(learn norwegian language) her på berget
Post on 08-Mar-2015
1.605 Views
Preview:
TRANSCRIPT
her på berget SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRÅKLIGE ELEVER
Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald
Her på berget er en bok for dem som vil lære om norske samfunnsforhold og bedre sitt
kjennskap til norsk. Den er beregnet for fremmedspråklige elever og studenter i videre
gående skole, på universitetene og ved andre læresteder. For å kunne bruke boka bør
man allerede ha lært en del norsk, slik at man har et visst vokabular og kjennskap til
hovedtrekkene i den norske grammatikken.
Boka gir nyttige kunnskaper om landet og befolkningen. Samtidig får leseren kjenn
skap til et vokabular som er viktig for å klare seg i arbeidsliv og i videre studier. Målet
er at elevene skal tilegne seg et språk som gjør det mulig å delta i samtaler og diskusjoner
og å følge med i mediene.
Dette er en nyutgivelse av Her på berget fra 1990 og 1995. Innholdet er revidert og opp
datert i forhold til tidligere utgaver. Vi har ønsket å beskrive ulike sider ved det norske
samfunnet og lagt vekt på stoff som ofte blir debattert i media. En del av temaene er derfor
nye, og det er også det meste av bildematerialet. Boka inneholder mange autentiske
tekster fra litteratur og aviser, slik at elevene får prøve seg på tekst som ikke er tilrettelagt
spesielt for dem. Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok, to cd-er, samt fasit.
Tekstboka omhandler sentrale emner innenfor norsk kultur og historie. Elevene skal
finne faktakunnskaper de har bruk for, samtidig som de tilegner seg et nyttig vokabular.
Ord og uttrykk som vi regner med kan være nye for elevgruppen, er forklart i margen.
Det er viktig at elevene får anledning til å bruke ord og uttrykk i praksis, og boka
inneholder forslag til diskusjoner og samtaler. Men både tekst og bilder kan brukes til
samtaler i langt større grad enn det som er foreslått her. Det er tatt med litteratur og
avisartikler som behandler emner som er beslektet med det som tas opp i boka, men på
dette området anbefaler vi at læreren supplerer med stoff som er aktuelt når tekstene
leses, eller som har spesiell interesse for elevgruppa.
Arbeidsboka inneholder oppgaver som gir mulighet for variasjon i undervisningen.
Det er rikelig med øvelser for å befeste ordforrådet i tekstene. Oppgavene kan gis som
hjemmeoppgaver eller gjøres i grupper i klassen etter at elevene har lest teksten hjemme.
Det er også ulike typer aktivitetsoppgaver som skal trene opp elevenes evner til å
bruke språket i praksis og i ulike sammenhenger. Oppgavene er beregnet til par- eller
gruppearbeid.
Arbeidsboka inneholder i tillegg en del grammatikk. På dette nivået har elevene som
oftest vært gjennom den elementære grammatikken noen ganger, men kan fremdeles ha
problemer på visse områder. Noen av disse områder er tatt spesielt opp og har fått korte
forklaringer, fulgt av øvelser som trener inn de samme grammatiske strukturene.
Arbeidsboka inneholder også tekstene til uttaleøvelsene og lytteoppgaver på cd.
CD-ene har innleste uttale- og strukturoppgaver, samt ulike typer lyttetekster. Spørsmål
og andre oppgaver til cd-ene står i arbeidsboka, mens de fullstendige tekstene til lytte
prøvene finnes i fasiten.
En fasit inneholder tekstene til lytteprøvene og til de oppgavene i arbeidsboka som har
klare svar.
3
Forord
KAPITTEL 1
Landet i nord
Norge på kartet
Vær og klima
Ola Nordmann fra Norge
KAPITTEL 2
Et flerkulturelt samfunn
Å ha en felles kultur
Nye befolkningsgrupper
Samene - Nordens eldste befolkningsgruppe
KAPITTEL 3
Vennskap og samliv
Familien - en umoderne institusjon?
3 0 år og langt fra voksen
Jenter med dukker må vekk
KAPITTEL 4
Kommunikasjon og massemedier
Alltid tilgjengelig
Massemedier
Mediene og politikk
Medier og mennesker
KAPITTEL 5
Kriminalitet og domstoler
Økende kriminalitet
Domstolene
Før saken går til retten
KAPITTEL 6
Forholdet til naturen
Friluftsliv
Fridtjof Nansen - skiløper og helt
Vern av naturen
8
10
14
18
20
25
30
36
40
44
47
50
52
54
55
58
63
66
70
Innhold Her på berget
Her på berget
KAPITTEL 7
Den eldste historien
De første innbyggerne
Vikingtiden
Harald Hårfagre samler Norge
KAPITTEL 8
Middelalder og dansketid
Middelalderen
Svartedauden
Hanseatene
Forholdene i Norge i dansketiden
Unionen med Danmark tar slutt
KAPITTEL 9
1800- tallet
Henrik Wergeland, en norsk romantiker
Kulturlivet
Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter på 1800-tallet
De politiske forholdene
KAPITTEL 10
Noen norske kunstnere
Knut Hamsun (1859-1952)
Gustav Vigeland (1869-1943)
Edvard Munch (1863-1944)
Sigrid Undset (1882-1949)
KAPITTEL 11
De siste hundre år
Industri og klassekamp
Verdenskrig
Velferdsstaten
Nordmenn på flyttefot
Fra velstand til overflod?
5
76
80
83
87
90
92
94
96
97
99
101
103
106
111
115
121
124
125
128
130
132
KAPITTEL 12
Utdanning og helse Lik mulighet til utdanning
e utdanning uten vidergående skole
Helsevesenet - nye reformer og krav om effektivitet
Ønsker vi kontroll over livet?
KAPITTEL 13
Politiske forhold
Monarki og demokrati
Folkets makt
Stortinget og regjeringen
Andre institusjoner med makt
Lokalt styre
KAPITTEL 14
Internasjonalt samarbeid
Nobels fredspris
Norge og Europa
Andre internasjonale forbindelser
Neste side: "Et land av stein ". Under berghammeren ligger
denne gården ovenfor Jøssingfjord i Rogaland fylke.
134
136
138
138
143
147
148
151
152
154
156
158
Her på berget
6
1 - Landet i nord
Norge på kartet
(1) Tre i Norge ved to av
dem.�������
t av �� Muller Aventura Forlag, 1993
å kartet ser Norge ut som et "rumpetroll med en kroket,
uregelmessig hale," skrev tre engelskmenn fra en reise her i
landet for hundre år siden. Her finner man "fjell, granskog,
stein og foss - men mest stein. Det er i Norge så mange strøk
av landet som består av bare stein ... at det nok ikke blir bruk
for det alt sammen." (1) Dette hadde de tre engelskmennene
helt rett i. Omtrent 70 % av landet er fjell og skogområder
som ikke kan dyrkes. Resten er stort sett skog. Bare 3 % av
landet er dyrkbar mark.
Ser vi på et kart over Europa, finner vi
ut at Norge er et relativt stort land, det
femte største i Europa (da er Russland
ikke regnet med). Hvis vi derimot ser på
folketallet, er landet lite. Det er bare litt
over 4 millioner innbyggere, slik at landet
kommer på en 22. plass i Europa. Det
betyr at det er god plass, med 13 inn
byggere per kvadratkilometer. I store
deler av landet, særlig i fjellområdene, er
det veldig god plass, nesten folketomt.
Norge har felles grense med både Sverige,
Finland og Russland. I nord, vest og sør
er landet omgitt av hav. Øya Jan Mayen,
som ligger midt ute i Atlanterhavet, og
øygruppa Svalbard nord i Barentshavet
hører også med til kongeriket Norge.
Navnet Norge - eller Noreg på
nynorsk - kommer antakelig av navnet
Nordweg, som betyr "veien mot nord".
Dette navnet finner vi første gang i en
reisebeskrivelse fra 800-tallet. På kalde,
mørke vinterdager føler nok mange at
landet ligger svært langt mot nord. Fra Nordkapp til Nord
polen er det ikke mer enn 210 mil. Det er kanskje ikke så
rart at enkelte turister lurer på om det går isbjørner rundt i
gatene i Nord-Norge.
8
I boka Hvordan forstå og bruke en nordmann skriver Odd ��� �� n på en ironisk måte om hvordan nordmenn
tenker og oppfører seg. He r blir også isbjørnen nevnt:
Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant
annet var Norge kjent for at det gikk isbjørner omkring i
gatene. Sånn er det ikke lenger. Når man periodevis kan se
enkelte isbjørner i gatene, dreier det seg oftere om misfor
ståelser enn om ekte isbjørner. Hvis du, i våre dager, ser en
isbjørn i en norsk gate, særlig etter mørkets frembrudd, skal du
si, prøvende, til dyret: "God kveld?" Hvis isbjørnen svarer
"Holdkjeftenpårei" eller noe som ligner dette, dreier det seg,
sannsynligvis, ikke om en isbjørn men om en Nordmann på vei
hjem fra fest.
1 - Landet i nord
rumpetroll/et for
stadium til frosk
kroket bøyd, ikke rett
strøk/et område
periodevis av og til,
noen ganger
å dreie, -de seg om
handle om, gjelde
etter mørkets frem
brudd etter at det har
blitt mørkt
prøvende forsiktig,
spørrende
Nordmann eller isbjørn på
vei hjem fra fest?
e
Fortell hverandre om land dere kjenner godt (som dere
har bodd i eller har familie i), for eksempel om topografi,
landegrenser, folkemengde, språk og kjente steder.
9
n starter ofte en samtale med:
, fint r i dag. , i dag er det flott. eller:
, for et , nå trenger vi litt sol."
eller andre "intelligente" bemerkninger om vær og vind. I
land med et stabilt klima vil slike innledningsfraser være litt
tåpelige, men her fungerer de, for folk er svært opptatt av vær
og vind. Været forandrer seg hele tiden, og en solfylt formid
dag kan ofte snu til vind og regn om ettermiddagen. Klimaet
varierer også mye mellom de ulike stedene i landet. Langs
kysten er somrene forholdsvis kjølige med mye regn, mens
vintrene er milde. I Bergen er gjennomsnittstemperaturen i
juli rundt 12 grader celsius, mens januar har et gjennomsnitt
på +1,5 °C. Dette har blant annet sammenheng med de store
havstrømmene, der varmt vann fra områdene rundt ekvator
tvinges nordover og følger Golfstrømmen langs norskekysten.
Inne i landet er forskjellen mellom årstidene mye større. På
Finnmarksvidda i nord eller på Rørosvidda i Midt-Norge er
det målt temperaturer helt ned mot -50 °C om vinteren,
mens det om sommeren kan være +30 °C.
De som reiser til Nord-Norge, vil snart oppdage at lyset er
svært forskjellig fra det de er vant til. Nord for polarsirkelen kan
man se sola døgnet rundt i en periode om sommeren. I Bodø er
det midnattssol fra 7. juni til 8. juli og på Nordkapp fra 14. mai
til 29. juli. Til gjengjeld er det ganske mørkt store deler av dagen
om vinteren. På Nordkapp er sola helt borte mellom 18. novem
ber og 24. januar. Mørketiden, som vinteren gjerne blir kalt, kan
likevel være vakker, med et rosa eller fiolett "halvlys" midt på
dagen og med nordlys i kaldt, klart vær. Sommernettene i Sør-
Norge er også lyse, og midt på sommeren er det aldri helt mørkt.
10
r a 1 - Landet i nord
1 - Landet i nord
Samtale � teksten står det et eksempel på hvordan nordmenn kan
starte en samtale. Har dere hørt om eller kjenner dere til
andre eksempler? Hvordan er det vanlig å starte en samtale
i andre land?
Nordlyset beveger seg ofte
og skifter både form og
farge.
stabil stødig, fast
frase/n fast måte å si ting på
tåpelig dum, idiotisk
å være opptatt av være interes
sert i
forholdsvis ganske, relativ
gjennomsnittstemperatur/en
middeltemperatur
polarsirkelen parallellsirkel på
23 1/2 grad fra Nordpolen
(mellom Bodø og Mo i Rana)
midnattssol/a sol som er synlig
rundt klokka 12 om natta
til gjengjeld derimot, som
kompensasjon
nordlys/et sterkt lys som kan
bevege seg over store områder
av natthimmelen i nord
11
1 - Landet i nord ������� det du ser på bildene.
Hva slags assosiasjoner får
du til naturen her? Synes
du den er vakker, smilende,
streng, kald, fremmed?
Får du lyst til å dra dit?
1�
Helt inn i himmelen
Jeg var på vei over fjellene og bussen dro seg gjennom landskapet
med en svak summing. En merket ikke hvor dårlig veiene var i
slike busser og jeg så ut på alle disse hvite fjellene som omgir
oss i Norge. De tøt opp overalt og trengte seg store og sterke
helt inn i himmelen. De ga seg aldri, men blåste seg til og pumpet
seg så tunge og mektige at ingenting fikk dem til å flytte seg.
De kommer ikke til å forsvinne og vil fortsette å være her til jeg
dør, tenkte jeg og smalt pannen mot vinduet. Folk snudde seg i
setene. Det var midt på dagen og langt igjen. Jeg hadde billett
til siste holdeplass og lukket øynene.
"Går det bra? Du er ikke dårlig, vel?"
Jeg åpnet øynene og så et mildt, spørrende blikk.
"Neida, jeg er ikke dårlig."
"Sikker? For jeg har en cola du kan få, hvis du føler deg kvalm."
Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var
kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble dårlig når hun kjørte
buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og
lurte på hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Førde og da var det
greiest å ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og før jeg
fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av.
"Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke så kvalm,"
sa hun og pekte ut av vinduet. "Se der! På den fjelltoppen der
har jeg vært. Helt på toppen. Ser du? Der til høyre."
Jeg så uten å se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde
vært. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste
ruvende tind. Jeg klappet henne på kneet og sa:
"Du er litt av en tøffing."
"Jeg klatret opp helt alene," svarte hun og grep hånden min.
Jeg lukket øynene og tenkte på alle disse hvite fjellene som
vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. Nå
begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av
hvite fjell og nå begynner det igjen.
Ari����: ��� ! "#$ %&'( )*+*
n Forlag ,---Spørsmål til teksten:
Hvor er . /012/3456/6?
Hvordan beskriver han naturen rundt seg?
Hvorfor spør jenta om han vil ha en 7589? :r det naturen eller menneskene i denne naturen jeg1
personen reagerer på? Hva tror dere jeg-personen mener
når han tenker: "Nå begynner det igjen. Alle folk hopper
rundt fulle av hvite fjell og nå begynner det igjen."?
1 - Landet i nord
å dra (dro - har dratt)
seg her: kjøre tungt,
kjøre sakte
summing/en regel
messig, svak lyd
å tyte (tøt - har tytt)
opp stikke opp
å blåse, -te seg til
eg.: blåse seg opp
(dvs. å bli større og
større)
å pumpe, -et blåse luft
inn i en ballong, et
dekk o.l.
å smelle (smalt - har
smelt) her: slå med
en kort, høy lyd
kvalm uvel, dårlig i
magen
en ruvende tind en
høy, majestetisk fjell
topp
13
a a e
"Dette er typisk norsk," sier man når man har sagt noe bestemt
eller handlet på en bestemt måte. Bak denne replikken ligger
det en følelse av at enkelte måter å oppføre seg på eller tenke
på skiller nordmenn fra andre folk. Det er ikke like lett å få
tak i hva dette særnorske egentlig er. Enklest er det kanskje å
trekke fram symboler og begivenheter som folk synes er typisk
norske. Radioprogrammet Nitimen i NRK har i flere år bedt
lytterne om å stemme på ulike nasjonale symboler. De har
kåret fossekallen til Norges nasjonalfugl, torsken til nasjonal-
fisk og brunosten G3 5 til det norskeste av det norske, i hard
konkurranse med hardingfela og 17. mai.
Både utlendinger og nordmenn har prøvd å beskrive
hvordan Ola Nordmann egentlig oppfører seg. Slike beskri
velser er ofte ironiske, men det er morsomt å se på hva de
framhever. De tre engelskmennene som kom til turistlandet
Norge for hundre år siden, skrev slik om nordmenn: "De
innfødte er forferdelig langsomme av seg. Vi har studert folke
slaget og kommet til det resultat at ingenting av hva vi fore
tar oss, kan få dem til å sette farten opp, mens det derimot
skal svært lite til for å få dem til å bli enda langsommere."
En norsk forfatter, Odd Eidem, har sagt det på denne
måten: "Nordmenn er sjelden spontane før de har fått tenkt
seg om."
;4
1 - Landet i nord
1 - Landet i nord
<=>?e utlendinger har observert at nordmenn har vanskelig
for å småprate med folk de ikke kjenner. Man møter fremmede
på trikkeholdeplassen eller ved et tilfeldig kafébord med et
"hei" eller et hodenikk, men uten å starte en samtale. Det
• trenger ikke å bety at man vil være avvisende eller uhøflig,
men noen ganger kan det selvfølgelig oppfattes slik. En ameri
kansk student skriver for eksempel dette om sitt første møte
på en norsk trikkeholdeplass: "Da jeg kom til Norge, var jeg
ivrig etter å bruke de få glosene jeg kunne på norsk, og som
inkluderte det å hilse "god dag". Jeg satte fra meg bagasjen på
studentbyen og tok trikken til universitetet. Det var en nydelig
sommerdag, og jeg sto alene på perrongen. Da en eldre dame
kom gående, smilte jeg, nikket og produserte mitt "god dag".
Damen stirret, tok et skritt mot meg og så på meg en gang til
før hun svarte: "Jeg kjenner Dem ikke." Så snudde hun seg
bort. Akkurat da forsto jeg at jeg hadde brutt en eller annen
skjult kode, men jeg hadde ingen idé om hva det var. Det
skulle ta meg mange år før jeg fant et svar." @AB
å få (fikk - har fått) tak
i her: finne ut
å kåre, -te velge
fossekall/en spurvefugl
hardingfele/a spesiell
norsk fiolintype
det skal lite til man
skal ikke gjøre mye,
det trengs lite
hodenikk/et liten be
vegelse med hodet
avvisende reservert,
kjølig
kode/n norm, regel
(1) Oversatt fra Anne
Cohen Kiel: CDEFGEHGFI and
change. Scandinavian
University Press, 1993
15
1 - Landet i nord
Norske s de
Forfatteren d n skriver også om nordmenns
manglende evne til å konversere. På sin ironiske måte
prøver han å forklare hvorfor de er blitt slik:
Vi har alle opplevd (og vært en
del av) norske tause forsamlinger
(bryllup, foredrag med spørsmål
etterpå osv.). En norsk forsam
ling er som granskog - mørk og
taus. Når noen kremter, høres
det ut som et tre faller ned.
Min påstand er altså at
sammenlignet med mange
andre, er vi norske som mel
sekker når det gjelder sam
taler. Har Skolen, ved norsk
undervisningen, ansvaret for
at nordmenn uttrykker seg,
muntlig, så dårlig og så
uvillig, eller har fenomenet
helt andre årsaker?
Været? Vi har jo ikke et
klima som innbyr til å slå av en prat på hjørnet eller til lange
opphold på fortausrestauranter.
Vår geografiske beliggenhet og vår historie?
I tusenvis av år satt våre gamle i hver sin hule og hadde
ingen andre å prate med enn medlemmer av familien. (Etter
noen tusen år var det ikke mer å snakke med dem om.) Sitt
uttrykksbehov dekket de den gangen ved å hogge navnet sitt
på runesteiner. Da de senere så andre mennesker, så de dem
langt unna. På et annet fjell eller på den andre siden av fjorden.
Det førte ikke til samtaler. Man kan ikke samtale med mennesker
på så lang avstand. Bare rope. "Makrellen er kommet," ropte
de. "Jeg elsker deg," ropte de ikke, for den slags kan ikke
ropes.
Det ville, for så vidt, være rart om en kultur som i tusenvis
av år har uttrykt seg ved å hogge i stein eller skrike gjennom
vinden, ikke fortsatte å snakke i korte setninger eller ikke i det
hele tatt.
J6
1 - Landet i nord
e
Er det noe som dere synes er "typisk norsk", eller som
atskiller seg fra andre kulturer dere kjenner til? Fortell
om noe som overrasket dere da dere kom hit. Hadde dere
noen forestillinger om hva som var KLMNOPk norskK før dere
kom til QRSTU? VUn amerikanske studenten forteller om sin opplevelse på
trikkeholdeplassen. Har dere opplevd noe rart eller uvant
mens dere har vært i Norge? Har dere eksempler på
"skjulte koder" som dere ikke forsto med en gang dere
kom hit?
Synes dere det har vært lett eller vanskelig å bli kjent
med andre her i landet? Er det noen måter å få kontakt
med hverandre på som dere mener fungerer bra?
taus som ikke sier noe
å kremte, -et (lydord),
når man renser eller
klarer stemmen
å innby (innbød - har
innbudt) invitere
å slå (slo - har slått) av
en prat starte en sam
tale
beliggenhet/en sted,
punkt der noe befinner
seg
uttrykksbehov/et
behov for å snakke
eller skrive
runestein/en stein med
eldre skrifttype
1W
t flerkulturelt samfunn
Å ha en felles r
e nordmenn vil
hevde at de har en felles
kultur. e tilhører
samme folkegruppe,
snakker samme språk,
har felles religion, spiser
stort sett samme mat og
har ellers mange av de
samme vanene og tradi
sjonene. e vil de
legge vekt på at de har
vokst opp i miljøer med
felles normer for hvor
dan folk kan oppføre
seg, og med mange av
de samme reglene for
hva som er rett og galt.
e land har sine nor
mer og regler. t er noe
som påvirker folks måte å
tenke og oppføre seg på.
e fleste føler at det ikke
er riktig å gå i de samme klærne i kirken som på badestranda.
l vil det være forskjeller når det gjelder farger på klærne.
a tar folk på seg mørke klær når de skal gå i begravelse.
mange land i a går de i lyse klær. Norsk ungdom bruker stort
sett , også når de snakker til eldre mennesker og
mennesker de ikke kjenner. Hvis de oppførte seg slik i et land
som , ville mange japanere mene at de var veldig uhøflige.
å når det gjelder måter å hilse på, kan det være forskjeller.
Her i landet synes mange at det er litt rart å se voksne russere
klemme og kysse hverandre når de møtes. Men etter hvert er
det blitt vanligere også blant nordmenn å gi hverandre en
klem, selv om de fleste nøyer seg med et håndtrykk og ellers
liker at det er litt avstand og litt plass rundt dem.
1X
Selv om mange nordmenn føler at de er kulturelt homo
gene, skal vi ikke reise mye omkring for å se at det også er
forskjeller. I en bok som heter YZ[ norske væremåten (1)
peker Julian Kramer fra Sør-Afrika på noen av forskjellene
han har observert her i landet. Han synes at nordmenn er
svært opptatt av røttene sine, av hvor de kommer fra i landet.
De fleste holder på dialekten sin selv om de flytter og bor i
andre strøk av landet, de er stolte av sine lokale mattradi
sjoner som gjør dem litt spesielle, og mange bærer folke
drakter for å markere regionale forskjeller. Å se på kvinnene
i ulike bunader på 17. mai er som å se kvinnene i Sør-Afrika
når de pynter seg for å markere hvilken stamme de tilhører,
skriver Kramer.
Det er også viktig å peke på at kultur langt fra er noen
statisk størrelse. "Kultur har ikke røtter, men føtter," sier en
dansk antropolog, og mener med det at vaner og tradisjoner
forandrer seg over tid. Et eksempel er mattradisjonene. Her i
landet har kjøttkaker i brun saus med poteter vært en tradi
sjonell og kjent middagsrett. I dag er det antakelig en mer
eksotisk rett, i alle fall for en del norsk byungdom, enn cheese
burgere fra McDonald's og Burger King. Hver ny generasjon
må skape sin egen identitet, skriver antropologen Thomas
Hylland Eriksen i boka Typisk norsk. "Hva som vil være inn
holdet i det særnorske i 2050, kan vi bare gjette på. Kanskje
vil man i år 2050 se en sammenslutning av Norsk Muslimsk
Forening og Bygdeungdomslagene, der formålet er å bekjempe
nordamerikansk kulturimperialisme?"
e
Når Hylland Eriksen skriver om "nordamerikansk kulturimperialisme", tenker han på
den sterke amerikanske påvirkningen her i landet, både gjennom tv-serier og filmer,
mat- og klesstil og engelske navn på butikker og firmaer. Har dere noen eksempler på
en slik påvirkning? Synes dere at det også er andre land eller kulturer som påvirker folk
her, for eksempel når det gjelder mat, klær, valg av navn eller måte å oppføre seg på?
Fortell hverandre om normer, regler og tradisjoner i hjemlandet deres. Hvordan
hilser man, og hvordan snakker man til eldre mennesker? Hva slags klær bruker
man til hverdags og fest? Hva spiser og drikker man? Hva er forbudt?
"Kultur har ikke røtter, men føtter." Er dere enig i det?
\ - Et flerkulturelt samfunn
(1) Arne Martin Klaussen: Den norske væremåten, Cappelen 1984
å hevde, -et mene å legge vekt på si at noe er viktig
å påvirke, -et influere avstand/en distanse homogen ensartet, lik
hverandre å observere, -te legge
merke til, se å holde (holdt - har
holdt) på bevare, fortsette å bruke
bunad/en folkedrakt statisk uforanderlig formål/et hensikt, plan å -et kjempe, arbeide mot
19
] - Et flerkulturelt samfunn
Betegnelsen innvandrer
brukes i dag om en
person med to uten-
landskfødte foreldre og
inkluderer både første
generasjons- og andre
generasjonsinnvan
drere. Det er slik
betegnelsen blir brukt i
de fleste statistikker,
men mange er uenig i
en slik definisjon. De
mener det er riktigere å
snakke om førstegene-
rasjonsnordmenn enn
om andregenerasjons
innvandrere.
e r
At Norge nå er et flerkulturelt samfunn, er ikke
vanskelig å oppdage når vi ser på de ulike
minoritetsgruppene som bor her i landet. I
løpet av få år har nye grupper av innvandrere
satt sitt preg både på by- og bygdelivet. I
dag bor det mer enn 250 000
innvandrere i Norge, og de ut
gjør 5,5 % av hele befolkningen.
Noen har kommet hit frivillig,
andre har måttet flykte fra sine
hjemland fordi de ble forfulgt og
ikke var trygge der. De sistnevnte
ønsker politisk asyl (fristed) i
Norge.
Norge er et relativt lite
mottakerland, både når det
gjelder politiske asylsøkere
og flyktninger, og når det
gjelder arbeidsmigrasjon.
Personer med bakgrunn fra
Pakistan var i 1998 den største inn
vandrergruppa her i landet. Deretter fulgte svensker
og dansker. Av de pakistanske innvandrerne var i alt 17 123
førstegenerasjonsinnvandrere og 8 576 var andregenerasjons
innvandrere.
Før 1970 var det ganske lett å få oppholds- og arbeidstil
latelse i Norge . Landet hadde stort behov for arbeidskraft. I
Oslo, for eksempel, økte antallet arbeidsplasser med mange
tusen hvert år i 1960-årene. Uten arbeidssøkere fra andre
land hadde det ikke vært mulig å få folk til alle jobbene.
Arbeidsledigheten økte i løpet av 1970-årene. I 1975 inn
førte myndighetene en innvandringsstopp. Dette var nødven
dig, mente politikerne på Stortinget, fordi det var vanskelig å
finne boliger til alle som kom hit. Alle understreket imidlertid
at så snart det var nok boliger, skulle vedtaket om innvan
dringsstopp oppheves. Dette har ennå ikke skjedd. En av
grunnene til det er at landet fikk høyere arbeidsledighet i
1980-årene.
Innvandringsstoppen har ikke ført til at det har blitt like
vanskelig for alle utlendinger å få arbeidstillatelse. De som er ^_
spesialister eller har en utdanning Norge trenger, vil lettere få
innreisetillatelse. En del får oppholdstillatelse fordi de er i
familie med bofaste innvandrere i Norge (se avisartikkelen
nedenfor). I dag er det dessuten mye enklere for innbyggere
fra EØS-land å komme hit. I 1994 ble Norge medlem av
EØS (Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde). EØS
omfatter alle land i EU samt Island, Liechtenstein og Norge.
Innbyggere fra ett av disse landene kan reise fritt til andre
EØS-land og søke arbeid der de måtte ønske. De som finner
arbeid innen tre måneder, vil få oppholdstillatelse for seg selv
og familien.
M o t slutten av 1980-årene økte antallet asylsøkere her i
landet, og i dag har omtrent 25 % av alle utenlandske stats
borgere bakgrunn som asylsøker. De t er U D I (Utlendings
direktoratet) som behandler søknadene. Søknadene blir
avvist dersom U D I mener at søkerne er trygge i hjemlandet.
Asylsøkerne må ofte vente i flere måneder før søknadene er
ferdig behandlet i U D I . Det tar tid å hente alle opplysning
ene fra hjemlandet, og denne lange ventetiden er selvfølgelig
en svært vanskelig periode for asylsøkerne.
1 r Nærmere 20 000 utlendinger
fikk innvilget søknader om
familiegjenforening eller opp
holdstillatelse i Norge i fjor.
Av disse var det vel 12 000
som ble innvilget familiegjen
forening. Dette er ny rekord.
Året før var det 6758 som
fikk familiegjenforening.
De fleste som får innvilget
søknadene, kommer fra land
med mange asylsøkere. I fjor
toppet Irak og Somalia over
sikten med henholdsvis 1817
og 729 gjenforeninger, viser
en statistikk fra Utlendings
direktoratet (UDI).
— At tallet på gjenforeninger
i fjor var så høyt, skyldes treg
saksbehandling. Mange av dem
som fikk innvilget søknadene
i fjor, skulle egentlig hatt
sakene sine ferdigbehandlet
året før, sier en saksbehandler
fra UDI til NTB.
I de siste ti åra er det nesten
70 000 asylsøkere som har
fått oppholdstillatelse i Norge. `abc deed
f - Et flerkulturelt samfunn
å sette (satte - har satt)
sitt preg på være med
å forme, karakterisere
å utgjøre (utgjorde -
har utgjort) bli (til
sammen)
å forfølge (forfulgte -
har forfulgt) følge etter,
plage, motarbeide
asyl/et et sted der man
søker beskyttelse mot
forfølgelse
asylsøker/en person som
ber myndighetene i" et
land om beskyttelse
når det gjelder når vi
snakker om
flyktning/en en person
som flykter fra landet
sitt
å understreke, -et
poengtere, presisere
imidlertid men, likevel
vedtak/et bestemmelse
å oppheve, -de eller -
et gjøre slutt på
å føre, -te til resultere i
omfatte, -et inkludere
samt og, også
å avvise, -te avslå, si
nei til
å få (fikk - har fått)
innvilget søknaden få
positivt svar på søkna
den
gjenforening/en forene
eller komme sammen
igjen
henholdsvis respektive
treg sakte, langsom, sen
21
g - Et flerkulturelt samfunn
Den gang nordmenn var emigranter
Hvis vi sammenligner tallene for hvor mange som har innvandret til hijkl , og
hvor mange som har utvandret, viser det seg at det har mnj t langt større utvan
dring fra landet. opje på femti år, mellom 1865 og 1915, emigrerte 750 000 nord
menn, de fleste til Nord-Amerika. Mange av dem som dro, var fattige, men noen
dro også fordi de var misfornøyde med forholdene i Norge .
Emigrantene hadde store forventninger før de reiste, og noen fant seg fort til rette
og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Språket var et stort
problem, og noen lærte det aldri. Dessuten var det vanskelig å få gode jobber, særlig
hvis man ikke kunne engelsk. De som var religiøse, følte også at moralen var for dårlig i
det nye landet. Det ble blant annet diskutert om ungdommene skulle få lov til å danse
når de kom sammen. Her er noen utdrag av brev fra de som angret på at de reiste:
- J e g trodde at når jeg kom hit, så skulle alt bli bra, men slik ble det ikke.
- De ler av oss fordi vi ikke kan språket, og det gjør vondt.
- J e g var nødt til å ta jobb som tallerkenvasker. De t er ikke lett å få kontorjobb.
- Vi hadde helt andre tanker om dette landet. Det er ikke sant det som ble fortalt.
- He r er mye falskhet. Mange blir lurt.
- J e g tror jeg må gjøre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke
bra piker, de har ingen ære. Du må gi meg adressen til en riktig fin pike.
forventning/en håp
å finne (fant - har
funnet) seg til rette
tilpasse seg, like seg
å lure, -te narre, bedra
ære/n verdighet, æres
følelse qrstutvwtuxv ry vstz{r|}v{fra ~������ �� 1800-tallet.
��
� - Et flerkulturelt samfunn
å blir han oppringt av arbeidsgivere
����������e statsborgere
her i landet har i gjennom
snitt lengre utdanning enn
nordmenn. ���s ���� � av
de norskfødte har universi
tets� eller høyskoleut
danning, er tallene for inn
vandrere fra Afrika �� � og
fra ����������a ���� �. ���� �l erfarer mange inn
vandrere,�¡���g fra ikke�
vestlige land, at det er van
skelig å få seg jobb. I Aften
posten forleden fikk vi høre
om en av dem, Joseph
Canteh fra Afrika. Han er
regnskapsfører og siviløko
nom og snakker flytende
norsk i tillegg til russisk og
engelsk. På tross av disse
kvalifikasjonene har han
hatt store problemer på
arbeidsmarkedet. Til nå har
han søkt og fått avslag på
over 500 jobber! Etter at
historien hans kom i avisen,
har imidlertid mye foran
dret seg. Nå har han allerede
fått tilbud fra fire arbeids
givere. Joseph Canteh synes
selvfølgelig dette er hygge
lig, men mener at det er
trist at man må gå til avisene
før jobbtilbudene kommer.
Han er også bekymret for
alle de andre innvandrerne
med høy utdanning som
"møter veggen på jobb
markedet". Dette er vi enig
i. Det er også all grunn til å
være bekymret over et
næringsliv som ikke er i
stand til å nyttiggjøre seg
arbeidskraften og kompe
tansen som står til disposi
sjon. Det er kanskje et lys
punkt at de ser mulighetene
når de blir gjort oppmerk
som på dem. ¢£a¤¥ ¦§ © ª«¦§¨ ¬® ®¯¬
£°±²³´µ¶³·¸£°£¹°n person
som fører eller setter opp
regnskap i et firma
på tross av selv om han har
å få (fikk - har·º»»
) avslag få
negativt svar
"møte veggen" møte store
problemer som stopper deg
å være i stand til klare ¼½
¾ - Et flerkulturelt samfunn
a er verst a er best med de e
de d r blitt t i
Vandana fra ¿ÀÁÂÃ:
Foreldrene mine synes at ÄÅÆÇe er for liberalt. ÈÅm
jente må jeg passe på mitt eget
og familiens rykte. Jeg er fra ¿ÀÁÂÃ, og jeg synes det er posi
tivt at indiske jenter sparer seg
før ekteskapet. På den måten
unngår vi sykdommer og sånt.
Det som er mindre positivt, er
at jentene ikke kan bestemme
så mye selv. Jeg vil gjerne gifte
meg med en gutt jeg føler at
jeg er glad i og forelsket i, men
jeg vet ikke om familien min
vil godta valget mitt. Familien
har veldig mye å si over jen
tenes liv. De norske jentene
kan utforske mer på egen
hånd. De er mer selvstendige.
Amir fra ¿ÆÃÉ:
Jeg synes at mange nordmenn
ikke tar ordentlig vare på barna
sine, og barna viser ikke forel
drene respekt heller. Her er det
mer sånn at foreldrene må vise
barna respekt. Det synes jeg blir
galt. Det jeg liker med kulturen
i mitt land, ¿ÆÃÉ, er at familien
holder tett sammen og tar vare
på hverandre. Selv om barna
flytter hjemmefra, ringer de
hele tiden hjem og spør hvor
dan det går. Det virker som om
nordmenn har dårlig kontakt
med familien sin. Det jeg synes
er bra her i landet, er at det er
mye friere enn i mange andre
land. Her kan du snakke med
hvem du vil om hva du vil. Men
jeg skulle ønske at nordmenn
sluttet å snakke til meg på eng
elsk. På grunn av hudfargen tar
de det for gitt at jeg ikke snakker
norsk. Det er irriterende.
ÊËÃÆÌÍs fra ÎÍÀÏÃ: ÐÍt verste med
ÄÅÆÇe er snil
lismen. ÑÃÀÇe er opptatt av å
"forstå" alle som kommer hit,
og prøver å unnskylde alle
brudd på regler og normer med
at det er kulturforskjeller. Det
blir helt feil. Nordmenn er ikke
rasister, men de er feige og litt
redde for alt som er annerledes. ÑÃn må stille krav til dem som
kommer hit, og jeg synes ærlig
talt at mange innvandrere er litt
late og tiltaksløse. Noen har
ikke lært seg språket selv om de
har bodd her i 3Ò
årÓ Ðe er med
på å øke avstanden mellom
etniske nordmenn og utlen
dinger. Ellers synes jeg det er
lett å bo og studere her. Jeg
liker den frie tonen mellom
gutter og jenter på universite
tet. Men jeg savner gjestfrihe
ten. ¿ ÎÍÀÏa tar folk seg mer
av hverandre, selv om de ikke
er i familie. Ô4
e s eldste
e
Flere etniske minoritetsgrupper har bodd t lenge her i
landet. n største og eldste av dem samene har bodd her
i flere tusen år. Det samiske språket tilhører en annen språk
familie enn norsk; den finsk-ugriske.
Den samiske befolkningen er spredd over flere land - i dag
bor de fleste av dem i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-
Finland og på Kolahalvøya i Russland. På kartet kan du se
hvor stort samenes land er.
Õ - Et flerkulturelt samfunn
I gamle dager bodde de fleste samer ved sjøen. De levde av
fiske og jakt. En annen gruppe samer var reindriftssamer.
De eide store flokker med rein og flyttet med dyrene hver
høst og vår. Om høsten og vinteren fant reinen mest mat på
de store fjellviddene, men om våren og sommeren var det
lettest å finne mat langs kysten. Reindriftssamene flyttet
med familien og alt de eide. De bodde i telt laget av skinn
fra reinen. Ö×
Ø - Et flerkulturelt samfunn
fjellvidde/a flatt og
åpent fjellområde
å fornorske, -et gjøre
mer norsk
analfabet/en person
som verken kan lese
eller skrive
press/et tvang, makt
å gå (gikk - har gått)
inn for jobbe med,
arbeide for å få til
opprettelse/n grunn
leggelse
undertrykkelse/n
tvang, tyranni
å svikte, -et skuffe andre
å anse (anså - har
ansett) regne, betrakte
å tørre el. tore (tør -
turde - har tort) våge,
ha mot til
å få (fikk - har fått)
bukt med overvinne,
seire over
frykt/en redsel, angst
I dag er mye blitt annerledes. Bare 10 % av samene er
reindriftssamer. De andre arbeider i forskjellige yrker og er
bofaste, ikke bare i Finnmark, men rundt om i hele landet.
Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Selv om mye
har forandret seg, og selv om samene bor på forskjellige steder
og i ulike land, føler mange av dem seg likevel som ett folk.
De har sin egen kultur og sitt eget språk, samisk, som er
svært forskjellig fra de språkene man ellers snakker i Norden.
Dessverre har ikke samene alltid fått lov til å snakke sitt eget
språk. Her i landet prøvde staten, gjennom kirke og skole, å
fornorske samene i flere hundre år. Først i 1959 fikk de lov til å
bruke samisk som opplæringsspråk i skolen. Før den tid skulle .
all undervisning være på norsk, og mange samebarn gikk flere
år på skolen uten å forstå ordentlig hva læreren sa.
Ei samisk jente som gikk på skolen i 1950-årene, sier: "All
undervisning foregikk på norsk, og i fire-fem år satt jeg på
skolebenken og sa "ja" og "nei" uten å forstå et ord. Hensikten
var at vi skulle bli så norske som mulig, men konsekvensen
var at vi ble analfabeter både i vårt eget språk og i norsk."
Dette presset fra norske myndigheter har ført til at mange
samer synes det er vanskelig å holde på sin egen kultur.
26
e har sluttet å kle seg i de vakre samiske draktene, og
noen forstår ikke det samiske språket.
Heldigvis er ikke den samiske befolkningen blitt helt assi
milert i det øvrige norske samfunnet. Selv om de fleste samer
bor og lever helt annerledes enn før, er det mange som arbeider
for at den samiske kulturen skal leve videre. Den spesielle
sangtradisjonen deres, joiken, er blitt populær igjen. Det blir
undervist i gamle håndarbeidstradisjoner, og det blir skrevet
litteratur og laget gode samiske filmer. Språket står sterkere,
og mange som ikke lærte samisk som barn, går nå inn for å
lære det.
Høsten åpnet det første ÙÚÛÜÝÞßàÜÝ i Norge. Sametinget
er et organ som skal representere alle samene her i landet. Det
blir valgt representanter til dette tinget hvert fjerde år. Same
tinget skal først og fremst behandle kultur- og utdanningssaker
som angår samer. Dessuten håper samene at tinget skal få
være med på å bestemme over naturressursene i de samiske
områdene.
n av Sametinget forteller mye om hvilke konse
kvenser den langvarige undertrykkelsen av samene har hatt.
I ble det registrert bare 5500 personer i samemanntallet,
til tross for at Sametinget regner med at det i dag bor minst
40 000 samer i Norge. At så få registrerte seg, kan ha flere
årsaker. Siden Sametinget bare har rådgivende funksjon, mener
noen at det ikke har noen virkelig politisk innflytelse. Den
lave registreringen kan også si litt om hvor vanskelig mange
synes det er å stå fram som same. Nordmenn har vist så sterke
negative holdninger at samene selv ønsker å skjule sine røtter.
Dessuten føler nok mange at de selv har sviktet, siden de ikke
lenger forstår det samiske språket, eller fordi de har flyttet til
byene for å få seg arbeid eller utdanning. Samene står overfor
store utfordringer, men det gjør også nordmenn. Slik uttrykte
Sametingets første president e Henrik a det "Nord
mennene har en frykt for det ukjente. Det som er ukjent,
anses som farlig. De må tore å krysse grenser. r man bukt
med denne frykten, da vil vi komme langt."
e
r dere til etniske minoritetsgrupper i andre land
Hvordan er deres situasjon sammenlignet med samenes
á - Et flerkulturelt samfunn
âãäåäåe
I Nord-Norge har tre
kulturer møttes den
norske, den samiske og
den kvenske kulturen.
e er etterkom
mere av innvandrere fra
d og de
finsktalende delene av
Sverige. De første kom
til Norge allerede i
middelalderen, men den
største gruppa kom i
perioden fra 0 til
slutten av . I
5 utgjorde de nesten
en tredjedel av befolk
ningen i .
e samisk og kvensk
var ulovlig som under
visningsspråk før -
årene. Det er usikkert
hvor mange kvener som
bor i Norge i dag. æç
è - Et flerkulturelt samfunn
Mari Boine
Den samiske artisten, komponisten
og forfatteren i e ble født
i 195 og vokste opp i n av
k i Finnmark. Foreldrene
var t religiøse, og i e
seg tidlig mange av salmene. Hun
følte at disse salmene fylte et slags
tomrom mellom den samiske joiken
og norsk folkemusikk.
salme/n religiøs sang
å fylle, fylte gjøre full,
gjøre hel, stoppe
å forene, e kombinere,
samle
talsmann/en represen
tant
"skrå blikk" å se på
andre på en litt ned
latende, arrogant måte
å gjøre (gjorde - har
gjort) alle til lags
tilfredsstille alle
Senere kom hun i kontakt med andre musikkformer, som
jazz, rock og folkemusikk, fra ulike deler av verden. I dag er
hun en av de internasjonalt mest kjente artistene fra Norge,
og hun skaper musikk som forener tradisjonell samisk
musikk med moderne og mer eksperimentell musikk.
Mari Boine har både en sterk personlighet og vilje til å
skape musikk som kan fortelle om samisk kultur og liv i
dag. Hun er ikke redd for å gå nye veier og er uten tvil en
svært viktig talsmann for samene i dag. Da kronprins
Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001,
ønsket de begge at Mari Boine skulle synge i kirken. Hun
har hatt konserter over store deler av verden og sier selv
at hun elsker å stå på scenen. é8
e har henvendt seg til i e på Internett.
Her er litt av korrespondansen:
ê - ët flerkulturelt ìíîïðññ
Lasse:
Du har kanskje møtt skrå blikk og uinteresserte sjelerop gjennom din
karriere. Har det noen gang hendt at du ikke lenger har vært stolt av å være
same?
Mari Boine:
Nei, stoltheten klarer ingen å ta fra meg, selv om det aldri har manglet på
arroganse og fordommer mot meg og det samiske.
Hege:
Har du alltid vært politisk aktiv for samenes rettigheter? Er det en vanskelig
kombinasjon å være engasjert i en så viktig sak og å være artist?
Mari Boine:
For meg er det ingen vanskelig kombinasjon fordi det handler om mine
rett igheter som menneske og mine barns framtid. Det som kan være
vanskelig, er å skulle gjøre alle til lags. Jeg kan ikke representere et helt
folk, men jeg kan fortelle min historie som same - og dermed en del av det
samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten
ved å oppleve undertrykking, kampen for å gjenvinne selv-respekten, men
også om gleden ved det å ha fått lov til å vokse opp i en kultur med så nær
tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vært politisk aktiv. Mitt
engasjement kom med musikken.
2ò
3 - Vennskap og samliv
e e
1970-årene mente mange at familien holdt på å gå i opp
løsning. Mødrene forlot oppvaskbenken og ble yrkeskvinner,
samtidig som skilsmisseprosenten økte. Den gamle husmor
rollen var i ferd med å forsvinne, og forholdet mellom mann
og kone ble dermed et annet. Forandringene fikk også følger
for samfunnet ellers. Man måtte blant annet bygge flere barne
hager, og på den måten kom det offentlige til å overta noen av
de oppgavene familien hadde hatt tidligere.
Hvis vi går tilbake til 1950-årene, hadde bare 10 % av gifte
kvinner arbeid utenfor hjemmet. Det store flertallet var altså
hjemmeværende husmødre. Husmoren tok ansvar for hus og
barn, mens mannen skulle forsørge dem.
"Modellfamilien" besto av en ektemann som
ofte arbeidet i industrien, hjemmeværende
kone og to barn. En kvinne forteller
hvordan det var å gifte seg i 1950-
årene: " Da jeg giftet meg, sa jeg
adjø til kollegaene mine på kontoret.
Jeg regnet ikke med å se dem
igjen. Nå skulle jeg ta meg av
hus, mann og forhåpentligvis også
barn. óôõ mann skulle slippe å
komme hjem til rotete hus og ferdig
kjøpte brød."
I 1960- og 1970-årene fikk kvinner
lengre utdanning. Stadig flere gikk ut i
lønnet arbeid, i første omgang som deltids
arbeidere. I dag har godt over halvparten
av yrkeskvinnene heltidsarbeid. Bare en
liten gruppe er hjemmeværende, og de
fleste av disse kvinnene er over 60 år.
Denne utviklingen har uten tvil vært
med på å forandre familiemønsteret ö÷
l e
Far er over mor,
mor er over meg,
og jeg er over
katten..
ø - ùúûûüýþp og samliv ÿ��� ��� ���������� � �������������
og forholdet mellom ektefellene. � dag kan mannen ikke
regne med å komme hjem til hjemmelaget mat og unger på
plass rundt middagsbordet. H a n må kanskje hente ungene i
barnehagen og også stikke innom matbutikken på veien
hjem. Kona, som fremdeles gjør mesteparten av husarbeidet,
har ikke tid til å vaske og rydde like grundig som hennes
mor gjorde. I gjennomsnitt arbeider hun nå 15 timer i uka i
huset, og det er fem timer mindre enn det mødregenera-
sjonen brukte.
Tid er blitt en mangelvare og kan være én av grunnene til
at det oppstår konflikter i ekteskapet. Mange skiller seg, og i
dag er det tre ganger så mange skilsmisser som i 1970-årene.
I tre av fire tilfeller er det kvinnene som ønsker skilsmisse.
Prognosene forteller at hvert tredje barn vil oppleve at forel
drene skiller seg før de selv fyller 16 år. Årsakene til dette kan
være mange:
å gå (gikk - har gått) i
oppløsning gå i stykker,
løse seg opp
det offentlige samfun
net, stat og kommune
å forsørge, -et noen gi
noen det de trenger av
mat, klær osv.
å regne, -et med anta,
tro
å ta (tok - har tatt) seg
av passe på, stelle for
godt over halvparten
mye over halvparten
grundig ordentlig
prognose/n noe man kan
forutsi om framtiden
å tyde, -et på indikere
fødselspermisjon/en fri
i forbindelse med fødsel
betingelse/n vilkår, for
utsetning
skeptisk kritisk, usikker
å benytte, -et bruke
homofil en person
(brukes oftest om
menn) som er seksuelt
tiltrukket av en person
av samme kjønn
lesbisk en kvinne som
er seksuelt tiltrukket av
en annen kvinne
å inngå (inngikk - har
inngått) gjøre avtale
om
31
3 - Vennskap og samliv - Det er blitt mer akseptert å skille seg. Skilsmisse er ingen
"skam", slik det var i 1950-årene.
- Barnetallet har gått ned, og da er det lettere å gå fra hver
andre.
- Kvinnene er blitt mer selvstendige og mindre økonomisk
avhengige av mannen.
Skilsmissetallene skulle kanskje tyde på at familien er blitt
en umoderne institusjon. Det er imidlertid ikke tilfellet.
3�
Frigjøring
Før i tiden
var ektemann
og fire barn
arbeid nok
for en kvinne.
Nå for tiden
er hun heldigere.
Hun kan ta seg
jobb
ved siden av. �� ��� !"#$!%&
Statistikken forteller at over av nordmennene mener
at familien er t viktig, og at barna trenger både en far
og en mor. Det betyr ikke at far og mor trenger å være gift
med hverandre. A være '()*+,-,. dvs. å bo sammen uten å
være formelt gift, er blitt mer og mer vanlig, særlig blant
unge par. I 1999 var det registrert 840 000 ektepar, mens ca.
250 000 var samboerpar. Her er det imidlertid store geogra
fiske forskjeller. I Agder-fylkene og i Rogaland gifter ca.
80 % seg før de er 50 år gamle. I Nord-Norge er ca. halv
parten av befolkningen formelt ugifte når de fyller 50 år.
For at også fedrene skulle få mer tid sammen med barna,
ble fødselspermisjonen forandret i
1993. Foreldrene fikk nå rett til å
være hjemme og passe på barnet i
42 uker med full lønn eller 52
uker med 80 % av lønnen. En
betingelse var at faren var hjemme
fire av disse ukene. Dersom han
ikke benyttet seg av dette, ble fød
selspermisjonen redusert med fire
uker. Mange av fedrene var skep
tiske i begynnelsen, men nå ser
det ut til at stadig flere av dem
ønsker å være hjemme med barnet
i en periode.
I 1993 fikk Norge, som det
andre landet i verden etter
Danmark, også en lov ovn/ (-01,-2'3(/ 4 Ifølge partnerskapsloven kan
homofile og lesbiske registrere seg
som partnere og på den måten for
malisere forholdet sitt. De kan
foreløpig ikke adoptere barn, men
ellers har de de samme pliktene og
rettighetene som gifte har. Mange
ventet på denne loven, og bare
mellom august og desember 1993
ble det inngått 154 partnerskap i
Norge. I januar 2000 fortalte høy
repolitikeren Per-Kristian Foss at
han bodde sammen med en mann.
3 - 567789:p ;< samliv
r = >?@ABCDBEFFAn GHIJK år i 2000:
% av samboerne
r
Aldersgruppe 20-34 år:
hadde kontrakt
Aldersgruppe 50-79 år: 8 % av samboerne
hadde kontrakt
e
Antall vielser fordelt etter vigselstype år 2000:
Statskirkelig 4 8
Borgerlig
Annet trossamfunn
Utenlands* 8
* ekteskap inngått utenlands registreres ikke etter vigselstype. Kilde SSB LL
3 M VennskaN og OPQRSv
TUVWXY Z[\]\^XWX_`XWab\\c]\d_ eZcc fdW \__gh]]i jklmnkopji qrjmsntX_XW at han med dette fdW gu ZW] vX] [X]]XWXw ZWxyz{| }~�~� ��| � ���� {x���� ����� ��������� ��������� �� ��� ����� o år senere inngikk han partnerskap. Han var da finansmi
nister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti og ble der
med den første statsråd som inngikk partnerskap.
e
Flere skiller seg i dag enn tidligere. Hva mener dere er
årsakene til dette? Er folk blitt mer egoistiske? Har unge
par urealistiske forventninger når det gjelder romantikk
og "den store kjærligheten"? Hva kan grunnene være til
at flere kvinner enn menn ønsker skilsmisse?
34
3 ¡ Vennska¢ og £¤¥¦§v
Har du opplevd t ved første blikk?
Har du opplevd©ª«¬®¯°
t ved
første blikk? ±±²8 kvinner og menn fra 22
land - deriblant ³´´ µ«a ¶·«®e ¸¯¹r deltatt i en º»¼««°½¾¿°«¸º¼¨°¬º°. Her º¨½¬¬e de À¬¹¾t
annet svare på følgende spørs
mål: Har du opplevd kjærlighet
ved første blikk? Hvordan føltes
det? Hva var det første du la
merke til?
Kjærlighetsguden Amor har
det ikke så lett her i landet:
Mens 67 prosent av danskene
har opplevd kjærlighet ved
første blikk, svarte bare 39
prosent av nordmennene "ja"
på spørsmålet. De fleste av
dem var kvinner. Skal man opp
leve Amors piler, bør man dra
til Danmark, Kina, Argentina
eller Mexico. 72 prosent av de
meksikanske mennene hadde
opplevd kjærlighet ved første
blikk. I USA, Storbritannia og
Canada er sjansen for en akutt-
forelskelse mindre. I USA svarte
73 prosent at de ikke hadde
opplevd en slik "lynforelskelse".
Hva svarte nordmennene
som hadde blitt truffet av Amors
piler? De fleste hadde møtt sin
kjære på bar eller restaurant
eller i selskap hos kjente. Hva la
de først merke til? Øynene
hans, svarte hun. Smilet hennes,
sa han. Bare tre prosent av de
norske kvinnene hadde lagt
merke til håret hans. Det kan
være en trøst for de skallede!
Hvor på kloden er det mest
romantiske stedet du vet om?
Spør nordmenn, mann eller
kvinne, og de svarer Paris. Men
på sikker annenplass, for mannen,
kommer hytta. Roma står også
høyt i kurs hos dem begge.
Hvem er den mest romantiske
personen du kan tenke deg?
Norske menn holder en knapp
på Julia Roberts. Kvinnene
foretrekker Richard Gere.
Et varsku: Mens mennene
plasserer kona/kjæresten på
sjetteplass på sin romantiske
rankingliste, er partneren totalt
fraværende på damenes ti-på-
topp-liste. Tilfeldig? Neppe! ÁÂ ÃÄÅÆ ÇÈÃÄÅ ÉÊÊÊå holde (holdt - har
holdt) en knapp på
foretrekke
varsku/et advarsel
fraværende borte
35
3 Ë VennskaÌ og ÍÎÏÐÑv
"3 år og langt fra voksen" var overskriften på en avisartikkel
i ÒÓ ÔÕÖ×ØÙÔÕÖ i 2001. Ifølge artikkelen er ungdomstiden blitt
lengre, og folk føler seg ikke voksne før de er 35 år gamle.
For bare en generasjon siden hadde man andre oppfatninger
av alder: Når man var 21 år gammel, var man voksen. 50-års-
dagen markerte at man var blitt middelaldrende, og fra 65 år
og oppover tilhørte man de eldre.
I dag har vi fått en ny livsfase, en "ung-voksen"-periode
som strekker seg fra tenårene til midten av trettiårene. I
denne perioden er de fleste single eller samboende, og mange
holder fremdeles på med utdanningen eller pendler mellom
jobb og utdanning. Noen bor hjemme på pike- eller gutte
rommet, andre har flyttet i kollektiv eller deler leilighet med
samboeren eller venner.
"A få barn" står ikke øverst på ønskelista i denne perioden.
I Oslo har halvparten av 30-årige kvinner ennå ikke fått barn.
Gjennomsnittsalderen for å få første barn på landsbasis er 27 år.
Dette får konsekvenser for livet videre. Småbarnsfedrene har
blitt tynnere i håret, og på 50-årsdagen sitter man kanskje
30 år og langt fra voksen
«Unge-voksne» pd
kafebesøk
36
fremdeles med huset fullt av tenåringer. De t er ikke lenger så
lett å se hvem som er blitt pensjonister. De både oppfører seg
annerledes og kler seg mer moderne enn gamle folk gjorde før.
Bestefar har tatt på seg fritidsjakke og joggesko, mens bestemor
går på språkkurs eller kjører barnebarna på fotballkamp.
3 Ú VennskaÛ og ÜÝÞßàv
å áâãe singel bo alene,
være ugift
å pendle, -et svinge,
dra fram og tilbake
å stifte, -et etablere,
danne
å betro, -dde seg til
fortelle personlige ting
til
å bestå (besto - har
bestått) fortsette å være
Denne äåææçæ çè éåæêéë çìííî helt representativ for
de îïðñî ì ðòóô3õ
3 ö Vennska÷ og øùúûüv De unge voksne har vært med på å forandre samfunnet på
mange måter. Siden mange tar en lang utdanning, starter
yrkeslivet senere. Samtidig har flertallet ikke stiftet egen
familie. De kan derfor i større grad reise, møte venner og "gå
på byen" enn 30-åringer kunne før. "A gå på byen" betyr at
man går ut på kafé, restaurant eller bar, og byene er derfor i
ferd med å forandre seg. Mens det i Oslo bare var 400 ute
steder i 1980, er det i dag langt over 2000.I en relativt liten
by som Tromsø fins det nærmere 100 kafeer og restauranter.
Vennskap betyr mye i denne fasen av livet. "Venner betyr
mer enn familie," sier unge voksne til ýþ ÿ��� ��ÿ�� og forteller
at de heller vil betro seg til og ta imot råd av en venn enn av et
familiemedlem. De legger stor vekt på lojalitet og på at venn
skapet skal bestå, selv om de gifter seg. I denne gruppa er det
også blitt mer vanlig å ha venner på tvers av kjønn, også etter
at man har stiftet familie. "Jeg er kjempeglad i mannen min,
men jeg vil også være sammen med tidligere venner og venn
inner. De er en del av livet mitt og noen jeg kan stole på, uan
sett hva som skjer ellers," sier ei gift jente til avisen.
Noen ord o vennska og v �������� ��t person
som man kjenner
stue/a eller -en her: lite
hus
t er langt venner ��t er langt ������ venner. ������ venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem. ������� ���������� ��n kar eller kasse
rolle til å koke vann
eller mat i
å tilføre, -te forsyne, gi,
legge til
brensel/et ved, noe som
kan brenne
Indisk t
Ekteskapet hos dere er som en kjele
med kokende vann som siden blir avkjølt
mer og mer for hvert år.
Vi begynner med kaldt vann og en liten ild
som vi siden tilfører brensel
slik at vannet blir varmere og varmere ... !����������"#$8
t
Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut? %&' ut da vel( du so' )*+''+r deg langt(
langt inne i skogen og ikke vil ,&''e ut. -+g vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent med deg, og snakke med deg - og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg - for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg
tror at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg - og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg
bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!
... Vil du ikke, sier du?
Tør du ikke, sier du? Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da. Nå kommer jeg ... ./012 3456078
3 - Vennskap og samliv
ugle/a eller -en fugl
som ser godt om natta
e
Åtte hender i hverandre Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor.
Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått.
Herregud - om hele vide
verden hadde det så godt. 9:;<= >?@ A=<<BC;kring omkring, rundt
å hekte, -et feste
smått lite
39
3 - Vennskap og samliv Den e datter
Jeg sa til far: Far, jeg husker
så dårlig. Far svarte: Min datter, din far
glemmer aldri. Og han gav eksempler
fra sitt liv på hvor godt
han husket. Da forstod jeg, at for min far
fantes bare min far. "Og slik
begynte du å hate
din far?" Nei, slik ble jeg voksen. DEF GHIJ KLMN
fordom/men intoleranse
identitet/en selvbilde
å dempe, -et redusere,
gjøre svakere
forestilling/en bilde,
syn, mening
å trille, -et kjøre
å e det godt få et
bra resultat
å våge, -et tørre, ha
mot til
å henge (hang - har
hengt) sammen med
ha sammenheng med,
ha forbindelse med
å dominere, -te her:
være flest
e
Hva slags forestillinger har dere om alder? Når er man
ung, voksen, gammel?
Her i landet bruker man ofte betegnelsen og
om personer som er langt over år. Dersom man bruker
flertallsform, kan det gjelde enda eldre personer: skal
t d e i . I går var jeg en tur på byen
med gutta," sier man, selv om man refererer til personer i
. Hva s r vil dere e på
deres t språk
et av diktene . l de andre i a a d
tror n r t d diktet. s det e .
r med dukker må vekk!
I r r ser n e at å r
leker d s e tar se av o elek
triske . e r det i t på r e so er
opptatt av . En slik e skaper r o
a so passer r o a so passer r .
n r a n de r e
o dette kan e t når de skal e sin identitet.
40
l og tøys," mener andre. Jenter og gutter eO forskjellige, 3 - p og samliv
både når det gjelder kjønnshormoner og muskler. Dette gjør
at gutter er mer aktive og aggressive i barndommen. Mange
unge har i dag problemer med å finne sin rolle i samfunnet,
og det blir ikke bedre av at samfunnet prøver å dempe de
naturlige forskjellene.
Hva mener de unge selv? For mange er likestilling en
selvfølgelighet, og forestillingene om hva som er "jentete"
og "guttete", har også forandret seg mye. For bare noen tiår
siden var det ikke noe som
het jentefotball, og det var
sjelden å se en mann som trillet
barnevogn. I dag gjør norske
kvinner det som regel bedre
enn mennene i fotball, og det
er svært vanlig å se unge pap
paer bak barnevogna. Flere
ungdomsundersøkelser fra
midten av 1990-årene forteller
at jenter mellom 13 og 18 år
er blitt mer aktive i klasse
rommet. De våger å ta ordet
oftere enn før og må ofte ta
initiativet for at prosjektarbeid
og gruppeoppgaver skal bli
gjort. Dette henger nok også
sammen med at jenter tar
skolearbeidet mer alvorlig og
bruker mer tid på lekser enn
gutter gjør.
Selv om jenter er ivrige og
flinke på skolen, velger de ofte
utdanning som ikke gir dem
særlig høy lønn når de begyn
ner i arbeidslivet. Kvinnelige
studenter dominerer innenfor
helsefag og pedagogiske fag på
universitetene. Her var fire av
fem kvinner i 1999. Innenfor
teknologifag var tre av fire
menn. Når kvinner går ut i PQ
R S TUVVWXYp og samliv arbeid, finner de fleste
seg en jobb i offentlig
sektor. e domine
rer innenfor det private
, og her er det
bedre muligheter for
høyere lønn. Alt dette er
med på å skape store
lønnsforskjeller mellom
kjønnene, slik avisen Z[\]^[_`a kunne fortelle i
2001. De store forskjel
lene har også sammen
heng med at langt flere
kvinner enn menn arbeider
deltid. Selv om kjønns
rollene har forandret seg,
er det fremdeles kvinnene
som har hovedansvaret
for det ulønnede arbeidet
i familien.
Samtale
Hva mener dere om argumentene nedenfor fra jentene A og B? Hvem er dere mest
enige med? Er det andre argumenter når det gjelder arbeid, samliv og forhold
mellom kjønnene som ikke har kommet fram her?
Jente A:
Nå må jenter ta seg sammen. De må KREVE mer av samfunnet! Det er for få kvinner
i lederstillinger. Her må vi få kjønnskvotering, slik at halvparten av stillingene på
topplanet alltid går til en kvinne. Dessuten må jentene bli tøffere hjemme. Hvorfor
er barnepass og husvask jentenes jobb? Guttene bør overta slik at jentene kan gjøre
karriere ute. Både gutter og jenter vil få det bedre i et likestilt samfunn.
Jente B:
Jeg blir litt provosert av denne fokuseringen på likestilling overalt. Nå må vi bli litt
mer romslige og heller spørre: Hva slags talenter og interesser har jeg? Hva ønsker
jeg å få ut av livet mitt? Dersom jeg har lyst å være hjemmeværende, skal folk si: "Så
fantastisk!" Det er mitt eget valg, og det er et flott valg. Man må respektere de valgene
hver av oss gjør, selv om de er forskjellige.
4b
s raskeste
- Du kan aldri bli den raskeste i verden. Du kan bare bli vercdens raskeste dame. c Det heter ikke dame, det heter kvinne. cdeg kan bli verdens raskeste, fortsetter fgheij. c Det kan du ikke detk sier lmhno
. pon jeg det så.
- Kan du slettes ikke, jeg løper jo mye fortere enn deg.
- Men jeg kan bli det for det.
- Det kan du slettes ikke! Det spiller ingen rolle hva du sier. - Jo, for jeg er gutt, sier Anders.
Lydia blir taus. Anders har et altfor fornøyd uttrykk i ansiktet.
Øynene hans blir smalere og smalere.
- Kanskje jeg løper fortere enn alle menn også, sier Lydia og
sparker etter noe i lufta. Om en to, tre år.
- Det går ikke, sier Anders.
- Å hvordan vet du det? - Slik er det bare.
- Det er ingenting som heter, slik er det bare. Og det er ikke du som bestemmer! Kanskje jeg forandrer på det.
- Det kan du ikke, sier Anders, fremdeles veldig fornøyd. - Det bestemmer jeg. Det er jeg som bestemmer hva jeg kan eller ikke! skriker Lydia.
Men Anders holder for ørene og sier det forteste han kan:
- Sånn er det bare, sånn er det bare, sånn er ... Lydia bestemmer seg for å drepe ham.
Beate Grimsrud: q rstuvw xyz{ e| }~r �����
)
Spørsmål til teksten:
Hvor gamle tror dere ����a og Anders er� Hvor godt
kjenner de hverandre�Hva krangler de om�Hvem har de "beste" argumentene, synes dere�Hvordan opplever ����
a denne situasjonen�Dikt videre. �i møter ����
a og Anders mange år senere.
Hva gjør de nå? Lag en samtale eller diskusjon mellom
dem.
3 - Vennskap og samliv
43
n og massemedier
Alltid
n gjenstand kan du ikke klare
deg uten? er et av standardspørsmålene
en avis stiller til folk på gata hver uke.
"Mobilen min," svarer mange. En
stadig større del av befolkningen
betrakter mobiltelefonen som en nød
vendig del av dagliglivet. I 2001 var
det 75 % her i landet som hadde
mobiltelefon. Og jo flere som har slik
telefon, jo sterkere er presset på resten
av oss. Ungdommen forteller at de
som ikke har mobiltelefon, lett faller
utenfor i vennekretsen. Det er blitt
vanlig å holde kontakt med hverandre
hele tiden, og de som ikke er lette å få
tak i, blir glemt.
Blant ungdom er SMS (short message
service), korte tekstmeldinger, spesielt
populært. Overalt ser man ungdom
som trykker på telefontastene og sender
merkelige forkortelser til venner og bekjente. Produsentene
finner også stadig på nye morsomme tjenester som mobilen
kan tilby.
At det kan være helsefarlig å bruke mobiltelefoner, ser ikke
ut til å skremme, og selv ganske små barn får sin egen mobil
telefon. For foreldrene kan barnas mobiltelefon bety en
trygghet. Hvis de lurer på hvor barna er, kan de ringe til dem,
og de vet at barna kan kontakte dem hvis de har problemer.
Men et merkelig samfunn er det blitt. Folk går og snakker
høyt på gata eller sitter på bussen og prater høyt om private
ting. - Det er blitt mye lettere å holde kontakten med venner
og familie, sier noen av mobilbrukerne. Og det kan vel være
sant, men det er en noe spesiell form for kontakt. Man kan
lure på hvor stor konsentrasjonen om samtalen blir når den
ene parten er ute i trafikken, og den andre står i kassakøen på
supermarkedet.
44
Det ser ut til at de fleste finner det naturlig at folk skal
kunne få tak i dem hele tiden. I en undersøkelse ble tusen
mobilbrukere intervjuet og spurt om hvor ofte de skrudde av
mobiltelefonen. Det viste seg at de aller fleste var tilgjengelige
nesten hele tiden. 84 % av ungdom mellom 15 og 29 år
skrudde stort sett bare av mobilen når de ikke skulle forstyrre
andre, for eksempel i skoletimene og på kino. Noen av dem
skrudde den av og til av i helgene og i ferien.
De som var eldre, skrudde oftere telefonen av, men også
41 % av dem mellom 60 og 67 år var tilgjengelige det meste
av tiden. 20 % av mobilbrukerne skrudde p� telefonen bare
når de skulle bruke den, eller når de ventet en telefon.
� � ������������n og massemedier
g lett å tak i
n ting
å betrakte, -et se på
å skremme, -te gjøre
redd
Når slår du av mobiltelefonen?
Lis Dal (18)
Jeg skrur den av om natta
noen ganger. Men ellers har jeg
den på hele tiden. På skolen må
jeg dempe lyden, men jeg skrur
ikke av. Det er viktig for meg at
vennene mine kan få tak i meg,
og det kan de jo ikke hvis jeg
ikke har den på.
John Alvdal (32)
Jeg slår den aldri helt av. På
jobben og på kino skrur jeg av
lyden for ikke å forstyrre andre.
Men jeg har på vibreringa så jeg
kan sjekke hvem som ringer.
Det kan jo være et av barna
mine som vil ha tak i meg.
Tor Berntsen (64)
Jeg bruker bare mobiltelefonen
min en sjelden gang. Jeg vil
ikke at folk skal få tak i meg
hele tiden. Man må få være litt
i fred. Men det føles trygt å ha
telefonen med på tur og sånn.
Man kan jo bli syk eller bli
utsatt for en ulykke.
Samtale
Diskuter fordeler og ulemper med mobiltelefon. Hvor bør det ikke være lov å bruke
mobiltelefon? Kan vi - og vil vi - hindre at mobiltelefonen blir helt dominerende i
dagliglivet? Hvordan tror dere at folk vil kommunisere om ti år?
45
� � ��������� ¡�n og massemedier
d per
mobiltelefon!
SMS-meldingene tikker inn. ¢£¤¥t og
trutt på alles mobiltelefoner. Og selvføl
gelig må det svares. Kjapt og presist.
Den interaktive kommunikasjonen har
tatt helt av. På treff med venninnegjengen
er jentene mer tilgjengelige for venner
andre steder - enn for dem som faktisk
sitter i samme rom! At de ikke sitter
alene, men er i sosialt lag med andre,
spiller ingen rolle.
Nei, jentekveldene er ikke lenger som
før. Da snakket vi i glede med hverandre.
Nå er det få ord som blir utvekslet i
løpet av en kveld sammen - opptatt som
alle er med hver sin SMS-chat. Så ille har
det vært ved et par anledninger at jeg
selv har sendt SMS-meldinger til venn
inner som befinner seg i samme rom
som meg selv - bare for å oppnå litt
direkte kontakt. Hva gjorde vi før SMS-
meldingenes tid? Forble det mer usagt
den gangen? Må man være så tilgjengelig
til enhver tid? Har vi virkelig så mange
beskjeder som må gis hele tiden?
Kostbart er det også. Mange samtaler
hvor mye mer kunne vært sagt, ville
koste mindre enn å sende meldinger
med tekst. Mer personlig ville det jo
også blitt ...
EBO, Lørenskog ¦§ ¨©ª«¬ª«
r venner uten mobiltelefon Ungdom nedprioriterer venner uten
mobiltelefon. De knytter seg mest til
dem de kan sende tekstmeldinger til.
Det viser en undersøkelse i regi av
Senter for kvinneforskning. Flertallet
av ungdom mellom 12 og 15 år svarer
i undersøkelsen at livet ville vært
vanskeligere uten mobiltelefon. Og
barna blir stadig yngre når de synes
det er nødvendig med mobil, melder
NRK.
Mens nettverkene til tenåringene
gjerne blir større med mobiltelefon,
trapper de ofte ned kontakten med
bekjente de ikke kan sende tekst
meldinger til. - I mitt materiale sier
en del at de opplever at de som ikke
har mobiltelefon, heller ikke blir
prioritert, sier hovedfagsstudent
Helene Grjotheim Hareide, som har
studert tenåringenes mobilvaner.
Studien viser at mange foreldre kjøper
mobiltelefon til barna for at de lettere
skal finne ut hvor de er. 13-åringene
opplevde at foreldrene hadde en slags
kontroll, mens 15-åringene ga uttrykk
for at foreldrene trodde de hadde
kontroll, noe de ifølge 15-åringene
ikke hadde.
NTB/Aftenposten 27.12.01
e
To og to forteller hovedinn
holdet i artiklene til hverandre.
Diskuter hva dere synes om
innholdet.
4®
r ¯ ° ±²³³´µ¶·¸¹º²n og massemedier
De fleste bruker mye tid på massemedier hver dag. Aviser,
radio og tv står fremdeles sterkt, og det er det vi bruker mest
tid på, selv om bruken av Internett har økt mye de siste ti
årene.
Statistikken viser at 86 % av innbyggerne over 15 år leser
minst en avis daglig. Det gjør nordmenn til det nest mest
avislesende folkeslag i verden sammen med finnene. Svenskene
ligger på topp med 88 %, og etter Norge og Finland følger
Hongkong med 81 %. Vi har også mange aviser i forhold til
folkemengden.
De fleste leser mer enn én avis, for eksempel en lokal
avis eller en regionavis og en eller to riksaviser.
Noen aviser kan vi abonnere på.
Da betaler vi for
avisen i en viss
periode, og så kom
mer avisen hjem i post
kassa. Andre aviser må vi
kjøpe i kiosken eller
butikken hver gang vi vil
ha dem. De kalles løssalgs
aviser. De mest kjente løs
salgsavisene er »¼ og ½¾¿ÀÁ¾ÂÃÄÅVG er Norges største avis.
Løssalgsavisene er avhengige av å
fange folks oppmerksomhet eller nysgjer
righet hver dag, og det setter sitt preg på forsiden
og på hvilke emner som avisene tar opp.
4Æ
4Ç
NRK k ) er statlig og dominerer
både når det gjelder radio og tv. NRK finansieres ved at tv-
seerne betaler lisens. l gjengjeld kan ikke kanalen sende
reklame, og den har plikt til å lage visse typer programmer.
For eksempel må en bestemt andel av programmene være
norskprodusert. å den måten skal NRK bidra til å støtte
norsk språk og kultur.
Stoffet i de største mediene er vanligvis en blanding av
alvor og underholdning. Hvilken vekt som legges på ulike
emner, varierer fra avis til avis og fra kanal til kanal. I de
siste årene kan det se ut til at underholdningsaspektet er
blitt stadig viktigere. , seriøst stoff er det liten plass til
i mange medier, mens kjendisstoffet tar mer og mer plass.
Både innenfor politikk, sport, kriminalitet og kultur blir det
ofte fokusert på personer, mer enn på informasjon og analyse.
e av de private radio- og tv-kanalene er rene under
holdningsprodusenter.
t står fremdeles sterkt i massemediene. e
mennesker lytter til og ser på flere nyhetssendinger hver dag,
i tillegg til at de leser aviser. Nyheter på Internett har også
slått godt an. e finner det praktisk at de kan slå opp på
Internett og få med seg de viktigste og siste nyhetene i kort
versjon. For å sette seg grundigere inn i et emne tyr nok de
fleste til avisene fremdeles. n t har den fordelen at
man, hvis man er heldig, kan finne godt bakgrunnsstoff for
emner som interesserer en.
e ÈÉÊËÌÍa for dere ulike aviser. n hvor mye vekt de
legger på ulike typer stoff.
Sammenlign også hvordan den samme saken blir
behandlet i ulike aviser.
Hva ønsker dere av en god avis?
Tv
Hva ser dere på tv? Fortell hverandre hva dere liker å se,
og hvorfor. Fortell også om gode kanaler og gode pro
grammer som dere anbefaler andre å se.
Î Ï ÐÑÒÒÓÔÕÖ×ØÙÑn og massemedier
å stå sterkt ha en god
posisjon
nysgjerrighet/en lysten
til å få vite noe
å sette sitt preg på vise
seg, sette spor
har plikt til å må
å bidra hjelpe
underholdning/en lett
stoff, moro
kjendis/en person som
er kjent gjennom
mediene
å slå godt an bli en suk
sess
å ty til søke, gripe til
Læreren: Nå må dere
ikke glemme å se på sol
formørkelsen i dag.
Elev: Hvilken kanal er
den på?
49
Ú Û ÜÝÞÞßàáâãäåÝn og massemedier Mediene og k
å slippe noen til gi
adgang, plass til noen
å sette dagsorden/en
lage en agenda, plan
over saker som skal
behandles
oppsøke, -te kontakte
å forholde seg til noe
ta stilling til, ha en
mening om noe
påfallende spesielt,
merkverdig
å la være å gjøre noe
ikke gjøre noe
bikkje/a hund
avsløring/en det å vise
fram noe hemmelig
aktør/en deltaker
på bekostning av
viktige saker viktige
saker taper
Tidligere var de fleste avisene knyttet til bestemte politiske
partier, og avisene deltok ofte i den politiske debatten som
støtte for sitt parti. Det er det slutt med nå. De fleste avisene
er politisk uavhengige og kritiserer alle partier og alle politi
kere når de finner grunn til det.
Noen aviser har riktignok en sterkere tilknytning til visse
politiske retninger, og vi kan se hvor sympatien vanligvis
ligger. Men likevel er det vanlig i alle aviser å slippe til skri
benter med ulike meninger, og alle kan kritisere det partiet
eller den ideologien de normalt har sympati for.
Radio og tv er i utgangspunktet politisk nøytrale. Likevel
har de stor politisk makt. De er i høy grad med på å sette den
politiske dagsordenen. Ved hjelp av oppsøkende og under
søkende journalistikk trekker journalistene fram saker som de
synes er viktige. På den måten er de med på å bestemme hva
som er aktuelt i samfunnsdebatten. Politikerne blir tvunget til
å forholde seg til mediene. De må stadig stille opp til intervjuer
og delta i utallige debattprogrammer. Til og med underhold
ningsprogrammer stiller mange av dem opp i.
På den annen side har også politikere, organisasjoner og
vanlige mennesker funnet ut at de kan bruke mediene til å
skape interesse for seg selv, sitt parti eller sin sak. Saker som
blir slått stort opp i mediene, får en annen behandling enn
saker som ikke vekker medienes interesse. Det er påfallende
hvordan enkeltsaker som kommer fram i mediene, særlig på
tv, ofte finner en løsning på kort tid. Det er vanskelig for
politikerne å la være å gjøre noe når "hele landet" er blitt
engasjert.
Et problem ved medienes sentrale posisjon i det politiske
bildet er kriteriene de bruker for valg av stoff. Pressen skal
være "samfunnets vaktbikkje", men samtidig er den opptatt
av hva som selger best. Spennende konflikter, dramatiske
avsløringer og kriser kan få relativt stor plass fordi slikt stoff
ser ut til å ha stor underholdningsverdi. Også politikere og
andre aktører kan velge å fokusere på det de vet mediene vil
interessere seg for, kanskje på bekostning av viktigere politiske
saker.
æ0
MEDIA
e çè éêëêìHvilke politiske l dominerer i
mediene for tiden?
Norske aviser er blitt kritisert for at de
dekker nyheter fra andre land på en dårlig
måte. Hvilke land kommer det nyheter fra?
Hva slags nyheter? r mediene godt ori
entert? Hvor får man de beste nyhetene? Hvilke nyheter savner du?
Hvordan er dekningen av utenriksnyheter i andre land dere kjenner?
Krigsjournalistikk
kriger og konflikter de siste årene har mediene spilt en viktig rolle. r de stri
dende parter er det viktig å vinne kampen om mediene. å den måten kan de få
fram sine synspunkter og vinne sympati. Er det noen eksempler på slike konflikter i
mediene for tiden? íî
ï ð ñòóóôõö÷øùúòn og massemedier
n er viktig i alle demokratiske land. n ytrings
friheten må ikke ødelegge folks personvern. Derfor har pressen
laget en "Vær , det vil si et regelverk som virker
som selvsensur. Ved å følge visse regler for god presseskikk kan
mediene hindre at det kommer krav om sensur av pressen.
"Vær n oppfordrer journalistene til å opptre
forsiktig og ta hensyn til hvordan de omtaler mennesker.
De skal være forsiktige med hva slags bilder som offentliggjøres,
og hvilke navn som blir nevnt i mediene. Blant annet er det en
hovedregel at barns identitet, for eksempel i kriminalsaker, nor
malt ikke skal røpes. n skal heller ikke offentliggjøre navn på
en som er mistenkt i en forbrytelse, før dommen har falt. Men
likevel ser vi rett som det er, at også tiltalte i kriminalsaker blir
kjendiser. De avbildes både i aviser og på tv, og vi får vite mange
detaljer om deres bakgrunn og deres personlighet. En gang imel
lom blir pressen dømt til å betale erstatning til folk som føler at
de har fått dårlig behandling, men respekten for enkeltmennes
kets rett til å være anonym er blitt mye mindre de siste årene.
"Vær n sier også at "det er pressens plikt å
sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin
samfunnsrolle." Pressen skal altså ikke bare kritisere andre
samfunnsinstitusjoner, men også passe på sin egen rolle.
Ellers virker det som om mange synes det er positivt å få
navn og bilde i mediene, spesielt på tv. En utrolig populær
type m er ûüýþÿ�ü��ÿ����û ellerýÿ��ü�� ��û� denne
typen programmer samles ei gruppe mennesker på et bestemt
sted i en viss periode. Der skal de leve sammen, krangle eller
forelske seg, lage mat og gå på badet. e følger
dem dag og natt, og de mest interessante bitene sendes på tv.
Og dette fører til høye seertall
5
r r
�� ���� eller chatting, på nettet har fått mange tilhengere. En morsom og
uforpliktende måte å bli kjent med folk på, synes mange. Noen blir helt
avhengige av sitt liv på nettet. I en undersøkelse ble 100 personer som, brukte
pratelinjer ofte, interojuet. En tredjedel av dem sa at de hadde store problemer
med å løsrive seg fra nettet Noen hadde fått så store problemer at de hadde
mistet kontakt med familie og venner og levde sitt liv på nettet.
e
Ytringsfrihet
Det kan være en konflikt mellom pressens ytringsfrihet
og personvernet. Kjenner dere til noen tilfeller i det siste
der dere synes at pressen går for langt i å avbilde og for
telle om folk? Blir politikere, kongelige eller vanlige folk
for lite beskyttet? Eller er tvert imot pressen for forsiktig
med hva den sier? Hvordan er behandlingen av kjente
personer i andre land dere kjenner? Kjenner dere til steder
der myndighetene sensurerer pressen? ��
Da nye virkelighetsserier skulle starte vinteren 2002, var 4 - Kommunikasjon og massemedier
det ikke mindre enn 30 000 unge mennesker her i landet
som meldte seg for å få lov til å være med. Mange av dem
uttrykte at det var en fin måte å markedsføre seg selv på. Særlig
er det mange som drømmer om en jobb i tv etterpå. Det har
nemlig vist seg at noen av dem som markerte seg i de første
seriene, etterpå er blitt kjendiser, og noen av dem har fått jobb
som programledere på forskjellige tv-kanaler. Og det å jobbe
med tv ser ut til å være drømmejobben for mange unge.
ytringsfrihet/en rett til
å uttale seg fritt
varsom forsiktig
sensur/en kontroll
å oppfordre, -et si at
noen bør gjøre noe
å røpe, -et fortelle noe
hemmelig
å �������������e gjøre
kjent
å mistenke, -te tro at
noen har gjort noe galt
en mistenkt en person
som man tror har gjort
noe galt
å tiltale, -te (juridisk)
anklage for en forbry
telse
en tiltalt person som er
anklaget
etisk moralsk
å ���� ���!�, -et gjøre
reglene klarere eller
strengere
å markedsføre, -te
reklamere, selge
5 - Kriminalitet og domstoler
lovbrudd/et det å bryte
en lov
å begå (begikk - har
begått) gjøre
det viser seg man ser
å foregå skje, hende
gjeng/en gruppe
å etterlyse, -te spørre
etter
tiltak/et initiativ, hand
ling, plan
skadeverk/et ødeleg
gelse, hærverk
barnevern/et offentlig
institusjon som skal ta
vare på barn
å senke, -et gjøre lavere
å forebygge, -de hindre,
avverge, unngå
forbrytelse/n et lov
brudd, straffbar hand
ling
e t
t er populært stoff i mediene og vekker interesse
hos lesere og seere. n for samfunnet er det et stort pro
blem. l tross for bedre økonomiske og sosiale forhold for
de fleste, øker kriminaliteten. e hadde man tro på at
når de materielle forholdene bedret seg, ville kriminaliteten
forsvinne eller iallfall bli kraftig redusert. Slik har det ikke "gått, og mange lurer på hvorfor.
Det bekymrer myndighetene spesielt at kriminalitet blant
barn og unge øker. Den kriminelle lavalderen er 15 år. Det vil
si at barn under 15 år ikke kan dømmes for lovbrudd som de
begår. Nå viser det seg at nettopp i denne aldersgruppa er det
en kraftig økning i kriminaliteten. Fra 199 til 2000 var
økningen på over 70 %. I 199 var det 1505 barn som ble
registrert i politiets statistikk, i 2000 hadde antallet økt til
2568. 2 % av alle 13-åringer og 3 % av alle r ble tatt
for lovbrudd. Det er mest tyveri og skadeverk de blir tatt for.
Både politi og barnevern er bekymret. e av kriminaliteten
foregår i gjenger, og flere og flere av barna går med våpen.
Denne utviklingen har gjort at mange nå etterlyser tiltak for
denne aldersgruppa.
Noen mener at man må senke den kriminelle lavalderen,
slik at også yngre barn kan få sin straff når de begår lovbrudd.
Noen ønsker at foreldrene skal straffes for skader barna gjør.
Andre mener at tiltakene må settes inn for å hjelpe barna og
deres familier på et tidlig stadium. De fleste av barna har
problemer fra de er ganske små, og de trenger hjelp fra
samfunnet. Ved å komme inn tidlig med hjelpetiltak kan man
forebygge at barna kommer i gang med en kriminell karriere
og begår stadig mer alvorlige forbrytelser. Derfor trengs det
et samarbeid mellom barnevern, skole, politi, psykologer og
foreldre, mener mange innenfor politi og barnevern.
e
Hva tror dere er grunnen til økt kriminalitet blant barn? Hva kan gjøres?
Har familien eller myndighetene størst ansvar? #4
e $ % &'()(*+,(- .t og domstoler
Domstolene avgjør om en handling er brudd på eksisterende
lov eller ikke. Domstolene er uavhengige av de andre stats
maktene. Verken Stortinget eller regjeringen (se side 148) har
noen innflytelse på hvordan domstolene dømmer. Men /01som er straffbart, avhenger av de lovene som Stortinget ved
tar. Det varierer derfor over tid hva man kan bli dømt for.
Helt fram til 1972 var det for eksempel forbudt med samliv
mellom en mann og en kvinne som ikke var gift. I teorien
kunne de som brøt loven, få bøter eller inntil tre måneders
fengsel. praksis var loven ganske lenge før den
ble avskaffet. Folk levde sammen uten å bli straffet.
Stortinget bestemmer også rammene for hva slags straff
domstolene kan gi for ulike forbrytelser. Dødsstraff ble tidli
gere brukt for flere typer forbrytelser, men har ikke vært
brukt her i landet siden , unntatt for krigsforbrytelser.
Nå er 21 år den strengeste fengselsstraffen man kan få. til
legg er det mulig å dømme noen til2 340145678 Da kan de bli
sittende i fengsel eller en lignende institusjon lenger enn 21
år. e mer på side )
Domstolene har både juridiske dommere og såkalte med
dommere, som utpekes blant vanlige folk. e rammen på side
) I alvorlige saker er det en y med ti meddommere som
r om en tiltalt er skyldig eller ikke
e
r 0
:
5-14 år
15-17 år
18-20 år
21-24 år
25-29 år
30-39 år
40-59 år
over 60
9:;8 <=>?@=>4 ABC::9;;CDBA<<E=?F8
å avgjøre GHIJHKKe
innflytelse/n påvirkning,
makt
bot L bøter se side MNå avskaffe, -et få slutt på
juridisk dommer dom
mer med eksamen i
rettsvitenskap (jus)
å oppnevne, -te utpeke,
velge ut
å være skyldig ha gjort
noe galt
55
O P QRSTSUVWSX Yt og domstoler
e Z[\]^\_\`aa`bForhørsretten avhører den som politiet mistenker for å ha begått en kriminell hand
ling. Retten bestemmer om den mistenkte skal sitte i cdefgfhgij fklifm mens politiet
fortsetter å undersøke saken. Dersom det er fare for at den mistenkte for eksempel
kan ødelegge bevis eller flykte fra landet, kan han eller hun bli dømt til varetekt.
Senere avgjør påtalemyndighetene om den mistenkte skal tiltales. Da kommer saken
opp for retten.
Hvis den mistenkte tilstår, og hvis lovbruddet ikke er så alvorlig, kan også forhørs
retten gi dom. Det er en noppfe som dømmer i forhørsretten.
Tingretten
Alle saker som ikke begynner i forhørsretten kommer opp for tingretten. I retten
møter tiltalte sammen med sinj oeicdefeq rhgoe representerer den offentlige påtale
myndigheten.
Retten består vanligvis av en juridisk dommer som er formann og to meddom
mere som ikke er jurister. Disse tre avgjør både skyldspørsmål og straffeutmåling. stuvtbb_\`aa`bLagmannsretten er en ankedomsstol, det vil si at lagmannsretten behandler saker
som allerede er behandlet i tingretten, men som minst en av partene har anket fordi
de mener at avgjørelsen i den første retten var feil.
Lagmannsretten består av tre juridiske dommere og en jury med ti medlemmer.
Juryen består av vanlige mennesker som ikke er jurister. I alvorlige saker er det juryen
som avgjør om tiltalte er skyldig. Minst sju av medlemmene må si ja til at tiltalte er
skyldig for at han eller hun skal bli dømt. Dommerne kan nekte å godta juryens
kjennelse hvis de mener den er klart uriktig. De fleste saker i lagmannsretten avgjøres
imidlertid ikke med jury. w x _a`\`aaHøyesterett er den høyeste domstolen. Dommerne i Høyesterett oppnevnes av
regjeringen. Saker fra de andre domstolene kan ankes til Høyesterett. Retten ser ikke
på om den dømte er skyldig eller ikke, men på om loven er riktig brukt, og om straffen
virker rimelig. Det er bare juridiske dommere i Høyesterett. Høyesterett avgjør saken
uten at den dømte er til stede.
Samtale
Kjenner dere til noe som er tillatt i Norge, men forbudt andre steder - eller omvendt?
Kjenner dere til noe som anses for et alvorlig lovbrudd noen steder, men ikke andre
steder? yz
Alle forbrytelser får heldigvis ikke like alvorlige følger:
Rundstjålet av strippere
{|}~ de �� fremmede damene holdt ~����� |~���� �� ��}| ���� �� ��~�|�} ������� ����� ~}|� }�|}~|� �}} �� ��� �|� �� ~���� �� �|� �� 000���}|��
- ����t at det er trist å bli bestjå
let, men vi klarer ikke å la være å
le, heller. Det er lenge siden vi
har hatt så mye moro. i får bare
være glad for at vi er like friske
som før. Ja, kanskje enda friskere
når sant skal sies, sier de to inn
barkede ungkarene i ¡�¢m i Sogn
og ¡£¤�¥�¦e til §¨�©¨¦s Tidende.
- Det var yngstemann Arne som
kom i kontakt med den ene av
kvinnene da han skulle på butik
ken ved ª«¬®¥¨n mandag.
Damen i ¯°¬¢�¨¦e var hyggelig
og ville gjerne inn og se på
huset, spesielt da Arne svarte nei
på spørsmålet om han og broren
bodde sammen med noe kvinn
folk. Ikke før var hun innenfor
døren, før den ferme kvinnen
kneppet opp blusen og viste
fram bh-en sin.
- Stripp± spurte hun. Jeg sa:
"Nei, nei, jeg er en gammel
mann." Likevel holdt hun det
gående. ²g som troll av eske
dukket en annen kvinne opp.
De to damene både steppet og
danset, med de to brødrene som
målløse tilskuere. Etter et kort
avbrekk på toalettet, hvor den
blonde damen ifølge brødrene
må ha varslet en medsammen
svoren, forsvant de to like fort
som de var kommet.
- Da var vi helt svimeslåtte,
innrømmer Arne.
Like etterpå oppdaget så Arne
at noen hadde fiklet med lofts
døren. ¡³�´t trodde han et øye
blikk at de to damene hadde gått
dit for å legge seg, men oppdaget
så til sin store forskrekkelse at
pengeskapet var tømt.
- Men for all del. Sjokket ville
nok blitt enda større dersom jeg
hadde funnet to kvinnfolk i
sengen, medgir han.
- Tyveriet må vi bare ta med
godt humør. i ser på det som et
skuespill. Skikkelig dyrt, men
absolutt underholdende, smiler
Arne. µ�¶57
· ¸ ¹º»¼»½¾¿»À Át og ÂüÄÀÃÅÁr
Æ Ç ÈÉÊËÊÌÍÎÊÏ Ðt og domstoler
rundstjålet noen har stjålet
mye fra en
å snike (snek - har
sneket) liste, lure seg, gå
forsiktig
innbarket ungkar en mann
som har vært ugift lenge
ferm frodig, fyldig, kraftig
å holde det gående fort
sette
målløs taus, uten stemme
avbrekk/et pause
medsammensvoren en
alliert, medansvarlig
svimeslått forvirret, nesten
bevissdøs
å fikle, -et plukke, bearbeide
r saken går til retten
Vanligvis er det påtalemyndighetene som fører rettssak mot
en som mistenkes for å ha brutt landets lover. Men det kan
også være at domstolene må bidra til å løse konflikter
mellom mennesker.
Slike rettssaker kaller vi sivile ÑÒÓÔÕÖ Før saken kommer opp
for retten, må begge partene møte i × ØÕÙÚÓÑÕÛÜÔÝÖ Forliksrådet
skal prøve å mekle mellom partene for å se om de kan bli
enige om et kompromiss. Dersom partene finner en løsning i
forliksråd, blir det ingen rettssak. I motsatt fall kan saken gå
til retten. ÞØß× ÙÚÓÝÕÛÜ brukes særlig når ungdom er involvert, men
bare i straffesaker. Den som er utsatt for forbrytelsen, og den
som har begått den, møter i konfliktrådet sammen med en
mekler som er upartisk. Mekleren skal hjelpe partene å
komme fram til en avtale som begge kan akseptere. Deretter
inngås det en skriftlig avtale. For eksempel kan en som har
begått butikktyveri, jobbe gratis i butikken et visst antall
timer. Når han eller hun er ferdig med jobben, er saken ute
av verden, uten at vedkommende kommer i strafferegisteret.
Det er frivillig for begge partene om de vil møte i konflikt
rådet. Dersom partene ikke kan bli enige, behandles saken av
politiet på vanlig måte.
forlik/et avtale
å mekle, -et prøve
å skape enighet
kompromiss/et en
avtale der begge
parter gir seg på
noen punkter
å involvere, -te
blande inn
å være utsatt å bli
rammet, være
offer
upartisk som ikke
støtter en part,
nøytral
å inngå en avtale
bli enige om hva
som skal gjøres
58
à á âãäåäæçèäé êt og domstoler
Tok segSTAVANGER: ëìíîn var egentlig bare ute for å
naske noen småting, men endte
opp med å bli ansatt i butikken. ïðîñe butikker i Sandnes har det
siste året inngått arbeidsavtaler
der tyver får gjøre opp for seg
ved å jobbe. Tyver som blir tatt
på fersken, jobber noen timer i
butikken og unngår dermed
rettslig forfølgelse. En ung tyv i
Sandnes kom i fjor så godt over
ens med butikksjefen at han
etterpå ble tilbudt ekstrajobb i
butikken, skriver òóôõðõö÷s Avis.
r måtte vaske busser
BERGEN, VG.
Etter å ha blitt tatt for tagging i
en buss i vår, gjorde øùúûñüöôîn
opp for seg ved å vaske selskapets
busser i en uke.
I konfliktrådet ble skoleeleven
dømt til ý0 timers samfunns
tjeneste, og i forrige uke "sonet"
han straffen hos busselskapet þõüa Trafikk i ÿîñôîö.
Hver dag etter skolen møtte
han opp for å vaske busser etter
ungdommers herjinger i kjøre
tøyene.
- Jeg er glad for at jeg kan
gjøre opp for meg på denne
måten, sier taggeren tilïõöõ-
posten.
Avdelingsleder iþõüa Trafikk i ïõöõ, �ðe þñ�öíüô�, sier til
avisen at selskapet årlig bruker et
sekssifret beløp på vasking og
rengjøring av busser. þõüa Trafikk har inngått et
prøveprosjekt med konfliktrådet
i ÿîñôîö, og tidligere i høst ble
en annen tagger �ø�� pålagt å
vaske busser i ý0 timer i stedet
for å betale en bot på�
0 000
kroner.
Han synes det var voksent gjort
av øùúûñüöôîn å gjøre opp for seg
ved å vaske busser. � Han var et positivt tilskudd
og en kløpper til å jobbe, sier ���� h til ��.
e
l innholdet av artiklene til hverandre to og to.
Hva synes dere om slike løsninger
59
� � ���������� �t og domstoler
Noen vanlige straffereaksjoner ������ !!�����"� er en form for advarsel. Det blir særlig gitt hvis det er første gang
noen begår lovbrudd i mindre alvorlige saker. Man kommer i strafferegisteret, men
slipper å sitte i fengsel. #$%���&& er en bot som kan ilegges av påtalemyndigheten ved mindre alvorlige lov
brudd. Hvis man godtar forelegget er saken avgjort og man kommer i bøteregisteret.
r man ikke forelegget sendes saken til retten som kan avsi dom. m man
blir dømt kommer det i strafferegisteret. n på forelegget er avhengig av j
hvilket lovbrudd det er og den økonomiske situasjonen til lovovertrederen. '(��% er penger domstolen kan idømme ofte i kombinasjon med fengsel. Både fore
legg og bot er penger som må betales til staten.
Erstatning er penger man må betale til den som er blitt utsatt for forbrytelsen.
Erstatningen skal dekke utgifter og tap som offeret har hatt som følge av forbrytelsen. '��)!&�� * �!&"��""�%�** l si at man får en dom, men man slipper å sone den i fengsel -
på bestemte betingelser. Men man kommer i strafferegisteret, og dersom man bryter
betingelsene og for eksempel begår nye lovbrudd, kan man likevel komme i fengsel.
Ofte gjøres en del av straffen betinget, mens resten blir ubetinget. +,��)!&�� fengselsstraff må sones i fengsel. 1 års fengsel er maksimal straff. Det kan gis
for spesielt brutale drap og også for alvorlige narkotikaforbrytelser. de fleste tilfeller
slipper den dømte ut på prøve før hele straffen er sonet. #$%-�%)!& kan man bli dømt til dersom man blir ansett for å være for farlig til å slippe
ut. Det vil si at man holdes i en fengselslignende institusjon så lenge man regnes som
farlig. Maksimumsdom er 1 år, men forvaringsdommen kan forlenges flere ganger
og kan i teorien føre til at en farlig forbryter blir sittende inne hele livet. .�/* !!""�%�** kan gis i stedet for fengselsstraff i noen tilfeller der retten anser at det
vil være med på å få den dømte tilbake til et normalt, lovlydig liv. Den dømte må
gjøre nyttig arbeid i samfunnet i fritiden eller i helgene. Dersom ikke arbeidet blir
gjort, skal dommen sones i fengsel.
01
23 345678 93:69;6<9;;9Samtale
Hva slags straff ville dere gi i disse tilfellene:
- g av 200 gram heroin
- En 1 åring stjeler ti pakker sigaretter fra en kiosk
- Kjøring med 5 i promille for å bringe en syk person til
sykehus
- Bruk av hasj på privat fest
- En mann skyter og skader en innbruddstyv alvorlig
- Skattesnyteri for millioner kroner
- 20-åring sparker til naboens hund så den dør
Oppgave
Bruk aviser.
Hva slags lovbrudd er omtalt?
Hva slags straffer får folk?
Diskuter saker som får stor oppmerksomhet for tiden.
6=
- Forholdet til naturen
>?
v @ A Forholdet til naturen
å den ene siden sier man at nordmenn er hjemmekjære og
holder seg mest hjemme hos seg selv. De bruker mye penger
på å pusse opp hus og leiligheter og på å kjøpe møbler. På
den andre siden sier man at nordmenn er et friluftselskende
folk, som går på tur i allslags vær og egentlig har det best når
de er ute i naturen.
Nå skal man jo ikke stikke under en stol at det
er ganske mange nordmenn som ikke kjenner
seg igjen i beskrivelsene av et tur-
gående folk som er født med ski på
beina. å her i landet finnes det
urbane mennesker som påstår at de
trives på asfalt og som begrenser frilufts
livet til en tur på friluftsrestaurant i
pent vær. e mange nordmenn
sier rett og slett at de er fornøyd
med at klimaforandringer
har ført til mildere vintrer
og mindre snø.
har fremdeles atskillige tilhengere her i landet. For mange er
det en helt selvfølgelig del av søndagen å gå på tur. I en
undersøkelse ble det spurt hva som er viktig når man tenker
på "det gode liv". 95 % nevnte at naturen var viktig for dem
Interessen for naturen og for friluftsliv er også ofte et viktig
punkt når folk skal beskrive seg selv. Det ser vi for eksempel i
kontaktspalter i avisene der folk kan skrive for å finne en
partner som de passer sammen med. e er forholdet til
naturen en sentral del av det innsenderne forteller om sin
egen personlighet.
Det er en gammel tradisjon at alle har rett til å ferdes i skog
og mark. Man kan gå tur, plukke bær og sopp og bade i sjøen v eller i elver - også når et område har en privat eier. Dette er
regulert i en lov, Friluftsloven fra 1957. Hovedregelen er at
man skal kunne ferdes fritt til fots de fleste steder. n
har ikke lov til å sette opp gjerder eller skilt for å hindre folk i
å gå tur på steder der de etter loven har rett til å gå. r
som er dyrket, eller som ligger i nærheten av eierens hus,
BCDEFGHIg JKKKL Jeg liker turer i skog
og mark året rundt. På
ski om vinteren og med
fiskestang om sommeren.
Det beste jeg kan tenke
meg er å sitte ved peisen
på hytta med god mat og
et glass rødvin etter en
lang dag ute i naturen -
helst sammen med deg.
Hvis du tenker som meg,
nøl ikke med å svare. Ma
oss møte våren sammenNOPQ RS TUUå stikke under en stol
prøve å skjule
urban som er knyttet til
byen
å trives - trivdes like seg
tilhenger/en en som er
positiv til VWXYn
spalte/n del av en avis
side
å ferdes dra
grunneier/en den som
eier jord
å hindre, -et stoppe,
holde tilbake Z[\Z[] _`ab[n hvile cd^e[a^]^_`ab[n fritak
fra å følge en lov
forbeholdt reservert for daa^\_[Zedafb[n inn
stramning
tomt/a el. -en et stykke
jord
6g
Men friluftsliv og turgåing
h i Forholdet til naturen
t
Bjørka.
Bakken.
Himmelen. jkn skulle vore malar. lmknt i kvitt i kvitt.
Så vakkert.
Eg berre stirrer
ut av vindauget.
I naturage.
Det skin som eit postkort.
WINTERTIME IN NORWAY.
Men noko manglar
likevel.
I biletet.
I vintersolskinskvitna.
Ein kjærast
frå Senegal, kan hende.
Kjem ho, kjem eg. opq rstkvitt hvitt
berre bare
skulle vore skulle ha vært
age respekt
biletet bildet
vintersolskinskvitna det
hvite skinnet fra vintersola
m kommer
gårdsplass, hage og lignende, må man derimot normalt holde
seg unna. Kravet til folk som bruker annen manns eiendom,
er naturligvis at de ikke skal legge igjen søppel eller skade
området.
Langs sjøkanten blir det noen ganger konflikter. Folketallet
har økt. Folk får mer og mer fritid, og behovet for rekrea
sjonssteder øker. Friluftsmyndighetene ønsker å redde mest
mulig av områdene ved sjøen for vanlige mennesker, mens
grunneierne ønsker å ha sin private strand og båtplass i fred.
I 1965 vedtok Stortinget et forbud mot å bygge hus nær
mere sjøen enn 100 meter. På den måten ville man sikre folk
fri adgang til sjøen. Men kommunene kan gi dispensasjoner, og
nå viser det seg at det fremdeles bygges langs strendene.
Kommunene gir mange enkelteiere dispensasjon, slik at det
stadig kommer nye byggverk som hindrer folk i å gå langs
kysten. Langs Oslofjorden er 57,1 % av strandområdene
utbygd.
- Strandsonen representerer nasjonale naturverdier som
staten må sikre. Adgang til sjøen skal ikke være forbeholdt
dem som har arvet eiendom eller har mye penger, sier lederen
i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim.
- Det trengs en innskjerping for at verdifulle strandområder
ikke skal gå tapt for framtiden, sier lederen i Stortingets
miljøkomité.
Likevel går det tregt å sikre arealer. Mange huseiere som
eier kostbare tomter ved sjøen, vil gjerne hindre at andre
spaserer eller bader på deres tomt. Noen eiere setter opp
gjerder eller skilt med "adgang forbudt", "privat område" og
lignende - selv om området ligger såpass langt fra huset at de
ikke har lov til å hindre fri ferdsel.
e
Tenk dere at dere har et barn på tre år som skal begynne i
barnehage. Dere har mulighet for å velge friluftsbarnehage
(se side 65) eller vanlig barnehage. Sett opp så mange argu
menter dere kan finne bådeu vw
og xvy de to alternativene.
Lag en diskusjon mellom en politiker som vil sikre vanlige
folk adgang til et fint område ved sjøen, og eieren som har
satt opp gjerde for å holde folk borte. z{
| } ~�������t til naturen
������ ������� hage ������ � ��� ����� ����� �� ���� ������� ��� �� � ��� ��������� �� ���¡�¢� ����£¤¥¦§¨£¥©ª¦ «£§¨¦¬£¦§®¯£¨¦ °¥¦±¦§ © ¤£¨±¦¥ ±²³³¦§ ±¦¥ µµ ¨£¥²§«£§¶·¸¹º»¸¼ ¸½½¸¼¾ ¼¿½À¾ ÁÂà º¼·¸¹ º»¸¼Ä ž Á¸ ¹º¼ ½¿Æ¸ ú¼·¸¹º»¸¼ ¿ÆƸ ·Ç¸·����È ���� ��� �����É ���� �� ���� ÊË��� ����� �� ����� ���Ì Ì�� Ì� Í�� ÍÎÏÏ����� Î� Ð �Í�� �� ������ ÎÑ ÑÐÈ Ð ÌÎÒ Ó�� ÎÑ Ï�Ì Ï����Ñ��Ñ ÎÑ �È ����Ñ� Î��ÑÐ�ÔÕÖ×ØÙÚÛÜÝÞÕßàßÕÖÕÖ×Ö àáÚßÖÚÖÚâ Úá ÛÕÖØ Õßã ÛÕÖØä åæ Ö×ØÚÖÛ ×áÕÔÚãßæàßÛ ÖÕÕÖÚÐ����Ì���É men ÏÐ��� �� at����� �Í�� ��� ÑÎÌ� Íç ��� Ï�Ì ������� ÎÑ Ì��è�
med Ï����Ñ��Ë��� �Í��è������ �� ����� � ������� èé�Òe
Hva slags holdning til êëìíîïr uttrykker diktet "Regn"?
Hva slags følelser har mannen som
sitter og ser ut av vinduet i "Vinterkvitt"?
Regn
En er en og to er to ðvi hopper i vann
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi ñòóôôõr på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en og to er to -
vi hopper i vann
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag. ö÷øùú ûüý þùÿ�� ����ü6�
� - ����� t t i l ���� n
Kart over Framferden
1893 - 96 n - r o
Noen skiløpere og "turgåere" har fått en sentral plass i
nordmenns bevissthet. Det gjelder nok først og fremst
Fridtjof Nansen (1861-1930). Han var en helt i
sin tid, og fremdeles vet de fleste nordmenn
hvem han var.
Fridtjof Nansen var naturforsker,
og han var særlig interessert i arktiske
strøk. Grunnlaget for hans berøm
melse ble lagt da han i spissen for
fem andre unge menn foretok en
meget strabasiøs og risikabel skitur
tvers over Grønland. Hans mest
kjente ekspedisjon er imidlertid for
søket på å nå Nordpolen. Der hadde
ingen ennå satt sin fot.
Nordpolen er ikke fastland, men områ
det omkring polen er dekket av is som
beveger seg. Nansen ville prøve å nå Nord-
66
������ og ��������� ������� ! �"#$
polen ved å følge isens bevegelse. Skip hadde tidligere blitt
knust av isen, så Nansen fikk bygd et spesialskip, Fram, som
var sterkt nok til å tåle å bli frosset inn i isen. Planen var at
isen skulle føre skipet mot Nordpolen.
I seilte Fram østover langs kysten av Sibir. Da de
nådde fram til iskanten, lot de skipet fryse fast i isen, slik de
hadde planlagt. t ble de ført mot nordvest med
isen. Hele tiden arbeidet de ivrig med vitenskapelige obser
vasjoner, i tillegg til å gå på jakt for å skaffe mat.
Men etter omtrent ett og et halvt år innefrosset i isen,
forsto Nansen at det gikk for langsomt. Det så også ut til at
de ville passere Nordpolen mye lenger sør enn de hadde
tenkt seg. Da bestemte Nansen seg for å prøve å komme
fram til selve polpunktet på ski.
Sammen med et annet av ekspedisjonsmedlemmene,
Hjalmar , la Nansen i vei. De hadde med seg tunge
kasser med måleinstrumenter i tillegg til våpen, mat og to
kajakker. Utstyret ble lastet på tre hundesleder.
Det ble en svært hard tur. n var minus 0
grader, og de hadde vanskelig for å få sove på grunn av kul
den. t ble stadig dårligere, og noen ganger var det så
vidt de kom seg framover. Etter noen uker innså de at det
var umulig å fortsette, og på og nord måtte de snu.
De var ikke kommet fram til Nordpolen, men de var kom
met lenger nord enn noen hadde vært før dem. I tillegg
hadde de samlet inn store mengder vitenskapelige data.
På tilbakeveien var de flere ganger i livsfare. De havnet i
det iskalde vannet mellom isflakene, og de var i slåsskamp
med isbjørn. I perioder var det vanskelig å skaffe mat både
til mennesker og hunder, og nesten alle hundene måtte slak
tes for at det skulle bli mat nok til resten. De klarte ikke å
komme tilbake til skipet, men fortsatte å gå mot sørvest. I
fire måneder fortsatte de. Så kom de endelig fram til åpent
vann, og de kunne sette seil på kajakkene og bevege seg sør
over med større fart.
Etter en ukes tid kom de fram til ei stor øygruppe som
heter Frans s land. Der gikk de i land, og for første
gang på to år satte de beina på fast land. Det var sensom
mer, så deler av øya de kom i land på, var snøfri. De fant
rennende ferskvann, og det var nok av dyr å jakte på, så de
følte at dette var rene luksuslivet
% - &'()'*+,t til -./0(,n
1234 56 789: har sitt eget ;<=><; i Oslo. Roald
Amundsen brukte også
skipet til Antarktis, da
han som den første nådde
fram til Sydpolen i 1911.
På Frammuseet kan vi se
mye av utstyret som ble
brukt på ekspedisjonene til
Nordpolen og til Sydpolen.
"Skiløping er den mest
nasjonale av alle idretter,
og en herlig idrett er
den. Fortjener noen
navnet idrettenes idrett,
så er det den."
Fridtjof Nansen ?@
A - BCDECFGHt t i l IJKLDHn
bevissthet/en tanker
helt/en ideal, beundret
person
arktiske strøk områdene
rundt Nordpolen
å foreta (foretok -
har foretatt) gjøre
strabasiøs veldig slitsom
risikabel farlig
ivrig energisk, aktiv MNOPQRSOTMUVPn under
søkelse
å legge i vei starte
innse (innså - har
innsett) forstå
flak/et flatt stykke
å havne, -et komme
å skaffe, -et få tak i
med friskt mot med en
positiv innstilling
tilbringe (tilbrakte -
har tilbrakt) oppholde
seg, være
å slippe (slapp - har
sluppet) taket løsne
kurs/en retning, vei
å padle, -et ro med
padleårer, i kajakk og
kano
opinion/en (folke)-
meningen
forløper/en en som
kommer før
innsats/en arbeid
sultrammet som lider
av sult
Men fremdeles befant de seg langt fra bebodde områder,
og nå kom vinteren. De ble enige om at de var nødt til å
vente til neste vår med å prøve å komme videre.
Med friskt mot begynte de å forberede seg til å overvintre.
De gravde løs store steiner med hendene og bygde seg et
steinhus, tre ganger to meter stort. I dette huset tilbrakte de
ni mørke og kalde måneder. Men endelig slapp vinteren taket,
og Nansen og WXYZ[\]n kunne sette kursen hjemover. De satte
kajakkene på vannet og begynte å padle langs Frans WX\]^s land
med kurs mot Svalbard.
Begge var klar over at de kanskje aldri ville klare turen,
og lettelsen var nok stor da de plutselig en dag fikk høre
menneskestemmer og hunder fra den øde isen. Det var en
engelsk ekspedisjon som oppholdt seg i nærheten _ Det ble et
hjertelig møte, og med engelskmennenes skip kom Nansen
og WXYZ[\]n tilbake til Norge , mer enn tre år etter at de
hadde forlatt landet. Og der ventet
gode nyheter Fram var også kommet
tilbake til Norge - ei uke før Nansen
og WXYZ[\][ .
Nansen ble hilst som nasjonalhelt da
han kom tilbake. Han reiste rundt i
mange land i Europa og Amerika og
holdt foredrag om ekspedisjonen. a]d
flere universiteter fikk han æresmedal-b. jer, og det var stor festivitas omkring
ham. Etter ekspedisjonen skrev han
både vitenskapelige avhandlinger og mer populære bøker.
I cdef, da Norge ønsket en løsrivelse fra Sverige (se side
105), var Nansen aktivt med på å påvirke opinionen i andre
land. Senere i sitt liv møtte han som norsk representant da
forløperen for FN, Folkeforbundet, ble dannet i cdge. Der
ble han engasjert i arbeidet for å hjelpe krigsfanger og flykt
ninger. I cdg2 fikk han Nobels fredspris for sin store innsats
for flyktninger, hjemløse og sultrammede mennesker i flere
deler av verden. Særlig i Ukraina og Armenia spilte Nansen
en viktig rolle. a]d årsskiftet cdddhgee0 ble Fridtjof Nansen kåret til nitten-
hundretallets nordmann av leserne i en avis. Nansen levde i
en tid da det var behov for å markere Norge som nasjon, og
vi må kunne si at han var med på å skape en norsk identitet.
6i
j - klmnlopqt ti l rstumqn
- Jeg håper at denne turen til Sydpolen kan vise andre, særlig
jenter, at det meste er mulig, også når vi våger oss inn på nye
og ukjente arenaer.
For å oppfylle en drøm må den gjøres om til et mål, så kan
man starte planleggingen. Deretter følger hardt arbeid. De
fleste mål kan nås, bare motivene er ekte og sterke nok. vwv Arnesen: Snille piker går ikke til Sydpolen
e
Hvorfor tror dere noen trosser farer og plager og gir seg ut
på ekspedisjoner til steder som Nordpolen og Sydpolen?
Liv Arnesen (f. 1953) var
den første kvinnen som
gikk alene til Sydpolen, i
1994. Hun er lærer, og
hun bruker blant annet
Internett til å oppfordre
jenter til å våge å følge
sine drømmer. Hun har
også skrevet en bok som
heter "Snille piker går
ikke til Sydpolen ".
6x
yz{|z}~�t ti l ��� �{�n n a n
å understreke, -et
legge vekt på
tilfredsstillende aksep
tabel, godkjent
utnyttelse/n (hensyns
løs) bruk
levestandard/en for
bruksnivå
å anklage, -et si at
noen gjør noe galt
pattedyr dyr som føder
levende unger
bestand/en mengden av
dyr innenfor et område
trussel/en fare, noe
som kan ødelegge
(miljøet)
å sette (satte - har
satt) til livs spise
fredet beskyttet ved
hjelp av lov
Ifølge en amerikansk undersøkelse ligger Finland, Norge og
Sverige på toppen av en liste over land med best miljø og
helse, men forskerne understreker at heller ikke i disse
landene er situasjonen tilfredsstillende.
k utnyttelse av naturen har i stor grad vært
viktigere enn å bevare den. Over hele verden merker man nå
konsekvensene av dette. Mange ressurser er i ferd med å ta
slutt, og man snakker om faren for en global oppvarming.
Slike klimaendringer kan få store konsekvenser for mange"
områder av verden.
Dette har satt ny fart i miljøarbeidet i mange land, og det
har vært flere internasjonale konferanser for å bli enige om
tiltak som kan stoppe eller i alle fall begrense vår ødeleg
gelse av det miljøet vi er avhengige av.
Engasjementet for miljøvern var stort her i landet, som i
mange andre land, i - og . i opplevde en
"grønn bølge". o Harlem Brundtland ledet fra FNs
spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål. I sin
rapport innførte kommisjonen begrepet "en bærekraftig
utvikling", og mange håpet at nå skulle utviklingen snus i
riktig retning. Men mot slutten av t ble det lagt
stadig mer vekt på økonomisk vekst, og kravet om økning av
den personlige levestandarden ble mer og mer dominerende.
De "grønne" verdiene kom i bakgrunnen.
I en rapport fra D (organisasjonen for økonomisk
samarbeid og utvikling) i 2001 får Norge kritikk for sin miljø
politikk i de siste årene. Norge anklages både for å svikte
internasjonale avtaler og for manglende innsats på hjemme
bane. På områder som olje- og gassproduksjon, fiske og
transport har økonomiske interesser vært viktigere enn miljø
hensynene.
Internasjonale miljøorganisasjoner har tidligere kritisert
Norge for jakt på sjøpattedyr som hval og sel. Motstanden
mot hvalfangst gjaldt både frykt for at hvalen kunne bli
utryddet, og dessuten en motvilje mot å drepe så intelligente
dyr. Når det gjaldt selfangst, konsentrerte protestene seg
særlig om at det i stor grad ble jaktet på selunger.
Fangsten av hval og sel har tatt nesten helt slutt. Nå er det
svært mye sel i havet, og også bestanden av noen hvalarter ��
har økt voldsomt. N o e n mener at disse dyrene nå er blitt en
miljøtrussel, siden de setter til livs store mengder fisk.
Dermed har kritikken mot fangst av sel og hval blitt mye
svakere.
For tiden får Norge internasjonal kritikk for ikke å gi
plass til ulven i norske skoger. Ulven er fredet, men gang på
gang gis det tillatelse til å skyte ulv fordi den tar sau som
går på beite.
� - ��������t til ������n
��� Harlem Brundtland
var miljøvernminister fra
1974 til 1979.11986
ble hun statsminister og
dannet en regjering der 8
av 17 regjeringsmedlem
mer var kvinner. Nå er
hun leder for Verdens
helseorganisasjon
(WHO).
��
7�
Noen problemområder ������� av skadelige stoffer
Sterk økonomisk vekst og manglende vilje til restriksjoner
fører til et stadig høyere energiforbruk. Vi får økning i
utslipp av gasser som 2 i stedet for en reduksjon.
� - � ¡¢ £¤¥t ti l ¦§¨©¡¥n
ª«¬® ¯°¬ «®± ²³ °´¬µ®°¬«¶ ®µ±«Norge har gjort lite for å utvikle alternative energikilder
som vindkraft, bølgekraft og solenergi. noen tilfeller er
det naturvernerne som har stoppet vindmølleutbygging,
fordi de mener vindmøllene ødelegger landskapet og for
styrrer fuglelivet. ·¶ °´´ og ±¹ ®¶«®®«®±n avfall øker med den økonomiske veksten.
r utvikler metan, og mange giftige stoffer
slippes ut i naturen. Arbeidet med resirkulering, eller
gjenvinning, er kommet i gang, men fremdeles blir det
kastet mye avfall. º��»n ville laksen i elvene er truet av utryddelse og sykdommer.
sjøen blir det fisket for mye av viktige fiskeslag, som for
eksempel torsk, og bestanden blir stadig mindre. e
fiskeriforskningen skyldes det ikke bare overfiske. l og
hval spiser to til tre ganger mer fisk enn det fiskerne tar,
har forskerne regnet ut. ¼½¾¿À ÁAv rovdyrene er g ulven truet. t er høyst noen titalls
ulver i norske skoger. n angriper noen ganger sauer
som går på beite, og de som ønsker å sikre ulven plass i
norsk natur, kommer ofte i konflikt med sauebøndene, som
vil at sauene skal ferdes trygt i fjellet.
Samtale
Hvilke områder innenfor natur- og miljøvern er mest fremme
i mediene for tiden? Hva er viktig der dere bor? Hva er viktig
i andre land dere kjenner?
n begrens
ning, regulering
å være truet være i fare
for å forsvinne
utryddelse/n det å bli
borte, fjerning
rovdyr dyr som spiser
andre dyr
73
n vil lokke
turister med t
Fiskeriminister ÂÃÄÅn ÆÇÈÃÅÉÊÄn (Høyre) ønsker at
jakt på kystsel skal selges som
en ny opplevelse for turister.
- ÂÄËÌÍÎt i vill norsk kystnatur
bør kunne selges som et eksÏklusivt produkt til turister. Det
er jo ingen forskjell på å selge
jaktlisenser på elg og å selge
slike lisenser på sel. Dette kan
bli en slagerÐ sierÆÇÈÃÅÉÊÄn til
bladet ÑÒÓÔÕÖ×ØÙDet kommer nå et kor av proÏtester mot en planlagt jakt på
to ulveflokker ved grensa til ÂÃÄÚÅÉÄ. Tillatelsen til jakt ble
gitt etter press fra sauebønder
og lokalpolitikere. Verdens
naturfond har protestert Ð og i
helgen skrev både den ameriÏkanske storavisen ÛÜ× Ý×ÞYork ÛÒß×Ó og den engelske ÛÜ× àáÓ×Öâ×Ö at det er uforståÏelig at nordmenn jakter på
Fiskeriministeren mener at det
er nødvendig å redusere selbeÏstanden for å skape balanse i
naturen.
- Vi tar ikke ansvar hvis vi kun
dilter etter de ekstreme naturÏvernerne. Det er for mye sel
nå. Den setter til livs store
mengder fiskÐ og vi må fjerne
flere dyrÐ sier ÂÃÄÅn ÆÇÈÃÅÉÊÄã. ÝÛäå æççèulv. éãÈÚe rovdyr dreper
mange flere husdyr enn ulven
gjør. êÄd sine naturforhold
og sin gode økonomi burde
Norge ha anledning til å gi
plass til et dyr som ulvenÐ blir
det sagt.ÆÍãd i ÂëÚÏìÇÚíîa er
kommet mye lenger i å aksepÏtere ulven som en naturlig del
av et naturområde. ÝÛäå æççè
Protester t k t
e
To og to refererer hovedinnholdet i artiklene for hver
andre. Diskuter innholdet av artiklene.
74
ï - ðñòóñôõöt ÷ øl ùú÷ûòöù
r eneste l üi låner og kjøper og selger
Blå er vår eneste himmel på tyvenes markedsplass.
grønn er vår eneste jord. Vi raner oss selv og menneskenes hjem.
Her er vår eneste fremtid Det fins ingen reklame for dét:
nå setter vi våre spor. Et hav - et fjell - et tre.
Vi som har kunnskap og viten Men ørkenen ruller nærmere nå
om forfedres uforstand: og tvinger oss til å forstå:
De hugget ned skogen med jernøks Det haster, det haster
og matjord ble skylt vekk med vind og vann. det dør en dag hver eneste natt
Det ga kortsiktig vinning og i morgen er retten satt.
mens sporene står.
Og arven er vår! Vi er skyldige alle
ingen går fri.
Vi som har kunnskap og viten Hvilken arv gir vi?
og farligere redskap enn dem -
vi handler med samme uforstand. Blå er vår eneste himmel
Vi vil ikke vite at vinning kan grønn er vår eneste jord.
gi tap som slekter må leve med. Her er vår eneste fremtid
Vi skapte oss velstand nå setter vi våre spor.
og lar den forgiftes av egen suksess. Sidsel Mørck
Vi vil ikke se
at en enda rikere rikdom
gjør jorden fattig og arm.
Vi vil ikke høre
at fremtiden gråter
gjennom øyeblikkets larm.
ýþ
7 - Den eldste historien
Helleristninger er bilder og ÿ������� skåret eller hug
get inn i feilet. Bildene
viser både mennesker, dyr
og skip. De eldste er fra
steinalderen. Over 1000
slike områder med figurer
er funnet her i landet. Ved
Alta i Finnmark ligger det
største helleristningsfeltet i
Europa.
De e e
Vi vet lite om de første menneskene som kom hit etter at
istiden tok slutt for 1 år siden. De arkeologiske
funnene viser at det kan ha kommet mennesker fra ulike
kanter. Både i Finnmark, d og på Vestlandet er det
funnet spor av tidlige bosettinger.
Etter hvert endret klimaet seg, og temperaturen steg. f
eldre steinalder var klimaet i deler av Norge omtrent som
det er i e i dag, altså flere grader varmere enn
nå. Antakelig var det slett ikke så verst å
leve her i landet på den tiden.
Menneskene levde av det de kunne fange
og finne. t i havet var rikt, og i de
store skogene var det mange slags dyr.
tillegg samlet menneskene spiselige planter.
r laget de seg av horn og bein fra
dyrene de fanget, og av tre og stein fra
naturen. t eneste tamme dyret folk
hadde i eldre steinalder, var hunden.
For omtrent 0 år siden begynte folk
noen steder i landet å dyrke jorda og holde
husdyr, og jordbruk og fedrift spredte seg
etter hvert og ble stadig viktigere. Antakelig
var det så mildt klima at dyrene kunne gå
ute hele året.
De aller første metallfunnene her i landet
er . år gamle. Noen av bronse-
tingene som er funnet i Norge, er produsert
i land i Sentral-Europa. n noen er også
produsert her i landet. Norge må altså ha
vært med i en form for internasjonalt varebytte og en inter
nasjonal utveksling av kunnskaper.
Arkeologiske funn fra bronsealderen tyder på et samfunn
med en viss rikdom. Mange av bronsefunnene er våpen og
smykker som er lagt ned i gravhauger. Både i kvinnegraver og
mannsgraver er det funnet verdifulle gjenstander. Forskerne
76
regner med at det var en kultur der det var store sosiale for
skjeller, og at det var de mektige som fikk så store graver, og
som eide gjenstander av bronse. e egnet seg ikke
spesielt godt til å krige med. De ble antakelig mest brukt for
å demonstrere makt og rikdom. Det er heller ikke funnet
festninger eller andre ting som tyder på krig i denne perioden.
t kom sent til Norge. De eldste jernsakene som er
funnet, er omtrent 0 år gamle. n var sterkere enn bronse
og ble brukt til våpen og til redskaper. Redskaper av jern
gjorde det lettere å pløye jorda, og dermed kunne innbyggerne
ta i bruk større områder til dyrking.
Fra slutten av bronsealderen ble imidlertid klimaet stadig dår
ligere, og både klimaet og naturen ble mer lik det vi har i dag.
� - �n eldste historien
Nesten ��� � gamle
bronsegjenstander, funnet
i en kvinnegrav� ����� Jæren.
redskap/et verktøy, utstyr til å spre seg komme til flere ���������) forsvar
å arbeide med steder å pløye ����a bearbeide jorda
et tamt dyr dyr som tilhører å tyde på gi inntrykk av, se ut med spesielt redskap ���� !menneskene som
fedrift/en hold av husdyr festning/en et anlegg for
77
" - #$n eldste historien
e r
Vi deler ofte historien inn i perioder etter hva som er mest karakteristisk for denne
tiden. De klimatiske forholdene og den teknologiske utviklingen er veldig ulik i for
skjellige deler av verden. mange land i Asia og Sør-Europa begynte for eksempel
bronsealderen mer enn tusen år tidligere enn den gjorde i Norden. Inndelingen og
årstallene under gjelder for forholdene i Norge.
Istiden
Den siste istiden var slutt for 0 000 år siden. Da hadde store deler av Nord-
Europa vært dekket av is i mange tusen år. Her i landet begynte isen å smelte langs
kystene for omtrent 12 000 år siden.
Steinalderen %&'() *+),-.&')( (mesolittisk tid) til /.0 4000 før Kristus
Innbyggerne var jegere, samlere og fiskere. De hadde enkle redskaper laget av stein,
tre, bein og horn. Klimaet var relativt mildt. 1-2() *+),-.&')( 3-)4&,++,*5 +,'6 78889:;88 < =( >(,*+?*Folk begynte med jordbruk og fedrift ved siden av fangst og fiske. e ble
bedre da en begynte å slipe flint- og steinredskapene.
I @AB CD EF GCH AIJDC KILMNOPQRSR RTTRQUVVWTXW YZR*5(,< +*[ (\5 +.++ i ](?5 her i ^_`abcd efghc_ib`b g_^^bhQXSRQ jk YRWTlQm jQ RS WTjQPRZ no QRTTR WTQRpRQ WjqPRTrstuvwxy z {|} ~t� x �t��bein�� ������ ������ �������� � ��� �������� ��� �������
�(4-*).&')()-:;88 < =( >(,*+?* +,& 88 \(< =( >(,*+?*Bronse kom i bruk til redskaper, våpen og smykker, ved
siden av de tradisjonelle materialene. Det foregikk handel
over store områder. Klimaet ble kjøligere. Fra slutten av
bronsealderen fantes det en egen samisk kultur i den nordlige
delen av landet.
Jernalderen %&'()¡ )(-.&')( 88< =( >(,*+?* +,& 788 )++)( >(,*+?*g år 500 før Kristus regner vi med at jernalderen
begynte her i landet. n var sterkere enn bronse og ble
brukt til våpen og til redskaper. Fra denne tiden er de eldste
funnene av innskrifter med runer. 1-2()¡ )(-.&')( 788 +,& :8 8 )++)( >(,*+?*Dette var en periode med mye uro i Europa etter Romerrikets
fall. Store folkegrupper flyttet på seg. Folketallet økte kraftig
her i landet. I ¢£¤£¥¦§£¨©¥ 0 etter ) dro
mange nordmenn ut og bosatte seg andre steder.
78
ª - «¬n eldste historien
e fram 0 år gammel tyggis For 3000 år siden gikk et barn
på ®¯°±²a i Finnmark og tyg
get tyggegummi. ³®n har arkeo
logene nå funnet. ´²µµ®°¶·®n har tydelige merker
etter tennene til barnet. Funnet er
sjeldent og inngår i en rekke av
rike funn fra den lille øya uten
for Hammerfest. Arkeologene
har blant annet funnet økser,
kniver, spydspisser og harpun-
spisser. Folket som bodde på ®¯°±²·, har i stor grad ¯¸¶¹º»t seg av havet. ³e har utnyttet fisk,
fugl, sel og småhval.
Funnene bekrefter at det har ¶º»t bosetting i ¼®½¾¿À¸¹¹Á·»k i
1Â ÂÂÂ
år. Arkeologene tror at
de første menneskene bare var
der noen dager om gangen for å
drive fiske og fangst. Senere kom
det familiegrupper som bosatte
seg der, men sannsynligvis bare
om våren, sommeren og høsten. Ã dag ligger øya naken og bar ute
i havet, men for noen tusen år
siden var klimaet mildere, og øya
kan ha vært skogkledd, sier pro
sjektleder Anders Hesjedal. Äm få år kan øya få iland
føringsanlegg for gass, dersom
Stortinget vedtar utbygging av
Snøhvitfeltet, og det er grunnen
til at disse utgravingene er satt i
Aftenposten ÅÆÇÈÆÈÇ
kvae/n gult stoff fra
bartrær, harpiks
spyd/et våpen til å kaste
eller stikke med
harpun/en redskap til å
fange sel og hval
å livnære seg skaffe seg
mat
å bekrefte, -et vise at
noe er riktig
Samtale
k dere at dere skulle leve som i steinalderen. Hvilke
sider ved livet tror dere at dere ville like? Hva ville dere
savne mest fra livet i moderne tid?
r i klassen viktige arkeologiske funn fra ulike land
og fortell om den tidlige historien andre steder.
n forholdene i e i eldre tid med forholdene
i andre land dere kjenner.
Metaller (kjemisk
tegn)
kobber (Cu)
tinn (Sn)
gull (Au)
sølv (Ag)
jern (Fe)
bronse - legering av
kobber og tinn
legere - lage metall
blanding ved å smelte
metallene
79
n
Siste del av jernalderen i Norden er kjent som vikingtiden.
Folk i n levde for det meste av jordbruk, fangst og
fiske. n i tiden før vikingtiden hadde folketallet økt så mye
at det var vanskelig å skaffe nok jord til alle. Det kan være en
viktig grunn til at stadig flere reiste ut for å lete etter nye
muligheter. De hadde svært gode skip som kunne seile over
åpent hav, og dette var en viktig betingelse for vikingferdene.
Mange menn dro ut på langtur med skipene om sommeren,
mens kvinnene passet på gården hjemme. Andre dro ut med
hele familien og tjenestefolkene og dyrene for å slå seg ned på
nye steder.
Vikingene reiste ut både fra Sverige, Danmark og Norge.
Og de reiste langt. Svenskene dro for det meste østover. De
seilte på de russiske elvene og kom helt til Istanbul i .
e dominerte i d og Frankrike, mens mange av
nordmennene dro vestover til øyene i , til d
og til . e kom også helt til Newfoundland i
Nord-Amerika. Det er funnet rester av vikingbosettinger der,
og sagaene forteller at vikingene gjorde flere turer dit. Men
noen av dem ble antakelig drept av indianerne som bodde der
fra før, og det ble ikke noen langvarig bosetting.
Andre steder slo vikingene seg ned med familie og dyr.
På Island bodde det bare noen få irske munker. Der bygde
vikingene etter hvert opp en helt ny stat, og i Irland, England
og Frankrike dannet de seg sine egne små riker. Hovedstaden
i Irland, Dublin, ble grunnlagt av vikinger omkring 840, og
stedet var et nordisk kongedømme fram til 1171. Frankrike
fikk vikingene sitt eget område som senere ble kalt Normandie.
På øya Man, på Orknøyene, Hebridene og d var det
nordiske kolonier. e kartet neste side.) e dyrket
jorda, holdt husdyr, drev fiske og sloss med naboene - slik
som de hadde gjort hjemme før de utvandret.
e vikinger drev også internasjonal handel over store
områder. Disse ferdene var ofte en kombinasjon av plyndring,
overfall og handel. I Frankrike kjøpte de for eksempel våpen,
som de så kunne bruke til å plyndre det samme området
etterpå r store deler av , iallfall langs kystene, ble
vikingene kjent som røvere og voldsmenn. e angrep med
sine lette, raske skip der hvor de ventet å finne rikdommer.
É - ÊËn eldste historien
80
Klostre og kirker var særlig rike på verdifulle gjenstander, og
slike bygninger ble flere ganger angrepet. Ìå ÍÎÎÎÏÐÑÒÒÓt ble det etter hvert slutt på de brutale viking-
ferdene. Ô ÍÎÕÕ prøvde den norske kongen Harald Hardråde å
erobre England. Det var mislykket, og han ble slått av angel
sakserne. Men da normannerne fra Ö×ØÙÏÚØÑÛÜØÝÜe gikk til
angrep lenger sør i ÞÛßÒÑÛÙ , klarte ikke angelsakserne å stå
imot angrepet fra dem. Ô løpet av vikingperioden brakte nordmennene med seg
mange verdifulle ting hjem til Ö×ØßÓ , både som følge av han
delen de drev, og som følge av plyndringene. Det er funnet
flere graver fra vikingtiden, og i noen av gravene er det både
utstyr fra dagliglivet og mer luksuriøse ting.
Noen døde ble til og med begravd sammen med skip, hester
og vogner.Ì
å mange museer kan vi se utstyr fra denne perioden.
à - áân eldste historien
betingelse/n krav, vilkår,
noe som er nødvendig
å slå seg ned begynne å
bo, etablere seg
å plyndre, -et overfalle,
stjele, rane
røver/en banditt, tyv
kloster/et hus for mun
ker eller nonner
å erobre, -et ta, vinne
over
angelsakserne folkeslag
som styrte i England
til ÍÎÕÕtyvegods/et stjålne ting
Norgeã ä åæççèéêëëìéí
81
î - ïðn eldste historien Nordmennene ble påvirket av de andre kulturene som de
kom i kontakt med på reisene sine. Det var ikke bare handels
varer og tyvegods de brakte med seg hjem, men også nye tanker
og ideer. Blant annet fikk de kjennskap til kristendommen,
som ble den dominerende religionen her i landet etter viking
tiden. Den norske kirken ble en del av den romersk-katolske
kirken med paven som øverste leder. Sammen med den nye
religionen kom også kjennskapet til det latinske alfabetet. De
latinske bokstavene passet bedre til å skrive lengre tekster, og
litt etter litt ble det latinske alfabetet brukt til å skrive norske
tekster med. Men runene ble fremdeles brukt i noen hundre
år til. ñòó utgravning
en av Oseberg
skipet i Vestfold i ôõö÷ø ùúûü ýþ er
fra ÿöö�þ���ýþ�og man tror at
kongelige har ���� giravlagt
sammen med
skipet.
8�
- �n eldste historien
e r
i 793) kom hedningene fra nordlige
land med hærmakt over havet som
stikkende veps og spredte seg til alle
kanter som ville ulver. De røvet og slo
ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser,
men til og med prester og diakoner og
flokker av nonner og munker. De kom
til kirken i e og la alt øde
ved sin grusomme plyndring, trampet
på de hellige stedene med urene føtter,
gravde opp alteret og røvet alle skatter
i den hellige kirken. "
Denne beskrivelsen stammer fra en
prest som opplevde overfallet på
Lindisfarne i Nord-England, det første
kjente vikingoverfallet. Denne og
lignende beskrivelser av vikingenes
oppførsel har gitt dem et rykte som
brutale ransmenn.
m
Ifølge lovene var det tillatt å drepe en
annen som hevn i bestemte situasjoner.
Men en praksis med å hevne seg på
slektningene til en forbryter, møter
kritikk:
"Alle kjenner til den dårlige skikken
som vi lenge har hatt her i landet. Hvis
en mann blir drept, vil slektningene til
den døde drepe den beste fra slekta til
drapsmannen, selv om han verken vis
ste om eller ønsket drapet, i stedet for å
hevne seg på den som drepte." � �� ������������� ��� ������� ��� �����hevn/en gjengjeld,
revansj
Hårfagre samler Norge
Til omkring 0 etter s var Norge delt opp i flere små
kongeriker. En av kongene, Harald, var konge over et område
i Sørøst-Norge. Han ble senere konge over store deler av lan
det. Slik skjedde det ifølge tradisjonen:
Harald sendte noen av sine menn til en vakker, ung jente som
hette a og var datter til en konge på . Harald
ville ha henne til kone. Da sendemennene kom og fortalte
hva de ville, svarte a at hun ikke ville gifte seg med en
småkonge.
"Jeg synes det er underlig," sa hun, "at det ikke finnes noen
konge i Norge som vil vinne hele landet og bli enekonge, slik
som kongene i Danmark og Sverige er."
Sendemennene syntes hun var svært stor på det, og spurte
83
7 - Den eldste historien hva hun mente med å snakke slik. Harald var en mektig
konge og mer enn god nok for henne, mente de. Men Gyda
holdt på sitt, og sendemennene ville ikke ta henne med mot
hennes vilje, så de gjorde seg klar til å dra hjem igjen. Da ba
Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg
med ham dersom han la under seg hele Norge.
Sendemennene dro tilbake til kong Harald og fortalte hva
Gyda hadde svart. "Hun var både overlegen og uklok," fortalte
de og mente at kongen burde sende en hær for å ta henne
med makt. Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller
gjort noe som skulle straffes.
"Hun har gitt meg en idé, som jeg synes det er rart jeg ikke
har tenkt på før," sa han. "Nå lover jeg at jeg ikke skal klippe
eller kjemme håret mitt før jeg har vunnet hele Norge."
Harald gjennomførte planene sine. Etter mange og harde
kamper ble han enekonge i Norge. Gyda holdt løftet sitt og
giftet seg med Harald. Da han endelig hadde fått stelt håret,
ga de ham navnet Harald Hårfagre (fager = vakker).
Historikerne tror lite på at samlingen av landet skyldtes en
replikk fra ei pen jente. De mener også at den var en mer
sammensatt og langvarig prosess enn det fortellingen om kong
Harald og Gyda tyder på. Det er riktig at Harald Hårfagre
84
å være stor på det
være overlegen
å holde på sitt være
bestemt
hær/en en armé, en
stor gruppe soldater
med våpen
det trengs man trenger,
man må ha
å finne sted hende, skje
var konge en lang periode omkring !!, og at han erobret
store deler av landet med militærmakt. Men det trengtes
lengre tid før Norge ble samlet til en enhet. " hundreårene
etter Harald Hårfagre fant det sted en utbygging av felles
organisasjoner og institusjoner som styrket følelsen av at
Norge var en politisk enhet.
# - $%n eldste historien
Olav den hellige
Olav Haraldson var konge i
første halvdel av &'''()*++,)-.*/ 01 ,23 ,)4 56 7 81 96, 06:;),/(<=>>?@ ABC <?@ ?@?DA? E?CBFB=@?@iG568,- .*/4 96), H7I, ,/JKLMNMOPQRSTU ON KPTVSRWRSTUXYZ [\\]^_Y`Z [`_a`bc d_e `b[Xa`27)), f*/ 6922,4 6* +*/I,)g2,/ : &'h' 052 f*/ ):+H*0, 4 567 )* 533 :81 ,/ 0*23 ,/- i,IjABkC?DAl< B mEn@<?ClF>nAA? ol@pqrstuvpvwrxsys vqz sv pvuyv pzw{|.,6 ble 05/8 }+*~ I6,3 )-
I all f,22,+:8f,) ble han ������� � ������ �����������=F <?A Dk� ?<<? B� nCF? AEl<BD� =@?@�/I,6+:8, ):/8 ~,I 86*~,/- �)),6,) 76 H+, +:0,) 86*~I 533 g 58 I*;7 I,) �) ;52 52 05/8,/ ;5~-�E=�� ?@ �lE CBk? o?C� =F o�E =F������ ����� ��� ¡¢£ ��¡���� ��¡¤¥Bk?A ¦C? <?E?AA?E� ClDD?EA B ?@05;)H*6 0:;), 58 ;*)) i en kirke i §¨©ª«¬®¯°±¨²²¨ ³´ µ´¶·81 56) ):+ f,+8,/¸ ¹*/0) }+*~ ,++,6º»¼½ ¾¿À Á¿»»ÂÃ¿Ä Åà ÆÇÅÀ¾Á¿ÂÈble ,) 27+4 563 :+,86:2,64 6*2*/8, +*/I i ��653 *- É,/ ÊË-1 �+:g ;52 ~*6 }+*~; I9I;I*8g blir klCA ÌCD=k =F ¦CBE� E?><?C?D� ?BE?AÍÎÏÐÑÒ ÓÔÒÕÒÖ×
85
Ø - ÙÚn eldste historien
Noen r a Håvamål
Håvamål er en samling læredikt fra 800- og 900-tallet. De sies å være guden
Odins råd til menneskene og inneholder livsvisdom og hverdagsråd.
Det norske språket har forandret seg mye siden disse diktene ble skrevet ned,
og diktene er blitt oversatt til mer moderne norsk.
v -ÛÜÝÞe ßàr áâãÜg er det
å bære har ingen til utro venn
enn mye mannevettä oâ ved ßåæÝÜãÜæÜn han ßçÞäverre niste âÜn til sann venn
på vegen har ingen fører snarveger
enn den som har drukket for mye. om han er langt av lei.
Liten heim èv evnene sine
er ßÜÝÞe enn ingen ßàr en aldri skryte éÜêâe er hver âëìn herreä íër hellerãëÞîçât âÜd vettetäéïÜÞðÜt ßñàr Når en klok og fåmælt
i brystet hos den kommer til gards,
som må tigge mat til hvert mål. går det ham sjelden galt
Om du vil eie òe dør,
elsk hos en kvinne: íÞÜìÝÜr dør,
gi gaver og gode ordä enîïà
l dør på samme visäsi hvor íëæÜr
ïÜg vet ett
dó synes éón erä soâ aldri dør, âÜdîâêæÜ
r har âëìæe seiret. doâ over hver en død
86
Middelalder og dansketid
Middelalderen
Etter vikingtiden var det en periode med en ganske fredelig
utvikling i Norge. Historikerne mener at det var .
innbyggere i Norge i år 1000. I løpet av de neste 300 årene
ble tallet fordoblet eller kanskje bortimot tredoblet - til et
sted mellom 300 000 og 450 000 innbyggere.
De første bylignende samfunnene ble etablert rundt år 800,
men på 1000-tallet vokste flere byer opp. De viktigste byene
var Trondheim, Bergen, Tønsberg, Oslo, Sarpsborg, Stavanger
og Hamar. I denne perioden kan vi si at Norge for alvor ble
en stat, en politisk enhet. Kongens regjeringsapparat ble godt
utbygd, og kirken gjorde sitt til å knytte landet sammen.
Kirken ble ganske snart en maktfaktor både politisk og øko
nomisk. Den eide store eiendommer og fikk egne inntekter
fra spesielle avgifter som folk måtte betale. Det var vanlig at
folk betalte tiende, en tiendedel av det de tjente eller produ
serte, til kirken. Rundt år 1300 fantes det allerede mer enn
1200 kirker her i landet. I forhold til folketallet var det et
svært høyt tall.
Middelalder
I Europa regnes gjerne
middelalderen fra ca.
500 til ca. 1500 etter
Kristus.
I Norge starter
middelalderen først
mot slutten av viking
tiden.
Domkirken ô õö÷ø÷ùúûüýþÿ��ýÿ���� � ���
��
- ����������r og dansketid
De eldste delene av
Akershus slott og festning
ble bygd omkring �����
����� ��� !"�!�
t var denne perioden en blomstringstid. Både kongen
og kirken satte i gang store byggverk, i en stil som dels var in
spirert av byggverk i Frankrike og England. Håndverkere og
kunstnere fra andre land ble også brukt til byggingen og til ut
smykkingen. Blant byggverk fra denne tiden som fremdeles
står, er Nidarosdomen i Trond
heim, Domkirken i Stavanger,
Håkonshallen og Mariakirken i
Bergen og Akershus festning i Oslo.
Kongsgårdene og de største kir
kene kunne bli bygd i stein. Ellers
var trehus det vanlige her i landet.
Også mange kirker, stavkirkene, er
bygd i tre. Opprinnelig fantes det
minst stavkirker i Norge. Nå er
det ca. 3 igjen. De eldste stavkir
kene som fremdeles eksisterer, er
bygd på .
Også litteraturen hadde en rik
periode på . De mest
berømte bøkene - sagaene - ble
skrevet på Island. Der bodde den
store dikteren og historikeren
Snorre Sturlason (1178-1241), som
blant annet skrev ned historien om
flere av de norske kongene som
hadde levd tidligere. (Det er han
som har fortalt om Harald Hår
fagre og Gyda, som du leste om i
forrige kapittel. Sagaene forteller
om vikingene som kom til Island og
slo seg ned der, og om det sam
funnet de bygde opp. Det er spen
nende historier om et samfunn der
æren og slekten var det sentrale. De
forteller om maktkamp og drap, om
kjærlighet og hevn.
På t styrte den norske
kongen over større landområder
enn noen gang før eller senere.
Både Island, Grønland og andre
88
øyer i vest var under den norske kongen i en kort periode.
øst gikk grensa et godt stykke inn i det som nå er Sverige, (se
kartet side 81)
n med Europa var god. Både kongen og kirken
hadde internasjonale forbindelser, og det var mye handel mellom
Norge og andre land. Dyreskinn og fisk var varer som kunne
selges i Europa, og både varer og kulturelle impulser fant veien
hit til landet. I tillegg til tradisjonelle importvarer som korn og
metaller importerte nordmennene nå moter og ideer både når
det gjaldt klær, pynt og byggestil, og de oversatte europeisk litte
ratur. Den norske overklassen prøvde å kle seg og leve på samme
måte som aristokratiet i de mer avanserte landene i Europa.
Kong d drar på korstog
Fra slutten av 1000-tallet og et par hundre år framover
angrep europeiske hærer religiøse steder i Midtøsten. n
hadde oppfordret kristne krigere til å erobre hellige steder
fra muslimene. Mange dro av gårde, noen av religiøse grunner,
andre av eventyrlyst og for å skaffe seg rikdommer. Disse
korstogene var til dels brutale erobrings- og plyndringsferder. Også en del nord
menn ble med. k var de typiske vikingferdene slutt, men her fikk eventyr
lystne krigere en ny mulighet
å begynnelsen av 1100-tallet var det noen unge brødre som var konger i
Norge, og en av dem, den 18 år gamle Sigurd, var leder for en norsk hær som
skulle dra på korstog. Med skip dro han fra Norge høsten . De overvintret
i England, og så fortsatte ferden langs Frankrike, Spania og Portugal. Underveis
var de flere ganger i kamp, blant annet erobret de en festning på øya Formentera i
Middelhavet.
111 kom de til a i Midtøsten. Sammen med andre kristne krigere dro de
for å erobre byen Sidon. De norske skipene blokkerte havna og hindret alle som
ville bringe varer til Sidon. På den måten ble forholdene i byen etter hvert umulige.
Etter noen måneders beleiring ga innbyggerne seg, da de var blitt lovet at de fritt
kunne dra derfra.
Etterpå dro nordmennene videre, blant annet til Istanbul. Der ble de tatt godt
imot av keiseren. Istanbul var et rikt kultursentrum, og nordmennene så en luksus
der som de aldri hadde sett før. g Sigurd var imidlertid fast bestemt på ikke å
vise at han var imponert. Han ga mennene sine beskjed om at de skulle se rett fram
når de kom inn i keiserens hus, og ikke vise at de var overrasket over det de fikk se.
Nordmennene ble en stund i Istanbul, og flere av krigerne valgte å gå inn i
keiserens hær og bli igjen i a da kong Sigurd og resten av hæren hans dro
tilbake til Norge.
# - $%&&'()(&'r og dansketid
å e sitt til være
med på, bidra
avgift/en betaling til
bestemte formål
å inspirere, -te påvirke,
stimulere
håndverker/en person
som er spesialisert i en
type produksjon som
krever håndarbeid
utsmykking/en pynt,
ornament, dekorasjon
opprinnelig i begyn
nelsen
ære/n ry, anseelse, det å
ha et godt navn
aristokrati/et overklasse
89
* - +,--./0/-.r og dansketid
Midt på 1300-tallet skjedde det dramatiske forandringer i for
holdene her til lands. En viktig faktor var svartedauden - den
svarte døden. Det var en svært smittsom sykdom, en pest,
som var dødelig for de aller fleste som ble smittet. Den ram
met først land i Asia og spredte seg så videre over store deler
av verden. I Europa herjet denne pesten fra 1347, og man
regner med at befolkningen i Asia og Europa ble halvert
rundt midten av 1300-tallet.
Svartedauden
12345 674 839:;<= <> ?@ <==A>BCD2EF74G EHIJKLMLNOPQQKRSKT fra UVWX:WYZOPQQKRSKT S[\ LN]7^ _HE4`7:MabMKT SLc KP^E997F ]HE4`:dRKMM dLTK SLc643e 4E ^f46 `GFghijk
lm
l e kom svartedauden i 1349, og i løpet av n vinter
var mellom en tredjedel og halvparten av innbyggerne døde.
Også i tiden som fulgte kom det nye epidemier, men ikke så
grufulle. I år 1400 regner man med at folketallet her i landet
var omtrent halvparten av det det hadde vært før pesten
kom.
En slik katastrofe hadde naturligvis store konsekvenser.
Den økonomiske virkningen var faktisk positiv for flertallet
av dem som overlevde. Norge var et bondesamfunn, og nå
ble det mye ledig jord. Dermed ble det billigere å kjøpe eller
leie jord. Mange av de dårligste gårdene ble rett og slett
liggende øde, mens gårdene med god jord raskt ble overtatt
av andre når eierne eller brukerne var døde.
For dem som eide mye jord, ble det derimot en alvorlig
krise. Store jordeiere, som kongen og kirken, fikk mange av
sine inntekter fra å leie ut jorda til vanlige bønder. Kongen
og kirken hadde også fått ulike former for skatteinntekter
som ble kraftig redusert nå når befolkningen hadde minket.
For kongemakten var dette ødeleggende. Kongen trengte
faste inntekter for å kunne administrere landet, og han måtte
holde en hær, et forsvar. Når inntektene sviktet, kunne han
ikke betale lønn og utstyr til mange mennesker, og konge
makten ble kraftig svekket.
Også adelen ble redusert. Den utgjorde ikke noen stor
gruppe i utgangspunktet, og når verdien av jorda sank, fikk
adelsmennene mye dårligere økonomi. I mange andre land
kan vi se store herregårder, borger og slott som adelen
bygde. I Norge finnes det svært lite av slike private prakt
bygg. Her ble det meste av overklassen redusert til vanlige
bønder.
En annen gruppe som ble kraftig redusert under pesten,
var prestene. De besøkte syke og døende og sto for begra
velsene, så det var ikke rart at de ble smittet av sykdommen.
Alle biskopene i landet, unntatt én, døde, og noen steder
døde hver eneste prest i distriktet.
Men kirken omorganiserte seg på forskjellige måter og
kom fortere på fote igjen enn kongen. På Vestlandet begynte
kirken å ta imot fisk som betaling for skatt og å engasjere seg
i fiskeeksport. Dessuten mottok kirken nye verdier ved at en
del av de som døde under svartedauden, testamenterte eien
dommene sine og andre verdier til kirken.
n - opqqrstsqrr og dansketid
smittsom som overføres
fra person til person
å bli smittet bli rammet
av sykdom som sprer
seg
å ramme, -et angripe,
treffe
å , -et rase, øde
legge
å overleve, -de unngå å
dø, leve gjennom
øde ubebodd, forlatt
å minke, -et bli mindre
svekket redusert, blitt
svakere
adel/en øverste klasse i
samfunnet, med visse
privilegier
borg/en festning, slott
med forsvarsverk
å stå for her: arrangere,
ha ansvar for
å komme på fote reise
seg, bygge seg opp
91
Hanseatene
å Vestlandet drev folk ofte en kombinasjon av jordbruk og
fiske, og økonomien der ble fort bedre i tiden etter svarte
dauden. Mye av fisken ble tørket til tørrfisk og eksportert til
utlandet, særlig til England. Bergen var den største byen i
landet på den tiden og sentrum for handel med fisk. Fiskere
kom helt fra de fiskerike kystområdene i Nord-Norge, de
brakte fisken til Bergen og byttet til seg korn og mel.
Allerede på 1200-tallet begynte tyske handelsmenn å få,
innpass i denne fiskehandelen og fortrenge dem som allerede
drev med utenrikshandel. Da den norske staten ble svekket i
siste halvdel av 1300-tallet, fikk tyskerne enda større makt og
innflytelse. De kunne selge salt, korn og mel til det norske
markedet, samtidig som de kjøpte fisk og eksporterte den til
mange andre land. De overtok mye av handelen både mellom
Norge og England og mellom Norge og Tyskland.
Tyskerne økte sin makt i Nord-Europa fra midten av 1300-
tallet og utover. De dannet en egen organisasjon som ble kalt
Hansaforbundet. Dette forbundet var en allianse mellom byer
i Nord-Tyskland med sentrum i Liibeck, og snart dominerte
hanseatene all handel rundt Østersjøen. Norge, og særlig
u2
Bergen, ble en del av dette nettet.
Mange byer har fremdeles det karakteristiske utseendet
som hanseatene ga dem. , , y på Gotland,
Stockholm og flere andre steder finnes godt bevarte hansa-
bydeler, i tillegg til i mange nordtyske byer. Bryggen i Bergen
har en lignende arkitektur. Men mens man andre steder bygde
husene i mur, er Bryggen i Bergen bygd i tre. Den har vært
utsatt for brann flere ganger, og er så bygd opp igjen i samme
stil.
Hanseatenes innflytelse i Bergen varte helt fram til 1700-
tallet, selv om deres monopolstilling i østersjøhandelen ble
svekket lenge før det. For Norges vedkommende kan vi si at
de hindret nordmennene i å utvikle sin egen handel og sitt
eget handelsborgerskap. På den annen side bygde hanseatene
opp markedet for norske produkter, særlig fisk, men også
tømmer og andre varer.
Språket i Norge ble svært påvirket av tysk i denne perioden.
Ord fra handel og håndverk gled inn, og også mange ting i
dagliglivet som fikk innpass i denne tiden, ble kjent ved sitt
tyske navn. Ord som kom inn i norsk på denne tiden, er for
eksempel gaffel, måltid, bukser, borger, skomaker, brev, språk,
klage, makt, frokost, handel, falsk og ganske.
I union med
Norge får felles konge med Danmark.
Norge svekket. Danmark dominerer.
Norge blir formelt dansk provins.
Den lutherske reformasjonen innføres fra Danmark.
t Krig i Europa. Danmark-Norge har mange handelsskip. Vil handle
fritt, og holde seg nøytralt.
Engelskmennene angriper den dansk-norske flåten i København.
Danmark-Norge blir alliert med Frankrike. Sverige går inn i alliansen
mot Frankrike.
Norge får et eget universitet.
Frankrike har tapt krigen i Europa og Danmark må gi fra seg Norge
til Sverige.
Eidsvoll, 17. mai: Norge får egen grunnlov.
Union med Sverige.
omsetning/en kjøp og
salg
å vå innpass få adgang,
slippe til
å fortrenge, -te skyve
bort, fjerne
allianse/n en avtale om
samarbeid
å bevare, -te ta vare på,
vedlikeholde
for Norges vedkom
mende når det gjelder
Norge
monopol/et enerett
handelsborgerskap/et
innbyggere som drev
med handel
93
w - xyzz{|}|z{r og dansketid
~ - ����������r og dansketid e e n
Martin Luther
(1483-1546) ������ ������ ønsket �reformere den katolske
kirken. Han ville redu
sere pavens makt og
bygge forholdet mellom ��� ������������ �Bibelen alene. For ham
var troen det sentrale,
og��� ������ ���� ¡¢�
av den ytre prakten i den
katolske kirken. £��anklaget���� �¤�����¡��� for å misbruke sin
makt, og det endte med
brudd mellom������ ¥¦§�� katolske kirken. ¨�©ª��� tilhengere kalles
ofte protestanter.
Fra 138 var e i union med
. Formelt sett var landene i
begynnelsen likestilte og likeverdige, men
k var hele tiden det dominerende
landet. e var for svekket både økono
misk og politisk til å hevde seg.
Kongene bodde i Danmark, og Norge
ble styrt av et råd. dette rådet satt det ,
menn fra adelen. s adel var veldig
svak, og danske adelsmenn fikk mange av
stillingene som kongens representanter i
e også. Det norske rådet ble oppløst i
1536, da det e vedtatt at Norge skulle
e en del av Danmark og ikke lenger
e et eget kongerike Nordmennene
sluttet imidlertid ikke å betrakte Norge
som en egen nasjon. Men de kunne ikke
forhindre at kongen innførte den lutherske
reformasjonen også i Norge slik han hadde
gjort i Danmark.
k hadde adelen ganske stor innflytelse, og kongen
arbeidet for å svekke adelens makt. Etter en maktkamp fikk
kongen gjennomført enevelde. Han skulle ha makten alene, og
kongemakten skulle være arvelig.
Kongen kunne naturligvis ikke i praksis bestemme over alle
små og store saker. Han ansatte embetsmenn som skulle styre
på hans vegne. Det var lang vei fra København til Norge, så
embetsmennene her i landet hadde stor selvstendighet. Den
kunne selvfølgelig lett misbrukes, og historien forteller da
også om opprør mot og angrep på noen av kongens represen
tanter. Men det ser ut til at maktmisbruk fra embetsmennenes
side var et mindre problem enn man kunne ha fryktet. Faktisk
hendte det atskillig oftere at de brukte sin innflytelse hos
kongen til beste for innbyggerne i . e fleste innbyg
gerne her i landet var bønder, og de hadde det på mange
måter bedre enn bøndene i Danmark. De var langt friere i
forhold til jordeierne, og relativt mange eide sin egen jord.
De betalte dessuten vanligvis lavere skatter enn bøndene i
Danmark. «¬
Det fantes grupper som arbeidet for en løsrivelse fra unionen
og for et selvstendig Norge, men de var ikke dominerende.
En del opprør og protester mot danskestyret var det fra tid til
annen, men protestene var gjerne rettet mot spesielle urett
ferdigheter, ikke mot selve unionen. Blant annet krevde nord
mennene å få sitt eget universitet og sin egen bank.
En av de store konsekvensene av unionen med Danmark
var at norsk forsvant som skriftspråk. Litt etter litt overtok
dansk som skriftspråk på alle samfunnsområder.
m
I offisielle kilder kan man lese at tyveri var en lite vanlig
forbrytelse her i landet på - og . Her
utgjorde tyveri 0 av forbrytelsene, mens det for
eksempel i England var 0 . Det kan skyldes både ulike
samfunnsforhold og ulike holdninger. I en gammel norsk
lov står det at ingen skal stjele fra hverandre, men "hvis
en mann ikke kan få arbeid å leve av, og stjeler for å
berge livet, skal han ikke straffes."
Norge var et tradisjonelt bondesamfunn der slekta
eller bygda følte ansvar for de fattige. Man godtok til en
viss grad at de som trengte det, tok mat til eget bruk. I
Setesdal sa de: " Hvis en stakkar var i nød og ikke fikk
det han trengte, måtte han ta det fra andre."
Det fortelles om en mann som hette . Han pleide
alltid å sette ut mat til de fattige hvis han ikke selv var
hjemme. En dag kom han hjem sammen med naboen og
så en mann som holdt på å stjele høy. l hvisket til
naboen at de skulle gjemme seg. De sto bak døra og ventet
til mannen hadde tatt høyet, og de fortsatte å holde seg
gjemt helt til mannen var forsvunnet med høyet. "Han
trengte det, han trengte det," sa . d at de gjemte
seg og ikke avslørte tyven, reddet de også tyvens ære. A
bli tatt for tyveri, var nemlig en skam.
- ®¯°°±²³²°±r og dansketid
n
Embetsmennene var
utpekt av . De
hadde høye stillinger i
staten innenfor bl. a.
administrasjon, kirke,
hær og domstoler.
på noens vegne for
noen, i noens sted
opprør/et voldelig
protest
fra tid til annen en
gang iblant, av og til
høy/et gress som er
tørket
e
s det gamle bygninger i kommunen Elever og
lærere kan samarbeide om å finne ut mest mulig om de
eldste historiske minnesmerkene i kommunen.
95
´ - µ¶··¸¹º¹·¸r og dansketid
å forlange, -te kreve »¼½¾¿ÀÁÂg selvstendig,
fri ÃÄÂÁÅÆÇÈÈ¿Ét det man
har vunnet i krig
delegasjon/en gruppe
med fullmakt til å for
handle
å forhandle, -et drøfte,
diskutere ÃÄÊÀËÄÂÀÅÉ¿n prins som
skal bli konge
Danmark-Norge hadde støttet den franske keiseren
Napoleon da de europeiske stormaktene var i krig. Da
Napoleon hadde tapt krigen, ble Danmark tvunget til å gi fra
seg Norge til Sverige. Svenskene var blant vinnerne av kri
gen og forlangte at Norge skulle bli svensk.
He r i landet var det sentrale personer som mente at Norge
måtte benytte anledningen til å påvirke sin egen situasjon.
Det ble valgt en forsamling som skulle utforme en grunnlov
og gi Norge en ny konstitusjon. Denne forsamlingen møttes
på Eidsvoll, nord for Oslo, og den 17. mai ÌÍÌÎ var ÏÐÑÒÒÓÔÕÖn ferdig. ÏÐÑÒÒÓÔÕÖ
n bygde på idealer og tanker fra den franske
revolusjonen og også fra den amerikanske konstitusjonen.
Statens makt skulle være tredelt: en lovgivende makt,
Stortinget, en utøvende makt, kongen og regjeringen, og en
dømmende makt, domstolene.
Kongen skulle fremdeles ha stor makt, men folket fikk økt
sin makt gjennom valg til Stortinget. Det var en relativt stor
andel av befolkningen som fikk stemmerett ved valg til
Stortinget, blant annet alle bønder som eide sin egen gård.
Kvinner kunne imidlertid ikke stemme, og det kunne heller
ikke menn som var i tjeneste hos andre.
Den nye grunnloven ble vedtatt, og Norge ble erklært selv
stendig. ×ØÒÙÖ t skulleÕÚÐ
e et fritt og uavhengig kongedøm
me, der kongen skulle styre sammen med et folkevalgt parla
ment, ÛÜÔÐÜÝÒÞÖÜ . ßÖn svenskene ville ikke gi slipp på krigsbyttet sitt. Den
svenske kongen sendte en delegasjon til Norge, men forhand
linger førte ikke fram. Da sendte kongen inn en hær, og det
ble fort klart at den norske hæren ikke hadde noen sjanse mot
den svenske.
Etter en del vanskelige forhandlinger kom svenskene og
nordmennene til enighet. Den svenske kronprinsen, Karl àÔáØÒ , aksepterte den norske grunnloven med noen små for
andringer. Norge skulle få beholde sin egen nasjonalforsam
ling, Stortinget, men Stortinget måtte akseptere at den sven
ske kongen var konge i Norge også. âÒÝÔÒÖn mellom ãÔÐÞe
og ÛÕÖÐÝÞe var et faktum.
9ä
n k r t
- 1800-tallet
k e
r
Henrik d ) var dikter og samfunnsdebat
tant, og han ble en symbolskikkelse for en ny, norsk nasjonal
følelse.
Hans far hadde vært med på Eidsvoll
da den nye norske grunnloven ble
skrevet, og et par år senere ble han
prest på samme sted. Henrik vokste
opp med nasjonale, patriotiske og
demokratiske idealer. Han var entusi
astisk og idealistisk, og han deltok
aktivt i samfunnsdebatten fra han var
ung. Blant annet gikk han ivrig inn for
å feire grunnlovsdagen og var med på
å arrangere det første barnetoget på
17. mai. Dermed kom han i krangel
med den svenske kongen. At han sta
dig kom i krangel med mange andre i
samfunnet, hører også med til bildet
av Henrik .
Han kjempet for at e skulle få
økt sin selvstendighet i unionen med
Sverige. Når det ble strid mellom den
svenske kongen og det norske
Stortinget, var han med og forsvarte
Norges rett til selvbestemmelse. Etter
181 måtte Norge regnes som en egen
nasjon, mente han. Vi hadde jo både
en grunnlov og et parlament.
Også på det kulturelle planet kjem
pet han for større selvstendighet. Nå
var Norge politisk fritt fra Danmark.
Da var det på tide å frigjøre seg språk
lig og kulturelt. d var en
ivrig folkeopplyser, og han skrev og
åæçæèé av Henrik êëìíëîëîïðñò Statuen står
i Kristiansand og er laget
av Gustav Vigeland.
óô
õ - ö÷øøùúûüüýt
skikkelse/n figur, person
debattant/en person
som deltar i offentlige
diskusjoner
ideal/et høyt mål, for
bilde
plan/et nivå, område
å kommentere uttrykke
sin mening
n
grupper som kjemper
for selvstendighet
holdt undervisning for bøndene. Han så hvordan et fremmed
skriftspråk hindret bønder og vanlige folk i å delta for fullt i
kulturlivet. Han mente at bøndene representerte det nye
Norge. Det egentlig norske hadde overlevd fra gamle tider
gjennom vanlige folk som ikke var blitt påvirket av dansk kul
tur, mente han.
Selv puttet han inn norske ord i det han skrev, og gikk inn
for skrivemåter som lå nærmere norsk uttale. Han gikk altså
inn for å fornorske det danske skriftspråket og var dermed
med på å starte en debatt som skulle fortsette både resten av
1800-tallet og på 1900-tallet.
Wergeland var en stor dikter, og han skrev svært mye, både
skuespill, dikt og opplysningsskrifter for bønder. Han ble bare
3 år gammel, men hans litterære produksjon er på mer enn
9000 sider. Han har skrevet noen av de beste diktene i norsk
litteratur - dikt om kjærligheten, om naturen og om døden.
I mange av diktene kommenterte han også den politiske
situasjonen rundt omkring i verden, og han hyllet frigjørings
bevegelser i mange land. Dessuten kjempet han for "jøde-
saken". I den nye norske grunnloven av 181 sto det nemlig
at jøder ikke hadde adgang til Norge. Wergeland arbeidet
hardt for å få fjernet denne paragrafen, men det skjedde først
seks år etter hans død.
Romantikken var en retning innenfor europeisk kulturliv i første del av 1800-tallet.
n finner man både i litteratur, bildekunst, filosofi og musikk. e
var opptatt av følelser og fantasi og hentet inspirasjon både fra middelalderen og fra
det nasjonale, folkelige liv.
Nasjonalromantikken konsentrerte seg om å se tilbake på landets historie og på landets
folkelige tradisjoner. Man idylliserte tidligere perioder og så på bøndene som repre
sentanter for det opprinnelige og ekte. Her i landet førte nasjonalromantikken til en
oppblomstring av diktning, musikk og malerkunst.
Nasjonalisme er et begrep som brukes noe ulikt i ulike sammenhenger. å 1800-tallet
artet nasjonalismen seg som en kamp for nasjonenes egenverdi. Nasjonen ble sett på
som en gruppe mennesker med felles opprinnelse, felles språk og felles kultur. Idealet
var at en nasjon også skulle utgjøre en egen stat. Det innebar at noen land skulle sam
les, andre måtte splittes. Mange land i a fikk sine nasjonale grenser i denne
perioden. Nå brukes nasjonalisme oftest negativt, om en for sterk nasjonalfølelse. þÿ
t ������������
t
1800-tallet var en blomstrende periode i kulturlivet her i landet.
n etter frigjøringen fra Danmark falt sammen med en
romantisk bølge i Europa. Her i landet fikk nasjonalroman
tikken stor betydning for den nasjonale bevissthet i årene som
fulgte.
e fikk i stor grad sin utdanning i Tyskland, men
motivene var den norske naturen og bøndenes selvstendige,
frie liv. r brukte folkemusikk som inspirasjonskil
de. Både folkemusikk og eventyr ble samlet inn og var med på
å danne grunnlaget for en nasjonal identitet.
Da folkeeventyrene skulle samles inn, fikk imidlertid inn
samlerne problemer. Hvordan skulle de skrive ned det som
folk fortalte? Det eksisterte ikke noe norsk skriftspråk.
t var jo blitt dansk i løpet av unionstiden. Folk
fortalte eventyrene på sin egen dialekt, og hvis innsamlerne
� � ���������� ���� �� ���� i �����Dahl var en av de mest �� !"
landskapsmalerne # $ %&''( ���� �
99
) - *+,,-./001t
i stor grad svært ofte
kilde/n ressurs, grunnlag 2345657859:5n karakter,
spesielle trekk
emne/t tema, stoff,
materiale
å ;34e i takt med tiden
passe til den tiden man
lever i
å svindle, -et lure, bedra
undertrykkende som
holder folk nede eller
tilbake
løgnaktig som lyver mye
feig redd, ikke modig
herredømme/t makt
skrev dem ned på dansk, mistet historiene mye av sin sær
egenhet. Men å skrive dem ned på dialekt var heller ikke så
lurt. Folk var ikke vant til å lese dialekt, og dessuten varierte
dialektene mye fra sted til sted.
De mest kjente innsamlerne, <=>=r ?@ABC>=n Asbjørnsen og DEAF=n GH= , valgte i hovedsak å skrive på dansk, men de tok
med mange norske ord, og særlig i replikkene ble språket
sterkt preget av norsk uttrykksmåte. Behovet for et eget norsk
skriftspråk ble stadig klarere.
Kjente forfattere som Henrik IJC=n og KLEAMC>L =AMe KLEAMCHn
skrev også de fleste av verkene sine på dansk, men de valgte i
stor grad temaer som hadde forbindelse med norsk historie
og med livet på landet. Mange forfattere valgte emner fra
middelalderen, fra tiden før Norge kom i union med Danmark.
Slike emner passet godt med den nye nasjonale oppbygningen.
Men etter hvert reagerte flere og flere på de patriotiske og
nasjonalistiske holdningene. Dessuten var dette en diktning
som ikke var i takt med tiden. Samfunnet var i forandring,
og forandringene skjedde fort. Det ble bygd nye fabrikker,
veier og jernbaner. Mange flyttet til byene, til arbeid i fabrik
kene eller som tjenestepiker hos rike mennesker. N o e n -
særlig industrieierne - kunne tjene store penger, men de
kunne også tape alt. <ABC=Me var ofte avhengige av markedet
ute i den store verden. NMO=P>e skaffet seg rikdommer gjennom QRAPBFe metoder, der de svindlet og misbrukte folk omkring
seg. S=>>e er også en del av virkeligheten, og det er denne virke
ligheten vi må skrive om, mente mange av dikterne. En av
dem var Henrik IJC=M. N>>=r flere historiske dramaer ønsket
han å skrive om sin egen samtid, og særlig det han mente var
falskt og undertrykkende i samfunnet. I samtidsdramaene
møter vi skipsredere som sender skip med store skader over
Atlanterhavet, umoralske politikere, løgnaktige prester og
kvinner som må kjempe mot feige og egoistiske menn. Mannen
var husets herre, mente de som satt med det økonomiske og
ideologiske herredømmet i samtiden. Kvinnene skulle bare ta
seg av mann og barn. Derfor føler Nora og andre kvinneskik
kelser hos IJC=n at de sitter i T=t UQOO=@L =VT.S
e skal WRAe
søte og morsomme, men de har ingen virkelig innflytelse.
100
e Skram en g e
og forfatter på 1800-tallet
Amalie m (1846-1905)
kerte folk i sin samtid Hun var
kvinne og politisk radikal, hun
skilte seg fra mannen sin, tok med
seg de to e og e at
hun ville e dem ved å skrive
artikler om litteratur. Dessuten
ønsket hun å skrive romaner. En
kvinnelig, skilt romanforfatter?
Nei, det gikk nesten ikke an!
Det gikk an. Etter mye mot
gang fikk hun utgitt sin første
roman, Constance Ring, i 1885.
Motstanden var stor da boka kom
ut. "En umoralsk og skandaløs
roman", skrev kritikerne, og mange vendte seg bort fra henne,
også venner og forfatterkolleger.
Hva var det de reagerte på? For det første skriver Amalie
Skram åpent og dristig om kvinnelig seksualitet, for det andre
anklager hun både mennene og samfunnet for at kvinnene går
inn i ekteskapet med angst for alt som har med seksualitet og
begjær å gjøre. Kvinnene blir oppdratt til å være "rene" og uten
kunnskaper om det seksuelle. Mennene, derimot, er ofte erfarne
med mange forhold bak seg. Deres erfaring og begjær skremmer
kvinnene, blant dem Constance Ring, slik at de føler motvilje
mot seksuallivet.
Både Henrik Ibsen og Amalie Skram ønsket å beskrive virke
ligheten så sannferdig og realistisk som mulig. De ønsket også å
problematisere og kritisere det de mente var feil. For Skram
betydde dette at alle sider av virkeligheten skulle beskrives, også
livet til de fattige, de som drikker for mye eller må prostituere
seg for å tjene til livets opphold. I litteraturhistorien beskrives
hun ofte som naturalistisk (se definisjonen på side 102). Et hoved
verk i forfatterskapet hennes er Hellemyrsfolket (1887-1898), en
slektsroman i fire bind. Gjennom beskrivelsen av Sjur Gabriel,
kona Oline og slekten etter dem forteller hun om nøden og
hverdagsslitet hos fattigfolk i første halvdel av 1800-tallet. Sjur
X - YZ[[\]^__`t
å , -te si, uttale,
si klart fra
å gå an være mulig
skandaløs skammelig,
forargelig
å vende, -te seg bort
fra holde seg borte fra,
snu ryggen til
dristig modig
begjær/et lyst, sterk
lengsel
forhold/et her: seksuell
forbindelse
n antipati
nød/en stor fattigdom
slit/et hardt arbeid
trøst/en hjelp, støtte,
oppmuntring
nådeløs uten barmhjer
tighet
å knekke (knakk - har
knek(ke)t) sammen gi
opp, ikke orke mer,
bryte sammen
aba
- 1800-tallet l og Oline har ni barn, og de lever på sultegrensen. De
er småbønder, men jorda er steinete og vanskelig å dyrke.
Oline er dessuten alkoholiker, brennevinet er blitt hennes
eneste trøst. Sjur Gabriel har en annen trøst: kjærligheten til
den yngste sønnen. Men Amalie m viser hvor nådeløst
livet kan være: Minstegutten blir syk og dør. Da knekker også
faren sammen, og Skram skriver: a den dagen av drakk
både mannen og konen i Hellemyren."
e e
Når man beskriver norsk litteratur på 1880-tallet, veksler man ofte mellom begrepene
realisme og naturalisme. Begge retningene ville beskrive virkeligheten "slik den var",
men realistene la mer vekt på å få fram det typiske og karakteristiske. Naturalistene
ønsket å være dokumentariske og skrev ofte om de fattigste og mest elendige miljøene.
Dessuten hadde naturalistene et mindre optimistisk syn på menneskets muligheter til
å forandre sin egen situasjon. De mente at mennesket ble formet av det miljøet de
vokste opp i, og at de også arvet egenskapene fra foreldrene. De som hadde fått en
dårlig start i livet, hadde ikke mange muligheter til å komme ut av den vonde sirkelen.
cde
fghijkilmnhogpmalte qrsturalistiske
bilder, som tunlvw xmfor yz{|}~s������ fra
1888 s ���
union e
181 Norge i union med Sverige.
Embetsmannsstaten.
8 Bøndene får flertall på Stortinget.
188 Parlamentarismen blir innført.
De første politiske partiene, ������� og ��� ��� blir
dannet.
188 Arbeiderpartiet blir dannet.
1898 Allmenn stemmerett for menn.
n med Sverige blir oppløst.
Norge blir selvstendig.
191 Allmenn stemmerett for kvinner.
e e e
Tidlig på t ble det lovfestet at alle barn skulle ha rett
til skolegang. r det hadde det bare vært barn av embets
menn og velstående borgere som hadde fått utdanning.
Likevel tok det i praksis lang tid før alle fikk skikkelig skole
gang, og det var mange analfabeter her i landet langt inn på
.
r på t bedret situasjonen seg betraktelig, og
stadig flere fikk mer skolegang. I 0 ble det bestemt at det
skulle være egne hus til skolen, og at det var obligatorisk å
møte opp på skolen. Det var sterke demokratiske og nasjonale
strømninger i tiden, og det ble et krav at bønder og vanlige
folk skulle få ta del i samfunns- og kulturliv. d utdanning
ville bidra til å redusere klasseforskjeller og sosiale motset
ninger. g ble derfor et viktig satsningsområde for
staten, og i ble det innført sjuårig skole for alle.
I den første tiden etter at bøndene hadde fått stemmerett,
valgte de som oftest embetsmenn som sine representanter på
Stortinget. Men etter hvert som utdanningsnivået ble bedre,
ble også den politiske bevisstheten større. Stadig flere bønder
ble valgt inn på Stortinget, og fra utgjorde de et flertall.
������������t
Henrik Ibsen skrev
også dikt, som dette
fine, lille kjærlighets
diktet:
e
De siste gjester
vi fulgte til grinden������ �¡s rester
tok nattevinden. ¢ ¡ £�¤ d øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
meg nyss beruset.
Det var en fest kun
før natten den sorte;
hun var en gjest kun,
og nu er hun borte.
grind/en hageport
farvellets rester de siste
farvel-ord
d e ti ganger så
øde eller tomt
nyss for et øyeblikk
siden
kun bare
sort svart
¥¦§
¨ - ©ª««¬®¯¯°t
Forsamlingen på Eidsvoll i
1814, malt av Henrik
Wergelands far, Oskar
Wergeland.
lovfestet bestemt i
loven
betraktelig mye
obligatorisk tvungen,
nødvendig
strømning/en bevegelse,
tendens
satsningsområde/t et
felt der man investerer
mye
å satse, -et gjøre en
innsats, investere
å framheve, -et holde
fram, vise fram
motsetning/en kontrast,
veldig forskjellig
intellektuell velutdannet,
skolert
Dermed økte opposisjonen mot regjeringen og mot embets
mennenes dominerende stilling i det norske samfunnet. Norsk
folkekultur og norsk språk ble framhevet som motsetninger til
den danskpåvirkede embetsmannskulturen. ±²³å en god del
intellektuelle kjempet for å få fram et virkelig folkestyre, og
opposisjonen samlet seg i en venstreside på ´µ¶·µ¸¹²ºµ. De fleste
embetsmennene og en del velstående borgere som fryktet at
folket skulle få for stor makt, utgjorde høyresiden. » ¼½½4 dannet
disse to fløyene formelt to politiske partier, Venstre og Høyre.
For å øke velgernes makt ville venstresiden innføre parla
mentarisme. De ønsket at den regjeringen som kongen opp
nevnte, skulle godkjennes av ´µ¶·µ¸¹²ºµ, og at ´µ¶·µ¸¹²ºt skulle
kunne avsette en regjering som fikk stortingsflertallet mot
seg. Tidligere hadde kongen oppnevnt hvem han ville til å
sitte i regjeringen.
Det var stadig konflikter mellom ´µ¶·µ¸¹²ºt og den svenske
kongen. ¾¶¹²ºn ønsket å endre den norske grunnloven for å
styrke sin egen makt, men ´µ¶·µ¸¹²ºt hadde hittil klart å hindre
endringer. Nå ble det en ny dramatisk maktkamp mellom
kongen og Stortinget om det parlamentariske systemet. Til
slutt måtte kongen gi seg, og Venstres leder fikk i oppdrag å
danne regjering. Det parlamentariske systemet ble innført, og
kongens og regjeringens makt ble mye mindre.
Mot slutten av hundreåret ble det flere konflikter mellom
kongen i Sverige og de norske myndighetene, og ved noen
anledninger var det fare for væpnet konflikt.
I 1905 bestemte Stortinget seg for å oppløse unionen med
Sverige. Svenskekongen tenkte på å gå til krig, men han fikk
liten støtte både hjemme og i andre land. Etter en del motstand
gikk han med på å oppløse unionen. Han forlangte imidlertid
folkeavstemning for å få vite om den norske befolkningen var
enig med politikerne i at unionen skulle oppløses. Og det viste
seg at de norske politikerne hadde støtte av folket: 99,95 %
ønsket løsrivelse fra Sverige.
Den framtidige statsformen ble også gjenstand for intens
debatt. En del kjente venstrefolk og Arbeiderpartiec ønsket
republikk, men en ny folkeavstemning viste at tre fjerdedeler
av de stemmeberettigede ønsket kongedømme. En fjerdedel
ville ha republikk. Dermed fikk Norge sin første konge siden
middelalderen. (Se mer på side 143.)
a n til to e skriftspråk ¿ÀÁÂÃÄÅ ÆÇÈÇ etter ÉÊÉËÌ Skriftspråket er dansk. De fleste snakker dialekt.
Forfattere begynner å bruke norske ord og uttrykk i det de skriver. ÍÎÃ ÏÃÐ ÉÊÑÒÌ To måter å fornorske språket på: ÓÔÃÎÕÃÄÈÇ samler systematisk inn norske dialekter og lager et skriftspråk som ligger
nær dialektene, og som også henter inspirasjon fra det gamle norske skriftspråket.
Dette språket får senere navnet nynorsk. ÖÇÂ× ÖÇÂ×ÄÈÇ og andre foretrekker å beholde det danske skriftspråket, men vil gjøre
det gradvis mer norsk ved å få inn norske ord og norske bøyninger. Dette språket
får navnet ØÆÙÚÛÜÐI 1885 bestemmer Stortinget at begge språkene skal være likestilt. ÝÛ ÉÞÒÒßÁÃÜÜÈÁ har det vært mange språkreformer, og språkene er blitt mer og mer
like hverandre, men fremdeles har vi to skriftspråk.
opposisjon/en gruppe
som er motstandere av
regjeringen
å avsette (avsatte - har
avsatt) gi avskjed,
"sparke"
anledning/en tilfelle,
situasjon
væpnet med våpen
å oppløse, -te gjøre
slutt på
å forlange, -te kreve
stemmeberettiget som
har rett til å stemme
ved valg
105
1 - n norske kunstnere
t n
d siden av Henrik n er antakelig t Hamsun den
mest kjente norske forfatteren i utlandet. Han vokste opp på
Hamarøy i Nordland, og i de fleste bøkene er det nettopp
menneskene og naturen fra denne delen av landet han beskriver.
Han flyttet imidlertid tidlig hjemmefra. e var fattige,
og allerede som g måtte har reise bort for å tjene egne
penger.
I ungdomstiden hadde t mange typer arbeid. Han jobbet
blant annet i butikk og brukte erfaringene i flere av romanene.
I ei lita bygd i n var han vikar for læreren og senere
hjelpegutt hos lensmannen. Hos lensmannen fikk t låne
mange bøker, og han ble tidlig klar over at det var dikter han
ville bli. Så snart han hadde fri, skrev han, og noen av fortel
lingene fikk han trykt opp i små hefter. Men skulle han bli
berømt, kunne han ikke slå seg ned i Nord-Norge. Han måtte
sørover til de store byene, aller helst helt til .
t var en ambisiøs ung mann, men han hadde ett lite
problem: Han hadde ikke penger til noen .
Likevel ga han ikke opp. En dag satte han seg ned og skrev et
langt brev til en rik handelsmann på y i Nordland.
Handelsmannen het , og t fortalte ham at han ville
bli en stor dikter. Dessverre trengte han litt penger for å nå
målet. e l være så snill å låne ham pengene - 0
kroner? l kjente ikke den unge mannen, men noen uker
senere kom pengene. 0 kroner var en stor sum på denne
tiden, nesten det dobbelte av årsinntekten for en lærer.
Med pengene i lomma dro t sørover. Han skrev, han
arbeidet der det var arbeid å få, skrev igjen, men erfarte at det
var vanskelig å bli en berømt forfatter. t i n
ville ikke publisere fortellingene hans, og pengene fra l
forsvant fort. Den unge forfatteren sultet. I lange perioder
bodde han i , eller , som byen het den gang,
uten penger, uten mat, og til slutt uten ytterklær. Dem måtte
han gå til pantelåneren med.
t i 1890 fikk t Hamsun publisert sin første roman.
Romanen het Sult, og mye av det som skjer i boka, ligner på àáâ
det forfatteren selv opplevde. Slik åpner romanen "Det var i 10 - Noen norske kunstnere
den tid jeg gikk omkring og sultet i , denne forun
derlige by som ingen forlater før han har fått merker av
den ...". I dag regnes ãäåæ som en av de viktigste romanene i
norsk - og kanskje også i europeisk - litteratur, men da den
kom ut, var mange skeptiske. Den var svært annerledes enn
andre romaner, og folk forsto ikke hva boka handlet om.
Boka er annerledes enn andre romaner på denne tiden. Iste
denfor en klar handling forteller den om en nervøs, ung mann
som går rundt og sulter. i får høre mye om mannens tanker
og følelser, men mindre om det som skjer rundt ham. Denne
mannen har ett brennende ønske han vil bli dikter. Merkelig
nok er ikke sulten bare beskrevet som noe negativt. Det er
nettopp i de verste sultperiodene at mannen klarer å skrive.
Mange av Hamsuns romaner handler om rastløse personer,
som oftest menn. De drømmer om kjærlighet, men er mer opp
tatt av drømmen om kjærligheten enn kjærligheten selv. Urolig
reiser de videre og blir en slags landstrykere i livet. çèéêëæìí îïìïer også tittelen på en av romanene hans. Her kritiserer forfat
teren den moderne tiden. n og den tekniske utvik
lingen ødelegger menneskene. Istedenfor å bli hjemme og
dyrke jorda reiser de sin vei, til byene og til fremmede steder.
I 0 fikk Hamsun Nobels litteraturpris. Den fikk han for
romanen ðèìîïéë ñìòêï . I ðèìîïéë ñìòêï møter vi
bonden Isak som er lykkelig så lenge han kan dyrke jorda og
leve i fred med naturen. n er en hyllest til bonden, til
den bonden t Hamsun selv egentlig ønsket å være. Etter
at Hamsun hadde giftet seg for andre gang, flyttet han sammen
med sin unge kone Marie til barndomsstedet Hamarøy. De
kjøpte seg gård og kyr og hest. Marie ble bondekone og fikk
etter hvert tre barn å ta seg av.
t Hamsun selv var ofte rastløs. Selv om han ville være
bonde, hadde han mye til felles med "landstrykeren". Når
han skulle dikte, reiste han bort fra kone og unger. Ofte var
han borte i månedsvis. Da Marie ble gravid med barn nummer
fire, ønsket han å flytte igjen. Denne gangen kjøpte han gården
Nørholm ved . Her ble han og Marie boende til han
døde i .
Som person var t Hamsun sammensatt. Han var både
kritisk til og fascinert av den tiden han levde i. Dette ser vi
også i bøkene hans. Det er ofte de personene han ønsker å óôõ
1ö - ÷øùn norske úûüýþüùÿe
���� ��� � �� ��� �� ����omkring og sultet i ���������� denne forun
derlige by, som ingen for
later, før han har fått
merker�� ������ ��������av � �� !�"#$ ��% �illustrert&'()*+ )* ,-&.' ,fra /0112
kritisere - de som lokker folk med nye oppfinnelser og ideer
og ikke kan slå seg til ro - som han beskriver med størst varme.
På sine gamle dager ble Hamsun enda mer kritisk. Han
likte ikke det moderne demokratiet og var skeptisk til industri
landet England. Derimot satte han kulturlandet 3456789d
høyt, og sympatien forsvant ikke da den 98:;5<;56e bevegelsen
fikk makten. =9>? r den andre verdenskrig @ ABCBDEF) støttet
han 98:;5<?9e og Adolf Hitler. Etter krigen ble han stilt for
retten og dømt for landssvik. Da var Hamsun 88 år gammel,
nesten døv og svært ensom. Likevel var han ikke ferdig som
forfatter. I 1949 kom GH � ��� ��� #���� ut. Den er både ei
slags dagbok og ei bok der han forsvarer mange av de syns
punktene han hadde under krigen.
erfaring/en kunnskap om livet å forlate (forlot - har forlatt)
lensmann/en lokal politimann gå bort fra
å bli klar over forstå handling/en det som skjer i ei
hefte/t blad eller liten bok som bok eller en film
ikke er innbundet brennende veldig sterkt
å nå (nådde - har nådd) målet rastløs urolig
komme eller arbeide seg dit landstryker/en vagabond,
man ønsker person som reiser omkring
forlag/et firma som utgir bøker uten fast adresse
pantelåner/en person som sammensatt kompleks
låner ut penger og får ting å være IJKLMNOPt av være betatt,
eller klær som garanti fengslet, opptatt av
å lokke, -et overtale,
friste, narre
oppfinnelse/n det å
finne opp eller lage
noe som ingen andre
har gjort
å bli stilt for retten få
beskjed om å møte for
en domstol
landssvik/et forræderi
mot landet
døv ikke kunne høre QR8
Ringen ST - UVWn norske XYZ[\ZW]e
Jeg så en gang i et selskap en ung kvinne forelsket. Hennes øyne var da dobbelt blå og
dobbelt strålende, og hun kunne slett ikke skjule sine følelser. Hvem elsket hun? Den unge
herre borte ved vinduet, husets sønn, en mann med uniform og løverøst. ^g _ d hvor
hennes øyne elsket den unge mann, og hvor hun satt urolig på stolen!
Da vi gikk hjem om natten, sa jeg fordi jeg kjente henne så godt:
Hvor abcdt er lyst og herlig! Har du moret deg i natt? ^g for å imøtekomme hennes ønske
trakk jeg min forlovelsesring av fingeren og sa videre: ed, din ring den er blitt meg for trang,
den trykker meg. Hva om du lot den gjøre større?
Hun rakte hånden ut og hvisket: _i meg den, så skal den nok bli større. ^g jeg ga henne ringen.
En måned etter treffer jeg henne igjen. Jeg ville spørre om ringen, men lot det abcd. Det haster ikke enda, tenkte jeg, la henne ta seg enda bedre tid enn en måned.
Da ser hun ned i gaten og sier:
Det er sant - ringen. Det gikk uheldig med den, jeg har forlagt den et sted, jeg har mistet den. ^g etter dette venter hun på mitt svar. Er du sint derfor? spør hun urolig.
Nei, svarte jeg. ^g _ d hvor hun gikk lettet bort da jeg ikke var sint derfor! eå gikk et helt år. Jeg var atter igjen på gamle tomter og vandret en aften en kjent, kjent vei.
Da kommer hun meg i møte, og hun har tredobbelt blå og tredobbelt strålende øynefmen hennes munn var blitt for stor og blek.
Hun ropte lang vei: Her er din ring, din forlovelsesring. Jeg har funnet den igjen, min elskede, og latt den
gjøre større. Nå ska! den ikke trykke deg mer.
Jeg så på den forlatte kvinne, og på hennes store, bleke munn. ^g jeg så på ringen.
Akk! sa jeg og bukket meget dypt, den ring er vi uheldige med. Nå er den så altfor rommelig.
Knutghijklm nopjqhr 1897
Spørsmål til teksten
Hva slags forhold er det mellom jeg-personen og den unge kvinnen?
Hvorfor tar jeg-personen av seg ringen etter selskapet?
Hvordan reagerer den unge kvinnen? sn måned senere treffes de to igjen, men jeg-personen spør ikke om ringen. tuvwxvr ikke, tror dereyDet går et helt år, og så møtes de igjen. tuvwz{n har den unge kvinnen det nåytua betyr det at |}~��~s munn var blitt for stor og ��~�|ytua er det jeg-personen prøver å fortelle henne til slutty ��9
1� - ���n norske ��������e
slett ikke aldeles ikke, ikke i å trykke, -te klemme, presse en gang tilbake
det hele tatt å la den gjøre større la noen på gamle tomter på steder
løverøst/en dyp, høy stemme, (f.eks. en gullsmed) utvide den man kjenner fra før
stemme som en løve la det være ikke gjøre det å vandre, -et spasere, gå
hvor været er lyst og herlig det haster ikke det er ikke å komme meg i møte
så lyst og herlig været er nødvendig å skynde seg komme mot meg
å more, -et seg ha det mor- å forlegge (forla - har for- hun ropte lang vei hun ropte
somt lagt) noe legge noe bort mens hun sto langt borte
å imøtekomme gå med på, uten å finne det igjen forlatt ensom, alene tilbake i
oppfylle er du sint derfor er du sint etter at noen har gått sin vei
den er blitt meg for trang på grunn av det rommelig stor
den er blitt for trang for meg å være atter igjen være enda
110
e
Knut Hamsun er en kontroversiell dikter også i dag. Noen
mener at man ikke må glemme hans nazistiske synspunkter
under krigen. Derfor blir det protester hver gang det blir
snakk om å lage en statue av ham eller kalle opp en gate
etter ham. Andre mener at man må skille mellom mennesket
Hamsun og dikteren. Dikteren Hamsun fortjener å få navnet
sitt på et gateskilt, mener de. Hva mener dere? Kjenner
dere til kontroversielle kunstnere i andre land?
1� - ���n norske ��������e
Billedhuggeren Gustav Vigeland ble født i Mandal på
Sørlandskysten. Faren var møbelsnekker, og v likte å
hjelpe ham i verkstedet. å skolen var han flink i tegning,
men ellers kjedet han seg og gjorde ikke flere lekser enn han
var nødt til. "Han kan når han vil," skrev læreren i karakter
boka hans. Gustav visste tidlig at han ville bli billedhugger,
men da måtte han lære seg anatomi og å tegne akt, det vil si
nakne mennesker. ��� var ikke så enkelt i den lille, pietistiske
byen Mandal. Han fikk tak i en bok i anatomi, og i all hem
melighet forsøkte han å tegne sin egen kropp. n
hans passet på og kom løpende opp trappa dersom moren var
i nærheten: "Kle på deg, Gustav, for nå kommer
111
1� - ���n norske ¡¢£¤¢�¥e
"Sinnataggen " er en av de
mest¦ §¨§©ª«¦ ¬ª¨¬ ®¯°± ¨¯²
rene ³ ³µ¶·¸¹º»¼ ¸½¾¶¹¿
flyttet han til . t var vanskelig å finne et arbeid
der, og akkurat som forfatteren Knut Hamsun sultet han mye.
enkelte perioder sov han ute i skogen eller prøvde å få tak
over hodet på et loft eller i en kjeller.
Hele tiden tegnet han, men han var usik
ker på seg selv og sine evner. En kald
vinterdag bestemte han seg likevel for å
prøve lykken. Han dro til en eldre, berømt
billedhugger i byen for å vise fram teg
ningene. Billedhuggeren het Brynjulf
Bergslien og er mest kjent for monumentet
av kong Karl Johan på hest utenfor slottet
i Oslo. Billedhuggeren tok seg av gutten,
sendte ham til lege og skaffet ham et sted
å bo. Han så også at gutten hadde et stort
talent, og Bergslien ble hans første lærer i
hovedstaden.
Senere fikk Gustav Vigeland stipendier
for å studere i Frankrike og i . s
traff han den kjente, franske billedhuggeren
Auguste n og ble inspirert av hans
sensuelle skulpturer, ikke minst "Kysset"
som Rodin laget i . Forholdet mellom
mann og kvinne ble etter dette et viktig
tema hos , et forhold som ikke
bare viser kjærligheten, men også sjalusien,
angsten og tvilen mellom de to. a ble
han g opptatt av skulpturer fra renes
sansen, og han ble også begeistret for de
egyptiske statuene som står i Vatikanmuseet
i Roma. Han likte de rolige og enkle
linjene i disse skulpturene. kunsten hans senere ser vi at
idealet nettopp er enkle, monumentale former, uten for
mange detaljer.
a han kom tilbake til , laget han en rekke skulpturer
av nakne mennesker i forskjellige stadier av livet. Felles for
disse figurene er at de er lange og magre, slik at man kan se
skjelettet under et tynt lag av muskler og hud. e var
ikke skulpturer som rike mennesker ønsket å kjøpe til stuene
sine, og Vigeland hadde som regel store økonomiske proble
mer. Noen penger fikk han imidlertid for å lage portretter
112
av kjente menn og kvinner. alt modellerte han over
portretter, og mange av dem hører til de beste i kunsten
hans. Han laget også enkelte større statuer av kjente personer,
blant annet av dikteren Henrik
Wergeland (se side 97). Statuen
står i Kristiansand der Wergeland
ble født, og viser oss dikteren
som har stoppet et øyeblikk
mens han går på tur. Det er
tydelig at Wergeland konsentrerer
seg og får ny inspirasjon mens
han lukker øynene og lener seg
bakover.
Når nordmenn hører navnet
Gustav Vigeland, tenker de først
og fremst på den store ÀÁÂÃÄÅÆÇÈÉparken i Oslo. Den arbeidet
Vigeland med de siste 40 årene
av sitt liv. Ideen fikk han allerede
i 1890-årene mens han var i
Italia. I de italienske byene så
han mange vakre fontener, og da
han kom hjem, lurte han på om
ikke Oslo også ville ha et eget
fonteneanlegg. Hovedstaden
takket ja og samlet inn penger
slik at Vigeland kunne begynne
med arbeidet.
Først laget han en modell som
viser seks nakne menn som løfter
en diger skål av bronse. Senere
plasserte han 20 statuer i stein
rundt fontenen. Fonteneanlegget
ble svært stort, og det var ikke lett å finne ut hvor det burde
stå. Etter mange års diskusjoner ble det i 1927 bestemt at
fontenen skulle plasseres der Vigelandsparken er i dag.
Gustav Vigeland hadde imidlertid flere planer. Han ønsket
også å lage en høy søyle med figurer som skulle hugges ut av
én eneste granittblokk. Denne søylen, som kalles ÊËÆËÄÁÌÌÃÆÍer 17 meter høy og inneholder 121 figurer som beveger seg
oppover mot toppen.
11Î
ÏÐÑ ÒÓÔÕÖÑ×ØÙÚ ÑÐÛÕ×ÜÕØÝÞßÞàáââãß i bakgrunnen.
1ä - åæçn norske èéêëìêçíe
1î - ïðñn norske òóôõöôñ÷e over år arbeidet Vigeland med skulpturene i Vigelands
parken. Han tegnet og laget modeller, og noen av de beste
steinhuggerne her i landet hjalp ham med å hugge til de store
granittblokkene. I dag består parken av 192 grupper med '
skulpturer i bronse, granitt og smijern. Disse skulpturene er
svært forskjellige fra dem Vigeland modellerte da han var
ung. Istedenfor høye, magre personer finner vi her brede,
tunge, massive figurer. Ikke alle likte - eller liker - skulpturene
i Vigelandsparken, og noen av kollegaene hans mente at han
produserte for mye. Dette kunne gå ut over kvaliteten.
Vigelands produksjon var enorm. Ved siden av alle skulptu
rene etterlot han seg 420 tresnitt og over 11 000 tegninger.
Han testamenterte alt til Oslo kommune, og mye av det han
laget, står nå i Vigelandsmuseet ved siden av den store parken.
Gustav Vigelands yngste bror Emanuel ble også kunstner.
Han var den første norske kunstneren som malte på våt mur,
"al fresco". På Slemdal i Oslo ligger museet hans, og der kan
man også se hans hovedverk, "Vita", et 800 m2 stort maleri som
beskriver dramatiske og erotiske scener fra menneskets liv.
billedhugger/en kunst
ner som lager skulpturer
pietistisk som utøver en
streng religion
evne/n talent
angst/en redsel, frykt
monumental stor,
imponerende
fontene/n skulptur med
vann
søyle/n slank stolpe
granitt/en svært hard
Steinart
smijern/et jern som kan
formes (smis) til ulike
figurer
tresnitt/et bilde som er
laget ved at man trykker
en utskåret, malt tre
plate mot papir
å testamentere, -te gi
til andre som arv
e
Har dere vært i Vigelandsparken? Hva slags inntrykk fikk
dere? Hva synes dere om Vigelands skulpturer?
Mange talentfulle kunstnere har slitt hardt før de ble
anerkjente. Noen - slik som Vigeland og Hamsun - var
heldige og fikk hjelp da de virkelig trengte det.
Kjenner dere til kunstnere fra andre land som
har strevd hardt for å bli anerkjent? Hvordan levde/lever
de?
Også i dag har mange kunstnere lav inntekt her i landet.
De fleste må derfor ta annet arbeid ved siden av. Staten
gir imidlertid en viss støtte i form av stipender (111 mil
lioner kroner i 1997). Noen mener at alle kunstnere bør
få en fast lønn fra staten. Andre mener at det å være
kunstner ikke er noe "yrke". De mest talentfulle vil
overleve, mens andre bør finne seg en annen jobb. Hva
mener dere?
11ø
1ù - úûün norske ýþÿ��ÿü�e
Edvard Munch blir regnet for den store mester i
norsk malerkunst. Faren var lege på østkanten i Oslo.
n var likevel elendig, fordi mange av pasi
entene var så fattige at de ikke kunne betale for
behandlingen. Da Edvard var fem år gammel, døde
moren hans av tuberkulose. Hun ble bare 3 år og
etterlot seg fem små barn. Faren forandret seg etter
dette. Han hadde alltid t dypt religiøs, men i
oppveksten følte d at farens religiøsitet ble så
mørk at det grenset til sinnssykdom noen ganger.
Da Edvard ble 1 år gammel, døde søsteren Sofie
av samme sykdom som moren. Det gjorde et vold
somt inntrykk på ham, og han har malt en rekke bil
der fra denne perioden i livet. "Sykdom, galskap og
død var de sorte engler som sto vakt ved min vugge,
og siden har fulgt meg gjennom livet," skriver han.
Et av hans mest kjente bilder heter "Det syke barn"
���� syke barn", 1885-86
11�
1� - �n norske � ������e
sinnssykdom/men
alvorlig sinnslidelse,
galskap, psykose
å stå vakt passe på,
holde vakt
vugge/n eller -a baby-
seng som kan bevege
seg fra side til side
aften/en kveld
sinnsstemning/en den
stemning eller humør
man er i
å befinne (befant - har
befunnet) seg være
å flørte, -et kurtisere
forventningsfull spent,
håpefull
og viser en ung pike like før hun dør. Dette bildet malte
Edvard om igjen flere ganger. Han ville beskrive hvordan
han selv opplevde søsterens død, og dype skrapemerker i
malingen forteller hvor intenst han har arbeidet. Alle former
og linjer er uklare. Det virker som om alt er sett gjennom
tårer.
"Det syke barn" ble vist på en utstilling i 1886, men publi
kum var rasende. Bildet var ikke ferdig, mente de. De ønsket
seg naturalistiske bilder, der man maler virkeligheten "slik
den er", og der man kan se detaljene i bildet. Edvard Munch
ønsket imidlertid ikke å male slik. "Saken er at man til for
skjellige tider ser med forskjellige øyne. Man ser annerledes
om morgenen enn om aftenen. Måten man ser på, avhenger
av den sinnsstemning man befinner seg i. Det er dette som
gjør at et motiv kan sees på mange måter, og det er det som
gir kunsten interesse," skriver han.
Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i utlandet, først og
fremst i Frankrike (Paris og Nice) og i Berlin i Tyskland. I
Berlin ble han kjent med andre kunstnere fra ulike land, slik
som den svenske forfatteren August Strindberg og den polske
forfatteren Stanislaw Przybyszewski. I denne perioden malte
han en rekke bilder som har fått navnet "Livsfrisen". Han
skriver i dagboka i 1889: "Det skulle ikke lenger males interi
ører, folk som leser og kvinner som strikker. Det skulle være
levende mennesker som puster og føler, lider og elsker. Jeg
skulle framstille en rekke slike bilder." Bildene fra "Livsfrisen"
forteller om livet fra pubertet, gjennom den modne kjærlig
heten til alderdom og død.
I et av bildene, "Pubertet" fra 1893, ser vi en ung, naken
pike som sitter ytterst på sengekanten. Med redde, åpne
øyne stirrer hun inn i det ukjente som ligger foran henne,
samtidig som hun beskytter seg ved å legge armene i kors.
Lyset fra venstre danner en mørk, truende skygge bak
henne.
I "Livets dans" fra 1889/90 møter vi mennesker som danser
og flørter på stranda en sommernatt. Men bildet forteller
også noe mer. Den hvitkledde piken til venstre er kanskje
den unge piken som ennå står og smiler og drømmer, for
ventningsfull til livet og kjærligheten. I midten danser hun,
kledd i flammende rødt, som kjærligheten selv. Til høyre
står hun skuffet og bitter med mange ødelagte illusjoner.
116
1� - ���n norske ��������e
���� !" " � #$%&11'
1( - )*+n norske ,-./0.+1e
234564 2789:
Bildet "Skrik" fra 1893 er det mest berømte bildet av Edvard
Munch. Han forteller selv om bildet at han gikk bortover en vei
mens sola gikk ned. Himmelen ble plutselig rød som blod. Han
ble stående og skjelve av redsel, det var som om hele naturen
skrek. Det er dette han vil male, ikke bare et menneske som
skriker. t uttrykker redsel, det uhyggelige ansiktet, de urolige,
bølgende linjene i landskapet og de voldsomme fargene. Dette
bildet er et tydelig eksempel på den retningen innenfor kunsten
som Munch var med på å skape, og som vi kaller ;<=> ?;=@ ABC=D;BEEkspresjonistene skulle ikke bare gjenskape det de så, men
uttrykke noe av det Ft følte i situasjonen.
118
Munch levde et urolig liv. Han reiste mye, og i perioder
var han svært nervøs og misbrukte alkohol. Etter et nerve
sammenbrudd og et sykehusopphold bestemte han seg for å
reise tilbake til Norge for godt. Nå begynte han også å male
på en ny måte. Han malte med lyse, kraftige farger og ble
mer opptatt av den positive energien i livet og naturen rundt
seg. Forandringen ser vi tydelig i et av hovedverkene fra
denne perioden, utsmykkingen av GHIJKLMINKNKNM OPQO i Oslo.
På kortveggen stråler en mektig sol, og strålene slynges ut
med stor kraft mot publikum.
11916 bosatte Edvard Munch seg på Ekely utenfor Oslo.
Her bodde og arbeidet han til han døde i 1944. Alle bildene
ble testamentert til Oslo by, og mange av dem kan vi se i
Munchmuseet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Også i andre
gallerier rundt om i landet kan vi studere Munchs malerier
og grafikk.
1R - STUn norske VWXYZXU[e
\]^_`ab cdeb \f ghiijgikk
119
lmnopg qoa et ros
v til tnupod vwxyh qoa z{zmsosn |x}so~der hun
mo{zmsr sin deprimerte ro�r og q�oms��sr qoa
livet ��s��e i ��o}s� ��������2
Kjære Edvard
Tross all ���������t vi kunne lide av, hadde vi utrolig meget �������g sammen. Tross feilaktig opdragelse gikk der alligevel
bra for oss. Det er sant som ����a sa på sin siste fødselsdag:
Vi har hatt alle en utrolig energi. Laura tok examen i tillegs-
prøven i latin og mathematik og flere fag og fikk 1. Så hjalp
hennes flinkhet i håndarbeide henne, utrolig med nydelige
arbeider fikk hun utført. Tante var en stor balanse for oss alle,
og papa kunne i lange tider være bra, og vi koset oss da svært
godt sammen. På Hauketo hadde papa og jeg det med å
vinne over hverandre hvem som kom først inn om morgenen
til kaffebordet og vi hygget oss da med å riste brød og med
kaffe. Jeg hadde en umådelig arbeidskraft, først kjempet jeg
med mine umulige spillefingre inntil jeg fikk for en stor del
bukt med dem, og så satt jeg i 36 år ihærdig med elever. På
samme tid fikk vi de hyggelige breve fra dig, de var full av
omsorg for oss alle, tante og jeg var henrykt når de kom. (---)
Tross all den lidelse du har hatt med dine penge, har du fått
gjort det meget godt for oss. Mange gange i din vanskelige
tid sendte du oss 150 kr. ret som det var, og de kom til stor
nytte både for Laura og oss. Når jeg tenker tilbake står det for
mig som Laura sa: Vi hadde alle uhyre energi og arbeidskraft,
og det har hjulpet oss alle.
(...)
Gid du kunne få mere ro.
Din hengivne Inger
e �a for deg ett eller flere bilder av �����d Munch eller en
annen berømt maler og fortell om det til de andre i grup
pa. Du kan ta utgangspunkt i farger, komposisjon, måter å
male på eller hvordan du opplever og liker bildet/bildene.
10 - Noen norske kunstnere
120
d t er den e e forfatteren og den e
e kvinnen m har fått nobelprisen i litteratur.
(Bjørnstjerne Bjørnson fikk prisen i 1903 og Knut Hamsun i
1920.) Hun mottok prisen i 1928, først og fremst for de
romanene hun skrev fra middelaldertiden i Norge.
n henne var en t arkeolog m v doktor
avhandling om g i .
nom det han fortalte og forklarte ble hun tidlig t i
. n e om at de to en gang i framtiden e
arbeide men e e han da d bare var
11 år gammel. Moren satt igjen med tre døtre og dårlig øko
nomi. v om d var gikk hun ut i t
allerede m 16-åring og jobbet som kontordame i ti år.
I mange av bøkene sine er det nettopp dette livet hun for
teller om fattige ofte ugifte kvinner i dårlig betalte jobber
kvinner m r og lengter etter noe annet. n
e å skrive, forteller hun selv, for å se hva som bodde
inne i vanlige, grå hverdagsmennesker, og hun solidariserer
seg med de personene hun skriver om.
d t e opp med og det er de
e romanene hun t og t er t for.
punktet i henne p er romanene om n
t mellom 1920 og 1922. t er et tre
k der handlingen er lagt til og verket for
teller om liv fra barndom til . n r opp på
en stor gård i . n er en
klok og t mann og r for ham er
. n r og beundrer ham likevel er det ingen
hun kommer til å skuffe så hardt. Da hun er 15 år gammel,
følger hun farens vilje og gode råd og forlover seg med
arvingen til nabogården. Men like etter treffer hun den store
kjærligheten i adelsmannen og kvinnebedåreren d
. n t til d r hun alle m
har trodd på henne, både den mannen hun er forlovet med,
og faren. Hun får det til slutt som hun vil, og blir gift med
men oppdager at hun er gravid da hun forbereder
. e i livet r hun alltid en r d for det
hun har og hun er å bitter på . n r
ikke alltid det han lover og hun ikke han tar
t 1 - ¡¢£n norske ¤¥¦§¨¦£©e
ª«1
1¬ - ®¯n norske °±²³´²¯µe
¶·¸¹º¸» Lavransdatter og ridder Erlend - fra filminnspillingen av trilogien i 1994. ¼½½
verken overfor henne eller barna ¾¿À¿Á. ÂÀÃÁÄÃn ÅÀÆÇ¿r å finne
fred hos GudÈ men ÉÆÀÁt ÁÊm eldre kvinne forstår hun at hun
ikke kan finne denne freden så lenge hun er bitter og stenger
kjærligheten ute.
Bøkene om ÂÀÃÁÄÃn ËÌÇÀÌÍÁ¾ÌÄÄ¿r gir ÊÁÁ et ÃÍÄ¿À¿ÁÁÌÍt bilde
av ÍÊÀÁk middelalder. Î;Á¿ t ÁÏÀÃÇ¿r ¾¿ÄÌÐÑ ¿Àt om ÒÓÁÈ ÏÐÔr
og ÕÌÄÁÏÃÏÏ¿r på den tiden. Samtidig skriver hun om følelser
og konflikter i kjærlighetslivet som engasjerer folk også i dag.
I et berømt sitat sier hun at normer og skikker kan forandre
seg, og det kan også menneskets tro og hvordan de tenker.
Men menneskets Ö× ØÙÚØÙ forandrer seg aldeles ikke.
Under den andre Ç¿À¾¿ÍÁÏÀÃÛ¿n ÁÏÀ¿v ÜÃÛÀÃd Î;Á¿ t mange
artikler mot ÍÌÝÃÁÕ¿n ogÑ Æ¾¿ÉÊÀÉÆÐÛ¿ÐÁ¿Í¿. ÞÓn måtte derfor
flykte fra landet og kom til ÎÜA etter en lang À¿ÃÁe ÛÑ ¿ÍÍÊm ÜÇ¿ÀÃÛ¿È ÜÊÇÑ ¿ÄÓÍÃÊÍ¿n og over ÜÄÃÐпÒÌÇ¿Ä. Þ¿ r ÉÊÀÄÁÌÄÄe hun
å skrive artikler mot ÍÌÝÃÁÕ¿n og holdt foredrag om ßÊÀÛe
og ßÊÀ¾¿Í . àÄÄ¿ r krigen À¿ÃÁÄe hun tilbakeÈ og i áâã9 ¾Æ¾e
hun i ÒÑ ¿ÕÕ¿t ÁÃÄt på Lillehammer.
e
I bøkene om ÂÀÃÁÄÃn ËÌÇÀÌÍÁ¾ÌÄÄ¿r blir ÏÑÔÀÐÃÛÒ¿Ä¿n
mellom ÂÀÃÁÄÃn og àÀпÍd ÁÌÄt på prøve.
Fortell hverandre om romaner eller fortellinger fra andre
land der et forelsket par kommer i konflikt med sine
omgivelser og må kjempe for kjærligheten. ÞÇa ÁÏÑ¿ÀäÞÇÊÀ¾Ìn ÁÐÓÄÄ¿r ÒÃÁÄÊÀÿÍä
1å - æçèn norske éêëìíëèîe
doktoravhandling/en Ä¿Áe
trebindsverk/et verk
eller Á¿ÀÃe ÁÊm består
av tre bøker
å være lagt til foregå
arving/en person som
overtar eiendom, peng
er eller andre ting fra en
slektning, vanligvis etter
at slektningen er død ïðñòòóôóõö÷ó÷øón sjar
mør, en person kvinner
lett blir forelsket i
å forberede, -te
planlegge
bitter sint og skuffet
å engasjere, -te interes
sere
forfølgelse/n jakt, trak-
kassering, plage
ùúû
11 e e hundre årene
kraftverk/et anlegg som
produserer elektrisitet
fra vannkraft
kunstgjødsel/en gjødsel
som er laget industrielt. üýþÿ��l tilføres jorda
for å gjøre den bedre.
forbedring/en reform,
forandring til det bedre
å streike, -et legge ned
arbeidet, nekte å arbeide
i o p �����t i Telemark ligger �ý���. På begynnelsen av ��� �����t
bodde det omkring ��0 ������r her. ���ÿ�t var et
�ý �t
turistmål fordi det hadde en av Norges største og mest impo
nerende fosser. Hi t kom en ung ingeniør, Sam Eyde. Han
kjøpte fossen og bygde verdens største kraftverk. Dette kraft
verket ga elektrisitet til å produsere salpeter eller kunstgjødsel
av nitrogen i lufta. ��������r ble bygd, og i 1920 var �ý���n
en�ÿ������� med 9000
�������� . ��ÿ�n etter at ����e var blitt en
�������ÿ�g
��ý�n i ���,
var på mange måter god for
landet. Norge ble for alvor et
industriland, og ny teknologi,
som blant annet Sam Eyde var
med på å prøve ut, ga grunnlag
for økt produktivitet. Det var
økonomisk framgang, og livet
ble bedre for vanlige mennes
ker. En syketrygd, som gjorde
at folk med små inntekter fikk
gratis behandling når de ble
syke, ble innført fra 1909.
Arbeiderne fikk ���å bedre
beskyttelse på arbeidsplassene,
og fra 1919 ble det��þ�
t 48
timer� �����ÿ���
e i�ÿ������
n ����å åtte timer dagen, seks
dager i uka.
Disse forbedringene foregikk
imidlertid ikke uten kamp.
Arbeidsgiverne ville gjøre pro
duksjonen så effektiv som
mulig og ønsket ikke at arbei
derne skulle forlate maskine
ne. ��d et mekanisk verksted i ���
o brøt det ut en "kaffekon-
flikt" i 1900. Arbeiderne hadde � !
ingen "#$%$&'()*&+, og de måtte spise matpakken mens
maskinene gikk. Da de heller ikke fikk lov til å hente seg en
kopp kaffe til frokost, streiket de. Konflikten varte i to år, og
det var arbeiderne som måtte gi seg. ,å tross av mange nederlag oppsto det en følelse av solida
ritet og større selvbevissthet hos arbeiderne. 17. mai 1914
gikk det to tog gjennom industristedet -.*%)/, et borgertog
og et arbeidertog. 0$#1+#'$1+t &)/g /)&. $/)2&)/1+n 34), vi +2&%+#3, arbeidertoget &5)#'e med 36/'+#/)&. $/)2+/3. 72)&&+89$'&+'/:/1+/e i &)9"*//+t ble ';<+2:1+#+, og etter hvert ble
1. mai, Arbeidernes internasjonale dag, en viktig dag for alle &$m &$2:<)#:&+#'e &+g med )#=+:<+#%2)&&+/.
>:<+n fra 1920 til &2*''+n av 1930-årene var en økonomisk
vanskelig tid - både nasjonalt og internasjonalt. "De harde
trettiåra" er et kjent begrep. Produksjonen gikk kraftig ned,
og arbeidsløsheten var stor. Over 30 % av de fagorganiserte
arbeiderne her i landet var uten arbeid i 1933.
Under de vanskelige forholdene vokste det fram nasjona
listiske og antidemokratiske bevegelser i mange land. I Italia
hadde Mussolini makten. I Spania overtok general Franco og
i Tyskland Hitler.
Også i Norge så vi slike tendenser. I 1933 dannet Vidkun
Quisling et nasjonalistisk parti som het Nasjonal Samling.
Partiet var inspirert av fascismen i Italia og senere av Hitlers
nasjonalsosialisme. Partiet fikk imidlertid ikke mange stem
mer ved valgene og klarte ikke å få inn noen representanter
på Stortinget.
Da den andre verdenskrigen brøt ut i 1939, forandret
Quislings situasjon seg. Norge ønsket å være nøytralt, men
9. april 1940 ble landet angrepet av tyskerne. Forsvaret var
svakt, og etter to måneder hadde tyskerne kontrollen. Regje
ringen ga opp, og sammen med kongen og kronprinsen forlot
den Norge for å fortsette kampen fra London.
Allerede 9. april utropte Quisling seg til statsminister. I
første omgang måtte han trekke seg etter noen dager, men i
1942 dannet han en nasjonalsosialistisk regjering med seg selv
som ministerpresident.
11 - De siste hundre årene
nederlag/et det å tape
å oppstå (oppsto - har
oppstått) begynne, bli
til, danne
selvbevissthet/en selv
sikkerhet, tro på seg selv
borger/en person som
tilhører en høyere klasse
enn arbeideren
tendens/en utvikling i
en bestemt retning
fascisme/n autoritær,
nasjonalistisk bevegelse
nasjonalsosialisme/n
nazisme, antidemo
kratisk, antisemittisk
bevegelse
å bryte (brøt - har
brutt) ut starte
å utrope, -te seg til
erklære seg som
omgang/en runde
å kapitulere, -te overgi
seg, legge ned våpnene
undergrunnsgruppe/a
eller -en gruppe som
driver med hemmelig,
illegalt arbeid mot
myndighetene
sabotasje/n ødeleggelse
av installasjon og
lignende
illegal ulovlig
sivil ulydighet når man
nekter å adlyde landets
lover, betale skatt o.l.
som del av en politisk
kamp
makthaver/en myndig
het, den som har makt
125
11 - De siste hundre årene
?@AB viste sin motstand mot
tyskerne på forskjellige
måter.C DEFGH IJH KLMM NAOPQ @RSTASP @UVTWX @VTAholdning.YZ [\Z]^_` \a bccdecfbg
en fortalte at
man holdt sammen. En
kam, som, stakk opp av
lommahijkllim no pqioiqoss rstuv wsx yzx r{|t}~ sxsdannet@R�PVP�P�P�������å gå ut over ramme, ����
e
å henrette, -et drepe
(person som er dømt
til døden)
Det fantes hemmelige undergrunnsgrupper som motarbeidet
tyskerne. Noen drev med sabotasje, andre ga ut illegale aviser,
og det ble organisert sivil ulydighet og passiv motstand mot
makthaverne. Samtidig måtte "hjulene holdes i gang" i sam
funnet, og det førte til at man i mange tilfeller var nødt til å
samarbeide med okkupantene. �t �������l er �������� ����fabrikken på Raufoss. Der laget de ammunisjon for tyskerne
om dagen og drev hemmelige våpenøvelser med motstands
bevegelsen om kvelden. ����e av dem ��m var med i ������������������� , måtte
flykte. De fleste flyktet til Sverige, som var nøytralt under
krigen. N o e n av flyktningene ble der til krigen var slutt.
Andre kom seg videre til ������d eller ¡¢ , der de kunne
delta mer aktivt i krigen. £a krigen �������, var det 92 000
nordmenn ��m oppholdt ��g i utlandet � omtrent halvparten
av ����e var i ¡��¤���. ����r hvert tapte�¥���¤�e på flere fronter overfor russere,
briter, franskmenn og amerikanere, og i mai 194¦
måtte tyskerne
kapitulere.
126
n 11 - De siste hundre årene
a krigen var over, ønsket mange å straffe dem som hadde hatt kontakt med fienden.
Først og fremst gikk det ut over jentene som hadde forelsket seg i tyske soldater. De
ble slept ut på gater og veier av rasende mennesker. Håret deres ble klipt helt kort,
noen ble barbert på hodet, andre kledd nakne, og forbipasserende spyttet på dem.
Senere startet de offisielle rettsoppgjørene. 50 000 nordmenn fikk bot eller måtte i
fengsel. 2 5 ble henrettet, deriblant Quisling.
n i mars 1
4. mars 1941 kom engelske krigsskip til Lofoten. Utenfor
Svolvær og Henningsvær på Austvågøy angrep de tyske skip
og sprengte flere fabrikker og oljetanker. Tyske sjøfolk og
norske nazister ble tatt til fange og sendt til fangeleirer. Folk
på land tok varmt imot de engelske soldatene. Engelske og
norske flagg ble satt opp i snøen, og folk sang "Ja, vi elsker".
Ryktene fortalte at britene hadde gått i land flere steder
langs kysten, og at også svenskene og russerne hadde gått til
krig mot Tyskland. Mange trodde at krigen snart var over,
og norske ungdommer fra Austvågøy - i alt 314 - ble med
soldatene tilbake til England for å fortsette kampene derfra.
Ryktene var ikke sanne, og hevnaksjonen kom allerede
dagen etter. Tyske soldater arresterte lokalbefolkningen,
henrettet de mest aktive og satte fyr på mange av husene.
Hitler mente at hele Lofoten burde brennes, men det
skjedde heldigvis ikke. Tyskerne forsto at de da ville få
svært lite fisk og tran fra Norge i lang tid framover.
Forfatteren Inger Hagerup fikk høre om hevnaksjonen
og reagerte spontant. Hun skrev diktet "Austvågøy" som
kort tid etter ble lest opp på radio fra England. Forfat
terens navn ble selvfølgelig ikke offentliggjort. I dag er
dette diktet et av de mest kjente fra krigen.
e til t Austvågøy
Hvem er "de" og "vi" i diktet?
Forfatteren bruker mange gjentakelser. Pek på noen av
dem. Hva slags virkning har gjentakelsene?
Hva mener dere forfatteren prøver å fortelle (hva er bud
skapet)? Hva slags ord bruker hun for å understreke bud
skapet?
Austvågøy
Mars 1941 §De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss. ¨©ª«¬ ®ª«¬ °å hamre, -et slå, banke
å hugge, e slå
tusener mange tusen
steil sta, trassig
n s tydelig opposi
sjon eller motstand
å , -et undertrykke
12±
11 ² ³e ´µ´¶e hundre årene n
· ¹º» ¼½¾¿À Á¾ÀÂÁÃÄOlav ÅÆÇÈÉÉÊ ËÈÌÍÎ rime
lige ÏÐÑÒÓÔÕ ÔÖÖÔÕ ×ÕÒÓÔØÙÚÆÎ var flere enn ÛÜ som
møtteÝ ÍÉÞß à ÈáËÜáÜÊÆÜÆâ
I løpet av noen få tiår etter krigen utviklet Norge seg fra å
være et av de fattigste til å bli et av de rikeste landene i Europa,
Folk ønsket å bygge opp landet fortest mulig, og samholdet
var godt. Men det var stor varemangel, slik at folk trengte
rasjoneringskort for å få tak i poteter, melk eller et par sko.
t man en boks erter ved siden av potetene, måtte man
samle "merker" i lang tid. g Haakon gikk foran med e t
godt eksempel. Det fortelles at han serverte fiskeboller til
utenlandske gjester på Slottet, "for de har bare godt av å se at
vi ikke har det så fett."
Et annet problem var mangelen på boliger. Mange hus ble
brent og ødelagt under krigen, særlig i Nord-Norge, og i tillegg
ønsket svært mange unge å stifte
familie da freden endelig kom. "Sosial
boligbygging" ble derfor viktig for
regjeringen. Alle skulle ha rett til en
rimelig bolig, mente den. Utenfor de
store byene vokste ãäåæåçèæé êçê fram.
Det var store områder med bolig
blokker for familier uten spesielt god
råd.
Selv om folk manglet mye, var
1950-årene på mange måter en positiv
tid. "Om femtiårene egentlig var så
lette og problemfrie, er tvilsomt det
var vel egentlig det motsatte. Men de
var glade fordi vi var glade. i hadde
noe å kjempe for, noe å se frem til,
noe å stå sammen om. Noe å tro på,
noe å drømme om," skriver Sigurd
B. Hennum i ei bok med tittelen ëe
gladeì íîïðñòíóíô
Etter krigen dannet Arbeiderpartiet
regjering og satt med regjerings
makten fram til 5 - bortsett fra tre uker i . Arbeider
partiet førte en kompromissvennlig politikk, og samarbeidet
mellom de politiske partiene var relativt godt i flere tiår
etter krigen. Det var bred enighet om hvordan landet skulle
gjenreises. Her skulle staten ha en viktig rolle. Det offentlige
128
e ta r for borgerne velferd og e for t mulig
likhet og en rettferdig fordeling.
e ble stadig bedre. ble folketrygden
t av et g . n e og l e
at alle e får en pensjon som de kan leve av. Selv om
man ikke har hatt arbeid, får man trygd når man blir år.
s man ikke har hatt inntekt eller har tjent lite, får man õö÷øùúû ú÷øü ý÷þ Dersom man har hatt større inntekt, får man
også høyere pensjon.
r hvert som velferdsstaten ble utbygd, fikk også folk
andre vaner og forventninger. n stilte større krav til det
offentlige, slik som krav om bedre veier, flere barnehager, økt
materiell velstand og lik mulighet til utdanning. De offentlige
utgiftene økte og har stadig blitt større.
11 - De siste hundre årene
På 1950-tallet fikk barna
gratis frokost på skolen, for
å sikre at alle fikk et sunt
og fullverdig måltid.
samhold/et enhet mellom tvilsomt usikkert syn til sosiale goder
folk kompromissvennlig politikk å sørge, -et for passe på
rasjoneringskort/et kort som enighet om at alle politiske forventning/en håp
man må vise fram for å få partier gir litt å stille, -te krav kreve, for
kjøpt visse varer å gjenreise, -te bygge opp lange noe ÿ�a det ����ÿ leve godt, ha igjen
nok penger ���������n trygghet med hen- 9
11 e e hundre årene I dag synes noen at velferdsstaten har blitt for dyr. De klager
over høyt skattenivå og mener at sosialutgiftene må reduseres.
Dessuten bør det bli større konkurranse, mener de, med flere
private tilbud i tillegg til de offentlige. En slik utvikling er alt i
gang. Store samfunnsinstitusjoner som�� ��� ��������� � ����� og Posten er nå i ferd med å bli aksjeselskaper, og folk kan for
eksempel "handle" elektrisitet hos selskaper som konkurrerer,
når det gjelder pris.
Samtale
Er velferdsstaten blitt for dyr? Hvilke velferdsordninger synes dere er spesielt viktige
i samfunnet?
I dag betaler vi høye avgifter på mange varer, som for eksempel vin, brennevin,
sigaretter og bensin. Vi betaler også avgifter på mange matvarer. Bør vi betale slike
avgifter? Hvordan er prisene på forskjellige varer her i landet i forhold til andre
land dere kjenner?
Hva bør eies av det offentlige, og hva kan være privateid? Bør vi ha et statlig
Vinmonopol? Hva med kollektivtrafikken? Skolene? Helsevesenet? Bibliotekene?
n på t
En undersøkelse fra Europarådet i 2002 viser at nordmenn
flytter oftere enn de fleste andre europeere. Klart høyest mob
ilitet var det i Danmark, med Norge, Sverige, Finland og Sveits
på andreplass. Noe av forklaringen på dette er at befolkningen
bor spredt her i landet. De som bor i distriktene, må ofte skifte
bosted for å få seg ny jobb eller videreutdanning.
Folk flytter inn til tettstedene og byene. I 1950- og 1960-
årene flyttet mange for å finne seg en jobb, gjerne i industrien.
I dag flytter unge mennesker først og fremst for å utdanne
seg. Flere jenter enn gutter sier farvel til hjemstedet i Distrikt-
Norge. "Bygdejentenes drøm: Bo i byen, god jobb og spen
nende ektemann" var overskriften på en artikkel i Aftenposten i
2001. Avisen refererte til en undersøkelse samme år, der 400
kvinnelige studenter og elever i videregående skole ble inter
vjuet. Undersøkelsen konkluderte med at dagens unge jenter
ser for seg spennende og varierte jobber, gjerne i skolen, helse
sektoren eller reiselivet. De ønsker seg ektemenn med høyere
utdanning, helst bedre enn de selv har, og bare én av ti har
lyst til å slå seg ned på landsbygda. ���
Myndighetene har prøvd å redusere flyttestrømmen på for
skjellige måter. De har gitt økonomisk støtte til små og store
bedrifter i Utkant-Norge og til forskjellige servicenæringer
og turisttiltak.
For å gjøre livet lettere for folk i distriktene brukes det
også store summer på samferdsel. På grunn av spesielle geo
grafiske forhold, med mange fjell og fjorder og store avstan
der, har både vei- og jernbaneutbyggingen vært vanskelig. I
2000 ble verdens lengste
veitunnel, Lærdalstunnelen,
åpnet i Sogn og Fjordane.
Lærdalstunnelen er 24,5
km lang, og slår dermed
den nest lengste tunnelen,
Sankt Gotthardt-tunnelen i
Sveits, med 7,6 km.
Tunnelen gjør det mulig å
kjøre bil mellom Bergen og
Oslo hele året. Før var
deler av veien ofte stengt
om vinteren på grunn av
store snømengder.
I 1962 ble jernbanen
bygd helt fram til Bodø i
Nordland fylke. Staten
ønsket å forlenge den til Kirkenes i Finnmark, men planen
ble skrinlagt. I dag er det få som tror at resten av Nord-
Norge vil få jernbane.
Når det gjelder flytrafikken, har det vært en markant
økning i antall passasjerer. I 2001 fløy 1 349 288 passasjerer
mellom Trondheim og Oslo. Det var flere enn mellom Paris
og Roma. Luftfartsverket eier og driver 45 flyplasser. Når det
gjelder antall flyplasser per innbygger, ligger Norge på andre
plass i Europa etter Island.
e
Er det mange som flytter fra landsbygda i andre land dere
kjenner til? Hva kan flytting bety for barn og voksne, for
forhold til familie, venner, skole og lignende?
11 - De siste hundre årene
��� ! "!#!$%&'(!� ! )%vinteren*& $+�� �"'()$!,-./0-12034spredt ikke samlet, langt
fra hverandre
tettsted/et sted med
over 200 innbyggere
å skrinlegge (skrinla -
har skrinlagt) legge til
side, ikke fullføre
markant tydelig, klar 561
11 - De siste hundre årene a til
selvfølge/n noe 78m er 79:;7<=>, noe man ikke
trenger å forklare
omtalt skrevet eller
snakket om ?@ABCDEEBn eventyr
skikkelse, den fattige
gutten som vinner prin
sessen og kongeriket til
slutt
FGEHIGACDGJKLBr til
avisartikkelen på neste
side:
rå herM mest luksuriøse
ligning/en skatteligning
som forteller hvor mye
man har tjent og hvor
mye man skal betale i
skatt
å gidde (gadd - har
giddet) orke
å falle (falt - har falt)
utenfor ikke være en
del av NO9n gruppa som
er rik, har god rådPå henge (hang - har
hengt) med være med,
greie å følge med
å være seg bevisst være
klar over
verdighet/en stolthet
grunnlegger/en person
som etablerer og bygger
opp noe
Wanda-senteret senter
for barn av alkoholiserte
foreldre
Qr nordmenn blitt bortskjemte? Velstanden øker, og det som
var luksus i går, er blitt det naturlige i dag. Folk krever et kom
fortabelt liv, og standarden på boligen blir stadig bedre. Lykken
er ikke lenger en bolig på 60 kvadratmeter, slik den var i RSTU-
årene. Nå er gjennomsnittsstørrelsen over det dobbelte. A ta Vseg en dusj hver dag uten å stå i kø er også blitt en selvfølge. Qn av tre bor i bolig med minst to bade- eller dusjrom, og det
er bare 1 % som i dag WXXY har badekar eller dusj i boligen.
Noen har blitt Z[\]^ velstående i dette landet. I 2000 hadde
de ti rikeste en formue på til sammen _4 milliarder kroner. `n av de rikeste og mest omtalte er ab9:l Inge Røkke. Han
startet med "to tomme hender" og lite utdanning.`>>9
r ung
domsskolen fikk han jobb på fiskebåt, og lønnen brukte han
til å kjøpe egen båt. I dag sitter han med aksjemajoriteten i
noen av de største industriselskapene i Norge. Han er
"Askeladden" som har blitt industrikonge, og i tillegg liker
han å vise fram rikdommen. Da han bygde seg luksusyacht til
400 millioner kroner, ble dette ivrig kommentert i mediene. a8cc9d><e9de var ikke mindre ivrige etter at hytta hans i
Oppdal sto ferdig. "Hytta" har blant annet svømmebasseng,
trimrom, 1f
baderom, 32 toaletter og 16 peiser og skiller seg
klart ut fra de fleste andre fritidshus på fjellet.
De rike har blitt rikere, men samtidig har forskjellene
mellom fattige og rike blitt større.`
n FN-rapport fra 2001
forteller at den rikeste femtedelen av befolkningen i Norge
bruker over en tredjedel av ressursene. De fattigste 20 pro
sentene bruker bare en tiendedel.
132
11 - De siste hundre årene
ghr er ijklhm 100
k nohmp hq rhd de mp sk mpe tupp hv h, whokhmpe txmhve og
råeste yachtene. Ligningen er lagt
ut, og igjen leser vi om millio
nærene. Hvem gidder å bry seg om
de fattige, blant dem 70 000 barn?
"Vi kjører til helvete på første
klasse," advarer Atle Dyregrov.
Han er krisepsykolog og vet mye
om hva all fokusering på rikdom,
velstand og millionærer gjør
med dem som faller utenfor,
spesielt barn og ungdom.
"Følelsen av å være mindre
verdig blir veldig sterk og domi
nerende for dem som aldri kom
mer i nærheten av å ha inntekter
og formuer som havner på avi
senes førstesider. Presset om å
være vellykket blir så stort at
mange blir småkriminelle for å
henge med, for å kunne kjøpe alt
de opplever som viktig å ha,"
sier Dyregrov.
De materielle heltene
Dyregrov mener at Norge er i
ferd med å miste viktige verdi
normer, slik som fellesskap, soli
daritet og klokskap. Nå handler
det om hvor mye penger du har
og hvordan du ser ut. "Har
pengene først kommet inn på
kontoen, er det ikke så viktig hva
eierne av pengene står for, og
hva de faktisk kan og bidrar med
i samfunnet," sier Ade Dyregrov.
Kjell Inge Røkke og andre
rikinger er blitt Norges nye hel
ter, de materielle. Det er uheldig
at mediene glorifiserer dem,
mener Dyregrov. "De rike selv
har et stort sosialt ansvar og bør
være gode rollemodeller. Dette
ansvaret er de seg ikke bevisst,"
sier han. yz{ t | z}~��m
Paal-André Grinderud (39) var
aldri i nærheten av å ha foreldre
på listen over Norges rikeste.
H a n vokste opp sammen med en
enslig og sterkt alkoholisert mor.
H a n måtte derfor selv skaffe
penger til mat og klær. Stadig
flere barn i Norge vokser opp i
familier med dårlig råd. 70 000
barn er definert som fattige.
"Ungene strever hver dag
med å skaffe til veie penger for å
hjelpe foreldrene sine. De har
ikke penger til middag, turn-
trening eller klasseturen. De
mister sin verdighet, og det vil
påvirke dem som voksne," sier
Grinderud, som er grunnleg
geren av Wanda-senteret i
Drammen.
Han mener at de rike burde
bidra mer, gå sammen og opp
rette et fond, slik at fattige barn i
Norge får muligheten til å leve
et verdig liv. �� ���� ����� 2001 ���
t til
i r ut . t bevilge mer til
, mer til , mer til barnehager, mer til utdan
ning og . t av de ti e årene er det innført
skolestart for seksåringer, og grunnskolen er utvidet til ti år. t
er t rett til tre års videregående opplæring, og antall
studieplasser ved universiteter og høyskoler har økt betraktelig."
e a e r da han la fram
ringen g til t i år 2000. Helse og utdanning
er i dag to av de største utgiftspostene. k mulighet til
utdanning" har t et viktig mål i utdanningspolitikken her i
landet etter krigen. t vil i at folk l ha e mulighet
til å gå på skole uansett kjønn og sosial bakgrunn. 194 opp
rettet derfor n en lånekasse, k at alle m ville ta videre
gående og høyere utdanning, kunne få låne penger der og
���
12 - Utdanning og e
Her skal det bli andre
boller! Elever i sving på
videregående skole.
å få stipend. Dette har gitt resultater. n av ti ung
dommer tok n artium i , gikk 90 av ungdom
mellom 1 og 18 år på videregående skole i 2000. Samme år
hadde hver femte innbygger utdanning på universitets- og
høyskolenivå.
Videregående skole er i dag delt opp i ulike studieretninger.
n kan velge om man vil ta en generell, k utdanning
på allmennfaglig studieretning, eller om man vil satse på utdan
ning til et bestemt yrke på en av de yrkesfaglige retningene. Det
er lagt vekt på at også de yrkesfaglige linjene skal gi elevene
en god allmennutdanning, og derfor har disse linjene både
engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag i tillegg
til studieretningsfagene. n er at folk i alle r trenger
å kunne mer enn sitt håndverk. n nå viser det seg at mange
elever på yrkesfagene faller fra etter det første skoleåret
(grunnkurset). I 2001 sluttet én av tre, og dette er dramatisk,
mener både politikere og lærere. De er imidlertid uenige om
hva årsakene kan være. Noen peker på at det er naturlig at en
del ombestemmer seg underveis og søker andre yrkesretninger.
Andre mener at yrkesfagene har for mye teori, og at dette
skremmer dem som ønsker seg en praktisk utdanning. Mange
er kanskje skoletrette og vil at teorien bare skal ha sammen
heng med det konkrete t de l e .
1�
- ��������g og helse
å bevilge, -et gi, tildele
å innføre, -te ta i bruk,
introdusere
daværende som var
(hadde en bestemt
posisjon) da
uansett uavhengig av
å opprette, -et etablere
å falle fra slutte, bli
borte
underveis på veien mot
målet
e
Bør elever på yrkesfag konsentrere seg om de fagene de
trenger i yrket, og slippe fag som for eksempel norsk,
samfunnsfag og fremmede språk r er de e
fagene viktige for alle m går på skolen, uansett hva de
utdanner seg til ���
e Videregående Høyskole/Universitet
skole
10 år 3 år
1�
- ��������g og helse
avsluttende endelig,
e
påbyggingsår/et a
år på toppen av de tre
første
realkompetanse/n
virkelige, faktiske
kvalifikasjoner
å pugge, -et lese for å
lære utenat
distriktspolitikk/en
politikk som skal hjelpe
til å bedre forholdene i
distriktene
e uten videregående skole
r å kunne studere ved norske universiteter eller høyskoler
må man i de fleste tilfeller ha generell studiekompetanse. Det
betyr at man må ha avsluttende eksamen fra videregående
skole fra en studieretning som ikke er yrkesfaglig. På mange
universitetsstudier, slik som medisin, er det stor konkurranse
om studieplassene, og da er det karakterene fra videregående
skole som avgjør om man kommer inn. Dersom man har
eksamen fra yrkesfag, må man ta et ekstra påbyggingsår for å
få studiekompetanse.
dag har voksne fått en ny sjanse til høyere utdanning. Alle
som har fylt 25 år, kan søke om plass på universitet og høyskole
selv om de ikke har avsluttende eksamen fra videregående
skole. De må i stedet vise at de har realkompetanse fra arbeids
livet. Det er det enkelte lærested som avgjør om denne kompe
tansen er god nok. Her vil relevant arbeidserfaring være viktig.
På noen høyskoler krever man også gode kunnskaper i engelsk,
siden mye av faglitteraturen er på engelsk. Erfaringene hittil
tyder på at disse studentene klarer seg godt. Selv om de kan
skje mangler "puggerutiner" og ikke er vant til å notere slik
yngre studenter gjør, er de ofte mer motiverte og har en mye
større livserfaring. Den nye ordningen er også god distrikts
politikk. En voksen pleieassistent med lang arbeidserfaring fra
hjemstedet reiser antakelig hjem igjen etter at hun er ferdig
med sykepleierutdanningen. Det er mindre sjanse for at en
ung, nyutdannet sykepleier søker seg arbeid på hjemstedet.
Samtale
Fortell hverandre om utdanningssystemet i hjemlandet,
for eksempel:
Hvor mye av skolegangen er obligatorisk? r utdanningen
på et videregående nivå delt inn i ulike studieretninger,
slik den er i Norge? Har retningene ulik prestisje? Hvilke
krav må man oppfylle før man kan begynne på et universi
tet? Er det stor forskjell på ulike universiteter når det
gjelder opptakskrav? Har dere såkalte eliteuniversiteter?
Betaler dere skolepenger? Får dere studielån?
136
n likestilling på universitetene 12 - Utdanning og helse
Selv om halvparten av studentene ved norske universiteter er
kvinner, finner man få kvinner i høyere stillinger.
Avisartikkelen nedenfor viser hvor skjev fordelingen er.
r til e
Trodde du næringslivet var ver
stingen når det gjelder å stenge
kvinner ute fra viktige posisjoner
og sentrale stillinger? Tro om
igjen. Ved norske universiteter
holder mennene et like sterkt
grep om de viktigste posisjonene
som det gutteklubben Grei gjør i
styrerommene.
I den grad kvinner slipper til
på de tyngste vitenskapelige pos
tene i universitetssystemet, som
professorer og 1. amanuenser, så
skjer det etter klassiske skillelin
jer: realfag og jus for gutta —
humanistiske fag for jentene.
Matte for menn
Ved Universitetet i Tromsø, en
gang kjent for sin radikale profil,
er mer enn hver fjerde professor
på Humanistisk fakultet kvinne.
Men blant realistene på
Matematisk-naturvitenskapelig
fakultet er det bare én høne i
kurven av 47 professorhaner. Alt
i alt er kun 10 prosent av profes
sorene i Tromsø kvinner. Det
gjør UiT til den dårligste i klas
sen blant norske universiteter på
dette området.
Oslo har den høyeste andelen
kvinnelige professorer; 18 pro
sent. Samtidig er andelen
kvinnelige studenter her også
høyest i landet: 59 prosent. Men
hvis antallet kvinnelige professo
rer skulle stå i forhold til stu
dentmassen, så burde det vært
tre ganger så mange som i dag.
Oslo-universitetet er også pre
get av det samme kjønnsmønste-
ret som Tromsø: På matematisk-
naturvitenskapelig fakultet leg
ger herrene i alt beslag på godt
og vel 80 prosent av alle faste
vitenskapelige stillinger. På top
pen, blant professorene, er for
delingen enda skjevere: ca. 90
prosent menn.
Fru Justitia har sterk tiltrek
ning på menn med ambisjoner,
ikke minst på dem som trekker
til juridisk fakultet ved
Universitetet i Bergen (UiB).
Der viser statistikken for høstse
mesteret 2001: En kvinnelig jus
professor — 11 menn. Blant
amanuensene er forholdet to til
seks. Ved Juridisk fakultet i Oslo
er også mannsdominansen mar
kant, men noe mindre påfal
lende enn i Bergen: Nærmere
fem ganger så mange mannlige
professorer og amanusenser som
kvinnelige. � ¡¢£¤ ¥¦¡¢£ 17.2.02
smule/n svært liten del
av noe
versting/en den/det
verste, dårligste
å holde et sterkt grep
om holde fast på, ikke
slippe taket
gutteklubben §¨©i
slanguttrykk for gruppe
av menn med stor
makt
studentmasse/n
mengden av studenter
å være preget av være
karakterisert eller
formet av
å legge ª©«¬g på bruke,
ta
å ha en sterk tiltrekning
på noen tiltrekke, friste,
attrahere noen
å trekke (trakk - har
trukket) til her: søke
eller begynne på
137
Helsevesenet - nye r o
v om t
Norge er blant de land i Europa som bruker mest offentlige
penger til helse per innbygger. Antall ansatte i helsesektoren
er mer enn doblet på 0 år, og det arbeider flere i denne sek
toren enn i hele den norske industrien.
e store reformer er gjennomført i løpet av de siste
årene. I juni ble fastlegeordningen innført for hele Norge.
Dette er en ordning som gir alle innbyggere rett til egen lege.
I utgangspunktet kan man velge lege selv, men ikke alle kan
være sikre på å få den legen de har på førsteplass på lista, det
vil si de mest veletablerte. De fleste er fornøyd med ordning
en, selv om mange har opplevd at det har vært vanskelig å få
tak i legen når de har hatt behov for rask hjelp.
På tross av de store bevilgningene til helsevesenet kommer
det mange klager fra syke mennesker som ikke får den hjelpen
de trenger. Det er lang ventetid for enkelte tjenester, og på
mange sykehus må en del av pasientene ligge i korridorene.
"Norske sykehussjefer på skolebenken" sto det i avisen i
. Da reiste norske sykehussjefer til e for å lære
om effektiv sykehusdrift. Selv om Norge bruker mer penger
per pasient enn e gjør, er de norske sykehusene langt
fra så effektive. kunne fortelle at e ikke har syke
huskøer eller ventelister. En fransk kirurg bruker 0 av
arbeidstiden i operasjonssalen, mens en norsk kirurg opererer
mellom ® og timer i uka. En av grunnene til forskjellene
er at franske leger ikke bruker tiden på administrative oppgaver.
Landet har en egen skole som utdanner sykehusledere. t
mål er å få til det e gjør: t med køer, bort med
ventetid, bort med korridorpasienter," uttalte en av de norske
deltakerne til avisen.
r vi l over livet
Resultater fra medisinsk forskning er med på å forebygge og
løse stadig flere helseproblemer. I løpet av få år vil kroppen
ikke lenger være et mysterium, mener forskerne. De er nå i
ferd med å kartlegge det menneskelige arvestoffet, og dette er
1¯
- °±²³´´µ´g og helse
drift/en virksomhet,
arbeid
138
en vitenskapelig revolusjon. Den nye teknologien vil kunne gi
hver av oss et eget "genkart" som kan fortelle hvilke syk
dommer vi er disponert for. På den måten kan vi lettere
forebygge disse sykdommene. Noen må være forsiktige med
hva de spiser og drikker, andre må kanskje teste seg oftere
for en spesiell type kreft.
Et viktig spørsmål er likevel hvem som skal ha rett til å vite
om mine og dine arveanlegg. Dersom et slikt genkart blir
utviklet, vil mange omkring deg være interessert i opplys
ningene. Dersom genkartet forteller at du vil dø tidlig, vil du
kanskje få problemer med livsforsikringen. Har du anlegg for
alkoholisme eller schizofreni, vil du kanskje få problemer på
arbeidsmarkedet.
Olav Gunnar Ballo, lege og politiker i SV (Sosialistisk
Venstreparti), mener at genforskningen kan stille oss overfor
umenneskelige valg. Skal en gravid kvinne få vite hvilke arve
anlegg hennes ufødte barn har? I dag har hun rett til å ta
abort før 12. uke i svangerskapet. Ballo tror at opplysninger
om mulige funksjonshemninger og framtidige sykdommer
hos fosteret vil gjøre foreldrene usikre og også føre til flere
aborter. Dette kan skape et kaldt samfunn der man ikke
tolererer barn og voksne som er "annerledes". Han mener at
foreldre skal ha rett til å bestemme om de skal ha barn, men
ikke hvilke barn de skal ha.
Et annet kontroversielt tema er kloning av menneskeceller.
25. november 2001 fortalte et amerikansk selskap at de hadde
greid å klone et menneskelig foster på cellestadiet. Forskerne
innrømmet at cellene de hadde klonet fram, kunne vokse til
et menneske. Hensikten var imidlertid å utvikle en teknikk
som kunne brukes i medisinsk behandling, en teknikk som
blir kalt for terapeutisk kloning.
Terapeutisk kloning vil si at man kloner celler for å lage
nye stamceller som kroppen tolerer. Stamcellene er de cel
lene i kroppen som produserer alle nye celler. Ved å erstatte
ødelagte celler i menneskekroppen med stamceller kan man
kanskje helbrede livstruende sykdommer. Forskere har håp
om at dette kan være med på å kurere sykdommer som kreft,
diabetes, Alzheimer og Parkinsons sykdom.
Mange er bekymret over utviklingen. De frykter at kloningen
er første skritt på veien mot kloning av mennesker. Selv om
det kommer forbud mot slik kloning, finnes det kanskje noen
1¶
- ·¸¹º»»¼»g og helse
mysterium/-iet noe
man ikke kan forklare
gen/et arveanlegg, arve
faktor
å kartlegge lage en
oversikt, tegne et kart
over
å ha anlegg for være
disponert for
å ta abort ta bort/fjerne
fosteret før det er leve
dyktig
svangerskap/et perioden
en kvinne går gravid
funksj onshemning/en
handikap
foster/et ufødt barn
å tolerere, -te finne seg
i, tillate, tåle
kontroversiell som det
er uenighet om,
omstridt
å klone, -et bringe fram
genetisk identiske
individer
å helbrede, -et kurere,
gjøre frisk
13½
12 - Utdanning og helse som er villige til å bryte loven på dette punktet. En ameri
kansk og en italiensk forsker fortalte i et tv-program at de
ønsket å klone fram barn og på den måten hjelpe barnløse
par. Barna vil da vokse opp som en kopi av en av foreldrene.
Dette er etisk uakseptabelt, mener andre og reiser spørsmålet:
Har vi i det hele tatt rett til å lage kunstig liv, og i hvilken
grad ønsker vi en slik kontroll over livet?
e
Hvilke fordeler og ulemper mener du genforskningen
har? Vil du gjerne kjenne til ditt eget "genkart"?
Mange er imot kloning, også terapeutisk kloning, fordi
det "skaper" liv som skal brukes til forskning og medi
sinsk behandling. Hva mener du? ¾¿À
e e doblet l på fire år
1Á
- ÂÃÄÅÆÆÇÆg og helse
De siste fire årene er antallet alterna
tive terapeuter i Norge fordoblet. I
1997 hadde Helsehåndboka registrert
2500 alternative terapeuter. I årets
utgave er det 5000 å velge mellom. I
tillegg finnes det et stort antall - kan
skje så mange som 5000 - som ikke er
registrert noen steder. I Norge kan
hvem som helst kalle seg alternativ
behandler, åpne klinikk og ta imot
pasienter. Det er ingen krav til utdan
ning eller erfaring.
- Så lenge du ikke setter bedøvelse
eller foretar operasjoner, kan du nær
mest gjøre hva du vil for å helbrede
folk - og ta betalt for det, sier direktør
Per Haugum ved Statens autorisa
sjonskontor for helsepersonell
(SAFH).
De fleste som forsøker alternativ
medisin, har først vært innom skole
medisinen. Blant kreftpasienter vender
mellom 20 og È0 prosent seg også til
alternative behandlere. De fleste ser
på dette som et supplement til
tradisjonell behandling. ÉÊËÌÌÍr tyr
oftere enn menn til alternativ
behandling, og pasientene som prø
ver, er oftest mellom Î0 og Ï0 år,
viser en undersøkelse ved ÐÍÑËÒÌÓÔÕÍÖ×ÓÍt i ØÙÒÚÓø i fjor.
I 1997 ble det anslått at vel ÎÛ0 000
nordmenn oppsøkte alternativ
behandling hvert år, og at omsetning
en av naturmedisinske produkter var
på rundt 700 millioner. I år mener
man at nordmenn bruker over en
milliard kroner på alternativ behand
ling og medisin. Mest åpne for alter
native metoder er nordlendingene,
mens folk på det sentrale ÜÓÝÞßÌàÍt er
mest skeptiske. áâ ãäåæ çèãäå 12.11.01
Alternative behandlingsformer éêÃëìÆÅà Çv íëÄÇîÇn er ikke ïÆ, íën et ðÃÅêl ðêÇñe òëóÅÆÄêÇÆôîõö÷ìíëì. øër er et lite ðÃùÅêô:
Akupunktur er enôÅííël kinesisk íëÃ÷Äe
soí går ut på å stikke nåler i bestemte punkter
på kroppen. Dette skal gjenopprette en indre
balanse og hjelpe mot muskel- og leddplager,
angst, astma, fordøyelsesproblemer og migrene.
Aromaterapi er behandling med eteriske oljer
for å påvirke hud, muskler, blodomløp og psyke.
Fytoterapi úðìÃëíëÄÇîÇÆû er íëÄÇîÇÆîk òìðk av
planter. üe kanùýì
e ðòëóÅÆÄêët eller i konsenõtrater, avkok eller essenser
öìa røtter, planter og þ ÿ�
.
Healing er å gjenopprette en helhet i pasienõten ved å overføre helbredende krefter� ÷öÃëît via
ÃëìÅ�ëðÃëÆs hender ellerÃÅÆñëñìÅö
t úö�ëìÆ-healing).
Homøopati bruker potenserte úö÷ìÃ�ÆÆëÄë) medisiner som skal
îÃ�ìñe kroppens naturlige
forsvar motî�ñÄ÷ííëì, f.eks. depresjon,
ö÷ìñ��
lelse ogö÷ìÄ��ëêîëî�êÅôëì
.
Lys- og fargeterapi er bruk avê�
s for å tilføõre kroppen bestemte svingninger for å gjenoppõrette kroppens og sinnets harmoni.
Soneterapi úö÷Ãî÷ÆëÃëìÅ�Çû er massasje eller
trykk på bestemte områder og reflekssoner på
kroppen. Dette skal lege blant annet indre
organer, hormonsystem, muskel- og skjelettsyõstem og sanseorganer.
Vitamin- og mineralterapi er bruken av
vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd. ÂÃòìëÄt innen alternativ òëóÅÆÄêÇÆô. 141
1�
- ������g og helse
20 000 unødige kreftdødsfall En sunnere livsstil og
bedre miljø ville trolig ha
hindret over 20 000 døds
fall i de nordiske land i
løpet av ett år.
Danske forskere har
nylig tallfestet hva usunn
livsstil og dårlig miljø kos ter i form av dødsfall. �����
t på synderegisteret
står røyking, som alene
fører til at over 8000 menn
og 4000 kvinner dør av
kreft hvert år. Tallene i
undersøkelsen er hentet fra
de fem nordiske lands kreft registre og publisert i ������������ ������� of �� ��� !"��#$% Selv om
tobakksforbruk er årsak til
mer enn halvparten av
dødsfallene, er det også
andre faktorer som tar liv.
Uvettig alkoholforbruk tar
årlig livet av mer enn 1000
mennesker, forhold på
arbeidsplassen ender med
for tidlig død hos over &'(( menn, og soling er
årsak til rundt 1300 kreft dødsfall årlig.
NTB 7.02.02
l ha k ut a n At aktiv fritid i naturen gir
bedre helse, levnes liten tvil.
Nå vil helseminister Dagfinn
Høybråten )*�+) legge fram
en egen stortingsmelding
om folkehelsa for å få folk ut
i naturen.
- Et aktivt friluftsliv som
mobiliserer mange, vil være
med på å redusere etterspør selen etter helsetjenester, gi
flere friske og virksomme år,
og vil bidra til å utsette tids punktet for ulike typer
helse-, pleie- og omsorgstil
bud, sier Høybråten. ,-.���/0�1��r�2��
r at
fysisk inaktive løper dobbelt
så stor risiko for å utvikle
hjerte- og karsykdommer.
Regelmessig fysisk aktivitet
halverer risikoen for både
denne typen sykdommer og
diabetes II. Risikoen for å
utvikle kreft reduseres også
med økt aktivitet.
- Mye tyder på at fysisk
inaktivitet er i ferd med å bli
framtidens største helsepro
blem. Tallene gir grunn til å
rope varsku, sier helseminis teren. Men han kan trøste
folk med at det ikke er så
mye som skal til for at helse gevinsten er betydelig.
- En halv time daglig
mosjon med intensitet som
tilsvarer rask gange, er det
som skal til for å oppnå hel segevinst, sier Høybråten.
NTB
e 3�s en artikkel hver og fortell innholdet til hverandre. 456
1 3 - e forhold
i o i
For mange virker nok overskriften som et paradoks. 789:;<=- med en konge på toppen - virker underlig i et demokrati -
et land der folk skal styre. Nordmenn flest opplever likevel
ikke dette som noen stor motsetning, og den første norske
kongen etter løsrivelsen fra Sverige i 1905 var faktisk >n folke
valgt konge.
Den danske prins ?@Al ble bedt om å komme til Norge
som konge i 1905. Før han sa ja til det, forlangte han folkeav
stemning. Det ble et stort flertall som ønsket ham som konge.
Han tok det norske navnet Haakon, og han og hans kone,
den engelske prinsessen Maud, ble veldig populære.
Oppslutningen om monarkiet kan gå litt opp og ned, men
det er et stort flertall av befolkningen som ønsker et fortsatt
monarki. Når tilhengerne blir spurt hvorfor de ønsker konge
dømme, er de vanligste svarene at det er en tradisjon, og at
kongehuset er et samlende symbol for hele befolkningen.
Kongen representerer kontinuitet under skiftende regjeringer
og er hevet over politisk krangel.
De fleste synes altså at kongedømmet fungerer greit slik
det er. Da føler man ikke behov for noen forandringer. En
republikk med en politisk valgt president virker fremmed og
ukjent for de fleste.
En grunn til at det ikke føles så udemokratisk å ha en
konge, er at kongen er uten politisk makt. Han har en sym
bolsk funksjon, men den utøvende makten ligger hos andre. I
tillegg kommer at de tre kongene vi har hatt i moderne tid,
Haakon, Olav og Harald, har vært svært populære i befolk
ningen. Kong Haakon la grunnen for denne populariteten da
han ble den første kongen i en selvstendig stat, og ikke minst
ble han et samlende symbol under krigen i BCDEFDG .
N o e av det som blir sagt om disse kongene, er at de er
folkelige. HIJg Olav ble populært kalt K8L<M<89NM9O og dette
navnet brukes også av og til på kong Harald. A være folkelig
blir altså sett på som noe positivt.
Men er det likevel grenser for hvor folkelige de kongelige
kan være? Både Haakon og Olav giftet seg med prinsesser, og
oppslutning/en støtte
være hevet over være
høyere enn, slippe å
delta i
omgangskrets/en folk
man er sammen med
å isolere seg stenge seg
ute
å avskaffe få slutt på
å avspeile, -te reflektere,
vise
å dabbe av miste kraft
PQR
1S - TUVWX WYZe [ U\]UVd
^_``_ abcd_` av kong Olav
er e_cdbfg hg icjk`l mmnmovarpqr stu qvwxyqt systrenge zq{rz|}{u sxqz~ ������ ������ Også kong
Olav lot bilen stå og tok
trikken for å gå på skitur.
I 2001 giftet kronprins
Haakon og Mette-Marit
Tjessem Høiby seg.
Bryllupet vakte stor
begeistring. Her vinker de
fra slottsbalkongen sam
men med Mette-Marits
sønn Marius etter vielsen
i Oslo domkirke. ���
det har vært en tradisjon innenfor de fleste kongehus å gifte
seg med en som tilhører en kongelig eller adelig familie. Da
Harald ville gifte seg med en vanlig jente, var det ikke så enkelt.
I ni år holdt han og Sonja Haraldsen sammen i hemmelighet,
før de fikk tillatelse til å gifte seg i . Haralds far, kong
Olav, måtte godkjenne ekteskapet, og han nølte lenge. Ryktene
om at Harald hadde en venninne, gikk, og avisene skrev at
hvis Harald giftet seg med en vanlig jente, ville det bety slutten
på monarkiet. Siden er Sonja blitt en populær dronning.
Både kronprins Haakon og prinsesse Martha e har
gått på vanlige skoler. Det syntes nok alle var riktig. Men ikke
alle likte at kronprins Haakon deltok i rockefestivaler og
hadde mange slags venner, og begge kongebarna har fått
kritikk for å velge kjærester og ektefeller som er langt fra de
kongeliges omgangskrets. Kronprinsen har uttalt at det er
veldig viktig for ham å være seg selv og ikke isolere seg fra
samfunnet. "En ulykkelig konge blir ingen god konge," har
han sagt. Da han flyttet sammen med t m
Høiby før de var gift eller forlovet, var det mange som reagerte.
e gjaldt ikke minst at hun allerede hadde et barn
med en annen mann.
e var fornøyd og følte at sjansen til å få
avskaffet kongehuset økte. Men mange
andre var også begeistret. Spesielt de unge
syntes det var flott at de kongelig avspeilet
den moderne virkeligheten. Andre syntes at
nå hadde kronprinsen gått over en grense.
Hvis de kongelige skulle være så folkelige,
kunne vi like gjerne gjøre slutt på konge
dømmet.
Diskusjonene gikk høyt både i medier og
blant folk flest. Noen ønsket et kongehus
som var hevet over vanlige mennesker, et
kongehus med en opphøyet stil. Andre
mente at nettopp den moderne, "demokra
tiske" stilen var det som kunne redde konge
dømmet i framtiden.
Etter et par romantiske og vellykkete
brylluper dabbet den prinsipielle diskusjonen
av, og tradisjonen med kongehus ser altså ut
til å kunne fortsette en god stund ennå.
1� - ����� ���e � �����d
����������� �¡� ¢�£ � ¤¥sesse¦§¨©ª§«¬®¯° ¬±forfatteren²³´ µ¶·¸¹ De
giftet seg i mai 2002.
º»¼
1½ - ¾¿ÀÁ ÁÃÄe Å ¿ÆÇ¿Àd
i
Norge er et arvelig monarki der den eldste sønnen hittil er blitt konge etter sin far.
Det er nå innført likestilling, slik at også døtre kan bli regjerende dronning, på
samme måte som i England, Danmark og Sverige.
e konger etter at t e
Haakon 1905-1957 Opprinnelig dansk prins. Gift med den engelske prinsessen
Maud.
Olav 1 t med sin kusine Martha, svensk prinsesse.
Harald 1991- t med Sonja Haraldsen fra Oslo.
e konge
s Haakon t med Mette-Marit m Høiby fra .
r til å støtte monarkiet
De som ønsker monarki, oppgir disse grunnene til ønsket:
57% Tradisjon. Slik har det alltid vært. Stabilitet. ÈÉÊËÌÍÌr bra. ÎÏÐ Kongehuset er et samlende ÑÒÓÔÕl for nasjonen. ÎÖÐ Kongefamilien er gode representanter for Norge i utlandet.
1Ð Republikk er ikke billigere. Î×Ð AndreËÍÉÊÊÌÍØÉÑÙÚÚÌÍ.
Tabellen bygger på en undersøkelse i Aftenposten i mai 2001 blant et representativt utvalg
på 1000 personer over 18 år.
Samtale
Hvordan er forholdene i andre monarkier dere kjenner til, sammenlignet med det
norske
Hvilke argumenter kan dere finne for og mot kongedømme, for og mot republikk
146
s t ÛÜ- ÝÞßàáàâãe forhold
k er det folket som har makten her i landet. e
makten utøves ved at folket velger representanter til ,
et såkalt representativt demokrati. Stortinget avgjør deretter
hvem som skal danne regjering.
Folkets makt kommer til uttrykk hver gang det er valg.
Hvert fjerde år er det valg til Stortinget, og alle norske stats
borgere over 18 år har stemmerett. Vi stemmer ikke direkte
på personer, men på politiske partier. De politiske partiene i
alle fylkene har nominasjonsmøter i god tid før valget, der de
bestemmer hvem som skal være partiets kandidater fra det
aktuelle fylket. På nominasjonsmøtene kan partienes medlem
mer delta. For å få innflytelse på hvilke kandidater som kan
velges, bør man altså være aktivt medlem av et parti. Bare 3
av befolkningen er aktive i et parti.
å valgdagen kan velgerne finne lister fra alle partiene.
Man velger en liste og gir dermed sin stemme til partiet på
denne lista. Det som avgjør hvilken liste man stemmer på, er
ofte en kombinasjon av partiets ideologiske holdninger og om
partiet har noen personer man gjerne vil ha valgt inn på Stor
tinget. Før i tiden var folk ofte "født inn i" et parti, slik at den
klassen man tilhørte i samfunnet, langt på vei avgjorde hvordan
man stemte. I de siste tiårene har det vist seg at velgerne er
lite trofaste mot partiene, og mange skifter parti fra valg til
valg. Ved de siste valgene har valgdeltakelsen gått ned. Mange
velger å sitte hjemme i stedet for å stemme. Særlig blant de
yngste er det lav valgdeltakelse. Det snakkes om politikerforakt,
og en vanlig kommentar er at politikerne lover masse før valget,
men etterpå blir ingenting gjort. Derfor kan det være det
samme hvem som sitter på Stortinget.
En mer direkte form for demokrati har vi ved bruk av folke
avstemning. Da stemmer folk ja eller nei til et bestemt poli
tisk spørsmål. Folkeavstemninger har ikke noen bred plass i
det norske systemet, men ved en del viktige milepæler har
folkeavstemning vært tatt i bruk. (Se side 105 og ) e
reglene er folkeavstemninger her i landet rådgivende, ikke
bindende. t betyr at politikerne får folkets råd, men de er
ikke bundet til å følge rådet. I praksis har Stortinget fulgt
folkets vilje de få gangene rådgivende folkeavstemning har
vært tatt i bruk.
holdning/en synspunkt,
mening
langt på vei i stor grad
forakt/en sterk negativ
holdning
milepæl/en viktig epi
sode (eg. merke langs
veien)
äåæ
1ç - èéêëì ëíîe ï éðñéêd
e
Hva mener dere om folkeavstemninger? e de brukes mer?
Hva slags politiske spørsmål egner seg til folkeavstemning, og hvilke egner seg ikke?
Hva med for eksempel disse sakene Skattenivået? ? ?
? Kongedømme eller republikk?
t o n
d hvert valg velges det representanter til Stortinget.
av plassene fordeles mellom fylkene. Det kommer et
bestemt antall representanter fra hvert fylke. e er såkalte
utjevningsmandater. De fordeles på partier som har fått for få
representanter i forhold til stemmetallet.
Stortingsvalget foregår i september hvert fjerde år.
e kan altså ikke skrive ut nye valg når de selv ønsker
det. n kan ikke oppløse Stortinget. De som er valgt
inn, sitter trygt i fire år. òó8
Når noen ønsker å påvirke politikere i bestemte saker,
kan de også lage aksjoner og demonstrasjoner. Da får man
ofte oppmerksomhet i mediene, noe som øker presset på
politikerne.
Stortinget er en lovgivende forsamling. Alle nye lover må
vedtas der. Det er også Stortinget som bestemmer hvordan
pengene skal brukes. De må godkjenne statsbudsjettet.
Som en følge av det parlamentariske systemet vi har, er det
også flertallet på Stortinget som bestemmer
hvem som skal danne regjering. Dersom et
parti har flertall på Stortinget, er det enkelt.
Men slik har det ikke vært her i landet
siden . Derfor må flere partier samar
beide for å bestemme hvem som skal danne
regjering. Det kan skje på ulike måter.
Flere partier kan bli enige om å samarbeide,
slik at de får flertall til sammen. Dersom
man ikke klarer å bh enige om et flertalls-
alternativ, må det dannes en mindretalls
regjering. Den kan bestå av ett eller flere
partier, men må i tillegg få støtte fra andre
på Stortinget. Ettersom landet må ha en
regjering, må partiene på Stortinget klare å
bli enige. Men Stortinget kan også kaste en
regjering når det vil, så mindretallsregje
ringer sitter mindre trygt enn flertallsregje
ringer. De fleste regjeringer etter 1 har
vært mindretallsregjeringer. Det har hoved
sakelig skiftet mellom mindretallsregjering
er fra Arbeiderpartiet og mindretallsregje
ringer satt sammen av tre eller fire av parti
ene , Høyre, g Folkeparti og
Senterpartiet. Arbeiderpartiet har foreløpig
ikke villet samarbeide med andre partier i
Stortinget for å danne regjering, men dette
vil antakelig endre seg i framtiden. n
andre partier har hittil ønsket å danne en
regjering sammen med Fremskrittspartiet,
men mindretallsregjeringene er til dels avhengige av støtte fra
Fremskrittspartiet i .
1ô - õö÷øù øúûe ü öýþö÷d
t flertall i t bestemmer altså hvilket parti eller hvil
ke partier som skal danne regjering. Hvis det er flere partier,
forhandler de deretter om hvem som skal bli statsminister, og
hvem som ellers skal sitte i regjeringen. En regjering består ÿ��
1� - ����� ��e �����d
Partienes utvikling fra
april ��� til mars �� �av statsministeren og andre statsråder eller ministrer. De fleste
statsrådene er sjef for et departement som tar seg av bestemte
fagområder: utenrikspolitikk, miljøvern, sosialpolitikk, lov og
rett, samferdsel, undervisning, familiepolitikk og så videre.
Statsrådene omtales derfor vanligvis med tittel fra sitt
arbeidsområde: utenriksminister, miljøvernminister, justisminister
osv. Regjeringen har nå (i 2002) 19 medlemmer.
statsbudsjett/et over
sikt over statens utgifter
og inntekter
departement/et del av
statsadministrasjonen,
styrt av en statsråd el.
minister
det er opp til ���������t
Stortinget kan
bestemme ������e parter dem det
angår
Regjeringen har utøvende makt og
utformer den praktiske politikken. Den v
kommer med planer om hvordan krimi
naliteten skal bekjempes, hvordan utdan
ningen skal bli bedre, hva som må gjøres
for å verne miljøet, osv. De fleste lovfor
slag kommer fra regjeringen, og regje
ringen legger også fram forslag til stats
budsjett for Stortinget. Det er så opp til
Stortinget om de vil godta regjeringens
forslag. Ofte ligger det et langvarig
arbeid bak et lovforslag, med innhenting
av synspunkter fra berørte parter og fra
eksperter. Regjeringen kan bruke embets
mennene i departementene til dette
arbeidet. Slike muligheter har ikke
Stortinget. de siste årene har det likevel
vært en tendens til at Stortinget vil mar
kere sin makt i forhold til regjeringen, og
regjeringene har måttet forandre svært
mye på sine opprinnelige forslag.
Dersom det er viktig for regjeringen å få sin vilje gjennom,
kan den stille kabinettspørsmål. Det vil si at regjeringen truer
med å gå av dersom ikke Stortinget godtar det som regjeringen
har lagt fram. Hvis ikke flertallet på Stortinget ønsker en
annen regjering enn den sittende, må det da støtte regjeringen
for å hindre at den går av.
Gruppearbeid
Del elevene i grupper. Hver gruppe har ansvar for å samle
stoff om et politisk parti. Bruk aviser, leksikon, t
og partiprogrammer. r partiet i klassen. ���
e r me t 13 - ��� ! "#e forhold $%%
makt i denne sal, ble det sagt da parlamentarismen ble inn
ført. &'#!(n skulle )*+e i stortingssalen blant dem som var
valgt av folket. &(n det er nok ganske mange andre også som
har makt i samfunnet. Det gjelder ikke minst ,-./012/23 ,04045Den norske staten har visse korporative trekk. Det vil si at
mange organisasjoner deltar aktivt i det politiske liv og har
ganske stor makt, både formelt og uformelt. Vi har ikke mindre
enn 1800 landsomfattende organisasjoner her i landet, de
fleste av dem med utgangspunkt i arbeids- og næringsliv. Det
er nok de største av disse som har mest innflytelse, kanskje
spesielt arbeidernes organisasjon 67 86'9:"�+;'9 "'"< �9(9=,
og arbeidsgivernes organisasjon, > ? 7 8>*+ 9;"� )(!s
Hovedorganisasjon). &(n også bondeorganisasjonene, rederi
forbundet og mange andre har betydelig innflytelse. Både
små og store grupper driver lobbyvirksomhet i Stortinget og
prøver å påvirke politikerne direkte. @ den økonomiske politikken har sentralbanksjefen stor
makt. ��� ! #(+9e har gitt >�+;(s A'9k rett til å bestemme
nivået på bankrentene, og det er et viktig instrument i den
økonomiske styringen.
At mediene har stor makt, er det neppe tvil om. Den fjerde
statsmakt kalles de jo (etter Stortinget, regjeringen og dom
stolene). Selv om både aviser og tv i utgangspunktet er politisk
nøytrale, er de i stor grad med på å sette den politiske dags
orden. Saker som mediene velger å sette i fokus, blir annerledes
behandlet enn saker som ikke vekker slik interesse. (Se mer i
kapittel 4.)
Man kan jo også spørre om hvor mye makt politikerne skal
ha, og hvilke områder de skal bestemme over. Hvor mye staten
skal bestemme, og hvor mye som skal overlates til folk selv -
og til markedet - er det en viss uenighet om. Dette er også
spørsmål som de politiske partiene er uenige om.
landsomfattende som
dekker hele landet
rederi/et firma, selskap
som driver med skip
forbund/et organisasjon
e
Ta opp i klassen dagens politiske situasjon.
Hvem sitter i regjering nå? Er det en flertalls- eller mindretallsregjering? Hvilke
ministre kjenner dere til? Bruk stoff fra mediene. Hvilke saker er aktuelle? Hvilke
partier eller politikere er mest i søkelyset? BC1
1D - EFGHI HJKe L FMNFGd t styre
Fylkene og kommunene har også egne folkevalgte styrer:
fylkesting i fylkene og OPQQRSTUVW XT eller YWUVW XT i kommunene.
Valg til disse foregår også hvert fjerde år, midt mellom to
stortingsvalg. Ved fylkestings- og kommunevalgene har også
utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vært
bosatt i landet i minst tre år.
Fylker og kommuner har fått delegert et visst selvstyre fra
staten og har ansvar for blant annet skole og sosial omsorg,
veier og kultur, og de kan kreve inn skatt.
e
Finn ut så mye som mulig om kommunen dere bor i.
Hvilke partier har makten? Hvem er ordfører? Hvilke
politiske spørsmål debatteres for tiden?
å delegere overføre
Er det noe dere synes kommunepolitikerne burde ordne
opp i? Hva ville dere gjøre for å bli hørt av politikerne?
Z[\ ]^_`ab c`defghfdij `fk`almil n f`omlo i`mpl` pfhgqfrn _g ilhl` so `_tl`u v wxyzz{|}
1~ - ����� ���e � �����d
Ungdommen gir blaffen ��������������� ����� � ������gangsvelgerne var rekordlav i
år: Bare drøyt halvparten av
landets 18- og 19-åringer
avga stemme ved stortingsval
get i september.
Førstegangsvelgerne har
gjennom hele 1990-tallet vist
ryggen til politikerne i stadig
større grad, men aldri så tyde
lig som i år: Bare 55 % av de
stemmeberettigede i alders
gruppa 18-21 år gikk til
urnene, viser tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB).
Til sammenligning var delta
kelsen i hele befolkningen
drøyt 75 %. - Det er helt
åpenbart at ungdom ikke feng
es av politikken, sier valgfor
sker Vebjørn Aandalslid i SSB.
Tallene viser med all tyde
lighet at 1990-årene er det
tapte tiår for ungdommelig
politisk engasjement. Mens
nesten 80 % av førstegangs
velgerne avga stemme ved val
get i 1989, sank deltakelsen
til 65 % fire år senere og til
under 60 % i 1997. Og altså
til 55 % i 2001.
Valgforsker Bert Aardal tror
at valgkampen virket forvir
rende. — Når alternativene er
uklare, holder de unge seg
borte, mener han.
Kanskje må politikerne selv
ta noe av skylda for at ung
dommen ikke føler at politik
ken angår dem. Hovedstrøm
men i norsk politikk dreier
seg om å gjøre livet lettere for
barn, for gamle og for dem
som har arbeid. Gruppa
mellom 18 og 25 år faller
mellom to stoler, mener valg
forskeren.
Nordmenn med utenlandsk
bakgrunn har også lavere
valgdeltakelse ved valget i
2001 enn i 1997. 63 %
benyttet stemmeretten i
1997, men bare 52 % gjorde
det i 2001. Den gruppa som
har aller lavest valgdeltakelse,
er ungdom mellom 18 og 29
år med ikke-vestlig bakgrunn.
Av dem var det bare 34 %
som stemte ved valget i 2001.
Dagsav 2001
e
Hvilke problemer ser dere ved at mange ikke stemmer ved
valgene?
Hva tror dere er grunnene til det? Hva kan gjøres for å få
flere til å delta ved valgene?
Hvor gammel bør man være for å kunne stemme ved
valgene? Stemmerettsalderen er gått gradvis nedover fra
25 år i 1913 til 18 år nå. Bør den fortsette å gå ned? Sett
opp argumenter for og mot at 16-åringer skal kunne
stemme.
å gi blaffen være helt
uinteressert
å gå til urnene avgi
stemme ved valg
å fenges bli interessert
valgkamp/en konkur
ranse mellom partiene
før valg
hovedstrøm/men de
sterkeste tendensene
å falle mellom to stoler
ikke passe inn, falle
utenfor
153
14 - t samarbeid
��� ������ ��¡��¢£�¤¥¦ §¨©©ªn fiikk«¬®¯°
freds±pris ²³³ og µ¶··¸¹ med
fakkeltogº » ¼½¾· ¿Àµ½ÁÂ
s s
Den største internasjonale begivenheten her i landet er ut
delingen av Nobels fredspris. Den deles ut i Oslo hvert år. Vi
vet ikke sikkert hvorfor Alfred Nobel bestemte at fredsprisen
skulle deles ut i Norge. Nobel var svensk, og de andre nobel-.
prisene deles ut i Sverige.
e pekes ut av Den norske nobelkomite. Det
er Stortinget som velger medlemmene i komiteen, og de er
alle kjente personer i samfunnslivet. Noen av dem er tidligere
politikere, men aktive politikere kan ikke sitte i komiteen.
Den skal være politisk uavhengig.
Hvert år kommer det mengder av forslag til aktuelle kandi
dater inn til nobelkomiteen, og mange driver en intens lobby
virksomhet for å påvirke komiteen og for å fremme sin kandidat.
Prisen gis noen ganger til privatpersoner, andre ganger til
organisasjoner som har gjort stor innsats for menneskeheten.
ÃÄÅ
I det siste har komiteen flere ganger gitt fredsprisen til poli
tikere som har arbeidet for å få slutt på konflikter. Komiteen
forteller ikke om diskusjonene som går forut for tildelingen,
men av og til kan det se ut som om de ønsker å støtte en på
gående fredsprosess i håp om at fredsprisen skal bidra til å full
føre prosessen. Noen ganger har det vist seg at prisen kanskje
ble gitt for tidlig, og konfliktene har fortsatt etter tildeling av
fredsprisen. Her er de siste årenes vinnere av Nobels fredspris:
1990 Mikhail Gorbatsjov for hans arbeid med å få slutt på
den kalde krigen.
1991 Aung San Suu Kyi, leder for opposisjonen i Burma.
1992 Rigoberta Menchu for menneskerettighetsarbeid,
særlig rettighetene til urbefolkninger.
1993 Nelson Mandela og Fredrik de Klerk for opphevelsen
av apartheid i Sør-Afrika.
1994 Yassir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for
forsøk på å skape fred i Midtøsten.
1995 Joseph Rotblat og Pugwash for arbeidet med å
redusere bruken av kjernevåpen.
1996 Cortes Filipe Belo og José Ramos-Horta for freds
arbeid i Øst-Timor.
1997 Jody Williams og Internasjonal kampanje for å forby
landminer.
1998 David Trimble og John Hume for arbeidet med å
skape fred i Nord-Irland.
1999 Leger uten grenser for humanitær innsats.
2000 Kim Dae-jung for arbeidet med å skape forsoning
mellom Nord-Korea og Sør-Korea.
2001 FNs generalsekretær Kofi Annan og FN. ÆÇÈ ÉÊË Nobel (1833-96) var en svensk oppfinner. Han vokste opp i
Russland, og var senere bosatt i flere andre land. Han oppfant
dynamitten og ble grunnlegger av moderne sprengstojfteknikk. Han
bygde opp industri i mange land og fikk en enorm formue. Den
testamenterte han til et fond som skulle utdele fem priser til "dem
som i det forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte".
Prisen skulle deles ut innenfor fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin,
litteratur og fredsarbeid. De fire første deles ut i Sverige, den siste i
Norge. Prisene ble første gang delt ut i 1901. Senere er det kommet
til en sjette pris, Nobels minnepris i økonomi, finansiert av en
svensk bank. Nobelprisen er på omtrent 8 millioner kroner (2001).
1Ì
- Internasjonalt samarbeid
begivenhet/en hendelse ÍÎÏÎÐÑÒe som skjer nå,
som er i gang
sprengstoffet eksplosiv,
kjemisk forbindelse
som kan eksplodere
ÓÔ5
1Õ
- Internasjonalt samarbeid e o a
utstrakt omfattende
å harmonisere, -te
samordne
tilfreds fornøyd
utfordring/en vanskelig
heter som må løses
To ganger har det vært folkeavstemning her i landet om med
lemskap i (den europeiske union). Begge gangene gikk
litt over halvparten av dem som stemte, mot norsk medlem
skap. Men samarbeidet med er likevel utstrakt. Det er
regulert gjennom n (europeisk økonomisk samar
beid). Dette er en avtale mellom e og tre land som
står utenfor Norge, Liechtenstein og Island.
Ö× ØÙÚÛÜÝÞßàÞ áÞÝ ÞÜ× ØßâÞãavstemning om norsk äåæçèéêèçëìíî i ïððñble òóô õö÷òô øôöùóú ö÷ûóümøter ýþ ÿ��ý������� ý���som ������ ������ �deltakere.� ����� ����������� og det ble et ë�í��� êè �íêê ç!� çèéælemskap "#$% &'(#)"*+#,-ningen.
EØS-avtalen gjelder både for varer, tjenester, arbeidskraft
og kapital. å samme måte som mellom e skal det
ikke s r i veien r t o eksport av varer
o det skal e t å investere kapital i alle landene. Det
samme gjelder for salg av tjenester og for personer som vil
søke arbeid. Man snakker om de fire friheter.
Også mange andre bestemmelser som blir vedtatt i
gjelder i Norge. Det foregår en harmonisering av lover og
regler mellom og Norge. Det betyr i praksis at Norge til
passer sine lover til mange av de lovene som vedtas i .
De fleste i Norge synes at n har fungert bra, og
både de som ville være med i o de so ville stå utenfor,
har vært nokså tilfredse. Nå kan imidlertid situasjonen foran
dre seg. I 2002 har 15 medlemsland i . I løpet av
få år kan tallet bli 25. Da vil få mange nye utfordringer,
og det kan bli vanskeligere for Norge å få en god EØS-avtale.
Selv om ikke Norge og Island er med i , har begge lan-
156
dene valgt å være med i ./01231245676891:;1<. Det er en
avtale der også =>4?62;12e Belgia, Nederland, @AB179CA83
, D862E8:E1, FG5E?62;
, .H62:6, IC8<A36?, Hellas, Italia, J5<188 :E1, .K18:31
, D:2?62d og Danmark er med. Denne avta
len inneholder bestemmelser om politisamarbeid og grense
kontroll. Det skal ikke KL8e kontroll på grensene mellom lan
dene i ./0123124C78M;1<, mens grensekontrollen mot lan
dene utenfor skal styrkes. @62;12e skal samordne asyl- og
visumpolitikken, og det betyr at en person som har fått visum
til ett av ./0123124?62;121, også kan reise til de andre. NOPQORS
e veT UVPWOXYZ[O\S]SQOn i ^__` ble bedt o
\ å oppgi de to viktigste
argumentene for å stemme slik som de gjorde.
1a
- Internasjonalt samarbeid
Slik fordelte svarene seg: bcdefghiidcjdt
Sjølråderett/medbestemmelse
Økonomi/arbeidsplasser
Miljø
Distrikts-Norge
Helse/veiferd
Fiskeri/landbruk
JA-velgere
56%
20%
42%
20%
2%
15%
3%
NEI-velgere
11%
54%
18%
17%
26%
21%
26%
Scan-Fact for VG 29.11.94
Tvinges til å godta tilsetningsstoffer i barnemat klmnlopqml
n bøyer kne for rsog går inn for å innlemme det
såkalte barnematdirektivet i
EØS-avtalen.
- ti har i realiteten ikke noe
valg, medgir helseminister
Dagfinn Høybråten. — Vi har
ikke lyktes med å få gjennom
slag for den norske praksisen
på dette området.
Barnematdirektivet åpner for
at vitaminer, mineraler og ami
nosyrer skal kunne tilsettes
barnemat, noe som ikke er til
latt i dag. EU-direktivet ble
vedtatt allerede i 1996, og
vekslende norske regjeringer
har arbeidet for å hindre at det
blir en del av EØS-avtalen.
- EU har ikke latt seg tikke?
— Nei. Dersom vi hadde bedt
om unntak, ville det ha satt
samarbeidet med EU i fare.
Nå må vi heller skjerpe kon
trollen med barnematen.
- Det er oppsiktsvekkende at
helseministeren går inn for et
direktiv som han tidligere har
vært klart imot, og setter hen
synet til EU foran trygg mat til
barna. Her burde det vært lagt
ned veto, sier Nei til uvwxyzy{Sigbjørn Gjelsvik.
Dagbladet |}w 02.02
157
Da krigen var slutt i 1945, var Norge med på å danne FN
(De forente nasjoner - UN), og den første generalsekretæren,
Trygve , var norsk. Norske politikere hadde stor tro på at
FN kunne bidra til internasjonalt samarbeid og sikkerhet, og
hele tiden siden har Norge vært engasjert i FNs arbeid.
Kort tid etter krigen ble forholdet mellom stormaktene
dårligere, og det utviklet seg til det som blir kalt n kalde .
krigen mellom A og Sovjetunionen og deres allierte. He r
i landet var forholdet til nabolandet Sovjetunionen ikke så
dårlig til å begynne med. Det var Sovjet som hadde befridd
Finnmark fra tyskerne under krigen, og antikommunismen
var ikke så sterk her i landet som for eksempel i USA. Derfor
nølte politikerne med å velge side. Norge fulgte imidlertid
vanligvis Storbritannia i internasjonale spørsmål, og det tok
ikke lang tid før landet sluttet seg til den vestlige blokken.
Ifølge en amerikansk kommentar var den norske politikken
etter krigen r A og Storbritannia så mye den tør, for
Sovjet så mye den må, og for FN så mye den kan.
a 1948 aksepterte Stortinget å ta imot økonomisk hjelp
(Marshallhjelpen) fra A for å bygge opp igjen landet etter
krigen. Samtidig måtte norske politikere godta endringer i
den økonomiske politikken. Dette økte tilknytningen til USA,
og da NATO ble opprettet i 1949, valgte Norge å følge
Storbritannia og USA og gå inn i NATO.
Siden 1950-årene har Norge vært engasjert i hjelp til utvik
lingsland. Hvert år bevilges støtte til u-hjelp over statsbud
sjettet. Når vi ser bevilgningene i forhold til landets egen
økonomi, er Norge et av de landene som gir mest i u-hjelp.
Målet er at bevilgningene skal være på 1 % av brutto nasjo
nalinntekt, men de ligger nå på rundt 0,9 %. I 2002 utgjorde
158
Andre e r ~4 - Internasjonalt samarbeid
de 13,5 milliarder kroner. Mye av pengene går gjennom �� ,
men ����e har også direkte tosidige avtaler med en del land. ����e u-hjelpsprosjekter har vist seg å ���e lite vellykket,
men likevel er troen på at det nytter, fremdeles til stede.��
n
forsøker å finne fram til prosjekttyper som virkelig skal gi
befolkningen i de fattigste landene hjelp til selvhjelp.
Hovedmålet er å hjelpe til med å forbedre den økonomiske
og sosiale utviklingen i fattige land. � tillegg har støtte til
freds- og demokratiseringsprosesser blitt stadig viktigere.
�4 - Internasjonalt samarbeid � det siste har det ����
mange ����� ����������� ��ner for en mer rettferdig
fordeling �� ������� ��� surser.¡¢£¤ £¥¦§¨©¢££¢ªi«�¬®¯ i 2002.
15°
±4 - Internasjonalt samarbeid
å slutte seg til bli med,
slå seg sammen med
å opprette, -et danne,
etablere
u-hjelp hjelp til utvik
lingsland
utviklingsland/et land
som ikke er industrielt
utviklet
å bevilge, -et gi penge
støtte fra offentlig bud
sjett
slette, -et sanere, fjerne
å ta sikte på ha som mål
å favorisere, -te gi for
deler til
å liberalisere, -te gjøre
friere, fjerne hindringer
Også støtte til miljøtiltak får en god del midler.
Til tross for økt materialisme i det norske samfunnet er det
fremdeles mange som støtter bistand til u-land. I en undersø
kelse i 2001 var det bare 14% som ønsket at Norge skulle
redusere bistanden til fattige land. 34% syntes hjelpen burde
øke, mens 44% syntes dagens nivå var passelig. Et stort fler
tall av de spurte ønsket at Norge skulle slette den gjelden som
u-landene har, og dermed gjøre landene bedre stilt økono
misk. Slik det er nå, betaler u-landene store beløp i renter og
avdrag til de rike landene.
Et vanlig ønske fra u-land er at de skal slippe til med varene
sine på industrilandenes markeder i stedet for å bli stoppet av
toll og importreguleringer. Også til Norge har import vært
vanskelig på grunn av reguleringer som tar sikte på å beskytte
Norges egen industri og ikke minst eget jordbruk.
På dette området står verden overfor store forandringer.
144 land har nå (i 2002) undertegnet WTO-avtalen (Verdens
handelsorganisasjon) som trådte i kraft i 1995, og flertallet av
medlemslandene er u-land. Dette er en avtale som skal bygge
ned hindringer i verdenshandelen og føre til en friere handel.
Det sies at avtalen skal være til fordel både for rike og fattige
land. For u-landene skal det bli lettere å få adgang til ver
densmarkedene, i og med at andre land ikke så lett kan
beskytte seg mot billig import fra fattige land. Protestene mot
W T O har likevel vært mange. Noen land føler seg presset til
å være med, og u-landene har hatt liten innflytelse på reglene
som skal gjelde i organisasjonen. USA og andre rike land
anklages for å skape et regelverk som klart favoriserer dem
selv, mens de skaper store problemer for mange av u-landene.
Ulike grupper engasjerer seg nå mot liberalisering og globali
sering av økonomien, og det hersker stor uenighet om hvor
dan vi skal få en mer rettferdig verden.
e
Hva slags hjelp bør rike land gi til utviklingsland?
Hvilke andre tiltak kunne settes i gang for å få en mer
rettferdig fordeling av verdens goder?
Hvordan ser dere for dere at forholdene i verden blir om
ti år?
²³´
e er en k for ungdom og voksne
som r å lære mer norsk og å lære om
norske samfunnsforhold.
Læreverket består av:
• tekstbok med ordforklaringer
• arbeidsbok
• fasit til arbeidsboka
• to cd-er med uttale-og lytteøvinger
Forfatterne har tidligere utgitt læreverket
På vei og Stein på stein. Forfatterne
underviser ved Institutt for lingvistiske fag
ved Universitetet i Oslo.
µ¶··¸¹¸N
top related