Å være eller å drite i været

Å være eller å drite i været-om å skape et rettferdig klima

Klart vi kan forandre verden!

• Vi finner de grunnleggende årsakene til at fattigdom oppstår og varer

•Vi mobiliserer ungdom til å engasjere seg for å forandre verden

•Vi påvirker beslutningene til de som bestemmer

Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse

Klimaendringene er her

• 2005 – det varmeste året som noen gang er målt.

Eksempler på endringertemperaturtrenden fra 1976 til 2000

Nedbørstrenden fra 1900 til 2000

Klimaendringene – menneskeskapte?

• Det har alltid vært klimaendringer, men de har aldri skjedd så raskt.

• Temperaturøkningene har gått i takt med økning av CO2-nivået i atmosfæren.

• FNs klimapanels rapport

Tåkelegging av klimadebatten

• De som tjener på fossile brensler: interesse av å skape usikkerhet.

• Amerikansk undersøkele: 53 % av klimarelatert stoff i de største avisene – like mye plass til synet på at klimaendringene er naturlige som at de er menneskeskapte.

Klimaendringene er et urettferdighetsproblem

• Utslippene skjer i nord• Konsekvensene blir størst i sør

Klimaendringenes menneskelige konsekvenser

Sårbarhet

• Ligger i tropiske og subtropiske områder som er spesielt sårbare for klimaendringer.

• Fattige land er ofte avhengige av primærnæringer.

Tilpasning

• Fattige land har få ressurser til å tilpasse seg en ny klimavirkelighet.

Afrika

• Mer tørke og flom – skade vann og mattilgang, helse og infrastruktur.

• Kornhøsten vil gå ned – matmangel.

• Spredning av smittebærende innsekter (som malariamyggen)

Asia

• Varmeste delene: Økning av ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner.

• Kyststrøkene: Havnivåstigning vil ødelegge hjemmene til et titalls millioner mennesker.

Latin-Amerika

• Smelting av isbreer – går ut over mange menneskers drikkevann.

• Flom og tørke vil skje hyppigere.

• Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke.

Miljøflyktninger

• 25 millioner flykter på grunn av miljøødeleggelser

• 22 millioner flykter fra krig og forfølgelse.

• FN antar at det i 2050 vil være 150 millioner miljøflyktninger.

Hva kan vi gjøre?

• Møte de klimaendringene som vil komme.

• Trappe ned utslippene for å hindre større endringer.

Bistand

Norge er et av de landene i verden som har tjent mest penger på fossile brensler. Dette gir oss et særlig ansvar ikke minst overfor de fattigste landene.

- Børge Brende

Hvem skylder egentlig hvem?

• Økologisk gjeld og klimagjeld

• Beregning viser at Norges gjeld til utviklingsland er på 150-750 mrd.

• U-landsgjelda til Norge er 4,5 mrd.

Kilde: FIVH

Løsninger

• Fornybar energi

• Lavere forbruk

• Bedre utnyttelse

• Rensing og lagring av CO2

Norge – mye ord og lite handling

Norge – på oljedop

• ¼ av utslippene fra oljeindustrien – øker mest.• Tredje største oljeeksportør.• Eksporterer olje som før eller siden vil bli brennes

og skape utslipp. • Oljen gjennomsyrer tankegangen – lite satsing på

fornybar energi.

Norge - en oppblåst klimanasjon!

Ikke glem Kyoto:

Fattige land rammes hardest av klimaendringene.

Det er i hovedsak de rike landenes utslipp som er årsaken til menneskeskeskapte og farlige klimaendringer.

Derfor har de rike landene et særlig ansvar for å redusere sine klimagassutslipp.

Kirkens Nødhjelp og Changemaker mener at:

1. Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyotoforpliktelser må tas nasjonalt.

2. Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringene i fattige land.

3. Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!

Slipp lufta ut av ballongen!