layout til rapport
Post on 02-Aug-2016
222 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
600 KOMMET TIL TRO 400 DØPT2500 – 3000 MENNESKER I MÅNEDELIGGUDSTJENESTE- DELTAKELSE
UNDERSØKELSE I NYPLANTEDE OG ETABLERTE MENIGHETER I PINSEBEVEGELSEN
HVA KAN VI LÆRE AV VÅR HISTORIE
BODØ BERGEN SANDNES PORSGRUNN DRAMMEN
Øivind AuglandDaglig leder i DAWN Norge. Mobil: +47 95042260www.dawnnorge.nowww.m4europe.com
På oppdrag fra Pinsebevegelsens Lederråd
Innholdsfortegnelse
1. Innledning 061.1. Menighetsplanting i Pinsebevegelsen i Norge ...................................................................................................................06
2. Hva sier statistikken 082.1. 620 mennesker er kommet til tro ..............................................................................................................................................0 8
2.2. 391 personer er døpt ...............................................................................................................................................................................0 9
2.3. Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene ..................................................................................0 9
2.4. Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene .............................................................................. 1 0
2.5. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menighetene ....................................................................... 1 1
2.6. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene ................................................................... 1 1
2.7. Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene ..................................................................... 1 2
2.8. Hva kan vi lese av statistikken? ...................................................................................................................................................... 1 3
3. Spenninger og utfordringer i plantningsprosessene 143.1. Når en ny menighet plantes oppleves det som en kritikk av den etablerte ........................................ 1 4
3.2. Få gikk fra starten, men flere forsvinner etter hvert? ........................................................................................... 1 5
3.3. Kunne en bevart tjenestegavene i den etablerte menigheten? .................................................................... 1 6
3.4. Utfordrer de etablerte menighetene til nytenkning .................................................................................................. 1 7
3.5. Hvorfor skal etablert menighet godkjenne ny pinsemenighet? ..................................................................... 1 7
4. Lærdommer vi kan ta med oss inn i framtiden 184.1. Bevare god kommunikasjon og gode relasjoner ............................................................................................................ 1 8
4.2. Guds Rike og sjenerøsitet.................................................................................................................................................................... 1 8
4.3. Det handler ikke om hva som skjer rundt deg, men hvordan du møter det ....................................... 1 9
4.4. Nødvendigheten av fokus i tidlig fase når en ny menighet plantes ................................................................2 0
4.5. Skuffelser og sår må ikke bli styrende ....................................................................................................................................2 0
5. Oppsummering og konklusjon 22
Vedlegg 24
Grafer Graf 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet ..........................08
Graf 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet ................................................. 09
Graf 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene ................................................................10
Graf 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene ...........................................................10
Graf 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menigheter ...........................................................11
Graf 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene ................................................12
Graf 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene ...................................................12
Tabeller Tabell 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet .....................08
Tabell 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet .............................................09
Tabell 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene .............................................................10
Tabell 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene ..........................................................11
Tabell 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i etablerte menigheter ..............................................................13
Tabell 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i nyplantede menigheter .........................................................12
Tabell 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene ...............................................13
grafoversIkt
BODØ BERGEN SANDNES PORSGRUNN DRAMMEN
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen6
1. InnlednIng
1.1. Menighetsplanting i Pinsebevegelsen i Norge
Pinsebevegelsen har i mange år plantet menigheter i Norge. Over flere tiår har det ofte vært slik at det ikke skulle bli
plantet mer enn en pinsemenighet i hver by. Argumentasjonen har vært forskjellig blant pinseledere. De siste årene
har det skjedd en endring. I flere byer er det blitt plantet nye pinsemenigheter i nærhet av bestående, eldre
pinsemenigheter. I flere tilfeller er det ungdomsledere i de etablerte menighetene som har gått ut og startet nye
menigheter. Et viktige spørsmål blir da :
• Tjener dette Guds Rikes sak?
• Hvordan har veksten vært der nye menigheter er plantet?
• Kommer flere nye til tro?
• Øker gudstjeneste og medlemstallet i menighetene totalt?
• Betyr det at flere ledere får rom til å tjene inn i menighetens arbeid?
Andre spørsmål som har vært viktig å stille er:
• Hvordan har prosessene vært når en ny menighet har startet og hva kan vi lære av disse?
• Hva har vært utfordringene og spenningene?
• Hva er lærdommer som vi kan ta med oss inn i framtiden når nye menigheter skal plantes?
Det er disse spørsmålene som er utgangspunktet for undersøkelsene som er initiert av Lederrådet i Pinsebevegelsen
Norge. For å finne ut mer om dette er det valgt ut 5 byer i Norge der det er plantet nye menigheter ved siden av
bestående i perioden 2000-2010.
Disse menighetene er:
Bodø: Filadelfiamenigheten og Bykirka
Bergen: Pinsekirken Tabernaklet og Salt Bergenskirken
Sandnes: Klippen pinsemenighet og Intro Sandnes og Sentrumskirken
Porsgrunn: Evangeliehuset Porsgrunn og Arena
Drammen: Filadelfia Drammen og Intro Drammen
Utvalg av menighetene er gjort av Lederrådet i Pinsebevegelsen. Det er flere nyplantninger i andre byer som ikke er
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 7
tatt med i undersøkelsen, eks. forsøkene på planting i Trondheim og Oslo.
Det er tre områder vi har ønsket å undersøke:
• Tallmessig vekst/tilbakegang i menighetene totalt sett i forhold til nye som er kommet til tro, nye døpte,
ledere som er involvert, endring i medlemsmasse og gudstjenestebesøk. Vi har også spurt etter hvilke seg-
ment av befolkningen de nyplantede og etablerte menigheter søker å nå.
• Identifisere områder der det har vært både positive og negative spenninger og utfordringer mellom ny
menighet og eksisterende menighet i forbindelsen med plantingen.
• Trekke ut 4-5 lærdommer som er viktig å ta med seg inn i framtiden gjennom å avdekke kriser og sukses-
ser i forhold til de prosesser som har vært når nye menigheter er blitt plantet.
Spørreskjemaet som er brukt kan du finne som vedlegg på slutten. Målet med undersøkelsen er å få frem lærdom
som kan gi hjelp når nye pinsemenigheter plantes inn ved siden av eksisterende i framtiden. Når vi skal beskrive de ulike
menighetene kaller vi de nyplantede og etablerte.
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen8
2. hva sIer statIstIkken – gIr menIghetsplantIng vekst eller tIlbakegang?Tidrammen for vekst og utvikling er ikke lik. Tallene er hen-
tet fra tidspunktet nye menighet ble etablert i byen og fram
til 31.12.2010. I Sandnes er det to nyetableringer med i talle-
ne (Intro Sandnes og Sentrumskirken). Nedenfor gir jeg en
kort oppsummering av de tall som kommer frem, samt en
konklusjon på slutten. Tallene fortjener en større refleksjon
og mer bearbeidelse enn det som er mulig å gi i en slik kort
rapport.
2.1. 620 mennesker er kommet til tro
Tallene om hvor mange som er kommet til tro er hovedsakelig basert på anslag.
Anslagene fra menighetenes ledere sier at ca. 620 mennesker til tro i de etablerte og nystartede menighetene.
Høyest tall har Tabernaklet Bergen med ca.140 mennesker.
Det er registrert noe flere mennesker som er kommet til tro i de nye menighetene enn i de etablerte. Dette skyl-
des i hovedsak tallene
fra Sandnes. I Bodø og
Bergen har de etablerte
menighetene registrert
langt flere som er kom-
met til tro enn i de nye.
Ser vi i prosent av med-
lemsmassen vil prosen-
ten av folk som kommer
til tro være vesentlig
høyere i de nye menighe-
tene enn i de etablerte. 0 50 100 150 200
Drammen
Sandnes
Porsgrunn
Bodø
Bergen
Etablert menighet
Ny menighet
Ny menighet
Graf 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 9
Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen
Etablert menighet 63 25 35 30 140 293
Ny menighet 75 80 65 3 45 268
Ny menighet 60 60
Sum 621
Tabell 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet
2.2. 391 personer er døpt
I perioden fra de ulike ny-
plantede menighetene
ble startet og frem til i
31.10.2010 er det døpt
ca. 391 mennesker i de
11 menighetene. I dette
tilfelle er det de etab-
lerte menighetene som
står for flest dåp i an-
tall. I dåpstallene fra de
etablerte menighetene
er også de barn som blir
døpt som ungdom og
som ofte kommer fra kristne familier. Ser vi i prosent av medlemsmassen vil de nyetablerte menighetene ha en langt
høyere prosentandel av nye døpte enn de etablerte.
Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø BergenEtablert menighet 29 50 50 40 70 239
Ny menighet 25 41 25 15 25 131Ny menighet 21 21
Sum 391
Tabell 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet
2.3. Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene
I Bodø og Sandnes har det vært vekst i antall døpte medlemmer siden den nye menigheten ble startet. I Porsgrunn og
Drammen har det også vært vekst i antall døpte medlemmer siden den nye menigheten ble startet.
Graf 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet
0 50 100 150
Drammen
Sandnes
Porsgrunn
Bodø
Bergen
Etablert menighet
Ny menighet
Ny menighet
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen10
Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø BergenAntall døpte medl.
når ny menighet ble etablert 800 501 630 102 1100 3133
Døpte medl. pr. 31.12.2010 784 509 550 110 893 2846
Sum -287
Tabell 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene
2.4. Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene
I alle de nye menighetene var det en mindre kjerne av døpte medlemmer som var med i starten ca. 100. Pr. 31.12.2010
hadde disse menighetene ca 670 døpte medlemmer. Dette er en forholdsvis stor vekst. Tallene viser dog at bare ca.
150 av disse 540 døpte medlemmene er blitt døpt i deres menigheter siden etableringstidspunktet. Dette kan tyde på
en relativt stor overføringsvekst
fra andre menigheter. I de nyeta-
blerte menighetene er det også
mange barn. Eks. har Bergenskir-
ken ca. 80 barn utover de døpte
medlemmene pr. 31.12.2010. Bykir-
ka i Bodø har 30-40 barn i tillegg
til oppgitte døpte medlemmer.
(Det samme vil jo være tilfelle for
de etablerte). Bykirka Bodø er den
eneste menighet som ikke har hatt
vekst siden etableringstidspunktet.
Graf 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene
0 50 100 150 200 250
Intro Sandnes
Arena Porsgrunn
Sentrums kirkenSandnes
Bykirka Bodø
Intro Drammen
Salt Bergenskirken
Døpte medl. pr. 31.12.2010
Døpte medl. når etablert
Graf 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene
0 200 400 600 800 1000 1200
Drammen
Sandnes
Porsgrunn
Bodø
Bergen
Antall døpte medl. når ny menighet bleetablert
Døpte medl. pr. 31.12.2010
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 11
Intro Sandnes
Arena Porsgrunn
Sentrums kirken
SandnesBykirka Bodø
Intro Drammen
Salt Bergens kirken Sum
Døpte medl. når
etablert 11 4 25 44 7 40 131Døpte
medl. pr. 31.12.2010 150 150 90 43 34 200 667
Tabell 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene
2.5. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menighetene
Det samles ca. 1250 til gudstjeneste mini-
mum 1 gang i mnd i de etablerte menighete-
ne. Tallene som er gitt her er anslag. Dette
er noe mer enn på tidspunktene da de nye
menighetene ble etablert. I Bergen og Bodø
er tallene ca. det samme pr. 31.12.2010 som
på etableringstiden til de nye menighetene.
Porsgrunn har noe tilbakegang, mens Sand-
nes og Drammen har vokst.
Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen SumGudstjeneste-
deltakelse 1 g i mnd. Pr. 31.12.2010 250 350 200 50 400 1250
Gudstjeneste-deltakelse 1 g i mnd.
da ny menighet ble etablert 200 200 230 50 400 1080
Tabell 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menigheter
2.6. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene
Det samles nær 1500 til gudstjeneste 1 gang i mnd. i de nye menighetene. Tallene som er gitt her er anslag. Dette tallet
har tredoblet seg siden etableringstidspunktet til menighetene. Bodø er unntaket. I Bykirka har det vært liten vekst i
antall gudstjenestebesøkende. Bakgrunnen for dette kan være at starten på menigheten var en sammenslåing av to
menigheter som gjorde at gudstjenestebesøket var relativt stort i begynnelsen. Intro Drammen har hatt størst ut-
vikling i forhold til at den ble startet opp i 2009. Pr 31-12-2010 gikk det ca ca. 250 mennesker på Gudstjeneste en gang
i mnd. i Intro Drammen, samtidig hadde menigheten en kjerne på litt over 30 døpte medlemmer. Kan dette si noe om
Graf 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i etablerte menigheter
0 100 200 300 400 500
Drammen
Sandnes
Porsgrunn
Bodø
Bergen
Gudstjenestedeltakelse 1 g imnd. da ny menighet bleetablert
Gudstjenestedeltakelse 1 g imnd. Pr. 31.12.2010
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen12
fokuset i de nye menighetene?
De nye menighetene har vært
med på å doble antall månedeli-
ge gudstjenestedeltakere i løpet
av perioden fra etableringstids-
punkt av menighetene frem til
31.12.2010. De nyplantede og eta-
blerte menighetene har 2500
- 3000 mennesker om månedlig
er delaktig i deres gudstjenester.
Intro Sandnes
Arena Porsgrunn
Sentrums- kirken
SandnesBykirka Bodø
Intro Drammen
Salt Bergens-
kirken Sum
Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr.
31.12.2010 260 250 250 90 275 350 1475
Antall gudstj.delt. 1 g i
mnd. etable-rings år 27 15 90 92 50 200 474
Tabell 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene
2.7. Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene
Pr. 31.12.2010 var det nær 600 med ulike typer lederansvar i menighetene. Tallene er anslag, og innholdsdefinisjonen
kan være forskjellig fra de ulike respondentene. I samtalen ble det understreket at det var ment som ledere som had-
de ansvar for andre medarbeidere.
I de nye menighetene er det ca.
275 personer i lederansvar på
ulike nivåer mens det i de etabler-
te er ca.300. Fra tidspunktet da
de nye menighetene ble etablert
til 31.12.2010 er antall ledere nær
fordoblet. (De etablerte menighe-
tene hadde til sammen ca. 300
ledere involvert på tidspunktet da
Graf 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene
0 100 200 300 400
Intro Sandnes
Arena Porsgrunn
SentrumskirkenSandnes
Bykirka Bodø
Intro Drammen
Salt Bergenskirken
Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. etablerings år
Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010
Graf 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene
0 100 200 300 400
Intro Sandnes
Arena Porsgrunn
SentrumskirkenSandnes
Bykirka Bodø
Intro Drammen
Salt Bergenskirken
Antall gudstj.delt 1 g i mnd. etablerings år
Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 13
de nye menighetene ble etablert)Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen
Etablert menighet pr. 31.12.2010 25 100 70 8 100 303
Ny menighet pr. 31.12.2010 65 45 50 14 60 234
Ny menighet pr. 31.12.2010 40 40
Sum 577
Tabell 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene
2.8. Hva kan vi lese av statistikken?
De nye menighetene har vært med på å doble antall månedelige gudstjenestedeltakere i løpet av perioden fra etab-
leringstidspunkt av menighetene frem til 31.12.2010. Til sammen med de etablerte berører de med sine gudstjenester
mellom 2500 og 3000 mennesker og de nye menighetene står for over halvparten av den månedlige gudstjeneste-
deltakelsen.
600 mennesker er kommet til tro gjennom de etablerte og nyplantede menigheten side de ti siste årene. Det er
antallsmessig flere nye troende og døpte i de etablerte menighetene, men når vi tar antallet i prosent i forhold til
medlemsmassen er det langt flere som kommer til tro i de nye menighetene enn i de eldre (unntaket er Bodø). Det
er interessant å se at det er lang større tall og vekst i antall på gudstjeneste enn antall dåp, hva sier dette? Antallet
involvert i ledelse er doblet siden oppstart av de nye menighetene.
Menighetene som er med i undersøkelsen viser tydelig at nyplantning inn ved siden av allerede etablerte menigheter
har ført til at enda flere nye er kommet til tro og døpt. Det samles langt flere på gudstjeneste og flere ledere er blitt
delaktig i tjeneste i Guds menighet.
Et spørsmål som undersøkelsen ikke gir svar på er: Hadde samme vekst skjedd hvis de som plantet menighet heller
ble værende innenfor rammene av det etablerte? Det som synes tydelig når vi tenker 5-10 år fram, er at potensialet
for vekst i 11 menigheter sannsynligvis er langt større enn det ville vært ut fra 5 menigheter.
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen14
3. spennInger og utfordrInger I plantnIngs- prosessene
I samtale med pastorer og ledere i de utvalgte menighetene kom
det frem noen spenninger og utfordringer i forbindelsene med
plantingene. Samtidig er det viktig å understreke at pas-
torer og ledere i de etablerte menighetene hadde en
gjennomgående raus holdning (og et Guds Rikes
perspektiv) når de gav sine refleksjoner over
spenningene ved etablering av ny menighet.
Samtalen med pastorer og ledere i de nye me-
nighetene avdekket også en respekt for og an-
erkjennelse av arbeidet i de etablerte menighe-
tene. Som en sa: Det er i den sammenhengen
vi er kommet til tro og vokst opp. Det vil likevel
være riktig å peke på noen av de spenninger og
utfordringer som kom frem.
3.1. Når en ny menighet plantes oppleves det som en kritikk av det den etablerte
Når sentrale leder i en etablert menighet går ut og planter en
ny menighet oppleves det som en kritikk av det bestående ar-
beidet. Dette trenger ikke være intensjonen, men blir fort den
opplevelsen en sitter igjen med. Selv om en menighetsledelse
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 15
har et avklart forhold til at en ny menighet plantes, opplever det vanlige
medlem i menigheten det som en kritikk av deres arbeid. Noe av opplevel-
sen kan skylles manglende kommunikasjon. Det er spenningsfylt og kreven-
de for ledelse i en etablert menighet å holde en god informasjonsstrøm ut
i menigheten og samtidig møte menighetens spørsmål og skuffelser på en
god måte.
I samtalen med planterne er det en tydelig forståelse at de har ønsket å plante
noe som er annerledes enn der de kom fra. I de fleste tilfeller er det også en er-
kjennelse av at den drøm de hadde ikke kunne realiseres innen for de rammene de
etablerte menighetene gav. At dette kan oppleves som kritikk er forståelig. Samtidig
uttaler de en respekt for og anerkjennelse av de etablerte menighetene.
3.2. Få gikk fra starten, men flere forsvinner etter hvert?
Undersøkelsen viser at alle de nye menighetene har en spesifikk målgruppe som en ønsker å nå ut
til. For de fleste er målgruppen unge mennesker mellom 20-30 år. (Bykirka i Bodø har små-
barnsfamilier). De etablerte ”flergenerasjonsmenighetene” har ikke noen spesielle målgrupper i arbei-
det, annet enn å være en menighet for byen, dvs. en geografisk målgruppe.
Et relativt lite antall gikk fra de etablerte menighetene over i den nyplantede menigheten fra starten av,
samtidig opplevde flere av de etablerte menighetene at viktig nøkkelleder forsvant. Dette gav utfordringer.
Når de nyplantede menighetene begynte å vokse så tiltrakk de seg flere av aldersgruppen 18-30 år som på en
måte naturlig hørte hjemme i den etablerte menigheten. Selv om det var en sterk bevissthet i begynnelsen om
ikke å ta med seg medlemmer fra den etablerte menigheten, kan det se ut som at lojaliteten til sin tidligere ung-
domsleder som gikk ut og plantet ny menighet fortsatt er der. De ungdommene som ble værende i modermenighet
da de var i alder 15-18 år, forsvinner fort hvis ikke den etablerte menigheten har et tydelig tilbud som involverer og
engasjerer den aldersgruppen når de er mellom 18-30 år. Selv med en bevist holdning om ikke å ta medlemmer fra
etablert menighet, skjer det likevel. Hovedsakelig på grunn av at de nye menighetene har et tydeligere fokus på en
målgruppe (18-30 år) og den etablerte menigheten er svakere på dette området. Forholdet mellom tallene i de nyplan-
tede menighetene på gudstjenestedeltakelse og dåp kan også tyde på dette.
Spenninger som ble satt ord på i undersøkelsen var at en stod i fare som etablert menighet å miste en generasjon. I
flere tilfeller skapte det også splittelser innad i familier i forhold til menighetsvalg. Det kunne oppleves ødeleggende for
bildet utad når heller ikke Guds menighet klarte å holde sammen på tvers av generasjonene.
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen16
3.3. Kunne en bevart tjenestegavene i den etablerte menigheten?
Et av de spørsmål som kom opp i intervjuene var: Kunne de tjenestegavene som ungdomspastorer og lederne i de
nyplantede menighetene representere fått nok rom i de etablerte menighetene til å gjøre det de drømte om? Hadde
en da fått tilsvarende vekst som gjennom plantingene? Dette spørsmålet ble drøftet med de fleste av de som ble
intervjuet og svarene var relativt klare.
De fleste pastorer og ledere (med raus holdning og et Guds Rikes perspektiv) i de etablerte menigheter ser at de
gaver som ungdomspastorene og lederne representerer fikk større rom og utfoldelse gjennom en ny menighets-
planting. Det ville blitt utfordrene om den kraft de representerer skulle blitt værende som en fornyende kraft inn i en
etablert menighet, og den totale veksten hadde sannsynligvis ikke blitt det samme.
De fleste av pastorene og ungdomslederne opplever manglende rom i den etablerte menigheten til å gjøre det en
hadde kall til og se de drømmer en bar på, gå i oppfyllelse. I dette ligger det en erkjennelse av et tydelig kall samt be-
visstheten om å bygge en menighet som er annerledes enn det som den etablerte menighet representerte på det
tidspunktet.
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 17
3.4. Utfordrer de etablerte menighetene til nytenkning
Det fleste i de etablerte menighetene erkjenner at de nyplantede menighetene også representerer en positiv utfor-
dring og ”konkurranse”. Det utfordrer deres egne arbeidsmåter og metoder. Menighetene har møtt utfordringen på
forskjellige måter. En av hovedutfordringene har vært å holde fokus på unge og unge voksne i menighetene. Samtidig
har fokuset på å nå nye mennesker i de nyplantede menighetene, utfordret de etablerte på deres arbeid med å nå ut
til nye mennesker. Dette har i flere av menighetene ført til en positiv spenning og utfordring. Filadelfiamenigheten
i Bodø er et eksempel på hvordan nye grupper er kommet til og flere blitt døpt etter at Bykirka i Bodø ble plantet.
Klippen Sandnes har hatt vekst i tidsrommet som Intro Sandnes ble plantet. Kort tid etter plantingen vokste ungdoms-
miljøet i menigheten til mellom 100-150 ungdom.
3.5. Hvorfor skal etablert menighet godkjenne ny pinsemenighet?
Det kom også opp i intervjuene spørsmål om praksisen der en lokal menighet skal godkjenne en ny pinsemenighet i
byen. Er det riktig å pålegge lokale menigheter dette ansvaret, burde ikke dette være noe som ligger på et overordnet
nivå, sentralt i Pinsebevegelsen? Finnes det muligheter fra sentralt hold til å gi hjelp og gjøre prosessene på lokalt plan
bedre og mindre spenningsfylt?
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen18
20TWELVE
4. lærdommer vI kan ta med oss Inn I framtIden
Gjennom samtalene kom det frem flere lærdommer som er viktig å ta med seg inn i framtiden når nye menigheter
skal plantes i Pinsebevegelsen.
4.1. Bevare god kommunikasjon og gode relasjoner
Alle understreket viktigheten av å bevare god kommunikasjon og gode relasjoner. Det er viktig at de som starter
en ny menighet ikke avskjermer seg fra andre. På lederplan må det holdes god kommunikasjon og gjøres et bevisst
arbeid med relasjonene. Behovet for fokus i en nyplantet menighet kan arbeide mot en slik god kommunikasjon. Alle
understreket likevel viktigheten for alle som etablerer en ny menighet å ha en åpen kommunikasjon om det som skjer.
Mye tyder på at menighetene som har vært med i undersøkelsen har hatt en generelt god kommunikasjon på leder-
plan. Dette er nok en av grunnene til at spenningsnivået i prosessene har vært relativt små.
I intervjuene kommer det også frem at det er viktig for ledere i de nyplantede menighetene å få en anerkjennelse og
respekt fra det etablerte. Gjenkjenning og bekreftelse av kall (selv om det går på tvers av den etablerte menighetens
ønsker) er viktig å få for de som planter nye menigheter.
4.2. Guds Rike og sjenerøsitet
Når en ny menighet plantes i samme by som en etablert pinsemenighet kan en lett gå i forsvarsposisjon. En utfordres
til å ha en sjenerøs holdning og et Guds Rike perspektiv i møte med det som skjer. Gjennom samtalene har jeg hatt en
opplevelse av at det er nettopp dette som er vist gjennom de etablerte menighetene i de fleste av byene. I de plant-
ningene som er undersøkt har ikke den etablerte menigheten hatt en opplevelse av å være ”mor menighet” til plan-
tingen. Det har vært forankret på lederplan, men de etablerte menighetene som helhet har ikke følt et eieransvar.
Initiativene er kommet fra enkeltpersoner. Undersøkelsen avdekker en ledelse i de etablerte menigheter som tross
omstendighetene i stor grad har evnet å være sjenerøse og ha en Guds Rikes holdning i det som skjer.
Også i de nyplantede menighetene har en måtte være bevist på måten en omtaler de etablerte menighetene på. Selv
om en ønsker å være annerledes og har en tydelig visjon, har en ikke valgt den eneste rette modell eller metode. Det
er viktig å anerkjenne hvor en selv kommer fra (ofte en etablert menighet), takke Gud for den sammenhengen, tale
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 19
vel om den og vise sjenerøsitet. Undersøkelsen viser at de som har dannet de nye menighetene har vært beviste på
dette området og arbeidet med det.
Samtidig hørte jeg en erkjennelse i flere av de nyplantede menighetene at en kanskje har tatt for mye hensyn i be-
gynnelsen, og dermed mistet momentum i etableringsfasen i plantningen. I den forbindelse ble det også etterlyst mu-
ligheten for å ha et felles språk og retningslinjer for menighetsplanting i Pinsebevegelsen. Dette kunne gjøre slike
prosesser enklere og avklaringer kunne skje fortere. Det ville dermed kunne gi større opplevelser av eierskap fra
modermenigheter og større kraft i startfasen for kommende plantinger.
4.3. Det handler ikke om hva som skjer rundt deg, men hvordan du møter det
Flere av de som ble intervjuet fra de etablerte menighetene hadde en erkjennelse av at de slet med å være for innad-
vendte. Dette gikk på bekostning av misjon i nærområdet. Nyetableringen ble en kraftig utfordring inn i den etablerte
på dette området.
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen20
For noen ble det nesten lammende, for andre inspirerende. Gjennom samtalene kom det fram at det som skjer i den
etablerte menigheten de 3-4 årene etter plantningen har mye med hvilken holdning lederskapet har og hvordan en
aktivt møter situasjonen. Når nyetableringer skjer i nærheten til en etablert pinsemenighet blir utfordringene i den
etablerte menigheten mer synlig. Dette krever et modig lederskap som tar tak i ulike områder som er viktig for me-
nighetens sunnhet og videre vekst.
Flere av menighetslederne i etablerte menigheter har en erkjennelse av at mer kunne vært gjort i forkant, ikke minst
gjennom tettere oppfølging og nærhet til ungdomslederne og det arbeid de stod i.
4.4. Nødvendigheten av fokus i tidlig fase når en ny menighet plantes
I samtale med menighetsplanterne understreket alle viktigheten av å bygge en kjernegruppe som gir seg til en tydelig
visjon og retning av hva en ønsker å se skje. Den første fasen er krevende og krever fokus. Nettopp fordi det kreves
mye tid til relasjoner og at en tar folk med seg i en prosess, kan det være vanskelig å følge opp for mange relasjoner
utover det arbeidet en står i. Fra utsiden kan det oppleves som om en bare er opptatt av seg selv og sitt. I realiteten er
ofte denne skjermingen i startfasen i menigheten nødvendig for å kunne konsentrere seg om å bygge et kjerneteam
som kjenner hverandre og som også når ut til nye mennesker. En generell forståelse av hva som kreves for å plante
en ny menighet også inn i etablerte menigheter vil kunne bygge ned spenninger og gi økt forståelse for hva som skjer
i prosesser der en ny menighet blir plantet.
4.5. Skuffelser og sår må ikke bli styrende
I de ulike plantningsprosessene har det oppstått sår og skuffelser. Flere av de som ble intervjuet understreket vik-
tigheten av ikke å la disse bli styrende i avgjørelser og relasjoner videre.
Ubearbeidede sår og skuffelser kan binde en til fortiden så en mister evnen til å leve i nåtiden og går glipp av mulighe-
tene som framtiden gir. Hvis et lederskap i en modermenighet ikke får følelsesmessing bearbeidet de prosesser som
skjer når en ny pinsemenighet litt ”ufrivillig” plantes i deres nærhet, kan dette være et stort hinder for å kunne møte
framtiden på en god måte. Får det grobunn, kommer en fort inn i en offerolle der synes synd på seg selv og selvmed-
lidenheten får vokse.
Det sammen gjelder for lederne i de nye menighetene. Hvis følelsene av manglende anerkjennelse, misforståelser og
skuffelser får rom i kjerneteamet i en ny menighet, vil dette være ødeleggende for all videre progresjon og fram-
gang. Det er enormt viktig å bevare hjerte i slike situasjoner og hjelpe hverandre ikke til å ”ikke bli andre skyldig i noe
annet enn å elske hverandre”. For at dette skal skje, krever det åpenhet og ærlighet både i plantningsteam og i leder-
team i etablert menighet.
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 21
Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen22
5. oppsummerIng og konklusjon
Pinsebevegelsen i Norge har vokst gjennom disse me-
nighetsplantingene som er undersøkt. Undersøkelsen re-
presenterer ikke alle menigheter som er plantet, men har
hatt fokus på menigheter som er plantet inn ved siden av
allerede etablerte pinsemenigheter. Gjennom intervjuene
har jeg møtt mange reflekterte og sunne ledere som har
vært ærlige på de spenningene som har vært, men samti-
dig evnet å se et større bilde av Guds Rike.
Med det som bakgrunn kan en tydelig si at: Flere pinseme-
nigheter i en by har ført til at Guds menighet (den pinse-
karismatiske delen) har vokst i byen. Dette understrekes
tydelig av tallmaterialet i første delen. Lærdommene som
finnes i dette materialet tror jeg kan være viktig å ta med
seg når mange nye pinsemenigheter skal plantes i Norge,
både inn på nye steder og ved siden av allerede etablerte
menigheter.
Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 23
V1 24
vedlegg 1: Spørsmål i undersøkelsen
1. Personopplysninger:
Fornavn og etternavn: _______________________________
Adresse: ____________________________________________
E-mail: ______________________________________________
Telefon (Mobil): _______________________________________
2. Menighetsopplysninger:
Navn på menighet: ___________________________________
Etablerings år: _______________________________________
Post adresse: ________________________________________
Gate adresse: ________________________________________
Telefonnummer (kontor): _____________________________
E-mail: ______________________________________________
Webside: ____________________________________________
3. Tallmessig vekst:
A. Spørsmål til etablert menighet (hvis nyplantet, gå videre til B):
Nye troende:
Hvor mange nye er kommet til tro i deres menighet siden den nye menigheten ble etablert?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Nye døpte:
Hvor mange er døpt i deres menighet siden den nye menigheten ble etablert?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
V225
Ledere (fra eldste, gruppeledere, ledere i ulike funksjoner m.m) :
Hvor mange ledere var dere i deres menighet når den nye menigheten ble etablert?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Hvor mange ledere er dere pr 31.12.2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Døpte medlemmer:
Hvor mange døpte medlemmer var dere i deres menighet når den nye menigheten ble etablert?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Hvor mange døpte medlemmer pr. 31.12.2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Gudstjenestebesøk:
Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang mnd. eller mer i deres menighet når den nye menigheten ble etablert?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Hvor mange går på gudstjeneste 1 gang i mnd. eller i løpet av 2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Målgruppe:
Er det noen type mennesker som menigheten på en spesiell måte når eller har som målgruppe
(alder, kulturelt, etnisk)?_____________________________
B. Hvis nyplantet menighet:
Nye troende:
Hvor mange nye er kommet til tro i deres menighet siden starten av menigheten?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Nye døpte :
Hvor mange er døpt i deres menighet siden starten av menigheten frem til 31.12.2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
V3 26
Ledere (fra eldste, gruppeledere, ledere i ulike funksjoner m.m)
Hvor mange var dere pr. 31.12.2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Døpte medlemmer:
Hvor mange døpte medlemmer var dere når dere ble etablert?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Hvor mange var dere pr. 31.12.2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Gudstjenestebesøk:
Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang måneden eller mer i deres menighet når den nye menigheten ble etablert
(første etableringsår dere hadde gudstjenester?)
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang i mnd eller i løpet av 2010?
Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)
Målgruppe:
Er det noen type mennesker som menigheten på en spesiell måte når eller har som målgruppe
(alder, kulturelt, etnisk)?______________________________________
V4V427
4. Områder med positive eller negativ spenning og utfordringer.
Identifisere områder der det har vært både positive og negative spenninger og utfordringer mellom nye menighet og
eksisterende menighet i forbindelsen med plantingen. Vi ønsker du skal sette ord på 4-6 områder ut fra deres egen
erfaring.
Område 1: ____________________________________________
Område 2: ___________________________________________
Område 3: ___________________________________________
Område 4: ___________________________________________
Område 5: ___________________________________________
Område 6: ___________________________________________
5. Lærdommer som er viktig for fremtiden.
Nøkkelområder: Trekke ut 6-8 lærdommer som er viktig å ta med seg inn i fremtiden gjennom å avdekke kriser og
suksesser i forhold til de prosesser som har vært når nye menigheter er blitt plantet.
Område 1: ____________________________________________
Område 2: ___________________________________________
Område 3: ___________________________________________
Område 4: ___________________________________________
Område 5: ___________________________________________
Område 6: ___________________________________________
KONTAKT LEDERRÅDET FOR PINSEBEVEGELSEN:Pinsebevegelsens LederrådPostboks 7007, St. Olavs plassN-0130 OSLO, Norway
Telefon: +47 4041 3043Fax: +00.012.345.6789
Email:: post@pinsebevegelsen.noWeb: www.pinsebevegelsen.no
top related