evaluering av rettsvitenskap jureval 2019...2020/01/24 · •studiebarometeret (nokut) fakultetene...
Post on 02-Oct-2020
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Evaluering av rettsvitenskapJUREVAL 2019
Informasjonsmøte 24. januar 2020
28.01.2020
1
28.01.2020
Kolumnetittel
BakgrunnSpesialrådgiver Jon Holm, ForskningsrådetDekan Karl Harald Søvig, UiB
2
Historikk
28.01.2020
Kolumnetittel
3
2003 – Krafttak for juridisk forskning (Dørum)
2005 – JUSISP I
2010 – Resultater fra JUSISP I (katalog)
2009 – Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge
2010 – JUSISP II
2013 – Ressurser og resultater innenfor rettsvitenskapelig forskning
2017 – Ressurser og resultater innenfor rettsvitenskapelig forskning (oppdatert)
2016/17 – Rettens transformasjoner (RETTSTRANS)
Vurderinger og anbefalinger Rettsvitenskap (2009)
28.01.2020
Kolumnetittel
4
• Flere fagmiljøer betegnes som sterke i nordisk og internasjonal målestokk
• Noen miljøer er for små og dermed sårbare
• Anbefalinger til institusjonene om :– Organisering og forskningsledelse, publiseringsaktivitet, internasjonalisering, forskeropplæring,
veiledning og forskningsadministrativ støtte
• Anbefalinger til Forskningsrådet / KD :– Eksterne bevilgninger bør ikke vri aktiviteten bort fra de enkelte institusjoners strategiplaner
– Forskningsrådets føringer bør understøtte kontinuitet og progresjon i kompetanseoppbyggingen
– Grunnbevilgning og frie midler er viktig for langsiktighet og kontinuitet i forskningsvirksomheten
Rettens transformasjoner
28.01.2020
Kolumnetittel
5
• 5 delutredninger finansiert av Forskningsrådet (2018)– Straffesakskjeden (etter ønske fra JD)
– Sikkerhet og trusler
– Politisk handlingsrom gjennom rettighetstilpasning
– Digitalisering, teknologi og nye tjenester
– Skatterett i en mobil og digital verden
• Delutredningene brukes som grunnlag i utvikling av våre ulike tematiske satsinger
• Dialog med JD om forskningsbehov og strategier på deres sektorområde
• Dialog med KD, dekaner m. fl.
• Oppfølgning av FRIPRO, kontakt med panel
Planlegging av ny evaluering
28.01.2020
Kolumnetittel
6
• Forskningsrådet har utviklet en ny modell for fagevalueringer
• Dialog med jus-dekanene i Oslo, Bergen og Tromsø
– 1. møte mars 2019
– 2. møte juni 2019
– Skriftlig respons på utkast til protokoll
• Forankring med rektoratene (september 2019)
• Vedtak om oppstart av evaluering og protokoll i Porteføljestyret for humsam 20.11.2019
Tema fra dialog med fakultetene
• Evalueringen skal bidra til læring og utvikling
– Det skal ikke gis karakterer
• Rettsvitenskapens rammebetingelser
– Forholdstall studenter/ansatte
– Eksterne finansieringsmuligheter og ressurstilgang generelt
– Avdekke nasjonale behov
• Publiseringspraksis
– Mange nasjonalt orientere emner
– Ulike publieringsformater
• Rettsvitenskapens videre samfunnsoppdrag
– Se forskning, utdanning og formidling i sammenheng
– Samle inn dokumentasjon om formidling og samfunnsbidrag
• Viktig med kompetanse på norske forhold i komiteen
28.01.2020
Kolumnetittel
Hvorfor ny evaluering?Avdelingsdirektør Johannes W Løvhaug
8
28.01.2020
Kolumnetittel
9
34 fag- og temaevalueringer på 22 år- alle fag evaluert 2 ganger (nesten)
28.01.2020
Kolumnetittel
10
• Kjemi (1997)
• Geovitenskap (1998)
• Biologi og biomedisin (2000)
• Fysikk (2000)
• Matematikk (2002)
• IKT (2002)
• Lingvistikk (2002)
• Statsvitenskap (2002)
• Medisinsk og helsefaglig forskning (2003)
• Pedagogikk (2004)
• Ingeniørvitenskapelige fag (2004)
• Nordisk språk og litteratur (2005)
• Farmasøytisk forskning (2006)
• Utviklingsforskning (2007)
• Økonomifaglig forskning (2007)
• Historie (2008)
• Kjemi (2009)
• Rettsvitenskap (2009)
• Filosofi og idehistorie (2010)
• Fysikk (2010)
• Sosiologi (2010)
• Sosialantropologi (2010)
• Samfunnsgeografi (2010)
• Geofag (2011)
• Biologi, medisin og helsefag (2011)
• Idrettsforskning (2012)
• Matematikk (2012)
• IKT (2012)
• Klimaforskning (2012)
• Teknologifag (2015)
• Humanistisk forskning (2017)
• Utdanningsvitenskap (2018)
• Samfunnsvitenskap (2018)
• Polarforskning (2018)
Formål med fagevalueringene
28.01.2020
Kolumnetittel
11
• Vurdere norsk forskning i et internasjonalt perspektiv
• Gi anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen
=> Den enkelte forskningsinstitusjon=> Forskningsrådet=> Departementene
• Redskap for strategisk og faglig utviklingsarbeid innenfor institusjonene
• Kunnskapsgrunnlag for utvikling av Forskningsrådets virkemidler
• Rådgivning overfor departementene
Veien videre for fagevalueringene
28.01.2020
Kolumnetittel
12
• Bygge videre på det som har vært nyttig
– Vurdere forskningskvalitet sett i et internasjonalt perspektiv
– Gi kunnskap om det norske forskningssystemet
– Gi grunnlag for utvikling av Forskningsrådets virkemidler
– Gi grunnlag for faglige prioriteringer ved UH-institusjonene
• Bedre tilpasning til institusjonenes formål, organisering og strategier
– Se forskning i sammenheng med utdanning og samfunnsbidrag
– Støtte til UH-institusjonenes strategiske arbeid
– Gi institusjonene større eierskap til evalueringene
Tilpasning til fagets egenarttil institusjonenes formål og strategier
28.01.2020
Kolumnetittel
13
• Forskningsproduksjon og -kvalitet
– Hva kjennetegner god forskning i rettsvitenskap?
• Strategi og organisering
– Hva er de viktigste strategiske målene for det enkelte rettsvitenskaplige fagmiljø?
– Hvilke tiltak er iverksatt for å nå målene?
• Samspill mellom forskning og utdanning
– Hvordan påvirker utdanningsoppdraget organiseringen av forskningsvirksomheten?
– Hvordan bidrar forskningen til utvikling av utdanningsaktivitene?
• Samfunnsbidrag
– Hva er de viktigste målgruppene i samfunnet for forskningen ved institusjon X?
– Hvordan bidrar institusjon X til utvikling av ny kunnskap hos disse målgruppene?
28.01.2020
Kolumnetittel
Evalueringsprosess og evalueringsdimensjoner
Spesialrådgiver Jon Holm
14
Hva er nytt i JUREVAL 2019?
28.01.2020
Kolumnetittel
15
Flere evalueringstema
– Research quality and production
– Relevance for education
– Societal relevance
Tilpasning til institusjonenes organisering og strategier
Ny rollefordeling
• Forskningsrådet utformer
– Protokoll
– Felles indikatorer
• Institusjonene beslutter
– Mandat
– Lokale kriterier og indikatorer
28.01.2020
Kolumnetittel
16
Evalueringskomite
Evalueringskomite
ProtokollData
Syntese
Fag som evalueringsenhet Fakultet som evalueringsenhet
ToR ToRToR ToRToR ToR
ToR
Ny modell: Fra fag til fakultet
Prosess
28.01.2020
Kolumnetittel
17
Planlegging Datainnsamling Vurdering RAPPORT
Høst 2019
Tilpasning
Vår 2020 Vår/Høst 2020 Høst 2020
Protokoll MandatKomité
møte #1
Vår 2021
IntervjuerFaktasjekk
Vi er her
Kolumnetittel
18
Aims
Reveal and confirm the quality and relevance of research performed at Norwegian Higher Education Institutions.
Contribute to the development of research quality and relevance within these institutions and at the national level.
Target groups
• Researchers and research group leaders
• Institutional management and boards
• Research funders
• Government
• Society at large
Kolumnetittel
19
Basic principles
1. The assessment concerns the scientific, organisational and societal aspects of the research.
2. The boards of the faculties (or other relevant level decided by the institution), take responsibility for tailoring the assessment to their specific needs and following up on them within their own institutions.
3. The research unit’s own strategy and targets are guiding principles when designing the assessment process. This includes the specification of the Terms of Reference and the substance of the self-assessment.
4. The Research council of Norway will take responsibility for following up assessments and recommendations at the national level
Kolumnetittel
20
The research units
• The relevant board decides which research units will be assessed
• The board determines whether the research unit has met the following preconditions:
– Having a clearly stated strategy
– Counting at least five persons
– Exist for at least three years
– Capable of proposing a suitable benchmark in its self-assessment. The benchmark would preferably be an international one.
Kolumnetittel
21
The Terms of Reference (ToR)
• The Research Council provides a template for the ToR specifying criteria and indicators that should be used for all institutions.
• The board of each institution specifies the Terms of Reference (ToR) by including evaluation criteria that are relevant for its strategic goals and the organisation of its research.
• The Terms of Reference contain specific information about the research unit to be assessed, for instance:
– strategic questions
– a research unit’s specific tasks
• The assessment committee is asked to make strategic recommendations to each institution and for the entire discipline at the national level
Kolumnetittel
22
The Terms of Reference cont’d
Documentation
• report with standardised analysis and indicators provided by the Research Council of Norway
• self-assessment with data and indicators defined by the board of [faculty]
• [to be completed by board]
Interviews with representatives from the evaluated units
• Interviews with the [research unit] will take place on [date].
• Interviews may be organised as a site visit, in another specified location in Norway or as a video conference
23
The Research council of Norway appoints aninternational assessment committee that should:
• be familiar with recent trends and developments in the relevant research fields and be capable of assessing the research in its current international context;
• be capable of assessing the applicability of the research unit’s research and its relevance to society;
• have a strategic understanding of the relevant research field;
• be capable of assessing the research unit’s management;
• have a good knowledge of and experience working with the Norwegian research system, including the funding mechanisms;
• be impartial and maintain confidentiality.
Sekretariat (utlysing av konkurranse)
28.01.2020
Kolumnetittel
24
Kompetanse
• Evalueringsfaglig kompetanse
• Inngående kjennskap til det norske forskningssystemet
• Erfaring fra tilsvarende oppdrag
• God skriftlig fremstillingsevne på engelsk
• God leseferdigheter på norsk
Oppgaver
• Prosessleder for evalueringen
• Bidra til workshop om indikatorer (mars)
• Koordinere datainnsamling fra de evaluerte institusjonene
• Støtte evalueringskomiteens arbeid
Over til …
28.01.2020
Kolumnetittel
25
Planlegging Datainnsamling Vurdering RAPPORT
Høst 2019
Tilpasning
Vår 2020 Vår/Høst 2020 Høst 2020
Protokoll MandatKomité
møte #1
Vår 2021
IntervjuerFaktasjekk
Datainnsamling (eksempler)
28.01.2020
Kolumnetittel
26
Forskningsrådet og NOKUT
Analyse og indikatorer basert på registerdata
• Finansiering (Forskningsrådet/DBH)
• Forskerpersonale (NIFU/DBH)
• Vitenskapelig Publisering (Cristin)
• Studentdata (DBH)
• Studiebarometeret (NOKUT)
Fakultetene og andre evalueringsenheter
Analyse og indikatorer basert på egne data
• Ressursbruk på forskning og utdanning
• Publikasjoner som ikke telles i NVI
Data som samles inn for JUREVAL
• Data om oppdrag og deltakelse i off. utv.
• Forskning på relevante områder for JD
• Impact cases
28.01.2020
Kolumnetittel
27
28.01.2020
Kolumnetittel
28
Indikatorer – eksempler fra HUMEVAL
28.01.2020
Kolumnetittel
29
Indikatorer – eksempler fra HUMEVAL 2/2
28.01.2020
Kolumnetittel
30
28.01.2020
Kolumnetittel
31
28.01.2020
Kolumnetittel
32
28.01.2020
Kolumnetittel
Evaluering av samfunnsbidragRådgiver Anette Askedal, Forskningsrådet
33
Forventninger om samfunnsbidrag
Økende forventning om at forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt, og et ønske om å kunne vise at forskningsmidlene brukes på en måte som kommer samfunnet til gode.
Forskningsrådet vurderer forskningens samfunnsbidrag både ved søknadstidspunkt og i evalueringer av norsk forskning.
Metodiske utfordringer
Det tar ofte lang tid fra forskningen blir utført til en endring oppstår.
Det er sjelden et lineært forhold mellom forskning og endringer i samfunnet. En samfunnsendring kan i mange tilfeller også tilskrives andre forhold.
Vurdering av samfunnsbidrag i evalueringer
Impact-case studier
Intervju- og brukerundersøkelser
Økonometrisk analyse
Societal impact Scientific impact
Samfunnsbidrag - definisjon
Societal impact is defined as an effect on, change or benefit to the economy, society, culture, public policy or services, health, the environment or quality of life, beyond academia.
Impact includes, but is not limited to, an effect on, change or benefit to:
• the activity, attitude, awareness, behaviour, capacity, opportunity, performance, policy, practice, process or understanding
• of an audience, beneficiary, community, constituency, organisation or individuals
• in any geographic location whether locally, regionally, nationally or internationally.
• Impact includes the reduction or prevention of harm, risk, cost or other negative effects.
• Academic impacts on research or the advancement of academic knowledge are excluded.
• Impacts on students, teaching or other activities both within and/or beyond the SFF are included.
Impact-case utfordring
Hvordan gå fra beskrivelse av formidlingsaktiviteter til dokumentasjon av endring på samfunnsnivå?
Forskningsrådet vil tilby veiledning i skriving av impact -cases under workshopen om indikatorer i mars
Impact-case behandling
Overordnede analyser av casene:
Rapporterte samfunnsendringer ble blant annet fordelt på ulike tema, sektorer, typen brukere og geografisk rekkevidde.
Kvalitativ vurdering av et fagpanel eller en fagkomite:
- Vurdert på bakgrunn av casenesrekkevidde og betydning
- karakter/good practise
Andre metoder
Altmetrics er en samlebetegnelse på indikatorer basert på data hentet fra Internett
Referanser til forskningsartikler, forskere eller prosjekter i nettpublikasjoner
Oppmerksomhet i sosiale medier
Nedlastninger fra forskningsarkiversom Mendeley eller ResearchGate
Institusjonenes
selvevaluering
• Research capacity and contributions related to: UN SDGs, Norwegian LTP, The legal sectors
• Engagement with non- academic partners
• Policy evidence/reports
• Non-academic publications
• References to research in national policy-making (NOUs etc.)
• Societal impact (cases)
• Projects with societal partners
• Contract research
• Social innovation
• Policy-advice
• Prizes
• Participation in public advisory committees national & international
28.01.2020
Kolumnetittel
Veien videre
43
Videre arbeid i Forskningsrådet og ved fakulteteneJanuar – Mars 2020
28.01.2020
Kolumnetittel
44
2019-11 2019-12 2020-1 2020-2 2020-3
Tilpasning
Forskningsrådet
Protokoll besluttes
Invitasjon sendes Sekretariat utlyses Sekretariat tildeles
Fakultetene
Utpeke medlem til
referansegruppe Foreslå komitémedl.
felles
Informasjonsmøte 1.
Ref.gr.møte 2. Ref.gr.møte
Work-shop om data
og indikatorer
tema Mandat utforming Rapport mal
Komité kompetanse Forberede work-shop
Videre arbeid i Forskningsrådet og ved fakulteteneApril – Oktober 2020
28.01.2020
Kolumnetittel
45
2020-4 2020-5 2020-6 2020-7&8 2020-9&10
Tilpasning (forts) Datainnsamling
Forskningsrådet Komité oppneves Felles data og indikatorer
Fakultetene Mandat besluttes Lokale data og indikatorer
felles 3. Ref.gr.møte
tema Beslutte indikatorer
Forberede datainnsamling
Skjema for selv-eval
Videre arbeid i Forskningsrådet og ved fakulteteneNovember 2020 – April 2021
28.01.2020
Kolumnetittel
46
2020-11 2020-12 2021-01 2021-02 2021-03 2021-04
Vurdering
Forskningsrådet 1. komitémøte 2. komitémøte 3. komitémøte
Fakultetene site-visits
felles
tema
Faculty of Law X
Evaluation of researchand its role in
education and society
Faculty of Law Y
Evaluation of researchand its role in
education and society
Faculty of Law Z
Evaluation of researchand its role in
education and society
Legal research in Norway
Juni 2021
Agenda for referansegruppemøte #1
Utforming av mandat
– Ramme satt av protokollen
– Hvordan gjøre tilpasninger av mandatet til institusjonenes formål og strategier?
Evalueringskomite
– Kompetanse
– Forslagsprosess
– Oppnevning i Porteføljestyret for humsam i Forskningsrådet (mai 2020)
Prosess for indikatorutvikling og datainnsamling
– Rollefordeling Forskningsrådet vs institusjonene
– Sekretariatets rolle
– Forberedelser til workshop om indikatorutvikling og datainnsamling (mars 2020)
Forskningens relevans for utdanning
Assisterende avdelingsdirektør Stephan Hamberg
Krav til forskningsbasert utdanning
•UHL § 1-3 Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud.
Krav til forskningsbasert utdanning
• UHL § 1-3 Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og
erfaringskunnskap.
g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av
høyere utdanningstilbud.
• Studiekvalitetsforskriften §3-2. Akkreditering av mastergradsstudier(2) Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av
tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning,
forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor
studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består
av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse.
Krav til forskningsbasert utdanning
• UHL § 1-3 Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og
erfaringskunnskap.g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere
utdanningstilbud.
• Studiekvalitetsforskriften §3-2. Akkreditering av mastergradsstudier(2) Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig
kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse.
• Studietilsynsforskriften § 2-3. Krav til fagmiljø
(5) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå.
Forskningsbasert utdanning
Forskningsbasert utdanning
Forskningsbasert utdanning
1. teach research results (research-led);
2. make research known (research-led);
3. show what it means to be a researcher (research-oriented);
4. help to conduct research (research-based);
5. provide research experience (research-based).
Kilde: Visser-Weijnveen (2010, p.199)
Forskningens relevans for utdanning
FoU-basert utdanning
=
(1)Fagmiljøets forskningskompetanse
+
(2)Bruk av forskningen i utdanningen
+
(3)Programdesign og valg av undervisning og vurderingsformer
Utdanning som rammebetingelse for forskning
• Institusjonenes rammebetingelser er forskjellige
• Utdanning er en viktig rammebetingelse som påvirker fagmiljøenes
mulighet/kapasitet til å forske
• NOKUT bistår med å framskaffe data på en del indikatorer på dette
området, men noe må institusjonene framskaffe for oss.
Spørsmål?
top related