forståelse gjennom dialog dialoggrupper for foreldre med ... · oslo, 18 –19 november 2019...

1NTNU Samfunnsforskning | Trondheim | samforsk.no

KOMBINASJONSKLASSER ET VIRKEMIDDEL FOR TILPASSET OPPLÆRING

Konferanse om opplæring for unge med kort botidOslo, 18 – 19 november 2019

berit.berg@ntnu.no

2

En tidsreise – videregående opplæring i 1984

Fremmedspråklige – ressurs og utfordring

Det hviler et stort ansvar på skolen og andre utdannings-institusjoner når det gjelder å gi fremmedspråklige barn ogungdom (innvandrere og flyktninger) den samme muligheter tilutdanning, yrke og utvikling av personlighet som den øvrigebefolkning.

I denne sammenheng må vi ikke glemme at pedagogikken i norskskole bygger på kulturavhengige forutsetninger. En bør ha itankene at norske barn lærer svært mye utenfor skolen som en igrunnen tar som en selvfølge og så bygger videre på det i skolensundervisningsopplegg. Elever fra fjerntliggende kulturerbegynner i skolen så å si uten disse kulturspesifikke kunnskaper.Jo eldre de er, j høyere undervisningstrinn de blir plasser på, jomer til kort vil de lett komme, fordi de erfaringer de stiller meder så forskjellige fra den som forutsettes.

Videregående opplæring 1/2, 1984, utgitt av Rådet for videregående opplæring

3

En sammensatt elevgruppe

• Migrasjonsbakgrunn

• Botid i Norge

• Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn

• Familiesituasjon

• Alder

• Utdanningsbakgrunn

• Helse

• Med mye mer…

4

5

Enslige mindreårige• En sammensatt gruppe

Landbakgrunn

Alder

Kjønn

• Ankomsttall 2000-2014: 300-2 500 pr år

• Ankomster i 2015: 5 297

• Ankomster siste år:

2016: 320

2017: 191

2018: 160

2019: 109 (hittil i år)

6

Alders- og kjønnsfordeling

200 100 0 100 200 300 400

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Ald

er

Jenter Jenter Enslige mindreårige Gutter Gutter Enslige mindreårige

7

Språk, skole, arbeid - kvalifisering

• Manglende/avbrutt skolegang fra hjemlandet

• Utfordringer med å finne/skape aldersadekvate tilbud

• Dilemmaer:

- Språkopplæring som del av voksenopplæringen?

- Tilbud på samme arena som alderen tilsier?

- Fokus på språk, skolefag eller integrering – eller alt på en gang?

- Raskt ut i arbeid eller prioritering av utdanning og formalkompetanse?

8

Kvalifisering som virkemiddel

• Kompetansekartlegging og karriereveiledning

• Introduksjonsprogrammet

• Jobbsjansen

• Opplæring i det ordinære utdanningssystemet - Grunnskole

- Videregående skole

- Voksenopplæring

• Kvalifiseringstiltak i regi av NAV

• Fagopplæring i bedrift

SAMARBEID PÅ TVERS – SKOLE, NAV, ARBEIDSLIV

9

Helhetlig oppfølging

• Fokus på nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet

• Rapport fra 2014 – unge med kortbotid –opplæringssystemets stebarn

• Behov for et mer helhetlig opplæringstilbud ti unge minoritetsspråklige med kort botid

• Elevene var misfornøyd med et segregertopplæringstilbud gjennom voksenopplæringen

• Ønsket tilbud i videregående skole

10

Opplæring på tvers av forvaltningsnivå

Fra rapporten i 2014:

• Klare grenser mellom kommuners ansvar for grunnskoleopplæring og fylkeskommuners ansvar for videregående opplæring

• Behov for tilbud på tvers av forvaltningsnivå og regelverk

• Opplæringsloven åpner for fleksible løp, men innføring er opp til skoleeier

• Innføring av rett til fleksible løp krever lovendringer

Lovendring i juni 2016:

Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det

11

Kombinasjonsklasser• Lovendringen gjelder alle elever som har behov, men særlig fokus på

minoritetsspråklige med kort botid i Norge.

• Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har vært modell. Samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om differensiert opplæring i grunnskolefag i kombinasjonsklasser

• Samarbeid gir større mulighet for differensiering. Større elevgrunnlag gir økt mulighet for nivådelte grupper i alle fag. Parallellegging av timeplan gjør at elever kan være på ulike nivåer i ulike fag.

• Gir bedre muligheter i videregående opplæringErfaringen fra forsøket viser at elevene har fått bedre forutsetninger for å mestre videre skolegang og har vesentlig mindre frafall.

http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-16-24/

12

FINNUT Innovasjon - forskningsprosjekt 2019-2023MÅLGRUPPE Ungdom og unge voksne med kort botid i Norge

MÅL Bedre integrering gjennom mer målrettet, individtilpasset og helhetlig opplæring

PROSJEKTET Forsøk med nye opplæringsformer og nye måter å organisere og tilrettelegge selve opplæringssituasjonen.

STIKKORD Helhetstenking, samarbeid på tvers av etats- og forvaltnings-systemer, differensiering og skreddersøm.

SAMARBEID Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, NAV og NTNU Samfunnsforskning

PROSJEKTLEDER Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning

13

Forskningsprosjekt med tre fokusområder

1. Kombinasjonsklasser – et opplæringstilbudet til minoritetsungdom ved videregående skoler i Trondheim (MinoUng).

2. Lengre og mer arbeidsrettede opplæringsløp, rådgiving/karriereveiledning for minoritetselever mer individtilpasset opplæring (Lange løp).

3. En komparativ del – sammenligning av opplæringstilbudet i Trondheim med tilbud til samme målgruppe i en mindre og en mellomstor kommune i Trøndelag.

14

Målsettinger på individnivå

• Bedre norskkunnskaper

• Bedre mestring av det skolefaglige

• Mer målrettet karriereveiledning

• Mer treffsikre utdannings- og yrkesvalg

• Helhetstenking omkring eleven

• Utvikling av bærekraftige sosiale nettverk

• Hindre utenforskap og marginalisering

• Bidra til bedre integrering

15

Målsettinger på systemnivå

• Utvikling av nye organisasjons- og arbeidsformer

• Tettere samarbeid og mer sømløse overganger mellom voksenopplæring og videregående skole

• Utvikling av en større tiltaksvifte i overgangen skole – arbeidsliv

• Forpliktende samarbeid mellom ulike instanser og faggrupper

• Økt forståelse for innvandrere som ressurs

16

Gjennomføring og metoder

• Dybdeintervjuer med elever, lærere, skoleledere og samarbeidspartnere

• Fokusgrupper med elever og lærere

• Deltakende observasjon i opplæringssituasjoner – både klasserom og bedrift

• Surveys til elever og lærere

• Analyse av registerdata, med fokus på gjennomstrømming, frafall og skoleresultater

• Dialogkonferanser

• Dokumentgjennomgang og analyser av forarbeider og beslutningsprosesser

17

Utfordringer på ulike nivå

• Individnivå Flukthistorie

Bekymringer og usikkerhet

Sårbarhet, men også

Forventninger og vilje til å gå videre

• Kommunenivå Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud

Handlingsrom – innenfor eksisterende rammer

• Samfunnsnivå Skape rammer – økonomisk, juridisk, faglig, praktisk

18

Flyktningtilværelsen

Påkjenninger

Ekstreme opplevelse

Tap

Svik

Usikkerhet

Situasjonen i hjemlandet

Flyktningstatus

Eksiltilværelsen

Potensial

Individuelle ressurser

Ressurser i nettverket

Ressurser i tjenesteapparatet18

19

Skolen som integreringsarena• Bidrar til normalisering av hverdagen

• Er en arena for nettverksbygging

• Forutsetter felles opplæringstilbud – ikke bare en felles arena

• Forutsetter at skolen ser hele eleven

• Viktig med samarbeid på tvers Psykososial oppfølging

Flyktningfaglig oppfølging

Nettverksbygging

Nære relasjoner er viktig for å få tilbake tryggheten.

20

Doble identiteter

• Offer – overlever

• Ressurs - problem

• Avhengig - selvstendig

• Barn - voksen

• Flyktning – ungdom

Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?

21

Fortid, nåtid, framtid

• Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er

• Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser

• Normalisering av hverdagen – skole, arbeid, sosiale nettverk

• Inkludering

• Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg

«A sense of coherence» (Antonovsky)

22

KontaktBerit Berg, Professor i sosialt arbeid, NTNU

Forskningssjef, NTNU Samfunnsforskning

berit.berg@ntnu.no

Prosjektoversikt og rapportbestilling:

NTNU Samfunnsforskning,

Mangfold og inkludering

https://samforsk.no

23

Kontakt

Berit Berg, professor NTNU

Forksningssjef NTNU Samfunnsforskning

berit.berg@ntnu.no

Prosjektoversikt og rapportbestilling:

NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering

samforsk.no

24

ReferanserBerg, B, Caspersen, J, Garvik, M, Paulsen, V og Svendsen, S (2018) Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssenter for enslige mindreårige flyktninger

Berg, Berit og Kristian Rose Tronstad (red.) (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Eide, Ketil (red.) (2012). Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Oslo: Gyldendal

Garvik, Marianne, Veronika Paulsen og Berit Berg (2016). Barnevernets rolle i bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Oslo: Universitetsforlaget

Lønning, Moa Nyamwathi (2018). Fragmented journeys, social relations and age amongst Afghan young people on the move towards Europe. Positioning, negotating and redefinding. Doktoravhandling. NTNU

https://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/10/27/Forsker-på-mindreårige-som-er-alene-på-flukt-fra-Afghanistan-18365513.ece

Oppedal, Brit, Karoline B. Seglem og Laila Jensen (2009). Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale. Oslo: Folkehelseinstituttet

RVTS (2016). Familiegjenforening i eksil. Forebygging gjennom familiesamtaler. Trondheim: NTNU SAmfunnsforskning

Svendsen, Stina, Berit Berg, Veronika Paulsen, Marianne Garvik og Marko Valenta (2018). Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Thorshaug, Kristin og Stina Svendsen (2014). Helhetlig oppfølging. Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning