Arbeidslivets behov og utdanningssystemets utforming

18.10.2012

Håkon Høst

Yrkesfaglig konferanse Tysværtunet 18. oktober 2012

Hva skal dette handle om?

Hvilke fagkategorier utdanner vi for i dag og hva er behovet i fremtiden?

Om utviklingen av det norske yrkesutdanningssystemet

Om hvordan utdanningene har vært dimensjonert: er det arbeidslivets behov eller elevenes ønsker som har styrt?

Hva betyr endringene gjennom Reform 94 og Kunnskapsløftet?

Om utfordringene vi står foran når det gjelder å bestemme, i den grad vi kan bestemme, hva slags utdanninger vi skal satse på.

30.05.2012

Det var enklere før…..

Det vi i dag kjenner som fag og yrker med utdanning på videregående nivå har en kort utdanningshistorie i Norge

Ikke så fryktelig lenge siden det vanlige var at bedriftene rekrutterte ungdom rett inn uten noen forkunnskap og ga de opplæring (det skjer jo enda i stort monn)

I deler av arbeidslivet vokste det fram bedriftsoverskridende fag, noen med utgangspunkt i de gamle håndverkslaugene, noen i industrien

I andre deler av arbeidslivet vokste det fram andre typer yrkeskategorier med opplæring knyttet til bestemte sektorer

I atter andre var (og er) opplæringen bedriftsintern og ofte tilfeldig

30.05.2012

Utdanninger utenfor bedriftene

På slutten av 1800-tallet fikk vi de først søndags- og kveldsskoler, beregnet for arbeidere med jobb

Dernest kom det forkurs og yrkesskoler uavhengig av ansettelse

Et broket system av yrkesutdanninger og –opplæringer vokste etter hvert fram

Ulike lengder, opptakskrav og pensum gjorde forbindelser og overganger mellom skoleslagene vanskelig

30.05.2012

Dimensjonering: Fra plan til søkerstyring

Første utdanningsplanlegging etter krigen: ”Planøkonomi”: prognoser for bilsalg bestemte antallet mekanikere vi trengte lære opp

Men søkningen vokste raskere enn prognosene på alle områder

Dessuten svært komplisert å lage prognoser for arbeidskraftbehovet på alle områder

Den demografiske utviklingen og elevenes valg viste seg faktisk som et bedre styringsparameter og ble retningsgivende for dimensjoneringen av skolene

30.05.2012

Et felles system for videregående opplæring

Steen-komiteen av 1965: Ett, integrert videregående system bygget på allmennskolens prinsipper

Schønberg-utvalget foreslo brede, bransjevise innganger for å forberede ungdommen på et omskiftelig arbeidsliv

Det ble en felles videregående skole, men med særegenhetene i de enkelte fagområder ble beholdt

Med unntak av maskin og mek (1958), helse og sosial, handel og kontor, beholdt hvert fag stort sett et eget kurs i videregående

30.05.2012

I realiteten tre ungdomsinnganger i arbeidslivet

Ungdom som gikk rett ut i arbeidslivet

Ungdom som gikk via yrkesskolen og ut i arbeidslivet, enten som spesialarbeidere eller lærlinger

Ungdom som ble lærlinger uavhengig av skolen. Lærlingordningen var fram til 1980-90-tallet ikke en del av det felles systemet for videregående opplæring

30.05.2012

Økte belastninger på utdanningssystemet

Så sent som i 1975: Hver tredje rett fra grunnskolen til jobb

Ungdomsledighet handlet om mangel på arbeid – ikke mangel på utdanningsplasser

Etter hvert søkte stadig større deler av kullet til videregående

I tillegg førte arbeidsledigheten på 1980-tallet mange eldre ungdommer tilbake skolen

Den demografiske utviklingen som styrte dimensjoneringen av grunnskolen, var ikke mulig å bruke for videregående, og noen grep måtte tas

30.05.2012

Opptakten til Reform 94

Ungdomsledigheten som fra 1970-tallet og utover rammet hele den vestlige verden førte diagnosen TINA (there is no alternative)

Ungdom under 20 år ble ikke lengre ansett å ha noen plass i arbeidslivet, og alle måtte i utdanning

Ble (litt for kjapt?) overført til norske forhold

Nå skulle hele ungdomskullet gjennom 12 års utdanning før de kunne slippes ut i arbeidslivet

Det måtte lages ny struktur, plan og opptaksregler ut fra det

30.05.2012

Reform 94-strukturen

Tilbake til plan-regime

Videregående opplæring ble forbeholdt ungdom 16-19

Voksne ble skjøvet ut

Standardisering av yrkesutdanningene med 2+2-model og fagopplæring i alle sektorer

Lærlingordningen koplet på skolen, som dermed måtte dimensjoneres ut fra tilgjengelige læreplasser i de ulike fag; ikke enkelt med 90 vg2-kurs og nesten 200 fag

30.05.2012

Mismatch

Reform 94 ble langt på vei oppfattet som et løfte om at nå skulle all ungdom kunne velge mellom yrkesutdanninger i skole rettet mot alle områder i arbeidslivet, og dernest få læreplass i dette

Det ble brukt en rekke virkemidler for å få bedriftene til bare å rekruttere lærlinger fra skolen. Dermed forventet de selvsagt også å få tilbud om lærlinger

Fylkeskommunenes suksesskriterium var langt på vei hvor mange som fikk sitt førstevalg innfridd

I den andre enden var det dessverre ofte ikke en læreplass

Ungdom ble stående uten læreplass, og mange bedrifter uten lærlinger

30.05.2012

”En mur mot arbeidslivet”

På sentralt politisk hold ble dette oppfattet å være forårsaket av en for stiv struktur. Ikke en port mot arbeidslivet, men en mur

Løsningen måtte ligge i langt bredere kurs. Da fikk elevene flere fag å velge mellom og bedriftene flere lærlinger å velge blant

Etter flere runder med opplæringsrådene ga få resultater: ingen fag ville gi fra seg sine Vg2-kurs

Løsningen ble å etablere nye og bredere opplæringsråd

I disse ble motstanden mot brede kurs samordnet bort

30.05.2012

Fagene ble underordnet i ny struktur

I den nye strukturen som kom med Kunnskapsløftet var de aller fleste fagspesifikke kurs borte

Spesialisering måtte eventuelt gjennomføres i prosjekt til fordypning, men det var ikke noe krav

For mange av fagene var det høyst uklart hva elevene nå hadde vært gjennom i skolen

Dette førte igjen til krav om et system for gjennomgående dokumentasjon

30.05.2012

KL erfaringer

NIFU har sett særlig på gjennomføring i den nye strukturen etter Kunnskapsløftet. Dette er hva vi finner:

De brede kursene har heller ikke avskaffet mismatchen Elevene velger som før – bedriftene rekrutterer som før De som ikke fikk lærlinger før KL, får det heller ikke nå De som fikk for mange, får fortsatt for mange Av de som søker læreplass er det fortsatt ikke mer enn rundt 70 prosent

av søkerne som kommer i lære Stadig flere hopper av yrkesfag for å ta påbygging til studiekompetanse Gjennomføringen er ikke bedre i den nye strukturen Mange bedrifter er misfornøyd med at lærlingene kan mindre fag

30.05.2012

Næringslivets behov eller elevenes ønsker?

Det diskuteres ofte om vi bør legge mest vekt på elevenes ønsker om utdanning eller næringslivets behov

Og det er ulikheter mellom fylkene når det gjelder politikk her

Rogaland er kjent for å være tøffere på å dimensjonere etter arbeidslivets behov

Andre fylker kjent for å legge mer vekt på elevenes ønsker

Men forskjellene er ikke så veldig store

30.05.2012

Utdanningssystemet avspeiler yrkesstrukturen

Den halvparten som velger yrkesfag velger mellom disse programmene:

Naturbruk

Teknologi og industriell produksjon

Elektrofag

Bygg- og anleggsteknikk

Service og samferdsel

Restaurant - og matfag

Medier og kommunikasjon

Helse og sosial

Design og håndverk

30.05.2012

Sysselsettingsstrukturen i Norge (etter SSB)

SektorLedere

Høyere utdanning Funksjonærer Arbeidere m.m.

Primærnæringer 2 2   55Industri, kraft, bergv. 26 104 29 158

Bygg og anlegg 13 28 12 137Varehandel og bil 30 63 210 56

Transport og lager 7 31 39 69

Hotell og restaurant 6 4 39 12

Informasjon/ kom. 8 73 9 6

Helse og sosial 19 262 252 4

Private tjenester 23 187 89 52

Finans og forsikring 7 42 2 

Offentlig administr. 16 95 21 20

Undervisning 9 168 29 5

Totalt 164 1057 731 519

30.05.2012

Sysselsettingsstruktur og skolestruktur

30.05.2012

Primærnæringer

Industri, kraft, bergv.

Bygg og anlegg

Varehandel og bil

Transport og lager

Hotell og restaurant

Informasjon/ kom.

Helse og sosial

Private tjenester

Finans og forsikring

Offentlig administr.

Undervisning

Naturbruk

Teknologi/industriell prod

Bygg- og anleggsteknikk

Elektrofag

Service og samferdsel

Restaurant - og matfag

Medier og kommunikasjon

Helse og sosial

Design og håndverk

Dimensjoneringen kan endre lite

Utgangspunktet er elevenes valg

Men elevenes valg skjer innenfor klare rammer

Sosial bakgrunn

Skolene og deres forankring i lokalt næringsliv

Med lærere gjerne fra det samme næringsliv og fra fagene

Utstyr med utgangspunkt i fagene

Endringer skjer, men bare gradvis

30.05.2012

Lærlingordningen et effektivt styringsredskap

I den grad det dimensjoneres etter arbeidslivets behov dreier det seg egentlig om å dimensjonere etter tilgang på læreplasser

Fordi norske bedrifter har tradisjon for å se på lærlinginntak som rekruttering, er dette et ganske effektivt

Det gir et veldig direkte signal inn til elevene om hva det er behov for

Det har lenge vært et mål at bedriftene skal ta inn et overproporsjonalt for å sikre alle læreplass

Blir dette praksis, utsetter man mismatchen til etter at lærlingene er ferdig opplært, som for eksempel i Tyskland hvor Opel i en periode var det selskapet som ansatte flest bakere

30.05.2012

Fagopplæring bare i en del av arbeidslivet

Selv om fagopplæringen i prinsippet omfatter alle sektorer av arbeidslivet, vet vi at realiteten er en annen

Det er i stor grad bare i de tradisjonelle håndverks- og industribransjene a rekrutteres dett hovedveien inn går via lærlingordningen

I andre bransjer har man i stor grad fortsatt å rekruttere på andre måter. I helse og sosial (helsefagarbeider f.eks.) rekrutteres det fortsatt mest voksne ufaglærte, mens i varehandelen også ufaglærte, oftere ungdom.

30.05.2012

Langt flere til studiespesialiserende

Det er omtrent 50-50 fordeling yrke og allmenn når ungdom starter på videregående

Blant de som kommer ut i den andre enden er det nær 80 prosent som har studiespesialiserende

Dette skyldes i stor grad den store økningen i påbygging til studiekompetanse

Dette gjør det selvsagt enda vanskeligere å dimensjonere systemet, samtidig som det er et varsko om synkende attraktivitet for fagene

30.05.2012

Fra «hva trenger vi» til «hvordan skape interesse for fagene»

Slik sett avgjør ungdommer i stor grad gjennom sine valg om yrkesutdanningene skal få elever og lærlinger

Derfor handler det i Norge i dag ikke så mye om å styre etter hva vi trenger, som å skape interesse for fagene

Vi kan f. eks. gjerne si at flere ungdommer må søke helsearbeiderfag, fordi det er behov.

Men når ungdom tilbys små deltidsstillinger i pleie og omsorg, lite faglige utviklingsmuligheter og bare jobb i eldresektoren, så skjønner jeg godt at de velger påbygging for heller å bli sykepleiere

30.05.2012

Innvandringen

Vi får stort sett den arbeidskraften vi trenger, og i stadig større grad gjennom innvandring

30.05.2012

EU/OECD: tilbake til plan?

Internasjonalt ser vi nå en tendens til dreining mot å ta i bruk prognoser og framskrivninger av arbeidsmarkedet

Jeg tror dette kan forklares delvis ved sammenbruddet i den mer forutsigbare industrisamfunnet, dels ved den store ungdomsarbeidsledigheten vi nå ser i Europa

Dette er prognoser på et veldig overordnet nivå, og som derfor ikke er så anvendelelige på det nasjonale eller lokale nivået.

Den norske input’en kommer fra SSB

30.05.2012

Prognoser om arbeidslivets behov i Norge

SSB- framskrivninger mot 2030

Basert i hovedsak på ekstrapolering av utdanningstilbøyelighet

I tillegg makroøkonomiske modeller

Større forskyvninger mellom sektorer

Hva sier framskrivningene

Fortsatt behov for økning med folk med høyere utdanning

Dernest folk med videregående yrkesutdanning

Færre med bare grunnskole

Vi trenger flere innenfor helse og omsorg, i annen tjenestesektor, flere i bygg og anlegg og fortsatt behov for mange fagarbeidere i industri.

30.05.2012

Naturalisering av prognoser

Prognoser, jo mer abstraherte de er, dess større vekt tillegges de

Naturaliseres eller oppfattes som vitenskapelige mål.

I realiteten basert i hovedsak på ekstrapolering av trender, særlig om utdanningstilbøyelighet.

Prognoser fanger ikke opp innovasjoner og trendskifter, heller ikke endringer i styrkeforhold mellom ulike interesser

Tas i bruk av ulike aktører ut fra egen interesse

Bransjer som vil fremme sitt behov for rekruttering

Yrkesgrupper som vil fremme sin betydning på bekostning av andre

Utdanninger som vil ha mer ressurser

Myndighetene som ønsker å få ned frafallet i utdanningene

Med alle disse motforestillinger :

Arbeid med prognoser og framskrivninger også virke bevisstgjørende og mobiliserende, f.eks. på behovet for opplæring og læreplasser

Dessuten er jo dette også noe som bidrar i den informasjonen ungdom gjør sine valg innenfor

Tre tendenser i Norge og internasjonalt

Lærlingordninger i vinden: I Norge og andre land har det vært en vending mot å ta arbeidslivet mer i bruk som opplæringsarena, for derigjennom også å komme tettere på arbeidslivets behov.

Yrkesutdanningene gjøres mer generelle, og koples på ulike måter til allmennutdanningen og muligheter for studiekompetanse. Dette skal gjøre den mer attraktiv, gi kandidatene en bredere plattform og mulighet for å utsette valg, og bedriftene større fleksibilitet. Men kan også undergrave mulighetene for å bygge interesse og identitet til yrker, og kanskje gjøre det vanskelig å få ned frafallet.

En fornyet interesse for bruk av prognoser og andre systematiske planleggingstiltak, uten at dette foreløpig har blitt veldig sentralt i Norge

www.nifu.no