innvandrerkvinner og reproduktiv helse - helse midt …...2009/04/16  · •barn av somaliske,...

Innvandrerkvinner og reproduktiv helse

Kathy Ainul Møen MD, PhD kandidat UiB/NAKMI

Esperanza Diaz MD, PhD, Første ammanuensis UiB/Direktør NAKMI

Like eller Likeverdig helsetjeneste for alle?

Innvandrerkvinner: hvor kommer de fra og hvorfor?

Innvandrerkvinner

Ved årsskiftet 2017/2018 utgjorde innvandrerkvinnene 13,6 prosent av alle kvinner i Norge.

De fleste kommer fra Polen og Sverige, etterfulgt av Filippinene, Litauen, Somalia og Tyskland.

Kilde: SSB

Hva skal vi gå gjennom?

Bruk av prevensjon

Fruktbarhet

Svangerskap

Perinatal omsorg

Fødsel og barselsomsorg

Mammografi og celleprøve

Sykehistorie

• Halima er 24 år, har 3 barn, mannen bor i Oslo, pendler. Kommer fordi hun er sliten. I løpet av konsultasjon spør legen om hun bruker prevensjon. Halima svarer «nei». Hun sier at hun er skeptisk til prevensjon, «kroppen blir ikke renset» hvis hun ikke får menstruasjonen.

• Hvordan vil du gå frem?

Bruk av prevensjon

Forskning fra Sverige:

• Mindre erfaring med prevensjonsbruk, mer tidligere graviditeter og mer induserte aborter.

• Innvandrerstatus forbundet med faktorer ved uønsket graviditet: lav utdanning, svakt sosialt nettverk, fattigdom, arbeidsledighet og dårligere tilgang til helsevesenet

Bruk av prevensjon-norsk forskning

Ikke-planlagt svangerskap og indusert abort forekommer hyppigere

Lavere bruk sammenlignet med norske kvinner og lavere kunnskap.

Mindre bruk av hormonelle prevensjonsmetoder, vil helst bruke naturlige metoder som «trygge dager» eller «avbrutt» metoder

Bruk av prevensjon

• Bruk av hormonelle prevensjonsmidler avtok med økende alder, og gruppe forskjellene var størst i den yngste aldersgruppen 16 til 25 år.

• Å være i arbeid og / eller utdanning, lengre botid og ung alder ved innvandring til Norge assosieres med forbruk av hormonelle prevensjonsmetoder.

12

Antall Barn

Deres erfaring som helsepersonell?

Hvor mange barn får gjennomsnittlig en innvandrerkvinne?

Fruktbarhet

• Fruktbarheten hos innvandrerkvinner i Norge har gått ned de siste årene, og var på 2,1 barn per kvinne i 2012.

• Fruktbarheten synker i takt med hvor lenge kvinnene har bodd i Norge.

• Nyankomne innvandrerkvinner færre barn enn de nyankomne fikk før.

14 Kilde: SSB

Fruktbarhet

Barnetallene ligger mellom foreldregenerasjonens og majoritetsbefolkningens.

Ligger nærmere opp mot norske kvinner.

15

Svangerskap

Sykehistorie

• Asha er 24 år, kommer fra Pakistan, kom til Norge for ett år siden, førstegangsgravid. Har aldri vært hos fastlege for svangerskapskontroll før. Jordmor hadde sendt henne hit for glukosebelastningstest. Verdiene er: fastende: 5,9 to timer etter : 9,6

Hun snakker ikke norsk enda, kun noen ord. Hva gjør du?

Svangerskapskontroll

Graviditet og fødsel er ofte det første møte med det norske helsevesenet

Foretrekker å gå til kontroll hos jordmor

Lav terskel, vane fra hjemlandet?

Hva er viktig å huske hos innvandrerkvinner?

• Sigdcelleanemi og thalessemi

• Svangerskapsdiabetes

• Omskjæring

Anbefaling : helst bør deinfibuleres (”åpnes”) før svangerskapet. Dersom dette ikke er mulig, i 2. trimester eller ved fødsel.

Perinatal dødelighet Hva kan årsakene være?

Perinatal dødelighet (PMR)

Definert som antall dødsfall etter 22 uker av svangerskapet og før syv fullførte dager etter fødselen per 1000 fødsler (liv og dødfødt).

21

PMR-norsk forskning

22

spedbarnsdødelighet

• Det er høyest dødfødselsrate blant barn av mødre fra Sri Lanka, Pakistan og Somalia. Dette gjelder også den neonatale (0-27 dager) dødeligheten.

• For spedbarnsdødelighet (28-365 dager), er ratene høyest for barn av pakistanske mødre, 10 per 1000 levendefødte.

• Barn av somaliske, srilankesiske og tyrkiske mødre har en spedbarnsdødelighet på 7,6, 7 og 6 per 1000 levendefødte, og barn født av polske på 6,3 vietnamesiske 5,8 og norske mødre på 5 per 1000 levendefødte.

• Det var signifikant høyere dødfødsel og spedbarnsdødelighet blant barn født av mødre fra Sri Lanka, Pakistan, Somalia sammenlignet med barn født av mødre fra Norge.

Unpublished Annett Arntzen and Bernadette N. Kumar et al

23

Norsk forskning om PMR

• Flere keisersnitt

• høyere perinatal dødelighet

• hyppigere forekomst av enkelte fødselskomplikasjoner enn befolkningen ellers

Kilde: (Tidsskr Nor Legeforen 2005,125:586-8)

Perinatal dødelighet

Et studie fra Maine i USA blant Somali kvinner:

• Redd for å føde ved keisersnitt, venter lengre med smerter under fødsel før de oppsøker sykehuset

• Engstelig for å bli håndtert av helsepersonell som ikke kan mye om omskjæring

• Post partum depresjon og vold fra partner er tema som ikke ble snakket om åpent.

Keisersnitt Deres erfaring?

Keisersnitt

Lavere hos kvinner fra Vietnam

Dobbelt så høy hos kvinner fra Filippinene, Afrikas Horn, Chile/Brasil og Sri Lanka/India (21 – 26 %)

«Trangt bekken» var viktigste indikasjon

Keisersnitt

Langvarig fødsel og dårlig fosterlyd pekte seg ut, liksom «ukjente faktorer», spesielt hos kvinner fra Chile/Brasil og Afrikas Horn.

«Doctors’ delay», «Patient’s delay»

Svangerskapsomsorg

Språkbarrieren

Kvinnens evne til å uttrykke sine spørsmål, bekymringer og symptomer

Ønske fra kvinner: Leger og sykepleiere forstår deres tro, sedvaner og kulturelle praksis

Kvinnenes erfaring: Diskriminering, ufølsomhet og mangel på kunnskap om religion og kulturelle praksis

LEARN-model for kulturell

kompetanse

Kulturell kompetanse

• https://www.youtube.com/watch?v=rEtZChPb-6c

Hvilke tiltak aktuelt?

• Større innsats allerede i svangerskapet

• Svangerskapsomsorg må tilpasses for å redusere forskjellene i risiko for komplikasjoner

• Velfungerende tolketjeneste og styrking av jordmortjenesten -individtilpasset omsorg av høy kvalitet

• Språklige utfordringer fører til utrygghet og engstelse

32

Screening

• Mammografi-lavere oppmøte

• Livmorhalsscreening-lavere oppmøte

Hva er utfordringer i forhold til screening?

Kan dere nevne noe?

Utfordringer

Helsepersonell sier

• Kvinner kommer ikke

• Tidsklemma

• Tolk

• Kunnskap/low health literacy

• Kulturelle utfordringer

Kvinnene sier

• Legen tar ikke opp temaet

• Får ikke brevet/forstår ikke

• Religiøse faktorer

• Mannlig lege

Brystkreft

• Tidlig debut av brystkreft blant innvandrerkvinner fra enkelte land i Afrika og Midtøsten

• Kvinner fra Tyrkia, Nord-Afrika, Chile, Iran, og enkelte arabiske land, hadde økt risiko for brystkreft etter migrasjon, tidligere gjennomsnittsalder (45) ved diagnose enn svenske kvinner (50)

• Tidlig screening hos disse? Lavere oppmøte til screening.

Brystkreft

• Forekomsten lavere; men overlevelsesraten er også lavere. Diagnostisert i et sent stadium av sykdommen?

• Andelen øker når de kommer fra et lavrisiko til et høyrisiko land. Etter noen år vil den andelen nærmer seg andelen i vertslandet

Brystkreft

Kvinner med low health literacy: informer om faktorer som reduserer risiko

sunt kosthold

fysisk aktivitet

redusere inntak av alkoholmengde

kontroll av vekt

Sykehistorie

• Amina kommer fra Somalia. Snakker litt norsk. Da hun var hos sin fastlege sist hadde legen tatt opp temaet om celleprøve og ba Amina bestille time. I dag kommer hun for det, men vet egentlig ikke hvorfor legen ba henne komme. Legen kommer ut og henter Amina og en annen mann, som er tolk. Amina visste ikke at hun får en tolk og at det er en mann. Hun nekter å komme inn. Hvordan vil du som lege gå frem?

• Hvordan ville du ha håndtert konsultasjonen inne på kontoret hvis tolken er en kvinne?

Livmorhalskreft

Kvinner fra ulike geografiske områder har ulik risiko for livmorhalskreft.

Norge, enkelte østeuropeiske land, Hmong-kvinner og latinamerikanske kvinner-høy

Kvinner fra Finland, flere områder i Asia og Afrika ser ut til å ha lavere risiko.

Alder ved migrasjon har betydning.

Over tid vil risiko for livmorhalskreft nærme seg risiko tilsvarende kvinner i det landet de har innvandret til.

40

Livmorhalskreft

Høy forekomst i enkelte områder av verden, spesielt enkelte afrikanske land, og kan derfor kan være høy blant innvandrergrupper fra disse områdene.

Det er viktig at disse kvinnene møter opp til screening i Norge.

41

Livmorhalsscreening hos innvandrerkvinner

Vår studie viser at kvinner fra alle verdensdeler har lavere oppmøte:

Møen, K., Kumar, B., Qureshi, S., & Diaz, E. (2017). Differences in cervical cancer screening between immigrants and nonimmigrants in Norway: A primary healthcare register-based study. European Journal of Cancer Prevention , 26(6), 521-527

42

Resultater

Faktorer som er assosiert: ung alder, bedre økonomi, bo på landet, kvinnelig fastlege

For noen grupper: lengre opphold I Norge, fastlege er norsk og ikke innvandrer

43

Oppsummering

• Mindre bruk av prevensjon, mer induserte aborter

• Barnetall ligger opp mot verts befolkning

• Savner kulturell kompetanse hos helsepersonell

• Større perinatal dødelighet hos noen grupper

• Lavere oppmøte til mammografi og celleprøve

Noe å fundere over?

Ta pasienten fra etniske minoriteter på alvor

Unngå forutinntatte og stereotype forestillinger

Tilby profesjonell tolk med kompetanse om medisinsk terminologi

Videreutdanning innen kulturkompetanse for klinisk og administrativt tilsatte bør støttes

Informasjonsbrosjyrer på utbredte innvandrerspråk bør være tilgjengelig

45

Referanser

• 1. Omland, G., Ruths, S., & Diaz, E. (2014). Use of hormonal contraceptives among immigrant and native women in N orway: Data from the N orwegian Prescription Database. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 121(10), 1221-1228.

• 2. Wiebe, E. (2013). Contraceptive practices and attitudes among immigrant and nonimmigrant women in Canada. Canadian Family Physician Medecin De Famille Canadien, 59(10), E451-5.

• 3. Garcés-Palacio, Altarac, & Scarinci. (2008). Contraceptive knowledge and use among low-income Hispanic immigrant women and non-Hispanic women. Contraception, 77(4), 270-275.

• 4. Helström, L., Odlind, V., Zätterström, C., Johansson, M., Granath, F., Correia, N., & Ekbom, A. (2003). Abortion rate and contraceptive practices in immigrant and native women in Sweden. Scandinavian Journal of Public Health, 31(6), 405-410.

• 5. Jacoby, S., Lucarelli, M., Musse, F., Krishnamurthy, A., & Salyers, V. (2015). A Mixed‐Methods Study of Immigrant Somali Women's Health Literacy and Perinatal Experiences in Maine. Journal of Midwifery & Women's Health, 60(5), 593-603.

• 6. Bakken, K., Skjeldal, O., & Stray‐Pedersen, B. (2015). Higher Risk for Adverse Obstetric Outcomes Among Immigrants of African and Asian Descent: A Comparison Study at a Low‐Risk Maternity Hospital in Norway. Birth, 42(2), 132-140.

• 7. Ahlberg, N., & Vangen, S. (2005). Svangerskap og fødsel i et flerkulturelt Norge. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 125(5), 586-588.

• 8. Vangen, Siri, Stoltenberg, Camilla, Holan, Synne, Moe, Narve, Magnus, Per, Harris, Jennifer R., & Stray-Pedersen, Babill. (2003). Outcome of pregnancy among immigrant women with diabetes. (Original Article: Epidemiology/Health Services/Psychosocial Research). Diabetes Care, 26(2), 327-32.

• 9. Santiago, M., & Figueiredo, H. (2015). Immigrant Women’s Perspective on Prenatal and Postpartum Care: Systematic Review. Journal of Immigrant and Minority Health, 17(1), 276-284.

• 10. Qureshi, Kumar, Ursin, Kumar, Bernadette Nirmal, & Ursin, Giske. (2014). Incidence and associated risk factors for cancer among immigrants : Major challenges for Norway : A review report. Oslo: NAKMI, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.

• 11. Henley SJ, King JB, German RR, Richardson LC & Plescia M. Morbitity and Mortality Weekly Report, Surveillance Summaries. 2010; 59(SS09):1–25. Surveillance of ScreeningDetected Cancers: Available from http://www. cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/ss5909a1. Htm

• 12. Møen, K., Kumar, B., Qureshi, S., & Diaz, E. (2017). Differences in cervical cancer screening between immigrants and nonimmigrants in Norway: A primary healthcare register-based study. European Journal of Cancer Prevention : The Official Journal of the European Cancer Prevention Organisation (ECP), 26(6), 521-527.

• 13. Krevende kommunikasjon om svangerskap og fødsel -En studie av møtet mellom jordmødre og innvandrerkvinner på en norsk helsestasjon-Marte E. S. Haaland