nye gaia 1–4 brosjyre
Post on 30-Jul-2016
240 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Naturfag og samfunnsfag for 1.–4. trinn
www.gyldendal.no/nyegaia
Dette er• Forslag til læringsmål og vurderingsaktiviteter• Mange og varierte oppgaver• Praktiske aktiviteter og enkle forsøk• Systematisk trening av fagbegreper
og grunnleggende ferdigheter• Smart Tavle med innhold som beriker
undervisningen
Kollasjer på starten av hvert kapittel gir fin mulighet for samtale i klassen
Arbeidsbøkene har oppgaver til alle sidene i grunnbøkene og gir ytterligere trening i begreper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.
Gratis skoleåret 2016/2017
Introduser, konkretiser og visualiser undervisningen din ved hjelp av Smart Tavle
I Nye Gaia Øverom finner elevene digitale øvingsoppgaver med ulike oppgavetyper hentet fra kapitlene i grunnbøkene.
Du skal øve på• å måle temperatur og nedbør
• å lage søylediagram for nedbør i en periode
• å lage et diagram over temperaturen i en periode
I dette kapitlet skal du lære• å observere været
• å beskrive været
Været
7
94 95
3 Hva heter verdens minste fugl? Første lyd i tegningene
gir bokstaven.
2 Hva kjennetegner disse dyrene? Sett strek.DYR
1 Skriv dyrene på riktig sted i tabellen. Skriv inn flere
dyrenavn hvis du kan.
Pattedyr
Fugler
Fisker
Edderkopper
Insekter
rev
veps
katt
kjøttmeis
torsk
vevkjerring
hundedderkopp
g jedde
kråke
laks
hare
dompap
sommerfugl
NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK18 19
KAPITTEL 5 DYR, PLANTER OG SOPPGRUNNBOK SIDE 80–81
Planlegg og tilrettelegg undervisningen din med Lærerens bok
I Nye Gaia Ressursbank finner du nyttige tips, forslag til årsplaner, undervisningsopplegg og kopioriginaler.
UtgivelsesplanNYE GAIA 1–4 1 2 3 4KJERNEMATERIELLNye Gaia Grunnbok ✓ ✓ ✓ 2017
Nye Gaia Arbeidsbok ✓ ✓ ✓ 2017
Nye Gaia Lærerens bok ✓ ✓ ✓ 2017
DIGITALE LÆREVERKTØYNye Gaia Smart Tavle ✓ ✓ ✓ 2017
Nye Gaia Øverom ✓ ✓ ✓ 2017
Nye Gaia Lærerrom ✓ ✓ ✓ 2017
TILLEGGSMATERIELLNye Gaia Tidslinje ✓ ✓ ✓ ✓
flergangsbok engangsbok digitale læreverktøy ✓ i salg
www.gyldendal.no/nyegaia
Nye Gaia 1–4 – engasjerende læring for små forskere
• Forslag til læringsmål og vurderingsaktiviteter• Mange og varierte oppgaver• Praktiske aktiviteter og enkle forsøk• Systematisk trening av fagbegreper
og grunnleggende ferdigheter• Smart Tavle med innhold som beriker
undervisningen
Kjære lærer!Fra høsten 2013 har du undervist etter reviderte læreplaner i flere fag, blant dem samfunnsfag og naturfag. I samfunnsfag har det kommet et nytt hovedområde, Utforskeren. I naturfag er antall hovedområder redusert, og flere kompetansemål er endret eller nye.
I perioden 2015–2017 gir Gyldendal Undervisning ut Nye Gaia 1–4. Du kjenner kanskje førsteutgaven av Gaia fra før? I Nye Gaia er strukturen i grunnbøkene den samme, med temaer presentert på en dobbeltside. Noen av kapitlene har også litt av det samme innholdet som i forrige utgave. Utover dette er det meste nytt. Det gjelder blant annet foto, illustrasjoner, kollasjer og oppgaver.
Arbeidsbøkene er helt nye, med oppgaver som skal trene fagkunnskaper, finmotorikk, visuell og auditiv oppmerksomhet, matematisk forstå-else, refleksjon, lesing og skriving. Lærerens bok er nyskrevet og følger grunnboka side for side.
Vi har også utviklet Nye Gaia Smart Tavle, som består av et bokrom og et tavlerom. I bokrommet kan du vise boksidene på inter-aktiv tavle eller projektor. All tekst er lest inn på både bokmål og nynorsk. I tavlerommet kan klassen arbeide med fagbegreper, løse oppgaver og studere bilder og animasjoner.
Vi håper at Nye Gaia vil bidra til god og engasjerende læring i naturfag og samfunnsfag.
Bjørn Møst Redaktør Nye Gaia
www.gyldendal.no/nyegaia
KJERNEM
ATERIELL
4
Nye Gaia Grunnbok og Arbeidsbok
Nye Gaia 1–4 er et læreverk som gir gode muligheter for differensiert og variert undervisning. Gjennom spennende aktiviteter og engasjerende innfallsvinkler oppfordres elevene til å stille spørsmål og utforske verden rundt seg.
GrunnbokGrunnbøkene er delt i én samfunnsfagdel og én naturfagdel. På 1. trinn starter hver fagdel med en kollasj. Fra og med 2. trinn begynner hvert kapittel med en kollasj som inneholder tydelig informasjon om hva elevene skal lære, og hvilke ferdigheter de skal øve spesielt på i kapitlet.
Bøkene har samtaleoppgaver underveis. I tillegg er det i Nye Gaia 2–4 egne oppgave-sider til slutt i hvert kapittel. Nye Gaia har gjennomgående fokus på hovedområdene Forskerspiren i naturfag og Utforskeren i samfunnsfag.
På nettsiden til Nye Gaia finner du en oversikt over kapitlene i grunnbok
ArbeidsbokArbeidsbøkene er bygd opp på samme måte som grunnbøkene, med de samme overskrift-ene. Arbeidsbøkene har oppgaver til alle sidene i grunnbøkene og gir ytterligere trening i begreper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.
Bla i bøkene på
nettsiden
www.gyldendal.no/nyegaiawww.gyldendal.no/nyegaia
ORD Å LÆRE• meteorolog• observere• temperatur• nedbør
1 Hva kaller vi en som er ekspert på været?
2 Hva må du legge merke til når du skal observere været?
3 Hvorfor følger meteorologene med på hvordan lufta flytter på seg?
Været er det som skjer i luftaVi har luft over oss og rundt oss på alle kanter. Hele jordkloden ligger inne i en boble av luft. Denne lufta kan være kald eller varm, tørr eller våt. Noen ganger ligger lufta nokså stille, og noen ganger flytter den på seg. Været er det som skjer i lufta rundt oss.
Meteorologene følger med på hvordan lufta flytter på seg. Derfor vet de mye om hvordan været forandrer seg.
Værmelding på Internett
Hvordan er været?Er det kaldt eller varmt? Kan du se sola, eller er den gjemt bak skyene? Blåser det? Regner det? Snør det? Er det tåke? Eller kanskje det lyner og tordner?
Du har sikkert sett værmeldingen på TV eller hørt den på radio. I værmeldingen forteller meteorologene hvordan de mener at været kommer til å bli. En meteorolog er en som er ekspert på vær.
Følg med på været!Meteorologene studerer været nøye – de observerer været. Det kan du også gjøre. Da er det særlig fire ting du må legge merke til:
1 Skyene
2 Vinden
3 Temperaturen (hvor varmt eller kaldt det er)
4 Nedbøren (vann, is eller snø som faller ned fra skyene)
Værmelding på TV
Regn
Snø
Overskyet
LettskyetSol
Sludd
KAPITTEL 7 VÆRETNYE GAIA 3 NATURFAG96 97
KJERNEM
ATERIELL
5
Nye Gaia Grunnbok og Arbeidsbok
Fra Nye Gaia 3 Grunnbok
Fra Nye Gaia 3 Grunnbok
Du skal øve på• å måle temperatur og nedbør
• å lage søylediagram for nedbør i en periode
• å lage et diagram over temperaturen i en periode
I dette kapitlet skal du lære• å observere været
• å beskrive været
Været
7
94 95
Hvert tema i grunn-bøkene behandles på en dobbeltside
Dobbeltsidene avsluttes med tre spørsmål knyttet til temaet
Ord som er viktige i teksten, er samlet i en egen ramme
Hvert kapittel starter med en kollasj
Tydelig informasjon om hva elevene skal lære og øve på i kapitlet
Egner seg godt som introduksjon og opp- summering
www.gyldendal.no/nyegaia
KJERNEM
ATERIELL
6
Fra Nye Gaia 3 Grunnbok
3 Hva heter verdens minste fugl? Første lyd i tegningene
gir bokstaven.
2 Hva kjennetegner disse dyrene? Sett strek.DYR
1 Skriv dyrene på riktig sted i tabellen. Skriv inn flere
dyrenavn hvis du kan.
Pattedyr
Fugler
Fisker
Edderkopper
Insekter
rev
veps
katt
kjøttmeis
torsk
vevkjerring
hundedderkopp
g jedde
kråke
laks
hare
dompap
sommerfugl
NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK18 19
KAPITTEL 5 DYR, PLANTER OG SOPPGRUNNBOK SIDE 80–81
Fra Nye Gaia 2 Arbeidsbok
Trening av visuell og auditiv opp-merksomhet
Trening av faglig kompetanse
• observere været og beskrive det jeg ser
• måle temperatur og nedbør i en periode
• lage diagrammer for temperatur og nedbør i en periode
Nå kan jeg
Nedbør er vann fra skyene6 En av ukene Målfrid målte nedbør, laget hun en
tabell som den du ser under. Lag et søylediagram som viser hvor mye nedbør som falt i Målfrids nedbørsmåler denne uka.
Dato Nedbør (millimeter)
9. juli 5 mm
10. juli 2 mm
11. juli 0 mm
12. juli 5 mm
13. juli 10 mm
14. juli 0 mm
15. juli 3 mm
Vi observerer været7 Lag en tabell som den som står på side 105.
Observer været i en uke, og bruk tabellen til å notere ned det du finner ut. a Lag et diagram som viser temperaturen.
b Lag et søylediagram som viser nedbøren.
Hvordan er været?1 Prøv deg som værmelder. Finn hjemstedet ditt på
norgeskartet og lek at du sier fram værmeldingen på TV.
Skyer og vind2 Se på skyene. Er det skyer på himmelen nå?
Hva ligner de på? Kan du finne igjen noen av skyene som det står bilde av på side 98?
3 Hvor kommer vinden fra? Når du er ute, kan du slikke på fingeren og stikke den høyt opp i lufta. Fingeren blir kaldest på den siden vinden kommer fra. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?
Hvor varmt er det?4 Se på tabellen på side 101.
a Hvilken dag var det varmest?
b Hvilken dag var det kaldest?
c Hvilken dag var temperaturen 0 grader?
d Lag en oppgave til tabellen. La noen andre prøve å løse oppgaven.
5 Mål temperaturen hver dag i en uke, og lag et diagram som det som står på side 101. Det er viktig at du leser av temperaturen på samme tid hver dag.
Oppgaver
NYE GAIA 3 NATURFAG106 107
KAPITTEL 7 VÆRET
Kapitlene i grunnboka avsluttes med oppgaver som trener kompetansemålene
Elevene finner svarene i teksten, ved å tolke tekst og bilder i sammenheng, eller ved refleksjon og aktiviteter
Henvisning til tilhørende sider i grunnbok
Oppsummerer målene fra kapittelkollasjen
Hvert tema i kapitlet har egne oppgaver
www.gyldendal.no/nyegaiawww.gyldendal.no/nyegaia
KJERNEM
ATERIELL
7
Lærerens bok er en praktisk og god ressurs for læreren. Den inneholder fasit, undervisningstips og forslag til differensiering. Lærerens bok er bygd opp på samme måte på alle trinn.
Nye Gaia Lærerens bok
Fra Nye Gaia 1 Lærerens bok
Naturen
planter og dyr og kunne sortere dem i grupper. Mange har holdt på med det i barnehagen. Det er viktig at barna ser at du også er nysgjerrig. Da kan du få med deg mange barn. Gå ned på kne med barna og let. Hvis du synes småkryp er ekle, så må du ikke vise det!
Utstyr til ekskursjonerFor å gå ut trenger dere ikke mye utstyr. Det viktigste er det dere finner ute. Likevel kan det være morsomt å ha litt hjelp til å bestemme planter og dyr. Naturfagsenteret har på naturfag.no laget en del plakater/plansjer med foto og beskrivelser som man kan skrive ut i farger og laminere. Et eksempel er steinatlaset som lærer barna å sortere stein i tre grupper: «prikkete», «stripete» og «lag på lag». Bestemmelsesduker i plast fra læremiddelfirmaer har bra strektegninger og lærer barna å gruppere. Skolen bør også ha noen håndbøker tilgjengelig
til å slå opp i (floraer, bøker om småkryp osv.). På kopiark 1.4.1 er det også en bestemmelsesnøkkel for smådyr som kan være til hjelp. Se ellers side 56 og 57 for tips til inn samling av smådyr.
Innsamlingsutstyr bør dere også ha noe av. I ferskvann er det helt nødvendig med håv og en bøtte eller en plastbakke til innsamling. For å samle planter fra ferskvann eller fjæra kan det være bra å ha en tangrive for å få opp planter som sitter fast under vann.
BakgrunnsstoffHer er det sammenstilt kompetansemål som går på forholdet mellom mennesker og naturen. Barna skal bruke sansene sine aktivt, og det skal være rom for samtale og filosofering.
Det står en del om hver enkelt sans på sidene 80–87 i kapitlet om sansene. Side 48–49 i grunnboka gir en oversikt over hva som kommer
LæreplanenForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• stille spørsmål, samtale og
filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjennomføre aktiviteter
i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig
• gjenkjenne og beskrive noen plante og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper
Forslag til læringsmål side 48–49Eleven skal kunne• navnet på de fem sansene• fortelle om hvordan vi bruker de
ulike sansene
Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Filosofere og fortelle muntlig
om sansene og hva vi bruker dem til
• Utforske sansene sine ute i naturen
Om kapitletKapitlet handler om mangfoldet i naturen, så for å følge læreplanen må man gå ut i nærmiljøet med elevene. Ute må dere bruke sansene. Elevene skal aktivt lukte, lytte, se og føle, men smake må dere selvfølgelig være forsiktig med. Det er viktig å forklare for elevene hvorfor det kan være farlig å putte ukjente ting i munnen. Det er mange planter som er giftige! Det kommer mer om sansene senere i boka, så det er best å vente med å gå grundig inn i temaet sansene.
I løpet av første og andre klasse skal elevene øve seg på å beskrive
48 N Y E G A I A 1 L Æ R E R E N S B O K
NatureN
vi bruker sansene
Vi kan lukte en blomst.Vi kan smake en drue.
Vi kan se på en sommerfugl med lupe.
nye Gaia 1 naturfaG
4
48
Ord å lære
• smake• lukte• føle
1 Hva kan du lukte?
2 Kan du høre en flue?
3 Hvordan kan du føle musikk?
Vi kan høre musikk. Vi kan føle pelsen til en katt.
Kapittel 4 naturenarBeiDSBOK SiDe 30–3149
inne? Det kan lukte forskjellig fra et uteområde til et annet. Hvis de går litt rundt omkring, er det kanskje noen blomster elevene kan lukte på – eller mose? Hva med jorda?
• Føle: Kjenn på oversiden og undersiden av blader. Et blad kan være glatt på oversiden og hårete på undersiden. Noen trær har glatt bark, andre ru. Hvordan er det å kjenne på mose og lav? Det er forskjell på om den er våt eller tørr. Elevene kan også få i oppgave å for eksempel finne en glatt, en myk, en hard og en ruglete ting. Snakk i tilfelle om ordet ruglete. Hva betyr det? Kan noen av elevene komme med eksempler?
• Smake: Rett etter skolestart er det kanskje fortsatt bær å finne. Blåbær, tyttebær og multe kan man lage syltetøy av. Krekling kan dere også smake på. Bladene fra gaukesyre kan spises. Da kan man snakke om noen av grunnsmakene: søtt, surt og bittert. Imidlertid er det viktig å være helt sikker på hva man tar!
• Se: Veldig mye kan registreres med synssansen. Her kommer fargene inn (blomster, blader, steiner, jord, stammer). Elevene bruker synssansen mye, men gjennom disse aktivitetene kan de tenke litt over at de bruker mange flere av sansene når de er ute. Finn gjenstander med hver sin farge. Snakk om hvilke farger dere tror dere finner flest av, på forhånd. Hvem kan finne flest farger? Kan vi finne hele regnbuen? Ta med inn og grupper funnene etter farge.
• Arbeidsbok side 30 og 31.
Kommentarer til spørsmål3 Det er slett ikke sikkert at alle kan
svare på spørsmålet «Hvordan kan du føle musikk?». Her tenker vi på at lavfrekvente lyder (basslydene) gir vibrasjoner man kan føle fysisk, og på en basshøyttaler kan man se og føle at membranen beveger seg. De andre spørsmålene er ment for å hente fram elevenes egne opp levelser.
senere. Ved starten av året er hensikten at sansene skal brukes aktivt ute i forbindelse med turer og observasjoner i utemiljøet.
IllustrasjonerFotoene skal illustrere sansene. Til et par av illustrasjonene bør vi kanskje trekke inn små diskusjoner: Kan vi egentlig smake på alt? Er det lurt å gå ute med hodetelefoner?
Ord å læreForuten ordene som står nevnt (smake, lukte, føle), er det flott om elevene også bruker adjektiver som beskriver det de sanser. Er det lyst eller mørkt i rommet? Er lydene lyse eller mørke, sterke eller svake? Er et blad glatt å kjenne på? Hva med stammen på et tre? Er det forskjell på ulike blader? Når elevene skal filosofere rundt sansene, er det fint om de utvikler et vokabular som passer.
Introduksjon• Som introduksjon kan man ha med
ting som trigger ulike sanser. De fleste gjenstander oppfattes av mer enn én sans, og det må være helt greit at elevene «ser» noe du kanskje har tenkt at de skal «føle».
Aktiviteter• Ute kan man trene alle sansene,
enten det er i lek eller faglig sammenheng. I punktene under er det noen konkrete eksempler.
• Hørsel: På tur ute kan man få alle til å legge seg ned og lytte. Hva kan vi høre? Er det helt stille, eller er det lyder når vi er ute? Som regel kan vi høre litt rasling av blader på grunn av vind, bølgeslag, andre mennesker, kanskje en bilvei litt unna. Kan elevene beskrive lydene?
• Lukt: Mens elevene ligger, kan de også bruke luktesansen. Kan vi lukte noe ute som er annerledes enn
49N AT U R E N
NatureN
vi bruker sansene
Vi kan lukte en blomst.Vi kan smake en drue.
Vi kan se på en sommerfugl med lupe.
nye Gaia 1 naturfaG
4
48
Ord å lære
• smake• lukte• føle
1 Hva kan du lukte?
2 Kan du høre en flue?
3 Hvordan kan du føle musikk?
Vi kan høre musikk. Vi kan føle pelsen til en katt.
Kapittel 4 naturenarBeiDSBOK SiDe 30–3149
Naturen
planter og dyr og kunne sortere dem i grupper. Mange har holdt på med det i barnehagen. Det er viktig at barna ser at du også er nysgjerrig. Da kan du få med deg mange barn. Gå ned på kne med barna og let. Hvis du synes småkryp er ekle, så må du ikke vise det!
Utstyr til ekskursjonerFor å gå ut trenger dere ikke mye utstyr. Det viktigste er det dere finner ute. Likevel kan det være morsomt å ha litt hjelp til å bestemme planter og dyr. Naturfagsenteret har på naturfag.no laget en del plakater/plansjer med foto og beskrivelser som man kan skrive ut i farger og laminere. Et eksempel er steinatlaset som lærer barna å sortere stein i tre grupper: «prikkete», «stripete» og «lag på lag». Bestemmelsesduker i plast fra læremiddelfirmaer har bra strektegninger og lærer barna å gruppere. Skolen bør også ha noen håndbøker tilgjengelig
til å slå opp i (floraer, bøker om småkryp osv.). På kopiark 1.4.1 er det også en bestemmelsesnøkkel for smådyr som kan være til hjelp. Se ellers side 56 og 57 for tips til inn samling av smådyr.
Innsamlingsutstyr bør dere også ha noe av. I ferskvann er det helt nødvendig med håv og en bøtte eller en plastbakke til innsamling. For å samle planter fra ferskvann eller fjæra kan det være bra å ha en tangrive for å få opp planter som sitter fast under vann.
BakgrunnsstoffHer er det sammenstilt kompetansemål som går på forholdet mellom mennesker og naturen. Barna skal bruke sansene sine aktivt, og det skal være rom for samtale og filosofering.
Det står en del om hver enkelt sans på sidene 80–87 i kapitlet om sansene. Side 48–49 i grunnboka gir en oversikt over hva som kommer
LæreplanenForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• stille spørsmål, samtale og
filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjennomføre aktiviteter
i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig
• gjenkjenne og beskrive noen plante og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper
Forslag til læringsmål side 48–49Eleven skal kunne• navnet på de fem sansene• fortelle om hvordan vi bruker de
ulike sansene
Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Filosofere og fortelle muntlig
om sansene og hva vi bruker dem til
• Utforske sansene sine ute i naturen
Om kapitletKapitlet handler om mangfoldet i naturen, så for å følge læreplanen må man gå ut i nærmiljøet med elevene. Ute må dere bruke sansene. Elevene skal aktivt lukte, lytte, se og føle, men smake må dere selvfølgelig være forsiktig med. Det er viktig å forklare for elevene hvorfor det kan være farlig å putte ukjente ting i munnen. Det er mange planter som er giftige! Det kommer mer om sansene senere i boka, så det er best å vente med å gå grundig inn i temaet sansene.
I løpet av første og andre klasse skal elevene øve seg på å beskrive
48 N Y E G A I A 1 L Æ R E R E N S B O K
NatureN
vi bruker sansene
Vi kan lukte en blomst.Vi kan smake en drue.
Vi kan se på en sommerfugl med lupe.
nye Gaia 1 naturfaG
4
48
Ord å lære
• smake• lukte• føle
1 Hva kan du lukte?
2 Kan du høre en flue?
3 Hvordan kan du føle musikk?
Vi kan høre musikk. Vi kan føle pelsen til en katt.
Kapittel 4 naturenarBeiDSBOK SiDe 30–3149
inne? Det kan lukte forskjellig fra et uteområde til et annet. Hvis de går litt rundt omkring, er det kanskje noen blomster elevene kan lukte på – eller mose? Hva med jorda?
• Føle: Kjenn på oversiden og undersiden av blader. Et blad kan være glatt på oversiden og hårete på undersiden. Noen trær har glatt bark, andre ru. Hvordan er det å kjenne på mose og lav? Det er forskjell på om den er våt eller tørr. Elevene kan også få i oppgave å for eksempel finne en glatt, en myk, en hard og en ruglete ting. Snakk i tilfelle om ordet ruglete. Hva betyr det? Kan noen av elevene komme med eksempler?
• Smake: Rett etter skolestart er det kanskje fortsatt bær å finne. Blåbær, tyttebær og multe kan man lage syltetøy av. Krekling kan dere også smake på. Bladene fra gaukesyre kan spises. Da kan man snakke om noen av grunnsmakene: søtt, surt og bittert. Imidlertid er det viktig å være helt sikker på hva man tar!
• Se: Veldig mye kan registreres med synssansen. Her kommer fargene inn (blomster, blader, steiner, jord, stammer). Elevene bruker synssansen mye, men gjennom disse aktivitetene kan de tenke litt over at de bruker mange flere av sansene når de er ute. Finn gjenstander med hver sin farge. Snakk om hvilke farger dere tror dere finner flest av, på forhånd. Hvem kan finne flest farger? Kan vi finne hele regnbuen? Ta med inn og grupper funnene etter farge.
• Arbeidsbok side 30 og 31.
Kommentarer til spørsmål3 Det er slett ikke sikkert at alle kan
svare på spørsmålet «Hvordan kan du føle musikk?». Her tenker vi på at lavfrekvente lyder (basslydene) gir vibrasjoner man kan føle fysisk, og på en basshøyttaler kan man se og føle at membranen beveger seg. De andre spørsmålene er ment for å hente fram elevenes egne opp levelser.
senere. Ved starten av året er hensikten at sansene skal brukes aktivt ute i forbindelse med turer og observasjoner i utemiljøet.
IllustrasjonerFotoene skal illustrere sansene. Til et par av illustrasjonene bør vi kanskje trekke inn små diskusjoner: Kan vi egentlig smake på alt? Er det lurt å gå ute med hodetelefoner?
Ord å læreForuten ordene som står nevnt (smake, lukte, føle), er det flott om elevene også bruker adjektiver som beskriver det de sanser. Er det lyst eller mørkt i rommet? Er lydene lyse eller mørke, sterke eller svake? Er et blad glatt å kjenne på? Hva med stammen på et tre? Er det forskjell på ulike blader? Når elevene skal filosofere rundt sansene, er det fint om de utvikler et vokabular som passer.
Introduksjon• Som introduksjon kan man ha med
ting som trigger ulike sanser. De fleste gjenstander oppfattes av mer enn én sans, og det må være helt greit at elevene «ser» noe du kanskje har tenkt at de skal «føle».
Aktiviteter• Ute kan man trene alle sansene,
enten det er i lek eller faglig sammenheng. I punktene under er det noen konkrete eksempler.
• Hørsel: På tur ute kan man få alle til å legge seg ned og lytte. Hva kan vi høre? Er det helt stille, eller er det lyder når vi er ute? Som regel kan vi høre litt rasling av blader på grunn av vind, bølgeslag, andre mennesker, kanskje en bilvei litt unna. Kan elevene beskrive lydene?
• Lukt: Mens elevene ligger, kan de også bruke luktesansen. Kan vi lukte noe ute som er annerledes enn
49N AT U R E N
NatureN
vi bruker sansene
Vi kan lukte en blomst.Vi kan smake en drue.
Vi kan se på en sommerfugl med lupe.
nye Gaia 1 naturfaG
4
48
Ord å lære
• smake• lukte• føle
1 Hva kan du lukte?
2 Kan du høre en flue?
3 Hvordan kan du føle musikk?
Vi kan høre musikk. Vi kan føle pelsen til en katt.
Kapittel 4 naturenarBeiDSBOK SiDe 30–3149
Forslag til introduksjon, gjennomføring og avslutning av undervisningen
Bakgrunnsstoff om temaet
Tips til arbeid med nye ord
Forslag til læringsmål og trening av Utforskeren, Forskerspiren og grunn-leggende ferdigheter
Nye Gaia Lærerens bok bygger på suksessen fra lærerens bok til matematikkverket Multi. Nye Gaia Lærerens bok:• følger grunnboka side for side• inneholder bakgrunnsstoff til lærer• gir støtte og tips til differensiering• foreslår flere aktiviteter knyttet til temaene• viser til arbeidsbok, kopiark og Smart Tavle• har spiralbundet rygg
Nye Gaia 1–4 RessursbankPå nettstedet www.gyldendal.no/nyegaia finner du en egen Ressursbank. I Ressursbanken finner du nyttige tips, forslag til årsplaner, undervisningsopplegg og kopioriginaler.
Bla i bøkene på
nettsiden
www.gyldendal.no/nyegaia
Du skal øve på• å fortelle om det du har lært
• å sammenligne
I dette kapitlet skal du lære• å sette navn på og plassere de nordiske
landene på kart
• om forskjellige landskap i de nordiske landene
• om liv og arbeid i Norden
Norden
4
48 49
UT
FOR
SKEREN
8
Utforskeren
Fra Nye Gaia 3 Grunnbok
Utforskeren er et nytt hovedområde i den reviderte læreplanen i samfunnsfag gjeldende fra skoleåret 2013–2014. Dette ivaretas i Nye Gaia 1–4 ved at elevene møter kunnskapsmålene knyttet til Utforskeren gjennom hele læreverket.
Utforskeren griper inn i de andre hovedområ-dene i faget, og det er meningen at elevene skal arbeide med kompetansemålene under dette hovedområdet sammen med kompetansemål fra andre hovedområder. Tanken med Utforskeren er å vekke elevenes nysgjerrighet om samfunns-spørsmål, at de skal ta aktiv del i arbeidet og oppsøke kunnskap på en selvstendig måte.
Utforskeren handler om samfunnsfaglige problemstillinger, å se ting fra forskjellige synsvinkler og snakke om samfunnsfag med riktig bruk av begreper.
I Nye Gaia 2 starter alle kapitler med en kollasj. Kapittelkollasjene skal hjelpe elevene i arbeidet med utforskermålet som handler om å formulere spørsmål og reflektere og delta i fagsamtaler. På denne siden er det også formulert lettfattelige kompetansemål for kapitlet. I Lærerens bok får læreren forslag til mer konkrete læringsmål for hver enkelt dobbeltside i grunnboka.
www.gyldendal.no/nyegaiawww.gyldendal.no/nyegaia
FOR
SKER
SPIREN
9
Forskerspiren
Fra Nye Gaia 2 Lærerens bok
Hovedområdet Forskerspiren kom inn i naturfagplanen med Kunnskapsløftet i 2006. I Nye Gaia 1–4 inngår Forskerspiren naturlig i arbeidet med de andre kompetansemålene i faget. Elevene lærer å eksperimentere, observere, diskutere, vurdere, argumentere og begrunne.
I Lærerens bok får læreren grundig veiledning om hvordan Forskerspiren kan brukes i arbeidet med naturfag på 1.–4. trinn. Hvert kapittel i Lærerens bok starter med en introduksjon til temaet samt en oversikt over aktuelt utstyr som kan være greit å ha tilgjengelig.
Nye Gaia 1–4 legger opp til at elevene skal jobbe aktivt og systematisk. Dette er et viktig poeng i Forskerspiren.
Aktivitetene som presenteres i Nye Gaia 1–4 skal hjelpe elevene til å oppnå mål i både Forskerspiren og i de andre hovedområdene.
På alle trinn er det i Lærerens bok forslag til konkrete læringsmål for hver dobbeltside, samt forslag til hvilke grunnleggende ferdigheter og forskerspiremål elevene skal øve spesielt på. I samfunnsfagkapitlene er målene hentet fra Utforskeren.
86 N Y E G A I A 2 L Æ R E R E N S B O K
Introduksjon• oppstarten av temaet bør gjøres så
praktisk som mulig. Finnes det ei fjære i umiddelbar nærhet av skolen? Kjenner elevene spesielle dyr, fisker eller planter som er typiske for kysten? Har de egne erfaringer med kyst og hav? Slike spørsmål kan gås igjennom i klassen før et eventuelt besøk finner sted. Samle gjerne alt elevene har å bidra med, i et tankekart på tavla. Hva ønsker klassen å finne ut mer om?
• Se på tegningen på side 87 før dere leser teksten. Hva ser elevene på tegningen? Hva gjør barna på bildene på side 86?
Aktiviteter• Studer livet under vann. Det kan
gjøres på ulike måter. Flytter du dyr og planter fra sjøen til et akvarium, kan du studere livet i fjæra uten å bli våt. Hvis det er varmt i vannet og du
Temperaturen har også betydning for liv. Temperaturen i fjæra varierer mye mellom årstidene. Lys er viktig for livet i fjæra. grønne planter er avhengig av lys fordi de har fotosyntese og lager sin egen næring.
Ord å lære• Kysten er den delen av fastlandet
som grenser mot havet, inkludert fjorder.
• ordet sjø brukes på disse sidene synonymt med hav, men vi bruker også ordet om ferskvann som er samlet i innsjøer. Begrepet innsjø bruker vi ikke om dammer og tjern.
• Tang er brunalger som lever i havet. På tegningen ser vi blæretang. andre vanlige arter i Norge er grisetang og sagtang. Kjenner elevene til andre betydninger av ordet tang? Ei tang er et redskap.
BakgrunnsstoffFjæra er den delen av kysten som blir oversvømt når det er flo, og som blir liggende tørr når det er fjære. i Norge er det mange områder med fjære fordi vi har mange fjorder og øyer. Fjæra er ikke bare sandstrender. Det er også områder der fjellskrenter går ned i sjøen, svaberg og områder med steinstrender. Det kan også være stor forskjell på hvordan ulike områder blir påvirket av vær og vind. Det fører igjen til at dyrelivet kan variere mye.
Livet i fjæra påvirkes av flo og fjære. Endringene mellom flo (høyvann) og fjære (lavvann) kaller vi tidevann. Det er flo to ganger i døgnet og fjære to ganger i døgnet. Mellom flo og fjære er det omtrent seks timer. Planter og dyr må tilpasse seg dette. Blåskjell og snegler lukker seg for eksempel inn i skallet når det er fjære, mens andre får beskyttelse av steiner og vegetasjon. Når det er nymåne og fullmåne, får vi springflo. Da forekommer de største vekslingene i vannstanden.
Livet påvirkes også av saltholdigheten i vannet. Der det er tilsig fra elver og smeltevann ut i en fjord, kan det være brakkvann. i brakkvann lever det som en hovedregel færre arter enn i saltvann og ferskvann. årsaken er at de fleste dyre og plantearter er tilpasset et liv enten i saltvann eller i ferskvann.
Forslag til læringsmålEleven skal kunne• fortelle kort om naturtypen fjære• lære om naturen ved å gjøre
undersøkelser i fjæra
Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Fortelle om egne observasjoner
og menneskers bruk av fjæra• Forklare hvorfor det er viktig
å lære om naturen
Kommentarifølge læreplanen skal elevene gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Dermed er det ikke alle som vil ha mulighet til å undersøke fjæra spesielt. i grunnboka er det likevel tatt med korte tekster om ulike naturtyper, også om fjæra.
Fjæra
Norge har fjære langs hele kysten. Fjæra er
den stripen av land som går langs sjøen.
Vi kan finne mange dyr der. Kanskje du har
fisket krabber eller funnet sjøstjerner i fjæra?
Har du smakt på vannet i sjøen? Det er salt.
Påjaktettersmådyrifjæra
nye Gaia 2 naturfaG86
Ord å lære
• fjære• kyst• sjø• tang
1 Hvaslagsdyrsitterpåsteinene?
2 Hvorleverkrabbene?
3 Hvordankandetværelurtåseuthvisduskalgjemmedegitangen?
På steinene sitter det ofte tang, snegler
og blåskjell. På sjøbunnen er det krabber.
Rundt omkring svømmer det små reker, fisker
og maneter. Dyrene gjemmer seg mellom
steiner og tang. Det kan være vanskelig
å se dem.
arBeiDSBOK SiDe 42 Kapittel 5 Dyr, planter OG SOpp87
87D Y r , P L a N T E r o g S o P P
eremittkreps, strandreker, tanglopper, tanglus, snegler og skjell. Bruk en bøtte eller et hvitt plastkar til å samle fangsten i. På kopiark 2.5.2 er det en bestemmelsesnøkkel. Vurder om du ønsker å benytte den som en del av undervisningen. På kopiark 2.5.3 står det litt mer informasjon om dyrene som er avbildet på bestemmelsesnøkkelen.
• Fjæra skjuler mye spiselig. Mange har spist blåskjell, og det finnes en rekke oppskrifter der blåskjell er hovedingrediens. Skjellene kan enkelt dampes i en gryte med sjøvann. Pass på at skjellene er lukket før de legges i gryta. andre skjell i fjæra kan også spises, for eksempel hjerteskjell, kamskjell og oskjell. og hvorfor ikke prøve kråkeboller, eller bruke strandkrabber som ingrediens når dere for eksempel skal lage suppekraft? Snegler i fjæra kan også spises. De ytterste skuddene på grisetang kan plukkes om sommeren eller høsten, skylles og kokes i 20 minutter. Smaken er som kokte bønner. Havsalat kan plukkes på våren, renses og kokes i et kvarter før den spises. Tørket sukkertare smaker godt. Prøv!
• rydd i fjæra. Har dere et strandområde dere ofte benytter, bruk gjerne litt tid på å rydde området. Hvilke ting som finnes i fjæra, hører naturlig til der? Hvilke ting er søppel og bør kastes? Bruk eventuelt gjenstander fra fjæra til å lage dekorasjoner, for eksempel limt på drivved.
• Se også oppgave 6 på side 93 grunnboka. For tips til oppgaven, se side 92–93 i lærerens bok.
Arbeidsbok• Side 42: Elevene skal arbeide med
den samme tegningen som på side 87 i grunnboka og kjenne igjen arter.
Kopiark• Kopiark 2.5.2. Bestemmelsesnøkkel
for smådyr i fjæra.• Kopiark 2.5.3. informasjon om små
dyrene på kopiark 2.5.2.
mange, for rekene er kjappe og stikker fort av – baklengs.
• Fang strandkrabber. Et enkelt krabbesnøre lager du av noen meter hyssing og en klesklype. Bind klesklypa fast i den ene enden av hyssingen. Den andre enden binder du i tuppen på en pinne eller en stang. Bruk klesklypa til å klype fast et knust blåskjell. Senk klesklypa med agnet ned tett inntil en tangkvase eller tett inntil bryggesteinene eller svaberget. Det varer sjelden lenge før krabbene kjenner lukten av mat. De griper etter byttet og vil nødig gi slipp på maten når de først har fått smaken av den. Heis snøret forsiktig opp fra vannet og sving klesklypa med agn og fangst inn over en bøtte eller et plastkar som du på forhånd har fylt med friskt sjøvann.
• gå på jakt med strandhåv i fjæra. Vass ut i vannet, løft på tang og tarekvaster, steiner og drivved. På slike steder myldrer det av små fisker og krepsdyr, strandkrabber,
har dykkermaske og svømmeføtter, kan livet under vann oppleves mens du svømmer i vannflaten eller under vann. Dere kan også lage en vannkikkert av en stor plastbøtte. Skjær et hull i bunnen på bøtta og lim en glass eller pleksiglassplate over hullet med silikon. Ferdige vannkikkerter kan også kjøpes.
• Plukk ulike tangarter: blæretang, grise tang, sagtang og skolmetang. Kanskje finner du også butare, fingertare og stortare som havstrøm og bølger har rykket løs og kastet i land.
• Fang strandreker. Strandrekene finner du på grunne sandstrender eller i fjærepytter. rekene lever av døde dyr og alger. Sitter du med beina i vannet der det er mange strandreker, varer det ikke lenge før de begynner å beite på huden på føttene dine. Det kiler. Det er morsomt å fange strandreker med strandhåven, men det tar tid å fange
Fjæra
Norge har fjære langs hele kysten. Fjæra er
den stripen av land som går langs sjøen.
Vi kan finne mange dyr der. Kanskje du har
fisket krabber eller funnet sjøstjerner i fjæra?
Har du smakt på vannet i sjøen? Det er salt.
Påjaktettersmådyrifjæra
nye Gaia 2 naturfaG86
Ord å lære
• fjære• kyst• sjø• tang
1 Hvaslagsdyrsitterpåsteinene?
2 Hvorleverkrabbene?
3 Hvordankandetværelurtåseuthvisduskalgjemmedegitangen?
På steinene sitter det ofte tang, snegler
og blåskjell. På sjøbunnen er det krabber.
Rundt omkring svømmer det små reker, fisker
og maneter. Dyrene gjemmer seg mellom
steiner og tang. Det kan være vanskelig
å se dem.
arBeiDSBOK SiDe 42 Kapittel 5 Dyr, planter OG SOpp87
86 N Y E G A I A 2 L Æ R E R E N S B O K
Introduksjon• oppstarten av temaet bør gjøres så
praktisk som mulig. Finnes det ei fjære i umiddelbar nærhet av skolen? Kjenner elevene spesielle dyr, fisker eller planter som er typiske for kysten? Har de egne erfaringer med kyst og hav? Slike spørsmål kan gås igjennom i klassen før et eventuelt besøk finner sted. Samle gjerne alt elevene har å bidra med, i et tankekart på tavla. Hva ønsker klassen å finne ut mer om?
• Se på tegningen på side 87 før dere leser teksten. Hva ser elevene på tegningen? Hva gjør barna på bildene på side 86?
Aktiviteter• Studer livet under vann. Det kan
gjøres på ulike måter. Flytter du dyr og planter fra sjøen til et akvarium, kan du studere livet i fjæra uten å bli våt. Hvis det er varmt i vannet og du
Temperaturen har også betydning for liv. Temperaturen i fjæra varierer mye mellom årstidene. Lys er viktig for livet i fjæra. grønne planter er avhengig av lys fordi de har fotosyntese og lager sin egen næring.
Ord å lære• Kysten er den delen av fastlandet
som grenser mot havet, inkludert fjorder.
• ordet sjø brukes på disse sidene synonymt med hav, men vi bruker også ordet om ferskvann som er samlet i innsjøer. Begrepet innsjø bruker vi ikke om dammer og tjern.
• Tang er brunalger som lever i havet. På tegningen ser vi blæretang. andre vanlige arter i Norge er grisetang og sagtang. Kjenner elevene til andre betydninger av ordet tang? Ei tang er et redskap.
BakgrunnsstoffFjæra er den delen av kysten som blir oversvømt når det er flo, og som blir liggende tørr når det er fjære. i Norge er det mange områder med fjære fordi vi har mange fjorder og øyer. Fjæra er ikke bare sandstrender. Det er også områder der fjellskrenter går ned i sjøen, svaberg og områder med steinstrender. Det kan også være stor forskjell på hvordan ulike områder blir påvirket av vær og vind. Det fører igjen til at dyrelivet kan variere mye.
Livet i fjæra påvirkes av flo og fjære. Endringene mellom flo (høyvann) og fjære (lavvann) kaller vi tidevann. Det er flo to ganger i døgnet og fjære to ganger i døgnet. Mellom flo og fjære er det omtrent seks timer. Planter og dyr må tilpasse seg dette. Blåskjell og snegler lukker seg for eksempel inn i skallet når det er fjære, mens andre får beskyttelse av steiner og vegetasjon. Når det er nymåne og fullmåne, får vi springflo. Da forekommer de største vekslingene i vannstanden.
Livet påvirkes også av saltholdigheten i vannet. Der det er tilsig fra elver og smeltevann ut i en fjord, kan det være brakkvann. i brakkvann lever det som en hovedregel færre arter enn i saltvann og ferskvann. årsaken er at de fleste dyre og plantearter er tilpasset et liv enten i saltvann eller i ferskvann.
Forslag til læringsmålEleven skal kunne• fortelle kort om naturtypen fjære• lære om naturen ved å gjøre
undersøkelser i fjæra
Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Fortelle om egne observasjoner
og menneskers bruk av fjæra• Forklare hvorfor det er viktig
å lære om naturen
Kommentarifølge læreplanen skal elevene gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Dermed er det ikke alle som vil ha mulighet til å undersøke fjæra spesielt. i grunnboka er det likevel tatt med korte tekster om ulike naturtyper, også om fjæra.
Fjæra
Norge har fjære langs hele kysten. Fjæra er
den stripen av land som går langs sjøen.
Vi kan finne mange dyr der. Kanskje du har
fisket krabber eller funnet sjøstjerner i fjæra?
Har du smakt på vannet i sjøen? Det er salt.
Påjaktettersmådyrifjæra
nye Gaia 2 naturfaG86
Ord å lære
• fjære• kyst• sjø• tang
1 Hvaslagsdyrsitterpåsteinene?
2 Hvorleverkrabbene?
3 Hvordankandetværelurtåseuthvisduskalgjemmedegitangen?
På steinene sitter det ofte tang, snegler
og blåskjell. På sjøbunnen er det krabber.
Rundt omkring svømmer det små reker, fisker
og maneter. Dyrene gjemmer seg mellom
steiner og tang. Det kan være vanskelig
å se dem.
arBeiDSBOK SiDe 42 Kapittel 5 Dyr, planter OG SOpp87
87D Y r , P L a N T E r o g S o P P
eremittkreps, strandreker, tanglopper, tanglus, snegler og skjell. Bruk en bøtte eller et hvitt plastkar til å samle fangsten i. På kopiark 2.5.2 er det en bestemmelsesnøkkel. Vurder om du ønsker å benytte den som en del av undervisningen. På kopiark 2.5.3 står det litt mer informasjon om dyrene som er avbildet på bestemmelsesnøkkelen.
• Fjæra skjuler mye spiselig. Mange har spist blåskjell, og det finnes en rekke oppskrifter der blåskjell er hovedingrediens. Skjellene kan enkelt dampes i en gryte med sjøvann. Pass på at skjellene er lukket før de legges i gryta. andre skjell i fjæra kan også spises, for eksempel hjerteskjell, kamskjell og oskjell. og hvorfor ikke prøve kråkeboller, eller bruke strandkrabber som ingrediens når dere for eksempel skal lage suppekraft? Snegler i fjæra kan også spises. De ytterste skuddene på grisetang kan plukkes om sommeren eller høsten, skylles og kokes i 20 minutter. Smaken er som kokte bønner. Havsalat kan plukkes på våren, renses og kokes i et kvarter før den spises. Tørket sukkertare smaker godt. Prøv!
• rydd i fjæra. Har dere et strandområde dere ofte benytter, bruk gjerne litt tid på å rydde området. Hvilke ting som finnes i fjæra, hører naturlig til der? Hvilke ting er søppel og bør kastes? Bruk eventuelt gjenstander fra fjæra til å lage dekorasjoner, for eksempel limt på drivved.
• Se også oppgave 6 på side 93 grunnboka. For tips til oppgaven, se side 92–93 i lærerens bok.
Arbeidsbok• Side 42: Elevene skal arbeide med
den samme tegningen som på side 87 i grunnboka og kjenne igjen arter.
Kopiark• Kopiark 2.5.2. Bestemmelsesnøkkel
for smådyr i fjæra.• Kopiark 2.5.3. informasjon om små
dyrene på kopiark 2.5.2.
mange, for rekene er kjappe og stikker fort av – baklengs.
• Fang strandkrabber. Et enkelt krabbesnøre lager du av noen meter hyssing og en klesklype. Bind klesklypa fast i den ene enden av hyssingen. Den andre enden binder du i tuppen på en pinne eller en stang. Bruk klesklypa til å klype fast et knust blåskjell. Senk klesklypa med agnet ned tett inntil en tangkvase eller tett inntil bryggesteinene eller svaberget. Det varer sjelden lenge før krabbene kjenner lukten av mat. De griper etter byttet og vil nødig gi slipp på maten når de først har fått smaken av den. Heis snøret forsiktig opp fra vannet og sving klesklypa med agn og fangst inn over en bøtte eller et plastkar som du på forhånd har fylt med friskt sjøvann.
• gå på jakt med strandhåv i fjæra. Vass ut i vannet, løft på tang og tarekvaster, steiner og drivved. På slike steder myldrer det av små fisker og krepsdyr, strandkrabber,
har dykkermaske og svømmeføtter, kan livet under vann oppleves mens du svømmer i vannflaten eller under vann. Dere kan også lage en vannkikkert av en stor plastbøtte. Skjær et hull i bunnen på bøtta og lim en glass eller pleksiglassplate over hullet med silikon. Ferdige vannkikkerter kan også kjøpes.
• Plukk ulike tangarter: blæretang, grise tang, sagtang og skolmetang. Kanskje finner du også butare, fingertare og stortare som havstrøm og bølger har rykket løs og kastet i land.
• Fang strandreker. Strandrekene finner du på grunne sandstrender eller i fjærepytter. rekene lever av døde dyr og alger. Sitter du med beina i vannet der det er mange strandreker, varer det ikke lenge før de begynner å beite på huden på føttene dine. Det kiler. Det er morsomt å fange strandreker med strandhåven, men det tar tid å fange
Fjæra
Norge har fjære langs hele kysten. Fjæra er
den stripen av land som går langs sjøen.
Vi kan finne mange dyr der. Kanskje du har
fisket krabber eller funnet sjøstjerner i fjæra?
Har du smakt på vannet i sjøen? Det er salt.
Påjaktettersmådyrifjæra
nye Gaia 2 naturfaG86
Ord å lære
• fjære• kyst• sjø• tang
1 Hvaslagsdyrsitterpåsteinene?
2 Hvorleverkrabbene?
3 Hvordankandetværelurtåseuthvisduskalgjemmedegitangen?
På steinene sitter det ofte tang, snegler
og blåskjell. På sjøbunnen er det krabber.
Rundt omkring svømmer det små reker, fisker
og maneter. Dyrene gjemmer seg mellom
steiner og tang. Det kan være vanskelig
å se dem.
arBeiDSBOK SiDe 42 Kapittel 5 Dyr, planter OG SOpp87
www.gyldendal.no/nyegaia
DIG
ITALE LÆ
REVERK
TØY
10
Nye Gaia Smart Tavle– smart læring, engasjerte elever
Gratis skoleåret 2016/2017
ØveromNye Gaia Øverom er digitale øvingsoppgaver for elevene. Her finner elevene ulike oppgavetyper hentet fra kapitlene i grunnbøkene. På de laveste trinnene kan elevene trene ord ved hjelp av bilder, de kan sortere, gruppere og trene på å skille riktig fra galt.
Nye Gaia Smart Tavle gir læreren god støtte til å konkretisere, visualisere og forklare fagstoff og begreper i naturfag og samfunnsfag.
Alle sidene fra grunnbøkene kan vises på inter-aktiv tavle, og i tavlerommet kan læreren hente begreper, begrepsforklaringer, interaktive elementer og bilder som ikke finnes i boka. Alle tekstene er lest inn.
Nye Gaia Smart Tavle gir mange muligheter til å bearbeide og utvide stoffet i grunnbøkene. Klassen kan arbeide med fagbegreper, løse oppgaver sammen og studere bilder og animasjoner.
Nye Gaia Smart Tavle gir læreren hjelp til å oppsummere, sette i gang undervisning, variere og differensiere.
Med Nye Gaia Smart Tavle kan læreren:• visualisere og forklare fagbegreper for elevene• vise animasjoner og filmer• bruke interaktive elementer som tabeller
og diagrammer til å konkretisere oppgaver
www.gyldendal.no/nyegaiawww.gyldendal.no/nyegaia
Marit Johnsrud er lærebok-forfatter og adjunkt med over 25 års erfaring fra barneskolen. Hun jobber for tiden ved Kurland skole i Lørenskog.
Dagny Holm er utdannet cand.philol., med lærerskole og faglitterært forfatterstudium. Hun har skrevet en rekke faktabøker og lærebøker for barn.
Ingrid Spilde er journalist i forskning.no og har i tillegg til å skrive lærebøker skrevet faktaboka «Hvordan verden ble til». Ingrid skriver også for Nysgjerrigper.
11FO
RFATT
ERE/KON
TAK
T
Kontakt oss!
Øyvind Stenseth oyvind.stenseth@gyldendal.no Tlf.: 22 99 05 23
Bjørn Møst bjorn.most@gyldendal.no Tlf.: 22 03 43 81
Skoleservice 22 03 42 01 undervisning@gyldendal.no
Besøksadresse: Sehesteds gate 4www.gyldendal.no
Forfattere
Anne Grete Ingebretsen Husan har arbeidet på barnetrinnet i over 30 år. Hun er også medforfatter av Gyldendals RLE-verk Vivo og har skrevet lærebøker i norsk for småskole-trinnet.
Inger Kristine Jensen er lærebokforfatter oghøgskolelektor i naturfagved Høgskolen i Oslo ogAkershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.
Guri Langholm er førstelektor i naturfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun arbeider også ved Naturfagsenteret og har gitt ut lærebøker for barnehagelærer-utdanningen.
Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4Telefon: 22 03 42 01 | E-post: undervisning@gyldendal.nowww.gyldendal.no/undervisning
16-1
00-0
06 |
Foto
: Ing
ebor
g Ø
ien
Tho
rsla
nd |
Illus
trat
ør: J
enny
Kar
lsso
n | T
rykk
: 07
Med
ia |
Des
ign:
ww
w.m
elke
veie
n.no
PrisoversiktKlassetrinn/forfatter/læreverk ISBN Bokmål ISBN Nynorsk Veil. pris
1. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013
Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok 978-82-05-46411-7 978-82-05-46412-4 189,-
Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok 978-82-05-44721-9 978-82-05-44722-6 105,-
Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok 978-82-05-44771-4 b/n 239,-
2. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013
Nye Gaia 2, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok 978-82-05-44719-6 978-82-05-44720-2 298,-
Nye Gaia 2, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok 978-82-05-44731-8 978-82-05-44732-5 129,-
Nye Gaia 2, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok 978-82-05-46413-1 b/n 348,-
3. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013
Nye Gaia 3, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok 978-82-05-44729-5 978-82-05-44730-1 323,-
Nye Gaia 3, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok 978-82-05-48130-5 978-82-05-48131-2 129,-
Nye Gaia 3, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok 978-82-05-44772-1 b/n 373,-
Nye Gaia 4, Naturfag og samfunnsfag Kommer 2017
Nye Gaia 1–3 Smart Tavle Bestill på www.gyldendal.no/nyegaia Gratis 2016/17
Nye Gaia Øverom Gratis
Nye Gaia Ressursbank Gratis
Prisene er veiledende, og vi tar forbehold om prisendringer
top related