5.1. eksamensseminar

Internasjonal politikk

Eksamensseminar, 26.05.2010

Litt om eksamen

• Utlevering av hjemmeeksamen 3. juni kl. 09.00 i Fronter

• Kort informasjonsmøte kl. 10.00 i Aud. F etter at eksamensoppgavene er delt ut

• Ingen veiledning under eksamen• Innlevering av manus i 2 ex. på papir kl. 09.00 10.

juni i studieadministrasjonen• Muntlig eksamen fortløpende fra kl. 10 10.-11. juni• Karakter etter alle ferdig ca. kl. 16 11. juni

Hvordan lage presentasjon?• Velg én av 3 oppgaver• Forbered en presentasjon på

inntil 25 min • Skriv hovedsakelig ut fra

obligatorisk pensum, men bruk gjerne annet i tillegg hvis relevant

• Rett oppsett på litteraturliste viktig!

• Det innleverte manus SKAL følges

• Fullt tillatt å bruke notater

Struktur

Les oppgaveteksten!

1. Innledning2. Drøfting3. Oppsummering

/konklusjon

1. INNLEDNING (2-3 minutt)

• Så kort som mulig• Presentasjon og

presisering av problemstilling, teori og begrep

• En kort skisse av hvordan oppgaven er disponert.

2. DRØFTING (15-20 minutt)

• Kritisk framstilling av teoriene/begrepene. Selvstendige argument og fra litteraturen.

• Empirisk materiale kort og avgrenset til det som er direkte relevant.

• Hvor god er teorien m.h.t. å belyse det empiriske materialet?

3. AVSLUTNING (2-3 minutt)• Sjekk innledningen og

se om du har svart på problemstillingen

• Kort oppsummering av drøftingens sentrale punkt (kort!)

• Vurder om det er mulig å gi noen konklusjon i forhold til problemstillingen

Hvilke former på presentasjon?• Skal være muntlig og visuelt

basert; tavle, overhead eller powerpoint

• Velg formen du føler deg tryggest på!

• Manus skal i alle tilfelle være levert på papir i 2 ex

• Hvis powerpoint; sørg for at du har den lett tilgjengelig (Fronter, stick, CD…)

Edward Tufte: PowerPoint Is Evil • Power Corrupts• PowerPoint Corrupts

Absolutely– Slideware may help

speakers outline their talks – Presentations largely stand

or fall on the quality, relevance, and integrity of the content

– Standard PowerPoint presentation elevates format over content

http://www.wired.com/wired/archive/11.09/ppt2.html

Overhead eller tavle?• Strukturen kan settes opp

på andre måter• Disposisjon via

tekstbehandler eller for hånd Lysark eller tavle

Eller som ….

Strukturert tavlebruk … ??

Bedre slik …

Etter presentasjonen• Sjekk presentasjon ved tvil i

forhold til juks• Pensumoverhøring justering

av karakter• Overhøring dekker hele pensum• Sjekk gjerne om du kan svare på

de andre oppgavene OG quiz-spørsmålene

• Karakter gis ikke før alle har vært inne

Drøftingsoppgave (H07)

1. INTERNASJONALE REGIMER OG INTERNASJONALE ORGANISASJONER

• Gjøre rede for begrepene internasjonale regimer og internasjonale organisasjoner. Drøft hvilken rolle internasjonale regimer har i internasjonal politikk. I denne drøftingen skal du ta i bruk de tre teoretiske perspektivene: realismen, liberalismen og den marxistiske tradisjon.”

Et eksempel på Et eksempel på oppsett av presentasjonoppsett av presentasjon

Hjemmeksamen våren 2007

Global kultur og kommunikasjon

Kandidatnr: xx

VALGT OPPGAVETEKST

1. GLOBALISERING OG KONFLIKTDefiner hva som menes med "globalisering", og diskuter hvordan

det kan fremme eller svekke kultur- og identitetsbaserte konflikter, på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vurder til slutt om

det er rimelig å se nyere former for terrorisme i sammenheng med globalisering.

Definisjon av Globalisering:

• Globalisering er en prosses der samfunn blir knyttet tettere sammen, slik at hendelser i den ene delen av verden har mer og mer innvirkning på folk og samfunn i andre deler av verden. Dette gjelder i hovedsak på 3 stadier: det sosiale, det økonomiske og det politiske. (fritt oversatt fra Baylis & Smith 2004)

• Prosess i retning Globalitet hvor suverene nasjonalstater gjennomskjæres og undermineres av overnasjonale aktører. (Beck 2004)

Becks zombiebegrep• Tre ulike stadier av vår levemåte:

– Det tradisjonelle– Det første moderne – Det andre moderne

• Mennesket tenker i ”det første moderne”, men lever og handler i ”det andre moderne”.

• Trang til å vende tilbake – reaksjon.

Hva er kultur- og identitetsbaserte konflikter

• Kultur blir definert som skikker og verdier, oppfatninger og ferdigheter, tenkemåter og væremåter som overføres, om enn i noe endret form, fra generasjon til generasjon, og det som gjør kommunikasjon og sosialt samkvem mulig. (Eriksen 2005)

• Identitet er et enkelt men likevel komplekst uttrykk. Det kan ta mange former på en og samme gang, man kan ha en etnisk, religiøs, nasjonal eller kulturell identitet bare for å nevne noe. Thomas Hylland Eriksen sier på en kort og presis måte at identitet er det du ser når du ser deg i speilet.

• En kultur og identitetsbasert konflikt vil være en konflikt der samfunn eller enkeltgrupper møter motsetninger innenfor noen av de ovennevnte punktene.

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsbaserte konflikter

• Anthony Giddens: – Modernitet og sekularisering i fokus

– Globalisering, en vestliggjøring av verden

– Prosessen skjer fragmentert sosialt og territorielt

– Nasjonalstatens vil undergraves → lokale og globale vil få større betydning

– Desentralisering og sentralisering

– Det tradisjonelle vil opponere overfladisk mot forandringene, til slutt tilpassing vestlige universalisme på en harmonisk måte

Kritikk: for abstrakt og generell, få empiriske eksempler.

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsbaserte konflikter

• Francis Fukuyama: – ”The end of history and the last man”

– Påvirket av den kalde krigens slutt

– Det liberale markedsdemokratiet vil erstatte andre politiske styreformer

– Demokratiets overlegenhet som en moderne styreform

– Demokratiets fredsteori

– En fullstendig liberalisert markedsdemokratisk verden = Kjedelig → Motreaksjon

– Kritikk: for optimistisk, legger for lite vekt på motreaksjoner pga vestliggjøring og vestlig kulturdominans.

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsbaserte konflikter

• Samuel P. Huntington:– ”The Clash of Civilizations”, 1993

– Omstridt , i opposisjon til Fukuyama– – Omhandler konfliktstrukturen etter Sovjets fall

– Vil være kjennetegnet av kulturelle og identitetsbaserte skillelinjer

– Vil gå på tvers av sivilisasjoner, og da spesielt mellom Vesten og Islam

– Vil oppstå i skjæringspunkt mellom sivilisasjoner, Eks: Balkan, Tsjetsjenia og Midt-Østen

– Kollektiv selvidentifikasjon = etnisk opprinnelse, språk, religion og tradisjoner

– Mer brutale, mer intensive og mer dyptgående konflikter

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsbaserte konflikter

– Globaliseringen som en viktig årsak til at sivilisasjonskonfliktene blir så gyldige:

• Befolkningseksplosjon • Økonomiske problemer forsterker

konfliktene i ikke-vestlige deler av verden

• De økonomiske tyngdepunktene i verden har forskyvet seg

• Utviklingslandene ikke fått det vesentlig bedre

• Forsterker betydningen av religiøsitet og identitet

Kritikk:• Overdrevne• Konflikter etter den kalde krigen har

ikke vært sivilisasjonskonflikter• For opptatt av Islam og Vesten og har

sett bort fra empiriske fakta

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsaserte konflikter

• Immanuel Wallerstein:– Det kapitalistisk verdenssystem driver globaliseringen – Tre grunnleggende elementer i den kapitalistiske

verdensøkonomien: • Profittmaksimering• Nasjonale og regionale strukturer som hindrer kapitalismens frie flyt til

fordel for noen grupper (Verdensbanken)• Utbyttingsforhold på tre nivåer:

– Sentrum– Semiperiferi – Periferi

• Det innerste utnytter det ytterste• Enorme økonomiske forskjeller som kan gi grunnlag for

oppblomstring av kulturelle og identitetsbaserte forskjeller

Kritikk: Ensidig fokus på økonomi

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsbaserte konflikter

• Eksempel: Midtøsten:– Den internasjonale økonomien→

Midtøsten har blitt et maktsentrum på olje og gass → internasjonalt maktspill → Kultur og identitetsforskjeller som ligger latent, blir styrket → økt konfliktintensitet

Nasjonalstaten• Nasjon: en kulturell identitet, et forestilt

fellesskap • Stat: politisk felleskap, politisk

offentlighet, fordelingsenighet, voldsmonopol

• Nasjonalstaten = Kongruens mellom stat og nasjon (Gellner)

• Globalisering → Motreaksjon?• Marked vs Trygghet• Fra demokratisk rettighetsnasjonalisme

til etnisk nasjonalisme?

Kan globalisering svekke eller styrke kultur- og identitetsbaserte konflikter

Oppsummering: – Teoriene vi har nevnt kan brukes på både det internasjonale og det

nasjonale nivå– Det særegne med globaliseringen er at skillelinjene mellom

internasjonal og nasjonal hviskes ut og dermed blir tvetydige– En nasjonal konflikt → påvirkninger på internasjonalt nivå, og

omvendt– Denne gjensidige avhengigheten er noe av det som kjennetegner

globaliseringen– Vi kan derfor si at globaliseringen kan virke både forsterkende og

dempende på kultur og identitetsbaserte konflikter, både på nasjonalt og internasjonalt nivå

” Burma under the military regime has failed to take the positive opportunities from globalization, remaining terrified of the process, and choosing to block it. But Burma is ready to embrace all the miserable vulnerabilities that go along with globalization” - Aung Thu Nyein, General-Secretary of the All Burma Students’ Democratic Front

Kan man se nyere former for terrorisme i sammenheng med globalisering?

• Terrorisme: – Forskjellen mellom terrorister og

frihetsaktivister?

– Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen (Anders Romarheim)

• Tre faktorer som førte til den transnasjonale terrorismens fødsel:

– Sterk vekst i flytrafikken– Medias større dekning av nyheter– Felles politiske og ideologiske interesser

Kan man se nyere former for terrorisme i sammenheng med globalisering?

Dette har forandret seg:

– Transport: kapring av internasjonale flyruter – Informasjon: globalisert gjennom Al Jazeera, CNN, BBC

og andre internasjonale tv-kanaler, Internett organiserer terrorismen på en ny måte, rekruttering (transnasjonale rom)

– Våpen: mulig for terrorgrupper å skaffe, produsere og bruke masseødeleggelsesvåpen (bomber). håndvåpen er lett tilgjengelig

– Ny type terrorisme: religiøs terrorisme, dreper på religiøst basert motiv og lovnad om et liv etter døden

– Finansiering: både enklere og vanskeligere

– Bekjempelse: internasjonalitet (Interpol, Europol, CIA), ”The war on terror”

Kan man se nyere former for terrorisme i sammenheng med globalisering?

Oppsummering:– Vi kan derfor si at globaliseringen har direkte

sammenheng med moderne terrorisme på spesielt to områder:

– Informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen som kjennetegner globaliseringen

– Motreaksjoner fra terrorister som anser globaliseringen som vestlig imperialisme, ”Jihad vs. McWorld”

Litteraturliste:

• Baylis, John and Smith, Steve (2005) The Globalization of World Politics. New York, Oxford University Press Inc.

• Beck, Ulrich (2004) Globalisering og individualisering. Oslo, Abstrakt forlag

• Ellingsen, Tanja (2005) Sivilisasjonskonflikter i Rasch, Bjørn Erik (red.), Islamistisk terrorisme. Oslo, Abstrakt forlag

• Eriksen, Thomas Hylland (2002) Flerkulturell forståelse. Oslo, Universitetsforlaget

• Figenschou, Tine Ustad (2006) Kanalen mot strømmen. Internasjonal Politikk 2006

• Østerud, Øyvind (1999) Globaliseringen og nasjonalstaten. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag

• Internettsider:• Anders Romarheim om terrorisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorisme

Sensorenes toleranseterskel?