Arendal kommune

Områdeplan for

Guldsmedenga- Kolbjørnsvik- Gimle

Kulturhistorisk stedsanalyse

Beskrivelse av planområdet 15.11.2011

REVIDERT 25.01.2013

Innhold: Historisk bakgrunn……………………………………………………………………………………………. s. 3 Naturlige forutsetninger Næring

Offentlig virksomhet Infrastruktur

Det religiøse liv Kart…………………………………………………………………………………………………………………… s. 8 Kolbjørnsvik i verdenssammenheng- ”tidsmatrise”……………………………………………. s. 13 Analytisk beskrivelse av delområder………………………………………………………………….. s. 14 Delområder 1-16………………………………………………………………………………………………….. s. 15

1) Holmen (H_570_1) 2) Lillevei- Gamlevei (H_570_2) 3) Noroddveien vest (H_570_3) 4) Noroddveien øst (H_570_4) 5) Kolbjørnsvik (H_570_5) 6) Kulltangen (H_570_6) 7) Neset (H_570_7) 8) Jomfruholmen (H_570_8) 9) Gjeida (H_570_9) 10) Brakka (H_570_10) 11) Gimle (H_570_11) 12) Snappekleiv (H_570_12) 13) Prestegårdsveien (H_570_13) 14) Slingra/ Sletta (H_570_14) 15) Villaveien (H_570_15) 16) St. Hansveien (H_570_16)

Kilder: Seilskutebyen Arendal, Gunnar Molden, Jiri Havran Arendal byleksikon Hisøy-bilder Arendal gjennom skiftende tider Birger Dannevig, 1921-1998, ”En minnebok fra hans liv”, av Ulrik Sissener Kirkedam Topografisk-Statistisk beskrivelse over Nedenes Amt, 1904 Fra gård til gudshus, Hisøy Kirke 150 år, Hisøy menighetsråd og Hisøy Historielag, 1999 Jørgen P. Jensen, En eventyrskikkelse i norsk skipsfart, Kristen Taraldsen, 2008 Sefrakregistret Hisøy Historielag v/Ulrik Kirkedam og Fortidsminneforeningen, avd. A-Agder v/ Øyvind Rosenvinge

Historisk bakgrunn

Naturlige forutsetninger Kolbjørnsvik ligger ved utløpet av Nidelva, der Hisøy og Tromøy danner en lun havnesituasjon sammen med fastlandet. Slike forhold gav de naturlige forutsetninger for opprinnelsen til de fleste byer og strandsteder her i landet.

Ekspansjonen av europeiske byer på 1400-tallet førte til økt interesse for kysten her på Agder, for å få dekket det økende behovet for trelast.Eikeskogene var en til nå lite utnyttet ressurs. I 1558 gav Kong Christian III bøndene i Nedenes Amt rett til å selge tømmer direkte til hollenderne, noe som satte fart i handelen. Til å begynne med var det utenlandske skip som hentet tømmeret, men det ble ganske snart satt i gang både skipsbygging og fraktvirksomhet i Arendalsområdet. Det var denne tømmereksporten som førte til at Arendal utviklet seg til en by. Kolbjørnsvik var en integrert del av Arendal havn. 8 eiendommer i Kolbjørnsvik ble inkorperert i byen mot slutten av 1700-tallet for å kunne nyte godt av de privilegier Arendal hadde fått som kjøpstad i 1723.

Christian III 1503-1559

Næring I Guldsmedenga var det tidlig aktivitet knyttet til tømmerfløtningen. Det var arbeid med utskipning av tømmer, og etter hvert bearbeidede treprodukter i vannkanten. Det har vært flere verft og kraner i Kolbjørnsvik opp igjennom tidene. Blant annet Lassens kran, Fürsts Kran, Moes kran, og krana til Kallevig på Gjeida, eller Kallevigsholmen som det het den gang. En av kranene ble tildelt kongelige privilegier v/Enkefru Ellen Pedersen i 1744. Lassens kran bygde 5 skip i 1870-årene. Colbjørnsvig Skibskran (Fürsts kran) ble etablert i 1803. Utover 1900-tallet ble det modernisert, og det ble satt i gang bygging av småbåter og seilbåter. Kranene drev til å begynne med reparasjoner og vedlikehold av utenlandske skip som gikk i tømmerfarten. Etter hvert ble det bygd skip her.

Hovedhuset- Lassens kran til høyre, 21.mai 2010 Rundt midten av 1800 tallet kom dampsagene i bruk. Gimle Dampsag ble etablert på Sagholmen i 1868, og var i drift helt til mellomkrigstiden. Skarvedalen dampsag, vest for Guldsmedenga ble etablert i 1869. Savona Sæbefabrikk som ble etablert i 1884 nedenfor Noroddveien like øst for Guldsmedenga er også verd å nevne. Colbjørnsvig Jernstøberi ble anlagt i 1840-årene på Sukkerheia, men ble flyttet til Kulltangen i 1886, under navnet Arendal Mekaniske verksted. Det ble bygget en slipp, og man gikk etter hvert over til å bygge små dampbåter, bl. a. den første ”Kolbjørn” i 1893. Kulltangen var i alle år kullager for Arendal dampskipsselskap, derav navnet, som var ”Kolbiørns Tangen” i følge kartet fra 1755. Rederiet Jørgen P. Jensen hadde sin storhetstid i første halvdel av 1900-tallet. Han har satt mange spor i Kolbjørnsvik. Til å begynne med drev han stenhuggeri, og senere bygde han boligen ”Furulund” for seg og sin familie. Rederikontorene ligger i forkant av familieboligen, og stod ferdig i 1957. Det ble også drevet handel i Kolbjørnsvik, og det var mange håndverkere med eget verksted i området, skomakere, seilmakere, smeder og bødktere, samt reparasjon og stell av tøy osv. Selv om det var nok av arbeid på land, livnærte de fleste menn seg av å være til sjøs. Dette ble kombinert med at de arbeidet på verftene når skuta de hadde mønstret på lå i opplag. For unge, ugifte kvinner var det huspost som var aktuelt. Det var mange bemidlede familier i Kolbjørnsvik som hadde tjenerskap. Utover 1800-tallet kom tilreisende både fra innlandet og våre naboland, særlig Sverige, for å søke arbeid. Etablering av sagbruk og småbedrifter på 1800-tallet førte til ytterligere fortetting av området med den bebyggelsen som ligger oppover Snappekleiv, Trommestadveien, langs heier og oppetter åser.

Virksomheter som var knyttet til tømmereksporten mistet etter hvert sitt marked, og ble avviklet. Utover 1900-tallet avtok skipsfarten. Kolbjørnsvik, med Skrivergården som kommuneadministrasjon, var et levende og sentralt område for handel og sosialt fellesskap i Hisøy Kommune til 1992, og er det også til en viss grad i dag.

Offentlig virksomhet Selv om fastskoleloven ikke kom før i 1860, var det allerede fra 1786 skolebygning i Norvigen. De velstående gårdeierne i Kolbjørnsvik hadde fått etablert denne skolen på privat basis. I 1864 ble det bygd ny skolebygning i Trommestadveien. Livet på skolen var et kapittel for seg, det sies at det var vanskelig å holde guttungene på skolen. De ville heller løpe langs bryggene og klatre i riggen med sine fedre og eldre brødre. Prestegården ble lagt til Prestegårdsveien. Herredshuset, som ble bygd i 1934 ble benyttet til kommunens møter. Det stod allerede en bygning på stedet da Nedenes sorenskriverembete ble lagt til Kolbjørnsvik i 1711. Embetet ble flyttet til Arendal i 1824. I årene etter 1855 var det Herlof Herlofsen som eide Skrivergården. I hans periode som eier ble den modernisert og ombygd og fikk omtrent det utseende bygningen har i dag, bortsett fra balkong i front som nå er revet. Hisøy Kommune kjøpte bygningen i 1938, og benyttet det til administrasjon fram til 1992. Bygningen går ennå under navnet ”Skrivergården”, men er i bruk som legekontor.

Skrivergården, 2010 Bilde fra Norges bebyggelse 1953

Infrastruktur Det private framkomstmiddel før bilens tid var rosjekter eller prammer. De som ikke hadde egen brygge, skaffet seg rett til et båtfeste. Båtfesterettigheter ligger fortsatt ved flere av eiendommene som ikke har egen strandlinje. Stier bak husene bandt gangtrafikken sammen på land. Det er fortsatt et nett av gangstier i området. Den gamle kirkeveien fra Gullsmedenga, klatrer over åsen fra enden av Lillevei. Det gikk små dampferjer langs Nidelva. Et av anløpene lå på Gullsmedenga, med ferdselsmuligheter på land videre opp den gamle kirkeveien. Personferja ”Kolbjørn” begynte å gå i fast trafikk i 1893. Vikaveien fra Guldsmedengen opp Rennebakken ble påbegynt i 1932 og stod ferdig i 1937. Strekningen fra Kolbjørnsvik til Sandvigen ble påbegynt i 1917 og avlevert ferdig i 1923.

Gangsti fra Sletta ned til Trommestadveien Fra Gamleveien til Kirkeveien

Det religiøse liv Befolkningen på Hisøy tilhørte Øyestad kirke, før de fikk egen kirkebygning på His i 1849. Folk kunne ro opp Nidelva eller benytte ferjer fra Tangen for å komme dit. På kirkebakken ble det utvekslet nyheter, og offentlige kunngjøringer ble ropt ut. Dette var en sosial arena som var viktig for folk flest å være en del av. Hisøy var tidlig en innfallsport for utenlandske åndsretninger. Vekkelsen stod sterkt. Både mormonere og metodister hadde fotfeste i Kolbjørnsvik. Forskjellig misjonsforeninger var også representert, blant annet Sjømannsmisjonen og Indremisjonen. Byen tiltrakk seg folk fra landsbygda, og hadde også stort innslag av sjøfolk fra fremmede land. Økende sosial nød og høyt brennevinsmisbruk økte behovet for å ordne opp i de nedbrytende forholdene. Hisøy indremisjon hadde en sterk stilling i lokalsamfunnet. De drev både barnehjem, ”håndgjerningsskole” for unge piker og søndagsskole, og hadde flere ansatte. Det ble også drevet ungdomsarbeid. Misjonshuset i Prestegårdsveien var sentrum for Indremisjonens virksomhet. Skipsreder Jørgen P. Jensen var en sentral figur i dette arbeidet. I 1963 gikk skipsreder Jensen i gang med å bygge nytt menighetshus i Trommestadveien 56 for Hisøys ni kristelige foreninger.

Bilder av Misjonshuset, fra Sefrak-registret, 1994

Misjonshuset – med Betel-flagget til topps.

Kart

Skipsfarten førte til at det tidlig var behov for sjøkart som beskrev sørlandskysten. Det var en overvekt av hollandske skip som frekventerte kysten på 15- og 1600 tallet.

Dette hollandske kartet fra 1583, er av de første nedtegnede kart med stedsnavn fra Arendalsområdet. Dybder og ankringsplasser går fram av kartet. Verken Kolbjørnsvik eller Arendal er nevnt med navn, men Merdø, eller Eijlandt van Merdou, ser ut til å ha hatt stor betydning. Hver minste lille holme ser dessuten ut til å være tegnet på.

Av kartet Kong Christian IV fikk laget i 1647, ”Nedenes Amt I” i forbindelse med det berømte gullfunnet i Vrageviga, kan vi se at det den gang bare var illustrert en gård eller husklynge i Kolbjørnsvik, mens Sandvika så ut til å være et tettsted allerede da.

Vrageviga, ”Den Goldt Berg”

Utsnitt av Kolbjørnsvik fra 1647.

Kartet fra 1731, viser husene med tekst. Her kan vi anta at det er skissert omtrent slik det var.

Kart nr 672 fra år 1731, Aust-Agder arkivet

”Nedenes Amt II” fra 1755, viser området ganske tett bebygd, med mange ankringsplasser. Av kartet fra 1937 går det fram at Vikaveien var under planlegging. Husene i St. Hansveien, og innerst i Prestegårdsveien var ennå ikke bygd.

Utsnitt av Nedenes Amt II, fra ca. 1755

”Situations Carte over Arendal og omkringliggende Egen udi Christiansands Stift” Ca. 1830 Utsnitt av kart fra 1830, Fürsts album, Aust-Agder Arkivet Situasjonen i 1830 viser at Kolbjørnsvik da var et tettsted. Også Gullsmedenga blir vist på kartet med en god del bygninger.

Kart over eiendommene Slåbervig, Gimle, Trommestad, 1937, Arkivet i Arendal kommune Kartet viser at området nå er utbygd med en del veier, og det er bygninger oppover Slingra. Vikaveien er betegnet ”ny vei”.

336 Sefrak-registrerte bygninger oppført før 1900.

Tid Rom Verden Norge Arendal Kolbjørnsvik Enkeltelementer

1400 Vekst i europeiske byer Middelalder

Spredt bebyggelse Begynnende bydannelser

Beiteland Spredt bebyggelse Tromøy/ Øyestad

Ubebygd Beiteland

Tromøy Kirke Øyestad Kirke

1500-1600 Økt behov for trelast i Europa Vekst Kongene begynner å fatte interesse for Agder og naturressursene her

Christian III gav bøndene i Nedenes Amt rett til å selge tømmer direkte til hollenderne i 1558. Uthavnene blir bebygd.

Utskiping av tømmer begynner Eldste hus i Kolbjørnsvik- 1580?

1600-1700 London brenner 1666 Amsterdam …

Tømmerfart/ gruvedrift Handelsvirksomhet etableres Gruvedrift

Kallevig deles fra Trommestad i 1665 Eldste hus Gullsmedenga 1690

1700-1800 Losvesenet 1720 Bydannelse Bystatus 1723 Sterk vekst- handel skipsbygging

Bymessig utvikling 8 eiendommer blir inkorperert i Arendal . Verft på Geideholmen etableres 1790 Verftsvirksomhet, skipsbygging

Skrivergården bygges i 1711 Opplagsplassser, lasting og lossing av tømmer

1800-1850 Napoleonskrig 1790-1809 Nød Nasjonsdannelse Grunnlov 1814

Handel og selskapsliv blomstrer Matmangel for noen, vekst for andre Arendal Rådhus bygges 1814

1834- sorenskriverembetet flyttes- Skrivergården blir privatbolig Ny kirke på Hiis 1846

Hovedbygningen på Kallevig/Gimle, 1805- flere store bygninger på Gullsmedenga og i Norvika, Kulltangen, Sperreviga. Sperrevigveien 13

1850-1900 Dampbåter Elektrisitet

Utvandring Fastskoleloven 1860 Sirkelsag Dampdrevne sager

Bybranner Bankkrakk 1885 Hisøy egen kommune 1881

Svenske arbeidere Gimle Dampsag 1862 Skarvedalen Dampsag 1868 Arendal mekaniske verksted, Kulltangen 1886

Hus med ”svenskepanel” Små 3- og 4-vinduers hus Kolbjørnsvik Skole 1864 Lille Gimle 1897 ”Kolbjørn”- ferja

1900-1950 2. verdenskrig bil

Unionsoppløsning 1905 Små personferjer langs Nidelva Vikaveien bygges St. Hansheia Hisøy kommune overtar Skrivergården i 1938

Bolig Jensens Rederi Bolig Villaveien 57 Boliger Prestegårdsveien

1950-2000 Økende velstand Kommunesammenslåing 1992

Kommuneadm. forsvinner Kolbjørnsvik utvikler seg til et rent boligområde Brann 1963, Sletta og Kulltangen

Butikk legges ned APL- Gullsmedenga 1997

Arendal kultur og Rådhus Boligområde Transformasjoner

Arendal mekaniske verksted rives i 2011/12

Analytisk beskrivelse av delområder Hvert lille sted har sin egen historie å fortelle, sin egen bakgrunn og sitt eget uttrykk. Det har derfor vært naturlig å knytte en beskrivelse til hvert enkelt av disse delområdene. Inndelingen er knyttet til stedsnavn og felles karaktertrekk, og er som følger;

Delområder 1-16

1) Holmen (H570_1) 2) Lillevei- Gamlevei (H570_2) 3) Noroddveien vest (H570_3) 4) Noroddveien øst (H570_4) 5) Kolbjørnsvik (H570_5) 6) Kulltangen (H570_6) 7) Neset (H570_7) 8) Jomfruholmen (H570_8) 9) Gjeida (H570_9) 10) Brakka (H570_10) 11) Gimle (H570_11) 12) Snappekleiv (H570_12) 13) Prestegårdsveien (H570_13) 14) Slingra/ Sletta (H570_14) 15) Villaveien (H570_15) 16) St. Hansveien (H570_16)

1. Holmen

Nedenes amt II, 1755

Flyfoto 2008

Sefrak

Dampskipsbrygga

Beskrivelse:Den eldste bebyggelsen på Holmen er fra midten av 1700 tallet. En av bygningene skal være fra slutten av 1600 tallet. Jodaveien 6 og 8 ble bygd som arbeiderboliger for Kullageret på østsida av Holmen i 1875.

Det er 21 sefrak-registrerte objekter i området.

Det gikk små dampskipsferjer langs Nidelva. Et av anløpene lå her, med ferdselsmuligheter på land videre opp den gamle kirkeveien.

Gullsmedenga før 1880 ”Guldsmedengen” Fürsts Album, Aust-Agder Arkivet Fortolkning:

Store elementer med mindre buer. Enkelte elementer er tildels godt bevart, mens andre er svært forandret, når det gjelder både detaljer og hovedvolum. Som vi ser av det historiske bildet bestod området av store bygningsvolumer, noe som fortsatt preger Holmen.

Holmen sett fra Lillevei Holmenveien 1, 1750 Vurdere:

Dette er et preg som ikke bør bygges ned med mindre elementer som båtbuer osv.

Aktivere:

Byggegrense til sjø i veggliv hovedfasade. Det gamle dampskipsanløpet reguleres til fellesanlegg som av- og påstigningsbrygge. Adkomstvei fra fylkesvei sikres for allmenn bruk.

2. Lillevei/ Gamlevei :

Nedenes amt II, 1755

Sefrakregistreringene

Flyfoto 2008

Typisk kjennetegn: ”svenskepanel”

Det er 36 sefrak-registrerte objekter i området. Beskrivelse:

Bebyggelsen kom først til i 1870 årene, etter at Skarvedalen sag ble etablert i 1869. Bygningene er lagt langs terrenget. På grunn av terrenget er det bygd opp med murer, slik at bygningshøyden virker dramatisk fra veien.

Lillevei sett fra Holmen Gamlevei

Mange steder har huseier valgt å bygge garasjer og bytte ut muren med garasjeporter. Dette er sikkert en praktisk løsning for huseier, men det endrer det viktigste karaktertrekket i området over tid.

Fortolkning:

Gamlevei

Det er viktig at murene ikke endrer karakter. Viktig for helhetsinntrykket å beholde de små, enkle formene.

Vurdering:

AktiveringHer trengs en bestemmelse/ byggegrense i veggliv. Fasadene er også svært viktige for denne karakteren.

3. Noroddveien vest

Nedenes amt II, 1755

Flyfoto 2008

Sefrak

Utsnitt av bilde fra 1880

Beskrivelse:

Det er 11 sefrakregistrerte bygninger på strekningen, hvorav det eldste skal være bygd i 1751, Noroddveien 110. Antakelig det som vises helt til høyre på kartutsnittet fra 1755. Strekningen er svært bratt. Det ligger nyere bebyggelse langs sjøen, på nedsiden av veien. Som en ser av kartutsnittet til venstre ligger den eldre bebyggelsen oppetter fjellsida.

Noroddveien 85, bygd i 1903 Ny bebyggelse

Fanteparken Fortolkning:

Arealene er i stor grad bebygd med private bolighus og brygger. Det er lite igjen av det opprinnelige. Den historiske verdien ligger i enkeltobjekter. Det er også en verdi i at område viser hvordan man bygde på 1990-tallet, og hvordan man etter hvert tar arealer utenfor strandlinjen i bruk.

13. sept. 2010 Vurdering:

Begrense utbygging utover det som er bygd. Den lille kommunale småbåthavna, ”Fanteparken” beholdes med friområde innenfor.

Aktivering: Forbud mot flytebrygger. Forbud mot utbygging i sjø.

4. Noroddveien øst:

Nedenes amt II, 1755

Sefrak

Flyfoto 2008

Løsning på parkeringsproblemet?

Beskrivelse: Det er 32 sefrakregistrerte bygninger på strekningen, hvorav over 2/3 er registrert bygd før 1850. I følge sefrakmaterialet ble mange av husene bygd av skibsredere/ førere, men det var også båtbyggeri, seilmakerverksted, skole, smed, apotek og skibshandel i området. Husenes hovedfasader ligger mot sjøen, det er store bygninger, som er tett plassert. Sekundærbygninger/ fløyer ligger bak, mot veien. Bare unntaksvis er det båtbuer ved bryggene.

Foto 1870, Norviga, bygningen helt til venstre var i bruk som skolestue fra 1786 til 1864.

Tolkning: Området har høy bevaringsverdi. Svært mange av husene er slik de var på 17- og 1800-tallet. Det viser en bymessig situasjon som kan sammenliknes med hvordan det var i Arendal før bybrannene.

Vurdering : De fleste husene er svært godt tatt vare på. Bygningsdetaljene er i høy grad bevart. Det er også verdifulle interiører i noen av husene. Aktivering: Byggegrense langs sjø i veggliv hovedhus, for å ivareta bevaringshensyn.

5. Kolbjørnsvik

Nedenes amt II 1755

Sefrak

Flyfoto 2008

Sefrakregistreringen 1993, Dalen

Fra ferja

Beskrivelse: Det er 46 Sefrak-registrerte bygninger i området. Her er det til dels bymessige strukturer, dvs hus langs gater. Det har vært byfunksjoner i husene her, noe det også er i dag. Det var verftsvirksomhet, og senere annen type marin næring her innerst i bukta.

”Steinkaret”- fortøyningsfeste som ble benyttet av omkringliggende kraner. (bildet utlånt til Hisøybilder av Tore Voss Taraldsen)

Fortolkning: Enkelte få funksjoner gjør at det fortsatt er bymessig karakter over Vika. Skrivergården har hatt spesiell samfunnsmessig betydning og er fortsatt et samlende element, selv om det nå er et legekontor. Andre viktige historiske elementer i området er fortøynings bomkarret, som minner oss om tidligere tider. Det tredje elementet, som kanskje er det aller viktigste er ferja ”Kolbjørn”, og ferjeanløpet. Vurdering: Det er ferjeanløpet som gjør at Vika fungerer som en sosial møteplass. Den bymessige karakteren kommer ytterligere til uttrykk der ”halvoffentlige” gangveier og trapper smyger seg langs husene, på tvers av eiendomsgrenser. Aktivering: Det er viktig at arealbruksformålet for Skrivergården og bygningen vest for denne beholdes som allmennyttig i framtiden. Det må, i den grad det er mulig igjennom reguleringsplan legges til rette for fortsatt handel, og næringsaktivitet. Gangveier reguleres inn med eget formål.

6. Kulltangen

Nedenes Amt II, 1755, Æ: ”Kolbiørns Tangen”

Sefrak-registreringene

Flyfoto 2008

A/S Arendals mek. Verksted, NB-1953

Beskrivelse: Det er bare tre sefrak-registrerte bygninger på Kulltangen.

Tangen siste halvdel av 1800-tallet Colbjørnsvig Jernstøberi ble flyttet fra Sukkerheia til Kulltangen i 1886, under navnet Arendal Mekaniske verksted. Det ble bygget en slipp, og man gikk etter hvert over til å bygge små dampbåter, bl. a. den første ”Kolbjørn”. I følge Norges bebyggelse sysselsatte verkstedet 50 mann i 1953. I Kulltangen 17 har det vært både likkistefabrikk og seilmakerverksted, samt senere tilholdssted for sløyden ved His skole. Nr. 19 var gjestgiveri. I 1963 brant hele 9 hus i område ned til grunnen, deriblant det store huset lengst til høyre i bildet over: ”Det lassenske hus” og Arendal mekaniske verksted. Tolkning: Den historiske betydningen Kulltangen har i dag, knytter seg til bruken av området til næringsvirksomhet med sterk tilknytning til stedet. Kulltangen er bebygd med mange forskjellige formspråk og strukturer med opprinnelse fra et vidt tidsspekter.

Vurdering: Kulltangen blir i fremtiden et rent boligområde. Området utenfor slippen, mot Galtesund, er avsatt til friområde i reguleringsplan for del 2 av Kulltangen som legger til rette for å rive industribygningene og å bygge boliger. Aktivering: Det må sørges for at allmennheten får tilgang til områder langs sjøen. De bevaringsverdige bygningene må omreguleres, fordi gjeldende reguleringsplan ikke inneholder bestemmelser om bevaring av bygningen.

7. Neset

Nedenes amt II, 1755

Flyfoto 2008

Sefrak-registreringene

Beskrivelse:

Det er 77 sefrakregistrerte bygninger på Neset. Bebyggelsen gir et ”broket” inntrykk. Her finner vi alt fra skjevt røstede hus fra 1700-tallet til hus bygd på 1960-tallet med flatt tak, samt etterlikninger av det gamle, fra 1990-tallet. Øyens Båtbyggeri var i den rød bua på bildet under.

Sperreviga Fortolkning:

Som andre steder i planområdet forteller også Neset en historie som inneholder elementer av alle slag, og av forskjellig opprinnelse. Det forteller oss om et levende bomiljø, som er under kontinuerlig utvikling. Det er mye byggeaktivitet i området.

”Røddåheim”, bygd 1750 Kjellerluker- Sperrevigveien 82 Vurdering:

Størrelsen på garasjer og båtbuer begynner å nærme seg vanlig bolighus. Skalaen er noen steder kommet ut av målestokk. Det skal være mulig å se forskjellen på boligen og de sekundære bygningene.

Aktivering: I de generelle bestemmelsene til planen ligger begrensninger i størrelse på sekundære bygninger. Byggegrense til sjø bør være i veggliv- hovedhus.

8. Jomfruholmen

Nedenes Amt II, 1755, ”ii- Jomfrue Holmen”

Flyfoto 2008

Sefrak-registreringene

Beskrivelse:Hovedbygningen er en stor murbygning fra 1865, de andre to har vært et båtbyggeri; ”Tengelsens Båtbyggeri”, der de bygde småbåter. Kartene fra 1731 og 1755 viser at det var bygninger her også da, uten at det er synlige rester etter disse nå.

Det er 3 Sefrak-registrerte bygninger på holmen.

Bilde fra sefrak-registreringen 1993 Tolkning:

Bygningene er store, klart definerte elementer. Historisk sett viser huset den velstand som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Oppbygde hageavsatser, murer og bryggekanter er en viktig del av bygningsmiljøet.

Sett fra Sperreviga- sept 2010 Vurdering:

Det må tas stilling til om det skal være næringsformål på halve holmen fortsatt. En bør vurdere om det kan være muligheter for å åpne deler av holmen til allmenn ferdsel.

Aktivering:

Det må settes byggegrense til sjø og høyest tillatte utnyttelsesgrad innenfor dette må beregnes.

9. Gjeida

Kart fra 1937

Sefrakregistreringene

sefrak 1993- ”tunskjema”

Flyfoto 2008

Beskrivelse:

Det er 5 Sefrakregistrerte objekter på holmen. Kallevig etablerte verft her i 1790. Det som var igjen av bygninger, brant ned på slutten av 1990-tallet, med unntak”Klokkebua”, og hele innsiden av holmen er småbåtanlegg. Fortsatt finnes det en rekke jernpåler og fortøyningsanordninger og rester etter beddinger hvor det har blitt bygget skip. Det er badeplass mot nord.

”Klokkebua” Fra Sefrak-registreringen 1993 Fortolkning:gjør holmen ”historisk lesbar”. Den største verdien ligger i at holmen har et stort potensiale som friluftsområde. Bryggene på holmen har stor bruksverdi.

Ruiner, fortøyningsinnretninger og brygger

Barken Birkeland ved Geideholmen, beg. av 1900 tallet, fra ”Hisøybilder I”. Vurdering:

Det som er igjen kan ligge for å minne oss om hva som en gang var. Klokkebua bevares.

Aktivering:Holmen reguleres til dagens bruk, der badeområdet defineres. Klokkebua må bevares som den er. Evt. nye bygninger, plasseres på ruiner, eller der det har stått bygning jf. sefrakregisteret.

10. Brakka

Kart 1937

Sefrak-registreringen

Flyfoto 2008

Fra Sefrak-registreringen 1994

Beskrivelse:

Bygningen hører til sjeldenhetene. Slike ”leilighetsbygg” er det svært få igjen av. Det er 6 leiligheter i bygningen.

Området består kun av en bygning, som ble oppført som leiligheter for arbeidere på Gimle Sag i 1870 årene.

Foto ”Kolbjørnsvik hus og miljø” 1982

Brakka 2010 Fortolkning:

Svært viktig kulturminne, som kan fortelle noe om hvordan arbeidere bodde. De som bodde her skilte seg fra sjøfolk og selvstendige håndtverkere, som hadde sitt eget lille hus, og mye høyere status i lokalsamfunnet.

Vurdering:

Ytre sett er bygningen i hovedsak bevart. Det er gjort endringer for en bedre utnyttelse av bygningen, men hovedformen er som den var. Utfordringen er at veien ligger svært nær, og evt. utvidelse av veien vil være vanskelig.

Aktivering: Leilighetsinndeling beholdes. Offentlig eierform opprettholdes.

11. Gimle

Utsnitt av kart fra 1731

Utsnitt fra ”Nedenes Amt II” 1755, ”i. Calwig”

Flyfoto 2008

Gimle, havepaviljong, fra ”Norske Haver” Carl Wilhelm Schnitler, 1916. (revet)

Beskrivelse: Det er 7 sefrak-registrerte bygninger i området. Kallevig, eller Gimle som det nå heter, ble fradelt Trommestad i 1665. Kallevig var landstedet til konsulen i Arendal, Morten Michael Kallevig, som lot oppføre ny hovedbygning i 1805, da også navnet ble endret til Gimle. Det ble anlagt en flott have innenfor, med trær, dammer og lysthus, helt etter den tidens mote. Gimle Dampsag lå ute på Sagholmen, og var i drift fra 1868 til mellomkrigstiden. I tillegg kommer Sandvigveien 23, som skal være bygd i flere etapper utover 1900-tallet og hovedbygningen til rederi Jørgen P. Jensen, som er bygd i 1932 med kontorbygning fra 1956/ 71. Virksomheten som ble igangsatt her på Gimle har hatt avgjørende betydning for utviklingen av Kolbjørnsvik som tettsted.

Veien inn til Sandvigveien 23 Gimle Tolkning: Området viser svært tydelig utviklingen fra Kallevig først ble fradelt, utviklingen av Gimle, og tilslutt Rederi Jensen. Alt sett i lys av Arendal som en stor sjøfartsby. Selv om store deler av hageanlegget er forsvunnet, gir anleggene oss inntrykk av en storhetstid som er forbi. På grunn av den tydelige linjen som kan trekkes fra Kallevig over til Jensens rederi, er området svært godt lesbart. Det forteller oss mye, bare ved å se disse tre eiendommene etter hverandre.

Rederikontorer- rederi Jensen- tegninger 1971, da det fremre partiet ble bygd på. Vurdering: Evt. fortetting må skje bak disse. Hageelementer, avsatser, murer, veier og i den grad det er mulig også trær og planter bør bevares og legges som premiss ved evt. fortetting. Aktivering: Det settes byggegrense bak, og vest for anleggene.

12. Snappekleiv

Nedenes Amt II, 1755

Sefrakregistreringene

Flyfoto 2008

Dette huset nederst i Snappekleiv var posthus og telefonsentral på begynnelsen av 1900-tallet

Beskrivelse:

Det er 37 sefrakregistrerte bygninger i området. De fleste er bygd mellom 1850 og 1900. Husene ligger i til dels i bystruktur. Flere av husene er bygd av arbeidere ved Gimle Sag. En bygning med spesiell betydning er Prestegårdsveien 2, som ble bygd av Indremisjonen i 1868.

Snappekleiv nedover mot Kolbjørnsvik Tolkning:

Den historiske betydningen av området ligger i bygningsstrukturen, gater, porter og murer. De eldste bygningene ligger plassert utenom denne strukturen, derfor er utviklingen svært lesbar.

Murer og sekundære bygninger er viktige for å definere gateløp Vurdering:

For å beholde denne strukturen er det viktig at murer, gjerder og buer bevares som en helhet sammen med bolighuset. En utfordring kan da være ønske om parkeringsplass utenfor huset.

Aktivering: Generelle bestemmelser om bevaring.

13. Prestegårdsveien

Nedenes amt II, 1755

Flyfoto 2008

Utsnitt av kart 1937 Prestegården ved 10-tallet

Bebyggelsen:Dette er presteboligen, der hovedbygningen ble oppført i 1878. I området innenfor ble det etter hvert bygd en håndfull større eneboliger.

Det er 2 sefrakregistrerte bygninger på strekningen.

Prestegårdsveien 24, tegnet av arkitektstudent Per A. Hofstad i 1950

Fortolkning:

Prestegårdsveien er et fint naturområde, der hver enkelt bolig har store hager og god plass.

Prestegården i forgrunnen

Vurdering:

Dersom karakteren ønskes beholdt i området må fortetting unngås.

Aktivering:

Fradeling og seksjonering bør begrenses.

I området må man se på endringer i hvert enkelt tilfelle. Bygningsdetaljene fra 1950-tallet kan være vanskelig å bevare. De må imidlertid passe til bygningen, utforming bør være som opprinnelig. Det må settes lav utnyttelsesgrad.

14. Slingra / Sletta

”Tromestad gaard”, med en sti nordover til Kolbjørnsvik. Kart 1731

Sefrak-registreringene

Flyfoto 2008

Beskrivelse:

Det er 44 sefrak-registrerte bygninger oppover Slingra. Området ble fortettet mot slutten av 1800-tallet. Skolen ble bygd i 1864.

Slingra sett fra Vikaveien

Skolebygningen fra 1864 ”Sletta”, flyttet hit i 1838. Tolkning:

Områdets særskilte historiske betydning ligger i at den første offentlige skolebygningen ble bygd her etter at fastskoleloven ble innført. Den første skolen lå i Norvika, den andre altså her, og dagens skole ligger nå litt lenger oppe i Trommestadveien. Vi kan dermed lese en tidsakse, som også speiles i resten av det bygde miljø. Det er en viktig gangforbindelse over Sletta ned til Kolbjørnsvik.

Vurdering:

Bygningene i området har vært utsatt for mange bygningsmessige endringer, og gir et ”broket” inntrykk. Gangforbindelsene er viktige for å holde bomiljøet levende og aktivt.

Aktivering:

gangforbindelse reguleres inn, i et strekk som kan videreføres opp til skolen.

Ikke spesielle bestemmelser utover de generelle bestemmelsene. Muligheten for en sammenhengende

15. Villaveien

Sefrak-registreringene

Flyfoto 2008

”Dalen”- Eiendommen til direktøren til Arendal Mekaniske verksted, 1883

Dør Villaveien 12, 1994

Beskrivelse:

Det er 11 sefrak-registrerte bygninger i området. Ellers er det en håndfull større villaer som ble bygd i perioden 1880-1940. Villaveien har noen få svært gamle hus, og også boliger fra fram til i dag, med vekslende størrelse og karakter.

”Kringsjå” bygd 1931 for disponent H.B. Holta Fortolkning:

Disse store eneboligene viser tydelig den økonomiske framgangen som hadde vært i området. Adressen på 1960-tallet var ”Villastrøket”.

”Furubo” 1918 Villaveien 12, bygd beg. av 1800-t

Vurdering:

Disse villaene har bevaringsverdi ikke bare på grunn av høy alder men på grunn av samfunnshistorisk verdi.

Aktivering: Området reguleres til bevaringsområde. Enkelte hager bør bevares. Fradeling og seksjonering bør begrenses.

16. St. Hansveien

Nedenes Amt II, 1755

Slåbervig, Gimle, Trommestad, kart 1937, St. Hansveien var ubebygd

Flyfoto 2008

Furuli, oppf. 1937-38

Beskrivelse:

Bebyggelsen i St. Hansveien er bygd i perioden 1935-1962, med et par unntak. Eneboliger med store tomter og god utsikt, er plassert langs veien. Elementene er store, og klare i formen. I 1937 ble det planlagt ny vei, jf kart. Utbygging skjedde i forbindelse/etter at denne veien ble bygd.

Trommestad brukte området til beiteland opprinnelig, og det gikk da under navnet Norishaven.

Utsikten fra friområdet Fortolkning:

St. Hansveien viser den velstand de nedenforliggende områdene la grunnlag for i Hisøy Kommune. Områdets historiske verdi ligger i dette. Strukturen er viktig for senere forståelse av området.

13.sept. 2010 Vurdering:

Bygningsdetaljene har mindre betydning. Det kan vurderes om det skal være et unntak fra diverse bestemmelser som skal ivareta hensynet til at detaljer blir bevart.

Aktivering:

Friområder som har slik formål i kommuneplanen avsettes til friområder i områdeplanen.

Det kan settes bestemmelser som hindrer seksjonering eller sterk fortetting.

ADPD30B.tmpOmrådeplan forKulturhistorisk stedsanalyse

Innhold:Historisk bakgrunn……………………………………………………………………………………………. s. 3

Kilder:Naturlige forutsetningerNæringOffentlig virksomhetInfrastrukturDet religiøse livAnalytisk beskrivelse av delområder