.

Han liker ikke sre folks flelser. Av og til feiler han ved holde tilbakedrlige nyheter eller ordrer som virker kritiske eller strenge.

4. Behandling og forbedringsforsk virker meget bra p den sosiale

personligheten.

12


13/38

Selv om antisosiale personer noen ganger lover forbedre seg, gjr de detikke. Bare den sosiale personligheten kan lett forandre eller forbedre seg.

Det er ofte nok ppeke unsket oppfrsel for en sosial personlighet for

fullstendig endre den til det bedre.Kriminallovgivning og voldelig avstraffelse er ikke ndvendig for kontrollere

sosiale personligheter.

5. Venner og forbindelser til en sosial personlighet har en tendens til

vre friske, glade og til ha hy moral.

En virkelig sosial personlighet skaper ganske ofte forbedring i helse ellerhell bare med sitt nrvr.

I det minste reduserer han ikke de eksisterende nivene av helse eller moralhos sine forbindelser.

Nr han er syk, blir den sosiale personligheten frisk eller kommer seg pen forventet mte, og kan ses vre pen for vellykket behandling.

6. Den sosiale personligheten har en tendens til velge ut korrekte ml

for korrigering.

Han ordner dekket som er flatt i stedet for g ls p frontruten.

Innenfor de mekaniske fagene er han derfor i stand til reparere ting og fdem til virke.

7. Handlingssykluser som er pbegynt, blir vanligvis fullfrt av den

sosiale personligheten hvis det er mulig.

8. Den sosiale personligheten skammer seg over sine misgjerninger, og

er motvillig med tilst dem. Han tar ansvar for sine feil.

9. Den sosiale personligheten sttter konstruktive grupper, og har entendens til protestere eller gjre motstand mot destruktive grupper.

10. Den sosiale personligheten protesterer mot destruktive handlinger.

Han assisterer konstruktive eller hjelpende handlinger.

11. Den sosiale personligheten hjelper andre, og motarbeider aktivt

handlinger som skader andre.

12. For den sosiale personligheten er eiendom noe som noen eier, og

tyveri eller misbruk av den hindres eller misbilliges.

13


14/38

Den grunnleggende motivasjonenDen sosiale personligheten opererer naturlig p basis av det strste gode.Han blir ikke jaget av innbilte fiender, men han gjenkjenner virkelige

fiender nr de finnes.Den sosiale personligheten nsker overleve, og nsker at andre skaloverleve, mens den antisosiale personligheten egentlig og i det skjulte nskerat andre bukker under.

Den sosiale personligheten nsker i hovedsak at andre skal vre lykkeligeog gjre det bra, mens den antisosiale personligheten er svrt dyktig til fandre til gjre det virkelig drlig.

En hovedledetrd til den sosiale personligheten er faktisk ikke hvor godthan lykkes, men hvilke motiver han har. Nr den sosiale personligheten

lykkes, er han ofte gjenstand for den antisosiales aktivitet, og p grunn avdette kan han feile. Men hans hensikter inkluderte andre i hans fremgang,mens den antisosiale bare verdsetter andres undergang.

Med mindre vi kan oppdage den sosiale personligheten og holde ham trygtborte fra upassende begrensning, og ogs oppdage den antisosiale og leggebnd p ham, vil samfunnet vrt fortsette lide av sinnssykdom, kriminalitetog krig, og mennesket og sivilisasjonen vil ikke vedvare.

Av alle vre tekniske ferdigheter i Scientologi rangerer en slik differensieringhyest; siden ingen annen ferdighet kan fortsette hvis den mislykkes, da

grunnlaget ferdigheten hviler p sivilisasjonen ikke vil vre her til fortsette den.Ikke knus den sosiale personligheten og ikke unnlat uskadeliggjre de

antisosiale i deres bestrebelser p skade resten av oss.Bare fordi et menneske hever seg over sine medmennesker eller inntar en

viktig rolle, gjr det ikke vedkommende til en antisosial personlighet. Barefordi et menneske kan kontrollere eller dominere andre, gjr det ham ikke tilen antisosial personlighet.

Det er motivene for gjre det han gjr, og konsekvensene av handlingene

hans, som skiller den antisosiale fra den sosiale.Inntil vi innser og anvender de virkelige kjennetegnene p de to

personlighetstypene, vil vi fortsette vre i villrede om hvem vre fiender er,og derved gjre vre venner til ofre.

Alle mennesker har begtt voldelige handlinger eller unnlatelsessyndersom de kunne klandres for. Det finnes ikke et eneste perfekt menneske i helemenneskeheten.

Men det finnes dem som forsker gjre det riktige, og dem somspesialiserer seg p gale ting, og du kan gjenkjenne dem ut fra disse faktaene

og kjennetegnene.

14


15/38

Sosialepersonligheter ermotivert av nsketom hjelpe andreog gjre det strste

gode for det strsteantall mennesker.Strstedelen avmenneskeheten ersosialepersonligheter.

15


16/38

GRUNNLEGGENDEBEGREPER

OGDEFINISJONEREn sosial personlighet er ofte s nedsunket i sine egne vanskeligheter athan ikke kan se noen mulighet til forbedring. For ham er alle tilbakeslageneog alt slitet bare snn livet er, eller slik ting m vre. Han har ingenanelse om at noe slikt som antisosiale personligheter eksisterer, eller at n(eller flere) av dem har gjort livet hardt for ham.

For bli klar over at en slik tilstand finnes, kreves det en forstelse av hvatilstanden er. Her flger grunnleggende uttrykk og definisjoner i forbindelsemed det oppdage og hndtere antisosiale personligheter og dem som blirpvirket av dem. Man m forst disse uttrykkene for klare ta for seg oghndtere personlig undertrykkelse.

Undertrykkende person: (forkortet: SP fra engelsk suppressiveperson.) En person som sker undertrykke eller kue enhver aktivitet ellergruppe som vil forbedre ting. En person som undertrykker andre mennesker

i sin nrhet. Dette er personen hvis atferd er beregnet p vre katastrofal.Undertrykkende person eller en undertrykkende er et annet navn p denantisosiale personligheten.

Potensiell kilde til vanskeligheter: (forkortet PTS fra engelsk potentialtrouble source.) En person som p en eller annen mte er knyttet til og blirnegativt pvirket av en undertrykkende person. Han kalles enpotensiell kilde tilvanskeligheter fordi han kan skape en masse vanskeligheter for seg selv og andre.

En indikator p at noen er en potensiell kilde til vanskeligheter, er ikkehvorvidt den personen ser skremt ut, eller ikke er munter, eller har problemermed sjefen sin. Disse tingene indikerer ikke om noen er PTS. Indikatorene ermeget presise.

Personen som er PTS, er knyttet til en SP som er antagonistisk til ham. SP-enforhindrer PTS-en fra fungere i livet. Derfor kan PTS-en gjre det bra i liveteller i en aktivitet, og s nr han treffer p eller blir pvirket av SP-en somp en eller annen mte invaliderer eller forkleiner ham eller hans bestrebelser

fr han det verre.

16


17/38

En potensiell kildetil vanskeligheterhar perioder i livetda det gr bra for

ham.

Men nr hankommer underinnflytelse av enundertrykkendeperson ...

... begynner det gdrlig for ham. Hankan bli syk eller

vre utsatt forulykker, og gjre detgenerelt drligere ilivet.

Det gr rykter omat de kommer til

sparke deg!

17


18/38

Det gr bra for en potensiell kilde til vanskeligheter, og s gr det ikke bra,det gr bra for ham, og s gr det ikke bra igjen. Nr det ikke gr bra for ham,er han noen ganger syk.

En person i denne tilstanden kjrer berg-og-dal-bane. Uttrykket kjreberg-og-dal-bane betyr bli bedre og s verre personen blir bedre, fr detverre, blir bedre, fr det verre. Uttrykket er hentet fra den rutsjebanen i enfornyelsespark hvor man kjrer oppover og s raser nedover igjen.

En annen indikator p en potensiell kilde til vanskeligheter er at en personbegr feil nr det forekommer undertrykkelse. Nr en person begr feil ellerdumme ting, er det bevis p at en undertrykkende person er i nrheten.

Det finnes ogs typer av mennesker som er PTS. De grunnleggende typene

er som flger:

PTS type IDen frste typen PTS person er en som er nrt knyttet til en undertrykkende

person i sitt nvrende milj. Med knyttet til menes i nrheten av elleri kommunikasjon med p en eller annen mte, enten det er en sosial,familiemessig eller forretningsmessig forbindelse.

En kunstner kan ha en venn hele tiden i nrheten, som faktisk er en

undertrykkende person, og som invaliderer hans arbeid og ambisjoner.Kunstneren kan bli syk eller gi opp arbeidet sitt.

En PTS type I harn undertrykkendeperson der, i sitt

nvrende milj,som forsker undertrykke oginvalidere ham.

18


19/38

En leder som har en undertrykkende person som medarbeider, vil kjreberg-og-dal-bane, og kan oppdage at han gjr feil p jobben. Han kan lidenederlag eller bli syk.

En person kan ogs holde p med aktiviteter for ke sine evner og forbedresitt eget og andres liv. Denne personen kan vre knyttet til en undertrykkendeperson. Den undertrykkende personen angriper slike forbedringsaktiviteter ogmenneskene som er involvert i dem, fordi den undertrykkende personen erlivredd for at noen skal bli sterkere eller mer dugelig.

Derfor er individer PTS som er nrt knyttet (for eksempel gjennomekteskap eller familiebnd) til personer som er antagonistiske overfor

forbedringsaktiviteter. I praksis blir disse personene kontinuerlig utsatt for etslikt press fra personer med utilbrlig innflytelse over dem at de gjr litenfremgang eller opplever liten forbedring. De er kun interessert i bevise forden antagonistiske personen at han eller hun tar feil.

En som er nrtknyttet til enperson som gr

imot deresforsk p forbedre segselv, er PTS.

Oslo

Kvelds-

skole

Slutt kaste bort tiden dinp prve forbedre deg.Folk kan ikke bli bedre

enn de er.

19


20/38

PTS type II

Hos en PTS type II blir en tidligere undertrykkelse restimulert av noen ellernoe i det nvrende miljet. Nr en person blir restimulert, blir en tidligere

negativ hendelse reaktivert pga. lignende omstendigheter i ntid som nrmerseg fortidens omstendigheter, og personen kan oppleve smerten og flelsenesom finnes i den tidligere hendelsen. I tilfellet med en PTS type II trengerikke vedkommende engang se den undertrykkende personen for bli PTS,men kan bli det ved se noe som minner ham om den undertrykkendepersonen.

Hvis noen for eksempel har blitt undertrykt av en postmann, og ser enpostkasse, kan det vre nok til at han begynner kjre berg-og-dal-bane selv

om postmannen ikke er i nrheten engang.

En PTS type II har alltid en tilsynelatende undertrykkende person i nrhetenav seg, men dette er ikke den virkelige undertrykkeren av personen som er PTS.Han forveksler de to, og er PTS bare pga. restimulering, ikke pga. undertrykkelse.

Det er viktig vite at en undertrykkeralltid er en person, et vesen elleren gruppe vesener. En undertrykker er ikke en tilstand, et problem eller enkonklusjon, avgjrelse eller beslutning som individet selv har gjort.

Type II-PTS-personen blir hndtert av bestemte Scientologi-prosesser.Dette er eksakte sett med sprsml eller anvisninger gitt av en person som ertrent i anvende Scientologi for hjelpe en person til finne ut ting om segselv og forbedre sin tilstand. Scientologi-prosesser som en PTS type II fr,

hjelper ham til lokalisere den undertrykkende personen og fullstendig fjerneden utilbrlige innflytelsen som SP-en har hatt p personen som er PTS.

En type II-PTS blirminnet om den

undertrykkendepersonen fra

fortiden av noeneller noe i sine

omgivelser. Denegentlige

undertrykkende

personen er ikkeder i ntiden, men

vedkommendesinnflytelse merkes

likevel.

20


21/38

PTS type III

I dette tilfellet er den tilsynelatende SP-en (undertrykkende personen) tilen type II spredt over hele verden, og er ofte flere enn alle mennesker somfinnes for noen ganger har personen spkelser rundt seg, eller demoner, ogde er bare enda flere tilsynelatende SP-er, men er ogs innbilte som vesener.

Personen som er type III-PTS befinner seg oftest p et sinnssykehus.Vedkommende blir best hjulpet ved gi ham ro og hvile, og ingen behandlingi det hele tatt av mental natur. Personen br f den ndvendige medisinskebehandlingen som ikke er brutal av natur.

En person som er PTS, er ofte den siste til mistenke det. Personen kanha blitt det midlertidig eller bare litt, eller kan vre svrt PTS og ha vrt detveldig lenge. Derfor er det aller frste trinnet i hndtere denne tilstanden oppn en forstelse av det grunnleggende i teknologien om potensielle kildertil vanskeligheter og undertrykkende personer, slik at situasjonen kan blihndtert.

Og den kan bli hndtert.

En type III-PTS

er ogs underinnflytelse av enundertrykker frasin fortid, mende nvrendeomgivelsene erfor ham fulle avundertrykkere.

21


22/38

PTS-

HNDTERING

PTS-

HNDTERINGDet er to stabile data som enhver m ha, forst og vite er sanne for oppnresultater i hndteringen av personen som er forbundet med undertrykkere.

Disse dataene er:

1. at all sykdom i strre eller mindre grad, og alle tabber, stammer direkte

og utelukkende fra en PTS-tilstand

2. at bli kvitt tilstanden krever tre grunnleggende handlinger: (A)oppdage, (B) hndtere eller (C) bryte forbindelsen

Personer som blir bedt om hndtere mennesker som er PTS, kan gjredette meget lett, langt lettere enn de tror. Deres grunnleggende ansttsstein er tro at det finnes unntak, eller at det finnes annen teknologi, eller at de toovenstende dataene kan modifiseres eller ikke er omfattende. I det yeblikketen person som prver hndtere personer som er PTS, blir overtalt til tro atdet finnes andre tilstander eller rsaker eller teknologi, er han straks fortapt,og vil tape spillet og ikke oppn resultater. Og dette er bare for galt, fordi deter ikke vanskelig, og resultatene kan oppns.

En PTS person er sjelden psykotisk. Men alle psykotiske personer er PTS,om s bare til seg selv. En PTS person kan lide av underernring eller vre ien patologisk tilstand (usunn tilstand forrsaket av sykdom) som hindrer en

rask helbredelse, men samtidig vil han ikke bli helt frisk hvis ikke ogs PTS-tilstanden blir hndtert. For han ble disponert for underernringen eller denpatologiske tilstanden fordi han var PTS. Og hvis tilstanden ikke bliravhjulpet, uansett hvilken medisin eller ernring man mtte gi ham, kan dethende at han ikke kommer seg, og han vil helt sikkert ikke bli permanentfrisk. Dette synes indikere at det er andre sykdommer eller rsaker tilsykdommer i tillegg til vre PTS. Det finnes s visst underernring og

22


23/38

sykdommer, akkurat som det finnes ulykker og skader. Men merkelig nokforrsaker personen dem selv, fordi det vre PTS predisponerer ham (gjrham mottakelig) for dem.

P en mer forvansket mte snakker leger og ernringsspesialister alltid omat stress forrsaker sykdom. Selv om de mangler den fulle teknologien, harde likevel en anelse om at det er slik, fordi de ser at det p et vis er sant. Dekan ikke hndtere det. Likevel gjenkjenner de det, og de sier at det er enoverordnet tilstand nr det gjelder forskjellige sykdommer og ulykker. Vel, vihar teknologien om dette p mer enn n mte.

Hva er denne tingen kalt stress? Det er mer enn hva legen definerer detsom han sier vanligvis at det kommer fra sjokk i forbindelse med operasjon,eller fysisk sjokk, og her har han et for snevert syn.

En person under stress blir faktisk undertrykt p t eller flere omrdereller sektorer av livet sitt.

Hvis denne undertrykkelsen blir lokalisert, og personen hndterer ellerbryter forbindelsen, reduseres tilstanden. Hvis han ogs mottar Scientologi-prosesser som er rettet mot undertrykkelse av individet, og hvis alle slikeomrder av undertrykkelse blir hndtert p denne mten, vil personenkomme seg etter hva som helst forrsaket av stress.

Vanligvis er personens forstelse av livet eller et hvilket som helst omrdeav det utilstrekkelig til at han eller hun forstr sin egen situasjon. Han er

forvirret. Han tror at alle sykdommene hans er sanne fordi de finnes i s tungebker!

P et eller annet tidspunkt ble han gjort mottakelig for sykdom ellerulykker. Nr en alvorlig undertrykkelse s oppstod, ble han utsatt for ulykkeneller sykdommen. Og s, med gjentatt lignende undertrykkelse p den sammekjeden, ble sykdommen eller tendensen til ulykker forlenget eller kronisk.

23


24/38

da si at en person er PTS til sine nvrende omgivelser, ville somdiagnose vre svrt begrenset. Hvis han fortsetter gjre eller vre noesom den undertrykkende personen eller gruppen motsatte seg, kan han blieller fortsette vre syk eller ha ulykker.

Faktisk er ikke problemet med PTS s veldig komplisert. Nr du harforsttt de to dataene gitt frst, blir resten av det ganske enkelt en analyse avhvordan de gjelder for denne bestemte personen.

En PTS person kan bli hjulpet betraktelig p tre mter:

a.ved f en forstelse av teknologien om tilstanden

b.ved oppdage hva eller hvem han er PTS til

c.ved hndtere eller bryte forbindelsen

Noen som nsker eller plikter finne og hndtere personer som erPTS, har i tillegg et tidligere trinn: Han m vite hvordan man gjenkjenner en PTS,og hvordan man hndterer dem nr de er gjenkjent. Derfor er det ganskebortkastet tid begynne p denne jakten med mindre man har nye studert

materialene om undertrykkende personer og personer som er PTS, og forstrdem uten misforst de ordene og uttrykkene som er brukt. Det frste trinnetfor personen er med andre ord f en forstelse av emnet og dets teknologi.Dette er ikke vanskelig gjre.

Nr dette trinnet er gjort, har ikke en person noen virkelige vanskelighetermed gjenkjenne folk som er PTS, og kan lykkes med hndtere dem, noesom er svrt tilfredsstillende og givende.

La oss se p den letteste mten gripe dette an p:

i. Gi personen de enklere materialene om emnet, og la ham studere dem,slik at han kjenner faktorene som PTS og undertrykker. Der og da kanhan f en kognisjon (erkjennelse) og bli mye bedre. Det har skjedd.

ii. F ham til diskutere sykdommen eller ulykken eller tilstanden, somhan n tror kan vre resultatet av undertrykkelse, uten mye tilskyndelse og

gransking. Han vil vanligvis fortelle deg at den er her og n eller var for kort

24


25/38

tid siden, og vil vre fullstendig beredt til forklare (uten noen lettelse) at denstammer fra de omgivelsene han er i n eller var i for kort tid siden. Hvis dular det vre med det, ville han ganske enkelt vre litt ulykkelig og ikke bli bra,siden han vanligvis diskuterer en nylig ubehagelig opplevelse som har mange

tidligere, lignende erfaringer under seg.

iii. Spr ham om nr han kan huske ha hatt den sykdommen eller en slikulykke frste gang. Han vil straks begynne se tilbake og innse at det harskjedd fr. Han vil vanligvis komme tilbake til et punkt tidlig i denne livstiden.

iv. Spr ham n om hvem det var. Han vil vanligvis fortelle deg det straks.Og siden du ikke prver gjre noe mer enn frigjre ham fra den

restimuleringen som skjedde, gransker du ikke noe videre.

v. Du vil vanligvis finne at han har navngitt en person som han stadig harforbindelse med! S du spr ham om han nsker hndtere eller bryteforbindelsen. Siden gnistene virkelig vil sprute i livet hans om han dramatiskbryter forbindelsen, og hvis han ikke kan se hvordan han kan det, overtalerdu ham til begynne hndtere p en gradvis mte. Dette kan best av plegge ham litt lett disiplin, s som kreve at han faktisk besvarer posten sin

eller skriver et hyggelig brev til personen av typen solen skinner og jeg hardet bra (dvs. at det er rolig, varmt og vennlig), eller realistisk ser p hvordanhan fikk dem til forandre seg fra vre kjrlige til vre uinteresserte,misbilligende eller hatefulle. Det som er pkrevd i hndteringen, er kort sagten lett og gradvis fremgangsmte. Alt du prver gjre, er BEVEGEPERSONEN SOM ER PTS, FRA VRE EFFEKT AV UNDERTRYKKELSEOVER TIL VRE I EN POSISJON HVOR HAN ER LETT, MILD RSAK.

vi. Sjekk med personen igjen, om han hndterer, og led ham, alltid p etforsiktig solen-skinner-og-jeg-har-det-bra-niv.

Dette er en enkel hndtering. Du kan f kompleksiteter, s som en personsom er PTS til en ukjent person i sin umiddelbare nrhet, som han kanskjem finne fr han kan hndtere eller bryte forbindelsen. Du kan finne folk somikke kan huske mer enn et par r tilbake. Men en enkel hndtering slutter nrdet ser ganske komplekst ut. Nr du stter p slik kompleksitet, kan det

hndteres med mer avanserte prosedyrer i Scientologi.

25


26/38

For kunne hndtere en PTS-tilstand er det frst ndvendig

forst dens mekanismer.

F personen til drftesykdommen, ulykken eller

tilstanden hun fler kan

vre et resultat avundertrykkelse.

Personen blir spurt om nr hunkan huske ha hatt slikeulykker frste gang, ogoppmerksomheten hennes vil

rette seg mot en tidligerehendelse.

Ved sprre om hvem detvar, vil personen vanligvis

fortelle det med en gang ...

... og nr kilden er blitt lokalisert,kan personen begynne bli bedre.

rsak

26


27/38

Men denne enkle hndteringen vil skaffe deg ganske mange fjr i hatten.Du vil bli forblffet over oppdage at selv om noen av dem ikke yeblikkeligblir friske, s vil medisin, vitaminer og mineraler n virke, til tross for at detidligere ikke gjorde det. Du kan ogs f noen yeblikkelige helbredelser, men

innse at du ikke har mislykkes om det ikke skjer.

Ved gjre PTS-hndteringstrinnene som er vist i denne delen, har duimidlertid ftt startet p det, og du har rrt opp i ting og ftt personen som erPTS til vre mer bevisst. Bare ved gjre dette vil du se at han er mer rsak.

Hans sykdom eller tilbyelighet til ulykker kan vre alt annet enn liten.Det kan vre at du bare lykkes til det punktet hvor han n har en sjanse til bli frisk ved hjelp av ernring, vitaminer, mineraler, medisin, behandling og

fremfor alt Scientologi-prosessing. Hvis du ikke hadde ristet i tilstanden hans,hadde han ikke hatt noen sjanse i det hele tatt. For bli PTS var den frstetingen som skjedde med ham angende sykdom eller ulykker.

S ikke undervurder hva du kan gjre for en PTS. Og ikke nedvurder ellerneglisjer PTS-teknologien. Og ikke avvis eller enda verre, tolerer PTS-tilstanderhos folk.

Du kan gjre noe med det.

Og det kan de ogs.

27


28/38

YTTERLIGEREDATA

OM PTS-HNDTERINGEn person som anvender PTS-teknologi p sitt eget liv eller p en annensom kjrer berg-og-dal-bane, kan stte p en unik omstendighet. Personensom er PTS, utfrer standardhandlingene for hndtere en person som erantagonistisk mot ham eller hans aktiviteter p en korrekt mte, men denantagonistiske kilden fortsetter vre fiendtlig mot personen som er PTS og/ellerhans aktiviteter. I dette tilfellet kan det vre ndvendig med trinnet som eralternativet til hndtere, nemlig bryte forbindelsen.

Begrepet bryte forbindelsen har gjre med retten til kommunisere.

Kanskje den mest grunnleggende rettigheten til ethvert individ, er rettentil kommunisere. Uten denne friheten forringes andre rettigheter.

Kommunikasjon er imidlertid en toveisstrm. Hvis man har retten til kommunisere, m man ogs ha retten til ikke motta kommunikasjon fra en annen.Det er denne sistnevnte ideen om retten til ikke motta kommunikasjon somgir oss vr rett til privatliv.

Disse rettighetene er s grunnleggende at styresmakter har skrevet deminn i lover som f.eks. i den amerikanske Bill of Rights (de frste titilleggsbestemmelsene til den amerikanske grunnloven, som ble lagt til i 1791for beskytte visse borgerrettigheter).

Grupper har imidlertid alltid regulert disse rettighetene i en eller annengrad. For med friheten til kommunisere kommer visse enigheter og ting man

er ansvarlig for.Et eksempel p dette er et ekteskap: I et monogamt samfunn er enigheten

at man bare skal vre gift med n person av gangen. Denne enighetenomfatter ha seksuell forbindelse med sin ektefelle og ingen andre. Derfor erdet et brudd p enigheten og forsettene for ekteskapet hvis hustruen Siljeetablerte et slikt forhold med noen andre enn sin ektemann Peter. Peter harrett til insistere p at enten opphrer denne kommunikasjonen, eller s vilekteskapet opphre.

28


29/38

Hndtere eller bryte forbindelsen

I dette heftet har du sett uttrykket hndtere eller bryte forbindelsen.Det betyr ganske enkelt det.

Uttrykket hndtere betyr vanligvis, nr det brukes i forbindelse med PTS-teknologi, f orden p en situasjon med en annen person ved anvendekommunikasjonsteknologien.

Uttrykket bryte forbindelsen er definert som en selvbestemt avgjrelse enperson har tatt, om at han ikke kommer til vre forbundet med en annen.Det er kutte en kommunikasjonslinje (den ruten som en kommunikasjongr p fra en person til en annen).

Det grunnleggende prinsippet med hndtere eller bryte forbindelseneksisterer i enhver gruppe.

Det er nesten som prve hndtere en kriminell. Hvis han ikke vil la seghndtere, tyr samfunnet til den eneste andre lsningen: Det bryter denkriminelles forbindelse med samfunnet. De fjerner med andre ord fyren frasamfunnet og plasserer ham i et fengsel, fordi han ikke vil hndtere problemetsitt eller p annen mte slutte beg kriminelle handlinger mot andre.

Det er samme slags situasjon som ektemannen Peter str overfor i eksempelet

nevnt over. Den optimale lsningen er hndtere situasjonen med kona Siljeog hennes brudd p deres gruppe-enigheter (ekteskapsenigheter). Men hvisPeter ikke kan hndtere situasjonen, har han ikke noe annet valg enn bryteforbindelsen ( kutte kommunikasjonslinjene i ekteskapet, om s bare vedseparasjon). gjre noe annet ville vre katastrofalt, for han er forbundetmed en som er antagonistisk overfor de opprinnelige enighetene, forsettene ogtingene man var ansvarlig for innenfor gruppen (ekteskapet).

En person kan bli PTS av vre forbundet med noen som er antagonistisk

overfor ham selv. For lse PTS-tilstanden hndtererhan enten den andrepersonens antagonisme (slik det er beskrevet i materialene i dette heftet),eller, som en siste utvei nr alle forsk p hndtere har sltt feil, s bryterhan forbindelsen med personen. Han utver ganske enkelt sin rett til kommunisere eller ikke kommunisere med en bestemt person.

Med vr teknologi om hndtere eller bryte forbindelsen gjr vi faktiskikke noe annet enn hva ethvert samfunn, enhver gruppe eller ethvert ekteskaphar gjort gjennom tusenvis av r.

29


30/38

Retten til bryte forbindelsenBruken av brudd p forbindelsen ble tidligere kansellert i Scientologi. Det

var blitt misbrukt av noen f individer som ikke hadde klart hndteresituasjoner som kunne ha blitt hndtert, og som i latskap eller p kriminell

mte brt forbindelsen, og dermed skapte situasjoner som var enda verre ennde opprinnelige, fordi det var den gale tingen gjre.

For det andre var det dem som bare kunne overleve ved leve p Scientologislinjer de nsket fortsette vre forbundet med scientologer. Dermed hylteog bar de seg hvis noen vget anvende teknologien om hndtere eller bryteforbindelsen.

Dette stilte scientologer i en ugunstig situasjon.

Vi har ikke rd til nekte scientologer den grunnleggende friheten somblir gitt til enhver annen: retten til velge hvem man nsker kommuniseremed eller ikke kommunisere med. Det er ille nok at det finnes regjeringer somved bruk av makt prver hindre folk i bryte forbindelsen med dem.

Den nakne sannhet er at det bryte forbindelsen er et livsviktig verkty for hndtere en PTS-tilstand, og kan vre svrt effektivt nr det blir brukt korrekt.

Derfor ble fremgangsmten med bryte forbindelsen tatt i bruk igjen, avpersoner som var grundig og standardmessig trent i teknologien for hndtere

undertrykkere og potensielle kilder til vanskeligheter.Hndtering av antagonistiske kilder

I det store flertallet av tilfeller der en person har et familiemedlem eller ennr forbindelse som synes vre antagonistisk overfor ham eller henne, erdet ikke egentlig snakk om at den antagonistiske kilden nsker at PTS-en ikkeskal bli bedre. Problemet eller opprrtheten kan oftere skapes av en mangel pkorrekt informasjon om hva personen som er PTS gjr. I et slikt tilfelle villeikke det bare f PTS-en til bryte forbindelsen hjelpe, og ville faktisk vise en

manglende evne til konfrontere situasjonen hos personen som er PTS. Deter ganske vanlig at en PTS har en lav konfront (evne til st ansikt til ansiktmed uten trekke seg tilbake eller unng) nr det gjelder personen ogsituasjonen. Dette er ikke vanskelig forst nr man ser p disse faktaene:

a. For vre PTS i utgangspunktet m PTS-en ha begtt handlinger motden antagonistiske kilden som er skadelige og strider mot overlevelse; og

b. Nr man har begtt overter, synker ens konfront og ansvar.

Nr en person som bruker dataene i dette heftet til hjelpe en annen,finner ut at personen er PTS til et familiemedlem, anbefaler han ikke at personen

30


31/38

bryter forbindelsen med den antagonistiske kilden. Rdet til den PTS-e personener hndtere.

Hndteringen for en slik situasjon er utdanne ham i teknologien om

PTS-tilstand og undertrykkelse, og deretter dyktig og bestemt lede PTS-engjennom de ndvendige trinnene for gjenopprette god kommunikasjon medden antagonistiske kilden. For eksempel, nr personen som er PTS er scientolog,lser disse handlingene til slutt situasjonen ved frembringe enforstelse fraden antagonistiske kildens side av hva Scientologi er, og hvorfor den PTS-epersonen er interessert og involvert i den.

Nr bryter man forbindelsen?Man kan stte p en situasjon der noen faktisk er forbundet med en

undertrykkende person i ntid. Dette er en person hvis normale operasjonsbasiser gjre andre mindre, mindre dugelige, mindre kraftfulle. Han nsker ikkeat noen skal bli bedre i det hele tatt.

Faktisk er en SP absolutt fullstendig skrekkslagen over at noen skulle blimer kraftfulle.

I et slikt tilfelle vil ikke PTS-en komme noen vei med prve hndterepersonen. Svaret er kutte forbindelsen.

Hvordan man bryter forbindelsen kommer an p omstendighetene.Eksempel: Personen bor ved siden av, la oss si, en psykiatrisk klinikk, og

fler seg PTS p grunn av disse omgivelsene. Kuren er enkel personen kanflytte til en annen leilighet et annet sted. Han trenger ikke skrive noe slagsbryte-forbindelsen-brev til den psykiatriske klinikken. Han forandrer ganskeenkelt omgivelsene sine hvilket i praksis vil si bryte forbindelsen med deundertrykkende omgivelsene.

Eksempel: Man oppdager at en ansatt ved ens arbeidsplass er en SP han

stjeler penger, skremmer bort kundene, utraderer andre ansatte, og vil ikke laseg korrigere uansett hva du gjr. Hndteringen er svrt enkel PTS-en girham sparken, og det er slutten p det hele, der og da!

Individets rett til kommunisere (eller ikke) med noen er en medfdt frihet. ta denne rettigheten i bruk og bryte forbindelsen med en undertrykkendeperson, rettferdiggjr ikke under noen omstendighet bryte landets lover.

Teknologien om bryte forbindelsen er essensiell i hndteringen avpersoner som er PTS. Den kan spare og har spart liv og utallige problemer ogopprrtheter. Den m bevares og brukes korrekt.

31


32/38

HVORLETTDET

ERHNDTERENr man hndterer personen som er PTS, m hovedvekten legges p gjre de ndvendige trinnene p korrekt mte for hndtere. Hvis det gjreskorrekt, vil den PTS-e personen bli bedre, slutte ha problemer, og ikke lengerkjre berg-og-dal-bane. Man m forst enkelheten i det hndtere personen somer PTS. Det krever ingen heltemodige eller drastiske hndteringer, og gjressvrt gradvis. Det trenger ikke vre en eksplosiv hndtering. Den kan vresvrt forsiktig. hndtere en PTS-tilstand p en gradvis mte frigjr den PTS-epersonen fra innskrenkningene som holder ham tilbake, bringer personenopp til et forrsakende niv, og gjr ham i stand til oppn et produktivt oggivende liv.

Oppdagelsen av antisosiale eller undertrykkende personer bringer ikke barelettelse for de individene det gjelder, men det gjenkjenne disse personligheteneog forst hvilket kaos de skaper, vil bestemt gagne hele samfunnet. Likeledesvil det gjenkjenne trekkene til den sosiale personligheten gjre en i stand til

fornuftig velge disse som sine venner og bekjente. Med denne kunnskapenog bruken av den i dagliglivet kan mennesket skape et sunt samfunn og ensunn sivilisasjon for seg selv, sin familie og menneskeheten. s

32


33/38

PRAKTISKEVELSERDisse velsene vil hjelpe deg til identifisere og hndtere undertrykkelse

Ved gjre dem vil din forstelse av emnet ke.

1Se deg omkring i omgivelsene dine, og finn et eksempel p antisosial atferd

hos en annen. Legg merke til hvilken antisosial egenskap som personen

demonstrerer. Gjenta dette ni ganger til.

2Se deg omkring i omgivelsene dine, og finn et eksempel p sosial atferd

hos en annen. Legg merke til hvilken sosial egenskap som personen

demonstrerer. Gjenta dette ni ganger til.

3Tenk p et antisosialt kjennetegn hos noen du har kjent eller observert.

Tenk s p et sosialt kjennetegn hos den personen eller en annen du

har kjent eller observert. Gjr dette igjen og igjen, ved f ye p

eksempler p antisosiale eller sosiale kjennetegn hos ulike mennesker

du har kjent eller observert. Gjr dette til du fler deg sikker p din

evne til gjenkjenne antisosiale eller sosiale kjennetegn hos folk.

4Finn en venn, slektning eller bekjent som er syk eller kjrer berg-og-

dal-bane. Gjr en PTS-hndtering p denne personen, og begynn med

utdanne personen om det vre PTS, og fortsett hele veien gjennom en

fullstendig hndtering. Din hndtering innebrer at du skal sjekke

med personen igjen, og lede ham til legge seg p et niv med det er

fint vr og jeg har det bra, inntil han har beveget seg fra vre effekt

av undertrykkelsen til vre lett rsak over den.

33


34/38

RESULTATERFRAANVENDELSE

Det vite hva som forrsaker tilbyelig-heten til sykdommer, og den eksakte

grunnen til at noen mennesker gjr det brai livet en stund, og deretter gjr det drlig,har betydd enormt mye i manges liv.

Folk som anvender L. Ron Hubbardsoppdagelser, tyr ikke til stoffer for lette

p stress og uro, og trenger ikke skjulesymptomene med medisiner. Det apatiske

rdet om at man er ndt til leve med

sin tilstand, viker for effektiv handling.Sykdommer, skader og tabber av alle slager forrsaket - og ikke av en kjemisk

ubalanse i hjernen. Ensidige fysiske til-

nrmingsmter for lse ikke-optimale

tilstander, alts slike som ikke inkludererselve individet, vil alltid komme til kort.Mer enn 80 prosent av dem som

anvender L. Ron Hubbards teknologi om

undertrykkelse, er nesten aldri borte fra

arbeidet pga. sykdom. Ingen bruker

narkotika. Det flgende er vitnesbyrd om

det faktum at man kan leve livet utenundertrykkelse, sykdommer og ulykker.

Etter ha brukt r p hndtere etfysisk problem, ble en advokatsekretrfra St. Louis endelig hjulpet av en vennsom rdet ham til studere Hubbardsdata vedrrende sykdommer og under-trykkelse.

, for en lettelse! Jeg har brukt tusenerav kroner p finne ut hva som feilernyrene mine. Vel, n vet jeg hva slags effekten person kan ha p kroppen sin nr han eri omgivelser som holder ham nede, eller hvishan er knyttet til en person som konstantsier at han ikke er noe verdt for seg selv ellerandre. Ved finne ut om denne teknologien

fikk jeg virkelig ynene opp for det faktumat jeg hadde levd sammen med noen somhadde delagt livet mitt i mange r. Jegvar ute av stand til se dette fr, fordi jeg varmidt inne i en tornado, kunne man si, ogvar blitt en del av den forvirringen. Det ervirkelig en lettelse ikke lenger fle at jegbefinner meg p en berg-og-dal-bane, at jeg erlykkelig i det ene yeblikket og fullstendig

desperat i det neste. Og tro ikke at du kanbegynne kjede deg ved fle deg oppemesteparten av tiden tro meg, det er myebedre enn befinne seg p en berg-og-dal-bane som er fullstendig ute av kontroll, ogbli kontrollert av en annen!

En kvinne fra California hadde mistetmannen sin. Til tross for at hun tidligerehadde vrt en glad person, hadde hun n

problemer i livet og med andre mennesker.

FRAVRIARBEIDSLIVET

Fravr pga. sykdomeller skader kosterkonomienmilliarder i tapt

produksjon oghelseutgifter.Sammenlignet meddet nasjonalegjennomsnittetmister de somanvender Scientologi

bare en brkdel avarbeidstiden.

5

ANTALLFRAVRSDAGERPGRUNNAVSYKDOMELLERSKADE

0,2

Scientologersgjennomsnitt

USAs nasjonalegjennomsnitt

34


35/38

Hun nsket seg en ny mann og en nyfamilie, men hadde ikke klart oppndette. I stedet brukte hun mesteparten avlivet sitt i firmaet som hun arbeidet for.Imidlertid begynte hun etterhvert avskyarbeidet sitt, og hadde vrt syk og bortefra arbeidet i ukevis. Livet forsvant frahenne, og hun var blitt s deprimert athun vurderte oppske en psykiater.Ssteren hennes ble bekymret da hun

hrte dette, og bestemte seg for anvendeteknologien om undertrykkelse fr psyki-ateren fikk fatt i henne.

Etter ha gjennomgtt materialet omden antisosiale personligheten inns ssterenmin at sjefen for firmaet der hun arbeidet,var en undertrykkende person, og ikke barevar rsaken til hennes umiddelbare

problemer, men ogs rsaken til at mannenhennes ble syk og dde. Hun s hvordansjefen hadde utnyttet henne og mannen tilsin egen fordel, og n invaliderte henne.Med sin uetiske oppfrsel hadde han ogsnesten delagt ekteskapet til et annet par.

Ssteren min var forblffet over denlettelsen hun flte da hun erkjente dette, og blestraks rsak over situasjonen. Hun snakket

med sjefen sin og fortalte ham nyaktig hvahun s at han gjorde, og sluttet i jobben.

Kort tid etter dette fikk jeg et brev frassteren min som fortalte at hun hadde ftten ny jobb, og hun var overlykkelig over

fortelle meg at hun skulle gifte seg. Fem rsenere har hun familie og er lykkelig, oggjr det bra i livet.

Farens nye ekteskap betydde ulykke foren ung pike fra Nevada, ettersom hunikke kom bra overens med sin nye stemor.Etter hvert som rene gikk, kom det til etpunkt hvor piken flte at det ikke var noehp for forholdet deres, s hun rmte

hjemmefra som attenring etter en vondkrangel med stemoren. Dette opprrteresten av familien, ettersom piken og farenhadde hatt et nrt forhold til hverandre.En stund senere lrte hun om L. RonHubbards oppdagelser om undertrykkende

personer, og ved anvende denne tekno-logien hndterte hun situasjonen.

Min stemor hadde vrt alkoholiker,og hadde vrt under behandling av psyko-loger og psykiatere i revis for forske hndtere denne situasjonen. Deres hnd-tering var gi henne stoffer og fortellehenne hva hun skulle tenke og gjre i livetsitt. Som et resultat av dette var hennes synp livet trist og negativt. Til slutt oppdaget jeg teknologien om undertrykkende perso-ner. Jeg fant ut hvem som hadde undertrykt

stemoren min, og lrte hvordan jeg kunnehjelpe henne. I dag gr hun ikke lenger tilpsykiater, drikker overhodet ikke, og er full-stendig glad og fornyd! Etter alle disserene er jeg veldig stolt over at vi er enlykkelig familie.

35


36/38

ORDLISTEaberrasjon: et avvik fra rasjonell tanke eller atferd;irrasjonell tanke eller oppfrsel. Aberrasjon betyr

grunnleggende sett feile, gjre feiltakelser, eller merspesifikt ha fikserte ideer som ikke er sanne. Ordetbrukes ogs i sin vitenskapelige betydning. Det betyravvik fra en rett linje. Hvis en linje skulle g fra A til B,ville den, hvis den var aberrert, g fra A til et annetpunkt, til et annet punkt, til et annet punkt, til et annetpunkt, til et annet punkt, og til slutt ende opp p B.Forsttt p denne mten ville det ogs bety manglenderetthet eller se ting forvridd, som for eksempel nr enmann ser en hest, men tror han ser en elefant. Aberrertoppfrsel ville vre gal oppfrsel, eller oppfrsel somikke er fornuftig.Aberrasjon str i opposisjon til mentalsunnhet, som ville vre dens motsetning. Fra latin

aberrare, vandre fra; latin, ab, bort, errare, vandre.aberrert: ikke basert p fornuft, avviker fra rasjonelltanke eller atferd. Se ogs aberrasjon i denne ordlisten.berg-og-dal-bane, kjre: bli bedre og s verre enperson blir bedre, blir verre, blir bedre, blir verre.Utrykketstammer fra navnet p berg-og-dal-banen ien fornyelsespark, som gr oppover og s gr brattnedover.handlingssyklus: rekkeflgen som en handling grgjennom, hvor handlingen blir startet, blir fortsatt slenge som det er pkrevd, og s blir fullfrt som planlagt.

invalidering: det gjendrive, nedvurdere, diskreditere

eller fornekte noe en annen holder for vre et faktum.kommunikasjonslinje: veien som en kommunikasjonbeveger seg p fra en person til en annen.konfrontere: st ansikt til ansikt med uten viketilbake eller unng. Evnen til konfrontere er faktiskevnen til komfortabelt vre der og oppfatte med sansene.ntid: den tiden som er n, og som blir fortid like rasktsom den blir observert. Det er et uttrykk som brukeslselig om omgivelsene som eksisterer n.

potensiell kilde til vanskeligheter: en person som p eneller annen mte er forbundet med og negativt pvirket

av en undertrykkende person. En slik person kalles enpotensiell kilde til vanskeligheter, fordi han kan gi seg selvog andre en masse vanskeligheter.

prosess: en eksakt handlingsrekkeflge eller seriemed instruksjoner, gjort for oppn et nsket resultat.

prosessing: en spesiell form for personlig rdgivning,unik for Scientologi, som hjelper et individ til se p sinegen eksistens og forbedrer dets evne til konfronterehva det er og hvor det er. Prosessing er en presis, nyesystematisert aktivitet med nyaktige prosedyrer.

PTS: forkortelse forpotensiell kilde til vanskeligheter(eng. potential trouble source). Sepotensiell kilde til

vanskeligheter i denne ordlisten.

restimulert: pvirket av restimulering, reaktiveringenav et minne om en ubehagelig opplevelse i fortiden, pgrunn av lignende omstendigheter i ntid som minnerom fortidens omstendigheter.

Scientologi: en anvendt religis filosofi utviklet avL.Ron Hubbard. Det er studiet og hndteringen av ndeni forhold til seg selv, universer og annet liv. OrdetScientologikommer fra det latinske ordet scio, som betyr vite,og det greske ordet logos, som betyr ordet eller den ytreformen som den indre tanken uttrykkes og gjres kjentgjennom. Flgelig betyr Scientologi vite om vite.

SP: forkortelse for det engelske suppressive person(undertrykkende person). Se undertrykkende personi denne ordlisten.

undertrykkende person: en person som har et distinktsett med kjennetegn og mentale holdninger som fr hamtil undertrykke andre mennesker i sin nrhet. Dette erpersonen som med hensikt oppfrer seg p en katastrofalmte. Kalles ogs antisosial personlighet.

36


37/38

OM

L. RON

HUBBARD

an ble fdt i Tilden, Nebraska den13. mars 1911, og hans vei med

oppdagelser og hengivenhet overforsine medmennesker begynte i ung alder.Innen han var 19 r gammel, hadde hanreist mer enn 400.000 km, og undersktkulturene p Java, i Japan, India og pFilippinene.

Da han vendte tilbake til De forente stateri 1929, gjenopptok Ron sin formelle utdannelseog studerte matematikk, ingenirfag og det

den gang nye feltet kjernefysikk som altsammen ga ham viktige verkty for videreforskning. For finansiere denne forskningen,innledet Ron en litterr karriere tidlig p1930-tallet, og ble snart en av de mest lesteforfatterne av populr skjnnlitteratur.Men han mistet aldri sitt primre ml avsyne, og fortsatte sin hovedforskninggjennom omfattende reisevirksomhet ogekspedisjoner.

Da annen verdenskrig begynte, gikk haninn i De forente staters marine somlytnant, og tjenestegjorde som leder forantiubtkorvetter. Han ble diagnostisertsom permanent ufr i 1945, etter ha blittdelvis blind og lam etter skader han pdroseg i kamp. Ved anvende sine teorier omsinnet, var han imidlertid i stand til ikkebare hjelpe sine medsoldater, men ogs til gjenvinne sin egen helse.

Etter ytterligere fem r med intensivforskning ble Rons oppdagelser presentert

for verden iDianetikk: Den moderne vitenskapom mental sunnhet. Som den frste populre

hndboken om menneskesinnet somuttrykkeligvar skrevet for mannen i gaten,innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av hpfor menneskeheten og en ny livsfase forbokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke forske, og etter hvert som gjennombruddetter gjennombrudd omhyggelig blesystematisert p slutten av 1951, ble denanvendte religise filosofien Scientologi

fdt.Fordi Scientologi forklarer hele livet, finnes

det ingen side ved menneskets eksistenssom L. Ron Hubbards pflgende arbeidikke rettet seg mot. Han skiftet p bo i USAog i England, og hans fortsatte forskningfrembrakte lsninger p slike sosiale ondersom synkende utdannelsesstandarder ogstoffmisbruk av epidemiske proporsjoner.

Alt i alt bestr L. Ron Hubbards arbeiderom Scientologi og Dianetikk av frtimillioner ord, i innspilte foredrag, bker ogskrifter. Til sammen utgjr disse arven etteren livstid som endte den 24. januar 1986.Men L. Ron Hubbards bortgang representertep ingen mte noen avslutning; for med etthundre millioner av hans bker i sirkulasjon,og millioner av mennesker som daglig

anvender hans teknologi for forbedring,kan man virkelig si at verden fremdelesikke har noen bedre venn.s

H

37


38/38

Bridge Publications, Inc.4751 Fountain Avenue, Los Angeles, California 90029, USA

ISBN 1-4031-2764-6

2001 L. Ron Hubbard Library. Alle rettigheter forbeholdt.Enhver uautorisert kopiering, oversettelse, mangfoldiggjring,

import eller distribusjon, helt eller delvis, p noen mte,inkludert elektronisk kopiering, lagring eller overfring, er et

brudd p gjeldende lover.

Scientologi Dianetikk Celebrity Centre L Ron Hubbard Flag

Bridge Publications, Inc. er et registrert varemerkeog servicemerke i California og er eid

av Bridge Publications, Inc.

Trykt i USA

Årsaken til undertrykkelse

Documents