digitalisering i bærum handlingsplanen 2018 · 2020. 1. 13. · …og noen resultater nærmere...

Digitalisering i Bærum

Handlingsplanen 2018 Harald Hjelde direktør for digitalisering og IT

• 12.000 medarbeidere

• 10 mrd i omsetning

• 7 produksjonsdivisjoner

• 6 støttedivisjoner

• Over 300 systemer

• 168 bestillinger på

digitaliseringsprosjekter

Bærum kommune

«…Et reelt digitalt førstevalg for innbyggere og næringsliv i møte med kommunale tjenester« HP 2015

«Digitalisering handler ikke primært om teknologi, men innebærer omlegginger av

virksomheten som endrer arbeidsprosesser, organisering, regelverk eller teknologi.» Digital agenda for Norge, s. 52

B

a

r

n

e

h

a

g

e

S

k

o

l

e

B

a

r

n

o

g

u

n

g

e

P

l

a

n

m

i

l

j

ø

,

k

u

l

t

u

r

T

e

k

n

i

k

s

H

e

l

s

e

s

o

l

s

i

a

l

P

l

e

i

e

o

m

s

o

r

g

ETT Bærum - digitalt førstevalg

T

29. Mars 2017: ETT Bærum

I 2016:

Noen viktige grep det siste året Ny organisering av DigIT fra høsten 2016. DigIT består av nå av enhetene Tjenesteleveranse, Utvikling og Rådgivning Rådgivningsenheten har ansvar for kontakten ut mot sektorene.

Styrende dokumenter for digitalisering – godkjent i november 2016 med etablering av digitaliseringsråd/porteføljestyre januar 2017.

Fra 2017 har DigIT ansvaret for alle kommunens digitaliseringsprosjekter og tilhørende investeringsmidler.

Digitaliseringsstrategien «Ett Bærum – Digitalt førstevalg» ble vedtatt av kommunestyret i mars 2017

En etterspørselskatalog er etablert – alle sektorbehov for IT og digitaliseringstiltak er samlet i en oversikt som viser kommunens samlede behov.

…og noen resultater Nærmere 14.000 elever og lærere har tatt i bruk nettbrett i skolene

Gjennom prosjektet «Tryggere hverdag» får brukere i hjemmetjenesten teknologiske hjelpemidler som skaper trygghet

Visma Profil er rullet ut som ny journal-løsning i Pleie og omsorg, og flere tjenesteområder i Helse og sosial.

Legevakten har fått ny journal løsning. Denne løsningene har også gitt bedret integrasjon og samhandling mot andre systemer og tjenester.

Implementert nytt system for budsjettering, regnskap og økonomistyring – EPOS

Etterspørselskatalogen

I dag: Prosjektveiviseren

Fra idè til tjenesteleveranser

Ide

er

fra

sekt

ore

ne

San

ere

fors

lag

Sam

ord

ne

Pla

nle

gge

Forvalte og drifte

BAUN BIOM MIK OU

RÅDGIVNING UTVIKLING TJENESTE-

LEVERANSER

DIGITALISERINGSRÅDET

Prosjekt- gjennomføre

ARKITEKTUR SIKKERHET

Porteføljerisiko

Etterspørselskatalogen Strategiske mål

Oversikt over tiltakene

Grunnmur-tiltak:

Grunnmur-tiltak:

Oversikt over tiltakene

Brukersentriske prinsipper for design og leveranser av digitale tjenester for offentlig sektor

Tallin Declaration on eGovernment 6. oktober 2017

Om digitalt førstevalg:

Å få valget å samhandle med det offentlige digitalt

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om tilgang, sikkerhet, tilgjengelighet og brukervennlighet:

At tjenestene blir gjort tilgjengelige, (herunder søkbare), sikre og kan brukes av alle på en ikke-diskriminerende måte, med hensiktsmessig hjelp tilgjengelig når det er nødvendig

At prinsippene for universell utforming har blitt brukt ved opprettelsen av tjenestene og at nettstedene er enkle å lese og forstå.

At ektheten av digitale offentlige tjenester er sikret og kan gjenkjennes på en klar og konsistent måte

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om reduksjon av administrativ byrde

At offentlige myndigheter fokuserer på å redusere den administrative byrden på borgere og bedrifter ved å skape eller forbedre optimalisere eller skape digitale prosesser og tjenester hvor relevant og mulig, og ved å tilby personlige og proaktive tjenester.

Ikke å bli bedt om å gi samme informasjon til det offentlige mer enn en gang, og innenfor rammene av personvernet

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om digital produksjon av offentlige tjenester:

At offentlige tjenester i så stor grad som mulig kan gjennomføres fullstendig på nettet, herunder produksjon av informasjon og dokumenter som kreves for at bruker kan oppnå sine rettigheter eller oppfyllele sine forpliktelser

At status for saksbehandling kan kontrolleres på nett der det er relevant

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om innbyggeres medvirkning:

At digitale midler brukes til å gi innbyggere og bedrifter mulighet til å fremme synspunkter overfor beslutningstakere og involvere seg mer i utvikling av offentlige tjenester og levere disse digitalt.

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om motivasjon for bruk av digitale tjenester:

At hindringer for bruk av digitale offentlige tjenester fjernes ved å promotere fordelene med for eksempel høyere tillit, gjennomføringstid, effektivitet og reduserte kostnader for de som tar digitale tjenester i bruk.

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om beskyttelse av personopplysninger og personvern:

At håndtering av personopplysninger etterlever kravene til personvern herunder opplysningsplikten om bruk og lagring av personopplysninger og brukernes adgang til og be om korrigering og sletting av personlige data der dette er aktuelt

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

Om klage og klagemekanismer:

At mekanismer for klage er tilgjengelig digitalt

I digital samhandling med offentlig forvaltning bør brukere og innbyggere kunne forvente:

GDPR?

Min side?

Format for

publisering

av åpne data?

Retningslinje

for

kommunale

DIGIBYGG?

IOT

transport?

Analytikk?

Leverandør-

styring?

Roboter?

Logikken