anne gjevang fra drøm til scene

FRA DRØM TIL SCENE

KOLOFON FORLAG

FRA DRØM TIL SCENEOm sang og karriere

Anne Gjevang

© Anne GjevangFra drøm til sceneKolofon Forlag AS 2014

Illustrasjoner av Inge Grødum

Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiverAnne GjevangAlle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Anne GjevangHenvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Anne Gjevang

ISBN 978-82-300-1177-5

Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2014Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel.

Å skrive er en fin prosess. Fornemmelser og følelser møter krav om definisjon og settes opp mot ubestridelige fakta. Jeg har sannelig måttet ta meg selv i nakken og bedrive selvransakelse. Men etter hvert har tankene slått rot og fått blader og blomster. Så kom hjelperne. De tok bort det som var morkent eller vissent, trimmet og gjødslet og sørget for sol selv når det var gråvær. Hvilken enestående hjelp jeg har fått! Jeg takker dere hjertelig: Alf Bergli Svein Bjørkøy Eli Kristin Hanssveen Bodil Maroni Jensen Peder Christian Kjerschow John Lidal Ingunn Lindborg Synne Skouen En ekstra grazie mille til Inge Grødum, som har gitt meg anledning til å bruke hans fabelaktige tegninger til å fremstille sangerens verden akkurat så fargerik og burlesk som den ofte arter seg.

Innhold

Forord ................................................................................... 11

Utgangspunktet .................................................................... 17

Hvilken type sanger ønsker du å bli? ................................. 21Den moderne sangeren ........................................................... 25

Hva bør sangeren arbeide med og hvordan? ..................... 29Bli kjent med instrumentet ditt .............................................. 29Grunnleggende prinsipper for god sang ................................. 30Klang og timbre ..................................................................... 44Stol på kroppen din ................................................................ 47Bevisstgjøring som utløser for spontanitet ............................ 49Du kan studere overalt ........................................................... 51

Musikalske og sceniske studier ........................................... 53Tilrettelegging av det musikalske materialet ......................... 53Sceniske virkemidler og uttrykk ............................................ 56

Din personlige fargepalett ................................................... 63

Ikke-sanglige studier. Litt om skjønnhet ........................... 65Personlig utvikling = personlighetsutvikling ......................... 65Evnen til å gjenkjenne kvalitet ............................................... 69

Den lille historie-timen ........................................................ 73Belcanto ................................................................................. 75Klassisk vokal-pedagogikk i historisk kontekst .................... 76

Kunsten å finne den rette lærer .......................................... 85Et delikat tema ....................................................................... 85Bøker om sangteknikk ........................................................... 88

Surrogatlærere ..................................................................... 91Sangstjernenes egne beskrivelser ........................................... 91Hjerne versus natur ............................................................... 102

Prøvesang og konkurranser ............................................... 105I kulissene .............................................................................. 105Egenart ................................................................................... 108Detaljer det er smart å tenke på .............................................. 117

Om å forstå og sette pris på kolleger .................................. 123Verdien i å gjøre ting sammen ............................................... 123Hva forventer sangeren av dirigenten? .................................. 127Hva forventer dirigenten av sangeren? .................................. 131Hva forventer sangeren av regissøren? .................................. 135Hva forventer regissøren av sangeren? .................................. 138Kostymedesigner .................................................................... 143Sminkører / frisører ................................................................ 145Hva forventer du av dine medspillere? .................................. 150Hva forventer dine medspillere av deg? ................................ 151Hva forventer sangeren av agenten? ...................................... 152Hva forventer agenten av sangeren? ...................................... 153Pianister / akkompagnatører .................................................. 157

Publikum ............................................................................... 159

Utfordringer i utvalg ............................................................ 161Tilstedeværelse ....................................................................... 161Hvem er du egentlig? ............................................................. 162Livsførsel ............................................................................... 162Følsomhet og robusthet .......................................................... 165Nervøsitet ............................................................................... 166Tørt svelg ............................................................................... 167Stress og prestasjonsangst ...................................................... 168Debriefing, restitusjon og ernæring ........................................ 171Nakenhet og beslektede intimiteter ........................................ 174Podium/scene versus studio ................................................... 176Musikalsk hengemyr .............................................................. 177Rom som stiller krav til deg ................................................... 178Du og din rekvisitt ................................................................. 178Gode arbeidsvaner ................................................................. 179Påkjenninger og savn ............................................................. 180Når og hvordan markere ........................................................ 185Lydopptak og smak ................................................................ 187Uttrykk og metaforer .............................................................. 189Talent - motivasjon - gjennomføringsevne ............................ 191Realistiske mål ....................................................................... 191

Om å bli en kunstner ........................................................... 193

Appendix ............................................................................... 198

Kilder .................................................................................... 202

Personregister ....................................................................... 206

11

Forord

Syng ut! Herlig. Noe åpner seg inne i deg. Stadig større følelser strømmer på og vil ut, lengsel, fortvilelse, begeistring. Kanskje blir du ekstatisk?

Så kommer drømmene. Du vil ha noen å dele lidenskapen med. Tenk om du hadde et publikum… Hvordan må det være å stå på scenen? Synge med et helt orkester?

Har du sittet i salen og kjent hjertet banke og hamre? Du og scene ble ett, det var dine egne impulser, din egen villskap som ble utløst.

Hvis jeg så spør deg: Vil du være en av dem der oppe på scenen? Tenk på den vakreste sangen du vet. Kunne du ha lyst til å synge den akkompagnert av en vidunderlig følsom pianist? Hva er ditt svar?

Jeg var slik. Jeg var en av dem som ville ha svart ja på spørsmålene. Men jeg trodde ikke at det kunne bli annet enn drømmer. Så ble det virkelighet.

12

Jeg har levd og opplevd dette. Alt jeg fantaserte om og mye mer.

Ja, mye, MYE mer, for jeg skulle komme til å lære at å synge bare var begynnelsen. Den største gevinsten var at sangen førte meg dypere inn i musikken, i litteraturen, i billedkunsten. Møte og samarbeid med interessante personligheter - musikere, komponister, dirigenter, regissører - har vært ubeskrivelig inspirerende og morsomt. De har utfordret meg og samtidig generøst gitt meg tilgang til deres egne tankesett, kunnskap og følsomhet.

Hvilke opplevelser har jeg ikke hatt som direkte følge av min sangkarriere! Jeg har fått lov til å være deltager ved store politiske øyeblikk, som i Praha desember 1989. Til stede var Borgerforum, under ledelse av den senere president Václav Havel, og de andre modige motstanderne av den russiske overmakten. Nå så de mulighet for seier. Forventningen skulle vinne realisme ved å feire med en storslått Beethovens 9. symfoni. Václav Neumann og den tsjekkiske filharmoni stilte opp. Vi solister kastet oss på første fly til Praha. Konserten ble senere omtalt som den legendariske Fløyelsrevolusjons-konserten. Stemningen var fortettet som om vi befant oss inne i en trykk-koker. En dame på 6. rad besvimte foran øynene på oss, av pur emosjon. De siste taktene i symfonien gikk over i et ekstatisk brøl fra samtlige som var til stede - sal og podium en eneste beveget enhet av omfavnende og omfavnede. I det øyeblikket var opplevelsen av 21 års undertrykkelse feiet bort.

13

Jeg har levd og opplevd dette. Alt jeg fantaserte om og mye mer.

Ja, mye, MYE mer, for jeg skulle komme til å lære at å synge bare var begynnelsen. Den største gevinsten var at sangen førte meg dypere inn i musikken, i litteraturen, i billedkunsten. Møte og samarbeid med interessante personligheter - musikere, komponister, dirigenter, regissører - har vært ubeskrivelig inspirerende og morsomt. De har utfordret meg og samtidig generøst gitt meg tilgang til deres egne tankesett, kunnskap og følsomhet.

Hvilke opplevelser har jeg ikke hatt som direkte følge av min sangkarriere! Jeg har fått lov til å være deltager ved store politiske øyeblikk, som i Praha desember1989. Til stede var Borgerforum, under ledelse av den senere president Václav Havel, og de andre modige motstanderne av den russiske overmakten. Nå så de mulighet for seier. Forventningen skulle vinne realisme ved å feire med en storslått Beethovens 9. symfoni. Václav Neumann og den tsjekkiske filharmoni stilte opp. Vi solister kastet oss på første fly til Praha. Konserten ble senere omtalt som den legendariske Fløyelsrevolusjons-konserten. Stemningen var fortettet som om vi befant oss inne i en trykk-koker. En dame på 6. rad besvimte foran øynene på oss, av pur emosjon. De siste taktene i symfonien gikk over i et ekstatisk brøl fra samtlige som var til stede - sal og podium en eneste beveget enhet av omfavnende og omfavnede. I det øyeblikket var opplevelsen av 21 års undertrykkelse feiet bort.

Uforglemmelig også en konsert i Berlin, første gang et israelsk og et tysk orkester spilte sammen på podiet. Spenningen dirret i rommet. Jeg tenkte at jeg som aldri før måtte lykkes i å bringe håp og menneskekjærlighet inn i sangen - som om vi alle der og da ville kunne hjelpe bitte lite grann til at de to nasjonene en dag ville kunne forsones. Musikkens kraft.

Det har hendt at jeg har vært litt rampete. I Vatikanet snek jeg meg til å sitte i pavens stol. Det var etter en konsert for pave Johannes Paul II, Wojtyla. Paven selv hadde nettopp forlatt stol og sal og tatt hele det røde og lilla hoffet av kardinaler med seg.

Kostymeprøve med moteskaperen Gianni Versace er heller ikke noe man opplever til daglig, for ikke å snakke om å bære hans utsøkte kreasjon av en designkjole på hovedscenen på La Scala. Muligvis fikk min sang en touch of class gjennom den serien med forestillinger. Føler man seg som en dronning, må man jo også te seg som en dronning.

Et spesielt kjært minne: Høyt oppe på lysbroen over den enorme scenen på Metropolitan står jeg sammen med min fem år gamle sønn. Han har kosebamsen sin i armene. Vi ser rett ned på de spektakulære guder og kjemper som er i ferd med å innta scenen i Wagners Ring. Musikken som bryter løs ved deres entré er voldsom. Min sønn blir så oppspilt at han mister taket på bamsen. Den er i fritt fall! Vi får tak i den i siste liten. Den ville ha falt ned midt på scenen!

14

Dette var noen små tilbakeblikk. De skal tjene som «teasers» til dere som har lyst til å prøve dere på de skrå bredder, som det heter. Spennet har vært kolossalt og opplevelsene for mange til å holde styr på.

Opera-universet er befolket av de forskjelligste mennesketyper. De tar oss med inn i storslagne og absurde situasjoner - det gjør det til et unikt givende og underholdende sted å oppholde seg. Vi opplever kjærligheten og erotismen i alle fremtoninger, sinnets lys og mørke, sykdom og død. I korridoren kan du møte på den tuberkuløse sopranen, den grandiose bassen på vei inn i sin «sjelelige og kroppslige undergang» (Eddie Persson), massemorderen og hypokonderen.

Det dramatiske materialet er fascinerende og mangfoldig. Profesjonelle med ulik bakgrunn blir inspirert og foretar finurlige studier. Ovenfor nevnte svenske Eddie Persson er lege og operaentusiast. Han har analysert operalitteraturen fra legens ståsted i en meget opplysende og underholdende bok, «Opera - Död, dårar och doktorer». Vi får vite at av 189 rollefigurer som avgår ved døden i løpet av operapartiturer, blir 53 drept med kniv, sverd eller spyd, 23 dør av ulykkelig kjærlighet, mens bare 3 går bort på grunn av sykdom (med unntak av sinnssykdom). Persson bekrefter Suor Angelicas hallusinatoriske død som medisinsk sannsynlig og gir oss sammensetningen av de giftige urtene hun benyttet seg av (oleander, prunus, cicuta og atropa belladonna). Han kommer med meget interessante innspill til både Isoldes

15

Dette var noen små tilbakeblikk. De skal tjene som «teasers» til dere som har lyst til å prøve dere på de skrå bredder, som det heter. Spennet har vært kolossalt og opplevelsene for mange til å holde styr på.

Opera-universet er befolket av de forskjelligste mennesketyper. De tar oss med inn i storslagne og absurde situasjoner - det gjør det til et unikt givende og underholdende sted å oppholde seg. Vi opplever kjærligheten og erotismen i alle fremtoninger, sinnets lys og mørke, sykdom og død. I korridoren kan du møte på den tuberkuløse sopranen, den grandiose bassen på vei inn i sin «sjelelige og kroppslige undergang» (Eddie Persson), massemorderen og hypokonderen.

Det dramatiske materialet er fascinerende og mangfoldig. Profesjonelle med ulik bakgrunn blir inspirert og foretar finurlige studier. Ovenfor nevnte svenske Eddie Persson er lege og operaentusiast. Han har analysert operalitteraturen fra legens ståsted i en meget opplysende og underholdende bok, «Opera - Död, dårar och doktorer». Vi får vite at av 189 rollefigurer som avgår ved døden i løpet av operapartiturer, blir 53 drept med kniv, sverd eller spyd, 23 dør av ulykkelig kjærlighet, mens bare 3 går bort på grunn av sykdom (med unntak av sinnssykdom). Persson bekrefter Suor Angelicas hallusinatoriske død som medisinsk sannsynlig og gir oss sammensetningen av de giftige urtene hun benyttet seg av (oleander, prunus, cicuta og atropa belladonna). Han kommer med meget interessante innspill til både Isoldes

og Boris Godunovs død og forteller oss at komponisten Berlioz led av kronisk tannverk. Muligens bommet Berlioz til tider på mengden narkotiske stoffer i medisinen han inntok, mener Persson - «lytt til hans Symphonie Fantastique!».

Juristen Ernst von Pidde (for øvrig en anti-Wagnerianer) har skrevet boken «Richard Wagners Ring des Nibelungen im Lichte des deutschen Strafrechts», altså Wagners Ring i lys av tysk strafferett. Analysen er gjennomført med tysk «Gründlichkeit». Wotan blir dømt til fengsel i minimum 5 år for tyveri av ringen, medvirkning til Siegmunds død og mordet på Hunding, videre for å ha lagt Brünnhilde i søvn og for brannstiftelse. Alberich får livsvarig, mens Siegfried knapt har gjort sin entré før han blir straffedømt for dyremishandling. Han har fanget en bjørn og ført den med seg i et tau.

Nok harselas - hvor du enn måtte ende opp i musikalsk eller teatral sammenheng: Å leve i kunsten vil si å oppdage og utforske det rikeste, dypeste mennesket har skapt. Som fortolker må du ta mot til deg og forsøke å være en med-skaper, for selvfølgelig må du gjenskape det materialet du skal formidle. Derfor må du gjøre det til ditt.

Med tiden opparbeider du deg en verdibank hvis skatter er uadskillelige fra livet du lever.

Frister det? Du får ingen ting gratis, bortsett fra at du kanskje er født med en vakker stemme. Men det storartede er at det er du selv som avgjør hvor langt du skal komme. Du skal være bevisst på at du har valg, og at valgene du tar vil få konsekvenser. Én dag er du den du er, nettopp fordi du traff de valgene du gjorde, og ikke andre.

16

Og videre: Hvem du er som menneske og hvordan du synger har blitt til en enhet.

Boken er ment som en hjelp til å kunne treffe de rette valgene. For å lykkes må du ha en forståelse av hva det å ha sangen som yrke innebærer. Jeg vil synliggjøre hva som kreves generelt, og hva du bør kreve av deg selv, dersom du har ambisjoner om å bli noe mer enn en som primært er forelsket i sin egen stemme.

Og det vil du vel ikke være, for da går du glipp av alt det som er virkelig gøy!

Frank Wedekind: «Glück ist, seinen Anlagen gemäss verbraucht zu werden.» Lykke er å bli brukt i overensstemmelse med ens evner.

17

Og videre: Hvem du er som menneske og hvordan du synger har blitt til en enhet.

Boken er ment som en hjelp til å kunne treffe de rette valgene. For å lykkes må du ha en forståelse av hva det å ha sangen som yrke innebærer. Jeg vil synliggjøre hva som kreves generelt, og hva du bør kreve av deg selv, dersom du har ambisjoner om å bli noe mer enn en som primært er forelsket i sin egen stemme.

Og det vil du vel ikke være, for da går du glipp av alt det som er virkelig gøy!

Frank Wedekind: «Glück ist, seinen Anlagen gemäss verbraucht zu werden.» Lykke er å bli brukt i overensstemmelse med ens evner.

Utgangspunktet

Drømmen om å synge, om å stå på scenen i det store rampelyset, synes å leve heftig i mange unge menneskers liv. Flere håpefulle enn noen gang tidligere kommer strømmende til musikkskoler og konkurranser.

Å ha sang som hobby er storartet. Man kan utfolde seg på alle plan og sette målestokken der man selv ønsker. I enerom kan uttrykksbehovet få fritt utløp, men man kan også oppleve det enestående i å være del av en klang, en visjon, et utsagn sammen med mange andre. Har du noen gang stått midt i et kor og latt deg løfte inn i den elementære kraften og storheten i Bachs Matthäus-pasjon? Opplevelsen er uforglemmelig og gir en dypt engasjerende bekreftelse på å være forent med hele menneskeheten.

Å ha sang som profesjon er nok ganske annerledes. Med det mener jeg ikke at det ikke kan bringe stor tilfredsstillelse og indre rikdom. Tvert imot, sangeren møter univers av erkjennelser og opplevelser. Ikke minst innebærer yrket stor sannsynlighet for betydelig personlig vekst. Men kravene til disiplin og forsakelser for å leve et slikt yrke er store. Jeg skriver med hensikt «leve yrket», for musikken vil - med rette - ha deg med hud og hår.

Hva ville sangere av tidligere generasjoner ha sagt, dersom de var blitt forelagt et intellektuelt krevende partitur av Aribert Reimann og plassert i hendene på en moderne regissør? Snart ville de ha oppdaget at regissøren betrakter

18

sanglig toppnivå som en selvfølge. I tillegg forventes høyeste ferdigheter på alle plan: scenetekke og -teknikk som en skuespiller, kroppslig smidighet som en atlet. Kommer Händel på spilleplanen, skal sangeren ha lest avhandlinger om barokkens forsiringer og affekt-moduler. Dersom stykket er av Mozart, kreves elegant stilfølelse og en behersket, klassisk behandling av vibrato. Til senromantiske komposisjoner er yppig, rik legato ønskelig, og innen moderne musikk er det vanskelig å oppnå noen form for kunstnerisk frihet uten talent for det matematiske og en vel utviklet ferdighet i å mestre intervaller. Men det slutter ikke her. I tillegg til sang, musikk og scene skal sangeren ha kunnskap om et repertoar som spenner over 400 år. Viktige operahus og konsertinstitusjoner fremfører i dag alle verk på originalspråket. Derfor bør sangeren kunne håndtere språkene som vil dekke de viktigste rollene innen respektive stemmefag. De er: italiensk, tysk, fransk, engelsk, russisk, tsjekkisk, og i Norge av og til norsk. Listen er imidlertid ikke endelig. Det kan også være svensk, dansk, finsk, spansk, ungarsk osv. Må vi være overmennesker? Selvfølgelig ikke. La oss i all ro ta én ting av gangen.

Vi skal merke oss at det som er sangens styrke er i utdannelsesprosessen også dens svakhet. Alle kan jo synge. Og de som har en vakker naturstemme kan føre det overraskende langt også uten kvalifisert veiledning. En logisk følge av dette: Det har gjennom tidene oppstått en myr av kvasi-kunnskap. Alfor mye undervisning er basert på føleri i stedet for på konkret viten. For sangeren er det blitt umåtelig viktig å føle seg vel til

19

sanglig toppnivå som en selvfølge. I tillegg forventes høyeste ferdigheter på alle plan: scenetekke og -teknikk som en skuespiller, kroppslig smidighet som en atlet. Kommer Händel på spilleplanen, skal sangeren ha lest avhandlinger om barokkens forsiringer og affekt-moduler. Dersom stykket er av Mozart, kreves elegant stilfølelse og en behersket, klassisk behandling av vibrato. Til senromantiske komposisjoner er yppig, rik legato ønskelig, og innen moderne musikk er det vanskelig å oppnå noen form for kunstnerisk frihet uten talent for det matematiske og en vel utviklet ferdighet i å mestre intervaller. Men det slutter ikke her. I tillegg til sang, musikk og scene skal sangeren ha kunnskap om et repertoar som spenner over 400 år. Viktige operahus og konsertinstitusjoner fremfører i dag alle verk på originalspråket. Derfor bør sangeren kunne håndtere språkene som vil dekke de viktigste rollene innen respektive stemmefag. De er: italiensk, tysk, fransk, engelsk, russisk, tsjekkisk, og i Norge av og til norsk. Listen er imidlertid ikke endelig. Det kan også være svensk, dansk, finsk, spansk, ungarsk osv. Må vi være overmennesker? Selvfølgelig ikke. La oss i all ro ta én ting av gangen.

Vi skal merke oss at det som er sangens styrke er i utdannelsesprosessen også dens svakhet. Alle kan jo synge. Og de som har en vakker naturstemme kan føre det overraskende langt også uten kvalifisert veiledning. En logisk følge av dette: Det har gjennom tidene oppstått en myr av kvasi-kunnskap. Alfor mye undervisning er basert på føleri i stedet for på konkret viten. For sangeren er det blitt umåtelig viktig å føle seg vel til

enhver tid han skal åpne nebbet. «Nei, i dag er jeg ikke helt i form», hvor ofte har vi ikke hørt denne vage bortforklaringen. Det er for tørt eller for fuktig, man har spist mye eller lite, sovet eller ikke sovet. Selvfølgelig er man ikke alltid i samme form, det gjelder alle og i alle yrker. Som profesjonell utøver må du imidlertid lære deg hver dag å kunne komme i tilnærmelsesvis samme form, naturligvis med mindre du er alvorlig syk. Når du også har forstått at det å være sanger består av uendelig mye mer enn å bruke stemmen, ja, da er du på god vei. Og se: Den daglige formen blir stadig mindre avgjørende, for du har en hel ryggsekk full av annen nødvendig kunnskap, la oss i første omgang kalle den sekundær kunnskap. Snart opplever du at denne kunnskapen har blitt primær. Den har formet deg og forblir ditt viktigste aktivum gjennom livet og karrieren.

Det er dette boken skal handle om. Jeg ønsker å skjerpe forståelsen for hvor store mulighetene er for utvikling og fordypning og gi konkrete innspill og veivisere. Den skal kunne forstås som en håndbok, en regelmessig følgesvenn.

Jeg håper at mange som arbeider nært innpå sangeren, for eksempel som pedagoger, dirigenter, pianister, regissører, agenter, journalister og teater- og festivalledere, vil kunne plukke opp ett og annet. Kanskje vil også den allment musikkinteresserte ha glede av å få en titt inn i øvelsesrommene og i kulissene. Boken inneholder flere kapitler som kan knyttes til prestasjons-filosofi generelt.

20

Og du, sanger: Bruk tid og les ett kapittel om gangen. Tenk godt etter om noe av dette kan være verdifullt å integrere i holdning og arbeidsvaner. Enkelte innspill vil du mene er selvfølgeligheter, ren logikk og vanlig folkeskikk. Likevel kan det ikke skade å tenke gjennom hvordan du forholder deg til arbeidet ditt og ikke minst: i hvor stor grad du forutser konsekvensene av valgene du tar.

Roy Jacobsen: «Alt henger sammen med alt, slik et menneske ikke deles i to selv om det bøyer seg fremover.» («De usynlige»)

21

Og du, sanger: Bruk tid og les ett kapittel om gangen. Tenk godt etter om noe av dette kan være verdifullt å integrere i holdning og arbeidsvaner. Enkelte innspill vil du mene er selvfølgeligheter, ren logikk og vanlig folkeskikk. Likevel kan det ikke skade å tenke gjennom hvordan du forholder deg til arbeidet ditt og ikke minst: i hvor stor grad du forutser konsekvensene av valgene du tar.

Roy Jacobsen: «Alt henger sammen med alt, slik et menneske ikke deles i to selv om det bøyer seg fremover.» («De usynlige»)

Hvilken type sanger ønsker du å bli?

Regissør Stefan Herheims tale til studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo høst 2013, utdrag: «Kjære kunststudenter, kjære potensielle gledes-spredere, tanke-vekkere, sjels-massører og intuisjons-sjonglører, kjære potente rytme-fetisjister, musiske fantaster, farge-givere, fabel- og parabelkreatører, materie-pløyere, lys-settere og skygge-leggere, kjære drømme-fangere, skatte-jegere, klang-malere, skulpturerende sjarmører og kropps-dressører, kjære slutnings-trekkere, tone-angivere, ord-finnere og fremtidige pris-vinnere, kjære ild-tennere, ord-slukere, stoff-brukere, materie-pløyere, tungtvanns-dykkere, tynnlufts-flygere, sårbarhets-akrobater og animasjons-animatører, kjære kitsch-detektiver, reduksjonsfanatikere og reproduksjonsbarbarer, kjære mini-maximalister, selvreferensielle spesialister, tradisjons-terrorister og konvensjons-sadister, politiske sado-masochister og fremtidens kunstmarkedsspekulerende asosialister, kjære budskapsbringere, fryktskapere, paradis-forkynnere, kjære forbundsstiftere, -isme-konstruktører og alle andre, her ikke nevnte, men likeså potente kunstoperatører: Jeg gratulerer med skoleplassen og ønsker dere alle en riktig god morgen!»

22

Så spør jeg igjen:


Som du ser, mulighetene er mange. Du er sjefen.

Spørsmålet er viktig. Du må ikke besvare det med en gang, men etter hvert som du opplever, observerer og reflekterer, vil du få et stadig klarere bilde av hva du ønsker å gi, hva du håper å stå for. Jeg har et oppfølgerspørsmål: Er du deg ditt indre anliggende bevisst? Og videre: Vil du dele det med publikum, eller skal det forbli din egen vel beskyttede hemmelighet? Dette spør jeg om fordi det kan være utfordrende å gi





23





publikum tilgang til en selv. Men sang er kommunikasjon. Sjenanse er ingen hindring, den kan du lære å overvinne, men du må ha noe på hjertet. Kallet er stort, vit at du kan skape forvandling. Du kan heve oss tilhørere ut av hverdagen, minne oss om vesentlige verdier. Hjelpe oss til å oppdage hvem vi er, dypest inne.

Fremskritt innen kunsten lar seg vanskelig definere, men på ett felt har det utvilsomt skjedd en revolusjon: Kunnskap er tilgjengelig for alle, og det i et ufattelig stort omfang. Listen over typer faglitteratur synes uendelig. Det samme gjelder innspillinger og live-opptak fra operascener og konsertpodier. Finn frem til hva som er relevant for deg. Ingen kan lenger skylde på uvitenhet.

Du har et indre bilde av hvem du er. Ut fra det skaper du din type, din stil. En intendant jeg hadde, pleide å uttrykke det slik: «Meine Unverschämtheit ist meine Charme», min uforskammethet er min sjarm. Det er kanskje å dra det litt langt!

Jeg etterspør bevissthet. Det ligger ingen gevinst i å vandre inn i fremtiden som en søvngjenger. Langt bedre er det å gå klinisk til verk. Stopp opp et øyeblikk. Vurder om det du legger opp til virkelig er resultatet av et bevisst valg. Hva ønsker du mest av alt og hvordan kan du gå frem for å få dette oppfylt? Bestem deg gjerne for at intet er umulig. Realiteten kan du saktens tilpasse deg etter hvert som den blir synlig. I denne bransjen er det lettere å trekke fra enn å legge til.

25

Den moderne sangeren

Forskeren Anthony M. Benis beskriver mennesketyper: «Den narsissistiske typen. Sangvinsk personlighet, karismatisk personlighet, demagog. Gestus: Jeanne d’Arc- positur, øynene vendt mot himmelen idet hun mottar anerkjennelse. Armer vidt utslått med håndflaten vendt opp og sprikende fingre. En positur ofte inntatt av sangere og religiøse ledere. Napoleonsk.»

Ett er sikkert: Den type sanger som primært er en narsissistisk formidler av lyd og stereotype gester, er i dag utdatert. Vår tid vil ha en kunstner som skal kunne formes, forvandles og tilpasses rolle og omgivelser - en som skal bidra til å forstørre tilhørerens verden. Den kanskje største utfordringen er det sørgelige faktum at nettopp instrumentet, stemmen, kan bli vår tvangstrøye. Stemmen, som skal være selve uttrykksforløseren, står i stedet frem som problemfaktoren som begrenser. Sangere lar seg i altfor stor grad terrorisere av fiksjoner om perfekt stemmeføring. Et slikt mål er meningsløst dersom sangen ikke står i relasjon til musikk og tekstlig/emosjonelt innhold. En perfekt stemmeføring kan ikke eksistere isolert. Et sangstudium med fokus kun på stemme er i en kunstnerisk verden en kriminell handling.

Kanskje er nettopp stemme-fiksering en vesentlig grunn til at sangeren, dessverre, innehar en isolert plassering i det musikalske mangfoldet. Mange dirigenter og instrumentalister synes det er vanskelig å arbeide med sangere. De oppfatter dem som ikke å være musikere i samme grad som dem selv.

26

Giuseppe Verdi skal ha hatt behov for en utblåsning: «Hvor fantastisk ville ikke opera ha vært uten sangere!» At Claude Debussy og vår egen Edvard Grieg heller ikke uttrykte den største sympati for arten sanger, er rikelig dokumentert. Men Grieg fant sin Nina og Verdi sin primadonna Giuseppina Strepponi, to sangerinner som begge på hver sin måte visste å utvikle det kunstnerisk ekte og var glimrende musikere på kjøpet. I begge tilfeller ble sangerinnene ikke bare komponistenes næreste kunstneriske partnere, men også deres ektefeller.

Jeg tror mange dirigenter og musikere opplever at den musikalske linjen fremstår mindre klar og leselig hos en sanger enn hva tilfellet er når de lytter til et instrument. Hva kan dette komme av? Kanskje opplever de at det musikalske forløpet blir distrahert av emosjonen som svinger i en stemme? Noen stemmer blir nettopp beskrevet som «instrumentale», i motsetning til en stemme som er mer følelsesladet av karakter. Plassering av tekst kan også gjøre ren musikalsk artikulasjon mindre tydelig. Men klangidealet til enhver instrumentalist er utvilsomt å få instrumentet til å «synge».

Vel er det nærliggende å ønske at dirigenter har solid innsikt i den menneskelige stemmen, men ofte er det ikke slik. Likevel er det dirigenten offentligheten og media henvender seg til i praktisk talt alle musikalske anliggende, de vokale inkludert. Til og med regissøren kan bli bedt om å uttale seg om sanglige spørsmål før sangeren. Ved mesterklasser i Lied-sang gjelder tidvis samme regel. Pianisten, ikke sangeren, blir tilkalt som eksperten.

27

Giuseppe Verdi skal ha hatt behov for en utblåsning: «Hvor fantastisk ville ikke opera ha vært uten sangere!» At Claude Debussy og vår egen Edvard Grieg heller ikke uttrykte den største sympati for arten sanger, er rikelig dokumentert. Men Grieg fant sin Nina og Verdi sin primadonna Giuseppina Strepponi, to sangerinner som begge på hver sin måte visste å utvikle det kunstnerisk ekte og var glimrende musikere på kjøpet. I begge tilfeller ble sangerinnene ikke bare komponistenes næreste kunstneriske partnere, men også deres ektefeller.

Jeg tror mange dirigenter og musikere opplever at den musikalske linjen fremstår mindre klar og leselig hos en sanger enn hva tilfellet er når de lytter til et instrument. Hva kan dette komme av? Kanskje opplever de at det musikalske forløpet blir distrahert av emosjonen som svinger i en stemme? Noen stemmer blir nettopp beskrevet som «instrumentale», i motsetning til en stemme som er mer følelsesladet av karakter. Plassering av tekst kan også gjøre ren musikalsk artikulasjon mindre tydelig. Men klangidealet til enhver instrumentalist er utvilsomt å få instrumentet til å «synge».

Vel er det nærliggende å ønske at dirigenter har solid innsikt i den menneskelige stemmen, men ofte er det ikke slik. Likevel er det dirigenten offentligheten og media henvender seg til i praktisk talt alle musikalske anliggende, de vokale inkludert. Til og med regissøren kan bli bedt om å uttale seg om sanglige spørsmål før sangeren. Ved mesterklasser i Lied-sang gjelder tidvis samme regel. Pianisten, ikke sangeren, blir tilkalt som eksperten.

Min visjon er at sangeren i fremtiden vil kreve sin rettmessige plass og respekt som den naturlige autoriteten på sitt fagfelt. For å kunne gjøre dette, må han fremstå som en generelt godt informert kulturperson og må kunne uttale seg klart og sikkert om sitt fagområde. I jungelen av påståelige pedagoger og de mange som ikke er sangere, men uttaler seg med stor autoritet om sang, er det lett å bli defensiv. Jeg utfordrer sangeren til å tenke selvstendig, sette sin egen norm. Plasser deg selv på første rad! Dersom undervisningen av unge sangere kan føres med dette målet for øyet, vil vi kunne glede oss over en moderne sangergenerasjon som kan møte dagens krav. De skal stå frem som kunstnere, på lik linje med andre klassiske solister og kulturbærere generelt.

Lise Fjeldstad: «Av og til må man hoppe. I spranget har jeg som oftest funnet meg selv.»

anne gjevang fra drøm til scene

Documents