enhetenes mål for budsjett 2015 og handlingsplan 2016-2018 · kommunen hadde 1 080 faste årsverk...
Post on 16-Oct-2020
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Årsmelding 2014
Side 2 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Grimstad kommune
Postadresse:
Postboks 123
4891 Grimstad
Besøksadresse:
Arendalsveien 23
Telefon 37 25 03 00
www.grimstad.kommune.no
Utarbeidet av Grimstad kommune.
Bilder:
Solveig Jentoft, Grimstad kommune
Stian Herdal, www.stianherdal.com
Microsoft-illustrasjoner, www.microsoft.com
Peder Austrud/Visit Sørlandet
www.presentationmagazine.com
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 3
Grimstad kommunes visjon og verdier ................................................. 4
Sammendrag ........................................................................................ 5
Leveringstid - ordførerens innledning til årsmeldingen ........................ 6
Politisk organisering og aktiviteter ........................................................ 8
Administrativ organisering .................................................................. 13
Balansekunst - rådmannens innledning til årsmeldingen ................... 14
Et tilbakeblikk på 2014 ........................................................................ 16
Satsingsområder i kommuneplan 2011-2023 ..................................... 17
Befolkningsutvikling ............................................................................ 18
Økonomi ............................................................................................. 22
Internkontroll i Grimstad kommune .................................................... 34
Likestilling og mangfold ...................................................................... 38
Medarbeidere ..................................................................................... 46
Status for de store investeringsprosjektene ....................................... 54
Status IKT og mobildekning ............................................................... 56
Klimaregnskap – kommunal virksomhet ............................................ 64
Kultur- og oppvekstsektoren............................................................... 71
Helse- og omsorgssektoren ............................................................... 86
Samfunns- og miljøsektoren............................................................... 95
Støttetjenestene ............................................................................... 104
Fellesområdet ................................................................................... 106
Finansområdet ................................................................................. 107
Kirke- og trossamfunn ...................................................................... 108
Side 4 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Grimstad kommunes visjon og verdier
Visjon: Grimstad - med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og
skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre
til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats,
næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en
drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region, og et eksempel på alt som
kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi
klare mer enn det som forventes av en liten by.
Grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet,
med mangfold og valgfrihet fra større steder. For den som ønsker begge
deler, er vårt mål å skape Norges beste sted å bo: En åpen og romslig
skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid.
Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide
tjenester til en voksende befolkning. Fellesskapet skal styre gjennom god
samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor
skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går.
Etiske retningslinjer Kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i
Grimstad kommune. Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende
velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av
fellesskapet. Det er derfor viktig at holdningene og handlingene til
folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. Folkevalgte og
ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med
de etiske retningslinjene. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige
forhold.
Grimstad kommune bygger sin virksomhet
på verdiene:
åpenhet
redelighet
respekt
mot
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 5
Sammendrag
Grimstad kommune har 22 098 innbyggere per 31.12.2014. Dette er en
vekst på 1,5 % i forhold til samme periode i fjor. Veksten var høyere enn
landsgjennomsnittet, som var 1,1 % i 2014.
Grimstad kommune har et årsresultat/udisponert resultat på +25,9 mill.
kroner for 2014. Dette bør avsettes i sin helhet til disposisjonsfond for å
møte framtidige økonomisk utfordringer, spesielt innenfor
pensjonsområdet. Grimstad kommunes disposisjonsfond vil etter denne
eventuelle avsetningen utgjøre 69,3 mill. kroner, mens det burde vært på
mer enn 100 mill. kroner i 2014.
Korrigeres årsresultatet for pensjonspremieavvik, er årsresultatet +9,8 mill.
kroner for 2014. Netto driftsresultat er +38,4 mill. kroner, og netto
driftsresultatgrad er 2,5 %.
Hovedårsaken til det positive årsresultatet for 2014 var at kommunen
mottok betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av året fra enkelte
personlige skatteytere.
Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på -6,5 mill. kroner,
mens finansområdet har et positivt avvik på +32,0 mill. kroner. Helse- og
omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til justert budsjett på -13,5 mill.
kroner i 2014. Støttefunksjonene og kultur- og oppvekstsektoren hadde et
samlet budsjettavvik på -1,1 mill. kroner. Fellesområdet og samfunns- og
miljøsektoren hadde positive budsjettavvik.
Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld
på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån og
lån til selvfinansierende tjenester (vann/avløp). Netto lånegjeld utgjør 50
113 kroner per innbygger per 31.12.2014 for Grimstad kommune. Siden
2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %.
Kommunen hadde 1 080 faste årsverk og 1 427 brutto årsverk i 2014. Det
er en økning på 0,5 % for bruttoårsverk fra 2013 til 2014, og faste årsverk
økte ikke fra 2013.
I 2014 hadde Grimstad kommune et sykefravær på 7,8 %. Dette er en
reduksjon fra 2013 på 0,2 prosentpoeng. Målet for sykefravær på 5,6 % er
ikke nådd i 2014.
I 2014 ble det besluttet å opprette selskapet Agder kommunale
støttetjenester (AKST) sammen med Arendal. Dette innebærer at
funksjonene arkiv og dokumentsenter, regnskap og lønn ble lagt til
selskapet. Opprettelsen av selskapet skal bidra til effektiv drift og økt
kvalitet på de tjenestene som inngår i selskapet.
Side 6 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Leveringstid - ordførerens innledning til årsmeldingen
Kommunestyret har i denne perioden lagt stor vekt på å utarbeide
overordnede planer – som grunnlag for god og framtidsrettet styring. Det
har også preget arbeidsåret 2014, der et nytt forslag til kommuneplan ble
sendt på høring. Denne planen er kommunens aller viktigste, den
bestemmer satsingsområder og hvordan arealene i Grimstad skal brukes.
På nivået under har vi kommunedelplanene, som er overordnede planer
for de ulike fagfeltene. I løpet av året behandlet kommunestyret utkast til
slike delplaner for helse og omsorg, skole, flyktningarbeidet og friluftsliv.
Selv om det er uenighet som får mest oppmerksomhet når kommunestyret
har møter, er det i virkeligheten stor enighet om de store satsingene i
Grimstad. Det er som regel først når plandebattene dreier seg om
arealbruk, enten det gjelder bygging eller grønne formål, at klare politiske
skillelinjer viser seg. Begge deler er sunt i demokratiet.
2014 er likevel preget av at vi begynner å høste av systematisk planarbeid
– at de ønskede tiltakene settes ut i livet. Kommunens heleide selskap
Grimstad Eiendomsutvikling as kom i arbeid, og det første området
innenfor havneplanen ble solgt. Samtidig fikk vi grønt lys fra staten til å
omdisponere havnekapitalen til byutvikling langs sjøen. En annen
gjenganger i kommunestyremøtene, parkeringsanlegg i fjell, materialiserte
seg også med oppstart for arbeidet med anlegget i Vardeheia, som står
ferdig sommeren 2015.
Etter omfattende debatt ble Post- og politigården på rutebilstasjonen kjøpt
til bibliotekformål, en investeringsramme for ombygging satt og
anbudskonkurranse forberedt. Grimstad bevilget også støtte til Sørilds
storslåtte planer om en regional friidrettshall ved campus, og like viktig:
gjennom godt samarbeid fikk vi støtte fra både Arendal og Kristiansand og
de to fylkeskommunene til prosjektet.
Grimstad kulturhus ble tatt tilbake i kommunal drift, og et kommunalt
foretak ble etablert for dette formålet. Kultursatsingen ble også konkretisert
gjennom investeringslån til Grimstad bys museer, slik at sjøfartsmuseet
kan åpnes våren 2015 med utstillingen ”…har hvide seil os bragt.”
Samtidig ble de nødvendige vedtakene for å lage en felles, sterk
museumsorganisasjon i Aust-Agder gjort. På denne måten blir også
sjøfartsmuseet Aust-Agders, ikke bare Grimstads. Samarbeidet på tvers
av kommunegrensene øker på mange områder – på det mer prosaiske
plan ble et stort skritt tatt da kommunestyret vedtok å ha en felles
organisasjon for lønn, regnskap og arkiv med Arendal kommune. For
kommunereformen, som kommunestyret hadde sine første debatter om i
2014, blir det interessant å se om slike samarbeid gjør det mer eller mindre
aktuelt å etablere større kommuner.
Tidligere års vedtak om å gjennomføre ny taksering av alle eiendommer i
Grimstad ble fullført i 2014 og ny eiendomsskatt ble skrevet ut. Dette
avdekket mange feil i registrene, førte til mange klager og skapte mye
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 7
debatt. For kommunestyret ga prosessen også viktig læring om
nødvendigheten av å gjennomføre store – og noen ganger upopulære –
endringsprosesser med nødvendig tid, tilstrekkelige ressurser og kvalitet.
Flere av feilene som ble gjort kunne vært unngått.
Økonomisk endte 2014 med et svært godt regnskapsresultat. Også om vi
ser bort fra enkelte store ekstraordinære innbetalinger av skatt, er driften i
balanse. Det skyldes først og fremst dyktige medarbeidere, enten de til
daglig leverer tjenester til innbyggerne våre eller holder orden på økonomi,
organisasjon og prosjekter. Men også kommunestyret har fokus på
kommunens krevende økonomiske situasjon og holder igjen på
pengebruken.
Med rimelig god orden på kommunens økonomi har det også blitt mer
oppmerksomhet omkring situasjonen til enkeltmennesker som sliter og
slett ikke har det bra i Grimstad. Kommunestyret har hatt store debatter om
situasjonen innenfor rusomsorgen og om tjenester for spesielt
hjelpetrengende innbyggere som må bli bedre. En del forbedringer er
iverksatt, men mye gjenstår. Det er mitt håp at kommunestyret før
perioden er omme skal sørge for at det blir leveringstid også overfor dem.
Ordfører, leder av kommunestyret, formannskapet, kommuneplanutvalget og administrasjonsutvalget.
Side 8 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Politisk organisering og aktiviteter
Etter valget høsten 2011 ble det vedtatt følgende politiske organisering for Grimstad kommune.
Gunnar Topland erstattet Lene Langemyr som leder av kontrollkomiteen i
2014. Øvrig organisering er uendret i 2014.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 9
Utvalgsmøter og -saker 2013-2014
Utvalg Antall møter 2014
Antall møter 2013
Antall saker 2014
Antall saker 2013
Kommunestyret 12 10+2 203 173 Formannskapet 12 16 95 68 Teknisk utvalg 10 10 256 260 Helse- og omsorgsutvalget 9 9 48 29 Oppvekst- og utdanningsutvalget 9 9 39 38 Kultur- og miljøutvalget 9 10 75 71 Barn- og unges kommunestyre 5 5 162 18 Ungdomsrådet 9 9 18 18 Eldrerådet 9 6 20 15 Landbruksnemnda 6 7 39 27 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
9 7 24 14
Eierskapsutvalget 3 5 2 4 Administrasjonsutvalget 5 7 13 8 Kontrollnemda for alkoholomsetning 1 2 1 2 Valgstyret 0 4 8 Kommuneplanutvalget 8 8 20 14 Sakkkyndig nemnd 3+19* 16 922+1055 0 Klagenemnda for eiendomsskatt 2+12** 177
*Sakkyndig nemnd hadde 3 møter om nye takster, alminnelig taksering med til sammen 922
saker. 19 møter gjaldt klagebehandling, med totalt 1055 saker.
** Klagenemnda hadde 2 opplæringsmøter og 12 møter med klagebehandling, hvor 177
saker ble tatt opp.
Utvalgenes årsmeldinger
Helse- og omsorgsutvalget
Leder: Terje Stalleland (Frp)
Helse- og omsorgsutvalgets arbeid har vært
preget av god samstemmighet, felles forståelse
av fremtidsutfordringene og stor grad av enighet
om strategi for fremtiden. Det er svært få saker
som har vært sendt videre fra utvalget uten
politisk enstemmighet.
Arbeidet med kommunedelplanen for helse- og omsorgssektoren har
preget 2014. Planen er nå vedtatt, og den trekker opp målsettinger og
strategier for de neste 12 årene. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er
nøkkelbegreper i planen, og det vil prege utviklingen av kommunens
tjenester og organisasjon fremover. Utvalget har hatt mange gode
diskusjoner, og vi har nå en god felles politisk forankring av arbeidet som
ligger foran oss.
Grimstad kommune har i løpet av året bygget om sine tjenester betydelig
for å være forberedt på den fremtiden vi ser. I perioder har vi opplevd noen
problemer med å gi forventet kvalitet på tjenester. I media har vi sett
oppslag der senger er plassert på gangen, og vi har opplevd tekniske
problemer med alarmer. Slike hendelser må vi arbeide for å unngå
fremover. Vi må forvente at det fra tid til annen blir press på kapasiteten,
og da er det viktig at vi har en kreativ organisasjon som søker de beste
løsningene.
Over lang tid har det utviklet seg et dårligere samarbeidsklima og svekket
tillit mellom kommunen og pårørende til mennesker med store
omsorgsbehov. Også dette har vært belyst i media. I 2014 har det blitt gjort
grep for å rette opp i dette. Slik utvalget vurderer det, er det nå blitt et
bedre samarbeid. En samarbeidsgruppe er etablert hvor problemstillinger
Side 10 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
diskuteres, og hvor pårørende gir verdifulle innspill til utviklingen av
kommunens tjenester. Det er utvalgets håp, og tro, at kommunens
tjenester på dette området vil utvikle seg til det bedre i årene fremover.
Rusomsorgen har vært et av utvalgets prioriterte områder. I året som er
bak oss har vi fått vedtak om bygging av noen nye boliger for å møte et
behov hos mennesker med behov for hjelp til å få sine liv på skinner, og vi
har kommet langt i arbeidet med å planlegge for fremtiden. Det vil være
behov for flere boliger, og disse bør i stor utstrekning være plassert spredt i
etablerte boligområder. Det er utvalgets håp at Grimstads befolkning vil
vise åpenhet og være imøtekommende når kommunen skal plassere nye
boliger.
Frivilligheten vokser i Grimstad. Svært mange deltar i frivillig arbeid, og vi
er heldige i Grimstad ved at det er så mange ildsjeler som setter i gang
tilbud, og drifter dem. Videre har kommunens nye tilbud 9te9 på
Dømmesmoen blitt veldig godt mottatt. Her møtes mange, og fremover kan
dette gi ny frivillig innsats innenfor omsorgssektoren. Etablerte
organisasjoner driver et uvurderlig arbeid med å skape trygghet og glede
blant våre innbyggere. Utvalget ser på den frivillige innsatsen som svært
viktig for fremtiden.
Det er et voksende behov for omsorgstjenester, og det er en voksende
forventning til hva kommunen kan levere av tjenester. Utvalget opplever en
kommune med dedikerte ansatte og ledere som gjør sitt ytterste i sitt
daglige arbeid. På tross av store behov og knappe ressurser, viser de en
vilje til å gjøre sitt beste, og skape trygghet og trivsel for våre innbyggere.
Det gir grunn for optimisme fremover.
Teknisk utvalg
Leder: Per Svenningsen (Ap)
Teknisk utvalgs saks- og arbeidsområde omfatter
tjenesteområdene innenfor kommunens
samfunns- og miljøsektor. Enhetene i sektoren
produserer og leverer viktige tjenester til
kommunens innbyggere og næringsliv. Disse
tjenestene inneholder forvaltning av bygg og
eiendom, oppmålingstjenester,
kommunaltekniske tjenester innenfor vann, avløp
og renovasjon, brann- og feiertjeneste,
byggesaksbehandling, plan, miljø og landbrukstjenester.
Teknisk utvalg har gjennom året en stor saksmengde innenfor byggesak
og plansaker. Det har i flere år vært et sterkt fokus på fortetting og
utbygging i sentrale sentrumsområder. Det ser ut til at denne utviklingen
fortsetter. Slike saker skaper engasjement og debatt fra både naboer og
øvrige innbyggere. Slike innspill og synspunkter er viktige bidrag når
utvalget skal ta avgjørelser og fatte sine endelige vedtak. Utvalgets
medlemmer benytter i sine vurderinger flittig de vedtatte
styringsdokumentene sentrumsplan og estetisk veileder som grunnlag for
sine politiske vurderinger.
Kommunens planavdeling har hatt en betydelig arbeidsmengde knyttet til
det pågående kommuneplanarbeidet. Det er nedlagt et imponerende
arbeid i grunnlagsdokumenter for den videre behandlingen. En stor arena
for medvirkning er skapt for kommunens innbyggere gjennom åtte
folkemøter. Disse har igjen skapt et stort antall innspill og høringsuttalelser.
Det blir en spennende sluttbehandling av kommunens viktige
styringsdokument for perioden 2015 – 2027, som legges fram til
behandling 18. mai 2015.
Som nevnt innledningsvis har teknisk utvalg ansvar for flere deler av
kommunens saksområder som berører våre innbyggere i hverdagen.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 11
Trygg vei for våre skolebarn hører til kommunens arbeid innenfor
trafikksikkerhet. Dette er et av de områdene som vi alle ønsker å prioritere
og øke bevilgningene til. Likevel er vi svært glade på Fevikelevenes vegne
for at de både har fått ny skole og og at Sømsveien endelig er blitt
trafikksikker. Dette takket være et godt samarbeid med fylkeskommunen
og økonomiske midler fra Grimstad kommune. Det arbeides nå også med
å få fullført gang- og sykkelveien gjennom Roresand. Deretter prioriteres
tiltak på Fjæreveien til Egra.
Teknisk utvalg ferdigbehandlet også ny «vegnorm» for kommunestyret. Et
slikt dokument er viktig for alle utbyggere som ønsker at kommunen
senere skal overta f.eks infrastruktur i et byggefelt.
Det samme gjelder en ny standard for «utomhusanlegg». Slike standarder
er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende og lik standard på uteområder
og lekeplasser.
Utvalgets medlemmer mottar svært mange henvendelser fra både
enkeltpersoner og grupper. Igjen er det viktig å fremheve at dette er en del
av politikernes ombudsrolle og en styrke for vårt lokaldemokrati. Det er
viktig å understreke at dette kan gjøres uten å skjele til hvilken politisk
tilhørighet man måtte ha. Økt interesse er viktig og positivt for nærmiljøet
og for Grimstad.
Oppvekst- og utdanningsutvalget
Leder: Knut Mørland (KrF)
Gjennom 2014 har utvalget fortsatt sin "rundtur"
på barnehager og skoler i kommunen.
Vi har sett det som svært viktig at utvalgets
medlemmer har fått sett enhetene med egne
øyne og møtt enhetslederne som har kunnet gitt
relevant informasjon om saker som er vesentlige
for dem.
Utvalget bestemte at Langemyr skole måtte rehabiliteres. Det ble gjort
mens lærere og elever måtte plasseres andre steder. Det var derfor svært
hyggelig å komme tilbake og se at dette hadde vært svært vellykket og at
alle var svært fornøyde med ombyggingen. Vi ser at i neste år vil
svømmebassenget også være utbedret.
Det har også blitt vedtatt at den gamle fløyen på Landvik skole skal bygges
ny. Inneklima står i fokus for utvalget. Arbeidstilsynet har en
landsomfattende agenda om å satse på dette området for at ansatte og
elever skal ha god luftkvalitet på arbeidsplassen. På Landvik skole er dette
et problem, og det jobbes med å rette på dette med strakstiltak og
langsiktig med nybygg.
Oppvekst - og utdanningskomiteen har ikke hatt mange politiske saker til
drøfting, men desto flere orienteringssaker som vi har fått tid og ro til å
gjennomdrøfte. Dette har ført til at medlemmene har kunnet bringe inn
innspill til en troverdig skoledebatt som har gitt oss et bredere politisk
fundament for å ta avgjørelser i saker som vedrører vårt fagområde.
De fleste av sakene vi har drøftet har vært enstemmig. Vi føler at vår
enighet i fagutvalget ikke blir nok hørt i formannskap og kommunestyre, og
ønsker i videre politisk arbeid at det blir gjort noe med dette.
Vi ser at det gjøres svært mye godt arbeid ved enhetene våre, og ønsker å
uttrykke vår takk til alle som står på for våre barn i barnehager, skoler og i
voksenopplæringen.
Vi ønsker også å rette takk til vår administrasjon for godt tilrettelagt arbeid
for oss i komiteen.
Vi vil fortsatt ha fokus på opplæring og ledelse og at ingen skal mobbes i
vår kommune. Dette er en sak som gjelder oss alle, både ansatte og
politikere!
Side 12 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Kultur- og miljøutvalget Leder: Arnt-Gunnar Tønnessen
2014 har vært et år preget av mange saker og
stor aktivitet i kultur- og miljøutvalget. Den
kultursaken som skapte størst oppmerksomhet
var nok diskusjonen om drift av kulturhuset. Det
endte med at utvalget og kommunestyret vedtok å
ta tilbake driften av kommunens kulturhus. Det er
opprettet et kommunalt foretak med et svært
kompetent styre som skal ha ansvaret for driften.
Dette er en ordning som det lokale kulturlivet ser ut til å være svært
fornøyd med. Gjennom vedtak som er gjort i utvalget har vi også lagt til
rette for at Ibsen- og Hamsundagene, Sørlandets litteraturfestival, blir en
festival med helårsdrift, noe som også bygger opp under Grimstad som
dikternes by. I vår vedtok vi også å gå inn i konsolideringsprosessen
knyttet til museene i Aust-Agder. Det betyr at vi blir en del av en større
museumsenhet sammen med andre museer i fylket.
En annen stor og viktig sak har vært arbeidet med bygging av Campus
Grimstad Arena. Politikerne i Grimstad har støttet dette tiltaket hele veien,
og går inn med totalt ca. 15 millioner til det som blir en arena for
friidrettsmiljøet på hele Sørlandet. Nå er også midler fra andre kommuner
og staten på plass, så det ser ut til at vi i regi av Sørild skal få et flott
anlegg i byen.
Det er også slik at vi ikke har kommet i mål med alt vi hadde tenkt å få på
plass i 2014. Kulturplanen er fremdeles ikke vedtatt, men det nærmer seg,
og den bør være på vedtatt før sommeren 2015. Arbeidet med merking av
plasser og smau har vært mer omfattende enn vi trodde, men dette skal
være klart til byjubileet i 2016. På miljøfronten fortsetter arbeidet med
miljøfyrtårnsertifisering, og en rekke kommunale enheter er nå sertifisert.
Arbeidet fortsetter, og i løpet av neste kommunestyreperiode vil alle
enhetene ha sertifisering på plass.
Med de vedtak som er gjort, ser vi at 2015 tegner til å bli et spennende år
for både kultur og miljø i kommunen. 2015 kan bli året vi kommer i gang
med bygging av bibliotek. Snart er det også åpning av Aust-Agder
sjøfartsmuseum i Hasseldalen. 2015 vil også være året da Grimstad blir en
klimanøytral kommune.
Kulturprisen for 2014 ble tildelt skipper på Solrik, Ben Brynildsen, som i en
årrekke har vært en svært viktig formidler av vår historie og kystkultur.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 13
Administrativ organisering
Den administrative organiseringen for 2014 var uforandret fra 2013. Rådmannen besluttet i 2014 at stabsfunksjonene skulle organiseres i enhet for virksomhetsstyring. Nytt organisasjonskart som blir gjeldende fra 2015 er tilgjengelig på innbyggerportalen. (Se http://www.grimstad.kommune.no/Organisasjonen/Organisasjonskart/)
Rådmann Grimstad kommune
Per Kristian Vareide
Samfunns- og miljøsektoren
Åge Løsnesløkken
6 enheter
Kultur- og oppvekstsektoren
Bjørn Kristian Pedersen
19 enheter
Helse- og sosialsektoren
Ivar Lyngstad
10 enheter
Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen
Ragnhild Sigurdsøn
HR-avdelingen
Alf Stensli
Økonomiavdelingen
Helge Moen
Side 14 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Balansekunst - rådmannens innledning til årsmeldingen
Grimstad kommune har hatt stramme rammer og kostnadsfokus over flere
år som følge av at kommunen ble satt på listen over ROBEK-kommuner i
2009. I 2012 ble kommunen utmeldt fra registeret etter en økonomisk
omstilling, og i årene etterpå har fokuset naturlig nok vært å holde
kostnadene nede og ha god kostnadskontroll.
Et godt år resultatmessig 2014 ble et godt år resultatmessig for kommunen. Vi har mestret store
omstillinger i helse og omsorg, skapt bedre læringsresultater i skolene, og
gitt innbyggerne gode kulturelle opplevelser. Også økonomisk ble
resultatet godt, ikke minst takket være en ekstraordinær god
skatteinngang. Dette gir kommunen muligheter til å sette av penger til
framtidige behov.
I budsjettet for 2014 ble det pekt på behovet for balansekunst, både i
forhold til å balansere risiko mot økonomisk handlingsrom, og balansere
mellom kostnadsreduksjon og innovasjon.
På stram line: risiko og økonomisk handlingsrom Det overordnede risikobildet er rimelig godt balansert. Selv om
sannsynligheten for overskridelser på sektorene er langt større enn at de
går med overskudd, veies dette opp av konservative anslag på finansielle
kostnader, herunder rentekostnader. Årets resultater viser da også at
driftsunderskudd på sektorene oppveies av positive resultater på
finansområdet.
Stramme driftsrammer medvirker i seg selv til å holde kostnadene nede,
men det øker også risikoen for at det blir avvik mellom budsjett og resultat.
En konsekvens med å budsjettere med stramme rammer og uten buffer, er
at det blir et behov for å justere budsjettet underveis gjennom
tertialrapportene, i takt med nye behov for tjenester. Selv om dette gir
større politisk innsikt, er det også en kommunikasjonsutfordring å forklare
at et budsjettavvik ikke nødvendigvis skyldes manglende budsjettdisiplin.
De fleste budsjettavvikene på sektorene er knyttet til endrede behov hos
innbyggerne, og de er knyttet til at kommunen faktisk yter flere tjenester til
innbyggerne.
I de budsjetterte rammene til sektorenes drift ligger det i realiteten ingen
buffere til å håndtere uforutsette kostnader og aktiviteter ut over det som er
planlagt. Bemanningen er stort sett tatt ned til et forsvarlig, men lavt, nivå.
Det skal derfor få uforutsette kostnader til for å overskride driftsrammene.
Og uforutsette kostnader finnes det en rekke steder i en kommune.
For det første har kommunen en rekke lovpålagte oppgaver som er
dynamiske i sin natur. Det innebærer at kommunen ikke på forhånd kan si
presist hvilke oppgaver som må leveres og til hvilken kostnad, fordi behov
oppstår underveis i året. Det kan eksempelvis være omsorgsovertakelser i
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 15
barnevernet, nye brukere i hjemmetjenesten eller brukere med behov for
heldøgns omsorgstjenester, nye brukere med betydelig behov for
tilrettelegging og assistanse, vedtak om ekstra ressurser til barn etter
opplæringsloven i barnehage og skole.
For det andre kan det være at beregninger og budsjettforutsetninger er feil.
Eksempler på det er at veksten i behov for tjenester viser seg å være
større enn innbyggerveksten.
For det tredje kan det skje endringer i finansielle forhold, som
skatteinngang, refusjonsinntekter fra staten og rentekostnader.
På slak line: kostnadsfokus versus innovasjonsfokus Det er viktig å balansere kortsiktige behov for kostnadskutt (sparetiltak)
mot behovet for langsiktig omstilling og innovasjon. Omlegging og
omstilling har ofte en ”bufferkostnad” knyttet til seg som gjør at den
kortsiktige økonomiske effekten kan være liten og i noen grad også
negativ. Samtidig er det åpenbart at det er grenser for hvor mye
effektivisering som kan oppnås uten mer radikale grep og nye måter å
utvikle tjenester på. Det er også alltid en risiko for at kommunen kan ”spare
seg til fant”, ved å ikke investere i de systemer og den kompetanse som
kreves for å få til nødvendige endringer og innovasjon.
Innovasjon handler først og fremst om å utvikle bedre tjenester til
innbyggerne innenfor gitte rammer, herunder budsjett, lover og andre
rammevilkår. Innovasjon handler om å utvikle noe nytt, som er nyttig, og
som vi eller våre innbyggere kan nyttiggjøre seg. Året har vært preget av
store omstillinger innen helse- og omsorgssektoren spesielt. Gjennom
hverdagsrehabilitering og tidlig innsats har målet vært å hjelpe innbyggere
til ha et bedre og mer selvstendig liv lengre. Dette er den typen innovative
steg som bidrar til at vi skaper bedre tjenester på en mer bærekraftig måte
for framtiden. Planlegging og vedtak om å etablere felles administrative
støttetjenester med Arendal (AKST) og å samle rådgiverkompetansen i en
felles enhet for virksomhetsstyring, er også viktige steg mot bedre og mer
effektiv administrasjon og styring av kommunen.
Framtidens utfordringer gjør at vi må levere tjenester på en radikalt
annerledes måte. Utfordringene er ikke bare knyttet til at vi blir mange
eldre i framtiden og at oppgavene vokser raskere enn våre inntekter, men
også i vår evne til å utvikle våre tjenester på nye måter. Innovasjon er den
eneste måten vi kan møte framtidens tjenestebehov på.
Balansegang på lang sikt Det vil også i årene framover arbeides for å utvikle budsjetter som er gode
styringsredskaper, slik at vi kan opprettholde kostnadseffektiv drift og
samtidig stimulere til innovasjon. Det må derfor vurderes nærmere hvordan
dynamikken i tjenesteleveransene kan håndteres i budsjettet samtidig som
vi opprettholder fokus på lave kostnader og å utvikle effektivitet i
tjenesteproduksjonen.
Godt lederskap og medarbeiderskap Gode resultater kommer av en samlet laginnsats. Jeg vil takke alle ledere
og medarbeidere for den innsats de har lagt ned for å skape gode tjenester
til våre innbyggere innenfor stramme økonomiske rammer, og dermed vist
at de har mestret balansekunsten.
Grimstad, 31. mars 2015
Per Kristian Vareide
Rådmann
Side 16 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Et tilbakeblikk på 2014 Januar Februar Mars April
6. januar var første skoledag på nye Fevik skole.
Kommunen arrangerte folkemøter om den nye kommunedelplanen for grønnstruktur og friluftsliv flere steder. Ordføreren stod for den offisielle åpningen av Fevik skole 18. februar, og visningsarenaen for velferdsteknologi på Frivolltun åpnet.
Arbeidet med parkeringshuset i Vardeheia startet opp. Kulturtjenesten arrangerte Ungdommens kulturmønstring.
Kulturskolen arrangerte StreetArt, hvor 10 utvalgte ungdommer arbeidet mot et felles prosjekt, nemlig å sette kunstnerisk preg på egen by!
Mai Juni Juli August
8. mai inviterte ordføreren igjen til veteranmottakelse på rådhuset i anledning frigjøringsdagen, med om lag 30 gjester.
Kommunen ga Cafè Ibsen i oppdrag å drive gjestehavna denne sommeren, og 20. juni ble den offisielle åpningen foretatt. Kulturtjenesten var representert i Trondheim da kommunen fikk prisen årets UKM- kommune.
Fastboende og gjester gledet seg stort over fantastisk sommervær. Byen fikk badebåt, og Bibben fraktet i overkant av 600 gjester til øyene rundt Grimstad denne vakre sommermåneden.
Universitetet i Agder arrangerte studiestartfestival, og Grimstad kommune bidrar blant annet med opplevelsesturer. Statsråd Robert Eriksen besøkte jobbsentralen på Dømmesmoen 13. august, og ga uttrykk for at han var svært imponert over tiltaket.
September Oktober November Desember
Kommunestyret vedtok på møtet 1. september at Grimstad kulturhus skal drives av kommunen fra 1. januar 2015. Rådhuset ble miljøfyrtårnsertifisert, og siste salven i Vardeheia gikk av 26. september. Berge gård senter mottok IA-prisen for 2014.
Kommunens kulturpris ble overrekt til Ben Brynildsen. Kommunestyret opphevet boplikten i Grimstad. 25. oktober var det sykkelløp og folkefest rundt torvet da byen hedret Thor Hushovd for hans mange bragder, og Thor fikk en plass oppkalt etter seg ved Sorenskrivergården.
Feviktun bo- og omsorgssenter ble sertifisert som livsgledesykehjem.
I starten av desember ble Kommuneplan 2015-2027 og Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv lagt ut på høring. Kulturskolen holdt julekonsert 14. desember, og fredag 19. desember fikk rådhusheisen vakker utsmykning fra ungdommer på Ung Arena.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 17
Satsingsområder i kommuneplan 2011-2023 Grimstad kommunestyre vedtok i møte 29. august 2011 i sak 65/11 ny kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023. Kommuneplanen har fire
satsingsområder, med klimautfordringene som et gjennomgående tema for satsingsområdene og arealdelen. Ny kommuneplan 2015-2027 ble lagt ut til høring
i desember 2014.
Næringsutvikling:
I Grimstads næringsliv utvikles både ny teknologi og tradisjonelle næringer
•Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg
•Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling
•Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter
Universitetsbyen:
Grimstad er en anerkjent universitetsby
•Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby
•Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi
•Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter
Levekår og folkehelse:
Grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle
•Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle
•Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive
•Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag
Kommunen som organisasjon:
Grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit
•Grimstad kommune er en kompetent organisasjon med høy etisk standard og tilstrekkelig kapasitet
•Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller
•Grimstad kommune har en sunn kommuneøkonomi
•Grimstad kommune har en klar rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjonen
•Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning
•Grimstad kommune har god kvalitet på sine tjenester
Side 18 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
-200
-100
0
100
200
300
400
500
600
700
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Årlig befolkningsvekst i kommunene i perioden 1995-2014
Risør
Grimstad
Arendal
Gjerstad
Vegårshei
Tvedestrand
Froland
Lillesand
Birkenes
Åmli
0
100
200
300
400
500
600
1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014
Årlig befolkningsvekst for Grimstad kommune 1972-2014
Befolkningsutvikling
Sentrale kjennetegn ved Grimstad i dag er:
God, stabil befolkningsvekst
Sysselsettingsveksten har stagnert
Relativt høy og økende utpendling
Attraktiv bokommune
Befolkningsvekst Innbyggertallet økte med 315 i Grimstad i 2014, med andre ord et
«normalår» for Grimstad. Grimstad har hatt en bemerkelsesverdig stabil
befolkningsvekst siden 60-tallet:
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med
Grimstad. Siden den gang har aldri Grimstad hatt noen år med tilbakegang
eller stagnasjon i innbyggertallet. Og ser vi på befolkningsutviklingen i
Grimstad og kommunene Grimstad skal vurderes i forhold til i
kommunestruktursaken, viser den at Grimstad er en vekstkraftig kommune
i regionen.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 19
-2500
-2000
-1500
-1000
-500
0
500
1000
1500
2000
Nettopendling (inn- og utpendling) i regionens kommuner
2005 2006 2007 2008 2009
2010 2011 2012 2013
Grimstad er ingen soveby Ifølge Store norske leksikon er en soveby et tettbygd boligstrøk i utkanten
av eller utenfor en større by, og hovedsakelig bebodd av folk som har sitt
arbeid i byen. Sovebyene har serviceinstitusjoner, men ellers ingen
næringsvirksomhet av betydning. Grimstad er med sitt varierte næringsliv
og sine 8300 arbeidsplasser altså ingen soveby.
Tabellen under viser utvikling i kommunenes selvforsyning på
arbeidsplasser i perioden 2000-2014 (forholdet mellom antall sysselsatte
bosatt i kommunen og antall arbeidsplasser i kommunen).
2000 2013 (4. kv.) Vekst 00-14 Grimstad 92 % 79 % 13 % Arendal 102 % 106 % 4 % Lillesand 78 % 85 % 7 % Kristiansand 115 % 119 % 4 %
Soveby-metaforen, brukt den senere tid om Grimstad, beskriver
utviklingstrekk og har sin bakgrunn i «misforholdet» mellom
befolkningsveksten og sysselsettingsutviklingen i Grimstad siden 2000.
Grimstad har nemlig ikke hatt noen sysselsettingsvekst i privat sektor siden
2000. Sysselsettingsveksten har kommet i offentlig sektor (31 %).
Grimstad er en regional vekstmotor på befolkningsvekst, men ikke når det
gjelder sysselsetting. Grimstad har siden 2000 blitt mindre selvforsynt med
arbeidsplasser med en tilbakegang på 13 % (tabell). De andre større
kommunene i regionen har i samme periode hatt sysselsettingsvekst.
Utviklingen for Grimstad kommer også fram på grafen her, som viser
nettopendlingen for Østre Agder-kommunene og Lillesand og Birkenes.
Arendal er den eneste kommunen som er selvforsynt på arbeidsplasser
(positiv nettopendling), og selvforsyningsgraden har økt i perioden 2005-
2013. Grimstad har hatt den motsatte utvikling og skiller seg ut i forhold til
de andre kommunene med markert økning i andelen sysselsatte som
pendler ut av kommunen.
Det bor i dag ca. 10 500 sysselsatte i Grimstad. Disse jobber i områdene
vist på kartet.
Side 20 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
-100
0
100
200
300
400
500
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Nettoinnvandring for kommuner i regionen, 2003-2013
Risør Grimstad Arendal Gjerstad
Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand
Birkenes Åmli
Nær halvparten av de sysselsatte i Grimstad (4 900) arbeider i andre
kommuner, flesteparten med en pendleravstand på under 45 minutter.
Pendlingen vestover til Kristiansand har etter åpningen av nye E18 økt fra
år til år.
Innvandringen øker I perioden 2000-2013 har innvandring (netto 1 730) utgjort en større andel
av befolkningsveksten i Grimstad enn tilflyttingen fra andre kommuner i
landet (netto 842).
Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av alle i
befolkningen utgjør 12 % av befolkningen i Grimstad (2014).
Innenlandsk nettoflytting
Innenlandsk nettoflytting har de senere år avtatt noe som forklaring på
befolkningsveksten i Grimstad:
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
86 -34 152 129 40 -14 73 37 92 -29 -38 71
I stor grad er inn- og utflytting mellom Grimstad og andre kommuner et
«null-sum-spill», men med en liten nettogevinst for Grimstad. I
gjennomsnitt har det i perioden 2000-2013 årlig flyttet 942 personer til
Grimstad fra andre kommuner i landet og disse fordeler seg på fylkene
som vist i grafikken under.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 21
Grimstad er en attraktiv bokommune
Grimstad er en attraktiv bokommune, strategisk plassert mellom Arendal i
øst og Kristiansand i vest. Innbyggerne i Grimstad har tilgang på et stort
arbeidsmarked i høvelig pendleravstand. Dette gir Grimstadinnbyggerne
valgfrihet på arbeidsmarkedet, en valgfrihet ikke minst verdifull for unge
barnefamilier hvor begge er i arbeid.
Side 22 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Økonomi
Finansielle mål
Bygge disposisjonsfond
Det er et regnskapsmessig mindreforbruk på 25,9 millioner kroner som kan
avsettes til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet økte med 19,8 millioner i
2014. Kommunens samlede disposisjonsfond er 39,4 mill. i 2014, og det
kan bli 65,3 mill. kroner hvis årets resultat avsettes til disposisjonsfond.
Kommunen har ikke tilstrekkelig disposisjonsfond. Målet for
disposisjonsfondets størrelse er ca. 100 millioner kroner for 2014.
Gjeldsgrad
Grimstad kommune har en nettolånegjeldsgrad på 71,0 % i 2014. Målet i
kommuneplanen er å ha en gjeldsgrad på 60 %. I handlingsprogrammet
2015-2018 er det lagt opp til en økning av gjeldsgraden.
Netto resultatgrad
Kommuneplanen legger opp til en netto resultatgrad på 3,0 %. I 2014 ble
resultatgraden 2,5 %.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 23
Hovedoversikt, hele kommunen.
Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Endring 2013-14 % Budsjett 2014 Avvik %
Rammetilskudd 425 918 450 692 481 529 30 837 6,8 480 800 729 0,2
Inntektsutjevning 39 671 20 486 -9 744 -30 230 -147,6 11 619 -21 363 -183,9
Skatt 442 890 494 805 553 534 58 729 11,9 520 700 32 834 6,3
Eiendomsskatt 46 990 51 618 62 577 10 959 21,2 64 600 -2 023 -3,1
Andre driftsinntekter 384 385 390 617 403 591 12 974 3,3 391 124 12 467 3,2
Sum inntekter ekskl. finans 1 339 854 1 408 218 1 491 487 83 269 5,9 1 468 843 22 644 1,5
Netto lønnsutgifter* 772 492 814 243 867 191 52 948 6,5 867 995 804 0,1
Andre driftsutgifter 508 595 521 811 544 227 22 416 4,3 530 051 -14 176 -2,7
Avskrivninger 50 624 54 259 61 046 6 787 12,5 61 000 -46 -0,1
Sum utgifter ekskl. finans 1 331 711 1 390 314 1 472 464 82 150 5,9 1 459 046 -13 418 -0,9
Brutto driftsresultat -8 143 -17 905 -19 023 -1 118 6,2 -9 797 9 226 -94,2
Motpost avskrivninger -50 624 -54 259 -61 046 -6 787 12,5 -61 000 46 -0,1
Netto finanskostnader 37 149 35 044 41 669 6 625 18,9 61 182 19 513 31,9
Netto driftsresultat -21 618 -37 120 -38 401 -1 280 3,4 -9 615 28 786 -299,4
Netto avsetninger 21 215 19 633 12 480 -7 154 -36,4 9 576 -2 904 -30,3
Årsresultat -403 -17 487 -25 921 8 434 -48,2 -39 25 882 -
* inkl. lønnsrefusjon 32 887 39 523 35 692 -3 831 -9,7 32 779 4 913 15,0
Resultat Grimstad kommune har et netto driftsresultat på +38,4 mill. kroner i 2014.
Dette gir en nettoresultatgrad på 2,5 %. Revidert budsjett la opp til en netto
driftsresultatgrad på 0,6 %. I 2013 var netto driftsresultatgrad på 2,6 %,
mens den var 1,6 % i 2012. Netto driftsresultat er 28,8 mill. kroner bedre
enn budsjettert. Årsresultatet/udisponert resultat er +25,9 mill. kroner for
Grimstad kommune i 2014. Årsresultatet for 2012 var +17,4 mill. kroner,
mens det var +0,4 mill. kroner i 2012.
Årsresultatet vurderes som godt og det bør avsettes i sin helhet til
disposisjonsfond. Dette for å sikre kommunen en robust og framtidsrettet
økonomi og drift.
Rammetilskudd Rammetilskuddet er en del av kommunens frie inntekter, sammen med
inntektsutjevning og skatteinntekter. Rammetilskuddet er innbyggerbasert,
justert for en kostnadsindeks (utgiftsutjevning) som illustrerer hva
kommunens kostnadsnivå burde være. I 2014 var kostnadsindeksen 98,9
%, mens den var 98,3 % i 2013. Dette betyr at inntektssystemet legger opp
til at Grimstad kommune bør drives ca. 1,1 % «billigere» enn
landsgjennomsnittet.
Rammetilskuddet var på 481,5 mill. kroner i 2014. Det er mer enn 0,7 mill.
kroner mer enn budsjettert. Årsaken til dette avviket er at staten tilførte
midler generelt og skjønnsmidler spesielt i løpet av året. I 2013 var
Side 24 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
rammetilskuddet 450,7 mill. kroner. Økningen fra 2013 til 2014 utgjør 30,8
mill. kroner og 6,8 %. 13,5 mill. kroner av endringen er knyttet til lønns- og
prisstigning (deflator), mens 6,8 mill. kroner var knyttet til befolkningsvekst
(demografi). De resterende 10,5 mill. kroner knyttes til nye kommunale
oppgaver gitt av staten.
Inntektsutjevning Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter sammen med
rammetilskuddet og skatteinntekter. Ordningen omfordeler inntekter fra
kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave
skatteinntekter. I 2014 var det stor vekst i skatteinntektene. Grimstad var
den kommunen i landet som hadde størst vekst i skatteinntektene fra 2013
til 2014. Dette førte til at skatteinntektene i Grimstad var 100,7 % av
landsgjennomsnittet, og kommunen måtte derfor bidra med 9,7 mill. korner
til inntektssvake kommuner i henhold til inntektsutjevningsordningen.
Etter flere år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i
budsjettoppleggene fra regjeringen, opplevde kommunesektoren en
betydelig skattesvikt i 2014. Kommunene mottok totalt 128 883 mill. kroner
i skatter på inntekt og formue fra personer samt naturressursskatt fra
selskaper. Dette er en økning på 1,9 % i forhold til 2013. Dette er svake
nasjonale tall, når de ses mot veksten som ble skissert i statsbudsjettet for
2014 på 3,7 %. I statsbudsjettet for 2015 (regjeringens siste anslag) ble
skatteanslagene revidert med en vekst på 2,4 %. Sammenliknet med
Regjeringens siste anslag for skatteinntektene for 2014, fikk kommunene
en mindreinntekt på 527 mill. kroner.
I 2013 var skatteinntektene 91,6 % av landsgjennomsnittet og kommunen
mottok et bidrag på 20,5 mill. kroner, mens det var 86,7 % i 2012.
Situasjonen i 2014 var ekstraordinær, og under normale forhold vil
skatteinntektene ligge på 90 % av landsgjennomsnittet.
Skatteinntekter
Skattesystemet i Norge er innrettet slik at kommunene mottar ca. 30 % av
innbetalt skatt fra personlige skatteytere (ikke selskapsskatt). Av de
resterende 70 % mottar fylkeskommunene en mindre del og staten den
største delen. Av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet,
inntektsutjevning og skatteinntekter) utgjør skatteinntektene om lag
halvparten, generelt sett.
Skatteinntektene var 553,5 mill. kroner i 2014 for Grimstad kommune, et
avvik på +32,8 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 58,7 mill. kroner og
11,9 % i forhold til 2013. Grimstad kommune hadde i 2014 høyest vekst i
skatteinntektene blant kommunene i Norge. Veksten i skatteinntektene for
kommunen var 1,9 % samlet, dette er svakere en Regjeringens budsjett.
Grimstad kommune hadde betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av
året i 2014 fra enkelte personlige skatteytere. Dette er hovedårsaken til det
gode årsresultatet for kommunen.
Eiendomsskatt Eiendomsskatten var 62,6 mill. kroner i 2014. Økningen fra 2013 er på
11,0 mill. kroner og 21,2 %. Årsaken til denne økningen er en omtaksering
av alle eiendommer i kommunen, og det er på dette nye grunnlaget det er
innkrevd eiendomsskatt. Det er likevel et avvik i forhold til budsjett på -2,0
mill. kroner for 2014.
Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter var 403,6 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på
13,0 mill. kroner (3,3 %) i forhold til 2013. Økningen er knyttet til generell
prisstigning og deflator, og ansees som normal. I 2014 var det et avvik i
forhold til budsjett på +12,5 mill. kroner. Dette avviket må ses i
sammenheng med det negative avviket på andre driftsutgifter på -14,2 mill.
kroner. Dette inntektsavviket knyttes direkte til sektorenes aktivitet og
forklares i sektorenes kapitler.
Netto lønnsutgifter
Netto lønnsutgifter var på 867,2 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på
52,9 mill. kroner i forhold til 2012, og utgjør 6,5 %. Lønnsoppgjøret utgjorde
ca. 4 % av denne veksten, og ca 1 % relateres til en økning i antall årsverk
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 25
fra 2013 til 2014. Det resterende 1,5 % er knyttet til økte
pensjonskostnader
Grimstad kommune hadde 1 080 fast ansatte og 1 427 brutto årsverk som
gjennomsnitt i 2014. I forhold til 2013 har det ikke vært noen økning i faste
årsverk, mens det har vært en økning i brutto årsverk på 6,6 i forhold til
2013.
Det er et avvik i forhold til budsjett på +0,8 mill. kroner. Avviket knyttes i
hovedsak til pensjonskostnader som føres på kommunens finansområde
og ikke på sektorenes lønnskostnader. Sektorene hadde et merforbruk
samlet sett innenfor lønnsområdet.
Netto lønn inkluderer lønnsrefusjoner, som utgjør 37,7 mill. kroner for
2014. Refusjonsinntektene er redusert med 1,8 mill. kroner (-4,6 %) fra
2013. En av årsakene til reduksjonen er redusert sykefravær på 0,2
prosentpoeng fra 2013 til 2014. Rådmannen jobber med å vurdere om det
er andre årsaker enn redusert sykefravær som er årsaken til denne
reduksjonen.
Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter var på 544,2 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på
22,4 mill. kroner eller 4,3 %. Det er et avvik i forhold til budsjett på -14,2
mill. kroner. Dette negative avviket må ses i sammenheng med det positive
avviket på 12,5 mill. kroner innenfor andre driftsinntekter. Disse avvikene
forklares konkret under hver sektor.
Avskrivninger
Årets avskrivninger er på 61,0 mill. kroner. Avskrivningene er i henhold til
budsjett. Dette er en økning i avskrivningene på 6,8 mill. kroner i forhold til
2013. Økningen relateres til at flere nye kommunale bygg er tatt i bruk.
Avskrivningene starter året etter at bygg og anlegg er tatt i bruk. Det er
derfor en forsinkelse i avskrivningskostnader.
Netto finanskostnader Netto finanskostnader består av renteinntekter, rentekostnader, utbytte og
avdrag på lån. Netto finanskostnader ble 41,7 mill. kroner i 2014. Dette er
en reduksjon på 6,6 mill. kroner i forhold til 2013. Rentekostnadene økte
med 5,0 mill. kroner i forhold til 2013 Denne økningen forklares med økt
kommunal gjeld på 109 mill. kroner. Avdrag på lån er uforandret i forhold til
2013. Renteinntekter og utbytteinntekter har også vært uforandret fra 2013
til 2014. Avvik i forhold til budsjett er +19,5 mill. kroner. Dette forklares med
at det er budsjettert med et høyere rentenivå enn faktisk påløpt i
regnskapet. Det er også betalt mindre avdrag på lån enn budsjettert med
2,5 mill. kroner.
Netto avsetninger til fond Det er i 2014 avsatt 12,5 mill. kroner til fond. Dette er i hovedsak
avsetninger og oppløsninger av bundne fond.
Side 26 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Årsresultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon Kommunens regnskapsregler legger opp til to vesentlige forhold som påvirker kostnadsføringen i forhold til likviditeten (utbetalinger): 1. Pensjonspremieavvik
Kommunen regnskapsfører pensjon etter en metode som ble fastsatt og innført av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) på begynnelsen av 2000-tallet. Tidligere kostnadsførte kommunen pensjon etter kontantprinsippet, det vil si at utbetalt premie og utgiftsført premie var identiske beløp. Hensikten med å innføre ny kostnadsføringsmetode var å stabilisere kommunenes pensjonsutgifter og unngå store svingninger i pensjonsutgiftene fra år til år. En av de negative konsekvensene med denne ordningen er at det er hele tiden er kostnadsført mindre enn utbetalt pensjonspremie. Dette kalles for et premieavvik. Det akkumulerte
premieavviket inklusiv arbeidsgiveravgift for alle pensjonsordninger utgjør 72,2 mill. kroner for Grimstad kommune per 31.12.2014. dette er en økning på 16,1 mill. kroner i forhold til 2013. Dette akkumulerte premieavviket på 72,2 mill. kroner må kommunen kostnadsføre i framtidige årsregnskap.
2. Inntektsføring av merverdiavgift på investeringer Kommunene hadde frem til 2014 anledning til å inntektsføre merverdiavgift knyttet til investeringer i driftsregnskapet. Dette har hatt resultateffekter i takt med det årlige investeringsnivået i kommunen. Ordningen er nå avviklet, slik at dette ikke har noen resultateffekt i 2014.
Tabellen under illustrerer effekten disse to ordningene har på kommunens økonomiske resultat.
Tall i 1000 kroner 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Årsresultat (presentert i regnskapet) 783 996 17 752 403 17 487 25 921
Inntektsføring av MVA på investeringer -13 836 -8 050 -4 670 -11 163 -5 869 0
Endring i premieavvik inkl. AGA 6 451 -8 238 1 027 -18 521 -7 563 -16 144
Årsresultat justert for MVA og pensjon -6 602 -15 292 14 110 -29 281 4 055 9 777
Regnskapsmessig resultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon er betydelig svakere enn
presentert i de historiske offisielle regnskapene. Korrigert resultat for 2014 er + 9,8 mill. kroner, mot + 25,9 mill. kroner offisielt.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 27
Økonomisk oversikt for sektorene
Tall i 1000 kroner Regnskap
2012 Regnskap
2013 Regnskap
2014 Endring 2013-14
% Budsjett
2014 Avvik %
Støttefunksjoner 38 074 39 835 43 059 3 224 8,1 42 628 -431 -1,0
Fellesområder 35 353 31 685 31 593 -92 -0,3 36 066 4 473 12,4
Helse og omsorg 374 159 407 765 426 615 18 850 4,6 413 108 -13 507 -3,3
Kultur og oppvekst 405 613 426 836 435 618 8 782 2,1 434 989 -629 -0,1
Samfunn og miljø 92 439 87 277 89 425 2 148 2,5 93 402 3 977 4,3
Kirke og trossamfunn 16 018 16 389 16 812 423 2,6 16 478 -334 -2,0
Sum drift 961 656 1 009 786 1 043 122 33 336 3,3 1 036 671 -6 451 -0,6
Finans -962 059 -1 027 597 -1 068 719 -41 122 4,0 -1 036 710 32 009 -3,1
Resultat eks selvfinans -403 -17 811 -25 597 -7 786 43,7 -39 25 558 0,0
Selvfinansierende 0 324 -324 -648 - 0 324 0,0
Årsresultat -403 -17 487 -25 921 -8 434 48,2 -39 25 882 0,0
Grimstad kommune har et årsresultat eller udisponert resultat på +25,9
mill. kroner for 2014. Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på -
6,5 mill. kroner, mens finansområdet har et positivt avvik på 32,0 mill.
kroner.
Støttefunksjonene hadde et samlet avvik i forhold til budsjett på -0,4 mill.
kroner i 2014. Det er HR-avdelingen som har negativt avvik. De øvrige
enhetene innenfor støttefunksjonene drives i balanse.
Fellesområdet hadde et avvik i forhold til budsjett på +4,4 mill. kroner i
2014. Avviket i sin helhet knyttes til lønnsoppgjøret for 2014, som kostet
mindre enn budsjettert.
Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et revidert budsjett på 435,0
mill. kroner og et regnskapsresultat på 435,6 mill. kroner. Sektoren hadde
et samlet avvik i forhold til budsjett i 2014 på -0,6 mill. kroner.
Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 4,3 mill. kroner
til fond på flyktningområdet i samsvar med kommunestyrets vedtak i juni
2013 (K-sak 91/2013).
Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på -
13,5 mill. kroner i 2014. Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året
på til sammen +20,5 mill. kroner. De største avvikene forekommer i NAV (-
1,6 mill.), boveiledertjenesten (-2,1 mill.), Frivolltun (-2,2 mill.), sosial- og
barneverntjenesten (-2,3 mill.) og hjemmetjenesten (-3,2 mill.).
Samfunns- og miljøsektoren hadde et avvik i forhold til budsjett på +4,0
mill. kroner. Alle enheter, bortsett fra brann- og feiertjenesten, har
gjennomført driftsåret 2014 med et positivt resultat. Brann- og
feiertjenesten hadde et resultat tilnærmet balanse. Overskuddet i sektoren
er fordelt jevnt på de øvrige enhetene.
Side 28 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
De selvfinansierende områdene i kommunen styres i hovedsak etter
fastlagte handlingsplaner for drift og vedlikehold. Inntektene kommer inn i
form av gebyrer til brukerne. Brann- og feriertjenesten har et avvik på
+324 000 kroner. En driftsgjennomgang viste at områdene drives
kostnadsmessig og kvalitetsmessig på en god måte med effektiv og
nøktern drift i 2014.
Kirke og trossamfunn hadde et avvik i forhold til budsjett på -0,3 mill.
kroner for 2014. Årsaken til dette er at utbetalinger til trossamfunn utenom
Den norske kirke har økt som følge av økte medlemstall.
Finansiell analyse
Driftsinntekter per innbygger
Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter og rammetilskudd, samt salgs- og leieinntekter. Grimstad har fram til 2012 hatt lavere inntekter per innbygger enn kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) og landet for øvrig. Fra 2012 til 2014 har kommunen lagt over kommunegruppe 13, men under landsgjennomsnittet. I 2011 var brutto driftsinntekter per innbygger 88 % av landsgjennomsnittet, mens for årene 2009 og 2010 var inntektsnivået ca 92 %. I 2012 og 2013 var brutto driftsinntekter per innbygger ca. 95 % av landsgjennomsnittet, mens i 2014 var inntektsnivået 97 % av landsgjennomsnittet.
Hovedårsaken til økningen i brutto driftsinntekter er økning av skatteinntektene i 2014. I årene fra 2010 til 2013 har skatteinntektene til Grimstad lagt i gjennomsnitt på 91 % av landsgjennomsnittet. I 2014 økte skatteinntektene til 101 % av lønnsgjennomsnittet. 2009 var også et godt skatteår for Grimstad kommune. I den økonomiske planleggingen er det ikke grunnlag for å budsjettere med mer enn 90 % av landsgjennomsnittet. 2014 og 2009 er år som er ekstraordinære, og disse bør ikke legges til grunn når en planlegger.
Skatteinntekter i kroner per innbygger
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 23 478 22 325 21 112 20 792 22 914 25 411 Landet 22 603 23 814 22 754 23 981 25 644 25 226 Grimstad av landet 103,9 % 93,7 % 92,8 % 86,7 % 91,6 % 100,7 %
Driftsutgifter per innbygger
Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene, inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter og interne kjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator.
50 000
55 000
60 000
65 000
70 000
75 000
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kro
ne
r
Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger
Grimstad
Gruppe 13
Landet (u. Oslo)
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 29
Grimstad har siden 2012 hatt et utgiftsnivå som har vært på 96 % av landsgjennomsnittet, men ca 3 % høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) siden 2012. Disse kommunene har et kostnadsnivå som er 7 % lavere enn landet for øvrig. I 2014 hadde Grimstad kommune et kostnadsnivå som var 4 % lavere enn landsgjennomsnittet.
Netto driftsresultatgrad
Netto driftsresultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Dette indikerer hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetninger. Dersom netto driftsresultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til investeringer. Et positivt netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer, eller avsettes til senere bruk. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto driftsresultatgrad på 3 %. Netto driftsresultatgrad for 2014 i Grimstad kommune var på 2,5 %. For årene 2010-2013 er netto driftsresultatgrad positiv med et gjennomsnitt på 2,3 %. I forhold til landsgjennomsnittet og kostnadsgruppe 13 vurderes resultatet som godt.
Netto driftsresultatgrad
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad -1,0 % 1,6 % 3,2 % 1,7 % 2,6 % 2,5 % Gruppe 13 2,8 % 2,3 % 1,8 % 3,0 % 2,7 % 1,2 % Landet (u Oslo) 3,0 % 2,5 % 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,3 %
Likviditet
Arbeidskapitalens driftsdel (kortsiktig likviditet til drift) er summen av omløpsmidler (bankinnskudd, obligasjoner og kortsiktige fordringer) minus kortsiktig gjeld, bundne fond, premieavvik og ubrukte lånemidler. Det er altså alt det vi har av fri likviditet til å klare våre løpende betalingsforpliktelser. Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra 2009 til 2013. Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i 2009 etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i 2014 17,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er 0,6 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet og bedre enn kostnadsgruppe 13.
Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 4,9 % 9,3 % 13,0 % 11,5 % 13,1 % 17,7 % Gruppe 13 20,2 % 20,9 % 19,4 % 17,2 % 17,1 % 15,8 % Landet (u Oslo) 18,2 % 18,8 % 17,3 % 16,7 % 17,2 % 17,1 %
Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser, men må følge nøye med på utviklingen i likvidstrømmen. Likviditetssituasjonen må følges nøye de nærmeste årene, og en må skape overskudd for å bygge disposisjonsfond for å kunne ta av for svingninger i aktiviteten.
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Grimstads kommune har et disposisjonsfond i 2014 på 39,4 mill. kroner. Dette utgjør 2,6 % av kommunens brutto driftsinntekter. Å ha et disposisjonsfond på 7 % av brutto driftsinntekter må være et mål for Grimstad kommune. Dette er på samme nivå som kommuner vi
50 000
55 000
60 000
65 000
70 000
75 000
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kro
ne
r
Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger
Grimstad
Gruppe 13
Landet (u. Oslo)
Side 30 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
sammenligner oss med (KOSTRA-gruppe 13). Med denne forutsetningen burde disposisjonsfondet vært ca. 106 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å avsette årsresultatet på 25,9 mill. kroner til disposisjonsfondet, vil det bli 69,3 mill. kroner, eller 4,3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Det er en utfordring for Grimstad kommune å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond.
Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 0,5 % 0,5 % 0,5 % 2,3 % 2,1 % 2,6 % Gruppe 13 6,4 % 6,0 % 6,4 % 7,2 % 7,3 % 7,1 % Landet (u Oslo) 5,5 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,2 %
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har tidligere endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Dette betyr at det er behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 72,2 mill. kroner som ikke er kostnadsført i 2014. Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. Denne posten har fram til nå vært økende, noe som har svekker likviditeten tilsvarende.
Disposisjonsfond i Grimstad kommune – tall i mill. kroner
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Negativ likviditet 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 Premieavvik 22,7 30,0 29,9 48,5 56,0 72,2 Disp. fond – behov 35,4 42,7 42,6 61,2 68,7 84,9 Disp. fond – faktisk 4,2 4,6 3,0 18,8 19,6 39,4 Disp. fond – diff. -31,2 -38,1 -39,6 -42,4 -49,1 -45,5
I 2014 har Grimstad et behov for et disposisjonsfond på 84,9 mill. kroner. Dette for å dekke likviditeten for faktiske utbetalinger som ikke er kostnadsført. I tillegg er det behov for en ekstra reserve slik at det reelle behovet for disposisjonsfond er på mer enn 100 mill. kroner.
Langsiktig gjeld
Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån i Husbanken på 223,0 millioner kroner og lån/avskrivningsgrunnlag til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 189,2 millioner kroner. Avdrag i forbindelse med forvaltningslån i Husbanken blir belastet investeringsregnskapet og skal over tid gå i balanse. Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjør per 31.12.2014 totalt 50 113 kroner per innbygger i Grimstad. Siden 2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %. Grimstad har i denne perioden hatt en sterkere vekst i netto lånegjeld per innbygger enn landsgjennomsnittet. Grimstad kommunes totale lånegjeld (brutto) per 31. desember 2014 tilsvarer en belastning per innbygger på kr 65 951. Tilsvarende tall for 2013 var 61 902, og for 2012 var det 55 209. Dette viser en betydelig satsing på investeringssiden de tre siste regnskapsår. Brutto lånegjeld per innbygger har steget med 19 959 kroner, eller 43,4 % siden 2009. På landsbasis (uten Oslo) er netto lånegjeld per innbygger 57 654 kroner.
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 34 821 36 645 37 326 43 538 48 049 50 113 Gruppe 13 41 467 45 310 47 787 48 858 54 079 57 533 Landet (u Oslo) 41 221 45 129 48 306 47 500 54 837 57 654
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 31
Effektivitetsanalyse – KOSTRA fra Telemarksforskning
Telemarksforskning har utviklet en metode som illustrerer hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med det beregnede utgiftsbehovet på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet. Metoden brukes til KOSTRA- og effektivitetsanalyser. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tas det høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter, slik at man får et fullstendig bilde av hvorvidt kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi.
Diagrammet til venstre viser Grimstads netto driftsutgifter per innbygger
(rød søyle) sammenlignet med inntektssystemets kostnadsnøkkel for
Grimstad (blå søyle). Illustrasjonen viser at kostnader til barnehage og
administrasjon ligger på samme nivå som kostnadsnøklene, mens
grunnskole, kommunehelse og pleie- og omsorgsområdet ligger noe under
det normerte nivået. Barnevernstjenester og sosialhjelp har et høyere
kostnadsnivå enn inntektssystemet skulle tilsi.
Side 32 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Netto driftsutgifter 2014 Mer-/mindreutgift i forhold til:
Beregnet utgiftsbehov 2014
Grimstad - kr per innbygger
Landsgjennomsnitt - kr per innbygger
Grimstad "normert nivå" - kr per
innbygger
Landsgjennomsnittet i 1000 kr
"Normert utgiftsnivå" i 1000 kr
Barnehage 1,0212 7 841 7 901 8 068 -1 327 -5 032 Administrasjon 0,9347 3 941 3 944 3 686 -55 5 640 Grunnskole 1,1002 13 586 12 419 13 663 25 798 -1 691
Pleie og omsorg 0,8998 14 027 16 110 14 496 -46 030 -10 373 Kommunehelse 0,9726 1 789 2 278 2 215 -10 796 -9 415 Barnevern 1,0397 2 031 1 748 1 817 6 267 4 733 Sosialhjelp 0,9000 1 838 2 150 1 935 -6 896 -2 146 Sum 0,9886
-33 039 -18 285
Beregningene over viser at Grimstad kommune, på de sentrale
tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i
forhold til landsgjennomsnittet på ca. 33,0 mill. kroner i 2014. I forhold til
kommunens «normerte utgiftsnivå» er det beregnet mindreutgifter på om
lag 18,3 mill. kroner. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i
inntektssystemet.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 33
Balanse
Gjeld og egenkapital 31.12.14 31.12.13 31.12.12
Egenkapital
479,3 439,2 432,2
Pensjonsforpliktelser 1 618,9 1 513,0 1 394,2
Langsiktig gjeld 1 457,3 1 348,4 1 192,1
Kortsiktig gjeld 278,3 223,1 207,5
Sum gjeld og egenkapital 3 833,8 3 523,7 3 226,0
Eiendeler
31.12.14 31.12.13 31.12.12
Anleggsmidler 1 970,0 1 920,3 1 769,2
Pensjonsmidler 1 245,0 1 137,4 1 048,4
Omløpsmidler 618,8 466,0 408,4
Sum eiendeler 3 833,8 3 523,7 3 226,0
Side 34 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Internkontroll i Grimstad kommune
I 2014 har kommunen forsterket arbeidet med internkontrollen etter
modellen fra KS som vist nedenfor.
Internkontroll er følgelig definert som en prosess, gjennomført av
rådmannen, linjeledelsen og ansatte, utformet for å gi rimelig sikkerhet
vedrørende måloppnåelse innen følgende områder:
1. Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen 2. Helhetlig styring og riktig utvikling 3. Omdømme og legitimitet 4. Overholdelse av lover og regler
I 2014 har rådmannen valgt å ha fokus på å risikovurdere viktige sider ved
den overordnede driften. I tillegg har rådmannen i løpet av året lagt på
plass rammene for en ny organisering av stabsfunksjonene som skal gi
bedre kontroll og styring av kommunen.
Risikovurderinger Under budsjettarbeidet for 2015 er det gjort risikovurderinger av mulige
faktorer som kan føre til avvik av økonomisk karakter. På overordnet nivå
er økning av lånerenten, økte kostnader til lønnsoppgjøret, svikt i frie
inntekter, omstilling innenfor pleie- og omsorgstjenestene og behov for nye
ressurskrevende tjenester vurdert som risikoområder som kan føre til
betydelige økonomiske avvik i forhold til budsjett. Tilsvarende vurderinger
er gjort på sektor- og enhetsnivå. Rådmannens vurderinger er lagt inn i
budsjett 2015/handlingsprogram 2015-2018.
Det er rådmannens vurdering at den omstillingen som gjennomføres
innenfor pleie- og omsorgstjenestene er risikofylt. Omstillingen innebærer
en rekke tiltak som krever stor gjennomføringskraft, og det er en viss
usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene blir av en slik karakter
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 35
som er forutsatt. I tillegg er det en usikkerhet med hensyn til hvor raskt
effektene vil komme. For å sikre god styring av omstillingsprosessen, ble
arbeidet i løpet av 2014 prosjektorganisert. Prosjektet skal følge
omstillingsprosessen og de budsjettiltakene som er vedtatt gjennomført.
Slik kan en bedre kunne måle effektene av tiltakene, vurdere behovet for å
endre tiltak, foreslå nye tiltak og eventuelt justere målene med
omstillingen. Dette gir også bedre muligheter til å overvåke risikomatrisen
og iverksette eventuelle tiltak for å redusere risikoer.
Til enhver tid oppstår det større og mindre farer i samfunnet vi lever i.
Enkelte ganger resulterer disse farene i uønskede hendelser. Dette kan
være naturrelaterte hendelser som følge av ras, flom, vind eller nedbør,
eller som følge av innbyggernes egne handlinger, for eksempel kriminalitet,
forurensning eller brann. I sivilbeskyttelsesloven av 01.01.11 plikter
kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe,
vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og
sammenstille resultatet i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Kommunen har gjennomført en slik risiko- og sårbarhetsanalyse i løpet av
våren 2014. Denne inngår i forslag til kommuneplan for Grimstad 2014-26,
og bygger på analyse fra 2011 oppgradert til dagens risikobilde.
Ny organisering av stab I 2014 ble det besluttet å opprette selskapet Agder Kommunale
Støttetjenester (AKST) sammen med Arendal. Dette innebærer at
funksjonene arkiv og dokumentsenter, regnskap og lønn ble lagt til
selskapet. Opprettelsen av selskapet skal bidra til effektiv drift og økt
kvalitet på de tjenestene som inngår i selskapet.
I tillegg styrkes IKT-funksjonene ved at kommunens tre IKT-rådgivere
organisatorisk legges inn i kommunikasjons- og digitaliseringsenheten.
I tillegg til disse endringene, besluttet rådmannen i 2014 at
stabsfunksjonene skulle organiseres i enhet for virksomhetsstyring.
Formålet med ny organisering er å styrke kompetansen og kapasiteten til å
gjøre analyser, styrke internkontrollen og å bistå resten av organisasjonen
med omstilling. Det er med andre ord et behov for å styrke kommunens
evne til god virksomhetsstyring. Med virksomhetsstyring menes all
ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å
iverksette politiske vedtak, realisere mål og sikre overholdelse av lover og
regler, og å skape best mulige resultater på de områder der kommunen
har en rolle som tjenesteleverandør, forvaltningsorgan og tilrettelegger for
næringsutvikling, infrastruktur, arealdisponering o.a.
God virksomhetsstyring omfatter alle ledelsesaktiviteter i alle sektorer og i
hele kommunen. For å understøtte linjelederne i deres utøvelse av
virksomhetsstyring kreves det støttefunksjoner, kompetanse, styringsdata
og analyser. Videre er det viktig å se sammenhengene mellom målstyring,
risikostyring, internkontroll og utvikling. Figuren under illustrerer hvilke
hovedelementer som inngår i virksomhetsstyring.
Som en følge av ny organisering ansettes det en egen kommunalsjef for
virksomhetsstyring. Vedkommende vil inngå i rådmannens ledergruppe
sammen med de tre eksisterende kommunalsjefene og
Side 36 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
kommunikasjonssjef. I tillegg er det tre fagsjefer i enheten for
virksomhetsstyring: økonomisjef, HR-sjef og kvalitetssjef. Sammen med
rådmannens ledergruppe vil disse utgjøre rådmannens strategiske
ledergruppe. Fagsjefene skal ha et faglig systemansvar og har derfor ikke
personalansvar. De skal imidlertid sikre nødvendig faglig kvalitet i
prosesser og resultater.
Stillingen som fagsjef for kvalitet er en helt ny stilling, og fagsjefen skal
blant annet bistå ledelsen med å koordinere, utvikle og vedlikeholde
internkontrollsystemet. Dette innebærer:
å utarbeide en plan for kommende års arbeid med internkontroll
å gjennomgå styrende dokumenter som policyer og prosedyrer
for å vurdere om disse er hensiktsmessige og tilstrekkelige, og om
de fungerer etter intensjonen
å bistå ledelsen i gjennomføring av risikovurderinger
være en støttespiller i arbeidet med operasjonalisering av
internkontrollen, blant annet å utarbeide opplæringsmateriell og
sørge for opplæring av ledere og ansatte
å iverksette utbedring av kontroller som ikke fungerer etter
intensjonen
bidra til å bygge opp under en kultur for internkontroll – ”slik gjør
vi det hos oss”
å sammenstille, dokumentere og rapportere årets arbeid med
internkontroll til rådmannen i henhold til prosedyre
Tilsyn I Grimstad kommune sin plan ”Digitale verktøy i barnehage og skole - IKT-
plan 2014-2017”, har internkontroll av skolesystemer vært et av tiltakene
for 2014. Bakgrunnen for dette tiltaket er at Jappa skole i november 2013
fikk varsel om tilsyn fra Datatilsynet. Arbeidet med dette tilsynet har pågått
i hele 2014. I vedtak fattet av Datatilsynet september 2014, ble kommunen
pålagt å gjennomføre risikovurdering av alle
datasystemer som behandler elevopplysninger
innen 1. desember 2014.
Arbeidet med internkontroll og ROS-analyser av
systemer som behandler elevopplysninger i
Grimstad kommune pågikk i perioden oktober-
november 2014. For å sikre tilstrekkelig faglig
bredde, ble gjennomgangen organisert som
arbeidsgrupper sammensatt av personer fra
skolene, sentraladministrasjonen, PPT og IKT
Agder. Hver arbeidsgruppe utarbeidet en oversikt
over behandlinger av elevopplysninger i de
aktuelle systemene, foretok en risiko- og
sårbarhetsanalyse av disse systemene med fokus på behandling av
elevopplysninger, og oppsummerte disse i noen konkrete tiltak der det ble
vurdert som nødvendig.
Fylkesmannen åpnet våren 2014 to tilsyn ved Holviga skole. Temaet for
tilsynet var rettet mot skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
(skolens kjernevirksomhet). Hovedfokus var på følgende punkter:
Skolens arbeid med opplæringen i fag.
Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte.
Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.
Vurdering av behov for særskilt språkopplæring.
Det andre tilsynet var et forvaltningstilsyn hvor Fylkesmannen undersøkte
skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av
opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært
opplæringstilbud, og er enkeltvedtak etter loven. Hovedfokus var:
Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 37
Enkeltvedtak om spesialundervisning.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.
Ved begge tilsynene ble det avdekket avvik. Kommunen har fått frist til
midten av 2015 til å rette opp avvikene. Det er rådmannens prinsipielle
vurdering at tilsyn gir en positiv mulighet til å forbedre kvaliteten innenfor
viktige kjerneprosesser, og til viktig læring om hvordan ledelsen kan sikre
god internkontroll i virksomheten. Læringen fra disse tilsynene vil bli
benyttet til å kvalitetssikre tilsvarende områder i de andre skolene i
kommunen.
Møter med kontrollutvalget Rådmannen har møtt i kontrollutvalget i forbindelse med framlegging av
årsmelding og regnskap. Videre har rådmannen blitt innkalt i konkrete
saker. I 2014 har rådmannen vært i kontrollutvalget for å orientere om flere
pågående prosesser i kommunen som er relatert til internkontroll. Blant
annet har arbeidet med matrikkelen vært et gjennomgående tema.
Kontrollutvalget gav tidlig i 2014 uttrykk for at de ønsker å ha særskilt
oppmerksomhet rettet mot forhold knyttet til den interne kontrollen i
kommunen. På denne bakgrunnen gav rådmannen utvalget en orientering
om status i arbeidet med å utvikle et helhetlig internkontrollsystem i
kommunen. Kontrollutvalget har bedt om å få en ny orientering om status i
arbeidet med internkontroll i junimøtet 2015.
Videre arbeid med internkontroll
Et mer systematisk arbeid med internkontroll er blitt satt på dagsorden for
rådmannens ledergruppe også i 2014, og har blant annet ført til beslutning
om å omorganisere stabsfunksjoner for å styrke arbeidet med styring og
kontroll. Det er etter rådmannens vurdering forbedringsbehov på flere
områder, og dette vil være temaer i 2015:
Utarbeide en overordnet policy for internkontroll i Grimstad kommune. I tillegg vil det bli vurdert å utarbeide policyer innenfor sentrale tjeneste- og støttefunksjoner.
Styrke det systematiske internkontrollarbeidet som en del av den ordinære plan- og budsjettprosessen. Dette innebærer å fastsette ambisjonsnivået for internkontroll i kommunen sett opp mot status. Dette skal munne ut i en analyse av hvilke områder det er behov for å gi spesiell oppmerksomhet og prioritering i 2015 og i årene framover for å videreutvikle kommunens internkontroll.
Gjennomføre risikovurderinger for å identifisere tjenesteområder med behov for å iverksette tiltak for å redusere risikoer.
Gjennomgå internkontrollen knyttet til de inntektsrelaterte prosessene for å sikre at kommunen får sine inntekter.
Gjennomføre en intern driftsgjennomgang av boveiledertjenesten.
Side 38 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Likestilling og mangfold
Kommunens innbyggere Tabell: Likestillingsindeks (SSB)
Aktivitetsdata Landet Grimstad
2011 2012 2013 2011 2012 2013
Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,7 90,1 90 91,2 92,8 95,8
Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (prosent) 38,2 38,2 38,2 37,1 37,1 37,1
Andel menn med høyere utdanning (prosent) 25,6 26 26,2 26,1 26,8 27,1
Andel kvinner med høyere utdanning (prosent) 30,7 31,6 32,3 31,2 31,8 32
Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 82,5 82,9 82,7 80,2 80,3 81
Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 76,7 76,8 77,1 73,4 74,5 75
Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (tall i 1000) 453 471 488 462 446 493
Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (tall i 1000) 300 313 326 271 282 296
Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent) 13,8 13,7 13,9 15,7 14,8 15,2
Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid 35,5 34,5 34,7 45 43,2 43,6
Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden 64,6 68,1 68,5 66,4 66,5 64,8
Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur (skår) 0,6 0,6 0,6 0,61 0,61 0,61
Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor 89,7 70,7 70,5 69,7 69,5 70
Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor 38,2 36,5 36,5 36,9 36,1 37
Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 25,6 35,2 35,7 30,6 31,5 29,5
Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 30,7 0,66 0,67 0,67 0,66 0,65
Kapittelet tar for seg likestilling ut fra et samfunnsperspektiv. Data er for
alle innbyggerne i Grimstad kommune, basert på SSB`s likestillingsindeks
og beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og
menn innad i en kommune og hvordan disse forskjellene varierer i forhold
til landet generelt. Indeksen omfatter offentlig tilrettelegging som
barnehagedekning, næringsstruktur og utdanningsmønster, men også
tidsbruk – fordeling på arbeid og omsorg, politisk deltagelse og inntekt.
Indeksen måler kun likestilling mellom kvinner og menn, ikke likestilling
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 39
mellom ulike grupper etter for eksempel etnisitet, funksjonsevne eller
seksuell identitet.
Mål Likestillingsloven har som mål å oppnå full likestilling. Kvinner og menn
skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlige dersom de stiller
kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at
det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene.
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å
fremme likestilling og hindre diskriminering innen sitt virkeområde. Det skal
tilbys likeverdige tjenester til hele befolkningen, og tjenestene skal treffe
alle med hensyn til bla. kjønn, minoriteter og funksjonsevne.
Resultatene Grimstad skårer høyt på barnehagedekning, uttak av fedrekvote,
kjønnsbalanse i kommunestyret, utdanningsnivå og deltakelse i
arbeidslivet. Dette er faktorer som er med å bedre likestillingsindeksen for
Grimstad.
Nasjonalt øker forskjellen mellom utdanningsnivå mellom kvinner og menn,
hvor kvinners utdanningsnivå er høyere enn for menn. Aust-Agder har et
generelt lavt utdanningsnivå. Grimstad skiller seg ut med et høyere
utdanningsnivå for begge kjønn. Selv om kvinners utdanningsnivå øker i
forhold til menn, gir ikke dette utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og
inntekt. Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for
svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i
mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn.
I Grimstad er det stor andel av deltidsarbeid både blant kvinner og menn.
Stor grad av deltidsarbeid gjør at vi finner et stort inntektsgap mellom
kvinner og menn i Grimstad. Tendensen for Grimstad stemmer med
tendensen for landsdelen, hvor det er en stor grad av deltidsarbeid,
skjevhet i inntekt og fordeling på kjønn blant ledere, sammenlignet med
majoriteten av andre kommuner
Kommunens ansatte
Hovedmål
Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling, og sikre like muligheter
og rettigheter. Videre skal man hindre diskriminering på grunn av etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.
Område
Grimstad kommune arbeider aktivt for likestilling, inkludering og mangfold.
Det arbeides for å få en jevn kjønnsbalanse mellom kvinner og menn, samt
å redusere ufrivillig deltid. Kommunen arbeider for å oppnå mangfold i
personalet, slik at organisasjonen gjenspeiler befolkningen.
Grimstad kommune har (per 31.12.14) 1 411 fast ansatte som dekker 1
088 årsverk, med en kvinneandel på 78 prosent. Organisasjonen har et
mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange
nasjonaliteter.
Grimstad kommune er en IA-bedrift, hvor det arbeides med tilrettelegging
og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin
restarbeidsevne fremfor uførhet.
Medarbeiderundersøkelse fra 2013 viser at hovedvekten av ansatte
opplever at arbeidsplassene er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk
tilhørighet og religion.
Kjønnsbalanse etter sektor
Fordeling mellom menn og kvinner mellom sektorene er veldig tradisjonell,
med hovedvekt av kvinner både i helse- og omsorgssektoren og i kultur-
og oppvekstsektoren. Kjønnsfordelingen mellom sektorene er normal i en
kommune og henger sammen med tradisjonelle valg av yrker.
Grimstad kommune har en utfordring i å øke andelen menn i kultur- og
oppvekstsektoren og i omsorgsyrkene.
Side 40 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
På nasjonal basis blir det stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i
mellomsjiktet. Dette gjenspeiles i Grimstad, hvor det er like mange kvinner
og menn i lederstillinger når man ser enhetsledere og toppledelsen under
ett.
Kjønnsbalanse etter sektor i %
2012 2013 2014
Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Grimstad totalt 21 79 21 79 22 78 Støttefunksjoner 23 77 23 77 24 76 Helse og omsorg 12 88 14 86 13 87 Kultur og oppvekst 19 81 19 81 19 81 Samfunn og miljø 63 37 65 35 66 34
Ledernivå 52 48 47 53 50 50
Stillingsstørrelse
Antall ansatte med deltidsstillinger i kommunen er stor. 56 % av de ansatte
arbeider deltid. Av kvinner er det 76 % som arbeider deltid, mens 18 % av
menn har deltidsstillinger. Det er en målsetting at ingen stillinger skal være
under 60 %. I Grimstad kommune har 23 % av de ansatte stillinger under
60 %. 44 % av de ansatte har en 100 % stilling. Flere av de ansatte har
kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike
enheter. Sammenlignet med året før er det 4 % færre som jobber deltid, og
4 % færre som arbeider i stillinger under 60 %.
Grimstad har som mål at ansatte skal ha forutsigbarhet i sin
arbeidssituasjon og en stillingsstørrelse til å leve av. En undersøkelse blant
kommunens ansatte fra 2010 viser at deltid ofte er et bevisst valg, dvs.
frivillig deltid. Det var flere som ønsket å øke sin stillingsprosent, men da
innen sammen enhet, ikke ved å jobbe i ulike enheter.
Forskjellene mellom gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner og menn
størst i støttefunksjonene, og minst i helse- og omsorgssektoren. Helse- og
omsorgssektoren er likevel den sektoren med lavest stillingsstørrelser,
med et gjennomsnitt på 65 prosents stilling, en liten økning fra 2013 da
gjennomsnittlig stillingsstørrelse i denne sektoren var 63 prosent. Det er en
utfordring innen denne sektoren å øke stillingsstørrelsene til de ansatte.
Årsaken er organiseringen av arbeidet, fordi store deler av sektoren skal
være i drift døgnet rundt hele året.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er 77 prosent. Dette er en
liten økning fra i fjor, da gjennomsnitt var 76 prosent. Flere av de ansatte
har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike
enheter.
Andel i ulike stillingsprosenter
2013 2014
Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner
0 – 39 % 13 % 10 % 13 % 11 % 6 % 14 % 40 – 59 % 14 % 5 % 18 % 12 % 3 % 16 % 60 – 79 % 18 % 6 % 21 % 18 % 5 % 24 % 80 – 99 % 15 % 12 % 17 % 15 % 4 % 21 % 100 % 40 % 67 % 31 % 44 % 82 % 24 %
Tabell: Fordeling stillingsstørrelser
Stillingsstørrelser i prosent
2012 2013 2014
Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner
Grimstad totalt 74 87 71 76 88 73 77 87 74 Støttefunksjoner 91 100 88 88 100 84 91 100 88 Helse og omsorg 61 71 60 63 68 62 65 74 66 Kultur og oppvekst
83 91 82 97 90 99 85 91 83
Samfunn og miljø
91 95 84 92 95 87 91 93 84
Tabell: Gjennomsnittlige stillingsstørrelser
Likelønn
Lønnspolitikken i Grimstad kommune utøves gjennom løpende
lønnsfastsettelse ved rekruttering, og tariffestede
lønnsforhandlinger/lønnsreguleringer. Lønn fastsettes ved tilsetting og ved
lokale forhandlinger på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen
(HTA). Avtaleverket er kjønnsnøytralt, med lik avlønning uavhengig av
kjønn. Grimstad kommunes lønnspolitiske plan fremhever at den lokale
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 41
lønnspolitikken skal bidra til at kvinner og menn likebehandles i vurdering
av lønn og avansement.
Kvinner i Grimstad kommuner har i snitt en årslønn på kr 434 000, mens
menn har en snitt lønn på kr 470 000. Det er ikke et utrykk for at menn og
kvinner behandles ulikt lønnsmessig. Forskjellen kommer av at menn og
kvinners yrkes- og karrierevalg er forskjellige. Andelen menn er høyere i de
best betalte leder- og spesialiststillinger, og dette påvirker bildet mye.
Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, og menn innen
teknikk og naturvitenskap. Grimstad kommune er ytterst tradisjonell i
forhold til kjønnsfordeling i de ulike stillingsgrupper. Hovedvekten av
sykepleierne, helsefagarbeidere og førskolelærere er kvinner, mens vi
finner menn i ingeniørstillinger og tekniske yrker.
Menn som velger yrker som tradisjonelt er kvinnedominert, som
pedagogiske eller pleiefaglige stillinger, får ikke høyere lønn fordi de er
menn. Det samme gjelder andre veien også. Kvinner som velger en
karriere innenfor tradisjonelt mannsdominerte yrker lønnes ikke lavere enn
menn i tilsvarende stillinger.
Gjennomsnittlig årslønn (Tall i 1000 kr)
2013 2014
Alle Menn Kvinner Kvinners andel av
menns inntekt Alle Menn Kvinner
Kvinners andel av menns inntekt
Ufaglært (kap. 4B) 328 313 331 1,05 344 338 345 1,02 Faglært (kap. 4B) 361 362 361 0,99 374 375 373 0,99
Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B)
Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) 447 433 448 1,03 456 - 456 Undervisningspersonell (kap. 4C) 475 479 474 0,99 500 499 500 1,00 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) 518 531 507 0,95 539 551 528 0,96
Side 42 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Avlønning til hoveddelen av kommunes ansatte skjer i hovedsak via
innplassering i minstelønnstabell, som fastsettes via sentrale forhandlinger.
Dette omfatter ufaglærte, faglærte og høyskolegrupper som sykepleiere,
vernepleiere, sosionomer og undervisningspersonell. Dette er grupper som
har sentralt fremforhandlede minstelønnstabeller basert på ansiennitet og
stillingskategori. Vi ser at det er en jevn fordeling av lønn mellom kjønnene
i forhold til utdanning og stillingskategori.
Tabell: Lønn etter utdanning
Lønn etter utdanning, gjennomsnittlig årslønn i 1000
2013 2014
Alle Menn Kvinner Kvinners andel av
menns inntekt Alle Menn Kvinner
Kvinners andel av menns inntekt
Ufaglært (kap. 4B) 328 313 331 1,05 344 338 345 1,02 Faglært (kap. 4B) 361 362 361 0,99 374 375 373 0,99
Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B) 406 415 405 0,98 427 437 426 0,97 Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) 447 433 448 1,03 456 - 456 Undervisningspersonell (kap. 4C) 475 479 474 0,99 500 499 500 1,00 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) 518 531 507 0,95 539 551 528 0,96
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 43
Lønn til toppledere og enhetsledere fastsettes årlig ved lokale
forhandlinger, hvor all lønnsdannelse foregår lokalt. Lønn fastsettes på
bakgrunn av kriteriene i Grimstad kommunes lønnspolitiske plan og
gjenspeiler enhetens størrelse med tanke på antall årsverk,
budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. I tillegg gjøres en
individuell vurdering i forhold til innsats og resultatoppnåelse.
Den totalt lønnsdifferansen mellom kvinner og menn i lederstillinger er
sunket. En årsak har vært en bevist holdning til likelønn basert på PØFI-
modellen. Kvinnelige enhetsledere har lavere gjennomsnittsårslønn enn
menn, spesielt innen kultur- og oppvekstsektoren. Forskjellen henger
sammen med enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk,
budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. Vi finner flest kvinnelige
ledere i de minste enhetene. Dette påvirker lønnsnivået blant kvinnelige
enhetslederne.
Lederlønn – gjennomsnittlig årslønn (tall i 1000 kr)
2013 2014
Alle Menn Kvinner Kvinners andel av
menns inntekt Alle Menn Kvinner
Kvinners andel av menns inntekt
Grimstad totalt 638 659 623 0,94 686 719 652 0,91 Støttefunksjoner 711 730 683 0,93 759 753 776 1,03 Helse og omsorg 638 624 642 1,03 714 791 675 0,85 Kultur og oppvekst 623 664 604 0,91 660 703 628 0,89 Samfunn og miljø 622 624 617 0,99 673 678 640 0,94
Side 44 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Personalpolitiske satsinger
Livsfasepolitikk
Kommunen skal tilrettelegge for alle livsfaser, så langt det er mulig. Det er
samtidig slik at all tilrettelegging er midlertidig. Det viktigste virkemiddelet
for utøvelse av livsfasepolitikk er god dialog mellom leder og medarbeider.
Kommunen satser på å bevisstgjøre lederne, og videreutvikle ledernes
relasjons- og dialogkompetanse.
Etter- og videreutdanning
Kommunen har et godt regelverk for utdanningspermisjoner, og arbeider
for å utvikle en god praksis på området slik at ansatte gis mulighet for
etter- og videreutdanning. Dette er med på å heve utdanningsnivået blant
de ansatte. Eksempelvis har kommunen satset på å gi renholdere mulighet
for å ta fagbrev, dette er et tiltak som treffer en stor andel kvinner og
ansatte fra minoritetsgrupper.
Tiltak i forhold til etnisitet
Virksomheter som ønsker å registrere opplysninger om andel ansatte med
etnisk minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne må gjøre dette
anonymt, og det må være frivillig å registrere opplysningene. I tillegg må
slike opplysninger oppbevares som sensitive personopplysninger, og
Datatilsynet skal rådføres. Grimstad kommune har ansatte med ulik etnisk
bakgrunn og fra mange nasjonaliteter, men har ikke registrerte
opplysninger om ansattes nasjonalitet. Det er derfor ikke mulig å
rapportere på antall ansatte med minoritetsbakgrunn.
Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling og sikre like muligheter og
rettigheter, hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal
opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Ved
rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av
kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Kommunen ønsker å
sikre likeverdig behandling i intervjusituasjonen, og skal alltid invitere minst
en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju.
Tilrettelegging for ansatte i forhold til religiøse høytidsdager gir
arbeidstaker rett på inntil to dager fri i forbindelse med religiøse
høytidsdager for sin religion, jamfør lov om trudomssamfunn og ymist.
Tiltak i forhold til funksjonsevne
Grimstad kommune er en IA-bedrift. Det arbeides godt med tilrettelegging
og omplassering, slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin
restarbeidsevne fremfor uførhet. Grimstad kommune har ansatte med
nedsatt funksjonsevne, men har ikke registrert opplysninger om ansattes
nedsatte funksjonsevne eller funksjonshemminger. Ved god tilrettelegging
kan redusert funksjonsevne likevel innebære full arbeidsevne. Det er
derfor ikke mulig å rapportere på antall. Ved rekruttering oppfordres alle
kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder,
kjønn og funksjonsevne.
Aktiviteter 2014
Grimstad kommune har vedtatt mål i henhold til IA-avtalen om å fremme
inkludering og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.
Aktivitetsplikten har ellers blitt håndtert ved å oppfordre kvinner, personer
med annen etnisk bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne til å søke på
ledige stillinger i Grimstad kommune. I tillegg er det før utlysning av
stillinger vurdert om stillingene kan brukes til å øke størrelsen på
eksisterende deltidsstillinger.
Arbeid med å redusere ufrivillig deltid og øke stillingsstørrelse innebærer
iverksetting av retningslinjer for redusert bruk av deltid, slik at flest mulig
skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at
ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt
ønsker det.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 45
Planlagte aktiviteter
Grimstad har i kommuneplanen vedtatt satsingsområde om å være et
inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og
sosiale lag. Sosial tilhørighet handler om å få være deltaker i samfunnet
på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressurser. For at alle
skal kunne delta i samfunnslivet, må vi ta hensyn til språk- og
kulturforskjeller. Dette vil være styrende i forhold til videre arbeid for å
fremme likestilling og inkludering.
Deltid/heltid
Det arbeides videre med å redusere ufrivillig deltid og å øke
stillingsstørrelser for at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta
kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent
uten at arbeidstaker særskilt ønsker det.
Det legges til rette for at kvalifiserte deltidsansatte kan kombinere stillinger
på tvers av enhetene.
Arbeidsgiver skal sammen med tillitsvalgte være pådrivere for å finne
løsninger som både fjerner stillinger under 60 prosent og gir økte stillinger
til de som ønsker det. Her skal man i særlig grad ha fokus på ansatte med
stillingsstørrelser under 40 prosent, det vil si en stillingsstørrelse som ikke
er pensjonsgivende.
Funksjonsevne
Som en del av IA-arbeidet har Grimstad kommune delmål for å bedre
tilrettelegge for ansatte med nedsatt funksjonsevne.
Etnisitet
Grimstad kommune vil arbeide med å øke andelen ansatte med
minoritetsbakgrunn slik at andel med minoritetsbakgrunn gjenspeiler
kommunes befolkning innen de forskjellige arbeidsområder/nivåer.
Side 46 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Medarbeidere
Dette kapittelet omhandler de viktigste statusrapporter og utviklingstrekk
for medarbeiderne i Grimstad kommune.
Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en
summering av faktiske kontrakter. Refusjoner er ikke tatt med som motvekt
for å vise faktisk bemanning.
Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte
stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret.
Tidsavgrensede årsverk: Tallet er basert på alle medarbeidere med
tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være
vikarer for medarbeidere ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og
engasjementstillinger, samt lærlinger.
Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil
si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til
årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å
kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til
faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk.
Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av årsverk i løpet av perioden. Dette
inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn
(timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Av denne grunn er brutto
årsverk en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall
medarbeidere en kan telle på arbeidsplassen.
Årsverksanalyse Endringer fra 2013 til 2014 er forklart i tidligere rapporter. Antall faste
årsverk har vært svært stabilt i løpet av året, og er redusert med 0,6
årsverk. Brutto årsverk har økt med 6,6 i løpet av året.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 47
Personaldata Resultater
2013 2014 Endring % Faste årsverk 1 080,4 1 079,8 - 0,6 - 0,06 % Tidsavgrensede årsverk 161,0 158,2 -2,8 - 1,7 % Variable årsverk 179,4 189,4 10,0 5,6 % Brutto årsverk 1 420,8 1 427,4 6,6 0,5 % Sykefraværsprosent 8,0 7,8 - 0,2 - 2,5 %
Figuren under viser utviklingen på faste årsverk for hele kommunen.
Det er bevegelser i løpet av året på tidsavgrensede og variable årsverk, og
det er variable årsverk som er årsaken til økningen i brutto årsverk.
Kurvene under viser at disse årsverkene er i motfase. Det har vært en
sterk økning i variable årsverk (innleide timer), når tidsavgrensede årsverk
(midlertidige kontrakter) har vært redusert.
Side 48 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Den enkelte sektor og enhet forklarer sine disposisjoner. En forklaring er at
det ikke er klart nok at tidsbegrensede kontrakter kan nyttes fra ganske
tidlig i et sykefravær, fremfor timebaserte vikarer.
Det er viktig at ledere med personalansvar tidlig i et fravær undersøker og
estimerer fraværslengden. Dermed kan innleie på timebasis fra vakt til vakt
eller fra dag til dag unngås, og større stabilitet og kvalitet kan bli en effekt.
Dersom vi gjør om variable månedsverk til en beregnet årsvirkning per
måned, ser vi lettere omfanget av de variable årsverkene. I figuren ser vi
fasemønsteret tydelig for 2014. For de to foregående år er ikke mønsteret
like tydelig, blant annet fordi periodiseringen ikke var like presis da.
Vi ser at den mengden variable årsverk som ble benyttet i sommer tilsvarte
en årsvirkning på 280 årsverk, og det er høyt. Overtidsbruken er bare en
liten del av bildet som i de foregående år, og ikke tatt med i denne
rapporten, fordi overtid er ikke et hovedfokus. Det betyr at timebruken i
mindre grad er akutt, fordi den ikke utløser overtid.
Det er en målsetting å redusere både tidsavgrensede og variable årsverk,
fordi vi ønsker at våre faste medarbeidere er i arbeid hver dag, og innenfor
sin planlagte arbeidstid. På grunn av endringer i arbeidsmiljøloven kan vi
fra 2015 forvente krav om utvidede faste stillinger for fast ansatte som har
arbeidet i ikke navngitte vikariater og annet timelønnet merarbeid. For å
holde rammene på faste årsverk må i så fall enten bemanningstilpasninger
initieres, eller alternativt vil en utveksling mellom faste årsverk og variable
årsverk være en løsning.
Denne utvekslingen vil antagelig være billigere, sikre kvalifisert arbeidskraft
til tjenesteytingen, øke stabilitet og redusere fravær, slik at effekten er
bedre tjenester til en lik eller lavere kostnad. Et resultat vil altså kunne
være en vridning i brutto årsverk fra variable og tidsavgrensede til faste
årsverk, men uten at brutto årsverk øker. Et resultat av kravene vil være
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 49
større stillingsstørrelser for våre faste ansatte, i tråd med kommunens
målsetting. Et annet resultat av kravene vil innenfor helse- og
omsorgssektoren kunne være økt fleksibilitet ved at medarbeidere
kontraktsfestes til å arbeide i ulike avdelinger, eller på ulike enheter. Et
siste resultat av kravene er høyere kvalitet og lavere følt belastning ved
helgejobbing, fordi det er fast ansatte som i større grad arbeider helg,
gjennom kontraktsfestet høyere helgefrekvens enn hver tredje helg i tråd
med de krav som reises.
Detaljer i årsverksendringer finnes under den enkelte sektor og enhet,
også hvilke tiltak som må iverksettes for 2015.
Turnover og nye stillinger I løpet av året har 34 medarbeidere gått over på attføring eller
uførepensjon, det er 4 flere enn året før. 12 medarbeidere har valgt
avtalefestet pensjon (AFP), og 10 har gått over på alderspensjon
I løpet av året er det foretatt 30 nytilsettinger mot 55 året før.
Nytilsettingene fordeler seg slik på sektorene: 14 i helse- og
omsorgssektoren, 8 i samfunns- og miljøsektoren og 8 i kultur- og
oppvekstsektoren. Dette betyr at vi har en svært lav turnover, noe vi også
registrerer på gjennomsnittsalderen for medarbeiderne.
Sykefraværsanalyse Sykefraværet for 2014 er 7,8 prosent, og dermed noe lavere enn for 2013,
noe som er positivt. Det kan se ut til at sykefraværet har stabilisert seg,
under de rådende konjunkturer, på rundt 8 prosent. Det oppfattes
fremdeles som for høyt, samtidig er det viktig å se til sammenlignbare
kommuner.
Tabellen over viser sykefraværet fordelt på korttids- og langtidsfravær.
Sykefravær Korttid 1 – 16 dager
Langtid 17 dager og over
Januar 8,8 % 2,3 % 6,5 %
Februar 9,6 % 2,7 % 6,9 %
Mars 8,4 % 2,0 % 6,4 %
April 7,5 % 1,4 % 6,1 %
Mai 7,4 % 1,6 % 5,8 %
Juni 6,6 % 2,3 % 5,3 %
Juli 4,9 % 1,1 % 3,8 %
August 6,2 % 1,4 % 4,6 %
September 7,7 % 1,7 % 6,0 %
Oktober 7,8 % 1,8 % 6,0 %
November 8,8 % 1,9 % 6,9 %
Desember 9,4 % 1,9 % 7,5 %
Side 50 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, det vil si både egenmeldt
og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, står for
om lag 25 % av fraværet. Den relative andelen ser ut til å være en tanke
lavere mot slutten av året, ved innføring av verktøyet Personaloppfølging.
Det er likevel det lange fraværet som er til størst bekymring. Det er likevel
grunn til å tro at ved fortsatt godt og forsterket oppfølgingsarbeid vil
kommunen greie å stabilisere og forhåpentligvis holde sykefraværet på et
forholdsmessig lavt nivå.
Den komplette sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, det vil si
både egenmeldt og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16
dager, er 1,76 prosent. Langtidsfraværet, etter 16 dager og inn til 50 uker,
er på 6,42 prosent. Fordelingen av sykefraværet på kjønn viser at kvinner
har 8,73 prosent, mens menn har 5,76 prosent. Det har vært fokus på
sykefraværsoppfølging også i 2014. Nytt elektronisk verktøy for
sykefraværsoppfølging er innført. Opplæring av ledere er gjennomført
høsten 2014. Hensikten med systemet er å gi varsler til leder på gitte
oppfølgingstidspunkt, gi faglig veiledning, sikre systematikk og forenkle
oppfølgingsarbeidet. Systemet varsler også i forhold til ansatte som skal
følges opp forebyggende for å forhindre sykefravær
Dialogplassen og den tette kontakten enhetsledere og fagledere står for, er
en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Hensikten med Dialogplassen er at vi
så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, og få
den sykemeldte tilbake i jobb eller over i andre tiltak. Dialogplassen er blitt
en viktig del av det bedriftsinterne attføringsarbeidet i kommunen, og bidrar
til raskere avklaringer og færre medarbeidere som går over på
arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår. Dette betyr at folk
raskere er tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før
sykemelding som en del av det forebyggende arbeidet. Totalt er det
behandlet 93 saker. Intern omplassering av medarbeidere på bakgrunn av
helseutfordringer til nytt ordinært arbeid er 3, mot 6 året før. Det har blitt
færre omplasseringer internt i kommunen. De feste sakene greier vi å løse
på arbeidsplassen ved hjelp av tilrettelegging, kombinert med NAV-tiltak
og tett oppfølging av leder.
Det pågår jevnlig arbeid på de ulike arbeidsplasser for å redusere
sykefraværet. Det har vært gjennomført flere risikovurderinger og
kartlegging av arbeidsmiljø for å iverksette målrettede tiltak.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 51
Sammenligning med andre kommuner
Kommunens fravær sammenlignes her med andre kommuner. Det finnes
ikke en presis statistikk kommuner i mellom, fordi det er ulikt hva som
registreres. I Grimstad har vi over flere år arbeidet for riktigst mulig
registrering av absolutt alt fravær. Dette betyr at vi kan ligge noe høyere i
prosent enn kommuner som ikke har utviklet den samme systematikken.
For perspektivets skyld følger en figur med sykefraværstall fra større
kommuner nær oss, som likevel ikke er direkte sammenlignbare, og et
tilfeldig utvalg av kommuner fra kommunegruppe 13 som er mer
sammenlignbare. Tallene er ikke våre egne, men er hentet fra KS. (For
enkelte målepunkt mangler data for enkelte kommuner, dataverdier er da
estimert i figuren.)
Det er svært interessant at kun Mandal, en kommune på cirka 2/3 av
Grimstads størrelse, har lavere sykefravær. Ellers ser vi at kommunene i
kommunegruppe 13 ligger mellom 2 og 5 prosent over Grimstad i
sykefravær.
Ved innføring av verktøyet «iTet» personaloppfølging i 2014 har
kommunen sørget for et mer robust oppfølgingsregime. Gjennom dette
verktøyet kreves det at lederne er så tett på som de skal være. Det følger
ikke merarbeid med dette verktøyet – dersom lederne har gjort det de skal
tidligere. Når konjunkturene endrer seg, vil verktøyet bidra til å holde fokus
på oppfølging av medarbeidere, og dermed redusere påvirkningen på
sykefraværet.
Det er gledelig at hele 20 enheter og ansvarsområder har et
sykefraværstall på under det nasjonale måltallet på 5,6 prosent. Det er kun
7 enheter med sykefravær på over 10 prosent, og det er til sammen 17
enheter som er med på å trekke gjennomsnittet over 7,8 prosent. 25
enheter har redusert sitt fravær i løpet av 2014, og kun 7 enheter økte
sykefraværet med over 3 prosent mens 10 hadde en lavere økning.
Det er en del sammenfall av virksomheter med høyt og stigende fravær.
Det er kun to enheter med høyt fravær som har fått til en reduksjon, og det
er avdeling Grom på Frivolltun og Langemyr skole. Videre for de større
enhetene har hjemmetjenesten et redusert fravær på omtrent 9 prosent.
Både Feviktun og boveiledertjenesten har et meget høyt og stigende
fravær, og det samme gjelder Berge gård. Frivolltun, utenom Grom, har et
imponerende lavt og synkende sykefravær på kun 4,9 prosent. For de
mindre enhetene har både Grimstad barnehage og Eide skole et høyt og
stigende fravær. En skal være forsiktig med å anvende sykefraværstall
som harde måltall på små virksomheter med færre enn 50 medarbeidere,
fordi et sykdomstilfelle vil gjøre stort utslag på prosenten. Det synes å
være riktig og viktig at kommunens ledelse fra rådmann, via
kommunalsjefer og til enhetsledere, har et fokus på oppfølging og tidlig
intervensjon og tilrettelegging. Dette er muliggjort gjennom verktøyet for
personaloppfølging.
Side 52 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Kostnader ved sykefravær
Sykefravær er en kostnad for kommunen. Nøyaktig hva sykefravær koster
finnes det mange beregningsmåter for, og det er mange forutsetninger
som påvirker resultatet. Vi har valgt å vise beregning ved hjelp av modellen
til KS. Det er lagt inn tall relativt til sykefraværet i 2013 på 8,0 prosent og
2014 med 7,8 prosent.
Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir
utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen
arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt alt
arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og
arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og
modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene
som framkommer er altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap.
Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap.
Vi ser at det er kostnadsbesparelser å hente ved en reduksjon av spesielt
korttidsfraværet. Igangsetting av Itet Personaloppfølging, med varsler og
systematikk på all sykefraværsoppfølging, er blant annet et tiltak for
reduksjon av fravær.
Regnestykkene i modellene viser at med en reduksjon i sykefraværet på
0,2 prosent har kommunen spart 500 000 kroner.
Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell
Kommunenummer/-navn 0904 Årsverk: 1240
Sektor Alle Totale kostnader
Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 %
Arbeidsgiveravgift 12,6 %
Sykefravær i alt i % 7,80 %
Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 58,4 mill. kr.
Kostnader for arbeidsgiver 22,6 mill. kr. 14,1 mill. kr. 8,5 mill. kr.
Kostnader for staten 35,8 mill. kr. 35,8 mill. kr.
Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,88 %
14,1 mill. kr.
Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 5,92 %
8,5 mill. kr. 35,8 mill. kr.
Kostnader som ikke blir refundert:
-pensjonskostnader
-arbeidsgivertavgift av feriepenger
og pensjon
-sykepenger utover 6g
-feriepenger av lønn utover 6g
-feriepengeavsetning av lønn inntil 6G
utover 48 sykefraværsdager
Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data)
Grimstad kommune
Kostnader
Kostnader
Sykefravær i
prosent innenfor og
utenfor
arbeidsgiver-
perioden
Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær -
men er ikke nøyaktig.
Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under
Folketryglovens §8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager
og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen
sykefraværsprosent enn gjennomsnittet.
Kostnader for
staten
pr. år i millioner
kroner.
i
arbeidsgiverp
erioden.
utenfor
arbeidsgiver
perioden
Kostnader for arbeidsgiver
Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell
Kommunenummer/-navn 0904 Årsverk: 1240
Sektor Alle Totale kostnader
Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 %
Arbeidsgiveravgift 12,6 %
Sykefravær i alt i % 8,00 %
Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 59,9 mill. kr.
Kostnader for arbeidsgiver 23,1 mill. kr. 14,4 mill. kr. 8,7 mill. kr.
Kostnader for staten 36,7 mill. kr. 36,7 mill. kr.
Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,93 %
14,4 mill. kr.
Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 6,07 %
8,7 mill. kr. 36,7 mill. kr.
Kostnader som ikke blir refundert:
-pensjonskostnader
-arbeidsgivertavgift av feriepenger
og pensjon
-sykepenger utover 6g
-feriepenger av lønn utover 6g
-feriepengeavsetning av lønn inntil 6G
utover 48 sykefraværsdager
Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data)
Grimstad kommune
Kostnader
Kostnader
Sykefravær i
prosent innenfor og
utenfor
arbeidsgiver-
perioden
Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær -
men er ikke nøyaktig.
Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under
Folketryglovens §8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager
og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen
sykefraværsprosent enn gjennomsnittet.
Kostnader for
staten
pr. år i millioner
kroner.
i
arbeidsgiverp
erioden.
utenfor
arbeidsgiver
perioden
Kostnader for arbeidsgiver
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 53
Det vil være feil å forskuttere store innsparinger knyttet til sykefravær de
kommende år. Det er riktigere å se på fraværet som rimelig stabilt, og at
ressurser som medgår til personaloppfølging og utøvelse av ledelse er en
lav alternativ kostnad til et langt høyere sykefravær. Følgelig vil det å
senke kravene til oppfølging av medarbeidere kunne føre til langt høyere
kostnader for kommunen. Det er kostnadsbesparelser å hente ved en
reduksjon av spesielt korttidsfraværet. Igangsetting av verktøy for
sykefraværsoppfølging, med varsler og systematikk på all
sykefraværsoppfølging, er blant annet et tiltak for reduksjon av fravær.
Kjønns- og alderssammensetning
Det er svært stabile tall på både fordeling mellom kjønns- og
alderssammensetningen for kommunens medarbeidere. Dette gir seg
utslag i at vi øker i lønnsutgifter på grunn av ansiennitet og opprykk i
minstelønnstabellen.
HMS Godt og systematisk HMS-arbeid er et viktig forebyggende tiltak. AMU
fungerer godt og er revitalisert over de siste årene, og en fullstendig HMS-
rapport er behandlet der. Det er 40 ulike verneområder i kommunen, og et
aktivt hovedverneombud som arbeider meget godt. Vernerunder er
gjennomført i alle enheter i løpet av året.
Det har vært gjennomført grunnopplæring i HMS-arbeid (”40-timers kurs”)
for ledere og verneombud, i tillegg til temakurs innen HMS og arbeidsmiljø.
Det er meldt om 27 yrkesskader/-sykdom i løpet av 2014, hvorav 9 saker
er sendt til NAV. Heldigvis er det ingen alvorlige ulykker. Samtidig er det
meldt inn mange uønskede hendelser i kommunens HMS-kvalitetssystem,
og det er bra fordi vi da får mulighet til å iverksette korrigerende tiltak. Det
er flest meldinger om vold og/eller trakassering, med hele 941 hendelser.
De aller fleste av disse gjelder forhold våre medarbeidere er utsatt for fra
våre brukere. Dette viser også betydningen av kommunens betydelige
satsning på håndtering av utfordrende atferd (HUA). Meldingene omfatter
alt fra spytting og munnbruk mot medarbeidere, til skremmende
opplevelser. Helse- og omsorgssektoren, spesielt boveiledertjenesten, har
flest hendelser, selv om de også forekommer i de andre sektorene. Alle
rapporterte uønskede hendelser blir fulgt opp med tiltak på egen
arbeidsplass. Ledere og medarbeidere har blitt fulgt opp, og
vernetjenesten har vært involvert. Det er blitt gitt opplæring, veiledning og
oppfølging av bedriftshelsetjenesten og andre i forhold til utfordringene
medarbeiderne står overfor.
Side 54 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Status for de store investeringsprosjektene
Landviktun 16 Byggearbeidene på Landviktun 16 ble avsluttet høsten 2013, og bygget ble
deretter overlevert og tatt i bruk. En mindre reklamasjonssak pågikk våren
2014. I desember 2014 ble prosjektet Landviktun 16 avsluttet med et
byggeregnskap på kr. 32 572 340,- inkl. mva. Dette er et mindreforbruk på
kr. 1 327 660,- inkl. mva i forhold til budsjett.
Fevik skole
Nyttår 2014 kunne Fevik skole flytte inn i nye lokaler etter en periode i
midlertidige lokaler. Byggearbeidene ble avsluttet før jul 2013, og dette er
det største investeringsløftet som er tatt i Grimstad kommune. Prosjektet
ble sluttført til riktig tid og innenfor vedtatt kostnadsramme.
11. mars 2014 ble den nye skolen utsatt for betydelig vannskade, etter at
42 000 liter vann rant ut fra en brannslange som løsnet i 3. etasje.
Forsikringssaken kom på om lag 10 millioner kroner.
Sluttrapport for prosjektet ble fremlagt for kommunestyret i februar 2015.
Prosjektet ble avsluttet med et byggeregnskap på kr. 220 129 343,- inkl.
mva. Dette er et mindreforbruk på kr. 609 257,- inkl. mva i forhold til
budsjett.
Parkering i fjell Kommunestyret vedtok i møte 27. august 2012 at parkeringshuset i
Vardeheia skal bygges ut og driftes i kommunal regi.
Anbudskonkurransen ble utlyst våren 2013. Entreprenør ble valgt i oktober
2013, og arbeidene i Vardeheia startet opp i februar 2014. Prosjektet
følger økonomi- og framdriftsplan, og skal etter denne planen være fullført
sommeren 2015.
Nytt bibliotek I februar 2014 gjorde kommunestyret vedtak om kjøp av post/politigården,
Storgata 3. I møte den 1. september 2014 vedtok kommunestyret
totalrammen til nytt bibliotek på 75 millioner kroner. Arbeidet med
konkurransegrunnlag ble gjennomført høsten 2014, og utlysning av
totalentreprise på prosjektet ble utsendt i november 2014. Fristen for
anbud går ut i mars 2015.
Kommunestyret gjorde i sak 112/12 og senere i sak 23/14 vedtak med
sikte på at nytt bibliotek skulle være på plass til Grimstads 200 årsjubileum
i 2016. Ved utgangen av 2014 ble kommunestyret orientert om at en slik
fremdrift ikke lenger ville være oppnåelig.
Dømmesmoen – ombygging Vedtaket om kjøp av Dømmesmoen i budsjett 2012 innebar et
ombyggingsprosjekt for å tilpasse lokaler til kommunal bruk. Ombyggingen
ble vedtatt i budsjettet for 2013, med en ramme på 7,5 mill kroner.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 55
Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i henhold til fremdriftsplanen, og bygget
er tatt i bruk. Prosjektet hadde en budsjettramme på kr 7,5 mill. Endelig
sluttrapport utarbeides innen 1. tertialrapport 2015.
Ibsenhuset - rehabilitering
Det ble avdekket store råteskader i bærende konstruksjoner i bygget, og
etter befaring ble det anbefalt å utføre en antikvarisk rehabilitering.
Investeringen ble vedtatt i budsjettet for 2014. Det ble også budsjettert
med et forventet tilskudd fra staten til dette prosjektet. Formannskapet ba i
sak PS 15/14 om at arbeidet ble påbegynt innenfor netto ramme etter
tilskudd. Etter dette ble arbeidende igangsatt. I rådmannens forslag til
budsjett ble det orientert om at det har blitt søkt om midler gjennom Norsk
Kulturminnefond. Søknaden ble ikke innvilget, og kommunen må dermed
stå for finansieringen av prosjektet. Arbeidene startet i november 2014.
Ibsenhuset vil på grunn av rehabiliteringsarbeidene holdes stengt i
sommersesongen 2015.
Kvalifiseringstjenesten – innvendig ombygging, ny
løfteplattform og offentlige pålegg
Innvending ombygging ble ferdigstilt sommeren 2014. Noen brannpålegg
gjenstår, og prosjektet blir endelig ferdigstilt innen våren 2015. På grunn av
manglende midler i prosjektet, er utbedring av ventilasjonsanlegget utsatt,
og tas som eget investeringsprosjekt.
Langemyr skole – basseng Kontrakt for riving av eksisterende basseng er inngått. Skisser av nytt
bassenganlegg er godkjent i AMU. Prosjektet er under planlegging for
anbudsutslysning.
Boliger til bostedsløse
Anbudskonkurransen er avgjort og det er valgt leverandør.
Kommunestyret vedtok i møte 01.09.2014 (PS 14/136) at fire nye boliger
plasseres på kommunal grunn ved rådhuset. Den tiltenkte plasseringen
måtte endres i KS møte 08.12.2014, men en arbeider fortsatt for en
løsning på kommunal grunn i nærheten av rådhuset. Fremdriften på
prosjektet går så raskt som mulig, samtidig som en tar hensyn til lovens
krav i forbindelse med søknadsprosesser osv.
Alternativ energi, Levermyr
Kommunestyret vedtok i møte 31.03.2014 at det skal brukes flis til
oppvarming av kunstgressbanen, Grimstad skole og Jappa skole.
Kostnadsrammen for prosjektet ble i budsjettet for 2014 redusert med kr.
1,5 mill. Lokalisering for flisfyringsanlegget er valgt, og frist for
anbudskonkurransen er satt til 1. april 2015. Prosjektet skal etter
framdriftsplanen være gjennomført i 2015.
Grunnvarmeanlegg, Landvik Som det ble meldt i rådmannens budsjettforslag for 2015, har
grunnvarmeanlegget på Landvik blitt skjøvet noe ut i tid.
Prøveboring/prøvepumping vil bli gjennomført våren 2015. Dette vil kunne
gi viktige svar både på kapasitet på et framtidig anlegg og kostnader ved
etablering. Rammen for prosjektet er i budsjettet satt til kr. 7 mill.
Grimstad kulturhus, lydanlegg og stoler Nytt lydanlegg var ferdig installert før kortfilmfestivalen. Oppgradering av
Catilina inkludert nye stoler er gjennomført i henhold til fremdrift. Det er
dukket opp noen overskridelser i prosjektet grunnet LED-belysning,
belysning på trappeneser, lerret og høytaleroppheng. Prosjektet har
mottatt 2 millioner kroner i spillemidler fra fylket.
Side 56 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Status IKT og mobildekning
IKT-strategisk plan for perioden 2014-17 ble vedtatt i kommunestyret i
desember 2013. Selve planen ligger tilgjengelig i kommunens
internettportal1. Denne statusrapporten tar utgangspunkt i mål definert i
IKT-planen. Planen er delt inn i følgende hovedelementer:
1. Tjenester til innbyggere og næringsliv 2. Intern effektivisering 3. Kvalitetsutvikling
Status gjelder for desember 2014. Tiltak som medfører kostnader er
innarbeidet i budsjettplan for kommende periode.
Tjenester til innbyggere og næringsliv
MÅL: Grimstad kommune skal utvide og forbedre det digitale
tjenestetilbudet. Innbyggere og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikret
informasjon gjennom et bedre og raskere møte med kommunen.
1 IKT-strategisk plan, se: http://www.grimstad.kommune.no/Nyheter/IKT-strategi-for-Grimstad-kommune-2014-2017/
Tiltak: Det digitale tjenestetilbudet skal utvikles videre gjennom
fellesprosjekt innenfor IKT Agder-samarbeidet.
Status: Det arbeides med nye løsninger for e-dialog og automatiske
svartjenester. Som en del av dette arbeidet planlegges det innkjøp av
ny publiseringsløsning i 2015.
Tiltak: Prosjektet ”Mine eiendommer” skal gi en hensiktsmessig og
samlet oversikt over planer, kart, gebyrgrunnlag og saksbehandling
knyttet til egne eiendommer.
Status: ”Mine eiendommer” ble videreutviklet i 2014, og det
planlegges lansering av ny versjon med utvidet funksjonalitet våren
2015.
Tiltak: Det skal gis innsyn i fulltekstdokumenter i kommunes
postjournal via internett (per 2013 er det kun tilgang til emne/tittel på
sakene).
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 57
Status: Før dette kan settes i drift må det etableres bedre sikkerhet
rundt sensitive dokumenter, f.eks. elevinformasjon. Deler av dette
kom på plass høsten 2014. Det arbeides videre med en løsning for
dette i 2015.
Tiltak: Videreføre arbeidet med forbedring av innhold og sideoppsett
på kommunens internettsider.
Status: Det pågår et kontinuerlig arbeid med dette.
MÅL: Det skal være en brukervennlig og sikker pålogging til kommunes
IKT-løsninger for innbyggere og næringsliv.
Tiltak: Elektroniske nett-tjenester kobles til nasjonal standard for
innlogging, som MinID, bankID eller tilsvarende (ID-porten).
Status: MinID er i bruk for enkelte tjenester i Grimstad kommunes
webportal, eks. "Mine eiendommer".
MÅL: 25 % av alle byggesaker skal håndteres via automatisert
saksbehandling.
Tiltak: Utvikle kommunens fagsystemer for automatisert
saksbehandling.
Status: Dette er i planleggingsfasen.
MÅL: En elektronisk kommunikasjonsform skal være førstevalget for
innbyggere og næringsliv i Grimstad kommune.
Tiltak: Innføre flere elektroniske skjema og søknadsløsninger.
Status: Det pågår et kontinuerlig arbeid med dette.
Tiltak: Utvikle og forbedre kommunens innbyggerportal på internett.
Status: Det pågår et kontinuering arbeid med dette.
Sentraladministrasjonen ved kommunikasjons- og
digitaliseringsavdelingen har overordnet redaktøransvar for
webportalen. Den enkelte enhet har ansvar for innhold på websider
knyttet til enheten.
Tiltak: legge til rette for bruk av digital postkasse for innbyggere, etter
modell av f.eks. ”svar-ut”-prosjektet.
Status: ”Svar-UT”2 ble i desember 2014 tatt i bruk i test. Svar-UT-
løsningen leveres av KS og har følgende prinsipp: innbygger/bedrift
mottar SMS fra Altinn3 om at det er kommet et brev fra kommunen.
Man må så logge inn på Altinn.no for å lese meldingen/brevet. Er ikke
meldingen åpnet i Altinn innen en gitt tid, vil det automatisk bli sendt
ut et brev i papirformat til mottakeren. Det arbeides videre med
innføring av denne løsningen i 2015.
2 Hva er Svar-Ut: http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/KS-IKT-forum/KommIT/KS-KommIT-legger-til-rette-for-digital-post-gjennom-SvarUt/ 3 Altinn: https://www.altinn.no/no/
Side 58 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Tiltak: E-faktura fra Grimstad kommune skal etableres som standard
løsning. Det skal være mulig å få faktura i papir for de som ønsker
det.
Status: Følgende løsning ble innført i 2014: kunden mottar i første
omgang en papirfaktura. På denne gis det tilbud om e-faktura. De
fleste betaler faktura selv i nettbanken, og vil da få nytt tilbud om e-
faktura-avtale og avtalegiro. Kunden bestemmer altså selv hva slags
løsning som skal benyttes. Velges e-faktura faller løsning for
papirbasert utsending bort. Velger man avtalegiro uten e-faktura blir
det sendt et varsel i papir, men selve betalingen går automatisk. Dette
var standard for banktjenester per 2014. Det arbeides videre med
mulige løsninger fra 2015.
Intern effektivisering
MÅL: Antall telefonhenvendelser til kommunen skal reduseres med 25 %,
og antall oppmøtehenvendelser til kommunens sentralbord skal reduseres
med 25 %.
Tiltak: Videreutvikle og utvide innhold og tilbud i innbyggerportalen på
internett. Legge til rette for elektronisk kommunikasjon med
innbyggere. Proaktiv informasjon om kommunens web-baserte tilbud
til innbyggere.
Status: Det arbeides konkret med e-kommunikasjon i plansaker og
saker knyttet til plan- og bygningsloven, som står for en stor del av
kommunens henvendelser. Det legges opp til bruk av epost og «Svar-
UT», se tiltak over.
MÅL: Kostnader til reise og opphold skal reduseres med 25 %.
Tiltak: Innføre IKT-baserte løsninger for videokonferanse og
samhandling/dokumentdeling.
Status: Løsning for videokonferanse og samhandling ble innført
2014.
Tiltak: Utvide bruk av e-læringsløsninger.
Status: Det planlegges utskifting/oppgradering av flere større
fagsystem i perioden fra 2015. Ved innføring av disse vil e-læring
være et sentralt element.
MÅL: Kostnader til utskrift/trykk/kopiering skal reduseres med 50 %.
Tiltak: Behovsvurdering av maskinvare for utskrift og kopiering.
Utarbeide en plan for reduksjon av antall print/kopi-maskiner.
Status: Gjennomført for Rådhuset 2014. Kostnadsreduksjon blir i
hovedsak hentet ut i form av redusert antall utskrifter/kopier og
omlegging av rutiner.
Tiltak: Plan for redusert papirforbruk. Dette skal sees i sammenheng
med kommunens arbeid med miljøfyrtårnsertifisering.
Status: Tiltaket følges opp som del punktet over.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 59
MÅL: Grimstad kommune skal synliggjøres som en innovativ kommune.
Grimstad kommune skal ta initiativ til å etablere en lokal arena som legger
til rette for innovasjon.
Tiltak: Innovasjonsdagen videreutvikles internt i organisasjonen.
Status: Fokus på innovasjon og nyutvikling er sentralt i arbeidet både
internt og innenfor IKT Agder-samarbeidet.
Tiltak: Grimstad kommune arrangerer IKT-innovasjonsdag på
regionalt nivå (Agder).
Status: Planlegges 2015.
Tiltak: Utvide samarbeidet med Universitetet i Agder (UiA), IKT
Agder, Østre Agder og det lokale IKT-fagmiljøet i næringslivet med
tanke på nytenking og innovasjon.
Status: Det samarbeides med UiA i forhold til studentoppgaver.
MÅL: Elever ved skolene i Grimstad utvikler gode kunnskaper, ferdigheter
og holdninger til bruk av digitale verktøy.
Delmål: Skolene i Grimstad har en felles strategi for utvikling av
elevenes digitale ferdigheter.
Status: Plan og verktøy for arbeidet med digitale ferdigheter i skolen
ble anskaffet og tilpasset høsten 2014. Se løsningen her:
http://agder.iktplan.no
Delmål: Skolene har utstyr, programvare og infrastruktur som legger
til rette for god pedagogisk bruk av digitale verktøy.
Status: Arbeid med anskaffelse av nytt fagsystem for skolens
administrasjon startet opp i 2014, dette videreføres i 2015. Det
foreligger en egen plan for utskifting og oppgradering av elev- og
lærer-PC’er. Det ble i 2014 gjennomført en oppgradering av løsninger
for trådløst nettverk på skolene. Driftssituasjonen er stabil, og det er
lite feilmeldinger. Det er ekstra beredskap mht. IKT-løsninger i
forbindelse med heldagsprøver og eksamen.
Delmål: Skoleansatte er trygge og kompetente brukere av digitale
verktøy, pedagogisk programvare og IKT-baserte skolesystemer.
Status: Det har også i 2014 vært avholdt samlinger og workshops for
ulike roller ved skolene (IKT-koordinatorer, superbrukere i It’s
Learning, skolesekretærer), for bruk av It’s Learning,
skoleadminstrativt system og Feide (nasjonal løsning for innlogging
på skolenes ressurser).
MÅL: IKT skal legge til rette for automatisering og effektivisering av
arbeidsrutiner.
Tiltak: Ved innføring av nye IKT-løsninger skal det benyttes modeller
som tydelig beskriver arbeidsflyt og ansvarsfordeling, såkalt
prosessmodellering.
Status: Dette er standard for alle fellesprosjekt innenfor IKT Agder-
samarbeidet.
Side 60 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Tiltak: Vurdere fellesløsninger innenfor IKT Agder-samarbeidet.
Kommunene er etter en lengre prosess nå relativt sett like på IKT-
faglig løsning på større fagsystem, og samarbeidet på flere
fagområder kan utvides med tanke på å hente ut gevinster i forhold til
drift og arbeidsrutiner.
Status: Et §27-samarbeid med Arendal kommune på funksjoner
innenfor sak/arkiv, regnskap og lønn ble utredet i 2014. Samarbeidet,
kalt Agder kommunale støttetjenester (AKST), gikk i drift januar 2015,
og er lokalisert i Terje Løvåsvei 1 i Grimstad.
MÅL: Grimstad kommune skal ha kostnadseffektive, stabile og
funksjonelle driftsløsninger for IKT
Tiltak: Det skal gjennomføres markedsvurdering av kostnader knyttet
til IKT Agders leveranser (”benchmark”).
Status: Det ble gjennomført IKT-benchmark i 2013, ref. egen sak4 til
kommunestyret.
Ny benchmark vil bli gjennomført i løpet av planperioden 2014-17.
Tiltak: Grimstad kommunes driftskostnad per IKT-enhet (dvs. PC,
IKT-brukertilgang eller andre enheter som dette beregnes ut fra) skal
reduseres årlig med 3 %.
Status: IKT Agders stykkpris på drift per PC/enhet har gått ned
tilsvarende målsetningen. Totale IKT-driftskostnader er ikke redusert
4 IKT-benchmark 2013; se tredje kvartalsrapport 2013, side 23: http://www.grimstad.kommune.no/Documents/%C3%98konomi/Kvartalsrapporter/2013/3%20kvartal%202013.pdf
tilsvarende. Dette har bl.a. med at antall driftsenheter (dvs. PC-er,
antall brukere totalt sett, og antall brukere per fagsystem) har økt. En
nærmere utredning rundt kostnadsnivå er naturlig å ta som del av en
ny «benchmark», se tiltak over.
Tiltak: Vurdere bruk av skytjenester i samarbeid med IKT Agder og
IKT Agders eiere.
Status: Generelt benyttes det skytjenester i liten grad i dagens
driftskonsept. En tjeneste for datalagring i skyen benyttes i skolene
(It’s learning)5. Løsningen gjør at elever kan få tilgang til løsningen via
internett, og også foreldre kan logge seg på It’s learning hjemmefra.
Fra 2015 er det aktuelt å vurdere bruk av skytjenester for kontorstøtte
(f.eks. Office 365)6. Dette må sees i sammenheng med vedtak i
kommunestyret desember 2014 på en utredning av mulig bruk av
annen programvare enn Microsoft. Dette blir besvart som egen sak i
løpet av 2015.
I løpet av 2015 vil det bli arbeidet med kravspesifikasjoner for
oppgradering og evt. utskifting av flere større fagsystem: sak- og
arkivløsninger, lønn/økonomi (ERP)7 og portal. Leverandører vil bli
forespurt om skybaserte løsninger for dette.
Tiltak: Innen utgangen av 2014 skal det foreligge en vurdering av
tekniske og økonomiske utfordringer knyttet til at det på alle enheter i
kommunen skal være mulig for besøkende, ansatte og brukere å
5 It’s learing, for nærmere info se: http://www.itslearning.no/ 6 Nærmere info: http://en.wikipedia.org/wiki/Office365 7 Definisjon se http://no.wikipedia.org/wiki/ERP
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 61
koble seg på kommunens åpne nett med eget utstyr (BYOD)8. For
skole skal det også utredes om ansatte og elever kan bruke løsningen
til å logge på sin brukerkonto og få tilgang til sine ressurser med eget
utstyr når de er på skolen.
Status:
Trådløst gjestenett er tilgjengelig på i hovedsak alle kommunale
enheter og bygg. Flere enheter har full dekning med hensyn til
gjestenett (rådhuset, Feviktun, og de fleste skolene). På gjestenettet
får man kun tilgang til internett. Skal ansatte logge på kommunens
fagsystemer må man enten logge på ansattnettet, eller gå via en egen
sikker pålogging som krever lisens og programvare. Ansattnett er av
sikkerhetsgrunnet ikke åpnet for privat utstyr.
Elever og ansatte på skolene: Alle skoler har trådløse nett for ansatte,
elever og gjester. Gjestenettet for skolene er i dag først og fremst
tiltenkt utstyr som ikke kan få tilgang i ordinært elev- eller ansattnett:
Nettbrett, private hjelpemiddelpc-er, pc-er tilhørende studenter i
praksis, samt gjester som trenger tilgang til nett i forbindelse med leie
av lokaler på ettermiddags-/kveldstid. Elever skal etter lovverket ha
dekket skolemateriell og utgifter til undervisning av skoleeier, og det
er derfor i dag svært få private hjelpemiddelpc-er i bruk. Med dagens
driftsløsning knytter det seg også en del både tekniske og
pedagogiske utfordringer til utstrakt bruk av private elevpc-er på
skolene, blant annet er det ikke mulig å styre Internett-tilgangen på
disse under prøver m.v. slik en kan med ordinære elevpc-er, og det er
ikke all skoleprogramvare som er lisensiert til bruk på private pc-er.
Skolene har ut fra pedagogiske hensyn valgt ulike tilnærminger til
elevers bruk av mobiltelefoner på skolen. De trådløse nettene på
skolene ble kraftig oppgradert og utvidet for et par år siden, men de er
8 BYOD = Bring your own device, altså: ta med ditt eget utstyr. Prinsippet for BYOD er at det må være mulig å koble seg på et trådløst nett og få tilgang til de nødvendige ressursene, normalt via internett.
fortsatt ikke dimensjonert for en utstrakt bruk av privat utstyr i tillegg til
skolens pc-er. Det vil derfor også være et kostnadsspørsmål om en
skal gi fri tilgang til trådløst gjestenett på skolene for både private pc-
er, nettbrett og mobiltelefoner.
Alle lærere har bærbar pc gjennom kommunen. En nærmere
utredning om bruk av privat pc for lærere i kommunens åpne nett
anses derfor ikke som nødvendig. Ansatte kan logge inn på
kommunens nett hjemmefra, men dette krever en egen lisens, som
ikke er standard. Alle lærere har epost-tilgang hjemmefra (Microsoft
webmail).
Brukerkonto: Både elever og ansatte kan logge inn på nettbaserte
læringsressurser kommunens epost med privat utstyr hjemme og
utenfor kommunens nett. De får i dag ikke tilgang til
hjemmeområder/fellesområder på server hos IKT Agder uten å bruke
kommunens utstyr i kommunens nett.
Dagens driftsløsning i elevnettet er under utredning, og det vil i løpet
av 2015 bli utredet muligheter for fremtidige løsninger innenfor IKT
Agder-samarbeidet. Dette vil kunne gi nye muligheter for pålogging og
tilganger, både i kommunens nett, og hjemmefra.
Intern effektivisering MÅL: Ledelsen skal ha IKT-verktøy som leverer tydelige styringsdata på
økonomi, kvalitet, produktivitet og måloppnåelse. Dette skal bidra til gode
planleggings- og beslutningsprosesser.
Tiltak: innføre IKT-løsninger som gir ledere god oversikt og
styringsmulighet. Grunnlagsdata skal hentes ut fra ulike fagsystem og
presenteres helhetlig på en overordnet og oversiktlig måte.
Side 62 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Status: Det ble i 2014 påbegynt evaluering av dagens fagsystem for
økonomi, lønn og HR (personal). Det arbeides videre med dette i
2015. Det kan være aktuelt å videreføre dagens system (Agresso) og
eventuelt oppgradere dette til en nyere versjon, eller å bytte system.
Dette blir en kost-nytte-vurdering.
MÅL: Kommunen skal videreutvikle tilgjengelighet på medisinsk
dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Tiltak: Videreføre meldingsutvekslingsprosjektet i samarbeid med
Østre Agder og SSHF.
Status: Det ble i 2014 tatt i bruk elektroniske meldinger som standard
mellom kommunens omsorgstjeneste og legekontorer/sykehus. Det
arbeides videre med en løsning for andre kommunale avdelinger i
2015.
Løsning med håndholdt dataenhet (mobiltelefon) for ansatte i
omsorgstjenester gikk fra prosjekt til drift i 2014. Løsningen fungerer
godt og vil bli videreutviklet. Det planlegges flere nye IKT-
innovasjonsprosjekt innenfor helse- og omsorgssektoren i 2015 i
samarbeid med UiA, SSHF og Østre Agder.
MÅL: Ansatte i Grimstad kommune skal besitte god IKT-kompetanse
Tiltak: Det skal utarbeides en plan for kurs i viktige fagsystem.
Status: På bakgrunn av utarbeidet plan ble det gjennomført kurs i
basis IKT-ferdigheter i 2014; Word, PowerPoint, Excel. Innenfor helse
og omsorg gjennomføres det jevnlig kurs for ansatte i fagsystemet
(Gerica).
Tiltak: IKT-kompetanse hos nytilsatte skal kartlegges, og det skal
tilbys en tilpasset opplæring i de fagsystem kommunens benytter.
Status: Ved tilsettinger er IKT-kompetanse et sentralt element som
blir vurdert. Det gjennomføres opplæring i fagsystem for nye tilsatte.
Tiltak: Etablere kursrom for IKT på Dømmesmoen.
Status: Etablert og tatt i bruk 2014.
Tiltak: E-læringskurs skal benyttes for ansatte.
Status: Dette ble i noen grad tatt i bruk i 2014.
Tiltak: Bevisstgjøring i forhold til informasjonssikkerhet, årlig
informasjonskampanje.
Status: Informasjon knyttet til informasjonssikkerhet distribueres
jevnlig på e-post og i ansatteportalen. Informasjon blir også gitt på
enhetsledermøter.
MÅL: Innbyggere og næringsliv skal ha tillit til at Grimstad kommune
behandler informasjon på en sikker og korrekt måte.
Tiltak: Kurs i informasjonssikkerhet for ansatte.
Tiltak: Informasjon på ansatteportalen om sikkerhet.
Tiltak: Risiko- og sårbarhetsanalyser årlig av sentrale fagsystem
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 63
Tiltak: Innføre sertifiseringsordninger i IKT-opplæring som gis til
ansatte.
Status: Dette er et kontinuerlig pågående arbeid, som også er knyttet
til tilsyn og revisjon. I forbindelse med tilsyn fra Datatilsynet ble rutiner
og prosedyrer knyttet til behandling av personinformasjon for elever
gjennomgått spesielt i 2014.
MÅL: IKT-samarbeidet med Universitetet i Agder skal videreutvikles
Tiltak: Det skal legges til rette for at UiA kan teste ut nye e-løsninger
på kommunens institusjoner.
Tiltak: Det skal legges til rette for at studenter kan delta i praksis- og
opplæringsøyemed i Grimstad kommune.
Tiltak: UiA skal inviteres til å delta i nye e-læringsprosjekt.
Status: Det er et tett samarbeide med UiA innenfor helse- og
omsorgssektoren, for eksempel innenfor velferdsteknologi. Det legges
opp til at dette samarbeidet videreføres og utvides.
Tiltak: Studentnett skal være tilgjengelig i Grimstad sentrum.
Status: Studentnett ble i 2014 tilgjengelig på enkelte steder i
Grimstad sentrum. Prosjektet er rapportert som egen sak til
kommunestyret.
MÅL: Grimstad kommune skal bidra i arbeidet med IKT-standarder for
offentlig sektor.
Tiltak: Grimstad kommune skal være representert i regionale og
nasjonale fora hvor IKT er tema, på politisk og administrativt nivå.
Status: Grimstad kommune var i 2014 - gjennom IKT Agder-
samarbeidet - delaktige i KS’ digitaliseringsarbeid for kommunal
sektor: KommIT. Se http://www.ks.no/kommit.
Side 64 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Klimaregnskap – kommunal virksomhet
Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens
virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall for alle
sektorer og satt opp i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-
protokollen). Dette er en internasjonal standard for beregning av
klimagassutslipp. Alle utslipp av klimagasser regnes om til CO2-
ekvivalenter og oppgis i tonn CO2. Summen av alle utslipp kalles
organisasjonens fotavtrykk.
I klimaregnskapet deles utslippene i tre nivåer. Nivå 1 omfatter alle direkte
utslipp fra kilder som kommunen eier eller disponerer. Dette er for
eksempel forbruk av drivstoff til egne biler, maskiner, osv, samt forbruk av
fyringsolje til oppvarming. Nivå 2 omfatter indirekte utslipp som er knyttet til
innkjøp av energi. Dette er for eksempel strøm til oppvarming, til lys og
teknisk drift. Strøm fra fornybare energikilder (Grimstad kommune bruker
strøm med opprinnelsesgaranti) skal i henhold til GHG-protokollen ikke
belastes klimaregnskapet. Nivå 3 er indirekte utslipp fra kilder som
kommunen ikke har kontroll over, men som likevel er et resultat av
kommunens aktivitet. Eksempler på dette er utslipp knyttet til jobbreiser og
utslipp fra leverandører.
Klimaregnskapet er i stor grad basert på faktisk forbruk av drivstoff,
fyringsolje, propan, elektrisk kraft, transportvolum i km osv. I regnskapet
benyttes det omregningsfaktorer for å beregne CO2-utslippet for de ulike
postene. Omregningsfaktorene har svært stor betydning for resultatet av
beregningen og dermed for beregnet CO2-utslipp. For å beregne CO2-
utslippet er omregningsfaktorer fra klimaløftet og KLIF tatt i bruk.
Grimstad kommune har siden 2010 ført et klimaregnskap for kommunen
sin virksomhet. Dette gir oss verdifull informasjon, da vi kan sammenligne
tall 4 år tilbake i tid. Dette letter arbeidet ved å konkretisere tiltak som vil
være med på å begrense fotavtrykket til kommunen. Grimstad kommune
rapporterer til CO2Focus hvert år, men i 2015 skal Grimstad kommune bli
klimanøytral ved å kjøpe klimakvoter av CO2Focus.
Gjennomsnittstemperatur i Grimstad kommune
-5,00
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
Tem
pe
ratu
r
Måned
Gjennomsnittstemperatur
2011
2012
2013
2014
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 65
Gjennomsnittnedbør i Grimstad kommune
Klimaregnskap 2014
Post Kategori Beskrivelse Enhet Forbruk Faktor Fotavtrykk Andel %
1 Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter 127 859 3099 396,23 48,07 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter 45000 2966 133,47 16,19 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km 493 190 199 98,14 11,91 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter 34 375 2760 94,7 11,49
5 Propan Undervarme fotballbane kg 27 030 3000 81,09 9,84 Sum direkte utslipp (Scope 1) 803,6 97,50
6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kWh 24 549 839 0 0 0 7 Elektrisitet Undervarme fotballbane kWh 21 544 211 5,7 0,69
Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2) 5,7 0,69
8 Flyreiser Kun innenlands km 50 000 284 14,2 1,72
9 Togreiser Langdistanse km 3000 25 0,1 0,01
9 Bussreiser Langdistanse km 11000 52 0,6 0,07 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 14,9 1,81
Sum utslipp (totalt) 824,23 100
0
50
100
150
200
250
300
350 N
ed
bø
r i m
ilim
ete
r
Måned
Gjennomsnittsnedbør
2011
2012
2013
2014
Side 66 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Klimaregnskap 2011-2014 - fotavtrykk
Post Kategori Beskrivelse Enhet Fotavtrykk 2011 Fotavtrykk 2012 Fotavtrykk 2013 Fotavtrykk 2014
1 Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter 426,7 441,7 394,2 396,23 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter 152,7 106,8 139,4 133,47 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km 84,3 99,92 92,5 98,14 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter 132,9 28,2 51,1 94,7 5 Propan Undervarme fotballbane kg 79,5 61 174,1 81,09 Sum direkte utslipp (Scope 1) 866 692,4 851 803,63
6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kWh 0 0 0 0 7 Elektrisitet Undervarme fotballbane kWh 5,7 3,6 6,7 5,7 Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2)
6 3,6
6,7 5,7
8 Flyreiser Norden km 28,4 28,4 23 14,2 9 Togreiser Langdistanse km 0,1 0,1 0,1 0,1 9 Bussreiser Langdistanse km 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 29 29,1 23,7 14,9 Sum utslipp (totalt) 911 770,3 882 824,23
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 67
Tallene fra CO2Focus varierer litt fra de som vi i Grimstad kommune
regner ut. Grunnen til dette er faktorene som tas i bruk for å beregne antall
km, liter etc. om til tonn CO2 – ekvivalenter, er forskjellige.
Vurderinger
Det totale fotavtrykket til Grimstad kommune i 2014 viste et utslipp på 824
tonn CO2-ekvivalenter. Dette er litt mindre enn hva som var tilfelle for
2013. Sammenligner vi 2013 og 2014 er det veldig mye likhetstrekk,
hovedforskjellen er at forbruket av propan på Levermyr er tilnærmet
halvert.
Ved å sammenligne de totale utslippene til Grimstad kommune fra 2011 til
2014, så er det noen variasjoner. Det at 3 forskjellige personer har laget
klimaregnskap for Grimstad kommune sin kommunale virksomhet de siste
3 årene (2011, 2012 og 2013), kan være en faktor som er med på å gjøre
forskjellen større enn hva den egentlig er. Som nevnt i tidligere
klimaregnskap har det vært forskjellige saksbehandlere på innhenting av
data til klimaregnskapet. For 2013 og 2014 har samme saksbehandler
samlet inn data og bearbeidet klimaregnskapet, det er derfor grunn til å tro
at å sammenligne disse tallene vil gi en god pekepinn på hvordan
Grimstad sitt fotavtrykk varierer.
Vinteren 2013 hadde vi mye nedbør i form av snø og den lå ganske lenge,
noe som gjorde forbruket av propan på Levermyr høyt. I 2014 kom det mye
snø, men perioden var relativt kort og ekstrem. Dette er nok grunnen til at
bruken av propan er halvert i 2014. Bruken av propan i 2014 er litt høyere
enn forbruket i 2011 og 2012, men forskjellen er minimal.
Kommunen kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, dvs. strøm produsert
fra fornybare energikilder. Dette innebærer at strømforbruket ikke belaster
klimaregnskapet og det føres 0 tonn CO2-ekvivalenter for denne posten.
Scope 3, de indirekte påvirkningene, som betyr bruk av fly, tog og buss her
generelt liten effekt på klimaregnskapet. CO2Focus har besluttet å fjerne
dette punktet. Dessverre var det ikke mulig å oppdrive tallene på bruk av
fly og tog for 2014, derfor er fjorårets tall brukt.
Side 68 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Kjøring med private kjøretøy i tjeneste økte litt i 2014 sammenlignet med
andre år. Satsen på kilometergodtgjørelse har variert litt fra 2010 (3,65 per
km) til 2014 (4,05 per km), dette kan gjøre noen utslag. Etter energi- og
klimaplanen er en av målsetningene å motivere/drive holdningsskapende
arbeid blant de ansatte. Kanskje kunne vi kutte ned på dette punktet ved å
ta i bruk sykkel, el-sykkel eller kollektivtrafikk til og fra møter og befaringer.
Ser man bort fra Levermyr og forbruket av propan til oppvarming, er
forskjellen på klimaregnskapet for 2013 og 2014 relativt liten.
Avfallsmengden har hatt en liten økning totalt fra 2013 til 2014 (se tabell)
Problemet med avfallsrapporteringen er at det rapporteres ved
frekvensmåling, dvs. hver gang avfall hentes og ikke når avfallsdunkene er
fulle. Dermed får vi et høyere tall på avfallsmengden enn hva som er reelt.
Konklusjon Med bakgrunn i klimaregnskapet kan Grimstad kommune sette i verk tiltak
som kan redusere det totale fotavtrykket. Klimaregnskapet for 2014 viser
nok en gang hvilken stor effekt propanfyring på Levermyr har på
klimaregnskapet, selv om bruken av propan var halvert i 2014
sammenlignet med 2013. Grimstad kommune er i gang med å erstatte
propan som brensel på Levermyr med et flisfyringsanlegg. Plasseringen av
anlegget er bestemt, men vi er fortsatt i prosjekteringsfasen.
Anbudsprosessen og kontrakten er planlagt ferdig 1. april.
Grimstad kommune har bestemt at de skal bli klimanøytrale i løpet av
2015. Klimaregnskapet for 2014 er utgangspunktet for hvor mange
klimakvoter vi må kjøpe for å bli klimanøytrale. Det ville blitt en kostnad på
rundt 26 000 kroner å bli klimanøytral i 2013. Kostnaden for å bli
klimanøytral i 2015, basert på klimaregnskapet fra 2014, vil nok være litt
lavere.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 69
Avfallsmengder i 2014
Avfallsmengder (snittvekter i kg) 2014 - Grimstad kommune
Bygg/eiendommer Restavfall Matavfall Papp/papir Glass/Metall Plast Totalt
Grimstad rådhus 11 700 5 720 13 780 660 160 32 020
Fevik skole 15 440 2 600 12 880 550 429 31 899 Grimstad barnehage 3 900 1 300 2 080 660 72 8 012 Jappa skole 8 410 2 080 4 160
36 14 686
Landvik skole 7 800 2 080 8 320 660 198 19 058 Holvikaboligen 2 775 925 1 440
54 5 194
Gundersholmen 1 650
1 650 Omsorgsbolig Holtevn. 12 7 800 1 300 2 080 1 320
12 500
Homborsund renseanlegg 2 340
2 340
Eide skole 3 900 1 300 2 080 660 72 7 352 Eide barnehage 1 950 1 900 960 660 126 5 596 Grimstad ungdomsskole 11 700 6 240 10 400 1 430 396 30 166 Kulturskolen 3 000 1 300 2 080
126 6 506
Langemyr skole, Markvn. 900 300 960 110
2 270 Frivoll skole 3 900 2 080 4 160 1 320 144 11 604 Charlottenlund, Fevik 3 900 1 300 2 080
7 280
Feviktun 39 000 4 680 7 940
666 52 286
Sorenskrivergården 2 340
940
3 280 Bergetun 11 700 2 600 2 080 2 860 72 19 312 Bibliotek 1 170 1 300 1 560
72 4 102
Storgata barnehage 3 900 2 080 2 080 660 72 8 792 Tønnevoldskogen barnehage 3 900 2 600 2 080 358 144 9 082 Berge gård 37 050 3 900 17 680 660 198 59 488 Hausland barnehage 6 240 2 620 2 860 1 320 - 13 040 Holviga skole 1-10 27 300 2 080 12 480
72 41 932
Grimstad brannstasjonen 3 900
2 080
5 980 Fjære barneskole 8 070 6 240 8 320 1 430 72 24 132 Fjære ungdomskole 11 700 6 240 6 240
72 24 252
Grimstad havnevesen 15 100 550 720 1 849 113 18 332 Dømmesmoen 15 600
1 860 1 430 156 19 046
Grimstad kommune 3 900
2 340
6 240 Langemyr skole, Østerhus 7 800 2 600 4 160 660 72 15 292 Landviktun 11 700 2 080 4 160 660 429 19 029 Sum 301 435 69 995 147 040 19 257 4 023 541 750
Side 70 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Avfallsmengder – sammenlikning 2013 og 2014
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000 Avfallsmengder i Grimstad kommune for 2013 og 2014
Avfallsmengder (snittvekter i kg) 2014- Grimstad kommune
Avfallsmengder (snittvekter i kg) 2013- Grimstad kommune
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 71
Kultur- og oppvekstsektoren Sektorleder – Bjørn Kristian Pedersen
Økonomi-, personal- og aktivitetsdata
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik % Inntekter 122 558 126 615 -148 615 -22 000 17,4 122 504 144 091 4 523 -3,1 Netto lønnsutg. 304 566 320 254 332 957 12 703 4,0 320 923 331 611 -1 346 -0,4 Andre utgifter 223 605 233 197 251 276 18 079 7,8 229 375 247 469 -3 807 -1,5 Netto resultat 405 613 426 836 435 618 8 782 2,1 427 794 434 989 -629 -0,1
Personaldata Resultater
2012 2013 2014 Endring % Faste årsverk 462,3 469,5 479,8 10,3 2,2 Brutto årsverk 571,5 577,9 581,2 3,2 0,6 Nærværsprosent 92,8 93,2 92,7 -0,5 -
Aktivitetsdata grunnskole
Resultater 2012 2013 2014 Endring %
Antall elever 2898 2850 2842 -8 -0,3 Spesialund.ped 29513 22975 23759 784 3,4 Spesialund. ass 58313 43047 45738 2691 6,3
Aktivitetsdata barnehage
Resultater 2012 2013 2014 Endring %
Barn på heltid 210 223 240 17 7,6 Barn på deltid 40 35 22 -13 -37,1 Barn 3-5 år 155 172 175 1,7 Barn 1-2 år 95 86 88 2,3 Sum barn 250 258 262 1,6
Side 72 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter, hvorav fem
barnehager og ni grunnskoler i tillegg til kvalifiseringstjenesten, Langemyr
skole, veilednings- og utviklingstjenesten, kulturtjenesten og
bibliotektjenesten.
Grunnskolene inkluderer to ungdomsskoler, to 1-10 skole og fem 1-7 skoler.
Den nye 1-10 skolen på Fevik med plass til 750 elever innebar endring i
skolestrukturen i østre deler av kommunen fra høsten 2014. Høsten 2014
hadde den minste skolen 87 elever (Eide) og den største 548 elever (Fevik).
Kvalifiseringstjenesten inkluderer voksenopplæringen og flyktningtjenesten.
Regnskap: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et revidert budsjett på
435,0 mill. kroner og et regnskapsresultat på 435,6 mill kroner. Sektoren
hadde et samlet merforbruk i 2014 på 0,6 mill. kroner. Inntektene er 4,5 mill.
kroner høyere enn budsjettert, dette skyldes i hovedsak økt
integreringstilskudd for flyktninger. At andre utgifter er 3,6. mill. kroner
høyere enn budsjettert skyldes primært økte utgifter til barn med behov for
ekstra ressurser i barnehagene.
Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 4,3 mill. kroner til
’bufferfond’ på flyktningområdet i samsvar med kommunestyrets vedtak i
juni 2013 (K-sak 91/2013). Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra
integreringstilskuddet for 1. tilskuddsår skulle settes av på fond for bruk i
siste tilskuddsår. De private barnehagene vil i 2015 få etterbetalt 4,1 mill.
kroner for fordi kommunens samlede kostnader til drift av egne barnehager
ble høyere enn budsjettert. Etterbetalingen til de private barnehagene er
regnskapsført i 2014, hvorav 1,1 mill. kroner er regnskapsført i kultur- og
oppvekstsektoren (veilednings- og utviklingstjenesten).
Fellesområdet til kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 en revidert
budsjettramme på 31,5 mill. kroner. De største postene på fellesområdet er
kommunens utgifter til egne elever på Langemyr skole, skoleskyss,
kostnader til elever ved Hesnes Montessoriskole med vedtak om
spesialundervisning, kostnader til elever fra Grimstad som bor og går på
skole i andre kommuner og kostnader til videreutdanning av lærere. I 2014
hadde fellesområdet et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Kostnadene til
Langemyr ble 1,9 mill. kroner høyere enn budsjettet. Kostnadene til
skoleskyss ble som budsjettert, mens kostnadene til gjesteelever i andre
kommuner ble 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Kostnadene til elever
med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole ble 0,5 mill.
kroner lavere enn budsjettert.
Organisering: Åge Krogelien overtok som enhetsleder ved Fjære
ungdomsskole primo 2014. Hilde Weidemann var enhetsleder for
kvalifiseringstjenesten første halvår, mens Ingrid Tønnesen hadde
permisjon. Tønnesen var tilbake som enhetsleder ved skolestart på høsten.
Årsverk og sykefravær: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 581,2
brutto årsverk, en økning i brutto årsverk på 3,2 årsverk fra 2013. Brutto
årsverk inkluderer alle faste årsverk og timelønte omregnet til årsverk, i
tillegg til overtidstimer omregnet til årsverk. Brutto årsverk er en
ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere
som kan telles på en arbeidsplass. Sykefraværet i sektoren økte noe fra 6,8
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 73
% i 2013 til 7,3 % i 2014. I 2012 var sykefraværet 7,2 %. Det vises til
enhetenes årsmeldinger for ytterligere informasjon.
Miljøfyrtårnsertifisering: Kommunestyret har vedtatt å
miljøfyrtårnsertifisere alle kommunale formålsbygg senest
innen 2017. Dette arbeid ivaretas av et prosjektstyre som er
nedsatt av rådmannen.
Eide barnehage og Eide skole var pilotprosjekter høsten 2013. De øvrige
barnehagene og skolene er sertifisert i løpet av 2014: fem skoler på våren
og fem på høsten, samt fire kommunale barnehager. Dessuten er Fagskolen
(kulturskolen og Ung Arena) og Sorenskrivergården sertifisert.
Ved hver tjenesteenhet er det en miljøkontakt og en miljøgruppe. Hvert år
skal det utarbeides en miljørapport. Denne skal vise miljøprestasjoner på
bl.a. områder som håndtering av avfall, energibruk, transport, innkjøp
(produkter og tjenester med miljøprofil), arbeidsmiljø, fysisk aktivitet.
Grunnskolene
De ni kommunale grunnskolene hadde 2 842 elever ved årsskiftet
2014/2015. I tillegg hadde Langemyr skole 18 elever fra Grimstad, og
Hesnes Montessoriskole hadde 55 elever.
Ved skolestart høsten 2014 ble Fevik skole en 1-10 skole ved at elever fra
Fjære ungdomsskole hjemmehørende på Fevik begynte på den nye skolen.
Elevtallet på Fevik skole økte fra 370 til 548 fra høsten 2013 til høsten 2014.
Elevtallet ved Fjære ungdomsskole ble redusert tilsvarende fra 318 til 138.
Fjære barneskole har fått bedre plass ved at skolen disponerer ledige
undervisningsarealer på Fjære ungdomsskole.
Regnskap: De ni grunnskolene hadde i 2014 et samlet revidert årsbudsjett
på 203 mill. kroner og et samlet merforbruk på 1,4 mill. kroner (0,7 %).
Lærerstreiken ved skolestart på høsten medførte at lærerne fikk et forsinket
virkningstidspunkt for lønnsoppgjøret i forhold til andre arbeidstakere (fra 1.
mai til 1. september). For Grimstadskolene medførte dette anslagsvis 2 mill.
kroner i reduserte lønnskostnader. Det reelle merforbruket i skolene i 2014
er dermed tilsvarende høyere enn det regnskapstallene viser. Tabellen
under viser avvik mellom budsjett og regnskap for skolene (i tusen kroner).
For mer informasjon vises til årsmeldingene for hver enkelt skole.
Læringsresultater: Resultatene i skolene måles i hovedsak ved nasjonale
prøver på 5., 8. og 9. trinn. Da måler man lesing, regning og engelsk. For
alle skolefag måles resultatene ved standpunktkarakterene og
eksamenskarakterene som elevene får etter endt 10. klasse. I tillegg måles
resultater gjennom en rekke obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver
gjennom hele skoleløpet.
Resultatene på nasjonale prøver varierer fra år til år og fra skole til skole.
Det samme gjelder for summen av standpunktkarakterer og karakterer gitt
ved eksamen, det som omtales som grunnskolepoeng. I 2014 skåret
elevene i Grimstad bedre enn gjennomsnittet for Aust-Agder på 5. trinn i
nasjonale prøver, men noe lavere enn gjennomsnittet for landet. På 8. trinn
skåret elevene i Grimstad bedre enn gjennomsnittet både i Aust-Agder og
landet. Grimstad hadde i 2013 bedre resultater for grunnskolepoeng enn
gjennomsnittet både Aust-Agder og nasjonen, men i 2014 skåret Grimstad
noe lavere.
+ -
Fjære ungdomsskole 685 Grimstad ungdomsskole 623 Fevik skole 1 233 Fjære barneskole 916 Frivoll skole 431 Eide skole 544 Landvik skole 429 Jappa skole 739 Holviga skole 977 2 595 3 982 Sum avvik 1 387
Side 74 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Diagrammene under viser resultatene (gjennomsnitt) i 2014 på nasjonale
prøver i lesing på 5. trinn og i regning på 8. trinn.
Fevik nye skole: Første skoledag i 2014 kunne elevene på barnetrinnet
flytte inn i nye Fevik skole. Prosjektet ble fullført til riktig tid og innenfor den
budsjetterte kostnadsrammen. I mars 2014 ble den nye skolen utsatt for en
betydelig vannskade. Det var lenge usikkert om utbedringsarbeidene etter
vannlekkasjen ville bli ferdige tidsnok, men oppstarten av ungdomstrinnet
gikk som planlagt, og ved skolestart på høsten var Fevik 1-10 skole i full
drift. Skolen er nå kommunens største og hadde 548 elever høsten 2014.
Ungdomsskolesatsingen, skolebasert kompetanseutvikling (SKU): I
2014 startet Grimstadskolene arbeidet med det nasjonale satsningsområdet
”Motivasjon og mestring for bedre læring” for skoler med ungdomstrinn.
Intensjonen er at skolene skal arbeide med kollektiv kompetanseutvikling
mest mulig rettet mot praksisfeltet, slik at elevene får økt motivasjon og
opplevelse av å mestre i læringsprosessene. Staten er sterkt inne i arbeidet
ved at man har egne utviklingsveiledere på fylkesnivå. I Grimstad er
utviklingsveilederen knyttet til samarbeidet mellom kommuneledelse og
skoleledelse. I 2014 hadde man flere nettverkssamlinger for denne
målgruppen. Universitetet i Agder tilbyr lederopplæring for skoleledere og
ressurslærerne (2-3 lærere som velges på skoler med ungdomstrinn). Når
opplæringen er over våren 2015, er veiledere og lærere fra UiA ute på
skolene. Sammen med skoleledelse, ressurslærere og utviklingsveileder
skal hver skole videreutvikle sin utøvende praksis i klasserommene. De
prioriterte emnene i prosjektperioden er klasseledelse, regning, lesing og
skriving. SKU-satsingen i Grimstad startet opp i 2014 og fortsetter som
prosjekt frem til høsten 2016.
Kommunalt foreldreutvalg (KFU): Høsten 2014 gjenopprettet man
kommunalt foreldreutvalg (KFU) i Grimstad kommune etter at utvalget
hadde vært uvirksomt 1-2 år. KFU hadde fire møter høsten 2014. En
gjennomgående sak på møtene høsten 2014 var innspill til og samarbeid
med andre aktører som arbeidet med den nye kommunedelplanen for
skolesektoren.
Spesialundervisning: I 2012 hadde mer enn 10 % av elevene i Grimstad
vedtak om spesialundervisning. I 2014 (august) var prosentandelen sunket
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 75
til ca 6 %. Målet som Grimstad kommunestyre har satt for 2016 var 6 %, og
dette ble nådd allerede i 2014. Antall elever med vedtak om
spesialundervisning varierer noe over året. Ved GSI-rapporteringen i
oktober 2014 var antall elever med vedtak noe høyere enn ved skolestart i
august.
Diagrammet under viser andel elever som hadde vedtak om
spesialundervisning i Grimstad sammenlignet med andre kommuner de
siste fem årene (KOSTRA-tall fra SSB). Tallene for 2014 er foreløpige tall
fra SSB presentert 16. mars 2015.
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 8,7 11 10,9 7,7 7,6 Gruppe 13 7,5 8 7,9 7,7 7,6 Aust-Agder 10,2 10,8 10,5 9,0 8,9 Landet (u oslo) 8,2 8,6 8,6 8,4 8,1
Svømmetilsyn: Fylkesmannen gjennomførte høsten 2013 tilsyn med
Grimstad kommune ved Jappa skole, Landvik skole og Holviga skole. De
foreløpige rapportene ble oversendt kommunen 28.11.2013. I første kvartal
av 2014 ble det satt av tid til å rette de påleggene som kom. Nye
retningslinjer ble utarbeidet, gjøremål knyttet til temaet ble lagt til i skolenes
nye internkontrollsystem, og det ble redegjort for tilsynsarbeidet i oppvekst-
og utdanningsutvalget. Påleggene som kom i varselbrevet fra fylkesmannen
ble rettet og tilsynet ble avsluttet uten endelige lovbrudd i september 2014.
Nasjonalt tilsyn: Fylkesmannen har i løpet av høsten 2014 gjennomført
tilsyn med kommunen v/Holviga skole. Det nasjonale tilsynet har tre
temaområder: skolens arbeid med elvenes utbytte av opplæringen,
forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. I Grimstad er det
gjennomført tilsyn med de to første temaområdene. I de avsluttende
rapportene fant fylkesmannen lovbrudd, og har gitt kommunen/skolen frist til
1. juni 2015 med å rette disse. En arbeidsgruppe er etablert for å rette de
nevnte påleggene. Tilsynet har høsten 2014 vært oppe som en
orienteringssak i oppvekst- og utdanningsutvalget, og vil i løpet av våren
2015 komme som sak til kommunestyret.
Datatilsyn: I 2013 varslet Datatilsynet tilsyn med Grimstad kommune med
tanke på sikker data- og dokumentbehandling knyttet til personopplysninger
for elever i skolene. Tilsynet avdekket flere avvik. Disse er det arbeidet med
i 2014. Kommunen etablerte egen arbeidsgruppe, og hadde samarbeid med
ledelsen ved Jappa skole og med mange medarbeidere i skolene ellers med
tanke på å utarbeide rutiner og retningslinjer for å lukke avvikene. Ved
utgangen av 2014 gjenstod ett avvik, og det er sannsynlig at dette siste
avviket lukkes tidlig våren 2015. De nye rutinene og retningslinjene for
personopplysninger knyttet til elever innføres for administrative systemer,
læringsplattformer, og alle arkivsystemer i skolene og i
kommuneadministrasjonen i løpet av 2015.
Langemyr skole: Langemyr skole hadde i 2014 et positivt
regnskapsresultat på 2,2 mill. kroner. Resultatet er avsatt i balansen og
netto resultat for Langemyr skole fremkommer derfor som et nullresultat i
enhetens regnskapsrapport. De avsatte midlene skal tilbakebetales til
brukerkommunene. Skolen betalte i 2014 også ned siste del av tidligere års
akkumulerte underskudd på 0,2 mill.
Skolen hadde ved årsslutt 2014 til sammen 36 elever: 18 elever fra
Grimstad, seks elever fra Lillesand, fire elever fra Birkenes, fem elever fra
Froland, én elev fra Åmli, én fra Arendal og én fra Aust-Agder
fylkeskommune. Hovedbygget stod ferdig oppgradert i januar 2014, og
elevene flyttet avdelingsvis tilbake fra midlertidige skolelokaler. Det
restaurerte bygget er godt tilpasset skolens elever. Ved bruk av
lyddempende materiale i gulv og tak er lydnivået vesentlig redusert.
Lysforholdene er bedret, og nytt ventilasjonsanlegg er montert og satt i drift.
Side 76 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Elevtallsutviklingen ved Langemyr skole
År H-01
H-02
H-03
H-04
H-05
H-06
H-07
H-08
H-09
H-10
H-11
H-12
H-13
H-14
Elever fra Grimstad
9 9 10 10 12 16 16 14 15,8 19 20 21 19 18
Elever fra andre kommuner
28 28 25 27 28 27 25 25,4 26,6 18 15 17 16 18
Sum 37 37 35 37 40 43 41 39,4 42,4 37 35 38 35 36
KOSTRA-tall grunnskole: Tabellen under viser gjennomsnittlig
gruppestørrelse 1.-4. trinn i Grimstad og sammenlignbare kommuner.
Gruppestørrelsen er en parameter som viser forholdet mellom elevtimer og
pedagogtimer. Lærertettheten i Grimstad har økt hvert år de siste fem årene
og var i 2014 for første gang høyere enn lærertettheten i sammenlignbare
kommuner (kommunegruppe 13). Det har vært et mål for Grimstad å øke
lærertettheten spesielt på 1.- 4. trinn.
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 4.årstrinn
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 15,7 15,3 14,6 14,4 14,1 Gruppe 13 14 13,9 14,0 14,3 14,6 Aust-Agder 13 13 13,1 13,3 13,5 Landet (u oslo) 13 12,9 13,1 13,3 13,3
Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og
spesialskoler i kroner per elev. Kostnader til skoleskyss og skolelokaler er
ikke inkludert i kostnadene. Grimstad har høyere netto driftsutgifter til
grunnskolesektoren enn sammenlignbare kommuner i forhold til
kommunens samlede netto driftsutgifter. Foreløpige KOSTRA-tall for 2014
viser at Grimstad hadde litt høyere brutto driftsutgifter enn kommunene i
kommunegruppe 13, men lavere kostnader per elev enn sammenlignbare
kommuner. Grimstad har forholdsvis flere innbyggere 0-15 år enn
sammenlignbare kommuner.
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, kroner per elev
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 76035 67996 72675 76166 81551 Gruppe 13 68630 71604 74901 77720 80201 Aust-Agder 76779 78019 82340 84873 86598 Landet (u oslo) 73124 76213 80308 83232 86030
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 77
Barnehage
Grimstad har full barnehagedekning. Høsten 2014 var det til sammen 1 347
barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til
sammen 262 barn og de 27 private barnehagene hadde til sammen 1085
barn, hvorav 51 gikk i familiebarnehager og 1 034 i ordinære private
barnehager. I Grimstad går mer enn 80 % av barnehagebarna i private
barnehager. Tabellen under viser antall barn i barnehagene i Grimstad fra
2010 til 2014.
Antall barn i barnehage 2010 2011 2012 2013 2014 Ordinær privat barnehage 987 1 010 994 1 042 1 034 Kommunal barnehage 268 241 250 258 262 Privat familiebarnehage 45 45 51 56 51 Totalt antall barn i barnehage 1 300 1 296 1 295 1 356 1 347
Regnskap: De fem kommunale barnehagene hadde i 2014 et samlet
revidert budsjett på 24,4 mill. kroner. Barnehagene hadde til sammen et
merforbruk på 268 000 kroner (1,0 %). De to minste barnehagene hadde
merforbruk, mens de tre andre hadde mindreforbruk. Tabellen under viser
avviket mellom budsjett og regnskap for de kommunale barnehagene.
Kommunens samlede kostnader til driften av de kommunale barnehagene
danner grunnlaget for størrelsen på tilskuddet til de private barnehagene.
Tilskuddet til de private barnehagene skal også for 2014 etterregnes og
justeres i samsvar med de samlede kostnadene til de kommunale
barnehagene. De private barnehagene vil i 2015 få etterbetalt til sammen
4,1 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. kroner skyldes merforbruk i forhold til
budsjett i de kommunale barnehagene. Resten av etterbetalingen skyldes
økte kostnader til pensjonsutgifter og FDV. Den delen av etterbetalingen til
private barnehager som skyldes økte driftskostnader i de kommunale
barnehagene er regnskapsført i veilednings- og utviklingstjenesten, resten
er belastet kommunens finansområde.
Veilednings- og utviklingstjenesten hadde i 2014 et samlet merforbruk på
1,2 mill. kroner. Merforbruket skyldes økte kostnader til barnehagebarn
med spesielle behov (med vedtak etter opplæringsloven og
barnehageloven) i private og kommunale barnehager. Merforbruket er
varslet i regnskapsrapportene for 1. og 2. tertial. Prognosen etter 2. kvartal
var et merforbruk knyttet til økte kostnader til barn med spesielle behov på
2,5-3,0 mill. kroner. Årsresultatet ble et merforbruk på 4,0 mill. kroner.
At det samlede merforbruket til VUT likevel ikke ble større enn 1,2 mill.
kroner skyldes at den samlede utbetalingen av tilskudd til de private
barnehagene i 2014 ble mindre enn budsjettert på grunn av et noe redusert
barnetall. I tillegg var det et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner innenfor PP-
tjenesten, først og fremst knyttet til vakanser i stillinger gjennom året.
Tilsyn: Fylkesmannen varslet i november 2014 tilsyn med Grimstad
kommune etter barnehageloven. Hovedtema for tilsynet var å kontrollere om
kommunen ivaretar sine oppgaver med å påse at barnehagene drives i
samsvar med gjeldende regelverk. Tilsynet var avgrenset til å vurdere
hvordan kommunen bruker virkemidlene veiledning og tilsyn. Rapport etter
tilsynet er ventet i løpet av første tertial 2015.
Lov om barnehager sier at kommunen selv skal føre tilsyn med alle
barnehagene i kommunen. I 2014 ble det gjennomført lokalt, stedlig tilsyn i
ni barnehager hvorav sju private og to kommunale. I tillegg ble det
gjennomført web-basert tilsyn i samtlige barnehager i kommunen høsten
2014. Oppvekst- og utdanningsutvalget får årlig en orienteringssak om
gjennomførte tilsyn og funn i barnehagene.
(Tall i 1000 kr) + -
Hausland barnehage 126 Tønnevoldskogen barnehage 41 Grimstad barnehage 93 Eide barnehage 11 Storgata barnehage 353 178 446 Totalt for barnehagene 268
Side 78 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
KOSTRA-tall barnehage: Diagrammet under viser andel barnehagebarn
med ekstra ressurser til styrket tilbud i forhold til alle barn i barnehage. Fra
2010 til 2013 økte andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad fra 8,5% til
15,1 %. Andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad var likevel lavere enn
i sammenlignbare kommuner (gjelder både minoritetsspråklige barn og barn
med nedsatt funksjonsevne).
Datainnsamlingen ble endret fra og med 2014, slik at antall barn som får
ekstra ressurser ikke er direkte sammenlignbart med foregående år.
Kostnadene til barn med behov for ekstra ressurser har økt betydelig i
Grimstad de siste årene. Grimstad bruker en større andel av ressursene i
barnehagene til barn med ekstra behov og en mindre andel til ordinær drift
(grunnbemanning) enn sammenlignbare kommuner.
Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 9,1 12,3 13,4 15,1 11,9 Gruppe 13 15,1 15,6 16,9 17,9 16,8 Aust-Agder 13,1 14,9 15,9 15,7 13,6 Landet (u oslo) 13,4 14,3 15,4 16,4 15,3
Tabellen under viser forholdet mellom barn som går i kommunale og private
barnehager i Grimstad og i sammenlignbare kommuner. Grimstad har flere
barn i private barnehager enn sammenlignbare kommuner. 19,5 % av barna
i Grimstad gikk private barnehager i 2014 mens gjennomsnittet i landet var
50,1 %. Forholdet mellom barn som går i kommunale og i private
barnehager har endret seg lite de siste fem årene.
Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 20,6 18,6 19,3 19,3 19,5 Gruppe 13 43,3 42,5 42,3 42,2 41,3 Aust-Agder 40,3 39,9 40,3 38,3 37,9 Landet (u oslo) 51,4 50,9 50,8 50,4 50,1
Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 7,5 7,3 6,6 6,7 7,1 Gruppe 13 6,3 6,3 6,3 6,3 6,2 Aust-Agder 6,4 6,4 6,3 6,2 6,1 Landet (uten Oslo) 6,3 6,3 6,2 6,2 6,1
Tabellen over viser antall barn korrigert for alder (ett og toåringer teller som
to barn, treåringer teller som 1½ barn) per årsverk til basisvirksomhet i
kommunale barnehager. Antall barn per årsverk økte noe fra 2013 til 2014
og er høyere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner. Her er det viktig
å være klar over at tallene baserer seg på barnetall per 15. desember og
ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen gjennom året. En
forklaring på at Grimstad har flere barn per årsverk er sannsynligvis også at
Grimstad bruker mer ressurser på barn med spesielle behov og dermed må
drive med lavere grunnbemanning. Brutto driftsutgifter per barn i kommunale
barnehager var relativt likt i Grimstad og i sammenlignbare kommuner i
2014.
Tabellen under viser antall barn korrigert for alder per årsverk i private
barnehager. De siste fem årene har antall barn per årsverk i private
barnehager i Grimstad vært relativt stabilt, også sett i forhold til
sammenlignbare kommuner, men gikk opp i 2013 og lå også i 2014 høyere
enn i sammenlignbare kommuner.
Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 7 6,7 6,7 7,0 6,9 Gruppe 13 6,6 6,6 6,5 6,4 6,3 Aust-Agder 6,5 6,5 6,5 6,4 6,3 Landet (uten Oslo) 6,6 6,6 6,5 6,4 6,3
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 79
Kultur og bibliotek
Kulturtjenesten består av kulturkontoret (3,2 årsverk), ungdomsklubben Ung
Arena (1 årsverk), kulturskolen (7,5 årsverk) og turistkontoret (2,6 årsverk).
Bibliotektjenesten har sju årsverk til sammen, inkludert filialen på Fevik.
Regnskap: Kulturtjenesten hadde i 2014 et revidert årsbudsjett på 17,1 mill
kroner. Resultatet ble et mindreforbruk på 248 000 kroner (1,4 %).
Bibliotektjenesten hadde et revidert årsbudsjett på 5,3 mill. kroner.
Årsresultatet ble et merforbruk på 8 000 kroner (0,1 %).
Grimstad kulturhus: Grimstad kulturhus ble offisielt åpnet i desember i
1985. Fram til mai 2005 sto Grimstad kommune selv for driften av
kulturhuset. Høsten 2003 vedtok kommunestyret å iverksette et prosjekt
som hadde som formål å redusere kommunens utgifter til kulturhusdriften
gjennom å sette bort driften til andre aktører. Kristiansand Kinodrift
AS/KinoSør AS overtok driften av kulturhuset våren 2005 gjennom en
leieavtale med kommunen.
I møte 1. september 2014 vedtok kommune-
styret at kommunen igjen skulle overta driften av
kulturhuset gjennom etablering av et kommunalt
foretak. Vedtekter for Grimstad kulturhus KF ble vedtatt senere på høsten
sammen med etablering av nytt styre. Grimstad kulturhus KF overtok
ansvaret for driften av kulturhuset fra 1. januar 2015.
En hovedutfordring for Grimstad kulturhus fremover vil være å finne sin
plass blant Sørlandets kulturarenaer som både gir Grimstads innbyggere og
tilreisende gode kulturtilbud hele året, men som også har god balanse
mellom kulturtilbud som kan og bør fremføres på eget kulturhus og
forestillinger som like gjerne eller med fordel kan oppleves andre steder i
regionen.
Aust-Agder museum og arkiv IKS: I mai 2014 vedtok kommunestyret
etablering av Aust-Agder museum og arkiv IKS. Det betyr at dagens
konsoliderte museer, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,
Setesdalsmuseet IKS og Stiftelsen Grimstad bys museer inngår i det nye
selskapet som var være operativt 1. januar 2015. Det nye selskapet er i
oppstarten organisert som skissen under viser.
I henhold til vedtatt selskapsavtale og samarbeidsavtale mellom alle
kommunene i Aust-Agder fylkeskommune vil Grimstad kommune yte
tilskudd til det nye selskapet tilsvarende det som kommunen i 2014 ga i
driftstilskudd til Grimstad bys museer og til Aust-Agder kulturhistoriske
senter IKS, dvs. 1,82 mill. kroner med tillegg for statsbudsjettets deflator for
kommunesektoren. Alle ansatte i stiftelsen Grimstad bys museer er fra 1.
januar 2015 tilsatt i Aust-Agder museum og arkiv IKS og stiftelsen er under
avvikling.
Sjøfartsmuseet i Hasseldalen: I februar 2013 godkjente kommunestyret
avtalen mellom kommunen på vegne av Grimstad bys museer og
Hasseldalen AS om etablering av sjøfartsmuseum i Hasseldalen.
Kommunestyret har bevilget til sammen 2,1 mill. kroner i etableringstilskudd
til det nye museet, og også gitt et lån på 2,0 mill. kroner til de nye
utstillingene. Det er ikke budsjettert med kostnader til Sjøfartsmuseet over
Grimstad kommunes budsjett ut over løpende tilskudd til Aust-Agder
museum og arkiv IKS. Avtalen mellom Grimstad kommune, Grimstad bys
Representants
kap Styret
Direktør
Stab Ledergrupp
a AAA
AAM
Setesdal
GBM
Avtalepart
Side 80 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
museer og Hasseldalen AS vil imidlertid medføre økte kostnader på sikt til
vedlikehold av bygning og parkeringsplass.
Det nye sjøfartsmuseet åpnes 1. april 2015.
Fevikhallen: Fevikhallen ble utbedret i 2014. Kommunestyret bevilget 4,0
mill. kroner til utbedring av de vesentligste manglene ved hallen. I løpet av
2014 er det gjennomført rehabilitering av vegger, etablert nye
rømningsveier, utført innvendig maling, satt inn nye lysarmaturer og økt
lagerplass for utstyr til skole og idrettslag.
Campus Grimstad Arena: I oktober 2014 vedtok kommunestyret å gi
investeringstilskudd på 15 mill. kroner til bygging av Sørilds nye friidrettshall/
flerbrukshall Campus Grimstad Arena. Tilskuddet er fordelt med 5,0 mill.
kroner hvert år i 2015, 2016 og 2017. Kommunen har også, i likhet med
Arendal kommune, garantert for et årlig driftstilskudd på 5 % av samlede
driftskostnader for anlegget. Budsjetterte driftskostnader utgjør ca. 60 000
kroner per år. Campus Grimstad Arena skal være et regionalt senter for
innendørs friidrett i hele Agder. Det er sannsynlig at bygging av
friidrettshallen vil starte opp i 2015, og at hallen kan ferdigstilles i 2016.
Nytt bibliotek: Kommunestyret vedtok i februar 2014 å kjøpe eiendommen
Storgaten 3 til nytt bibliotek (post-/politigården), og ba rådmannen
innarbeide kostnadene i investeringsbudsjettet for 2015. Kommunestyret ba
også rådmannen om å arbeide videre med detaljplan og prosjektering av
nytt bibliotek med sikte på åpning i forbindelse med Grimstads 200-
årsjubileum i 2016.
I september 2014 vedtok kommunestyret en samlet brutto
investeringsramme for nytt bibliotek på 75 mill. kroner. Kommunestyret
besluttet også finansieringsplan for det nye biblioteket med 60 mill. kroner i
låneopptak, 8,5 mill. kroner i momskompensasjon, 4,0 mill. kroner fra salget
av Rosslands hus og 2,5 mill. kroner i forventet tilskudd fra Aust-Agder
fylkeskommune.
Anbud for bibliotekprosjektet ble sendt ut på totalentreprise i november
2014. Politiet planlegger å flytte til nybygg like øst for rådhuset. Byggestart
for nytt bibliotek vil skje så snart politiet er på plass i nybygget. Sannsynlig
byggestart for nytt bibliotek er vår/sommer 2016.
Grimstad dikternes by: Arbeidet med Grimstad som
dikternes by ble omorganisert i 2014. Kultur- og
miljøutvalget har et overordnet ansvar for satsingen og
for fordelig av budsjetterte midler. Museet fikk 200 000
kroner med hovedansvar for å formidle Hamsun og
Ibsen, Ibsen- og Hamsundagene, Sørlandets
litteraturfestival, fikk 175 000 kroner, og Grimstad
bibliotek fikk 125 000. De tre institusjonene skal
samarbeide og har som mål å gi kommunens innbyggere og tilreisende
mange litterære opplevelser og bidra til at Grimstad videreutvikler seg som
litteraturby. Grimstad bibliotek har ved hjelp av disse midlene kunnet tilby et
langt større antall arrangementer som forfatterbesøk, litterære samtaler,
kåserier og foredrag. Det har også gitt oss mulighet til å samle alt i egen
brosjyre med oversikt over tilbudene.
Ubetjent bibliotek og automatisk utlån: Biblioteket fikk bevilget midler i
2014 til å legge om registreringen av sin samling til RFID-teknologi (radio-
frequency identification). Dette vil gjøre utlån og innlevering lettere og mer
automatisk, noe som vil være en nødvendighet rent personalmessig med
tanke på nytt bibliotek. Det har vært viktig at denne prosessen er ferdig i god
tid før nytt bibliotek bygges. Teknologien gir også store muligheter på sikt
med hva slags informasjon som kan leggs i radiobrikkene, enklere
hyllerydding, og mulighet for at biblioteket kan være meråpent. Meråpent
bibliotek innebærer at man med sitt lånekort kan benytte biblioteket selv
utenom ordinær åpningstid. Gjennom dette prosjektet etableres Fevik filial
som et meråpent bibliotek. Det betyr at alle i Grimstad som inngår avtale
med biblioteket, fritt vil kunne bruke biblioteket også når det ikke er betjent.
Systemet ble bestilt og levert i 2014, men vil først bli installert og komme i
funksjon i løpet av 1. halvår 2015.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 81
Gratis kulturlørdag på Fagskolen
Kulturlørdagene på Fagskolen er
lavterskelarrangementer hvor barn og unge
får gode kulturopplevelser, kan utvikle sine
talenter og utforske nye møtearenaer på
tvers av økonomisk, religiøs og kulturell
bakgrunn. Tilbudet inkluderer forestillinger,
kunstverksted, sirkusaktiviteter, sangstund
og ukulelekurs 7 lørdager i året. Hver lørdag
har åpningstid fra kl 10-14. I løpet av dette
tidsrommet deltar de 250-300 besøkende på
flere ulike workhops og forestillinger.
Gratis kulturlørdag blir annonsert i aviser,
gjennom ”ranselpost” og på bibliotek og
kafeer i Grimstad og Arendal. Arrangementene gjennomføres i regi av
kulturskolen. Tilbudet er ganske unikt både lokalt og nasjonalt. Lørdagene er
blitt populære i det internasjonale miljøet i Aust-Agder, og fungerer som
møteplass og åpner for dialog mellom mennesker fra ulike grupper.
Målet med kulturlørdagene er å nå flere barn og voksne enn de som
vanligvis oppsøker kunst og kultur, og å skape en møtearena hvor alle kan
kjenne seg velkomne og trygge. Kulturlørdagene lykkes med å lage
kunstprosjekter der barn føler stolthet og mestring, enten det er som
deltakere i sangstund, som publikum til en forestilling, på sirkusloftet eller i
kunstprosjekter der de selv er skapende kunstnere.
Kulturlørdagene startet i 2011 med tilskudd fra UDIR, og ble senere
finansiert med midler fra ordningen med gratis kulturskoletime for deler av
grunnskolen. Begge finanseringsordningene er nå opphørt.
KOSTRA-tall kultur
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2010 2011 2012 2013 2014
Grimstad 1163 1158 1522 1531 1579 Gruppe 13 1666 1724 1767 1827 1882 Aust-Agder 1717 1748 1900 1857 1897 Landet (u oslo) 1683 1758 1848 1889 1998
Tabellen over viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i
Grimstad og sammenlignbare kommuner. Grimstad har noe lavere
driftsutgifter til kulturområdet enn sammenlignbare kommuner.
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 68 55 88 118 130 Gruppe 13 168 169 171 166 169 Aust-Agder 128 136 119 112 115 Landet (u oslo) 159 161 167 163 167
Tabellen over viser netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per
innbygger i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Etableringen av Ung
Arena høsten 2013 har bidratt til at forskjellen mellom Grimstad og
sammenlignbare kommuner nå er betydelig mindre enn de foregående
årene, men fremdeles bruker Grimstad noe mindre på aktivitetstilbud til barn
og unge enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landet.
Tabellen under viser at Grimstad har relativt få elever i den kommunale
kulturskolen sammenlignet med andre kommuner.
Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, antall barn i alderen 6-15 år i prosent
2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 11,6 10,6 9,6 10,0 9,2 Gruppe 13 11,5 11,8 11,8 12,0 11,0 Aust-Agder 14,1 14,1 13,1 12,2 11,2 Landet (u oslo) 15,5 15,6 15,6 15,5 14,5
Side 82 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Voksenopplæring og integrering
Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen.
Tjenesten har som overordnet mål å gi mulighet for kunnskap og vekst, og å
være brobygger mellom enkeltmennesker og kulturer. Voksenopplæringen
har ca. 240 elever fordelt på norskopplæring for innvandrere,
grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt kurs i
basiskompetanse i arbeidslivet. Flyktningtjenesten bosetter det antallet
flyktninger kommunestyret vedtar, samt familiegjenforente med disse.
Kvalifiseringstjenesten søker integreringstilskudd umiddelbart etter
bosetting, og tilskudd til norskopplæring for innvandrere søkes til faste
tidsfrister kvartalsvis. Øvrige tilskudd som er tilgjengelige fra Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDI) søkes også for å kunne tilby så god oppfølging
og tilrettelegging som mulig, blant annet ekstratilskudd til
funksjonshemmede.
Kommunestyret vedtok i oktober 2013 at Grimstad skulle ta i mot 55
flyktninger i 2014, 45 flyktninger i 2015 og 45 flyktninger i 2016. Enslige
mindreårige flyktninger er inkludert i kvoten. Eventuelle familiegjenforeninger
kommer i tillegg. Kvalifiseringstjenesten har bosatt 57 flyktninger i 2014
hvorav to på familiegjenforening og tre enslige mindreårige (EM). I tillegg ble
sju personer på kvoten for 2015 bosatt i desember 2014, slik at det reelle
bosettingstallet for 2014 er 64. Diagrammet under viser antall bosatte
flyktninger i Grimstad fra 2006 til 2014.
Regnskap: Kvalifiseringstjenesten hadde i 2014 et regnskapsmessig
mindreforbruk på 2,4 mill. kroner. Revidert budsjett viser betydelig høyere
inntekter enn opprinnelig budsjettert, bl.a. som følge av ekstratilskudd for
fem funksjonshemmede flyktninger og utbetaling av førsteårstilskudd i 2014
for noen flyktninger bosatt sent i 2013. I tråd med kommunestyrets vedtak i
juni 2013 er det i regnskapet for 2014 avsatt 4,4 mill. kroner til et bufferfond
på flyktningområdet. Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra
integreringstilskuddet for 1. tilskuddsår skulle settes av på fond til bruk i siste
tilskuddsår.
Mentorprogram for unge flyktninger: 10 unge flyktninger (mentees) fikk i
2014 sin egen mentor. Mentorene er unge voksne personer med norsk
bakgrunn. Mentor og mentee møtes tre ganger i måneden, 2-3 timer per
gang. Mentorparene står hovedsakelig fritt til å velge hvordan de skal
disponere tiden, men mentorene har forpliktet seg på å introdusere sine
mentees for minst to lokale organisasjoner/klubber samt at de skal
produsere en digital fortelling sammen. Et viktig formål med
0
10
20
30
40
50
60
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall bosatte flyktninger 2006 - 2014
Familiegjenforeninger Enslig mindreårige
Bosetting totalt
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 83
mentorprogrammet er at flyktningene skal bli bedre integrert i
lokalsamfunnet, og få økte norskkunnskaper. Mentorene får
opplæring/veiledning en gang i måneden av tre mentortrenere, som er
lærere ved kvalifiseringstjenesten. Tema for opplæringen er: Hva er en god
mentor, tverrkulturell forståelse, etikk, traumeforståelse og hvordan lage en
digital fortelling. I løpet av 2014 har det vært tre felles sosiale samlinger med
alle mentorparene, der vi blant annet har grillet, hatt julefest og vært på
curling. Mentorprogrammet er en del av EUs Grundvig program ”Learning to
be a good mentor”, og avsluttes våren 2015. Fra høsten 2015 startes et nytt
mentorporgram som har unge flyktninger og arbeidslivet i fokus. Det er en
del av EUs Erasmus+ program ”Mentor power”.
Kommundelplaner i kultur- og oppvekstsektoren
I samsvar med vedtatt planstrategi for valgperioden 2011-2015 har kultur-
og oppvekstsektoren gjennom hele 2014 arbeidet med følgende
kommunedelplaner.
Kommunedelplan for kultur Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober 2013.
Kommunedelplan for barnehage Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober 2013.
Kommunedelplan for skole Planprogram vedtatt av kommunestyret i februar 2014
Kommunedelplan for flyktningområdet Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober 2014.
Det har vært, og vil bli, utfordrende for sektoren å sette av ressurser til så
mye planarbeid. Samtidig er det åpenbare fordeler med å arbeide parallelt
med planer som griper inn i hverandre både innen sektoren og i forhold til
planarbeid på andre sektorer. Alle de fire kommunedelplanene vil bli lagt
fram for kommunestyret i mai- eller junimøtene 2015. Etter en formell
høringsrunde kommer planene til endelig behandling i de to siste møtene til
sittende kommunestyre.
Side 84 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Sektorens målsetninger for budsjett 2014
Nr Mål Beskrivelse Status
1 Nærvær: Kultur- og oppvekstsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 93 %, og bidra positivt til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i 2013.
Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et nærvær på 92,7 % %. Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2013.
2 Miljøsertifisering: 15 av 19 tjenesteenheter i kultur- og oppvekstsektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 2014.
Eide skole og Eide barnehage var pilotenheter i 2013. I løpet av 2014 er samtlige kommunale barnehager og skoler miljøfyrtårnsertifisert.
3 Innovasjon: Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av 2014 skal tjenesteenhetene gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og ha prøvd ut vertkøyet på et konkret prosjekt
Flere tjenesteenheter har gjort seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og også prøvd ut verktøyet på konkrete prosjekt. Se også enhetenes tertialrapporter.
4 Etikk: Alle tjenesteenheter skal i løpet av 2014 ha fokus på etikk (kommunens etiske retningslinjer) gjennom jevnlige drøftinger i personalet av aktuelle, etiske problemstillinger.
Tjenesteenhetene rapporterer at de jevnlig har drøftinger i personalet om aktuelle, etiske problemstillinger.
5 Beredskap: Alle barnehager og skoler har oppdaterte krisepermer (beredskapsplaner), en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført minst én beredskapsøvelse i løpet av 2014.
Skolene og barnehagene har oppdaterte krisepermer og har gjennomført øvelse i løpet av 2014.
6 Tidlig innsats: Skoler og barnehager har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats.
Kvellomodellen ble gjennomført i fire barnehager i 2. tertial. Overgangsrutiner fra barnehage til barnetrinn og fra barnetrinn til ungdomstrinn er godt innarbeidet. Tidlig innsats er gjennomgangstema i alle kommunedelplanene som har vært under utarbeidelse i 2014.
7 Nasjonale prøver: Grunnskolen i Grimstad har i 2014 færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet.
På 5. trinn hadde Grimstad kommune gjennomgående flere elever på det laveste mestringsnivået og færre på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. På 8. trinn er tendensen den motsatte. Der har Grimstadelevene bedre læringsresultatet på nasjonale prøver enn gjennomsnittet i landet.
8 Spesialundervisning: Antall vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være tre prosentpoeng lavere i oktober 2014 enn i oktober 2012.
Antall vedtak om spesialundervisning er redusert fra 10,2 % i august 2012 til 6,1 % i august 2014. Målet om en reduksjon på 3 prosentpoeng er nådd.
9 Læringsmiljø: Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2014 enn høsten 2013.
I følge elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn er det færre elever i Grimstad som opplever mobbing høsten 2014 enn det var høsten 2013. Trivselen hos elevene er tilnærmet som gjennomsnittet i landet.
10 Grunnskolepoeng: Grimstadskolen har grunnskole-poeng våren 2014 på samme nivå som gjennomsnittet i landet.
Grunnskolepoeng regnes ut som snitt av standpunkt og eksamenskarakterer i alle fag på 10. trinn. Grimstadskolen oppnådde samlet 38,7 grunnskolepoeng våren 2014 mot et gjennomsnitt for landet på 40,4. Ingen av ungdomsskolene nådde gjennomsnittet for landet.
11 Eksamensresultater: Grimstadskolen skal i 2014 ha resultater på skriftlig eksamen i engelsk, norsk og regning som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet.
I norsk skriftlig ble målet oppnådd. Her hadde Grimstad et snitt på 3,5 mot 3,4 for landet. I matte skriftlig var resultatet 2,8 for Grimstad og 3,0 for landet og i engelsk skriftlig hadde Grimstad 3,5 mot 3,7 for landet. I engelsk og matte muntlig hadde Grimstad bedre resultat enn snittet for landet.
12 Kommunedelplan grunnskole: Kommunedelplan for grunnskolen skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 2014.
Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele 2014. Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren 2015.
13 Tilsyn barnehage: I løpet av 2014 skal det gjennomføres minst ti tilsyn etter barnehageloven i barnehagene.
Det er gjennomført ni stedlige tilsyn i barnehagene i 2014. to tilsyn i 1. tertial. I tillegg er det gjennomført web-basert tilsyn i samtlige kommunale og private barnehager.
14 Kommunedelplan barnehage Kommunedelplan for barnehagene skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 3. kvartal 2014.
Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele 2014. Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren 2015.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 85
15 Kommunedelplan kultur: Kommunedelplan for kultur skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 2014.
Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele 2014. Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren 2015.
16 Sjøfartsmuseum: Nytt sjøfartsmuseum i Hasseldalen åpnes sommeren 2014.
Grimstad bys museer har utsatt åpningen av nytt sjøfartsmuseum til 1. april 2015. Ombyggingen av Hasseldalen 3 ble gjennomført som planlagt og ferdigstilt høsten 2014.
17 Biblioteket: Gjennomføre automatisert inn-/utlån av media ved hovedbiblioteket i Storgata i løpet av 2014.
Nødvendig utstyr er kjøpt inn i.h.t budsjett. Montering av utstyr er gjennomført. Merking av media er omfattende, og automatisert utlån vil ikke være klar for igangsetting før våren 2015.
18 Kommundelplan for flyktningområdet: Revidere mål og strategier for kommunens flyktningarbeid innen utgangen av 2014.
Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele 2014. Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren 2015.
19 Bosetting av flyktninger: Ta imot og bosette 55 flyktninger i løpet av 2014 i tillegg til familiegjenforeninger.
I 2014 er det bosatt 57 flyktninger hvorav 55 er i.h.t vedtatt kvote og to er kommet som familie-gjenforente. I tillegg er det bosatt sju flyktninger på kvoten for 2015.
Side 86 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Helse- og omsorgssektoren Sektorleder – Ivar Lyngstad
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %
Inntekter 101 617 110 574 -117 930 -7 356 6,7 96 276 104 799 13 131 -12,5 Netto lønnsutg. 330 672 361 119 379 086 17 967 5,0 351 291 371 842 -7 244 -1,9 Andre utgifter 145 104 157 220 165 459 8 240 5,2 137 716 146 065 -19 394 -13,3 Netto resultat 374 159 407 765 426 615 18 851 4,6 392 731 413 108 -13 507 -3,3
Personaldata Resultater
2012 2013 2014 Endring % Faste årsverk 400,9 422,0 410,5 -11,5 -2,7 Brutto årsverk 566,6 603,8 605,0 1,2 0 Nærværsprosent 92,4 90,4 90,6 0,1 0
Aktivitetsdata Resultater
2012 2013 2014 Endring % Sykehjemsplasser 112 110 97 -13 -11,8 Brukerrettet tid 113 946 120 913 139 764 18 851 15,6 Antall brukere 508 542 577 35 6,5
Helse- og omsorgssektoren er organisert i 10 enheter. Frivolltun bo- og
omsorgssenter er sykehjem, heldøgns omsorgsboliger (Grom) og
dagsenter. Sykehjemmet har to spesialavdelinger, lindrende avdeling og
ressursavdeling for personer med demens og utfordrende adferd. Feviktun
bo- og omsorgssenter er sykehjem med nyetablerte korttidssenger. Berge
gård omfatter tre boligområder: Berge gård, Berge Tun og Vossgate, og
har 6 avdelinger som er hjemmetjeneste, nattjeneste, avdeling for tekniske
hjelpemidler, dagsenter, servicekontor og boliger for psykisk helse og
rehabilitering. Hjemmetjenesten har baser på Feviktun og Frivolltun, og
skal utføre tjenester hos hjemmeboende brukere. Helsetjenesten består av
helsesøster- og jordmortjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten,
innsatsteamet, familiesenteret, kommunepsykolog, psykisk helsetjeneste,
kommuneoverlegen, miljørettet helsevern (alle disse inngår som tjenester i
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 87
Familiens hus), allmennlegetjenesten, Brannstasjonen legesenter og
folkehelsearbeid.
Sosial- og barneverntjenesten er fram til 01.04.15 én enhet, men ny
enhetsleder for barnevern ble tilsatt i 2014, og fra 01.04.15 blir enheten
delt i to fagenheter: sosialtjeneste og barnevern. Boveiledertjenesten yter
tjenester/hjelp til mennesker som på grunn av sin
utviklingshemming/autisme har behov for tilrettelagt hjelp for å kunne
fungere i dagliglivet. NAV Grimstad er et partnerskap mellom NAV Aust-
Agder og Grimstad kommune. Kjøkkentjenesten leverer mat til alle
institusjoner, til kantiner og til hjemmeboende. Bestillerenheten består av
en saksbehandlerdel og FoU-avdelingen (fag- og utvikling), som også
omfatter Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.
Aktive helse- og omsorgstjenester
I 2014 ble kommunedelplan for helse og omsorg 2014-2026 utarbeidet.
Planen har tittel ”Fra passiv hjelp til aktiv mestring”, og angir retning for
tjenestene de neste 12 år. Selv om planen først ble vedtatt i januar 2015,
har hovedtenkningen om å dreie fokus fra reparasjon og behandling til
forebygging og tidlig innsats vært førende for arbeidet i sektoren i 2014.
Fire strategiske perspektiver skal prege utviklingen: tidlig innsats, aktiv
brukerrolle, kunnskapsbasert praksis samt kvalitet og innovasjon.
Mål for omstilling innen pleie og omsorg
Overordnet mål:
Det overordnede målet for omstillingen er å flytte tjenester til et lavest
mulig omsorgsnivå, slik at tjenestene flyttes fra sykehjem og
omsorgsboliger til hjemmeboende.
Delmål:
1. Flere skal bo hjemme lengre og mestre sin egen hverdag.
2. Realisere de økonomiske resultatkrav som er vedtatt i budsjett 2014 og
handlingsprogram 2014-2017.
Antall senger ved sykehjemmene skal reduseres fra totalt 118 per
31.12.13 til totalt 99 per 31.12.14 slik at sengene fordeles slik:
70 langtidsplasser
27 korttidsplasser
2 visningsleiligheter
Aktiviteter og resultater
Følgende aktiviteter ble gjennomført i henhold til målsettingene i
omstillingsprosjektet for 2014:
Stenging av rehabiliteringsavdelingen på Berge gård.
Innføring av hverdagsrehabilitering, med økt satsing på brukernes
egne ressurser og brukernes ønske om selvstendighet og mestring
av egen hverdag. Innsatsteam ble opprettet 01.06.2014 med
personalressurser fra rehabiliteringsavdelingen på Berge gård.
Teamet fikk henvist færre pasienter enn planlagt, men effekt av
hverdagsrehabilitering var til gjengjeld større enn forventet.
Økonomisk effekt var 1,05 mill. kroner, som ble lavere enn
målsettingen på 2 mill. kroner, hovedsakelig p.g.a. forsinket
oppstart.
Forebyggende hjemmebesøk ble et fast tiltak, og det ble
opprettet 50 % fast stilling.
Feviktun har lagt ned 7 plasser.
Hjemmetjenestens budsjett er redusert som en følge av
hverdagsrehabilitering
Pleiefaktor på 0,8 i sykehjemsavdelingene (lindrende og
ressursavdeling ikke medregnet) opprettholdes.
Status for sengeplasser per 31.12.2014:
Side 88 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
76 langtidsplasser (mål: 70)
21 korttidsplasser (mål: 27)
2 visningsleiligheter (mål: 2) Utvikling i brukerrettet tid i perioden 2013-2014 viser en ”pukkel-effekt” en
periode i 2014, som følge av omstilling fra høyere til et lavere omsorgsnivå.
Korrigert for denne effekten, ligger aktiviteten ved utgangen av året
markant høyere enn i januar 2014, og følger en forventet vekst på ca 7 %
årlig.
Aktivitetsøkning innen hjemmetjenesten har medført behov for å dele inn i
funksjonelle grupper, og tjenestene med base på Feviktun ble i 2014 delt
inn i to grupper. De tre gruppene med base på Frivolltun har etter hvert så
høy aktivitet at det planlegges for utvidet fast bemanning og inndeling i til
sammen fire grupper våren 2015.
Økonomi og regnskap Sektoren hadde et samlet merforbruk på 13,5 mill. kroner i 2014 (-3,3 %).
Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året på til sammen +
20 492 800 kroner.
Avvik fra revidert budsjett fordeler seg slik per enhet:
Årsak til de største avvikene: NAV (-1,6 mill.): merforbruk skyldes utgifter til sosialhjelp samt utgifter til
lønn arbeidsleder på Jobbsentralen.
Boveiledertjenesten (-2,1 mill.): merforbruk skyldes i hovedsak lønn, både
p.g.a. høyt sykefravær og mange vakante stillinger.
0
2000
4000
6000
8000
JAN
UA
R
FEB
RU
AR
MA
RS
AP
RIL
MA
I
JUN
I
JULI
AU
GU
ST
SEP
TEM
BER
OK
TOB
ER
NO
VEM
BER
DES
EMB
ER
Tim
er
Bestilt direkte brukerrettet tid i perioden 2013 - 2014
GROM 2014
GROM 2013
HJEMMETJENESTEN 2014
HJEMMETJENESTEN 2013
BERGE GÅRD 2014
BERGE GÅRD 2013
0
10 000
20 000
30 000
An
tal b
ruke
rre
tte
de
tim
er
Utvikling i brukerretted tid 2010-2014
Hjemmetjenesten
Gruppe 1 Fevik
Gruppe 3 Frivoll ute
Gruppe 4 Frivoll ute
Gruppe 5 Frivoll ute
-4 000 000
-3 000 000
-2 000 000
-1 000 000
0
1 000 000
2 000 000
Avvik fra budsjett 2014
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 89
Frivolltun (-2,2 mill.): merforbruk skyldes vikarinnleie p.g.a. omstilling samt
sykefravær, samt økning i andre driftskostnader (medisinsk
forbruksmateriell og vaskeriavtale).
Sosial- og barneverntjenesten (-2,3 mill.): merforbruk skyldes i hovedsak
kjøp av private tjenester innenfor rus samt kjøp av juridisk bistand.
Hjemmetjenesten (-3,2 mill.): merforbruk skyldes lønn og økning i
brukerstyrt personlige assistenttimer som følge av økt antall vedtakstimer.
Fellesområdet (-3,9 mill.): skyldes medfinansiering av
sykehusinnleggelser/polikliniske konsultasjoner, krisesenterkostnader
utover budsjett samt IKT-kostnader (Gerica).
Årsverk og sykefravær Antall faste årsverk i sektoren er redusert med 11,5 årsverk (2,7 %) i 2014,
til 410,5 årsverk, mens brutto årsverk er tilnærmet uendret på 605 årsverk.
Reduksjon i årsverk er i hovedsak knyttet til boveiledertjenesten.
Omstillingsprosessen innen pleie- og omsorgstjenestene har ført til at noen
årsverk er flyttet fra rehabiliteringsavdelingen på Berge gård til innsatsteam
for hverdagsrehabilitering i helsetjenesten.
Samlet sykefravær i sektoren var 9,6 % i 2014. Målet var 8 %. Variasjonen
mellom ulike enheter er svært stor, og tiltak er iverksatt der hvor fraværet
er høyt.
Boveiledertjenesten, Berge gård og Feviktun hadde alle over 10 %
sykefravær, mens kjøkkentjenesten utmerket seg med et fravær på bare
2,5 % i 2014.
KOSTRA-tall
KOSTRA-tall for 2014 viser at det har skjedd endringer i pleie- og
omsorgssektoren, både i forhold til aktivitet og kostnadsnivå.
Kostnadsnivået ligger fremdeles lavere enn de gruppene det
sammenlignes med (kommunegruppe 13, Aust-Agder samt hele landet
uten Oslo).
Grimstad har i flere år hatt lavere netto driftsutgifter til pleie- og
omsorgstjenester i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn
gjennomsnittet for kommunegruppe 13, Aust-Agder og landet. Grimstad
hadde størst nedgang fra 2012 til 2013, men trenden ble snudd i 2014, slik
at Grimstad hadde størst relativ vekst.
25
27
29
31
33
35
37
2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter
Grimstad
Gruppe 13
Aust-Agder
Hele landet (u/Oslo)
Side 90 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Grimstad har lavere netto driftsutgifter per innbygger for pleie- og
omsorgstjenester enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, Aust-Agder
og landet. Det er en noe større relativ økning fra 2013 til 2014, selv om
nivået fremdeles ligger under de øvrige gruppene.
Grimstad har lavere netto driftsutgifter per innbygger over 67 år til pleie- og
omsorgstjenester enn Aust-Agder og landet, men ligger i 2014 bare 1 %
under gjennomsnittet for kommunegruppe 13.
Andelen mottakere av hjemmetjenester per 1 000 innbyggere 67-79 år i
Grimstad økte betydelig fra 2012 til 2013, til et nivå noe over
landgjennomsnittet (uten Oslo). I 2014 faller kurven, og følger parallelt med
Aust-Agder og landet (uten Oslo), men nivået ligger mellom disse to
gruppene.
Samhandlingsreformen
Bruk av sykehustjenester økte i 2014 på alle områder, både i forhold til
DRG-poeng, innleggelser (akutte og elektive) samt polikliniske
konsultasjoner.
Ordningen med kommunal medfinansiering opphørte fra 01.01.2015
Utskrivningsklare pasienter: kommunen kjøpte 27 døgn i 2014 for å
håndtere overgangen til nye pasientforløp.
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
2010 2011 2012 2013 2014
Kr
Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten
Grimstad
Gruppe 13
Aust-Agder
Hele landet (u/Oslo)
80 000
90 000
100 000
110 000
120 000
2010 2011 2012 2013 2014
Kr
Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 67 år og over
Grimstad
Gruppe 13
Aust-Agder
Hele landet (u/Oslo)
50
60
70
80
90
2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere 67-79 år (prosent)
Grimstad
Gruppe 13
Aust-Agder
Hele landet (u/Oslo)
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 91
Litt mer om arbeidet innen sektoren i 2014
Familiens hus
2014 er første år med helårsdrift av Familiens hus på Dømmesmoen. Alle
helsetjenestene er samlokalisert på Dømmesmoen og PPT (pedagogisk
psykologisk tjeneste) og barnevern er til stede en fast formiddag hver uke.
Formålet er å utvikle et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til
barn, unge og familier, og det arbeides med samarbeidsrutiner, arenaer,
faglige satsningsområder, tilbud samt etablering av god praksis. Det ble
opprettet kommunepsykologstilling i Familiens hus i 2014.
Kommunepsykologen jobber primært med kvalitetssikring av kommunens
psykososiale tilbud for barn, unge og familier. Familiens hus skal være et
lavterskeltilbud til barn, unge og familier, og tilgjengeligheten for brukerne
er sentralt. Det er mulig - og sannsynlig - at enkelte som kunne hatt nytte
av tilbudene på Dømmesmoen uteblir som følge av den geografiske
plassering og fraværet av kollektivt transporttilbud. Det har vært noen
enkeltepisoder som viser at dette forekommer, men en antar at dette
gjelder svært få personer. Transportutfordringene må kunne sies å være
mindre enn fryktet.
Utviklingssenteret
Samhandlingsreformen utfordrer enhetene innen helse og omsorg på
mange områder når det gjelder kompetanse. Utviklingssenteret er en
pådriver for å fremme fag- og kompetanseutvikling i alle enheter i sektoren.
Utviklingssenteret drifter flere prosjekter både internt i kommunen og på
tvers av kommunegrensene. I 2014 ble det igangsatt et forskningsprosjekt
knyttet til forebyggende hjemmebesøk, i samarbeid med Senter for
omsorgsforskning. Sammen med Korus-sør (Borgestadklinikken) ble det
gjennomført et opplæringsprogram om eldre og rusbruk. Dette følges opp i
2015. Arbeid med kompetanseutvikling innen demensomsorg og lindrende
omsorg prioriteres fortsatt, da dette vil være områder med høye krav til
kompetanse- og tjenesteutvikling når det gjelder fremtidige helse- og
omsorgstjenester.
Ansvar for innføring av velferdsteknologiske løsninger ligger bl.a. til
Utviklingssenteret. Senteret mottar kompetansemidler for å arbeide med
velferdsteknologi. Et spleiselag mellom Østre Agder og utviklingssenteret
gjorde det mulig å ansette e-helsekoordinator i 100 % stilling (midlertidig) i
2014. Sektoren ser prosjektmidler og kommunale investeringsmidler i
sammenheng for å utvikle dette området best mulig.
Velferdsteknologi
Grimstad kommune arbeider i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og
prioriterer:
Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at
mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre
hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial
deltakelse og motvirke ensomhet.
Side 92 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre
kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til
personer med kronisk sykdom/lidelser og personer med behov
for rehabilitering/opptrening.
I 2014 ble det innført elektronisk nattilsyn i ti omsorgsboliger på Frivolltun,
og det ble rask effekt i forhold til redusert antall tilsyn på natt fra
personalet. Dette medførte roligere netter uten forstyrrelser for beboerne
ved at ansatte kom inn på rommet, men samtidig en trygghet for at en ville
få hjelp dersom det ble behov for det. Tiltaket følges nøye, og evalueres i
samarbeid med et nettverk av forskningsmiljøer. En ser også på muligheter
for å innføre elektroniske nattilsyn til andre brukergrupper og
hjemmeboende.
Visningsarenaene på Frivolltun er flittig besøkt både av ansatte i
kommunen, interesseorganisasjoner og besøkende fra andre kommuner
og undervisningsinstitusjoner. Arenaen er viktig for kompetanseheving og
muligheter for å prøve ut ulike løsninger.
Mot slutten av 2014 startet planleggingen av innføring av eLås-løsning i
hjemmetjenesten. Innføring av eLås skal redusere risiko for at nøkler
kommer på avveie, og personell kan raskt omdirigeres, for eksempel når
en trygghetsalarm utløses, gjennom å få varsel og tilgang i fagprogrammet
(Gerica).
9te9
9te9 Gild fritid er kommunens informasjonskontor/servicekontor for
aktiviteter. I 2014 knyttet 9te9 kontakt med et stort antall frivillige
organisasjoner og personer, og 9te9 arbeidet sammen med frivillige om
flere tiltak. Det er en stor økning i antall personer som kontakter 9te9
gjennom året. Dette er et utviklingsarbeid, og aktiviteten øker gradvis. Det
er ikke avsatt ressurser til stilling i 9te9, men i 2014 fikk kommunen
godkjenning av Helsedirektoratet til å omdisponere gjenstående
prosjektmidler til 50 % stilling. Dette var svært viktig for å kunne utvikle
9te9 videre.
Folkehelsearbeid – overvåking av folkehelsetilstand
Det arbeides systematisk og målrettet med folkehelsearbeid til
befolkningen og til utsatte grupper. Fysisk aktivitet er fortsatt kommunens
satsningsområde. Overvekt er en av de største folkehelseutfordringene, og
det å arbeide med gode aktivitetsvaner og tilbud er sentralt. Psykiske
helseplager er en annen stor folkehelseutfordring, og det er godt
dokumentert at fysisk aktivitet har god effekt på lettere psykiske
helseplager. Tilbud gjennom Frisklivssentralen (FLS) og Aktiv på dagtid var
sentralt i arbeidet også i 2014. I tillegg til fysisk aktivitet var det også tilbud
innen kosthold, aktiv med hund, røykeslutt og læring og mestring. Det har
vært et godt samarbeid med frivillige gjennom FLS, og flere tilbud har vært
drevet av frivillige, f.eks. fotballag, kostholdsgruppe, seniorturer og Lyst på
livet (tilbud til eldre). Terrengkarusellen og sykle og gå til skolen-aksjonen
er årlige tiltak som aktiviserte mange. I 2014 var det spesielt positivt med
en stor økning i deltagelse fra elever i sykle og gå til skolen-aksjonen.
FLS i Grimstad hadde i 2014 oppdrag som ressursfrisklivssentral. Det
innebar å hjelpe frisklivssentraler i andre kommuner til å komme i gang
med tilbud, organisere arbeidet, osv.
Folkehelsearbeid er et tverrsektorielt arbeid, der ikke minst tilrettelegging
av muligheter for aktivitet er svært sentralt. Stillingen som
folkehelsekoordinator ble utvidet og flyttet fra helse- og omsorgsektoren til
samfunns og miljøsektoren. Sykkelbyprosjektet og oppgaver knyttet til
trafikksikkerhet ble samtidig lagt til folkehelsekoordinator.
Helseovervåking
Folkehelseloven forplikter kommunene til å utarbeide oversikt over
helsetilstand og faktorer som påvirker helse. Dette er et tverrsektorielt
ansvar. Arbeidet med å utarbeide denne oversikten ble påbegynt i 2013,
men sluttføres først i 2015. God oversikt over helsetilstand i befolkningen
og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive
folkehelseutfordringene i kommunen. Dette arbeidet vil også kunne si noe
om nødvendige ressurser for å planlegge og gjennomføre tiltak som treffer
i forhold til de utfordringene kommunen har.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 93
Dette oversiktsdokumentet skal være med å danne grunnlag for
planstrategien i kommunen.
Sosial- og barneverntjenesten
I 2014 har det vært jobbet mye med forbedringsarbeid, omorganisering og
bolig. Jobbsentralen ble overført til helsetjenesten fra 01.01.15, mens
barneverntjenesten ikke ble egen enhet ved årsskiftet grunnet lederskifte.
Ny enhetsleder tiltrer 01.04.15. Vi har fått vedtatt tomter til både
modulboliger og småhus ”Sjef i egen bolig”. Videre har
nedbemanningsprosessen i arbeidet med enslige mindreårige flyktninger
(EM) blitt gjennomført. I november ble begge boligene samlet til en felles
bolig for alle ungdommene.
I august ble arbeidet med å finne nødboliger til bostedsløse overført til
NAV i tråd med lovverket.
Det er en stor utfordring at enheten ikke har nok boliger til vanskeligstilte.
Det er ca 30 bostedsløse i Grimstad. Det behov for å bygge eller kjøpe
flere boliger til denne målgruppen.
Boveiledertjenesten
Boveiledertjenesten har en stor og sammensatt brukergruppe. Aktiviteten i
2014 har vært økende, men man har etter beste evne forsøkt å løse nye
oppgaver innenfor eksisterende rammer. I tillegg til nye brukere, øker
behovet for tjenester hos etablerte brukere.
Enheten har vært under betydelig press i media, noe som har vært
krevende, men samtidig initiert nytt samarbeidsforum mellom tjenesten,
politikere og pårørende.
Vurderinger Omstillingen i pleie- og omsorgstjenestene har preget sektoren i 2014, og
har medført behov for å jobbe med pasientforløp og nye samarbeidsformer
mellom enhetene. Overgangen i 2014 var ressurskrevende, men har
allerede vist resultater i forhold til målsettingene. Antall langtidsvedtak er
redusert i løpet av året, og resultater fra hverdagsrehabiliteringen viser at
tiltaket gir ønsket effekt og bidrar til at flere kan klare seg med mindre hjelp
hjemme når de får god veiledning. Reduksjon i langtidsplasser innebærer
samtidig at aktivitetsnivå og oppgaver øker jevnt for de som skal yte
tjenester til hjemmeboende, og det er viktig å ha fokus på velferdsteknologi
og nye arbeidsformer som kan bidra til å håndtere oppgavene på dette
omsorgsnivået.
Spesielt utfordrende områder fra 2014, som sektoren må jobbe videre med
framover, er:
- Mangel på boliger til bostedsløse og til personer med rusproblemer
- Mangel på dagtilbud til psykisk utviklingshemmede
- Høyt sykefravær i enkelte enheter
- Rekrutteringsutfordringer
Side 94 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Sektorens mål for budsjett 2014 nr Mål Beskrivelse av tiltak Status
1 Ca 25 % av sengeplassene ved våre to sykehjem skal være korttidsplasser innen utgangen av 2014.
Det er nå etablert til sammen 21 korttidsplasser av de 27 plassene som er planlagt, De to plassene for visning av velferdsteknologi regnes ikke med.
2 Plan for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten skal være iverksatt innen 01.04.14.
Hverdagsrehabilitering er iverksatt i henhold til plan.
3 Feviktun bo- og omsorgsenter sertifiseres som livsgledesykehjem innen utgangen av 3. kvartal 2014.
https://www.livsgledeforeldre.no/sykehjem.html Prosessen pågår for fullt, og sertifiseringsdato er satt til 19. november.
4 Innen utgangen av 1. tertial skal det være utarbeidet og politisk vedtatt et reglement for tildeling av helse- og omsorgstjenester, inklusive psykisk helse og rus, som sikrer samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenester og kvaliteten på tjenestene.
Ble politisk behandlet i kommunestyret 01.09.14.
5 Det skal innen 01.07.14 utarbeides en strategisk informasjonskampanje hvor formålet er å avstemme innbyggernes forventninger til kommunens tjenestetilbud.
Arbeidet er avsluttet
6 Basert på en utredning initiert av rådmannen høsten 2013, skal organisatoriske tilpasninger av hjemmetjenesten være iverksatt innen 01.04.14.
Tilpasningene er sluttført.
7 I løpet av 2014 skal 50 % av de ansatte i pleie- og omsorgstjenestene ha fått en omvisning i visningsleilighetene for velferdsteknologi som er utviklet ved Frivolltun bo og omsorgssenter.
KS vedtok i budsjettet for 2013 at visningsleilighet for velferdsteknologi skulle etableres i Grimstad. Denne er etablert på Frivolltun. Benyttes som arena for kompetanse- og kulturbygging blant ansatte i sektoren.
8 Basert på en utredning initiert av rådmannen høsten 2013, skal ny organisering av sosial- og barnevernstjenesten være iverksatt innen 01.05.14.
Utredningen er gjennomført. Imidlertid vurderer rådmannen å iverksette endringene først fra 01.01.15 for å harmonisere disse med budsjettåret. Ny leder ble tilsatt i 2014 og tiltrer 01.04.2015
9 Alle med arbeidsplikt skal gjennom NAV Grimstad overføres til et arbeidstilbud i løpet av 3 virkedager.
Hovedstrategien er å benytte Jobbsentralen aktivt, og utvide sentralens kapasitet. Arbeidsplikten følges opp. NAV har brukt 0,5 mill på tilsetting av arbeidsleder ved Jobbsentralen for å nå målet. Dette tiltaket er ikke videreført i 2015.
10 Nærværet i sektoren skal i 2014 være på minst 92,0 %. Alle enheter følger opp kommunens rutiner for oppfølging av sykmeldte. Iverksette kompetanseplaner på sektor og enhetsnivå. Gjennomføre medarbeidersamtaler. Resultatet for 2014 er 90,6%, dvs. 1,4 prosentpoeng fra målet.
11 For å styrke det forebyggende arbeidet i barnevernet, skal ressurser tilsvarende to årsverk innen utgangen av 2014 være flyttet fra saksbehandling til forebyggende miljøtiltak i familie og nærmiljø.
En større andel av personalressursene overføres til å jobbe med tiltak i familien. Dette skal bidra til å styrke og videreutvikle samarbeidet med andre relevante enheter og fagmiljø. På grunn av lederskifte og sykmeldinger har det ikke latt seg gjøre å gjennomføre denne omorganiseringen.
12 I løpet av 2014 skal enhetene i sektoren gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT (Behov-Løsning-Test) og ha prøvd ut verktøyet på et konkret prosjekt (jf KS sin hjemmeside under innovasjon).
Metodikken til KS benyttes: http://www.ks.no/Ankiro-sok/?query=Innovasjon+og+BLT&offset=0 Prosjektene skal initieres av den enkelte enhet, men er ikke prøvd ut i alle enheter per desember 2014.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 95
Samfunns- og miljøsektoren Sektorleder – Åge Løsnesløkken
Økonomitall og personaldata
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %
Inntekter 46 027 73 799 -77 649 -3 850 5,2 45 489 47 648 30 001 -63,0 Netto lønnsutg. 72 742 77 493 82 250 4 757 6,1 83 882 84 846 2 596 3,1 Andre utgifter 65 723 83 583 84 824 1 241 1,5 53 345 56 204 -28 620 -50,9 Netto resultat 92 439 87 277 89 425 2 148 2,5 91 738 93 402 3 977 4,3
Personaldata Resultater
2012 2013 2014 Endring % Faste årsverk 134,2 142,6 142,2 -0,4 0,0 Brutto årsverk 160,1 169,1 169,0 -0,2 0,0 Nærværsprosent 92,8 90,5 93,0 2,5 90,5
Som et resultat av godt vedlikehold og jevn oppgradering over mange år,
ble det ikke registrert et eneste brudd på kommunale vannledninger i løpet
av 2014. Samtidig ble det klart at kommunen ganske snart vil ha behov for
et nytt renseanlegg som kan erstatte anlegget på Groos. Økningen i utslipp
kommer ikke minst fra næringsvirksomheten.
Fevik skole ble åpnet nyttår 2014. En stor oversvømmelse i bygget i mars
måned gav ekstraarbeid og utfordringer både for bygg- og
eiendomstjenesten og for skolen selv. Neste store løft på skoleområdet blir
Landvik skole. Tilstandsrapporten over kommunale bygg som ble lagt fram
i fjor, viste at den gamle delen av skolen har et rehabiliteringsbehov på
over 40 millioner kroner.
Gode gebyrinntekter innenfor forvaltningsområdene viser høy aktivitet
både hva planarbeid, oppmåling og byggesak angår.
Brann- og feiertjenesten registrerte i 2014 enn gledelig reduksjon i antall
boligbranner fra 23 til 15 sammenlignet med året før.
Side 96 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Året 2014 har vært preget av tunge prosesser med store planer, analyser,
rapporter og utredninger som krever betydelig ressursbruk både fra
samfunns- og miljøsektoren og fra de andre sektorene.
Samfunns- og miljøsektoren består av seks tjenesteenheter: brann- og
feiertjenesten, bygg- og eiendomstjenesten, kommunaltekniske tjenester,
oppmålingsenheten, byggesaksenheten og plan-, miljø- og
landbruksenheten (PML).
De store driftsenhetene, bygg- og eiendomstjenesten og
kommunaltekniske tjenester, har også ansvaret for kommunens
investeringsprosjekter innenfor bygg, anlegg og infrastruktur.
Resultatet 2014 i tall
Regnskapet for 2014 viser at samfunns- og miljøsektoren,
selvfinansierende tjenester holdt utenom, hadde et positivt resultat på kr.
4,0 millioner kroner. I 2013 hadde sektoren et mindreforbruk på 0,7
millioner kroner, mens sektoren i 2012 hadde et merforbruk på 3,5
millioner kroner.
Alle enheter, bortsett fra brann- og feiertjenesten, har gjennomført
driftsåret 2014 med et positivt resultat. Brann- og feiertjenesten hadde et
resultat tilnærmet balanse, med et negativt avvik på 0,6 % (87 000 kroner).
Overskuddet på sektoren er fordelt jevnt på de øvrige enhetene.
Deler av overskuddet på sektoren har sammenheng med det som ble
formidlet gjennom 2. tertialrapport, at en med henblikk på prognosene for
den øvrige driften i kommunen, arbeidet for å kunne levere et positivt
resultat fra sektoren.
Videre har enkelte stillinger på sektoren stått vakante i driftsåret. En har
også hatt langtidssykemeldinger der en ikke har tatt inn vikarer.
Gebyrinntektene innenfor forvaltningstjenestene lå i 2014 noe over
budsjett både for oppmåling og for plan, miljø og landbruk. For byggesak
sin del er gebyrinntektene omtrent i samsvar med budsjett.
Tabellen innledningsvis som viser sektorens økonomi, viser voldsomme
avvik både på inntekts- og utgiftssiden. Disse avvikene er forklart opp i
rapporten for bygg- og eiendomstjenesten, og har rent regnskapsmessige
forklaringer:
”Det er avvik på inntekter og utgifter på kr 27 mill. Dette er i hovedsak
internoverføringer i bygg – og eiendomstjenesten for å ta hensyn til riktig
kostra-føringer. Nettoeffekten av dette er tilnærmet lik kr null.”
Kommunaltekniske tjenester har et positivt resultat på 1,2 millioner kroner.
Overskuddet kommer hovedsakelig av reduserte kostnader innenfor
veiområdet og økte inntekter fra havneområdet.
Bygg- og eiendomstjenesten har et positivt resultat på 0,6 millioner kroner.
Dette er i hovedsak sparte lønnsmidler ved vakanse i stillinger. For begge
de store driftsenhetene (kommunalteknikk og bygg- og eiendom) ble det,
etter at de negative prognosene ble lagt fram i fjor, lagt vekt på stram
styring for å sikre et positivt resultat.
Byggesaksenheten har et positivt resultat på 0,5 millioner kroner.
Mindreforbruket skyldes perioder med vakanser, samt flere
langtidssykemeldinger på enheten.
Oppmålingsenheten har et positivt resultat på 0,6 millioner kroner.
Resultatet skyldes primært høyere aktivitet og følgelig mer gebyrinntekter
enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.
Plan-, miljø- og landbruksenheten har et mindreforbruk på 0,7 millioner
kroner. Mindreforbruket skyldes primært reduserte lønnskostnader, men
også noe høyere gebyrinntekter enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 97
Brann- og feiertjenesten har et merforbruk på 87 000 kroner. Resultatet
vurderes som tilnærmet balanse.
Sektorens fellesområde har et mindreforbruk på 0,5 millioner kroner. Det
positive resultatet skyldes at en stilling har stått vakant store deler av året.
Samfunns- og miljøsektoren sett under ett har siste året hatt tilnærmet
stabilitet i faste årsverk, med en nedgang på 0,4 årsverk. Brutto årsverk er
redusert med 0,2. De små endringene innenfor enhetene skyldes
hovedsakelig vakanser i stillinger, samt endringer i bruk av overtid (for
eksempel ved utrykninger).
Sektoren har sammenlignet med 2013 en reduksjon i sykefraværet på 2,5
%, og hadde i 2014 en nærværsprosent på 93 %. Dette er 1 % lavere enn
det som var sektorens målsetting.
Utviklingen går likevel i riktig retning. Alle enheter i samfunns- og
miljøsektoren, bortsett fra kommunaltekniske tjenester, hadde et økt
nærvær i 2014 sammenlignet med 2013. Kommunalteknikk ligger på
samme nivå som i 2013, med et nærvær på 93,8 %, som er nær opp til
sektorens målsetting på 94 %.
Lavest nærværsprosent har bygg- og eiendomstjenesten (90,6 %) og
byggesakstjenesten (90,7 %).
Bygg- og eiendomstjenesten har i 2014 arbeidet aktivt for å få ned
korttidsfraværet, og har registrert en bedring på 3 % i forhold til 2013.
Samtidig har de flere personer ute i langtidssykemeldinger.
Byggesaksenheten hadde i 2014 flere personer ute i
langtidssykemeldinger. Denne situasjonen er ved inngangen til 2015 noe
endret, slik at det er grunn til å tro at nærværsprosenten vil øke.
Oppmålingsenheten har ingen registrerte fravær i 2014, mens de to øvrige
enhetene, brann- og feiertjenesten, og plan-, miljø- og landbruksenheten
har registrert et økt nærvær på henholdsvis 7,1 % og 4,3 %. Dermed er
også begge disse enhetene innenfor det som har vært sektorens
målsetting for 2014, henholdsvis 94,7 % og 96,5 %.
De store planene Arbeidet med revisjon av kommuneplanen startet opp etter at kommunal
planstrategi ble vedtatt i juni 2012. Arbeidet har pågått gjennom 2013 og
2014, og er planlagt fullført våren/sommeren 2015.
Arbeidet med planprogram og planens samfunnsdel ble for en stor del
gjennomført i 2013. I 2014 er det primært planens arealdel som har hatt
hovedfokus.
Hele kommuneplanen med konsekvensutredninger og ROS-analyse ble
lagt ut til offentlig høring før jul 2014.
Parallelt med kommuneplanen har det blitt arbeidet med en rekke
kommunedelplaner:
Kommunedelplan for helse og omsorg
Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv
Kommunedelplan for barnehage
Kommunedelplan for skole
Kommunedelplan for kultur
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Kommunedelplan for samferdsel i sentrum
Flyktningeplan (det er ikke vedtatt i planstrategien at dette skal
være en kommunedelplan, men rådmannen har lagt opp arbeidet
slik at planen gjennomføres etter samme prosedyre som for
kommunedelplaner)
Intensjonen med kommunedelplanene er at de skal legge grunn for et godt
og planmessig arbeid innenfor viktige området. Slik sett er arbeidet et viktig
løft for kommunen. Erfaringen fra arbeidet med alle kommunedelplanene
Side 98 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
som har gått parallelt, er at det i planstrategien ble lagt opp et løp som har
vært større enn det det har vært kapasitet til. For de fleste planer har en i
løpet av 2014 vært nødt til å skyve på fremdriften. Bortsett fra for
kommunedelplan for samferdsel i sentrum, som stanset opp i store deler
av 2014 på grunn av manglende plankapasitet, har det likevel vært
fremdrift i alle planene, men arbeidet har tatt lengre tid enn det som
opprinnelig ble lagt til grunn.
Det legges stor vekt på at alle planer, bortsett fra samferdselsplanen, kan
fullføres i inneværende kommunestyreperiode.
I samarbeid med Arendal kommune har det blitt utarbeidet en ROS-
analyse for Rorevannet som drikkevannskilde. Analysen ble fremlagt for
kommunestyret sommeren 2014. Tiltak som følge av denne utredningen,
skal etter planen samordnes mellom de to kommunene som har
Rorevannet som drikkevannskilde. Siden dette arbeidet foregår parallelt
med kommuneplanen, er det en målsetting at de tiltakene som besluttes,
inkorporeres i kommuneplanen.
I 2014 ble det vedtatt ny veinormal for Grimstad kommune, og det er
utarbeidet egen normal for utomhusanlegg som ble lagt ut til offentlig
ettersyn samtidig med kommuneplanen.
Klima og energiarbeidet Satsingsområdet klima og miljø er konkretisert ytterligere i den kommunale
energi- og klimaplanen. Denne ble revidert av kommunestyret i februar
2013, og i planen ble det konkretisert noen prioriterte tiltak for perioden
2013 og 2014.
I denne sammenheng nevnes at arbeidet med miljøsertifisering av alle
kommunens enheter går etter fremdriftsplanen. Som følge av arbeidet med
miljøfyrtårnsertifisering, skjer også en økt bevissthet blant ansatte/elever
og andre, fordi det stiller krav til endret praksis på flere områder. Parallelt
med arbeidet er det også etablert egne sider på kommunens nettsider.
Videre er det gjennomført utredning og planlegging for å utfase gass som
grunnlast til undervarmen på Levermyr kunstgressbane. Etablering av
flisfyringsanlegg har vært ute på anbud med frist 1. april 2015, og er
planlagt gjennomført i løpet av 2015. Propananlegget på Levermyr
representerer en betydelig andel av kommunens klimagassutslipp. I så
måte vil det være av stor betydning at dette blir skiftet ut.
Som det ble meldt i rådmannens budsjettforslag for 2015, har
grunnvarmeanlegget på Landvik blitt skjøvet noe ut i tid.
Prøveboring/provepumping vil bli gjennomført våren 2015. Dette vil kunne
gi viktige svar både på kapasitet på et framtidig anlegg og kostnader ved
etablering. Målsettingen med prosjektet er todelt: Utnytte
grunnvannsressursene i morenemassene på Landvik til produksjon av
fornybar energi, og redusere kostnadene til oppvarming. I kommunestyrets
budsjett for 2015 ble det lagt inn midler til å planlegge rehabilitering/nybygg
på Landvik skole. I kommunestyrets tekstvedtak blir det bedt om at en ser
grunnvarmeanlegget også inn i denne sammenheng.
For fjerde år på rad presenterer kommunen sitt eget klimaregnskap. Dette
er presentert som eget kapittel i årsmeldingen.
Næringsarbeidet Næringsutvikling har vært ett av kommunens satsingsområder i
kommuneplanen. Gjennom flere år har næringsarbeidet vært ivaretatt i
samarbeid med Grimstad næringsråd.
I budsjett 2014 gav rådmannen signaler om at han ønsket en egen
næringssjef ansatt i kommunen. Denne stillingen ble lagt inn i budsjettet
for 2015. En næringssjef i kommunen vil ha et særlig fokus mot to av
hovedområdene i gjeldende og kommende kommuneplan:
universitetsbyen Grimstad og næringsutviklingen i kommunen.
I 2013 ble Grimstad kommune medlem av Østre Agder. I 2014 har det
pågått et arbeid i medlemskommunene omkring en felles næringsplan for
Østre Agder, et arbeid Grimstad har tatt aktivt del i.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 99
Campus Grimstad og havneområdene
Arbeidet med å sluttføre utbyggingsavtalen på Campus Grimstad har tatt
lenger tid enn forutsett, og var fortsatt pågående ved utgangen av 2014.
Når det gjelder kollektivterminalen i Øygardsdalen, arbeider Statens
Vegvesen med denne saken.
Arbeidet med å få avklart eierskapet mellom Grimstad havn og Grimstad
kommune når det gjaldt arealer i havneområdet, pågikk over flere år.
Arbeidet ble sluttført høsten 2013 og søknad om å få frigitt havnekapitalen
til utvikling av havneområdene i Grimstad ble oversendt departementet.
Grimstad kommune er første søker til departementet der en iht. havne- og
farvannsloven har mulighet til fritak for havnekapital. En har dermed ikke
hatt noen ”oppgåtte spor” å gå etter i dette arbeidet. I den avsluttende
fasen hadde kommunen et nært og konstruktivt samarbeid med
Kystverket.
18. mars 2014 mottok kommunen svar fra Samferdselsdepartementet der
de etter en helhetsvurdering var kommet fram til at ”Grimstad kommune får
fritak fra reglene om havnekapital i tråd med kommunens søknad…
Tillatelsen innebærer at Grimstad kommune ikke lenger må holde
havnekapitalen avgrenset fra den øvrige delen av kommunekassen og
således er fritatt for å følge reglene om havnekapital i havne- og
farvannsloven… Departementet gir tillatelse til at havnekapitalen kan
brukes til allmennyttige formål i samsvar med kommunens prioriteringer…”
Ansvaret for utviklingen av havneområdene er gitt til kommunens etablerte
selskap, Grimstad Eiendomsutvikling AS. Arbeid med salg av areal og
reguleringsplan for Vesterbukt pågår.
Trafikksikkerhetsarbeidet Kommunens handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak ble vedtatt av
kommunestyret i 2013. Kommunestyret vedtok planen, men gav samtidig
rådmannen i oppdrag å vurdere et nærmere samarbeid med Trygg Trafikk
om å utarbeide en bredere strategi for økt trafikksikkerhet i Grimstad
kommune.
I løpet av driftsåret 2014 har Grimstad kommune inngått en
samarbeidsavtale med Trygg Trafikk om godkjenningsordningen
Trafikksikker kommune, og avsatt egne ressurser til dette arbeidet.
Kommunens folkehelsekoordinator har fått ansvar både for
folkehelsearbeid, Sykkelbyen Grimstad og Trafikksikker kommune. I tillegg
er det etablert en egen samhandlingsgruppe der folkehelsekoordinator,
miljørådgiver og ansvarlig for miljøfyrtårnsertifisering sitter.
Befolkning, tomter og boliger Befolkningsveksten i Norge i 2014 var på 1,1 % (I 2013 var veksten på
1,14 %). I Aust Agder var veksten på 0,9 %, mens den i Vest Agder var på
1,3 %.
I Grimstad var befolkningsveksten på 1,4 %. Av kommunene på Agder er
det bare Lillesand (2,3 %), Kristiansand (1,7 %) og Lyngdal (2,9 %) som
har større vekst enn Grimstad. De øvrige byene i Aust Agder har følgende
befolkningsendring: Arendal (0,9 %), Tvedestrand (-0,2 %) og Risør (0,1
%).
Per 01.01.2015 er det 22 098 personer registrert bosatt i Grimstad.
I løpet av de siste 15 år har boligstrukturen i Grimstad endret seg ved at
andelen eneboliger har blitt redusert til fordel for mer konsentrert
bebyggelse. Dette er i tråd med kommuneplanens strategi.
Eneboligandelen i Grimstad er i dag ned mot 70 %, mot 87 % i 2001.
I arealstrategien for kommende kommuneplan ble det i 2014 igjen
understreket at en ønsker konsentrert bebyggelse langs kollektivaksen.
Gang- eller sykkelavstand til lokalsentra og skole fremholdes som viktig
både ut fra et folkehelseperspektiv og ikke minst ut fra miljø- og
klimahensyn.
Etter at kommunestyret opprettet egne selskaper, overtok Grimstad bolig
og tomteselskap KF i 2014 ansvaret for utvikling og salg av kommunens
Side 100 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
bolig- og næringstomter, mens Grimstad eiendomsutvikling AS overtok
ansvaret for utviklingen av havneområdet.
Kommunens bygningsmasse Nyttår 2014 kunne Fevik skole flytte inn i nye lokaler. Skolen ble sluttført
høsten 2013, og er det største investeringsløftet som er tatt i Grimstad
kommune (220 millioner kroner). Prosjektet ble fullført til riktig tid og
innenfor den budsjetterte kostnadsrammen. 11. mars 2014 ble den nye
skolen utsatt for en betydelig vannskade, etter at 42 000 liter vann rant ut
fra en brannslange som løsnet i 3. etasje. Et betydelig arbeid ble utført av
kommunens personell for å avverge en enda større skade.
Forsikringssaken kom på om lag 10 millioner kroner.
Sommeren 2014 presenterte bygg- og eiendomstjenesten en
tilstandsrapport over kommunale bygg. Rapporten gir et godt grunnlag for
å arbeide videre med en overordnet vedlikeholdsstrategi og et
handlingsprogram for vedlikeholdsarbeidet.
Tilstandsrapporten viste at byggene per 2014 hadde et samlet
vedlikeholdsetterslep på ca. 126 millioner kroner. Nærmere 1/3 av
etterslepet ble konkretisert til den eldste delen av Landvik skole. I
budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til begynnende planlegging av ny
fløy på skolen. Gjennom et nybygg kan en både få redusert det samlede
vedlikeholdsetterslepet i kommunen slik det fremkom i tilstandsrapporten,
men først og fremst få på plass et hensiktsmessig bygg som også møter
dagens krav til redusert energibehov.
I saken som presenterte tilstandsrapporten for kommunale bygg, ble det
pekt på at kommunen hittil ikke har gjennomført lovpålagt energimerking
av sine bygg. I budsjett 2015 og handlingsprogram for neste periode er det
kommet på plass midler til å gjennomføre dette arbeidet. Energimerkingen
vil styrke kommunens fokus også på miljø, energibruk og inneklima, og blir
et prosjekt som gjennomføres i samarbeid mellom bygg- og
eiendomstjenesten og miljøfyrtårnsertifiseringsarbeidet.
Fevik skole
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 101
Selvfinansområdene
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opper Rev. Avvik %
Inntekter 76 314 77 361 87 213 9 852 12,7 83 853 87 333 120 0,1 Netto lønnsutg. 14 774 16 006 15 968 -38 -0,2 15 126 15 126 -842 0,0 Andre utgifter 61 540 61 679 70 921 9 242 15,0 68 727 72 207 1 286 1,8 Netto resultat 0 324 -324 -648 -200,0 0 0 324 0
I budsjett 2014 ba kommunestyret om en driftsgjennomgang av de
selvfinansierende områder. For områdene, vann/avløp og feiertjenesten
ble dette lagt fram i desember 2014.
Driftsgjennomgangen viste at områdene drives kostnadsmessig og
kvalitetsmessig på en god måte med effektiv og nøktern drift.
De selvfinansierende områdene hadde i 2014 et godt driftsår. For første
gang i historien var det i fjor ikke et eneste vannbrudd på det kommunale
ledningsnettet. At en unngår vannbrudd, reduserer driftskostnadene, og er
et resultat av mangeårig planmessig arbeid med sanering av gamle
vannledninger. ”Rekorden” på 37 vannbrudd i løpet av ett driftsår ligger
tilbake på 80-tallet.
Vann og avløp har i 2014 hatt fokus mot innlekking av overvann i
kloakkanlegget, og lekkasjer ut fra vannledningsnettet. Dette er
forebyggende tiltak som både kan redusere driftskostnader og faren for
forurensning.
Feiertjenesten har i 2014 holdt seg innenfor kostnadsrammen. Dette
innebærer også at fjorårets driftsunderskudd er rettet opp igjen.
I samsvar med det som ble meldt i forbindelse med rådmannens
budsjettforslag for 2015, kan vann, avløp, slam og feiing gjøre opp fjorårets
regnskap med bedre resultat enn budsjettert.
I 2012 fikk kommunen pålegg fra Mattilsynet om å utarbeide en risiko- og
sårbarhetsanalyse for vannbehandlingsanlegget, Rorevannet og
nedslagsfeltet. Dette arbeidet har blitt utført sammen med Arendal
kommune, som også benytter Rorevannet som drikkevannskilde.
Kommunestyret ble orientert om rapporten i sitt møte 1. september 2014.
Tiltak som følge av ROS-analysen ble behandlet av kommunestyret før jul
2014 og deretter sendt ut på høring.
Groos renseanlegg har de siste årene vært overbelastet i forhold til
dimensjoneringen av anlegget. Ekstra driftsressurser har vært tilført for å
kunne overholde rensekravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen.
I samarbeid med Smaken av Grimstad, som er kommunens desidert
største leverandør av utslipp til renseanlegget på Groos, har kommunen
vinteren 2014/2015 utarbeidet et grunnlag for en samarbeidsavtale som
kan ivareta det ekspansjonsbehov som Smaken av Grimstad har
signalisert, og det ansvar kommunen har som eier av renseanlegget. I en
sak som ble lagt fram for kommunestyret 2. mars 2015, ble det gjort vedtak
om samarbeid om et midlertidig renseanlegg lokalisert hos Smaken av
Grimstad og oppstart av planlegging av et nytt renseanlegg som erstatning
for Groos renseanlegg.
Side 102 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Ved utgangen av 2014 hadde selvfinansområdene følgende fond:
Fond - tall i mill. kr. 2013 2014 Vann 3,6 4,5 Avløp 1,6 4,3 Renovasjon 1,6 2,9 Slam 0,9 1,2 Feiing - 0,3 0,7
Andre viktige saker fra 2014
Arbeidet med å etablere parkering i fjell i Vardeheia har gått etter planen.
Åpning er planlagt til forsommeren 2015. Det nye parkeringshuset i
Vardeheia vil inneholde ca. 300 parkeringsplasser og driftes i kommunal
regi.
Arbeidet med å få et nytt bibliotek i Grimstad har pågått også dette året. I
februar 2014 sluttet kommunestyret seg til den fremforhandlede avtalen
om kjøp av post/politigården, Storgaten 3.
Anbudskonkurransen på det nye biblioteket ble utsendt i november 2014.
(Se for øvrig kommentarer til biblioteket under kapittelet for kultur- og
oppvekstsektoren).
Budsjettet for 2014 gav lite rom for midler til veier og gang- og sykkelstier. I
denne sammenheng er derfor ferdigstillingen av gang- og sykkelvei langs
Sømsveien et løft for østre delen av kommunen. Prosjektet ble fullført i fjor.
Planleggingsarbeid for et bredt fortau langs FV404 ved Roresanden ble
påbegynt våren 2014 som et samarbeidsprosjekt med Statens Vegvesen
og Fylkeskommunen.
Arbeidet med å utvide kapasiteten ved Fjære kirkegård pågår, og
reguleringsplanen og grunnerverv er under arbeid.
I forlengelsen av at kommunen leverte høringsuttalelse til ”Lik og likskap –
om betaling for kremasjon, gravlegging og grav”, ble det høsten 2014
opprettet et prosjekt som skal se på lokalisering av ny gravplass og
livssynsnøytralt seremonisted øst i kommunen. Etter planen skal
prosjektgruppen, hvor også Kirkelig Fellesråd deltar, legge fram sitt arbeid i
mai 2015.
Innenfor brannvesenet ble nytt digitalt sambandsutstyr tatt i bruk i 2014.
TETRA er et lukket mobilnett særlig tilrettelagt for brann, ambulanse og
politi.
Siden 80-tallet har det vært gjort gjentatte forsøk på å få åpnet friområdet
på Stangholmen for allmennheten ved at de som ikke har rettigheter til
båtplass, fjernes. Etter en grundig prosess i jordskifteretten er dette
arbeidet nå kommet til en ende. Siste avklaring vil skje i april 2015.
I oktober 2014 gjorde kommunestyret vedtak om at kommunens forskrift
om boplikt for nærmere angitt eiendommer på Rønnes og i
sentrum/Biodden ble opphevet.
Innenfor samfunns- og miljøsektoren skjer det mye viktig både av
planarbeid og drift som sjelden oppnår oppmerksomhet verken i media
eller politisk. Arbeidet kan like fullt være helt grunnleggende og av
vesentlig betydning for samfunnet.
Som to eksempler i denne sammenheng kan nevnes for det første at
Grimstad kommune i 2014, i samarbeid med Arendal kommune, har
utarbeidet egen forvaltningsplan for grågås. Grågåsbestanden er betydelig
i vårt område, og kan være en utfordring blant annet innenfor ferdigplen-
og grønnsaksproduksjon. Forvaltningsplanen foreslår blant annet tiltak
som økt jaktsesong for å holde bestanden på et riktig nivå. Planen ser
også at når Raet nasjonalpark blir etablert, ligger det en risiko der for at
bestanden av grågås kan øke innenfor dette området der den gjennom jakt
og andre tiltak ikke kan holdes nede på et hensiktsmessig nivå.
Et annet arbeidsfelt som sjelden vies oppmerksomhet er gruppen av
fallviltjegere som er knyttet til kommunen. Til enhver tid har kommunen
personell som er beredt til å gå ut å ta seg av vilt som har blitt skadet på
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 103
veier eller andre steder. Dette er en ukentlig foreteelse i kommunen, og det
kan gjelde både elg, rådyr, hjort etc. Viltgjerdene langs E18 fungerer godt,
så påkjørsler skjer i hovedsak langs de mindre veiene.
Sektorens målsetninger for budsjett 2014
Nr Mål Beskrivelse Status
1 Nærvær: Samfunns- og miljøsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 94 % og bidra til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i 2013
Sektoren hadde i 2013 et nærvær på 90,5 %. I 2014 hadde sektoren et nærvær på 93 %. Dette er en reduksjon av sykefraværet på 2,5 %. Utviklingen har gått i riktig retning. Fire av seks enheter har et nærvær i tråd med målsettingen. De to siste har et større sykefravær. Dette skyldes i betydelig grad langtidssykemeldinger.
2 Innovasjon: Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av våren 2014 skal de to største tjenesteenhetene i samfunns- og miljøsektoren, bygg- og eiendomstjenesten og kommunaltekniske tjenester, gjennomføre en innovasjonsdag i sin enhet.
Innovasjonsdag er gjennomført på begge de store enhetene.
3 Kommuneplanen Gjennomføre arbeidet med kommuneplanen i løpet av 2014.
Arbeidet med kommuneplanen er en omfattende prosess, og underveis i arbeidet har det blitt forskyvninger av fremdriften. Dette har både med selve prosessen å gjøre, men også med utenforliggende forhold som har påvirket fremdriften. Det overordnede målet vil være å ha endelig vedtak på kommuneplanen i inneværende kommunestyreperiode.
4 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv: Gjennomføre arbeidet med kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv i løpet av 2014.
Arbeidet med kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv er en omfattende prosess, som har gått parallelt med kommuneplanarbeidet. Fremdriften i de to planene påvirker hverandre gjensidig (se kommentar til pkt. 3). Det overordnede målet vil være å ha endelig vedtak på kommuneplanen i inneværende kommunestyreperiode.
5 Bibliotek: Gjennomføre nødvendige planer og prosjekteringer (avhengig av hvilken løsning som velges for nytt bibliotek) slik at en fremdriftsmessig er i posisjon til å åpne nytt bibliotek i Grimstad i 2016
Ulike forhold knyttet til bl.a. lokalisering av ny politistasjon og utflytting av politiet fra Storgaten 3 har gjort at kommunestyrets vedtak om å kunne åpne nytt bibliotek i Grimstad i 2016 ikke lenger er realistisk. Det er inngått avtale om kjøp av Storgaten 3, arbeidet med detaljregulering av området er i gang og det er gjennomført anbudskonkurranse for bygging av nytt bibliotek. Utflytting av politiet vil bl.a. være avhengig av fremdriften i prosessen med reguleringsplanen for området nord for rådhuset.
6 Miljøsertifisering: Gjennomføre miljøsertifisering av 15 av 19 tjenesteenheter i kultur- og oppvektsektoren i løpet av 2014
Arbeidet med miljøsertifisering av kommunens enheter følger den oppsatte fremdriften.
7 God saksbehandling: I løpet av 2014 skal avdelingene utvikle og innarbeide rutiner som inkluderer faste møtepunkter for å sikre god koordinering og riktig kvalitet på kommunens saksbehandling og kundebehandling
Arbeidet med å optimalisere saksbehandlingen er en kontinuerlig prosess. Flere enheter har vært involvert i prosesser med å styrke samhandling og bedret koordinering.
8 Parkering i fjell Parkering i fjell skal være åpent til bruk i 2015
Prosjektet har ved utgang 2014 meldt at arbeidet gjennomføres ihht til budsjettramme og fremdriftsplan. Målsettingen er å åpne parkeringshuset sommeren 2015.
Side 104 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Støttetjenestene Ved økonomisjef Helge Moen
Økonomi og personaldata
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %
Inntekter -8 806 -9 204 -8 792 413 -4,5 -8 560 -8 328 464 -5,6 Netto lønnsutg. 37 700 40 130 42 346 2 216 5,5 41 175 42 639 294 0,0 Andre utgifter 9 180 8 909 9 505 596 6,7 7 430 8 317 -1 188 -14,3 Netto resultat 38 074 39 835 43 059 3 224 8,1 40 045 42 628 -431 -1,0
Personaldata Resultater
2012 2013 2014 Endring %
Faste årsverk 46,2 47,0 47,0 0,0 0,0 Brutto årsverk 68,1 69,0 70,6 1,6 2,3 Nærværsprosent 94,1 95,7 95,9 0,3 -
Støttefunksjonene består av økonomiavdelingen, HR-avdelingen og
administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen (AKA).
Økonomiavdelingen har ansvar for budsjett, regnskap, økonomistyring,
skatt og gebyrer/fakturering. HR-avdelingen har ansvar for organisasjons-
og lederutvikling, personal, lønn og HMS. AKA ivaretar sentralbord- og
publikumstjenester, informasjonstjenester på innbyggerportal og
ansattportal, post-, arkiv- og dokumenttjenester, jus, IKT, innkjøp og
politisk sekretariat. I tillegg til disse tre støttefunksjonene omfatter området
rådmannen.
Aktiviteter og resultater Det har vært jobbet med å forbedre rapporteringen i kommunen gjennom
flere år, og støttefunksjonene har prioritert arbeid med å få en høy kvalitet
på årsmelding og tertialrapporter i 2014.
Eiendomsskatteprosjektet har foretatt en alminnelig taksering av alle
eiendommer i kommunen. Prosjektet startet opp i 2013 og vil bli avsluttet
innen 1. kvartal 2015. Prosjektet vil bli evaluert høsten 2015.
I 2014 har støttetjenestene jobbet i et prosjekt sammen med Arendal
kommune for å etablere et felles dokumentsenter, lønns- og
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 105
regnskapsavdeling (AKST) for begge kommunene. Senteret (AKST) er
lokalisert i Grimstad.
Høsten 2014 var det en intern omorganisering i økonomiavdelingen. Det
ble etablert et kemnerkontor for Lillesand og Grimstad, lokalisert i
Grimstad. Denne avdelingen har nå ansvaret for all kommunal innkreving
for Grimstad kommune.
Helse- og omsorgssektoren hadde en stor omstilling knyttet til
hverdagsrehabilitering i 2014. Støttefunksjonene ble engasjert sommeren
2014 til å ha en gjennomgang av prosjektet. Dette er en strategisk viktig
omstilling som nå har et stort fokus på resultater og oppfølging av disse.
Støttefunksjonene har videre hatt fokus på å ta i bruk fullintegrerte IKT-
systemer. Kommunen også deltatt i prosjekter og interkommunalt
samarbeid innenfor IKT-drift og utvikling. Det arbeides med ta ut gevinster
av digitaliseringsarbeidet, med i hovedsak å bruke digitale
kommunikasjonskanaler, redusere utskrifter og henvise publikum til digitale
dokumenter i stedet for utskrifter, m.m.
Støttefunksjonene har ansvaret for koordinering av samarbeidet med
fadderstyret ved Universitetet i Agder, der det jobbes for at Grimstad
kommune skal bli en bedre vertsby for universitetet. Tre
velkomstarrangement for studenter høsten ble arrangert i kommunens regi
under studiestartfestivalen.
I tillegg har det vært jobbet med bredbåndsutbygging i hele kommunen,
samt nettdekning i sentrum, rundt Sorenskrivergården og Torvet for fri
benyttelse av studenter, innbyggere og besøkende.
Vurderinger Innen støttefunksjonene er det 47 faste årsverk i 2014. Dette årsverkstallet
er uforandret i forhold til 2013. Det er ubesatte stillinger innenfor området.
Bruttoårsverk inneholder lærlingordningen for hele kommune. Det er
hovedårsaken til den store differansen mellom bruttoårsverk og faste
årsverk. Bruttoårsverk er 70,6 i 2014, og det er en økning på 1,6 årsverk i
forhold til 2013. Denne økningen har skjedd i administrasjons- og
kommunikasjonsavdelingen, og det har vært budsjettmessig dekning for
økningen.
Sykefraværet var 4,1 % i 2014, og dette er en bedring på 0,2
prosentpoeng i forhold til 2013. Sykefraværet har i hovedsak vært
langtidsfravær og knyttet til et fåtall ansatte.
Støttefunksjonene hadde netto kostnader på 43,1 mill. kroner i 2014. Dette
er en økning på 3,2 mill. kroner, eller 8,1 % i forhold til 2014. Økningen
relateres direkte til økte driftskostnader til eiendomsskatteprosjektet.
Støttefunksjonene hadde et avvik i forhold til budsjett (merforbruk) på -0,4
mill. kroner. Dette avviket forklares med økt bruk av overtid og innleie ved
HR-avdelingen.
Inntektene til støttefunksjonene på 8,8 mill. kroner i 2014 er en reduksjon
på 0,4 mill. kroner i forhold til 2013. Årsaken til denne reduksjonen er at
overføringen fra de selvfinansierende områdene (VARF) ble lavere i 2014 i
forhold til 2013.
Lønnskostnadene var 42,3 mill. kroner i 2014, dette er en økning på 5,5 %
i forhold til 2013. 3,5 prosentpoeng av økningen på 5,5 % relateres direkte
til lønnsoppgjøret for 2014. De resterende 2 prosentpoeng av veksten
relateres til vekst i variabel lønn.
Andre driftsutgifter var 9,5 mill. kroner i 2014. Det er en økning på 0,6 mill.
kroner (6,7 %) i forhold til 2013. Det er videre et avvik i forhold til budsjett
på -1,2 mill. kroner. Hovedårsaken til denne veksten og avviket er økt kjøp
av eksterne tjenester til eiendomsskatteprosjektet.
Side 106 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Fellesområdet Ved økonomisjef Helge Moen
Økonomi
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %
Inntekter -783 -664 -822 -158 23,7 -436 -763 59 -8 Netto lønnsutg. 8 089 4 055 4 243 188 4,6 28 513 7 545 3 303 44 Andre utgifter 28 048 28 294 28 173 -121 -0,4 31 614 29 284 1 111 4 Netto resultat 35 353 31 685 31 593 -91 -0,3 59 691 36 066 4 472 12
Fellesområdet er en ordning som kommunen har innført i forbindelse med
økonomisk styring. Her legges det kostnader som gjelder alle enheter i
kommunen der ansvar for kostnaden ikke direkte kan henføres til en enhet.
I Grimstad kommune gjelder dette forsikringspremie, felles IKT-kostnader
og avsetning til lønnsoppgjør som ikke er fremforhandlet og fordelt.
Ressursbruk Når det gjelder lønnsoppgjør er kommunens avdelinger, enheter og
sektorer kompensert med lønnsoppgjøret for 2013, og effekten av dette er
lagt inn i budsjettrammen til enhetene i 2014. Det er i løpet av 2014
overført årets konsekvens av årets lønnsoppgjør til enhetenes
driftsbudsjett. Det er budsjettregulert 20,0 mill. kroner fra fellesområdet til
enhetenes lønnsbudsjett i den forbindelse. Det var i 2014 budsjettert med
et større forventet lønnsoppgjør og dette er hovedårsaken til avviket i
forhold til budsjett på 4,4 mill. kroner i 2014.
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 107
Finansområdet Ved økonomisjef Helge Moen
Økonomi
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %
Inntekter -1 132 853 -1 189 497 -1 255 469 -65 972 5,5 -1 232 878 -1 222 927 32 542 0,0 Netto lønnsutg. -4 904 -14 717 -129 14 588 -99,1 9 700 6 200 6 329 102,1 Andre utgifter 176 101 194 104 214 017 19 914 10,3 195 126 180 056 -33 961 -18,9 Netto resultat -961 656 -1 010 110 -1 041 581 -31 471 3,1 -1 028 052 -1 036 671 4 910 -0,5
Kommunens finansområde består i hovedsak av frie inntekter (skatt,
rammetilskudd og inntektsutjevning), netto renter (renteutgifter,
renteinntekter og kompensasjonstilskudd fra Husbanken til tidligere
investeringer innen skole, sykehjemsplasser, omsorgsboliger og
kirkebygg), avdrag, eiendomsskatt, utbytte fra Agder Energi, mva-
kompensasjon, pensjons-/lønnskostnader og til sist enkelte mindre poster
som bankgebyrer osv. I tillegg sluttregnskapsføres kommunens samlede
årsresultat på finansområdet.
Ressursbruk
I forhold til budsjett er det et avvik på +4,9 mill. korner i 2014. I tillegg er
kommunens årsresultat bokført under utgifter med 25,9 mill. kr mer enn
budsjettert, slik at det reelle avviket i forhold til budsjett er +31,1 mill.
kroner
Kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) var 1 025,3 mill. kroner
i 2014. Det er 12,2 mill. kr bedre enn budsjettert. Netto finanskostnader
hadde at avvik i forhold til budsjett på +19,5 mill. kroner. Samlet
eiendomsskatt ble 62,6 mill. kr, dette er et avvik i forhold til budsjett på -2,0
mill. kroner. Pensjonskostnader bidrar også til at resultatet på
finansområdet har et positivt avvik i forhold til budsjett.
Side 108 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
Kirke- og trossamfunn Ved økonomisjef Helge Moen
Økonomi-, personal- og aktivitetsdata
Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett
2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %
Inntekter -733 -807 -861 -54 6,7 0 0 861 0,0 Netto lønnsutg. 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 Andre utgifter 16 751 17 197 17 674 477 2,8 16 478 16 478 -1 196 -7,3 Netto resultat 16 018 16 389 16 812 423 2,6 16 478 16 478 -334 -2,0
Området omfatter kommunens overføringer til kirkelig fellesråd i medhold
av kirkelovens § 15 til drift av kirker og kirkegårder. Området omfatter i
tillegg kommunens overføringer til andre tros- og livssynssamfunn.
Størrelsen på disse overføringene er etter nærmere lovbestemmelser
avledet av budsjettrammen til kirkelig fellesråd.
Ressursbruk Kommunestyret vedtok en økonomisk ramme på 16,5 mill. kroner til kirke
og trossamfunn i Grimstad. Dette er overført til organisasjonene i henhold
til gjeldene reglement. Det er et budsjettavvik på -0,3 mill kroner i 2014.
Årsaken til dette er at medlemstallet i andre trossamfunn har økt mer enn
medlemstallet i Den norske kirke. Dette er en situasjon som oppstår år om
annet. Dette avviket er ikke kritisk for Grimstad kommune.
Vurderinger Grimstad kommune brukte 1,5 % av netto driftsutgifter til Den norske kirke i
2014. I 2013 var forholdstallet det samme. Hvis vi ser på utviklingen over
tid, ser vi at Grimstad kommune og kommunene i Norge bruker en mindre
andel av budsjettet til dette formålet. Årsaken til denne utviklingen er at
kommunene har blitt tilført nye oppgaver de senere år. Justeres det for
dette forholdet er det en stabil overføring fra kommunen til kirke og
trossamfunn.
Sammenlignes Grimstad kommune med KOSTRAs kostnadsgruppe 13 og
landet for øvrig, bruker Grimstad mer av sitt budsjett til kirke enn disse
gruppene.
Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Grimstad 1,9 1,9 1,6 1,6 1,5 1,5 Gruppe 13 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 Landet (u Oslo) 1,4 1,4 1,2 1,2 1,2 1,2
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 109
Side 110 Grimstad kommune – rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsplan 2016-2018
Årsmelding 2014 – Grimstad kommune
top related