alternativ til vold, trygghetsuka 2015

Trygghetsuka Aurskog-Høland, Sørum og Fet

Alternativ til vold

Nedre Romerike

20.11.2015

ATV

ATV Nedre Romerike 2012: Avtale med Skedsmo, 1 stilling.

2013: Avtale med 6 kommuner, Nedre Romerike, 3 stillinger.

2014/15: Rælingen kommune slutter seg til samarbeidet

Finansiering: 50/50 Stat og kommune, ikke fullfinansiert.

Egenandel: Vanlig takst 300, dekkes av klienten eller der tiltak av BVT.

Mandat: Behandlingstilbud rettet mot utøvere av vold i nære relasjoner.

Drift: 3 årsverk

Henvisning: Lavterskel, kan ta direkte kontakt. Ønsker henvisning når personen allerede er i kontakt med andre i hjelpeapparatet.

Henvisninger til ATV Nedre Romerike

0

5

10

15

20

25

Fra BVT Selvhenvist Andre henvisere

Voldsarven

Hva bryter voldsarven?

• Mange men ikke alle fører arven videre – hva skjer der den brytes?

• Kalle vold for vold.

• Plassere ansvaret på rett sted. Ta stilling.

• Bearbeide opplevelsen ved å dele den.

• Gjelder alle voldsroller.

Saksgang• Henvisning

SamarbeidsmøteAvklaringssamtale (Tilbud?)

PartnersamtaleSamarbeidsmøte

Avslutningsmøte

• - Utfordringer/erfaringer/spørsmål knyttet til saksgangen?

NKVTS – Vold og voldtekt i Norge 2014

• Like mange gutter (10,0 %) som jenter (9,9 %) opplevde fysisk vold mellom foreldrene i barndommen.

• Like mange menn (5,1 %) som kvinner (4,9 %) hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp).

• Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9 %) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp).

• Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn.

• Forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet: • 9,4 % kvinner og 1,1 % menn.

Hvorfor går hun ikke?

a) Frykt for konsekvensene.

b) Tror han skal forandre seg. «Han har jo så mange fine sider».

c) Tar på seg ansvaret for volden.

d) Lavt selvbilde.

e) Isolert sosialt liv.

f) Hensyn til barna.

g) Økonomiske grunner.

h) Holdninger i samfunnet generelt, og i hjelpe- og rettsapparat.

i) Oppvekst/tidligere forhold. Liten erfaringsbakgrunn til å vite hva som er normalt/rettigheter.

Ulikt forhold til det å få barn

• Noen menn har hatt store drømmer knyttet til det å skulle bli far.

• Andre menn er distanserte. Har fått barn de absolutt ikke hadde planlagt.

• Andre menn har liten kontakt med barna sine.

• Andre menn har fått uplanlagte barn, men utviklet et sterkt forhold til barna sine.

Traume- og tilknytningsperspektivet

• NKVTS tall – 50 % av utøver menn har opplevd traumer i oppvekst.

• Hjelp til å se sammenhenger: sviktende mentalisering kan skyldes ubearbeidede traumeerfaringer.

• Frykt for sinne i oppveksten, dårlig affektbevissthet.

• Hyperaktivert nervesystem – fight, flight, freeze, submission.

• Bygger opp spenning, fysiologisk utløsning.

• Vold som en ekstrem form for tilknytningsatferd (se Dutton).

• Toleransevindu, reguleringsteknikker, affektbevissthet.

Hva er sikkerhetsarbeid?

• Sikkerhetsarbeid er det arbeidet terapeuten og klienten gjør sammen for å finne ut hvor farlig vold klienten lever i, og hva klienten kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold.

Sikkerhetsarbeid er ikke:

• At klienten skal godta sin situasjon og forsøke å tilpasse seg et voldelig forhold.

• At klienten skal få ansvaret for å unngå å bli utsatt for vold – det er alltid utøvers ansvar å hindre at mer vold forekommer.

Sikkerhetsplanlegging for barn som lever med vold

• Bakgrunn:

– Farevurdering for mor og barn.

– Barnets alder.

– Fysisk og psykisk utviklingsstatus.

– Tilknytning til utøver.

Trygghetsanker for barnet:

–Telefonnummer.

–Naboer.

–Flukt (Dilemmaer her).

–Assistanse av hjelpere.

–Involvere skole.

Er barnet trygt ved samvær?Kriterier vi bør ta stilling til.

• Voldens art, omfang, alvorlighetsgrad.

• Hvor nylig volden har forekommet.

• Sannsynligheten for at det skal skje igjen.

• Vurderinger av fysiske og psykiske skadevirkninger på barnet.

Hvordan den andre parten i

saken vurderer barnets

sikkerhet.

Barnets ønsker.

Hvilke steg utøver av vold har

tatt for å forhindre at vold skal

skje igjen.

Skal man snakke om vold selv om man ikke driver psykoterapi?

a) Invitere til samtaler uten å være redd for at man har påtatt seg en terapioppgave.

b) Ikke være redd for hva man ”setter i gang” hos personen, om man kan klare å bære det.

c) Være tydelig på egen begrensning, og tilby seg å prøve å finne et godt tilbud å henvise til.

d) Motvirke den forventede forakten (skam) gjennom respekt, empati og vilje til å snakke om vold som vold.

e) Gi han/henne håp for framtiden. En samtale eller to med deg nå kan være kimen til en terapiprosess om et halvt år.

• www.atv-stiftelsen.no

• ATV Nedre Romerike, tlf: 40001664

• Torvet 6, 2000 Lillestrøm

• Post adr. : Storgata 15, 2000 Lillestrøm

• e.post: ATV-NedreRomerike@atv-stiftelsen.no

• Synne Osen Ostermann tlf.: 46743453

• synne@atv-stiftelsen.no

• Morten Nystrøm tlf: 46742925

• Morten.nystrom@atv-stitelsen.no