mot en traumesensitiv og kroppsorientert forståelse av · • the lancet public, h., tackling...
Post on 27-Jul-2020
2 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Mot en traumesensitiv og kroppsorientert forståelse av
Trine Tetlie Eik-Nes, PhDBilde: Rebecca Saxe
OVERSPISINGSLIDELSEOGFEDME
DU HAR IKKE KLART DET!
DU ER IKKE FLINK NOK!
HVORFOR HAR DU IKKE GJORT DET JEG SA?
ER DU MOTIVERT?
Retningslinjer for behandling
RÅD
Gode intensjoner….
4
One size does not fit all
Hvem | Hva | Hvor | Når |
5
Hvem skal ha hva?
Hvem skal ha hva når?
FENOTYPERULIKE ÅRSAKER ULIKE TILNÆRMINGER
Bakgrunn
Manglende
Behandlingstilbud for pasienter med
overspisningslidelse
Integrerte tilbud
Fokus på
Belastende livshendelser
Kroppsbildeforstyrrelser
Stigma/kultur
Agenda
TEMA/MODULER FORM RAMMER TILRETTELEGGING EKSEMPLER FRA PSYKOEDUKASJON
PASIENT-KASUISTIKKER
TIDLIGE ERFARINGER
10 UKERS PSYKOEDUKASJON FOR OVERSPISINGSLIDELSER OG SYKELIG OVERVEKT
4 pilarer for vårtilnærming1. Gjennomsiktige
prosesser (transparency)
2. Trygghet
3. Kroppens språk
4. Bottom up
Vi har ikke løsningenVi er ikke bombesikreSystemene er ikke gode nokVi kommer til å gjøre feilVi trenger din hjelp
• Er vi troverdige?
• Vi og dem
• Bruk av egne eksempler
• Normalisere kroppslige opplevelser av frykt og
trygghet
• Brukererfaringer
4 pilarer for vårtilnærming1. Gjennomsiktige
prosesser (transparency)
2. Frykt/trygghet
3. Kroppens språk
4. Bottom up
Teoretisk utgangspunkt
• Vi har grunnleggende behov som er viktige for å forstå matens funksjon
• Behov for beskyttelse og omsorg•Behov for å undersøke og mestre verden
Utvikling/opprettholdelse/bedring
• The Lancet Public, H., Tackling obesity seriously: the time has come. Lancet Public Health, 2018. 3(4): p. e153.
• Wilson, G.T., et al., Psychological treatments of binge eating disorder. Arch Gen Psychiatry, 2010. 67(1): p. 94-101.
• Grilo, C.M. and R.M. Masheb, Childhood psychological, physical, and sexual maltreatment in outpatients with binge eating disorder: frequency and associations with gender, obesity, and eating-related psychopathology. Obes Res, 2001. 9(5): p. 320-5.
• Mason, S.M., et al., Child Maltreatment's Heavy Toll: The Need for Trauma-Informed Obesity Prevention. Am J Prev Med, 2016. 50(5): p. 646-649.
• Tomasdottir, M.O., et al., Self Reported Childhood Difficulties, Adult Multimorbidity and Allostatic Load. A Cross-Sectional Analysis of the Norwegian HUNT Study. PLoS One, 2015. 10(6): p. e0130591.
• Derenne, J.L. and E.V. Beresin, Body image, media, and eating disorders. Acad Psychiatry, 2006. 30(3): p. 257-61.
• Guerdjikova, A.I., et al., Binge Eating Disorder. Psychiatr Clin North Am, 2017. 40(2): p. 255-266.
• de Zwaan, M., Binge eating disorder and obesity. Int J Obes Relat Metab Disord, 2001. 25 Suppl 1: p. S51-5.
• Weight-based teasing is associated with gain in BMI and fat mass among children and adolescents at-risk for obesity: A longitudinal study. Pediatric Obesity. 0(0): p. e12538.
• Puhl, R., J.L. Peterson, and J. Luedicke, Motivating or stigmatizing? Public perceptions of weight-related language used by health providers. Int J Obes (Lond), 2013. 37(4): p. 612-9.
• Følling, I.-S., M. Solbjør, and A.-S. Helvik, Previous experiences and emotional baggage as barriers to lifestyle change - a qualitative study of Norwegian Healthy Life Centre participants. BMC Fam Pract, 2015. 16: p. 73.
• Fairburn, C.G., Cognitive Behavior Therapy and Eating Disorders. 2008, New York: Guilford Press.
• Cook, D.R., Measuring Shame. Alcoholism Treatment Quarterly, 1988. 4(2): p. 197-215.
• Behar, A.R. and M.M. Arancibia, [Maternal eating disorders and their influence on eating behavior of the children: a review of the literature]. Rev Chil Pediatr, 2014. 85(6): p. 731-9.
• Wilfley, D.E., L. Citrome, and B.K. Herman, Characteristics of binge eating disorder in relation to diagnostic criteria. Neuropsychiatr Dis Treat, 2016. 12: p. 2213-23.
• Pershing, A., Turner, C, Binge Eating Disorder. The Journey to Recovery and Beyond. 2019, New York: Routledge
• Szmulewicz, A., et al., Mental health quality of life after bariatric surgery: A systematic review and meta-analysis of randomized clinical trials. Clin Obes, 2019. 9(1): p. e12290.
• Field, A.E., et al., Relation of peer and media influences to the development of purging behaviors among preadolescent and adolescent girls. Arch Pediatr Adolesc Med, 1999. 153(11): p. 1184-9.
• Trace, S.E., et al., The genetics of eating disorders. Annu Rev Clin Psychol, 2013. 9: p. 589-620.
• Rubin, R., Addressing Medicine's Bias Against Patients Who Are Overweight. JAMA, 2019.
• Anda, R.F., et al., The enduring effects of abuse and related adverse experiences in childhood. A convergence of evidence from neurobiology and epidemiology. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci, 2006. 256(3): p. 174-86.
• Felitti, V.J., Long-term medical consequences of incest, rape, and molestation. South Med J, 1991. 84(3): p. 328-31.
• Alvarez, J., et al., The relationship between child abuse and adult obesity among california women. Am J Prev Med, 2007. 33(1): p. 28-33.
• Kirkengen, A.L., [The body as a stage for life--how do we say the unspeakable?]. Tidsskr Nor Laegeforen, 1990. 110(30): p. 3932-4.
• Kirkengen, A.L., [Body language in live communication]. Tidsskr Nor Laegeforen, 1993. 113(23): p. 2913-5.
• Kirkengen, A.L., [Inscribed in the body]. Tidsskr Nor Laegeforen, 2000. 120(13): p. 1518-22.
• Bulik, C.M. and T. Reichborn-Kjennerud, Medical morbidity in binge eating disorder. Int J Eat Disord, 2003. 34 Suppl: p. S39-46.
• Peterhansel, C., et al., Risk of completed suicide after bariatric surgery: a systematic review. Obes Rev, 2013. 14(5): p. 369-82.
• Carmona, R.H., Improving Health Literacy: Preventing Obesity with Education. Journal of the American Dietetic Association. 105(5): p. 9-10.
• Ishikawa, H. and T. Kiuchi, Health literacy and health communication. Biopsychosocial Medicine, 2010. 4: p. 18-18.
• Hartling, L., Rosen, W., Walker, M., and Jordan, J. (2000) Shame and humiliation: From isolation to relational transformation (Work in Progress No. 88). Wellesley, MA: The Stone Center, Wellesley College. www.wcwonline.org.
Overspisingslidelse
Genetisk og biologisk sårbarhet
Psykologisk sårbarhet
Sosiokulturelle forhold
Familiefaktorer
TEMA/moduler
Introduksjon
(Min spiseforstyrrelse)
Spiseforstyrrelser
Overspisingslidelse
Tilknytning
(2 moduler)
• Trygghet
• Følelser og overspising
• Kamp/flykt/frys
Stigma og skam
(2 moduler)
• Hvordan gjenkjenne skam?
• Hvordan håndtere skam?
Kropp og selvomsorgSelvhevdelse og gode
grenserPårørendesamling
Oppsummering
Veien videre
RAMMER og INNHOLD10
ukentlige samlinger
Spiseforstyrrelser
KroppsbildeTilknytning
Fordommer/diskriminering
Kroppsideal
Pårørende
(1 samling)
GR
UP
PE UNDERVISNING
LUNSJ
PRAKTISKE ØVELSER
FORM
Hvilken type behandling?
• Psykoedukasjon:
• Få informasjon og kunnskap om en spesifikk diagnose
• Få realistiske forventninger til bedring og prognose
• Redusere urealistiske forventninger og oppklare misforståelser
• Få riktig hjelp og støtte både innenfor og utenfor helsevesenet
• Jo mer pasienten vet om egen lidelse-jo enklere er det å snakke om, fortelle og informere andre
DET ER IKKE…
• …et slankekurs
• …rådgiving om trening eller kosthold
• …gruppeterapi for overspisningslidelse
• …et kurs hvor vi går inn i den enkeltes historie/erfaringer
FORVENTNINGER • Vekttap – bedring – helse?
• Vi har ingen tryllestav
Tilrettelegging
• Visuelle hjelpemidler
• Store nok stoler
• Lite tekst (“mest hvitt”)
• Videoer
• Bordkort/plassering/navneskilt
• Direkte kommunikasjon med deltagere
• TRYGGHET
GR
UP
PE UNDERVISNING
LUNSJ
PRAKTISKE ØVELSER
Å SPISE SAMMEN• Ujevnt spisemønster
→Vanskelig å unngå overspising
• Restriksjonstanker
→Trenger mat
• Energi
→Bruker energi/normativt
• Unnvikelse
→Kan ikke unngå det som er vanskelig
• Isolasjon og tap av venner
→Relasjonell støtte
• Skam er opprettholdende for BED
• Øve seg på å minske skam sammen
Eksempler
TANKER
• Skal jeg ta med meg matpakke?
• Hva skal jeg ta med meg?
• Kan jeg ta med meg brus/energidrikker?
• Er det noe som ikke er lov?
• Hvor skal jeg spise
• Skal jeg spise med de andre?
• Skal jeg kjøre ut?
• Skal jeg si at jeg ikke er sulten?
• Slafsing
• Blikk fra andre i kantinen/de som jobber der
• Glupskhet
• Mengde?
• Tanker/planlegging ift overspisning
Eksempler
GR
UP
PE UNDERVISNING
LUNSJ
PRAKTISKE ØVELSER
FORM
Hva er en spiseforstyrrelse?
TANKE –OG FØLELSES FORSTYRRELSE
SELVFØLELSEN AVHENGERAV VEKT OG FORM
SPISE/IKKE SPISE DEKKEROVER FØLELSER
SLANKING
• Finnes ingen mal
• Slankekurer er ikke et sunt kosthold
• Slankekurer er styrt av moter
• Forskjell på vekttap og vektstabilisering
• Finnes ingen vitenskapelig dokumentert kur for varig vektreduksjon
• SLANKING ER EN STERK OPPRETTHOLDENDE FAKTOR FOR OVERSPISINGSLIDELSEN
SlankingNormalt
spisemønster
«Min spiseforstyrrelse»
• Praktiske øvelser
• Selvrapport
• Hvorfor selvrapport?
• Øke nysgjerrighet og forståelse av deg selv
• Hva er matens funksjon?
• Health literacy• Undring• Oppklaring• Felles forståelse
“Min spiseforstyrrelse”
Praktiske øvelser
Tilknytning • Behovet for trygghet eller beskyttelse varer livet ut
• I tillegg til faktorer som ly mot vær, fravær av krig, tilstrekkelig mat.... er andre mennesker, relasjoner den viktigste kilden til beksyttelse, trygghet og støtte til utviling og selvstendighet/robust fungering
TILKNYTNING
“Barnets hjerne er en lampe – tilknytning er at kontakten settes i”
Kilde: Daniel SternDaniel J. Siegel
Ta imot meg når jeg kommer til deg
Støtt meg når jegutforsker verden
TRYGG BASE
TRYGG HAVN
Tilpasset fra Cooper, G., Hoffman, K., & Powell, B.
Hvilken betydning har mat i dette?
Vansker med å håndtere følelser
Regulering av følelser med mat
Ingen eller få som tar imot meg
Manglende utforsking av verden
UTRYGG BASE
UTRYGG HAVN
MAT ER MIN
TRYGGHET
REDD
Tilpasset fra Cooper, G., Hoffman, K., & Powell, B.
Selvrapport
BASALE OVERLEVELSESINSTINKTER
• Kroppen er skapt for å mobilisere – og så finne ro.• Faren over
Toleransevinduet
OVERSPISING
OVERSPISING
Tilpasset fra Ogden, Minton & Pain, 2006
Hjemløs i egen kropp?• Hvordan er det når det er mye over- eller underaktivering? • Når er kroppen utrygg, ekkel eller skamfullt?• Som å være hjemløs, jaget.....• Fokus på funksjon og opplevelse av kroppen
Ingen eller få somaksepterer kroppen min
Manglende utforsking av kroppen
UTRYGG BASE
UTRYGG HAVN
MAT ER MIN
TRYGGHET
UTRYGG KROPP
HVA FÅR DEG UT AV TOLERANSEVINDUET?
Praktiske oppgaver
1. Situasjoner jeger utrygg i?
2. Mennesker jeger utrygg med?
3. Hvem eller hvakan være min trygge base?
RELASJONELL STØTTE
Praktiske oppgaver
• Hemmelighold• Skam• Støtte/stimulere deltakerne til å tenke konstruktivt rundt
relasjonell støtte
Praktiske oppgaver
Gode grenser og selvomsorg
Hvordan sette grenser?
RIMELIGE DIREKTE EMPATISKE
Tilpasset fra Bedell JR, Lennox SS, 1997
Eksempel/øvelseDin samboer/partner er veldig kritisk når han/hun oppdager at du har sjokolade i kjøkkenskapet. Du har hatt samtaler med din behandler som har oppmuntret deg til å prøve å spise varierte typer mat (inkludert sjokolade). Du har kjøpt sjokolade for å spise en gang iblant, og litt om gangen når du virkelig er "fysen". Din samboer/partner sier: "Jeg forstår ikke at du alltid gjør det som er feil, du bruker tid på fedmebehandling og du følger ikke engang rådene som du får der! Dette er et så enkelt valg; du burde ikke spise sjokolade hvis du vil gå ned i vekt og få en bedre livsstil!"
Praktiske oppgaver
Øvelse • Hva kan jeg si?
• Hvem kan jeg støtte meg til?
Praktiske oppgaver
Behov for flere praktiske strategier
Øvelse
• Bruk utvalgte blå og brune kort fra Hei-spillet
• Sitt i grupper
• Lag egne måter å gjøre det på
• Bruk brune kort først
• Blå kort etterpå
• Samling sammen etterpå. Bruk eksempel fra gruppen
1. Hvilken følelse får dere når dere hører eksempelet?
2. Spør hvordan vedkommende responderte på situasjonen
3. Gi et eksempel om hvordan sette grenser på en direkte, rimelig og empatisk måte.
• Betydningen av å bli krenket av nære vektlegges
Inspirasjon fra: HAPIFED: a Healthy APproach to weight management and Food in Eating Disorders
Praktiske oppgaver
Hvorfor har vi skam?
• Beskyttelse av våre bånd til andre
• Alarmsignal når tilhørighettrues
• Andres respekt/aksept er kilden til selvrespekt/selvaksept• Validere tidligere erfaringer
• Trygghet forutsetter skamfrie soner
Hvorfor er det viktig å gjenkjenne skam?
• Nødvendig for å gjenkjenne «triggere» for overspising
• Når vi ikke gjenkjenner skam blir vi:
• Overveldet
• Mister kontrollen
• Bruker mat for å minske skam
• Utøver mer skam pga overspising
Hvorfor er det viktig å gjenkjenne skam?
• Når vi gjenkjenner skam kan vi:
• Tenke hvordan håndtere skammen
• Ta kontrollen
• Minske behov for å bruke mat for å håndtere det som er vanskelig
• Unngå økt skam
Skam
Identifisere
skam
Hvilke muligheter
har jeg?
Velge en mulighet
Evaluere
PAUSE
Nysgjerrig undring
Tilpasset fra Hartling, L., Rosen, W., Walker, M., and Jordan, J. (2000)
SKAM HINDRER OSS
FRA Å
• ta plass i livet
• glede seg over egne ressurser
• stole på andre
• søke hjelp
Skam
• Hele jeg
• "Jeg gjorde den frykteligetingen"
• Mer smertefullt enn skyld
• Falle sammen, bli liten, føle seg verdiløs, hjelpeløs
• Bekymring for andres vurdering
• Tanker om å forandre seg
Skyld
• Handlingen
• "Jeg gjorde den fryktelige tingen"
• Mindre smertefullt enn skam
• Spenning, anger, beklagelse
• Bekymring for egen virkning
• Tanker om å gjøre en handling ugjort
TREKKE SEG TILBAKEUnngå situasjoner
Unngå blikkPåkledningVære stille
ANGRIPE SEG SELVLe av seg selv
Snakke om seg selv med foraktRette sinne mot seg selv
Overspise
UNNVIKE ELLER UNNGÅAldri røpe noe privat
PerfeksjonismeSærlig god til en tingAvhengighet/misbruk
Overspise
ANGRIPE ANDREVerbale angrep
UtfrysingVold
Kjenner skam
Kjenner ikke skam
Nathanson (1997); Skamkompasset
Dele skam
Trenger empatisklytter
Å sette ord på
Kroppen min passer ikke inn
Jeg må endre meg
Du må ned i vekt
Du er for stor
Fikk nytt liv med ny kropp
Gå ned i vektFå bedre helse
Mål om å knytte opplevelser med kroppsendring med tilhørighet og skam
Kroppen er ditt hjem
Stedet vi:
Lever
Vokser
Utvikler oss
Blomstrer
Stedet vi streber etter å føle:
Trygghet
Beskyttelse
Det vi opplever i rundt oss
• Utseende/Estetikk
• Dømmende
• Stigma
• Forakt
• Trygt• Funksjon• Selvomsorg• Empati• Hva fortjener min kropp?• Hva kan min kropp gjøre?
→ Kroppshat kan sees i sammenheng med å passe inn→ Menneskets behov for å tilhøre→ Hvordan kan vi høre til? → Hvordan kan vi finne ut hvem vi er uten å bruke
kroppen til å kommunisere det?
Å PASSE INN Å TILHØRE
Unnvikelse av nærhet
Ubehag/belastninger
Manglende selvhevdelse
Krangling
Overspising
SAMVÆR
Sentralt for bedring av overspisingslidelse
Selvomsorg
Viktig nøkkel for bedring
Kroppen trenger anerkjennelse for
Arbeidet den klarer
Aksepter det ufullkomne
Medfølelse for tanker om ønske om endring
Drivverk
HVA ER VIKTIG FOR DEG VIDERE?
ERFARINGER
• INGEN DROP-OUT
• GJENNOMFØRBART
• MULIG MED SAMARBEID PÅ TVERS
• TEMA GODT MOTTATT
• FORTSATT BEHOV
• MANGLENDE RESSURSER FOR VIDERE BEHANDLING
• FÅ PARTNERE I PRIMÆRHELSE
• FÅ RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING
• PÅRØRENDE HAR LITE STØTTE
VEL HJEM!TAKK FOR MEG!
top related