arbeid med armert umettet polyester (orientering 327) - 2004 armert umettet polyester.pdf ·...
TRANSCRIPT
ARBEIDSTILSYNET
best. nr. 366
O R I E N T E R I N G
Arbeid med armertumettet polyester
Utgitt januar 1979Direktoratet for arbeidstilsynetPostboks 8103 Dep., 0032 Oslo
Mai 1992Normene i punkt 4 er ajourført. Henvisninger til lover, forskrifter ogveiledninger m.v. fra Arbeidstilsynet er ajourført.
Oktober 2004Orienteringen er gjennomgående revidert og oppdatert.
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
1.1 Umettet polyester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61.2 Fiberarmering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61.3 Herdestoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.4 Løsemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.5 Andre hjelpestoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2. Framstilingsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.1 Håndopplegg (håndlaminering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.2 Sprøyting (sprøytelaminering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92.3 Lukkede framstillingsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92.4 Andre arbeidsoperasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
3. Faremomenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113.1 Brann- og eksplosjonsfare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113.2 Helsefare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
4. Krav til miljø og sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.1 Arbeidslokaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.2 Kartlegging av arbeidsatmosfæren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.3 Krav til råvarene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204.4 Opplysninger om helsefarlige stoffer. Stoffkartotek . . . . . . 204.5 Lagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204.6 Brann- og eksplosjonsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214.7 Orden og renhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224.8 Personlig verneutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234.9 Førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244.10 Avfallsbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
5. Aktuelt regelverk og andre publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
3
Innledning
Denne orienteringen er utarbeidet med utgangspunkt i arbeidsmiljø-loven. Den tar for seg helserisiko knyttet til arbeid med armert umettetpolyester og tiltak til vern mot skader og ulemper.
Armert umettet polyester består av et bindemiddel (polyester) og etarmeringsmateriale (for eksempel glassfiber). Glassfiber tilsettesflytende polyester tilsatt herdemidler. Dette gir et produkt med sværtgode egenskaper, både mekanisk og miljømessig. Materialet brukes tilframstilling av blant annet båter, beholdere, rør, profiler, karosserideler,fritidsutstyr, sanitærutstyr, møbler, bygningsplater, detaljer i elektrotek-nisk industri og vindmøller.
Orienteringen gir informasjon om ulike materialer og framstillings-metoder, helserisiko, fare for brann og eksplosjon og krav til sikkerhets-tiltak, produksjonslokaler, ventilasjon og verneutstyr.
Orienteringen er i hovedsak ment for:
a. arbeidsgivere som bruker polyester i sin virksomhetb. arbeidstakere som arbeider med polyester og deltar i gjennom-
føringen av vernetiltakene
Arbeidsgiveren har plikt til å sette seg inn i hvilke farer arbeidet medfø-rer og ta nødvendige forholdsregler. Arbeidsgiveren skal gjøre arbeids-takerne kjent med faremomenter i arbeidet og sørge for nødvendigopplæring og øvelse. Arbeidstakerne skal på sin side vise aktsomhet,følge arbeidsgiverens instrukser og bruke påbudt verneutstyr. Arbeidsgi-vers og arbeidstakers plikter er nedfelt i arbeidsmiljøloven, se spesielt§§ 7, 8, 11, 16 og 17.
Bedrifter som arbeider med armert umettet polyester skal være tilknyt-tet en bedriftshelsetjeneste (verne- og helsepersonale). Bedriftshelse-tjenesten skal støtte bedriftene i det forebyggende arbeidet med helse,miljø og sikkerhet. Mer informasjon om dette finnes i
• Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha verne- og helse-personale (best.nr. 501)
• Forskrift om verne- og helsepersonale (best.nr. 518)• Bedriftshelsetjenesten – en god hjelper for din bedrift (brosjyre)
(best.nr. 578)
4
Hvis det oppstår tvil om hva som er nødvendig for å oppfylle lovenskrav, bør Arbeidstilsynet spørres om råd. Arbeidstilsynet kan gi påleggom vernetiltak som tilsynet finner nødvendig, og det er straffbart åikke gjennomføre nødvendige tiltak.
Det finnes en oversikt over relevant regelverk og andre nyttige publika-sjoner i siste kapittel.
5
1. Materialer
Bedriftens stoffkartotek skal gi informasjon om alle helseskadelige stof-fer som brukes i virksomheten (se punkt 4.5). Armert umettet polyesterbestår av et bindemiddel (polyester) og et armeringsmateriale (foreksempel glassfiber). Følgende stoffer/materialer er vanlige:
1.1 Umettet polyesterUmettet polyester framstilles ved en reaksjon mellom organiske syrerog alkoholer.
Polyesterharpiksen tilsettes løsemiddelet styren som i en herdingsreak-sjon binder sammen polyestermolekylene i et nettverk. Denne reaksjo-nen utvikler varme, og en del av løsemiddelet fordamper. Dette kan giutslipp til arbeidsatmosfæren og ytre miljø.
Polyester skal vanligvis bare tilsettes herder og eventuelt akselerator førbruk.
Gelcoat og topcoat er pigmentert polyester som benyttes som inner- ogyttersjikt for å beskytte armeringen og gi tiltalende og motstandsdyktigoverflate.
Miljøpolyester (LSE, low- styrene-emission resins) er polyestertyper somavgir mindre styrendamp under bearbeiding. Polyesteren inneholdervokslignende tilsatsstoffer som danner en film på overflaten underherdeprosessen og reduserer avdampningen. Noen har også et lavereinnhold av styren enn vanlig polyester.
1.2 FiberarmeringGlassfiber er det vanligste armeringsmaterialet, og består av silikater iforskjellig sammensetning. Fiberdiameteren er vanligvis ca. 1/100 mm.
Glassfiber benyttes som armering i form av kontinuerlig roving (paral-lelle fiberknipper), vevet roving, vevet duk eller matte av uorientertefibre bundet sammen med emulsjon eller pulver. Andre syntetiskefibre, som karbonfibre og aramidfibre, blir også brukt.
Glassfiberstøv kan irritere hud, øyne og luftveier. Karbonfibrene kanmuligens gi mer alvorlige helseskader i luftveiene, da de har mindrediameter enn glassfibrene.
6
1.3 HerdestofferHerdestoffer tilsettes polyesteren for å sette i gang herdeprosessen.Herderen er vanligvis et organisk peroksid.
Akseleratorer tilsettes ved herding i romtemperatur. Til akseleratorbrukes stoffer som organiske koboltsalter og tertiære aminer.
Akseleratorpreparatet kan inneholde løsemidler, og polyesteren kanvære tilsatt akselerator fra produsenten.
Dersom polyesteren ikke er forakselerert, tilsettes først akselerator somrøres ut før tilsetning av peroksid. Herdeprosessen starter straks ogavgir varme.
Peroksid og akselerator må aldri blandes direkte sammen på grunnav eksplosjonsfare.
1.4. LøsemidlerStyren er en fargeløs væske med karakteristisk lukt som kan merkes vedmeget lav konsentrasjon (under 1 ppm). Polyester inneholder 30-45%styren. Med hensyn til brann- og helserisiko kan polyester betraktessom ren styren.
Aceton brukes i stor utstrekning til rengjøring av verktøy. Væsken erfargeløs, meget flyktig og brannfarlig.
Metylenklorid (Diklormetan) har vært brukt til rengjøring, men er stortsett faset ut da den er klassifisert som mulig kreftfremkallende (kreft 3).Væsken er fargeløs og meget flyktig, men ikke brennbar. Ved bruk avåpen flamme kan imidlertid dampen spaltes til fosgengass, som ermeget giftig.
Toluen bl.a. benyttes til fjerning av voksrester fra former.
Løsemiddel Spesifikkk Kokepunkt Flamme- Annetvekt punkt
Styren 0,91 145°C, + 32°CAceton 0,79 56°C -19°C Blandbar med vannMetylenklorid 1,33 40°C Ikke brennbarToulen 0,79 111°C + 6°C
Det er utviklet alternative rengjøringsmidler for å erstatte aceton. Dissekan være vannbaserte, alkaliske eller organiske, og inneholder bla.estere, for eksempel dimetylester. De alternative midlene gir mindreavdampning enn aceton.
7
1.5 Andre hjelpestofferFyllstoffer tilsettes polyesteren i varierende mengde for å oppnå et stivtprodukt.
Det benyttes pigmenter i gelcoat og topcoat av hensyn til utseendet.Titandioksid og jernoksid er vanlig. Kadmium- og blyforbindelser varvanlig tidligere, men brukes sjelden i dag på grunn av helsefaren.
Tixotroperingsmidler tilsettes ofte ved sprøyting og håndopplegg, og isparkel, for å motvirke siging.
Voks- og slippmiddel brukes for at den støpte gjenstanden skal slippeformen.
Brannhemmende stoffer som klorerte parafiner og diantimontrioksid,tilsettes råvarene for å redusere brannfaren. Diantimontrioksid er klassifisert som mulig kreftfremkallende (kreft 3).
Diisocyanater kan benyttes ved framstilling av polyuretanskum somblant annet brukes i flytemidler.
Andre stoffer kan tilsettes for å gi bedre motstandsdyktighet motsollys, kjemikalier osv.
2. Framstillingsmetoder
Valg av framstillingsmetode vil avhenge av produktets form og stør-relse samt størrelsen på produksjonsserien. Metoden bør også vurderesut fra lokalenes beskaffenhet, ventilasjon, muligheten for å holdearbeidsoperasjoner atskilt m.m.
2.1 Håndopplegg (håndlaminering)Håndopplegg er en åpen prosess der produktet bygges opp mot enenkeltsidig form. Glassfibermatter og polyester legges manuelt lagvis iformen. Det brukes kost for å smøre på polyester og metallrulle for åfjerne luft før polyesteren herder. Metoden kan anvendes for praktisktalt alle slags produkter, og er svært vanlig innenfor produksjon avbåter og tanker/beholdere.
Løsemidler utgjør den viktigste helsefaren, både gjennom innåndingog hudkontakt. Arbeidstakerne oppholder seg vanligvis tett opp tilflatene hvor styren damper av. Det er også nødvendig med hyppigrengjøring av verktøy i løsemidler.
8
Vernehansker, god ventilasjon og punktavsug er nødvendig.
Bruk av miljøpolyester kan gi mindre styren-damp til omgivelsene.Miljøpolyestere inneholder vokslignende tilsatsstoffer som vil danneen film på overflaten av polyesteren når den herder. Dermed reduseresavdampningen av styren. Imidlertid vil ikke eksponeringen for opera-tøren bli redusert under selve støpeprosessen, og når overflaten rulles,kan vokshinnen som skal redusere avdampningen bli brutt og dermedgi relativt høy eksponering for operatøren.
2.2 Sprøyting (sprøytelaminering)Ved sprøytelaminering påføres støpeformen polyester (eller en blan-ding av polyester og finfordelt glassfiber) under trykk. Operatøren kanstå et stykke fra formen, og bruker en sprøytepistol med en dyse somfinfordeler polyesteren.
Det oppstår større luftforurensning enn ved håndlaminering fordi detdannes finfordelte dråper av polyester som kan holde seg svevende ilufta lenge (tåke). Derfor er det viktig at det benyttes sprøyteutstyr somer godt vedlikeholdt og gir minst mulig dannelse av svevedråper. Nyeresprøyteutstyr har bedre dyseutforming, lavere trykk og mindre bruk avtrykkluft.
Selv om polyesteren sprøytes, vil det ofte også være nødvendig å brukerulle manuelt for å presse luft ut av laminatet. Kontinuerlig tilførsel avglassfiberroving til sprøyta kan i tillegg føre til eksponering for glassfi-berstøv.
Sprøyting stiller store krav til ventilasjon, utforming av arbeidslokaleneog tilrettelegging av produksjonen. Sprøyteaggregatet må ha effektivstøydemping.
2.3 Lukkede framstillingsmetoder1
Lukkede prosesser reduserer utslippet til miljøet og forurensningen iarbeidsmiljøet vesentlig. De mest kjente metodene er forskjelligeformer for pressing og injeksjon, samt sprøytestøping i lukket form.Sentrifugalstøping er også en lukket prosess, men kan stort sett barebrukes til sylindriske produkter som rør og lignende.
Pressing er en relativt rask prosess, men utbredelsen begrenses av behovetfor høye investeringer i utstyr. Prosessen er primært egnet til produktermed beskjeden størrelse og relativt enkel utforming.
1Framstillingen bygger i hovedsak på Teknologisk institutts rapport nr. 47675/01-01: Helse og
miljø ved bruk av polyester, utgitt 06.12.01. Faglig ansvarlig: Morten Berntsen og Jardar Malmo
9
Sprøytestøping er den raskeste prosessen, men også denne krever rela-tivt høye investeringer, særlig i former, på grunn av svært høyt trykk.Det høye trykket begrenser også produktstørrelsen. Sprøytestøpingegner seg til svært store serier av små produkter.
Polyesterstøping med injeksjon er det mest aktuelle alternativet for åerstatte åpne prosesser som håndopplegg og sprøytelaminering
Det er oppnådd så mye som 75-98% reduksjon i styrenemisjon vedbruk av vakuuminjisering fram for sprøytelaminering. I tillegg for-bedres arbeidsmiljøet ved at ubehagelig søl og klebrig polyester påklær, sko og gulv unngås. Belastende arbeidsstillinger reduseres vesentlig sammenlignet med håndopplegg.
Det finnes tre hovedtyper av injeksjonsbasert produksjon av glass-fiberarmert polyester:
1. Vakuuminjeksjon (vakuumfolie eller vakuumbag) hvor fiberarme-ring først legges inn i en enkeltsidig form som så forsegles med enfleksibel folie eller membran. Lufta mellom folie og form evakueresslik at lettflytende resin (polyester) kan injiseres med atmosfære-trykk.
2. RTM (resin transfer moulding) hvor det benyttes noen bar over-trykk ved injeksjonen. Denne prosessen er raskere enn vakuumin-jeksjon, men krever dyrere injeksjonsutstyr og stive, doble former.
3. Mellomting mellom vakuuminjeksjon og RTM hvor det nyttes enlett semifleksibel overform. Denne kan benyttes mange ganger imotsetning til de fleste fleksible membraner, som vanligvis må skif-tes for hvert støp.
Både i Europa og USA har det vært en betydelig overgang fra tradisjo-nell åpen produksjon til injeksjonsbasert produksjon i de senere år.
2.4 Andre arbeidsoperasjonerOgså andre arbeidsoperasjoner kan medføre helserisiko. Mekanisk bearbeiding som sliping, saging og boring kan gi støvproblemer ogstøy. Effektivt avsug er nødvendig. Tiltak for å unngå belastendearbeidsstillinger vil ofte også være nødvendig.
Utherding kan foregå ved romtemperatur eller i herdekammer medhøyere temperatur. Styrenavdampningen kan bli høy, og god ventila-sjon er nødvendig.
10
3. Faremomenter
Løsemidler, herdestoffer, isocyanater og støv utgjør den største helse-faren. I tillegg kommer risikoen for brann og eksplosjon.
3.1 Brann- og eksplosjonsfarePolyester og styren monomer er brannfarlig med et flammepunkt på32°C.
Alle løsemidler som benyttes, med unntak av metylenklorid, er brann-farlige. Rengjøring med løsemidler kan gi en gassblanding med eksplo-sjonsfarlig konsentrasjon. Dette gjelder særlig lettflyktige væsker somfor eksempel aceton. Aceton er spesielt brannfarlig med et flamme-punkt på -19°C.
Spalting av peroksid kan føre til brann og i verste fall eksplosjon. Spal-ting kan skje ved varmepåvirkning og ved kontakt med forurensninger.
Ved opphoping av støv er det fare for støveksplosjon. Særlig i ventila-sjonskanaler kan det oppstå eksplosjonsfarlige konsentrasjoner.
Statisk elektrisitet ved f.eks. sprøyting kan forårsake brann ved utlad-ning. Faren er størst ved lav relativ luftfuktighet om vinteren. Opplad-ning kan begrenses ved å holde luftfuktigheten i lokalene på over 40-50%.
Selvantennelse av papir, filler o.l. som er forurenset med polyester ogherdestoffer kan oppstå. Likeledes antennelse av rester i bøtter og kar.Slik selvantennelse kan oppstå også etter arbeidstidens slutt.
Feil på elektriske anlegg, åpne elektriske ovner m.m. kan gi antennelse.
3.2 HelsefareOrganiske løsemidlerOrganiske løsemidler tas i hovedsak opp i kroppen gjennom ånde-drettsorganene, men de kan også tas opp gjennom huden. Løsemidlerpåvirker det sentrale nervesystemet og gir ulike symptomer avhengigav mengden som pustes inn og påvirkningstiden.
Tretthet, hodepine og kvalme er vanlige symptomer ved relativt lavpåvirkningsgrad.
Ved lengre tids påvirkning kan hukommelse og konsentrasjonsevne blisvekket. Langvarig eksponering medfører risiko for varige skader pånervesystemet og hjernen.
11
Kortvarig, høy eksponering kan redusere vurderingsevnen og aktsom-heten, noe som øker faren for ulykker. Akutte effekter av løsemidlerkan ha betydning også etter arbeidsdagens slutt, f.eks. i forbindelsemed bilkjøring.
Ved sterk påvirkning av løsemidler er det risiko for å miste bevisst-heten. Dette er livsfarlig hvis ikke den påvirkede umiddelbart bringesut i frisk luft og førstehjelp settes i gang.
Organiske løsemidler har gode fettløselige egenskaper og tørker derforut huden. Dette øker hudens følsomhet for irriterende stoffer, noe sommedfører økt risiko for hudirritasjon og eksem. Løsemidler og løsemid-deldamp kan også virke irriterende på øynene og åndedrettsorganene.
De helseskadelige effektene av løsemidler kan forsterkes dersom manblir eksponert for flere løsemidler samtidig.
StyrenLøsemidlet styren fordamper ved herding av polyester og utgjør enbetydelig helserisiko ved produksjon av armert polyester. Styren påvir-ker slimhinnene i øyne og åndedrettsorganer på en meget ubehageligmåte. Snue og tårer er velkjente plager.
Langvarig eksponering for styren kan føre til forskjellige organskader,blant annet på nervesystemet (sentralnervesystemet og hørselen) ogleveren. Det er fare for begynnende påvirkning av nervesystemet vedkonsentrasjoner fra omkring 50 ppm.
På bakgrunn av bakterie- og dyreforsøk er det hevdet at styrenoksidkan medføre økt risiko for kreft. Det antas at styren omdannes i kroppen til blant annet styrenoksid. Det er imidlertid ikke påvist øktkrefthyppighet blant mennesker som har vært påvirket av styren.
Ekspertgrupper har kommet frem til at styren kan være mutagent(arvestoffskadelig).
Les mer om løsemidler i brosjyren «Løsemiddelskader kan ikke helbredes.Bare unngås» (best.nr. 470).
HerdestofferOrganiske peroksider virker etsende på hud, slimhinner og øyne. Ved direkte kontakt kan væsken gi skader på huden. Sprut kan lettforårsake alvorlige øyeskader.
DiisocyanaterDiisocyanater brukes ved framstilling av polyuretanskum og lakk, og ergiftige. Dampene virker sterkt irriterende på slimhinner. Innånding
12
fører til risiko for akutte og varige skadevirkninger på lungene og luft-veiene, avhengig av påvirkningsgraden. Langvarig påvirkning, selv vedmeget lave konsentrasjoner, kan gradvis føre til overømfintlighet ogastma. Bestemmelser om isocyanater i Arbeidstilsynets forskrifter måfølges2.
StøvFyllmidler, pigmenter og armeringsmaterialer kan forårsake ubehag ogskade hvis de håndteres slik at de støver. Dersom glassfiberarmert poly-ester bearbeides mekanisk (slipes, kappes etc.) dannes det støv sombestår av polyester og en mindre del glassfiber. Glassfiberstøv kan giirritasjon av hud, øyne og luftveier.
Andre syntetiske fibre, som karbonfibre og aramidfibre, kan ha mindrediameter enn glassfibrene og dermed deponeres lenger ned i luftveiene.Karbonfibre er lettere og sprøere enn glassfiber og kan under bearbei-ding medføre høyere konsentrasjon av svevestøv. Eksperter diskutererom syntetiske uorganiske fibre kan gi alvorlige skader i luftveiene, somfor eksempel kreft. Internasjonale medisinske kongresser har konklu-dert med at det ikke foreligger nok bevis for å klassifisere glassfibre sombenyttes i armert polyester (continuous filament glass fibres) som kreft-fremkallende.
Visse tilsatsmidler kan medføre risiko for å utvikle allergi.
4. Krav til miljø og sikkerhet
Arbeidet skal tilrettelegges og utføres slik at helseskadelig luftforurens-ning og hudkontakt med skadelige stoffer unngås3.
Arbeidstakere skal gis grundig opplæring før de settes til arbeid, og detskal kontrolleres at de har oppfattet hvilke sikkerhetsregler som måfølges for å unngå risiko under arbeidet.
4.1 ArbeidslokalerFør oppføring av nye bygninger eller endringer i lokaler, prosesser ellerutstyr som vil føre til vesentlige endringer i arbeidsmiljøet, skal maninnhente Arbeidstilsynets samtykke4.
2 Se kjemikalieforskriftens kapittel VI, særlige tiltak ved arbeid med isocyanater. 3 For mer informasjon, se brosjyren «Organisering og tilrettelegging av arbeidet» (best.nr. 327)og kjemikalieforskriften med veiledning (best. nr. 566 og 576).4 Se arbeidsmiljølovens § 19 og forskrifter om Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring avbygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. (best.nr. 324).
13
Arbeidsgiveren bør sammen med verneombudet sørge for befaring avarbeidsstedene i nødvendig utstrekning og minst hvert kvartal. Underbefaringen skal det kontrolleres at innretninger og utstyr fyller kravenei lov og forskrifter, at arbeidet blir utført på anvist måte og at verne-utstyr er tilgjengelig og brukes i samsvar med forskriftene.
Produksjonslokalene skal normalt innrettes slik at støping, montasje oglagring av råvarer skjer i atskilte rom. Lokalene skal utformes i henholdtil krav i forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529).
Blanding av polyester, herder og akselerator må skje på egen blande-plass. Operatøren skal bruke vernehansker og briller under blandingen,og det skal finnes utstyr for øyevask og brannslukking.
Rom hvor brannfarlige varer benyttes eller lagres, rømningsveier ognødutganger, plass for brannslukningsutstyr og førstehjelpsutstyr m.m.skal merkes med skilter i henhold til Norsk Standard 4210, Varselfargerog varselmerker. Se også 4.6 om brann- og eksplosjonsvern.
Produksjonslokalene skal ha ventilert vaskeplass.
Alle produksjonslokaler skal ha mekanisk allmennventilasjon.
Ved framstilling av båter er Veritas' krav til romklima minimum 18°Csom middeltemperatur med maksimal variasjon + 3°C, og relativ luft-fuktighet 40-80%. Høy luftfuktighet vil også begrense statisk utladning.
VentilasjonRom for støping av armert polyester må som et minimum ha tilstrek-kelig mekanisk ventilasjon for å overholde Arbeidstilsynets normer forforurensning i arbeidsatmosfæren. Det bør imidlertid tilstrebes å holdekonsentrasjonen av forurensninger så lav som mulig. Ved nye anleggbør ventilasjonen dimensjoneres slik at luftforurensningene blirvesentlig lavere enn administrativ norm. Dette gjelder både ved sprøy-ting og ved håndopplegg av store gjenstander. Arbeidet bør foregå iegne sprøytebokser eller -båser.
Nødvendig luftmengde vil avhenge av faktorer som:
• Støpelokalets størrelse og form • Hvordan innblåsing og avsug utformes og plasseres • Polyesterforbruk • Produktenes form og størrelse (båtskrog, innredning, beholdere m.m.) • Støpemetode (håndopplegg, sprøyting, trykk og kapasitet på sprøyte
m.m.)
14
LuftbevegelseLøsemiddeldampen bør bevege seg mest mulig direkte mot avsuget.Avsuget må derfor plasseres så nær forurensningskilden som mulig.Turbulens fra tilluften vil forstyrre denne bevegelsen. Luften må derfortilføres mest mulig diffust i rom hvor støping foregår. Det kan oppnåsved innblåsning gjennom perforerte flater, filtermatter eller gjennomåpning til tilstøtende rom. Sprøyterom, sprøytebokser og herdekammermå ikke ha overtrykk i forhold til omgivelsene. Det betyr at avsugetluftmengde må være minst like stor som tilført luftmengde i rommet.
Tilført luft må kunne varmes opp etter behov.
Lufttilførsel og avsug må plasseres slik i forhold til produkt og arbeids-taker at ren luft passerer pustesonen. Ofte kan det være nødvendig åbruke styrevifter for å redusere eksponeringen tilstrekkelig.
Figurene 1 og 2 viser eksempler på hvordan ventilasjon av sprøyte-/støperom er blitt løst i praksis. Erfaringsverdier tilsier lufthastigheterforbi operatør på 0,5 m/s som et absolutt minimum. Mange faktorerinnvirker på luftbehovet, og løsninger bør tilpasses i samråd mederfarne konsulenter.
15
Figur 1. Sprøytebås med åpen endevegg mot tilstøtende rom (sett ovenfra).Under sprøytingen beveger operatøren seg mot luftstrømmen og sprøyter sålangt det er mulig i retning med luftstrømmen.
16
Figur 2. Sprøytekabinett med bevegelig forheng. Åpningen i forhenget hvoroperatøren står må være så liten som praktisk mulig. Avtrekk må ha felle forutskilling av polyester og glassfiber. Friskluft tilføres tilstøtende lokaler.
Figur 3. Eksempel på ventilasjon ved håndopplegg, innstøping av spanter m.m.
Hensyn til renhold og brannsikring Overflater som utsettes for sprut eller søl av polyester bør dekkes medpapir, plast e.l., og dette bør skiftes regelmessig. Avsug bør ha felle somskiller ut faste forurensninger.
Kanaler skal utføres slik at rengjøring kan skje i hele lengden.
Kanalføringen må legges slik at spredning av brann hindres5 . Ventila-sjonsanlegget bør stoppe eller automatisk koples over til brannventila-sjon ved brann. For ventilasjonsvifter i sprøyteanlegg, se Forskrift omhelse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer og Forskrift omutstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område.
Rom for montasjearbeidMontasje kan omfatte boring, sliping, saging m.m. i glassfiberlaminat,tre og andre materialer. Dersom dette medfører støv, skal det benytteseffektivt punktavsug, vannspyling eller lignende. Avsuget må monteresmeget tett inntil kilden, og helst på selve verktøyet. Der det foregårliming eller mindre lamineringsarbeid, må det brukes effektiv ventila-sjon og eventuelt punktavsug. Se for øvrig veiledningen om klima ogluftkvalitet på arbeidsplassen (best. nr. 444) og kjemikalieforskriftenmed veiledning (best.nr. 566 og 576).
Lakkering og maling må utføres i egen sprøyteboks eller godt ventilertrom dersom det avgis løsemidler. Det bør ikke foregå støping medpolyester i montasjeavdelingen.
4.2 Kartlegging av arbeidsatmosfærenArbeidsgiveren skal sørge for at forurensninger i arbeidsatmosfæren(løsemiddeldamp og støv) kontrolleres jevnlig. Måleopplegget skalbaseres på grunnleggende undersøkelser og følges opp med kontroll-målinger.
De grunnleggende undersøkelsene skal omfatte kartlegging av arbeids-atmosfæren for alle operatørgrupper som påvirkes. Dersom dissemålingene viser at det må gjennomføres forbedringstiltak, skal detgjøres nye grunnleggende undersøkelser for å kontrollere effekten avtiltakene. Kontrollmålinger skal gjennomføres 1 gang pr. år på etutvalg av arbeidsplassene.
Verneombudet skal tas med på råd ved planlegging og gjennomføringav både grunnleggende undersøkelser og kontrollmålinger.
17
5 Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK)
MålestrategiDe grunnleggende målingene legges opp som langtidsmålinger medkartlegging av den gjennomsnittlige påvirkningen for løsemiddeldampog støv i løpet av en 8-timers arbeidsdag. I tillegg vil det være aktueltmed korttidsmålinger fordi eksponeringen vil variere betydelig medtypen arbeid som utføres. Det er viktig at det blir tatt tilstrekkelig medprøver slik at måleresultatene vil være representative for de aktuellearbeidsoperasjonene. Ofte vil det være nødvendig å ta prøver overminimum fem skift.
Langtidsmålingene skal tas med personbåret utstyr i arbeidernes puste-sone.
MåleprotokollDet skal føres protokoll over alle målinger. Protokollen skal væretilgjengelig for bedriftens vernetjeneste og Arbeidstilsynet, og angi tids-punkt, målested, målemetode og målt verdi.
Målemetoder - utstyr• Løsemiddelmålinger
Luftkonsentrasjonen av løsemiddeldamp kan måles ved adsorpsjonpå aktivt kull eller tenax med etterfølgende analyse på gasskromato-graf.
Langtidsmålinger utføres over en hel arbeidsdag ved hjelp av enklepassive prøvetakere eller pumper med kullrør. Korttidsmålingerutføres med bærbart utstyr over 15 minutter eller kortere tid.
For enkelte stoffer, som styren og aceton, kan det også brukesdirektevisende instrumenter. Disse instrumentene viser hvordanløsemiddelkonsentrasjonen varierer over tid, og er spesielt nyttigefor å kartlegge arbeidsoperasjoner som gir høye eksponeringer overkort tid.
• StøvmålingerStøvmålinger utføres ved oppsamling av støv på membranfiltre vedhjelp av en batteridrevet, bærbar prøvetakingspumpe. Det gjen-nomsnittlige støvinnholdet i arbeidsatmosfæren bestemmes vedveiing av filtrene. Dersom det benyttes helsefarlige tilsatsstoffer,skal støvet analyseres.
Vurdering av måleresultatene – administrative normerMåleresultatene skal vurderes opp mot verdiene som er gitt i Arbeidstil-synets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeids-atmosfære, for de stoffene det er fastsatt norm for. Vanligvis angir
18
normene den høyest akseptable gjennomsnittskonsentrasjonen over et8-timers skift. Kortvarige overskridelser av normene kan forekomme. Iveiledningen er det angitt en «tommelfingerregel» for hvor store over-skridelser som kan aksepteres i perioder på opptil 15 minutter. Hvorstore overskridelser som vil være akseptabelt vil være avhengig avnormen.
Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurde-ringer. Derfor er man ikke sikret at helsemessige skader og ubehag ikkekan oppstå selv om normene overholdes. Det er viktig å være klar overat normene ikke angir noen skarp grense for på hvilket påvirknings-nivå skader eller ulemper kan inntreffe.
Nedenfor angis administrative normer (pr. august 2004) for noen stof-fer som brukes i forbindelse med armert umettet polyester. Det erviktig å vurdere korttidseksponering i tillegg til eksponering over en 8-timers arbeidsdag. Vurdér også om det forekommer eksponering forflere løsemidler samtidig6.
CAS-nr Stoffnavn ppm Mg/m_ Anmerkning
100-42-5 Styren 25 105 Arvestoffskadelig
67-64-1 Aceton 125 295
75-09-2 Metylenklorid 15 50 Kreftfremkallende(Diklormetan) Hudopptak
1338-23-4 Metyletylketonperoksid - 1,0 T1)
(2-butanonperoksid)
584-84-9 2,4-Toulendiisocyanat 0,005 0,035 Kreftfremkallende Allergifremkallende
Polyester og glassfiber, - 5totalstøv
108-88-3 Toluen 25 94 Hudopptak
1) T = takverdi = Maksimalkonsentrasjoner som ikke må overskrides.
Det finnes mer informasjon om målinger i Arbeidstilsynets orientering«Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biolo-giske forurensninger i arbeidsatmosfære» (best.nr. 450).
19
6 Se veiledningen om administrative normer (best.nr. 361).
4.3 Krav til råvareneDet skal benyttes råvarer og andre varer som gir minst mulig risiko iarbeidet. Arbeidsgiver skal undersøke hvilken risiko som er forbundetmed de ulike materialene som brukes i virksomheten (se § 8 medkommentarer i kjemikalieforskriften).
Helsefarlige materialer skal så langt mulig erstattes med ufarlige ellermindre helsefarlige materialer. Pigment med bly eller kadmium skalerstattes med mindre helsefarlige pigmenter.
Det bør benyttes polyestertyper som gir minst mulig styrenavdamp-ning til luften.
Organiske peroksider skal være stabile ved romtemperatur.
4.4 Opplysninger om helsefarlige stoffer. StoffkartotekDet bør foreligge informasjon om helsefaren ved alle kjemikalier sombrukes i bedriften. Informasjonen om kjemikaliene skal samles i etstoffkartotek, jf forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek forhelsefarlige stoffer i virksomheter (best.nr. 565).
Kartoteket skal bla. gi informasjon om kjemikalienes helse- og brann-fare, nødvendige forebyggende tiltak som ventilasjon og verneutstyr ogførstehjelp. Dersom de aktuelle kjemikaliene omfattes av forskrift omklassifisering og merking av farlige kjemikalier, må arbeidsgiver sørgefor at han får levert et helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad (HMS-data-blad) fra produsenten, importøren eller omsetteren av kjemikaliene.HMS-databladene samles i kartoteket.
Når arbeidsgiveren skal utføre risikovurderinger og gjennomføre tiltaketter kjemikalieforskriften, vil stoffkartoteket være et viktig grunnlags-materiale. Alle opplysningene i kartoteket skal være tilgjengelige forarbeidstakerne.
4.5 LagringLagring av brennbare A- og B-væsker7 som aceton, styren, polyesterm.m. skal skje i henhold til forskrift om brannfarlig vare. Avhengig avmengden som oppbevares, skal tillatelse innhentes fra kommuneneller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Bare dagsbehovet for A-væsker og organiske peroksider skal oppbevaresi arbeidslokalene.
20
7 A-væsker har flammepunkt lavere enn 23°C og B-væsker har flammepunkt mellom 23 og 55°C
Lagertanker og fat med styren skal lagres kjølig. Direkte sollys ogtemperaturer over 20-25°C må unngås. Leverandørs anvisning skalfølges.
Peroksider skal lagres atskilt fra andre kjemikalier. Dette gjelder spesieltfor akselerator og brannfarlige varer.
Brannfarlig væske skal oppbevares i kar av ikke brennbart materiale.Man må sørge for jording av karet før man heller av det, og forbindedet elektrisk ledende med det karet man skal helle over i.
Oppbevaringskar for polyester og løsemidler skal ha lokk, helst selvluk-kende.
Peroksider skal oppbevares i originalemballasjen. Beholdere og målesy-lindere må være rene for andre materialer. Forurensning som rust ogmetallsalter kan medføre eksplosjon.
Slanger til høytrykkssprøyter skal være ståltrådarmert hydraulikkslangeav god kvalitet. Den skal minst tåle fire ganger det høyeste driftstrykk.Slanger og koplinger må jevnlig kontrolleres.
Tanker skal dimensjoneres i henhold til Norsk Standard NS 1540, 1541,1542,1543,1545, 1546, 1547, 1548, NS-EN 976 og NS-EN 977. Tanker,rørledninger og pumper skal plasseres på betryggende måte i forhold tilarbeidsplasser.
Lagerlokalene skal være kjølige og beskyttet mot direkte sollys. Størremengder skal lagres i egne brannsikre rom hvor taket bør være av lettkonstruksjon og gulvet ha helning for å lette oppsamling av spill.Detaljert informasjon om de enkelte stoffene skal finnes i stoff-kartoteket.
4.6 Brann- og eksplosjonsvernI lokaler hvor det foregår arbeid med polyester eller oppbevares råvarerog ferdige produkter, skal det ikke utføres arbeid med åpen flammeeller gnistdannende arbeid. Slikt arbeid krever:
a. Grundig rengjøring og fjerning av brennbare materialer og avfall. b. Beholdere som har inneholdt løsemidler eller produkter med løse-
midler skal fjernes. c. Lokalene skal luftes ut meget godt. d. Arbeidsledelsen skal gi tillatelse til at arbeidet kan påbegynnes.
Røyking tillates bare på godkjent sted, og det skal avmerkes.
21
Brannslukningsutstyr skal finnes på lett tilgjengelig og synlig sted.Plasseringen skal merkes etter Norsk Standard 4210.
Selvantennelig avfall, som herdende polyester, skal under arbeidsamles i godkjente, brannsikre beholdere med selvstengende lokk ellervannfylt kar. Ved arbeidstidens slutt skal disse tømmes på ufarlig sted.
Brennbart materiale som f.eks. emballasje skal ikke oppbevares inærheten av brannfarlige varer. Plastavfall samles utendørs i contai-nere.
Brannfarlig gass eller damp må ikke komme i kontakt med tennkilder.
Produksjonsutstyr som sprøyter m.m. skal være jordet for å unngåstatisk elektrisitet. Se for øvrig Arbeidstilsynets forskrift om høytrykks-spyling.
Arbeidstakerne skal instrueres i brannvern og bruk av brannsluknings-materiell.
Når det gjelder brannsikring forøvrig, se:
• Brann- og eksplosjonsvernloven• Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).• Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer• Forskrift om brannfarlig vare• Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff
4.7 Orden og renholdDet er viktig å sette opp rutiner for renhold, både som sikring motbrann og kjemiske helseskader, og for å oppnå trivsel på arbeids-plassen. Arbeidsgiver skal sette opp instruksen, og vernetjenesten påarbeidsplassen skal behandle den.
ArbeidslokalerHver dag bør polyester, glassfiber og støv fjernes fra gulv, vegger, hyller,bord, ventilasjonsåpninger og lett tilgjengelige kanaler. Tilsvarenderengjøring bør utføres månedlig på bjelker, ventilasjonskanaler m.m.som er vanskelig tilgjengelig. Rengjøringen skal utføres ved støvsugingog vasking.
Arbeidslokaler skal holdes mest mulig rene for avfall. Brennbart avfallsamles i godkjente beholdere. Beholderen kan med fordel være delvisfylt med vann. Ved arbeidstidens slutt skal avfallsbeholderne tømmespå betryggende oppsamlingsplass. Se for øvrig punkt 4.12.
22
VerktøyKoster, ruller og lignende rengjøres i løsemiddelkar med lokk. Slike karskal ha avsug.
Sprøytepistol, slanger og sprøytens betjeningsorganer må rengjøresdaglig. Det er viktig å fjerne polyester som har vært i kontakt medperoksid.
Ved rengjøring av sprøyter er det viktig å bruke øyevern og hansker.Rengjøringen må utføres på et sted med god ventilasjon eller punkt-avsug.
Personlig hygieneEtter hudkontakt med polyester, peroksid og løsemidler må man vaskeseg snarest mulig med vann og såpe. Organiske løsemidler tas oppgjennom huden og bør ikke brukes til å vaske seg med.
ArbeidstøyArbeidstøy skal gi beskyttelse mot skadelige stoffer. Forkle av gummikan være hensiktsmessig. Unngå brannfarlige tekstiler, og vær opp-merksom på muligheten for statisk elektrisitet i syntetiske materialer.
Tøy som er gjennomtrukket av polyester, løsemidler eller peroksid skalbyttes så snart som mulig.
4.8 Personlig verneutstyrBruk personlig verneutstyr når ubehag og fare ikke kan avverges påannen måte. Arbeidstakeren skal gis informasjon og opplæring i brukav verneutstyr. Utstyret skal oppbevares lett tilgjengelig, på beskyttetplass nær arbeidsstedet.
Bruk hansker som er motstandsdyktige mot løsemidler for å beskyttehendene. Vær nøye med å kontrollere at hansker ikke er forurensetinnvendig. Krem gir vanligvis dårligere beskyttelse mot løsemidler ogperoksider.
Bruk vernebriller eller skjerm under arbeid med peroksider.
Under arbeid med styren, kan det være nødvendig med åndedrettsvernselv med god ventilasjon i lokalet. Åndedrettsvern med tilførsel avfriskluft eller filtermaske (kullfilter) kan brukes. Filteret må byttes jevn-lig. Lukt vil gi indikasjon på mettet filter. Det må brukes luftforsyntåndedrettsvern ved sprøyting av større mengder polyester.
Ved skjæring og sliping kan det være behov for støvmaske der det ikke
23
finnes effektivt punktavsug. Helmasker og halvmasker med støvfilterkan være mer effektive enn papirfiltermasker (filtrerende halvmasker)da det kan være vanskelig å fastslå om papirfiltermasken tetter godtnok til den enkeltes ansikt.
Blanding av polyester, herder og akselerator må skje på egen blande-plass. Operatøren skal bruke vernehansker og briller under blandingen,og det skal finnes utstyr for øyevask og brannslukking.
Spesifikasjon av nødvendig verneutstyr (filtertype, hanskematerialem.m.) skal være oppgitt i stoffkartoteket. Se for øvrig forskrift om brukav personlig verneutstyr og orientering om åndedrettsvern.
4.9 FørstehjelpI umiddelbar nærhet av arbeidsplasser hvor det brukes etsende ellerirriterende stoffer, skal det være tilfredsstillende mulighet til øyeskyl-ling i form av rennende vann eller øyeskylleflaske. Det bør skylles iminst 15 minutter. Skylling bør også foregå under transport til legeeller sykehus.
Stoffkartoteket skal inneholde informasjon om aktuelle førstehjelps-tiltak tilpasset de enkelte kjemikaliene.
4.10 Avfallsbehandling Kjemikaliets HMS-datablad8 gir informasjon om hvordan avfallet skalhåndteres.
Mange av stoffene som brukes i armert herdeplastindustri vil kommeinn under forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfalls-forskriften). Kap.11 i forskriften regulerer farlig avfall. Statens forurens-ningstilsyn og Norsk forening for farlig avfall har utarbeidet en vei-leder om håndtering av farlig avfall.
Bedriftene har selv ansvaret for å undersøke hvilken type avfall debesitter. Farlig avfall skal leveres til godkjent mottaker. Den europeiskeavfallslisten og grenseverdilisten i avfallsforskriften definerer hva somer farlig avfall. Spørsmål kan rettes til Statens forurensningstilsyn ellerFylkesmannens miljøvernavdeling.
PolyesterUnder herding av polyester utvikles varme. Polyesteren bør derfor væreherdet før oppsamling. Ved større avfallsmengder må dette skje forsik-
24
8 Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladets punkt 13 omhandler avfall. HMS-databladet skal følgemed kjemikaliet ved første gangs levering.
tig, eksempelvis i mindre porsjoner, atskilt eller på brannsikkert sted.Herdet laminat og polyester leveres som restavfall eller til gjenvinning.Det er ulovlig å brenne polyester og liknende avfall.
PeroksidPeroksidrester bør ødelegges snarest mulig. Det kan gjøres ved hydro-lyse i en oppløsning av kaustisk soda (10% løsning). Blandingenbehandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottaker.
Peroksidrester må ikke tømmes i avløp. Søl av peroksider må ikketørkes opp med filler eller annet brennbart materiale. Peroksider måikke blandes med annet avfall.
LøsemidlerLøsemidler som brukes i polyesterindustrien kan regenereres ved destil-lasjon. For øvrig vises det til forskrift om brannfarlig vare og forskriftom brannfarlig eller trykksatt stoff.
Rester av forurensede løsemidler leveres til godkjent mottaker for farligavfall.
5. Aktuelt regelverk og andre publikasjoner
Arbeidstilsynets publikasjoner kan bestilles og/eller lastes ned via vårenettsider – www.arbeidstilsynet.no. Numrene i parentes angir publika-sjonens bestillingsnummer. Publikasjoner uten bestillingsnummerutgis av andre enn Arbeidstilsynet.
Lover• Arbeidsmiljøloven
(Lov 4. februar 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.) (7544)• Brann- og eksplosjonsvernloven
(Lov 14.06.2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykkermed farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver)
Forskrifter• Arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529)• Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmes-
sige endringer, omorganisering m.v. (best.nr. 324)• Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best.nr. 524)• Forskrift om brannfarlig vare av 26.06.2002 nr. 744 (tilhører DSB)• Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff av 27.02.2004 nr. 490
(tilhører DSB)
25
• Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK)• Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
(tilhører SFT)• Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (best.nr. 577)• Hvilke virksomheter skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale
(best.nr. 501)• Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier• Oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virk-
somheter (stoffkartotekforskriften) (best.nr. 565)• Utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område
(best.nr. 543)• Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalie-
forskriften) (best.nr. 566)• Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (best.nr. 321)
Veiledninger• Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren
(best.nr. 361)• Førstehjelpsutstyr (best.nr. 176)• Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (best.nr. 444)• Veiledning til kjemikalieforskriften (best.nr. 576)
Brosjyrer• Bedriftshelsetjenesten – en god hjelper for din bedrift (best.nr. 578)• Framstilling og bruk av polyuretanprodukter (isocyanater) (best.nr.
536)• Få orden på kjemikaliene! (Kampanjebrosjyre uten bestillings-
nummer)• Herdeplast kan skade helsen din (best.nr. 377)• Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og
biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære (best.nr. 450)• Kjemikalier i arbeidsmiljøet (best.nr. 567)• Løsemiddelskader kan ikke helbredes. Bare unngås (best.nr. 470) • Tilrettelegging av arbeidet - § 12 (best.nr. 327)• Åndedrettsvern (best.nr. 539)
26
Arbeidstilsynetgir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynetorienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg tilnærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om.For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf. 815 48 222.Internettsider: www.arbeidstilsynet.no
Direktoratet for arbeidstilsynet,Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf. 22 95 70 00
DET LOKALE ARBEIDSTILSYN
Arbeidstilsynet 1. distrikt(Østfold og Akershus)Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSSTlf. 815 48 222 Faks 69 24 03 10Avdelingskontorer i Ski og LillestrømE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 2. distrikt(Oslo)Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLOTlf. 815 48 222 Faks 22 17 78 10E-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 3. distrikt(Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker)Vangsveien 73, 2307 HAMARTlf. 815 48 222 Faks 62 53 62 52Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset,Otta, Lillehammer, Gjøvik og FagernesE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfoldog BuskerudDistriktskontor SkienDistriktskontor TønsbergDistriktskontor DrammenPostadresse: Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERGTlf. 815 48 222 Faks 33 37 23 25Avdelingskontor HønefossE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 6. distrikt(Aust- og Vest-Agder)Henrik Wergelands gate 23-25,Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND STlf. 815 48 222 Faks 38 02 07 62Avdelingskontorer i Arendal og LyngdalE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 7. distrikt(Rogaland, Etne og Sveio)Breidablikkveien 3 b,Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGERTlf. 815 48 222 Faks 51 88 43 51Avdelingskontor i HaugesundE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 8. distrikt(Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sognog Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene)Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGENTlf. 815 48 222 Faks 55 59 82 30Avdelingskontorer i Førde, Voss og StordE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 9. distrikt(Møre og Romsdal og de 6 nordligstekommunene i Sogn og Fjordane)Daaeskogen, Postboks 7554 Spjelkavik, 6022 ÅLESUNDTlf. 815 48 222 Faks 70 17 27 71Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik, Sunndalsøra og Kristiansund NE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 10. distrikt(Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros)Kongens gt. 60,Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIMTlf. 815 48 222 Faks 73 52 43 24Avdelingskontor i SteinkjerE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 11. distrikt(Nordland )Nordstrandvn. 41, 8037 BODØTlf. 815 48 222 Faks 75 58 32 40Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen ogBrønnøysundE-post: [email protected]
Arbeidstilsynet 12. distrikt(Troms, Finnmark og Svalbard)Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØTlf. 815 48 222 Faks 77 68 71 06Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta, Finnsnes og HarstadE-post: [email protected]
ARBEIDSTILSYNET