analyseavutenlandskegjestersholdningertil ......66 nedfarter og 31 heiser, et langrennløypenett, og...

ANALYSEAVUTENLANDSKEGJESTERSHOLDNINGERTIL

UTBYGGINGAVRASKIFTETVINDKRAFTVERK

PublisertavMIMIRAS,28.06.13

Foto:AustriVindDA

ANALYSE AV UTENLANDSKE GJESTERS HOLDNINGER TIL UTBYGGING AV RASKIFTE VINDKRAFTVERK

2

Denne rapporten beskriver arbeidet med analysen av utenlandske gjesters holdninger til en eventuell etablering av Raskiftet Vindkraftverk i Trysil.

Oppdragsgiver for arbeidet har vært Trysil Kommune v/Gro Svarstad.

Arbeidet er utført i perioden mai – juli 2013 i tett dialog med oppdragsgiver. Mimirs prosjektleder har vært Torill Olsson, med Magnus Mackay som prosjektmedarbeider.

Vi takker for et hyggelig og spennende samarbeid og håper at arbeidet kan bidra positivt til den videre utviklingen av Trysil som reisemål.

Oslo, 28.06.13

Torill Olsson

Forord


3

1.1 Formål Energiselskapet Austri Vind har søkt konsesjon for å bygge Raskiftet Vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i Trysil og Åmodt kommuner. Vindkraftverket ligger 20 minutters biltur fra Trysil sentrum. Vindmøllene vil ikke direkte berøre Trysils kjerneområde for turisme, men vil være synlige fra Trysilfjellet og Osensjøen.

Utbyggingen av vindkraftverk er omfattet av en rekke ulike problemstillinger som må belyses. Formannskapet i Trysil fattet den 05.02.13 følgende vedtak: «Det må gjennomføres en undersøkelse blant kommunens utenlandske gjester og turoperatører i aktuelle land om hva utenlandske gjester forventer å oppleve i Trysil som reisemål».

Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av dette vedtaket.

1.2 Forståelse og tilnærming til oppdraget Vår forståelse er at formannskapet ønsker svar på ”hva utenlandske gjester forventer å oppleve i Trysil” for å avklare om disse forventningene er forenlig med utbygging av Raskiftet Vindkraftverk. Vi forstår videre at undersøkelsen kun gjelder utenlandske gjester, og kun utenlandske gjester i kommersielle anlegg, ikke eventuelle utenlandske eiere av fritidsboliger. Undersøkelsen gjelder ikke hytter og fritidsboliger, og dermed heller ikke eventuelle utenlandske eiere av fritidsboliger.

Temaet belyses gjennom å se på følgende hovedmomenter:

- Hva forventer utenlandske gjester å oppleve i Trysil, dvs hva er motiv eller driver for få

velge Trysil som reisemål?

- Hvordan vil en realisering av vindmølleparken påvirke de utenlandske gjestenes oppfatning

av Trysil som reisemål?

- Hvordan vil arealbruken på Raskiftet påvirke turismen i dag og i fremtiden? Brukes

området av de utenlandske turistene i dag? Eller er det et viktig område for fremtiden, for

eksempel i forhold til barmarksatsningen?

Vi skiller i undersøkelsen mellom vinterturister og gjester i barmarksesongen, fordi disse har svært ulike drivere og adferd på reisemålet. Mens skituristene er veldig fokusert på hovedaktiviteten ski, vil gjester i barmarksesong ofte ha en mye større radius. Dette gjelder særlig gjester med en viss oppholdstid, som er det man ønsker seg barmarksesongen i Trysil fremover.

1 Bakgrunn og rammer


4

Vi inkluderer også i rapporten en kort oppsummering av relevant forskning på temaet vindmøller og turisme.

Analysen er gjennomført ved hjelp av to undersøkelser:

1) Intervju av turoperatører med reiser til Trysil, for å avklare:

motiv for å selge Trysil og hva de/gjestene ønsker å oppleve (vinter og barmark)

hvordan synligheten av ev vindmøller vil oppfattes

om arealene rundt Raskiftet brukes i dag eller om de tenker det er viktig areal

fremover

holdninger til vindmøllene i forhold til Trysil som nylig sertifisert bærekraftig

reisemål

I alt ble det gjennomført 14 intervjuer.

Undersøkelsen er rettet mot turoperatører da det ikke var mulig å intervjue utenlandske gjester direkte.

2) Intervju av sentrale ressurspersoner i utviklingen av Trysil som reisemål, for å avklare

hva de har av kunnskap om utenlandske gjesters motiv for å velge Trysil og hva de

ønsker å oppleve (vinter og barmark)

om betydningen av arealene rundt Raskiftet ift. dagens turisme

om mulig fremtidig betydning av arealene rundt Raskiftet, dvs. er disse arealene

viktige for den videre utvikling av Trysil som helårig og bærekraftig reisemål?

I alt ble det gjennomført 7 intervjuer.

Begge undersøkelsene ble gjennomført ved at aktuelle respondenter først fikk tilsendt en e-post med informasjon om vindmølleprosjektet (inkl. illustrasjon av hvordan vindmøllene vil se ut), og senere fulgt opp på telefon.

Spørreskjemaer og intervjuguider ble utarbeidet i samarbeid med oppdragsgiver. I tillegg har oppdragsgiver bidratt med kontaktinformasjon for turoperatørene og de lokale ressurspersonene som ble intervjuet. Oppdragsgiver har også hjulpet til med utvelgelsen av bilder for å illustrere den visuelle effekten av en ev vindmøllepark.

Både spørsmålene og svarene i undersøkelsen er sett opp i mot gjeldende strategier og mål for utviklingen av Trysil som reisemål.


5

1.3 Bakgrunnsinformasjon om vindmøller og turisme Utbyggingen av vindkraftverk i Norge er på mange måter et kontroversielt tema. Argumentene mot vindkraftutbygging er knyttet til konsekvenser for biologisk mangfold, behov for utbygging av ledningsnettet i deler av landet, og konsekvenser for beboere og tilreisende når det gjelder lydmessig og visuell forurensning (ZERO, 2010). Argumentene for vindkraft dreier seg i hovedsak om å redusere utslippene av CO2 ved å produsere kraft fra fornybare kilder. EU har som mål å redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent innen 2020, samtidig som andelen energi fra fornybare kilder skal økes med 20 prosent (Statkraft, 2013).

I konsekvensutredningen (KU) for Raskiftet (Sweco, 2012) ble det gjort en gjennomgang av eksisterende undersøkelser av konsekvensene av vindkraftverk for reiseliv og turisme. KU’en nevner noen undersøkelser ift konsekvenser for hytteturisme, men de er ikke relevante for denne rapporten da hytteturisme er utenfor rammen av oppdraget. Når det gjelder hvordan vindkraftverk kan påvirke reiseliv generelt, er det få undersøkelser fra Norge. I 2009 gikk Vestlandsforskning gjennom totalt 23 publikasjoner fra inn- og utland for å se på forholdet mellom reiseliv og vindkraftutbygging. Konklusjonen den gang var at det ikke var registrert «mange eller store konflikter i dag mellom eksisterende vindkraftanlegg og eksisterende reiseliv i Norge». Vestlandsforskning påpeker imidlertid at undersøkelser tyder på at konfliktnivået kan øke dersom det blir «større eller flere anlegg langs norskekysten, og at disse i økende grad blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag. Vi kan imidlertid ikke si noe mer presist om hvor den kritiske grensen for ytterligere reiselivsutbygging ligger.» Siden 2009 har det vært flere enkeltsaker i media knyttet til etableringen av vindkraftverk. I disse er det først og fremst lokalbefolkning og hytteeiere som har innvendinger, og gjester i kommersielle anlegg oppleves sjeldent som en interessentgruppe. Samtidig er det åpenbart at kommersielle gjester vil velge andre reisemål dersom de opplever at ev vindmøller forringer destinasjonen.

1.4 Trysil som reisemål Trysil er en av Norges største fjelldestinasjoner med rundt 700 000 kommersielle gjestedøgn pr år, 6 000 private hytter og 400 helårs caravanplasser. Reiselivet er en hjørnesteinsnæring i kommunen. Hoved driveren for turismen i Trysil er Trysilfjellet; alpinanlegget som omfatter totalt 66 nedfarter og 31 heiser, et langrennløypenett, og som også er tilrettelegging for vandring og sykling i barmarksesongen. 90 % av gjestedøgnene er i dag knyttet til vintersesong, og det jobbes aktivt med sesongforlengelse.

Statistikk fra Destinasjon Trysil tyder på at 75 % av gjestene i de kommersielle anleggene i vintersesongen er utenlandske. De største markedslandene er Danmark (36 %), Sverige (28 %), Norge (23 %), Tyskland (4 %), Russland (3 %), og Nederland (2 %). Det er derfor av stor betydning hvordan de utenlandske gjestene oppfatter etableringen av en ev vindmøllepark.


6

I 2009 ble Trysil valgt som en av pilotdestinasjonene i prosjektet «Bærekraftige Reisemål», og har siden da jobbet målrettet med å sette bærekraftig utvikling i system. Innsatsen har gitt avkastning, og Trysil fikk tidligere i år, som en av fire destinasjoner i Norge og en av de første i verden, tildelt merket «Bærekraftig destinasjon». Dette er et nasjonalt program, men det arbeides for tiden med tilsvarende ordninger i andre land. Et viktig tema for denne undersøkelsen er derfor om, og i tilfellet hvordan, utenlandske gjesters holdninger til vindmølleparken påvirkes av deres kjennskap til Trysil som bærekraftig reisemål.

1.5 Sentrale planer for utvikling av Trysil som reisemål I 2012 lanserte Destinasjon Trysil sin reiselivsstrategi mot 2020 (Destinasjon Trysil, 2012), med følgende overordnede mål:

Innen 2020 skal Trysil som Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon

- ha 1 000 000 kommersielle gjestedøgn i 2020 (fra 630 000 i 2011) hvorav 800 000 (80 %) kommersielle gjestedøgn er i perioden november – april (fra 526 000 i 2011) og 200 000 (20 %) kommersielle gjestedøgn er i mai – oktober (fra 70 000 i 2011)

- være den største hyttebygger-kommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal verdiskapning og bærekraftig materialbruk

- snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggertallet fra 6700

De strategiske hovedområdene er:

- Tilgjengelighet og infrastruktur - Vinteropplevelser - Aktive konferanser - Idrettsopplevelser - Hyttekommunen - Arrangement og aktiviteter - Markedsføring, salg og kommunikasjon - Service- og handelstilbud - Vertskap og kompetanse - Fellesoppgaver

Trysilfjellet er viktig særlig om vinteren, men også som et sentralt opplevelsesområde i barmarksesongen. Raskiftet og området rundt Osensjøen er ikke nevnt spesifikt i Destinasjon Trysils strategi mot 2020. Målet er imidlertid at sommersesongen i 2020 skal bidra med 20 % av overnattingene. Strategien for sommeren har visjonen «Naturens fornøyelsespark» og viktige aktiviteter er golf, rulleski, aktiviteter til fots, jakt og skogsfugljegere samt ulike former for innlandsfiske.


7

I gjeldene arealplan for Trysil (Trysil Kommune, 2007/2009) er Osensjøen pekt ut som utviklingsområde for hytteutbygging og vannsportaktiviteter. Området har i dag 1 300 hytter, dvs rundt 20 % av totalt antall hytter i Trysil. I tillegg er det er regulert, avsatt eller påbegynt tomter og planer som til sammen vil gi Osensjøen 2779 hytter hvis alt realiseres. Satsningen er knyttet opp mot målene i kommuneplan for Trysil som sier at det skal legges til rette for at «grendene blir aktive bidragsytere i utviklingen av Trysil som helårig reisemål». Vi vil påpeke at det kan være en konflikt mellom målet om hytteutvikling og bygging av vindkraftverk ved Osensjøen. Vårt mandat er knyttet til eventuelle internasjonale gjester i campingbedriftene rundt Osensjøen, så konfliktpotensialet vurderes ikke nærmere her.


8

2.1 Plassering og nøkkeltall Planområdet for Raskiftet Vindkraftverk er lokalisert på vestsiden av Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark. Det 26,9 km2 store planområdet dekker høydedragene Raskiftet (809 moh.), Ulvsjøfjellet (809 moh.) og Halvorsberget (770 moh.). Bildet nedenfor viser planområdet med turbiner og andre nødvendige installasjoner.

Planområde for Raskiftet vindkraftverk, med eksempel på plassering av turbiner, nettløsningog atkomstvei. Kilde: Sweco, 2012

Raskiftet vindkraftverk er planlagt med samlet installert effekt på inntil 111 MW. Hver turbin kan ha en installert effekt på 2-5 MW. Turbinstørrelsen vil avhenge av hvilken leverandør som blir valgt. Planarbeidet og konsekvensutredningene er basert på en eksempelløsning med 37 vindturbiner, hver på 3 MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere ca. 340 GWh pr. år. Dette tilsvarende ca. 3 100 brukstimer pr. år. At produksjonen målt i forhold til installert effekt blir like høy på Raskiftet som på lokaliteter langs kysten, skyldes at man på Raskiftet kan installere vindturbiner med ekstra stor rotor. Turbinene som er lagt til grunn i utredningsarbeidet har navhøyde på 119 m og rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 175 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate slik det er pålagt, og vil være utstyrt med hinderlys i samsvar med gjeldende regler. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene. Arealbehovet til montasjeplassene er ca. 1 200 m2 pr. vindturbin.

2 Raskiftet Vindkraftverk


9

Nøkkeltall for Raskiftet vindkraftverk – utredet utbyggingsløsning. Kilde: Sweco, 2012

2.2 Konsekvensutredning utarbeidet av Sweco Rådgivingsselskapet Sweco har produsert en konsekvensutredning i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om vindkraftverket på Raskiftet. Utredningen omfatter en beskrivelse av rammen for vindkraftverket, områdene rundt, og konsekvenser for landskapet, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og ferdsel, og naturmangfold.

I følge denne konsekvensutredningen er det ingen konkrete reiselivsetableringer i/ved planområdet, men Osenområdet er et viktig område for camping og hytter. I reiselivsdatabasen (rlb.no) er det registret to overnattingssteder ved Osensjøen, mellom 3 -7 km fra det planlagte vindkraftverket. Disse er Sjøenden Camping og Osensjøen Turistsenter.

Osensjøen er, som nevnt i kapittel 1.4, ikke definert som viktig i Destinasjon Trysils strategi mot 2020. Det er imidlertid gitt opplysninger om bygging av 80 hytter for salg på østsiden av Osensjøen (Baksjøberget), samt ønske om en ny brygge som dermed vil gi muligheter for flere båter på sjøen.

Osensjøen er altså først og fremst viktig for utvikling av private hytter (som ikke inngår i dette mandatet) og for de aktørene som driver camping i området. Disse gjestene inngår i mandatet for dette prosjektet. Konsekvensutredningens beskrivelse av virkning av et ev vindkraftverk er derfor relevante for disse gjestene. Hovedpunktene gjengis nedenfor.

direkte ved at inngrepene får en effekt på (det eksisterende eller fremtidige) reiselivsproduktets opplevelsesverdi, bruksverdi eller tilgjengelighet;

indirekte ved at utbyggingen kan gi redusert besøk på overnattingssteder eller i området generelt fordi besøkende vurderer det som uinteressant/”ødelagt” (image/ omdømme).

Direkte virkninger av vindkraftverket: Vindkraftverket vil endre opplevelsen av området og interne veier vil krysse stier. Fot-/skiturer vil fortsatt være mulig, og det vil bli enklere å ferdes i området på et nettverk av grusede veier. Med inntreden av 175 m høye turbiner og veier endres imidlertid området fra et naturområde til nærmest et industriområde. Det er sannsynlig at området


10

tiltrekker andre grupper av turister enn de som søker til området i dag. Her bør det imidlertid også nevnes at området hvor turbinene er planlagt ikke er spesielt markedsført mot turister og der er heller ikke registrert som viktig for reiselivet. Indirekte virkninger av vindkraftverket: Turbinene vil være synlige over store avstander og det er de visuelle virkningene som vil være størst for reiselivet i området. Vurderingene her er basert på et teoretisk synlighetskart som viser hvor mye og hvor mange av turbinene som vil være helt eller delvis synlige fra omkringliggende områder (Sweco 2012). Det er også utarbeidet en rekke visualiseringer hvor turbiner er satt inn i bilder fra området. Hele vindkraftverket vil være synlig på 9-10 km avstand fra Osen Vannsport og Camping, Sandvika Camping og Sjøenden camping. I den grad de besøkende synes det er en ulempe å se turbiner og dermed velger andre steder, vil det være negativt for disse reiselivsaktørene. Det vurderes som sannsynlig at vindkraftverket vil påvirke campingplassenes image noe slik den fremstår i deres markedsføring, knyttet til blant annet idylliske og fredelige omgivelser. Det kan være mulig å bruke vindkraftverket som noe positivt i markedsføringen. Blant annet kan det vises til Smøla hvor man har valgt å satse på vindkraft i reiselivssammenheng (Sweco, 2012). I driftsfasen vil anlegget ha virkninger knyttet til utsikt, opplevelse og støy i utfartsområder og i hytteområder. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden av Osensjøen, som vil påvirkes av vindkraftanlegget.

2.3 Synlighet Som en del av KU’en ble det utarbeidet en rekke visualiseringer hvor turbiner er satt inn i bilder tatt fra utvalgte plasser i området. Totalt 13 bilder ble presentert i KU. Trysil Kommune v/Bjørn Tore Bækken har uttalt følgende om hvilke bilder som er mest representative for synligheten fra de to aktuelle turistområdene for denne undersøkelsen; Trysilfjellet om vinteren og Osensjøen om sommeren. «Ingen av de bildene jeg har foreslått er representative for hvordan det vil se ut fra Trysilfjellet. Derfra snakker vi om avstander på mer enn 20 km til møllene. Det som kommer nærmest et tenkt bilde fra Trysilfjellet av de illustrasjonene som ligger i dokumentet er bilde nr. 11, tatt fra Moberget mot nord, på en avstand av 21 km.

De bildene som er mest representative for reiselivstilbud langs Osensjøen er bilde nr. 2 fra Sjøenden mot nordvest, og bilde nr. 6 fra Hammeren mot sørvest. Begge disse bildene ligger i nærheten av både eksisterende hytteområde og planlagte framtidige hytteområder/reiselivsanlegg.»

Disse tre bildene, som vist under, ble også brukt i spørreundersøkelsene med de utenlandske turoperatørene og de lokale ressurspersonene.


11

Bilde 11 – Moberget mot nord

Bilde 2 – Sjøenden mot nordvest

Bilde 6 – Hammeren mot sørvest

Som nevnt er disse bildene ikke nøyaktig representative for hvordan et ev vindkraftverk vil se ut fra turistområdene på Trysilfjellet og Osensjøen. Bildene illustrerer imidlertid at avstanden gjør at vindmøllene er svært lite synlige fra det stedet som er mest brukt av turister i dag, nemlig Trysilfjellet. Med unntak av de gjestene som besøker campingplassene ved Osensjøen, vil de utenlandske turistene i kommersielle anlegg i Trysil se lite til en ev vindmøllepark ved Raskiftet.


12

2.4 Støy KU’en gjorde også rede for i hvilken grad det ville være noen konsekvenser av støynivået som følge av vindmøllene. Støy fra vindturbiner er bredspektret og lager en susende og noe pulserende lyd. Deler av dette støyspekteret er såkalt lavfrekvent. Lavfrekvent støy skiller seg ikke fra annen støy rent fysisk, men er den delen av støyen som inneholder de dypeste tonene, den ”brummende” delen av støyen, som ligger mellom 10 – 200 Hz. Dersom en stor andel av lydenergien fra en støyende kilde ligger i de laveste frekvensene, så kan dette oppfattes som noe mer plagsomt enn dersom lydenergien er jevnt fordelt over hele det lydspekteret som vi mennesker kan oppfatte (Sweco, 2012). I følge KU’en er områdene rundt vindmølleparken primært definert som LNF-områder (Landbruk-, natur- og friluftsområder), i den siste utgaven av kommuneplanene til Åmot, Trysil og Elverum kommune. Grenseverdiene for støynivået i LNF-områder, som lagt frem av Miljødepartementet, kan ses på tabellen nedenfor.

Kilde: Sweco, 2012

Støyberegningene i KU’en viste at i alt 8 fritidsboliger ville få støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden 45 dB. 59 bygg ville ha støynivå i intervallet fra 40 til 45 dB og man måtte anta at man her i perioder kunne i varierende grad bli berørt av hørbar støy. Lydnivåer på 50-60 dB årsmidlet Lden må påregnes i selve planområdet. Enkelte deler av Osensjøens vestside vil ved spesielle forhold også kunne høre støy fra enkelte av turbinene. Det er ikke tatt videre hensyn til støy i denne undersøkelsen ettersom det ikke under normale forhold anses for å være en særlig stor konsekvens i de områdene som benyttes av utenlandske turister.


13

Det ble gjennomført totalt 14 intervjuer med utenlandske turoperatører fra 6 land. Disse befant seg i hhv. Danmark, Sverige, Tyskland, England, Estland og Russland. Operatørene ble stilt i alt 9 spørsmål innenfor fire kategorier:

a. Innledende spørsmål for å avklare relevans b. Spørsmål om Trysil som destinasjon c. Spørsmål om Raskiftet Vindkraftverk d. Spørsmål om Trysil som bærekraftig destinasjon

Alle operatørene hadde på forhånd fått en e-post som beskrev undersøkelsesformålet og der de tre relevante illustrasjonsfoto var lagt ved.

3.1 Innledende spørsmål En forutsetning for å ta del i undersøkelsen var at turoperatørene solgte turer til Trysil i dag, enten om sommeren eller vinteren. Samtlige av operatørene hadde turer til Trysil om vinteren, mens kun to hadde tilbud om turer om sommeren. Dette samsvarer med situasjonsbeskrivelsen og strategien for Trysil, som klart viser til vinterturismen som den viktigste sesongen. Det betyr også at operatørene i mye mindre grad kunne svare på spørsmålene knyttet til sommerturismen.

Operatørene ble spurt hvilke områder av Trysil deres kunder benytter seg av i Trysil. Om vinteren er det Trysilfjellet som i all hovedsak benyttes, da også alpinanlegget, sentrumsområdet, og hytteområdene blant annet på Fageråsen.

Også om sommeren var det fjellområdene som var mest brukt, men også til dels tur- og hytteområdene i kommunen, herunder inkludert Osensjøen.

3.2 Spørsmål om Trysil som destinasjon Operatørene ble spurt hvordan de vil beskrive Trysil som reisemål og hvorfor de inkluderer nettopp denne destinasjonen i sin portefølje. De beskrev Trysil på følgende måte:

- Største vinterdestinasjon i Norge - Ting fungerer - God skikjøring på alle nivåer - God overnatting (hotell og hytter) - Bra familiedestinasjon - God tilgjengelighet fra Sverige, Danmark og Gardermoen Flyplass - Godt alternativ til Alpene - Fin natur - Godt opparbeidet merkevare (mange kjenner Trysil)

3 Intervjuer med turoperatører


14

Videre ble de spurt hva kundene deres forventer på en ferie til Trysil. Her var svarene ganske like:

- God skikjøring (alpint og langrenn) - Gode overnattingsmuligheter (hotell og hytter) - Flott natur - Noe annet en Alpene (færre turister, mindre utbygd) - Gode snøforhold - Bra familieturer

3.3 Spørsmål om Raskiftet Vindkraftverk Operatørene ble forklart hvor vindmølleparken vil ligge, og vist bildene som illustrerer synligheten. Spørsmålet de fikk var hvordan de tror deres sommer- og vinterkunder vil reagere på etableringen av en vindmøllepark.

10 av 14 svarte at de stiller seg nøytrale til dette både om sommeren og vinteren. Begrunnelsen var at vindmøllene er svært lite synlige fra Trysilfjellet, at de ikke ville få konsekvenser for skiopplevelsen, og at flere (spesielt danskene) er vant til å se vindmøller tidligere.

To operatører var nøytrale ift vintergjester, men negative ift sommersesongen. Begrunnelsen for den negative innstillingen var at vindmøllene er et inngrep i naturen, dvs at naturen ikke lenger er uberørt (som var definert som en viktig forventning i punkt 3.2.).

En operatør var både positiv og negativ. Positiv fordi det er bra med bærekraftig energi, men negativ fordi det er et inngrep i naturen.

En operatør var positiv til sommer og vinter. De mener at folk er vant med vindmøller, at noen vindparker kan være attraksjoner i seg selv, og at det er fremtidstenkende av Trysil å satse på vindkraft.

En operatør var negativ både sommer og vinter fordi det er et inngrep i naturen.

3.4 Spørsmål om Trysil som «Bærekraftig Destinasjon» Kun to av 14 operatører svarte at de kjente til at Trysil nå var blitt sertifisert som en «Bærekraftig destinasjon».

Blant operatørene var det to som mente at vindmølleparken var negativ, og en som mente den var positiv, sett i lys av sertifiseringen. Flesteparten mente altså at vindmølleparken verken styrket eller svekket Trysils posisjon som «Bærekraftig destinasjon».


15

For å få flere signaler på hva som er viktig for internasjonale gjester i kommersielle bedrifter i Trysil er det også gjennomført intervjuer med lokale aktører. Disse aktørene er valgt ut av oppdragsgiver. Utvalgskriteriet er enten at de jobber med internasjonale gjester og/eller at de er kjent med planene for den videre utviklingen av Trysil som reisemål. Særlig er disse respondentene viktige for å avklare hvordan en ev vindmøllepark vil virke inn i forhold til vedtatte strategier om økt satsning på barmarksesongen.

Totalt pekte oppdragsgiver ut 9 respondenter. Av disse stilte 7 seg tilgjengelige til intervjuer. Alle fikk tilsendt en e-post i forkant med informasjon om undersøkelsesformålet og de tre illustrasjonsbildene. Aktørene ble spurt i alt 7 spørsmål innenfor de samme 3 kategoriene som operatørene:

a. Spørsmål om Trysil som destinasjon b. Spørsmål om Raskiftet Vindkraftverk c. Spørsmål om Trysil som bærekraftig destinasjon

4.1 Spørsmål om Trysil som destinasjon Aktørene ble først spurt om hvilke forventninger de trodde utenlandske turister hadde til å feriere i Trysil, om sommeren og om vinteren. De hadde følgende svar:

Sommer

- Uberørt natur - Vandring i fjell, skog og mark - Fiske i sjøen og elver - Sykling, kano og rafting - Camping - Gode priser

Vinter

- Norges største alpindestinasjon - God service - Aktiviteter for hele familien - Trysilfjellet og naturen rundt - Skikjøring (alpint og langrenn) - Gode hoteller og hytter

Videre ble aktørene spurt hvordan de trodde en ev vindmøllepark ville påvirke utenlandske turisters motiver og forventninger til Trysil. De fleste svarte at det ikke ville ha noen særlig påvirkning, og at turistene ville ha de samme forventningene til Trysil som alltid. En svarte at de ikke visste, men mente også at det ikke ville komme færre turister pga. vindmøllene. Det var to aktører som mente at forventningene ville bli lavere pga. at naturen ville bli berørt, støy og synlighet. Disse to aktørene var de som har sine virksomheter nærmest til Osensjøen, og gav tydelig utrykk for at dette påvirket deres meninger. De fryktet å miste kunder og at eiendommene skulle tape seg i verdi.

Aktørene ble også spurt hvor viktig de mente at Osensjøen er, og potensielt kan bli, for Trysils attraksjonskraft mot utenlandske turister. Også her er det et skille mellom de aktørene som er

4 Intervjuer med lokale aktører


16

basert ved Trysilfjellet og de som er ved Osensjøen. Førstnevnte gruppe mener ikke Osensjøen er spesielt viktig i dag, men at Trysilfjellet generer langt flere turister, spesielt om vinteren. Osensjøen er primært relevant for norske hytte- og campingturister om sommeren. Noen av aktørene ser imidlertid at Osensjøen kan bli noe viktigere hvis Trysil ønsker å satse som en helårs destinasjon.

Aktørene ved Osensjøen derimot mener at sjøen blir viktigere og viktigere. De ønsker å utvikle både hytter og aktiviteter i området. Flere av disse har nylig stiftet Osensjøen Reiselivslag, med utvikling av aktiviteter som mål, samt å bedre samlet kunne påvirke reiselivssatsingene i Trysil.

4.2 Spørsmål om Raskiftet Vindkraftverk I neste runde ble aktørene spurt hvordan de trodde utenlandske turister ville reagere på å se vindmøller (som vist på bildene) når på ferie i Trysil. Spørsmålet var todelt; i forhold til sommer og vinter.

Når det gjaldt om vinteren var alle enige om at vindmøllene knapt var synlige fra Trysilfjellet og at de derfor ikke trodde de ville reagere i det hele tatt. Flere kommenterte også at mange utenlandske turister er vant til synet av vindmøller fra hjemlandet sitt.

Også for sommerturistene mente de fleste at de ikke ville reagere noe særlig. De som vandrer eller oppholder seg i umiddelbar nærhet vil muligens reagere negativt.

Aktørene ved Osensjøen mente imidlertid at synet av vindmøllene, og i tillegg veiene til/fra anlegget, vil ha negative konsekvenser for sine gjester.

4.3 Spørsmål om Trysil som bærekraftig destinasjon I siste omgang ble aktørene spurt om de trodde sertifiseringen av Trysil som bærekraftig destinasjon ville påvirke utenlandske turisters syn på ev realisering av vindmølleparken.

Foruten den ene aktøren som ikke visste, svarte alle aktørene at det vil kunne være både positive og negative påvirkninger. På den ene siden er det et inngrep i naturen som er negativt i forhold til naturopplevelsen, stillhet i naturen (støy) og synligheten i landskapet. På den andre siden kan det være en positiv påvirkning på grunnlag av at mange ser på vindkraft som et positivt miljømessig tiltak som kan være med å styrke Trysils image som bærekraftig destinasjon.


17

Formålet med denne undersøkelsen har vært å analysere utenlandske gjesters holdninger til utbyggingen av Raskiftet Vindkraftverk. Vår tilnærming til oppdraget har basert seg på å undersøke hvilke motiver utenlandske gjester har til Trysil som reisemål, og hvordan en eventuell realisering av Raskiftet Vindkraftverk vil påvirke destinasjonens attraksjonskraft mot dette markedet.

Raskiftet Vindkraftverk vil eventuelt bli lokalisert på vestsiden av Osensjøen. Vindmøllene vil ikke direkte berøre Trysils kjerneområde for turisme, men vil være synlig fra områdene rundt Osensjøen og til dels Trysilfjellet. Konsekvensutredningen for vindmølleparken viser også at det i enkelte områder rundt Osensjøen, hovedsakelig benyttet til hytter og fritidsboliger, kan oppleve noe støy under spesielle forhold.

Intervjuene med de utenlandske turoperatørene gir ikke inntrykk av at utenlandske turister vil bli særlig påvirket av en eventuell realisering av Raskiftet Vindkraftverk. Majoriteten stiller seg nøytrale, mye fordi vindmøllene knapt er synlig fra Trysilfjellet, hvor flesteparten av kundene oppholder seg. Flere er også vant med å forholde seg til vindmøller i sine hjemland, spesielt danskene. Kun to av operatørene vi snakket med har turer til Trysil om sommeren, og Osensjøen er ikke ansett som et spesielt viktig turistområde. Enkelte operatører mener det kan få noen negative konsekvenser for de sommerturistene som ser på vindmøllene som et inngrep i naturen.

Blant de lokale aktørene i Trysil mener også majoriteten at vindmølleparken ikke vil ha særlige konsekvenser for utenlandske gjester. Dette gjelder spesielt om vinteren og på Trysilfjellet som danner hovedattraksjonskraften for Trysil som reisemål. De aktørene som driver campingbedrifter ved Osensjøen opplever imidlertid en ev vindmøllepark som problematisk. For disse vil støy og visuell effekt av vindmøllene være avgjørende.

For både sommer- og vinteraktiviteten ved Trysilfjellet ser altså en eventuell etablering av Raskiftet Vindkraftverk ut til å være uproblematisk.

Når det gjelder Osensjøen er bildet noe mer komplisert. Som det fremgår over er Osensjøen ikke nevnt som viktig av operatørene vi har snakket med. Det er heller ikke nevnt som viktig av majoriteten av lokale aktører. Det fremheves også at Osensjøen først og fremst brukes av hytteeierne rundt sjøen samt norske gjester på campingplassene. Det er altså få sterke meninger mot utbygging av Raskiftet sett ut fra vårt mandat om å se på internasjonale gjester i kommersielle anlegg.

Sannsynligvis vil både hytteeiere ved Osensjøen og helårs «caravanister» være viktigere interessenter når det gjelder Raskiftet enn de internasjonale gjestene på campingplassene. Vi har i kapittel 1.5 påpekt at det kan se ut som om det er en konflikt mellom kommunens mål om hytte- og næringsutvikling rundt Osensjøen og planene om et vindkraftverk, og at både hytteutvikling og helårs «caravanister» er prioritert i strategien for Trysil mot 2020. Opplevelseskvaliteten, eller reduksjonen i opplevelseskvalitet, vil være lik for alle gjestene rundt Osensjøen. Hvis det skal

5 Oppsummering


18

gjøres en ev vurdering av potensial, skadevirkning og avbøtende tiltak for gjestene rundt Osensjøen, bør naturlig nok de internasjonale gjestene også tas hensyn til.

Sett i forhold til vårt mandat er konklusjonen at undersøkelsen tyder på at en eventuell realisering av Raskiftet Vindpark er mulig å forene med den videre utvikling av Trysil som reisemål i forhold til internasjonale gjester i kommersielle anlegg.

Det vil imidlertid være viktig å finne en god form og innfallsvinkel på kommunikasjonen som både reduserer den negative oppfatningen, men som først og fremst synliggjør og bidrar til å fremheve Trysil som et av verdens første «Bærekraftige reisemål». Intervjuene viste at potensialet knyttet til denne statusen ikke er tatt ut, og uansett hva som skjer med Raskiftet Vindkraftverk, vil både kommunen og reiselivet i Trysil tjene på at denne statusen kommuniseres tydeligere fremover.


19

Austri Vind DA (2012) Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning.

Destinasjon Trysil BA (2012) Reiselivsstrategi for Trysil 2012-2020.

Statkraft (2013) Energikilder: Vindkraft. Nettbasert kilde, oppsøkt 21.06.13. Tilgjengelig: http://www.statkraft.no/energikilder/vindkraft/

Trysil Kommune (2007) Kommuneplan, arealdel. Vedtatt 18.09.07. Nettbasert kilde, oppsøkt 28.06.13. Tilgjengelig: http://www.trysil.kommune.no/tema/bolig-og-

eiendom/planer/Sider/Kommuneplanen.aspx?blankMaster=true

Trysil Kommune (2009) Kommuneplan, langsiktig del 2009-2020. Vedtatt i kommunestyret 16.06.09.

Vestlandsforskning (2009) Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse. Heiberg, Aall og Tveit. Vestlandsforskningsrapport nr. 1/2009.

Zero (2010) Vindkraft i Nord-Norge. Nordby, Kaja. 2. utgave, mai 2010.

Referanseliste

analyseavutenlandskegjestersholdningertil ......66 nedfarter og 31 heiser, et langrennløypenett, og...

Documents