oppdal:365 vinter 2016
Post on 25-Jul-2016
250 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
/ VINTER-16 3OPPDAL:365
V I N T E R 2 0 1 6 G R A T I S
VI GIR DEG DE BESTE ØYEBLIKKENE FRA OPPDAL!ALPINISTENE banker staur i HOVDEN, mens banksjefen spenner på seg LANGRENNSKIA fra hytta si på NERSKOGEN.
I BRUDETAPPENE møtes is, jern og entusiaster, samtidig som Oppdal sitt nye MØTESTED åpner for nye smaker og behag.
Tålmodig setter FELEMAKEREN siste hånd på verket før han titter ut. NORDLYSET flakker rytmeløst over FJELLHEIMEN.
/ VINTER-164 OPPDAL:365
/ VINTER-16 5OPPDAL:365
BORTISTU | OPPDAL KULTURHUS | IMI STØLEN | SKIFER HOTEL
liv@oppdalkonferanse.no www.oppdalkonferanse.no
/ VINTER-166 OPPDAL:365
RF
Ma
rk
ed
sa
vd
05
1115
www.saltdalshytta.no
Saltdalshytta:365
Aurora 994
Ved vårt regionkontor i Trondheim finner du Bård Lie, som mer enn gjerne hjelper deg med dine hytteplaner.
Visningshytte Gjetberget Visningshytte Åsen Saltdalshytta avd. Midt-NorgePå Gjetberget i Oppdal har vi en flott Aurora SMART 170 visningshytte, og du er hjertelig velkommen på besøk.
Både Oppdal og Saltdalshytta er naturlige førstevalg for deg som ønsker å få mer ut av fritiden, både sommer og vinter. Sjekk ut våre nye visningshytter i området, og ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med å gjøre hyttedrømmen til virkelighet!
I Gisnadalen, på grensa til Oppdal, har vi en koselig SMART 48 visningshytte. Velkommen på besøk til Åsen Hyttegrend!
Telefon: 97 99 66 35 · Epost: lie@saltdalshytta.noAdresse: Sluppenveien 12E, 7037 Trondheim
/ VINTER-16 7OPPDAL:365
RF
Ma
rk
ed
sa
vd
05
1115
www.saltdalshytta.no
Saltdalshytta:365
Aurora 994
Ved vårt regionkontor i Trondheim finner du Bård Lie, som mer enn gjerne hjelper deg med dine hytteplaner.
Visningshytte Gjetberget Visningshytte Åsen Saltdalshytta avd. Midt-NorgePå Gjetberget i Oppdal har vi en flott Aurora SMART 170 visningshytte, og du er hjertelig velkommen på besøk.
Både Oppdal og Saltdalshytta er naturlige førstevalg for deg som ønsker å få mer ut av fritiden, både sommer og vinter. Sjekk ut våre nye visningshytter i området, og ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med å gjøre hyttedrømmen til virkelighet!
I Gisnadalen, på grensa til Oppdal, har vi en koselig SMART 48 visningshytte. Velkommen på besøk til Åsen Hyttegrend!
Telefon: 97 99 66 35 · Epost: lie@saltdalshytta.noAdresse: Sluppenveien 12E, 7037 Trondheim
/ VINTER-168 OPPDAL:365
GOD ENERGI I ALLE ROM
Autorisert installatør tilknyttet Norgeseliten, - tar oppdrag innen:• Elektriske installasjoner• El-kontroll• Enøk• Varmestyring• Alarmanlegg• Lysstyring• Tele- og datanettverk
krk.no | 72 42 80 00 | installasjon@krk.no
Nasjonal-museet
Arkitekt: Kleihues+Schwerk. Kilde: Statsbygg
IKKE BARE TRADISJONELL SKIFER!
Vi leverer også 22 000 m2 skifer
til Nasjonalmuseet.
Skal du ha skifer og trenger inspirasjon
se: www.oppdalsten.no
/ VINTER-16 9OPPDAL:365
SkiferSki
Rom og skikort fra kr. 795-,
pr. pers. i dobbeltrom
Ta skibussen til Oppdalwww.skibussen.no
Booking: tlf 73 60 50 80 post@skiferhotel.no www.skiferhotel.no
/ VINTER-1610 OPPDAL:365
Intro:
Hva er det med oppdalinger og dugnad?
Det meste som er bra i Oppdal har sitt opphav i en dugnadsgjeng. Det er
arrangementer både av det sportslige, underholdende og musikalske sla-
get. Det er korstevner, norgesmesterskap, skytterstevner, hundeutstillinger,
sykkelritt, skirenn, maraton, fotballcup, scootercross og curlingmester-
skap. Og dette er bare et lite utvalg av hva som trekker deltakere fra land
og strand hit. Bak enhver deltaker står et team av dugnadsfolk.
Lille Oppdal har et mylder av lag og foreninger som ønsker deltakere
velkommen i hopetall til ulike arrangementer. En voldsom dugnadsinnsats
rigges nærmest månedlig blant oppdalinger. Oppdal settes på kartet og
gode arrangementer er god markedsføring. Folk ønsker seg tilbake til
steder man føler seg velkommen. Det er enkel logikk.
Jeg tror ikke oppdalinger er mer positivt innstilt på å jobbe i frivillighetens
tegn enn andre folk. Neppe. Det er bare det at når oppdalinger først stiller
til dugnad er det med et voldsomt pågangsmot og stor gjennomføringsk-
raft. Det er unikt. Oppdalinger gleder seg over å skape noe - i fellesskap.
Både arrangementene i seg selv - og tilreisende som vender tilbake til byg-
da i egen regi, gir varme i sengene på Skifer, penger i kassa på Domus og
gjør bartenderne på Spisbar svette. Handel- og reiselivsstanden burde gi
roser til dugnadsfolket. En takk for at de gjør Oppdal til et attraktivt sted å
reise til. En destinasjon er først tiltrekkende når “Hva skjer”-programmet
er travelt. Vi mennesker liker å være der det skjer. Det er også enkel logikk.
Oppdal blir pulserende og synlig, ikke gjenglemt og forlatt - slik mindre
tettsteder ofte blir.
– I love dugnad, sa en nyinnflyttet canadier da den tredje dugnaden på
kort tid var gjennomført i nabolagets barnehage. For ham var dugnad en
fin måte å bli kjent med nye folk. Dugnad er et sosialt fenomen som de
færreste av oss roper hurra over. Det er sjeldent det passer inn i ukeplanen.
Når vi først er kommet til avtalt tid og sted, innser vi likevel at det er
helt innafor å bruke en ettermiddag eller en søndag på dugnadsarbeid.
Dugnad gir et unikt fellesskap, man jobber mot et felles mål. Om det er å
forsyne saft og bananer til deltakerne under Skienern, stå portvakt under
storslalåmrenn i heisen eller passe på at isen er glatt nok i curlinghallen.
I hver bygd og by finnes ildsjeler. De som aldri slutter å engasjere seg eller
mister gleden over å gjøre andre glad. Det unike i Oppdal er at ildsjelene
er fascinerende mange. Gang etter gang imponerer de deltakere og til-
reisende med sin dugnadskraft.
Dugnadsviljen er en del av identiteten vår i Oppdal. Dugnadsfolket fører
an - fremover.
Red.Margrete V. Blokhus
/ VINTER-16 11OPPDAL:365
Morgenstemning ved Stropla. Foto: Martin I. Dalen
Great riGidity and power transfer meet unbeatable walkinG performance
Khion
Pho
to:
Mic
hael
Mül
ler,
KM
E
YOTEI GOrE-TEx® KNIT M JacKET
chuGach GOrE-TEx® GLOVE
YOTEI GOrE-TEx® KNIT M paNT
BEaST 14 BINDING
hOKKaIDO SKI
www.7blaner.no
Competence Center: Intersport Beitostølen, VPG Oppdal, Oslo Sportslager Oslo, Intersport Sogndal, Platou Sport Bergen, Reser Molde, Tromsø Sport Tromsø
Test Center: Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal, Intersport Åndalsnes, Hotell Aak Romsdalen, Intersport Beitostølen, Intersport Filefjell, VPG Oppdal, G-Sport Asker, G-Sport Ørsta/Volda, Intersport Sogndal, Reser Molde, Sportshuset Mo i Rana, Elektrosport Lyngseidet,Tromsø Outdoor Tromsø
Shop in Shop: VPG Oppdal, Intersport Sogndal Sogndal, Tromsø Sport Tromsø, Reser Molde, Platou Sport Ålesund, Intersport Beitostølen, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim
Offisiell leverandør til Norges Skiforbund Randonee
20151103_dyn_az_khion_doppelseite_220x290_no.indd 1 03.11.15 12:22
/ VINTER-1612 OPPDAL:365
I redaksjonen:
Bidragsytere:
GRAFISK UTFORMING: Kristin Riise, OPPDAL:365TRYKKERI: Panzer TrykkCOVER: Kari Øyre Slind. Fotograf Martin I. DalenINNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - PANZERTRYKKKONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, Oppdal Næringshus, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478. Epost: post@oppdal365.no / www.oppdal365.no / www.facebook.com/oppdal365
Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365. www.oppdal365.no
Takk til: Alle våre annonsører. Dere gjør god markedsføring av Oppdal mulig!For øvrig en stor takk til alle våre lesere og den responsen dere gir oss.
Besteforeldre og kjærester som løser opp i ukelogikken, 7Blåner for lagerplass, Oppdal Kurs- og konferanseprosjekt, Erik Sæther, Espen Graff, Janette Hargin, Terje Gunnesmæl, Kyrre Riise, Aksel Lund Svindal, Ragnhild Mowinckel, Oppdal Fjellturgruppe, Henrik Haukland, Kristiane Bekkestad, Emilie Larsen Bakke, Jakob Drøpping, Geir Plassen, Ivar Innerdal, Stein Bugge, Olav Svartøien, Gro Helene Dahlen Røsten, Tone Stenkløv, Miriam Nilsen Morken, Lise Sjåk Bræk, Adelino Borges, Gina Schønheyder, Ane Hoel, Sindre Rynning Hansen, Gaute Slettom og Kari Øyre Slind.
NORDIC ECOLABEL
541 787
Printed matter
OPPDAL:365
MARGRETE V. BLOKHUSRedaktør
MARTIN I. DALENFotograf
KRISTIN RIISEAD
SILJE KRISTIN GRANUMI redaksjonen
TRYGVE SANDEI redaksjonen
ODIN SANDEI redaksjonen
GERD METTE DRABLØSI redaksjonen
VIL DU JOBBE SAMMEN MED OSS?Vi er stadig på jakt etter gode ideer og impulser. Kanskje kan du bli en av oss. Kan du skrive eller fotografere, ta kontakt på epost: margrete@oppdal365.no
SIRI BJØRGENSkribent
MAY BRITT BLIKKEN MÆHLE
Illustratør
TORE MEIRIKSkribent
KETIL JACOBSENFotograf
UNNI SKOGLUNDSkribent
MARIT GRØTTECoatch
FRANK VOGNILDSkribent
SONDRE KVAMBEKKSkribent
VÅRE ANNONSØRER VINTER 2016: 7 Blåner 7blaaner.noAdmento admento.noAunasenteret aunasenteret.noEnern enern.comHagenbygg hagenbygg.noHyttetomta.no hyttetomta.noKlæ Opp Kraflaget krk.noKurs og Konferanse oppdalkonferanse.noLev Vakkert levvakkert@oppdal.com
Møller Bil mollerbil.noNasjonalparken Næringshage nasjonalparkhagen.noNorheim Natursten norheimnatursten.noNorrøn Laft norronlaft.noOppdal Kommune oppdal.kommune.noOppdal kulturhus oppdalkulturhus.noOppdalsbanken oppdalsbanken.noOppdal Sten oppdalsten.noOppdal kulturhus oppdalkulturhus.no
Opplev Oppdal opplevoppdal.noOVS oppdal.vgs.noRindalshytter rindalshytta.noSaltdalshytta saltdalshytta.noSkifer Hotel skiferhotel.noTorgsentret TurappOppdal turapp.no/oppdal VPG vpg.no
/ VINTER-16 13OPPDAL:365
FORVENT DET BESTE - Solid håndverk og gode løsninger -
– norronlaft.no –
NORRØN LAFT
/ VINTER-1614 OPPDAL:365
ET INNOVASJONSMILJØ I VEKST Vi vil høre mer om DIN idé.
Besøk oss på nasjonalparkhagen.no
/ VINTER-16 15OPPDAL:365
Skifer har mange bruksområder, både inne og ute. Har du en ìde har vi lang erfaring og løser det meste. Gå inn på nettsiden vår og la
deg inspirere med mange gode ideer til skifer som interiør. Ta kontakt i dag! Gratis befaring!
norheimnatursten.no Tlf.: 454 12 500
SKIFER SOM
INTERIØR
Laftekompaniet
Laftekompaniet
Laftekompaniet
/ VINTER-1616 OPPDAL:365
NÅRLIVET ER BEST UTE
Gleden er aller størst når du kan dele den med noen. Det gjelder også turgleden.
Nettopp derfor har Oppdal Fjellturgruppe invitert med seg folk på tur i 25 år.
TEKST: MARGRETE BLOKHUS FOTO: MARTIN I.DALEN
Du trenger ikke være medlem i Oppdal Fjelltur-gruppe for å bli med på tur. Fjellturgruppa arrangerer turer hele året med Oppdal og regionen som utgangspunkt.
/ VINTER-16 17OPPDAL:365
TIL FJELLS
/ VINTER-1618 OPPDAL:365
Det er lørdag i midten av april. Påska
er vel blåst og fjellet er tømt for blide
turister med appelsin og kvikklunsj.
Vinteren har nådd sitt klimaks, naturen gjør
seg klar for ei ny årstid. Det betyr likevel ikke at
skisesongen er over. Tvert i mot - det er nå de
fineste skiturene kan oppleves. Derfor er opp-
møtet stort på parkeringsplassen i Osen i Gje-
vilvassdalen denne morgenen. Et mylder av ski,
feller, solkrem, sekker og turbekledning i alle
regnbuens farger. Noen slitte røde fjellanorak-
ker signaliserer røttene til Fjellturgruppa. Noen
skjuler en gjesp, mens andre hopper forsiktig opp
og ned for å holde varmen i den rå morgenlufta.
Snart er 28 personer klare til å spenne på seg skia.
Varden på det mindre besøkte Nonsfjellet kan
vente seg storinnrykk og muligens rekordmange
signaturer i sin vardebok i dag. Det er først noen
timer senere.
INGEN MILITÆRLEIR
Gruppa snor seg oppover lia på vestsida av
Gjevilvatnet. Skifolk i alle aldre, ulik fysikk og
kondisjon. Noen puster tyngre enn andre, noen
Stemninga er god til tross for at det snart er gått tre timer siden starten i Osen. Den vedvarende, men slakke motbakken til varden er snart unna-gjort.
–VI MÅ SNART HA PAUSE, DETTE ER JO INGEN MILITÆRLEIR! HANNE LØVRØD GRANHEIM
/ VINTER-16 19OPPDAL:365
klager over for store kvantum av spist påskemar-
sipan, mens andre bare har pakket for tung sekk.
Her er noen som kan krysse av for samtlige av
årets turer i Fjellturgruppas regi, mens andre er
debutanter i gruppa. Turleder Johan Rolvsjord
viser vei gjennom bjørkeskogen, og kontrollerer
tempoet i front.
– Vi må snart ha pause, dette er jo ingen mil-
itærleir, roper Hanne Løvrød Granheim slik at
alle i turfølge kan høre henne, ti minutter etter at
turen har startet.
Det rolige tempoet fortsetter, fellene glir over
fast snø, dekket av et tynt lag av krystaller etter
nattens frost. De fleste er likevel bekymret over
skiføret under returen. Sola klarer ikke å bryte
gjennom det tynne skylaget på himmelen, likevel
er været mildt og gir en risiko for gjennomslags-
føre utover dagen. Da kan turen ned fra top-
pen bli lang nok. Etter nye ti minutter innvilger
turleder Rolvsjord ønsket fra Hanne om pause.
Hansker, luer og jakker pakkes ned i sekken.
Vannflasker taes ut. Kroppene er varme av april,
motbakke og ski i bevegelse.
TERAPI PÅ SKI
Anorakkgjengen danner fortropp etter pausen. De fleste er pensjonister, men har det likevel mer
travelt med å komme seg til topps enn de øvrige. Resten av gruppa holder ikke følge, prioriteten er
det sosiale til fordel for tempo. Skogrensa passeres og det blir strekk i gruppa. Vetlhornet passeres og
Storhornet ruver majestetisk over turfølget. Midt-Norges mest besøkte fjelltopp ser overraskende an-
nerledes ut fra denne retningen. Anorakkene holder stødig kurs mot Storbekkdalen. De andre følger
etter. Terrenget er skrått, etappen mellom skogen og dalen er lang. Gnagsår forbindes, noen lurer til
seg en sjokoladebit. Det prates om vær og vind, turer som er gjennomført og turmål det drømmes om.
Utover det snakkes det om livet. Småsnakk mellom turvenner blir arena for å løse eller diskutere de
større og mindre spørsmålene. Uansett sinnstemning, sorg eller glede, denne gjengen vet at den beste
terapi er å komme seg ut.
PANORAMALUNSJ
Anorakkene og turlederen stopper opp ved munningen av Storbekkdalen. Det er tid for langpause.
Jakker, votter, luer, sitteunderlag og termoser og nistepakker blir tatt frem fra sekkene. Ved 1000 meter
over havet byr fremdeles april på skarp og kald luft, det er like greit å pakke på seg dun og ull. For-
I friluft smaker maten best. Kaffelukta brer seg innover Storbekkdalen og livet er godt å leve.
/ VINTER-1620 OPPDAL:365
bausende nok holder anorakkene på sitt, uten å dra på seg
et ekstraplagg i trendy farger. Kaffelukta brer seg innover
dalen, mer eller mindre avansert nistemat nytes med fan-
tastisk utsikt over Gjevilvassdalen og Trollheimen.
– Og hvilke fjelltopper er det vi kan se herfra da? spør
Grete Marta Steinsheim og dermed er fjellquizen i gang.
Noen mer sikker enn andre på hvilke topper som kan
sees, andre er lydhøre og mindre kjent i Trollheimen. På
tvers av generasjoner utveksles det erfaringer, geografisk
kunnskap og gode turhistorier. Til inspirasjon og moti-
vasjon for nye turmål. Essensen i Fjellturgruppa.
TURKRYDDER
Allerede etter skoggrensa var passert begynte det å ryktes
at Eggknekkarlauget skulle verve nye medlemmer under
lunsjen. Gledespreder og initiativtaker Hanne hadde tre
egg med seg i sekken, og kunne varsle om medlemsopptak.
– Uten å ha den fulle oversikt, tror jeg at Eggknekkarlauget
nå teller nærmere 100 turglade personer. Det er to krit-
erier for å bli tatt opp som medlem. Én - jeg må ha vært
på tur med ved-kommende, og to - medlemmet må tillate
at seremonien blir foreviget og bildet blir publisert på so-
siale medier. Derfor spør jeg deg Marta Ishol og Hallgeir
Brattset, vil dere være med i Eggknekkarlauget?
Hanne har de kokte eggene klare og får bekreftende ja
fra begge kanditatene. Deretter knekker både Marta og
Hallgeir eggene mot pannen, til latter og begeistring fra
tilskuerne. Et turkrydder som er med å sette sin spiss på
turopplevelsen. Eller som Hanne selv kaller det:
– Bare tull og tøys og eggerøre, men morsomt!
Anorakkene pakker sekken, en stille oppfordring som
resten av turfølget oppfatter. Støle muskler settes i bev-
egelse, kalde fingre griper tak rundt skistavene, mens blik-
ket går innover dalen. Hvor er Nonsfjellet?
UTFORDRER GRENSESNITTET
Anorakkene viser vei med Storhornet og Storbekkhøa på
hver side av dalen. Turfølget har retning sørover, mot Stor-
lidalen. Sola titter endelig frem og det er helt vindstille in-
nover flata. I enden av dalen lurer motbakkene. Terrenget
gir ingen indikasjon på hvor dagens turmål befinner seg.
Nonsfjellet holder seg fremdeles i skjul.
– Dette er grunnen til at jeg er med Fjellturgruppa på tur.
1: Marta Ishol tar stolt i mot tilbudet om å bli medlem i Eggknekkarlauget. Til gjengjeld får hun egg til lunsj. Håkon Flaten Håker gliser godt av opptrinnet. 2: Eggknekkarlauget er bare eggrøre, mener grunnlegger Hanne Løvrød Granheim. Her blir Hallgeir Brattset vervet som nytt medlem under panoramalunsjen.3: Nonsfjellet er gulltopp i Oppdal Topptrim 2015, og mange bruker anledningen til å klippe i topptrimkortet sitt.
1
2
3
– DETTE ER GRUNNEN TIL AT JEG ER MED FJELLTURGRUPPA PÅ TUR. JEG KOMMER MEG DIT JEG VANLIGVIS IKKE FERDES PÅ EGEN HÅND. HÅKON FLATEN HÅKER
/ VINTER-16 21OPPDAL:365
Jeg kommer meg dit jeg vanligvis ikke ferdes på
egen hånd. Det blir jo til at man går på de faste,
vante skiturene. Det er bra å utfordre sitt eget ge-
ografiske grensesnitt, smiler Håkon Flaten Håker
som har tatt med kona og dattera denne dagen.
Fridtjof Nansen, Liv Arnesen, Roald Amundsen
og Cecilie Skog har jevn og taktfast flyt opp mot-
bakkene. De norske eventyrerne som pryder de
fleste fjellskiene til turfølget forserer motbakkene
i sikk-sakk, og med antydning til klabb under
fellene. Høydemetre vinnes sakte, men sikkert.
NYE VITAMINER
Plutselig dukker Storlidalen opp i synsranden.
Den langstrakte dalen hvor de høyreiste fjella var-
sler om en annen topografi enn Trollheimen. Et
geografisk steg nærmere kystens mer markante,
spisse og brattere fjellheim. Turfølget setter nesen
vestover, Nonsfjellet kan nå skimtes. Så kommer
beskjeden som er rene vitamininnsprøytinga for
de fleste.
– Nå er det kun 1400 meter igjen til toppen. Ikke
høydemeter altså, men i avstand, roper Rolvs-
jord. Humøret stiger i gruppa, enkelte må ta noen
Det myldrer godt på toppen av Nonsfjellet denne dagen.
/ VINTER-1622 OPPDAL:365
hvileskjær før de fortsetter mot toppen, andre
holder stødig kurs i jevnt tempo. Noen går alene,
andre i tospann, flere i grupper. Det er rom nok
til både å være sosial eller stille.
GULLTOPP
Nonsfjellet er anonymt. Det er verken majestetisk
eller puslete. Varden dukker opp som en mellom-
stasjon på strekningen fra Storhornet til Snydda.
Men toppen er ikke beskjeden på utsikten den
tilbyr. Et 360 graders utsiktspunkt hvor man kan
sitte lenge å la seg fascinere av storslått landskap.
Turfølget nøyer seg med kortere tid, men lar seg
likevel imponere. Parallelt med klesskifte, selfier
og signering i vardeboka. Nonsfjellet er også gulltopp i Topptrim Oppdal i 2015, derfor er mange
ivrige på å få registrert seg ved varden.
– Jeg er takknemmelig for hver tur jeg får delta på. Vi har vært med i Fjellturgruppa siden starten
for 25 år siden, og kan se tilbake på mange fine turopplevelser. Det er gledelig å se at nye generas-
joner er ivrige. Nå har vi pensjonistene dannet undergrupper til Fjellturgruppa som kalles Allværs-
damene og 65+, hvor vi tilpasser lengden på turene etter alderen. Så blir vi med Fjellturgruppa på
de turene vi vet vi klarer å henge med på, forteller Liv Winger Lyssandtræ.
ENDORFINER I LØSE LUFTA
Fellene er revet av skia. Det er klar for retur. I ulike stilarter, positurer og nivå av eleganse bærer det
nedover mot Storbekkdalen igjen. Noen sverger på å ploge trygt ned, mens andre tar krysnings-
varianten ned bakkene. De som valgte randoneeski for anledningen legger seg frempå og cruiser
nedover fra toppen, men blir raskt bremset av trått skiføre. Men det spiller ingen rolle. Det er ikke
nedkjøringen denne gjengen jakter på. Før man slipper seg helt ned i dalen og deretter den lange,
/ VINTER-16 23OPPDAL:365
slakke transportetappen ned mot parkeringsplassen, er det tid for da-
gens siste pause. Termosen tømmes, sjokoladebitene forsvinner. Alle er
enige om at det har vært en fin lørdag. Man angrer aldri på at man har
vært på tur. Endorfinene henger løst i fjellsida. Sola gløtter frem igjen.
Allsangen runger i fjellheimen, høytidelig og uhøytidelig på samme tid
- akkurat som i Fjellturgruppa Oppdal:
– Här är gudagott att vara. O, vad livet dock är skönt.
De fleste vardebesøkene i regi Fjellturgruppa foreviges med en “flyger”.
Admento er i stadig utvikling og søker nå etter både autoriserte regnskapsførere og regnskapsførere til vårt kontor på Orkanger. Vi ønsker engasjerte og aktive med-arbeidere som vil arbeide i et faglig utviklende miljø med fokus på kvalitet og læring. Som medarbeider hos Admento er du en del av et team som bidrar til verdiskapning for våre kunder.
Stillingene som Autorisert regnskapsfører og Regnskapsfører er allsidige og interessante, med arbeidsoppgaver tett opp mot våre kunder. Du får ansvar for egen kundeportefølje med oppgaver innen regnskap, fakturering og årsoppgjør. Admento søker etter både autoriserte regnskapsførere og regnskapsførere.
Ønskede egenskaper:• Kunde- og serviceorientert• Gode kommunikative evner• Analytisk og nøyaktig
Vi tilbyr: En spennende og utviklende stilling i et trivelig og kompetansesterkt miljø. Konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser, samt pensjons- og forsikringsordninger.
Interessert? For mer informasjon om stillingen kontakt Bård Sundseth hos Admento på tlf 90 88 29 39 eller vår rådgiver i Headvisor, Kirsti Kalseth Sjøhaug, tlf 977 31 680. Alle henvendelser behandles konfidensielt.
Søknad og cv sendes snarest til kandidat@headvisor.no
Admento er en komplett partner innenfor lønnsomhet – regnskap, inkasso og rådgivning. Vi er den ledende leverandøren av økonomitjenester til SMB-markedet i Midt Norge, med stabilt økende oppdragsmengde. Admento har totalt 70 medarbeidere, med kontorer på Orkanger, Løkken Verk, Oppdal, Støren, Sunndalsøra og Molde og hadde en omsetning i 2011 på ca. 55 millioner kroner. Orkanger kontoret har de siste årene hatt solid vekst og vi jobber med mange av regionens mest spennende bedrifter som kunder. For mer informasjon om Admento: www.admento.no
AutORISeRt RegNSKApSFØReRe Og RegNSKApSFØReRe ARBeIdSSted ORKANgeR
• Økonomisk innsikt og forståelse• Strukturert og resultatorientert• Ansvarsbevisst og beslutningsdyktig
KJAPPE HODER, AKTIV FRITID
Molde - Orkanger - Løkken Verk - Sunndalsøra - Oppdal - Trondheim
En komplett partner innen lønnsomhet –
regnskap, inkasso og rådgivning.
admento.no
Turprogram: Sjekk turprogrammet til Oppdal Fjelltur-gruppe på Facebook eller oppdal.com
/ VINTER-1624 OPPDAL:365
Det er nok den gjengse oppfatning hvermannsen har om
denne aktiviteten, der du henger kun etter isøksene og
med stegjernstuppene penetrert dypt inn i kong vinters
mesterverk av det som på sommeren bruser ned fra høye klipper.
Når det treffer bakken reflekterer sola de fuktige dråpene som ig-
jen skaper en fargerik regnbue. Nå er det tidlig i januar, og jeg har
reist til Oppdal i håp om å finne fosser og vannsig som forhåpen-
tligvis har frosset til is.
I SÆRKLASSE
Oppdal, Drivdalen og Sunndalen har etter hvert blitt attraktive
destinasjoner for is- og alpinklatrere vinterstid. Ikke bare for
lokale røvere. Selv folk fra fjerne land og kontinenter frekventerer
dette området for å oppsøke klatremål i særklasse. Høyden over
havet, terrenget og et tørt og kaldt klima vinterstid er faktorer
som en isklatrer vet gir gode forhold for denne typen aktivitet.
Om du tar deg en tur innom den lokale friluftsbutikken er det
ikke tilfeldig at den tjukkeste boka de selger, er isklatreføreren for
dette området.
Så til spørsmålet om aktiviteten er farlig. Nesten all utendørs ak-
tivitet inneholder en viss grad av risiko. Isklatring skiller seg ikke
særskilt mye fra tradisjonell fjellklatring, men man bør i likhet
med skikjøring i bratt lende kjenne til værhistorikk. Hvordan har
temperaturen vært de siste dagene? Jevn temperatur over tid er
alltid gunstig, og som nybegynner klatrer man sjelden på fosser
Iskalde dager i Oppdal
TEKST: SONDRE KVAMBEKK
FOTO: MARTIN I. DALEN
Isklatring? Er ikke det livsfarlig da?
/ VINTER-16 25OPPDAL:365
SETT UTENFRA
Kong Vinters mesterverk gir fantastiske muligheter til den som kan svinge isøksa.
/ VINTER-1626 OPPDAL:365
der isen bare løsner uten forvarsel. Ta det helt
med ro. Dette er en fascinerende aktivitet som
byr på spenning og flotte opplevelser. Ta kontakt
med lokale fjellførere eller aktører som tilbyr
nybegynnerkurs i isklatring.
KLASSIKEREN BRUDETRUSA
Anyways… Etter å ha tilbrakt nyttårsaften
på Skifer Hotel møtte jeg min gode venn og
klatrepartner Julian Johannes Hehir som hadde
kjørt hele veien fra Hamar. Det skulle ikke mer
til enn å nevne ordet isklatring i en bisetning,
før han hoppet inn i bilen med pikkpakket og
satte kursen mot fjellet, til Oppdal så klart. Vi er
begge friluftslivsstudenter med base i Sogndal,
og etter noen fantastiske klatreopplevelser i
Oppdal forrige vinter var vi nå gira på å støte på
med mer. Julian kunne nesten ikke vente med å
svinge isøksene og plassere den første isskruen.
I Drivdalen finner man trolig landets sikreste
forhold for isklatring med relativt kort innmarsj
fra nærmeste bilvei. Superklassikerne Kongs-
vollfossen (Skålbekken) og Tøftfossen (Grub-
bekken) ble besøkt og sendt i fjor, derfor ville vi
nå teste ut klassiker nr. 3 - Brudetrusa. Denne
fossen ligger kun et steinkast fra E6, omtrent to
kilometer sør for Nestavollan. Vi trengte ikke en
gang å pakke sekken på grunn av at innmarsjen
var såpass kort. Tross relativt varmt vær de siste
dagene kjentes isen god ut. Dersom tempera-
turene ligger rundt 0 grader blir isen ofte fin og
smørmyk, noe som gjør klatringen mer beleilig.
Klatringen innfridde begges forventninger,
showet var i gang, både for oss og for forbi-
passerende trailere og bilister som hadde nokså
god innsikt opp mot der vi hang og koste oss
denne dagen.
STØTEMAT
På kvelden stakk vi en tur bortom klatrefeltet
Ishol for å gå noen kortere ruter med mixkla-
tring og drytooling. Det vil si klatring med
stegjern og isøkser delvis eller kun på bar
klippe. Høres merkelig ut for mange, men det
gir klatreopplevelsen en helt ny dimensjon ved
Man skal både ha fokus og mangel på høydeskrekk når man klatrer is. Julian Johannes Hehir forserer Brudetappene greit.
/ VINTER-16 27OPPDAL:365
bruk av slike tekniske verktøy. Det snødde kraftig denne kvelden, så det
var på hengende håret at ikke bilen ble nedsnødd. Ironisk nok presterte vi
å kjøre rett inn i en annen snøfonn etter at vi hadde klart å komme oss ut
fra grøftekanten der vi opprinnelig stod parkert. Heldigvis er folk i Oppdal
svært hjelpsomme, en lokal bonde var ikke vond å be da vi pent spurte om
hjelp til å taue oss opp fra fonna. Etter en lang dag med spenning, frysing
og mestring var det godt å komme inn i varmen og diske opp med litt
støtemat. Når man er på tur med Julian blir det sjelden den tradisjonelle
klatrekosten i form av tunfisk, brokkoli og pasta. I stedet blir det oftest i
kategorien indrefilet, franske oster og velsmakende vin. Skal man prestere i
fossen må man prestere på kjøkkenet også, sier han.
SNØREKJØRING
Neste dag våknet vi til et voldsomt snøvær. Ryktene jeg hadde hørt om
at Oppdal gjerne blir kalt for fokksnøbygda ble avfeid på stedet. Egentlig
burde vi vel ha vært en tur oppe i skitrekket og pumpet pudder, men
vi tenkte som så at pudderdager får vi nok flere av. I stedet kjørte vi til
Bekken gård på sørsida av Driva. Herfra stampet vi i meterdjup snø noen
hundre meter til vi fant et nordvendt fossefall som lokalt kalles for Hårek.
Jeg firte Julian ned i juvet, men fikk etter hvert beskjed om at det var altfor
vått under dagens forhold. Dermed ble det bailing og tur tilbake til bilen.
Man kan ikke alltid lykkes, men fornuften seiret høyt denne dagen. I stedet
ble det snørekjøring på ski etter bilen på vei tilbake, noe som hjalp på
humøret.
KATEDRAL AV FJELL OG IS
Siste dagen i Oppdal ville vi sjekke ut forholdene på Brudetappene
langsmed Ristjønnbekken i Drivdalen. På avstand så isen blå og fin ut, og
kamerat og fotograf Martin I. Dalen ville gjerne bli med oss for å ta noen
kule bilder. Etter noen høydemeter med trasking i skog og ur nådde vi til
slutt fossefallet. For en spektakulær plass! Ikke nok med at ispillaren var
enestående og mektig. Man kunne også gå bak selve fossen. Det var som å
besøke en enorm katedral av fjell og is. Et minne for livet!
Dette var en perfekt avslutning på vår visitt i Oppdal for denne gangen.
Mammaen til fotografen disket opp med deilig middag på kvelden, sam-
tidig hadde de lånt ut annekset sitt til oss hele helgen. Som askerbøring
møter jeg sjelden slik gjestfrihet og hjerterom, kombinert med uforglem-
melige og helt unike naturopplevelser. Fornøyde kunne jeg og Julian reise
sørover igjen, vel vitende om at vi garantert kommer tilbake til Oppdal
neste år!
/ VINTER-1628 OPPDAL:365
/ VINTER-16 29OPPDAL:365
/ VINTER-1630 OPPDAL:365
Oppdal har en av de mest attraktive landslinjene i alpint.
/ VINTER-16 31OPPDAL:365
STJERNEFABRIKKEN
Oppdal skigymnas har fostret førsteklasses alpinister i fire tiår og har en stolt medaljehistorie å vise til. Landslinja i alpint står høyt på lista når morgendagens skihelter skal velge videregående skole. Til felles har de ett mål: Å bli best på ski.
TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN
ELITEN
–Tenk teknikk og fokuser på å jobbe fremover, roper
trener Ole Anders Frønes.
Elevene nikker og slår utålmodig stavene sammen. Det
er tydelig at de har hørt alt dette før. Likevel er det ingen andre som
snakker.
De står like ved toppen av Hovden og gjennomgår dagens opplegg.
Elevene er ferdig med oppvarmingsrundene, nå er de klare for tren-
ingsøkten. Dagen er fremdeles ung, men sola steiker allerede. Trop-
pen har det det travelt med å få gjort unna treningen før solskinnet
ødelegger føret. Disse skikjørerne ser ikke etter pudder og finvær,
fokuset ligger utelukket på rask snø og god sikt.
– Dersom vi står ved en av løypemodellene og vinker, er det fordi vi
skal filme dere, tilføyer Frønes.
Elevene nikker bekreftende og samtlige har blikket fokusert nedover.
Det er lørdag, og helgeturistene strømmer til anlegget. Det ser ikke
ut til at troppen registrere den stadig økende folkemengden. Lørdag
og helg er ikke synonymt med fri for disse elevene. De har dedikert
tiden sin på å bli så gode som mulig på ski.
FØRSTEMANN UT
Elevene står i samlet tropp på toppen, og roper hverandre ut fra
start.
– KOM IGJEN!!
/ VINTER-1632 OPPDAL:365
Løypa er delt inn i flere korte seksjoner.
Nedenfor toppen av bratthenget står flere
trenere samlet, og klokker inn løperne en
etter en. Frønes står på start og slenger ut
instrukser til løperne.
– Du må ha kontakt med underlaget før du
passerer porten!
Det går hardt for seg i løypa, og en av elevene
kræsjer og lander på hodet. Han blør fra
nesen, og får beskjed om å sette seg litt.
– Dere holder igjen for mye. Det blir for om-
stendig, er kontrabeskjeden fra Frønes.
Listen med landslagsalpinister som startet sin
alpinkarriere ved Oppdal videregående skole
(OVS) er lang. Mest kjent nå er selvfølgelig
Aksel Lund Svindal, som allerede har oppnådd
internasjonal legendestatus, Ragnhild Mowinckel
er også i ferd med å bite seg fast i den absolutte
verdenstoppen. De nåværende elevene er neste gen-
erasjon ut. Og skal vi tro trener Hallgeir Vognild er
dette kullet blant de sterkeste som har vært i Oppdal.
HYBELLIVET
En av de som har reist lengst for å jakte på alpin-
drømmen, er Henrik Haukland (18). Han kommer
fra Sætermoen i Troms. OPPDAL:365 har fått lov til
å komme på hjemmebesøk hos den unge alpinisten.
Forventningene når du skal besøke en 18 år gammel gutt
som bor 840 kilometer i luftlinje fra sitt hjemsted, er å bli
møtt av et endeløst kaos av Grandiosa-esker og Cola-
bokser. Slik er det ikke hos Henrik.
– Pappa er på besøk her nå, men det er ikke han som har
ryddet. Han kom i natt. Mamma var her forrige helg, etter
det har det sett ganske bra ut her. Den lille kjellerleiligheten
bærer lite preg av at det bor en ambisiøs alpinist der. Det lille
bordet er fylt opp av skolebøker og kjøkkenet og stua er ryd-
det og plettfri. Kjelleren er delt inn i to leiligheter, og Henrik Kri
stia
ne h
ar r
eist
lang
t hje
mm
efra
, for
å ja
kte
på d
røm
men
i O
ppda
l.
/ VINTER-16 33OPPDAL:365
Aksel Lund Svindal (33), elev ved OVS fra 1998-2001:
– Der jeg vokste opp, kjørte jeg på ski tre dager i uka og så mye jeg kunne i helgene. Men det var et stykke å kjøre og det ble kun et par timer om dagen. I Oppdal kunne jeg kjøre på ski hver dag. Jeg hadde bra klassekamerater som også kjørte mye på ski. Samtidig er det en generell entusiasme rundt alpint i Oppdal, noe som skaper et godt miljø med mange bra trenere. I tillegg var det også bra å kunne kombi-nere skole på OVS med full satsing på alpint.
Ragnhild Mowinckel (23), elev ved OVS fra 2008-2012:
– Oppdal la grunnlaget for mye av mine sterkeste egenskaper som skiløper. De tre årene var helt fantastiske og jeg angrer aldri ett sekund på at jeg startet ved OVS. Samholdet og miljøet er fortsatt noe av det jeg savner. Alt er lagt tilrette for at man skal bli god, med enkel tilgang på bakker og tren-ingsfasiliteter. Trenerne har stor kompetanse rent skiteknisk, men enda viktigere er kommunikasjonen mellom utøver og trenere. Kunne jeg vært elev ved OVS på nytt, ville jeg absolutt det!
2 fra stjernefabrikken:
/ VINTER-1634 OPPDAL:365
Oppdal Alpin ElitePå folkemunne kalles topp-idrettssatsingen ved Oppdal videregående skole (OVS) for Oppdal skigymnas. Det hele startet med opprettelsen av landslinje i alpint som skolen fikk i 1976. I dag er det formelle navnet Oppdal Alpin Elite.
Toppidrettstilbudet Spissa toppidrett ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Olympiatoppen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. OVS er den eneste skolen i fylket som har et toppidrettstilbud i alpint, og det er knyttet til prog-ramområde idrettsfag.
Oppdal Alpin Elite har 30 plasser fordelt over 4 år. Opptak skjer basert på idrettsprestasjoner, fysiske tester og skoleresultat. I år er det 28 utøvere og 3 trenere ved skolen. Alpinistene utgjør 1/3 av elevene på idrettsfag.
Universitetslaget ( etabl 2015 ) er en del av toppidrettsstrat-egien. Her tilbys det plasser for studenter fra hele landet og målet er å etablere et lag på 16 utøvere. Universitetslaget blir et mellomtrinn før eventuell plass ved Skiforbundet sine Europa-cuplag eller World-cuplag.
1: Det er blodig alvor og full konsentrasjon på trening i Hovden. 2: Elevene ved Oppdal Alpin Elite fyller store deler av dagen med varierte former for trening. Gamle dekk kan fint brukes. 3: Henrik er sterk også uten ski. Her løfter han tungt i benkpress.
21
3
/ VINTER-16 35OPPDAL:365
bor alene i sin.
– Det er veldig greit å bo for seg selv. Det er fint å ha
et sted der du kan være litt alene. Vi er mye sammen
med de andre på gruppen, derfor er det deilig å ha
sin egen plass. Det er nødvendig å få noen timer for
seg selv.
Da Henrik var liten, bodde han i Narvik i en gate
som gikk rett ut i skibakken.
– Når pappa kom hjem fra jobb, hoppet vi rett i
skistøvlene og staket bort i bakken.
JAKTER PÅ FULL KLAFF
Og det var der det begynte. Selv om denne sulten
etter å lykkes, ikke kom før han ble eldre.
– Jeg syntes ikke aktiv kjøring var så kult før. Jeg
likte best å drive i skogen å trikse på hopp og sånn.
Men så begynte jeg å konkurrere litt. Det var det å
møte alle folkene og det sosiale på kveldstid som var
gøy. Jeg tror det var det som gjorde at jeg fortsatte på
ski. Det at vi hadde det så sosialt på turer.
Henrik legger ikke skjul på at det er takket være sine
foreldre at han er her.
– Pappa er like ivrig som meg, og mamma hjelper til
med det hun kan. De vil at jeg skal lykkes, og legger
mye tid og penger i dette.
– Men du bor jo veldig langt borte fra dem?
– Ja. Men jeg har et godt lag rundt meg, derfor blir
det uproblematisk. Trenerne og løperne i Oppdal er min familie. Jeg setter desto mer pris på
de gangene jeg møter foreldrene mine nå. Hadde jeg bodd hjemme hadde jeg jo vært på farten
uansett.
DET MENTALE PÅ PLASS
Henrik er brukbart fornøyd med fjorårets sesong til tross for at han hadde et kne som kranglet
litt.
– Jeg begynte å kjøre bra rett før kneet slo seg vrangt. Jeg begynte å få bort litt konkurranse-
nerver og var litt mer mentalt på. I stedet for at nervøsiteten tok overhånd, klarte jeg å tenke at
jeg var god nok til å kunne prestere. Med det mentale på plass ble skikjøringen også bedre. Det
er ikke mange dager du får full klaff, men det er nettopp de dagene vi lever for.
Henrik har håp om å hevde seg denne sesongen, og målet er å prege FIS-rennene som er i
/ VINTER-1636 OPPDAL:365
Norge, og ikke bare være fyll på resultatlis-
tene. Beste resultat Henrik nådde i fjor var en
11. plass i et FIS-renn, mens medelev Timon
Haugan tok en sterk prestasjon med en 5. plass
i senior NM.
– Timon er jo veldig god. Han hevder seg i top-
pen. For meg er han en ren inspirasjon, for at vi
kan være flere løpere i Oppdal som kan kjempe
i toppen når Timon er ferdig ved OVS neste år.
Å opprettholde ryktet til OVS som et av de beste
skigymnasene i Norge, er viktig for meg.
DUGNAD MED TRAKTORDEKK
Henrik er saklig og voksen, og hans dedikasjon
til drømmen om å bli best på ski, er tydelig. Selv
om han har reist langt hjemmefra for å komme
hit, er det tydelig at mulighetene Oppdal gir
ham, overgår alt annet.
– Jeg gikk på en skole jeg ikke var helt fornøyd
med, derfor lette jeg etter andre alternativ.
Oppdal var det som passet meg best. Jeg trives
særdeles godt! Jeg vil bli så god jeg kan og bruke
muligheten jeg har til å komme meg dit. Her har
jeg det jeg trenger. Gode treningsmuligheter og
treningskompiser. Jeg har fine hverdager. Mye
trening og mye fritid. Og mye ski!
– Hvordan går det med matlagingen?
– Det går veldig bra. Vi er flinke til å samarbeide
og lager mye mat sammen, og så har vi en avtale
med Smak & Behag slik at vi kan spise der.
– Hva med sunn mat?
– Eh…tja. Ikke hver dag. Om vi har god tid så
blir det litt sunt.
Henrik skal videre på trening. De skal ut på det
han kaller dugnad, nemlig rulling av gamle trak-
tordekk med innlagte pushups, før styrketrenin-
gen venter i idrettshallen.
BUNNSOLID STYRKE
Kristiane Bekkestad er også blant de som har
reist langt for å følge drømmen sin. 17-åringen
kommer fra Ål i Hallingdal. Hun har stått på
ski siden hun var lita jente og konkurrert siden
hun var elleve. Fjoråret var Kristianes første år i
Oppdal og i likhet med de andre ved Alpin Elite,
er motivasjonen å bli så god som mulig.
Vi møter henne i styrkerommet for en liten
treningsøkt. En leddbåndsskade fra fjorårsse-
songen forfølger henne.
– Jeg sliter med å få nok vinkel på skiene mine.
Det som ofte skjer etter en skade er at du går på
en mental smell.
Hun fester et bånd rundt et stativ, og slipper seg
nesten helt ned på bakken.
– Jeg må gjøre dette sytten ganger på hver side.
Når hun setter i gang med øvelsene drukner an-
siktsuttrykket i konsentrasjon. Hun snakker ikke
lenger. Etter noen repetisjoner tar hun en runde
rundt i styrkerommet, rister litt på beina og slår
seg på låret. Hun smiler igjen og vitser litt om de
Selv om de konkurrerer mot hverandre i bakken, er det tette bånd mellom elevene ved OVS.
/ VINTER-16 37OPPDAL:365
tunge vektene på knebøystativet. Vitsen slår ikke
an. Jenta fra Ål er bunnsolid og tar flere pullups
enn en gjennomsnittlig mann.
OBLIGATORISK FISKEMIDDAG
Etter styrkeøkta blir vi med til Kristianes
krypinn. Hun står på kjøkkenet sitt i den lille
hybelen og tilbereder en laksemiddag. Her bor
hun sammen med sin barndomsvenninne fra Ål
som hun flyttet sammen med til Oppdal.
– Det er ikke helt frivillig at vi spiser fisk. Vi
spiser den samme fiskemiddagen hver gang,
fordi det er den eneste vi liker, smiler jentene.
De er langt fra hjemme. Å reise kollektivt tar ni
lange timer. Kristiane innrømmer at overgangen
fra å bo hjemme til å stå på egne ben i Oppdal,
var stor.
– Det var veldig gøy, men veldig slitsom også.
Spesielt de første fire månedene. Du skal komme
til et nytt sted, du skal lære deg å vaske klær og
holde hybelen fin. Du skal finne rutiner og du
må fikse alt selv. Den hektiske starten i Oppdal,
ga ikke Kristiane så mye tid til å lengte hjem.
Bare når klesvasken eller skolearbeidet hopet seg
opp, gikk tankene til mor og far hjemme i Ål.
– Jeg rakk ikke tenke så mye på at jeg skulle
flytte hit, før jeg plutselig sto jeg her og tenkte
«hva har jeg gjort».
ALLE VIL BLI GODE
Det har gått et år siden hun flyttet, og selv om
det ligger langt inne å innrømme det, så har
Oppdal blitt «hjemme» for den unge jenta.
– Jeg har ikke så stort behov for å reise hjem
lenger. Selv om jeg ikke helt tør å si det så har
dette nesten blitt mer «hjemme» enn hjemme.
Jeg har blitt så glad i Oppdal, ting har falt på
plass her. Det er her jeg bor nå og jeg trives vel-
dig godt. Jeg vil alltid ha et veldig nært forhold
til Oppdal.
Det var ikke tilfeldig at det var her hun havnet,
og det gode ryktet var en avgjørende faktor.
– Da jeg begynte å se på skigymnaser var det jo
noen som var nærmere Ål, men så var Hoved-
landsrennet her oppe. Oppdal Skigymnas har et
godt rykte på seg, derfor tenkte jeg at dette må
jeg sjekke ut. Så det endte med at en gjeng fra
Ål dro hit sammen for å sjekke ut Oppdal. Jeg
syntes det virket veldig bra, så jeg gikk for det.
Oppdal er kjent for å være et seriøst sted. Alle
vil bli gode.
OPPDAL ER 100%
Selv om hun er seriøs i satsingen sin, mener hun
det er viktig å opprettholde en balanse slik at
gleden ved å trene og konkurrere ikke kveles.
– Man skal fortsatt ha det gøy, det gjelder å
finne det riktige balansepunktet. Mister man
gleden med det man driver med, blir man heller
ikke bedre. Min måte å koble av på er å invitere
folk på kortspill eller spill. Også leser jeg bøker.
Klassemiljøet er i følge Kristiane svært godt, hun har fått en bonusfamilie. En travel familie
som gjør det meste sammen, og er mye på farten land og strand for å stå mest mulig på ski.
For stadig å bli bedre.
– En vanlig dag på Oppdal er tre timer på skolen, deretter dra på seg skiutstyret for å kjøre
noen timer i Hovden. Ned å preppe ski og få ting unnagjort. Så er det å lage mat og vaske
hybel. Det er jo det kjipeste. Så er det å sitte med lekser eller trene barmark.
Og ambisjonene har hun klart for seg.
– Min drøm er å stå på toppen av pallen med et gull i World Cup. Det er motivasjonen.
Oppdal er et sted hvor du kan gå 100% inn for nettopp det.
Henrik er disiplinert og lar ikke hybelen sin fylles opp av rot. I tillegg til ski og trening, tar lekser opp mye av hans tid.
Tunge løft for den som vil bli aller best. Kristiane gyver løs på vektene i styrkerommet.
/ VINTER-1638 OPPDAL:365
S.O.S.IOLEKTEN
Siden en gang på 80-tallet har en nokså spesiell sosiolekt utviklet seg
i Oppdal, og til tross for at den kan være krevende å forstå - mye
på grunn av utstrakt ironi og dobbeltironi, har språket funnet
veien helt til Hallingdal, Chamonix, Norddalen og spaltene i oslopressen.
OL-deltagerne fra Sotsji, Øystein Bråten og Andreas Håtveit - begge fra
Hallingdal, forstår sosiolekten. Den franske alpintreneren Fabien Mazuir
har blitt forvekslet med innfødt oppdaling og motorsykkelprofil André
Villa sa i sportsmagasinet Ultrasport en gang at noe var gært. Og skriver
du i9 på facebookveggen til Aksel Lund Svindal, da skjønner han hva du
mener, uavhengig om han har vunnet verdenscupen sammenlagt eller
røket akillessena.
For den interne humorens del refereres her en samtale ført via walkie-
talkie mellom Fabien Mazuir fra Chamonix - som aldri har bodd i Oppdal,
men har fått norsk introdusert av oppdalingen Per Erik Vognild - og en
skitrener fra Narvik:
Narviksk trener: – Du Fab, du e oppdaling, ikkje sant?
Fab: - Ånei.
Fegt, gært, i tri, ånei, og mildt er blant de mest brukte uttrykkene, i tillegg
til en slags rauting som skrives sånn: Jeeeeeeeeeee.
Vi har gjort et helhjertet forsøk på å finne opprinnelsen til sosiolekten.
Men dette har ikke vært lett. Om en del av de folka vi prata med hadde
problemer med å innrømme at de bruker sosiolekten fortsatt, eller om
historien og ungdomstida var fortrengt, vites ikke med sikkerhet.
En oppdaling opplever noe kult, og sier:«Ånei, det var mildt itri».
Alle kompisene nikker og er enige. Men hva var det han egentlig sa?
OPPDALENG
TEKST: FRANK VOGNILD, TORE MEIRIK OG TRYGVE SANDE ILLUSTRASJON: MAY-BRITT BLIKKEN MÆHLE
/ VINTER-16 39OPPDAL:365
Det vi fant ut var:
1. Sosiolekten har ingenting med en lokal sportsbutikk å gjøre, selv om
det har blitt hevdet i lokalpressen.
2. Bruken av jeeeee knytter seg til ei historie (den opprinnelige?) som
kan fortelle at en av grunnleggerne av sosiolekten som i sin tid bodde
i et lite hus bak nåværende Rådhuset, gikk ut på trappa på morgen-
kvisten, tok et realt grep om rumpeballene, akkompagnert av det
nevnte uttrykket.
3. I tri, og noe mindre brukte «i ni» oppsto sannsynligvis i forbindelse
med et bruktbilkjøp i Midtre Gauldal sent på 80-tallet. Dette stemmer
visst heller ikke.
Mer korrekt er det at en del av begrepene dukket opp i forbindelse
med spilling på videosjappa Con Con på 80-tallet (der Grillkroa ligger
i dag), noen dukka opp i et selvlaget radioprogram som et par karer
spilte inn på kassett, og minst ett stammer fra Statskanalens værmeld-
ing (ja; mildt).
Dette er det vi har funnet ut. Og i et forsøk på å forklare hva dette
egentlig er, her er en av Norges merkeligste ordlister:
ITRI 1. [i3] (adv.): Et slags adverb med forsterkende funksjon, i
utgangspunktet tre ganger så mye, men brukes så ofte ironisk eller
dobbelironisk at konteksten er avgjørende for betydningen. Kan
ofte forklares som at noe er opphøyd i 3 – altså tre ganger så tøft for
eksempel.
Eks.: “Hanj kjaur i tri!”. Dette betyr ikke at han kjørte i 3 km/h eller i 3
km., men at han kjørte fegt fort.
2. [I tri][ (interj.) Et frittstående kraftutrykk hakket svakere (obs, dob-
bel betyding) enn i ni.
INI 1. [i9], (adv.): Samme betydning som itri, men siden det er 9 i
stedet for 3, og brukes svært ofte ironisk, brukes dette ofte som et noe
svakere (merk at svak her kan ha dobbel betydning - se lenger ned)
uttrykk.
2. [I ni] (interjeksjon - uttalt med lang i) Et frittstående kraftutrykk
hakket mindre svakt (obs, dobbel betyding) enn i tri.
FEGT (adv.): Stammer fra det svenske ordet for feig, men brukes så
ofte ironisk eller dobbelironisk at konteksten er avgjørende for betyd-
ningen. Kan oftest oversettes til tøft, men fegt kan også brukes som et
forsterkende ord, slik at man kan si at noe er bare fegt, men også fegt
tøft. Eks.: “ E traff ei feg dame i hælga!” Han traff med andre ord ei
sykt bra dame.
FEG (adj.): Adjektivformen av fegt. Brukes i tilnærmet samme
betydning, men står da til et substantiv eller pronomen.
FEGEN (subst.): En som har gjort eller gjør noe fegt. Kan brukes om
begge kjønn, også dyr. Så fremt det da ikke blir brukt ironisk, for da
har man gjort noe dumt over tid.
FEGSKAP (adv.): Å gjøre noe fegt eller noe som er fegt. Så fremt det
da ikke blir brukt ironisk, for da er man mer en klabbskalle.
FEGSKAPNESS (adv.): Noe som er fegt over tid.
FEGBØGDA (subst.): Oppdal
GÆRT (adv.): Betyr i utgangspunktet trasig/ ekkelt/ ubehagelig/ dår-
lig, men brukes ofte ironisk eller dobbelironisk, slik at konteksten er
avgjørende for betydningen. Kan oftest oversettes til tøft. Merk at gært
brukes noe sjeldnere med ironi enn fegt.
GÆR (adj.) Adjektivformen av gært. Brukes i tilnærmet samme betyd-
ning, men står da til et substantiv eller pronomen.
GÆREN (subst.): En som har gjort eller gjør noe gært. Kan brukes om
begge kjønn, også dyr. Men merk at gæren brukes ganske ofte ironisk,
og en gir ofte folk som driter seg ut betegnelsen gæren.
GÆRSKAP (adv.): Å gjøre noe gært eller noe som er gært.
GÆRSKAPNESS (adverb): Noe som er gært over tid.
/ VINTER-1640 OPPDAL:365
MILDT (adv.): Noe som er fegt tøft. Brukes ofte ironisk eller dobbelironisk,
slik at konteksten er avgjørende for betydningen, men ikke like ofte ironisk
som gært og fegt. Brukes kun uironisk hvis det er snakk om vær (men ikke
alltid, f. eks. ved sprengkulde, vil en oppdaling komme til å utbryte: “Åh,
mildt ut sjølsagt!”).
Eks.: “ Fegt mildt føre oppi heisen no.” Betyr ikke at det er varmegrader og
slushføre, men at det var fegt bra skiføre itri.
MILD (adj.): Adjektivformen av mildt. Brukes i tilnærmet samme betydn-
ing, altså f.eks om noe eller noen som ikke er tam, men står da til et
substantiv eller pronomen.
MILDERNESS (subst.): Tilstand hvor noe er mildt. Brukes ofte om store
prestasjoner. Kan også brukes som en slags begeistret kommentar dersom
du ser fegskap utført.
Eks.: “ Å milderness itri”.
MILDSKAP (subst.): Tilstand hvor noe er mildt, gjerne over noe tid. Kan
ofte blandes med fegskap, og det med rette.
MILDSKAPNESS (subst.): Samme betydning som mildskap, men brukes
kun når det er snakk om noe som er ekstra fegt.
TRÆGT (adv.): Brukes kun ironisk. Betyr i utgangspunktet veldig raskt,
kan evt også bety sterkt/tøft/rått.
TRÆG (adj.): Som trægt brukes også dette ironisk. Altså for å beskrive
noe eller noen som er rask, evt sterk/tøff/rå.
TRÆGEN (subst.): En som er veldig rask. F.eks. en som kjører fegt fort
på ski.
SVAKT (adv.): Brukes kun ironisk eller dobbelironisk. Betyr bra/ sterkt/
tøft, eventuelt det motsatte. Kontekst er avgjørende for å forstå betydnin-
gen. Eks.: “Svakt mæ folk i kulturhuset i går, menne e!” Da var det med
andre ord stinn brakke.
SVAK (adj.): Som svakt brukes også dette ironisk eller dobbeltironisk. Altså
for å beskrive noe eller noen som er tøff, sterk eller god - eller evt absolutt
ikke noen av delene..
SVAKEN (subst.): En som er sterk. Kan brukes om mennesker, dyr og
prestasjoner.
SYND (adv.): Veldig bra.
ÅNEI (interjeksjon): Brukes gjerne ironisk eller trippelironisk, slik at ånei
er et gledesutbrudd. Kan også brukes som en bekreftelse, gjerne hvis man
er fegt enig i en påstand –eller motsatt ved ironi.
Eks.: “ Ska du på fæst i hælga?” “ Å nei!” Det betyr at han/hun skal fegt ute
/ VINTER-16 41OPPDAL:365
på galeien. For å forsterke utsagnet kan man også si:
“Å nei, får dæ ska itj e!”
LÅGTALER (subst.): Høyttaler.
DÆÆÆR (adv.): I denne betydningen betyr ordet «dææær» ikke
at du skal snu deg å se på noe fegt eller svakt mildt, men at noen
har gjort noe dumt og blir gjort oppmerksom på det. Kan godt
være deg selv som påpeker en tabbe du selv gjør også. Derfor må
det uttales med litt irritasjon og sammenbitte tenner.
JEEEEEEEEE (interjeksjon): Brukes for å uttrykke sterke følelser.
Lyden skal komme fra nede i halsen, hodet legges noe på skakke
og munnen må være skjev. Lyden blir betegnet som en slags raut-
ing.
LITE (adv.): Brukes ofte ironisk om mengde, slik at det altså betyr
mye. Brukes gjerne som gradsadverb i kombinasjon med fegt,
gært eller mildt.
Eks.: Lite gært på Spisbar i går sjølsagt.” Betyr ikke at det var
kjedelig på utestedet Spisbar i går, men at det var svakt bra, eller
fegt bra om du vil.
PESKARETA (interjeksjon, kan også nyttes som subst.): Allsidig
uttrykk som gjerne brukes for å uttrykke en eller annen form for
følelse. Dette noe mystiske ordet ble omfavnet etter at noen tagget
den kryptiske ytringen “peskareta oppi ræva” på veggen i den
gamle undergangen ved Torgkjøkkenet. Noen mener også at dette
er et uttrykk som passer til alt. Så sliter du med å finne på noe å
si under en samtale , så kan du alltid si «Peskareta». Er også fint
å bruke i stedet for banneord. Det mistenkes at den opprinnelige
betydningen er noe sånt som «peska`re ta». Samme som kraftutt-
rykket «piskadausen». Men i en kombinasjon av skrivefeil og svakt
dårlig lesing ble dette til « Peskareta». Men dette er bare en teori.
BRÆLGANJ (interjeksjon): Kraftutrykk - også med et allsidig
bruksområde.
OPPDAL- det gode liv i ei attraktiv fjellbygd
Som innbygger i Oppdal har du kort vei til naturen. I fjellområdene Trollheimen og Dovrefjell, som omkranser bygda, vil du finne ro og fred i vakker natur.
I Oppdal sentrum, eller Auna som vi oppdalinger sier, finner du store kjøpesentre og spesialbutikker i fleng. Og du behøver ikke gå langt til nærmeste kafe. Byturen behøver du ikke tenke på!
Oppdal kulturhus er bygdas storstue, med stort badeanlegg, bibliotek og aktuell scene.
I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til!
Jeg ønsker deg velkommen til å velge Oppdal som ditt nye hjemsted!
OPPDAL KOMMUNE
www.oppdal.kommune.no
Kommunen vår er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke. Rundt 6800 innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst.
Folketallet er økende, men vi har plass til flere!
Med vennlig hilsen Kirsti WelanderOrdfører
Ta Geir Plasssens test i Oppdalsslang:http://quiz2.start.no/146859
Lytt på en oppdaling:https://goo.gl/hx33BT
/ VINTER-1642 OPPDAL:365
K ATALOG: SEND SMS MED KODEORD RINDAL TIL 2007 RINDALSHYTTER@RINDALSHYTTER.NO • 71 66 41 40 • WWW.RINDALSHYTTER.NO
LYSTHUS I STAVLAFT
/ VINTER-16 43OPPDAL:365
www.hyttetomta.no
Hyttetomta Oppdal & Rennebu er et banebrytende
prosjekt som samler grunneiere i Midt-Norges største
hytteområde. Dette er starten på noe bra
- vi gleder oss til fortsettelsen!
ENKELT Å FINNE DRØMMETOMTA
I OPPDAL OG RENNEBU MED HYTTEPORTALEN HYTTETOMTA.NO
HYTTEFELT:MJUKEN ÅSEN HYTTEGRENDGJETBERGETKÅSENGETFLÅSÆTERENGETMINILDALSÅSEN
SØRØYANOPPDALSTOPPENGULAKERTUNETGORSETTUNETGULAKERLØKKJAFAGERHAUGTOPPEN
OPPDALSLIALUNDLIAOPPISTU BØASÆTER HYTTEGREND STORTRØLIAKVAMSLIA NEDRE
/ VINTER-1644 OPPDAL:365
Hytta er folks andre hjem. Et sted man kan jobbe fra, et
fristed fra kontorlandskap og bylarm. I Oppdal finnes
mange som pendler mellom hytta og byen. Noen trives
derimot så godt på fjellet at de velger å bli værende.
Stein Bugge vet å sette pris på lett tilgjengelige skiløyper rett utenfor hytteveggen på Nerskogen.
/ VINTER-16 45OPPDAL:365
– Hvem benytter seg av hytta på Nerskogen?
– Hele familien, altså jeg, kona mi og mine tre barn i alderen 23 til 29.
Barna mine er, i likhet med meg, veldig glad i ski og tur. I vinter-
halvåret bruker vi hytta nesten hver helg og jeg er jo mye i Oppdal i
forbindelse med jobb. Styret i Enern består av både folk fra Oppdal og
Trondheim, men alle som sitter i styret har en eller annen tilknytting
til Oppdal. Ofte legger vi styremøte her på fredager.
– Hva kom først, Enern eller hytta?
– Hytta kom først, den kjøpte vi i 1999. Grunnen til at vi valgte hytte
her var Trollheimen og terrenget rundt. Hele pakken egentlig. Jeg har
bestandig vært fascinert over området. Vi har sommerhytte i Roms-
dalen, og da kjører vi forbi Oppdal på turen dit. Man ikke unngå å
legge merke til de fantastiske flotte fjellene og terrenget som er her.
I ungdomsårene dro vi på turer til Oppdal, sto på alpint og gikk på ski-
turer, derfor har jeg mange gode minner herfra. Jeg har veldig sansen
for ski. Heldigvis har mine barn arvet denne interessen. Styreleder-
vervet i Enern har jeg kun hatt ett år.
– Hvorfor styreverv i Oppdal?
– For to år siden når jeg begynte å jobbe i Sparebank 1. Forbindelsen
opp mot Eneren er ganske åpenbar. Jeg synes det er et utrolig interes-
sant styreverv. Samtidig er det utfordrende fordi sportstrendene stadig
skifter, og vi som arrangør må være god til å omstille oss og fange opp
dette. Eksempelvis var Enern den første store
arrangøren som innførte fjellmaraton i år. I denne bransjen må man
alltid tenke nytt. Det nytter ikke å tro at deltagerne kommer til deg og
ditt arrangement helt uten videre.
– Hvorfor engasjerer du deg slik?
– Jeg jobber med sport, helse og fritid hos Sparebank 1. Et interessefelt
jeg selv også er opptatt av. Jeg har selv drevet aktivt med friidrett. Det
er noe uforløst her i Oppdal. Vi har ringvirkningsanalyser som viser
at en syklist som kommer hit legger igjen over 2000 kroner, noe som
er ganske mye penger. På Fjellenern fikk vi Strindheim Ski til å legge
treningssamling her med 150 voksne og barn. Jeg vil forsøke å påvirke
slik at dette blir en tankegang Oppdal har overfor trenings- og
arrangementsturisme. Vi må tenke nytt. Der synes jeg vi har mye å gå
på. Det gleder meg at E6 er lagt om, det skaper nye muligheter. Drøm-
men min er at start og mål under Sykkelenern 2016, foregår foran
Aunasenteret. Da får arrangementet den plassen det fortjener, og blir
en del av bybildet. Dette kommer til å bli veldig viktig for oss.
– Hvorfor jobber du så mye fra hytta?
– Det er fantastisk å sitte der. Med tilgang til internett, er det jo ingen
som merker om jeg sitter på hytta og jobber. Jeg får konsentrert meg
bedre, fordi det er stille og rolig og omgivelsene er så herlige. En fridag
på hytta innebærer at jeg står tidligst opp av alle. Da sitter jeg på ver-
andaen og nyter en kopp kaffe mens jeg bare sanser alt rundt meg, før
jeg lager frokost til resten av familien. Utpå formiddagen kommer vi
oss ut på tur, før dagen avsluttes med en bedre middag og kortspill.
FLEKSIBEL
STEIN BUGGEAlder: 54 Yrke: Banksjef og konseptutvikler i Sparbank 1 SMN og styreleder i Enern ASBosted: Trondheim
TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN
Her er styret samlet for å legge strategier for kommende arrangementer.
/ VINTER-1646 OPPDAL:365
– Hvorfor har du hytte på Oppdal?
– Jeg har nær tilknytning til Oppdal. Jeg er født her, og det
er et treffpunkt for slekt og gode venner, derfor var det
egentlig ikke noe annet alternativ når jeg og kona Erna
Therese Widerøe (36) skulle bygge hytte. Det var et steg mot
å komme hjem.
Dessuten vil jeg gjerne at døtrene skal få samme forholdet
som jeg har til bygda. Og de har blitt skikkelig oppdalsent-
usiaster. De spør på mandag, hvor mange dager det er til vi
skal til Oppdal igjen. Og de vil ikke dra hjem på søndagene.
Nora Olava (5) ble praktisk talt nærmest født i heisen i
Vangslia, og Othelie (7) er døpt i kirken Marit på Vang.
Oppdal er et perfekt helårssted for hytteliv. Skimulighetene
på vinteren er Norges beste, i alle fall om man er lokalkjent,
og turmulighetene på sommeren er uendelige. Spesielt
takket være turbøkene til Jon Strand, vår sjekkliste for
familieturer.
Beliggenheten til vår hytte på Stenan, gir unik tilgang både
til skibakkene, samtidig et perfekt utgangspunkt for turter-
reng i barmarksesongen. Vi er her hver helg vi ikke MÅ være
i byen. I tillegg til ferier. Har ikke regnet på antall døgn, men
kanskje rundt 100 i året.
– Når bygde dere hytta?
– I 2007. På det tidspunktet hadde vi egentlig ikke planer
om å bygge hytte, men når vi fikk tak i den unike tomta, var
det ingen vei tilbake.
Vi lot oss inspirere av gårder både i Storlidalen og hjemgården min på Lønset,
derfor bygde vi ei tømmerlån basert på lokale håndverkstradisjoner. Utvendig
har hytta et tradisjonelt utseende, mens løsningene og interiøret innvendig har
et mer moderne uttrykk.
– Hvordan blir det en god dag på hytta?
– Ofte har vi besøk av gode venner, slik blir det mye folk og liv. Som regel starter
dagen med en lang, sen frokost, før vi drar ut på ski eller tur. Vi er stort sett ute
hele dagen, avslutter med god middag, deretter en luggum vin når ungene er
i seng. Jeg prøver å jobbe minst mulig når jeg er på hytta. Hytta er en av de få
plassene hvor jeg ikke tenker på jobb. Det er befriende. Likevel kan vi legge til en
OLAV SVARTØIENAlder: 47Yrke: Byråleder HK ReklamebyråBosted: Trondheim
Olav prøver å holde hytta som fristed og jobbe minst mulig når han er der.
Foto
: Pri
vat
/ VINTER-16 47OPPDAL:365
ekstra dag til helga, fredag eller mandag for å jobbe derfra. I feriene blir det
også en del jobbing, men jeg prøver beholde hytta som et fristed fra jobb.
– Hva er det som er så fint med Oppdal som hyttested?
– Naturen. Og oppdalingene. Det er mye som ikke perfekt på Oppdal, men
kjenner man bygda og oppdalingene, er det verdens fineste sted. Oppdal er
ujålete, rolig og aktiv, omtrent som oppdalingene sjøl.
Dessuten er det en ny generasjon med entusiasme og etableringsmot, noe
som tilfører Oppdal nye verdier.
– Hvilke tilbud benytter dere, eller hva skulle vært annerledes?
– Foruten skianlegget, er badeanlegget og kinoen populær. Mathallen Smak
& Behag er et positivt tilskudd, og overgår alternativet i Trondheim både i
tilbud og service. Mulighetene for lokal matkultur er unik i Oppdal, det
har et stort potensiale for utvikling. Samtidig håper jeg Torbjørn Orkelbog
får realisert planene for aktivitetspark i Åmotsdalen snarlig!
– Hva er din beste hytteopplevelse?
– Hver gang det har dumpa så mye snø at jeg må starte fresen for å komme
ut, tar på pudderplankene for å skli over til Vangslia. En hel dag i djup-
snøen, bare avbrutt av en lunsj på Onkel Pudder, og afterski og middag
med gode venner på kvelden.
Da er Oppdal på sitt aller aller beste!
En drømmedag for Olav er en dag med pudderkjøring i heisen i Oppdal. Foto: Privat
/ VINTER-1648 OPPDAL:365
GRO HELENE DAHLEN RØSTENAlder: 40 årYrke: Psykiater ved St. Olavs HospitalBosted: Valgte bolig i Oppdal i stedet for hytte. Bor sammen med ektemannen Hans Erik Røsten og sønnene Fredrik (7), Håkon (10) og Elias (12).
– Hvordan havnet dere her i Oppdal?
– Vi flyttet fra Lillehammer. En koselig by
hvor vi trodde vi skulle trives, men etterhvert
ble savnet etter fjell og besteforeldre for stort.
Derfor ble vi enige om å flytte til Oppdal, hjem-
bygda mi. Det til tross for at vi visste at min
jobb kom til å bli et problem. Jeg er sykehuslege,
og da holdt jeg på med videreutdanning innen
psykiatri.
– Var det aktuelt å bo i Trondheim og kjøpe seg
hytte i Oppdal?
– Jeg kunne kanskje ha vurdert det, men for
Hans Erik er det helt uaktuelt å bo i by. Han
må ha fjell og natur på trappa. Han jobber som
kommunelege på Berkåk. Da vi kom til Oppdal
i 2009, startet jeg straks å pendle til Trondheim.
I sju måneder. Minstemann var bare ett år og
det ble for tøft. Derfor begynte jeg å jobbe som
fastlege på Berkåk, men jeg er ingen allmenn-
praktiker. Etter to og et halvt år bestemte jeg
meg for å fullføre spesialistutdanningen. I
2012 startet jeg pendlerlivet igjen, og ble ferdig
legespesialist i psykiatri i november i fjor.
– Du er ikke villig til å gi opp drømmen for en enklere hverdag?
– Jeg brenner for jobben min, og stortrives med de faglige utfordringene og fagmiljøet ved et univers-
itetssykehus. Hadde det ikke vært for det, ville prisen vært for høy. Det blir likevel mye på Hans Erik
som er hjemme. Det er jo litt utradisjonelt at damene forlater hjemmet. Jeg har fått flere utfordrende
spørsmål fra folk her i Oppdal enn jeg har fått fra kolleger. Oppdalinger kan stille spørsmål ved det
at det er mammaen som reiser ut. Jeg tror ikke det blir stilt sånne spørsmål når det er fedrene som
reiser ut. Det er mer vanlig at fedre pendler, og det er kanskje mer akseptert i et tradisjonelt miljø.
Det er klart at jeg tidvis får litt dårlig samvittighet. Jeg er veldig heldig med Hans Erik. Han tar børen
hjemme. Han ser nok hvor viktig det er at jeg har en jobb som jeg trives med.
– Hva må du ofre?
– Jeg har måttet gi fra meg kontrollen på hjemmebane, der er det Hans Erik som er sjef. Mitt kon-
trollbehov er egentlig stort, men har innsett at hjemmebanen har jeg måtte gi slipp på. Partneren
velger tidvis andre løsninger enn det som ville vært naturlig for meg, da må man forsøke å innfinne
seg med at det alltid finnes flere veier til Rom. Dessuten er det sårt som mor å ikke få delta i alt av det
hverdagslige med barna, eksempelvis lekser, treninger og de daglige verbale gullkornene.
Min pendlertilværelse hadde aldri fungert uten at Hans Erik hadde tatt roret hjemme. Selv om også
han har noen heftige hverdager med sin 100% stilling som fastlege, samtidig som han skal holde styr
på tre aktive gutter som tidvis har tre ulike treninger på en dag. Da kommer mine foreldre inn som
reddende engler med et åpent reservehjem på Auna. De gir syke barn pleie og omsorg, de stiller som
sjåfører og serverer middag når tiden ikke strekker til for oss. Alle sorte hull i familielogistikken dek-
kes av mine foreldre, og vi må ha full oversikt over deres fravær fra bygda.
Samtidig ofrer jeg nok også mye av det sosiale. De dagene jeg dagpendler er det verken tid eller
krefter til annet enn familie, mat og kanskje en tilstjålet, sen kveldstrening.
Selv om pendlingen har sin pris, føles valget riktig. Kombinasjonen med å jobbe som overlege i
psykiatri, samtidig å få bo i Oppdal med sin unike natur og med besteforeldre i nærheten, er en
vinnerkombinasjon for meg. I min jobb møter jeg ofte folk som vil ha alt, hvor jeg tidvis bidrar til
Fra huset har familien utsikt over hele Oppdal, og Gro Helene nyter hvert minutt av sine dager hjemme i Oppdal.
/ VINTER-16 49OPPDAL:365
realitetsorientering opp mot hva som er mulig.
Ironisk nok streber jeg selv etter å få veldig mye.
– Hvordan pendler du?
– Jeg tar toget. Med en 80% stilling jobber jeg
tre dager i Trondheim og en dag her i Oppdal.
St. Olavs har faktisk skreddersydd mine ar-
beidstider etter togavgangene. Men nå innstiller
NSB det toget jeg returnerer med, derfor må jeg
nå bo i Trondheim fra mandag til onsdag fra
desember. Dersom det hadde eksistert et godt
togtilbud, ville det ikke by på store problemer å
kombinere et liv i Oppdal med jobb i Trond-
heim. Om man ser på togtilbudet nordover fra
Trondheim, er det fantastisk. Jeg tror det går
omtrent 20 avganger i døgnet. Mens sørover går
det kun tre.
– Hva gir Oppdal deg og din familie?
– Vi er alle fem svært glade i alle skiaktiviteter,
og vi har tre aktive gutter som må “luftes”
daglig. Hans Erik er glad i jakt og fiske, mens jeg
er glad i å trene ute. De beste øyeblikkene våre
er treningsturene ute. Jeg kan ha på meg jog-
gesko på trappa hjemme, og være på toppen av
Svarthaugen på 20 minutter. Det gir en enorm
lykkerus. Nettopp derfor er det verdt å bo her.
Det tar 20 minutter fra trappa til toppen av Svarthaugen. Å ha naturen lett tilgjengelig var en av grunnen til at de bosatte seg i Oppdal.
/ VINTER-1650 OPPDAL:365
TEKST: ODIN SANDE FOTO: MARTIN I.DALEN
FelemakerenI et beskjedent kjellerrom på åtte kvadratmeter
forvandler felemaker Ivar Innerdal (81) emner av gran, lønn og ibenholt til klangfulle strengeinstrumenter.
I over 40 år har reparasjon og bygging av feler vært hobbyen til
elektrikeren, musikeren, komponisten og musikklæreren fra
Oppdal.
Det hele startet med at han fikk forært ei defekt fele fra onkelen
på 60-tallet. Uten forkunnskaper i faget gikk han i gang med å
reparere fela og fikk den i spillbar stand. Arbeidet ga mersmak,
snart ble det flere reparasjoner og etter hvert egne feler bygd fra
grunnen av. Fra 1974, da han lagde sin første, har det blitt 16 egne,
mens han har satt i stand 114, mange fra det en kan kalle vrak, til
fullt spillbare instrumenter. For hver av disse har han gjort nøyak-
tige notater for å kunne gå tilbake og finne ut hva han gjorde på
de som ble spesielt gode. I tillegg har det opp gjennom årene blitt
utallige større og mindre reparasjoner.
SELVLÆRT EKSPERT
På kontoret hjemme i Konvallvegen har han hengende tre av
felene han har bygd selv, den ene er ei rikt utsmykket hardingfele
som blant annet er dekorert med 400 perlemor-biter som hver
og én må formes og felles inn i treverket. I tillegg er lokk og bunn
dekorert med et sirlig rosemønster, som Ivar i sin tid tegnet av ei
fele lagd av den lokale treskjæreren og kunstneren Sivert Fossheim.
– Det var svært tidkrevende - jeg vil tro det gikk rundt 600
arbeidstimer på denne, mens jeg regner 2-300 på ei vanlig fele, så
II II
/ VINTER-16 51OPPDAL:365
NEVEHENDT
VERKSTEDET: Det enkle lokalet innbyr ikke til annet enn full konsentrasjon og fokus. Her lager Ivar Innerdal felekunst.
/ VINTER-1652 OPPDAL:365
dette ble nok den første og siste hardingfela.
– Har du fått opplæring i faget?
–Nei, jeg er selvlært. Jeg har først og fremst
brukt bøker for å skaffe meg kunnskapen, sam-
men med praktisk erfaring, prøving og feiling.
Vi blir med ned i kjelleren der Ivar har verk-
stedet sitt. I det lille og ellers enkelt innredde
rommet er veggene, skap og skuffer fulle av
forskjellige håndverktøy - ulike jern, sager,
tenger, høvler og maler, for å nevne noen få.
Felebygging er stort sett håndarbeid fra ende til
annen, og metodene i faget har vært nærmest
uforandret i flere århundrer.
GUARNERI OG STRADIVARI
Ivar forklarer prosessen fra tre til musikkinstru-
ment. Det er ikke hvilke som helst materialer
som duger til fioliner:
– Lokk, sider og bunn er av europeisk gran og
lønn, mens gripebrett og stengeholder er av mer
eksotiske, harde treslag som teak og ibenholt.
Lokket er spesielt viktig - det må være lett og
stivt for å overføre vibrasjonene fra buestrøket
mot strengene. Grana fra Tyrol er hentet fra
spesielt utvalgte trær - eksperter med årelang
erfaring går rundt i skogen og kakker på
stammene for å finne de som gir best resonans.
Røttene på de utvalgte trærne blir skadet slik at
de dør og harpiksen går ned til røttene. Deretter
kan treet felles og deles opp i passende emner,
før det må tørkes i flere år for at det skal være
klart til å brukes i instrumenter.
Han begynner byggingen med sargen, sidene på
fiolinen. Tynne stykker av lønn fuktes, varmes
og bøyes rundt en form som sørger for den
riktige størrelsen og fasongen.
Ivar viser meg de to formene han bruker. De
er merket henholdsvis Guarneri og Stradivari,
laget etter mål fra de legendariske italienske
fiolinmakerne på 1700-tallet. Guarneri-mod-
ellen, kjent her til lands blant annet fordi Arve
Tellefsen spiller på en av originalene, har en litt
større kropp og gir en anelse dypere tone. Det er
den som er mest vanlig å ta utgangspunkt i nå
for tida, forklarer Ivar.
Når sidene er klare, formes bunn og lokk og
limes på sidene.
– Mange tror de er presset for å få den hvelvede
formen, men de er høvlet og tynnet ut fra et
emne på rundt en centimeter til den endelige
tykkelsen på noen få millimeter, forteller han og
viser fram et egenkonstruert måleinstrument
som avleser tykkelsen på lokket.
Målet for dette møysommelige arbeidet er
at lokk og bunn skal ha en egenklang på en
bestemt frekvens, helst med tre halvtoners mel-
lomrom.
– Jeg prøver å få til Fiss for bunnen og E for lok-
ket, forklarer Ivar og tar opp en bunn han har
liggende på arbeidsbordet, holder den inntil øret
og banker på den. Blir dette forholdet feil, kan du
få noen svake toner i instrumentet.
RIK KLANG
Lydhullenes form og plassering vil også påvirke
lyden, og foruten rett plassering må en passe på
så en ikke glipper med saga, da kan en ødelegge
hele lokket.
Når kroppen er ferdig gjenstår det å lage halsen
og snekka - altså hodet på fiolinen der strengene
festes.
– Her har jeg stort sett kjøpt halvfabrikkerte
emner, men jeg må fortsatt forme, tilpasse og
montere halsen til felekroppen.
– Hva slags klang ønsker du i felene dine?
– Ei god fele har varm og kraftig klang som bærer
godt i rommet, og rikt med over- og undertoner,
ellers blir den «tørr» å høre på. Men klangen
er også en smakssak, den perfekte fela for meg
trenger ikke være den du liker best.
Til tross for at de gamle mesterne er inspiras-
jonen, er ikke Ivar redd for å bruke mer moderne
metoder der det er mer praktisk og ikke går ut
over lyden.
– Det eneste elektriske verktøyet jeg bruker er en
fres til å lage sporene for de løvtynne kantlistene i
lokket, i stedet for gamlemåten med skjærejern og
skalpell. Mens jeg før måtte bruke mange kvelder,
er denne prosessen nå gjort unna på ti minutter.
En annen moderne vri er limet han bruker i sam-
menføyningene. Tradisjonelt brukes animalsk lim,
kokt av hud og bein fra dyr. Dette må varmes opp
før bruk og stivner nesten umiddelbart, derfor
har man svært kort tid på seg til å få på plass
stykkene som skal limes sammen.
– Jeg bruker dette, sier Ivar og tar fram en svært
ordinært utseende flaske med Casco trelim, det
samme som bygningssnekkere bruker på langt
grovere trearbeider.
– Jeg tynner det ut med vann så limfugen ikke blir
alt for sterk. Det hender nemlig rett som det er at
lokket på fiolinen må opp for reparasjoner, eller
for å gjøre justeringer på lokk eller bunn slik at
resonansen forbedres. Tre er et levende materiale
og tonen i fiolinen kan forandres gjennom årene.
Ofte til det bedre. Men noen ganger kan reso-
1
2
/ VINTER-16 53OPPDAL:365
nansen i lokk og bunn endre seg på en slik måte
at de vibrerer dårligere sammen, slik at tonen
blir mindre rik og kraftig. Da er det ingen vei
utenom å åpne lokket og justere på platene med
små høvler og slipepapir.
SJU LAG LAKK
Og mens den tradisjonelle lakken er oljelakk
som pensles på, bruker Ivar celluloselakk og
sprøyte.
– Det er enklere å få til et godt resultat, jeg er
sikker på at Stradivari ville brukt slik lakk hvis
det hadde eksistert på hans tid!
Sju lag lakk må til, og mellom hvert lag må det
pusses med fint slipepapir. Dessuten må lakk-
lagene være svært tynne, blir lakken for tykk vil
den kvele tonen i fela.
– Hva er drivkraften for å bruke alle timene her
nede i verkstedet?
– Det er resultatet det fører fram mot, klangen i
det ferdige instrumentet. Det er en utrolig spen-
ning når du setter på strenger og stemmer opp
ei ny fele for første gang - du hører umiddelbart
om du har lykkes.
– Hva skal til for å bli en god felemaker?
– Jo, det er tre ting: Tålmod, tålmod og tålmod, kommer det raskt med et smil. I tillegg trenger du nok en
god dose nøyaktighet. Det er også en fordel å være musikalsk, for eksempel når en skal lytte på egenklan-
gen i lokk og bunnplate.
Det siste kan det neppe skorte på hos Ivar, han har komponert over 70 slåtter og var i en mannsalder
musikklærer både på fiolin og trekkspill ved musikkskolene i Oppdal og Rennebu. Å velge mellom hva
som gir ham mest - å spille på eller bygge feler, det blir umulig for Ivar å svare på:
– Det er like artig begge deler.
Den tid- og nøyaktighetskrevende hobbyen er nok ikke for hvem som helst, men Ivar har hatt flere in-
nom verkstedet som han har lært opp eller gitt råd og tips. Kanskje er det noen som kan ta opp arven og
videreføre det tradisjonsrike håndverket.
– Karl Bekken, tømrer til daglig, satt ved siden av meg her en hel vinter og arbeidet på ei fele. Du skulle
ikke tro at de grove arbeidsnevene kunne få til noe så smått og detaljert, men det ble riktig bra. Han har
fortsatt med det og laget flere instrumenter.
Selv merker den ellers så vitale og virksomme 81-åringen at han ikke er noen ungdom - hendene er ikke
riktig stø nok lenger til å tegne detaljerte mønster som på hardingfela, og han har i det siste vært plaget
med grå stær, noe som har satt nye feleprosjekter på vent en tid. Men felebygging er en lidenskap det ikke
er lett å kvitte seg med:
– Jeg skal snart få satt inn ny linse i øyet. Blir synet bra igjen, skal du se at jeg bestiller materialer til ei ny
fele.
1: TRADISJONSTRO: Felebygging krever et rikt utvalg av verktøy, de fleste har forandret seg lite siden de berømte felemakerne Stradivari og Guarneris tid. 2: HÅNDVERK: Bunnen på fela tynnes og formes med små spesialhøvler. 3: TÅLMODIGHET: Gran, perlemor og ibenholt kombinert med 600 arbeidstimer. Det ferdige resultatet er ei komplett hardingfele. 400 biter med perlemor er felt inn i granlokket og rosemønsteret er møysommelig avtegnet fra ei fele bygd av sambygdingen Sivert Fossheim.
3
/ VINTER-1654 OPPDAL:365
DET DU HAR LYST PÅ!KJØPESENTERET MED BEST SERVICE
- MIDT I SENTRUM, VELKOMMEN!
DAMEKLÆR
SKO
BRILLER
SMYKKER
INTERIØR
RESTAURANT & PUB
RUTH´S SPORT OG MOTE
CICELIA KLÆR OG GAVER
BRILLEHUSET SYNSAM
ZAVANNA
SPISBAR www.spisbar.notlf. 452 52 111
spisbar@oppdal.com
Mat, underholdning, aktiviteter - vi setter sammen en pakke som møter dine ønsker!Ta kontakt for et tilbud!
torgsentret+spisbar:Layout 1 30/10/15 14:40 Page 1
/ VINTER-16 55OPPDAL:365
Uteliv på kveldstidKakaoen du drikker lenge etter leggetid midt i uka smaker
ekstra godt når du har vært på kveldskjøring først.
OPPDRAGELSE
TEKST: TORE MEIRIK FOTO: MARTIN I. DALEN
Frostrøyken fra ungenes munn kommer ut i takt med
latteren. Kinnene deres er rosa idet de hopper av
t-krokheisen i Vangslia og sikter på Midtløypa. Veien
dit går gjennom mørket. Eller; de gule lysene fra løypa gjør
at småtassene ser akkurat nok til at de kan kjøre avslappa, og
at pappa ser frostrøyken i motlyset. Storesøster kjører et par
meter foran lillebror.
Heldigvis vet jeg at mamma hjemme er i full gang med vaffel-
og kakaoproduksjon, for det er lenge etter leggetid, og skole i
morgen. Dermed kommer vi hjem uten å behøve å bruke tid
på å lage kveldsmat, og jeg vet at det skal serveres mat som er
/ VINTER-1656 OPPDAL:365
populær.
– Pappa, er det der biler?
Seks år gamle Erlend ser på hjembygda si der
nede. Oppdal sentrum –Auna som det heter-
viser seg fram i by night-postkortversjon. Bilene
på E6 og riksvei 70 er hvite og røde lys som
suser av gårde.
– Jepp, sier jeg, og spør om ungene visste at det
var så mange lys i Fegbøgda (hva Fegbøgda er?
Se side 37).
– Jaaaaaaa pappa, svarer Maria (9) utålmodig.
Hun vil heller kjøre ski.
Snøen er nypreppa og gir både god glid og godt
feste i svingene. I utkanten av løypa er det akku-
rat nok lys til at vi kan hoppe og herje litt i snø-
kanten tråkkemaskina har laget - en slags form
for offpistekjøring. Om kvelden. Midt i uka.
Med pudder til nederst på anklene (eventuelt
midt på leggen hvis du er 128 centimeter høy).
Til høyre for oss er slalåmklubben i full gang
Kveldskjøring hvis du tør:• Kveldskjøring arrangeres to dager i uka i Vangslia, med oppstart etter nyttår.• Kveldskjøringa er inkludert i dagskort. Eget kveldskort koster 200 kroner for voksne og 150 for barn.• Tre og en halv løype i Vangslia er åpen på kveldskjøring: Midtløypa, Lysløypa og halve Pomaløypa (terrengparken).
• De kveldsåpne løypene har grønn og blå vanskegrad.• Alle de kveldsåpne løypene har kunstsnøanlegg, som sikrer gode snøforhold.• Nederst i bekkdalen i Vangslia (Skjørdøla) er det mulighet for fin pudderkjøring med hodelykt ved gode snøforhold.
med å banke staur - eller trene slalåm som det heter på bokmål. I den vesle lysløypa har ikke
tråkkemaskina vært, noe som betyr pudder til nederst på leggen! Og en perfekt kant å hoppe
ut, i sporet fra heisen til Midtløypa. Erlend og Maria finner masse små hopp og kuler, og
mengden frostrøyk øker. Men jeg ser den ikke, for farten er såpass høy nå.
I terrengparken på den andre siden av heisen har driftige Oppdal Freeski spandert nye lys på
skisenteret. Dermed sikrer de seg gode kveldstreningsforhold, og selv om bare en brøkdel av
bakken er belyst - foreløpig - så byr hoppene og railsene på enda mer moro. Vi passer oss for
de store jentene og guttene som hopper på kjempehoppene selv om det er fullstendig mørkt
idet de når toppen av svevkurven. Innimellom bruker vi kulene, landingene og alle de andre
elementene til å skaffe oss enda mer moro. Men så er tiden inne for det vi ikke skal fortelle
mamma.
– Sjokolademuffins, sier Erlend.
– HVEM KAN NEKTE UNGENE SINE Å DRIVE MED UTELIV MIDT I UKA FØR DE FYLLER 10? PAPPA TORE
KVELDSFØRE: Nypreppa snø er supre ski-forhold i mørke og vindstille vinterkvelder.
/ VINTER-16 57OPPDAL:365
OPPDAL BY NIGHT: Mange mener mye om utelivstilbudet i Oppdal. Denne varianten er det lite å utsette på.
FORTJENT: Kakao og søtt bakverk hører med på kveldskjøring. Både på kroa og etter skikjøringa.
– Blåbær, sier Maria.
Akkurat som i bakkene er det nesten folketomt
inne på kafeen i Vangslia, men de har likevel
kakao på kanna og muffins på disken. Utenfor
vinduet ser vi Oppdal by Night langt der nede,
og inne ser vi to små fjes nokså innsausa med
krem. Fattern må av med skistøvlene for å døyve
smertene i beina - altså de som hører med
skikjøring - og jeg satser egentlig på at kidsa
skal innstille seg på å avslutte skikvelden så fort
kakaoen og muffinsen er fortært.
– Pappa, kan vi ut igjen? Det var så artig i
parken!
Erlend har ikke engang spist hele muffinsen, så
pappa får bare tvinge føttene sine på plass, og så
er det på´n igjen.
Den store fordelen med kveldskjøring er lite folk
kombinert med nypreppa løyper. Dermed er det
fortsatt cordfløyel overalt, og følelsen av å skjære
over rillene tråkkemaskina har laga, blir enda
mer intens når mørket gjør at oppmerksom-
heten slipper å se annet enn Oppdal by Night.
Kidsa fortsetter å logge laps som det heter på
fagspråket og betyr kjøre mange runder. Vanlig-
vis skulle de vært i seng for en time siden, men
hvem kan nekte ungene sine å drive med uteliv
midt i uka før de fyller 10?
En time senere sov de som steiner med magene
sine fulle av vafler, rømme, syltetøy, kakao og
planer om ny runde med kveldskjøring dagen
etter.
/ VINTER-1658 OPPDAL:365
Teamet bak
Et stort team av oppdalinger står parat til å ta i mot våre besøkende. Hyttebeboeren, vennegjengen,
fjellvandreren, idrettslaget eller dagturisten.
Vi ønsker dere alle velkommen til Oppdal!
/ VINTER-16 59OPPDAL:365
BEREDT!
Fra venstre og litt hulter til bulter: Bjørn Størvold,Leif Sletvold, Kurt Nordheim OPPDAL E-VERK, Svein Erik Mellemsæter, Geir Hundset, Tore Myran NORRØN LAFT, Knut-Atle Kristiansen, Terje Vognild SPORT 1 OPPDAL, Gunnar Nylende, Tom Erik Norheim, Mette Flotten, Edmundas Jokubauskas NORHEIM NATURSTEN, Harald Haugan EXPERT OPPDAL, Gjøran Grønvik, Anne Berit Dahlen, Nils Erik Sandblost, Tormod Grytdal VITNETT, Barbro Aune, Kirsti Norbeck LEV VAKKERT, Ola Tor Vagnildhaug, Gunn Olsen, Jon Gauterud OPPDALSBANKEN, Anne Riise, Astrid Gisnås MATCH OPPDAL, Tik Thyve TT THAI MAT CATERING, Knut Sneve, Terje Asla NYVOLD INSTALLASJON, Terje Volden INTERSPORT, Ole Dalen COBRA MANAGEMENT, Anita Kleven, Per Morten Kleven, Rune Fossum, Rafeh Fazeli KLEVEN BYGG, Lisa Gotheim, Natalie Lønset TILBORDS, An-nebjørg Volden CICELIA KLÆR OG GAVER, Åshild Jacobsen TOTAL AUTOSERVICE, Jan Bredeveien NASJONALPARKEN NÆRINGSHAGE, Gunnar Grøseth G-SPORT Sandra Jörgensen, Tina Lihaug, Magnus D. Flå SPISBAR, Hilmar Ludvik Nilsen LUDVIKS KJØKKEN, Inger Berit Nilsen BARETTA CAFE, Arne Helgetun, Torkild Svorkmo-Lundberg OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE, Svein Erik Morseth, Eli Grete Nisja, Halvor Rolvsjord OPPDAL KOMMUNE, Sophie Elnan Flatval SEF INTERIØRARKITEKTUR, Kyrre Riise, Gjermund Langø TROLL ARKITEKTER, Rønnaug Nyrnes OPPLEVELSESDESIGNEREN, Ole og Anne Halseth HALSETLØKKA CAMPING, Gunnveig Schønheyder, Johnny Jo-hansen OPPDAL BOOKING, Marit Grøtte TINDE ØKONOMI, Mastaneh Jansepar PEPPES PIZZA, Dennis Duc Ngyen TIMEOUT SPORTSBAR, Marianne Løkkheim, Guri Hokseng, Gunn Ersvik, Inge Lauritzen OPPDAL KULTURHUS, Birgit Vognild, Vibeke Myran, Erik Sæther, Liis Tensing, Yi Pengchen SKIFER HOTEL, Terje Reitan,Rune Træthaug, Petter Sandhaugen, Bente Furnes, Andrè Hansen AMBULANSE MIDT-NORGE HF, Anne Stine Mathisen CONTRAST ADVENTURE, Flemming Vatne OPPLEV OPPDAL, Siri Hoseth, Gudrun Magnusdottir PULSSENTERET, Lillian Fossum, Adelino Borges SMAK & BEHAG, Shervin Rezaie, Geir Stenkløv OPPDAL LENSMANNSKONTOR, Janette Hargin ENERN
TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I.DALEN
/ VINTER-1660 OPPDAL:365
Kirsten Grønset (53)
Yrke: Daglig leder, LEV VAKKERT
Hennes ekspertise er interiør og service. Trenger du et godt råd om inn-
redning til hytta eller huset, stikker du innom hennes butikk.
– Vi ønsker å være gode på service og ofte får vi spørsmål som dreier seg
om andre områder enn interiør. For eksempel hvor man skal legge turen.
I fjor var det en snøfattig vinter og da ble vi nokså gode på å formidle alt-
ernativ til de tradisjonelle skiaktivitetene. Vi forsøker alltid å gi et positivt
bilde av bygda vår. Vi vil hjelpe våre kunder til å finne interiør til hytta
eller leiligheten, og gi gode råd i forhold til det. Samtidig er vi bevisste på
at vi er ei servicenæring, derfor passer vi på å gi mye av oss selv.
Merihsenay Kidane Gebrezgi (Senay) (35)
Yrke: Butikkmedarbeider, DOMUS
Han er den som møter deg med et ekte smil. Alltid. I sin rolle som “an-
siktet utad” gjør han en glimrende jobb. Senay kom til Norge fra Eritrea i
mars 2010, og flyttet til Oppdal august samme år. I 2011 hadde han prak-
sis på Domus noe som endte i fast jobb i kassa for den blide oppdalingen.
– Jeg spurte meg selv hvorfor jeg jobbet her. Du må spørre kunden om
han er fornøyd. Er han det, så er det min gevinst. Da sover jeg godt. Folk
er jo forskjellige, men om det kommer kunder som ser litt nedfor ut, er
det veldig flott om jeg lokket frem et smil. Det er nok for meg.
Marianne Løkkheim (27)
Yrke: Badevert, OPPDAL KULTURHUS
Hun går i shorts på jobb selv om graderstokken viser 20 minusgrader. Fra
stolen sin holder hun et øye med alle badenymfene som besøker badean-
legget. Ansvaret hviler på henne. For det er Mariannes jobb å sørge for at
gjestene er trygge i vannet.
– Selv om det er et stort ansvar, så må jeg jo være blid og imøtekom-
mende. Min oppgave er å være vertskap, mer enn jeg er badevakt. Veldig
mange turister og hyttefolk benytter seg av badeanlegget, og det er helger
og ferier vi lever av. Jeg trives godt fordi jeg får møte utrolig mange trive-
lige folk og dagene er varierte.
Rune Leknes (44)
Yrke: Baker/Konditor, OPPDAL BAKERI
Han har bakt brød til butikker, og kaker til jul og bursdager siden han var
16. Alt dette gjør han, mens resten av bygda sover.
– Det er klart det er en spesiell livsstil - når vi leverer bakst til dagligvare-
butikker rundt i Oppdal slik som vi gjør, så må vi opp i “rett” tid.
Vi har mye bestillinger fra turister og hyttefolk på julebakst og kaker til
bursdager og den slags. Jeg synes det er bra at små plasser klarer å bevare
de små fagene. Selv om vi ikke blir regnet som noe småskalaprodusent,
så er vi jo det. Vi bidrar med lokal bakst og bevarer håndverket. Vi setter
sammen en kransekake ring for ring og sprøyter for hånd.
/ VINTER-16 61OPPDAL:365
Svein Erik Mellemsæter (46)
Yrke: Daglig leder, NORRØN LAFT
En nevenyttig tømrer som sørger for å oppfylle hyttedrømmen i Oppdal.
Han vet å sette pris på alle nye, positive tiltak i bygda, nettopp fordi disse er
med på å generere etterspørsel, trivsel og trafikk.
– Vår bedrift er helt avhengige av at folk vil til Oppdal. Samtidig er det
viktig for oss at de som ønsker å bygge hytte her, får levert kvalitet fra A til
Å. Dessuten at hyttefolket trives så godt her at de bruker hytta ofte og er
gode ambassadører. Vi som håndverksbedrift er også avhengig av at alle
andre i næringslivet i Oppdal ønsker positiv utvikling, er fremoverlente og
offensive.
Erik Sæther (52)
Yrke: Hotelldirektør, SKIFER HOTEL
Erik er motoren i reiselivet i Oppdal. Han er opptatt av samarbeid og lyser
av entusiasme når temaet bringes på bane. Det er ingen tvil om at hotell-
direktøren vet hva han snakker om.
– Du reiser ikke til Oppdal for å bo på et hotellrom, du reiser til Oppdal
for å oppleve noe. Derfor er vi helt avhengige av at resten av nærings-
kjeden har et attraktivt tilbud innen ski, sykkel og vandring. God service
og kompetanse i alle ledd, også i handelsnæringa. Totalverdien er utrolig
viktig, Oppdal som fellesskap må fungere. Det har det vært jobbet mye
med de siste årene og vi synes resultatet er en fryd.
Frode Norbech (39)
Yrke: Ansatt i OPPDAL SKISENTER
Frode er det vi kaller en potet som kan brukes til alt. Han sørger for at vi
har nypreparerte løyper hver dag, og et parktilbud som er forbeholdt de
aller tøffeste.
– Vi gjør det vi kan for å opprettholde et godt tilbud i vinterdestinasjonen
Oppdal. Et godt team jobber døgnet rundt for å kunne tilby et best mulig
heisprodukt. Folk er godt fornøyd med våre preparerte løyper og en bra
terrengpark. Vi gjør alt vi kan for å få det bra - i Norges største alpinan-
legg!
Sandra Jörgensen (25)
Yrke: Servitør/Bartender, SPISBAR
Sandra er en reser bak kaffemaskinen. Hun tapper øl som en proff og lager
drinker som kan føre til sterk hodepine dagen derpå. Hun sørger for at
ingen drar sultne eller tørste hjem.
– I min jobb er jeg egentlig kun meg selv. Jeg er bevisst på å smile og være
blid, i min jobb møter jeg utrolig mange hyggelige folk - derfor er ikke det
noe problem. På nattestid kan det selvsagt være litt utfordrende, men man
lærer seg likevel å håndtere ulike situasjoner. Opprinnelig kommer jeg fra
Helsingborg i Sverige. Til tross for at jeg ikke er et friluftsmenneske, trives
jeg utrolig godt med og bo å jobbe i Oppdal. Det er mange trivelige folk
som både bor - og reiser hit.
/ VINTER-1662 OPPDAL:365
– Vi er opptatt av at ting skal være enkelt å lage. Underveis skal man
både føle mestring og en glede ved å skape noe. Legger man lista for
høyt oppnår man ingen av delene.
Tone Stenkløv (43) og Miriam Nilsen Morken (55) er gründere innen
håndarbeid. Oppdalsduoen har solgt over 40 000 norske bøker, og er
oversatt til seks ulike språk. I høst lanserte de sin tredje bok, Førjulstid.
– Vårt mål er å inspirere en bred leserskare. Vi mener at håndarbeid
verken skal koste særlig mye eller trenge stort av utstyr. Håndarbeid
trenger tålmodighet, mens utstyret kan være alt fra synål til motorsag,
konstaterer Tone.
SKAPERGLEDE
På bordet ligger strikketøyet. Luer og votter i forskjellige mønstre.
Garnnøster i spreke farger og strikkepinner. Miriam og Tone tester
farger opp mot hverandre, leker seg med rosa og oransje, lurer på om
grå eller grønt kunne vært fint å blande med. De diskuterer og blir
enige. Pakker garnnøstene sirlig ned i en stilig gråpose, legger ved
produktoppskrifter. Utviklingen av materialpakker er helt i startgropa,
enn så lenge er det kun den lokale husfliden som selger pakkene.
– Folk i dag er vante til lettvintheten. Mange synes også det er vanskelig
å sette sammen garntyper, farger og finne oppskrifter på produkter. Det
ønsker vi å gjøre noe med. Med våre materialpakker gjør vi det enkelt å
kunne strikke seg et ullprodukt. Alt du trenger ligger nede i pakka, bort-
sett fra strikkepinner. Det blir som Husflidens Toro. Eneste ingrediensen
du trenger å tilsette er tid, smiler Miriam.
Enn så lenge er det nisser, tøfler, engler, luer og votter som kan kjøpes
som materialpakker. Sortimentet vil alltid ha noen basisprodukter i
tillegg til produkter som varierer mellom årstider og høytider. Kon-
septet har fått navnet PIE Design. I tillegg til produktutviklingen av
mønster og materialpakker, ønsker duoen å tilby kreative kvelder der
deltakerne får kjenne på skaperglede.
TILLIT
Tone og Miriam har alltid vært interessert i håndarbeid. Helt siden
barndommen. Den genuine kreativiteten er verken påtatt eller konstru-
ert. Den sitter rett og slett i fingerspissene hos dem begge. Og nå er hob-
byen blitt en stor del av livet. Det drikkes kaffe i kaffekopper med søt
blomsterdekor, det spises smultringer og kanelsnurrer som ikke er kjøpt
på butikken. Tone og Miriam tar seg likevel ikke tid til lange pauser. De
har det travelt som misjonærer av håndarbeid. I sine bøkene tar de for
seg ulike teknikker. Søm, hekling og strikking. Hvordan pynte enkelt,
men dekorativt. Siden første boka, Julegleder kom i 2008 har det gått
slag i slag for duoen. I 2010 fikk de fornyet tillit fra forlaget Cappelen
Damm, og ga ut boka Vårgleder.
– Det meste inspirerer oss og gir grobunn for kreativitet og gode ideer.
Vi er alltid på leting etter nye materialer, nye kombinasjoner og nye
teknikker. Om det er ute i naturen eller inne på garnbutikken. Ser vi noe
som har et potensiale, tar vi ofte bilder med telefonen slik at ideen ikke
går i glemmeboka, smiler Miriam.
DREAM BIG
Det meste er testet og kvalitetssikret opp til flere ganger, før det blir
vurdert som redaksjonelt stoff. I Førjulstid har plastperlene fått sin
renessanse.
HOBBYGRüNDERNE
STRIKKEDILLA
TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN
Å strikke er ikke det vanskelig da?
Gründere, forfattere, kollegaer og venninner. For Tone Stenkløv (t.v.) og Miriam Nilsen Morken er hobbyen livet.
/ VINTER-16 63OPPDAL:365
Pie Design Tone Stenkløv og Miriam Nilsen Morken er forfattere innen hobbysjangeren.
• Boka Julegleder (2008) solgte 40 000 eksemplarer og ble utgitt på seks språk.
• Oppfølgeren Vårgleder kom i 2010, mens Førjulstid ble lansert høsten 2015.
• Pie Design er varekonseptet, hvor det foreløpig selges materialpakker og enkeltprodukter.
– De fleste barn har kjennskap til de små,
firkantete plastperlene. Morsom hobby, samtidig
som den har gitt støvsugeren en ny mening.
Vi oppdaget at plastperlene passet perfekt som
dekor. Eksempelvis på kranser, på juletreet eller
som frittstående borddekor. Noen timer med
perling har det derfor blitt, forteller Miriam.
Uten felles produksjonslokale, sender de ofte
bilder av prosjektene til hverandre. Her blir bil-
detjenesten Snap-chat brukt flittig som effektiv
kommunikasjonsmiddel. Til tross for at sukses-
sen har vært stor, tar damene et steg av gangen. I
første omgang er nå åpning av nettbutikk første
mål. På sikt kan man kanskje håper at Oppdal
sentrum får et nytt tilskudd, med kortreiste
varer og ekte håndarbeid. Fargerik og raus i ull,
filt og perler. En liten butikk fylt med strikk, sjel
og sjarm. Både Tone og Miram tenner straks på
ideen. Samstemmig utbryter de:
– Hadde ikke det vært gøy? Votter og luer i salig blanding av farger og mønster.
/ VINTER-1664 OPPDAL:365
Visuelt:
/ VINTER-16 65OPPDAL:365
FOTO: Martin I. Dalen
Aurora Polaris lyssetter Skaret ei marsnatt i 2015.
/ VINTER-1666 OPPDAL:365
Påsketur på Dovrefjell med toppen av Søndre Knutshø som mål.
/ VINTER-16 67OPPDAL:365
Hvor ble det av brødskiva med brunost?
Alltid viktig å skrive seg inn i vardeboka.
/ VINTER-1668 OPPDAL:365
Rock´n roll med Vebjørn Svorkmo.
Skibooms med attitude: (f.v) Ingebrigt Killingberg, Sveinung Jacobsen, Erik Naess og Erlend Hagen.
Lekegrind i nærmiljøet. Erlend Hagen sklir over rekkverket til bestemor.
/ VINTER-16 69OPPDAL:365
Sveinung Jacobsen pumper pudder på en perfekt kveld i Oppdal.
/ VINTER-1670 OPPDAL:365
ETABLERE ELLER VIDEREUTVIKLE?Ta kontakt med Tina, Erik, Ragnhild, Silje, Jan eller Rønnaug. Vi vil høre med om DIN idé.Besøk oss på nasjonalparkhagen.no
SPIN-OFF– Næringshagen fikk oss til å vekt-legge forretningskonseptet i mye større grad enn vi selv ville ha gjort. Det har vist seg å bli en suksess.
Harald Halmøy, Smak og Behag
START-UP– Jeg har fått viktig hjelp med eta-bleringen. Koblingen til Innovasjon Norge fikk meg til Silicon Valley og nå lanserer vi spill!
Eric Holten Haugen, Stikkmen
NETTVERK– Gjennom Næringshagen har vi fått tilgang til midler fra Innovasjon Norge, kompetanse fra SINTEF og kontakt med nye partnere.
Sveinung Kosberg, Brentkledning.no
/ VINTER-16 71OPPDAL:365
NORGES RÅESTE
oppl
evop
pdal
.no
/ VINTER-1672 OPPDAL:365
/ VINTER-16 73OPPDAL:365
− Å komme inn her føltes som å komme hjem. Det var en sterk følelse,
så jeg var ikke i tvil om at dette var riktig sted, sier Lise Sjåk Bræk. I 20
år har hun leid fritidsbolig på Oppdal. Gården er mer hjem enn hjemme.
Lisesoppdalshjem
Høstløvet rasler under fotsålene våre
når vi trasker over tunet på Bjerkaker
gård noen minutter inn i Drivdalen.
Vi har kurs mot et tømmerhus med rødmalte
vindusrammer. På trappa står tekstildesigner
Lise Sjåk Bræk og ønsker velkommen med åpne
armer. Historien hennes med huset går tilbake
til midten av 90-tallet. Hun hadde ”skilt seg fra
ei hytte i Budalen” som hun selv uttrykker det,
og ønsket å finne et nytt sted for rekreasjon.
− Jeg var nyforelsket og hadde en romantisk
forestilling om at vi kunne finne et gammelt
skolebygg å pusse opp. Jeg trodde jo jeg hadde
funnet en snekkerkyndig mann, sier hun med
et smil.
TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN
OVER DØRSTOKKEN
/ VINTER-1674 OPPDAL:365
EGENDESIGN: Huset fra 1863 er nennsomt restaurert og innredet med personlighet. Gulveteppet i hallen stammer fra Lises Norwegian Heritage-kolleksjon.
/ VINTER-16 75OPPDAL:365
Hun sikter til sin livsledsaker gjennom mer
enn to tiår: Steinar Westin. Men professoren i
sosialmedisin er langt mer opptatt av fagfeltet
sitt enn å restaurere hus, og heldigvis fant de
et som var nyrestaurert. Det var en bekjent av
Lise som ringte og fortalte om tømmerbygget
fra 1863 som byggmester og restauratør Olaf
Solberg akkurat var ferdig med å sette i stand.
De tok kontakt og fikk komme å se.
På forhånd hadde hun ikke noe annet forhold
til Oppdal enn at hun hadde kjørt E6 gjennom
bygda mange ganger. Men da hun kom opp
i fjellsiden og kunne skue utover fjellene ble
inntrykket et annet.
− Jeg er opprinnelig et østlandsmenneske, men
jeg er rykket opp med roten mange ganger.
Blant annet bodde jeg i Ålesund fra jeg var 9 til
jeg ble 18 år, men familien på farsiden min er
fra Sjåk. Da jeg kom til Oppdal skjønte jeg for
alvor at det bor et dalamenneske i meg, sier hun
og tilføyer:
− Jeg ble rett og slett rørt. Alt klaffet med både
huset, området og kjærligheten, sier Lise og
viser vei inn i første etasje.
ALLTID BLÅ HIMMEL
Vel innenfor dørene åpner hallen seg opp. Det
blåmalte rommet strekker seg helt opp til taket i
etasjen over, hvor himlingen har hvitmalte skyer
og en kompassrose. Her er himmelen alltid blå.
− Egentlig ønsket jeg meg noen engleromper
mellom skyene, men det ble visst for mye for
maleren jeg hadde leid inn, sier hun lattermildt.
En diger lysekrone med store, hvite stearinlys
henger i kjetting som er festet i kompassrosa.
Opprinnelig lyste den ned på nonnene i et
fransk kloster. Siden tok den turen til en
antikvitetshandler på Selje. Derfra var det en
bekjent av Lise som brakte den til Bjerkaker
gård.
På veggene henger kinesiske håndmalte perga-
menter. En afrikansk trefugl har også funnet
sin plass. På gulvet ligger et gulvteppe hun
har designet selv til sin Norwegian Heritage-
kolleksjon. Og under et speil med utskjæringer
står en kiste som har gått i arv i hennes familie,
på kvinnesiden, helt siden 1776.
Rommet framstår både som bibliotek og opp-
holdsrom samtidig som den naturlig nok også
er et trafikknutepunkt. Hallen har kjøkkenet
på sin høyre side og stua på sin venstre. Alle
rommene har hun fått satt sitt preg på. Og det
til tross for at de ikke eier.
LIVSLANG LEIEAVTALE
I utgangspunktet skulle huset bare leies ut i fem
år. Paret ønsket egentlig noe mer langsiktig,
men siden følelsene for huset var så umiddel-
bart sterke, takket de ja. Da de fem årene hadde
gått skulle huseier likevel ikke flytte tilbake, så
da kunne leieforholdet fortsette, til leietakernes
høylytte jubel.
De er her flere helger hver måned. Og da Stei-
nar hadde forskningsfri fra jobben bodde de
her et helt år.
− Jeg har lagt ned mye tid i innredningen, og
Om Lise Sjåk Bræk :Tekstilkunstner utdannet fra Statens håndverks- og kunst-industriskole. Har designet alt fra sengetøy til gulvtepper og dekketøy, mye av dette med basis i norsk mønstertradisjon. De siste 20 årene har hun spesielt markert seg med sine fargerike festdrakter som bygger på norske drakttradisjoner. I tillegg til å produsere drakter på bestilling er draktene hennes ettertraktet på utstillinger både her til lands og i utlandet. Annenhver høst arrangerer hun dessuten utstilling, sammen med kunstnerven-ner, i låven på Bjerkaker.
Om Bjerkaker gård:Midt på 1980-tallet startet Olaf Solberg restaureringen av gården Bjerkaker i Båggåstronda. Den gangen hadde gården, som er fra 1880-tallet, seks bygninger. I dag er alle hus, bortsett fra en gammel låve, ferdig restaurert. I tillegg er gården tilført 10 gamle nyrestaurerte hus og representerer nå et klassisk langtun i sør-trøndersk byggeskikk. Donalistuggu, som tidligere sto i Oppdal sentrum, er det største av husene på tunet.
har selvfølgelig blitt sterkt knyttet til huset,
derfor føles det godt at vi nå har en avtale om
å få leie her så lenge vi er oppegående. Vi har
utviklet et nært vennskap med eieren og kona
hans. Vi bidrar inn i hverandres jobbing og
behov. De har vært med meg rundt når jeg har
hatt utstillinger, og hjulpet til med monter-
ing. Og så koker jeg middag til alle når det er
arbeidsfolk på gården under potetopptaking,
forklarer hun.
Utenfor vinduene strekker ei stor rogn de
nakne greinene sine utover. Skuer man mot
venstre ser man ut av gårdstunet og til de
staute fjellene. Der ser vi Almannberget med
sin stoiske ro. I natt har det fått snødryss på
toppene.
− Selv om jeg bor i Trondheim føler jeg meg
mer hjemme i Oppdal enn noe annet sted, slår
Lise fast.
− EGENTLIG ØNSKET JEG MEG NOEN ENGLEROMPER MELLOM SKYENE, MED DET BLE VISST FOR MYE FOR MALEREN JEG HADDE LEID INN. LISE SJÅK BRÆK
/ VINTER-1676 OPPDAL:365
FRA HEMSEDAL TIL KINA: Hallen har husets eneste synlige tømmervegg. På den henger et speil Lise kjøpte i Hemsedal og malte selv. Kista har gått i arv mellom kvinnene i hennes slekt helt siden 1776. Nå er den fylt med vakre, kinesiske tekstiler.
/ VINTER-16 77OPPDAL:365
MØNSTER OG FRODIGHET
Hun har brukt tid på både overflatene og inn-
redningen inne i huset. Vegger har blitt malt og
marmorert, møbler har kommet og gått.
− På et sted som dette blir det naturlig å blande
gammelt og nytt. Jeg har jaktet mye på ting
og møbler som kommer fra tiårene mellom
1850 og 1880. Men så er det klart at en mod-
erne lenestol eller sofa kan by på en fristende
komfort. Men det nye som kommer inn må ha
materialer og dimensjoner som står til stedet,
slår hun fast.
Innredningen har vært en langsom prosess. Hun
er ikke av den rastløse typen som ønsker endr-
inger hele tiden, men i blant modner en tanke
og man ser et møbel eller en gjenstand som kan
by på forbedringer. Mønster og frodighet har
vokst fram steg for steg.
− Det sto en del møbler her da vi kom inn som
leietakere, men det meste har vi bært ut. En del
byttet vi med annet som vi fant i stabbburene.
Flere møbler har vi slipt ned og satte inn med
honningvoks eller malt for at det skulle gjen-
vinne sin fordums prakt. I tillegg har vi kjøpt
en del selv opp gjennom årene. Stort sett gamle
ting, alt fra lamper til biblioteksstiger.
Hun forteller at hun opp gjennom årene lang-
somt har satt sammen ting som kanskje egentlig
ikke passer sammen.
− Men så synes jeg det blir ganske spennende til
slutt! Det er litt som et Kjell Nupen-bilde. Det
ender opp med å bli noe ganske annet enn det
begynte som. Den prosessen fascinerer meg.
HÅNDARBEID GJENNOM ÅRHUNDRER
På stua står en stor klebersteinsovn, en såkalt
lysovn. Opprinnelig sto den på kjøkkenet, men
den ble flyttet til stua da eieren restaurerte huset.
Mangt et broderi og klesplagg har i tidligere
tider blitt jobbet fram i lyset fra flammene. Den
gangen da levende lys var det eneste man hadde
til rådighet.
I dag er huset ”up to date” med blant annet
varmekabler i gulvene. Men det skapes fortsatt
håndverk her. I andreetasjen over stua har Lise et
rom hvor hun jobber fram sine ideer. Ikke hele
kreasjoner, det gjør hun i atelieret i Trondheim,
men her på Bjerkaker kan hun tegne ut ideer og
holde på med ”prekkel” som hun selv kaller det.
I denne etasjen fins også to gjesterom, hoved-
soverom og to bad. Hovedsoverommet er
faktisk så stort at det rommer både sofakrok og
arbeidsplass.
Akkurat nå sitter Steinar å jobber her. Midt
mellom ærverdige gamle gjenstander og frodige
tekstiler. Kanskje har han også interesse for
innredning?
− Jeg er ingen pådriver, men hver eneste dag
nyter jeg interiøret som Lise har skapt! svarer
ektemannen.
Tekstilene er framtredende i flere av rommene.
For det er som designeren selv sier: Det er mye
man kan gjøre med tekstil! På Bjerkaker ser vi
tydelige eksempler på at inntrykket av et rom
kan formes med hjelp av tekstiler.
Innredningen har også mange innslag av
folkekunst fra andre deler av verden. Her er
gjenstander og bilder med ulike kulturuttrykk.
Både afrikansk primitiv kunst og malte bilder og
vakre treskjæringer fra Kina. Det har fått plass
sammen med gamle norske kister og samtid-
skunst. Miksen blir personlig og egenartet, for
som husfruen selv sier:
− Jeg strunter i konvensjonene! Livet gir ingen
garantier, derfor må man passe på at ikke alt
man gjør er framtidige investeringer, avslutter
Lise Sjåk Bræk.
FARGEGLAD: Uten Bjerkaker med sine gamle hus hadde jeg nok ikke endt opp med å skape festdrakter basert på folkedraktstradisjonen, sier husfruen. På kjøkkenet har hun blant mye annet en god samling med trønderkeramikk. På stua og det romslige soverommet spiller fargeglade tekstiler en viktig rolle.
/ VINTER-1678 OPPDAL:365
PROGRAMOMRÅDER INNEN:
STUDIESPESIALISERING • IDRETTSFAG • YRKESFAG
www.oppdal.vgs.no
5
/ VINTER-16 79OPPDAL:365
BULDRING
TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN
«Kom igjen, ikke gi deg!» Jeg klamrer meg fast for harde livet
i det som blir kalt den grønne puppen. Jeg befinner meg to meter over bakkenivå, i Opp-
dals egen kalkfylte buldrehule.
MØTTE VEGGEN I OPPDAL
PROGRAMOMRÅDER INNEN:
STUDIESPESIALISERING • IDRETTSFAG • YRKESFAG
www.oppdal.vgs.no
/ VINTER-1680 OPPDAL:365
Nedenfor står en fem-seks entusiastiske
menn som jeg aldri før har snakket
med, og heier på meg. Vis a vis henger
tannlegen i dramatisk positur og mumler ting
som ikke passer seg på trykk. Han er ikke sint,
bare litt skuffet. På høyttaleren roper Øystein
Greni på Oslos fineste dame, og når han endelig
tier stille kan du høre lyden av bowlingkjegler
som faller i det fjerne. Bare en helt vanlig tirs-
dagskveld i downtown Oppdal.
Så, hvordan havnet jeg her?
FOBI
Min samboer og jeg kan aldri mer bo på et sted
uten buldrerom. Det har vi nemlig prøvd. Det
gikk ut over både hans psykiske helse og mine
møbler. Min Gordon Setter og min samboer
krever omtrent den samme mengde mosjon,
men det er bare en av dem jeg kan feste et GPS
halsbånd på og slippe løs i fjellet. Med en viss
skepsis for konseptet, var et slags kompromiss
at også jeg endte opp i buldrerommet. Jeg had-
de sett for meg at alle som ikke var eksperter
ble ledd ut på sidelinja, så jeg var ikke klar for å
en sosial arena første gangen jeg kom dit. Men
tanken på å leke i en klatrevegg fristet likevel.
For det er jo begrenset hvor trivelig det er å gå
i skogen med bikkja som er like mørkredd som
meg, på mørke, kalde høstkvelder. Dessuten
lider jeg av treningssenterfobi. Det er noe med
settingen. Jeg skjønner ikke hva som er frem og
bak på apparatene, og entusiastiske damer i ne-
Buldrerommet finner du i andre etasje på Oppdal Bowling, ved Kåsbrua. Rommet er åpent når bowlinga er åpen.
/ VINTER-16 81OPPDAL:365
ontighst som skriker «la det svinge la det rock`n roll!» skremmer meg. Høy
techno musikk, taktfast aerobic og speil på alle kanter gjør meg utilpass
og litt sjøsjuk, og dessuten har jeg et par dårlige erfaringer fra gruppetren-
ing. En innadvendt buldreøkt hørtes med andre ord ut som et glimrende
alternativ.
KURERT OG FRELST
Min samboer forsikret meg om at publikumseffekten neppe kom til å bli et
problem, siden han sjelden hadde møtt andre mennesker der. Godt tenkte
jeg, og gikk litt nølende ut i garasjen for å grave opp mine ti år gamle
klatresko. Når vi kom dit trodde jeg først hele vårt forhold var basert på
en enorm misforståelse. Parkeringsplassen vrimlet av folk med bowlesko,
og lyset fra vinduene blinket hysterisk. Var det bowling - og ikke bul-
dring - min samboer ikke kunne leve uten? Jeg så det for meg. Livet som
bowlingfruen. Heldigvis svinget han unna hallen i første etasje, og inn en
anonym dør til høyre. Men det var noe som ikke stemte. Speilet på veggen
i trappeoppgangen klirret faretruende, og fjerne technorytmer sprengte seg
ut fra rommet med jerndøra.
«Det høres kanskje ut som det er noen der», ymtet jeg frem og stanset
nølende midt i trappen.
«Slutt å tull, jeg har aldri møtt en levende sjel der inne» fnøs min samboer
og løp opp trappen så kalken sprutet.
1-0 til meg. Der inne var det full buldrefest. En muskelmann med Gigant
300 skjorte var godt i gang med sine ørtogførti pullups, en polakk i glin-
sende baris hang opp ned i veggen, og (å nei) en dame i neontights satt i
lotusstilling på tjukkasen. Syremusikken dundret i veggene, og jeg kjente
trangen til å storme ut. Men det var for sent. Min samboer hadde allerede
spunnet seg opp i veggen, og nå spratt han bokstavelig talt veggimellom.
Jeg ble stående å se på de fargerike takene og lure desperat på hva det var
meningen jeg skulle gjøre. Skoene var på, jakka var av og jeg hadde allerede
stått og fiplet med telefonen lenge nok. Det fantes ikke flere unnskyld-
ninger. Jeg prøvde å slentre så nonchalant som mulig bort mot veggen,
hvor jeg ble stående å kjenne på takene. Jeg sto slik i kanskje ti minutter og
latet som jeg memorerte ruten slik jeg har har sett folk gjøre på film. Døren
gikk opp og inn veltet enda en gjeng med buldriser (eget uttrykk for mid-
delaldrende buldreentusiaster). Great, tenkte jeg og lot det stå til. Prøvende
og unektelig lite elegant lot jeg armene og beina finne tak i veggen. Her
hang jeg et par sekunder før jeg falt sammen som en potetsekk på tjuk-
kasen. En av de nyankomne mennene kom joggende bort og ropte «bra,
men prøv å sette ditt venstre bein opp hit, og len deg ut slik». Og så var det
gjort. Jeg var kurert og frelst på en og samme gang.
INGEN GADGETS
Hele konseptet med buldring er jo ganske rett frem. Det er en vegg på
kanskje fire meter, hvor det er skrudd klatreruter i forskjellige vans-
kelighetsgrader. Gulvet er dekket av en diger tjukkas som tålmodig tar imot
deg dersom du skulle falle. Du er altså ikke sikret med tau, slik som i en
klatrevegg. Du trenger ingen gadgets bortsett fra kanskje et par klatresko,
og så kan du avansere med litt kalk etterhvert. Og det er egentlig det. For
som en kompis en gang sa «klatring er jo jævla enkelt. Det er bare å holde
seg fast.» Utfordringene ligger i bevegelsene. Og det er ikke nødvendigvis
styrken, men kreativiteten som er avgjørende. Som å danse på en måte.
Selv om jeg er smertelig klar over at det jeg driver med minner mer om
bryting enn dans. Det hele er en deilig kompott av observasjon, prøving,
feiling og til slutt mestring.
Og i det lille, internasjonale buldrerommet finnes det alltid en hjelpende
hånd. I tillegg til alt annet. Entusiastiske fremmede, eksotiske utlendinger,
lokale helter og importerte kjærester. Gamle folk, unge folk, pappaer i
permisjon, mammaer i permisjon, spebarn og ikke minst, eksperter og am-
atører side om side. Det er en arena for alle. Det er noe vanvittig tilfreds-
stillende ved å bevege seg fritt rundt i en fargerik klatrevegg med kalk på
buksa, træler i hendene og obligatoriske tjukkaspause hvert tredje minutt.
Dessuten er jeg et steg nærmere drømmen om finslipt gluteus maximus og
minimale grevinneheng - til fordel for et snev av feminine biceps. Takket
være den gode tjukkasen i det lille støvete buldrerommet i Oppdal.
HVA SKAL TIL: Et par klatresko og en heiagjeng er
alt som trengs for en økt i buldrehallen.
/ VINTER-1682 OPPDAL:365
1. Oppdal har fått en ny møteplass. Mathallen består av matbutikken Smak & Behag og bakeriet SPRØ. 2. Her ønsker bakerne Gina Schønheyder og Florian Fedderke. 3. Siden oppstarten har Oppdal fått en ny merkevare; kanelsnurrer hos SPRØ. 4. Det er rått, godt og ekte. I ferskvaredisken til Smak & Behag får du kortreist kvalitet.
1 2 3
4
/ VINTER-16 83OPPDAL:365
Det er langt, smalt og litt loddent. Et steinkast fra de mest
sentrale lokalisasjonene, og det er fullt av både kjente og
uvante lukter og smaker. Og ikke minst: det er kødannelse
både rundt lunsjtider og på ettermiddagstid. Vi snakker selvsagt
om Oppdals ferske mathall: Gourmetbutikken Smak & Behag og
Bakeriet SPRØ.
− Vi merker at mange oppdalinger har stor bevissthet rundt mat. De
ønsker å kjøpe lokale produkter og de ønsker å lære mer om gode
råvarer og tilberedningsmetoder, sier Adelino De Almeida Borges.
Butikksjefen og kokken Adelino, som så mange kjente fra ferskvare-
disken på Coop, har tatt med seg sitt lune smil og store hjerte når
han nå styrer tømmene på Smak & Behag. Han er i sitt rette element.
God mat er en lidenskap for han.
− Å åpne denne butikken er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier
portugiseren mens han ivrig viser vei rundt i lokalet.
PIRRER OG FRISTER
Her finner vi fisk, kjøtt og andre delikatesser som både frister og
pirrer fantasi og nysgjerrighet: geitramssaft, blåbærgele fra Røros
med pepper og einebær, hermetiserte plommer, meieriprodukter fra
Tingvoll, krydrede oljer, gomme fra Bortistu, nypoteter fra Sunndal
eller spekekjøtt fra Oppdal Spekemat.
I et varmeskap på disken står lunsjrettene klare: Limousine kjøtt-
gryte, fiskegrateng med kveite, torsk og sei, hjemmelagde fiskekaker...
De gode luktene sniker seg inn i nesa og får magen til å rumle sult-
ent. Det er bare å la seg rive med og friste.
− Vi ønsker å tilby mat som er produsert så lokalt som mulig. Det
finnes mange småskalaprodusenter som lager supre produkter! Gode
råvarer er alfa omega for å ha en god opplevelse rundt middagsbor-
det, sier Adelino.
Han synes det er en stor glede å kunne veilede kundene, både når
det gjelder sammensetningen av ulike råvarer, samtidig hvordan
kundene kan tilberede råvarene for et best mulig måltid.
Det lokalproduserte limousine-kjøttet er et av butikkens trekk-
plastre. Det kommer fra Oppdal, fra en gård hvor dyrene får vandre
inn og ut av fjøset som de selv lyster, året i gjennom.
− Det kjennes på smaken at disse dyrene har levd gode liv, mener
Adelino og fortsetter:
− Kjøttet er lyst, mørt, marmorert og smakfullt. Dette er en helt
fantastisk råvare og har fått slakteriets beste kvalifisering.
Han snakker med ekte entusiasme og hilser på kjente i øst og i vest,
mens han viser rundt.
Utgangspunktet for Oppdals ferske mathall var at Oppdal Spekemat
ville etablere butikk hvor de i tillegg til egne produkter ønsket å selge
lokallaga mat.
LODDENT OG STILIG
Men tilbake til det lange, smale og litt lodne: Lokalet som før huset
Fagmøbler er forvandlet til det ugjenkjennelige. Interiørarkitekt So-
phie Elnan Flatval har boltret seg i det store lokalet. Myke saueskinn,
i grått og svart, henger ned fra stenger i taket. De lodne skinnene
deler det store rommet opp i soner, samtidig som det gir lokalet
karakter. Store lamper i vekselvis rødt og gult sprer lys i kroker og
kriker.
På Bakeriet SPRØ har det blitt plass til mange kafébord, og man
kan sitte og nyte fersk bakverk og god kaffe mens man observerer
bakerne i aksjon.
På Smak & Behag er det røft og staselig på samme tid. Tøffe,
gråmønstrede keramikkfliser er brukt både på deler av gulvene og
veggene. Disken og kjøkkenskapene er det treskjærerverkstedet
Brødrene Bjørndalsæter som står bak. De er bunnsolide med en
tydelig følelse av kvalitet og stil. Når det gjelder utformingen på den
unike vareutstillingen, har arbeidsjernet Adelino selv vært aktiv i
prosessen.
To langveisfarende har gått i bresjen for å gi oppdalingene kortreist mat. Adelino og Gina byr på smakfulle opplevelser.
Kortreist og smakfullt
MATHALL
TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: KETIL JACOBSEN
/ VINTER-1684 OPPDAL:365
- GODE RÅVARER ER ALFA OMEGA FOR Å HA EN GOD OPPLEVELSE RUNDT MIDDAGSBORDET. ADELINO BORGES
Adelino De Almeida Borges er Smak & Behag sitt ansikt utad. Hans misjon er å bringe nye smaker og matvarer til Oppdal.
/ VINTER-16 85OPPDAL:365
500 kvadratmeter fyller de to konseptene. De åpnet 19. juni og
allerede tidlig høst nådde de planlagt inntjening for 2015.
GAMMELDAGS BAKEHÅNDVERK
I bakeriet SPRØ sin del av det store rommet har det foregått
hektisk bakeaktivitet helt siden kl. 06.00. Gina Schønheyder er
fra Jamaica og tok veien om Minnesota, før hun havnet i Opp-
dal. Karibien har få baketradisjoner, men det hindret ikke Gina
i å starte et steinovnsbakeri.
− Jeg synes det er så spennende med baking. Det kribler i magen
når jeg baker, for det er mange momenter som må klaffe, sier
Gina.
I flere år jobbet hun i et steinovnsbakeri i Minnesota. Det var
der, ved grensen til Canada, at hun ble introdusert for både
bakekultur og kaffekultur. Det å starte sitt eget bakeri, med kaf-
fedrikker i mange varianter, begynte hun å planlegge allerede for
et par år siden. Da hun gjennom lokalavisa fikk vite om planene
til Oppdal spekemat, tok hun kontakt. De fant ut at de sammen
kunne skape noe enda bedre, enn hver for seg. Dermed delte de
det åpne lokalet mellom seg.
SPRØ er et håndverksbakeri, noe som innebærer at det aller
meste av bakinga gjøres på gammelmåten – med menneske-
muskler. Det er kun eltinga de får maskinhjelp til. Alle brødene
langtidshever over natta, og baksten er uten tilsetningsstoffer.
Stikkord er langtidsheving, surdeig, håndverk, steinovn og
bakeglede.
− Etter å ha bodd en del år i Oppdal så begynte jeg å tenke på at
Smak & Behag: Daglig leder er Adelino De Almeida Borges. Han kom til Oppdal fra Portu-gal i 2008 da Nortura trengte slaktere. Paul Håker, Harald Halmøy og Ingard Langseth eier butikken sammen med Adelino. I tillegg har de seks til syv ansatte.
Bakeriet Sprø: Gina Schønheyder er daglig leder og eier. Hun møtte sin ektemann, Jon Erik Schønheyder i Minnesota, og sammen flyttet de til Oppdal, hjemstedet hans, i 2005. Gina har 2 bakere og flere ansatte til å betjene kundene.
1: Interiøret er røft og solid, og en opplevelse i seg selv. 2: Ikke akkurat kneip. 3: Blinde kyr kan også produsere førsteklasses ost.
1
2
3
/ VINTER-1686 OPPDAL:365
et håndverksbakeri kunne være et fint supple-
ment til alle friluftsaktivitetene som mye av
næringslivet er bygd opp rundt. Jeg tenkte at
dette kanskje var en nisje jeg kunne fylle, sier
Gina.
STOR ETTERSPØRSEL
Det kan vi allerede slå fast at hun har klart. Det
er ikke bare matproduktene fra lokalprodusen-
ter hos Smak & Behag som har fått bein å gå
på. God, fersk bakst, selger bokstavelig talt som
varmt hvetebrød.
− Det har blitt helt annerledes enn jeg hadde
sett for meg. Jeg tenkte at det skulle være meg
bak disken og en baker i tillegg. Men etter-
spørselen er så stor at nå er vi fem til seks
personer på vakt hver dag, forteller Gina.
Foreløpig har hun ikke rukket å bake i det nye
bakeriet selv. Men hun har heldigvis dyktige
bakere å lene seg på. I sommer har hun hatt
hjelp av Florian Fedderke fra Tyskland og Flor-
ent Riou fra Frankrike som begge har med seg
solide håndverkstradisjoner. Hjelpen har hun
funnet gjennom andre kjente bakerier og gjen-
nom nettportaler for håndverksbakere.
I forkant av oppstarten satte hun seg grundig
inn i faget. Det begynte med et helgekurs hos
bakeverdenens gourmet – Morten Schakenda.
Deretter hospiterte hun på hans sagnomsuste
bakeri på Lom.
− Der lærte jeg hva bakst betyr for nordmenn,
og hvordan bakekulturen har utviklet seg, sier
Gina.
I tillegg besøkte hun bakemesser i både Tyskland
og Frankrike, og bakeriet som The Wee Bou-
langerie i Edinburgh og GAIL’s Artisan Bakery
i London, før hun bestemte seg for hva slags
konsept hun ville satse på.
Utenfor vinduet svinger biler ut og inn av park-
eringa. Innenfor står nystekte bakverk på rad og rekke og lokker. Fra kaffemaskinen hører vi stadig
det freser i melk som steames. En kaffelatte her og en cappuccino der. Det er en uomtvistelig sannhet
at god kaffe og godt bakverk går godt i lag.
HVERDAGSLUKSUS
Gina tror hun vet hvorfor hun lykkes: − Bakverk er en kunst og en lidenskap for meg. Bakst er mye
mer enn magefyll! Det er hva vi kaller affordable luxury. Det er en luksus de aller fleste kan unne seg,
mener hun og fortsetter:
− Det samme gjelder kaffen. Vi bruker de beste kaffebønnene vi fant tak i, Jacu fra et brenneri i
Ålesund.
Så kommer plutselig en av de ansatte og stjeler Gina bort fra intervjuet. Det er lunsjtid og så travelt at
alle hender må være flittige.
Vi nyter en kanelsnurr og en kaffekopp før vi sier farvel til Oppdals nye mathall. Eller vent litt. Farvel
er det absolutt ikke, for vi er allerede hekta. På nye og gamle smaker: oppdageren i oss er vekket, og
nytelsesdyret har fått et nytt hjem. Gina og Adelino har åpnet øynene og smakssansene våre for det
lokale og smakfulle. Vi kommer garantert tilbake igjen og igjen. Derfor sier vi et høylytt: På gjensyn!
− JEG SYNES DET ER SÅ SPENNENDE MED BAKING. DET ER MANGE MOMENTER SOM MÅ KLAFFE.
GINA SCHØNHEYDER
ØVERST: Endelig har Gina Schønheyder fått realisert drømmen om sitt eget bakeri. I Midt-Norges beste mathall! OVER: Knask - folket er ikke i tvil; kortreist mat vil vi ha.
/ VINTER-16 87OPPDAL:365
Oppdalsbanken gir deg mer enn finansiering.
Vi er fullt oppdatert på hva som skjer i hyttebygda Oppdal. Vi kjenner elektrikerne,rørleggerne, snekkerne. Vi vet hvor den fineste skiløypa går, hvor du kan dra på tur med ungene – eller når du best kan få øye på moskusen.
Vår lokalkunnskap er din fordel.
Vi kjennerOppdal.
Foto
: Mar
tin In
nerd
al Da
len
/ VINTER-1688 OPPDAL:365
Ane Hoel og Sindre Rynning Hansen er samboere og de er
småbarnsforeldre. Etter at huset var totalrenovert, ble det kjedelig
for ingeniøren. Det vil si Sindre. Han forsvant til stadighet ned i
kjelleren - og ble der lenge. Timesvis. Ane innså etterhvert at ingeniøren
var i ferd med å bygge sitt eget helautomatiske bryggeri. Et resultat av en
trang til å skape systemer, uten å være lidenskapelig opptatt av øl. I høst
lanserte paret sitt hjemmelagde ølbrygg og solgte ut 27 kasser øl på tre
timer. Da var det tomt. Øl er den nye vinen.
GRUNDIG TIL VERKS
– Egentlig startet det på Hotell Larssen i Trondheim. Vi var en gjeng
studenter som brygget vin på hybelhotellet. 25 liter i uka produserte vi
på det meste. Vi brukte saft og gjær. For tre-fire år siden besøkte jeg min
gamle studiekamerat fra den tiden, han bor i Stavanger og kunne fortelle
at han hadde begynt å brygge øl. Da jeg reiste hjem til Oppdal hadde jeg ett
mål i hodet: Lage det mest tekniske bryggeriet, og produsere det beste ølet,
forteller Sindre.
På nettbutikken Ebay handlet han det meste av nødvendig utstyr, resten
fikk han tak i hos den lokale VVS-butikken. Fremdeles har han kjel-
leren full av deler som han ikke fikk bruk for under byggeprosessen. For
ingeniøren ble prosjektet som en voksenmanns lekegrind med uendelig
mange byggeklosser.
– Ambisjonen var at alt jeg trengte å gjøre for å brygge var å trykke på én
knapp. Det har jeg nesten klart, bryggeriet er helautomatisk og all kodin-
gen til programmeringen har jeg gjort på egenhånd, forklarer Sindre.
STATUSBRYGG
Øl er verdens mest konsumerte drikke, rett etter vann og te som tar hen-
holdsvis første- og andreplassen. Noe viktig har likevel skjedd i ølets histo-
rie de siste fem årene. Øl er ikke lenger verken særlig gubbete, harry eller
billig. Øl er ikke lenger bare øl. Den norske Bryggeriforening har opplevd
et stor økning i sine medlemstall de siste tiårene, fra 11 i 2006 til 99 i 2015.
Minst 130 mikrobryggerier er registrert i Brønnøysundregistrene. Tilbake i
kjelleren dufter søtlig vørter. I en av de tre 150 liters tankene står kornet og
godgjør seg. Meskingen skaper sukkerarter, og når man fjerner kornet sitter
man igjen med vørter. Denne kokes en drøy time. Samtidig tilsettes humle
for smak og lukt, i tillegg er den konserverende. Deretter kjøles vørteren
raskt ned til cirka 20 grader før den overføres til gjæringskar, og man tilset-
ter deretter gjæren. Det finnes ulike typer gjær. Disse “spiser” sukkeret man
skapte i meskingen. Avfallet fra gjæren blir til CO2 og alkohol.
– Vi har prøvet og feilet underveis, helt til vi har funnet de smakene som er
“våre”. Vi får også god hjelp og rådgiving fra den lokale ølkjenneren Tore
Bjørndalseter. Han har lært oss mye om smak, forteller Sindre.
SMAK AV SNØHETTA
Mandag er fast bryggedag i kjelleren. Da lukter det øl i hele huset.
– Ventilasjonen fører også lukta ut, derfor lukter det nok øl i nabolaget på
mandagskveldene, smiler Ane.
Siden oppstarten har drøye 2000 liter øl blitt produsert i hjemmebryggeri-
et. Det meste er konsumert av gode venner, mens 200 liter ble solgt under
høstens Fjell- og Fårikålfestival. Nye 300 liter med øl er klare til det lokale
julemarkedet på Fagerhaug.
– Vi hentet også ned snø fra selveste Snøhetta i fjor vinter og brukte den
som ingrediens i en av ølsortene. En ekte råvare, selv om det var mest en
gimmick, konstaterer Ane.
I tre kjøleskap som står i kjelleren, har Sindre renset innholdet, montert
egen termostat, samtidig som han har satt inn ei glødelampe. Overgjæret
øl dannes ved at ølet gjærer ved temperaturer mellom 15-20 grader. Gjæra
flyter opp og legger seg på toppen av brygget under gjæringsprosessen eller
fermenteringen.
– Hvor lenge ølet står er litt avhengig av hvilke type øl man setter. Men
etter et par uker kan vi vanligvis flaske opp ølet, sier Ane.
Hobbyen fikk store dimensjoner. Større enn trebarnsforeldrene egentlig
klarer å gjøre plass til - tidsmessig. Enn så lenge brer den gjenkjennelige
lukta seg utover nabolaget, hver mandag. For en ting er sikkert:
Folket vil ha lokalt øl.
ØL ER IKKE LENGER (BARE) PILSJuristen og ingeniøren brygger sitt eget øl i kjelleren i den gamle lensmannsgården.
SKJENK
TEKST OG FOTO: MARTIN I. DALEN
/ VINTER-16 89OPPDAL:365
1: Sindre Rynning Hansen har bygget et helautomatisk bryggeri i kjelleren. 2: En viktig ingrediens under brygging er lett tone og løs latter. Ane og Sindre er både sam-boere og hobbykolleger. 3: Gjærkulturen forberedes før den tilsettes i gjæringskaret sammen med vørteren 4: Maltet korn kjøpes fra Bakkebrygg i Trondheim. Det går med adskillige kilo til 100 liter øl.
21 3
4
/ VINTER-1690 OPPDAL:365
Da Oppdal var i grått/hvitt:
/ VINTER-16 91OPPDAL:365
Oppdal Curlingklubb startet i 1954 som landets første, etter initiativ fra bestyrer Erik Schønheyder på Opdal Turisthotel (sees i bakgrunnen). De første som som drev med curling i Norge, skal ha vært skotter på besøk hos Lady Arbuthnot i Sunndal. Oppdal Curlingklubb lever i beste velgående den dag i dag, og er landets mest aktive med ca. 400 medlemmer og lag i toppen av både junior- og seniorklassene. I tillegg har curling blitt populært blant firmagrupper som besøker Oppdal. Godt over 1000 personer deltar i slike arrangement hver sesong.
Foto: Cornelius Jacobsen. Kilde: Lars Gisnås; “100 år i Oppdal”
/ VINTER-1692 OPPDAL:365
MAG
Gaute Slettom med en hale av løs snø. Sunndalsfjella i bakgrunnen.
/ VINTER-16 93OPPDAL:365
Vi vet egentlig hvordan
forholdene er neden-
for, og at de er gode.
Men det er alltid litt psykende
å slippe seg utfor et slikt blindt
parti. Geir Plassen har vært ute
en vinterdag før, og tar ansvar.
Sekunder senere ser vi ham suse ut
på det slakkere partiet nedenfor i
store, flotte svinger. Snøen er perfekt.
EN VANLIG TIRSDAG
Klokka har akkurat passert middag på
toppen av Åbittind i Sunndal, og det
på en helt vanlig tirsdag i mars. Med
på turen er som nevnt Geir, foruten
Gaute Slettom, Martin I. Dalen og under-
MAG
AVSPASERING
– Ok, jeg slipper meg først utom! Det er bratt og uoversiktlig helt øverst. Vi kikker ned
gjennom den smale åpninga i toppskavlen.Den vi kom opp igjennom.
TEK
ST: T
RYG
VE S
AN
DE
FO
TO: M
AR
TIN
I.D
ALE
N
I
/ VINTER-1694 OPPDAL:365
Harde fakta om Åbittind: 1357 mohHøydemeter: 850Startsted: En drøy time fra Oppdal parkerer du i Trolltindveien, ovafor Jordalsgrenda. Sunndalsfjella byr på skiopplevelser i verdens- klasse, helt i nærheten av Oppdal.Tid t/r: 3-4 timerSpesielle faremomenter: Bratt toppheng med hengeskavl. Kun mulig å komme opp på selve toppryggen under gode og stabile forhold.
På tur opp ryggen mot Åbittind
/ VINTER-16 95OPPDAL:365
ETTER NOEN MAGRE SNØMÅNEDER HAR VI MINNET OSS SELV PÅ MULIGHETEN. Å KUNNE BRYTE UT AV RUTINENE, OG GRIPE DAGEN.
tegnede. Men, vent litt - hva har hendt? Skulle vi
ikke egentlig ha vært på jobb?
Jo, vi skulle vel det. Sittende ved kontorpulten
vel vitende om sjeldne gode forhold, er noe en
gjør ofte nok. Det var dette det handlet om, in-
teressen for ski og friluftsliv, og sjansen til å få
dyrket disse hobbyene. Det å ha muligheten til
en litt fleksibel jobb, komme seg unna en sol-
skinnsdag med stabil og fin snø, når forhold-
ene er optimale. I en travel og hektisk hverdag
følger det meste rutiner. Men etter noen magre
snømåneder har vi minnet oss selv på mu-
ligheten. Å kunne bryte ut av rutinene, og gripe
dagen.
IKKE NOE STRESS
En god skitur starter helst i rett tid. Men så skal
jo barna på skole og barnehage først. Nabo Geir
svinger innom igjen etter å ha levert de yngste på
barnehagen. Jeg står klar utenfor garasjen med
ski, tursekk, skistøvler og en termokopp med
kaffe, etter å ha sendt eldstemann vel avsted til
skolen på sykkel. Stemninga er god, musikken i
bilen er riktig soundtrack til dagen, og kaffen er
besk. Himmelen er vinterblå, og vi kjenner oss
glade for å ha prioritert en tur i dag. Ikke minst
for faktisk ha muligheten til å gjøre det.
Fra Oppdal sentrum kjører vi vestover ned
Sunndalen. I morgenlyset ser vi heftige skilinjer
/ VINTER-1696 OPPDAL:365
og kvasse fjell på begge sider av dalen. Men de får stå urørte denne gang, vi skal lenger
utover, forbi et morgentravelt Sunndalsøra, og videre gjennom Øksendalstunnelen.
Halvannen time etter avreise parkerer vi bilen på oppstillingsplassen øverst i Trolltind-
veien opp fra Jordalsgrenda. Denne bomveien har gjort både Trolltind og Åbittind mer
tilgjengelige. Et par sunndalinger har valgt å utnytte dagen på samme måte som oss, og er
allerede på tur oppover mot Trolltind. Vi skal likevel velge den - etter min mening - enda
finere nabotoppen.
På turen oppover kjenner vi en kald sno utafra, og vinden har begynt å ta tak i snøen.
Likevel er den lite vindpåvirket enda, og virker både stabil og fin å kjøre på ski i. Geir job-
ber med snøobservasjon for NVE, og sjekker snøkvaliteten flere ganger på tur oppover.
Siden fotograf Martin er med, blir det også satt av tid til å ta noen bilder. Vi har det jo
heller ikke travelt. Vi har siktet oss inn på å komme hjem til fire, det er derfor ikke noe
stress.
GJENNOM SKAVLEN
Når vi nærmer oss øverste del av ryggformasjonen, blir vi spente på forholdene opp-
under toppen. Er det åpning i skavlen, slik at vi kan komme oss helt til topps? Når vi
kommer nærmere innpå ser vi at det finnes en trygg vei opp. Den snirkler seg mellom
noen steinblokker, deretter gjennom ei spalte uten toppskavl, som er et par-tre meter
brei. Men her blir det bratt. Skiene havner på sekken, og vi kaver oss oppover den bratte
Over: Utsikt mot Dronninga, Kongen og Hovsnebba. Til venstre: Gaute Slettom sjekker etter om det er gode landingsforhold.
/ VINTER-16 97OPPDAL:365
Til høyre: Gaute Slettom på tur opp gjennom åpninga i toppskav-len. Under: Geir Plassen suser ned det bratte toppartiet.
– VI KJENNER OSS GLADE FOR Å HA PRIORITERT EN TUR I DAG. IKKE MINST FOR FAKTISK HA MULIGHETEN TIL Å GJØRE DET.
snøen med både hender og føtter. Geir er lett-
beint, mens Gaute og jeg kaver litt mer opp siste
biten. Når vi får basket oss over kanten er utsik-
ten en flott belønning. Vi står på grensa mellom
Sunndal og Nesset, og har formidabel utsikt mot
Øksendalen, mot to fjorder, og mot Romsdalfjell.
Etter en bedre matpakkelønsj (selv den enkleste
brødskive smaker godt på toppen), blir utstyret
kneppet på, og vi tar oppstilling rundt åpninga i
skavlen. Vi holder oss unna overhenget på skav-
len, og titter ned glenna. Det ser bratt ut herfra.
- Vil du først? spør Gaute.
- Nei, trenger ikke det, svarer jeg.
Det er blindt og bratt. Men Geir benytter sjansen.
Og etter at han har kjørt både fort og stilrent ut
på det flatere partiet og tatt oppstilling der, er det
min tur. Jeg slipper meg også utfor litt til side for
Geirs spor, snøen er forutsigbar og deilig å kjøre
i. Skiene skjærer store svinger under meg. Det er
den gode følelsen av god snø og artig skiterreng.
I TIDE
Gaute følger også på. Han lager en stilig hale av
løs snø som hvirvles opp når han setter trykk i
svingene. Snøen har begynt å bli litt vindpåvirka,
men vi rekker å nyte den når den er både myk,
trygg og forutsigbar.
Etter terreng og forhold, veksler vi på å kjøre
én og én eller samtidig med litt god avstand. Vi
stopper på noen utvalgte punkter for at foto-
grafen også skal bli fornøyd. Det blir likevel ikke
så mange, Martin er også gira på å få nyte snøen.
Til slutt er det bare å peke skiene, få med seg farta
over flata forbi Varghaugen, og helt ned til bilen.
Vel nede ved bilen igjen er vi glade og fornøyde.
En er alltid det etter en slik tur. Naturopplev-
elsen, den gode følelsen når en kjører ned igjen,
kameratskapet på tur oppover. Det er et stykke
hverdagsmagi. En blir mett i sinnet på en god
måte.
I bilen tilbake lover vi oss selv og hverandre å
passe på å gjøre dette oftere. Men vi vet jo innerst
inne at de fleste dager er hverdager, og at vi ikke
har anledning til å gjøre dette ofte nok...
/ VINTER-1698 OPPDAL:365
Bortoverski?Nedoverski?
Eller bare grille pølser?
Start turen her:turapp.no/oppdal
OPPDALAppen som anbefaler turer for både
ekstreme råtasser og de søte under én meter. Alt på samme app.
/ VINTER-16 99OPPDAL:365
VI TAR HÅND OM GRUNNMUR´N!
www.hagenbygg.no
HAGENBYGG; fra fundamentering til ferdig prosjekt.• Komplett byggesøknadsbehandling• Totalentreprenør• Fundamentering• Våtromsarbeid• Tømrerarbeid
Vi benytter Nordic Fundamenteringsløsninger til hus og hytter
www.grunnmur.com
/ VINTER-16100 OPPDAL:365
DIN MALER TIL TAK OG VEGGER
Jarno van Malsen, Ulsberg, 7397 RennebuTlf.: 948 56 836 E-post: malingogmurpussjvm@hotmail.no
Gave-idéer, matprodukter, møbler, interiør, tepper, stoff og gardiner. Tlf.: 455 06 002 levvakkert@oppdal.com Instagram: @levvakkertoppdal
UNDERTØY
VESKER
SMYKKER
SKO
Klær til damer som tør!
Dameklær i str 34-56
M: 99 12 28 87
AUNEVEIEN 4, 7340 OPPDAL
/ VINTER-16 101OPPDAL:365
Opplevelses-huset i sentrum
16. januar AN EVENING WITH NORDIC TENORS
6. februar ANDERS JEKTVIK
12. februarKVELI/RÅNES/BREMSETH:
Hipp hipp hipp
6. mars 2016FORTROLIGE SAMTALER
(regi: Liv Ullmann)
BAD Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere
KAFE
BIBLIOTEK
GALLERI
Smakebiter fra vinterens rikholdige meny
Billetter og fullstendig program:
www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00
KINO Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler
NYHET: KLATREVEGG I BADEANLEGGET
10. marsINGRID BJØRNOV OG ØYSTEIN SUNDE
10. april INGEBJØRG BRATLAND
30. aprilABBA-SHOW
AUNEVEIEN 4, 7340 OPPDAL
/ VINTER-16102 OPPDAL:365
Sitter som quattro®
hele veien til Oppdal
Audi quattro® er et intelligent firehjulsdriftssystem som hele tiden fordeler kraften til hjulene ettersom det føler veiunderlaget. Derfor får du stabilt veigrep, overlegen kjøredynamikk og kattemyk respons – selv i de tøffeste traséene på de norske vinterveiene.Drivstofforbruk 0,47 - 1,33 l/mil ved blandet kjøring. CO2-utslipp 122 - 310 g/km.
Audi quattro® Bil TrondheimIngvald Ystgaardsvei 19-217047 TrondheimTlf: 24 03 17 00www.mollerbil.no
top related