«Jeg tror på idéen om en ren idrett. Å vinne på ærlig måte»

EIRIK VERÅS LARSEN

MA

DS

KAGG

ESTA

D |

FRO

DE E

STIL

| M

ORT

EN H

EIER

DAL

| DO

PIN

GKO

NTR

OLL

ØRE

N |

EN M

OR

Det handler om holdningeræRLIG TALT er et forsøk på å synlig-gjøre verdiene som ligger til grunn for antidopingarbeidet i sin fulle bredde. Med seks personlige, ektefølte og verdifulle historier. Tydelige stemmer for en ren idrett og et dopingfritt samfunn. Vi vil rette en stor takk til dem som har for-

talt sine historier. For arbeidet mot doping er det helt avgjørende at vi løfter temaet med utgangspunkt i personlige erfaringer. Takk skal dere ha! Vi skal være stolte av verdiene som preger norsk idrett, men det ligger en fare i å ta de gode holdningene for gitt. Vi utfordrer

dere alle til å sette av litt tid til kampanjen, og gjerne finne plass til «Ærlig talt» i ditt lokale trenings- eller idrettsmiljø.

Valgerd S. Haugland Børre RognlienStyreleder, Antidoping Norge Idrettspresident

Eirik padlet inn til femVM-gull og to OL-gull.Men verdiene fikk hanhjemme i Flekkefjord.

SE vidEo på rEnidrEtt.no

EIRIK VERÅS LARSEN begynte med padling fordi det var gøy. Hver eneste kveld var kajakkene på vannet hjemme i Flekkefjord.Noen dager var perfekte. Andre dager kunne det regne og blåse så den unge gjengen hadde sitt svare strev med å få båtene på vannet. Eirik har fortsatt kontakt med tren-erne som brukte av sin fritid for å holde kajakklubben i Flek-kefjord flytende. Gjennom viktige barne- og ungdomsår fikk gjengen verdifull støtte og oppmuntring til å bygge sitt liv på riktige verdier. Jobb så hardt du kan. Vær deg selv og ta vare på andre. Kjemp med ærlige midler og like vikår for alle. For Eirik har respekt og rettfer-

dighet vært like viktig som båten han sitter i og padleåra han ror med. Når toppidrettskarrieren nå er over, er det disse verdiene han har med seg hver eneste dag, ikke alle medaljene fra VM og OL. Framover vil Eirik Verås Larsen engasjere seg i andre utøveres sak. Han vil kjempe

for en toppidrett der hardt arbeid på like vilkår er det som skiller ut vinneren, der respekt og rettferdighet henger høyere enn gullet.

Hjemme i Flekkefjord er det meste som før. Barna har det gøy. Kajak-kene er på vannet. I følgebåtene er de samme trenerne som fortsatt lærer bort hva som skal til for å lykkes, som padler og menneske. Ærlig talt, bør ikke det tas vare på?

«Vi lærte å ha respekt for hverandre»

Anne Katrine jobber ikke bare for å ta jukserne.

Men for at rene utøvere skal få som fortjent.

SE vidEo på rEnidrEtt.no

ANNE KATRINE AAS jobber fulltid hjemme i Vestfold, men på fritiden er hun dopingjeger. Hun takket ja til frivillig arbeid fordi hun alltid har engasjert seg i idretten og på nært hold sett hvilke verdier som skapes med aktiviteten. Som dopingkontrollør er hun dre-vet av en personlig overbevsning om at rettferdig spill og like vilkår er like viktig i toppidretten som på løkka. Det handler ikke bare om å ta de som jukser, men å sørge for at rene utøvere får den medaljen de virkelig fortjener. Den første prøven i Norge ble tatt i 1977. I dag innhenter Antidoping Norge mellom 2500 og 3000 prøver i året. Over hele landet

hjelper frivillige dopingkontrollører til med den store innsamlingen. Kontrollørenes oppgaver er klare: Følg oppdragsbeskrivelsen og de vanlige prosedyrene. Vær en men-neskekjenner. Skap et profesjonelt, men avslappet miljø i kontrollrom-met. Hent inn A- og B-prøven. La

utøverne forsegle glassene. Og frakt prøvene til sykehuset som skal analysere innholdet. Arbeidet er både nødvendig og viktig.

Likevel håper Anne Katrine Aas på færre prøver i framtiden. Ikke for å slippe ekstrajobben. Men fordi gode verdier og gode holdninger burde være nok til å hindre idrettsutøvere fra å jukse. Ærlig talt, bør vi ikke jobbe for det?

«Vi må påvirke unge utøvere til gode verdier»

Frode skulle jubletfor flere individuelle

OL-gull. Men det eneste han fikk, kom i posten.

SE vidEo på rEnidrEtt.no

FRODE ESTIL var bare 16 år da han flyttet 30 mil for å bli skiløper. På skigymnaset i Meråker lærte han at hardt arbeid over lang tid var det som skulle til. Men han trodde ikke helt på drømmen. Tenkte aldri at han kunne bli like god som en Oddvar Brå, Bjørn Dæhlie eller Vegard Ulvang. Men Frode gikk stadig fortere. Gapetfram til de beste ble mindre. Og vi vet jo hvordan det endte. Frode Estil vil for alltid ha en plass i våre idretts-hjerter. Han vil huskes for sine gnistrende stafettetapper og klyv opp «Estil-bakker». Men han vil også huskes for sine sølvmedaljer. Nå i ettertid vet vi at Frode Estil trolig ble snytt for flere individuelle

mesterskapsgull og en hedersplass blant de største, norske skikongene. To ganger bak Verpaluu. En gang bak Dementiev. Og bare Mühlegg var foran da Estil og Alsgaard gikk helt likt over mål i det som skulle vært en gullduell i OL 2002. For Mühlegg ble tatt i doping.

Senere skulle også Verpaluu og Demen-tiev avsløres som juksemakere. Først to år etter OL i Salt Lake City skulle Frode få det

gullet han fortjente. Det kom verken med jubel eller nasjonalsang. Det kom med postmannen. Spør du Frode hvor gullmedaljen er i dag, vil han peke mot skuffen. For han opplevde ingen gullglede. Ærlig talt, burde han ikke fått det?

«Du må ikke være hensyns-

løs i gulljakten»

Han bygde opp kroppen med anabole steroider. Nå må Morten bygge

opp hele livet sitt igjen.

SE vidEo på rEnidrEtt.no

MORTEN HEIERDAL var en lovende fotballkeeper på Furuset i Oslo. For å bli mer populær blant jentene og enda bedre i målet, valgte han en snarvei med anabole steroider. Han lukket ørene for advarslene. Var konge på byen. Merket ikke personlighetsendringene som fikk familie, kjærester og venner til å trekke seg unna. Og da kongefølelsen avtok, prøvde han kokain. Så ble kjæresten hans gravid. Morten stilte ikke opp for dat-teren Emilie den første tida, var aldri tilstede og snappet på henne også. Han var en like dårlig far som kjæreste, sønn og arbeidstager. Det gikk så langt at han nesten mistet alt sammen.

Når Morten nå bygger opp livet sitt igjen, vil han gjøre det ordentlig. Han tar mer enn gjerne fengsels-straffen for volden han påførte uskyldige mennesker. Men andre ting lar seg ikke reparere like lett. Muskulaturen er ødelagt etter alle sprøytestikkene. Kvinnebrystene

som utviklet seg, gir smerter livet ut. Verst er det å gjen-reise tillit og trygghet hos familie og venner. På gata ser Morten at boling er blitt et

hverdagsproblem blant unge gutter og jenter. Nå deler han sine arr og erfaringer i håp om at flere våkner. I håp om at neste generasjon lytter. Selv lyttet han aldri. Og det må han betale for livet ut. Ærlig talt, bør vi ikke snart høre?

«Jeg skal med glede ta den straffa mi»

Hun håpet at sønnenville slutte med doping.Nå håper hun mest av alt at han tilgir henne.

SE vidEo på rEnidrEtt.no

HAN FORTALTE at han satte den første sprøyta med anabole steroider i låret. Den stille og rolige gutten hennes som fram til konfir-masjonen hadde vært som gutter skal være. Snill, blid og grei. I løpet av noen måneder forandret alt seg. Han ble vanskelig å få opp om morgenen, ville ikke på skolen, sluttet på fotballen og ble unomalt opptatt av egen kropp. Hun likte aldri stedet han trente på. Det gikk rykter om både det ene og det andre, men hver gang hun spurte, så nektet han. Og hver gang hun fant noe på rommet eller i lommene hans, lovte han å slutte. En kveld han kom stresset hjem og hoppet i dusjen, fant hun en ampull

i toalettvesken hans. Hun sa at hun ville levere den til politiet. Han svarte med å true henne. Basketaket i trappa endte med blålys og en erkjennelse at hun ikke klarte å ta vare på sin egen sønn. Sammen med barnefar gikk hun rettens vei for å sende sønnen vekk,

til fosterforeldre og en ny start. Hver måned skriver hun brev og sender bilder. Håper at han vil tilgi henne og forstå. Håper at

han en dag vil komme hjem. Men hun kjemper ikke bare en egen kamp. Hun kjemper også for en lovendring slik at Norge, som våre naboland, kan forby bruk av anabole steroider. Ærlig talt, burde vi ikke gjøre det?

«Jeg håper med hele hjertet at han tilgir oss»

Mads syklet for fullt forå komme først i mål,men hadde ikke sjans.

De andre jukset.

SE vidEo på rEnidrEtt.no

MADS KAGGESTAD drømte om bli sykkelproff. Hver eneste dag var han på sykkelen, og allerede da han var 12 år begynte han å trene hardt, spise riktig og legge seg tidlig for å nå toppen. Av sin far lærte Mads at det ikke finnes noen snarveier. At den eneste veien er den lange og seige, brolagt med tøffe treningsøkter og selvdisiplin. Som amatør var Mads Kaggestad én av de beste syklist-ene i Norge. Og som 25-åring fikk han proffkontrakten han drømte om ute i Europa. Plutselig syklet han mot de beste. Han satt i feltet med Lance Armstrong og Tyler Hamilton, Floyd Landis og Alberto Contador.

De syklet så fort opp fjellene at Mads ikke kunne fatte og begripe at det var mulig. I et forsøk på å tette det store gapet, trente han enda hardere. Pinte seg ned i vekt for å være så lett og sterk som mulig. Mer enn han burde, mer enn kroppen tålte.

Etter fem år endte proffdrømmen mednederlag, spise-forstyrrelser og nedbrutt kropp. Mads vant aldri et sykkelløp som proff,

og hevder heller ikke at han hadde vunnet hvis hele feltet hadde vært rent. Han var nok ikke god nok. Men han er helt sikker på at andre i feltet mistet flere seire. Syklister som trente hardt, riktig og ærlig. Ærlig talt, vil vi ha det sånn?

«Jeg trente meg ihjel for å tette

det store gapet»

n Det er WADA, World Anti-Doping Agency, som fastsetter det inter-nasjonale antidopingregelverket, herunder også dopinglisten.

n I Norge kan alle medlemmer i idrettslag tilknyttet NIF bli innkalt til en dopingkontroll.

n Dopingkontrollen har som formål å avsløre dem som jukser, men er også en måte å forebygge misbruk i organisert idrett.

n De første dopingtestene under et OL ble gjort i Grenoble i 1968. Den første dopingprøven i norsk idrett ble foretatt i 1977.

n Antidoping Norge tar hvert år cirka 2500 dopingprøver.

n Nekter du å møte til en doping-kontroll du er innkalt til, risikerer du å bli dømt for brudd på dopingbe-stemmelsene.

n Det er Påtalenemnden i Anti-doping Norge som avgjør om en sak bringes videre til NIFs domsapparat. NIFs domsutvalg/appellutvalg er de som dømmer/frikjenner.

n De siste årene har det vært ca. 15 dopingsaker årlig i norsk idrett. Mange av sakene knyttes til bruk av rusmidler (f.eks. cannabis).

Fakta om dopingarbeidet

n Dopingprøver kan re-testes inntil åtte år etter at prøvene ble tatt.

n Innen idretten ble anabole stero-ider først brukt av sovjetiske utøvere i 1950-årene. Gjennom 1960-, 70- og 80-årene ble de hyppig brukt i styrkekrevende idretter.

n Det finnes flere former for blod-doping: Bloddoping med eget blod, fremmed blod og doping ved hjelp av preparater som EPO og CERA.

n Bloddoping ble forbudt i 1985. EPO kom på dopinglisten i 1989, men den første testen som kunne avsløre EPO kom i 2000.

n Det er forbudt ifølge Straffeloven å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler.

n Regjeringen har nå foreslått at også erverv, besittelse og bruk av dopingmidler skal kriminaliseres.

n De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kjønns-hormonet testosteron.

n Angst, humørsvingninger, irrita-bilitet og økt bruk av vold er relativt vanlige psykiske bivirkninger ved bruk av anabole steroider.

n Anabole steroider kan gi hjerte- og karsykdommer, alvorlige leverskader, vekstforstyrrelser og skader på sener. Kviser, tap av hodehår og utvikling av bryster på menn og mindre testikler er andre mulige bivirkninger.

(Fakta pr. januar 2013)

n Brosjyren er utgitt av Anti-doping Norge i samarbeid med Norges idrettsforbund og inngår i en større holdningskampanje under navnet «Ærlig talt».

n Antidoping Norge ble etablert av Norges idrettsforbund og Kulturdepartementet i fellesskap i 2003.

n Kampanjen «Ærlig talt» er et bærende element i Antidoping Norges 10-årsmarkering i 2013.

n I tillegg til denne brosjyren inneholder kampanjen et magasin, flere kortfilmer, markedsførings-materiell og foredrag.

n Produksjonen av «Ærlig talt»-kampanjen har vært ledet av kommunikasjonsleder Halvor H. Byfuglien i Antidoping Norge.

n Alt innhold og materiell er laget av Tom Erik Andersen, Nye Linjer og Morten Rakke, Rakke Multimedia.

«I jakten på suksess må du vurdere hva du er villig til»FRODE ESTIL

renidrett.no

På vår nettside finner du intervjuer og videoermed personene som er med i denne brosjyren

NYE

LIN

JER

| RA

KKE

MU

LTIM

EDIA