københavn-prosessen: europeisk samarbeid for bedre fag- og yrkesopplæring
Post on 16-Feb-2016
58 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
København-prosessen: Europeisk samarbeid for
bedre fag- og yrkesopplæring
Oppstart- og erfaringsseminarSIU
28. September 2011
• Lisboa-strategien former bakgrunnen for København-prosessen
Aldrende befolkningStrukturell arbeidsledighetEU-utvidelse
Målsetting: EU skulle innen 2010 bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.”
Københavnerklæringen (2002)
”Vi ønsker å styrke det frivillige samarbeidet om fag- og yrkesopplæring for å fremme gjensidig tillitt, transparens og anerkjennelse av ferdigheter og kvalifikasjoner for på den måten å legge grunnlaget for økt mobilitet og for tilgang til livslang læring”.
Hovedprioriteringene
• Gjøre kvalifikasjoner lettere forståelige på tvers av landegrensene for å øke mobilitet
• Heve kvaliteten på europeiske fag- og yrkesopplæringer
Den åpne koordinasjonsmetode
• Utvikle felles målsettinger for å gjøre fag- og yrkesopplæring mer forståelig gjennom verktøy for sammenligning
• Rapportering på resultat som del av å heve kvalitet
Kommunikeene I
• København 2002: Styrke den europeiske dimensjon, øke gjennomsiktighet, anerkjenne kompetanse, fremme kvalitetssikring.
• Maastricht 2004: Konkrete verktøy, øke offentlige/private investeringer, prioritere risikogrupper, progresjon, identifisere ferdighetsbehov, styrke kompetanse hos lærere og instruktører, bedre statistikk
Kommunikeene II
• Helsinki 2006: Heve fag- og yrkesopplæringens status, videreutvikle og teste felles verktøy innen 2010, inkludere alle interessenter
• Bordeaux 2008: Implementere verktøy og mekanismer, heve kvalitet og attraktivitet, styrke samarbeidsordninger
Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper:
Første fase• 2002-2004: Innledende runder og
arbeidsgrupper. I samarbeid mellom nasjonale byråkrater, partene i arbeidslivet, koordinering av initiativ med Kommisjonen
Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Andre
fase• 2005-2007: Resultat fra arbeidsgrupper
gav utkastversjoner av europeiske instrument som kvalifikasjonsrammeverk (EQF), poengsystem (ECVET), felles rammeverk for kvalitetssikring (EQAVET) og Europass
Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper:
Tredje fase• 2008-2010: EU vedtok
rekommandasjoner om å innføre det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), det europeiske poengsystemet for fag- og yrkesopplæring (ECVET) og det europeiske rammeverket for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæring (EQAVET) Tatt inn i EØS
• Europeisk samarbeid etter finanskrisa – strategi for smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst fram mot 2020
• Hovedmål knyttet til utdanning:Redusere frafall til 10 % og øke andelen unge med høyere utdanning til 40 %
• FY sett i sammenheng med makroøkonomiske målsettinger
”An agenda for new skills and jobs”
• Et av syv flaggskipinitiativ i ”Europe 2020”• Modernisere arbeidsmarkedet med fokus på
tilegnelse av nye ferdigheter• Redusere arbeidsledighet og øke produktivitet• Utdanning: Økt satsning fra Kommisjonen på
samarbeid innen FY. Dette bør resultere i implementering av prinsipper for livslang læring
• Medlemsland må implementere EQF gjennom etablering av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk
• FY er høyt oppe på den europeiske agenda!
Brügge-kommunikeetDet europeisk samarbeidet innen
FY 2011-2020
Brügge i et større bilde
• En forlengelse av Københavnprosessen.• Det fjerde kommunikeet siden 2002.
Maastricht, Helsinki, Bordeaux, Brügge • FY sitt bidrag til å oppfylle målsettingene i
”Europe 2020”-strategien• Signert 07.12.2010 i Brugge av
utdanningsministerene i EU27, kandidatlandene og EØS-landene.
Hva er Brügge?
• Et langsiktig strategidokument - en europeisk visjon for det neste tiåret
• Et politisk dokument som sier noe om intensjon
• En pakke med målsettinger og en konkret handlingsplan for å øke kvaliteten i europeisk FY
• Omtalt som Kommisjonens strategi for å gjøre FY til en mer moderne og attraktiv læringsvei
Brügge-kommunikeet – innhold
• Oppsummerer erfaringer og analyserer dagens og framtidige utfordringer for FY
• Består av tre deler:- En global visjon for FY- Strategiske målsettinger- Styring
• Den lengste av de fire kommunikeene
Brügge: en global visjon • Attraktivt og inkluderende FY Innebærer kvalifiserte lærere og instruktører,
innovative læringsmetoder, arbeidsmarkedsrelevans og veier til videreutdanning. Målsetting om å øke status til FY i samfunnet.
• Fleksibelt FY-system med fokus på læringsutbytteDette inkluderer fleksible læringsveier mellom de ulike utdanningsnivåene og fremming av realkompetansevurdering (validering av ikke-formell og uformell læring)
Brügge: en global visjon, forts.• Et europeisk FY-område
Målsetting om transparente kvalifikasjonssystem som gjør mobilitet mulig. Anerkjennelse av kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av landegrenser. Gir mulighet for transnasjonal mobilitet for elever og yrkesaktive
• Tilgjengelig veiledning med fokus på livslang læring Veiledning i et enhetlig europeisk perspektiv og som ser utover tradisjonelle kjønnsmønstre i valg av karriere.
Brügge: Strategiske målsettinger
• 11 langsiktige (2020), 22 kortsiktige (2014)• Sterkt fokus på implementering av de fire
europeiske verktøy: EQF, EQAVET, ECVET og Europass. De skal sammen fremme transparens, koordinert styring, sammenlignbare system og mobilitet
• Bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv, og mellom ulike utdanningsnivå - koble Københavnprosessen med prinsippene i Bolognaprosessen for høyere utdanning
Brügge: Strategiske målsettinger, forts.
• FY med fokus på læringsutbytte. Målsetting om å gjøre FY mer relevant for arbeidslivet. FY-læreplaner skal svare til behov i arbeidsmarkedet
• Kortsiktig mål: implementering av kvalitetssikringssystem for FY innen 2014
• Kortsiktig mål: Relatere NKR-nivå til EQF-nivå innen 2012
Brügge: Strategiske målsettinger, forts.
• Maksimere innsats for å få frafall under 10 %
• For å bedre implementering er det et mål å involvere partene på EU-nivå
• Etterspør mer data om situasjonen i de ulike landene
Brügge: underliggende styringsprinsipp
• Medlemsland bør forplikte seg til å jobbe mot implementering av prioriteringer fra Københavnprosessen og Europe 2020
• Det europeiske samarbeidet innen FY bør styrkes, og den åpne koordineringsmetoden skal fortsatt virke som samarbeidsmekanisme
• Berørte parter bør innlemmes på EU-nivå• Dialog om politikkutvikling og utveksling av erfaring med
andre globale parter som OECD, Europarådet, UNESCO og ILO
• Hva innebærer signering av dokumentene?
Hva skjer i Norge?
• Europass er etablert og brukt• EQF-rekommandasjon innlemmet i
EØS-avtalen i 2009. Pågående høring om forslag til norsk NKR.
• Direktoratet er i utviklingsfasen av et kvalitetssystem for FY. Videre deltar Norge aktivt i EQAVET-samarbeidet
top related