HEL-0700

Arbeidskrav 3 – akademisk tekst

Av Karoline Skogmo

Tittel: Alternativ behandling - et alternativ for skolemedisin?

Universitetet i Tromsø 2013

Alternativ behandling - et alternativ for

skolemedisin?

En stor del av den norske befolkningen benytter seg av ulike former for

alternativ behandling (Lillenes, 2013). Mange pasienter oppgir ikke bruk av alternativ

behandling i møte med helsevesenet. Er alternativ behandling et ufarlig supplement til

skolemedisinen, eller en potensiell risiko for pasienten? Hvordan kan kvalitativ og

kvantativ metode belyse denne problemstillingen? Burde alternativ behandling

finansieres gjennom trygdesystemet, på samme måte som behandling gjennom

helsevesenet? I teksten vil jeg besvare disse spørsmålene hver for seg, men sett i lys

av hverandre.

Hva er alternativ behandling?

Aller først er det hensiktsmessig å avklare begrepet alternativ behandling.

Alternativ behandling er medisinske metoder å behandle på som ikke er en del av det

offentlige helsevesenet eller skolemedisinen. Det som kjennetegner alternativ

behandling er at det ikke kan forklares etter naturvitenskapelige forklaringsmodeller,

slik som kunnskapsbasert medisin. Alternativ behandling har ingen dokumentert

effekt, og en som utøver alternativ behandling trenger ikke å være autorisert

helsepersonell eller ha noen form for utdanning (Bruset, utdatert).

Det finnes et utallig antall alternative behandlinger. Jeg skal i det følgende kort

redegøre for de mest brukte metodene, som er akpunktur, massasje, healing og

homeopati og soneterapi. Akpunktur går ut på at nåler settes i bestemte punkter på

pasientens kropp. Denne type behandling brukes mest mot smerter og er en

behandlingsmåte som regnes som trygg når den utføres riktig, selv om behandlingen

imidlertid ikke er fri for bivirkninger. Gravide og ammede er grupper som bør utvise

forisktighet ved bruk av akupunktur (Lillenes, 2013). Masassje brukes som

strykninger og trykk for å løse opp spenninger eller antatte ubalanser i kroppen. Dette

kan for eksempel være muskelknuter (Lillenes, utdatert). Healing går ut på å lede en

kraft eller energi til pasienten for å gjøre den frisk. En healer mener at de kan fjerne

blokkeringer eller ubalanser fra kroppen slik at symptoner kan fjernes (Lillenes,

2013). En av de meste brukte formene for alternativ behandlig er homeopati.

Homeopati er midler bestående av melkesukker eller en blanding av alkohol og vann.

Homepater bruker noe de kaller for “dynamis” eller “vitalkraft” som er en spesiell

energi som de trekkes ut fra planter, mineraler eller dyr. Dette er det de bruker som

råstoff som overføres til legemidler. En slik antakelse har ikke støtte i vitenskapen.

Innholdet i virkestoffer er som regel for lavt til at det påvirker kroppen på noen måter,

så homeopati regnes som trygt å bruke (Lillenes, 2013). Soneterapi går ut på at alle

kroppens deler er forbundet med soner under føttene eller andre områder på kroppen.

Den vanligste formen for soneterapi er fotsoneterapi, som går ut på at terapauten

trykker og masserer pasientens føtter. Forskjellige punkter under foten hører til resten

av kroppen, så terapien går ut på at ett punkt under foten kan hjelpe mot en ond

skulder eller en ond plass i ryggen (Lillenes, 2013).

De forskjellige behandlingene som jeg har tatt for meg her har lite til felles,

men ingen av de blir ansett som skolemedisin. Det er i denne sammenheng nødvendig

å avgrense teksten til å kun omhandle disse som en helhet, med samlebetegnelsen

alternativ behandling.

Er alternativ behandling et ufarlig supplement til skolemedisin, eller en

potensiell risiko for pasienten?

Argumenter som taler for at alternativ behandling er farlig for pasienter er at

det ikke stilles noen krav for å utøve alternativ behandling i Norge. Dette tilsier at en

pasient ikke kan være sikker på hva som ligger bak behandlingen han får. Velger en

pasient alternativ behandling framfor behandling som er tilbudt av det offentlige

helsevesenet, er han i mindre grad beskyttet av lovverket hvis noe skulle gå galt under

behandlingen. Det er også gjort liten forskning rundt alternativ behandling, spesielt

for sårbare grupper som gravide, ammede, barn, gamle og alvorlige syke. Det er

derfor anbefalt å oppsøke lege før man bruker alternativ behandling i tilfelle man har

alvorlige symptomer. Det blir også sett på som en risiko at pasienter velger alternativ

behandling fremfor skolemedisin hvis de er alvorlig syk (Lillenes, 2013).

Alternativ behandling har mange brukere i Norge, og i 2012 ble det

gjennomført et telefonintervju med 1002 personer i alderen 15 år eller eldre gjennom

NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin).

Nesten halvparten(45,3%) av de som stilte opp på intervjuet oppga at de hadde brukt

en eller annen form for alternativ behandling. Dette var alt fra alternativ behandling

utenfor helsevesenet, fra helsepersonell innenfor helsevesenet, selvhjelpsteknikker

eller urter/naturmidler som behandling (Lillenes, 2013). Det kan være vitkig å merke

seg at disse tallene fort kan endres hvis vi varierer definisjonen av alternativ

behandling. Hvis vi for eksempel inkluderer kategorien kosttilskudd ville tallet ifølge

denne undersøkelsen ha økt opp til 81% av brukte alternative behandlinger de siste 12

månedene (Lillenes, 2013 ). Gjennom denne undersøkelsen kan man se at

behandlingsmåtene som blir mest brukt er massasje, healing, soneterapi, akupunktur

og homoepati, som også er de alternative metodene som har blitt tatt for seg tidligere i

denne teksten (Lillenes, 2013). Hvorfor har alternativ behandling så mange brukere

når det har lite eller ingen dokumentert effekt?

Alternativ behandling kan bli brukt på forskjellige måter, alt fra kosttilskudd,

velvære og nytelse og til medisinsk bruk. Massasje er for eksempel en alternativ

behandling som i like stor grad kan bli brukt som nytelse, mens homeopati blir brukt

for medisinsk bruk. Mange som velger å bruke alternativ behandling som medisinsk

bruk gjør det ofte som en siste utvei når ingenting annet fungerer. Pasienter med

alvorlige sykdommer velger å prøve andre alternativer når vanlig skolemedisin ikke

viser seg å fungere. Man kan forstå at pasienter velger å tro på en annen form for

behandling i stede for å gi opp håpet, og søker etter andre former for behandling som

har vist seg å fungere for andre mennesker i lignede situasjoner.

Jeg mener alternativ behandling i mange tilfeller vil være en risiko for

pasienten. Her vil jeg påpeke at jeg med risiko ikke nødvendigvis mener farlig, men at

jeg i stor grad mener det er bedre å forholde seg til skolemedisin fremfor alternativ

behandling. Dette er fordi skolemedisin er gjort mer forskning på og blir støttet

gjennom det offentlige helsevesenet. Jeg som bruker ville vært skeptisk til alternativ

behandling, spesielt fra personer uten noen form for utdannelse. Sårbare grupper som

gravide, ammede, barn, eldre og alvorlige syke mener jeg bør være ekstra forsiktig

med å prøve ut alternativ behandling, nettopp fordi det er gjort så lite forskning på

dette området. Spesielt ville jeg være skeptisk mot produkter som

medisiner(homeopati) og kostthold, da man ikke vet hvordan kroppen reagerer mot de

forskjellige stoffene som blir brukt i innholdet. Jeg tror at flere alternative

behandlinger vil bli godkjent i Norge etter hvert som det blir gjort mer forskning på

de forskjellige behandlingene. Eksempler på behandlinger i dag som tidligere ble sett

på som alternativ behandling er kiropraktikk.

Hvordan kan kvalitativ og kvantiativ metode belyse denne problemstillingen?

Før jeg skal ta for meg kvalitativ og kvantativ metode er det hensiktsmessig

med en begrepsavklaring. Kvalitativ metode er en undersøkelse bestående av

deltagende observasjoner og intervjuer. Kvantiativ metode måles og teller

forekomsten av et fenomen i forhold til et annet som blir vist fram gjennom statestikk

(Lillenes, 2013).

Det er som nevnt gjort svært lite forskning på om alternativ behandling

fungerer. Selv om det er slik har NAFKAM gjort en kvalitativ undersøkelse. Denne

gikk ut på hvorfor pasienter med kreft valgte å bruke alternativ behandling med

skolemedisin eller i stede for skolemedisin (Salamonsen, A, 2013). Undersøkelsen

viste at noen pasienter ville bruke alternativ behandling fordi de følte de fikk en aktiv

bestemmelse med på behandlingen. I tillegg gav det nytt håp. Leger som hadde en

negativ holdning til dette gjorde at pasientene valgte skolemedisin delvis eller helt

bort fra behandling. Motsatt ser vi at leger som hadde en positiv holdning gjorde at

pasientene så bort fra alternativ behandling eller prøvde begge deler. Undersøkelsen

viser at pasientene var mest opptatt av å få en lege som viste forståelse og lot

pasientene aktivt få lov til å delta i behandlingen (Salamonsen, A, 2013)

Alternativ behandling blir ikke sett på som skolemedisin nettopp fordi det ikke

eksisterer noe forskning som kan dokumentere at det fungerer. Siden dette er tilfelle

finnes det ingen gode nok kvantitativ undersøkelse som kan belyse at alternativ

behandling fungerer slik som det tilsies. Siden min kvalitative undersøkelser forklarer

hvorfor noen pasienter velger å bruke alternativ behandling, mens kvantitativ viser at

alternativ behandling ikke fungerer, er det vanskelig å belyse problemstillingen rundt

alternativ behandling og om dens risiko. Det man kan konkludere med er at alternativ

behandling ikke kan gi pasienten den samme garantien som skolemedisin, og dette

bør bli tatt hensyn til.

Burde alternativ behandling finansieres gjennom trygdesystemet, på samme

måte som behandling gjennom helsevesenet?

Ettersom jeg anser alternativ medisin som en potensiell risiko for pasienter,

synes jeg ikke at alternativ behandling burde finansieres gjennom trygdesystemet. Så

lenge en behandling ikke har en dokumentert effekt bør det ikke finasieres. Jeg kan

forstå at folk velger å prøve andre metoder hvis skolemedisin ikke fungerer, men det

er ingenting som tilsier at alternativ behandling derimot vil fungere for pasienten slik

som det tilsies at det skal gjøre. Alternativ behandling kan ha en possitiv psykisk

effekt på de som prøver det. Pasienter kan føle at de får et nytt håp og at de selv er

aktivt med på å bestemme hvordan behandling de får. Som nevnt tidligere er

alternativ behandling et stort aspekter med forskjellige typer behandlinger, noe som

gjør det vanskelig å skille dem alle sammen. Så lenge en behandlingsmetode blir sett

på som alternativ behandling, vil det ikke kunne ha noe garanti for pasienten før det

motsatte er bevisst.

Referanseliste.

Bruset, Stig, Grimsgaard, Sameline, Kjøll, Georg. (utdatert), Store medisinske leksikon, Alternativ behandling, Lastet ned 15.01.2014 fra http://snl.no/alternativ_behandling

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAF KAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Akupunktur. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/behandlingsformer/flere/akupunktur

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NA KAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Generelle forsiktighetsregler. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/pasientveiledning/generelle_forsiktighetsregler

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAFKAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Healing. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/behandlingsformer/flere/healing

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAFKAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Homeopati. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/behandlingsformer/flere/homeopati

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAFKAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Introduksjon til forskning. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/forskning/introduksjon_til_forskning

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAFKAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Massasje. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/behandlingsformer/massasje

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAFKAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) NAFKAM Undersøkelsen. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/o m _alternativ_behandling/

tall_og_fakta/nafkam_undersoeke sen_2012

Lillenes, Ola (ansv.red). (2013). NAF KAMs (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) Soneterapi. Hentet 15.01.2014, fra http://www.nifab.no/behandlingsformer/flere/soneterapi

Salamonsen, A. 2012. Doctor-patient communication and cancer patients' choice of alternative therapies as supplement or alternative to conventional care. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Lastet ned 15.01.2014 fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22583118.