ndla molde februar 2011 2x45

Kontroll på kontinentet

Arne Olav Nygard, UiS

(www.arneolavnygard.com/blog -- twitter: arneolav)

Kunnskapsorganisering i digitale medium

Det går ikkje over

Web 2.0

Web 1.0 Web 2.0

Britannica Online Wikipedia

Heimesider Blogg, Facebook

Publisering Deltaking

Taksonomiar ”Folksonomiar”

O’Reilly, 2004

RA 1997

RA 2008

Læreplanane

Resultat av den digitale utviklinga:

• Digitale basisferdigheiter

• Nytt tekstomgrep: ”samansette tekstar”

Pew Internet and American Life Project

• deling av innhald: 38%

• remix av innhald (musikk, skrift, bilete) 21%

• 73% bruker sosiale nettverk

• Facebook mest vanleg

• 14% har ein blogg

• 52% kommenterer andres bloggar

Pew, 2010

Remix

Remix

Remix

Klipp-og-lim-literacy

Remiks:

• Malar i Word (søknad, CV)

• Blogg, Facebook

• William Burroughs

• Musikk: Dub, Hip-Hop, klassisk, jazz/blues

• Kultur utan plagiering?

Klipp-og-lim-literacy

I Noreg: Barn og digitale medium

• Internett den kanalen barn og unge bruker mest tid på kvar dag (TV rett bak)

• 75% av dei unge speler minst ein gong i veka, 53% ein eller fleire gonger om dagen (flest gutar)

• 8 av 10 chattar

• 90% har eigen mobiltelefon (flest innan fylte 10 år)

• 77% mellom 16-19 bruker Facebook kvar veke

• 71% bruker Youtube kvar veke

• Har lært nettbruk av seg sjølv (læraren på ein 5.-plass, foreldra på 2.)

Medietilsynet, 2010

Trygg bruk

0 20 40 60 80 100

Gjer lekser

Søkjer anna info

Nyheitssider

Lage webside/blogg

Besøker hobbysider

Jenter

Gutar

Medietilsynet, 2008

Eit informasjonssamfunn for alle

• Stortingsmelding nr. 17, 06/07

Vi går bort frå ein situasjon der kunnskap blei skapt, oppbevart og utvikla i meir eller mindre lukka miljø, etter strenge reglar og prosedyrar. Vi går inn i ein ny situasjon, der kunnskap blir spreidd vidt og ope, den er tilgjengeleg gjennom eit par tastetrykk, og ny kunnskap kan også publiserast og gjerast kjend gjennom eit tastetrykk. Det blir lettare å få kontakt med andre som har dei same interessene som ein sjølv. Dette utfordrar tradisjonell kvalitetssikring og alle kunnskaps- og meiningsmonopol.

OECD

• ”New Millennium Learners”

Alltid på?

Skulen og digital tekstkultur

(mobiltelefonkultur)

Haldningar

• Ikkje uvanleg å skulde fleire problem (sosiale, språklege, moralske, tekniske , etc.) på digitale medium

• Heller ikkje eit ukjent fenomen i andre overgangsfasar i historia

Haldningar

• Sokrates, i Platons dialogar (Phaedrus), om alfabetet:

For this invention will produce forgetfulness inthe minds of those who learn to useit, because they will not practice their memory.Their trust in writing, produced by externalcharacters which are no part ofthemselves, will discourage the use of theirown memory within them. You have inventedan elixir not of memory, but of reminding; andyou offer your pupils the appearance ofwisdom, not true wisdom, for they will readmany things without instruction and willtherefore seem to know many things, whenthey are for the most part ignorant and hard toget along with, since they are not wise, butonly appear wise.

Trykte medium

• Vår utdanning har vore ei lang opplæring i ein heilt bestemt teknologi for lagring og spreiing av kunnskapar

• Denne teknologien er ikkje fri for ideologiske føringar, spørsmål om kontroll og tilgjengelegheit, etc.

Skulens definisjonsmakt

Elevarbeid bør vere

OriginaltIndividueltAutonomt

Lærebøker/referanseverk bør vere

StabiltAutonomtKanonisk

OriginaltIndividuelt

StabiltAutonomtKanonisk

Gutenberg

før etter

re-kreativtkontekstuelt

ustabilttradisjonarkollektivt

samplingremiks

låntilpassing

omformingrekontekstualisering

kollektivt

Pettit (2008): ”The Guthenberg Parenthesis”

Tekst

Forfattar

Tekst

Forfattar (-skap)

Fast, lukka Open, flytande

Einsemd

KollektivWikipedia

Blogg

Avisartikkel

Avhandling

Roman (Garborg? Dickens?)

Heimestil

Artiumsstil 1

Artiumsstil 2

Å møte den nye kunnskapsorganiseringa

Kontroll, makt og avmakt

Kontroll

• Gjennom å låse maskiner inne på datarom

• Gjennom å hindre tilgang (på maskinnivå eller over)

• Gjennom programvare som overvakar skjermbilete og aktivitetar

Premissar

• Datamaskina er problematisk

• Slangen i paradis, forstyrrar ein idealtilstdand

• Kontroll er definert som tiltak og verktøy for å minimalisere skader: Ei teknisk forståing av kontroll i eit digitalt klasserom

• Ein finn seg sjølv i rolla som skadebegrensar, ikkje lærar (eller motivator, mentor, utviklar, etc.)

Plagiatkontroll

• Dataprogram som sjekkar elevarbeid opp mot databasar, og rapporterer tilbake der programmet finn samsvar

Teknologiske sperrer a priorifor eleven:

• Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi

• Etiske grenser blir gjort til tekniske grenser

• Eigne (personlege eller sosiale) problem blir dytta ut i ei upersonleg teknologisk sfære

• Juks = å finte ut teknologien

• Legitimering av ein slapp fagleg praksis

• Lét bransjeinteresser og –retorikk styre ideologiske diskusjonar

• Tillét oss sjølv ei offerrolle

• Passive aktørar underlagt andres agendaer

• Hindrar læring

Teknologiske sperrer a priorifor læraren:

Konsekvensar

• Menneskesyn: ikkje villig til å møte eleven som eit menneske som kan reflektere over eigne val og ta ansvar;

• … a priori mistenkeleggjering;

• uavhengig av om elevane faktisk juksar mykje eller ingenting, er dette svært alvorlege signal å sende

• Juks, manglande konsentrasjon i timane etc. er sosiale og faglege/pedagosiske problem, og må løysast deretter

Det er lov å late vere å bruke datamaskina i timen