5.0. oppsummering
Post on 17-Dec-2014
1.998 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
5.0. Oppsummering5.0. OppsummeringForelesning, 21.05. 2010Forelesning, 21.05. 2010
Øyvind KalnesØyvind Kalnes
Internasjonal politikkInternasjonal politikkHøgskolen i LillehammerHøgskolen i Lillehammer
Hva er et teoretisk perspektiv?
Internasjonal politisk teori
Verden
TeoriRealisme
Liberalisme
Marxisme
Ustabil
Stabil
Enkel Kompleks
Fortolkn
ingHan
dling
1500 2000
1648Freden i Westfalen
MULTIPOLAR
TIDSAKSETIDSAKSE
1789Franske
revolusjon:FOLKETS STAT
1530Reformasjonen:
FYRSTENS STAT
1815Wiener-
KongressenMULTIPOLAR
1850Imperialismen:
KAPITALISTENES STAT
1919Versailles-oppgjøret
MULTIPOLAR
1917Russ. revolusjon
ARBEIDER-STATEN
1945+JernteppetBIPOLAR
1989Murens fall:
GLOBALISERT VERDEN
Konsolidering av internasjonal orden
Utfordring av internasjonal orden
201xOslo-traktaten?
UNIPOLAR?MULTIPOLAR?
1618-481618-4830-årskrigene30-årskrigene
1796-18151796-1815Napoleons-Napoleons-
krigenekrigene
1914-181914-18Første Første
verdenskrigverdenskrig
1939-451939-45Andre Andre
verdenskrigverdenskrig
11.9.2001-?11.9.2001-?Sivilisasjons-Sivilisasjons-
krig?krig?
Caset Cubakrisen
Sovjetiske raketter
utplasseres på Cuba
Sovjetiske raketter
utplasseres på Cuba
Rakettene avtalt fjernet igjen etter
13 dager
Rakettene avtalt fjernet igjen etter
13 dager
Ideografisk:Unikt hendelsesforløp i tid og rom
Nomotetisk:Avspeiler lovmessigheter i menneskelig atferd
Cubakrisen inneholder trekk vi har sett før, senere og andre steder, ser igjen i dag og vil se igjen i framtiden
??
SYSTEM:Det er sammenhenger mellom og på tvers av
stater, politisk, økonomisk og kulturelt
Regionalt vs. internasjonalt vs. globalt
SYSTEM:Det er sammenhenger mellom og på tvers av
stater, politisk, økonomisk og kulturelt
Regionalt vs. internasjonalt vs. globalt
STRUKTUR:Det er visse mønstre i disse
sammenhengene
Makt vs. normer
STRUKTUR:Det er visse mønstre i disse
sammenhengene
Makt vs. normer
AKTØR:Noen som handler og noen er
viktigere enn andre
Individuelle vs kollektive
AKTØR:Noen som handler og noen er
viktigere enn andre
Individuelle vs kollektive
Hva menes med anarki?
• Internasjonal samhandling reguleres IKKE av en suveren myndighet eller fastlagte spilleregler på samme måte som på det nasjonale nivå.
• Strukturen er derfor mer anarkisk og uforutsigbar enn nasjonal politikk, jfr. Thomas Hobbes i Leviathan:
Life is lonely, poor, nasty, brutish and short
• … men; strukturen er mer globalisert enn før (sammenpressing i tid og rom)
Hva er realisme?
• Statisk historiesyn (”den tidløse visdom”)
• Mennesket grunleggende egoistisk
• Lite handlingsrom for individuelle aktører
• Interessedrevne stater i konflikt
• Noen stater er likere enn andre
• Sikkerhet/frykt
Ny-realisme: Strukturalisme
MENNESKET egentlig ikke så interessant, fordi det er struktur som teller
Nasjonalt: Hierarki vs Internasjonalt: Anarki
Fordeling av “capabilities” mellom stater MAKTBALANSE: Unipolar, bipolar,
multipolar
• Offensiv realisme: Staters fokus på å maksimere egen relative maktposisjon på bekostning av andre stater
• Defensiv: Staters fokus på “sikkerhet” mer enn ekspansjon, unngå motreaksjoner
… eller sagt som de tre S’er
SURVIVALOverlevelse(sikkerhet)
SURVIVALOverlevelse(sikkerhet)
STATISM Aktører suverene stater
STATISM Aktører suverene stater
SELF-HELPMaktbalanse
(relativ – relasjonelt)
SELF-HELPMaktbalanse
(relativ – relasjonelt)
Hva er liberalisme?
• Historien: Utvikling og fremskritt
• Tro på menneskelig fornuft• Samarbeid kan tilrettelegges
for ved “gode” institusjoner• Frihandel Gjensidig
avhengighet og velstand• Demokratisk fred• Andre viktige, integrerende
globale aktører
Sikkerhetsfellesskap
• En gruppe stater som har oppgitt bruk av krig som middel til å løse konflikter
• En vestlig, demokratisk fredssone?
• Flere demokratiske stater
Et nytt sikkerhetsbegrep
Human Security • Individ og gruppers
menneskerettigheter• Overlevelse og frihet fra
frykt • Bærekraftig utvikling
(miljø)• Velferd og helse …
Ny-liberalisme (1970)
LIBERAL INSTITUSJONALISME:
• Internasjonale organisasjoner har selvstendig betydning, ikke bare arena for realpolitikk eller instrument for den enkelte aktør:
Kompleks gjensidig avhengighet og nye politiske utfordringer (kollektivproblem)
Reduserer staters autonomi og oppmuntrer til organisert samarbeid mellom statene (IGOs, traktater, regimer)
Hva er marxisme?
• Statisk historiesyn, men dynamikk/framgang gjennom revolusjoner
• Materialisme – økonomi som basis, stater som agenter for herskende klasse
• Dobbelt sett av konflikter:– Sentrum vs. periferi, – Eiende klasser vs. eiendomsløse klasser
Wallersteins World-Systems Theory• Det moderne verdenssystem,
ekspandert fra opphav i Europa til å bli globalt
• Én kapitalistisk verdensøkonomi, bestående av sentrum, periferi og semi-periferi
• Semi-periferien– Industrialisert– Billig arbeidskraft– Autoritært styre
Produserer varer som er blitt for kostbare å produsere i sentrum og holder prisnivået nede
Maktbegrepet
Relasjonelt:• Få en annen stat til å gjøre
noe den ellers ikke ville gjort
Konsekvens:• Staters interesser i konflikt
og den med mest makt vinner på bekostning av andre staters makt
Hva er nullsum- og pluss-sumspill?• Nullsumspill – den ene parten vinner
på bekostning av den andre
• Pluss-sum spill – begge parter kan komme bedre ut ved å samarbeide.
• Relativ gevinst – den ene parten styrker sin posisjon (våpen, markedsandeler osv..) vis a vis den andre parten
• Absolutt gevinst – at hver enkelt av partene får det bedre enn hvordan de hadde det før de begynte å samarbeide
High og low politics?
High politics• Staters sikkerhet• Staters tradisjonelle oppgave i IP Fortsatt realisme?
Low politics• Andre, mindre ”farlige” områder• Internasjonaliseres mer og mer Liberalisme
Delvis kanskje, men de flyter mer sammen ved globalisering
Anarkiets utfordringer
Alle stater står fritt til å forfølge sine egne interesser
• Offentlige goder skapes ikke av selv
• Offentlige onder skapes av seg selv
Behov for regulering Men … hvordan regulere for å
framskaffe goder / hindre onder i en verden uten myndighet?
Drivkrefter for samarbeid
Gjensidig avhengighet
Eksternaliteter Mulighet for
Paretoforbedring ved samarbeid (suboptimalitet)
Pluss-sum-spill
Læring og spill-over
Økt antall og mer fragmenterte stater
Rettsliggjøring av systemet
• Forhold som skilles ut fra politikken
• Gir forutsigbarhet og legger bånd på rå makt/interessebasert atferd
Modifisert anarki
Internasjonale institusjoner
Tre nivå• Forfatningsmessig
suverene stater• Fundamentale
Folkeretten• Saksspesifikke
Regimer
Hva er folkerett?
Folkerett som institusjon:
• Et sett av normer, regler og sedvaner
• Skapt av stater, for stater og håndheves av stater
• For å sikre et minimum av felles mål
Formelle avtaler Sedvane
Hva er regimer?
Saksavgrensede samarbeids-ordninger mellom stater
(Miljøvern, sikkerhet, kommunikasjon, valuta, postvesen, flytrafikk..)
1. Substansiell del: Mål og forpliktelser på ulike generalitetsnvå:
• Prinsipp – Normer - Regler
2. Operasjonell del: Prosedyrer for beslutning og iverksetting
Stephen KrasnersDefinisjon (eg. 5 pkt)
Noen moment ad regimer i et anarki
Svakt regelverkSvak tvangsmaktGratispassasjerAllmenningens tragedie
Til syvende og sist opp til staten å binde seg og etterleve
Forhandling viktig i alle faser fra dagsorden til iverksetting
Hegemoni: En amerikansk liberal orden
HEGEMONISK STABILITET
• Utvikling og vedlikehold av internasjonale spilleregler/regimer, fordi
• det finnes en dominerende stat (hegemon) som mener den har mer å tjene på dette enn kontinuerlig rivalisering og konflikt,
• har makt nok til å straffe dem som bryter spillereglene,
• er tilbakeholden med å fremme egne kortsiktige interesser (reluctant hegemon).
Føderasjon
Suverenitets-overføring
I bredden: Saksfelt
I dybden:Suverenitets-
overføring
Full suverenitets-avståelse
Mellomstatligsamarbeid
Overnasjonal organisasjon
Mellomstatligorganisasjon
Ett Alle
Overnasjonalitet
Eksamensseminar 26. mai
• Gjør rede for begrepene internasjonale regimer og internasjonale organisasjoner.
• Drøft hvilken rolle internasjonale regimer har i internasjonal politikk. I denne drøftingen skal du ta i bruk de tre teoretiske perspektivene: realismen, liberalismen og den marxistiske tradisjon.
top related